Atrium - Universitetet i Bergen

meg i køen, har alleredefått inntrykket av megsom en gjerrigknark.Det er litt seint åkomme med det, menjeg bestemmer megfor å komme med dengode forklaringenTil slutt får jegigjen pengene.44,90! Det varjammen meg verdtstrevet.for hvorfor jeg gjørdet, som motbevisergjerrigknarken i meg:– Jeg er fra et studentmagasin,skjønner du… Vi skal lage en reportasjeom utradisjonelle måter å tjene pengerpå… hehe...Akkurat ja, meget overbevisende. Tilslutt får jeg igjen pengene. 44,90! Det varjammen meg verdt strevet.det som kalles en dårligdeal (hehe...). Fra spøk tilalvor: Jeg tror kanskje at etslikt «prosjekt» kan føre tilavhengighet. Neste gang jegser en pakke vissen vårløkpå Kiwi, skal du ikke se bortifra at jeg tar den med borttil kassa for å få dobbeltpris tilbake. Det er jo trossalt lett-tjente penger! Éngang den nye Kiwi-Bob, alltid den nyeKiwi-Bob.NB! Mitt mål med denne saken erikke å drive reklame for en butikkjede,selv om det kan virke sånn. Jeg kjennerfolk som har gjort store kupp på øvrigebutikkjeder også. Her kan jeg nevne blantannet et halvt års forbruk av kyllingfilet,samt et funn av 50 pakker med fenalårav kort holdbarhet, så om du ikke ervegetarianer – bon apétit!ikke reklameJeg går lettet ut av Kiwilokalene. Likevel erdet med blandede følelser at jeg avslutterdette prosjektet. Riktignok har det ikkevært store pengene å hente for meg iløpet av disse dagene, og jeg er veldig gladfor at det ikke ble noe av «leve-på-utgåttmat-på-kiwi-prosjektet»mitt. Å spise énpakke dårlig dill i løpet av én dag er velDet er barnefamilier overalt i butikken,og stressnivået er til å ta og føle på, ogher kommer jeg og skal klage på enpakke med mugne tomater. Dette kanbli skikkelig pinlig, men det kan også gåraskt og ryddig. Alt avhenger av personensom sitter i kassa.Usikker kassaguttJeg velger en kasse med lite kø. Ettersomjeg har opparbeidet meg aldri så liteerfaring på området, har jeg funnet utat det kan være lurt å handle inn andrevarer i tillegg til varen du har planlagt åklage på hvis du ønsker åfremstå som mest mulignormal. Det begynner bra.Jeg legger på de «normale»varene først, og venter littmed tomatene. Derettertar jeg opp tomatene frarullebåndet, og studererde på en avskyelig måte.Dette for å late som at jegJeg skjønner ikkehvordan han derKiwi-Bob kantjene så mye.ikke var klar over at det hadde begyntå vokse små hvite hår på de normalt såvelskapte tomatene. Det er nå det helestarter. Jeg viser de til gutten i kassa, oghan sier seg helt enig i at de tomateneikke ser helt bra ut.Det er tydelig at den ungeherremannen ikke er helt kjent medprosedyrene for hva som skjer når manfinner en vare som ser litt sliten ut i enKiwi-butikk. Han spør meg nemlig meden litt undrende stemme:– Du vil vel ikke ha den, antar jeg?Køen bak meg begynner å vokse. Det ernå det begynner å bli flaut.Grunnet ekspeditørensuvitenhet, må jeg nemligforklare han prosedyrene.Jeg forteller han at det skalvære slik at jeg først måbetale for varen, for så å fådobbelt pris tilbake. For ågjøre situasjonen enda littkleinere, legger jeg til at jeghar gjort dette en del ganger nå, så jeg vetakkurat hvordan det fungerer. Han ropertil jenta som sitter i kassa ved siden av.Hun er også usikker på hvordan det gjøres.Køen vokser. Deretter ringer han på hjelpfra en annen i butikken. Siden køen harvokst betraktelig, ber han meg om å ventelitt, slik at han kan ta noen kunder imellomtiden før den gode hjelperen hanskommer. Det tar ikke lange tiden før enannen Kiwi-medarbeider dukker opp, oggutten i kassa må på nytt forklare sakenfor han. Det er fortsatt mange i kø bakmeg, mange med store handlevogner.En Kiwi-vits slår aldri feilFor å løsne litt på den litt amprestemninga, prøver jeg meg på en aldri såliten Kiwi-vits:− Hehe.. Du skjønne.. I e den nyeKiwi-Bob i…Rett etter at jeg har sagt det innserjeg hvor teit det var å si noe sånt. Hvorformåtte jeg si det? De i kassa, og alle de bak22 23