Les Lofotboka 07 her - værøya.no

varoyrhs.com

Les Lofotboka 07 her - værøya.no

Lofotboka07Årbok for Lofoten 29. årg.8063 VærøyTelefon: 760 95 448Telefax: 760 95 484Postgiro: 0540.03.88093www.lofotboka.nobestilling@lofotboka.nodag@lofotboka.noRedaktør: Dag Sørli, 8063 VærøyForside: Remi M. J. Eilertsen/stockshots.noProduksjon: Lofotboka ForlagTrykk/innbinding: Gummerus Printing Jyväskylä, FinlandISBN 82 7952-012-0


I årets Lofotbok finner du:Jens A. Gjertsen: Bygda som forsvant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Per-Kaare Holdal: Postkortsamleren fra Digermulen. . . . . . . . . . . . . . 13Magnar Johansen: Fantasi på sokkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Odd Sørensen: Underslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Gullik Maas Pedersen: Lysende historie i 100 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Nils Aagaard-Nilsen: Da vi rodde tel melkings . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Rune Kr. Ellingsen: Ustoppelige kvinnfolk på Røst. . . . . . . . . . . . . . . . 43Elisabeth Johansen: Den store rasulykken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49Randi Bremnes: Om det å spille kontrabass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Dag Sørli: Den siste ørnefangeren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58Kjetil R. Arntsen: Mai 1940 – juni 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Ann Kristin Klausen: De gamle sjøvottene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74Dagmar Blix: Gamle merkedagar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83Halvor Gustavsen:Rasjoneringskortene,telthandlerne og julegrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90Ole Johansen: Veier og biler i Flakstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Ibenhart Johansen: Barndomsminner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105


Det skjer raskeog store forandringer…Bygda som forsvantJens A. GjertsenNår du går i land på Ånstad er det barevind og måseskrik igjen å lytte til. Mennår du hører dragsuget ramle opp i fjæra,høres det av og til som mumlende stemmerfra en fjern fortid. Det er sagaen omdet som var engang.Mellom Å i Moskenes og Lofotodden, vardet engang ei livskraftig bygd, som forlengst er forlatt og glemt av mange. Mendet er rikelig av spor igjen som vitner omat det har vært mange bygninger og storaktivitet på stedet.Ånstad, med sin posisjon motVestfjorden, lå strategisk plassert forutror i den tid da man kun hadde båter forårer og seil, og som man kunne dra oppflofritt, når det krevdes. Det er ikke såmange igjen som har minner fra den tidendet var liv og virke i bygda, men KariReielsen, f. Husby, forteller det hun huskerfra sine barneår på Ånstad.Kari er født på Å, men ble som naturligvar, med på lasset da familien, utpå 1930- tallet, kjøpte hus i den allerede fraflyttningstruedebygda.Da hadde allerede besteforeldrene,Martha og Edvardt Husby, hatt mange årsammen der ute, mens det hos enkelte avbeboerne var en gryende tanke om å flyttetil lettere livsvilkår. For lettvinte arbeidsforholdkan det ikke sies å ha vært, utenstrøm og telefon, og ikke minst mangel påhavn for motordrevne skøyter.


En gang var det liv og virksomhet og godtå være her på Åndstad. Bildet er troligfra tidlig 1900-tall.Bildet har vi lånt av Snefrid MartinussenDet nærmeste man kunne kalle en havn,var ei smal og grunn "kjeile" dannet avnaturen inn i fjæra og som bygdas folkhadde gjort maksimalt ut av. - Lunnerøverst i oppsettet, og vertikale glidestokkerlengre ut. Over lang tid vardette åtlegget brukbart for åttringer ogfembøringer. Av og til dreiv det stokkerog annet vrakgods av forskjellig slaginn i fjæra. Kari har også et vagt minneom en hendelse som gjorde inntrykk ibygda, da det kom rekende et lik inn ivågen. Mannen som folket fant var fraKjerringøya, og var etter som folket påÅnstad fikk vite etter hvert, på tur heimmed kull, da det rauk opp med uvær.Liket ble sendt innover til Moskenes, ogmannen ble begravet der. Etter den hendelsenvar ikke Kari noe glad for å vandrei rakfjæra.Vekst og tilbakegangAanstad, eller Evenstad, som varstedsnavnet langt utpå 1900-tallet, varover lang tid bebodd av driftige folk somutnytta det som naturen ga, vinter og sommer.En av dem som bidro til stor virksomheti bygda, var Gjert Gabrielsen f.1859. Han så muligheten av å etablere etfiskemottak, samtidig med oppsetting avrorbuer. Han investerte også i båter, fleståttringer, som da ble leid ut til tilreisendefiskere vinterstid. Også fra nabogården,


Kari Reielsen var bare 5 år da dette bildetble tatt.Tuv, litt lengre ut mot Lofotodden, komfiskerne og leverte sin fangst. Dette gjordeat Ånstad ble regnet for å være et av debetydeligste fiskeværene i Vest-Lofoten,ved århundreskiftet. (1890 til 1915)Men denne virksomheten gikk etter hverttilbake, i og med at båtmotoren ble merog mer akseptert blant fiskerne i Lofoten.Motorskøytene trengte mer sjø under kjølen,og kom seg av den grunn ikke oppder robåtene før hadde landet sin fangst.Dermed ble det som før brakte arbeidog næring på Ånstad, landet på Å ellerSørvågen. Tilbakegangen for bygda blemerkbar, folk ble eldre, og barnetalletsank dramatisk.Vekst og …Allerede i 1801 viser folketellingen at detbodde tre familier på det gamle Evenstad.Etter hvert som årene gikk, kom det fleretil, og i 1875 var folketallet steget til førtipersoner.Peter Berg står på den tid oppført somselveier, gårdbruker og fisker, og førteetter den tids målestokk "stort hus". Hanhadde foruten kone og sju barn, også tretjenestegutter og to tjenestepiker. I fjøsetsto det fem kyr, fire kalver, trettien sauerog seks svin. Videre utover mot århundreskiftetkom også Gjert Gabrielsen ogetablerte seg. Dermed ble det enda mer10


liv og røre i bygda. Han bygde "væreierbolig,"og butikk. Og siden barnetalletøkte, ble det også bygd skolehus. Forbarn og foreldre var det uten sammenligningforøvrig, et av de beste tilbud ibygda. Utpå 1900-tallet gikk barnetalletnedover, og skolehuset ble revet og flyttettil Kirkefjord . Der ble det oppført somprivathus. Da motorskøytene kom, bledet satt frem krav om postforbindelse, ogOle Olsen fra Helle var en av dem somfraktet post og varer til bygdene ut motMoskenesstraumen. Ikke alltid var væretsåpass brukbart at det lot seg gjøre å rout for å ta i mot det som kom med "postskøyta".Vanskeligst var det når været stopå fra syd og sydvest.Edvardt og Martha Husby var ett av destrevsomme ekteparene som bodde i denvesle bygda Åndstad eller Evenstad.Det daglige brødDyr på båsen, poteter i jorda og fiskeni havet. Det var den basis hver familie ibygda baserte sin eksistens på. Områdetvar oppdelt i eiendommer, der hver og engjødslet og stelte sin jord. Men også fjellslåttenble tatt i bruk for å spe på med fòrtil dyra.Det vanligste var en til to kyr og noensauer til husholdningen, og det kunnevære stridt nok å skaffe for, selv om ikkebuskapen var større.11


Det falt nok i kvinnfolkas lodd å balemed det meste i dagliglivet. Ikke minstpå vinteren. Det var å bake hvert brød ogstrikke hver lest. Og dyra i fjøset skullestelles. Mannfolka stelte med sitt i buaog på sjøen, og etter hvert som motorskøyteneble flermannseie, var utror ogfiske hverdagens syssel. Når så uvær ogtungt hav gjorde landingsforhold umulig,var det bare å ta veien østover til Å ellerSørvågen. Da var det tungt for dem somsto igjen på Ånstad å se båtene forsvinne.Erfaringen til folk i bygda var jo at oftekunne det gå mange dager før væretbedret seg, og skøytene vendte tilbake.Men regelen var at ett av karfolkene varhjemme til hjelp om det skulle skje eteller annet. Det hendte til og med at flereble matlause i uværsperioder. Men dadelte de som hadde noe, så langt det rakk.Under en sånn periode rak det engang iland ei tønne, og til alt hell; tønna var fullav spekesild. Den kom godt med når middagsmatskulle serveres.Ånstad var i " sommerbruk " hos de meststandhaftige, både sist på 1930 - tallet, ogunder krigsåra. Da var det å ta kua, sauenog brenselkomfyren i skøyta å gi seg iveg.På den måten holdt eierne i hevd et kulturlandskapsom hadde vært en boplassfor så mange. Nå gror det over i de gamletufter på Ånstad. Men ennå finnes detminner hos noen av dem som i barneåropplevde somre i solskinn i ei for lengstfraflytta bygd.12


Han samler påRaftsundet…Postkortsamleren fraDigermulenPer-Kaare HoldalGeir Svendsen er fra selveste Digermulensom ligger i sørenden av Raftsundet,på Hinnøya, Norges største øy. Han erfødt i 1953 og da han vokste opp haddeDigermulen både butikk, posthus, telegrafog ekspedisjon. Lokalhistorie fikkhan interesse for da han som barn kunnedelta og lytte til de mange samtaler i etmiljø som bestod av alle generasjoner.Kontakten med de gamle historiefortellernepå krambua i Digermulen skaptenettopp den historiske interessen for sittlokalområdet.Selv om Hinnøya er delt mellom flereregioner og kommuner, har Digermulenalltid vært regnet med til Lofoten. Pågrunn av naturforholdene er gjennomsnittstemperaturenca. 2 grader høyereenn i Lofoten forøvrig. Dette slår igjenut i en svært rik vegetasjon. Fjellene iRaftsundet hører med blant de 4 eldstebergartene i verden, Raftsundmangerittener ca 3,5 milliarder år gammel.21. juli 1889 kom den tyske KeiserWilhelm II på sitt første besøk tilDigermulen. Han legger med dette besøketgrunnlaget for lofotturismen og gjørDigermulen og Raftsundet kjent langtutover Norges grenser. I årene somfulgte besøkte keiseren ofte Digermulen.Hovedmålet var alltid å bestige den 350meter høye Digermulkollen. Digermulenog Raftsundet ble et attraktivt besøksmålfor den bemidlede turistgruppe.Theodor Kittelsen skrev om Raftsundetda han var der: «Det er et Billede fra enEventyrfantasi, her må Stedet være, der13


Bildet over er utgitt av HamburgAmerikalinjen, datert 1908,originalfargefoto.Prinsessen blev bergtagen.» Han lagdeogså kunst fra Raftsundet. Postkort frabegynnelsen av forrige århundre (Start ca1890).Geir Svendsens samling av postkort fraRaftsundet er helt unik i nasjonal sammenheng.Samlingen nærmer seg 200forskjellige og spenner fra slutten avattenhundretallet til slutten av nittensekstiårene.Kortene er i mange teknikker,svart-hvitt, kolorert, og han har til ogmed fått tak i to fargefotokort fra 1906 og1908. Det var ikke mange som visste atfargefilmen var oppfunnet den gang. Hanssamlinger er også etterspurt og blir vist14på forskjellige utstillinger, bl.a. på årets”Kystens Dag”.Kortene har han for det meste kjøpt påauksjoner på internett, mange fra utlandet,USA, Tyskland, Russland osv. Det var enstor overraskelse at det fantes så mangeforskjellige kort fra et lite sted i Lofoten.Dette viser imidlertid betydningen avturiststedet Digermulen helt opp til sisteverdenskrig.Geir Svendsen mener at å ta vare på gamlebilder og postkort er å ta vare påGeir Svendsen t.h. har en unik samlingpostkort fra Raftsundet – og spesielt fraDigermulen.Foto: Per-Kaare Holdal


fortida. Bildene er det eneste vi har somkan fortelle oss om kulturlandskapet somdet var i gammel tid. De forteller ogsåom de store begivenheter. Nylig fikk GeirSvendsen tak i et kort som var stemplet12. juli 1906. Og på dette skriver avsenderenat ”i dag er jeg hjemme og keiserener i Digermulen”. Dette er et bidrag tilbåde Norges og Raftsundets historie. GeirSvendsen mener at det må være noe spesieltmed at et så lite område har så riktDigermulen. Maleriet er fra ca 1880.Kortet viser ”Fürst Bismarck” iDigermulen og er fra 1906. Det må væreet av de aller første fargefotografiene fraLofoten. Det er som vi ser ikke fargelagt,og er påtrykt "Naturfarbeaufnahme".En akvarell fra Osen i Digermulen, enav personene på bildet er trolig KarineJensen fra Osenbildemateriale som Raftsundet. Nå ersamlinga hans kommet opp i nærmere200 kort, og han venter ennå flere.Geir Svendsen har også begynt å samlegamle reisehåndbøker og cruisebrosjyrermed tilknytning til Raftsundet, og dethar vist seg å være et stort samlingsområde.Her kan en lese beskrivelsene avDigermulen som et sted med en spesiellskjønnhet, der allting er rent og vakkert,der ungene alltid er blonde og høflige. Degamle reisebeskrivelsene forteller også atingen steder har man sett så pene jentersom i Digermulen! Det er som det skullevært skrevet i dag.17


Naturen kan bypå det meste…Fantasi på sokkelMagnar JohansenI vinter gikk Alf Aanes i kompaniskapmed naturen og forfatter og nabo iStamsund, Pål Eikås. Resultatet ble enspesiell utstilling: «Naturens underligeformer», med figurer formet av vær, vindog sjø. Ledsaget av et hefte med fantasifulleassosiasjoner til hver enkelt figur fraEikås sin humoristiske penn.- Jeg syntes figurene var så spennende atjeg hadde lyst til å vise dem fram. Menuten hjelp fra Pål Eikås ville det neppeblitt noen utstilling. Kombinasjonen blebra, synes jeg. Jeg har bestandig likt å gåi fjæra. Med storhavet som nabo var detbestandig noe å finne, sier Alf Aanes.Vi sitter i kjellerstuen hos den tidligereformingslæreren ved Svarholt skole iStamsund. Rundt om i rommet står trefigurersom en gang har vært en del av enbåtkjøl, et dekk, et spant eller styrehuset.Hva vet vi? Alf Aanes henter entusiastiskfram den ene etter den andre.Fjæresteinene er ingen ukjent tumleplassfor en som er oppvokst på Sandland iVest-Finnmark, og med Lopphavet somhyppig leverandør av rakved. Noen avfigurene har han tatt med seg etter ferieturerpå fødestedet. Andre har han plukketi Stamsund. Etter hvert som figurene harkommunisert med fantasien, kom ideènom å stille dem ut sammen med egnemalerier og grafikk.- Hva synes du denne ligner på? Det førstesom slo meg var at dette måtte være18


en oberst. Se på hånden som gjør militærhonnør. Ser du?En original som samler rakved og framstillerdet som kunst? En fantasifull pensjonistsom vil stikke seg fram? En artigkarsom setter markspiste trestykker påsokkel i stedet for å stikke dem i ovnen?Fantasifull, ja visst. Men det er ingennybegynner i kunstfaget som åretsLofotbok vier plass. Finnmarkingen hardeltatt flere ganger på landsdelens hovedutstilling,«Nordnorsken», med maleri oggrafikk. Han har hatt egne utstillinger ogAlf Aanes og Pål Eikås gikk i kompaniskapom en spesiell utstilling: «Naturensunderlige former», med figurer formet avvær, vind og sjø- og med tekster avPål Eikås.Foto: Magnar Johansenstilt ut sammen med andre kunstnere.Han har vært lærer i det som hetBarnekunstskolen i Vestvågøy (nåKulturskolen). 68-åringen har faglærerutdannelsei forming, interiørarkitektutdannelseog svennebrev i møbelsnekkerfaget.19


Kong Ener den Enesteog Kong Pretty den Peneste.En Rockekonge med Kongelig Rock.Kinesisk Konge av Nudler med Lokk.Kong Verdig av Vredenog Kong Surpeis av Gleden.Kong Ditt og Kong Datt.Kong Hemul Hattifnatt.Kong Fedon Den Feiteog Kong Bædi På Beite.Jeg vil også være i Kongelig Lagog er Konge av Dagen i Dag.20


-Har du hørt hva de sier om det med syklene?-Nei, hvilke sykler?-De der nede i Kina, i Peking.-Å, er det noe spesielt med syklene i Kina?-Det er ni millioner sykler i Peking.Det er sant!-Å, dæven, det var ganske mange, det. Trohva de skal med alle de syklene?-Det forstår du vel, byen har jo tjuesjumillioner innbyggere, for i svarte!-Og da blir det tre på en sykkel. Perfekt!I Kina har de jo lov til å få bare én unge,og så sykler gubben rundt med kona bakpå,og hun har ungen i et knytte på ryggen, dehar snåle basthatter og han har ei lang stangsom balanserer over skuldra og bærerriskoker og en kvitrende kanarifugl i bur ogmed ei hand på styret smiler gubben detskjeve smilet sitt, og byen er full av plingendebjeller på sjanglende sykler og på fortauet stårgamle kjerringer på en fot og skyggebokser,men det er i grunnen en ting jeg gjerne skulleha svar på og det er om noen vet hvor mangesparker det står utenfor Nøden i Honningsvåg.21


jeg liker bestdet språketsom aldri stilnerkan du anevindens grammatikkoverordnetfjell og hav22


Han har grafikk-kurs, og flere kurs iforming og kunstfag. I 1993 fikk hanVestvågøy kommunes kulturstipend somhan investerte i en grafisk presse.- Jeg arbeider stort sett figurativt, og lagerbilder som det er lett for folk og identifisereseg med. Å arbeide med både maleriog grafikk er givende og interessant, menforskjellig. Det liker jeg, sier Alf Aanes.Den pensjonerte formingslæreren er etverbalt menneske. I vårnatten fortellerhan frodig om oppveksten, om en gevinstsom gjorde det mulig å sette seg på skolebenken,og om veien mot lærerjobben hanfikk i Stamsund i 1964. Han kom til fiskeværeti Lofoten første gang 20 år tidligere- som evakuert syvåring fra tyskernesherjinger.- Vi reiste tilbake rett etter at krigen varslutt. Jeg drev sommerfiske hjemme for åskaffe penger til å gå videre på skole. Jeghadde ikke lyst til å bli fisker, og passetkanskje ikke til det heller.På veggene i arbeidsrommet henger enliten del av produksjonen. Alf Aanesunderstreker at kunsten er hobby. Enhobby som blir mer og mer kjær. Denspreke pensjonisten sykler eller går på skien time hver dag før han begir seg ned tilpenslene eller den grafiske pressen.- Jeg vil at bildene mine skal fortelle noesom folk kjenner seg igjen i. Her harvi «Tungeskjærer», her er «Seifiske».Motivene henter jeg fra nærmiljøet, frakaia, båtene, havet og fjellet. Hva er velbedre enn å gå langs kaia og fange innstemninger, og så prøve å uttrykke dem iet bilde? Det gir meg mye å lage bilder.Det er en viktig del av livet mitt, sier AlfAanes og lurer på om ikke jeg også synesat elgen han fant i fjæra er en makeløsskulptur fra naturens hånd.23


