Samfunnsviteren nr. 3-2010 - Samfunnsviterne

TEMA: STATUS ANNO 2010
Vår mest innflytelsesrike?
Støre!
Jonas Gahr Støre har av våre medlemmer blitt kåret til Norges mest innflytelsesrike samfunnsviter.
Vi møter en utenriksminister som akkurat har kommet tilbake fra en lynvisitt i
Kina. Om han synes det er en nedtur å snakke med Samfunnsviteren etter møter med Kinas
utenriksminister, er han taktfull nok til ikke å vise det.
Tekst: Balder Hasvold
Mange vil nok si at Støre var en selvsagt
vinner av kåringen, men hans egen
reaksjon har noe ”Obama kommenterer
fredsprisen-aktig” over seg:
- Jo, det synes jeg var både hyggelig og
overraskende.
- Hvorfor overraskende?
- Nei, jeg har egentlig ikke engasjert
meg noe særlig i samfunnvitermiljøer og
deres debatter og jeg er jo heller ikke
utdannet fra Norge. Jeg forstår at jobben
som utenriksminister tiltrekker seg
oppmerksomhet, men det er jo mange
aktive debattanter og andre profilerte
samfunnsvitere i norsk samfunnsdebatt.
- Hvem ville du ha trodd skulle…?
- (Ler) Nei, det vil jeg ikke begynne å
spekulere i.
- Mange vil nok likevel si at du har
mer innflytelse enn de fleste aktive
samfunnsdebattanter. Hva er du mest
fornøyd med å ha klart å bruke din
innflytelse til?
- Nå har jeg jo hatt denne jobben i
fem år og det gir tid til å igangsette
og gjennomføre en del satsinger. I
utenrikspolitikken er høstingstiden
ganske lang. Det skal sås og pleies
og så forhåpentligvis høstes. Jeg
mener vi har klart å produsere noen
synlige resultater, fra delelinjeavtale
og forankringen av hele Nord-områdepolitikken
i Norge og internasjonalt
til klasebombekonvensjon og vårt
vedvarende engasjement i Midt-Østen.
Også i håndteringen av Afghanistan,
som jo er en vanskelig sak og som er
veldig synlig i mediene.
Åpning mot vitenskapen
I begynnelsen av sin forrige periode
annonserte Støre at UD skulle skape en
mer aktiv debatt om utenrikspolitikken i
Norge. Her mener han at han har levert.
- Gjennom Refleks-prosjektet i forrige
periode, og som vi videreutvikler i denne
perioden, tror jeg vi har åpnet opp
utenrikstjenesten for mer innsyn og mer
utsyn. Våre folk har deltatt i debatter på
mange områder. Dette er en demokratisk
funksjon, som jeg har lagt vekt på at vi
skal fylle.
- Representerer dette et skille med
hvordan UD har jobbet tidligere?
- Ja, det mener jeg. Vi hadde et
klart, uttalt mål om å stimulere til
utenrikspolitisk debatt. Vi begynte med
å få rundt 200 utenforstående eksperter
til å gi sine vurderinger av norsk
utenrikspolitikk på mange områder. Alt
ble gjort offentlig, og det var spennende
og problematiserende innspill. Så
hadde vi en lang seminarrekke om
norske interesser i utlandet, med
debatter rundt om i hele landet. Jeg
har vært veldig opptatt av å engasjere
lærestedene - universiteter, høyskoler
og videregående skoler. Jeg tror at
jeg har vært mer på reise i Norge enn
tidligere utenriksministere fordi jeg ser
debatten mellom innenrikspolitikk og
utenrikspolitikk som nært koblet. Da
Side 8 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010
er det viktig å være til stede selv for å
stimulere til debatt.
- Mener du at disse prosessene har
medført noen kursendringer i politikken?
- Ja, jeg mener at de har vært med på å
gi innspill til det som ble stortingsmelding
15 i forrige periode, nemlig meldingen
om norske interesser i utlandet. Den
gir oss et mye bedre verktøy til å
foreta prioriteringer i utenrikspolitikken.
Gjennom debatter og studier har vi
kunnet samle oss om begrepsparet
som går ut på at vi skal satse der vi A
– har interesser og B – kan utgjøre en
forskjell. Dette hjelper oss til å vurdere
våre satsinger: Hvis vi ikke har noen
interesser og det vi gjør, ikke utgjør noen
forskjell, da bør vi tenke på å trappe ned.
Hvis det er områder der vi har interesser
og ikke gjør en forskjell, så må vi jobbe
bedre for å komme opp. Dette har gitt
oss en bedre, systematisk metode for å
foreta prioriteringer på dette huset, som
jeg tror kommer til å bli tydelig i årene
fremover.
Utenriksministeren forsøker å skape
et bedre system for å hente inn råd fra
forskere.
- Det har vært veldig viktig for oss å
utfordre forskningsmiljøer på ”hva er
norske interesser”. Det har kommet
mange innspill fra samfunnsvitere
hjemme og ute som har vært
stimulerende. Jeg har vært for å få flere
broer inn til samfunnsvitenskapelige
miljøer og gjøre tersklene lavere mellom
UD og dem. Her har jeg to ideer som
jeg tenker å jobbe videre med: Den ene