NR. 4 Desember 2010 54.à Rg. - værøya.no

8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010I 1963 hadde vi to førsteklasser på Værøy. Dette er klasse 1 B, og bakerst fra venstrefinner vi Vera Eriksen, Olaug Håndstad, Nina Carlsen, Mette Endresen, ”ho Ragnhild”.Videre May Lis Olsen, Aud Kristensen, Turid Christensen og Tove Fagertun. Foran fravenstre Arne Martin Røstgård, Charles Pettersen, Helge Michaelsen, Eirik Berg, FrankKristiansen og Svein Conrad Røstgård.Foto: Dag Sørlisvømmehall og aula sto ferdig i 1967 og9-årig skole ble innført på Værøy, varRagnhild der. Hun var fortsatt med daden aller nyeste nyskolen ble tatt i bruk i2007 – og hun fikk se og oppleve at denprektige skolen som hun hadde vært medpå å innvie i 195,5 ble revet for å gi plasstil dagens skolebygg. – Men rivingen avskolen likte jeg dårlig!UngeneFor skoleungene på Værøy representerteRagnhild tryggheten. Hvert år var detstore utskiftninger av lærerstaben, menRagnhild var alltid der, år etter år.- Jeg trives da som nå blant ungene påskolen, og jeg har gledet meg til hvereneste arbeidsdag, konkluderer hun.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 9Et godt lag har hun tydeligvis hatt medungene, for de gledet seg alltid til timenemed ”ho Ragnhild”.Som pensjonist ser Ragnhild tilake påårene på skolen med den aller størstetakknemlighet og glede. – Det er ikkefritt for at det fortsatt rykker litt i”skolefoten” når jeg i dag går forbiskolen, sier Ragnhild som nå har rundetde 80.Det er ikke lett å legge nesten 50 års dagligvirke i skolen bak seg.I 2007 fikk Ragnhild æren av å åpne dennye skolen på Værøy.Foto: Dag Sørli1. klasse 2010I 1963 var det 2 førsteklasser påVærøy med til sammen 32 elever.Høsten 2010 startet Frits EgilKristiansen, Henriette CecilieRøstgård Sørheim, Robert EinarEikseth og Aron Persen sinskolegang.Læreren er Edith Nybakk ogfotografen er Anne M. Arntsen.

10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010Geologiens dag på RøstRune Kr. EllingsenLørdag 11. september gikk det landsomfattendeprosjektet «geologiensdag» av stabelen. 5.klasse ved Røstbarne- og ungdomsskole var på feltekskursjonpå Lyngvær, og samlet steinerog skatter i fjæra som de skulle ta medseg i klasserommet og klassifisere ogundersøke senere. I akvariet samlet dekrabber, eremittkreps, tangsprell ogandre dyr og planter som finnes i fjæra.På bildet ser vi 5. klasse ved Røstbarne- og ungdomsskole på ekskursjonpå «geologiens dag 2010». F.v. EirikEnga, Stine Andreassen, Jørgen Andreassen,Silje Nilsen, Maria Holm, DaJohansen og Elias Nilsen.Foto: Rune Kr. Ellingsen

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 11Landbrukskonsulent på RøstRune Kr. Ellingsen- Jeg ser for meg en utvikling av konseptetmed fiskerbonden. I tillegg vil jegat det skal bli mulig å leve av å være heltidsbondepå Røst i fremtiden. Det siernytilsatt prosjektleder for ”Kulturlandskapetsom næringsutvikler på Røst”,Sigridur Sigursveinsdottir.Hun har akkurat startet i jobben somlandbrukskonsulent i Norges mest fiskeriavhengigeog –ensrettede kommune,vårt eget Røst. Det noe utradisjonelleprosjektet finanisieres av Fylkesmannen iNordland, Fylkeskommunen, LofotenPartnerskap og Røst kommune. Sigursveindottirkommer opprinnelig fraAkureyri på Island, men snakker flytendenorsk etter 13 år i Norge. Med påflyttelasset tok hun sine tre barn i alderenelleve til 16 år.Sau i folkesjelaMenighetsbladet møter henne på kontoretsitt en høstvarm ettermiddag. Sigursveinsdottirhar nettopp vært med på sinførste sauesamling i fjellene.- Vulkanøya Island er kanskje ikke detlandet folk flest forbinder med dyreholdog landbruk?- Å jo da! Sauebruket har vært en del avfolkesjela på Island helt siden vikingetiden,parerer Sigursveinsdottir. Hunser for seg at øyboerne må bevisstgjørespå hvor viktig det er med dyrehold for åbevare kulturlandskapet på øya, og påmulighetene som ligger i modernedyrehold.- Dyrehold er kjempeviktig. Det blirmindre og mindre beiting og høsting avgress på Røst. Dette har allerede gjort detvanskeligere å ferdes i fjellene og i utmarka,på grunn av alt daugresset somhar samlet seg. Vi mister også biologiskmangfold, noe sentrale myndigheter etterhvert har begynt å innse.Drastisk nedgangDe første bosetterne som kom til Røst forover 5.000 år siden, hadde etter alt ådømme geiter med seg. På Røst gårsauene ute nesten hele året. De bestebeitemarkene finnes ikke på selve Røst,men i fjellene i vest, der sjøfuglene gjennomtusener av år har sørget for gjødsling.I dag er antallet sau på Røst på rundt350 dyr pluss lam, samt litt fuglehold. Endrastisk nedgang på 65 prosent siden2004. Og for ti år siden hadde beitelagetpå Røst dobbelt så mange medlemmer.- En av de største utfordringene i jobbenmin blir å få alle instanser på Røst til åsamarbeide godt. For å kunne utviklelandbruket her, tror jeg vi må tenke nytt.Landbruket kan brukes til opplæring og

