Atrium - Universitetet i Bergen

AtriumStudentmagasinet for Det humanistiske fakultetUiB nr. 1 2011 19. årgangSpillavhengighetens skjønnhetCivilization V bringer barndommen tilbakeMed spansk vriHva skjedde med spansk film etter revolusjonen?Den suverene SæverudKomponisten dras fram i lyset

Atriummusikk film spill10DensuvereneSæverudKomponisten drasfrem i lyset.RedaksjonDet humanistiske fakultetSydnesplass 95007 Bergen55 58 20 79atriumkontakt@uib.nohttp://atrium.uib.noRedaktørHANNE DALE hanne.dale@gmail.comJournalistansvarlegmarit solemdal marit_solemdal@hotmail.comØkonomiansvarleganders ekelund aekelund@start.noFotoansvarlegÅSHILD S. F. THORSEN aashild.thorsen@gmail.comLayoutansvarlegmona maria løberg manamoria@gmail.comRedaksjonssekretærKristin Austrheim k.austrheim@student.uib.noJournalistar Kristian Anders Wilhelmsen, MaritSolemdal, Kristin Austrheim, Ingvild A. Jansen,Solveig Hesvik Frøyen, Anders Ekelund, HanneDale, Paul André Sommerfeldt, Mona MariaLøberg, Alice Hjelle, Jonas Finnanger, CatoLeganger, David Serra.Fotografar Åshild S. F. Thorsen, Solveig HesvikFrøyen, Ellen Marie Fiære Risbruna, Hanne Dale,Hanne Kari Njåstad, Mona Maria Løberg, CatoLeganger, David Serra, Nina Singdahlsen.Layout Mona Maria Løberg, Hanne Dale, LuiseStorch, Alexandra Azanova, Kristin Austrheim,Anders Ekelund, Åshild S. F Thorsen, AyaKatsuki, David Serra, Nina Singdahlsen.Illustrasjon Hanne Dale, Mona Maria Løberg.Atrium kjem ut to gongar i semesteret.Magasinet vert gjeve ut med stønad frå Dethumanistiske fakultet og Kulturstyret.Desse står utan redaksjonelt ansvar.Trykk: Bodonispansk vriSpansk film etterFranco.28Med3 - LEDER4 - SV redder europastudier/ Følgene av fakultetsbyttet6 - rekordår for norsk film / Hele 38 norske kinofilmer i 20118 - filosofi til folket / Nytt debattforum aktualiserer filosofien13 - masterstudenten / Intertekstualitet i minoritetslitteratur18 - Pengegaloppen / Norske studenter - fattige eller bortskjemte?20 - på kiwi er det fint / En uke som Kiwi-Bob26 - Clavicula / Korttekst av Bjarte Wathne Helgesen31 - byen. / Korttekst av Magnus Hoem Iversen36 - Konstruktørene som gikk ut av trykk / Stanislaw Lems Kyberiaden39 - Be careful what you say about pasta! / Food talk at Fantoft44 - fagpresentasjon / Bachelor i arabisk47 - pensumfritt / Four international studentsIKON er Atriums visuelleseksjon som består av bidragfra studentar ved Dethumanistiske fakultet.Eksterne bidragsytarar i dette nummeret:Bjarte Wathne Helgesen og Magnus Hoem Iversen.skjønnhetCivilization V bringer34spilleavhengighetensbarndommen tilbake.Tema forIKONHJEMPå lånt tidDet er allereie mars (gu’nåe meg so tida flyr, du). Då er skjenking på komande kveldsarrangement.det vel på tide å legge flosklar om det nye året på hylla, Med denne gode nyheita for bokormar friskt i minnet,fyller vi årets første Atrium med ein god neve lit-saman med nyårsforsett framkalla av rakettrus og nokrekilo marsipangratinert sauekjøt som nett då tyngde teratur: vi presenterer mellom anna to skjønnlitteræremagesekken og samvitet. Det har til og med begynt å tekstar av lokale studentskribentar, og tek fram ei polskbli litt lysare, begynt å kjennest litt lettare å halde augelokkaopne når ein forholdsvis tidleg om morgonen På studentfronten kan du lese om jakt på utgått mat pånovellesamling med science fiction-trekk frå bokhylla.tek bussen vekk frå sentrum og til jobb.Kiwi, i tillegg til ein tekst om den økonomiske situasjonentil oss norske lånekassestudentar – har vi det forDet stemmer, underteikna har det siste halvåretprøvd å balansere det merkverdige post-master-tilveretmed det som nok kan kallast eit typisk første møte genting å klage over?godt, og samtidig litt for dårleg – eller rett og slett in-med arbeidslivet for ein HF-student (utan pedagogikk). Vi har òg tatt ein kikk på filmåret 2011: året der detDet skal seiast at det er ein anstrengande, men for så vil kome rekordmange norske kinofilmar. Kva slags følgjerhar dette for utviklinga av norsk film? Og når vividt interessant, overgang: mykje surr, ei salig blandingav betalt, underbetalt og ubetalt (over)arbeid, litt for først er inne på film og nasjonalstatar, tek vi føre ossmange strøjobbar, og alt rettferdiggjerast ovanfor min noko av det som har vorte laga på den spanske halvøyanye avgud, som går under namnet Erfaring. Pengemessig i «Film med spansk vri». Temaet for Ikon denne gongener ein framleis student, berre ein litt meir stressa ein, er noko dei fleste studentar har to av: «Hjem».som er pinleg klar over at det ikkje lenger automatisktikkar inn seks tusen fem hundre på kontoen ein gong God lesing!i månaden – no skal visst same summen ut av kontoenein gong i kvartalet, forstå det den som kan. Eg ser detkan komme til å ta tid å få dette til å gå på skinner, mentoget har i alle fall begynt å knirke litt i samanføyingane.Det viser til og med teikn til å bevege seg framover medtid og stunder. Lånekassen har fått sitt første avdrag, ogminner meg venleg på at «du kan gjerne benytte deg avbetalingsutsettelse, men husk på at du må ha betalt altinnen fylte 65 år». Sekstifem år! Men nok om pengar, deter som kjent ikkje alt, sjølv om eg byrjar å forstå at detkan vere greitt å vite korleis ein hanskast med dei. Kvamed kultur, sosialt liv, avslapping?Det ser nemleg ut til at HF’arar og andre som likarå dandere seg rundt i sofagrupper, nippe til eitt elleranna å drikke, og samtidig bli åndeleg opplyste på bedagelegvis, går gode tider i møte. Ad Fontes har som kjentopna dørene, og verkar kunne bli ein fortreffeleg plassfor tilbakelente kaffi-og-sofakrok-studiar – sikkert forendå fleire når dei får eit skilt til inngangen. Framovervåren vil det òg bli halde ulike arrangement der, mellomanna filosofistudentane sin nystarta «filosofikafé»,Hybris. Atrium var der då denne starta opp på Landmark17. februar, ikkje heilt ulikt ein filosofisk vinkla variantav Studentersamfunnet: filosofi, aktuelle spørsmål, diskusjon– og øl! Vidare har Bergen Offentlige Biblioteknyleg opna det lenge planlagde nybygget sitt. Endelegfår hovudbiblioteket i sentrum 650 fleire kvadratmeterå boltre seg på, og dei lovar til og med mogelegheiter forLederFramside Solveig Hesvik Frøyen.Neste tema: ANALOGSend inn ditt bidrag tilaashild.thorsen@gmail.com

HFSV redderEuropastudierTakket være Det samfunnsvitenskaplige fakultets overtakelse, overlever nå Europastudier. Hvordan serdet nye programmet ut? Hvilke utfordringer vil flyttingen få for studentene?Tekst: Alice Hjelleahjelle@hotmail.comFoto: Åshild S. F. Thorsenaashild.thorsen@hotmail.comI høst vedtok Det humanistiske fakultetå legge ned ni av ti programstudier, alleunntatt kjønnsstudier. Dermed gikk programmersom USA-studier, Midtøstenstudierog Europastudier i søpla, somtidligere har vært tiltrekkende programmersom har vært med på rekruttere nyestudenter til UiB.Blant programstudiene var Europastudierav de mest populære, og medbest tilbakemelding fra studentene. Medet stadig mer tilstedeværende Europa erdet viktig som nordmann å kunne spesialisereseg på Europa og EU. Atrium hari denne forbindelse snakket med Europastudiersfagutvalg, her representertved leder Tonje Kiran.Sammenlignende politikkovertarDa fagutvalget for Europastudier våren2010 fikk vite at programmet skulle leggesned, sendte de et brev til fakultetetfor å hindre forslaget i å bli vedtatt. Detble likevel besluttet at det skulle leggesned ved HF, men Europastudier skulleopprettes ved Det samfunnsvitenskapligefakultet, nærmere bestemt under Instituttfor sammenlignende politikk.Tonje Kiran forklarer at majoritetenav de som går Europastudier velgersammenlignende politikk som spesialisering.Dette er en god nyhet for dem,siden de fleste da kan føle at de er pårett fakultet, få den veiledningen dehar behov for, og slippe å føle seg somkasteballer mellom to fakultet, forklarerhun. Der det tidligere var mulig å velgespesialisering i sammenlignede politikk,historie og europeiske språk som fransk,tysk, engelsk, russisk, og italiensk, vilEuropastudier-studenter fremover barekunne velge blant de to førstnevnte.Fagutvalgslederen sier at hun ser fram tilat programmet flyttes over til SV, sidenenkelte obligatoriske emner på HF harvært mangelfulle og preget av fakultetetsinnsparinger.overgang til høstenPå SV er Institutt for sammenlignendepolitikk i full gang med å organisere overgangen,som skal finne sted høsten 2011.Et nytt fagstyre skal opprettes, og de somvil søke om overgang skal få mulighet tildet. Men hva med de som hadde tenkt åvelge spesialisering i språk? Europastudierer jo et fagområde der språk er megetrelevant. I den nye programplanen blirdet lagt opp til at flere obligatoriske emnerfra HF blir tatt bort og blir erstattetmed emner fra SV. Fagutvalget melder atde som allerede går på programmet oghar valgt språk som spesialisering kanfortsette som planlagt.Et bedre studieprogramSelv om studentene ikke lenger kanfordype seg i språk, har de nå 45 friestudiepoeng der de kan ta språkemnereller reise på utveksling. Det kan gi enmer solid grad, og skape en bredere kompetanse,mener fagutvalget. Tidligere haren bare hatt 30 frie poeng, som mange harvalgt å bruke til å dra på utveksling. Detkan de fortsatt gjøre, med muligheten tilå bli ett år om en ønsker det. Fagutvalgetforklarer at det har vært få og dårlige tilbudfor utveksling gjennom HF, og at defleste har vært nødt til å søke hjelp på SVfor å få et relevant utvekslingsprogram.Forvirrede studenterDet råder likevel forvirring blant studentenepå programmet. Fagutvalgethar vært i møte med Institutt for sammenliknendepolitikk, og melder at detskal komme et nytt programstyre foralle studenter - nye og gamle under Detsamfunnsvitenskaplige fakultet. På denandre siden melder Anne Mailin Selland,nåværende koordinator for Europastudier,at gamle studenter skal fortsette åhøre til HF, noe som ifølge fagutvalget erfeilopplysninger.– Selvfølgelig kan de som alleredehar valgt spesialisering i språk og historiesøke hjelp på HF, men nå som programmeter tatt over av SV skal studentenefra høsten 2011 først og fremst søke rådgivningved der, sier fagutvalgslederen.Fagutvalget i EuropastudierProgrammet Europastudier overlever, menstudenter som disse blir fra høsten SV-studenter.