I ”Oppsynet”skjedde det utenkelige…UnderslagetOdd SørensenLørdag den 4. oktober 1930 blei oppsynssjef,overrettssakfører Halvor Strandrudarrestert, sikta for underslag fra Oppsynet,”Lofotfiskernes Selvhjelpskasse”, ogprivate bo av nesten 60 000 kroner tilsammen. Tilsvarer 1,659 mill. NOK 2005.Svolværs befolkning blei oppskaka avdenne triste meldinga som slo ned somlyn fra klar himmel. Folk undra seg overhvordan det kunne henge sammen at dennevel ansette offentlige tjenestemannenkunne begå underslag, og stjele penger frastatens Fiskerioppsyn som han var satt tilå lede. Til overmål hadde han svindla tilseg midler fra trengende fiskerfamilier.Oppsynssjef Strandrud blei arrestertog innsatt i Kabelvåg hjelpefengsel,sikta for underslag av omkring 60 000kroner. Strandrud hadde overalt værtvel ansett, og folk stilte seg derfor heltuforstående til det som hadde skjedd.Det kom en byråsjef fra Statsrevisjonenoppover til Lofoten, samt en bokholderfra Fiskeridirektoratet i Bergen.Oppsynssjefen fikk antakelig mistankenretta mot seg etter flere klager, spesieltfra misnøyde fiskere, men ogsåfordi regnskapene for ”LofotfiskernesSelvhjelpskasse” ikke var blitt revidertetter 1925.De to utsendte kontrollørene brukte enuke på å finne ut hva som var galt. De fantat det var underslag fra ”LofotfiskernesSelvhjelpskasse” med 10 220,60 kroner,43 500 kroner fra Oppsynet og 5 00024


tidspunkt å uttale seg nærmere om saka.Derimot opplyste statsadvokaten at det nåskulle sendes inn begjæring om åpningav rettslige forundersøkelser mot overrettssakførerog oppsynssjef Strandrud iLofotens Forhørsrett. Han ville bli siktafor underslag og utroskap som offentligtjenestemann, da han hadde tilvendt segmidler fra:1. Oppsynets beholdning, ca 43 500 kroner.2. ”Lofotfiskernes Selvhjelpskasse”,ca 10 000 kroner, samt uberettiga disposisjonerav en del av kassas midler.3. To konkursbo, som han var bestyrerfor, ca 5 000 kroner."Lofotposten antok at underslaget i”Lofotfiskernes Selvhjelpskasse” medsikkerhet ville bli dekt inn av staten, slikat "Selvhjelpskassas" betydningsfullevirksomhet for uheldige Lofotfiskere ikkeville bli hemma på grunn av dette dumdristigeog simple underslaget.Strandrud har tilstått å ha underslått deforannevnte beløpene. SakførerkontoristA. Dybvik og forhenværende sakførerkontorist,herredskasserer I. Steinkjønli,Kabelvåg, blei oppnevnt som sakkyndigetil å gjennomgå Strandruds forretningsførselsom sakfører.Ifølge polititidende var Halvor Strandrudfødt i Tinn i Telemark den 7. oktober1895. Han var 176 cm høy, blondt hår,blå øyne, og spinkel legemsbygning.Det er foreløpig uklart når dommenfalt, men han blei satt inn til soning påBotsfengselet den 24. april 1931, og såslapp han ut på prøve den 3. februar 1932.Da oppga han at han skulle bosette seg iOslo.Ifølge publikasjonen "Medlemmer av denNorske Sakførerforening" pr. 2. juli 1950,opplyses det blant annet at Strandrud varsønn av gårdeier Tore Strandrud og BirgitSønstegård i Tinn i Telemark. Han haddeex. art. 1915, og juridisk embetseksamenvåren 1921.Han var dommerfullmektig ved Saltensorenskriverembete 1921-22, og vedLofoten sorenskriverembete 1922-24. Fullmektig hos overrettssakførerE. Borgen, Kabelvåg 1924-26.Overrettssakfører 1936, eget kontor fra1945, adr. Hvalstad. Han var hjelpedommerved Lofotfisket 1923. Oppsynssjefved Lofotfisket 1924-30. (Hvor han bleiavsatt 1930)Han starta i 1933 domssamlinga "Rettensgang", som han seinere har utgitt.Han blei gift 1925 i Vågan med EllyNikoline Hornes, og hadde 2 barn.Det juridiske fakultet gir noen korte biografiskeopplysninger om Strandrud somer henta fra "Studenten fra 1915" utgitti 1965, og "Medlemmer av den NorskeLofotfisket går mot slutten. Men utbyttetkunne være ujevnt fordelt.Foto fra boka ”Lofotfisket”26


sakførerforening" 1. juli 1950, utgitt1951.Blant annet skrives det at han var giftmed Karin Unni Bratli, at han haddeeget kontor fra 1945, og var sekretær ogsenere konsulent i Erstatningsdirektoratet,deretter blei han sekretær og konsulenti Rikstrygdeverket, men opplysningeneom at Strandrud hadde sittet inne påBotsfengselet for underslag av betroddeoffentlig og private midler er ikke kommetmed der.Hvordan kunne så Strandrud som oppsynssjefsvindle til seg midler fra de trengendeog uheldige fiskerfamilier?I følge korrespondanse i Lofotoppsynetsarkiv ved statsarkivet i Trondheim, kanman finne brev fra fiskere som etterlysersvar på sine søknader om bidrag fra”Lofotfiskernes Selvhjelpskasse”. Enteni forbindelse med tap grunnet sykdom,havari, eller det var enker som søkte ombidrag i forbindelse med at ektemennenehadde dødd av sykdom eller hadde forlistog satt livet til.I alle år siden Selvhjelpskassa bleistifta hadde det vært inntatt regnskap fra"Kassa" i oppsynsberetningene som bleiutgitt og utdelt til fiskerne hvert år. I tilleggvar det opplysninger om hvem somvar valgt ut som tillitsmenn for fiskerne ide forskjellige distrikta. Disse tillitsmennenesammen med Oppsynssjefen dannastyret i "Kassa".Det var styret som behandla søknadenefra fiskerne, og på denne måten hadde fiskerneen viss kontroll med hvem som fikkinnvilga sine søknader. Hvis fiskerne ikkevar fornøyd med behandlinga, kunne deslå opp i oppsynsberetninga for året detgjaldt og se hvem som var tillitsmann ideres distrikt, og så ta kontakt og forhøreseg nærmere med vedkommende.Men fra 1924 skjedde det noe.Oppsynssjef, overrettssakfører Borgenblei syk, og hans fullmektig, overrettssakførerHalvor Strandrud blei konstituertsom oppsynssjef. Han overtok også oppgavenmed å levere stoff til årsberetninga.I og med dette forsvinner oversikteneover tillitsmennene i Selvhjelpskassa fraoppsynsberetningene fra 1925.Regnskapet i beretningene for "Kassa"blir også sløyfa, og dermed forsvinnerogså oppgavene over hvem som har fåtterstatninger. Hvem som har ansvaret fordenne omlegginga er ikke godt å si, mendet er enten utvalgsformann og redaktørav beretninga Andersen-Strand, eller såer det Strandrud. Men uansett er resultatetat fiskerne mister mye av kontrollenmed hva som skjer i Selvhjelpskassa, ogStrandrud får derved lettere spillerom forå gjøre sine finurlige utspill og dumdristigeforsøk på å fralure fiskerne deres sårttiltrengte midler.Tørrfisk på hjell.Foto fra boka ”Lofotfisket”28


Sjarkfiskere på vei ut av havna på Værøy.Foto fra boka ”Lofotfisket”.En del av korrespondansen indikerer atStrandrud tok med søknadene i styremøteneog fikk dem behandla, så kunne hanta ut pengene av banken for offisielt åsende pengene til søkerne.Kua svelt, mens gresset grorNår Strandrud kom tilbake på kontoretsitt kunne han skrive til søkerne om at deteventuelt var innvilga et beløp til dem,men at det var tvil om medlemsskapet.Søkeren blei så bedt om å dokumentere athan var medlem. For de fleste søkere varikke det så enkelt.30Som kjent leverte fiskerne en skrei à20-25 øre, eller verdien tilsvarende enskrei i kontanter. De mottok ikke kvitteringerfra dem som tok mot premien,men de observerte gjerne at han notertenavnet og adressen deres i medlemsbokasom var spesielt laga til formålet avOppsynssjefen. Dette skjedde som regelom våren det ene året, og med det var fiskerensmedlemskap i orden for neste årsLofotfiske.Etter endt sesong blei bøkene sendt innsammen med pengene til Oppsynssjefen.Han gjennomgikk bøkene når han fikksøknader fra noen uheldige fiskere.Bøkene var også ordna herredsvis, for


eksempel Buksnes, Flakstad eller Vega,etc., slik at det egentlig skulle være lettfor ham å finne ut om noen var medlemmereller ikke.Hvis fiskerne mot formodning ikkeklarte å dokumentere at de var medlemmeri "Kassa", kunne sannsynligvisOppsynssjefen beholde pengene selv ognotere i regnskapet at de var utbetalt. I ogmed at regnskapet ikke blei revidert sompåbudt, kunne det vel brukes tillagederegnskapsbilag, for eksempel kvitteringersom ikke var stempla av post eller bank,uten at noen gjorde anrop om det, ellerhan kunne trenere saka slik at pengeneikke blei sendt ut før langt ut på høsten,eller sogar ikke før neste år. Resultatetblei at de uheldige fiskerne eller deresetterlatte blei gående der og vente, ogvente, på at den ærede "Selvhjelpskassa"skulle forbarme seg over dem. Resultatetblei kanskje at de ikke fikk noe av det derettmessig hadde krav på.Imidlertid ser det ut til at fiskerneikke var så lettlurte som denne bondetampenfra øverst i Telemark innbilteseg. Undervurderinga fikk han bittertangre og betale for i ei ensom celle påBotsfengselet i Oslo. Merkelig nok, hankom seg til igjen, og ikke mindre enn i eistilling i Erstatningsdirektoratet og seinerei Rikstrygdeverket! Snakk om å settebukken til å passe havresekken!Kilder:Lofotoppsynets arkiv ved Statsarkivet i Trondheim.Lofotposten 1930-31Aftenposten 1930-31Utdrag fra Polititidende ved statsarkivar Yngve Nedrebø.Kasserer og bokholder i Fiskeridirektoratet Herr N. Johannessens rapport fra Svolvær 21. oktober1930.Heidi Teigplassen i "Den Norske Advokatforening" med opplysninger henta fra publikasjonen"Medlemmer av Den Norske Sakførerforening 1. juli 1950.Eli Hegna ved "Det juridiske fakultetsbibliotek" med opplysninger henta fra "Studenten fra 1915"utgitt 1965, og "Medlemmer av den Norske sakførerforening" 1.juli 1950Digitalarkivets folketelling for 1900 for 0826 Tinn.Bygdeboka "Rjukan" bind I, side 177.Det finnes mer stoff om denne saka i Bind 4 av "I Draugens rike", av Odd Sørensen. Boka kan kjøpesfra http://lokahist.no eller hos bokhandlere i distriktet.31


Å tro på framtida…Lysende historiei 100 årGullik Maas PedersenLofotens første registrerte elektriskeanlegg ble satt i drift i Sørvågen i 1906.Det besto av to aggregater som leverte600 W.I dag er det ti kraftstasjoner i Lofotkraftsregi, hvorav åtte er i drift. Kongsfossen iKabelvåg og Heimerdalen på Vestvågøyer for tiden ikke i drift. Til sammen levererde åtte stasjonene 46 millioner kWhi året, som utgjør 12 prosent av årsforbruketi Lofoten. Forbruket er omlag 380millioner kilowattimer eller 380 GWh iåret. Hovedleveransen av elektrisk kraftfor Lofoten kommer via samkjøringen iKanstadbotn og inn til sekundærstasjoneni Kvitfossen, hvor strømmen fordeles utpå høyspentnettet. Egenproduksjoneni Lofoten på 46 GWh dekker stort settlinjetapet, som forårsakes av normal motstandi ledningene.I tillegg har Moskenes Fiskeindustri etprivat anlegg i drift.Et par år etter at den første belysningen iLofoten ble slått på, våknet interessen forelektrisk lys og kraft i øyriket. Det førsteanlegget for elektrisitet i Lofoten var altsåto aggregater som produserte 600 W tilradioanlegget på Sørvågen. En halv kWgikk til radiosenderen og 100 W til belysning.Ved juletider i 1908 startet SvolværElektricitetsverk sin stasjon i Leirosenbasert på vannkraft. Produksjonen på125 kW var beregnet til det alminneligeoffentlige forbruket i byen. To anlegg av32


mer privat karakter, et i Nusfjord og eti Sørvågen, som hver leverte 14 kW bleigangsatt like etter.I Kabelvåg kom stasjonen i Kongsfosseni drift et par dager før julaften 1911. Menogså den gang ble Kabelvåg rammet avflammenes rov. Et lynnedslag et halvt åretter oppstarten la hele stasjonen i aske.Men bare et halvt år etter brannen varKongsfossen bygd opp igjen og i fulldrift.Reine fikk også sin kraftstasjon i 1911med en kapasitet på 30 kW. Det privateanlegget i Nusfjord var i driftfram til 1945, da en ny kraftstasjon blebygd ved Storvann, og samkjørt medTennesanlegget som ble utbygd i 1937.Senere ble Reine og Sørvågen lagt ned,da samkjøringen fra det nye anleggetovertok strømforsyningen også for disseområdene.Men anleggene i Kabelvåg og Svolværble raskt overbelastet. Leirosen ble utvidetrundt 1917 med to nye aggregater, på250 og 400 kW. I tillegg ble strømforsyningensikret med en dieselmotor på 300HK, som produserte kraft når vannmangelenvar plagsom.Problemene med vanntilførsel utløsteplaner om nye kraftstasjoner. StoreNøkkvann i Vågan ble besluttet utbygdmed en stasjon i Kongsmarka på 1500hestekrefter. Den ble satt i drift i 1921med en kapasitet på om lag 1100 kW.I Kabelvåg var situasjonen prekær og detble derfor besluttet å levere strøm fra detnye anlegget i Kongsmarka, som ved startenlangt fra var utnyttet.På slutten av 20-tallet ble ogsåKongsfossen i Kabelvåg utbygd medhele 600 kW. Dette ga en tilfredsstillendeforsyning. Men i perioder, spesielt underLofotfisket måtte det iverksettes rasjonering,nattstengning og andre tiltak forå begrense forbruket. Under krigen varstrømforsyningen i Vågan veldig vanskelige.Problemene fortsatte fram til begynnelsenav 50-tallet, selv om det etter krigenble montert flere store dieselaggregatrundt om i hele Lofoten.I 1910 var også J.M. Johansen i Stamsundregistrert med et kraftanlegg som leverteåtte kW til Stamsund Sildoljefabrikk.Mange private og ikke minst fiskebedrifteri hele Lofoten anskaffet seg mindreaggregat, i hovedsak til belysning. Et avdisse private anleggene fantes i Vottvikaved Haversand på Store Molla. Anleggetved den lille elva var stort nok til å forsynede nærmeste naboene. Den privatekraftstasjonen var i drift helt fram tilbegynnelsen av 60-tallet, da hele Lofotenvar samlet i ett strømnett. Også SvolværSaltdepo hadde egen kraftkilde til drift avden store kranen. Også denne strømkildenopphørte på 60-tallet. På Vestvågøy vardet svært mange private kraftanlegg, omlag 50 i antallet. Dieselaggregat, vindkraftog mindre vannkraftanlegg i privateller i regi av andelslag dukket opp overalt. Gravdal sykehus hadde konsesjon,33


Fra Kongsfossen kraftstasjon.Foto: Gullik Maas Pedersenfram til samme år som andre verdenskrigstartet, på drift av et likestrømsanleggsom produserte 5,5 kW. Det skulle dekkebehovet for strøm til 138 lamper.På 30-tallet ble Saupstadfossen utbygd.Kraftlaget sto for strømleveransene tilBøstad, Liland, Tangstad og Unstad påVestvågøy. Anlegget led samme skjebnesom Kongsfossen i Kabelvåg. Men ikkeav brann. Bare knappe to måneder etter atanlegget ble satt i drift, brast damanleggetog hele stasjonen ble fullstendig rasert avde ukontrollerte vannmassene. Det tok ettår å bygge anlegget opp igjen. Like før jul34i 1935 var Saupstadfossen i drift igjen.I 30-årene ble også en del vindmølleanleggsatt opp rundt om i Lofoten. Denstørste var å finne i Skrova. Propellen varom lag 3,5 meter i diameter og anleggetleverte 900 W, men bare 32 volt spenning.Det normale var 220-230 volt likestrøm.I 1955 ble Kvitfossen ved Vestpollen iVågan satt i drift. Dette var den førstestore vannkraftutbyggingen på flere tiår iFra Leirosen kraftstasjon.Trond Seloter i Kraftinor.Foto Gullik Maas Pedersen


Turbinen i Sætra er fra 1947, mensgeneratoren som brukt til kraftstasjonenog er produsert i 1917.Foto: Gullik Maas PedersenLofoten. Samtidig fortsatte utbyggingenav linjenettet i Vågan. Etter at Risværble tilkoblet like før jul i 1960, var heleVågan elektrifisert.Men den største begivenheten som skjeddei Lofoten innenfor kraftlagshistorieni disse årene er gigantprosjektet medlegging av sjøkabel til Værøy og Røst. I1961 var dette norgesrekord i lengde avsjøkabler på 25.800 meter. Og året etterkunne befolkningen på Værøy glede segover rimelig og lydløs strømforsyning.Værøy hadde fra 1949 fått sine strømleveranserfra en dieselstasjon.Ved kommunesammenslåingen i 1962ble Aust-Lofoten Kraftlag og SvolværKraftverk slått sammen til Vågan kommunaleKraftverk. Samtidig ble den gamletanken om ett felles kraftselskap forhele Lofoten på nytt brakt på bane. Ideenhadde lang modningsprosess. Allerede i1921 foreslo driftsbestyrer Smith Isaksenved Svolvær Elektricitetsverk en samletkraftorganisasjon for Lofoten. Tankenlevde videre og ble relansert nok en gangmidt på 30-tallet. Men etter de nye kommunegrenseneble etablert i 1962 fikkideen ny næring.36


Utover 60-tallet var det tunge og hardedragkamper om lokaliseringen av administrasjonenfor det nye interkommunalekraftselskapet i Lofoten. De fleste signalerpekte på Svolvær. Industridepartementetgikk inn og avgjorde lokaliseringen. I1967 ble Lofotkraft stiftet og organisertsvært lik den planen Smith Isaksen lanserte46 år tidligere. Hovedkontoret blelagt til Svolvær med avdelingskontor påFygle og Reine.Kilde: Lofotkraft av Lars NerbøvikKraftuttrykk1000 V er lik en kV (kilovolt) måleenhet forelektrisk spenningEffekten måles i watt og 1000 W er en kW,mens 1000 kW er lik en MW (megawatt).En hk (hestekraft) har eneffekt på 0,736 kW.Målenheten for energi erkilowatt-time (kWh)Megawatt-time (MWh) er lik 1000 kWh ogen GWh (gigawatt-time) er lik en millionkWh.Lofotens kraftstasjoner:KvitfossenVestpollen, VåganØvre/nedre KvitfossvannOppstart 1955 236 m fallhøydeProduksjon 5 GWHSætraSvolværSvartvannOppstart 1950 106 m fallhøydeProduksjon 2,3 GWHLeirosenSvolværStore- og Lille KongsvannOppstart 1908 16 m fallhøydeProduksjon 1,5 GWHKongsmarkaSvolværStore/Lille NøkkvannOppstart 1920 192 m fallhøydProduksjon 7,5 GWHKongsfossenKabelvåg (Ikke i drift)Vestre NøkkvannOppstart 1929 270 m fallhøydProduksjon 2,4 GWHSaupstadfossVestvågøySkåldalsvannOppstart 1935 120 m fallhøydeProduksjon 1,3 GWHHeimdalenVestvågøy (Ikke i drift)Øvre HeimdalsvannOppstart 1948 202 m fallhøydeProduksjon 0,6 GWHSolbjørnFlakstad (Fjellanlegg)Solbjørn og FågeråvannOppstart 1955 80 m fallhøydeProduksjon 9,5 GWHKraftstasjonen i Forsfjord iMoskenes produserer kraftfor to anlegg. Til høyre gårrørgata opp til Krokvann og tilvenstre kommer vannet ned fraTennesvann.KrokvannMoskenesKrokvannOppstart 1951 335 fallhøydeProduksjon 11,9 GWHTennesvannMoskenesTennesvannOppstart 1937233 m fallhøydeProduksjon 4,5 GWH37