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 13ordningene for bønder andre steder ikkevil fungere her. Dyr og fôr må transporteresover lange avstander og ut tilsmå holmer og skjær under værharde forhold.At de som har holdt på her ute i alledisse årene har holdt ut, synes jeg ersvært beundringsverdig. Lykkes vi i prosjektetvil de løsningene vi kommer fremtil på Røst kunne overføres også til andrekystkommuner, både regionalt og nasjonalt,avslutter hun.Sigridur har også laget sin egen blogg,der hun skriver om prosjektet, og om sineerfaringer som nyslått øyboer på Røst.Sjekk bloggen på: www.prosjektrost.blogspot.comEn båt som er utformet som et landgangsfartøysørger for at sauene kommer fremog tilbake uten for mye strev.Foto: Rune Kr. EllingsenMenighetskontoretpåVærøyÅpningstidene på menighetskontoret,rådhuset på Værøy ermandag og onsdag fra 10 til 14AdresseendringerRedaksjonen minner om at dumelder adresseendringer tilKirkebladet.Oppgi både gammel og nyadresse er du snill.

14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010Arne og MargotHans Arne HansenDet skjer stadig oftere – man går i begravelse til en kjær, gammel nabo ellerslektning.Eller aller verst ~ en jevngamling.Tidligere i år times det meg å delta i Arne Jensens gravferd.Umiddelbart etter kom disse ”god-såre” tankene til meg:Femtiårene. Sjitvær og svarthaust til tross – det var ikke sååå vanskelig åunderholde seg en hustrig ettermiddag.Et alternativ var Arne og Margot (Jensen).Var Audhild og Åse inne, var kvelden reddet.Ikke Nintendo, ingen elektriske greier.Ikke engang Lego-klossene hadde inntatt verden.Men – jentene hadde papirdukker, ”påkleingsdokka”.Selvgjorte, og med et rikt utvalg i sin garderobe, av egen design og kreasjon.Billig, men kreativ underholdning.Eller, vi kunne leke butikk. Vi klippet ut reklamesnutter fra avlagte ukeblader,Frieles kaffe, Møllers tran, South state sigaretter (Fy!),Lano vaskesåpe eller hva det måtte være.Så lekte vi butikk. ( Jeg tror Audhild satt i kassa?)Og skulle varebeholdning og utvalg skrante litt, var det bare å vente til neste”blad-dag”, med nytt utvalg i hyllene.Etter leken var det tid for en godbit ved kjøkkenbordet. Heimbaka stomp medrabarbrasyltetøy. Eller, nystekte ”klappakaker” med sirup. Margot disket opp.Arne tronet i sin faste kjøkkenkrå.Advarsler eller formanende ord? Nei!Bare trygghet, god ovnsvarme og god atmosfære. Lunt! Trygt!Jo, forresten: Ei anmodning fra Arne om litt stillhet mens vær- og fiskerimeldinggikk på radio.Var det slik at vi skravla?

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 15Eilif Røstgaard har mange historier fra kvalfangsten både i Vestfjordenog fremmede strøk.Foto: Magnus EilertsenKvalfangeren EilifMagnus EilertsenSom 20-åring skjøt Eilif Røstgaard sinførste kval. Etter det kunne ingen kvalerføle seg særlig trygge i Værøyværingensnærvær. Den erfarne kvalfangeren er idag pensjonist, men han kan se tilbake pået langt og innholdsrikt liv på havet.Livet hans startet i den vesle bygda Måstad,der han ble født i 1931 og voksteopp. Da Eilif var rundt åtte år, flyttetfamilien hans fra Måstad til Vågen påVærøy. I de første ungdomsårene begynteEilif å egne litt line, og senere fikk hanvære med onklene sine på kvalfangst omsommerne. 17 år gammel reiste Eilif tilNarvik for å ta fatt på en yrkesutdannelse

