studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

ANMELDELSE:som endrømtekst: Even OnsagerEven.Onsager@student.uib.noDet er fire år og entrommeslager siden sist, ogSeid har slått på stortrommaog etterlatt seg et storslåttdokument som står i stilmed deres høye ambisjoner.Dessverre trenger ikke detbety at resultatet står i stilmed ambisjonene.Lydbildet er ganske distansert og grøtete, ogman skal det bandet selv sier om at produksjonenpå platen er «ti ganger bedre enn påden forrige» med en solid klype salt. Detfungerer bedre på de mer prog-rock-aktigepartiene enn på de mer energiske og det ermange fine detaljer, men noe av det energiskelive-preget er borte, hvis man sammenlignermed gamle sanger som «Jellyfish» og«Meet the Spacemen»Balkan-funkMen platen starter flott med «Café Lola»,hvor det voldsomt insisterende orgeletspiller en kosmisk hvirvelmelodi hvor det fårstøtte av en like insisterende saxofon. Etterhvertløsner grepet og en svevende vokalkommer inn. Det er mystisk og vakkert.Men ingenting forbereder en på neste del,der en helt annen melodi kommer inn oggjør sangen om til noe som best kan omtalessom Balkan-funk. Det heftige tempoet erdansbart, noe som gjør at man skulle tro atSeid kunne fått folk til å danse hvis det haddevært misjonen deres. I løpet av fem og ethalvt minutt skriver Seid et musikalsk manifesti miniformat, og stilen er satt.Neste sang, «Creaturesof the Underworld»,er hakkettøffere i trynet ennforgjengeren, med mørke orgeloggitartoner som virkelig skal gi et musikalskinntrykk av tittelen. Denne sangentar imidlertid også en venstresving mot ennesten tøvete øst-europeisk ompa før denvender tilbake helt mot slutten, og føyerseg derfor inn i samme tradisjon som «CaféLola».En drøm og en ond gnom«Swamp Doom» er nesten lattervekkende isitt gotiske dilldall. «I’ve been stuck in thisswamp for the last hundred years» synges dettruende, men det høres mest tøvete ut. Detsamme med orgel-avslutningen med ond, lyslatter. Dette er sånt tull man bare kan slippeunna med hvis man har noe å komme medmusikalsk, noe denne sangen heldigvis har.«Evil Gnome» viser også at bandet kan væresin egen verste fiende med vanvittig tøvetetitler som går på tvers av det bandet musikalskstår for. Når man kommer over dentøvete tittelen er dette en stilig sang, med enKing Crimson-aktig (ca. Red) intensitet somtenderer mot jazz i mellomspillene.Problemene stopper heldigvis her.«Dragons & Demons» er en liten perle, etsvevende mesterstykke som går enda tydeligerei King Crimsons fotspor men utviderperspektivet mot en sterkere identitet ennde anonyme flinkisene i Crimson. Også herblir det plass til et mellomspill med temposkifter,men her er det bedre integrert enni de tidligere sangene på platen og gir dethele et mer sømløst preg.«Moonprobe» er en vanvittigvakker instrumental og muligens platensbeste melodi. Her holdes det enkelt, medrepeterende temaer med små variasjoner ogingentemposkifter.Det fortsetter likebra, med «Starla’s Dream». Medinsisterende tempo og synkopert rytmeminner denne sangen mest av alt om Motorpsychoi et spesielt inspirert øyeblikk, og hvisdenne sangen hadde vært på Motorpsychosklassiker «Let Them Eat Cake» ville den ikkebare ha glidd rett inn, den ville også ha fremståttsom et høydepunkt. Hver melodiskesving virker like inspirert og hver instrumentaletouch gir like mye mening. Avslutningen«Flight Towards The Sun» fortsetter i sammespor,bare uten vokal, og jammer seg i veigjennom umerkelige musikalske overgangertil et mer enn verdig punktum for Seids karrière.Ja, men...Noe av det mest negative man kan innvendemot Creatures of the Underworld er at Seid erenda bedre live. Dette beviste de til fulle påen fullstappet konsert på Mir. Der det på studioinnspillingenekan høres litt dødt ut, erde hele tiden på hugget live. Det er rett ogslett mye morsommere enn å høre på platen.Sangene ble tilført energi, og bandet tok segselv mindre seriøst, uten at de vanner ut dekomplekse sangene. Gamle sanger som «Jellyfish»og «Meet the Spacemen» var andrehøydepunkter, og et stykke uti konsertenspilte de også garasjerock-klassikeren «I HadTo Much To Dream Last Night» (opprinneligmed The Electric Prunes) til stor jubel frapublikum.Med Creatures of the Underworld etterlaterSeid seg et dokument som gir et godt bildeav bandets forskjellige sider. Jeg skulle bareønske at den var like god som de er på konsert.27