12.07.2015 Views

Les kirkeblad nr. 1 2013. Klikk her.. - varoyrhs.com

Les kirkeblad nr. 1 2013. Klikk her.. - varoyrhs.com

Les kirkeblad nr. 1 2013. Klikk her.. - varoyrhs.com

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

NR. 1 MARS 2013 57. ÅRG.


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 3Kristus står opp fra de døde den tredje dag. Maleri av Eilert Eilertsen, malt i 1991.Vi har fått ydmykhetens og respektfullhetenssinnelag som møter menneskene medbifall og inkluderende heiarop.Ved troen på Jesus kan du få komme overtil Hans eiendom. La dette budskapetskape en ny livsvandring i Guds forgårderog en endret holdning overfor våre medmennesker!God påske til alle sammen!Magne OftedalAvtroppende vikarprest, Værøy


4 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Purung optimist på RøstRune Kr. EllingsenI syvende klasse kjøpte Håvard VikedalPedersen (16) sin første fiskebåt, en 18fots Hansvik. Nå har han investert i sinførste sjark. Han nekter å se mørkt påsituasjonen i fiskerinæringen.– Jeg er optimist, slår han fast.Menighetsbladet møter den nyslåtte skipperennede på Glea, ved nybåten sin. EnMalo 28 sjark, som han har rigget til medkveiler og setter for å begynne med lineså snart de er ferdig med kvoten på bestefarÅge Vikedal sin skøyte «Stortinn».Båten kostet 300.000 kroner, en sum hanbetalte kontant, med noe hjelp fra detkommunale næringsfondet.OptimistFor tiden ligger det mange båter ute forsalg, også på Røst. Prisene på årets skreier det store samtaletemaet blant fiskerne,og mange vil selge. På Røst har manmerket dette ekstra godt. Folketallet derute nærmer seg faretruende 500 mennesker,det laveste på over hundre år. MenHåvard Vikedal Pedersen, som gikk ut av10. klasse i fjor vår, nekter å sette seg nedfor å deppe.– Det kan bli hardt denne sesongen. Ikkelett å få lønnsomhet med slike priser somvi har nå. Men jeg trives veldig godtmed dette livet. Jeg vil begynne i detsmå, og så får vi se etter hvert. Til høstenskal jeg videre på mekanisk og maritimskole noen år, men vil drive fiske i ferierog ledige perioder. Etterpå satser jeg påhelårsfiske igjen.VeteranSin unge alder til tross, Håvard er alleredelitt av en veteran på Røst. I syvendeklasse kjøpte han sin første båt, en 18fots Hansvik. Med den har han drevetlinefiske, juksa og gangva. Hvor mangekveiter han har fått i sitt liv, vet han ikke,men den største var på 62 kilo. Mye avdette fisket ble drevet på ettermiddagerog kvelder, etter skoletid. På vinteren vardet tungeskjæring og fiske sammen medbestefar Åge i helgene.Akkurat nå holder han på og registrerernybåten på Røst, og ordner med Fiskeridirektoratetfor å få i orden torskekvoten.– Så du er optimist på vegne av næringen,tross alt?– Ja, både på vegne av fiskerinæringen ogRøst. Det er jeg. «Stortinn jr.» er en langsiktiginvestering, og jeg har stor tro påfremtiden, avslutter den unge skipperen.Stolt ordførerOrdfører Tor Arne Andreassen må konstatereat både fraflytting og pessimisme har


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 5Håvard Vikedal Pedersen (snart 17) fikk skryt av ordfører Tor Arne Andreassen. – Vi erveldig stolte av at Håvard vil satse på fiskeriene i disse tider, skryter Andreassen.Foto: Rune Kr. Ellingsenslått rot på Røst for tiden. Derfor glederhan seg stort på vegne av Håvard.Da nybåten kom til Røst, troppet han likegodt opp på kaia med gode ord og enpåskjønnelse fra Røst kommune.– Dette gjør vi fordi vi setter pris på atdet kommer nye fiskere og båter på Røst.Og at det er ungdommer som satser, er joekstra morsomt. Vi håper at Håvard kanvære til inspirasjon for flere ungdommer,konstaterer Andreassen.Informasjon fra Røst MenighetPåskens gudstjenester på Røst blir 28. mars, kl. 17.00 (Skjærtorsdagsgudstjenestemed nattverd) og 31. mars, kl. 11.00 (1. påskedagsgudstjeneste).Når det gjelder årets konfirmasjon, så vil konfirmasjonsgudstjenesten bliholdt lørdag 1. juni kl. 12.00. Alle er hjertelig velkommen til gudstjenestene!


6 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Fjelltoppen Heia på Værøy er vel ikke akkurat det vi forbinder med påskefjellet. Mensom topptur-destinasjon – uansett høytid og årstid – er Heia absolutt en sikker vinner.Foto: Magnus EilertsenPåskeferie og påskefjellMagnus EilertsenPåskeferie er langt på vei et særnorskfenomen. Norge er nemlig et av få landi verden som holder sammenhengendehelg fra og med skjærtorsdag til og med2. påskedag. Mange nordmenn tilbringerpåskeferien på hytta i den norske fjellheimen.Der står man gjerne på ski, og spiserhelst kvikk-lunsj og appelsiner – sliktradisjonen vil ha det til. Men den storemajoriteten av nordmenn reiser imidlertidikke bort på påskeferie. De bruker istedenfridagene sine i hjemlige omgivelser.Påsken kommer enten i mars eller april,og sammenfaller derfor som regel medLofotfisket. På Værøy er lukten av torsksom henger til tørk, et sikkert påsketegn.Og hvis behovet for å gå i ”påskefjellet”skulle melde seg, så kan en tur på Heiavære et godt alternativ. Husk kvikk-lunsj!


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 7Det gode menneskeArnfinn EllingsenKirkebladet har tatt en prat med tidligeremenighetsprest Werner Hausen. Han bornå i Kristiansand, men gjorde tjenestesom prest på Røst i perioden 1987 til2003. I denne tiden utførte hanperiodevis kirkelige tjenesterogså på Værøy. Etter det varhan domprostiprest i Bodø framtil 2006.– Hva gjør så pensjonistenWerner for tiden?– Jeg har det bra <strong>her</strong> og fyllerhverdagen med spennendeoppgaver. Blant annet er jeg aktiv i KristiansandKrf der vi har mange interessantedebatter og saker. Jeg er også aktiv i Israelmisjonenog har tillitsverv der. Jeg harforresten nettopp vært i Israel. Der holdervi på å medfinansiere et gamlehjem i byenHaifa. Det er en krevende oppgave å imøtekommehelt andre krav til eldreomsorgeni Israel enn det vi er vant til i Norge.Like viktig som husrom og mat må enhver institusjon ha et lett tilgjengeligbomberom. Man må i Israel tenke i heltandre baner enn vi gjør i trygge Norge.Jeg er også aktiv i Oddernes menighet.– I tillegg holder jeg god kontakt med minfamilie i Tyskland og har i alle år etterat min kone Kristin døde i 2007, vært pålengre besøk der hos slekt og venner. Også har jeg jo familie rundt Kristiansand.– Du nærmer deg 70 og jubilerer i januarneste år. Hvordan står det til med helsa?– Jeg ble rammet av kreft foren tid tilbake. Det ser bra ut ogjeg er jevnlig til kontroll. Detføler jeg som enn betryggelse.Jeg opplever helsenettverketi Norge som godt og vil ogsåpåpeke at troen på Gud har formeg vært en uvurderlig hjelp ien vanskelig tid.– Det betyr mye for meg å kunne tenketilbake på gode år på Røst og de mangevennene vi fikk der. Jeg tenker også påforbindelsen til Italia og på tørrfisken. Detgjorde et uutslettelig inntrykk at røstværingeneofte tok kontakt både i gledeog sorg, som for eksempel når folk ringteog gjorde oss oppmerksom på at nå erhimmelen full av nordlys. Kom ut og se!I sin tid som uoppslitelig menighetsprestpå Røst blomstret menighetens barne- ogungdomsarbeid. Werner var den førstesom møtte opp på dugnader og den sistesom forlot. Han hadde alltid en oppmuntrendebemerkning, særlig til de somtrengte det mest.I sannhet ”Det gode menneske”!