16 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010som elektriker. Men da han var hjemmepå sommerferie på Værøy, fristet livetsom kvalfanger atskillig mer ennskolegangen, og han ble med onkelen sinut for å jakte på havets kjemper.– Sånn ble det til at jeg kom inn i «kvalfanger-bransjen»,forteller EilifRøstgaard (snart 80). De første årene varjeg med som mannskap om bord på andrekvalfangerbåter fra Værøy. I 1951 skjøtjeg min første kval som kvalskytter ombord på det 70 fot store fartøyet«Andholmen». Kvalsesongene var jo somhøydepunkter å regne, men vinterfisketetter torsk var vel så viktig.I 1958 var Eilif lysten på å komme i gangpå egen kjøl. Samme året leide han 48-fotingen «Hilmar» av en mann påSkrova. Båtstørrelsen var ikke all verden,men likevel ble det skutt ikke mindre enn13 kval i Vestfjorden med fartøyet.Senere på året kjøpte Eilif sin egen båt,og døpte den «Bjørn Eilif», oppkalt ettereldste sønn. Båten, en kutter, ble utrustetfor linedrift, og i 1960 fikk EilifRøstgaard sin egen kvalkonsesjon på det48 fot store fartøyet.– Første året fangstet vi ca 20 kval i Vestfjorden,sier Eilif. Det var en brukbarsesong. Perioden fra 1960 og fram til1966 driftet vi i og rundt Vestfjorden etterkval. Deretter tok jeg meg hyre om bord ien større båt fra Gildeskål, og i 1968leide jeg en 70-foting fra Skrova. Dendreiv jeg fram til 1972-73, da jeg kjøpteen 68-foting sammen med sønnene mine,og gav den navnet «Vestvarden».Ytterliggere to fiskebåter, «Krusning» og«Flunes» har vært i hans eie etter sju årmed «Vestvarden». – I ettertid må jegnok si at det var «Vestvarden» somvirkelig var «skuta med stor S, fastslården pensjonerte kvalfangeren.Eilif Røstgaard kan se tilbake på rundt 40sesonger på kvalfangst. Han har fangetkval i mange ulike farvann. Her kannevnes både hjemlige trakter som Vestfjordenog Værøyhavet, men også merperifere havområder som Finnmarkskysten,Barentshavet og Øst-Grønland.Eilif har også vært på kvalfangst om bordhos den ikke ukjente Steinar Bastesen ien periode.I 1987 trappet høvedsmannen ned påsjølivet, på grunn av hjerteproblemer.Etter hvert kjøpte han seg en sjark somhan driftet på i det små. På sine gamledager har han gjort seg bemerket medakvareller og oljemalerier som skildrersmå kystsamfunn og vakre naturmotiver.På veggen i stua hans henger det bilderav fiskebåter, kval og mennesker somvitner om et langt og spennende liv påhavet, samt egenkomponerte maleriersom skildrer og understreker naturensudiskutable storslåtthet.

18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010sitt liv, og har vel på en måte blitt en”kjendis” der. Nora er kunnskapsrik,omtenksom, skapende, positiv og nysgjerrig,har alltid lest mye, og har mangekjente forfattere i sin omgangskrets.Nora har alltid vært sunn og frisk, går påtur hver dag, og kommer du på besøkhandler det om sunn mat - som biodynamiskegrønnsaker, bønner, salat, etc.Hun skaffet seg aldri egen familie, mensatte stor pris på sine søskenog sine tantebarn, og vendte alltid kursentilbake til slekt og venner på Røst i ferier.Her var hun hjemme! Og her stilte hunopp både på slåttonna, som hjemmehjelp- eller med blokkfløyte-kurs for barna.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 19Fiskarheimsbakken skal med sine elleve meter over havet visstnok være det høyestepunktet på det paddeflate Røstlandet. Her er noen av NettNos medlemmer samlet tilmøte. På det meste teller NettNo rundt 25 medlemmer, nesten ti prosent av allekvinnene der ute. Foran til høyre står Rino Jassal (t.v.) og Solveig Holm, henholdsvispåtroppende og avtroppende koordinator.Foto: Rune Kr. EllingsenUstoppelige kvinnfolk på RøstRune Kr. EllingsenTrodde du at dugnadsånden var død? Damå du tro en gang til. På Røst sørgerdriftige kvinnfolk i foreningen NettNofor å skape dynamikk og aktivitet i lokalsamfunnet,på de forskjelligste arenaer.I gamle dager hadde man misjonsforeninger,redningsforeninger og andre velforeningersom skulle ivareta og samleinn penger til allmenne, veldedige formål.Gjennom basarer, lotterier og andreaktiviteter samlet de inn penger til red-

