Syndrom nr. 4-2009 - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Syndrom - Desember 2009 www.alfnorge.no6press overfor kvinner i underordnede stillinger. Jegble utsatt for seksuell trakassering fra flere menn ioverordnede stillinger, men verst var utpressingenfra min veileder som var professor. Alle årene medhundsing og misbruk har satt sine spor hos meg. Jeghar blitt syk og opplever en vanskelig hverdag ogen sterkt redusert livskvalitet. Dette påvirker ogsåi stor grad familien min, som lider sammen medmeg. Datteren min er veldig bekymret på grunn avde psykiske følgene dette har fått for meg og ogsåhun opplever en forringet livskvalitet. Hun må tiltider fungere som omsorgsperson for en forelder,det burde vært motsatt. Jeg fungerer til tider sværtdårlig sosialt og i samfunnet ellers. Det har blitt etork å gjennomleve hverdagen for å møte en ny.- Jeg hadde ikke klart dette, eller å komme dit jeg eri dag uten hjelp og støtte fra A.L.F og Oddvar Petersen.Jeg opplevde for første gang å føle at jeg bletrodd og at også andre reagerer på slik uakseptabelbehandling av meg som person og arbeidstaker.Tiden siden første møte med meg i vår, har Birgitteutnyttet til å bearbeide sine problemer og å foreta denødvendige henvendelser til det offentlige apparatetsom forvalter de aktuelle lovene og bestemmelsene.Hun møter, som alle oss andre, et tungrodd systemsom er mer til å øke plagene enn å lindre.Dette mener A.L.FTrakassering og mobbing på arbeidsplassenvil snart være den hyppigste årsaken til atarbeidstakere ikke makter å stå i arbeid fremtil pensjonsalder grunnet lidelser man blirpåført i jobbsammenheng.Man merker allerede nå at psykiske lidelserog sosial isolering er en av hovedgrunnenetil at folk tar kontakt med ArbeidsmiljøskaddesLandsforening med rop om hjelp i stadigevanskeligere situasjoner.A.L.F mener at videre samtaler med de folkevalgtemå til for å legge til rette for et bedrelovverk som ivaretar de sykes interesser, noedet ikke gjør i dag. Det er jo helt forkasteligat Arbeidstilsynet som forvalter arbeidsmiljøloven,svarer med at: ”dette har ikke vi noemed, det er en privatsak”???Birgitte fortsetter:- Jeg har politianmeldt tre forhold. To er foreløpigavsluttet på grunn av kapasitetshensyn, men deter klaget til statsadvokaten. Saken er også underbehandling hos diskrimineringsombudet. Dereshenvendelse til Universitetet ble besvart på en nonchalantmåte: ”Dette har vi tatt opp i tidligere møter.Vi har vel hørt om noe slikt har forekommet. Vihar opprettet en kontakttelefon”. Arbeidstilsynet,som man trodde kunne ta tak i saken, svarte medat dette var en privatsak. At det virkelig går an.Noen ganger får man sparken for slik oppførsel ogbrudd på arbeidsmiljøloven. Men det er vel bare ide tilfellene hvor Arbeidstilsynet ikke er involvert,ellers er det jo en privatsak.Under tiden, mens vi har jobbet med saken, har jegblitt godt kjent med Birgitte og alt det fornedrendehun har måttet tåle i sitt arbeide. Det er ikke småtterier,og man opplever den dag i dag gufset fraden tiden, ved at hennes doktoravhandling er blittplagiert og utgitt av tidligere kolleger som deresforskning.- Jeg har nå også meldt plagieringen til Granskningsutvalgeti Nasjonale forskningsetiske komitéerog uforsvarlig oppbevaring av personopplysningerer meldt til Datatilsynet, fortsetter Birgitte.Mon tro om det blir tatt alvorlig?Birgittes oppramsing av sine tragiske opplevelser iet miljø som hun håpet å være stolt over å tilhøre,er nesten uten ende.Misbruk av offentlig stilling- Systematisk maktmisbruk, seksuell trakasseringog seksuell utpressing av stipendiater fra veile-