13.07.2015 Views

Værøykalender 2007

Værøykalender 2007

Værøykalender 2007

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Til alle Værøyværinger!Ved juletider dukker ”Værøykalenderen” opp.Det har kalenderen gjort i 26 år nå – dog med enkelte unntak.Som alltid vil du finne både nye og gamle bilderSammen med tekst som kan gi litt ekstra informasjon.Kalenderen forteller om levemåte og skikker som er blitt borteetter hvert som øysamfunnet vårt er blitt mer og mer ”moderne”.”Værøykalenderen” og Værøy kommune ønsker dere alleEt riktig spennende nytt år!Med hilsenVærøy kommuneBilderFra etøyrikeVærøykalenderen <strong>2007</strong>


I februar 2006 sto den gamle skolen fra 1955 for fall. Kommunestyret hadde besluttet at man skulle bygge ny skole.Den nye skolen vil bli tatt i bruk ved inngangen til <strong>2007</strong>.Dagen i dag er historie i morgen.Da kan det være på sin plass å minnes litt fra året 2006 –før ”Værøykalenderen” for <strong>2007</strong> åpnes.Høsten 2006 startet denstørste havneutbyggingen iVærøys historie opp. I løpetav sommeren <strong>2007</strong> skalhavnebassenget stenges av,vannet pumpes ut og havnautdypes.På vårvinteren var det storfintbesøk. Kanskje kommerVærøy på UNESCO’s”Verdensarvliste”?NRK har vært på Værøyfor å lage såkalte”stikkbilder” tilprogrammet”Ut i naturen”som sendes19. desember 2006.Etter godt og vel 400 år somfelles sogn, ble Værøy ogRøst omsider delt i to sogn.Delingen ble markert påVærøy 1. oktober.I august startet 10 eleveri første klasse ved skolen.Etter Værøyforhold erdet en stor klasse.


1 MAN N 1 17 ONS2 TIR3 ONS4 TOR5 FRE6 LØR7 SØN8 MAN 29 TIR10 ONS11 TOR12 FRE13 LØR14 SØN15 MAN 316 TIR18 TOR19 FRE20 LØR21 SØN22 MAN 423 TIR24 ONS25 TOR26 FRE27 LØR28 SØN29 MAN 530 TIR31 ONSHavneutbyggingI løpet av året <strong>2007</strong> skal den størstehavneutbyggingen i Værøy væreavsluttet. Kravene om utbedring avhavnene i Værøy kan vi følge langtbakover i tid. Bildet viser havna vedTeisthammeren på Nordland før moloenkom på plass. Som mange nokfortsatt husker, startet arbeidet medmoloanlegget ved Teisthammeren oppi 1974. Da var det gått 90 år sidenoppsitterne på Nordland og kommunestyretsøkte om utbedring av havna.Kravet om bedre havn på Nordlandble fremmet gang på gang – og situasjonenble stadig mer prekær etter atman gikk over fra seil og årer til motorskøyter.Slik skrev kommunestyreti 1920-årene til fylkesmyndighetene”…dersom en molo ikke kommer, måstedets fi skere se seg nødt til å fl yttebort...”. I utgangspunktet krevde oppsitternepå Nordland tre havner utbygd– en ved Geitberget, en ved Nordlandsgårdenog en ved Teisthammeren.I 1974 startet som nevnt arbeidetmed moloen ved Teisthammeren.Januar


1 TOR 5 17LØR2 FRE3 LØR4 SØN5 MAN 66 TIR7 ONS8 TOR9 FRE10 LØR11 SØN12 MAN 713 TIR14 ONS15 TOR16 FRE18 SØN F19 MAN 820 TIR21 ONS22 TOR23 FRE24 LØR25 SØN26 MAN 927 TIR28 ONSHandelsstedetDet er ikke kjent når dette bildet er tatt,men det må trolig være en gang på tidlig1900-tall. Fotoet viser hovedhusenei Røstnesvågen.Fra gammel tid var Vågen sentrumfor handelen på Værøy. Men det gikkopp og ned med handelsstedet – ogden ene konkursen avløste den andre.I 1801 fi kk jekteskipper Nils Nilsen,Røst bevilgning til å drive ”Giæsgiveriog Bonde Handel paa Øerne Røst ogWærøe”. Bevilgningen er gitt av ”ViChristian Den Syvende af Guds Naade”uten at det hjalp stort.I 1864 kjøpte imidlertid Ole Benjaminsenfra Vega handelsstedet Røstnesvågen.Da han døde i 1903 drev enka,Anne Sofi e Benjaminsen, forretningentil sønnen Martin overtok. Etter Martinsdød overtok tredje generasjon vedHans Olai Benjaminsen. I 1974 blehandelsstedet Røstnesvåg overtatt avJ. M. Johansen i Stamsund.Februar