20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010SosialtDet sosiale var selvsagt en viktig faktor,og mange av disse foreningene fungertesom lim i små samfunn der været,naturen og kommunikasjonsforholdenemed omverdenen gjorde at strevet ogslitet ofte truet med å overskygge gledeneved å bo nær hav, fisk, fjell, himmel ogfrisk luft. Mange av disse foreningene hargått inn de siste tiårene. Det finnes andremetoder for å reise penger til tiltak, ogmoderne mennesker har ikke lenger likegod tid til å drive dugnadsarbeid for denfelles, gode sak. Eller er det slik? Ikke påRøst, skal vi tro damene i NettNo der,som har holdt på siden 1994.Små ting kan gjøre store utslag fortrivselen i tette lokalsamfunn. NettNoplanter og steller hver sommer blomster ikasser på offentlige steder rundt omkringpå øya. Her fra skolen.Foto: Rune Kr. Ellingsenningsskøyter, forsamlingshus og andregoder som fellesskapet skulle brukesammen. Selv i den minste grend rundt iNorges land hadde man slike foreninger.De møttes, bakte, strikket og syddepremier til utlodning, drakk kaffe, spistekaker og utvekslet nytt i bygda.EgenutviklingFørst litt historie om NettNo. NettNo,eller Nettverk for kvinner i Nordland somdet het, ble startet i 1994. Prosjektet var etsamarbeid mellom fylkeskommunen ogkommunene, for å få opp aktiviteten blantkvinner i fylket. Både egenutvikling,likestilling, bedriftsetablering blantkvinner og å sikre bosetting i lokalsamfunnenelå til grunn for initiativet.Et flertall av kommunene i Nordlandstartet opp NettNo-prosjekter. Prosjektetfylte målsetningene og ble en storsuksess, men i 2002 ble NettNo avvikletfra offisielt hold. På Røst var imidlertidNettNo allerede blitt en integrert del avlokalsamfunnet på mange plan, og djerveog driftige damer der ute i havgapetvalgte å fortsette prosjektet lokalt på Røst.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 21Bærekraftig samfunnHensikten med NettNo etter så mange årstår fremdeles i relieff;- Vår visjon er et bærekraftig samfunn forkvinner her ute. Vi vil bidra til bevaringav tradisjoner samtidig som vi ser fremover.Vi har hatt kurs i indisk matlagningpå den ene siden, og datakurs på denandre. Og kursene er selvsagt åpne forbegge kjønn, sier påtroppendekoordinator Solveig Holm og avtroppendekoordinator Rino Jassal i kor.Sistnevnte ble norgeskjent i 2003, da hunble landets første varaordfører medfremmedkulturell bakgrunn, nettopp påRøst.- Vi vil også nå ut til de jentene her utesom er fremmedkulturelle og inkluderedem. Røstkvinnene skal ha storfavnvidde, konstaterer de to. Og NettNofavner også vidt aldersmessig: Kvinnerfra 18 til 75 år deltar i prosjektet, med livog lyst.Utmerket segI dag, seksten år etter starten, er NettNopå Røst mer aktive enn noensinne. Tiltider engasjerer de 25 medlemmer,kvinner i alle aldre, yrkesaktive,hjemmeværende og andre. Og det hardryppet på lokalsamfunnet: I årenes løphar de samlet inn over 200.000 kroner pådugnad, loddsalg og årvisse julemesser.Mye penger i et øysamfunn med 600 innbyggere.NettNo utmerket seg tidlig derute i havgapet. Allerede i 1996 ble daværendekoordinator Ellen Adolfsen frikjøptav NettNo på fylkesnivå, og satt i fire årsom en av lederne i prosjektet derfra.TurstierEt godt eksempel er turstiene på Røst,som årlig benyttes av nesten 3.000mennesker. Stiene snor seg tilÅndhammaren, til Øran og tilgammelkirka. Men merkingen har detvært så som så med. NettNo så dette, ogstartet arbeidet med å merke stiene, samtsette opp skilt som fortalte om stien tilturgåeren, og gir litt informasjon omlandskapet han beveger seg i. Verken reiselivslageteller kommunen så seg råd tilå gå i gang med dette arbeidet, og det bleNettNo som organiserte og finansierteprosjektet. Skiltene stod ferdige i vår, ogsørger for trygg og informativ turaktiviteti våtmarksområdene lengst nordvest påøya.Konkret hjelpMen hva er drivkraften bak? Hvorfor engasjerertravle, moderne kvinner seg igodt, gammelt foreningsarbeid?- Vi ser jo at det er bruk for oss. Bruk fordugnader, for å holde lokalsamfunnet igang, bistå med konkret hjelp og økonomiskegaver for å få ting i sving, siernåværende koordinator Solveig Holm. Enav målsetningene i NettNo var egenutvikling.Det at alle oppgavene skullerullere, slik at medlemmene fikk prøvdseg. Derfor har heller ikke NettNo på

22 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010Røst noen leder, men en koordinator oget styre som samordner aktivitetene i prosjektet.Møter avholdes månedlig, og detsosiale er viktig også i dag.- For oss som er medlemmer er detsosialt å være med i NettNo. Og vi serhelt konkret at det blir noe igjen av det vigjør. Vi tar ansvar for mange felt der detikke er penger å hente fra det offentlige.Der er vi med og bidrar, både medarbeidskraft og penger, sier de.Overlevelsesmekanismer- De samfunnene som satset på NettNoskjønte hva som er viktige overlevelsesmekanismeri distriktene. Kanskje var detde mest moderne kommunene i fylketsom satset på NettNo, skyter veteranSynnøve Ellingsen inn.Og NettNo er kommet for å bli, ifølge dedriftige damene. Prosjektet lever og harmange planer for årene som kommer, tilgavn for kvinner, for lokalsamfunnet ogdet felles vel.- Røst kommune lukket i sin tid innNettNo i de lokale beslutningsprosesseneog det lokale samfunnsmessige arbeidet,og de fikk igjen et vitalt bidrag imoderniseringsprosessen: Nemligkvinneperspektivet og dugnadstenkningen.Gjennom dette ble NettNo enpåvirkningsfaktor i Røst-samfunnet, konstatererde driftige damene på Røst.Fakta:Opp igjennom årene har det blitt arrangertet utall kurs i alt fra lefsebakingtil italiensk språk. Økonomiske gaver tillegekontor, kirke og skole og mye annethar det også blitt. Dette i tillegg til alleprosjektene som NettNo selv har tatt initiativettil og gjennomført ved siden avkursvirksomhet. Her er et lite utdrag fraregnskapene til NettNo på Røst, somviser noen av de tingene de har vært medog bidratt til:Utstyrsbu til redningsskøyta: Kr. 10.000,-Piano i kirken: Kr. 5.000,-Hjertestarter tilRøst legekontor: Kr. 5.000,-Vannkjøler til skolen: Kr. 4.000,-Bord til skolens aula: Kr. 7.000,-Utstyr til aulaens kjøkken: Kr. 6.000,-Skilting av turstier på Røst: Kr. 17.000,-Lydanlegg i kirka: Kr. 7.000,-Utendørs beplantningrundt i kommunen: Kr. 10.000,-Reise/opphold tilkurs og samlinger: Kr. 55.000,-Kurslønninger fordata- og italienskkurs: Kr. 9.500,-I tillegg har NettNo på Røst bidratt medpengegaver til niseskulpturen i innseilinga,klokketårnet på kirkegården, veilysog sykehjemmet. I alt har de driftigedamene samlet inn over 200.000 kroner(Kilde: NettNos arkiver)

