sliR\*\s i - Kampenposten

Det uar rnidt på natten da Mla uåbnetau at noenroptepd benne. 'MA, MA,koml" HLtn bøne det kornfra swa. Hungikk dit og plutsehgrtkk bun se en litennisse. "Sd lang tid du brukte, Mia", sanis s en. M i a u ar litt re dd og spurte : "Huefler du?" "Å, jeg er Petter, jæ. le7 kom forå hente deg. Men sfomd dq nd, ut barddrlig tid!'Mia fitrde ikke giøre annetmn bua nissm sa.Da hun kom ned trappen tok hanhenne i hånden. Og pluselig hadde degått gjennom et musehull! De satte segopp på en svær mus og så red de avgårde på den.Dere kan vel alle tenke dere at Miahadde krympet, og at det var nissensom hadde gjort det, for alle nisser harlitt magi i seg.Vel, når de hadde ridd en snrndspurte Mia Petter om Cet var langt igjen."Nei", sa Petter, "vi er der nå snart, serdu ikke lyset i den stubben der?' "Skaljeg klare å komme inn der?" Mia haddehelt glemt at hun hadde krympet. "Huskerdu ikke at du ikke er stØrre enn entannstikke, da?", spurte Petter. "Å jo, detkom jeg på nå!"Da de kom inn ble de møtt medgledeshyl og snille, glade ansikter."VÆLKØMIN JINTE!" sa nissene i kor,"vil du ha grøt medsmørøye ogkæ.nskjelitt saft attåt?! "Å ja, takk" sa Mia, grøtvardct beste Mia visste, nest etter pannekakcr,da. Da hun hadde spist, sa de athun skulle få se seg om i hele huset. "Åja, det vil jeg gjerne!" "Så kom da", roptePetter.Da de kom til det første rommetbråkte det [ælt. "Hva er dette for noebråk", sa lv{ia."Dæ er værste-vårt, derlagervi lckene dåres, som døkk kjem teå få på julaften. Det er kanskje denbcste tida på året for døkk, men vistrcsscr som verst for at alle gavene skalbli fcrdigc"."Ofi, sånn ville ikke jeg ha hatt...",hu n kom ikke le ngre, for der så hun detfineste smykket hun noengang haddesett. "Værsågod, bare ta det du", sa'nPetter. "Tusen tåkk, for det er heltnydclig!", utbrøt hun. Hun tok på segsmykkct.I ncstc øyeblikk kom a nissemor."Følj me'opp i andre etasjen, så skal vita på dcg finstasen, for nå ska vi påfæstl""Å 1a", ropte Mia, "så morsomt!"Fcstcn skulle holdes på låven. Da dekom fram var festen alt begynt, de smått)barna lekte og de større nissene snakkaog lo. Mia var med på noen morsorruneleker som het: Sette halen på gris,politi og røver ogen nisselek jeg hellerikke får lov til å fortelle!Etter festen gikk Petter bort til Miaog sa: 'rKom, bli med opp på taket, duskal få treffe noen". Da de omsiderkom opp på taket fikk Mia nestenhjertestopp, for foran henne sto enkolossal nisse som spurte: "Hei, Mia,hva ønsker du deg for noe da? "J-j-j-ee-egørsker meg at bestemor skal blifrisk". stammet Mia.: ' t-?*t '"&{o a;;:'Ill., Kjell MidtbunEtter en lang og koselig prat saMia at hun snart måtte dra hjem, og hunlurte på hvordan. "Gni på steinen ismykket og ønsk deg hjem, så er duder", sa nissefar. Hun sa adjø ul allesammen og takket dem for alt. "ADJØALLE SAMMEN, ADJØ-.I neste sekund hørte hun noen ropepå henne, og hun åpnet øynene og dersto broren og spurte hvor hun haddefått det fine smykkeP"Nå, det er en hemmelighet", sa Mia,og smilte lurt...