1 TOR 9 17 LØR2 FRE3 LØR4 SØN5 MAN 106 TIR7 ONS8 TOR9 FRE10 LØR11 SØN12 MAN 1113 TIR14 ONS15 TOR16 FRE18 SØN19 MAN 1220 TIR21 ONS22 TOR23 FRE24 LØR25 SØN26 MAN 1327 TIR28 ONS29 TOR30 FRE31 LØRMåstadskolenDet var ikke mange som hadde fotoapparati Måstad – og det ble heller ikketatt så mange bilder den gangen detvar skole i Måstad. Men ett og annetblinkskudd fi nnes – slik som dette bildetfra 1947 som vi har lånt av GunhildEliassen som også har gitt oss navnenepå elevene.Foran fra venstre ser vi: Ragnar Røstgård,Brynhild Berntsen, Jorunn Berntsen(Møller), Oddleif Berntsen, ValterBerntsen og Odd Larsen.Bakerst fra v: Dagfi nn Kristiansen,lærer Arne Wiik- fra Vik i Vesterålen,Gunhild Olsen (Eliassen), GunleifBertnsen, Bernt Øivind Larsen ogKarleif Kristiansen.Mars


1 SØN P 13 17 TIR2 MAN 143 TIR4 ONS5 TOR S6 FRE L7 LØR8 SØN P9 MAN 15 2. P10 TIR11 ONS12 TOR13 FRE14 LØR15 SØN16 MAN 1618 ONS19 TOR20 FRE21 LØR22 SØN23 MAN 1724 TIR25 ONS26 TOR27 FRE28 LØR29 SØN30 MAN 18HundremeterskogenFram til ca 1200 e.Kr. var Værøy kleddmed skog. Så ble klimaet stadig kaldere.Kaldt klima og hardt beitepressgjorde at skogen forsvant.De første spirene til den nye skogenpå Værøy ble satt ned sommeren 1932i ”plantefeltet” i Marka. Det var eleveneved skolen på Sørland som sto forplantingen – og ildsjelene den gangen,Kristoffer Kleppe og Lina Aarstrand,sørget for at planteutvalget ble noevariert. I dag kan vi konstatere at vedsiden av lauvtrærne som hører til herute, har buskfuru, lerk og sitkagran klartseg best i det harde klimaet og det karrigejordsmonnet. Plantefeltet ble nemliglagt i utmarka der jorda var for skrinntil at den kunne brukes som slåttmarkeller torvmyr – og der utgangersauenefant lite å beite på annet enn de nyeplantene. Plantefeltet ble derfor sikretmed et solid gjerde – før den førstespiren ble satt i jorda.I forbindelse med et større leplantingsprosjektble det på Værøy i 1990-årenesatt ut rundt 90.000 nye planter somser ut til å komme seg bra.April


1 TIR O 18 17 TOR K. G2 ONS18 FRE3 TOR19 LØR4 FRE20 SØN5 LØR21 MAN 216 SØN22 TIR7 MAN 19 23 ONS8 TIR F 1945 24 TOR9 ONS25 FRE10 TOR26 LØR11 FRE27 SØN P12 LØR28 MAN 2. P 2213 SØN29 TIR14 MAN 20 30 ONS15 TIR31 TOR16 ONSRådhusetI bakgrunnen er Måneset og litt avMåstadfjellet, i forgrunnen er Nupen.Likevel er det rådhuset som tiltrekkerseg oppmerksomheten. Bygget sto ferdigi 1977, har en golvfl ate på 10014kvm – og hadde i utgangspunktet enprislapp på 3,3 mill kr.I de opprinnelige planutkastet haddeman tenkt et tre etasjers bygg – mendisse planene ble forkastet. Det ble forstort og for dyrt for kommunen.Det var meningen at alle kommunalekontorer skulle få plass i det nye bygget.Til nå hadde kommunekasse oglikningskontor fristet tilværelsen i gammelskolen,formannskapet og teknisk i”Mias minne”. Legekontoret var i doktorgårdeni Vågen og biblioteket var påskolen.Helt etter planene gikk det nok ikke.Kostnadene ble en del høyere ennberegnet – og ”alle” fi kk ikke plass inybygget. Likevel innvarslet det nyerådhuset en helt ny tidsepoke i Værøykommune.Mai


