3 Leder - Atrium - Universitetet i Bergen

www(1982) og «Bad» (1987). Det er riktignoksvært vanskelig å mislike noenav dem, spesielt de to første, ettersomde er underholdende, godt håndverk,og i motsetning til hans senere plater,ikke altfor lange. Men å kalle demmesterverk er å ta hardt i. Godt muligat om tretti år, når den siste rest avdiscofeberen og den allmenne svakhetfor sukkersøte ballader har lagt seg, vilogså de falme inn i anonymiteten.Derfor, skal man lete etter et kunstverkfrembrakt av Michael Jackson,må vi ikke se på hans musikalske bragder,men snarere på hans liv.BREDERE PENSELDet er mange tragedier frembrakt irockelivet, men få tragiske helter og fålivshistorier der tragedien og triumfengår så til de grader hånd i hånd som iJacksons tilfelle. Da John Lennon dødei 1980, ble det bare en fotnote i forholdtil det han hadde oppnådd som musiker.Da Kurt Cobain begikk selvmord,sementerte han samtidig sin egenikonstatus, men det hele kom rimeligkjapt og var ingenting i forhold til densakte nedturen til Jackson.Michael Jacksons liv er i dethele tatt malt med en langt brederepensel. Her er alt mer komplisert ogomfangsrikt nettopp fordi suksessenogså var hans endelikt. Helt fra sineyngste år, kan man argumentere atJacksons suksess bar i seg frøet til sinegen ødeleggelse. Som verdens førstemoderne barnestjerne, ble han kastetinn i en offentlighet han ikke tålte.Som seksåring startet han å opptrei offentligheten, som åtteåring bleJackson Five stiftet, som elleveåringvar han superstjerne. Som det tyskenyhetsmagasinet Der Spiegel skrevi anledning hans død, hadde ingentenkt på de forferdelige følgene sombarnestjernetilværelsen kunne ha pået tenåring (se Der Spiegel 27/2009). Iden mest følsomme perioden i et menneskesliv ble Jackson utsatt for pressog forventninger store nok til å knuseden beste. Som han selv sa i et intervjumed Oprah Winfrey i 1993: «I think everychild star suffers through this periodbecause you’re not the cute andcharming child that you were. Youstart to grow, and they want to keepyou little forever.»KANE OG JACKSONI Neverland, oppkalt etter fantasilandettil Peter Pan der barn aldri bli voksne,søkte han som voksen paradoksalt noktilbake til barndommen han aldri fikk.Parallellen til Charles Foster Kane i OrsonWelles Citizen Kane (1941) er herpåfallende. Som Jackson ble Kane nekteten normal barndom av en overambisiøsforelder og som Jackson valgte Kane somgodt voksen å trekke seg tilbake til engigantisk privat fornøyelsespark (i filmenkalt Xanadu) da den karrieremessigenedturen kom. Påsitt dødsleie drømmerfor øvrig Kane seg tilbaketil barndommenmanifestert gjennomkjelken inskribert mednavnet «Rosebud».Hvorvidt det fantestilsvarende synekdokeri Jacksons sinn, kan vibare spekulere i, mennoen overraskelse villedet i så fall ikke vært.Nå bør det samtidigpåpekes at CharlesFoster Kane som kjentdelvis var basert pålivet til avisbaronenWilliam RandolphHearst, men Wellesog medmanusforfatterHerman Mankiewicz lar barndommen tilKane utspille seg meget annerledes fraHearsts, så her kan man godt snakke omat livet imiterer kunsten.IBSENSK JACKSONSamtidig er mannen Michael JacksonLik Ibsens idealister,som Brandog Gregers Werle,var ikke Jacksonslivsmål så forskjelligfra deledende filosofiskestrømningenei hans tid.et gigantisk postmoderne prosjekt, ellerkanskje vrangbildet av dette. Lik Ibsensidealister, som Brand og Gregers Werle,var ikke Jacksons livsmål så annerledesfra de ledende filosofiske strømningenei hans tid. Som dagens postmodernisterog –feminster, ønsketJackson å skapesin egen identitet,uavhengig av alder,utseende, rase ellerkjønn. Han endteopp som et groteskvrangbilde av segselv.Lik ShakespearesRichard IIIvar en deformertkropp en fysisk stadfestelseog symbolpå et indre liv, ogen karriere, som erlike nedbrutt. Hanstragedie er slik settbåde en meget moderneén og en megetlitterær én, og muligenskan dette bidra til å gjøre også hansmange svakheter lettere å forstå og levemed for fansen. Vi får i alle fall håpe atnoen ser sitt snitt til å filmatisere livethans innen ikke uoverskuelig fremtid. Daville ikke Jacksons liv lenger være et mesterverkuten et medium.35