3 Leder - Atrium - Universitetet i Bergen

di••i••e,ek•efug•!!Ekke•du•iksom!Det erdu somer styggb•a•t ossto.slippe til, går andre mer liberale stemmerlangt i å hylle de sosiale mediene ihvordan de nettopp gjør offentlighetentilgjenglig for massene. Deres viktigsteargument har derfor vært nettdebattenesdemokratiske funksjon: På nett trengerman ingen forkunnskaper; alle ermeningsberettigede, uavhengig av titteleller posisjon. Nettdebattene får dessutenet deltakende tilsnitt, da det åpner fortoveiskommunikasjon.Rettberg mener blogger her har etfortrinn overfor artikler og kommentarerpå nett. – En journalist går sjelden inn idiskusjonen som måtte oppstå som enfølge av artikkelen han har skrevet. På enblogg går imidlertid ofte bloggpostereninn og diskuterer responsen som er blittgitt, sier hun. Åmås mener likevel manikke skal glemme avisenes rolle. – Detradisjonelle mediene har også et stortdemokratisk potensial, særlig de storeallmennavisene. Tenk på hva som kanskje når lesere kommer over stoff som deikke hadde tenkt å lese, men fanges innav.EN VENSTREVRIDD OFFENTLIGHET?Det er ingen hemmelighet at norskejournalister står et knepp til venstre i detpolitiske landskapet i forhold til landssnittet.Slik kan man spekulere i om deter en annen politisk gruppe som kommertil uttrykk på nett enn i papiravisene.På bakgrunn av en undersøkelse utførtav Respons for Nordiske Mediedagermeldte Morgenbladet 18. september at66 prosent av journalistene her i landetstøtter Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Detvar antakelig dette Asle Toje, kjent somFrP-ideolog, siktet til da han i et intervjui samme avis hevdet at papiraviseneekskluderer deler av befolkningen: «Fordisosialdemokratiet etablerer en konsensusman holder seg innenfor, sorterte manden folkelige høyresiden ut av detoffentlige ordskiftet: De kom rett og slettikke på trykk. Avisene fremstilte det somom de kulturradikale ideene levde i bestevelgående, men i kommentarspalteneunder artiklene på nettet kom det fremen helt annen historie.»Åmås mener dette kan forekomme,men at det ikke er noe stort problem.– Enkelte aviser har hatt problemer medå gjøre papirdebatten sin folkelig ogrepresentativ nok. Noen sliter fortsattmed det. I slike tilfeller har de problemermed å fange inn den folkelige høyresiden,sier Åmås. Men kan det tenkes at også desosiale mediene kan virke ekskluderende?Vil ikke eldre som ikke har internettføle seg stigmatisert når det henvises tilvidere debatt på nett? Rettberg erkjennerat dette kan forekomme. – Slik er det medalle offentlige tjenester og virksomhetersom blir digitalisert, men samtidig fårflere og flere eldre internettilgang, såpilen peker i riktig retning.NETTMEDIENES JANUSANSIKTAntirasistisk senter var for kort tidtilbake ute i Aftenposten for å advareom den økende nettrasismen. De hevderi et innlegg at rasisme og sjikane fårfritt spillerom på avisenes nettdebattergrunnet de åpne slusene. Under parolen«hensynet til frie ytringer» mener de manlar være å sanksjonere mot ytringer som39