Idyll eller slit…Da vi roddetel melkingsNils Aagaard-NilsenFor et par år siden var jeg igjen på gamletomter ute på Å. Jeg hadde lenge fundertog tenkt på om det fremdeles fantes noenrester etter to gamle sommarfjøsa som forlenge, lenge siden sto innerst i Å-dalen,en halvtimes rotur fra Å. Fremdelessyntes jeg ordet ”sommarfjøs” var ett avde vakreste ord jeg visste om, og medbarndommens rosenrøde skjær av minnerikeopplevelser, la jeg av gårde innoverdalen.Min vandring fører meg forbi kjentesteder, og etter en dryg marsj ser jegMelkarsanden, Å-folkets ”riviera”. Herhar mang en Å-væring tatt sine førstesvømmetak. Her hendte det at kyrne tokseg et avkjølende bad i sommervarmen,og når kvinnfolkan i lyse sommerkvelderkom innover for å melke, så gjorde dedet like godt på Melkarsanden! Viderepå min ferd forserer jeg Åneselva,og en svipptur senere er jeg oppe påStorhaugen. Derfra ser jeg stedet dersommarfjøsan sto. Da jeg kommer nærmere,oppdager jeg noen forhøyninger iterrenget. Her lå de; Hennumfjøsen ogEllingsenfjøsen, begge satt opp på begynnelsenav 1900-tallet. Det slår meg hvorhøyt og saftig gresset er! Det er som enhilsen fra fortiden. Jeg ser noen jernbolterher og der, et par jernkroker, antakeligbrukt for å feste barduner i. For som alleÅ-væringa veit, så kan han bli trollsterkder inne på vinters tid! Noen steiner lagtoppå hverandre viser meg hvor hjørnenepå sommarfjøsan sto. Nede ved vannet serjeg støa, og i svak erindring ser jeg mel-38


Slik foregikk melkingen før i tiden. Kvinnfolkan har hoiet og lokket "kom kyra", og nåer flokken samlet nede ved Sommarfjøsen. Melkspann skal fylles. For oss småongankunne dette fortone seg som ren idyll, men tunge løft og slit var det sikkert nok av.Han Asbjørn (guttongen) fikk sikkert smake siladroppe, får vi anta.Bildet har vi lånt av Nils Aagaard-Nilsenkarbåtan ligge der. Ellers intet som vitnerom fordums aktivitet.En kopp kaffe skal smake etter min vandringinnover dalen, og jeg slenger megned i mykt gress. Det er juli, og mensjeg sitter der og nyter kaffen og stillheten,lar jeg tankene og minnene strømme fritt.Vi er i første halvdel av 1950-tallet. Påden tiden ernærte folk flest seg med detde fikk fra havet og det en liten jordflekk,noen sauer og kyr kunne bidra med i enhusholdning. Det var datidens ’blandingsøkonomi’,og det fungerte godt i et litebygdesamfunn som Å.I første del av juli måned, så var det nes-39


sier han at det på det meste var ca. 40kyr på Å, et temmelig høyt antall i ei litabygd som på den tiden hadde ca. 300 innbyggere.Et gammelt melkespann. Er dette nostalgieller minner om slit?Foto: Nils Aagaard-Nilsenten som et høydepunkt nærmet seg for ossonga – og for voksne. Det var tid for å fåkyrne innover til sommarfjøsan i Dalen.Heimemarka ”va uteten”, som en sa, sånå fristet det frodige gresset der inne.Væreierne Ellingsen og Hennum haddehenholdsvis 8 og 6 kyr på det meste, menfor de fleste var det vanlig med ei ellerto kyr på bås. Min bror Johan Ingvaldhusker noen av kunavnene: Peder EilertOlsens ku bar navnet ”Tripla”, OttoNilsens ”Stjerna” og ”Mossi”, AntonJohnsens det sommerlige ”Solfjær”, ogvåre to ”Bruna” og ”Gjertrud”. VidereÅ drive kyrne innover dalen husker jegvar en trivelig tur, særlig når været vari godt lune. Denne turen var ”kvinnfolkarbeid”.Først bar det opp tilNakkvikhaugen, ned mot Tømtjønna ogvidere mot Fagervika. I Fagervika er detet sted som heter Nerhundstien, og derble det bygd en kort veistump slik at kretturanunngikk å gå helt opp under brattefjellet. Ennu kan vi se restene etter denne”veien”, og den får meg til å huske enhistorie ikke helt uten dramatikk. Kyrneforserte ofte denne delen av turen i forsiktigog bedagelig tempo, men en gangvar ei kvige uheldig og rapa utfor og rett ivatnet. Det kom karhjelp til med robåt, ogetter mye strev og møye klarte de å bergeden uheldige kviga. Men etter det uhelletble kustien flytta til et gammelt tråkki Øverhundstien, helt under bratte fjellet.Nu er denne stien nesten borte, dekket tilav stein som i årenes løp har rast ned.Etter å ha passert Nerhundstien, bar detinnover til Heimetorshaugvika, like vedTorshaugen. Her er det en del ulendt terreng,men i Innertorshaugvika kom denskikkelige utfordringa. For å komme overtil Røyrhallet, måtte kyrne svømme et litestykke. Noe motvillig måtte de drives uti,men ”overfarten” gikk bestandig bra. FraRøyrhallet kunne vi nå se Sommarfjøsan.Det var som om kuflokken skjønte det,for fra Røyrhallet økte de tempoet. De40


forsto nok at fra nu av ventet gressrike ogbedagelige dager der inne i Å-dalen.Utover høysommeren skulle kyrne melkes,og det måtte selvsagt skje inne i Å-dalen. For å komme dit var melkarbåtennyttig. Det var en liten færing som lå iMelkarstøa ved Å-elva. Ennå kan du serestene av denne støa. Morgen og kveldmåtte melkeran innover, første turen ommorgenen ca. 07. Jeg ser ennu for megkvinnfolkan der de med sine små og storemelkspann og kvite skaut gjorde seg klaretil turen innover vatnet. Jeg husker latterog glade rop. De som ”delte” på arbeidetinne i Dalen var Anna Larsen, MargreteJensen, Margit Olsen, Svanhild Nilsen,Petra Koch, Lovise Johnsen, HilmaHvedding og Gudrun Lorentzen. Deneneste mannen i denne flokken av kvinnfolkvar han Sigurd Einarsen, også kaltFjøsmester’n. Han var for øvrig kjentfor sitt fremragende fjøsstell hos væreierEllingsen, og det fortelles at Mester’nkanskje opplevde sine beste dager når depå sommeren ”rodde tel melkings.” Detfår imidlertid være en annen historie.Det var hardt arbeid å melke kyr, for påden tiden var den urgamle metode deneneste og beste måten – å melke forhånd. Det krevdes både handlag og styrke.Dessuten var det tunge løft med fullebøtter og 10-liters melkespann som førstskulle prekeveres opp i melkarbåten innei Dalen, for senere å bli løftet på landi Melkarstøa på Å. Ja, man kunne værefristet til å si at det ”ikkje va kvinnfolkarbeid”.Men sannelig; det var hardbarkaog sterke kvinnfolk som gjorde en formidabelog nødvendig jobb i det lille bygdesamfunnet.Når vi ongan fikk være med innover tilDalen, så kunne det av og til vanke noevi kalte ”siladroppe”. Det var varm melksom nettopp var melket fra juret. Før vidrakk den, måtte den riktignok siles, ogtil det brukte de ofte en silduk for å fåbort rusk og rask. Siladroppen smakte alldelesnydelig, husker jeg. Ja, kjære leser.Er det ikke de små ting i livet man huskerbest?Det hendte, om ikke ofte, at det midt påsommeren kunne blåse opp med skikkeligrokk. Da kunne Å-vatnet stå i kok, og etstedsnavn, en liten odde, Kokarneset, fortelleross om at roturen ikke alltid var avdet behagelige slaget. Noen ganger blåstehan opp mens melkinga inne i Dalen foregikk,og da hendte det at mannfolk gikkinnover til sommarfjøsan for å ro båtenetilbake til Å. For å gjøre båtene stødige,forteller Lorentz Lorentzen at stein blelagt i båtene som ballast. Kvinnfolkanmåtte da ty til føt’n å traske den langeveien ned til Å. Men bevares. Ingensyting og klaging, det var en del av tilværelsen,som en uttrykte det.I min barndom syntes jeg, og sikkert mangeflere, at somrene gikk så altfor fort, ogi august så var det tid for hjemfart. Nåskulle mennesker og dyr tilbake til hverdagen.Sommarfjøsan ble vasket og stelt,og sommerens siste kaffetår inne i Å-dalen ble inntatt med vemodig ettertanke.41


Det var ugjenkallelig slutt for denne gang.Plutselig våkner jeg som av en døs. Jegligger fremdeles i det varme gresset likeved restene etter sommarfjøsan. Det er sårart å være på dette stedet, og jeg kommertil å tenke på de kloke ordene om at ”althar sin tid”. Et sant uttrykk, men samtidigord fylt med tristhet. Melkarsanden liggerder som før, Melkarstøa også, mensommarfjøsan er borte, og de fleste avÅ-væringan som gjorde sommardagan på1950-tallet til opplevelsesrike og uforglemmeligeminner, er heller ikke mer.Kun fjellan står der som de alltid har stått,uforanderlige.Jeg ser opp mot Stokkvikskaret, larblikket vandre mot Røyrhallet ogMegendalsheia. Høyt, høyt der oppe ibratte flågan høres skrikene fra ramn ogkråke. Ellers er det tyst og stille.Jeg tar på meg min gamle ryggsekk ogvandrer hjemover.42


Utfordringerer til for å løses...Ustoppeligekvinnfolk på RøstRune Kr. EllingsenTrodde du at dugnadsånden var død? Damå du tro en gang til. I gamle dager haddeman misjonsforeninger, redningsforeningerog andre velforeninger som skulleivareta og samle inn penger til allmenne,veldedige formål. Gjennom basarer, lotterierog andre aktiviteter samlet de innpenger til redningsskøyter, forsamlingshusog andre goder som fellesskapetskulle bruke sammen. Selv i den minstegrend hadde man slike foreninger. Demøttes, bakte, strikket og sydde premiertil utlodning, drakk kaffe, spiste kaker ogutvekslet nytt i bygda.Det sosiale var også en viktig faktor, ogmange av disse foreningene fungertesom lim i små samfunn der været, naturenog kommunikasjonsforholdene medomverdenen gjorde at strevet og slitet oftetruet med å overskygge gledene ved å bonær hav, fisk, fjell, himmel og frisk luft.Mange av disse foreningene har gått innde siste tiårene. Det finnes andre metoderfor å reise penger til tiltak, og modernemennesker har ikke lenger like god tid tilå drive dugnadsarbeid for den felles, godesak. Eller er det slik? Ikke på Røst, skal vitro damene i NettNo der, som har holdt påsiden 1994.Men først litt historie om NettNo. NettNo,eller Nettverk for kvinner i Nordland somdet het, ble startet i 1994. Prosjektet varet samarbeid mellom fylkeskommunen ogkommunene, for å få opp aktiviteten blantkvinner i fylket. Både egenutvikling, likestilling,bedriftsetablering blant kvinner43


og å sikre bosetting i lokalsamfunnene låtil grunn for initiativet. Et flertall av kommunenei Nordland startet opp NettNoprosjekter.Prosjektet fylte målsetningeneog ble en stor suksess, men i 2002 bleNettNo avviklet fra offisielt hold. PåRøst var imidlertid NettNo allerede blitten integrert del av lokalsamfunnet påmange plan, og djerve og driftige damerder ute i havgapet valgte å fortsette prosjektetlokalt på Røst. I dag, tolv år etterstarten, er NettNo på Røst mer aktiveenn noensinne. Til tider engasjerer de 25medlemmer, kvinner i alle aldre, yrkesaktive,hjemmeværende og andre. Og dethar dryppet på lokalsamfunnet: I årenesløp har de samlet inn over 200.000 kronerpå dugnad, loddsalg og årvisse julemesser.Mye penger i et øysamfunn med 600innbyggere.Et utall kurs i alt fra lefsebaking til italiensk,økonomiske gaver til legekontor,kirke og skole og mye annet har det blitt.Her er et lite utdrag fra regnskapene tilNettNo på Røst, som viser noen av de tingenede har vært med og bidratt til:Åndhammaren skal med sine 9 meter overhavet visstnok være det tredje høyestepunktet på det paddeflate Røstlandet. Herer noen av NettNos medlemmer samlet påkort varsel midt i fellesferien. På det mestehar NettNo talt 25 medlemmer, nestenti prosent av alle kvinnene der ute.Foto: Rune Kr. Ellingsen44


Et av de største prosjektene NettNo hargjennomført de siste årene, er skilting ogmerking av de meget populære turstienefor turister og fastboende.Små ting kan gjøre store utslag for trivseleni tette lokalsamfunn. NettNo planterog steller hver sommer blomster i kasserpå offentlige steder rundt omkring påøya. Her fra skolen.Foto: Rune Kr. EllingsenUtstyrsbu til redningsskøyta: Kr. 1.000,-Piano i kirken: Kr. 5.000,-Hjertestarter til Røst legekontor:Kr. 5.000,-Vannkjøler til skolen: Kr. 4.000,-46


Bord til skolens aula: Kr. 7.000,-Utstyr til aulaens kjøkken: Kr. 6.000,-Skilting av turstier på Røst: Kr. 17.000,-Lydanlegg i kirka: Kr. 7.000,-Utendørs beplantning rundt i kommunen:Kr. 1.000,-Reise/opphold til kurs og samlinger:Kr. 55.000,-Kurslønninger data- og italienskkurs:Kr. 9.500,-I tillegg har NettNo på Røst bidratt medpengegaver til niseskulpturen i innseilinga,klokketårnet på kirkegården, veilysog sykehjemmet. I alt over 200.000 kroner.NettNo utmerket seg tidlig der ute ihavgapet. Allerede i 1998 ble daværende— Gjennom sitt arbeide har NettNo blitten påvirkningsfaktor i Røst-samfunnet,sier koordinator Åshild Nilsen (t.h). Herfotografert sammen med veteraneneIngvill Evjen og Synnøve Ellingsen. Alletre har vært med nesten helt siden starteni 1994.Foto: Rune Kr. Ellingsenkoordinator Ellen Adolfsen frikjøpt avNettNo på fylkesnivå, og satt i fire år somen av lederne i prosjektet på øverste nivå.Et godt eksempel er turstiene på Røst,som årlig benyttes av nesten 3.000 mennesker.Stiene snor seg til Åndhammaren,47


til Øran og til gammelkirka. Men merkingenhar det vært så som så med. NettNoså dette, og startet arbeidet med å merkestiene, samt sette opp skilt som fortalteom stien til turgåeren, og gir litt informasjonom landskapet han beveger seg i.Verken reiselivslaget eller kommunen såseg råd til å gå i gang med dette arbeidet,og det ble NettNo som organiserte ogfinansierte prosjektet, med litt tilskudd fraNordland fylkeskommune. Skiltene stodferdige i vår, og sørger for trygg og informativturaktivitet i våtmarksområdenelengst nordvest på øya.Men hva er drivkraften bak? Hvorforengasjerer travle, moderne kvinner seg igodt, gammelt foreningsarbeid?- Vi ser jo at det er bruk for oss. Bruk fordugnader, for å holde lokalsamfunnet igang, bistå med konkret hjelp og økonomiskegaver for å få ting i sving, siernåværende koordinator Åshild Nilsen. Enav målsetningene i NettNo var egenutvikling.Det at alle oppgavene skulle rullere,slik at medlemmene fikk prøvd seg.Derfor har heller ikke NettNo på Røstnoen leder, men en koordinator og et styresom samordner aktivitetene i prosjektet.Møter avholdes månedlig, og det sosialeer viktig også i dag.- For oss som er medlemmer er det sosialtå være med i NettNo. Og vi ser helt konkretat det blir noe igjen av det vi gjør. Vitar ansvar for mange felt der det ikke erpenger å hente fra det offentlige. Der er vimed og bidrar, både med arbeidskraft ogpenger, sier Nilsen.- De samfunnene som satset på NettNoskjønte hva som er viktige overlevningsmekanismeri distriktene. Kanskje vardet de mest moderne kommunene i fylketsom satset på NettNo, skyter veteranSynnøve Ellingsen inn. Sammen mednestleder Ingill EvjenOg NettNo er kommet for å bli, ifølge dedriftige damene. Prosjektet lever og harmange planer for årene som kommer, tilgavn for kvinner, for lokalsamfunnet ogdet felles vel.- Røst kommune lukket i sin tid innNettNo i de lokale beslutningsprosesseneog det lokale samfunnsmessige arbeidet,og de fikk igjen et vitalt bidrag i moderniseringsprosessen:Nemlig kvinneperspektivetog dugnadstenkningen. Gjennomdette ble NettNo en påvirkningsfaktor iRøst-samfunnet, konstaterer Nilsen.48


Folk minnesfortsatt…Den storerasulykkenElisabeth Johansen”Om hundrede Aar er Alting glemt” sadikteren Knut Hamsun. Det gjelder ikkerasulykken på Steine i Lofoten. Bautaenunder fjellet forteller om 19 tromsfiskeresom mistet livet en uværsdag i mars1906.8. mars 2006 er det 100 år siden snømengderi Steinefjellene tok med seg flererorbuer, og 60 mann ble ført på haveteller ble begravd i de sønderslåtte bygningene.Vinteren 1906 hadde vært svært snørikog temperaturen hadde vekslet mellomiskald og mild. I fjellsiden hadde det dannetseg skare med et tungt lag snø oppå.Om morgenen 8. mars skulle karene sovelitt ekstra etter en lang og slitsom arbeidsdagden 7. mars, med kamp i uværet forå bringe både redskap og fangst i land.Klokka var mange før de kom seg i køyene.Det var derfor uvanlig stille i fiskeværetda raset kom tordnende ned skareti fem-sekstida om morgenen, og smadrethusværet til fiskerne fra Troms.” (…) De reddede folk beretter at de intetmærkede før de fandt sig begravede iSnemasser mellom Stokker og Bordendereller ogsaa flydende ude paa Sjøen.(…)Raset førte to Rorboder på sjøen, hvorfrade forulykkede flydende paa Vragstumperog Snemasser reddedes eller gravedesfrem af Snemasserne. Den tredie Rorbod,hvori – mærkelig nok – ingen kom tilSkade, knustes mod en anden Rorbod.”(Lofotposten)49


Steine var det sentrale fiskeværet i dendelen av Lofoten før Stamsund tok over.Her fra vågen i Stamsund omkringårhundreskiftet.Bildet har vi lånt av Elisabeth JohansenPå denne tiden var Steine et betydeligfiskevær i Lofoten og mange tilreisendefiskere søkte rikdommen i havet medutror derfra. Så også mange fiskere fraTroms. Fiskeværet ligger skjermet medet drøss av holmer og skjær utenfor, ogstedet hadde både sykehus og kirke til demange hundrede som fylte været vinterstid.Oppsynsberetningen for 1906 fortellerat 4700 båter deltok i lofotfisket i begynnelsenav mars 1906. Det var rekorddeltakelsei fisket det året, og også rekordutbyttefor deltakerne. Gjennomsnittlig blesesongutbyttet 895 stykker skrei. I redepenger ga dette hver mann 272 kroner tilå bringe heim til bankavdrag og nødvendighetertil gård og familie. Og kanskjeble det litt til lofotgave også – til kjoletøytil kjerring og tollekniv til høvedsmannsfrøetsom gikk hjemme og lengtet ut. Ikkesiden 1878 da mannslotten var 300 kroner,hadde den vært så høy.Men lofotfisket hadde alltid krevd sitt –hardt arbeid, slit i uvær og kulde, stormersom plutselig innhyllet flåten og gjordedet til en kamp å komme til lands. Og såi 1906 – som torden over himmelen komsnøskredet og førte 19 mann i døden,19familier i fortvilelse og mange enker ogfaderløse i armod.Da utvalgsformannen som var stasjonert i50Stamsund fikk melding om ulykken, alarmertehan legen som var på Ure i sykebesøk– med stort besvær trosset han væretog kom tilbake til Steine der han vanligvisvar stasjonert. ”I Stamsund var i vinteraf ”Den indre sømandsmission” stationereden diakonisse; hun var ofte til megetnytte” står det et sted i oppsynsberetningen.Diakonissen ble også sendt til Steine.


