pusteromEt åndelig alternativ – en livsstil<strong>for</strong> folk flest?Tekst: Linda Eide Ellingsenlinda.e.elingsen@student.uib.noIllustrasjon: Andrea Rudi LoråsMin søster merker seg tydelig røkelseslukteni det vi går inn, men velger likevel et bordnær disken. Hun har aldri vært på Café Aura iMarken før, og blir unektelig litt betatt av denavslappende musikken og atmosfæren. Menshun venter på cappuccinoen hun har bestilt,trekker hun et englekort fra en skål på disken,og leser det høyt <strong>for</strong> meg. Det sier henneingenting, og jeg <strong>for</strong>klarer henne at hun måstille seg et spørsmål før hun trekker kortet.Svaret må hun tolke selv. I det hun balansererseg på plass med kaffe og kake kommentererhun de vakre mønstrene på duken, mønstresom alle går opp i åtte. Lite aner hun at hunbeveger seg i et åndelig univers, en alternativmarkedsplass hvor mannen i gaten er aktør.14
Fra New Age til folkereligionNew Age er en nyreligiøs bevegelse somdukket opp tidlig på 70-tallet, og som harrøtter i blant annet teosofi og spiritisme.Bevegelsen er løst organisert i <strong>for</strong>m av etnettverk, eller et marked. Hver enkelt aktørkan velge selv om hun vil delta på kurs, oppsøkeen terapeut, lese alternativ litteratur,eller ganske enkelt spise økologsk mat. Huntrenger ikke <strong>for</strong>holde seg til noen sentralinstitusjon, og dermed heller ikke til normativeretningsliner <strong>for</strong> religionsutøvelsen.New Age preges generelt av at utøverne haret holistisk syn på verden. Et slikt holistiskverdensbilde innebærer en <strong>for</strong>estilling om atalt liv er bundet sammen av et slags enhetligprinsipp, noe som <strong>for</strong> mange fører med segen spesiell interesse <strong>for</strong> naturvern, økologi ognaturmedisin. Selve betegnelsen New Agehenspeiler på troen på en ny tids komme.Denne <strong>for</strong>stillingen er ikke like sentral i NewAge i dag som den var på 70-tallet, men stadiger bevegelsen dominert av et positivt syn påframtiden. New Age har mange ulike uttrykkog <strong>for</strong>mer. På naturmedisinfronten finnervi blant annet healing, kanalisering, soneterapi,aromaterapi, bruk av krystaller og ulike<strong>for</strong>mer <strong>for</strong> massasje. Videre oppfatter oftespåmenn, magikere og hekser seg som endel av New Age nettverket. Majoriteten tarlikevel mindre aktivt del i religionsutøvelsen,og sverger til selvlært meditasjon, leseralternativ litteratur og deltar på kurs i storegrupper.De siste ti årene har New Age særlig værtinfluert av indiske religioner. Disse er ikke iog <strong>for</strong> seg nye, men de får gjerne nye uttrykki vesten. Særlig har vi trykket yoga og meditasjontil våre hjerter, og det finnes knaptet treningssenter i Bergen som ikke tilbyryogaklasser med fokus på pust, avslapning ogindre harmoni. Slike yogaklasser er et typiskeksempel på at det alternative ikke nødvendigviser så alternativt lengre. Stadig flereinkluderer ulike mystiske elementer i sinhverdag, <strong>for</strong> slik å kunne skape sitt personligeharmoniske verdensbilde. Vi velger akupunktursom smertelindring under fødsel, kjøpersåper med eteriske oljer på Body Shop, og laross <strong>for</strong>føre av Harry Potters magiske verden.En alternativ markedsplassMarken i Bergen kan på mange måter sies åvære selve materialiseringen av den religiøsemarkedsplassen.Her selges åndelige tjenester over disk, ogtilbudene er å finne oppslått på tavle i denlokale Rimibutikken. I Marken ligger alternativekaféer, behandlingssentre, yogaskolerog bokhandlere på rekke og rad. På ett ogsamme sted finner man kristne ikoner ogkrusifikser, krystaller til bruk mot stress, ogbehandlere som ivaretar både kropp og sjel.Renate Hetlevik Andersen er terapeut påKompetansesenteret Den ene, hvor hun blantannet tilbyr dybdeterapi, healing, samtale ogintuitiv massasje. Når jeg spør henne om hvanaturmedisinen kan tilby i <strong>for</strong>hold til tradisjonellskolemedisin tar hun straks tak i detholistiske.