A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

kjærlighet og lidelseHvorfor er såpeoperaen såpopulær, og går det virkeligan å begynne en romanse nårman er - iik! - 35 år gammel?tekst: Even OnsagerEven.Onsager@student.uib.nofoto: Kjetil SøråsSåpeoperaen er den ulovlige genren. Defærreste med en viss kulturell respekt for segselv, vil bli sett død foran TV-skjermen underen Hotel Cæsar-episode, for ikke å snakke omen episode av Passions. Men som de fleste veter ting som er forhatt av noen gjerne elsketav andre, og på et tidspunkt begynte enlegitimeringsprosess som stadig pågår, og somganske mange gjerne vil ha stoppet. Men lameg begynne med begynnelsen.De første famlende stegene uti eterenSom alle andre kulturuttrykk som er forhattav eliten, gjorde såpeoperaen sitt inntog påamerikansk kringkasting. Radiosåpen PaintedDreams fra ca. 1930 kan ha vært den første,men mange dukket opp nesten samtidig, såher strides de lærde. Felles for dem alle varet klart fokus på kvinnelige hovedpersoner iseriene, og et relativt konservativt grunnsyn.Salgsslagordet til Our Gal Sunday, kan ståsom en oppsummering på dette (les med dypamerikansk mannestemme): «Can this girl froma mining town in the West find happiness as thewife of a wealthy and titled Englishman?». Nei,si det? Det vi ihvertfall kan være sikre på er atdet ville ta ganske mange episoder før noe slikteventuelt skjedde. Helen Trent, hovedpersoneni The Romance of Helen Trent, opplever på sinside at «when life mocks her, breaks her hopes,dashes her against the rocks of despair, [she]fights back bravely, successfully, to prove whatso many women long to prove, that because awoman is thirty-five, or more, romance in lifeneed not be over, that romance can begin atthirty-five». Det er så det gir håp for noen ogenhver av oss.Oppskrift på såpekokingBegrepet såpeopera ble skapt av bransjebladetVariety en gang i løpet av 30-tallet, og var ivanlig bruk allerede i 1939. Det var såpe- oghygieneindustrien som annonserte på de førstesåpeoperaene, derav navnet. Sammenstillingenav «såpe» og «opera» er også betegnende for bådedet trivielle aspektet ved menneskeskjebneneog de store følelsene og gråteseansene.En slags oppskrift på hva en såpeopera erble gitt av James Thurber. Han sammenlignersåpeoperaen med en sandwich: «Between thickslices of advertising spread twelve minutes ofdialogue, female suffering, in equal measure,throw in a dash of nobility, sprinkle withtears, season with organ music, cover with richannouncer sauce, and serve five times a week».Bortsett fra orgelkrydder og «announcersauce» er disse kriteriene gyldige den dagidag, i amerikanske serier er tilogmed sausenmed. Tenk bare «previously on…». Men noeannet har skjedd. Det har kommet påkostedesåpeoperaer med mye handling, som Dallasog Dynastiet. Disse sendte en gang i uken, ogdermed oppsto begrepet prime-time soap. Dehar også økt andelen mannlige seere.Betyr dette at såpeoperaen kan forandre seg?Speiler den viktige endringer i samfunnet? Ellerer den bare noe repetitivt dill, som fortjener sinplass nederst i genrehierarkiet?EkspertenHvis noen person kan svare godt på alle dissespørsmålene må det være Jostein Gripsrud,professor i medievitenskap. Han har skrevetboken The Dynasty Years, som omhandlerDynastiet som serie og Dynastiet som fenomeni Norge. Så jeg spør like godt:- Har såpeoperaen en funksjon i dagenssamfunn?- Ja, man kan jo godt si at såpeopera fyllermange av de oppgavene som litteraturenog teateret tradisjonelt har hatt. Problemertil debatt, som Georg Brandes sa. Fiksjonkan framstille moralske spørsmål på enallmenngyldig måte. Drama kan få en til åsnakke om ting, og i bygder på vestlandetkunne fenomenet «lausunger» diskuteres ut fraDynastiet.Dette høres da tilforlatelig ut. Men Gripsrudser også ulemper ved å la såpeopera ta seg avslike oppgaver:- Omkring såpeoperaer mangler manen kritisk offentlighet. Man har ikke seriøssåpekritikk i avisene, ler Gripsrud, ogfortsetter:- Dynastiet ble blant annet viktig på grunn avat en av hovedpersonene var homse. Det gjordeat alle homser i USA så serien. De var i tilleggveldig opptatt av Joan Collins.- Hun er jo nesten et homseikon?- Ja, og «dinner and Dynasty» ble et fastopplegg. Homseaspektet ble diskutert i Norgeogså, og var en viktig ting for homofile iNorge.Gripsrud vil tilbake til det viktige medformen:- Det uavsluttede ved såpeopera gjørsitt til at såpeverdenen blir som et paralleltunivers. Snakket om såpefigurene erstatterbygdesnakket, som i prinsippet får dårligerevilkår i såkalte fremmedgjorte bysamfunn.Med såpefigurene har en i det minste fast ogregelmessig kontakt.- Er dette aspektet sterkere i såkalte day-timesåper?- Ja, det er det, men prime-time-såpeoperaer,slike som Dynastiet, har det på en liknende måte.Hver episode blir som en slags oppdaterendereportasje fra såpesamfunnet.Klasseaspekter og Jon FosseGripsrud etterlyser også såper som utnytterformen til noe nytt og spennende.- Det uavsluttede er jo en spennende form.Det hadde vært fantastisk gøy hvis noen haddelaget en mindre kommersiell såpeopera, medlitt rebelske meninger. Noen med et stortapparat i ryggen som kan lage en industriellproduksjon på samlebånd. En Jon Fossesåpeopera,for eksempel!- Han skriver jo uavsluttet, han også.- Ja, og folk gjentar replikkene sine. Timinutter med stillhet på begynnelsen avepisoden, ler Gripsrud.Såpeoperaer har gjerne vært sett avarbeiderklassen og lavere middelklasse,grupper med lite utdannelse. Men fra 1980begynte ting å skje, både i USA og i England.Gripsrud mener at det er en klar tendens til atsåpeopera nå ble laget også for den utdannedemiddelklassen.- Det er gjerne vanskelig å appellere tilflere klasser. Undersøkelser av flere slag visteat Dynastiet var en middelklassesåpe i USA,arbeiderklassen syntes dagtidssåpene var merrelevante. I England har man fått middelklassesåpeopera,eller såpe for velutdannede kvinner.Brookside heter den, og den går på ChannelFour. I England har man jo også Eastenders som