FilmRekordår fornorsk filmI 2011 har hele 38 norske spillefilmer premiere. Dette er ny rekord, og en markant økning frade siste årene. Er en slik utvikling positiv eller negativ for norsk film?Tekst: Anders Ekelundaek026@student.uib.noVarg Veum – Svarte fårDen åttende filmen om den bergenske privatdetektiven. Ytterligere tre filmer i serien harplanlagt premiere i 2011. Foto: http://nrkp3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2011/01/wyonuuj10.jpgI norsk kulturpolitikk foregår deten kontinuerlig debatt om hvordanman best mulig skal legge til rette foret godt filmmiljø. En av de sentraleproblemstillingene er balansen mellomdet kommersielle og det smale. Å skulleselge så mange kinobilletter som mulig,og samtidig i størst mulig grad ivaretaden kunstneriske integriteten, kan væreen vanskelig oppgave.FOR MANGE FILMER?Det lages film som aldri før her i landet.Siden 2005 har det årlige antallet norskekinofilmer ligget et sted på tyvetallet,mens i år er det antatt at hele 38 filmerskal slippes. Er det plass til alle dissefilmene?– Det er bra at det lages mye norskfilm, og for publikum blir det jo etstort tilbud å velge mellom. Men detblir jo også stor konkurranse, og sånnsett er nok 38 norske filmer mer ennhva markedet klarer å ta i mot, sier IvarKøhn, avdelingsdirektør i Utvikling ogProduksjon ved Norsk Filminstitutt.Eirik Smidesang Slåen, redaktør forfilmnettmagasinet Montages, er ikke heltenig.– Det vil bli en «survival of the fittest»der noen titler vil falle fullstendig utenforpå grunn av det store antallet. Sånn setter det kanskje sunt? Om antallet er passeeller for høyt vil vi uansett ikke kunne sinoe om før året er over.IKKE DIREKTE KONKURRANSESvarte får er enda en Varg Veum-film somfeirer det middelmådige, skrev DagbladetsMikael Godø i anmeldelsen av den nyesteVeum-filmen, tydelig indignert over detteoverskuddsprosjektet i norsk film. Det erventet intet mindre enn fire nye Veumfilmeri 2011. Det betyr at vi totalt settvil ha fått elleve Veumfilmerpå fem år. Kanslike store, kommersiellefilmprosjekter hindre andre,kanskje viktigere filmer i åhevde seg på markedet?– Alle filmer har sinemålgrupper, og jeg menerde forskjellige filmtypeneheller utfyller hverandreenn direkte konkurrerer,forteller Køhn.– Vi trenger beggedeler for å ha en sunn filmflora, både dekommersielle filmene som baner vei forinntektene og de smalere som kanskjebedre ivaretar det kunstneriske, istemmerSmidesang Slåen, og legger til:– Det spennende blir å se hvordanpublikum og markedet tar imot en så stormengde film.MER FILM I MEDIADe siste årene har filmmedier somnettsiden Montages og magasinet ZFilmtidsskrift etablert seg som viktigedeltakere i norsk filmjournalistikk. Dissegir gjerne en noe mindre tabloid vinklingenn dagsavisene, og er slik sett etetterlengtet bidrag i et kulturområde somhar vært preget av femlinjers anmeldelserog terningkast. Samtidig kan det seesDet vil bli en«survival of thefittest».Eirik Smidesang Slåen, redaktørfor filmnettmagasinet Montages.som en positiv tendens at en såpasssmal film som Ole Giævers Fjellet – enminimalistisk fortelling om to kvinner påtur i den norske fjellheimen – nylig harfått bred omtale i dagsavisene.Smidesang Slåen mener kulturjournalistikkenhar et ansvar forå vise frem mangfoldet inorsk film.– Vi som skriver omfilm må også trekke frem desmale verkene. Jeg mener2011 bør bli et veiskille forfilmjournalistikken herhjemme, og jeg håper at derespektive redaksjonenevet å fokusere på filmerde faktisk er interessert i.Å dekke alle norske filmerblir en umulighet med så mange titler, ogslik bør kanskje kritikerne også være merselektive i hva de skriver om.FLERE SER NORSK PÅ KINO23 prosent av kinobillettene som blesolgt i Norge i 2010, var til norske filmer.Dette er høyere enn på mange år. Selv omfolk totalt sett gikk mindre på kino i åretsom var, gikk de mer på norske filmer enntidligere. Hva kommer dette av? Vil en sliktrend kunne fortsette i 2011?– Jeg tror det er mange faktorer somspiller inn. Filmene er blitt bedre, de erblitt flinkere til å markedsføre seg, detnorske publikum har mer tillit til norskfilm, det er stor variasjon og bredde somgjør at flere finner noe de vil se. Vi trordette vil fortsette i 2011, forteller Køhn.Jeg reiser aleneOppfølgeren til Mannen som elsket Yngve (2008).Jarle Klepp, som nå er litteraturstudent vedUniversitetet i Bergen, får vite at han har en syvår gammel datter. Plutselig får han andre tingenn jenter og indierock å bekymre seg for. Foto:www.aftenbladet.no/archive/00436/FILM_Jeg_reiser_ale_436048a.jpgSmidesang Slåen mener bedre PR er ensentral forklaring på fremgangen, ogtrekker frem filmseriene OlsenbandenJunior og Fritt Vilt som eksempler på godmarkedsføring.– Men vi trenger å tenke endafriskere, og tillate den norske filmenå få enda mer særpreg, skal vi holde påinteressen. Norsk barnefilm og horrorgjør det strålende, men vi må også lykkesi vanskeligere sjangre som komedie ogdrama, forteller Montages-redaktøren.FRA ROMAN TIL FILMTre norske filmer det er knyttetforholdsvis store forventninger til fortiden er filmatiseringene av romanene Fåmeg på for faen (Olaug Nilsen), Teori ogpraksis (Nikolaj Frobenius) og Jeg reiseralene (Tore Renberg, basert på romanenCharlotte Isabel Hansen). Filmatiseringerav velkjente romaner har tradisjonelt settvært en sikker vinner i filmbransjen, og iNorge har Mannen som elsket Yngve, Tattav Kvinnen, Elling-bøkene og Varg Veumbøkenevært kommersielle suksesserde senere årene. Men Lars SaabyeChristensens Maskeblomstfamilien, regissertav Petter Næss, floppa. «Som et nitristFjelletOle Giævers film var en av de store snakkisene på Tromsø Internasjonale Filmfestival ijanuar. Foto: www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00168/Marte_Magnusdotter__168866s.jpgfjernsynssteater», skrev Birger Vestmo iNRKs Filmpolitiet. Anmeldelsene vistetoere og treere på terningen. Kun 10 000kinobilletter ble solgt.– Adaptasjonen av Maskeblomstfamilienviste at det ikke er gitt at en brabok blir en bra film. Det kreves litt ekstraav filmskaperne når man skal visualiseremateriale folk allerede har et forhold til,forteller Smidesang Slåen. Køhn er enig.– Fordelen med bokdramatisering erjo at selve plottet er ferdig. Man behøverikke bruke tid på å utvikle selve historien.Men hvordan man skal fortelle den på engod måte er like fullt en utfordring. Deter vanskelig å dramatisere en litterærhistorie, og det er overhodet ingengaranti for at en film basert på en kjentbok selger bra.KON TIKI OG HARALD EIASå gjenstår det bare å se da, hvilke filmersom blir de store, hvilke som flopper,hvilke som vinner prisene og hvilke somblir våre nye favoritter. En ny Varg Veumfilm?Jarle Klepps liv som småbarnsfar?Det stjernespekkede flydramaet Pax?Aslaug Holms dokumentarfilm To brødre?Ole Endresens komedie Kong Curling, medHarald Eia, Bård Tufte Johansen, LinnSkåber og Atle Antonsen? Eller kanskjeMax Manus-regissørene Espen Sandbergog Joachim Rønnings nyinnspilling avThor Heyerdahls reise over Stillehavet iKon Tiki?Om et år har vi fasiten. I mellomtidensees vi i kinomørket.KILDER- www.aftenposten.no/kul_und/article3854561.ece- rushprint.no/2010/10/40-nye-norske-filmer-i-2011- medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=kino&queryID=200- www.dagbladet.no/2011/01/20/kultur/film/filmanmeldelser/anmeldelser/15105049/

KulturFilosofi tilfolketBergen har fått et nytt debattforum gjennom filosofistudentenes Hybris.Med filosofikafeenhar vi lyst til å gi etfilosofisk perspektivpå allmenneproblemstillinger.Tekst: Anders Ekelundaek026@student.uib.noFoto: Hanne Dalehanne.dale@gmail.comLinda McGuffie, HybrisEn torsdag i februar. Landmark er fyllttil randen. Stein Husebø, overlege vedVerdighetssenteret og ekspert på pallitativmedisin, snakker om aktiv dødshjelp.Idéhistoriker Øyvind Marstein snakkerom dødsfortrengelse, fysisk trening ogfolkehelse. Salen lytter. Etterpå blir detdebatt. Om døden.Vi er alle filosofer i kveld, i regi avHybris.MANGE HOBBYFILOSOFER– Instituttet vårt fikk læringsmiljøpriseni 2010, og vi ønsket å bruke pengene på åstyrke instituttets sosiale miljø. I tilleggønsker vi å spre fagfeltet vårt til folk flest.Derfor har vi startet opp Hybris. Temaenevi har på programmet er egnet til å skapeet bredt engasjement, og vi vet at detfinnes mange hobbyfilosofer der ute,forteller Linda McGuffie i Hybris.Arrangementene til Hybris drives påfrivillig basis, og har gratis inngang. Atdet første møtet ble en så stor suksess,gjør at McGuffie og resten av ildsjelenegleder seg enda mer til fortsettelsen.– Vi var veldig fornøyd med oppmøtether i kveld, og føler at både innleggeneog debatten i etterkant var vellykkede.Nå håper vi at like mange folk vil kommepå de neste arrangementene, fortellerMcGuffie.STORE TEMAERHybris har planlagt ytterligere trefilosofikvelder denne våren, og det skalhandle om innvandring, om teknologiog om forskning og filosofi. Storetemaer, som seg hør og bør for filosofien.Arrangementene vil foregå på Landmarkog på den nystartede HF-puben AdStyret i HybrisBakerst fra venstre: Stian Gundersen, LindaMcGuffie, Ellen Vikersveen, Vegard Rivenes.Fremst fra venstre: Christian Evensen,Clemet Askheim, Ingrid Grønli Åm, OdaElisabeth Wiese Tvedt. Erlend Sæther og OleJohan Kristiansen var ikke tilstede.Fontes.– Med filosofikafeen har vi lyst tilå gi et filosofisk perspektiv på allmenneproblemstillinger. Vi ønsker at alle skal fåta del i mangfoldet av perspektiver somfilosofisk tenkning kan bidra med. Derforprøver vi bevisst å unngå at filosofikafeenblir «et rent debattforum», men hellerstyre det mot den åpne og spørrendesamtalen som kjennetegner filosofien. Viønsker å unngå den polariserte debattensom vi mener ofte bidrar til å forenkleproblemfeltet, forteller McGuffie, oglegger til at de gjerne tar i mot forslag tiltema eller foredragsholdere.kommende møter17. marsNorge som innvandringsland.Kl. 19.00 på Landmark.14. aprilTechnolife – dystopi eller utopi?Kl. 19.00 på Ad Fontes.19. maiElizabeth Grosz – Matter and life.Kl. 19.00 på Ad Fontes.HYBRISFilosofikafé startet av masterstudenter ifilosofi ved UiB.Arrangerer debatter på Landmark og Adfontes i vår.Første arrangement, «Meningen meddøden», foregikk torsdag 17. februar påLandmark.Kontaktinformasjon: filosofikafeen.hybris@gmail.com.