”… blev med stort besvær en diakonissepr. baad sendt fra Stamsund”, fortellerutvalgsformannen. Han kontaktet også sinkollega i Svolvær og anmodet han om åskaffe leger, sykepleiersker, instrumenterog forbindingssaker og sende dampskipet”Hadsel” som lå i Svolvær, til Steine. Pågrunn av uvær kom det seg av gårde førstklokka tre om ettermiddagen.Redningsinnsats i snøsørpeFiskere og fastboende på Steine tok håndom redningsarbeidet. De gravde fremomkomne og skadede, rodde ut og plukketopp de som fløt blant vrakrester ogsnømasser i havna. De 11 skadede fikkplass på sykehuset og ivaretatt på bestemåte. Det ble umiddelbart igangsatt innsamlingog innkjøp av klær – det fiskerne51


Bautaen på Steine ble reist der raset gikk.Under fjellet på marka er det i dag kunen bauta, fordums rorbuer er ikke å se.Foto: Karin Petterssoneide av klær og redskap forsvant i ulykken.”Efterhvert indkom til mig saavelsom tilandre adskillige gaver i penge, dels ogsaai klæder og andet (…) i løbet av de førstedage gjenfandtes dels i sneen, dels i sjøenen hel del klæder, redskab og husgeraad,som efter opsynets foranstaltning samledesog tørkedes i et dertil leiet rum samtsenere afhendtedes af eiernes eller disseskjenninger.”Oppsynsformannen forteller videre at nestenalle de 30 uskadede kom etter hvert idrift igjen – ”det var kun ganske faa, somsluttede fisket og reiste hjem.”Familiene til de forulykkede i Lenvik,Sørreisa og Ibestad tok initiativ til å reiseet minnesmerke. Med hjelp av fiskere oglokalbefolkning på Steine og i Vestvågøykommune for øvrig, ble minnesmerketover den tragiske hendelsen avduket sommeren1967.Bautaen på SteineDe omkomne var:Fra IbestadJohn Bendikt Nilsen Nord Rollnes 49 årOle Jentoft Trane Nord Rollnes 15 årOve Valdemar Olsen Fugleberg 21 årGabriel Olsen Grov 64 årBertin Roald AntonsenMyklevoll21 årAnton Bertheussen Myklevoll 64 årFra SørreisaPeder Olaf EriksenHemmingsjord31 årEdvin Kornelius EriksenHemmingsjord25 årOlaf Johan RasmussenHemmingsjord37 årOle Johan Hansen Langnes 47 årFra LenvikLars Andreas Larsen Grønnjord 50 årJakob Kjær Olsen Grønnjord 46 årJohan Berg Hansen Grønnjord 25 årLorents Berg LauknesRossfjord42 årEinar Andreas EvensenRossfjord20 årOluf Tinus Olsen Rossfjord 17 årJørgen Meier PettersenRossfjord43 årSedolf Johan EidissenSkogen47 årKarl Eng Jensen Trollvik 16 årKilder: Lofotposten 12. mars 1906,Aarsberetning vedkommende Norges fiskerierfor 1906, Lofotfisket 1906 av utvalgsformannRichard Hansen, Steine Fiskeværet–sommeridyllen, Einar Fyhn (red.) SteineGrendelag 1997.53


Musikken girlivsglede...Om det å spillekontrabassRandi BremnesÅ spille kontrabass innebærer en delbesværligheter. Den er tung og plasskrevende,og har du ikke en stor bil, bør dukjenne en som har. Heldigvis gjør jeg det.Knut er alltid hjelpsom og tar bassen medet smil.Vel, så kommer man altså frem til detstedet seminaret skal være, og man kanbegynne å spille. Nei, det kan man ikke.Man må hilse og prate litt god kjenningmed musikkvenner, og så kan man startemed stemmingen. Og da skjer det forunderligehver gang. Vi i bassgruppen(3 stykker etter siste vareopptelling) blirglemt. Fiolingruppen, bratsjgruppen ogcellogruppen filer og stemmer, og når deomsider har fått rene toner, hever dirigententaktstokken og sier kjekt : ”Finn54frem Brahms 3.sats i takt 16!” Så er detbare å slenge seg på og håpe at det låtersånn noenlunde. Men ”dæken plystre ”– for å sitere Oluf – hvis det ikke gjør det.Blikket vi da får tilsendt er ikke til å tafeil av.Det er litt flott å stå sånn å skue utoverorkesteret. Jeg må dessverre stå, og det erslitsomt. Jeg fikser ikke det med å brukekrakk som de to andre, Rasmus og JonInge, gjør. Jeg misunner dem. Likevel:Det er litt flott det der med å ha overblikketover hele orkesteret. Man fylles medmusikk i alle kriker og kroker, og får manMormors kontrabass.Tegning: Randi August


til det man skal spille (det hender ), er detfint å føle at man virkelig er til nytte. Jegmå si meg enig med Petra i WolfgangJahns basskompt at det er noe helt spesieltå være bunnen i et orkester!Det er langt mellom heltonene på en bass,ca 10 cm, men den avstanden blir korterejo mer man nærmer seg strengstolen. Detskulle således være rimelig å tro at det varen bit å gå på. Det er det ikke! Man måtreffe helt eksakt, ellers blir tonen falskog stygg. Det hjelper å ha lange og sterkefingre og å være optimist. Det vil medandre ord si at man nå og da treffer denrene og skjønne tonen perfekt.Min ilddåp fikk jeg på Sørvågen i fjor. Vihadde seminar for dem som skulle deltapå Jahn-seminaret, og et av numrene var”Air” av Bach. Alle kjenner den bassgangeni det flotte stykket og hvor viktig deter at man ikke trør feil. På turen utoverfikk jeg vite at jeg var alene på bassen.Jeg var knust, men det var jo litt sent åtrekke seg. Jeg måtte bare la det stå til.Hvordan skulle jeg komme meg gjennomkonserten med æren i behold? Kun arrangørenm/frue samt de barna som haddeinnslag i konserten møtte frem, så minbekymring kunne jeg spart meg. Merkelignok kom jeg gjennom stykket uten de heltstore bommerter.Den samme turen til Å var forresten enav de turene man husker lenge. Mens viseilte utover satt vi og lurte på hvorfor vidrev på med dette : Kjøre milevis for åspille for en håndfull mennesker. Tenk på56Berit: Helt fra Andenes! Bortimot 20 mil!”Steine tuillat” kan man kanskje karakterisereen sådan utflukt, men vi ble bortimotmållaus da vi kom frem: Rorbuermellom knauser, måser som ruget opp itaktønnene, blå himmel og hav i vårkvelden.Trolsk og vakker nordlandsnatur. Vinordlendinger vet jo dette her, men vifaller like mye i staver hver gang. Selvom det denne gangen var temmelig kaldti lufta. Rorbuene var nye og komfortable,men kalde som frysebokser. Haddede glemt å sette på strømmen, eller vardet dårlig isolasjon? Vi diskuterte, menfant ut at det var bedre å synge seg varm.Så vi sang oss gjennom hele folkeskolesangboka,- uten sangbok. Tostemt ogtrestemt. Vi var nærmest forskrekket overå oppdage at vi kunne så mange sanger ogat vi hadde så pene sangstemmer. Vi sangkanons og Arne lærte oss en skikkelighåpløs en som ble favoritten den kvelden.Vi planla å lage en L.V.O.- sangbok, mendet har det dessverre ikke blitt noe av.Så kom Alf med en dunge tørrfisk ogArne med et stort fat knallorange måseggdandert på grønne marikåpeblad som visupplerte med akevitt. Herlig!En strålende kveld, selv om vi hakka tenner.Vel, - det ga seg jo etter hvert. Og Åvar et spennende sted og på gjestgiveriethadde de en utrolig velsmakende seibiff.Kåre ble heltent og reiste seg opp og lovpristeseibiffen. Han hadde reist mangesteder i verden, men makan til seibiffhadde han ”aldri vorre borti”.


Vi har overnattet mange rare steder. Vihar ligget på sofistikerte hoteller medpopmusikk i underetasjen, - sånn cirkarett under hodeputa. Vi har overnattetpå fiskerbuer som har hatt så skrøpeligesengbunner at fjølene har ramlet i hue påden uheldige personen som fikk nerkøya.Det var nok å foreta en liten snuoperasjoni løpet av natta, så var katastrofen et faktum.Vi har overnattet på campingstederinfisert av grillos, - så sterkt at man er forsyntmed grillmat for et par år.Slikt blir det artige historier av : På detgrillstedet var det for eksempel så lytt atman uten vanskeligheter kunne følge ensamtale i siderommet. Man kan tenke seghvor mye soving det ble den natta!Min drøm er at jeg en gang skal bli i standtil å trylle frem det lekreste komp til enhver melodi, - de snedigste improvisasjonertil min sang, - sånn helt handfritt. Jegskal naturligvis også bruke buen til å fåfrem de inderligste og tristeste melodiersom finnes på denne jord.Bassen har nemlig sjel, den kan gråteog le mer enn noe annet instrument. Ogden er skjønn å skue der den står mellomsofaen og kommoden og venter på meg.Som en god venn som liker seg best nården blir brukt.57


En av deunderligste fangstformer…Den sisteørnefangerenDag SørliDet er mørkt, og det er sludd i lufta. Enbitende kald vind sniker seg nedoverdalsidene. Det er bare tre dager til julaften– og et vær som nærmest oppfordrerbåde folk og dyr å holde seg i skjul. Mennår sulten blir for intens, og når det sparsommedagslyset kommer sigende, letterlikevel kråke og ravn fra sine natteleir forå granske landskapet og jakte på noe somkan fordrive den evige hungeren.Det er nettopp dette han har ventet på– ørnefangeren i sin underjordiske hule.For i dag er det man fra gammelt av kallerskikkelig ”ørnevær”.Denne dagen – 21. desember 1974– blir det satt sluttstrek for den underligstefangstform som noen har hørtom. Det er ørnefangst på ”gammelmåten”- som Værøyfolket uttrykker seg.Fangstredskapen er kun jegerens egnehender.En underlig sportDen underlige fangstformen som folki dag knappest har hørt om, har likevelvedvart i hundrevis av år. Men fangstformenhar folket på Værøy vært alene om.Ryktet om den underlige og spektakulærefangstmetoden nådde langt ut i verdenog like til Vatikanet. Midt på 1600-talletdro et italiensk reisefølge til det kalde ogmørke nord for å studere den beryktedeMalstrømmen og samtidig avkrefte ellerbekrefte ryktene som verserte i solvarmeItalia om at ”fattige fiskere og bønder” påVærøy fanget ørn med hendene!58


Lederen for ekspedisjonen, FransecoNegri, kunne i 1666 avlegge følgenderapport: Beretningene om den beryktedeMalstrømmen var en smule overdrevne.Samtidig kunne ha bekrefte at ryktenetalte sant – ”fattige fiskere og bønder” påVærøy fanget ørn med hendene!Den siste ørnefangerenDermed ble det altså Walter Kilvik somble den siste ørnefangeren på Værøy.Walter Kilvik ble den siste som fanget ørnpå ”gammelmåten” på Værøy.Foto: Dag SørliHan kom fra Meløy til Værøy som lærer i1968 – levende opptatt av naturen og medfugler som hobby. Tradisjonen om ørnefangstenvar fortsatt levende hos øyfolket.Det var ikke mange årene siden MartinNikolaisen hadde fanget ørn på ”gammelmåten”.En rekke av de gamle og kjente59


ørnefangerne var fortsatt oppegående– men selve fangstformen – det ”å sitte påørnhus”, var i ferd med å forsvinne ut.Det var en spennende verden den ungeKilvik hadde kommet til. Han hørte historiene– han så ”ørnhusene” – noen avFranseco Negri kunne i 1666 bekrefte at”fattige bønder og fiskere” på Værøy fangetørn med hendene.”Ørnhuset” eller fangsthula er bådetrang og mørk. Walter Kilvik på vei ut avfangsthula.Foto: Dag Sørli60


disse var fortsatt nesten intakt. Så begyntehan å reparere på det mest attraktive ”ørnhuset”som lå midt i Rømdalen – tre kvartersgange fra bebyggelsen på tettstedetSørland.Han fulgte de gamle fangstmennenes råd.Om høsten hentet han slakteavfall hossauebøndene – for fortsatt var saueholdetviktig for værøyfolket og slakteavfall varderfor ingen mangelvare. De gamle haddefortalt at ørnene måtte ”mates til” – og atørn og ravn måtte bli vant å finne mat påbestemte steder i urene.Det ble mange turer og bører opp til ”ørnhuset”– tilmatingen måtte begynne tidligom høsten selv om fangstsesongen kunDen underlige ørnefangsten krever ingenandre redskaper enn en kraftig hand.Foto: Dag Sørlivar fra slutten av november til juletider.Da er det de knagreste tidene for de storerovfuglene – lite mat å finne både i fjellog fjære. For de som søkte sin næring påhavet, var det mye landligge og dårligfiske på denne tiden av året. Derfor haddede tid og mulighet til å ”sitte på ørnhus”.Var de heldige, kunne dessuten ørnefangstengi klingende mynt siden det ble betaltopptil 2 kroner i skuddpremie pr fangetørn. Men for øyfolket var ørnefangsten ensport og ingen næring.I 1968 var ørna blitt totalfredet, men61


Det gamle ørnhuset ligger ikke langt fratettstedet Sørland på Værøy.De svarte fuglene er helt nødvendig hvisørnefangsten skal lykkes. Ingen ørn slårseg ned på åtet uten at det er kråke ogravn der fra før.Foto: Dag Sørliørnefangsten på Værøy hadde forsvunnetlenge før den tid. Walter Kilvik måtte hadispensasjon for sin ørnefangst – og forhan var det ikke snakk om skuddpremieog død ørn. Han ville ringmerke de storefuglene før de fikk friheten tilbake.Den første vinteren han satt på ”ørnhus”,var vinteren 1969. Siden han var lærerpå heltid, var det bare mulig for ham åsitte på ”ørnhus” på fridagene og på lørdagog søndag. Men allerede en av deførste dagene på ”ørnhus” fikk han fullklaff. Den 11. november 1969 ble en unghavørn fanget på ”gammelmåten”. Ørnahadde et vingespenn på 2,25 m og bleringmerket før den fikk friheten tilbake.Den nye ørnefangeren strålte av stolthet– det ga fortsatt status i øysamfunnet åvære ”ørnefanger”. Og lykken sto fangstmannenbi. Den 5. desember ble en ny ogstørre havørn fanget. 21. desember gjordehan sin største dagsfangst med fire kongeørnpå en og samme dag.Dermed hadde Walter Kilvik sluttet segtil rekken av de store ørnefangerne påVærøy. For selv blant gammelkaran gikkdet gjetord om en slik utrolig ørnefangstpå en og samme dag.Gammel og underlig fangstformUtenfor Værøy er ikke fangstformen sågodt kjent. Den er likevel beskrevet avtallrike forfattere opp gjennom tidene - ogikke bare av italienske skribenter. Ogsånorske forfattere som Carl Schøyen harfortalt både om ørnefangsten og ørnefangerne.Carl Schøyen hentet mye av stoffettil sine bøker fra utværene – og spesieltfra Værøy og Røst. I boka ”Ørnene fraNufsflåget” får vi et nærmere møte bådemed fuglen, fangstformen og de gamleørnefangerne. Helland har i sitt verk63


Endelig! Fangeren har et godt grep om begge beina til ørna. Den store fuglen får ikkeluft under vingene – og så begynner arbeidet med å få den store fuglen inn den lillefangstgluggen.Det er sikkert ikke mange skoleklasser som har opplevd å ha en levende ørn i klasserommet.Walter Kilvik lot elevene på Værøy skole få være med både på måling, ringmerkingog når ørnene ble sluppet fri!Foto: Dag Sørli”Nordland Amt” beskrevet fangstformen– og i Lofotboka har historien om ørnefangstenstått på trykk. Det var i 1982– og det er faktisk en generasjon siden.VelprøvdFangstformen er enkel og velprøvd. Etterå ha matet ravn og ørn til hele høsten,kommer selve fangstdagen. Fangeren brukeren kjøttluns som åte. Åtet må surresgodt slik at det tar tid før glupske fuglerfår gjort kål på åtslet. Et band festes i åtet.Så trees bandet inn gjennom fangstgluggen.Fangeren kryper ned i sitt mørke ogtrange gjemme, trekker åtesnoren inn førhan lukker fangstgluggen med en grastorv.Nå er det bare å vente på dagslyset.Hele prosedyren må nemlig fullføreslenge før noen morgenfrisk ravn er påvingene. For ser ravnen at fangeren kryperned i sitt skjul, skyr de svarte fuglenefangstplassen uansett hvor fristende åtet65


kan være. Det forteller tradisjonene. Oguten ravn på fangstplassen – heller ingenørn.I sitt underjordiske gjømme må ørnefangerensitte til det igjen er blitt mørkt ute.Er fangstmannen heldig, kommer ravnog kråke for å godtgjøre seg med åtet.Under stort spetakkel forsyner de svartefuglene seg grådig. Ørnefangeren må sittetålmodig og musestille og finne seg i atåtslet rives og slites. Er han heldig, hørerhan et sus av store vingeslag. RavneneTiden er inne til å la den store fuglen fåfriheten tilbake.Foto: Dag Sørliflytter seg og tier stille. Da vet han at deter ørn på åtet. Ørna slår de digre klørne iåtet, river og sliter for å få seg en matbit.Samtidig sørger fangeren for å dra iåtesnora slik at ørna stadig kommer nærmerefangstgluggen. Når ørna er nær nok,venter han til fuglen strekker hals for åsvelge kjøttlunsen. Da fjerner han torvaforan fangstgluggen, griper lynraskt medhanda om begge ørneføttene…Verre er det egentlig ikke.- Jeg har aldri feilet i fangstøyeblikket,sier Kilvik. Men han vet at andre har gjortdet. Alfred ørnefanger feilet en gang ogfikk bare tak i den ene ørnefoten. Ørnasatte resolutt den andre kloa i Alfredshand. Kloa gikk gjennom handa, og


Alfred måtte trekke ørna fortere enn svintinn gjennom fangstgluggen og avlivefuglen. Så avsluttet han dagsfangsten,kom ut av sitt underjordiske ”ørnhus” tilravnenes store forferdelse og satte kursenned til bygda og doktoren. Det gikk forøvrig bra både med Alfred og handa.- Når jeg har et godt grep rundt beggeørneføttene, trekker jeg fuglen forsiktiginn fangstgluggen. Den store fuglen fårikke luft under vingene – og i mørket iFangstgluggen er ikke stor. Den blegjerne dekket med en grastorv. Det er herørna forsiktig trekkes inn. Walter Kilvikviser fangstgluggen.Foto: Dag Sørlifangsthula er den ganske uskyldig. Jegbinder ørneføttene godt sammen, og forå forsikre meg om at ørna ikke kan skademeg, putter jeg den i en sekk. Så er jegklar til å fortsette fangsten, sier Kilvik.Men helt uten dramatikk har fangsten67


ikke alltid vært. Kilvik forteller til”Aftenposten” i 1974:”Jeg hadde fanget en kongeørn og haddeden inne i fangsthula. Det var flere ørn itraktene. Jeg tjoret ørnen i en krok, og lameg til å sove. Med ett våknet jeg utenå vite hva som var årsaken. Jeg haddebare en følelse at noe var galt. Jeg haddelykten klar og lyste mot føttene mine derjeg merket ett eller annet. Lysstrålen trafføynene på ørna. Den satt nederst ved benamine og stirret på meg. Den hadde klartå komme løs av tauene som tjoret den,videre hadde den fått av seg sekken jeghadde trukket over hodet på den for å roeden. Nå satt den klar med skarpe klør.- Hva gjorde du, og hva tenkte du?Det var ikke mye tid til å tenke, men jeghusker at jeg hvert øyeblikk ventet enskarp ørneklo i benet. Jeg kastet meg forover– som en målmann i et tigersprang– og grep ørnen i føttene …. Og så var detikke mer”.Ørn og sauDet er ingen som med sikkerhet kan fortellehvordan den underlige fangstformenen gang oppsto. Værøyfolket har heletiden betraktet ørnefangsten mer somenn sport og manndomsprøve enn somjakt. Men øyfolket hadde også sine sauergående ute både sommer og vinter. I steileog glatte fjellsider kunne nok en og annenutgangersau gli utenfor – ”rape” – somfolket sa. I vintermørket og storm kunneen flaksende rovfugl til tider sørge for atvel mange sauer ”rapet” utenfor skrentene.Siden ørna var ”rovfugl”, betaltelensmannen 2 kroner i skuddpremie forhver ørn som ble avlivet. En liten ekstrainntektvar alltid kjærkommen i mørkesteadventstida – for det var som nevnt kun iadventa ørnefangsten foregikk. For øvrigviser tall fra lensmannen at det et enkeltår ble betalt skuddpremie for 252 ørn– alle fanget på ”gammelmåten”. Det ertydelig at ørnebestanden har vært stor –men mye var streiffugl som kom fra kaldeog snødekte innlandsstrøk og ut til kystenhvor det var lettere å finne føde.Naturfag for fugleelskere- Jeg kunne ikke ringmerke og slippeørnene mens det var mørkt. Derfor lagdejeg små ”bur” i kjelleren der ørnene fikkvære til neste dag, sier Kilvik. Av og tilhadde læreren med seg en levende ørn iklasserommet. Elevene fikk etter hvertførstehåndskjennskap til den store rovfuglen.De fikk være med på å måle vingespennog være med på ringmerkingen. Deheldigste fikk også være med når ørneneskulle få friheten tilbake. Det skjeddegjerne utpå ettermiddagen og ofte fra enfjellknaus i Breivika, en halv mils vei fraselve sentrum av bygda.Det skulle altså bli læreren fra Meløy somble den siste ørnefangeren på Værøy. Tilsammen fanget Walter Kilvik 23 ørn på”gammelmåten” på Værøy – den siste 21.desember 1974. Alle ble ringmerket ogsluppet fri, men få er funnet igjen.68