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 23Nytt fra Værøy menighetsrådNår dette leses er jula like om hjørnet ogforberedelsene til denne høytida i fullgang både i menighet og i den enkelteheim. Menigheten kan se tilbake på et årmed mange utfordringer.På det praktiske plan er nå bårerommetferdig, Her er det nymalt og satt innkjølerom og endelig en bred nok inngangsdør.Det er også gjort en del andreforbedringer med selve rommet ogmøbleringLydanlegget er på plass og testet medtrådløs teleslynge slik at også de somhører dårlig skal få med seg det som skjeri kirken.Nytt kjøkken er også på plass og tilpassadagens behov. I tillegg har det foregått endel forbedringer i presterommene. Her erdet gjort tilpasninger slik at både organistog prest får bedre arbeidsforhold. Tilpasningenehar også gitt bedre arbeidsforholdfor kirketjener.På kirkegården har det også skjedd endringer.Kirkegårdsgjerdet er reparert ogskåret ned til bare tre bord i høyden. Deter mange som har gitt god tilbakemeldingpå denne endringen.Nytt gjerde rundt siste del av kirkegårdener i skrivende stund under planlegging.Som mange sikkert har fått med seg erkuppelen på gammelkirka blitt ny ogtaket vaskes og repareres. Her har kommunenvirkelig bidratt. Så jobbes det medfortsettelsen. Det er en fase to og en fasetre før jobben med gammelkirka erferdig. Vi kommer tilbake med oppleggfor videre reparasjonsarbeid.Menighetsrådet ønsker også å takke pådenne måten. Til våre ansatte som gjør enkjempejobb. Til alle dere som har jobbamed kjøkken, bårerom, lydanlegg ogkirkegård. Og her takker vi både de medlønn og alle de som har bidratt uten å talønn. Vi er skikkelig takknemlige for altdet dere har gjort. Vi ønsker også å takkealle de som har bidratt med penger. Deter et takknemlig menighetsråd som serhvor stor giverglede som finnes blantkirkebladets lesere.Menighetsrådet har også fått valgt et trosopplæringsutvalgog et diakoniutvalg.Begge jobber med å få i gang aktivitetertil beste for hele menigheten. Vi håper atnye aktiviteter er på plass før vi avslutteråret. Det som er på plass er søndagsskolenog formiddagstreffet. Vi viserogså til egen oversikt over aktiviteterdenne høsten. Også her ønsker vi å takkefor alt frivillig arbeid som legges ned. Itillegg har vi en engasjert prest og nå fastorganist. Derfor har det i høst vært mange

24 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010godt besøkte gudstjenestesamlinger. Takktil begge to. Håpet er at kirkene skal væretil glede for alle her ute og da må vi barebruke de.Takk for gavene!Til slutt ønsker vi alle ei riktig god jul oget velsigna nytt år.Tusen takk for alle gaver til Kirkebladet.Gavelisten nedenfor er fra perioden 20. juli til 30. september 2010.Tusen takk !Vesla Ring 200,00Nora ThereseHelgesen 200,00Aud ogJan Andreassen 200,00Evy L. Myhr Hansen 100,00Tone May Andreassen 150,00NN 200,00Ingrid Marie Raanes 200,00Inger-J Strandbakke 200,00Karin og Leif Grønli 200,00Solbjørg Arntsen 200,00Øyvind Kristoffersen 200,00Siv Boifot 200,00Bjørnar Søraa 400,00Hans J Andreassen 250,00Mona M Søraa 200,00NN 200,00Jan Helberg 100,00Thurid E Hokland 250,00Mariann Fagervik 200,00Sigfrid E. L. Indrestra 200,00Eva og Asle Olsen 200,00Ole K. Pettersen 200,00Kristian F. Raanes 200,00R og T. H. 100,00Sissel ogKjell Eiterjord 200,00Bergljot Karlsen 200,00Frida Breivik 100,00Agnes W. Marthinsen 200,00Inger Hansen 200,00Kirsten Wasshaug 200,00Augusta Aldersjøen 200,00NN 150,00Leif A. Evjen 150,00Rune Ellingsen 300,00Aud og A Johansen 200,00Knut K Endresen 200,00Ellinor Jensen 200,00Ann-Louise Husby 200,00NN 200,00Lilly og Henrik Nilsen 250,00Åse Fagerslett 150,00Johan Meisler 201,00Jorun Møller 300,00NN 200,00Arne Sjursen 200,00Tordis Nordsveen 200,00Ingrid Fosshaug 200,00Einar Adolfsen 300,00Roald Breivik 300,00Liv Astrid Ellingsen 100,00Kjell Helge Holm 300,00Borgny og A Bensvik 200,00Kari Indset 200,00Aud I. K. Rydning 200,00NN 200,00Oddfrid Mikalsen 200,00Sigrund P. Hansen 100,00Liv Elovsson 200,00NN 200,00Oddny Håndstad 100,00Henni Røstgård ogRoger Jakobsen 250,00Turid og K Johansen 200,00John E. Torstensen 200,00Elsa Johansen 200,00Audhild Johansen 200,00E og J Andreassen 200,00Judith Olsen 200,00Jorunn Strømsnes 200,00Else Ellingsen 200,00Aage Mikalsen 200,00Inger Mari Rånes 300,00M.B. og T. Adolfsen 300,00Astrid og Kjell Hardy 300,00Karin B. H Olsen 200,00Kåre H. Johansen 200,00Liv Bente Antonsen 100,00Børge Andreassen 300,00Haldis B Stamnes 300,00Per M Mikaelsen 300,00Kurt Harald jensen 200,00Karin Grønli 200,00Arne Kjell Olsen 200,00Tone M Andreassen 150,00Johanne Hansen 200,00Gerd og J Borgenvik 200,00Margrethe Mørk 200,00Ågot Carlsen 200,00NN 200,00Gudny og A Waler 200,00T. og P. Fagertun 150,00Astrid Jensen 100,00Elsa M. Christensen 250,00

