MasterstudentenLevende språkSpråket oppfører seg ikke alltid slik som man vil, sier Lars Olai Schanche Olsen. Han skrivermasteroppgave om språkfilosofi.Tekst og foto: Mari Oselandmari_oseland@hotmail.comLars Olai har for anledningen tatt turenfra Det humanistiske fakultet og ned påNaboen, hvor han nå sitter smilende meden bayer i hånda. Idet han ivrig begynnerå prate, skjønner man at dette er en mannav sitt ord; og hvorfor han har peilet seginn på masteroppgaven som omhandlerspråkfilosofi. Kanskje ikke den mest populæreretningen, han er faktisk den enestepå instituttet som i år har valgt dettetemaet til oppgaven sin.- Hvordan endte du opp med dette?–Det startet vel på videregående, da jeghadde faget politisk idehistorie og fikkøynene opp for Platon. Jeg begynte vedUiB på bachelor i Antikke studier, og jegtok et par fag i filosofi for å samle poeng.Etterhvert som interessen for filosofi vokste,fortsatte jeg liksågreit på bacheloren.I løpet av graden var et emne i språkfilosofiobligatorisk, og jeg stortrivdes meddet. Og nå er jeg altså i gang med master idet. Hvem skulle trodd?VITENSKAP I SPRÅKETÅ forklare emnet derimot er nok ikkedet enkleste i verden, som med all annenfilosofi. Lars Olai tar for seg hvordanmåten språket brukes på er fargetav hvordan vi lever våre liv. Rett ogslett hvordan språket i seg selv lever.Alle har for eksempel opplevd å blimisforstått; man mener en ting menslytteren virker å ha en totalt annenoppfatning, selv om vi tilsynelatendehar de samme begrepene. Språketoppfører seg altså ikke alltid som vivil at det skal, det skjer endringer ogparadigmeskifter uten av vi er heltbevisst det selv. Det er vitenskapen idette han vil undersøke.– Hvilken litteratur vil du gå innpå? – Virginia Woolf, Ludwig Wittgensteinog Richard Rorty er i hovedfokus,og jeg vil forsøke å kombineredisse tre filosofenes tanker om språk.Woolf har en helt egen måte å uttrykkeseg på og klarer gjennom litteraturen åreise en rekke filosofiske spørsmål. Hunskriver om hvordan vi ikke har full kontrollover hvordan språket oppfører seg,hvordan vi påvirker det og motsatt.– Wittgenstein har en interessantteori om at å bruke språket er som å deltai et spill. Vi har konvensjoner for språkbruksom vi følger, han prater om språkspilletetikk, språkspillet filosofi, språkspilletmatematikk, og så videre. 2+2=3er ikke en feil, man har bare ikke fulgtspillereglene for matematisk språk. Detteåpner for å kunne se nærmere på hvordanden konkrete situasjonen vi sier noe i, ersentral for hvordan vi forstår det vi sier.– Deretter har vi Rorty og hans pragmatisme,som kan fortelle oss noe omhvordan språket påvirkes av hva vi harbehov for at det skal kunne brukes til.Hvis vi har behov for å snakke om noesom det ikke er rom for å snakke om ispråket vårt, så lager vi nye ord som giross denne muligheten. Dersom disse treperspektivene kan kombineres vil de sammenforhåpentligvis kunne vise oss hvorsentralt menneskelige liv er for hvordanspråket vårt opptrer og fungerer.MER BEVISST– Hva vil du gjøre etterpå? – Jeg har ingenkonkrete mål etterpå, for meg er dette enspennende oppgave å skrive for min egendel. Dette er noe som alltid har engasjertmeg, som du kanskje har merket er jegglad i å prate. Naturlig nok har studietpåvirket meg i den grad at jeg er blittmye mer bevisst på hvordan jeg brukerspråket, og også hvordan andre brukerdet. Det er spennende å observere hvordandet brukes i situasjoner og hvordanmenneskers assosiasjoner påvirker kommunikasjonen.En av de store utfordringenei oppgaven vil nok være å leve opptil emnet rent språklig sett. Det er noe jegkommer til å måtte jobbe mye med, menkjekt er det!46
PensumfrittFem på OutlandI anledning overstått Raptus-festival og generell teikneserieinteresse, tok vi turen til butikken som fyllerhyllene med science fiction, fantasy, teikneseriar og spel – for å finne ut kva folk les her.Tekst og foto: Hanne Dalehanne.dale@gmail.comSilje AngelvikfolkehøgskuleelevPer GulbrandsenoljearbeiderKatrine Rasmussentilsett på OutlandKarina Berentsen ogMaiken ØstremfolkehøgskuleelevarAkkurat no les eg TheLord of the Rings påengelsk, og no skaleg kjøpe The ZombieSurvival Guide av MaxBrooks. Elles variererdet mykje medhumøret; eg likar mangaenHellsing, Bladeof the Immortal ogJason. Ja og så likar egbildebøker for voksne,kunstbøker. Strangersin Paradise av TerryMoore er den absoluttefavorittserien min, dener utruleg bra.Det er mykje forskjellig,av og til les eg sciencefiction og fantasy, MikeCarey mellom anna.Elles har eg nett begyntmed ølbrygging igjen, såviss eg finn ei bok omølbrygging, les eg gjerneden!Av bøker les eg oftastinnan supernaturalsjangeren,mellom annaMike Carey, som også harskrive manus til Hellblazer.Chuck Palahniuk, somhar skrive mellom annaFight Club og Choke. Nårdet gjeld teikneseriar,så likar eg Northlanders,som er historisk fiksjonsett til vikingtida, ogGoon, som er ein slagskitsch-horror inspirert av60-talet og filmar som ItCame From Beneath theSea – det er mykje humorog gladvold.Nemi....og IllustrertVitenskap og faktalitteratur,gjerne omdyr. Ja og så den boka,Hvor mange brystvorterhar Bush? - den til degrader absolutt ultimateguiden til unyttigkunnskap. Og Twilightserien.47