Krigen nåddede ytterste utkanter…Mai 1940 – juni 1999Kjetil R. ArntsenDet var en dag i juni. Vi hadde ferie oghadde all verdens med tid. Vi kjørte tilMoskenes for å sjekke turistinformasjonenog der traff vi turistkoordinatorensom sto i ivrig samtale med tre voksneturister. Da de så oss så det ut som omde blei glade. Turistene for å møte oss,stedets folk og Stig ikke minst på grunnav at spørsmålene han fikk var ukjentstoff for han. " Vet dere av en grav til enengelsk soldat som ble funnet og gravlagtpå kirkegården her i Moskenes i 1940?Ja, den visste vi av. De var 3 turisterengelske- 2 menn, en eldre og en ung, ogen kvinne. Den eldste fortalte at hans faromkom på Narvik havn da krigsskipet hanvar om bord på, et troppetransportskip blebombet og sank. Det skjedde først i mai.Liket av ham ble funnet på yttersida avMoskenes, i Refsvika sist i august, fortaltehan. Han ble gravlagt fra Moskenes kirke,fortalte han også. Han viste oss bilder avbåra i kirka med mange blomsterkranserog av gravfølget med masse folk. Det var6 unge gutter som bar båra.Vi kunne straks se at båra sto i bedehusetpå Å, og at følget gikk fra bedehuset. Dervar også bilde av båra om bord på en båt.Vi fortalte de engelske pårørende hva viså. Det var rart å bli så engasjert som vible der vi sto sammen med dem.De fortalte at den forulykkede var majori den engelske hær. Han ble gravlagt påMoskenes kirkegård. Siden ble han hentetog gravlagt på Krigskirkegården i Narvik.69


De viste oss bilder av gravstedet der medei stor støtte.Vi dro opp på kirkegården. Vi kjørtehver vår bil. Det var så fint et vær. Sol ogblikkstille, ikke et vindpust. Så vakkertsom det var der da. Blomster- et vell avtulipaner og liljer, grønne fine plener ogvakre velstelte graver. Vi tok dem med dithvor graven hadde vært. Vi kunne se stedet.Vi sto stille og såg oss om alle fem.Det var sønnen til han som hadde liggether i så mange år, hans kone og sønnesønnfortalte de etter hvert. Så stille ogfredelig alt var. Vi tenkte nok det samme,den engelske dama og vi. Han skulle hafått ligget her hvor han ble stedt til hvileførst,- i roen og freden som fantes der.Han omkom utenfor Narvik – rak hit tilMoskenes, men blei tatt tilbake til Narvik.Sønnen viste oss en ring han hadde på fingeren.Denne hadde far på fingeren sin dade fant ham, ringen, diverse papir og pengersom ikke var ødelagt tross den langevåte reisen fra Narvik og hit til Yttersidaav Lofotodden. Han var irsk fortalte de.Så rart at liket var i så god forfatning,undret hun seg. Ja, havet er kaldt, holderbare 4 til 10 grader. Lensmannen blevarslet da de fant liket. Det ble lagt i enrorbu i 14 dager før han blei begravet frabedehuset på Å.Og så alle disse blomstene på hans kiste -og det store gravfølget med både barn ogvoksne, undret de seg over.Ja, svarte jeg, det var for så vidt vanligher på stedet, man møter opp, særlig vardet vanlig før i tiden. Kan tenke meg til at70


Major C. L. J. BrowenBildene har vi lånt av Patric Browensituasjonen slik som den var da gjorde sitttil at folk gikk mann av huse.De fortalte at de om ettermiddagen skullemøte en av dem som fant liket. Vi skiltesder oppe ved kirkegården. Det føltes somom jeg hadde vært i begravelse, så vemodigog høytidelig.Senere tenkte vi - enn om de syntes detvar trasig at han ble begravet fra et bedehus.Jeg ringte til dem de skulle møte omettermiddagen og ba dem fortelle at detvar vanlig med begravelser fra bedehusher hos oss da. Vi hadde ikke vei til kirkaog måtte med båtskyss uansett.Vi fikk ordnet med musikk i bedehuset,et nydelig gammelt orgel hvor organistenspilte "0 bli hos meg” og ”Nærmere degmin Gud”.Det var som en begravelese syntes vi– kanskje slik den hadde vært for 60 årsiden.Og så…Etter besøket i Moskenes har PatricBrowen skrevet litt om faren som blefunnet i Refsvika. Teksten er på engelsk,men vi tar med en forkortet versjon pånorsk.15. mai 1940 ble regimentet The IrishMajor C. L. J. Browen ble funnetomkommet I Refsvika. Stedet der han blefunnet er merket med et x.Bildene har vi lånt av Patric Browen71


”Chobry” er bombet og satt i brann.Kista med den omkomne føres fraRefsvik til Å.Bildene har vi lånt av Patric BrowenGuards som faren major C.L.J. Browentjenestegjorde i, sendt fra Bogen tilNarvik på et polsk troppetransportskip”Chobry”. Mens de fortsatt var på skipet,ble de bombet av Luftwaffe, og far ogfem andre offiserer ble drept. Skipet sank,men soldatene og det polske mannskapetble reddet av et annet krigsskip.I august 1940 ble liket av far funnetpå stranda i Refsvika av en fisker somvar bror til Hermod Olsen som nå bor iMoskenes. Hermod var bare en guttunge,men han kan huske at han var med på åbringe fars legeme til heimen. Liket blesenere bragt med båt til Å hvor lokalbefolkningaorganiserte en begravelse i denlille kirka. Etter gudstjenesten fulgte dekista i en ny båt til Moskenes der han blebegravet på kirkegården.I 1999 dro min kone, sønn og jeg forå se fars grav. Han er nå begravet påKrigskirkegården i Narvik. Vi dro ogsåtil Lofoten og Å. Til vår overraskelsemøtte vi Hermod og hans datter Anita, ogogså Tordis Arntzen og hennes ektemann.Tordis kan huske at da hun var litenhadde hun vært ved fars grav i Moskenes– og kunne vise oss hvor far hadde værtbegravet. Hun hadde brukt å sette blomsterpå grava. Vi fikk også se den lillekirka på Å som var brukt til begravelsen.Det var uendelig godt for meg å få sedenne plassen og møte de vidunderligemenneskene her.73


Det handlerom nøysomhet ogtradisjon…De gamle sjøvotteneAnn Kristin KlausenSjøvotter, ullvotter brukt under fiske, varlenge en viktig del av arbeidsklærne tilfiskerne langs hele norskekysten. De solidevottene beskyttet hendene mot vannog kulde, fisk og redskap under det hardearbeidet til sjøs i kaldt og rått klima.I Nord-Norge ble vottene kalt “sjyvotta”.Andre steder het de “fiskervotter” eller“vavotta”. Men uansett benevning vardet vanligvis kvinnene som produsertevottene fra grunnen av. Utgangspunktetvar tykt godt hjemmespunnet garn, strikkepinner,øyemål, flittige hender og livslanglæring. Det gikk med utallige timertil å fôre sauene, rive eller klippe av ulla,karde den, spinne den løst, tvinne den,strikke og tove vottene. Oppskriften gikki arv fra generasjon til generasjon.I kildeneDen første skriftlige kilden som fortellerom sjøvotter er Fogd Erik Schønnebøl sinbeskrivelse fra Lofoten og Vesterålen i1591:Vanterne som de haver paa hænderne ereraf js, ligesaa haarde, som de vare af Jern,saa det er et stort Guds under, at de ikkefryse hænderne af sig, men her er mangesom fryser all deres hilsen og helbred afsig, skriver hanFra 1800-tallet finnes det skriftlige kildersom gir mer konkrete opplysninger. IHer har fotograf Wilse fanget et typiskmotiv der gutten har votter med to tomler.Bildet tilhører Norsk Folkemuseum74


Søren C. Sommerfelt sin beskrivelse fraSaltdalen i 1827 heter det:Vanterne, som de bruge paaVinterfiskeriet, maa bindes løst af norskUld, og saa store, at den halve længdesyes op paa Haanden. Ved brugen tøvesde nu lidt efter lidt sammen til passeligStørrelse. Enhver maa i det Mindste have3 Par Saadanne med sig paa ReisenEn annen skriftlig beretning fra 1827 erGustav Peter Bloms reisebeskrivelse fraNord-Norge. Der står det:”Nordlændingens Søstrømper ogSøvanter ere hjemmevirkede af grov Uld,og saa tykt sammenvalkede, at de lignePuntlæder i Tykkelse.”Da Eilert Sundt skrev om husflidsvirksomhetenrundt 1860 fikk han også medseg betydningen av gode hjemmelagdestrømper og votter. Etter å ha lest en rapportfra sognepresten i Berg og Torskenskreiv han følgende:Med omsyn til strikking, da gjelder dether som i det hele tatt i Nordland at detaldri er spørsmål om annet enn at selvi den fattigste familie skal alle væreordentlig forsynt med strømper, allermindst to par hver. Slik kjøper man aldri.Sjøstrømper (3 à 4 merker ull) og storesjøvanter (1 mark ull) er noe som allevoksne mannfolk trenger, alle har i regelen2, ofte 3 og 4 par vanter. Unntaksviskan det hende at en og annen løskar iLofoten eller Finnmark har kjøpt seg etpar i nødsfall. Å holde alt dette ved likekrever ikke lite strikking da en fiskergjennomsnittlig trenger et par nye sjøstrømperannet hvert og minst 2 par sjøvanterhvert år uansett på strikking.Den viktige ullaDe tradisjonelle sjøvottene var hjemlagdeav saueull. Et ullplagg kan trekke opptil30 % væte uten at det kjennes vått, ogholder varmen likevel. Og sjøvottene blebåde våte og stive av kulde, saltvann,regn og snø. Fiskerne dyppet vottene isjøen før bruk. Så la de vottene på toftaog satt på dem til de skulle brukes. Devåte vottene var myke og holdt bedre påkroppstemperaturen. På grunn av saltvannetstivnet de heller ikke så lett, og hvisde stivnet kunne de henges i et snøre utabordstil de tinte igjen.En viktig forutsetning for gode sjøvottervar velegnet ull. Ulla fra den gamle norskespælsauen hadde gode varmeegenskaper.Den besto av varm myk bunnull oglange strie dekkhår. Kombinasjonen egnetseg ypperlig til sjøvotter. De lange glattedekkhårene var vannavstøtende og plaggetble sterkt samtidig som det holdt godtpå varmen.Der vinteren var mild hendte det at sauenegikk ute hele året. Ull fra slik utgangersaufikk større fettinnhold, og ble dermed mervannavstøtende, enn ulla fra sau som stodinne om vinteren. Deler av denne ulla vardet ikke nødvendig å klippe. Ulla kunneløsnes med nevene når sauene begynnerå felle den. Ullfibrene ble dermed ikke76


kuttet, og var ypperlig som råmateriale tilplagg som måtte tåle vann.Enkelte sauer med lang blank ull kunnevære særlig gode produsenter av ull tilsjøvotter. “Sjyvottsauer” ble de kalt. Detvar særlig den lange ryggulla fra voksnesauer som ble brukt til votter, i tillegg tilull fra lår og side på sauen. Mykere ullfra for eksempel lam kunne blandes innunder kardinga. Høstulla var også regnetfor best. Ulla ble sortert etter formål. Såkunne det velges forskjellige ullkvaliteteretter hvilket plagg som skulle lages.Ulla fra den gamle spælsauen ble regnetfor å være best til sjøvotter. Ivar AnkerHeltzen, prest i Rana, skrev i sin beskrivelsefra 1830-tallet at:”Den norske grove Uld er bedre tjeneligende den engelske korte Uld til de iNordland saa høist nødvendige Søevanter,hvoraf enhver, der søger Lofoten, haveralmindelig 2.de Paar med sig, forudendem han bruger til dagligt brug, da dennorske Uld giiver mer laadne Vanter endeden engelske, der bliver langt lettere iSøevand, men mer haard.”Likevel ble spælsauen i stadig større graderstattet eller blandet med importerteraser. Særlig fra midten av 1800-talletble antallet spælsauer redusert. De nyesauene ga mer ull, men ulla var også merensartet og ikke så velegnet til sjøvotter.Der det fantes spælsauer ble denne ullafortsatt brukt til sjøvottgarn eller blandetinn i annen ull.Sjøvotter fra Sund i Lofoten.Foto: Ann Kristin KlausenEn omstendig prosessÅ strikke riktig gode votter krevde kunnskapom materialvalg og metoder. Fraulla ble klipt, til vottene var ferdige ogkunne tas i bruk, måtte den gjennom mangeforskjellige prosesser.En vanlig måte å strikke vottene påvar denne som Marie Zachariassen fraSørfold brukte: ”Dem var hvit med nånstripa øverst med ribbestrikking fram ogtilbake rett så det ble 5-6 rilla, så var det2-3 cm. glattstrikk, et par riller igjen. Såkom man ned og auka for selve votten,77


Fiskere fra Nesna med garnbruk. I midtenser vi Olaf Bang. De andre er ukjente.rett fram og tilbake, og så rundt og rundt.Vi bruka heimspunnen, lett tvinna garn.Det skulle ikke være for mye tvinn. Såtøva eg den for hånd på tøvebrett medgrønnsåpe.Vanligvis ble det brukt hvit ull til sjøvotter.Enkelte ganger ble hvit ull kardetsammen med svart ull så vottene blegrå. Svartsauer var sjeldnere enn hvite,og det var ettertraktet å ha svartull. Mensom regel skulle sjøvottene være hvite.Geiteragg, hestetagl, hunde- eller revehårble også i enkelte tilfeller strikket inn ivottene. Men votter som skulle brukes tilroing måtte kun være lagd av saueull.Etter å ha kardet ulla på storkarder ogsmåkarder skulle den spinnes. Det var littav en kunst å spinne garnet så det passettil sjøvotter. For sjøvottgarnet skulle halang snurr, samtidig som det skulle væretykt og mykt. Fra gammelt av var håndteinenspinneredskap, men fra 1700-talletble hjulrokken stadig oftere brukt. Enkeltesverget likevel til håndtein helt fram mot1900-tallet. Den var både billig i anskaffelse,lett å bruke og bringe med seg.Dessuten ble garn spunnet på håndtein78


mykere, og var bedre egnet til sjøvottgarnenn garn spunnet på rokk. Blant samekvinnenevar håndtein i bruk lengre. Heltfram til etterkrigstida av enkelte.Sjøvotten ble strikket av en eller to trådsgarn. Det hendte at garnet ble vasket førstrikkinga. Men oftest ble det brukt uvasket.Vottene ble mykere og lettere å tovenår fettet fikk være i. Beste redskap varbein- eller trepinner. Bruk av bambuspinnervar utstrakt. Kjevebeinet fra ei kukunne for eksempel brukes til strikkepinner.Metallpinner egnet seg ikke til votter,men til strømper kunne slike pinnerbrukes.Vottene var vanligvis glattstrikket.Enkelte hadde vrangbord øverst, medto rette og to vrange masker over flereomganger. Men det var mer utbredt atvottene var strikket med en omgang vrangførst, deretter rettstrikk et stykke, og sånoen omganger vrang igjen. Det fantesogså votter med border i sauesvart strikketrundt skaftet.To tomlerNoen votter hadde to tomler, en på rettsted og en på motsatt side på handbaken.Vottene ble først slitt i “loven”, altså påinnsida der tommelen vanligvis er. Vedå ha to tomler på hver vott ble slitasjenjevnere og votten fikk lengre levetid. I tilleggkunne votter med to tomler brukespå begge hendene. For høyrehendte vardet gjerne slik at høyrevotten ble fortereutslitt enn venstre. Ved å bytte på høyreog venstre vott holdt paret seg lengre.”Totomling” – sjøvott med to tomler.Tilhører Vefsn Museum.Foto: Ann Kristin KlausenIkke alle fiskere likte denne typen votter.Ekstratommelen var i veien under arbeidet,selv om den ble dyttet inn i votten.Og vottene tovdes under bruk, så etter entid kunne de bli ubrukelige selv om lovenikke var utslitt. Votter som var for sammentovdble for små, for stive å arbeidei, og de mistet varmeevnen. Andre måterå forsterke vottene på var å sy vadmeleller tovet strikket tøy over loven. Denneforsterkningen kunne byttes når den varutslitt.Islendingene eksporterte votter med to79


tomler. Inspirasjonen til denne særskiltevottevarianten kan ha kommet derfra.TovingVottene ble strikket svært store, ofte idobbel størrelse, og så tovet til de krympetinn til halvparten av utgangspunktet.En god vott skulle være på størrelse medei småkveite, het det i Troms. Votter somvar 40-50 cm. lange var ikke uvanlig.Tovinga gjorde vottene sterke, tykke ogvarme. Forskjellige metoder ble brukt.Plagget kunne dyppes i varmt vann,gnikkes inn med såpe og rulles over etriflet eller uhøvlet trebrett. Mange haddesalt i tovevannet. Fra Lofoten fortellesdet at grovsalt ble strødd over plagget ogkokende vann helt over. Plagget ble deretterbanket med et trestykke. Prosessenble gjentatt flere ganger og endte med atplagget skyltes i sjøen. Det finnes ogsåberetninger om bruk av varm fiskesø tiltoving. Limstoffet i fisken var gunstig forsammenfiltinga. Sopelime var et annettoveredskap. I likhet med en stamp medbjørkeris. Varmt vann ble da helt på vottenesom ble gnidd mot riset. Votteneble tovet på vrangen, og kardet før de blevrengt, så innsida ble ekstra myk og god.Votter som ble brukt på sildefiske måttestrikkes ekstra store for sildolja bidrogtil at vottene tovdes ennå mer ved bruk.Skulle vottene brukes til linefiske burdede være tovet godt så de var skikkeligharde, ellers ville anglene henge seg fast ivotten når lina skulle settes og dras. Menble vottene for harde og små var det ikkebra. De var stive å arbeide i, holdt vannetinne, og gjorde fingrene såre. Hvis votteneskulle brukes til garnfiske hendte det atde ikke var tovet på forhånd i det hele tatt.De ble så sterkt tovet under arbeidet medå dra garnlenka at forhåndstoving ikke varnødvendig. Vottetommel og -snipp blesydd fast på handbaken på votten så denikke skulle være så stor til begynne med.Ettersom votten tovdes under arbeidet bletommel og snipp løsnet.Rengjøring og merkingEtter arbeidet måtte fiskerne vaske vottenefri for fiskeslog og annet rusk og rask.De dyppa vottene i sjøen, banka dem påen stein og tråkket dem ned i snøen. Ellerde hang dem etter båten. En mer spesiellvariant av rengjøring var å legge torskensgalleblære inni votten og tråkke på den,eller rett og slett helle galle utover votten.Vottene ble deretter skylt i sjøvann, ogvar fine og kvite igjen.Øverst på ene sida av hver vott var det entråd. Når vottene hang på veggen til tørk,var trådene på de to vottene som var parknyttet sammen. På en del votter, i hvertfall de som ble brukt på lofotfiske, var detofte brodert initialer øverst på vottene.Fiskerne skulle kjenne igjen egne votter irorbua.GjenbrukDet harde arbeidet på sjøen slet hardt påvottene, og hver fisker hadde bruk for flerenye par hvert år. Når mannfolka skullerustes ut til det månedslange lofotfiskehørte 4-7 par nye votter pr. mann med. Itillegg kom egne handingsvotter/småvot-80


ter som ble brukt til fiskearbeidet på land.Disse var mindre enn sjøvottene, og hverlofotfisker trengte minst ett par.Vottene ble reparert så lenge som mulig.Ødelagte votter ble ikke alltid kastet, mentatt med hjem. Deler av den utslitte vottenkunne for eksempel brukes til luggsåler.Fiskerne skulle vanligvis ha med seg detde trengte av klær hjemmefra, men hvisforsyningen av votter ikke holdt var detmulig å skaffe nye par i Lofoten. Enkelteav kvinnene der hadde små ekstrainntekterav å strikke votter. På slutten av1930-tallet kostet et par hjemstrikketevotter 5-7 kroner. Rundt 1950 var prisenca. 15 kr.EnsartetDe tykke sterke sjøvottene var tilpassetkystklimaet og arbeidet til havs. Devernet fingrene mot snø, regn, saltsjø ogkulde. Vottene var møysommelig tilvirketfra grunnen av. Framstillingen av vottenevar en del av husfliden, og hver vottvar derfor unik. Likevel var sjøvottenepåfallende like. Det var i liten grad lokalevariasjoner.I ”islender”. Bildet viser notbasJohannes Folgerø i islender og sydvest,med sjøvotter og pipe. Bildet er tatt i1904 av fotograf Louise Engen i forbindelsemed fiskeriutstillingen i Bodø.Bildet tilhører Salten Museum.Det kom kanskje av at denne type håndbekledningvar det som egnet seg absoluttbest til arbeid under fiskeri. Materialvalg,tilvirking og form ble bestemt av funksjon.Sjøvottene skulle være hensiktsmessigei arbeidssammenheng, ogarbeidet var tilnærmet likt langs kysten.Forskjeller mellom vottene var i størregrad knyttet til forskjeller i arbeidsoppgaverenn lokale forskjeller.AvlegsLenge etter at fiskerne hadde begynt åbruke kjøpe oljeklær, etter at sydvestenhadde erstattet skinnhatten og gummistøvlerhadde overtatt etter røysertene,brukte fiskerne hjemlagde sjøvotter.81