MusikkHarald Sæverud har utmerket seg som en av de største norske komponistene.Derfor fortjener han en posisjon verdig den høvdingen han var.Den suvereneSæverudTekst: Kristin Austrheimk.austrheim@student.uib.noFoto fra Kunstmuseene i Bergen«Jeg håper min musikk har en fremtid - selvhar jeg bare min fortid» sa den bergenskekomponisten Harald Sæverud (1897-1992).Han har skrevet seg inn i musikkhistoriensom en av de viktigste og mest innovativenorske komponistene, men likevel erdet påfallende hvor lite omtalt Sæverudegentlig er. Som komponist, og ikke minstsom bergensk komponist, faller han forti skyggen av kjemper som Edvard Griegog Ole Bull, til tross for sitt særegne ogfascinerende musikalske uttrykk.Edvard Griegs musikk står formange som en musikalsk presentasjonav Norge, med sin nasjonalromantiskeklang tydelig inspirert av folketoner.Til tross for at han selv benektet noendirekte påvirkning, har også Sæverudet typisk «norsk uttrykk» som gir klareassosiasjoner til norsk folkemusikk.Men der stopper også likhetene. Med sittsæregne, lett gjenkjennelige toneuttrykk,stod han for en mer eksperimentell stil.Definitivt mer krevende for lytteren, menikke mindre spennende.HØVDINGENFørste gang jeg hørte pianostykketKjempeviseslåtten (1943) ble jeg fascinert avden dramatiske kraften og villskapen sompreger komposisjonen. Det insisterendetemaet som bygger seg opp fra enenkel melodi til en voldsom og intenseksplosjon, gir meg fortsatt frysninger.Komposisjonene til Sæverud er krevende,fulle av kontrasterog dissonerendeuttrykk. Selv mentehan at musikkenmåtte «skjærelitt i ørene for åvære sannferdig».Samtidig står denenkle melodieni sentrum, oginnflytelsen fraklassikere somHaydn og Mozarter sterkt til stede. Pianisten Jan HenrikKayser, som samarbeidet nært medSæverud i 40 år og regnes som en av hansfremste tolkere, beskriver ham som en«personlig-modernistisk klassiker». Ikkeså lett å sette i bås, med andre ord.Mest kjent er kanskjeklaverkomposisjonene, mange av demsamlet i de fire heftene Slåtter og stev fraHan var karismatiskog original, og sommusikken hans,full av intensitet oguforutsigbarhet.Siljustøl (1942-44 og 1966). Stykkene er korteog konsentrerte med stemningsskapendetitler som Småfugl-Vals og Gjætlevise.Men han skrev også kammermusikk,store orkesterverk (blant annet heleni symfonier) og diverse scenemusikk.Da det i 1947 var urpremiere på hansorkestrering av Peer Gynt, vakte detmoderne uttrykket oppsikt blant de somfortsatt hadde Griegs nasjonalromantiskeversjon i ørene.Siden sin debut som komponistrundt 1920, har Harald Sæverud hatt ensentral plass i norsk musikkliv, der hanhar tronet som en høvding. Han ble tildelten rekke æresbevisninger opp gjennomårene, som ridder av 1. klasse av St. OlavsOrden (1957) og Norsk kulturråds ærespris(1979). Da han døde i 1992, ble begravelsenoverført direkte på norsk fjernsyn.NATUREN SOM INSPIRASJONHarald Sæverud ble født på Nordnesi Bergen i 1897. Huset der han ble født,skal ha ligget over det som en ganghadde vært en kirkegård for forbrytere.Sæverud mente selv at dette hadde storinnvirkning på oppveksten hans, ogforklarte det som en av grunnene til athan nesten alltid skrev i moll. Etter endtmusikkutdannelse ved Musikkakademieti Bergen (nå Griegakademiet), reiste denunge Sæverud til Berlin i 1920 for å studerekomposisjon. Omtrent samtidig debutertehan som komponist, og han ble nestenumiddelbart omfavnet av kritikerne,blant annet hedret for sin «dype følelse»og sin «ægte norsk[e] musikk».Sæverud hadde et nært forholdtil naturen, og denvar unektelig en storinspirasjonskilde forham. Han var spesieltglad i vestlandetsdramatiske landskap, noesom kanskje forklarerden norske lyden en oftetildeler komposisjonene.Det er nesten så en kanhøre de høye fjellene,de lekende fossefallene,fjordene og de dypeskogene i musikken hans. Selv menteSæverud at det var viktig å «være tolk fornaturens tale», slik at vi kunne kommeden enda nærmere.I 1939 flyttet han inn i kjempevillaenSiljustøl sammen med sin kone Marie ogderes tre sønner. Selv om stedet ligger noksåsentralt til, i Rådal et steinkast fra Bergen,kunne det naturskjønne området være10 11

hentet fra en hvilken som helst fjellstøl.Det ble starten på en svært produktivperiode for Sæverud. Han elsket det nyehjemmet sitt og sammenlignet Siljustølmed kongsgården i folkeeventyrene derhan selv var høvding. Han gikk stadigturer på den 200 mål store tomten, og lotseg inspirere av den viltvoksende naturenog koret av syngende fugler. I denneperioden komponerte han de fleste avsine klaverstykker. Titlene gir ofte nærenaturassosiasjoner, som Revebjølle (1943)og Bjønn'støkk-lokk (1944), og flere avdem er visstnok blitt unnfanget etterspaserturer i området rundt Siljustøl.EKSENTRIKERENDet sterke og gjenkjennelige musikalskeuttrykket til Harald Sæverud gjenspeilernok også personen Sæverud. Han varkarismatisk og original, og som musikkenhans, full av intensitetog uforutsigbarhet.Jan Henrik Kayserbeskriver musikken somet forsterket uttrykkfor Sæveruds sterkepersonlighet: «sårhetener mer åpenbar,ømheten dypere, alvoretsterkere, villskapenvillere og tankene merkonsentrerte».Allerede i ungalder viste han tegn til den staheten,egenrådigheten og viljen til å gå egne veierMusikken måskjære litt iørene for å væresannferdig.som skulle prege ham som komponist.Til tross for god mottagelse i Berlin,omtalte han siden seg selv som «fangepå musikkhøgskolen» fordihan var nødt til å læremusikkteori, noe han selvmente han kunne godt nokfra før.Harald Sæverud varuten tvil en eksentriker.Han hadde klare meningerom det meste, og en mengdesære ideer og påfunn. Blantannet var han svært opptattav helse, om enn med ennoe annen oppfatning avbegrepet enn konvensjonelle holdninger.På menyen stod blant annet dyreblod,kalvehjerne og rå egg (ofte måtte han spisemed et eget skjermbrett rundt seg for ikkeå forstyrre de andre), og han drakk dagligsaltvann som han fikk spesialhentet fra40 meters dyp i Korsfjorden.Som person beskrives han somoppmerksomhetssyk, uforutsigbar, sta,forfengelig og skarp. Men han varogså fintfølende, humoristisk, raus ogspirituell. En passende beskrivelse for etkunstnergeni, med andre ord.Harald Sæverud.EGEN STILDet er vanskelig å plassere HaraldSæverud i en musikalsk kategorieller sammenligne ham med andrekomponister. Sporene fra både folketonerog den klassiske arven er der, men hanvar verken nasjonalromantiker ellernyklassisist. Musikken er eksperimentellog moderne, men uten å være atonal elleruttrykksmessig ligne på nyere, norskekomponister som Arne Nordheim ogKnut Nystedt. I stedet skapte Sæverudsitt eget uttrykk, som også gjør ham lettgjenkjennelig. Musikken hans kan væreintens og krever både tålmodighet og fulloppmerksomhet fra lytteren, men deter kanskje nettopp det som gjør ham tilen av våre mest spennende og originalekomponister.KILDER- Jan Henrik Kayser: Rondo Amoroso. Harald Sæverud ogklavermusikken. 1997- Store norske leksikon: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Harald_Sæverud/utdypning/Kongsgården fra eventyreneHarald Sæverud og hans kone Marie utenforvillaen Siljustøl.FlerkulturellintertekstualitetTekst: Kristian A. Wilhelmsenkwi068@student.uib.noFoto: Åshild S. F. Thorsenaashild.thorsen@gmail.comIngvild Aarbakke undersøker hvordan intertekstualitet og identitet portretteres i amerikanskminoritetslitteratur.– I mastergradsoppgaven min tar jeg formeg romanen The Brief Wondrous Life ofOscar Wao (2007) av den dominikanskamerikanskeforfatteren Junot Diaz,forteller Ingvild. Romanen handler omOscar og hans familie som bor i USA, mensom opprinnelig er fra Den DominikanskeRepublikk. Jeg fokuserer hvordan Diazbruker tekstuelle elementer fra andrekilder for å fortelle Oscars historie.Forfatteren bruker fragmenter fra blantannet tegneserier, science fiction og nyerelitterære verk. Epigrafen er for eksempelhentet fra et dikt av en karibisk forfattersom ser tilbake på sine afrikanske røtter.Min oppgave blir da å undersøke hvordandenne «intertekstualiteten» opptrer iDiaz’ større prosjekt, som er å portrettereen ambiguitet mellom fortid og fremtidi Oscars indre identitet som består av enblanding av to kulturer.– Hva gjorde at du valgte akkuratdenne boken og dette temaet?– Romanen var på pensumlisten i etfag om modernisme som jeg tok i mittførste semester som masterstudent. Jeglikte ikke boken til å begynne med fordidet var mange referanser jeg ikke «tok».Hovedpersonen, Oscar, blir i romanenbeskrevet som en «ghetto-nerd», etbegrep som knyttes til science fictionog rollespill, noe jeg ikke har særligekunnskaper om. Men boken tar også oppstørre samfunnsmessige og kulturellespørsmål som gjorde at det var mye åta av. Ingvild mener derfor at boken harrelevans i et større perspektiv.DiasporaThe Brief Wondrous Life of Oscar Waoføyer seg inn i en tradisjon i nyereamerikansk litteratur hvor forfattere medminoritetsbakgrunn tar opp spørsmål omkulturell identitet i USA. I boken stårideen om diaspora sentralt. Diaspora ernår et folk med samme etniske bakgrunnblir tvunget til å forlate hjemlandet sitt,men har et sterkt ønske om en dag å fåreturnere dit. Begrepet assosieres oftemed jødenes utvandring fra Israel.– I The Brief Wondrous Life ofOscar Wao er det snakk om et slagsdominikansk kulturelt diaspora i USA,utdyper Ingvild. Elementet av tvang (somer viktig i forhold til jødisk diaspora) erborte, og de fleste er arbeidsimmigrantersom lever sammen i en ghetto. Detde har felles er at de ikke integreresfullstendig i vertslandet, men praktiserersin egen dominikanske kultur. De har etfelles minne om hjemlandet, den gamleverden, og spesielt foreldregenerasjonenidealiserer denne. Likevel har de ikke etønske om å returnere, annet enn på ferie,poengterer Ingvild.Hun forteller at arbeidet hennesfor det meste består i en nærlesing avboken.– Dette arbeidet er i seg selv ganskeså forvirrende. Måten Junot Diaz harMasterstudentenskrevet boken på gjør at den er krevendeå lese, siden han drar inn elementer fra såmange forskjellige kilder. Forfatteren harselv uttalt at han bruker visuelle fragmenterfor å vise hvor forvirrende det kan være åbefinne seg mellom to kulturer. Det er etkomplekst tema som ikke kan forklares påen enkel måte, forteller hun.13