– Naturmedisinen tilbyr først og fremst enhelhetlig behandling av mennesket, og vektleggerikke minst den enkeltes opplevelse aven slik helhet. Skolemedisinen har på sin sideen helt annen <strong>for</strong>m <strong>for</strong> spisskompetanse, ogved akutte tilfeller kan den gripe inn når dettrengs, der det trengs. Vi har imidlertid lengevært del av en kultur hvor kroppen er noe vihar, og psyken noe vi er. Allerede som barnfår vi innprentet et slikt skille, og det er ikkeså gunstig. Som behandler opplever Renateat stadig flere ser naturmedisin som et reeltalternativ, eller tillegg til legemedisinen.Akupunktur er i følge henne nesten ikke <strong>for</strong>alternativt å regne lengre. Også healing ogulike <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> massasje møter bred aksept.– Hvis jeg skal snakke <strong>for</strong> Kompetansesenteretgenerelt er det alle typer mennesker somkommer hit, alt fra barn til folk over åtti,menn og kvinner, og fra alle samfunnslag.Når det gjelder de ulike behandlings<strong>for</strong>meneer det imidlertid et klarere skille. Kvinner eroftere enn menn åpen <strong>for</strong> behandling somikke går direkte på kroppen. Renate er overbevistom at alle mennesker har hatt intuitiveopplevelser som setter dem i kontakt med detsom finnes uten<strong>for</strong> kroppen, hun <strong>for</strong>klarer detsom at alle mennesker er «koplet på». Sombehandler er hun likevel gjerne mer bevisstenn folk flest, og utdannelse innen alternativmedisin er i stor grad basert på selvbehandlingog selvinnsikt. Denne innsikten setterhenne i sin tur i stand til å fange opp andremenneskers vanskeligheter.– Gjennom øvelse kan alle mennesker læreseg å se, eller å føle på kroppen hvor det trykker.Til slutt spør jeg om hvordan hun stiller segtil betegnelsen nyreligiøs.– Privat er jeg helt klar på at det finnes mermellom himmel og jord enn det vi umiddelbartkan sanse. Min tilknytning til Holistisk<strong>for</strong>bund, og også til paganisme og sjamanisme,gjør seg gjerne gjeldende i behandlingen,men ikke nødvendigvis. Det er uansettikke slik at den som kommer til behandlingmå dele mitt syn på disse tingene. Det er ikkeså viktig hvilken <strong>for</strong>m religionen tar, ellerhvorvidt man ønsker å kalle sitt livssyn <strong>for</strong>religiøst.15PustepauseBak disken på Café Aura treffer jeg Bhavani,som eier det alternative spisestedet i Markenshjerte. Med uteserveringen badet i septembersoler hun alt<strong>for</strong> travel til å sette seg ned ogprate, men hun svarer gjerne på noen spørsmålover disk. Aller mest nysgjerrig er jeg påom hun selv opplever seg som en del av etNew Age nettverk.- Jeg har skapt denne kafeen <strong>for</strong> at den skaloppfylle de kravene jeg stiller til min hverdag.Aura skal være et sted hvor det er lett å slappeav, og hvor man føler seg vel i atmosfæren. Vier på mange måter veldig åndelige her, menoverhodet ikke religiøse, presiserer hun. ForBhavani er religion en negativt ladet uttrykk,noe hun <strong>for</strong>binder med fanatisme. New Agebevegelsen vil hun heller ikke identifiseresmed, av samme grunn. Når jeg påpekerat kafeen er fylt med krystaller, alternativmusikk og røkelse, ting man gjerne <strong>for</strong>bindermed New Age, <strong>for</strong>klarer Bhavani:- Her er det rom <strong>for</strong> mange <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> åndelighet,og <strong>for</strong> ulike spirituelle elementer. Selvmediterer jeg daglig, og tror folk flest harbehov <strong>for</strong> et pusterom en gang i blant. Manmå pleie sine åndelige behov.Nettopp folk flest er det som kommer tilCafé Aura. Noen <strong>for</strong> å kjøpe en krystall ellerlitt røkelse, eller kanskje <strong>for</strong> å delta på spåkafei underetasjen. De aller fleste kommer likevel<strong>for</strong> å drikke en koppe kaffe, trekke et englekort,og puste litt.KildeGilhus, I. og L. Mikaelsson, Kulturens re<strong>for</strong>trylling,Universitets<strong>for</strong>laget 1998
Change language