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 25Signe J. Gundersen 200,00Svanhild M. Berg 200,00H og H 200,00Arvid Kvalnes 200,00NN 150,00Ellinor M. Braanås 100,00Frank Håkon Fagertun 200,00Synnøve Markussen 200,00Kirsten Wasshaug 200,00A. Svenskerud 200,00Audhild Hansen 150,00Wenche I. L. Hansen 300,00Ulla Perly Knutsen 200,00Harald Nilsen 200,00Sverre Raanes 200,00Åsny Solli 200,00Solveig Sivertsen 100,00Ranveig Stålsett 100,00Gunhild Eliassen 100,00Geir Valle 500,00Bodil Krogh Eilertsen 300,00Lillian ogHarry Hansen 300,00Gunnar Næstby 200,00Karin Staurvik 200,00Anna Midtgaard 200,00Sara F. Nikolaisen 200,00Solveig og Otto Bugge 150,00Lydia Kristiansen 100,00Gaver fortil sammen 24 301,00Tusen hjerteligtakk til alle givere !Gammelkirka på NordlandI 2009 vedtok kommunestyret i Værøy at kuppelen på gammelkirka skullerepareres. I høst er mesteparten av arbeidet fullført av Absolutt Bygg ved FrankRamberg. Det viste seg at kuppelen var mer skadet enn først antatt – og arbeidet harderfor tatt noe lenger tid. Nå er imidlertid kuppelen fornyet, taket er vasket, manglendetakstein satt på plass og mønekammen skiftet. Det gjenstår noe blybeslag,dekorlister og tjærebreing. Dermed er første del av reparasjonsarbeidet ferdig.Foto: Leif A. Olaussen

26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010StormenMagne Oftedal —Vikarprest på VærøyVærøy, den vakreste og villeste øya iLofoten, ble hjemsøkt av en kraftig stormnatt til nyttårsdag for to år siden. Det varen av disse kjente polarvindene fra nordsom plutselig og delvis uvarslet, kastetseg brølende over øya denne mørkestedagen i året.Mange på øya gned sine trette øyne etteren urolig våkenatt og myste ut ipolarmørket for å se om trær og eiendomvar på plass etter nattens herjinger. Littskader var det på hus og båter, men ogsådenne gangen hadde folk og eiendom”stått han av”, som vi sier her nord nårstormene herjer som verst. Det var for detmeste søppeldunkene som måtte unngjeldefor uværet..Stormen hadde ristet mange dunker løsfra hushjørnene og revet de med seg ogkastet dem vekk og bort. Mange måttelete oppe i Marka, hos naboen og vedsjøkanten, for å finne dunkene sine, særligde frittstående søppeldunker var detherjet stygt med.Dagene før hadde dunkene stått velfylteetter glade juledager. Men nå var myeskrot og rask kastet på havet.Søppelbilen, som tidligere strevde med åfå plass til alt søplet fra innbyggerne påøya, gikk roligere dager i møte.Ute ved hytta mi på Kvalnes, helt ute ihavgapet, fant jeg flere tomme dunkersom lå og skvalpet i fjæresteinene. Detidligere illeluktende søppeldunkene,luktet nå friskt av tang og sjø. De varfullstendig renset og fri for smuss.Jeg tenkte at aldri har disse dunkene værtså rene som etter badet i havet.Alexander Kielland sier om havet ” …uten krav, uten forpliktelser, fritt rent oguforfalsket banker det store hjertet - detsiste sunne i en syk verden.”Det er ikke bare om storm-rensede,tomme og godt-luktende søppelspann, jegvil fortelle om. Det jeg ønsker å si degmed denne historien, er at jeg kjenner tilen rensende kraft som er sterkere ennhavet!Det har seg slik at Gud ”herjet vilt ogintenst med alt vår søppel da han kastetdet i sitt ”eget hav” - i ”Nådehavet”. Derble syndesøppel og syndelukten fjernetfor alltid! Dette skjedde da Jesus døde påkorset. Jesus bar på sitt legeme alt vårtsøppel. ”Guds storm” tok fatt i verdenssynd da Han ”kledde” Jesus med våreilleluktende ”plagg”.Fordi Han frivillig gjorde dette, måttehan dø på korset!