IKONEllen Marie RisbrunaIKONMona Maria Løberg

IKONSolveig Hesvik FrøyenIKONDavid Serra

ØkonomiPengegaloppenNorske studenter har det kanskje best i verden, men er likevel fattige. Er det et problem?Tekst: Jonas Finnangerjonas.finnanger@student.uib.noFoto: Hanne Kari Njåstadhanne_kari@hotmail.comPenger er noe som opptar alle studenter.Det virker som om store deler avstudentene i Bergen alltid er blakke.Rundt i de tusen hybler er det nok ikkesjelden det blir ris med ketchup, nudlereller speilegg til middag de siste dagenefør den femtende i måneden, og hvem harikke fått en liten overraskelse fra BKK tiljul? De fleste studenter er nok enige i atlitt mer studiestøtte hadde kommet godtmed. Men har vi egentliggrunn til å klage? Eller burdevi være takknemlige, holdekjeft og slutte å sløse bortstudielånet på unødvendigeting som øl, kaffe og fineklær?FattigdomFull støtte er, som de flestehar fått med seg, 89 000kroner i året. Det er etbetydelig pengebeløp. Meni Norge har vi jo en grensefor hva som er lite penger, den såkaltefattigdomsgrensa. Den er ikke satt tilet beløp, men OECDs definisjon er 50prosent av medianinntekten. For ensligehusholdninger blir grensen på 110 750(2008). Med bare støtte fra Lånekassener en student hele 21 750 kroner underfattigdomsgrensen. Men at en studenthar lite penger i forhold til resten avbefolkningen er jo ikke akkurat enoverraskelse. Hvor mye penger trengerman egentlig?SIFOHeldigvis for meg så slipper jeg å synseom hvor mye penger en person trengerfor å leve. Det har Statens Institutt forForbruksforskning (SIFO) gjort for meg.Menn som er mellom 20 og 50 år gamletrenger 7510 kroner i måneden, fordeltpå mat, klær, helse og litt andre utgifter.I tillegg til dette kommer husleien.Studiestøtten alene er altså langt underdet man må brukefor å ha det SIFOkaller «et rimeligf o r b r u k s n i v å » .Men i Norge har vijo en grense for hvasom er lite penger,den såkalte fattigdomsgrensa.Norske studenterhar det bedre ennstudentene i nestenalle andre land.Likevel er det rartat et statlig organutbetaler mindrelån og stipend i åretenn et annet statligorgan har beregnetat man trenger for å ha en anstendiglevestandard.Personlig økonomiPå nettsidene sine opplyserstudentrådgivningen i Bergen at fireav ti studenter har hatt problemer medløpende utgifter det siste året. Om detskyldes dårlig styring eller for lite støtteer det vanskelig å si noe om, fortelleravdelingsleder Line B. Fleischer. Det hunderimot vet er konsekvensene.– Hvis man sliter økonomisk kandet gå utover trivsel og studier, sierhun. Hun har også forståelse for atdet ikke alltid er like lett å bare værefornuftig med pengene.– Det er ingen tvil om at det kostermye penger å feste, men det er ofte ikkeså lett å velge vekk. Det er ofte der detskjer og det som er den sosiale arenaen.Hun mener det kan være utfordrende fornoen å ha ekstrajobb i studietiden.– Det kan være med på å øketidspress og stress, og øker viktigheten avstudieteknikk og stressmestring. Hvis mani tillegg er ringehjelp mister man kontrollover egen tid, noe som kan øke stressetenda mer. Det er mange studenter somkommer til oss for å få hjelp med å mestrestress og planlegge tiden.USADet siste halvåret har jeg vært i USA og detblir da naturlig for meg å sammenligne denorske støtteordningene med det de harder. Det er mange legater man kan søke på,men de er oftest merittbaserte og kreverveldig høye karakterer fra High School.De føderale ordningene er behovsprøvdi forhold til egen og foreldres inntekt.Utdanningsdepartementet ser på hvor myeforeldrene tjener og beregner hvor mye deforventer at familien skal bidra. Hvor myeman får avhenger av hvilken institusjonman studerer ved. I følge College Board fårgjennomsnittsstudenten omtrent 66 000kroner i året. GjennomsnittskolepengeneLenge igjen til 15.?Har man seg selv å skylde på om man må spise kjedelig mat i slutten av måneden?ved statlige skoler er 43 500, så det er rett åslett ikke mulig å overleve på støtte alene,noe også behovsprøvingen sørger for.KonkursOm en norsk student blir blakk får hunalltids en ny utbetaling neste måned. Sliker det ikke i USA. En av de amerikanskeguttene jeg bodde med var litt på etterskuddmed utdanningen. Han hadde tatt opp lån,men han var nødt til å jobbe ved siden av,noe som ikke gjorde studiene lettere. Deandre amerikanerne jeg bodde med fikkganske mye støtte hjemmefra, både i formav esker med mat og pengeoverføringer,men det fikk ikke han. Som han forklartemeg en dag han hadde vært nødt til å tiggeforeldrene om penger til et skoleprosjekt:«Uten denne graden tjener jeg ikke nok tilå betjene studielånet. Å slutte på skolenfor å jobbe er ikke et alternativ lenger.»Det er en situasjon jeg tror de fleste villeblitt litt stresset av.Deltidsløsningen?Det er klart at de fleste studenter harmulighet til å ta seg en deltidsjobb, men erdet egentlig så bra? Hvis fulltidsstudier erså lett at man kan jobbe masse ved siden aver det tydelig at det er behov for å forandrenoe. Det er lite effektivt for samfunnet omstudentene bruker år på studier med literelevante og dårlig betalte jobber ved sidenav hvis de kunne blitt tidligere ferdig ellerfått en bedre utdanning. Da kunne dentiden blitt brukt til å jobbet fulltid i jobbersom krever utdanning, betalt skatt og fåttbarn. I stedet for å jobbe deltid kunne flerestudenter jobbet i studentorganisasjonerog skaffet seg relevant erfaring. Hvisstudentene hadde sluttet å jobbe frivilligville konsekvensene for Bergens kulturlivvært katastrofale.Når man går rundt i Bergen er dettydelig at de fleste studentene slettes ikkelider noen nød. Jeg mener det likevel ergrunn til å diskutere om den løsningen vihar nå er den beste.KILDER- www.lanekassen.no- www.SIFO.no- www.CollegeBoard.org18 19

KuriosaPå Kiwi er det finthardeste uken i hele mitt liv. Ikke at jeghadde så innmari lyst til å leve på kakei en hel uke, men når det ikke er så myesom én pakke med Berthas lefser som ergått ut på dato, begynner det å se mørktut. Spesielt med tanke på at mange varerhar uhyggelig lang holdbarhetsdato, ogderfor så å si aldri kommer til å gå ut pådato. Prosjektet er dødfødt. Vi fortsetter åse gjennom alle slags varer, alt fra sausertil iste. Det ser mørkt ut. Jeg skjønner ikkehvordan han der Kiwi-Bob kan tjene såmye. Til slutt finner vi noen pakker meddill som ikke ser særlig bra ut. Vi spør«Geir», en ansatt, om vi kan få varen gratis.– Dere kan ikkje få varen, men derefår dobbelt pris tilbake, tror eg...Jeg tar imot beskjeden med blandedefølelser. Hele prosjektet mitt kan jeg jobare se bort ifra. Det er tydelig at Kiwiikke har lyst å gi meg mat som har gått utpå dato. Samtidig kjenner jeg at jeg blir littglad. Nå kan jeg jo faktisk tjene penger!Samtidig slipper jeg å bekymre meg overå måtte spise dill i en hel uke, uten noesom helst annet. Det kunne fort blitt littflaut å sitte i kantina på HF-biblioteketog knasket på en bunt med dill (du skalikke tro at du er noe, du dillspisendemenneske!!).Etter at vi har plukket med oss allepakkene med dill i butikken, går vi tilkassen. Jenta som sitter i kassen, ser påoss med et litt forvirret blikk. Vi sier atvi hadde snakket med «Geir», og han saat vi skulle få alle pakkene gratis. Med etlitt oppgitt uttrykk registrerer hun allepakkene med dill. Vi må først betale forvarene, deretter får vi igjen det dobbelte.Vi går fornøyde og oppspilte ut avbutikken. Begge er mer eller mindre sikrepå at vi kan bli rike på dette prosjektet. Påveien hjem merker jeg likevel at jeg angrerlitt på at jeg ikke klagde på vårløken også,den var jo strengt tatt ganske så brun ikantene.KleinT, klamt og flautDen klammeste episoden jeg hadde iløpet av dette prosjektet, må være da jegbestemte meg for å ta bussen til Oasenkjøpesenter på en lørdag for å gå på Kiwiog finne varer jeg kunne klage på. Jegbegynte å bli ganskedreven på dettetidspunktet. Ikkefordi jeg hadde funnetså mange utgåttevarer, og blitt rik ellernoe, men jeg haddei alle fall lært megmetoder for hvordanjeg skulle være mestmulig diskré (troddejeg i hvert fall). Blantdisse noe innlysendemetodene var for eksempel bruk avhandlevogn. Dette gjorde meg til en mernaturlig kunde, tenkte jeg. Nå sklei jeginn i mengden av vanlige lørdagskunder.Allerede etter enliten stund begynnerjeg å innse at dettekan bli den hardesteuken i hele mitt liv.Jeg brukte kanskje litt lengre tid ennnormale kunder, men jeg følte at jegstuderte varen med et litt annet kritiskblikk. Ikke gjerrigknark-kunden aka «nåskal-jeg-få-penger-tilbake-blikket»,menmer den kresne kunden med «hva-slagsvare-er-nå-dette-her-blikket».Den kresnekunden er allment akseptert i våre dager,ja, det er vel nesten det som er normen.Det er trendy å være kresen kunde. Allevil være det. Etter at Puls-Yngvar fra NRK1gjeninnførte «laurdagsgodtet», merkerman likevel at det er litt ekstra hektiskforan godterihyllene på lørdagene, mendette var en digresjon.Det er som vanlig i grønnsakshyllenjeg finner skatten. Denne gangen er deten pakke mugne cherrytomater som stårfor tur. Etter at jeg harleita i sikkert én timerundt omkring i butikkener gleden derfor ganskestor, når jeg finner denneskatten. Jeg får rett og slettet slags kick. Jeg vet at jeghar en pakke med mugnecherrytomater i hånden,men jeg vet ikke hvordanpersonen som står i kassakommer til å reagereidet vedkommende serdenne varen. Dessuten kan jeg ikkelegge skjul på at den litt ekstra stressa«lørdagsstemningen» i butikken ikkeakkurat legger en demper på stemninga.Jeg har hørt navnet Kiwi-Bob før, men jeg har aldri tenkt på hva han drev med.Tekst: Marit Solemdalmarit_solemdal@hotmail.comFoto: Solveig Hesvik Frøyensolveighf@gmail.comGira på lett-tjente penger? Synes du det ergreit å havne i litt småflaue situasjoner?Kanskje du til og med liker det? Da kandu kanskje få noen tips ved å lese denneteksten. I hvert fall ett tips, eller littinspirasjon til hvordan du kan kommedeg over den harde kneika i dagene rettfør neste utbetaling fra Lånekassen.Det finnes håp. Dagene med First Pricekneippog nudler kan være forbi.Mye dillJeg hadde nemlig tenkt til å ta deg medpå et aldri så lite prosjekt. Egentlig varplanen å leve på utgått mat i en uke. Jegtrodde nemlig at jeg fikk utgåtte varer fradagligvarekjeden Kiwi gratis, og derforvar planen i utgangspunktet å leve påsur melk, tørt brød og vasne tomater i enuke. Grunnet dårlig research, tok detteprosjektet en litt uventet vending. Kiwiville nemlig ikke gi meg den utgåttevaren: jeg måtte betale for den, for såå få dobbel pris tilbake. Det er altsåakkurat som i reklamen, bare litt flauere.Den første gangen dro jeg sammenmed Atrium-kollega Solveig HesvikFrøyen. Fulle av håp gikk vi til Kiwi iVaskerelven. Jeg hadde jo tenkt til å levepå den utgåtte maten som vi eventueltskulle finne. Vi gikk først gjennom kakene.Enten gikk de ut på dato om noen dager,andre igjen gikk ut om noen måneder, ja,til og med år. Allerede etter en liten stundbegynner jeg å innse at dette kan bli den20

meg i køen, har alleredefått inntrykket av megsom en gjerrigknark.Det er litt seint åkomme med det, menjeg bestemmer megfor å komme med dengode forklaringenTil slutt får jegigjen pengene.44,90! Det varjammen meg verdtstrevet.for hvorfor jeg gjørdet, som motbevisergjerrigknarken i meg:– Jeg er fra et studentmagasin,skjønner du… Vi skal lage en reportasjeom utradisjonelle måter å tjene pengerpå… hehe...Akkurat ja, meget overbevisende. Tilslutt får jeg igjen pengene. 44,90! Det varjammen meg verdt strevet.det som kalles en dårligdeal (hehe...). Fra spøk tilalvor: Jeg tror kanskje at etslikt «prosjekt» kan føre tilavhengighet. Neste gang jegser en pakke vissen vårløkpå Kiwi, skal du ikke se bortifra at jeg tar den med borttil kassa for å få dobbeltpris tilbake. Det er jo trossalt lett-tjente penger! Éngang den nye Kiwi-Bob, alltid den nyeKiwi-Bob.NB! Mitt mål med denne saken erikke å drive reklame for en butikkjede,selv om det kan virke sånn. Jeg kjennerfolk som har gjort store kupp på øvrigebutikkjeder også. Her kan jeg nevne blantannet et halvt års forbruk av kyllingfilet,samt et funn av 50 pakker med fenalårav kort holdbarhet, så om du ikke ervegetarianer – bon apétit!ikke reklameJeg går lettet ut av Kiwilokalene. Likevel erdet med blandede følelser at jeg avslutterdette prosjektet. Riktignok har det ikkevært store pengene å hente for meg iløpet av disse dagene, og jeg er veldig gladfor at det ikke ble noe av «leve-på-utgåttmat-på-kiwi-prosjektet»mitt. Å spise énpakke dårlig dill i løpet av én dag er velDet er barnefamilier overalt i butikken,og stressnivået er til å ta og føle på, ogher kommer jeg og skal klage på enpakke med mugne tomater. Dette kanbli skikkelig pinlig, men det kan også gåraskt og ryddig. Alt avhenger av personensom sitter i kassa.Usikker kassaguttJeg velger en kasse med lite kø. Ettersomjeg har opparbeidet meg aldri så liteerfaring på området, har jeg funnet utat det kan være lurt å handle inn andrevarer i tillegg til varen du har planlagt åklage på hvis du ønsker åfremstå som mest mulignormal. Det begynner bra.Jeg legger på de «normale»varene først, og venter littmed tomatene. Derettertar jeg opp tomatene frarullebåndet, og studererde på en avskyelig måte.Dette for å late som at jegJeg skjønner ikkehvordan han derKiwi-Bob kantjene så mye.ikke var klar over at det hadde begyntå vokse små hvite hår på de normalt såvelskapte tomatene. Det er nå det helestarter. Jeg viser de til gutten i kassa, oghan sier seg helt enig i at de tomateneikke ser helt bra ut.Det er tydelig at den ungeherremannen ikke er helt kjent medprosedyrene for hva som skjer når manfinner en vare som ser litt sliten ut i enKiwi-butikk. Han spør meg nemlig meden litt undrende stemme:– Du vil vel ikke ha den, antar jeg?Køen bak meg begynner å vokse. Det ernå det begynner å bli flaut.Grunnet ekspeditørensuvitenhet, må jeg nemligforklare han prosedyrene.Jeg forteller han at det skalvære slik at jeg først måbetale for varen, for så å fådobbelt pris tilbake. For ågjøre situasjonen enda littkleinere, legger jeg til at jeghar gjort dette en del ganger nå, så jeg vetakkurat hvordan det fungerer. Han ropertil jenta som sitter i kassa ved siden av.Hun er også usikker på hvordan det gjøres.Køen vokser. Deretter ringer han på hjelpfra en annen i butikken. Siden køen harvokst betraktelig, ber han meg om å ventelitt, slik at han kan ta noen kunder imellomtiden før den gode hjelperen hanskommer. Det tar ikke lange tiden før enannen Kiwi-medarbeider dukker opp, oggutten i kassa må på nytt forklare sakenfor han. Det er fortsatt mange i kø bakmeg, mange med store handlevogner.En Kiwi-vits slår aldri feilFor å løsne litt på den litt amprestemninga, prøver jeg meg på en aldri såliten Kiwi-vits:− Hehe.. Du skjønne.. I e den nyeKiwi-Bob i…Rett etter at jeg har sagt det innserjeg hvor teit det var å si noe sånt. Hvorformåtte jeg si det? De i kassa, og alle de bak22 23

