3 Leder - Atrium - Universitetet i Bergen

Som student foregår de fleste gjøremålinnenfor et ganske begrenset område,hvis ytterkanter i grove trekk markeres avlesesalen, hybelen, dagligvarehandelen,venners og kjæresters krypinn, og de foretruknevannhull. I en hektisk studiehverdagreduseres fort byens gater til kulisser somman må passere på vei fra A til B. Mer ellermindre tilfeldige nachspiel fører en kanskjemidlertidig bort fra de vante stier, men det erikke fritt for at eventyrlystne unge menn ogdamer fort går lei de samme omgivelsene.For det meste kan denne kjedsomhetenkureres med en liten ferietur eller et utvekslingssemesteri Peru. Er du derimot gått sålei av ditt vante habitat (være dette Vamooseeller HF-biblioteket) at du skamløst flørtermed tanken på å forlate Bergen, bør du lesevidere. Løsningen kan like godt ligge i åbli bedre kjent med byen du allerede bor i.Ørjan Ingvaldsen leverte i vår sin masteroppgavei design ved Kunsthøyskolen i Bergen.Han mener at byen har mer å by på enn detvi vanligvis legger merke til, og brukte oppgaventil å formidle nettopp dette. Ideenkom da han ble oppmerksom på sitt egetrigide handlingsmønster.OPPDAGELSESFERD I BERGEN– Jeg tok et kart over Bergen og markertemine bevegelser i løpet av en uke. Da så jegtydelig et bevegelsesmønster som var veldiggjentagende, noe jeg tror er kjent for mange.Når en tråkker opp de samme gatene dag utog dag inn, glemmer man fort å observereomgivelsene. Utgangspunktet mitt var atjeg ville inspirere andre til å bryte opp dettemønsteret, til å gå utenfor de vante løypeneog oppdage nye ting. Det kan være temasom folk flest ikke har så mye kunnskap til,rariteter, skjulte skatter eller ting man tarfor gitt. Blir man mer bevisst omgivelsene,vil man oppdage noe nytt hver dag. Med detkommer gleden ved å oppdage.Ta for eksempel kumlokkene:Med en gangman blir dem oppmerksom,ser man at de erutrolig flotte.For å realisere masterprosjektetdro Ingvaldsenut på oppdagelsesferdi byen. Han oppsøktebevisst steder der folksjelden beveger seg, ellerhan vandret rundt utennoen bestemt rute. Heletiden med kamera på slep, samlet han innet rikt bildemateriale som dokumenterermer eller mindre ukjente eller skjulte siderved Bergen. Inspirasjon til arbeidsmetodehentet han fra så ulike fenomen som enurban subkultur og en marxistisk utbrytergruppe.Resultatet er tre publikasjoner somByen er en levendeorganisme som heletiden forandrer seg.Kamp om plassen.Plakatkrigen i Bergen er beinhard. Det finnes kun seks offentlige plakattavler i byen, og deter mange som ønsker å få frem sitt budskap. – Opphengerne er ganske frekke, og det er densterkeste som vinner, forteller Ørjan Ingvaldsen.setter spørsmålstegn ved hvor godt vi egentligkjenner byen vi lever i.– Da jeg startet med prosjektet haddejeg ingen aning hvordansluttresultatet komtil å bli. Tanken var atformen på publikasjoneneskulle bli styrt ut i– Ørjan Ingvaldsenfra tema. Derfor fikk jegtre ulike publikasjoner.Alle handler om de tingenei byen som du kanskjeikke legger merke til,det usette, det du kanskjeikke visste eksisterte.TOALETTPOESIDen første publikasjonen handler om hvordanvi bruker veggene i byen som et kommunikasjonsmiddel.Mur- og plankeveggenerundt oss er fulle av formelle og uformellebeskjeder, bilder og uttrykk av varierendekunstnerisk kvalitet. I skarp konkurransemed prangende reklameplakater, kan detvære vanskelig å få øye på disse oftestanonyme bidragsyterne til byens mangfold.Under temaet «Vegger» har Ingvaldsensamlet og kategorisert noen av dem.Presentasjonsformen er syv A1-plakater,et medium valgt ut ifra sin tilknytning tiltemaet. Den kanskje mest overraskende avplakatene tar for seg byens mest uformelleforum, toalettveggen. Til sammen samlet ogkategoriserte Ingvaldsen 184 utsagn fra forskjelligeoffentlig toaletter i Bergen. Flertalletav skribleriene kan i beste fall beskrivessom trivielle, men der er også forsøk på diktningog meningsutvekslinger. På et toalettkan hvem som helst skrive hva som helst,og dermed er det alltid en viss sjanse for åoppdage noe tankevekkende, morsomt ellerkanskje også vakkert. Anonymiteten fårfrem både det beste og verste i folk.RUNDDANSLangt mer konvensjonell, men tilsvarende29