sliR\*\s i - Kampenposten

det beste Mona nå kunne gjøre varå tz de med ut en tur.De var på vei bort til idrettsplassen.Der lå det et lite skogholt hvor desikkert kunne finne noen grankvistertil å pynte med. Beate ogSynnøve boltret seg i de storesnøfonnene, men de var godt kleddi bobleutstyr så det var ingen fare.Da de passerte naboens trapp fikkde øye på vennene Terje og Trudesom akkurat kom ut. "Heil" ropteBeate, "blir dere med bort påidrettsplassen?""Å ja" svarte de tilbake. "Vi skal baresi i fra".Litt etter tumlet flokken avgårdenedover bakken. De svinset rundt,kastet snøballer på hverandre og lo."Mamma har tan med stearinlvs".^forkynte Synnøve til de andre. lVi)lskal lage snølykter, blir ikke detgØy?" " i\jo" ,svarteTerie, "kanskje vikan lage snøhule også?"Enerhvert var Mona like oppgløddsom barna. Folk de passerte smilteav den glade gjengen. En eldredame stanset Mona og sa medlengsel i røsten: "Den som kunnevære barn igjen!". Hun klappetTrude på kinnet og ga Synnøve enklem, før hun hastet videre.Selv om klokken var bare to, var detbegynt å bli tussmørkt. Da denådde idrettsplassen stoppet deopp. Selv barna lot til å legge merketil den trolske stemningen. Trærnellhang tunge av rimfrost og snø,bakken glitret i den nesten uberørteDeilig Erlord,enNouelle au lVencbe HaluorcenI\4ona skuttet seg og trakk jakkekragentetlere rundt halsen. Det skarpeværet. virket ekstra surt når mankom ut fra et varmt kjøkken. Hun såbort på barna, de så ikke ut til ågjøre noe av kulden som bet ikinna.nDe hadde bakt hele formiddagenogbarna hadde pakket inn de sistejulegavene sine. De var oppgløddeog irritable, sikkert på grunn avspenningen de følte dagen før denstore dagen. De hadde spist formiddagsmatog drukket kakao, såsnøen, bare en hårdtråkket sti vitnetom at dette var en snarveimange benyttet seg av. De få lyktenesom hang på sine stolperkastet et gulhvitt skjær over plassen.Barna ble plutseligvår av et lite bål