8 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Snurpenota på LofothavetGunnar Wollert AndreassenFra 1950 ble det startet forsøksfiske medsnurpenot (og synkenot) etter skrei påLofothavet. Det ble gitt tillatelse til 50snurpenotbruk og 10 synkenotbruk. Talletpå snurpenotbruk ble økt til 100 etter atfisket startet 13. mars 1950. Fangstene blegode og svært mange ville være med pådette. Første prøveåret tok notbrukene 15% av totalkvantumet med 7 % av fiskernepå 5-6- uker.Notfisket startet vanligvis først i mars,når skreien hadde begynt å samle seg forå gyte. Etter forsøksutdelingen i 1950 på100 snurpenotbruk, ble det deretter frittfiske med not. Fangstmengdene som bletatt av snurpenota var i Lofoten totalt i1951 helt oppe i over halvparten av totalkvantumet med en tredjedel av fiskerne. I1952 var det 869 snurpenotlag, og de minstebåtene begynte allerede nå å murre,da de mente at snurpenota tok den bestegytefisken. Protestene ble større etter somtida gikk, så etter 1958 ble det forbudt åbruke snurpenota, og snurrevaden begynteså smått å komme i 1959.Værøyfiskerne og snurpenotaOgså Værøyværingene ble med på dette,men ingen Røstværinger deltok i fisket, utfra de statistikker Fiskeridirektoratet harutgitt om Lofotfisket. I 1951 var det 18Værøy-båter som var tilmeldt dette fisket.Det var da 9-10 notbruk, da de fleste notbrukbesto av to båter.På Værøy var det først på 50-tallet ingensom drev med garn, Værøy var derimot etav de største lineværene i Lofoten. Det varde største linebåtene som hadde snurpenøter.Mange av dem snurpet etter sei omsommeren, slik at omleggingen for defleste var uproblematisk. Så fra begynnelsenav mars sluttet de med lina, og gikkøstover for å bruke nota.I småbåten sitter Martin ved årene, mensLorentz-Astrup klepper fisk.Min far, Bjarne Andreassen, ble selvsagtogså interessert i dette fisket, og anskaffetseg snurpenot for å bruke med 45-fotin-


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 9Værøy var i sin tid et av de største lineværene i Lofoten. Her fra yttersida av Værøy enfargerik vintermorgen i 2011. De vakreste soloppgangene ser man som regel fra havet...Foto: Magnus Eilertsengen ”Midnatsol”. Notlaget besto også avonkel Leifs båt ”Nordkuling”. De avsluttetlinefisket først i mars, og alle mannskapenegikk om bord. Til sammen 10 mannfra linefisket og vanligvis enda to til, slikat det var 12 mann totalt. De brukte storespissbåter og en dory som lå på flåen.”Nordkuling” var sleper, og holdt nota klarav ”Midnatsol” under snurping og håving.Det første året var nærmest for forsøksfiskeå regne, men de fikk store fangster.Fangstene ble stort sett ble levert hosAmandus Hansen, en fiskekjøper fraBodø. Han drev et stort fiskebruk påVærøy, på vestsida av Røstnesvågen (der”Tindskjær” holder til i dag).Det jeg kan huske fra midt på 50-talletda jeg var seks-sju år, er de store dungenemed torskehau på kaia som jeg kunneskjære tunger av. Min eldste bror Martinfikk derimot være med på havet enkelteganger. Han husker godt da han og søskenbarnetLorentz-Astrup rodde inne inota, og kleppet fisk som holdt på å rekeover flåen (se bilde nederst til venstre påforrige side).


10 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013”Tordis I” var en av Værøybåtene som på 50-tallet dreiv notfiske etter torsk i Lofoten.Bildet har vi lånt fra Øyfolket 1Ett av årene midt på 50-tallet gjorde deet kjempekast innenfor Sørvågen. Væretvar godt, og de kastet på noe som så utsom en liten topp, men nota ble omtrentfull. Det ble lastet opp 4 skøyter på 45-50fot, en mengde småsjarker fikk komme tilflåen, noen lastet seg flere ganger, da detvar kort vei til land for å levere. Småbåterrodde ut og kleppet fisk som fløt overflåen, det var rene sirkuset. Hvor stort kastetvar, vet vel ingen, men minimum 100tonn med den lille nota, var det nok.Fiskepriser og priser på biprodukterLofotkvantumet var i 1951 på 115.000tonn, men ble redusert utover 50-tallet. I1957 ble det tatt bare 23000 tonn. Fiskeprisenepå 50-tallet varierte fra 40 øre i1950 til opptil ei krone i 1958. Med litefisk betalte kjøperne overpriser i forholdtil den fastsatte minsteprisen.Det som er mest interessant er literprisenpå lever i 1951 var helt oppe i 125 øre.Rogna var rundt 50 øre hele tiåret. I 1947da det ble fisket 147.000 tonn (rekord forLofotfisket), var prisen 30 øre pr kilo fisk,mens leverprisen var 55 øre pr liter.Vi skjønner altså at biproduktene tidlig


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 11Her fra håvingen om bord i ”Midnatsol”. Bakerst ser vi Olav Hansen, så ser vi BjarneAndreassen ved håven, og Karl Olsen står ved spillet. Navnene på de øvrige er ikke kjent.var svært verdifulle, og vi kan derfor godtskjønne at folk rodde rundt i småbåter på40- og 50-tallet og samlet lever som lå ogfløt rundt kaiene. Det ble nok noen kronertil hjelp i en hard hverdag.Snurpenota ble for effektiv i bruk underskreifisket, og den ble derfor forbudt. Somnevnt overtok etter hvert snurrevaden, ogdette er et redskap som nok er minst likeeffektivt som snurpenota var.Facebook-sideVærøy menighet har fått sin egenFacebook-side. Søk på ”Værøymenighet” på Facebook, og klikk”liker” – så kan du holde degoppdatert på det som skjer!Ny e-postadresseKirkebladet har nå fått en nymidlertidig e-postadresse.Den nye adressen er:<strong>kirkeblad</strong>@hotmail.noVennligst benytt denne adressen.


