Periferikonferansen«Det som er sentrum for nokon, kan vere periferi for andre. Medan Sotra er periferi for <strong>Bergen</strong>, er<strong>Bergen</strong> periferi for Oslo, som igjen er periferi for Berlin.» Dette er mantraet til konferansen somser periferien som et rom for nyskaping.Muligheter i perif
erienTekst: Mona Maria Løbergmanamoria@gmail.comFoto: Ellen Marie Fiære Risbruna«Jeg skal til Golta i morra!» «Åh, hvor erdet?» lurer Ingrid på. Jeg forklarer at detvisstnok er i Sund kommune. Ut fra nettsidenetil Periferifestivalen er det barefem minutter unna Glesvær. Ingen av ossskjønner så mye mer, utenom at vi skjønnerat dette må være i periferien. Og det erjo et godt tegn. Jeg vokste opp 16 kilometerunna et sentrum i en kommune hvordet bor 3 248 mennesker og der var detfint og godt å bo. Ingrid bodde forsåvidt15 kilometer unna og ho var nesten somen nabo for meg. Idag bor jeg i <strong>Bergen</strong> ogEllen bor en kilometer unna meg, og jegregner absolutt ikke henne som nabo. Iperiferien er man vant til at nærmeste butikker 5 km unna, mens i sentrum er 5 kmet hav av avstand. Noen syns jeg bor langtunna når jeg, i følge gulesider.no, barebor 2,6 km unna den Blå Steinen. Dettemed sentrum og periferi er relativt.Periferifestivalen er en musikkfestival(Big Bang, The September When, Katzenjammer++) med egen festivalkunstner,Gro Petersen, og festivaldikter, FrodeGrytten. Periferikonferansen er knyttettil denne festivalen i Sund kommune påSotra. Og jeg og Ellen heiv oss med. Denvarte i 2 dager, 27. og 28. august. Konferansenhadde med et bredt spekter av taleremed titler som blant annet kunsthistoriker,kunstner, kulturviter, ingeniørog forsker. Nettverket av disse aktøreneskulle se på nyskapning i handlingsrommetsentrum-periferi. Nettsidene til konferansenspør «Kva nytte har sentrum avperiferien og periferien av sentrum? Ogkorleis gjer dette begge til betre staderå leva? Er potensialet i møtet mellomperiferi og sentrum nytta godt nok? Korleiskan sentrum fornya seg ved å sjå påseg sjølv som ein periferi?» Konferansenkoster 500 kr torsdag og 350 kr fredag,men er gratis for studenter.STEDSUTVIKLINGInne i naustet, hvor foredragene ble holdt,var Siri Skjold Lexau, førsteamanuensisi kunsthistorie ved UiB, den første medinnlegg. Hun snakket om hvordan vi skalbygge bygningene, og stiller spørsmål vedhvordan vi vil utvikle stedene. Det er viktigå tenke nytt, spesielt i krisetider, menerLexau. Det nyskapende bør fokusere imiljøvennlig retning, sammen med detestetiske. Man bør gjenbruke materialer,og bruke bestandige materialer og tenkepå design. Dette er «building smart». Iperioden 1905-1915 ble det bygd storekraftverk, store vakre bygg som skaptearbeidsplasser og ga identitet til stedet.Dette burde være mulig også i vår tid! oppfordrerho.Har små steder i periferien mistet sinidentitet? Har Førde blitt et veikryss? Hvaer det viktige for oss? Fremkommeligheten?Hva med andre verdier? Ofte kommerøkonomiske hensyn først, altså å byggestørst mulig for minst mulig penger. Menhva med estetiske hensyn? Og hva medmiljøet? Vi må passe oss for å neglisjeredisse hensynene, for gjør vi det risikerervi å ruinere landskapene.For å unngå en slik ruinering må detskje en bevisstgjøring av kreativitet ognyskaping rundt stedsutvikling. Skal visanere gamle bygninger eller bygge nytt?«Hvordan skal det bygges og hvordan skaldet se ut?», avslutter Lexau.17