IKONHanne Kari Njåstad

Kort-tekstClaviculaTekst: Bjarte Wathne Helgesenhippydeathsuite@gmail.comFoto: Åshild S. F. Thorsenaashild.thorsen@googlemail.comEg set meg ned i eit togsete, og byrjar tenkje. Det er uunngåeleg, dette. Alle togreisar er ein og same, alle glir inn i og ut avkvarandre. Felles er tanken, pulserande: vekselvis lett, fordøyeleg, betraktande, glidande over landskapet utanfor; vekselvisvendt innover, tung, fragmentert, assosierande: all misere heng saman; når ein tenkjer over ei enkelt miserabel hending, tenkjerein samstundes over alle slike hendingar: all misere er ein og same, glir inn i og ut av ein annan. Akkurat slik som oss– seier eg, med ord, og øydeleggjar dermed alt – akkurat slik som oss, i ein sovekupé på eit tog voggande gjennom eit sentralellerausteuropeisk land: kvar rørsle diktert av skinnegangen sin ujamne men behagelege rytme, me trengte ikkje eingong gjereein innsats; senga akkurat litt for smal for to, men akkurat brei nok for oss, slik som dette, nettopp slik; det heile akselererandepå eit vis som aldri såg ei auke i noko som helst anna enn tid og repeterande rørsle; duren av metall mot metall på skinnegangenunder, søvndyssande utan å la oss sovne; i halvsvevnen, like fullt, måtte eg gripe tak i øyreflippen din, med tennene, berrevart, berre mjukt, men fast; i halvsvevnen, like fullt, halde fast i kragebeinet ditt som kom fossande ut frå halsgropa; fast menså vart, så vart, kragebeinet, øyreflippen, mens du pusta ut, ut, ut; mens du blei knust til spindelvev, og eg: som eit skapskjeletttenkjer eg på deg kvar gong vindauget speglar meg i mørket utanfor.Bjarte Wathne Helgesen er ein vekselvis ambisiøs skribentsom brått nærmar seg slutten av 20-åra,Han konsentrerer seg oftast om å fikle med ord,hovudsakleg i prosaform eller i omsetjande form.Eg leiter etter brystbeinet ditt og trykkjer forsiktig, forsiktig, mens eg held pusten og venter på at du skal puste ut eller at nokoskal hende som får hjartet mitt til å byrje slå att, men alt er heilt stille, alt er heilt stille og det er for mørkt til at eg kan sjåat auga dine er blå eller at leppene dine ikkje er det, og mens ingenting, ingenting, fortset å hende opp langs kragebeinet ditttrur eg at eg såvidt kan høyre deg kviskre– eg vil aldri byrje å puste attmen allereie er det for seint og i det pupillane dine utvidar seg og underleppa di byrjar å skjelve skjønar du og.26 27

FilmFilm medspansk vriDa Spanias diktatur kollapset i 1975, ble også filmlerrettetpåvirket av den nye hverdagen. Atrium har tatt ennærmere kikk på hva som kjennetegner denspanske filmtradisjonen.Tekst: Paul André Sommerfeldtpandre89@hotmail.comSpanias nyere filmhistorie er i stor gradpåvirket av landets overgang fra diktaturtil demokrati. Diktator Franco, ellergeneral Franco, satt med makten i landetfra 1936 fram til sin død i 1975. I denneperioden var Spania preget av sterk nasjonalisme,streng katolisisme og fokuspå tradisjonelle verdier. Etter generalensdød har derimot landet hatt en voldsomdemokratisering og liberalisering. Fraå være et av Europas mest konservativesamfunn på 70-tallet, er i dag Spania et avverdens mest liberale land.Almodóvar - symbol og guruTrangen til å belyse teamer som underdiktaturet var svært tabubelagt, er blitt etsentralt kjennetegn når man snakker ommoderne spansk film. Et navn som framfornoen bør nevnes i denne sammenhengener filmregissør og manusforfatterPedro Almodóvar. Med sine 61 år harAlmodóvar rukket å bli et av de fremstesymbolene på spansk film. Han er kjentfor å fortelle spanske hverdagshistoriermed bisarre innslag på en varm, underholdendeog sensuell måte i sine filmer.I tillegg har han som vane å bringe framtemaer som sex, vold, homofili, transseksualitet,familiebånd og radikal feminisme.Debutfilmen, To horer, eller historienom kjærlighet som ender i bryllup, komett år før Francos død, i 1974. Tittelen erogså karakteristisk for Almodovars ukamuflerteog direkte uttrykksmåte. Filmensom for alvor gav Almodóvar internasjonalanerkjennelse var den svarte komedienKvinner på randen av sammenbruddsom kom i 1988. Filmen ble nominert tilen rekke spanske så vel som utenlandskefilmpriser, og satte liv i debatten rundtturbulente kjærlighetsforhold mellommenn og kvinner.Almodóvar tar ofte kvinnenes parti,og hovedrollene er i mange tilfeller sterkeenkeltkvinner med et heftig følelseslivog et stort temperament. Man kan si atAlmódovar med dette kaster seg inn ikvinnekampen, ved å portrettere sterke,uavhengige og egenrådige kvinner. Dettestår i kontrast til den spanske husmoren,la ama de casa, som tradisjonelt setthar hatt en viktig posisjon i det spanskefamiliehierarkiet. I 1999 kom filmen AltTrangen til å belyse temaer som underdiktaturet var svært tabubelagt, erblitt et sentralt kjennetegn når mansnakker om moderne spansk film.Paz Vega som «Lucia» i filmen «Sex og Lucia» Foto: www.filmweb.noom min mor som fikk stor internasjonaloppmerksomhet. Filmen er basert påJ.L Mankiewicz’ All about Eve fra 1950,der den aldrende Broadway-stjernenBette Davis føler sin posisjon truet aven yngre skuespiller. I Alt om min mor erikke kvinner og skuespillere bare tema,filmen er også dedikert til dem. En skuespillersom har hatt flere hovedrolleri Almodóvars filmer er spanske PenélopeCruz. Blant annet i den Oscar-vinnendeVolver (Å komme tilbake) fra 2006.Også i denne filmen er samhold mellomkvinner et sentralt tema, og Almodóvarbinder sammen flere tråder fra hanstidligere filmer som danner et bakteppefor historien. I filmen er døden et gjennomgåendetema, som presenteres påen humoristisk og lettere absurd måte.Til tross for at Almodóvar har nådd enrespektabel alder, ser han ikke ut til åbelage seg på noen pensjonisttilværelseriktig ennå. I september kommer hansneste filmprosjekt, The skin I live in, enfilm om en kirurg som prøve å redde sinkones liv ved å gi henne ny hud. I følgeAlmodóvar selv er det en skrekkhistorieuten skrik eller skremsel. I hovedrollenefinner vi ikke ukjente Antonio Banderasog Elena Anaya. Få andre har altså satt såmye preg på spansk film som Almodóvar,og som han selv har uttalt, «jeg ble fødti en dårlig tid for Spania, men i en glimrendetid for spansk film».Skrekk på alle nivåI tillegg til det klassiske hverdagsdramaet,har den psykologiske skrekkfilmsjangerensatt et tydelig preg på det spanskefilmlerretet. I 2001 kom filmen TheOthers (Los otros) med Nicole Kidman ihovedrollen. Til tross for engelsk tale, blehele innspillingen filmet i Spania. Detvar også en av de første filmene til denspanske regissøren Alejandro Amenábar,som også har regien på filmer som Thesea inside (Mar Adentro), Open your eyes(Abre los ojos) og Agora.The Others er en typisk grøsser, menuten noen form for vold eller blod. Ifilmen legges det stor vekt på å få framden ekle og uhyggelige stemningen, ogdet spilles i stor grad på mennesketsfrykt for det uvisse. Historien har en klassiskoppbygning og en snedig avslutningmed sterke skuespillprestasjoner. I 2007kom The Orphanage som går enda et steglenger i å skremme publikum uten å tytil enkle effekter. En merkelig forsvinning,et herskapshus med alt for mangerom, usynlige stemmer og uskyldige barnskjult bak ekle masker. Alt pakket inn i enrealistisk og gjenkjennelig ramme. Filmenble regissert av Juan Antonio Bayona, ogfikk stor internasjonal anerkjennelse.Bayona er i disse dager i gang med regienav filmen The Impossible (Lo impossible).Filmen handler om en familie somoverlever tsunamien i Sør-Asia i 2004,med Naomi Watts og Ewan McGregor ihovedrollene.I tillegg til filmer som spiller påfølelser og indre frykt, er også den klassiskeskrekkfilmen godt synlig. Tombs ofthe blind dead fra 1971 er et godt eksempelpå en tidlig zombie-film med rå voldog lite sensur. En jomfru blir ofret i ethellig blodsritual, djevelskapen møterden uskyldige, og en smertefull død rårover dem som fanges av «the blind dead».Filmen ble regissert av Amando de Ossorio,som for alvor gjorde spansk horrorfilmkjent, også utenfor landegrensene.Til slutt har vi plukket ut ti filmtitler,som hver på sin måte er karakteristiskefor spansk filmproduksjon. Noen avfilmene kan kanskje oppleves som bådevulgære og usensurerte, men felles er atde alle gir et godt innblikk i hva som kjennetegnerspansk film. De fleste titlene ertilgjengelige for streaming på nett. Gjøret utvalg, inviter til filmkveld á la Spania,og ha en riktig god fornøyelse!2829