12 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Dansekurs på RøstRune Kr. EllingsenHele 38 barn og ungdommer i alderen firetil 15 år hadde meldt seg på dansekurspå Røst helga 18.-20. januar <strong>2013.</strong> Dettilsvarer nesten seksti prosent av alle ialdersgruppen på øya!– Dette er kjempemorsomt! Det var påtide at vi fikk profesjonelle instruktørerutover for å hjelpe oss, sier Maria Holm(12) og Viktoria Isaksen (14). Sjangrenedet ble øvd på varierte, men det gikk påafrikansk, litt hip-hop og litt disko. Heltsiden slutten av 1990-tallet har flere dansegrupperi privat regi opptrådt på kulturarrangementerog på UKM. Alle har værthelt selvlærte.Viktig satsningDet bestemte kulturmedarbeider HildeJohansen seg for å endre på i helga.– Ideen kom etter at jeg hadde sett ungdommenedanse. Vi hadde lyst til å gidem litt input fra kommunens side, ogsamtidig favne en stor aldersgruppe.Da Menighetsbladet var på besøk i Querinihallen,var det høy musikk, stor stemningog mye krumspring å se. Alle villeI løpet av en hektisk helg ble gruppene de rene akrobater på dansegulvet.Alle foto: Rune Kr. Ellingsen


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 13få maksimalt ut av helga, og det var ikkemange pausene mellom de forskjelligedanseleksjonene.Eksotisk– Dette er veldig artig. De har lyst tilå lære, og er veldig engasjerte, skryterinstruktørene Mary-Christine Matovu(21) og Julie Johansen (21). De opptrervanligvis med dansegruppa «UrbanTribe» i Oslo, og opptrer både i Norge ogutenlands. Da de fikk forespørselen om åkomme til Røst, var de ikke tunge å be.– Røst er en kjempekul øy! Senere i vinterskal vi på turne i Karibia, så det blir jo littav en overgang. Men Røst er kanskje velså eksotisk, ler de.Juletrefest for voksneAnita JosdalSom vanlig ble det arrangert juletrefest iRøst menighets regi 13. dag jul på omsorgsstua.Det ble som vanlig god stemningog ei fin stund sammen.Tordis Gundersen sto for tillaging avkakao og mat. Menighetsrådsleder MargrethePedersen ordnet med dekking avbord og småkaker, vi fikk også noen kakerav fra Harjeet Jassal .På grunn av mye sykdom på bygda vardet ikke så mange som kunne komme,men vi ble da 17 stykker til slutt. Det varen fin stemning med mange fine og artigehistorier, som det ble masse latter av.Vi hadde allsang til slutt. Tusen takk damer,og selvfølgelig Arne Lønseth og OttoGreger for en kjempeartig kveldsstund.


14 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Hellige tre kongers-fest på VærøyDen 6. januar 2013 hadde Værøy menighetHellige tre kongers-fest i menighetssalen. Detvar sang ved forsangergruppa, opplesningved Janne og Einar Halonen, allsang og gangrundt juletreet. Vi hadde også rikelig med tidtil å kose oss med rester av julebaksten samttrivelig sosialt samvær. Ansvarlig for arrangementetvar Hilde Liodden, Janne og EinarHalonen. På bildet til høyre ser vi InghildThomassen, Janne Halonen, Einar Halonenog på piano Hilde Liodden.50-års konfirmanter 2013Værøy menighetsråd har tradisjon tro også i år bedt inn alle 50-års konfirmantene til enliten markering. I år blir jubileumshelgen den 6. og 7. juli. Alle konfirmantene er bedtinn med følge. Som årene før starter markeringen med en liten gudstjeneste i Gammelkirkafør alle går til Hege på Værøy gamle prestegård. Der vil vi bli servert nydelig matmed kaffe og kake til avslutning. Søndag er det jubileumsgudstjeneste i Nykirka derjubilantene er spesielt invitert. Påmelding skjer til Randi Christensen på telefon:95025503 eller e-mail: kirkeverge@<strong>kirkeblad</strong>.no


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 15Ægnarbua...Hans-Arne HansenLineklavene henger i rekke og radpå stanga ute i bu-gangen. Klavet,opp-bløtt line med nykvessede angler.Lin-stampan – av tre – står nyskurteog klare de også. Nyskurte med grovskrubbi flo-målet under bua. Skurtfor hånd, uten rengjøringsmidler,inneholdende miljøgifter eller annensvinmakt. Halvflødd sjy, grovskrubbog handmakt gjorde jobben godt nok.Alladin-ovnen er klargjort med nybrenn-veke og parafin kjøpt hos hanArvid – båret til stede i femliters dunksmidd av Johannes i Grav.Men petromaksen – luksen – er etterhvert erstattet av to grelle 60 wattslyspærer inne i egnerbua. ”Godt arbeidslys.”På bordklaffen er maten til trengendeslitere på plass: Heimbaka stomp,margarin, brunost og en boks Rødtopp.Kaffe til de voksne. Melk fraOfelia si ku til oss som ennå ikke varblitt pasjonerte kaffesupere.Utlest Lofotpost i sirlig stabel – tilinnlegg mellom ag<strong>nr</strong>astene i stampen.”Bøtingsforsenn.”Ute i bugangen er kassen med stivfrossen,umedgjørlig agnsild på plass.Sild-kassan…ei lita historie i seg selv.Som tomgods anvendelig til ulikeformål: Lekehusbygging for de minste.Opptenningsved i ”Jøtuln” heimei kjøkkenet. Godt underlag for ”Spissbergenkollet.”Sildkassfjøler kunnebrukes til så mangt: Lapping av dårligbordkledning, uthusmateriale, og ikkeå forglemme – bygging av utedass!Medier? Ingen CD-spiller. Ikke engangwalkie-talkie. Bare en reiseradiomed fiskeribølge. Der kunne vi underholdeoss med diskusjoner mellom foreksempel han Jørgen og han Jens-Brå;om forholdene på feltet.Alt på plass – redskaper, lys og varme,mat, agn osv. Da er det vel bare å settei gang? Få lina krøkt og i stamp, klartil første sjy-veret? ”Njaa – det varno bærre det at skipper´n hadd hørt atprisen på ægning va kommen opp iei-femti før hundra, så eh…”Tenk det! Fire kroner og femti øre foren stamp. Akk ja. Det er alt sammenlenge siden…