Sammen med hjemmestrikkete strømpervar vottene kanskje det plagget somlengst ble tilvirket i heimen. Men nå erogså sjøvotten historie. Med andre båter,maskiner som trakk fisken opp av havetog fabrikkframstilte votter og arbeidshanskerble behovet for votter endret. Iløpet av etterkrigstida forsvant sjøvottenegradvis.En kvinne (f. 1926) fra Steigen svartedette på Norsk Etnologisk Granskning sittspørsmål om sjøvotter:- Fram til 60-årene brukte fiskerne “sjyvotta”.Det ble spunnet tykt garn, menikke for mye “snurr” på. Vottene blestrikket på trepinner og var dobbelt så storsom de senere skulle bli. Noen ble strikketmed to tomler for at vottene skulleslites jamt. (…) Uten gode sjyvotter varfiskerne hjelpeløse. Når de skulle drabruk, når den ble gjennomvåt, slo de demmot en sten eller vegg, før de ble hengt tiltørk. De ble da enda tykkere enn de varfør.På 1980-tallet var det få fiskere som brukteslike votter, og i dag er de ikke i brukav yrkesfiskere. Men sjøvottene er likevelen viktig del av vår kystkultur, for historienom sjøvotten er en del av historienom livberging og ressursutnytting langskysten.Syvotta fra Velfjordved Solbjørg Klausmark, NevernesSyvott-ulla måtte være av god kvalitet og gågodt i hop under tøving. Garnet ble spunnetei snelle hver vei og nøstet i hop til tykt 2trådsgarn. Dette ble ikke tvunnet, men strikketuvasket på ekstra tykke pinner. Disse ”syvottstikkån”ble laget av tre, det var kanskje einer.Muligens også av bein.Selve votten ble strikket ekstra stor og tøvetgodt så den ble tett og varm. Dette var før gummihanskenestid!Etter at votten var tøvd og vaska skulle den loeseller kardes på vranga. Den måtte da være heilttørr, og den ble da ekstra myk.I dag strikkes det votter av vanlig 3 trådsgarn.Omgangsmåten er nok den samme, men dengamle måten å lage ”syvotta” fra Velfjord ganok ekstra slitestyrke og var bedre tjent til ”sybruk”etter datidens krav. Velfjordkallan haddedessuten en ypperlig måte å vaske disse vottenepå etter dagens bruk. De (vottan) ble gnidd innmed fiske-gall til det skummet godt, så lagt påen stein og banket. Etter skylling i sjø, var sisteskyllevatn godt varmt ferskvatn. Gjett om deble kvit og fin!82


Ikkje så reintlite å hugse på….Gamle merkedagarDagmar BlixDei gamle merkedagane var som einkalender. Dei fleste vaksne hadde dei ihovudet, og det var ikkje så reint lite åhugse på. Men dei hadde no primstaventil hjelp for minnet. Dei fleste merkedaganestamma ifrå den katolske tida - ellerendå lenger att i tida, og dei hadde namnetter ein eller annan helgen.Folk var så redde for at det skulle bli hardvinter. Skulle det bli mykje snø og frost?Skulle vinteren bli lang - med pineår ogbunød? Dei gamle kunne gje svar, dei tokvarsel etter det lang røynsle hadde lærtdei - og slektene før dei. Gulna skogentidlig om hausten, skulle det bli tidlig vårneste år. Men sat lauvet lenge på trea,skulle det bli pinvår.Var det mykje rognebær om hausten,skulle det bli mykje snø. Mekeli ellermikkjelsmess er den 29. september. Haner oppkalla etter erkeengelen Mikael. Detvar ein viktig merkedag. All grøde avmarka måtte vere kommen i hus til dentid. Vinteren har sagt:«Til mikkjelsmess kan dokk ventmeg, men til helgemess då kjem eg.»Helgamess er den 2. november - allehelgensdagen.Den snøen som kjem før telen har lagt seg,blir aldri liggande.Avberrmark heilt fram til jul var ikkjenoko godt teikn, for det spår ein dårlig vår.Tok adventa til med styggver, så endteho med godver og omvendt. Adventa og83


fasta skal ha samme veret. Ofte er det einleversperiode innunder jul, og då sa folk:«No brygger han Tor til jula.» Men Torvar ein heidensk avgud, kanskje den mestdyrka. Strengt tatt var det ulovlig å nemnedei heidenske gudane, så folk sa heller:«No brygger han Tomas til jula.» Tomas,tvilaren, skulle få innta den plassen.Tomasmesse var den 21. desember.Den 13. desember hadde dei ei messe forden heilage Lucia. Den dagen hadde deilysmesse.Tollesmessdagen var den 23. desember,og dagen før var Tollesmesseaften. Dendagen kunne den som var først oppe gjedei andre julskåka. Det var mest born ogungdom som for med slikt.Er julaften tjukk - overskya - og nyårsnattaklår, blir det godt år. Det var ellesmange slags spådom som kunne foregåpå nyårs-natta. Dei gamle fiskarane villegjerne ha greie på kva for fiskevær detvart best fiske utfor. Då sette dei «fiskevatn»:Dei sette ein balje eller eit fat medvatn inn i kjøkkenet, og så skreiv dei påkanten nokre av fiskeværa. Der det haddesamla seg mest skumblærer, der vart detbest fiske.Dei unge jentene ville gjerne ha greie påom dei vart gift eller fekk kjærest i detnye året, og difor dreiv dei med løyndekonster og tok teikn og spådom av dittog datt. Den giftelystne jenta skulle gåutfor veggen med den siste grauttugga imunnen og sette seg ned og lye. Friarenskulle komme frå den kanten der ho hørteførste lyden ifrå. Men hørte ho ingentingså kunne ho risikere å bli gåande ugift eitår til. Ho kunne få sjå kjærasten sin og - idraume.Då skulle ho ta av seg serken og leggehan under hovudputa om kvelden. Hokunne og sette skoene sine i T og seiefram dette verset:Jeg setter mine sko i T,jeg ønsker kjæresten min å se,jeg ønsker å se ham slik som han er- helst i sine hverdagsklær.Kom han ikkje då og viste seg for henne,så var det stor fare for at ho vart gåandeugift gjennom livet.Å granske om liv og død var vel nifsesaker, men det var då dei som gjorde det.Ville ein vite kven som skulle døy i detnye året, kunne ein ta grauttvora i handaog springe tre gonger rundt huset attlengs.Det kunne hende ein då møtte denein minst ønska å sjå, sa folk. (Styggen,kanskje?) Men han eller ho skulle sjåinn gjennom vinduet der alle i huset satsamla. Då var der ein plass tom der densat som var fæg - (bestemt til å døy). Ellerkanskje der sat ein haulausing.Den 25. januar var pålsmess, oppkalt etterapostelen Paulus.Den 2. februar var kyndelsmess, på latinmissa candelarum, og det tyder lysmesse.Tok adventa til med styggver, så endte homed godver.Foto: Sigbjørn Lauritzen84


På oldnorsk heitte eit talglys kjerte ellerkyndel. Den dagen brukte dei katolskeprestane å velsigne alle vokslysa som folkhadde gjeve til kjerka. Dei vart då innvigdtil kjerkebruk.Den dagen var det heilt slutt med jula. Hovar vel slutta trettendagen - helligtrekongersdagen.Ville dei ikkje då slutte å turejul så kom «han tjuendedags-Knut og jagajula ut». Då var mannfolka reist på fiske,og ungdommen hadde tura ifrå seg, så dåhøvde det for kvinnfolka å halde eit litelag, det var kjerringjuldagen. - Men omkyndelsmess sa folk:Ved kyndelsmessknutedå er jula ute,men ingen kan lasteden som held jul heilt til faste.Men dei fleste hadde då tatt striskjortaog havrelefsa i bruk. - Dei rekna med athalve vinteren då var gått - (2. febr.), oghøystålet måtte ikkje vere meir enn halvøyddskulle det vare til våren. Det sammevar det med kornet. Draup det unna takofsenden dagen, så skulle det bli ein mildvår.Blåsmesse var 3. februar. Han var oppkaltetter den heilage abbed Blasius. Mennamnet vart forvanska til blås, og såmeinte folk at var det mykje blåster dendagen, så skulle det bli mykje vind heileåret.Dei gamle hugsa dei gode somrane.Foto: Sigbjørn LauritsenDen 22. februar heitte Per Varmstein ellerPeter Stol etter apostelen Peter, då hanvar biskop i Antiokia. Slik veret var dendagen skulle det bli i 30 dagar etterpå. Dåkom den første varmsteinen i jorda. Telenskaut ikkje djupare i marka det året. –Den 24. februar heitte mattismesse, oppkallaetter Matteus. Den dagen vart i gamledagar kalt laupardag, for den var i langtid skottårsdag i Noreg og på Island. Deiåra det ikkje var skottår fall denne dagenbort. - Var det kaldt den dagen, skulle detbli mildt ei tid framover.Det skal vere tre vårkveldar i ogjø, februar,og dei sa: «Ogjø med sitt skjegg lokkaall ongan utfør ein vegg». Solskinnet varså pass varmt at dei kunne sitte i solveggenei stund.Om mars sa dei: «Mars morrakvass ogkveldgo». Det var skare om morgonen,men mildare imot kvelden. - Den 12.mars var gregorsmesse. Og det heitte:«Gregoriusnatta klår gjer ein hard vår,men gregorsmess tøy er bere enn ti lasshøy». «Den 12. mars skal tjelden vere påLoppasanden - dau eller levanes», seierfolk den dag i dag. - Flyttfuglane utsetterikkje reisa si om det er frost og snø. Menmange mister livet på turen.Den 21. mars er det vårjamndøgn. Var detgodt ver den dagen, skulle det bli ein godsommar. Den 25. kalla dei Vårfrumesseller Marimess, etter jomfru Maria. Slikveret var då skulle det bli i sju veker etterpå.- Den dagen kalla dei i Lofoten for87


For dei som dreiv fiske, var dei gamlemerkedagane viktige. Frå Røssnesvågen,Værøy.Foto: ukjentden store brennevinsdagen. Det lakka motslutten på fisket, og skårungen, førstereisguten,skulle ”handse” den dagen, altsåspandere noko på bulaget. Det gjekk mestut på brennevin.Så kom april, og kanskje bunøa alt stodutfor døra. Dei sa: «April møy kjem aldriså føy at ho ikkje vil ha sju lass høy.»Og: «April regn og mai kulde gjer laderog stabbur fulle.» Den 14. april var sommarmåldagen.Fraus det på tjønnan dennatta, skulle det fryse i 40 veker etterpå.- Det lakka imot slutten på Lofotfisket, ogvar det smått med fisk, «sula dei opp» ogfor heim. Men Lofotoppsynet varar til 20.april.I påska hadde folk mange merke.«Palmesøndag klår gjev tidlig vår oggodt år». Men så kom skjærstorsria medkaldver og snø. Før eller etter påske vardet ofte stilla ei eller to veker, det heittepåskestilla. Seinare hadde dei både helgtorsriaog pinsria i vente.88


Ei av dei vart nordpå kalla reinkalvria.Det heiter at reinkalven må ha snø påklauvene når han er nyfødd, om han skalbli levedyktig. Og så er det verkelig eiteller to uversras i den tia simla kalvar.Blir skogen grønn før marka, blir det eitgodt høyår.Den 3. mai er det korsmess. Då skullefolk føre heim krøtter som var bortforaover vinteren. Den 1. mai var gaukmesse.Men gauken kom aldri så tidlig her nord.Gjel gauken i svart skog, blir det uår.Nordgauk er någauk - nokon døyr snart.Men sørgauk er sågauk - ein kan snartså. Sådagen var 18. til 25. mai. Om maisa dei: «Mai møy kjem aldri så tidlig hoikkje vil ha eit lass høy, får ho ikkje lasset,så vil ho ha børa, får ho ikkje børa, såjaga ho mannen på døra.»Jonsok er forkorta av Jonsvaka - etterapostelen Johannes. Til jonsok måtte altha festa rot av slikt som skulle vekse påmarka. Den 29. kalla dei persok etterapostelen Peter. Den dagen skulle lækedomsurtenebli plukka, om det skulle verekraft og hjelp i dei.Den 20. juli kalla dei Marit vassause. Detvart mykje våtver utover, om ho fekk«noka i ausa si», altså at det regna.Det samme merket hadde dei om Jakobvåthatt som var 25. juli. Den 23. gjekkhund-dagane inn. Dei går ut den 23.august. Går dei inn med regn så går deiut med solskin - og omvendt. Den 27. ersjusovardagen. Slik veret var den dagenskulle det bli i sju veker. Den 29. erolsokdagen - heilag Olav sin dag.Og så 10. august larsok, 15. Marimesse,då kom jarnnettene. Då var det fare fornattefrost. 24. aug. var barsok. 14. sept.var korsmesse. Det var faredag eller flyttedagfor dei som var i årstjeneste. 11.nov. var det mortensmesse. 25. nov. karimesse.Og så var det nytt kjerkeår.Dagmar Blix (1900-1984) – som boddei Storfjord ved Stamsund, er en av devirkelig ruvende tradisjonsbærerne iLofoten. Hun samlet folkeminne, gamletradisjoner, viser og sanger. DagmarBlix ble presentert i Lofotboka –79 somden første av en rekke forfattere fraLofoten. Hun har skrevet en mengdebøker og skuespill, mye myntet på barnog ungdom. Men hun har også skreveten rekke bøker med tradisjonsstoff fraLofoten. Artikkelen her er hentet fraboka ”Gamle Lofoten”.Red.89


Ikke alle husker…Rasjoneringskortene,telthandlerne ogjulegrisenHalvor GustavsenEtter at Norge måtte kapitulere fortyskerne i juni 1940 gikk livet her påVestvågøya stort sett sin sin vante gangfrem til 1941. Men så begynte en vanskeligtid med rasjonering på nesten altmulig. Knappheten på forbruksvarer blestadig mer merkbar år etter år. Helt fra1941 og frem til 1949 var det ennå strengrasjonering på de fleste varer.Også Lofotøyene ble okkupert av tyskerneog det skulle vi alle få merke. Detene etter det andre av ting vi før haddetatt som en selvfølge var med ett blittforbudt. Det ble forbudt å høre på radio,og alle radioapparatene måtte innleveres.Fremmede menn i grønne uniformer varomkring oss på alle kanter og bestemtedet meste. Stod vi sammen noen karer og90snakket kunne vi risikere å få beskjed omat all sammenstimling var forbudt. Etteren tid ble det påbudt at alle over 15 årskulle ha legitimasjonskort. Passkontrollkunne man treffe på der man minst ventetdet. På Schøningbrygga i Stamsund måttevi som arbeidet der vise pass når vi skullepå do. Stakkars den som hadde glemt åta det med seg. Den ene forordningen fraokkupasjonsmakten avløste den andre, ogstadig nye kom til.Det gikk ikke lang tid før man merket atdet begynte å bli lite av livsviktige varer.Denne mangelen som etter hvert omfattetnesten alt mulig, gjorde hverdagen temmeligvanskelig.


Kampen for tilværelsenIkke nok med at det var streng rasjonering,men det ble også en kamp om å fåtak i det lille man hadde rett til på rasjoneringskortene.Mye slitsom tid gikk medtil å stå i kø for å skaffe det mest nødvendige.Det utspant seg mange episoder idisse køene. Her fikk man lære å kjenneforskjellige sider ved bygdas folk. Noenventet tålmodig til deres tur kom. Andrebrøt seg fram, brukte munn og albuer ogvar utrivelige. Her opplevde vi at mangesom ble holdt for å være kultiverte menneskerviste en annen oppførsel enn hvavi trodde de var i besittelse av. Køenekunne ofte være lange. Det nyttet lite åvifte med rasjoneringsmerkene og beklageseg. Det vanlige var at varene somhandelsmannen hadde fått tak i, ikke rakktil mer enn halvparten av den lange køen.I en slik lang kø var det nesten alltid enskøyer som holdt motet oppe og fikk folktil å le, eller hadde noe morsomt å fortelle.De såkalte okkupasjonshistoriene vardet mange av. - Har du hørt om de storeflygende festningene som engelskmennenebruker når de bomber Berlin? - Ikkedet? Jau, du skjønner at de e' forferdeligstore. En natt en slik flyvende festningfløy over Berlin hørte flyveren et forferdeligspetakkel bakerst i flyet, og så bahan ordonansen ta motorsykkelen å kjøreen tur bakover i flyet for å sjå etter hvadet var. Etter en halv times tid kom hanhæsblæsende tellbakers og meldte fra tilflyveren:-Alt det spetakklet vi hørte langt bak iflyet hadde en naturlig forklaring. Det varen Messerschmitt nattjager fra LuftwaffeDet var ikke nok med penger.Rasjoneringskort måtte man også haskulle man få tak i varer.som hadde forvillet seg inn i flyet, og nåfor den og fløy mot vindusrutene for åkomme seg ut!Det var ikke så sjelden man kom hjemtrett og sliten etter mange timers venting ikøen, med kanskje bare et kilo havregryni ranselen, og fortalte hvor morsomt dethadde vært å stå i kø den dagen.ForsyningsnemndaHver kommune hadde sin egen forsyningsnemndhvor det satt 3-5 mannsom ble betraktet av bygdas folk som91