KortteksthgjgSpanske kvinner i fullhårsving, fra VolverWelcome Mr. Marshall! (1953)Klassisk film regissert av Luis GarcíaBerlanga. Innbyggerne i den spanskelandsbyen Villar del Río får besøk avamerikanske diplomater, og gjør det dekan for å imponere besøket i håp om åta del i Marshallplanen.Thesis (1996)I denne filmen møter vi Ángela, en ungfilmstudent i Madrid som skriver oppgaveom vold og tortur på filmlerretet.Hun oppdager senere en video hvor entidligere medstudent blir torturert ogdrept. Regissør er Alejandro Amenábar.Abre los ojos Open your eyes (1997)Psykologisk thriller om en mannspersepsjon av virkeligheten, med blantandre Penelope Cruz. Vanilla Sky fra2001 bygger på denne filmen.Los Sin Nombre The Nameless (1999)Fantasy/thriller, gnistrende regissert avJaume Balagueró. En original og spennendespøkelseshistorie, med en nihilistisk,mørk og skremmende stemning. Måikke ses alene!El espinazo del diabloThe Devil’s Blackbone (2001)Gotisk thriller, hvor handlingen utspillerseg under den spanske borgerkrigen.Regissert av meksikaneren Guillermo delToro.Hable con ella Talk to her (2002)Film av Almodóvar som tematisererkommunikasjon mellom kjønn, ensomhetog intimitet, og kjærlighet på trossav tap. Spansk film i et nøtteskall!Penelope Cruz som Raimundai Almodóvars VolverGlimt fra The Orphanage, som ble enstor internasjonal suksess.The Others spiller på mennesketsfrykt for det uvisseLucía y el sexo Sex and Lucia (2001)Den single kvinnen møter forfatteren,og resten kan man tenke seg til. Lidenskap,tap, erotikk, sex og romanse pregerdenne filmen regissert av Julio Médem.La mala educación Bad education (2004)Katolske prester, seksuelt misbruk,narkotika, transvestitter og metafiksjoner stikkord fra denne filmen signertPedro Almodóvar. Med blant andre GaelGarcía Bernal i hovedrollen.Mar adentro The sea inside (2004)Drama basert på en sann historie,der aktiv dødshjelp blir et sentralttema. Filmen er både trist, morsom ogtankevekkende. Bør sees med en venn!El laberinto del fauno Pan’s Labyrinth (2006)Meksikansk-produsert drama, somutspiller seg i fascismens Spania i1944. Virkelighetens hendelser blandessammen med en fantasiverden somframstilles like virkelig. Fikk Oscar forbeste fremmedspråklige film.KILDER- «El cine español» (http://es.wikipedia.org/wiki/Cine_español)- «Spanish comedies» (http://www.lovefilm.com/browse/film/comedy/language-spanish/p4/)- «The Best Spanish Language Movies for Spanish Class» (http://www.spanishprofessor.org/best-spanish-movies-for-class.htm)- «10 Most Popular Spanish Movies» (http://www.screenjunkies.com/movies/movie-lists/10-most-popular-spanish-movies/)- «Pedro Almodóvar»(http://es.wikipedia.org/wiki/Pedro_Almodvar)- «Historia de España» (http://es.wikipedia.org/wiki/Historia_de_España)- «The Others - Filmweb» (http://www.filmweb.no/film/article78377.ece)de han ikke ser mer. Før verden våknersparker han av seg sluddet på støvlene, oggår inn i sin port, og inn på sitt rom. Herhenger han fra seg yttertøyet på en krokved døren, setter seg ned foran et litebord, og blir der inne.Noen ganger, før verden våkner, harhorene hatt en fantastisk fin arbeidsdag.Hjemveien deres er en kavalkade av stiletthælerog grove afrikanske vitser.Noen ganger, før verden våkner, sitteralkoholikerne utenfor sin sedvanligekirke med stive dresser og hårsveisersom har blitt striglet nådeløst – hvis duhadde gått forbi hadde de målt deg oppmed blikket, borende, og du ville følt degunderdressed.Noen ganger, før verden våkner, erluftlokket over husene klart og rent, tiltross for at det er kaldt. Noen gangerByen.Tekst: Magnus Hoem Iversenmagnus.hoem.iversen@gmail.comIllustrasjon: Hanne Dalehanne.dale@gmail.comkryper det spedbarn ut av byens vinduerfor å gjøre dagsjobber, mens foreldrene erhjemme, gråter og gulper.Noen dager, før verden våkner til entung og forskanset kulde, er gatene fulleav småspurv og dompap som rydder oppetter oss, spiser seg for tunge til å fly. Ikvitringen deres kan du høre navnet ditt,og alle andres navn, kvitres og kalles. Definner sporene etter oss. Høyt oppe sitterkråkene og duene. I søppelet og matrestenekan kråkene se mønstre, som desamler seg rundt og dissekerer, før lydenav tenningen på sopebilen får dem til åsprette et annet sted.Magnus Hoem Iversen er 25 år,masterstudent i medievitenskap,og ønsker at alle skal følge med påwww.perfectsoundsforever.noi tiden fremover.30 31#1Noen dager kan portvakten og sprøytejentale sammen et par øyeblikk, av noe,noen, før resten av verden våkner. Hanstrør salt og småstein og hun tripperrundt på fortauet, før resten av verdenvåkner til en dyp og inngrodd kulde. Noenganger kan de le sammen, men når verdenvåkner vil han heller slå etter henne medspaden han tidligere måtte lene seg motfor å ikke skli og falle av sin egen humring.Noen ganger, før verden våkner, gårsprøytejenta rundt på gata og er fullstendigklar i hodet, artikulerer seg feilfritt,flytende. Er vakker. Beveger seg energisk.Du kunne ha falt for henne, hvis vinden,været og lyset som falt ned over byen varhelt riktig.Noen ganger tar portvakten seg i ålure på hvor de ble av alle sammen, alle

#2Når vi begynner på jobb tilhører gateneenda noen andre enn oss, det er lyst, mendet har enda ikke blitt helt dag. Nattenhenger i enda, har bitt seg fast på et vis,satt igjen noe i brosteinene og granittenog skiferen som ikke har sluppet taket, ogikke kommer til å gjøre det på en stund.Det er slikt man kjenner på luften. At dener oppbrukt. At den er sliten.Man merker det på luften, hvis dubare går ut på trappa di en lørdag og lukterpå luften, så merker du akkurat hvemden kvelden tilhører. Står du ekstra lengeog værer, og har du god tilgang på signaler,og en god antenne, kan du virkelig følepå natten som kommer. Den er som en organismedu kan ta temperaturen på, kjenneom den blir vill, voldsom, voldelig.De eldste og klokeste dørvaktene ibyen vet dette, kan kjenne slikt når destår alene utenfor sin post, og kveldener i starten av sin begynnelse. Da brukerde alle sanser – lukter på luften, kjennerhvordan vinden treffer dem. Ser ettertegn de kan kjenne igjen, smaker påluften, lytter til suset, det bemerkelsesverdigestille øyeblikkene før alt bryterut – begynner sakte, et lite hull i demningen– en gruppe høylydte gutter på veitil/fra vorspiel. Før den lager et helveteer byen et lite sovende barn du kan tatemperaturen på. Dørvaktene står der ivinden og luften. Tar til seg alle inntrykk.Går så fra sin utkikkspost på gaten til sinarbeidspost i døra, som en fyrvokter gårtil sitt tårn etter å ha merket seg tegnenetil en gruelig storm i anmarsj. Lukker oglåser døra etter seg, og gjør opp ild. Gnirhendene sammen og puster tungt. Risterpå hodet. Tar seg til skjeggveksten. Bekymredeøyne.Av og til tilhører ikke natten noensom helst. Hvis en storm faktisk leggerseg over byen, kan det bli på den måten.En sterk snøstorm, og nattens baroner oggrevinner famler rundt som forvirredetenåringer. Ordensvær, kaller politiet det.Ser alt skje med slitne øyne fra forsetenepå patruljebilene. Radioen skurrer somen myk og forvrengt babymonitor i bakgrunnen.Jeg starter tenningen i rengjøringsbilen,og setter de mange kostene som ermontert under den i gang. Andre går tilfots, plukker manuelt. Noen inspisererflisene. Ser etter hærverk. Kråker og rotterforbanner oss når de skvetter vekk. Viskal slette ut sporene etter minnene somble skapt i natt.En snegle som bruker mange timerpå å jobbe seg over en plen, vil selv føleat den beveger seg hurtig. På samme måtevil en kolibri betrakte oss pekende menneskersom en form for seige skilpadder.Beveger seg uendelig sakte, som isbreer.Sneglen derimot, ser oss bare somfargerike lysglimt som farer rundt den.Beveger seg alt for raskt til at den oppfatterhva som egentlig skjer.Skiferen i denne allmenningen blelaget for godt over seks hundre millionerår siden. Den merker ikke oss, eller byenvår, i det hele tatt. Til det strekker vi ikketil. Vi varer for kort. Vi holder ikke pålenge nok. Den vil fortsette å finnes. Menden merker vinden, og regnet. Den likerdet. Dypt i steinen ligger en visshet omat vannet forandrer, og former. Alt strevermot forandring.For meg, som kjører sopebilen minsakte, og skal kjøre den i mange timerfør folk står opp, er det nesten på sammemåte. For dere som går forbi meg virkerdet som jeg kjører utrolig sakte. Men jegser dere ikke. Det er derfor jeg tilsynelatendealdri viker unna hvis vi er på kollisjonskurs.Jeg ser deg ikke. Du bevegerdeg for raskt for meg.En by er en celle. En celle er en litenby, en liten fabrikk. Byen er en reproduksjonav oss selv i landskapet, vi har gjens-kapt noe vi bærer i oss, bærer millioner avdem i oss. Energi går inn, det produseresnoe nytt, og avfall. Ut av byen kommerdet også kunstverk, et nytt hus, nye ideersom resultater av menneskenes kollisjonermed hverandre, og mer avfall.Vi er de som fjerner avfallet. Det ervår jobb. Vår plass i fabrikken. Jeg glirover denne plassen i bilen min, som ersom et stort, murrende viskelær. Jeg sersporene av det som ble gjort i går, forsvinneunder og til siden. Dette kommerikke til å gjøre luften frisk, eller bakkenny. Men det fjerner sporene av deg.Lar deg begynne på nytt i morgen. Mendenne slitne følelsen vil sitte igjen helehelgen, ut søndag – ut mot tidlig mandag.Det er noen ting bare store mengder regnog vind kan skylle bort, og ned i rennesteinen,ut av syne for folk som enda sover,eller er i ferd med å våkne.

SpillEn fortelling om hvordan Civilization V ga meg barndommen tilbake.SpillavhengighetensskjønnhetDødsbildene av mine to gårderMed hjelp og støtte fra venner ogbekjente klarte jeg å slutte med Farmville.Tekst og screenshots: Mona Maria Løbergmanamoria@gmail.comNår jeg er inne i perioder hvor jeg eravhengig, tenker jeg på det hele tiden.Noen vil kanskje si at jeg kaster borttiden, men jeg synes det er herlig. Når jegvåkner om morgenen vurderer jeg om jeghar tid før jeg skal ned til byen. Kanskjejeg rekker noen trekk før frokost, og erdet egentlig så viktig å kjøpe middag akkuratnå? Prioriteringene omstokkes, ogspillet kommer alltid først.Virtuelle tomater som drardeg nedFør var jeg avhengig av minispillet Farmvillesom var så populært på Facebook.Da var jeg en av de 62 millioner aktivebrukerne som flere ganger i uken vannet,sådde og høstet inn virtuelle frukter oggrønnsaker for å konkurrere om poeng.Siden spillet foregår i virkelig tid, kangulrøttene du sådde i går forvitre dersomdu ikke vanner de i dag. Det gjør spilletsvært avhengighetsskapende, og for meggikk det så langt at jeg kunne bruke enhalvtime på å høste poteter før jeg skullepå skolen. Men etter måneder med Farmville-avhengighetenble den deilige rusenomgjort til skyldfølelse. «Har alle auberginenedødd!? ARGH! Jeg glemte å vannei går...»Når jeg ser tilbake på denne tiden,er det den ene svogeren min som skal hatakk for at det hele snudde seg. Han menteat spillinga mi hadde gått alt for langtnår jeg fortalte at jeg hadde laget en falskfacebook-profil for å styre to bondegårdersamtidig. Da innså jeg det. Dette måtte taslutt. Og det gjorde det da kjæresten minen dag sa «i kveld sletter vi Farmvillenedine». Kvelden kom, vi tok screenshotsav det hele og slettet kontoene. Først denene. Så den andre.Det var deilig å komme seg ut avFarmville og inn i den virkelige verden,og det ser jeg tydelig i dag. Synet av råtnendetomater gjør meg ikke lenger nedtrykt.En gang spillavhengig, alltidspillavhengigJeg hadde vært flink pike lenge og kunspilt med måte. Litt Super Mario Galaxy2 i lystig lag og ikke mer enn 2 timer omgangen. Og når jeg spilte Tetris oppførtejeg meg normalt, rett og slett. Alt gikk fintog framtiden så lys ut, inntil jeg en dagfant en nettside som tilbød Civilization Vtil Mac*. Den første tiden spilte jeg medkjæresten min, og det gikk veldig fint. Vibyttet på å styre: jeg satset på bibliotekerog han på militæret.Så en dag satt jeg meg ned alene. Detvar da jeg virkelig kunne bestemme hvilketeknologier jeg skulle satse på, og atjeg skulle prioritere å bygge universiteterframfor å krige. Mohahaha! Det går an åta over verden uten å ødelegge for alleandre! Leve rasjonalismen! Jeg fløy inn ien deilig flyt og det ble sent. Så sent atjeg følte behov for å sette alarmklokkapå 06:00. Da klokka ringte, slumret jeg ogspilte videre til 07:40. Det var fantastisk.Det er fantastisk.Lek uten leggetidEndelig har jeg funnet spillet som gir denbeste rusen. Det er som å få barndommentilbake. Den gang da alt dreide seg om åfinne ut når man kunne spille, hvor lengeog om man kunne spille alene eller delepå det. Slik livet ble styrt av den pixleteMario da jeg var 10 år, larjeg Ramses II. få styre delerav det i dag. Endelig er detvirkelig gøy å leke igjen, ogleke hele tiden om det er mulig.Og det er det ofte sidenjeg er voksen og styrer overmitt eget liv.Dagene og nettene fykerforbi. Jeg spiller jevnt oglenge, men jeg kan også hahvite perioder uten spillingav noen art. Det går fint, selvom jeg så klart kjenner etstikk av lyst til å gå løs på nye diktatoroppgavernår jeg ser venninna mi spille. Jeger avhengig, men jeg har det under kontroll.Og hver morgen hvisker CivilizationV meg varsomt i øret: «Det er kanskjeMotiverende påminnelseHver gang jeg starter datamaskinen gir Civilization V alltid mange gode grunner for at jegskal spille noen trekk.mulig å rekke noen trekk?». Slik snakkerspillet til meg hver gang jeg slår på dataen,for da popper det opp en meny som sierhvor lenge jeg har spilt hittil. 144 timersier du? 20 % fullført? Civilization V haren varsom røst, enstemme som jegliker. Og dessutenhjelper spillet megå relatere til detDet går an å taover verden utenå ødelegge foralle andre! Leverasjonalismen!som fortelles påDagsnytt. Revolusjoni Egypt? Jamen,det vet jeg akkurathvordan foregår.Det opplevde jegpå ‘saven’ min igår.Ny, svart periodeI går ble den hvite perioden brutt. Jegspilte fra 12 til 22 og holdt nesten på ådumpe utelivets frukter til fordel forRames II. sitt diktatur. Mens jeg stilte opptrebuchetene og legionene mine, kom jegplutselig på hva lærerinna mi sa til klassenmin da vi var ferdige på barneskolen.Hun sa at vi aldri måtte glemme barnet ioss, aldri bli helt voksne. Ha! Da skullehun sett meg i går! Da satt jeg i sofaen ogbare MÅTTE ta et trekk til, et til, et til...måtte...bygge...Stone...Henge! Slik kan jegsitte uten tilsyn, og når jeg endelig harrøska meg vekk fra skjermen ligger jegi senga og tenker ut strategier for nesteomgang med Bismarck, Gandhi og restenav gjengen. Da skulle søte klasseforstanderLiv sett meg og tenkt at «Ja, Mona, hunlever virkelig ut barnet i seg».*http://store.steampowered.com/34 35