16 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Kulturlandskapet som næringsutviklerOdd-Widar JensenSom prosjektleder for ”kulturlandskapetsom næringsutvikler” er det mange ogflotte oppgaver som ligger foran meg.Røst er jo et av de få gjenværende fiskerbondesamfunnene,dette er viktig å holdefokus på når vi skal jobbe videre medoppgavene som ligger foran oss. Dennevinteren er den første vinteren hvor detikke har vært sauer i fjellene - er det noensom husker sist det hendte? Vi håper dettevar siste vinteren uten dyr i fjellene.Prosjektet er ferdig i juli 2013 – men detbetyr ikke at oppgavene er løst og ferdigeda.Derfor er det viktig for meg og prosjektetå få lagt en struktur på det som skal skjeframover. Den første utfordringen er å fåstruktur på veterinærordningen som vi harfått i gang med Lofoten veterinærvaktdistrikt.Særlig viktig er det å få til besøk avveterinærene når lammingen starter – enviktig støtte for de som er saubønder <strong>her</strong>på Røst. Videre så er det viktig å få fortaltbefolkningen på Røst at vi i løpet av junimåned får en ny saubonde på Røst. Hunheter Kari-Anne Nilsen og kommer fraMøre og Romsdal. Hun kommer utover tilRøst med egen buskap og vil etablere segmed aktiviteter som både skole og turistnæringetter hvert vil nyte godt av. Det erviktig å holde oppe antall sauer på Røst.Hvorfor? Jo, det er fordi at vi trenger sauenesom kan beite på både øyer og fjell.Det er med på å ta vare på den vegetasjonensom vi har <strong>her</strong> ute. Tenk dere hvordanfjell og øyer hadde sett ut uten at det haddeblitt beitet der. Ikke akkurat turvennlig.Utover senvinteren/våren vil det bli flereting som vil skje som er kulturlandskapsrelatert.Vi skal fortsette med restaureringenav steingjerdene våre, gjerder som erflotte og må tas vare på. I tillegg vil detbli startet et rekrutteringsarbeid i samarbeidmed skolen. Det er viktig at denoppvoksende generasjon får kontakt medsaunæringen. Dette er viktig for rekrutteringenav nye gårdbrukere på Røst. Elevenevil få besøk av Ungt Entreprenørskapog Velg Yrkesfag.Det vil også bli igangsatt forsøk medproduktutvikling av fårekjøtt – samt at detlegges opp til at det blir servert og solgtlokale produkter. De som besøker Røstbør få noe med seg når de forlater Røst,det kan være at de kjøper lokalprodusertkjøttrull, eller det som noen har omtaltsom ”Røstbacon”. Her er det mangemuligheter – men det må være lokaleprodukter. Det er slik vi som røstværingerønsker å framstå som ekte – da må vi ogsåselge lokalmat og lokale produkter. Detteer en lang vei å gå, men noen må starte


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 17den og så må vi oppmuntre hverandretil å fortsette selv om det blir motbakkerunderveis.Gjennom samarbeid med lokalbefolkningenog primærnæringene vil vi kunne tavare på kulturlandskapet på Røst.Alle ser vi hvordan vegetasjonen er blittetter at vi fikk et gjerde mellom saueneog befolkningen. Er vegetasjonen blittslik vi ønsker å ha det – eller er det noe vikan forbedre? Har dere tips på hva vi skalgjøre så må dere gjerne ta kontakt medmeg som prosjektleder. Min erfaring er atengasjementet er større om det kommerfra innbyggerne enn om det kommer frakommunalt hold. Derfor er det viktig at vialle bryr oss om hvordan nærmiljøet vårter og skal bli.Ta gjerne kontakt med undertegnede omdet er ting du har lyst til å få gjort noemed – eller som ikke blir gjort. Jeg erveldig lydhør og prøver å få gjort ting tiløyas beste.JULETREFEST FOR BARNAAnita JosdalSom vanlig stilte Harjeet Jassal oppmed brus og lokaler på Fiskarheimenda Røst Menighet skulle avholde sin årligejuletrefest for barna 30. desember.Oppmøtet var veldig bra. Det var 60stk. som kom, med stort og smått.Med tanke på hvor mye sykdom somflorerte i jula, så kom det mange flereenn forventet. Juleevangeliet ble lest,tradisjonen tro. Vi hadde leker for barnog voksne, mye artig <strong>her</strong>. Det ble gangrundt juletreet med masse sang og latter,god gammeldags julestemning.barn, fikk selvfølgelig pakke fra nisse.Det ble en kjempefin juletrefest medhøyt tempo, slik det skal være påbarnefester. Det var god stemning medglade barn og voksne.Selvfølgelig kom nissen i år også,men vi var litt usikre på om det var en”Værøynisse” denne gangen, eller...Alle barna, og de som følte seg som


18 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Værøypresten på (Ut)Røst ?Magnus EilertsenI vinter har NRK-serien ”Halvbroren” fåtten viss oppmerksomhet i det offentligerom. Mange nordmenn har fulgt med påserien, som er en filmatisering av LarsSaabye Christensens prisbelønte romanmed samme tittel. Deler av historienutspiller seg på Røst, og en av hovedpersonene,Arnold Nilsen (spilt av JonØigarden fra Oslo), er ifølge romanenvaskeekte røstværing.Men innspillingen treffer ikke helt blinkpå alle områder. Scenene hvor ArnoldNilsen befinner seg på barndomsøya RøstSkuespilleren Ketil Høegh fra Tromsøspiller ”Værøy/Røst-prest” anno 1933 iNRK-serien ”Halvbroren”. Den gangenvar sognepresten fast bosatt på Værøy, ogbesøkte Røst rundt fire ganger i året.Bernhard Eggesbø var prest for Værøyog Røst fra 1928 til 1935. Om ikke serien”Halvbroren” har truffet helt på øya Røstog røstdialekten, så skårer den i alle falllangt bedre når det gjelder prestekostyme.


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 19Jon Øigarden fra Oslo spiller rollen som Arnold Nilsen fra Røst i serien ”Halvbroren”.På bildet stiger Arnold og familien hans i land på det som skal forestille Røst i serien.Hvis man legger til litt godvilje, så kan fjellet i bakgrunnen minne litt om Vedøya utenforRøstlandet. Men de øvrige fjellknausene er ikke til å kjenne igjen. Kan hende er dette detnærmeste vi kommer Utrøst? Serien har kostet nesten 70 millioner kroner å produsere.Foto: NRKer av alle steder spilt inn på øya Godøy påSunnmøre – grunnet økonomiske årsaker.Arnold Nilsens etterligning av røstdialektener heller ikke spesielt treffende.For ikke å snakke om scenen der Arnoldog familien hans starter turen fra Oslo tilRøst – i lokalbåten ”Børøysund”. Smilebåndetkan få seg til å bevege av mindre.En av episodene tar oss med tilbake tilArnolds barndom tidlig på 1930-tallet.Her får vi blant annet et møte med datidenspresteskikkelse på øya – spilt avskuespilleren Ketil Høegh fra Tromsø.Som vi vet var Værøy og Røst fra gammeltav et sognekall. Sognepresten boddefast på Værøy, men skulle også betjeneRøst. Fire besøksreiser til Røst i året varansett som det normale.Først i 1987 fikk Røst sin egen bofasteprest, da kapellan Werner Hausen flyttettil øya. I 2006 ble Værøy og Røst delt ito prestegjeld, og da fikk Røst sin egensogneprest.