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 27Det glade budskap for oss nå, er at vedtroen på denne ”Guds storm” kan vi bligjort Hellige og rene - vasket og badet og”dynket” med ”godlukt fra ”Nådehavet”allerede nå mens vi lever her på jorden.Det Jesus gjorde på korset, fjernet altsøplet fra livene våre! Han rensket heltopp og tok bort alt. Tiden for”søppeldunker” er borte. For den somtror, trengs de ikke mer! All synd, for ethelt liv, er fjernet for alltid.”Stormen” fra Gud, fjernet alt!Når du får troens kraft og det får alle somønsker det, så hjemsøker også ”Stormen”deg. Den fjernet all din synd fra ”ditthus” for alltid! I ”ditt hus” trengs det forfremtiden ikke flere søppeldunker! Derhvor troen er, er synden fjernet. Hele livsløpetssynder for et menneske er borte -en gang for alltid!Alt vårt oppsamlede søppel ble festet tilJesus. Det ble ”naglet” fast til Korset.Han bar alt ditt opp på ”lidelsens tre” ogfjernet ”smusset” ditt for alltid.Ved troen er du ikke bare blitt en tømtsøppelbøtte. Det lukter også godt av degog du får leve med en ”smilende og fornøydGud”, nå i livet og i evigheten. –Fordi det illeluktende ved deg er fjernet –syndene dine er tatt bort, har denne tilstandeninntrådt i ditt liv – og den erevig!En evig takk stiger opp til Gud fra mitthjerte for frelsesverket som Gud gjorde!”Guds storm på Korset” tok alt!

28 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010MINNEORDAgnar MathisenAgnar ble født 3. juli 1936 av HeleneHåndstad og Hagen Mathisen. På farssidehadde han fire søsken og på morssidenhadde han to.Agnar vokste opp i Kvalneset hos sinbestemor Jensine Håntad som han kaltefor mamma. Han fikk et godt forhold tilsine onkler og et spesielt nært for til Jens.Jens betraktet AGNAR som sin egensønn. Også i sitt voksne liv betyddeIngeborg og Jens og barna og Lillian ogOlaug mye ham. Da Agnar var omring 8år gamle ble Dick også en del av familientil Jensine. Dick vart som en bror ham..Dette til tiltross for at Jensies var enke ogselv hadde en står barneflokk.Selv om det til tider var harde kår, saJensine alltid at ”det blir nok ei rå”. Ogdet ble det. Agnar så kom alltid tilbake tilat han hadde hatt en fantastisk fin oppveksti Kvalneset.Etter endt skolegang som 14-åring begyntehan i full arbeid som egner hos sineonkler. På 16-årsdagen fikk han sitt førstepass i Narvik og mønstret samme dag påsom sjømann. Han tilbraket omkring 5 tilsjøs.Ute på havet ble Agnar alvor syk og bleinnlagt på et sykehus i Manila påFilippinene. Der oppholdt han seg enmånenes tid som også innbefattet jul ognyttår. Under dette oppholdet fikk hanbesøk av stredets sjømannsprest ogsamtalene dem i mellom førte til at Agnargav livet sitt til Gud.Under tiden som sjømann hadde kontaktenmed Rutt oppstått. Rutt hadde sattsom betingelse at han måtte bli en kristenfør de innledet en nærmere kjærlighetsforhold.Og nå når dette var på plass iAgnars liv, var veien dermed klar for åinngå giftemål.I april 1960 kom deres første sønn Roy tilverden.De stiftet sitt bo på loftet hos Nora ogAdolf Torstensen.Agnar fikk tomt av sin far Hagen ogbygde husets deres på Sørland.Der skapte de to en trygt og godt hjemfor familien. Hjemmet var preget av storgjestfrihet og det var mange som fikkerfare den. Arne, deres yngste sønn, komtil verden i 1965.Agnar mistet sin kjære Rutt i 1997.Sammen fikk de mange gode år. De varbegge sterkt engasjert i menighetslivet påSion.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 29Agnar fikk en fantastisk flott svigerdatteri ho Vivi-Ann. Han regnet henne som sinegen datter. Han fikk et nær forhold tilhenne og gikk ofte til henne med bådegleder og sorger. Agnar var også såheldig å få bli bestefar til Kaja, Lena,Sara og Oskar. Og oldefar til lille Mina.En av han største gleder var å væresammen med dem. Agnar viste også storomsorg for dem og de stod han megetnært.Agnar bodde nesten hele sitt liv påVærøy bortsett fra en kort periode hvorhan tok seg arbeide på en betongfabrikk iHokksund. Men Agnar lengte veldighjem. Vel hjemme startet han opp somformann på fiskebruket til Cato Fagertunpå Holmen. Etter brannen på Holmen i1968 arbeidet han omkring to hosBjørvin Staff som gravemaskinkjører.Han fikk deretter tilbud om bestyrerjobbenpå Værøy Fiskersamvirkelag– bedre kjent somSamkjøpet. Han takket ja til jobben ogdrev bedriften 9 år.I 1979 fikk Agnar tilbud av sin far om åkjøpe fiskebruket på Langodden. Hantakket ja til det og drev bruket resten avsin yrkesaktive tid. Langodden var livetfor Agnar og selv om han formelt var uteav driftet var han levende opptatt av livetpå brygga til sine siste dager. Han tilbraktemye av sin pensjonisttilværelseder sammen med arbeiderne og de mangefiskerne som hadde sin leveranse der.Han storkoste der og var levende opptattav alt som angikk fiskeriene.Etter at Agnar ble enkemann tilbrake hanmye til sammen sin nære familie. Mantross dette uttrykte han ofte at han varensom. Denne ensomheten følte han påhelt til den dagen Anne Lise kom inn ihans liv. Dette skjedde for nokså nøyaktigseks års siden.Anne Lises barn og barnbarn ble fra davar en del av hans liv og gav han ogsåstor glede. Anne Lise betydde alt for hamog Agnar elsket henne av hele sitt hjerte.Anne Lise og Agnar fikk gode og rike årsammen, noe som han ofte gav uttrykkefor.Agnars store smerte var ikke døden, menat han måtte forlate sin kjære Anne Lise.Vi lyser fred over Agnas minne.InnleveringsfristNeste utgave av ”Kirkeblad forVærøy og Røst” kommer til påske2011. Innleveringsfristen for takk,minneord og annet til bladet erderfor 20. februar 2011.