1 FRE 22 17 SØN2 LØR3 SØN4 MAN 235 TIR6 ONS7 TOR8 FRE9 LØR10 SØN11 MAN 2412 TIR13 ONS14 TOR15 FRE16 LØR18 MAN 2519 TIR20 ONS21 TOR22 FRE23 LØR24 SØN S25 MAN 2626 TIR27 ONS28 TOR29 FRE30 LØRMoskenDet er Ola Torstensen som har tattbildet av Mosken og Værøy fra Buholmen.Her i Svarven ble det drevetsommerfi ske etter sei. I 1901 ble detbygd bu i Svarven. Det var fi skerne påNordland som hadde gått i bresjen forå få bygd Svarvbua. Før hadde fi skernesom dreiv fi ske i Straumen fristeten heller kummerlig tilværelse når dei regn og kulde leiret seg i bergklipperog under heller.Bua i Svarven hadde plass til 24mann. Da var det heller trangt der, forbua var ikke på så mange kvadratmetrene.Det var en uskreven lov atdet alltid skulle være fyrstikker, brenselog olje i bua slik at om noen måttesøke til Svarvbua når ulykken var ute,så kunne de berge seg her.Bua står fortsatt under berget i Svarven,men nå er det ingen som driverfi ske etter sei på gammelmåten iStraumen.Juni


1 SØN 26 17 TIR2 MAN 273 TIR4 ONS5 TOR6 FRE7 LØR8 SØN9 MAN 2810 TIR11 ONS12 TOR13 FRE14 LØR15 SØN16 MAN 2918 ONS19 TOR20 FRE21 LØR22 SØN23 MAN 3024 TIR25 ONS26 TOR27 FRE28 LØR29 SØN O30 MAN 3131 TIRSlåttonnDet er et typisk sommerbilde fra tidligeretiders Værøy. Folket er i full aktivitet påslåttmarka. Bildet er tatt på bakken bakhuset til Hans Walter Pedersen (ovenforkirkegården) sett over mot marka til Nordleifog Nordis Torstensen – det er for øvrigderes hesjer som du ser. På bildet er fravenstre Gerd (gift med Odd Torstensen),Bjørn sønnen deres og Hanna Torstensen.For folket på Værøy var det alltid enkamp å skaffe nok vinterfor til buskapen.Det var lite innmark av god bonitet – såfor de fleste var det å drive skrapslåtte ifjell og fjære. Mange var henvist til å slå iMosken – enkelte dro til yttersida av Lofotenfor å skrape sammen nok vinterfor tilhusdyrene. Det fortelles også at noen drohelt inn til Bodøtraktene for å drive slåtta.Folk kunne ikke leve av fisk alene. Detvar alltid nødvendig med noen sauer ogaller helst ei ku eller to selv om det varbåde tid- og arbeidskrevende. Mange varderfor nødt til å drive slåtta helt ut i oktobermåned – og noen supplerte vinterforetmed tang og tare.Bildet har vi lånt av Ola Torstensen.Juli


1 ONS 31 17 FRE2 TOR3 FRE4 LØR5 SØN6 MAN 327 TIR8 ONS9 TOR10 FRE11 LØR12 SØN13 MAN 3314 TIR15 ONS16 TOR18 LØR19 SØN20 MAN 3421 TIR22 ONS23 TOR24 FRE25 LØR26 SØN27 MAN 3528 TIR29 ONS30 TOR31 FRESkolejubileumDet er gått 40 år siden dette bildet bletatt – og ”Værøykalenderen” synes deter et skikkelig jubileumsbilde som blirpresentert. Nemlig 7, klasse skoleåret1967/68.Bildet har vi lånt av Albert Skavhaug– og Inge Eirik Berg og Anita Solli harhjulpet oss med navnene. Anita er forøvrig en av elevene på bildet.Øverst fra venstre:Kåre Nilsen, Leif Gunnar Langbakk,Jan Myrvang, Jarle Andreassen,TrondEvensgård, Erling Johansen, KarstenEriksen, lærer Torstein Lund.Midten fra venstre: Dagfi nn Staff, PerUlrik Røstgård, Bjørn Asle Løkaas, PerKristian Røstgård, Jan Eriksen, GunleifBerntsen, Jørn Søraa.Nederst fra venstre: Anne Berit Andreassen,Mayliss Jørgensen, SynnøveSolaas, Ruth Skavhaug, Gerd Torstensen,Anita Berg, Marianne Johansen.August