20 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Hjertelig takk for gavene!Gavelisten er denne gangen fra 1. september 2012 til 1. januar <strong>2013.</strong> Kirkebladet har idenne perioden mottatt 56.121,- kroner. Hjertelig takk til alle dere som er med og sikrerden videre driften av Kirkebladet – det hyggelige bindeleddet mellom Værøy og Røst ogutflyttede øyværinger. Vi i redaksjonen ønsker dere alle sammen en riktig god påske!Marit Irene OlsenTorill Peggy JenssenNNBrita Elise DalbyOddvar StrømnesBritt S KarlsenBerit BraliJan Peder Olav OlaussenEvy Lillian MyhrHansenSigrun LilleaasTurid Bensvik 1.Ole Andreas PettersenBjørn Magne JensenRandi ogKjell ChristensenBerit Johanne FagernesInger Lise SteinbakkTora ogOddmun EiterjordAlf Bergiton SolaasFrithjof Norleif ArntsenGunnar WollertAndreassenKjersti BlindheimJakobsenArne Kjell OlsenKarin Anna EilertsenDagrunn ogHans Pedersen200,00200,00150,00200,00150,00200,00100,00200,00200,00350,00000,00200,00200,00200,00200,00200,00200,00200,00250,00250,00400,00200,00200,00200,00Berit og Ingolf Haug 200,00Albert Andersen 200,00Beathe Staff Vadheim 250,00Kjell Olsen300,00Roald Breivik 300,00NN150,00Oddfrid M og Arnold W 200,00NN200,00NN200,00Åse Ann Karlsen 200,00NN200,00Svanhild Tangen 150,00Ole Ko<strong>nr</strong>ad Pettersen 200,00Kristian Frithjof Raanes 200,00Rigmor Løkås 200,00Marit Skaue Nicolaisen 300,00Fritjof Jarle Edvardsen 100,00Helga Hansen 150,00Aud og Arnold JohansenEvelyn LudvigsenNNBjørg KleivanKirsten WasshaugRita Laila SørensenOtto BuggeMari AArbø ReinaasJohn BoguøyWigdis og Odd HardyJostein Gressåmo ogSolveig Holtan200,00200,00200,00200,00200,00300,00150,00200,00200,00400,00100,00Einar SolåsNorma ogHelge PettersenNann-Lise BreilandKari NordgårdStokkvoldAnna MidtgaardKåre JensenBergliot KarlsenAsbjørn MyklebustRobert ChristensenArild HardyLaila SørnsenLillian OlsenFrida BreivikSolveig SivertsenTormod ToraldsenJostein EilertsenNNNNNNJulie HolmenTurid ogKent JohansenO. J. KristiansenMarie ogJohan Petter MeislerSvenn Gunnar AntonsenSvanhild Mathilde bergLillian Hennie Larsen200,00200,00200,00200,00200,00200,00200,00300,00200,00200,00200,00200,00100,00100,00150,00200,00100,00100,00150,00150,00200,00200,00201,00250,00300,00200,00


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 21Ørjan ArntsenSolfrid ogGunnleif BerntsenEllen KvalnesKarin og Alf PettersenTor He<strong>nr</strong>ik AndreassenGladdy Lillian MørchMarie ogTorbjørn TunsetSvanhild TorjuulBorghild ogFredy AllendesNNAud og Jann AndreassenSvein Ko<strong>nr</strong>adRøstgårdKristian A. NilsenSigurd BlomsethTurid Bensvik 1. 000,00Edel MagnhildHe<strong>nr</strong>iksdatterArvid FløanPetrine N. AndreassenJohanne Anita HanssenNNBeathe og Frank HåkonArvid Wessel ogEdna RøstgårdBerit Christensen 1.Elin LindseterAnne Sofie StøenTone May AndreassenMona Margareth SøraaØyulf T. Dragvik300,00200,00200,00300,00300,00300,00200,00200,00200,00200,00200,00250,00200,00200,00250,00200,00100,00200,00150,00300,00300,00NN 5. 000,00Åse Fagerslett 150,00Johanne M. Nilsen 200,00000,00150,00200,00100,00200,00200,00Irmelin ogFrank OdinsenLilly og He<strong>nr</strong>ik NilsenAsbjørg Greger ØklandInger-JohanneStrandbakkeJorid Greger BuschmannGunnar EriksenTove HansenNNInger PedersenJohanne JensenKarin ogWilly PedersenBente EllinorChristensen WikstrømMagnhild JohannaPedersenEvy HagedalIvar JohansenPetra PedersenGunn SisselOlufsen KristiansenMariann FagervikMay-Lis LønsethSeppolaOskar A.M. JensenBente Sofie AndreassenWerner HansenAnne Sofie CarlsenGladdy Lillian MørchOsvald Henning SøraaJarle Robert WoldTor Øyvind SkeiseidSigurd HammerJeanne J. HelgesenBjarne Nilssen200,00250,00200,00200,00200,00250,00200,00200,00150,00100,00200,00150,00200,00200,00150,00100,00100,00300,00200,00200,00150,00200,00250,00300,00200,00200,00800,00100,00200,00200,00Villy MikalsenTorill Peggy JenssenBodil Krogh EilertsenJohanne JørgineBerntsenAnne Britt BangEnid SpetsThomas HansenAnita Elisabeth LiabøHelen RandiHolm NaimakEvy LillianMyrh HansenTormod ToraldsenBente ogJarle AndreassenRoald BreivikFinn Erling AamodtLiv Josie JohansenKnut Osa GregerArne JakobsenSverre RaanesKirsten WasshaugAud og Arnold JohansenGunnar WollertAndreassenAudhild K. R. JohansenTone May AndreassenBerit Johanne FagernessManhild JohannaPedersenMagne BratfossRoy Kristian RønnebergJakob Johan StamnesWigdis og Odd HardySolveig MargrethePettersen300,00200,00300,00200,00200,00300,00200,00200,00300,00100,00100,00200,00300,00200,00200,00200,00200,00200,00200,00200,00300,00200,00150,00200,00200,00200,00250,00300,00400,00150,00


22 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Berit BraliSigny Marie K.WilhelmsenOdmund JohanEkrem NilsenOluf TorsteinsenHaldis Buer StamnesWenche ValborgIrene EliassenLiv Jorunn NygårdArild Aksel AurøyBente EllinorChristensen WiksrømSigfrid Edit LeonoreIndrestaSolfrid ogGunnleif BerntsenSolveig SivertsenLydia KristiansenAnna og Odd HansenAlf Peder HansenJohanne Anita HanssenAud LarsenGunnar NæstbyPer FuggeliHeidi Johanna MathisenNNSvanhild TorjuulIrene Kjellrun Aasland100,00200,00200,00200,00300,00100,00200,00200,00200,00200,00200,00100,00150,00300,00500,00200,00200,00200,00200,0015,00100,00200,00200,00Astrid Oline Jensen 200,00Svein Ko<strong>nr</strong>ad Røstgård 200,00Sonja J. E. Johannessen 200,00Judith Nordhus 200,00NN200,00Karin og Leif Grønli 200,00Frida Breivik 200,00Marit Adine Halden 300,00Kent-Arne Bensvik 300,00Petra Johanna Rusaanes 500,00NN100,00Jorid Olsen150,00Per Kristian Røstgaard 200,00Jorunn Marie Fahmi 200,00Inger Hansen 200,00Arvid Kvalnes 200,00Bernt Hansen 200,00John Boguøy 200,00Kristian A. Nilsen 200,00Brynh. Andreassen 200,00Asbjørn Westermann 300,00Einar Solås100,00Oddny Karlsen 200,00NN200,00Gerd Johansen 200,00Ellinor RagnhildHongset300,00Haakon OlavAndreassen100,00Gunhild EliassenTerje OprannGry Mette DahlThorbjørn Ko<strong>nr</strong>adBuschmannErling PetersAnne-Marit EvensgårdLilly og He<strong>nr</strong>ik NilsenRolf EriksenSvanhild M. BergIvar H. KaroliussenJostein EilertsenAudhild JohansenHeidi KristiansenJohanne M. NilsenPer Odmun DragvikLaila SørensenÅse og Roy WrålsenJohan PetterJarle MeislerVidar Per WestervoldMinnegave fra AnneNikoline Bordevik 1.NNElin FjeldheimPeter Otto Kristensen150,00200,00200,00200,00200,00200,00250,00300,00200,00200,00200,00200,00250,00250,00300,00200,00400,00210,00500,00495,00200,00200,00300,00Til sammen 56.121,00Julemesse i menighetssalen24. november i fjor ble det for tredje året på rad arrangert julemesse i menighetssalen.Tradisjon tro var det salg av julegrøt, julebakst og årer. Inntekten fra julemessengår til menighetens arbeid og det kom inn hele 7407,- kroner.