30 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010med meg og Julian på festen som vårebarn, svigerbarn og barnebarn, haddeordnet så fint til.Så en ekstra stor takk til familien.Hilsen Nelly NilsenTakkJeg og mine brødre takker så mye for allblomster til vår kjære pappa VikSørensens begravelse. Vi takker så myefor at dere var med på å følge pappa tilhans siste hvilested.Jeg vil også takke mine arbeidskollegaerpå sykehjemmet, i barnehagen og flereandre for all støtte og trøst etter at pappadøde så brått i Spania.Tusen takk! Derehar vært en stor hjelp for meg i sorgen.Hilsen Rita SørensenTakkTakk for all oppmerksomhet og hjelp dajeg feiret 70-årsdagen min! Takk forblomster og andre gaver, takk for kakerog for sang og musikk. Takk til alle somdeltok og gjorde dagen så minnerik oghyggelig!Turhild.TakkHjertelig takk til alle som husket meg påmin 80 års dag med blomster, gaver ogtelefoner.En spesiell takk til alle som kom og feiretTakkØnsker på denne måten å få takke allesom sendte meg hilsener og gratulasjonerpå min 70 årsdag Tusen takk til alle.Hilsen ArildTakkHjertelig takk til alle som husket meg påmin 85 årsdag. En spesiell takk til de somkom og feiret dagen sammen med meg.Takk også til Eva, Liv, Rigmor, Rolf ogLise. Og en kjempestor takk til Liv ogArild. Takk for at dere er de dere er.Mona SkavhaugTakkTakk for vennlig deltagelse i anledningJan Olsen`s bortgang.Hilsen familien.TakkHjertelig takk for all omtanke,blomster og hilsener ved AgnarMathisens bortgang.Familien ønsker også å gi en varm takktil betjening og personale vedVærøy Sykehjem og Hjerteavdelingenved Nordlandssykehuset i Bodø.Roy,Arne med familie,Anne-Lise med familie

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 31TakkVi takker for all vennlig omtanke, hilsningermed blomster og pengegaver tilRøst Helsesenter ved vår kjære Paul´sbortgang.Takk til alle som besøkte han både i Osloog hjemme mens han var syk. Det sattehan og vi stor pris på.En spesiell takk til dr. Broch og hanshjelpere som var enestående i ei tung tid.Vi savner deg.HilsenInger Rånes, Harald m/fam. Mariannm(fam. Arbjørn m/fam. Unni m/fam. AnnBerit m/famKIRKEBLADET FORVæRøy OG RøSTREDAKTøRER:Dag Sørli8063 VærøyTel: 760 95 240e-mail adresse:redaksjon@kirkeblad.noTove Andreassen8064 Røste-mail adresse:heltono@yahoo.noTrykk:NR 1 Arktrykk A/SMysenTil deg!Ved nyttårstid går ”Kirkeblad forVærøy og Røst” inn i sitt 55 år. Gjennomårene har bladet forandret seg endel. Men noe er som før. Kirkebladeter bindeleddet mellom øyene og utflyttedeøyværinger. Bladet sendesderfor til 668 adresserte mottakere iinn og utland – og til samtlige husstanderpå Værøy og Røst. Dessutenhar bladet i alle 54 år vært finansiertav gaver fra leserne. Det er eneståendeå oppleve den store givergleden somsikrer bladet eksistens!Kirkebladet har også en hjemmeside –www.kirkeblad.no – Her blir bladetautomatisk lagt ut når det er ferdig påtrykkeriet – og her kan du lese de sisteårgangene – i tillegg til litt av hvertannet.Redaksjonen vil gjerne komme i kontaktmed deg. Vi vil gjerne høre dinmening om bladet, men ikke minst vilvi like å høre din fortelling. Du er alltidvelkommen til å ta kontakt med reaksjonenenten på Værøy eller Røstom du har noe på hjertet.RedaksjonenBankgiro: 4509 23 32350

32 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010Værøy:Døpt:Hedda Madelen Refsvik RambergFødt: 16.10.2009Døpt: 18.09.2010Aleksandra Mari Olsen SkifjordFødt: 17.05.2010Døpt: 19.09.2010Nathaniel Kristensen KvalnesFødt: 09.07.2010Døpt: 10.10.2010Robert Einar EiksethFødt: 12.03.2004Døpt: 23.10.2010Liam EiksethFødt: 30.12.2009Døpt: 23.10.2010Død:Jan OlsenFødt: 14.02.1940Død: 09.08.2010Julie Elise MarthinussenFødt: 13.02.1930Død: 30.08.2010Vi ønsker derealle en trivelig advent,en god julog et spennende nytt år!RedaksjonenForsidebildet: Værøy havn sett fra en noe uvant vinkel.Fotograf er Leif Arne Olausssen.