Samfunnsviteren nr. 3-2010 - Samfunnsviterne

More documents

Recommendations

Info

AKTUELT Ikke bare negativt: Samfunnsviter på en ikke helt øde øy Ikke bare har Tor Gunnar Eriksen den, i alle fall for de fleste samfunnsvitere, eksotiske jobbtittelen GIS-konsulent. Han er også det eneste medlemmet av Samfunnsviterne på arbeidsplassen sin i Frøya kommune, hvor han er alene om å ha en samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Men øyboeren føler seg likevel ikke faglig ensom. Tekst: Balder Hasvold Digitalisering - Først må du forklare hva en GISkonsulent er. - GIS, eller ”Geografiske informasjonssystemer”, er IT-baserte systemer for lagring og behandling av ulike geografiske data. I kommunesammenheng kan det dreie seg om for eksempel lokale kart og arealoversikter. Alle slike geografiske data, som tidligere stort sett ble behandlet manuelt, overføres til digitalt format, med innsynsløsninger for publikum. Dette arbeider Eriksen med til daglig, som rådgiver i Frøya kommunes tekniske etat. Av utdanning er han samfunnsgeograf fra NTNU. - På hvilke måter får du brukt faget ditt? - Jobben jeg gjør har svært lite å gjøre med hovedoppgaven (1999) min fra NTNU. Det var en historisk, økonomisk og politisk orientert oppgave om kommunikasjon på tvers av landegrensene i Midt-Norden. - Men på mer indirekte måter har jeg stor bruk for kunnskaper jeg har fått gjennom utdanningen, først og fremst bruk av vitenskapelig metoder og en ryddighet og systematikk i måten jeg arbeider på. Ikke minst fikk jeg gode evner til å skrive på en måte som gjør at andre forstår, noe som har vært viktig i de jobbene jeg har hatt. I Frøya kommune har jeg også ansvar for redigering av nettsider. Trangt jobbmarked Da Eriksen var ferdig utdannet i Trondheim erfarte både han og mange av medstudentene at det var mange søkere og stor konkurranse om de attraktive jobbene. Han søkte derfor jobber over et stort geografisk område og fikk napp i fylkeskommunen i Sogn og Fjordane, i regional utviklingsavdeling. Her var det nyttig å ha kunnskaper om statistikk og analyse fra studiet, for blant annet å kunne utforme og analysere meningsmålinger og brukerundersøkelser. Det var i denne jobben han fikk opplæring i GIS. I 2006-07 fikk han også et fem måneders hospiteringsopphold i EU-kommisjonen for webutvikling og oppdatering av nettsider. Eriksen fikk tilbud om å overta et familiegårdsbruk på Hitra, og i den forbindelse søkte han seg til Frøya kommune, hvor han har jobbet siden vinteren 2008. - Med denne jobben måtte jeg i stor grad orientere meg på helt andre fagfelter. I Sogn og Fjordane var det mest statistikk, mens jeg nå er teknisk orientert i en mye større grad. Lønnskamp - Hvordan er det å være enslig samfunnsviter på arbeidsplassen? Side 24 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 - Som eneste representant for Samfunnsviterne på arbeidsplassen har jeg til tider jobbet aktivt i fagforeningen, spesielt da kapittel 5 ble innført har målet vært å få gjennomslag i lønnspørsmål. I mange kommuner er det likelønnsprinsippet som gjelder, så det kan være en utfordring å argumentere for at man skal få betalt for lang utdanning. Det er heller ikke alle arbeidsgivere som ser på lønn som et sterkt virkemiddel for å skaffe og holde på høyt kvalifiserte arbeidstakere. - Det er flere undersøkelser som viser at ting som trivsel og utviklingsmuligheter på arbeidsplassen ofte betyr mer enn lønn, og det vet også mange arbeidsgivere. Jeg opplever at mange arbeidsgivere bruker den informasjonen aktivt for å holde lønnsutgiftene nede. Faglig utfordrende - Hvordan får du utviklet deg faglig? - Jeg jobber veldig spesialisert, og kollegene mine i kommunen har ikke samme bakgrunn. Derfor er jeg veldig avhengig av andre nettverk for å utvikle meg faglig. Jeg er nok veldig eksternt orientert i så måte og reiser ofte på kurs og konferanser til Trondheim og andre byer for påfyll. Jeg har likevel ikke de samme mulighetene til faglig “Å vise at vi har sterk fagidentitet må vel være en fordel ved at vi gir tydelige signaler om hvilken kunnskap vi har.”
