BOKANMELDELSEtekst: Halvor Ripegutuhalvor.ripegutu@student.uib.noPaul Muldoon, Horse Latitudes, Faber andFaber, 2006.Paul Muldoon (f. 1951) er vanskelig. Nordirenhar ti diktsamlinger bak seg som alleinneholder setninger som kan få den mesthardbarkede litteraturprofessor til å klø segi hodet. Like fullt får Muldoon stadig flerebeundrere, og omtales som den kanskje allerfremste engelskspråklige nålevende poeten.For diktsamlingen Moy Sand and Gravel (2002)fikk han dessuten Pulitzer-prisen <strong>for</strong> poesi, ogtrolig vil Muldoon også være en god kandidattil Nobelprisen i litteratur om noen få år. Nåer Muldoon igjen aktuell, med samlingenHorse Latitudes, som kom ut sist høst, og mankan i den anledning spørre seg: Hvor<strong>for</strong> hardenne svært lite tilgjengelige <strong>for</strong>fatteren fåttså stor anerkjennelse?ReferanserariteterDen største ut<strong>for</strong>dringen når man leser etMuldoon-dikt ligger i alle referansene. Sommange av sine modernistiske <strong>for</strong>gjengerehar litterære referanser stor betydning, menMuldoon har også referanser til gammelmytologi, historie, populærkultur og sitt egetdagligliv. Kort sagt er det temmelig mye somden alminnelige leser ikke kan <strong>for</strong>ventes å hakjennskap til.Følgelig må det research til, og heldigvis harvi Google og Wikipedia. I lesingen av HorsePaul Muldoon er en strålende poet, takket være Google.kunsten å værevanskeligLatitudes, tror jeg at jeg brukte betydelig mertid på å surfe nettet på jakt etter <strong>for</strong>klaringerpå vanskelige ord enn jeg brukte på å faktisklese boken.Med så mye slit <strong>for</strong>bundet til selve lesingen,kan man selvfølgelig spørre seg om det er verdtå lese denne diktsamlingen i utgangspunktet.Men heldigvis, selv om Muldoon krever mye,gir han også mye tilbake. I Horse Latitudesfinns det utallige dikt som stiger frem i all sinsublime skjønnhet bare man har slått opp etpar av de rareste ordene.Tradisjonell eksperimenteringVed siden av de mange referansene, erMuldoons fascinasjon <strong>for</strong> rimmønstre oggamle lyriske sjangere hans kanskje mestfremtredende egenskap. Det nest siste diktet iHorse Latitudes, «Hedge School», kan gi oss engod idé av hva vi har med å gjøre:…- all past and future mornings wereimpressedon me now, dear Sis,as I sheltered in a doorway on ChurchStreet in St. Andrews(where, in 673, another Maelduin wasbishop),and tried to come up with a ruse<strong>for</strong> unsealing the New Shorter Ox<strong>for</strong>dEnglish Dictionary back in that corner shopand tracing the root of metastasis.På sin egen spesielle måte har Muldoon herbrukt den tradisjonelle lyriske sjangeren38sonetten (de seks siste linjene danner deavsluttende to tersettene), og samtidigbenyttet seg av en innviklet rimstruktur(abcbca), der det ene ordet kan gjenfinnes i sinhelhet i det andre (sis, metastasis, shop, bishoposv.). I andre dikt, som «Soccer Mums», ogsåi Horse Latitudes, benytter han seg av andretradisjonelle sjangere, som villanellen. I entid hvor nesten alle dikt er skrevet i fri <strong>for</strong>m,virker Muldoons eksperimentelle tilnærmingtil det tradisjonelle på mange måter svært såbefriende.Morsom og tristSelve samlingen Horse Latitudes sirkler istor grad rundt temaet død, og verket bådestarter og slutter med dikt som har dette somtema. Diktsamlingen er da også dedikerttil Muldoons søster, Maureen, som dødeav kreft i 2002. Nettopp å få livet vendt påhodet av kreften er også utgangspunktet<strong>for</strong> en innledende sonettesekvens, også kalt«Horse Latitudes». En linje derifra, «For nowour highest ambition / was simply to bearthe light of the day / we had been planningto seize», er kanskje en spesielt treffendebeskrivelse av nettopp dette overordnedetemaet.Samtidig har Muldoon en megethumoristisk side, og dikt som «Bob Dylan atPrinceton, November 2006» eller en annenlang sonettesekvens, «The Old Country», ersvært morsomme. Spesielt sistnevnte, medsin rørende tilbakeblikk på gamle Irlandhvor «Every pit was a bottomless pit / outof which every pig needed a piggyback» ersjarmerende latterlig.Alle disse egenskapene, hans humor oghans alvor, hans vilje til å eksperimentere,samt tøye grensene <strong>for</strong> leserens <strong>for</strong>ståelse,bidrar til å gjøre Muldoon til en sværtbetydningsfull <strong>for</strong>fatter, og kanskje likeviktig, en høyst original en. Selv om Muldoonselvfølgelig ikke er uten litterære <strong>for</strong>gjengere– den mest naturlige å trekke frem er Yeats– er det vel ingen som har kombinert deteksperimentelle, tradisjonelle, morsommeog tragiske på den måten Muldoon gjør.Stockholm venter.
MUSEUMFoto: Hege Huseby39
Change language