1 LØR 35 17 MAN 382 SØN18 TIR3 MAN 36 19 ONS4 TIR20 TOR5 ONS21 FRE6 TOR22 LØR7 FRE23 SØN8 LØR24 MAN 399 SØN25 TIR10 MAN 37 26 ONS11 TIR27 TOR12 ONS28 FRE13 TOR29 LØR14 FRE30 SØN15 LØR16 SØNValgtidI høst er det valgtid. Det har altså gåttfi re år siden Harald Adolfsen fra Felleslistaovertok ordførerklubba fraArbeiderpartiets Asmund Berg.Ved kommunevalget i 2003 benyttet358 av Værøys 581 stemmeberettigedesin stemmerett. Det ga en valgdeltakelsepå 61,6 %. Felleslista fi kk 198stemmer (50,8 %) og 7 representanter.Arbeiderpartiet 108 stemmer (30,3 %)og 4 representanter, Kristelig folkeparti49 stemmer (13,7 %), 2 representanterog Kystpartiet fi kk 19 stemmer (5,3 %)og ble uten representasjon i kommunestyret.Verd å minnes er at valget i 1947markerte overgangen fra fl ertallsvalg tilforholdstallsvalg i vår kommune. Veddette valget fi kk Arbeiderpartiet 238stemmer og 10 representanter mensen borgerlig fellesliste fi kk 61 stemmerog 2 representanter. Det var førstegang de politiske partiene stilte listerved kommunevalget i Værøy.September


1 MAN 40 17 ONS2 TIR3 ONS4 TOR5 FRE6 LØR7 SØN8 MAN 419 TIR10 ONS11 TOR12 FRE13 LØR14 SØN15 MAN 4216 TIR18 TOR19 FRE20 LØR21 SØN22 MAN 4323 TIR24 ONS FN-25 TOR26 FRE27 LØR28 SØN B- 29 MAN 4430 TIR31 ONSFolket i KvalnesI sin tid bodde det bra med folk i Kvalneset.Det kommer også ganske tydeligfram på mange av de gamle bildenefra grenda. Dette bildet er troligfra året 1929-30 og viser noen av bådeden yngre og den eldre generasjonsamlet på trappa hos Oluf i Kvalneset.Fra venstre ser vi Julianne, Nelly, Tora,Sigrid, Arnt, Mary, Arvid, Nanna, Ester,Marit, Nikka, Eivind, Klara og bestefarOluf.Bildet har vi lånt av Mary Meringdal.Hun har også hjulpet oss med navnenepå personene på bildet. Mary erdatter til Arnt og Julianne Kvalnes.Oktober


1 TOR 44 17 LØR2 FRE3 LØR4 SØN A5 MAN 456 TIR7 ONS8 TOR9 FRE10 LØR11 SØN12 MAN 4613 TIR14 ONS15 TOR16 FRE18 SØN19 MAN 4720 TIR21 ONS22 TOR23 FRE24 LØR25 SØN26 MAN 4827 TIR28 ONS29 TOR30 FREGamle prestegårdenDagens ”gamle prestegård” på Nordlander nok gammel, men likevel barefra 1898. Bildet som trolig er tatt engang rundt 1890, viser imidlertid dengamle ”gamle prestegården” som blebygd i årene før 1830. Da lå prestegårdenlitt lenger oppe i bakken enndagens bygning. Da dagens ”gamleprestegård” ble bygd, ble den gamlegården revet og i byggeperioden måtteprestefamilien og tjenerskap bo i borgstua.Til alle tider har prestegården påNordland vært øyas største gårdsbruk.Sokneprest Middelthun haddefor eksempel 16 melkekyr, det vanligevar likevel at gården hadde 6 kyr og etstort antall sauer. For i tillegg til en godinnmark, hadde prestegården storebeiterettigheter i utmarka – ikke minst iMosken.I dag ligger prestegårdens jordeiendommerbrakk. Tidene har endret seg.November


1 LØR 48 17 MAN2 SØN 1. 3 MAN 494 TIR5 ONS6 TOR7 FRE8 LØR9 SØN 2. 10 MAN 5011 TIR12 ONS13 TOR14 FRE15 LØR16 SØN 3. 5118 TIR19 ONS20 TOR21 FRE22 LØR23 SØN 4. 24 MAN J 5225 TIR 1. J26 ONS 2. J27 TOR28 FRE29 LØR30 SØN31 MAN N 1DesemberlysSelv om desember er årets mørkestemåned – er den langt fra fargeløs.Men fargene hører til i den blå delenav spekteret.I eldre tider var desember måned kjentsom en heller knager måned. Folk fl estventet på at vinterfi sket skulle starteopp. I mellomtiden var man nødt til åspare på det meste – først og fremstfordi man hadde lite å rutte med – menikke minst på grunn av den kommendejulehøytiden som alle så fram til medgod mat og kaker på bordet.Mange av de gamle tradisjonene ernå notert og forlagt i den store ”glemmeboken”.En tradisjon har likevel vistseg å holde stand hos øyfolket – forfortsatt er det vanlig å tenne lys i allevinduer på julaftenen. En vakker skikkfor å markere den store høytiden.Desember

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!