3 Leder - Atrium - Universitetet i Bergen

42gjorde regionen til et ledende stedfor jern- og stålindustri, skipsverftog skipsfart for å nevne de viktigsteøkonomiske inntektskildene. Men heledenne perioden var preget av gnisningermed sentralmakten i Spania. Den baskiskekulturen bar preg av en tradisjonell ruralkarakter, og stod i sterk kontrast til denmoderne, urbane spanske kulturen somble assosiert med industrialisering.Perioden under diktatoren GeneralFrancisco Franco (1939-1975) førte til atden nasjonale identiteten ble undertrykt.Det baskiske språket ble ulovlig og allebaskiske identitetsuttrykk var forbudt.Perioden under Franco var et mareritt forBaskerland, og undertrykkelsen skaptesterke undergrunnsbevegelser.ETA TRER FREMI 1959 hadde regionen fått nok, og framvokste den baskiske separatistgruppenETA (Euskadi Ta Askatasuna) som står forBaskerland og dets frihet. En splittelse i detbaskiske nasjonalistpartiet PNV (PartidoNacionalista Vasco) gjorde at en gruppeunge nasjonalister brøt ut av partiet ogdannet denne separatistbevegelsen. Istarten ble ETA kun sett på som en gruppeutålmodig ungdom, men dette viste segraskt å være feil.Deres første attentat kom i 1968, dade forsøkte å avspore et tog med veteranerfra den spanske borgerkrigen. Attentatetvar ikke særlig vellykket, og mangeble arrestert. Allikevel viste attentatetseg som det første militante opprøretfra ETA, og de organiserte seg som envæpnet separatistgruppe. Siden 1968 hargruppen stått bak enrekke terroristangrepog politiske drap, hvorhele 821 menneskelivhar gått tapt på grunnav dette. Av de drepteer det mest spanskemilitære og politi.ETA har ogsåetablert seg på detpolitiske kartet blantannet gjennom detpolitiske partiet HerriBatasuna (HB). Dette ble av HB selvbenektet, men båndene mellom dem harvært åpenlyse. HB var et nasjonalistiskparti ytterst på den venstre ving i baskiskpolitikk. Partiet har hatt et gjennomsnittpå rundt 15 % av velgerne sidenetableringen i 1978, men i 2003 ble partietbannlyst fra det politiske liv av Spaniashøyesterett som et resultat av deres båndtil den stadige terrorvirksomheten.ETA og spanske myndigheter har blittenige om våpenhviler opptil flere ganger,senest i 2006. Dessverre varer ikke disseavtalene spesielt lenge, og sist i sommer,femti år siden ETA ble opprettet, smaltdet nye bomber i byen Palma på ferieøyaMallorca.I starten ble ETA kunsett på som en gruppeutålmodig ungdom,men dette viste segraskt å være feil.SER STADIG ETTER MULIGHETERSelv om mange ser terroristangrep og ETA iforbindelse med Baskerland, så gjenspeilerdette selvfølgelig ikke baskerne somhelhet. ETA er en ekstremistisk gruppe,og fordømmes av sværtmange i regionen.Selv om det størstepolitiske partiet PNVhar som overordnetmål å oppnå nasjonalselvstendighet i Europa,er de mer tålmodigeenn de mest ekstremeseparatistene.De senere år harsentralmakten i Spaniagitt mer autonomi til regioner somBaskerland og Katalonia. Dette har gjortforholdene roligere, spesielt fra katalanskside. Den politiske agendaen til EU harogså gjort at regioner som Baskerlandhar forespeilet seg nye muligheter. Endel av den baskiske ånden er å se ettermuligheter der en kan.Under opprettelsen av Regionskomiteeni EU var baskerne sværtpositive. De så på komiteen som en unikmulighet. Formålet med opprettelsenvar å skaffe en kanal hvor regioner i EUkunne fremme sine interesser i form avrepresentasjon, og være med å påvirkebeslutninger på europeisk nivå. Dettegikk dessverre ikke helt etter planen, og