Samfunnsviteren nr. 3-2010 - Samfunnsviterne

TEMA: STATUS ANNO 2010
Hvor er vi og hvor går vi...
Hvilken rolle har samfunnsvitere og humanister har i Norge i dag? Er vi fornøyde med å i
hovedsak jobbe i offentlig forvaltning, er vi synlige nok i den offentlige ordvekslingen og
trenger samfunnet vårt flere av oss? Nedenfor svarer noen medlemmer på dette.
Gunhild Stubseid, Master i offentlig
adminstrasjon, førstekonsulent, avdeling
for lærerutdanning, Universitetet
i Agder.
- Mener du at du har status som samfunnsviter/humanist?
En viss status har jeg nok, i og med at
jeg har tatt en lengre utdanning, men
mest fordi jeg jobber på en relativt attraktiv
arbeidsplass i landsdelen, nemlig
Universitetet i Agder. Attraktiviteten
måles blant annet i at det er mange
kvalifiserte søkere til den type jobb jeg
har, på tross av at lønna på ingen måte
er noe å skkryte av.
- Har du noen forbilder innenfor faget
ditt?
- Da har jeg lyst til å trekke frem en lokal
kapasitet, nemlig professor Gunhild
Hagestad. Jeg synes hun har vært en
foregangskvinne innefor sitt fag, og ikke
minst når det gjelder likestilling. Hun
ble, hvis jeg ikke tar helt feil, professor i
1975, og som de fleste sikkert vet, sliter
vi ennå i 2010 med å rekruttere nok
kvinnelige professorer. Samtidig opplever
jeg henne som en dyktig formidler,
både som foreleser og i det offentlige
rom. Hun var den som først introduserte
meg for kohorter og longitudinelle undersøkelser.
I tillegg synes jeg jo Frank
Aarebrot er en kapasitet innenfor sitt felt,
men spesielt god synes jeg han er på
formidling. Ellers hadde Bernt Hagtvedt
et godt kritisk innlegg om norsk fotball
nylig i Dag og Tid. Kan gjerne få mer av
slikt!
- Vår kompetanse blir i hovedsak brukt i
offentlig forvaltning. Er det fordi dette er
arbeidsplasser som passer best til vår
utdanning, eller er det et mønster som
kan/bør endres?
- Jeg tror nok at det er arbeidsplasser
som passer til vår utdanning, men
fagsammensetning innenfor samfunnsfagene
har nok også noe å si for hva
slags type jobb man er aktuell for. Jeg vil
imidlertid tro at samfunnsfaglige utdanninger,
for å kalle det det, også passer
innenfor privat sektor, for eksempel
organisasjonslivet og i bedrifter som tar
denne type kompetanse på alvor.
- Det referes stadig til en yngrebølge
som inntar utdanningsinstitusjonene.
Dette betyr også flere samfunnsvitere.
Spørsmålet er om vi trenger dem.
- Den såkalte yngrebølgen som inntar
utsdanningsinstitusjonene synes jeg
veldig positivt! Jeg mener det må være
bra for et samfunn at en stor del av
befolkningen har høyere utdanning;
det er positivt for bærekraft og utvikling
både hos den enkelte og for samfunnet
Side 22 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010
generelt.
- Bør samfunnsvitere/humanister bli mer
synlige i den offentlige ordvekslingen?
- Det synes jeg absolutt. Det er en nytelse
når man av og til kan lese innlegg
eller kronikker som er skrevet av spesialister
innenfor sitt felt, forsåvidt gjelder
det “alle” typer spesialister. Jeg tror også
at folk i takt med økt utdanningsnivå vil
etterspørre denne type mer dyptpløyende
stoff. Selv er jeg opptatt av at vi i
større grad bør fokusere på og reflektere
over dilemmaene eller paradoksene
innefor et tema/område. Her tror jeg at
samfunnsvitere og humanister har mye
å bidra med.