Konstruktørenesom gikk ut av trykkLitteraturTekst: Ingvild A. Jansenija094@student.uib.noI fjor bodde jeg i et hus i Oslo med femandre jenter. To av dem var fra Polen, ogen av dem studerte nordisk litteratur. Vihadde flere samtaler om litteratur, menmens hun selvsagt visste en god del omnordisk litteratur, gikk det raskt opp formeg at jeg visste nærmest ingenting ompolsk. Derfor ba jeg henne om å anbefalenoen forfattere. Hun ramset opp en rekkenavn som ikke sa meg noen ting, og kometter hvert til science fiction-forfatterenStanisław Lem (f. 1921), som hun fortaltevar veldig kjent.Dersom du ikke har hørt omforfatteren, har du kanskje hørt navnetSolaris. Siden romanen først ble utgitti 1961, har det nemlig blitt gjort filmav den to ganger; både i Sovjetunionen(1972) og i USA (2002). Selv hadde jeg hørtom filmene men aldri sett dem, og spurtehenne om hun ville anbefale boken. Tilsvar fikk jeg så en hel del interessantetitler som hun personlig anbefalte merenn Solaris. Ettersom jeg er litt svak fornovellesamlinger, som for øvrig er en finStanislaw lem(1921 - 2006)Polsk forfatter av satirisk og filosofisklitteratur i sjangeren science fiction.Debuterte i 1946 med romanen Człowiekz Marsa (A Man from Mars, ikke oversatttil norsk).Solaris (1961) er hans mest kjente romanHar vunnet en rekke litteraturpriser, blantannet Kafka-prisen (1991).Bøkene hans er oversatt til 40 forskjelligespråk og er solgt i over 27 millionereksemplarer.Polske Stanisław Lem er Øst-Europas fremste science fiction-forfatter.I Norge er det derimot lettere sagt enn gjort å finne bøkene hans.måte å bli introdusert for en forfatter på,valgte jeg Kyberiaden (Cyberiada, 1965).Ute av trykkSiden jeg ville utvide hjemmebiblioteketmitt litt, tenkte jeg at jeg like godt kunnekjøpe Kyberiaden. Jeg ruslet bort til Studiaog spurte, men nei, den boken hadde deikke. Jeg sjekket forskjellige bokhandlerepå nettet, både norske og gode gamleAmazon, men boken fantes bare på polsk,tysk og engelsk. Jeg kunne selvsagt ha lestKyberiaden på engelsk, men siden jeg foren gangs skyld ville lese en bok på norsk,tenkte jeg at jeg kunnelåne den på biblioteketisteden. Til Bibsys!Lems verker varikke å oppdrive pånorsk ved UiO, så jegbestemte meg for å låneKyberiaden på UiB sidenjeg straks skulle flyttetilbake til Bergen. Da jegendelig fikk tak i boken,var den nyeste norskeutgaven fra 1981. Stanisław Lems bøkerhar nemlig vært ute av trykk på norsksiden 80-tallet.Noe for alle fakulteterKyberiaden er en novellesamling omdatamaskiner og roboter. Mange avfortellingene i samlingen følger de oftekatastrofale eventyrene til Trurl ogKlapaucius, to geniale konstruktører.Trurl og Klapaucius er venner, kolleger ogrivaler på samme tid. Da er det vel kanskjegitt at det komiske elementet i flere avhistoriene kommer av at de prøver åutkonkurrere hverandre med den enemerkelige oppfinnelsen etter den andre.Kyberiaden er ennovellesamlingom datamaskinerog roboter.Flere ganger må de selvsagt også jobbesammen for å komme seg ut av forskjelligekniper. Novellene i Kyberiaden har gjerneen moral, men presenterer den i så fallmed en smart, humoristisk vri. Omslagetpå boken omtaler novellene som «eventyrlike sanne som de er fantastiske, alltidmorsomme, groteske og ironiske» ogbasert på mytene som holdt på å bli tilrundt disse nye maskinene på 60-tallet.I denne novellesamlingen bør detvære noe som kan fange interessendin uansett hvilket fakultet du går på.Litteraturstudenter vil kanskje more segover historien hvor Trurlskaper en elektronisk skaldsom vanlige diktere fortviletprøver å konkurrere med.Studenter på Matematisk-Naturvitenskapelig fakultetvil muligens humre litt nårkonstruktørene utførerden ene bisarre øvelsen ifysikk og matematikk etterden andre. Mest av alt vilkanskje historiestudenterog samfunnsvitere se spor etter samtidentil samlingen, som ble skrevet da Polenvar under kommunistisk styre.I 1948 begynte Lem å skrive sin førsteseriøse roman, Szpital Przemienienia(The Hospital of Transfiguration, ikkeoversatt til norsk), men utgivelsen bleutsatt med over åtte år på grunn av detkommunistiske regimets sensurpolitikk.Store norske leksikon beskriver Kyberiadensom et verk med et «…parodisk-grotesktilsnitt og sterk språklig stilisering…».Man finner mye god parodi og satire her,uttrykt med et skarpt og vittig språk. Foreksempel går tyranner aldri av moten.Elektroniske bøkerSiden jeg likte Kyberiaden, tenkte jegat det jammen var synd at det fantes såfå eksemplarer på norsk. Ettersom jeghadde blitt mer og mer oppmerksom påTrurl og Klapaucius av Anna Wilkenfeld, fritt etter Daniel Mroz.tilbudet av elektroniske bøker, kom jegpå at jeg kunne ringe Nasjonalbiblioteketom saken. De kunne informere meg omat en forfatter må ha vært død i 70 år førde har lov til å legge ut vedkommendesverk elektronisk. Ettersom StanisławLem avgikk med døden i 2006, blir detnok litt for lenge for oss å vente. Detfinnes imidlertid eksemplarer av noenav Lems verker som kan bestilles frablant annet Nasjonalbiblioteket og Ranadepotbibliotek hvis eksemplarene vi harved UiB er utlånte.Jeg ble også fortalt at Nasjonalbiblioteketi noen tilfeller kan få enspesiell avtale med Kopinor, hvor bøkerlegges ut elektronisk før 70-årsregelenhar tredd i kraft. Disse bøkene kan dakun leses på nettet gjennom norske IPadresser,og blir ikke tilgjengelige fornedlasting. Dersom det er noen spesiellebøker man ønsker å kunne lese pånettet, må man da ta kontakt med detaktuelle forlaget og oppfordre det til å laNasjonalbiblioteket få en slik avtale.Lost in TranslationMesteparten av Stanisław Lems bøkerfinnes altså på norsk i første etasje iBiblioteket for humaniora, men om noenkan polsk, anbefaler jeg dem å få tak ibøkene på originalspråket. De norskeutgavene som eksisterer er nemligoversatte fra engelsk, og ikke direktefra polsk. Uansett om det dreier seg omstørre eller mindre detaljer, går alltid noetapt på den måten.Det er alltids en liten sjanse for atman kanskje kan overtale forlaget til åla Nasjonalbiblioteket gjøre Lems bøkertilgjengelig elektronisk. Likevel sitterjeg jo igjen og tenker at jeg gjerne vil eiemin egen kopi av Kyberiaden på norsk.Hvem vet, kanskje det er en mulighetfor at eldre, kjente polske titler blir gittet opptrykk på norsk etter hvert somrelasjonene mellom Norge og Polen blirenda sterkere? Eller kanskje man hellerbør satse på å dra på skattejakt hosantikvariatene?KILDER- Lem, Stanisław (1981), Kyberiaden, Gyldendal norsk forlag,Oslo.- Den offisielle hjemmesiden for Stanisław Lem:www.lem.pl/- De originale illustrasjonene av Daniel Mroz:http://english.lem.pl/gallery/mroz-drawings- The Internet Movie Database: http://www.imdb.comILLUSTRASJON- adoradora.deviantart.com/3637

– Be careful what yousay about pasta!IKONMona Maria LøbergAtrium went to Fantoft to interview exchange students about food, hoping to get some inspiration.

FoodDiscussing food at FantoftAlexandra, Luca, Antonio and Toto.Text: Solveig Hesvik Frøyenija094@student.uib.noPhoto: Mona Maria Løbergmanamoria@gmail.comThe grey box-shaped buildings welcomeus as we get off the tram. We are inFantoft, a different world. AntonioPicone meets us and leads us to thebuildings. At this point, we still knowvery little about what’s hiding behind thered steel doors, in terms of cooking skillsand new tastes.The sauna-style corridor leads to asmall flat, decorated like a Norwegiancottage - or what you might call woodenminimalism. The shelves, which onlycontain a selection of wiping paper,tells us that this is a man’s apartmentand for six months it belongs to Toto,or Salvatore Pio Tona. Here, we meetthe whole Italian assemblage, consistingof Toto, Antonio, Luca Marconi, moreItalians randomly stopping by - and aFrench girl namedAlexandra Despres. Theatmosphere amongthem is relaxed andcheerful. Their Englishhas that characteristicItalian accent, with allthe gesturing that comesalong with it, althoughthey seem unwillingto admit this last part.Either way, they areready to show us theircooking skills while we talk about food.French and Italian habitsWith my own simple student meals(pasta) in mind, I went to Fantoft lookingfor something new. I realize that lookingfor something other than pasta in a groupWhen I arrived Iimagined I wouldonly eat salmon.of Italians may not be the best idea, but Istill hope to learn something.When we talk about their daily intakeof food, we come to the conclusion thatthe Italians and the French have quitesimilar eating habits. They both have asmall breakfast and two larger meals perday, and dinner is usually at 7 or 8 pm,while Norwegians eat smaller and morefrequent meals. When we discuss thestrange Norwegian habit of having dinnerat 4, Toto asks:– But the people aren’t angry atnight? (As it turns out, he meant hungry).Norwegian cuisine isn’t much to bragabout, so I tell them that Norwegians alsoeat all kinds of international food.– I think it’s really interesting to trydifferent food when I’m in a differentcountry, Alexandra says. At the sametime, the Italians and the French seemto mostly stick to their own cuisine.Alexandra believes this might be becauseboth the French and the Italian cuisineboth hold great variety. When theymention their favourite dishes later on,these are all from their home countries.Expensive foodWhat do they think of food in Norway?– It’s expensive, they all agree onthat. Therefore, they have already learnedwhich supermarkets are the cheapest;Rema 1000 and Kiwi. Toillustrate the difference,Antonio Picone,italian exhange student.Toto tells us that onepackage of spaghetti inItaly costs 1.15 Euros whileone package here is about3.5 Euros.– The cost of livinghere in Bergen is muchhigher than in Italy, hesays.This is why thesestudents also tend to usethe oldest trick in the book as far ascheap student fare goes: pasta.Alexandra says she doesn’t cook asmuch as she usually does in France andthat she’s trying to find cheap alternativesthat don’t need a lot of preparing. Antoniotells us about his encounter with the SiBcafeteria, which was extremely expensivecompared to the cafeterias in Italy, andthe pasta is not that good.Norwegian foodWhen I ask them if they have tasted anyNorwegian food, Antonio mentions havingeaten a reindeer hot dog, somethingwhich I’ve never even heard of.– It was interesting, a different taste,he comments.– Mackerel, Alexandra replies, - andfiskebolle. They have also tried whale,but they have not eaten as much salmonas they thought they would.– When I arrived I imagined I wouldeat only salmon, Antonio says.– What has surprised you the mostabout Norwegian food?– The tubes of cream cheese in thesupermarket, with all the flavours andthey’re so gross, they all agree. I supposeit’s because they’re used to the finestcheeses where they come from. They alsomention the freezer with frozen shrimps,which they think is very strange.When asked about what they missin Norwegian grocery stores, Alexandraadds that she doesn’t think we have thegreat variety of biscuits that they have inFrance. The Italians think the parmesancould be a lot better. However, as theyreflect on it, they all seem to come upwith the same answer:– ALCOHOL! It’s so expensive here!Other than that, they usually findwhat they need in the Norwegiansupermarket.Time for dinner– So, what are the Italians making today?(Do I even have to ask?)– Pasta, Antonio replies. An Italianspeciality; Pasta All’ Amatricana, createdby Antonio himself. The dish consistsof garlic, onion, bacon, tomatoes, pastapenne and lots of olive oil.– Olive oil is very important, headds.As Toto stirs the sauce, theconversation leads us to ‘Pasta al dente’:pasta which is not too raw, not too cooked,which I’ve heard is quite important inItaly. Alexandra gives Toto a challenginglook, and asks:– Why does it have to be al dente,what’s so important? The smile is wipedof his face, and a much more serious Totoreplies:– Be careful what you say about pasta!Then they all laugh.Later, while we’reeating, Queen play theirwhole repertoire in thebackground and Totosings along: «Don’t stopme now, I’m having sucha good time». And I mustsay, Pasta All’ Amatricana is really good!Before we leave, Antonio insists we trysome Italian espresso. Served in a little,cute cup, the Italian way: only about halffull.When it’s time to go home, werealize that the quick interview wasn’t soAll students,wherever they'refrom, eat pasta.short after all; we actuallyspent several hours there.I’m guessing that it wasthe Italian hospitalitythat kept us there for solong. On my way home, Ireflect on the fact that allstudents, wherever they’refrom, eat pasta, which means I haven’treally been introduced to anythingnew. On the other hand, what I havelearned from this interview is… well, theimportance of ‘pasta al dente’, and evenmore importantly: you NEVER make jokesabout pasta.40Pasta All' AmatricanaToto serves the meal, while Luca does the supervising.