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 23”Alle veier fører til Rom” ?Magnus EilertsenFør jul bestemte kommunestyret i Røstseg for hvilke navn som skal pryde deulike veistrekningene på Røst. Dermedhar de mange veier og avstikkere på bådeVærøy og Røst nå fått sine unike navn,og vi skulle med det være godt rustet forå møte framtiden. Når alle veiskilteneomsider blir satt opp, skulle det dessutenbli adskillig vanskeligere å gå seg vill påøyene – enten det er tjukk skodde ellerkraftig snyfokk, eller bare strømbrudd enmørk vinternatt. På Røstlandet finner vi idag eksotiske veinavn som Utrøstveien,Trenykveien, og Skomværsveien.Da Pietro Querini kom hjem til Italia ettersitt opphold på Røst i 1432, skildret hanRøst som ”Paradisets første krets”. Da erdet neppe en avsporing å spørre hvor vi såfinner veien til ”paradisets evige krets” (?)”Alle veier fører til Rom”, heter det i etgammelt romersk uttrykk. Det henspeiltepå at romernes omfattende veinett overstore deler av Europa, på en eller annenmåte ledet til hovedstaden Roma...Disiplene spurte i sin tid Jesus om veien.Jesus sa: ”Jeg er veien, sannheten og livet.Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”


24 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013MenighetsnyttArild Jenssen - leder i Værøy menighetsrådNytt år, nye muligheter og nå et nytt<strong>kirkeblad</strong>. I forrige <strong>kirkeblad</strong> ønska vigod jul og nå er det tid for å ønske eigod påske. Tiden må brukes – da altskjer hurtig i vår verden. Jeg ønskeraller først å takke alle som bidro tiljulegudstjenestene og julefesten.På tross av at vi i snart tre år har værtuten fast tilsatt prest har vi klart å fåtil en god aktivitet denne tiden. Detvil vi aller først sende en varm takk tilMagne prest for. Han har vært en aktivsjel og deltatt på alt som kunne bidratil å få budskapet ut til så mange sommulig. Nå har Magne reist tilbake tilSandnes. Men han kommer tilbake ogskal være sammen med oss i påska.Da skal vi feire påske med Magne.Siden nyttår har vi vært uten fast prest.Vi har fått avklart vikarprester slik atvi skal få til et godt opplegg for åretskonfirmanter. Foreldrene til konfirmantenehar også engasjert seg slikat alt som kan gjøres for konfirmantenevil bli gjort. Det blir konfirmasjonsundervisning,konfirmanttur ogkonfirmasjon til planlagt tid. Det blirogså konfirmanttreff for årets 50-årskonfirmanter. Invitasjon er sendt utog planlegging er i full gang sammenmed representanter for konfirmantene.Hilde og Randi er faste gjester påOmsorgssenteret hver tirsdag. De fårogså med seg andre som bidrar tilgode samlinger. Det gjør veldig godt åvite at vi får det til på tross av prestemangelen.I skrivende stund er det ikke avklartom øya nå får fast tilsatt prest. Det erto kvinner som har søkt Værøy. En harfått tilbudt Værøy og skal snart ta enavgjørelse. Vi håper at når dette leses,så har hun sagt ja. Da først kan menighetenstarte en langtidsplanleggingmed fullt mannskap.Vi ønsker fortsatt noe mer tilbakemeldinger.Vet ikke helt hvordan vi kan fådere mer på banen slik at det ikke bareblir noen få sine tanker som kommermed i planene for menigheten. Detteer en kirke for alle, men ikke alle brukerden. Hjelp oss til å endre på det.Husk å se på oppslag. Sjekk også facebookfor Værøy menighet. Og komgjerne til arrangementene i påska.God påske til hver enkelt av dere!


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 25TakkHjertelig takk for all vennlig deltagelseog blomster i forbindelse med EsterEndresens begravelse.FamilienTakkVi vil takke på det varmeste for all vennligheti forbindelse med Julio´s sykdom,bortgang og begravelse.Takk også for all hjelp vi fikk. Ingennevnt ingen glemt. På sykeleiet mottokhan mange hilsninger og det satte hanstor pris på. Og han ville gravlegges påVærøy, for der kjente han folket, som hansa. Tusen takk.Maggy m/fam.TakkEn stor takk til alle som har bidratt medbesøk, sang og underholdning med trivselfor oss på Omsorgssenteret. Takker ekstratil hjelperne som er viktig for oss.Tusen takk til alle som bidro så julesalgetble så bra. Dette får vi mye gledeav. Neste julesalg begynte vi allerede åplanlegge i januar, så er det noe du kan gi,tar vi imot med stor takk. Inntekten gårtil trivselstiltak for alle Omsorgssenteretsbrukere.Vi ønsker alle <strong>kirkeblad</strong>ets lesere et fortsattgodt nytt år – og ei trivelig påske!Hilsen oss på Omsorgssenteret på VærøyTakkVærøy menighetsråd vil med dette takkeAnne Grethe Flakstad for det fine maleriethun har gitt til menigheten. Anne G.Flakstad er enke etter Sverre Nordhussom var prest <strong>her</strong> ute fra 1963 til 1969.Værøy menighetsrådTakkI 2012 hadde Værøy mannskor 85-årsjubileum. Jubileet ble markert helga den24. november, med jubileumskonsert iNykirka (se bildet under), etterfulgt avfestmiddag for koret og inviterte gjester.Værøy mannskor bestemte seg for atinntekten fra jubileumskonserten skullegå uavkortet til den nye varmepumpen imenighetssalen. Værøy menighetsråd vilmed dette takke Værøy mannskor for de2400,- kronene som konserten innbrakte.Værøy menighetsråd


26 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013TAKK FOR ALTJulio E<strong>nr</strong>iqe Gomez MolesMINNEORDBrødreneFerdinand Håkon (død 11.10.12)og Thomas Eriksen (død 12.10.12)Det var et sjokk for oss alle at to brødregikk så fort bort etter en tid med sykdom.Fire snille øyne av ømhet er lukket. Tohjerter av godhet har sluttet å slå. Vi unnerdokker kvile, men savna dokker sånn.Når sorga er større enn gleda og kvardagentrist og grå, kan lyse og kjæreminner være ei trøst å tenke på. Borte foralltid men allikevel nær. Dokker som vaross så inderlig kjær. Dokkers kjærlighetog godhet vil aldri bli glemt, innerst ihjertet har vi dokker gjemt. Høyt vardokker elsket, dypt blir dokker savna.Takk for alle gode minner.Elna med familieAmmy med familieLiv med familieKarin med familieFrøydis med familieJeg ble kjent med deg da jeg var ca. 12,5år for da hadde jeg min første sommerjobbpå Th. Hammer sitt hybelhus som idag er hotell. Du hadde det rommet somvar rett over kjøkkennedgangen. Detrommet hadde tidligere vært vår stue dajeg ble født, dåpsselskapet mitt var ogsåpå dette rommet, så dette værelset rommetmange minner. Det rommet og et tilvar bestemor, bestefar onkel Pål-Harry,mammas og mitt bosted den aller førstetiden av mitt liv.Dere var noen som pleide å være i lag,en av de var Svein som hadde rommettil høyre for kjøkkennedgangen. Han varveldig flink til å tegne og så var det Lillsom hadde rom 1.Du var glad i blomster, noe rommet dittbar preg av; der det var store grønnplantersom nesten var umulig å flytte på for enung jente. Vasking av klær var også noejeg tok meg av, slik at vi gjorde en avtaleom at hvis du sorterte klærne så skullejeg legge dem på rommet ditt når de varvasket og tørket. For du likte ikke å leitegjennom klærne som ble lagt utover etbord innenfor matrommet.Så kom du inn i mammas liv og vi blebedre kjent med hverandre. Dere fikk toflotte unger i lag som er mine to minstesøsken.


