studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

Gym for å holde varmen mellom bassengøktenerestauranten Snow. Her tok jeg frimodig imottilbudet om å smake Ciorba de burta, en suppesom er svært populær i Romania. Jeg haddetydeligvis ikke fulgt helt med da de forklartemeg hva det var for noe. Da suppen kom påbordet slo jeg fast at den var tykk og hvit medgule dammer i, men jeg var fast bestemt på åsmake. Etter at jeg hadde smakt litt på suppenfikk jeg beskjed om at det var på bunnenbitene lå. Bitene viste seg å være blekhvitebiter av kumage. Jeg hadde visst overhørt atdet var kumagesuppe vi skulle spise. Jeg token bit for syns skyld, men etter et par tygg bleden svampaktige biten spyttet ut i servietten.Jeg var heldigvis blant venner, og kunne innrømmeat jeg ikke likte maten. Titus hadde tilog med vært framsynt nok til å ikke bestillesuppe til seg selv, han skjønte nok at han blenødt til å spise opp min.Små glederJeg hadde hørt på forhånd at rumenerne varreserverte. Dette stemte forsåvidt, men devar også svært gjestfrie. Mange av de voksnejeg ble kjent med bodde sammen med foreldrene,selv om de var over 30 og gift. Dehadde gjerne små leiligheter, men invitertemeg likevel inn og disket opp med så mye atjeg ble helt brydd. Og barna, de var helt fantastiske,slik barn er. Jeg tror jeg koste megminst like mye som dem da vi satte opp bassengi hagen, og de skulle øve på å svømmeog å flyte. Det var gøy å kunne glede noenbare ved å vise noen svømmetak, blåse oppen ballong eller gjøre en grimase. Og deyngste jentene var i ekstase når de så at jeghadde litt sminke på, for da kunne de gni denav og smøre den på seg selv.Det var en erfaring å være et sted uten åkunne språket. Jeg måtte bare koble ut nysgjerrighetenog innse at mange av dem ikkekunne eller ville snakke engelsk. Jeg fant ogsåut at det er mange leker man kan leke uavhengigav språk, og at det er sant det som siesom at musikk og dans er universelle språk.Det var utrolig gøy å synge og danse sammenmed dem, selv om til og med de yngste barnavar flinkere enn meg til å danse.Bare barnDet høres kanskje ut som om barna på barnehjemmethar det bra, og på mange måterer det sant. De har utstyr og klær og voksnesom tar vare på dem. Andre ser også at dissebarna har det fint, mens jeg var der kom deten far og banket på og lurte på om ikke barnahans kunne få bo der. Det er barnevernetsom avgjør hvem som får lov. De som border er de som trenger det mest. De kan foreksempel ha mistet huset sitt i flom eller harforeldre som ikke kan ta seg av dem. En avguttene hadde blitt slått så mye i ansiktet athan ble blind. En annen hadde blitt bitt avrotter slik at noen nerver i hånden hans bleødelagt. Barna har det mest nødvendige, mentrenger voksenkontakt, de er tross alt barebarn. Jeg følte ofte at jeg kom til kort i løpetav den tiden jeg var der, at jeg ikke gjorde noknytte for meg, jeg bare var der. Da jeg skulledra, sa den eldste jenta til meg «Don`t forgetabout us, Sasha». Og jeg tenkte at å huske pådem, det kan jeg ihvertfall gjøre.