3 Leder - Atrium - Universitetet i Bergen

MILJØVENNLIGE HUSDa Torgeir Skorgen var i Tyskland for åstudere tysk kom han i kontakt med engruppe ingeniører som jobbet med utviklingenav Øko-Solhus, som er et 2. generasjonspassivhus. Et passivhus er et hussom er bygd for et vesentlig lavere energiforbrukenn vanlige hus. Dette er hus somgjør at driftskostnadene blir langt lavereenn konvensjonelle hus. 1. generasjonshusgir 40 % reduksjon i energiforbruket,og til sammenligning gir Øko-sol-huset 85% reduksjon. Dette vil altså ikke bare væremer miljøvennlige, men også mer økonomiskehus i lengden. Hubert Becher er enav ingeniørene som har jobbet med detteprosjektet og viser oss hvordan husenefungerer. Han kaller det et «hus i hus»fordi det er to lag med vegger med luftmellom, og det er dette prinsippet somgjør at huset ikke bare blir miljøvennlig,men også svært gode hus å bo i. På grunnav at luft og damp utenfra ikke trengerinn i huset, men stiger opp mellom de tolagene i veggen, blir det ingen muggdannelse,legionellabakterier, allergener, viruseller midd. Å kunne bygge slike husi fremtiden vil være spesielt passende iBergensområdet hvor mange hus slitermed akkurat mugg og fukt. Slike hus erypperlige for alle, men spesielt for desom sliter med allergi og astma.Og hvordan kan disse husene væremer miljøvennlige? Øko-Solhus tar varmestrålingfra sola og mellomlagrer dennevarmen i vanntanker som senere kan blibrukt i mindre solrike perioder. Brukenav sol på denne måten gjør at utgifteneforbundet med oppvarming av luft ogvann blir senket tildet minimale. Å oppføreet Øko-Solhusvil koste like myesom et tradisjonelthus.I Norge har manoppført noen 1. generasjonspassivhus,Kanskje vil manha mulighet til åkunne drikke latteved naustet?men enda er det ingenav 2. generasjonspassivhus som Økosol-hus.Skorgen ogBecher ser derfor forseg at det er periferien, og da gjerne Sotra,som kan være et foregangssted som førstbygger 2. generasjons passivhus i Norge.Ved å bygge slike miljøvennlige hus kanman skape Sotra som et sentrum formiljøvennlighet og signalisere at dette eret sted hvor man tør å tenke nytt. Etter atTorgeir Skorgen annonserte at han manglettomt til Øko-sol-husbyggingen fikkhan tre tilbud på tomt.Lennart Fjell, stipendiat ved UiB,forklarer oss begrepet rurbansering.KUNSTEN SOM SKAPERAndre del av konferansen denne dagendreide seg om regioner og identitet. Kuratorgruppen«Pikene på broen» har jobbetmye med spørsmål som identitet iKirkenes og i byer i periferien av Europa.Gruppa har bidratt med svært mangeprosjekter, som «Arctic subcircle» hvorde arrangerte konserter med musikerefra områder utenfor Europas sentrum,«Transborder café», som fungerte som etmøtested for forskjellige fagfolk, «Barentsspetakel» som er en årlig festivalinnen kultur, politikk og næring og «PanBarenz» som presenterer «a series of statements,investigations, readings and interpretationsmade by artistsand architects on and ofidentity in the Barents region»(se Pikene på broen(2009)). Det siste prosjektetstiller spørsmål ved hvasom er Barents-regionensin identitet. I dette prosjektetfokuserer gruppen påurbane områder, byplanleggingog utvikling av Barentsi framtiden.Pikene på broen utforskergrensene mellom hvasom oppfattes som sentrum og periferi ogbruker disse stedene som arena for sinearrangementer. I følge nettstedet til gruppen(pikene.no) har gruppen «bidratt til ågjøre Kirkenes til en av landets viktigstebyer og gjennom sin bevisste formidlingav samtidskunst har de bidratt til å snuopp ned på en rekke forestillinger omgeopolitikk, sentrum og periferi». Dettevar begrunnelsen da «Pikene på broen»fikk Eckbos legaters Kulturprisen 2009.«Vi skal krysse grenser!» sier LubaKuzovnikova som representerer kuratorgruppa.For å krysse grenser må gruppenut og møte folk, de må samarbeide medlokalbefolkningen, dra til Oslo på møter,snakke med kommunen, drive lobbyvirk-18