Les Lofotboka 07 her - vÃ¦rÃ¸ya.no

More documents

Recommendations

Info

forsto nok at fra nu av ventet gressrike ogbedagelige dager der inne i Å-dalen.Utover høysommeren skulle kyrne melkes,og det måtte selvsagt skje inne i Å-dalen. For å komme dit var melkarbåtennyttig. Det var en liten færing som lå iMelkarstøa ved Å-elva. Ennå kan du serestene av denne støa. Morgen og kveldmåtte melkeran innover, første turen ommorgenen ca. 07. Jeg ser ennu for megkvinnfolkan der de med sine små og storemelkspann og kvite skaut gjorde seg klaretil turen innover vatnet. Jeg husker latterog glade rop. De som ”delte” på arbeidetinne i Dalen var Anna Larsen, MargreteJensen, Margit Olsen, Svanhild Nilsen,Petra Koch, Lovise Johnsen, HilmaHvedding og Gudrun Lorentzen. Deneneste mannen i denne flokken av kvinnfolkvar han Sigurd Einarsen, også kaltFjøsmester’n. Han var for øvrig kjentfor sitt fremragende fjøsstell hos væreierEllingsen, og det fortelles at Mester’nkanskje opplevde sine beste dager når depå sommeren ”rodde tel melkings.” Detfår imidlertid være en annen historie.Det var hardt arbeid å melke kyr, for påden tiden var den urgamle metode deneneste og beste måten – å melke forhånd. Det krevdes både handlag og styrke.Dessuten var det tunge løft med fullebøtter og 10-liters melkespann som førstskulle prekeveres opp i melkarbåten innei Dalen, for senere å bli løftet på landi Melkarstøa på Å. Ja, man kunne værefristet til å si at det ”ikkje va kvinnfolkarbeid”.Men sannelig; det var hardbarkaog sterke kvinnfolk som gjorde en formidabelog nødvendig jobb i det lille bygdesamfunnet.Når vi ongan fikk være med innover tilDalen, så kunne det av og til vanke noevi kalte ”siladroppe”. Det var varm melksom nettopp var melket fra juret. Før vidrakk den, måtte den riktignok siles, ogtil det brukte de ofte en silduk for å fåbort rusk og rask. Siladroppen smakte alldelesnydelig, husker jeg. Ja, kjære leser.Er det ikke de små ting i livet man huskerbest?Det hendte, om ikke ofte, at det midt påsommeren kunne blåse opp med skikkeligrokk. Da kunne Å-vatnet stå i kok, og etstedsnavn, en liten odde, Kokarneset, fortelleross om at roturen ikke alltid var avdet behagelige slaget. Noen ganger blåstehan opp mens melkinga inne i Dalen foregikk,og da hendte det at mannfolk gikkinnover til sommarfjøsan for å ro båtenetilbake til Å. For å gjøre båtene stødige,forteller Lorentz Lorentzen at stein blelagt i båtene som ballast. Kvinnfolkanmåtte da ty til føt’n å traske den langeveien ned til Å. Men bevares. Ingensyting og klaging, det var en del av tilværelsen,som en uttrykte det.I min barndom syntes jeg, og sikkert mangeflere, at somrene gikk så altfor fort, ogi august så var det tid for hjemfart. Nåskulle mennesker og dyr tilbake til hverdagen.Sommarfjøsan ble vasket og stelt,og sommerens siste kaffetår inne i Å-dalen ble inntatt med vemodig ettertanke.41
Det var ugjenkallelig slutt for denne gang.Plutselig våkner jeg som av en døs. Jegligger fremdeles i det varme gresset likeved restene etter sommarfjøsan. Det er sårart å være på dette stedet, og jeg kommertil å tenke på de kloke ordene om at ”althar sin tid”. Et sant uttrykk, men samtidigord fylt med tristhet. Melkarsanden liggerder som før, Melkarstøa også, mensommarfjøsan er borte, og de fleste avÅ-væringan som gjorde sommardagan på1950-tallet til opplevelsesrike og uforglemmeligeminner, er heller ikke mer.Kun fjellan står der som de alltid har stått,uforanderlige.Jeg ser opp mot Stokkvikskaret, larblikket vandre mot Røyrhallet ogMegendalsheia. Høyt, høyt der oppe ibratte flågan høres skrikene fra ramn ogkråke. Ellers er det tyst og stille.Jeg tar på meg min gamle ryggsekk ogvandrer hjemover.42
Page 3: Lofotboka -07Årbok for Lofoten 29.
Page 8 and 9: Det skjer raskeog store forandringe
Page 11 and 12: Kari Reielsen var bare 5 år da det
Page 13 and 14: Det falt nok i kvinnfolkas lodd å
Page 15: Bildet over er utgitt av HamburgAme
Page 19 and 20: Naturen kan bypå det meste…Fanta
Page 21 and 22: Kong Ener den Enesteog Kong Pretty
Page 23 and 24: jeg liker bestdet språketsom aldri
Page 25: I ”Oppsynet”skjedde det utenkel
Page 29: sakførerforening" 1. juli 1950, ut
Page 32 and 33: eksempel Buksnes, Flakstad eller Ve
Page 34 and 35: mer privat karakter, et i Nusfjord
Page 37 and 38: Turbinen i Sætra er fra 1947, mens
Page 39 and 40: Idyll eller slit…Da vi roddetel m
Page 41: sier han at det på det meste var c
Page 45: og å sikre bosetting i lokalsamfun
Page 48 and 49: Bord til skolens aula: Kr. 7.000,-U
Page 50 and 51: Folk minnesfortsatt…Den storerasu
Page 52: ”… blev med stort besvær en di
Page 55: Musikken girlivsglede...Om det å s
Page 58 and 59: Vi har overnattet mange rare steder
Page 60 and 61: Lederen for ekspedisjonen, Franseco
Page 62: disse var fortsatt nesten intakt. S
Page 66 and 67: Endelig! Fangeren har et godt grep
Page 68 and 69: Alfred måtte trekke ørna fortere
Page 70 and 71: Krigen nåddede ytterste utkanter
Page 72: Major C. L. J. BrowenBildene har vi
Page 75: Det handlerom nøysomhet ogtradisjo
Page 78 and 79: kuttet, og var ypperlig som råmate
Page 80 and 81: mykere, og var bedre egnet til sjø
Page 82 and 83: ter som ble brukt til fiskearbeidet
Page 84 and 85: Ikkje så reintlite å hugse på…
Page 88 and 89: På oldnorsk heitte eit talglys kje
Page 90 and 91: Ei av dei vart nordpå kalla reinka
Page 92 and 93:
Kampen for tilværelsenIkke nok med
Page 94 and 95:
ene i Lofoten disse såkalte romsda
Page 96 and 97:
fillete sagfilere eller skjærslipe
Page 98 and 99:
En nyepoke i LofotenVeier og bileri
Page 100 and 101:
gen, Alf og Matilde satt og nøt si
Page 102 and 103:
Det var stive fjærer og ingen stø
Page 104 and 105:
idrettslag, husmorlag eller pensjon
Page 106 and 107:
Uten store ord,men med varme...Barn
Page 108 and 109:
Ibenhart Johansen på sin trehjulsy
Page 110 and 111:
Bildet fra Ballstad er tatt på vå
Page 112 and 113:
motorkraften no gjør.Under hurraro
show all

Les Lofotboka 07 her - vÃ¦rÃ¸ya.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?