studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

MUSIKK:jarvis og disipleneHistorien om Pulp er historien om den høye, ranglete mannen med de lange,tynne fingrene, om bandet hans, om fall ut av vinduer i tredje etasje, omangrep på Michael Jackson og om nittitallets to feteste discopoplåter.tekst: Anders Ekelundaekelund@start.noBrothers, sisters, can’t you see?The future’s owned by you and me.There won’t be fighting in the street.They think they’ve got us beat,but revenge is going to be so sweet.Jeg minnes en tid på midten av nittitallet.Jeg var for liten til å ha noen klar formeningom hva som egentlig var bra og hva som vardårlig musikk. Storebroren min fortalte megat R.E.M. var verdens beste band. Storesøsterenmin fortalte meg at The Cranberries varverdens beste band. Alle de store guttene påskolen dro håret frem over ørene og hevdethardnakket at Liam Gallagher var den tøffesterockestjerna på planeten. Ja vel, tenktejeg, og hørte på R.E.M, The Cranberries ogOasis. Og det var jo for så vidt greit. Meningen fortalte meg om Pulp.Når jeg nå ser tilbake innser jeg at det varnettopp Pulp jeg burde ha digget på dennetiden. Jeg burde ligget på sofaen og sovet enettermiddag, med MTV på i bakgrunnen,for så å ha våknet opp til refrenget til «Disco2000». Jeg kunne gått gjennom en musikalskrenselse der og da. Men det gjorde jeg altsåikke.Senere, derimot, har dette bandet blittstadig sterkere representert i cd-samlingenmin.I begynnelsenTil tross for at de færreste kjente til dem førpå nittitallet, ble Pulp stiftet i Sheffield alleredei 1978. Vokalist og frontmann JarvisCocker var da bare femten år gammel, ogbandet gikk under navnet Arabicus Pulp.Skjønt, band og band. Det hele var vel helleren stadig utskiftende sammensetning avlokale ungdommer som ville, og til en vissgrad kunne spille musikk. Inspirasjonenhentet de fra store navn som David Bowie,Beatles og The Cure.De fleste som var med slo seg til ro medtanken på at Pulp aldri ville bli noe mer ennet hobbyband, men Jarvis Cocker var ikke enav dem. Han ville gjerne bruke all sin tid påmusikk fremfor å begynne på college. Jarvisgav aldri opp - til tross for at Pulp så ut til åbli nok ett band som drømmer og drømmer;med plateomslagene klare, sceneshoweneferdig planlagte og takketalene forberedt;men som likevel aldri blir noe mer enn etmiddelmådig band som spiller for halvfullerockekjellere med fulle folk som kastertomme ølflasker på scenen i en eller annengudsforlatt forstad til en grå og nedslittindustriby ett sted i England.