maktmennesker. De satt der og forvaltetbunkene med rasjoneringskort etter besteevne, og avgjorde om en stakkars familiefarkunne innvilges et såkalt tilleggskortpå et kilo hvetemel når magen til kjerringahans slo seg vrang. Ikke alle haddegod nok mage til å fordøye det elendigematmelet som var i handelen og som tilog med var sterkt rasjonert. Jeg kan selvhuske at jeg søkte om å få kjøpetillatelsepå et par sko. Etter nesten to månedersventetid fikk jeg anvist kjøpetillatelse.Første kvelden jeg hadde skoene på komjeg hjem ut på kvelden med sko utenhæler. Det viste seg at de var laget avvanlig tre og kløvdes i flere deler da deble tatt i bruk. De stakkars folkene somsatt i forsyningsnemda fikk ofte mye kjeftog måtte tåle å bli kalt for både det ene ogdet andre. Men de lærte med tiden å bitefra seg. Det er et gammelt ord som sier atnår krybba er tom bites hestene. Det varogså en vanlig oppfatning at det ofte blejukset med løse rasjoneringsmerker. Detforegikk en utstrakt "kliring" folk imellom,og kontrollen fra myndighetene varså som så. Vekslepengene bestod av enog to-kroner-sedler av papir, de såkalte"Uslinger og Quislinger". De var i flittigomløp og ble brukt som betaling, selv omde ikke var verdt ett øre.EtterkrigstidenRasjoneringen fortsatte lenge etter krigenvar slutt, faktisk helt frem til mai 1953.Da jeg i 1947 skulle gifte meg var detennå vanskelig å få tak i både det ene ogdet andre til bryllupet. Sukker til kakebakstenhadde vi ikke. Jeg tok meg en turinnom forsyningsnemda og la frem mittproblem. Mannen bak disken tok telefonenfatt og ringte til en handelsmann påLeknes og sa omtrent som så: - Her stårdet en stakkars ung mann som har tenkt ågifte seg. Har du noen kilo sukker så hankan få bake noen kaker til kaffen? Jegsyklet deretter av sted til oppgitt adresseog fikk kjøpe ti kilo rasjonert sukker utenrasjoneringsmerker. Dressen som jeg haddefått rasjoneringsmerker til ble bestiltav en agent fra Romsdalen. Jeg bestilteden i god tid, men den kom for sent, såjeg måtte dagen før bryllupet sykle langtav sted til en kjenning og låne meg engammel dress.I 1949 reiste min kone og jeg med hurtigrutentil Tromsø. Det var på en littforsinket bryllupsreise. Vi hadde hvervår sykkel og litt mat med oss. Vi skullesykle fra Tromsø til Narvik. Alleredei Gratangen slapp vi opp for brød. Viprøvde fra hus til hus å få kjøpe et brød,men det var umulig. Alle var fri for bådemel og brød. De få butikkene vi passertekunne heller ikke hjelpe oss enda vihadde med oss rasjoneringskortene. Menendelig! Nederst i Bjerkvik fikk vi tak i ethalvt brød hos ei kjerring.Fra 1950 ble det stadig flere varer å fåkjøpt i butikkene selv om vi ennå måttekjøpe enkelte ting på rasjoneringskortenevåre. Men i mai 1953 var det slutt.Rasjoneringskortene var nå blitt historie.RomsdalshandlerneDe var med å sette sitt preg på fiskevæ-92


ene i Lofoten disse såkalte romsdalingan,som stort sett kom fra Isfjorden iRomsdal. Når det lakket ut i mars månedkom de i flokk og følge nordover og fraktetmed seg svære pakk-kasser stuvendefulle av ferdigsydde dresser og sko.Når romsdalshandlerne begynte trafikkenpå Lofoten er ikke godt å si, men handelenvar i alle fall i god gang i 1870 åreneog den pågikk mer eller mindre frem til1945.Romsdalshandlerne satte kulør på livet iLofotværene og de ble alltid ønsket velkommeni Lofoten. Mange av dem bygdeRomsdalsteltet ved siden av den såkalte”Justadbutikken” i Stamsund.Tegning: Halvor Gustavsenseg noen primitive sjåer som de benyttetår etter år, men de fleste nøyde seg medå sette opp store seildukstelt der hylleetter hylle fra gulv til tak ble stablet fulleav ferdigsydde dresser og pene skjorter,og på en snor under taket hang alle skoene.Romsdalingene skaffet nordlendingenebillige klær, og solide var de også.Romsdalsskoene kunne man gå jordenrundt med, lød reklamen og de sprakkikke i sømmene.93


Det ble et savn da de siste romsdalinganble borte fra fiskeværene. For lengst erden siste teltgrinda råtnet ned eller fjernet.Nå er det nesten ingen som kan huskenoe fra den tiden da de kunne kjøpe billigeog gode klær av romsdalingan, selvom det kostet pruting, nesten til svettensilte. Det var likevel lettjente penger,prutningspengene, sammenliknet medslitet ute på Vestfjorden eller oppe påFinnmarkhavet.Romsdalsteltet i StamsundJa, tenk, ennå står det der som et minnefra tider som har gått over i historien.Romsdalsteltet, eller den store sjåen. Detgamle utsalget står ennå ved den gamlenedlagte Justadbutikken og er i en elendigforfatning. Hvis det ikke med det allerførste blir gjort noe for å redde det fratidens tann, så går Stamsund glipp av enseverdighet fra en svunden tid. Bare noenmeter fra riksveien som går gjennomStamsund står det og det roper om hjelptil å bli husket. En av romsdalshandlernesom gjennom mange år har holdt til dervar Karl K. Grøtta.Jeg ble konfirmert den 18. juni 1939 ogsammen med en eldre bror av meg var viinnom dette teltet hos Karl K. Grøtta forå kjøpe konfirmasjonsdress til meg. Min14 år eldre bror hadde litt rede på at detgikk an å prute på prisen og etter myepruting ble han og telthandleren endeligenige om at jeg skulle betale 53 kronerfor dressen. Skoene kostet 16 kroner.Romsdalsdressene var omkring århundreskiftetskamløs billige, godt nedprutetkunne de gå for 18-20 kroner. Det varalltid mye pruting i disse handleteltene.Uten pruting ingen handel. Prisen varofte kalkulert 30-50 % for høyt og overalle fornuftige grenser slik at det var prutningsmonn.Men når handelen endeligvar avgjort etter mye pruting var beggeparter fornøyde. Den gang var det moro åhandle.Urjøder og sagfilereMen også andre kremmere kom med sinetelt og prøvde å søke lykken i fiskeværene.De kom fra forskjellige steder i landetog når fisket var slutt på Vestlandet,kom de til Lofoten og fulgte med fiskernevidere oppover til vårfisket i Finnmark.Nesten alt mulig kunne man få kjøpt i disseprovisoriske teltgatene som klorte segfast mellom buene. Fra hesteseler til lommespeil,fra trådsneller til kubandslenkerog tørkle til kjerringa, ring til kjærestenog snurrebass til ungene.Den gang var det moro å handle. Jødersom drev klokkehandel var det mange av,såkalte ”Urjøder”. De var utstyrt med enmengde lommer overalt inne i de storefrakkene sine. Jødene skrøt av sine klokker,ankergang og massevis av steiner,og denne klokken går til evig tid bruktede å si. Fiskerne på sin side prøvde åvære sakkyndige, la klokken inn til øretog lyttet til dens gang, åpnet kapslene ogstuderte ”innmaten”, nikket og kom medet skambud, jøden slår av noen ører ogfiskeren kunne etter en lang og hektiskpruting bli eier av klokkenMellom teltene vandret også skitne og94


fillete sagfilere eller skjærslipere. De varalle sammen holdt for å være ”Russiskespioner”, men kvesse kniver og slipekunne de i alle fall.JulegrisenFor mange, mange år siden arbeidetjeg for et elektrisk firma og var med åmontere lys i husene på yttersiden avLofotøyene. Mange gode historier ble fortaltom kveldene og litt av hvert fikk jeghøre, og her er en av historiene et gammeltektepar fortalte.Det gamle ekteparet bodde i nærhetenav sjøen og hadde et lite småbruk der deskrapet sammen høy nok til et par kuerog noen sauer. Det var midt under krigenJulegrisens endeligt skulle bli noe annetenn hva man håpet og trodde.Tegning: Halvor Gustavsenog det var rasjonering på både det ene ogdet andre, og for å spe på inntektene ogskaffe seg litt avvekslende kosthold haddede utpå vårparten gått til innkjøp av engriseunge som de tenkte å ha fram til jul.Grisen var glad i mat og vokste seg ganskestor, og da dagen kom da den skulleslaktes takserte de den til å veie om lag80-90 kilo. Begge de gamle sliterne varglade over nå å ha mulighet til å skaffeseg både syltaflesk, og massevis av koteletterog annet snadder.En av naboene som hadde vært med å95


slakte griser rundt om på gårdene ble nåtilkalt. Han hadde med seg en stor øks,og mente at denne øksa var et mye bedrevåpen enn slaktermaska til å få grisen tilå stupe overende. Det oppstod mye skrikog skrål av både kjerringa og grisen for åfå den ut av fjøset og bortover til slaktebenkender skarpretteren stod ferdig medøksa.Og så slo han til griseskallen så bustaføyk om ørene! Men hva skjedde?I det samme øksa traff grisen hoppet denlitt til side slik at øksehammeren traffskallen ved siden av øret, grisen satte i ågneldre noe rent forferdelig og stakk avgårde bortover bergknausene nede vedsjøkanten.Dette skjedde den 15. desember 1943 ogdagen var på hell, og skumringen begynteå sige på mens jakten på grisen så ut til åmislykkes.Men så ! - Plutselig kommer grisenfarende som et lyn forbi naustet ogjumpet til sjøs, og svømte ut fra land.Kjerringa skreik og jamret seg, mensmannfolkene i en fart fikk ut småbåtenfra naustet og fossrodde utover vika for åinnhente denne svinepelsen som man nåbare så vidt kunne skimte ute mot havgapetmed kurs for Grønland, eller Svalbard.Etter en halv times tid måtte de bare innseat slaget var tapt. Det var to slukøretekarer som i halvmørket om kvelden komtilbake til naustet, og bare kunne konstatereat denne julen ble det ikke noesyltaflesk der i huset. Både syltaflesket ogkotelettene var sannsynligvis allerede påsvøm ut over Nordishavet.Denne hendelsen kunne de gamle ikkeglemme etter alle disse årene. Grisen varog ble borte, og alt syltaflesket de haddegledet seg til likeså.96


En nyepoke i LofotenVeier og bileri FlakstadOle JohansenRundt år 1900 ble arbeidet med å byggede første veiene i Flakstad påbegynt.Veiene ble bygd i komunal regi. Det varsmå bevilgninger og smått om hjelpemidler,så standarden på veiene ble deretter.Det ble bygd så smalt og enkelt sommulig. Det skulle jo være en kjerrevei forhest med vogn. Det var kanskje enkelteframsynte karer som drømte om motordrevnekjøredoninger og som kanskje haddehørt om Henry Ford som lagde den førstebilen i 1903.De første veibitene som ble påbegynt, varstrekningen Napp-Vareide og Ramberg-Flakstad kirke. Det ble utført en delpliktarbeid, en del dugnad, og midler somkvinneforeningene samlet inn. I 1905fikk kommunen en ekstra bevilgning fraNordland Amt, stor kr. 500,- slik at disseveistykkene ble gjort ferdig.Det var vanskelig å få seg arbeid på dentiden. De som var så heldige å komme seginn på kommunal lønningsliste var virkeligheldige, selv om betalingen bare var1,50 kr pr. dag.I 1920 ble veien Flakstad-Bø ogRamberg-Skjelfjord gjort ferdig. Veien tilVikten ble først ferdig i 1939 - her var detbratt terreng og særlig vanskelig.I mellomkrigstida; 1918-1940 ble detutført en del arbeid på veien mellomVareide-Kilan og Bø. Det var særlig dårligetider den gangen, så bevilgningenevar små fra det offentlige. Det kaltes fornødsarbeidsmidler. Timelønna var 50 til97


60 øre pr time, mann med hest og vogn,70--80 øre pr. time.I 1928 kom den første bilen tilFlakstadøya. Det var en fireseters T-Ford1926 modell. En flott bil med skinnseter,og kalesje til å slå opp når det regnet. Denble fraktet fra Ballstad til Skjelfjord medM.K Krabben; ei 52 fots skøyte, eier:Markus Friis. Ved hjelp av planker ognoen sterke karer ble bilen dratt på landog satt på veien. Den stolte eier var ErlingJohansen som forøvrig hadde sertifikat nr18 i Lofoten og Vesterålen Politidistrikt.Han ville gjerne vise frem ”doningen”.Det var søndag og pent sommervær, såde fleste var i kirken. Den gangen var detlike mye nyhetene som ble lest opp påkirkebakken, og det å møte og hilse påandre mennesker som fikk folk til å dra tilkirken. De som hadde hest, spente hestenforan karjolen, tok familien med og drotil kirken. Kjøreturen for å vise fram bilenkunne han spart seg. Kreaturene sombeitet langs veien, ble aldeles vettskremtog løp løpsk i alle retninger. De hadde joaldri verken hørt eller sett et slikt monsterfør. Hestene med karjolene som stobundet til kirkegjerdet laget en fryktelighuskestue, før eierne kom seg ut av kirkenog fikk roet det hele ned. Floken løsteseg heldigvis opp uten at noen kom tilskade. Bøndene var lite begeistret for denutviklingen som var i ferd med å skje.Det viste seg snart at veiene var for svaketil å tåle biltrafikk. De ble snart mangespor og hull så det var ikke rart at førstebilen ble kalt ”Ryst meg hjem”.I 1929 kom den første lastebil hit til øya.Det var en 1,5 tonns Ford, med skikkeligførerhus med heisbare sidevinduer.Den ble fraktet hit på samme måte somden første. Den ble i hovedsak brukt til åtransportere varer til og fra dampskipsekspedisjoneni Skjelfjord og til å transporterepukk og grus til å forsterke veien medetter hvert som den ble sundkjørt.Det ble montert benker bak i lastekassentil å transportere folk i. Når været var dårligvar det en tvilsom fornøyelse å sitte pålastekassen. Men tross det var det et stortfremskritt. Det var helst ved spesielleanledninger som ved bryllup, barnedåp ogbegravelser at det bruktes bil.I 1932 kom den første bilen til Nusfjord.En liten lastebil som i hovedsak ble brukttil transport av fisk til hjellene. Den bleogså brukt til transport av stein og grus tilbygging av veier i fiskeværet.I 1934 skaffet poståpner Nils Flakstad segbil - en 1924 modell, åpen uten kalesje.Han brukte den til postføringen mellomFlakstad - Ramberg og Skjelfjord. Omvinteren når det var mye snø, brukte hanfor øvrig rein med pulk som slett ikke varvanlig her i Lofoten. Han førte også postensjøverts mellom Fredvang, Krystad,Mølnarodden, Andhopen og Sund. Tildette brukte han en nordlandsbåt medmotor - senere en større dekket båt medstyrehus. Han levde så absolutt opp tilmottoet: ”Posten skal frem”. Bilen tilNils fikk det noe snodige klengenavnet”Høyhesten”. Det høvde seg slik en mor-98


gen, Alf og Matilde satt og nøt sin morgenkaffeved kjøkkenvinduet, at Nils komkjørende forbi, Matilde utbrøt ”Der sitterNils på sin høye hest”, - Alf repliserte;”Ka du sei, sett han Nils på en høyhest?”Slik ble navnet til.Det var forresten nokså vanlig at detble lagt klengenavn på de første bilenesom kom hit f.eks. ”Drømmen”,”Jompa”, ”Dromedaren”, ”Gresshoppa”,”Umbriago”, ”Stuten”, ”Glisbilen”,”Blåbilen” og ”Røbilen” for å nevnenoen.De første som skaffet seg bil i Nordbygdavar Rikard Arentsen, Benjamin Jensen,Kristian Brennesvik og Ole Rasmussen.Det skjedde midt på tretti tallet.Under andre verdenskrig 1940-1945 vardet ei stille tid med kjøring. Det var rasjoneringpå bensin og olje, og bilene blegjerne gjemt bort, enten på en låve elleret naust, av frykt for at tyskerne skullerekvirere dem.Etter krigens slutt ble det litt mer fart ivegbyggingen. Flere skaffet seg lastebiler.Det var gjerne utslitte militærbiler somble flikket på, og gikk under navnet ”tyskbil”.Det varte lenge før det ble nye bilerå få kjøpt. De fleste bilfabrikker i Europable jo ødelagt under krigen. Dessutenmåtte en ha behovsprøvet kjøpetillatelsefor å få kjøpe ny bil. Det var fortrinnsvisbiler til yrkesbruk som ble prioritert.Den første som skaffet seg, såkalt tyskbilpå Fredvang, var Kristian Gjertsen.Ole Rasmussen, Vareid med sønnenRoger på armen foran skolebussen avmerket Ford. Bildet er fra 1958.Det hendte at når han plagdes med å fåstart på bilen, sendte han bud på meg ogbroren min, som gav oss ut for å være”pelementmakere” om hjelp til å få startpå bilen sin. Som regel gikk det bra vedhjelp av kopiblyant på pluggen og en liten”knert” på sylinderen, ja så starta motoren.Betalinga var verdens beste pannekakermed blåbærsyltetøy. Den gang vardet moro å være bilmekaniker.99


Året er 1932, og arbeidet pågår iLiltdalen mellom Auster-Nesland ogVester-Nesland. Det ser ut som det erlokalbefolkningen som er i arbeid – muligenspå sysselsetting.Like etter krigen ble det opprettet skolerutersom ble forlenget etter hvert som veieneble kjørbare. Det ble brukt lastebilermed benkarrangement i lastekassen. Dettevar ikke en særlig behagelig reisemåte -særlig i dårlig vær. Aller verst var det nårdet var snøfokk og det i tillegg var montertsnøplog foran på bilen. Ungene lærtei alle fall ikke å være pysete!Arbeidet på veien rundt Kilanpollen blenå intensivert. Det ble brakt til veie bedremateriell og flere ble sysselsatt. - Niendejuli 1950 ble veien mellom Kilan og Bøknyttet sammen. Den ble åpnet for trafikkselv om det manglet både grus ogkantstein. Stikkrenner og bruer var hellerikke gjort ferdig. Vi var ikke så kravstoreden gangen. Når vi bare kom fram var viglade!I 1952 fikk Erling Johansen sin første”buss”. Jeg skriver buss i gåseøyne for detvar et utslitt busskarosseri som var montertpå et lastebilunderstell. Det var stoppedebenker med plass til 17 passasjerer.100


Det var stive fjærer og ingen støtdempereså det hendte ofte at passasjerene var entur i taket. Den ble straks roligere når alleståplassene var utnyttet. Den gang var detikke noe som kaltes UP ute på veiene. Detvar greit slik.I 1954 ble denne bussen utskiftet meden ny Bedford diesel buss med 25 sitteplasser- en straks mer komfortabel bilmed radio og friskluftanlegg. På midtenav femtitallet hadde vi bispevisitas her iFlakstad. Jeg ble da av skoleinspektørenbedt om å kjøre til Napp og hente eleverog lærere som skulle til kirken for å deltai visitasen. Da jeg kom til kirken taltejeg 75 passasjerer ut av bussen! Det varJarl og Frank Lydersen på Fredvangforan farens første lastebil. Bilen bleinnkjøpt i 1952 og var den tredje bilenpå Fredvang, en Ford 34-modell fraktetmed båt dit, lenge før fergeforbindelsenkom.heldigvis ikke kontroll ute på veien dendagen. Jeg trøstet meg med at: ”Der det erhjerterom er det husrom”.Ole Rasmussen fikk sin første buss tilskolebarn- og turkjøring i 1955. Han haddenå lagt grunnlaget for oppbyggingenav Lofotens største transport- og entreprenørselskap.101