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 27Takk for den sommeren vi fikk i lag i fjorog for den fine turen vi fikk i lag til Tanahorn.Takk for mange gode minner kjæreJulio, det gikk så utrulig fort, men nå hardu fått hvile.Du vil alltid minnes og vil alltid ha enplass i våre hjerter.Vi lyser fred over ditt minne.May-Randi og BjørnMINNEORDJulio E<strong>nr</strong>iqe Gomez MolesJulio E<strong>nr</strong>iqe Gomez Moles ble født03.01.1945 og ble døpt i Malaga. Hanvar og ble en Malageno og når familienflyttet til Madrid mistrivdes han så mye atfamilien måtte sende ham tilbake på feriertil Malaga. I Malaga ble han boende hossin tante Manola, og sine søskenbarn JoseLouise, Julio, Francisco og Mari Carmen.Manola var en varm sjel og lot barn værebarn, og Julio ble dermed som en sønn ihuset og hennes barn ble hans brødre ogsøstre. Det er denne tiden, på strendenesammen med sine søskenbarn, at hanalltid refererer til som sine lykkeligstebarndomsminner.Som skikken var begynte Julio på skoleda han var 4 år, og han ble tidlig respektertpå grunn av sin fysiske styrke ogoppfinnsomhet når det kom til rampestreker.Noe både gutter, jenter, frosker, bierog griser fikk erfare.Da han var omkring 7-8 år ble han konfirmerti den katolske kirken i Madrid.Senere begynte Julio å studere til prest ogble blant annet dyktig i latin under studiet,men ønsket ikke å fortsette studieneettersom han da ikke kunne få en egenfamilie.Familiebedriften Casamar hadde blittbygd opp av tre generasjoner før den blesplittet opp.Bedriften hadde store trålere som fisket inordområdene, samt flere fiskebedrifterspredt rundt i Spania. Det var i Casamarat han vokste opp og utviklet lidenskapenfor fiskerifaget. Ved siden av arbeidet iCasamar jobbet han med universitetsutdannelsenblant annet innen matematikk.Han var ferdig med utdannelsen i en alderav 17 år.


28 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013Broren Emilio kom til Norge i 1968 ogble gift med en norsk lærerinne. Julio ønsketå besøke sin bror og kom reisende tildem på ferie. Julio kom med hurtigruta i1969 til Berlevåg, og kunne ikke et enesteord norsk og måtte derfor se seg nødt til åraute som ei ku for å få seg et glass melk.Ferien som skulle være på tre månederble til et helt liv.Da Julio kom til Berlevåg i Finnmarkmøtte han mange utfordringer ved dennorske kulturen og naturkreftene, og detvar vanskelig å forstå for ham at arbeidsfolketgikk hjem fra arbeidet midtpå dagen, ettersom det ikke engang varblitt mørkt. Men, et kjent faktum for alleBerlevåginger er at solen ikke går ned iFinnmark sommerstid, noe som var mindrekjent for spanjolen Julio som jobbetdag og natt. Tilvenningen ble hard forJulio som slet med å sove, men når hanbegynte å bruke klokken i stedet for lyset,gikk tilvenningen bedre.Julio begynte i sløyinga ved kaia til T. H.Hammer AS. Etter to måneder, med ethode for matematikk og som den fantastiskearbeidskaren han var, ble hansløyebas. Det var der Jan og Julio møttes,noe som ble begynnelsen på et livslangtvennskap. Senere traff han Torgeir nårhan begynte å arbeide på fryseriet til UlveAS, som ble det andre livslange vennskapetsom de alle tre har verdsatt.Veldig tidlig ble Julio kjent for sitt temperament,dametekke og oppfinnsomhetinnen pek og skøyerstreker. Jan og Juliolaget alltid god mat sammen til lunsj ogfikk alltid kommentarer. En av arbeidernekom stadig vekk for å stikke av medmaten. Julio satt alltid klar med bakendenpå kniven for å klappe han på fingrene,helt til den godeste Julio ble lei. Julio fantderfor på et pek hvor de dekket opp medde kosteligste retter og hvor han lot væreå koke hønsa, slik at den ble seigest mulig.Oddvar reiv av et lår med godt motog høgde tak i låret med tennene. Hanfikk ikke tennene igjennom og tok tak ogsleit. Tennene glapp og den dagen ble detbevist at både tenner og høner kunne fly.Ved en annen anledning spurte Julio sinekompiser Jan og Torgeir om de kunnehjelpe han å male huset, men Julioforsøkte å forklare at han hadde høydeskrekk.Jan og Torgeir mente at det varbare tull og at han forsøkte å narre dem,og dermed tuslet de to avsted for å ta segmatpause. Når de gikk stod han i stigen.De gjorde seg ferdig med lunsjen ogforstod ikke hvorfor han aldri kom forå spise og gikk dermed tilbake for å seetter han. Der sto Julio fastlåst i stigen oghadde ikke tikket seg en tomme og til sinforundring oppdaget de at Julio virkelighadde høydeskrekk. Det medførte at Janog Torgeir måtte finne hver sin stige ogklatre opp for å bryte hendene hans oppog hjelpe han ned fra stigen. Og etter detsa min far at han hadde høydeskrekk ogat han kommer opp, men ikke ned.