fordypning som jeg hadde på NTNU. Der kunne man jo bare få øst på med kunnskap. Og det er jo mange ting jeg ikke får praktisert. Likevel savner jeg ikke universitetet, jeg synes at jobben er mer spennende, fordi jeg blir utfordret mye mer personlig og faglig. Som eneste person med min fagbakgrunn har jeg hele tiden ting å bryne meg på. For eksempel så er det en viktig del av jobben å få folk til å bruke IT-verktøyet på gode måter. Det krever at jeg registrerer hvordan tjenestene blir brukt og at jeg hele tiden drar nytte av tilbakemeldinger på hva som kan forbedres. Tilbakemeldinger fra brukerne er igjen viktige for hvordan jeg legger opp kurs for dem. Eriksen ser ikke så mange grunner til å savne universitetet, selv om det han jobber med er ganske fjernt fra hovedoppgaven. - Jeg kjenner ingen som bruker hundre prosent av sin kunnskap til enhver tid. Selv om vi kan mye og vet mye, så er det ikke alt vi kan bruke. Det er jo slik uansett hva man jobber med. Men Noen av oss har arbeidssteder der vi er de eneste med vår bakgrunn, men det trenger ikke være negativt å være en øde øy. Illustrasjonsfoto. jeg bidrar ut i fra den kunnskap og erfaringer jeg har. Kunnskapen er som regel lett å bære. Jeg har jobbet med mange forskjellige ting både praktisk og teoretisk, og spiller på de strengene jeg kan. Det man ikke kan, kan man lære seg, eller ignorere. Jeg har også vært veldig heldig i forhold til å kunne ta kurs for å spesialisere og videreutdanne meg. Mer enn bare samfunnsviter - Oppfatter du deg, som enslig samfunnsviter, som en ”spydspiss” for samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til arbeidet? - Jeg går ikke rundt med en bevissthet til enhver tid om at jeg først og fremst er samfunnsviter og fronter ikke det spesielt. Noen spydspiss er jeg nok ikke i så måte. Ja, jeg er samfunnsviter, men jeg er mye annet også. Vi samfunnsvitere er vel trent for å se mange ting i sammenheng og det er god tilnærming å ta med seg. Ut ifra universitetsutdanningen er jeg generalist. Når man bruker noen år i arbeidslivet blir man uansett spesialisert innenfor visse AKTUELT områder og prøver å bidra så godt som mulig innenfor disse. Den stillingsfunksjonen jeg har - og hadde før - er så teknisk preget at jeg flere ganger har overveid å melde meg inn i NITO. -Kan det være at mange samfunnsvitere har så sterk fagidentitet at det gir dem færre muligheter på arbeidsmarkedet? - Jeg tror ikke at fagidentitet er et problem, samfunnsvitere bør være mer stolte av sin bakgrunn og kompetanse. Vi setter gjerne hverandre i bås. Men å være generalist er i visse miljø sett på som “second rate” fordi man ikke har spesielle kunnskaper og kan brukes til alt. Derfor kan man lett få en litt ullen faglig profil utad. Hvis man ikke med to setninger kan forklare hva man jobber med, har man et markedsføringsproblem. - Å vise at vi har sterk fagidentitet må vel være en fordel ved at vi gir tydelige signaler om hvilken kunnskap vi har. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2010 • Side 25
Page 1 and 2: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3
Page 3 and 4: INNHOLD 04 08 12 24 Skrått blikk G
Page 5 and 6: - Som ung student i USA i begynnels
Page 7 and 8: Temadel: Status anno 2010 TIDSSKRIF
Page 9 and 10: Mange vil nok si at Støre var en s
Page 11 and 12: Tjenester som treffer Betyr brukero
Page 13 and 14: for meg igjen. - På websida di skr
Page 15 and 16: TEMA: STATUS ANNO 2010 Akademikere
Page 17 and 18: til en mer barnlig, udogmatisk iver
Page 19 and 20: Status HF 2010 Komplekse samfunn -
Page 21 and 22: andre arbeidsplasser ser nytten av
Page 23: Ingrid Sampson, hovedfag i sosiolog
Page 27 and 28: Generalsekretær Gunn Elisabeth Myh

Samfunnsviteren nr. 3-2010 - Samfunnsviterne

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?