Atrium - Universitetet i Bergen

FilmRekordår fornorsk filmI 2011 har hele 38 norske spillefilmer premiere. Dette er ny rekord, og en markant økning frade siste årene. Er en slik utvikling positiv eller negativ for norsk film?Tekst: Anders Ekelundaek026@student.uib.noVarg Veum – Svarte fårDen åttende filmen om den bergenske privatdetektiven. Ytterligere tre filmer i serien harplanlagt premiere i 2011. Foto: http://nrkp3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2011/01/wyonuuj10.jpgI norsk kulturpolitikk foregår deten kontinuerlig debatt om hvordanman best mulig skal legge til rette foret godt filmmiljø. En av de sentraleproblemstillingene er balansen mellomdet kommersielle og det smale. Å skulleselge så mange kinobilletter som mulig,og samtidig i størst mulig grad ivaretaden kunstneriske integriteten, kan væreen vanskelig oppgave.FOR MANGE FILMER?Det lages film som aldri før her i landet.Siden 2005 har det årlige antallet norskekinofilmer ligget et sted på tyvetallet,mens i år er det antatt at hele 38 filmerskal slippes. Er det plass til alle dissefilmene?– Det er bra at det lages mye norskfilm, og for publikum blir det jo etstort tilbud å velge mellom. Men detblir jo også stor konkurranse, og sånnsett er nok 38 norske filmer mer ennhva markedet klarer å ta i mot, sier IvarKøhn, avdelingsdirektør i Utvikling ogProduksjon ved Norsk Filminstitutt.Eirik Smidesang Slåen, redaktør forfilmnettmagasinet Montages, er ikke heltenig.– Det vil bli en «survival of the fittest»der noen titler vil falle fullstendig utenforpå grunn av det store antallet. Sånn setter det kanskje sunt? Om antallet er passeeller for høyt vil vi uansett ikke kunne sinoe om før året er over.IKKE DIREKTE KONKURRANSESvarte får er enda en Varg Veum-film somfeirer det middelmådige, skrev DagbladetsMikael Godø i anmeldelsen av den nyesteVeum-filmen, tydelig indignert over detteoverskuddsprosjektet i norsk film. Det erventet intet mindre enn fire nye Veumfilmeri 2011. Det betyr at vi totalt settvil ha fått elleve Veumfilmerpå fem år. Kanslike store, kommersiellefilmprosjekter hindre andre,kanskje viktigere filmer i åhevde seg på markedet?– Alle filmer har sinemålgrupper, og jeg menerde forskjellige filmtypeneheller utfyller hverandreenn direkte konkurrerer,forteller Køhn.– Vi trenger beggedeler for å ha en sunn filmflora, både dekommersielle filmene som baner vei forinntektene og de smalere som kanskjebedre ivaretar det kunstneriske, istemmerSmidesang Slåen, og legger til:– Det spennende blir å se hvordanpublikum og markedet tar imot en så stormengde film.MER FILM I MEDIADe siste årene har filmmedier somnettsiden Montages og magasinet ZFilmtidsskrift etablert seg som viktigedeltakere i norsk filmjournalistikk. Dissegir gjerne en noe mindre tabloid vinklingenn dagsavisene, og er slik sett etetterlengtet bidrag i et kulturområde somhar vært preget av femlinjers anmeldelserog terningkast. Samtidig kan det seesDet vil bli en«survival of thefittest».Eirik Smidesang Slåen, redaktørfor filmnettmagasinet Montages.som en positiv tendens at en såpasssmal film som Ole Giævers Fjellet – enminimalistisk fortelling om to kvinner påtur i den norske fjellheimen – nylig harfått bred omtale i dagsavisene.Smidesang Slåen mener kulturjournalistikkenhar et ansvar forå vise frem mangfoldet inorsk film.– Vi som skriver omfilm må også trekke frem desmale verkene. Jeg mener2011 bør bli et veiskille forfilmjournalistikken herhjemme, og jeg håper at derespektive redaksjonenevet å fokusere på filmerde faktisk er interessert i.