IKONHanne Dale42IKONNina Singdahlsen

Fag-presentasjonEit studie i arabisk gjev deg tilgang på ei verd spekka med inntrykk og opplevingar for livet,og med språket som verktøy kan du vere med på å byggje bruer for framtida.Ei bru mellomto verderTekst og foto: Cato Legangercleganger@hotmail.comIllustrasjon: Mona Maria Løbergmanamoria@gmail.comGeografisk sett er Midtausten hjartet iverda. Eit hjarte som stadig vekk pumperliv i folks meiningar og syn på det somhender på planeten vår. Her i sentrumer det mange ulike folkegrupper, menfelles for mange av dei er blant annaspråket. Innad i regionen eksisterer deteit utal med dialektar, men det finst eitfellestrekk for dei alle. Arabisk høyrertil den semittiske språkfamilien, og blirtala av kring 200 millionar menneskei Midtausten og Nord-Afrika. Standardskriftleg arabisk er felles for alle utdannaarabarar, og det har endra seg lite sidanprofeten Muhammad levde på 600-talet.For dei som ynskjer å studere dettefascinerande språket nærare, er det høvefor det gjennom universitetet som vi er eindel av. Her tilbys det treårig bachelorgrad,som gjev grunnleggjande kunnskap omskriftleg og munnleg arabisk. Etter eitreårig grad kan ein søkje seg inn på eittoårig masterprogram, kor ein får høvetil å fordjupe seg i eit tema som ein erspesielt interessert i.Etter eg har entra HF-bygget, gåttinn ei dør, opp ei trapp, rundt ein sving,ned x antal gangar og kikka undrande påalle namna som står på dørene, fann egendeleg døra eg leita etter. «Ludmila», stårdet med stor og raud skrift, og eg bankarforsiktig på.Byggje bruerUnderteikna blir møtt av ei smilandedame. Ludmila Torlakova er fagkoordinatorfor arabisk, og ein av dei somunderviser i faget. Eg helsar og føler megsærs velkommen der eg dumpar ned i einstol omringa av bøker eg ikkje kan tydetittelen på.– Eg har prøvd å rydda kontoret herfør du kom, fortel ho smilande. Eg smilertilbake og tenker at det her ser jo ut somreine kyrkjebenken i forhold til denkrigsstien eg etterlot meg for å nå 08.15-forelesinga i dag tidleg.– Eg har opplevd mykje verre enn dether, repliserer eg forsiktig med eit snevav dårlig samvit. Så byrjar eg så småttå stille nokre få spørsmål kring fagetsom universitetet tilbyr, men før eg fårunnagjort fyrste setninga fortel Ludmilavillig vekk om det som blir tilbydd, ogviktigheita av å bli forstått i verda i dag.På mange måtar er verda sommenneskets hand. Kvar finger har uliklengd, og har sin spesielle funksjon, mensaman utgjer det handa. Slik er det medoss menneske og. Vi har alle vår eigenidentitet, men gjennom blant anna språkog kulturutveksling kan vi byggje bruersom kan gjere framtida tryggare for ossalle, fortel ho engasjert.Det er eit lite, men solid fagmiljø sommøter deg om du vel å studere arabiskved UiB. Vi er ein liten, men god stab somunderviser. Saman med meg står PernilleMyrvold, John Erik Sætren og LindaKjosaas i stor grad står for undervisninga.John Erik har blant anna budd i Egypt i treår, og har den siste tida sprunge mellomulike oppdrag med tanke på det som hargått føre seg i Egypt. Det syner at det ermykje kompetanse her.Mykje arbeidAt det å læra seg eit språk som arabiskkrev arbeid og sjølvdisiplin er ikkje til åstikke under ein stol.Det er mykje arbeidmed faget, men omein er dedikert klarerein det. Det er klart atgrammatikken kan veratung å hanskast med,men den verdien einsit igjen med i ettertider uvurderlig. Det gjeldbåde med tanke på eneventuell mastergrad,men og vidare arbeidpå eiga hand, fortelTorlakova.Det som ein fyrst og fremst lærerved universitetet er ei god forståingSpråkstudiar kanein kombinere meddei fleste fag medstor suksessLudmila Torlakova, fagkoordinatorarabisk, UiB.DoktorgradsstipendiatJohn Erik Sætren er ein av dei du kan møte om du vel å studerearabisk.for grammatikken. Viktigheita av dettekan ikkje understrekast nok, då småforandringar i det som blir skrive kanutgjere den største forskjell i betydinga,og såleis bli feiltolka, legg ho oppglødandetil.Gjennom studiet får ein godoppfølging, og dei ulike emna inneheldulike komponentar med felles førelesingarog seminar i grupper. Undervisninga gårpå engelsk og norsk.Desse omfattar, som tidlegarefortalt, opplæring iarabisk grammatikk,tekstgjennomgang avpensum bygd på ulikearabiske tekstar, samtomsetjingsøvingar. Itillegg til dette har viulike munnlege øvingar,fortel Ludmila.Studentane får ogsålitt kjennskap til ulikedialektar i den arabiskeverda. Skal ein klareå forstå alle dei ulikemenneska ein møter, erdet viktig med kjennskap til hovudtrekkai arabiske dialektar.44 45

Four internationalstudents in BergenPensumfrittExchange students bring their leisure books from their home countries, or read through them on thecomputer, but the mandatory university curriculum is not all they read.Text and photo: David Serradavid_serra_@hotmail.comGabriela Sibinskafrom Poland46Tente lys og arabiske verbDet må påreknast mange timar føre bøkene, men sjølv dei tyngste lesestundene kan vere hyggeligemed den rette atmosfæren.Etter ein bachelorgrad kan ein søkjeom opptak til master, og i løpet av deisiste fire åra har det vore kring 13-14masterstudentar.Målet vårt er at ein etter fullførtbachelor skal ha nok kunnskap til åkunne jobbe sjølvstendig med faget. Omein søkjer seg inn på ein mastergrad fårein høve til å fordjupe seg litt meir ispråket, samt fordjupe seg i eit tema einer spesielt interessert i.I dag har vi kring 52 studentar somstuderar faget på bachelornivå, leggLudmila til.UtvekslingNår det gjeld språk er jo utveksling einviktig del av det å lære seg å kommuniseremunnleg, og gjennom arabisk får ein uniktilgang på ein region spekka av mangfaldog spanande kvardagar.– I Noreg lærer du det grunnleggjande,men det er i utlandet du lærer det åkommunisere munnleg skikkeleg. Du kanstudere språket i eitt eller fleire semesterved eit arabisk universitet i Midtausten. Iutgangspunktet er det tilrådd at du reiseri det tredje semesteret av graden for å taspesialiseringsemne. I tillegg til dette kanein og vere ute i to semester til for å tafrie studiepoeng, fortel Ludmila.Universitetet har blant anna einavtale med American University ofCairo, men du kan også reise til andreuniversitet og land, deriblant Damaskus iSyria. Yemen var populært tidlegare, menav ulike årsaker er det no blitt vanskelig åreise dit.Ei verd av moglegheiterTrass i dei siste tiders oppslag omidentitetskrise blant humanistar kan detå studere språk vera bra for ein framtidigkarriere innforbi fleirefagfelt.Det å lære seg eitspråk er veldig gunstig.Ein vil få ein særskonkret kunnskap omnoko, og ein lærer ikkjeberre språket, menlike mykje kulturen åkjenne. Såleis blir eintil ein stor ressurs fordei fleste. Språkstudiarkan ein kombinere meddei fleste fag med storsuksess, fortel ho.Aktuelle hendingar i den arabiskeverda har understreka viktigheita avarabiskrelaterte studiar. I vår stadigomskiftande verd, er det mange yrker einDet er mykje arbeidmed faget, menom ein er dedikertklarer ein detkan kombinere språk med.Har du språkkunnskap i kombinasjonmed samfunnsfag er til dømesutanrikstenesta aktuelle arbeidsområde.Vel du økonomi eller handelsfag kandu jobbe i næringslivet med ekstrakompetanse, medan historiefagog liknande opnar dørene forintegreringsarbeid. I tillegg er det mangeandre moglegheiter, fortel ho.Vi har hatt studentar som til dømesno jobbar som praktikantar ved ulikeambassadar. Vi harhatt studentar somhar vore observatørari palestinske område,nokre som jobbari politiet ellerhelsetenesta, andresom jobbar medflyktningrelatert arbeid,og nokre som jobbar herpå universitetet samanmed oss, avsluttarLudmila.Om du synes dettehøyres spanande ut kandu melde deg opp til hausten igjen. Omdu gjer det, vil du ha kunnskap som vilgjera deg aktuell for mange spanandejobbar i all framtid.Ludmila Torlakova,fagkoordinator arabisk, UiBGuillem Bargallófrom Spain (Catalonia)The book I’m reading now is Law of Attractionby Michael J. Losier, because I think thatthings don’t happen randomly, I think everythinghas an explanation, and I like to believethat you can control your own life.Philipp Schroederfrom GermanyI really like Russian literature so these daysI’m reading Anna Karenina by Leo Tolstoy inmy spare time. The book is a story of tragiclove and also paints a vivid portrait of whatlife was like in 19th century Russia. It’s also avery romantic book and that's why it's perfectfor me. I’m looking forward to this evening,when I’ll have the time to read some morepages about the destiny and fortunes of AnnaKarenina.I’m reading a book called Erfolg (success) by Lion Feuchtwanger,which covers the time period in Bavaria shortly after the First WorldWar, and through the story of several individuals living in Munichit explains how the judicial system and elite mentality in Bavariapaved the way for the rise of Nazism. I’m reading it because I want toknow why Hitler found so many supporters in my own hometown,and because my mum gave it to me for Christmas.Amina Akhmetzhanovafrom KazakhstanI’m reading a collection of poems by thefamous Persian mathematician and poetOmar Khayyam. His «rubaiyats» or quatrainsare very philosophical and I enjoythis kind of reading a lot.