Vinteren 1956 var en ekte snøvinter, og i perioder var også veiene stengt på grunn avat datidens brøytemateriell ikke var kraftig nok. Bildet er fra Skjelfjord og viser brøytekanteneforbi Flakstad bygdeheim. Legg merke til at kantene er i to høyder fordi detble brukt såkalt ”kantskjær” når plogen ikke lenger klarte å kaste snøen ut av veien.Kantskjær var ene siden av en plog som ble slått ut til siden fra vogna på brøytebilenog dermed tok toppen av brøytekanteneI 1954 ble det opprettet bussruteSkjelfjord-Napp, først tre dager i uken,så hver dag, og senere to ganger daglig.Denne ruta ble mer og mer populær. Dengikk i korrenspondanse med båtrute overNappstraumen og videre med buss tilStamsund.Høsten 1956 fikk vi ferge som skulletrafikkere Napp-Lilleeidet og da komVestvågøya Busselskap, og SteinlandBilruter og overtok rutekjøringen iFlakstad. Det var bare skole og turkjøringensom ble tildelt Johansen ogRasmussen. Etter at ferga kom, ble detmer og mer populært med turkjøring medbuss. Det være seg skoleklasser på utfluktVestvågøya rundt, musikkorps, sangkor,102


idrettslag, husmorlag eller pensjonister.På 1955-60 tallet var det flere, bådebedrifter og private som skaffet seg bil.Nå startet arbeidet med veien vestoverfra Ramberg til Kåkern. Det var veldigkupert terreng og vanskelig å bygge i.Men det var bestemt fra høyere hold, atLofotveien skulle bygges og gjøres ferdigså snart som mulig.Nå ble det virkelig fart i arbeidet. Det bleskaffet til veie bedre utstyr - større maskiner- moderne boreutstyr - større lastebilersteinknuser og pukkverk. ArbeidetDen gamle veien til Vikten var smal og låutsatt til for ras både vinter og sommer.Bildet er fra slutten av 50-årene.ble delvis drevet med to skift. Men dettehadde også sin pris. Det var en mannsom omkom under et steinras i fylltaketi Finnbyen. Ved ei skyteulykke mellomFinnbyen og Ness, ble en mann drept, ogen annen ble skadet og fikk livsvarig mèn.I 1960 var veien ferdig frem tilKåkern - og i 1961 var Kåkernbruaog veien fram til Mølnarodden ferdig.Bussforbindelsen østover hadde nå utgangfra Mølnarodden. Det ble opprettet103


hurtigbåtrute mellom Reine ogMølnarodden. Arbeidet med resten avveien vestover ble stadig mer intensivert.Den første august 1963 var kong Olav herog åpnet Lofotveien. Det var et fantastiskgodt vær. Sol, stille og varmt.! Vi haddeforresten tropenatt i Lofoten, natt til førsteaugust. NRK-reporterne som var her for ålage et TV-program kunne ikke få beskrevetfor et fantstisk vær de fikk oppleve ogfor en fin ramme det ble om selve sermonienmed kongen på talerstolen.Det var en fantastisk milepèl. Alle fergenemellom Lofotøyene var på plass ogvi kunne nå kjøre Å-Svolvær uten å gå utav bilen.Nå ble alle krefter satt inn på å bygge ferdigalle sideveier i kommunen, men detgikk ikke uten svøpeslag. Det var tildelssterke diskusjoner i kommunestyret omhvilken vei som skulle gjøres ferdig først.Alle veiene var gradert som fylkesveier.Det vil si - fylket og kommunen skullekoste hver sin halvpart, men at fylkethadde ansvaret for vedlikeholdet. Detforegikk nok en del lobbyvirksomhet.Neslandsveien ble ferdig 1958, Sundveien1965, Myrlandsveien 1966, Nusfjordveien1967, Fredvang-Krystad 1967,Viktenveien 1969, Andhopen 1978.Lokalbåttrafikken opphørte til de forskjelligestedene etter hvert som veien ble førtfrem. Godsbiler overtok transporten avgods, postverket besørget transporten avpost med egne biler, og persontrafikkenble utført med busser.Høsten 1988 ble Fredvang og Krystadbundet til hovedveien med to flotte bruer,og sommeren 1990 ble tunnel underNappstraumen åpnet for trafikk.Nå var hele Lofoten sammenbundetmed bruer og tunnel. Hovedveien ogde fleste sideveier var asfaltert og i godstand. I dag transporteres alt av gods ogfiskeprodukter med trailere, utstyrt medkjøle og frysekapasitet alt etter behov.Persontrafikken drives med moderne bussermed luftfjæring og lydisolerte påbyggmed myke stoler med armlener og sikkerhetsbelter,radio med musikkanlegg ogTV. Syketransporten foregår med moderneambulanser, utrustet med hjelpemidlerog kvalifisert personell…Det har skjedd ei enorm forandring idenne sektoren de siste 50-60 årene - kanskjestørre forandring enn de foregående1000 år. Nesten annen hver nordmann harsin egen bil,- bare i Flakstad er det pr. idag registrert omtrent 700 biler, og vi eromtrent 1.500 innbyggere.104


Uten store ord,men med varme...BarndomsminnerIbenhart Johansen”I Nord-Norge levde han” er en beskjeden litenbok på under 100 sider, ført i pennen av OscarNilsen. Boka har som undertittel ”Livsskildring– Ibenhart Johansens selvbiografi”. Boka komut i tre opplag, siste opplag ble trykt i Kragerø1940. Ibenhart ble født på Ballstad i 1878 – oghans fortelling bærer hele tiden preg av hanssterke Gudstro. Han døde 15. juli 1942.Nilsen skriver blant annet i forordet:”Siste gang jeg møtte ham (Ibenhart Johansen),var høsten 1940. Da forsto jeg at kreftene varsmå, med arbeid var det nesten ingen ting, oghan hadde vanskelig for å bevege seg. Men dethindret jo ikke at minnene fikk rulle fram etterhvert som vi talte sammen. Da kom jeg til åtenke. Dette liv er så rikt på opplevelser at detkan være interessant for flere enn meg å høredem fortalt….Fortellingen starter på Ballstad.Red.Nordlandsnaturen er rik på variasjoner,særlig når det gjelder alle disse høgetusintakkede fjell. Men med Lofotener det likesom noe særskilt. Disse øyerhar fått en sådan stilling til hverandreat de danner en kjede som i forhold tilfastlandet går litt på skrå rett ut i Nord-Atlanteren. Man kaller det Lofotveggenog den danner Vestfjorden på den enesiden. På disse øyer reiser de mektige fjellseg nakne og likesom trossige rett opp avstore havet. Det er noe storslagent og påsamme tid noe brutalt ved den natur sommøtes her. Noe som om disse mektige,værslitte, forrevne klipper utfordrer detstore hav til en kraftprøve.Her var det, på en av disse Lofotøyenei fiskeværet Balstad som Gud lot mine105


Bildet viser Ballstad havn en gang vedforrige århundreskifte. Fotografen harstått på Gløsen på Øya, og viser havnamed kjøpefartøyer og fiskebåter. I bakgrunnenkneiser Skottinden.Fotograf ukjent.øyne se dagens lys. Det var den 18de april1878. Her vokste jeg opp i en liten fattigheim, vi var 8 søsken. Det var nok ikkegreit for far og mor mangen gang medden store barneflokken å holde heimenoppe. Det var et slit og et strev på sjøog på land, og bare ved stor sparsomhetkunde det aller nødvendigste skaffes. Medstor forundring tenker jeg no tilbake påbarndomstiden, hvor enkelt vi fikk ta deti alt, både barna og de voksne. Ikke så atdet var noe særskilt for oss framfor andre.Det var akkurat slik som det artet seg fordet store flertall. De fleste fiskerheimervar som vår. De fleste barn vokste oppunder samme kår som vi. Der er tre dydersom jeg tror der var meget av blant folk ide dager, men som det er blitt mindre avno: Det er sparsomhet, takknemlighet ogarbeidsomhet.106


Ibenhart Johansen på sin trehjulsykkel.Ibenhart ble rammet av spanskesykensom gjorde ham lam i begge beina, men”frøknene Pedersen og Sand” startet eninnsamling slik at de kunne kjøpe sykkelentil Ibenhart.Foto fra boka”I Nord-Norge bodde han”.Jeg tror det var selve livet som utvikletdisse dyder i folket. De lærte dem i selvelivskampen for tilværelsen, for den varhård for de fattiges vedkommende. Demåtte ta det slik. Å få hjelp i noen formvar så å si et ukjent begrep i de dager.Uten det skulde være å få skrive hosværeieren og handelsmannen. Det kundevel være en hjelp ut av øyeblikkets nød,men noen økonomisk hjelp var det såvisst ikke. Det var bare å synke dyperened i fattigdom og gjeld. Derfor søkte defleste å klare seg så langt de kunde utenå skrive noe til sin private husholdning.Det skulde da være i svarteste høsten,når uværet stengte sjøen, og alle kuenestod inne. At en da måtte be handelsmannenom å få skrive 1/4 kg. kaffe og enhalv rull tobakk, en klep margarin elleret spann sirup til grøten. Utrustning tilvinterfisket var en annen sak. Der hørtekredit-ten med like selvfølgelig som ameni kjerka.Der fantes visst enslags fattighjelp. Mendet var bare for dem som uten den vardømt til den visse undergang. For alleandre var det å greie seg så godt en kunde,og så fikk det bli som en greide det.No skal det også sies med det samme:At med denne grunntone i folkelivet somjordbunn grodde der fram: Ikke baredyder, men også mange udyder.Var det no dem som satte sin ære i å greieseg selv best mulig så var det å spare ogspinke på alle kanter. Holde en liten middagshvilnår dagslyset svant - sjømmingkalte man det. - Det var for å drøye littmed å tenne lampen, og når den var tentskru bare litt opp for at den ikke skuldetrekke så mye olje, enda det visst ikkevar mange øre for literen. Fint mel vardet bare til jul. Det var jo årets fest, ogbåde barn og voksne måtte da få smakefinkake. Ellers var det bare grovkake. Detgikk også meget ut på flatbrød og grøt, ogtil den var det siropbleng på høsttiden.107


Merkelig nok så friske vi holdt oss. Baksaute i vær og vind, både de som var såpassat de kunde gjøre gagn, og de som baregjorde ugagn. Ofte søkk blaut når vi kominn, med røde valne fingrer. Da smakteden tarvelige maten utmerket. Og medutmerket appetitt gjorde vi oss sikkert likemye tilgode som mangt et storkarsbarnved sin overflod. Snakk om slikt som at viskulde si: Det der vil jeg ikke ha. Jeg spiserikke det. Eller, at mor skulde si: Vinndu på grøt i kveld da gutten min. Nei, detvar å spise det mor laga til og dermednok. Slikt som man no kan bli vitne til atbarna sier når de kommer til bordet: Detog det vil jeg ikke ha, det var ukjent foross som vokste opp i den tiden.På den tid måtte fattig manns barn ut fraheimen så tidlig som mulig for selv åtjene til sitt brød. Å få maten for å gjetesauer var ikke så verst til å begynne med.Så var det jo noen som hadde en litenjordveg ved siden av at de drev fiske. Enku eller to, og noen sauer. Noen kunde joogså ha litt mer. Det hjalp jo betydelig tilfamiliens opphold. Det var da mest hustruog barna som fikk skjøtte jordvegen,mens far fikk passe alle høve til å få noeav sjøen. Men der var også mange somskulde livberge både seg og sine bare meddet de fikk av sjøen.Vi gutter hadde ikke lyst til å holde på medgjeting og sånt, det var tegn på at vi varsmå og ikke dudde til noe annet. Det varsjøen, båten og fiskeredskapene som varvårt ideal, for det holdt far på med. Å gåder heime å rote med jord og sånt det varlikesom ikke riktig mannfolkarbeid. Detkunde være i travleste slåtten og torvinga,men da gjaldt det også å bli ferdig så fortsom mulig og komme seg ut igjen. Og ikkesnakk om sånt som å stelle i fjøs, og melkekuer. Det vilde føles mest som en vanærefor et rettelig mannfolk, og kunde tenkesbare å forekomme i nødstilfelle.Det er jo forskjell på hvor man bor påLofotøyene, men på de steder hvor detligger heldigt til, drives der fiske i en ellerannen form året rundt. Sommerfisket etterstorseien er meget fint. Det er jo også påden fineste tid av året. Visst er der megetnattevåken, men så er det også mangeskjønne netter, når sjøen er stilleog himmelen klar og solen sender sinelivgivende stråler ned over både planter,dyr og mennesker både dag og natt.Høsten ble der også drevet småbåtroingmed juksa, og det var ikke små kvantumfisk som på den måten ble bragt på land.Bare sørgelig at disse store mengder verdifullmenneskeføde ble så elendig litebetalt. Selv om en sådan juksabåt en høstdagdrog henimot full last så var det ikkemange kroner til manns de fikk forfangsten. Mange reiste også på sildturom høsten. Det gjaldt å skaffe seg agntil vinteren når skreien kom på sin årligerunde og svingte om Lofotodden og innVestfjorden, og kom sigende langs eggaøst gjennom fjorden. Da var det godt åvære ferdig til å ta imot den, med en godlekkerbisken på kroken.Så var det å hive sildgarn og tønner, sengklesekkerog kostkister inn i åttringen, og108


Bildet fra Ballstad er tatt på vårpartenved forrige århundreskifte og viser mangekjøpefartøyer og fiskebåter på vågenmellom Landet og Øya, og er tatt mot øst.Flere av bygningene står fortsatt, deriblantJentoft-familiens væreiergård, tilhøyre i bildet.Foto: Mittet & Co.begi seg på veg på sildtur. Var det så enløfting å sette på akterskotten på åttringenså forbedret det tilværelsen utrolig. Forder kunde de krype inn og koke seg ensterk kopp kaffe og få litt varmt i skrottennår de lå under garna en kald høstnatt pådrivgarnsfjorden, eller når de hadde hatten stri seilas med storm og sjøskvett somhøstnaturen har så rikelig å by på no damidnatssolen har lukket sitt øye, og sommerenhar trukket seg tilbake til sydligeredeler av kloden for denne gang.For oss som var født og oppvokset her utepå Lofotøyene var fiskeriet den viktigste,ja for mange den eneste næringsveg. Menvi regnet de andre fiskerier for småfiskei forhold til vinteren, det var storfiske.109


Da er det de bekjente skreifiskerier foregår.Den bekjente Lofotskreien, hvor detregnes til et middels år når der fiskes oppcirka 30 millioner stykker på en sesong,og den varer omkring tre måneder.Det er likesom spenning i luften forandisse fiskesesonger. Hvordan skal det gå iår? Skal det bli stor lott, eller skal det bliet nødsår? Mulighetene er der for beggedeler. Det minner noe om et lotteri, ensjanse, og dette skaper spenning. Det erforberedelsen til vinterfisket som setterpreget på livet både i heimen og utenforheimen i den tiden. Det gjelder ikke baremannen som fisker, men det gjelder alle.Alle berøres av det, og alle er med. Hverpå sin måte både i forberedelsen og forventningen.Dette gjelder forresten ikke bareLofotfolket, men det gjelderNordlandsfolket i det hele tatt, bådesydenom og nordenom Lofoten. Det erLofotfisket som pulserer i årene. Dit skalmennene dra no med det første. Og medtanker og sinn opptatt med Lofotreisen erbåde menn og kvinner travelt opptatt medforberedelsene. Alt må være ferdig til ferdennår julehøytiden er forbi.Det var et broket liv nede i været i dentiden folket flyttet på rorbua, og nårLofotfarerne begynte å komme. Detskapte en egen stemning. Folk stimet oppog ned gjennom været, inn og ut i forretningen.Værbitte, skjeggete ansiktersmilte ved gjensynet. Barkede arbeidsneverklemte hverandre kraftig og trofastog hilste velkommen til Lofoten, prata ogspøtta tykk tobakksaus mens de spurte oghørte nytt fra alle kanter.Her måtte vi gutter begynne å være medpå rorboden, vi fikk hjelpe til med å kokemat og forskjellig annet. Med hyren vardet ikke rare greier, men vi skulde jo barevære med å få en forhåndsøvelse til vi blestørre, vi var enno for unge til å være medpå sjøen.Når fiskerflåten drog ut en vakker vintermorgengikk vi gutter opp på haugenog så etter båtene der de drog ut overhavet, da vaktes våre lengsler etter atden dag snart måtte komme da vi selvskulde få være med om en fiskerdyst påVestfjorden.Kampene og farene hadde vi naturligvisingen tanker for, men dem fikk vi gjørebekjentskap med når vi som voksne fikkomsatt våre guttelengsler i praksis.Tiden gikk, og jeg ble også voksen, dentid jeg hadde sett fram til da jeg skulde fåro fiske og få min karslott.Det var små båter som bruktes i dentiden, åttringer med råseil. De såkaltenordlandsbåter. Motorbåter var enno ikkekommet i bruk og denne båttype bruktesda både til garn- og til linebåter.Var det så en godværsdag, da kunde denlunefulle Vestfjorden ligge der så blankog stille så den lignet en riktig stor glassflate.Da var det å ta åttringen på årene,og muskelkraften fikk utføre det som110


motorkraften no gjør.Under hurrarop og kapproing bar det såinnover den blanke flaten, det var nemligom å gjøre å komme først til ilene ogkomme seg i dragingen.Men disse havets sønner var vel fortroligmed at en sådan vakker morgen kundevise en helt annen side før det ble aften.Det hendte ikke sjelden at det røyk oppmed storm før man hadde fått opp sittbruk. Og dette var en alvorlig sak å blioverrasket av en storm, når man på dissesmåbåter lå fast i sitt bruk to-tre mil inne iVestfjorden.Var det så godvind, som det heter, vindsom gikk mot land, da var det å gi nordlandsbåtenen passende del av råseilet,og fikk den så en god hånd på styrvollen,ja, da kunde nordlandsbåten riktig tasyvmilsstøvlene på, og gjennom bølgedalog over bølgekam gikk det mot land såskumsprøyten stod for stavnen.Verre var det om det røyk opp med fralandsvind.Da kunde det bli kamp forlivet å krysse seg under land med råseileten vinterkveld i nordvest kuling medsnøfokk og råkk. En sådan dag var detmangen staut fisker som drog ut om morgenen,men som aldri kom på land mere.Under kampen med naturens elementergikk båten rundt eller fyltes av en bråttsjøog de fikk lukket sine øyne i den våtegrav, som fiskerne ofte sa mann og manni mellom. Etter en sådan dag var der noenenker mer, noen faderløse barn, eller ensørgende mor etter sin håpefulle sønn.Igår drog far ut til sitt virke glad og frimodigsom han ellers pleide, men hankom aldri tilbake mer. Det var dette somvar så smertefullt i dagene som no kom.Han kom aldri heim mere.Disse kvinner som har prøvet denne livslodd kan fortelle at det er noe aldeleseiendommelig ved dette at han ikke kommerheim igjen. Og at de i årelange tideretter kan gripe seg selv i at de går der iheimen og venter at han skal komme,skjønt det er klart at han er omkommet.Kanskje dette gjør seg mest gjeldende ide tilfeller hvor der ingen beretning er omderes endeligt. Bare dette, de kom ikke iland mere.I andre tilfeller var der kanskje noen somfikk se dem, noen av de andre båter somselv kjempende med storm og bølger, fikkse hvelvet på det opprørte hav, og søkteå komme med redning til dem som ennovar igjen og satt overskrevs på nordlandsbåten,som no hadde vendt kjølen i været.I sådanne tilfelder ble det jo mere detaljerteberetninger om de bortkomnes sistekamp her i jordelivet. Derfor brukte fiskerneå si: Det er ingen fornøyelse å ri påden hesten.Under slike stormdager har jeg selv værtmed to ganger og berget folk fra båthvelv,særlig en gang var de meget forkomne.To ganger har jeg vært med å gå unna,som det heter, i en slik forrykende fra-111


lands storm. Med megen kamp og nødkom vi en gang til Sund, og en gang tilUre.Da, med døden for øye i nødens stund,bad jeg til Gud i mitt indre og gjordeløfter. Om han vilde forbarme seg og laoss komme levende i land så skulde jegomvende meg og begynne et annet liv. Ja,i slike dager var det nok mange med megsom tenkte alvorstanker og gjorde løfter.Så hendte det jo at det var ens egne kjenninger,og enno verre om det var ens egneslektninger som ble rammet av ulykkenog ble borte.Av slike livstragedier er det mange herute blant havets sønner og døtre. Det erøyer her ute ved havet hvor kirkegårdeneviser at de som er begravet her er i et stortflertall kvinner.Spør man så hvor mennene er, blir dersvart – de er omkommet på havet. Deresgrav ble altså i bølgene. Der hviler de tiloppstandelsens morgen. Da når de somer i gravene skal få høre Guds sønns røst.Da sier Johannes at også havet gav tilbakede døde som var i det. Og alle disse somvisstnok fikk sin grav i havet, men fikknåde til å dø i troen på sin Frelser vil da fådel i den første oppstandelse.annen død ingen makt, men de er Guds ogKristi prester og skal regjere med ham itusen år.Å hvilken herlig dag det skal bli da påoppstandelsens morgen. Det blir gjensynetsmorgen for dem som med smertemåtte skilles her, no møtes de igjen, derpå den andre side av havet, på evighetensstrand, for aldri å skilles mere. Der rinneringen tårer på grunn av at havet skiltedem som elsket fra hverandre.Nei, livets reise over tidens hav er da forbi,og de første ting er ikke mere, og Gudskal tørke bort hver tåre av deres øyne.Det gjør han på den måte at han tar havetbort, ti Johannes sier: Havet var ikkemere. Og døden skal heller ikke væremere, og ikke sorg og ikke skrik og ikkepine skal være mere, for de første ting erveken bort.Og han som satt på tronen sa: Se jeg gjøralle ting nye. Og han sier til meg: Skriv!for disse ord er troverdige og sanne.Grav og havets bundtenk dog hvilken stundnår de give skal tilbake sine døde.Der en brud er gjemtmen hun er ei glemthun bestemt er til en førstegrøde.Salig og hellig er den som har del i denførste oppstandelse, over dem har den112

More magazines by this user
Similar magazines