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 29Julio fortsatte å jobbe i Berlevåg på flerefiskebåter og på trålere. Ragnvald var Juliosførste sønn og ble født i 1973. I 1975ble han far til Fred Børre. Deretter blehan far til Isabel som ble født i 1977.6. januar 1981 møtte Julio sin kommendehustru Maggy på puben i Berlevåg. Dahan gikk bort til henne og spurte om hankunne følge henne hjem, svarte Maggy;”Du gjør som du vil, æ går uansett.”Maggy begynte å gå og kom inn ytterdøraog låste døren, sjekket at ungene haddedet bra og skulle til å gjøre seg klar tilkvelden. Da banket Julio på kjøkkenvinduetog spurte; har du en kopp kaffe.Det endte med at de snakket til klokkenfem om morgenen. De neste tre månedeneholdt de forholdet hemmelig ogJulio løp mellom husveggene for at ingenskulle oppdage at de møttes i hemmelighet.Petlejenni satt trofast ved vinduetog holdt nabovakt som alltid, men Julioklarte å unngå haukeblikket i tre måneder.Kvelden Petlejenni oppdaget ham tok detikke mange timer før hele Berlevåg vissteom dem. Julio var den han var og troppetopp på døren til Petlejenni og holdt fra etstykke papir. Petlejenni spurte hva det varhan holdt i hånden. Julio svarte som detvar; det er en søknad for å treffe Maggy.Petlejenni ble så tatt på sengen at enestereaksjon dama klarte å komme med var åsmelle igjen døra.Samme året flyttet de to sammen og bleen familie på fire. Hvor Julio tok på segansvaret som farsfigur for hennes to sønner,Per og Ståle. Hvor de to guttene bleflittige turpartnere på fisketurer i elver,vann og sjø. På den tiden jobbet Julio påfiskebåt, noe som ble vanskeligere nårsmertene ble større på grunn av leddplagenehans. Men, Julio ønsket ikke å gi segsom fisker på det tidspunktet. I 1982 bleJulio gudfar for Jane, som var datteren tilen av han nærmeste venner og nabo, Jan.Etter hvert ble det diskutert barn, menJulio ønsket ikke flere barn utenfor ekteskap.Maggy og Julio ble dermed gifti juni 1986 og to år etter ble Maria delCarmen født.Det var i 1988 at leddplagene begynte åbli så ille at han måtte ligge i badekaretmed varmtvann på natten for å klare å gåpå jobb. Men, på jobb skulle han, kostehva det koste ville. Han kom da i diskusjonom å bli uføretrygdet, noe Julionektet å godta. Samme året som Maria blefødt tok Julio folkeskolen på ett år, slik athan i 1989 kunne begynne på Vardø fiskerifagskole.I 1990 ble Julio Andre fødtog ble det siste bidraget i søskenflokken.Julio var ferdig med fiskerifagskolen i1992 og ble et år arbeidsledig før han fikkansettelse på Holmen hos Arne MathisenAS.I 1994 fulgte familien etter Julio til Værøy.Maggy, Per Kristian, Maria del Carmen,Julio Andre og Bulla reiste Med båtden lange turen til Lofoten i Nordland.Julio fortsatte å jobbe ved Arne Mathi-


30 Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013sen-bruket helt til han ble uføretrygdet.For å holde lidenskapen med sitt eget fagog kunnskapen ved like begynte han åjobbe litt ved Brødrene Berg AS. Julio varen lideskapelig arbeider og ønsket aldri åvære uvirksom. Til stadighet trosset hansmertene og motgang for å kunne arbeide.Han var et arbeidsjern av de få ogen perfeksjonist i alt han gjorde. Det varsjelden han hadde mulighet til annet ennå arbeide, og fikk dermed lite kvalitetstidmed familien sin.Et av de gode minnene fra den tidenvar kunnskapen han førte videre til sinebonussønner og hvor han tidlig forsøkteå engasjere datteren Maria i å produseretørrfisk og skjære tunger. Det som kanskjevar vanskelig var at han forventet ti gangermer av sine bonussønner og sin egendatter, enn av noen andre. De høye forventningeneble i mange tilfeller vanskeligå godta, men i ettertid har det gitt oss enarbeidsstolthet uten sidestykke. Hvor enalltid skal gjøre mer enn sitt beste.Før Julio skulle reise til Spania dro hantil Berlevåg i juli, for å treffe sine barn ogbarnebarn. Dette var det eneste året ha<strong>nr</strong>eiste på ferie i både Norge og Spania,men han var så sta at han klarte å holdesmertene og plagene skjult, slik at ingenforstod hvor syk han var. Han klarte ikkeå spise eller drikke, men en tur til Tanahorn,det skulle han være med på. Det varden siste sommeren barn og barnebarn,venner og bekjente så han slik som allehusket ham.Etter ferieturen i Berlevåg reiste hanstraks til Spania. Allerede samme dagenhan kom ble han innlagt på intensivavdelingen.Han ble liggende på intravenøsnæring og den sterke mannen alle kjentesvant sakte bort. Etter operasjonen fikkhan ikke vite hvor syk han var av legeneog han trodde han kom til å bli frisk avbehandlingen. Dermed reiste Maggy ogMaria til Spania for å fortelle han sannhetenog for å få han hjem.Da han fikk vite sannheten ble han mannenmed viljestyrke igjen og begynte åkjempe for sitt eget liv. Han kom tilbaketil Norge 21. oktober og ble raskt dårligereetter operasjonen og ble innlagt påSt. Olavs Hospital i Trondheim. Der blevi møtt av vennlige pleiere og leger somgjorde den siste tiden trygg og varm forJulio. Han ble besøkt av nære venner ogkjente, ektefelle, barn og barnebarn, noesom gledet han svært mye. Julio var aldriredd døden, eller som han sa ”er det enting som er sikkert i livet, så er det døden”.Tre dager før han gikk bort deltok han påden siste salve med Pater Dominic, hvorhan var bevisst og rolig under hele seremonien.Pater Dominic inkluderte Maggyi seremonien, noe som betydde mye forhenne og Julio. Barnebarna kom på besøkden siste dagen og Julio kjempet seg tilbevissthet slik at han skulle få tatt farvel.Den dagen han døde var han ikke alene,men omgitt av nær familie og han møtte


Kirkebladet for Værøy og Røst <strong>nr</strong>. 1 2013 31døden med verdighet, trygghet og utensmerter.Vi vil alltid huske han som en viljesterkog lojal mann, far, bestefar og venn ogmed sans for humor. Han var en perfeksjonist,et arbeidsjern og lidenskapeliginteressert i alt han gjorde. For skulle enikke gjøre det skikkelig var det ikke noepoeng i å gjøre det i det hele tatt.Vi lyser fred over Julio sitt minne.Maggy med familieKIRKEBLADET FORVÆRØY OG RØSTREDAKTØRER:Magnus Eilertsen8063 VærøyTlf: 760 95 240e-postadresse:<strong>kirkeblad</strong>@hotmail.noTove Andreassene-postadresse:heltono@yahoo.noTrykk:Nr 1 Trykk Grefslie ASMysenBankgiro: 4509 23 3235057 år og like sprekKirkebladet har nå gått inn isin 57. årgang. I alle disseårene har bladet kun værtfinansiert med frivillige gaver.Det er ganske imponerende!Vil du skrive i bladet, ellerkomme med tips og tilbakemeldinger;ikke nøl med å takontakt med oss i redaksjonen.InnleveringsfristNeste utgave av Kirkebladeter sommerutgaven.Innleveringsfristenfor stoff som skal være med iKirkebladets sommerutgaveer 25. mai <strong>2013.</strong>


RØST:Død:Birgit Ingeborg Gerd NilsenFødt: 05.09.1939Død: 18.01.2013Steinar Martin Arntsen*Født: 07.03.1958(på Røst)Død: 19.10.2012(i Oslo)** Rettelse fra forrige nummer: Skal være Oslo, ikkeBodø slik det sto i Kirkebladet <strong>nr</strong>. 4 - 2012.VÆRØY:Døpt:Adrian Christop<strong>her</strong> NollerFødt: 19.10.2012Døpt: 25.12.2012Død:Marit NikolaisenFødt: 06.11.1922Død: 11.11.2012Ester Nikoline EndresenFødt: 27.11.1925Død: 12.12.2012Julio E<strong>nr</strong>iqe Moles GomezFødt: 03.01.1945Død: 24.11.2012Gravferd ved den katolske kirke.Vigde:Connie T<strong>her</strong>esa Sørheim (f. Røstgård)og Alf Kristian Sørheim12.12.2012Giftet seg borgerlig i Bodø.Forsidebildet: Kvalnes i forgrunnen og Måstadfjellet i bakgrunnen – en vinterdag i 2012.Foto: Magnus Eilertsen

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!