Å dekke alle norske filmerblir en umulighet med så mange titler, ogslik bør kanskje kritikerne også være merselektive i hva de skriver om.FLERE SER NORSK PÅ KINO23 prosent av kinobillettene som blesolgt i Norge i 2010, var til norske filmer.Dette er høyere enn på mange år. Selv omfolk totalt sett gikk mindre på kino i åretsom var, gikk de mer på norske filmer enntidligere. Hva kommer dette av? Vil en sliktrend kunne fortsette i 2011?– Jeg tror det er mange faktorer somspiller inn. Filmene er blitt bedre, de erblitt flinkere til å markedsføre seg, detnorske publikum har mer tillit til norskfilm, det er stor variasjon og bredde somgjør at flere finner noe de vil se. Vi trordette vil fortsette i 2011, forteller Køhn.Jeg reiser aleneOppfølgeren til Mannen som elsket Yngve (2008).Jarle Klepp, som nå er litteraturstudent vedUniversitetet i Bergen, får vite at han har en syvår gammel datter. Plutselig får han andre tingenn jenter og indierock å bekymre seg for. Foto:www.aftenbladet.no/archive/00436/FILM_Jeg_reiser_ale_436048a.jpgSmidesang Slåen mener bedre PR er ensentral forklaring på fremgangen, ogtrekker frem filmseriene OlsenbandenJunior og Fritt Vilt som eksempler på godmarkedsføring.– Men vi trenger å tenke endafriskere, og tillate den norske filmenå få enda mer særpreg, skal vi holde påinteressen. Norsk barnefilm og horrorgjør det strålende, men vi må også lykkesi vanskeligere sjangre som komedie ogdrama, forteller Montages-redaktøren.FRA ROMAN TIL FILMTre norske filmer det er knyttetforholdsvis store forventninger til fortiden er filmatiseringene av romanene Fåmeg på for faen (Olaug Nilsen), Teori ogpraksis (Nikolaj Frobenius) og Jeg reiseralene (Tore Renberg, basert på romanenCharlotte Isabel Hansen). Filmatiseringerav velkjente romaner har tradisjonelt settvært en sikker vinner i filmbransjen, og iNorge har Mannen som elsket Yngve, Tattav Kvinnen, Elling-bøkene og Varg Veumbøkenevært kommersielle suksesserde senere årene. Men Lars SaabyeChristensens Maskeblomstfamilien, regissertav Petter Næss, floppa. «Som et nitristFjelletOle Giævers film var en av de store snakkisene på Tromsø Internasjonale Filmfestival ijanuar. Foto: www.filmweb.no/bilder/multimedia/archive/00168/Marte_Magnusdotter__168866s.jpgfjernsynssteater», skrev Birger Vestmo iNRKs Filmpolitiet. Anmeldelsene vistetoere og treere på terningen. Kun 10 000kinobilletter ble solgt.– Adaptasjonen av Maskeblomstfamilienviste at det ikke er gitt at en brabok blir en bra film. Det kreves litt ekstraav filmskaperne når man skal visualiseremateriale folk allerede har et forhold til,forteller Smidesang Slåen. Køhn er enig.– Fordelen med bokdramatisering erjo at selve plottet er ferdig. Man behøverikke bruke tid på å utvikle selve historien.Men hvordan man skal fortelle den på engod måte er like fullt en utfordring. Deter vanskelig å dramatisere en litterærhistorie, og det er overhodet ingengaranti for at en film basert på en kjentbok selger bra.KON TIKI OG HARALD EIASå gjenstår det bare å se da, hvilke filmersom blir de store, hvilke som flopper,hvilke som vinner prisene og hvilke somblir våre nye favoritter. En ny Varg Veumfilm?Jarle Klepps liv som småbarnsfar?Det stjernespekkede flydramaet Pax?Aslaug Holms dokumentarfilm To brødre?Ole Endresens komedie Kong Curling, medHarald Eia, Bård Tufte Johansen, LinnSkåber og Atle Antonsen? Eller kanskjeMax Manus-regissørene Espen Sandbergog Joachim Rønnings nyinnspilling avThor Heyerdahls reise over Stillehavet iKon Tiki?Om et år har vi fasiten. I mellomtidensees vi i kinomørket.KILDER- www.aftenposten.no/kul_und/article3854561.ece- rushprint.no/2010/10/40-nye-norske-filmer-i-2011- medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=kino&queryID=200- www.dagbladet.no/2011/01/20/kultur/film/filmanmeldelser/anmeldelser/15105049/