Les Lofotboka 07 her - værøya.no

Merkelig nok så friske vi holdt oss. Baksaute i vær og vind, både de som var såpassat de kunde gjøre gagn, og de som baregjorde ugagn. Ofte søkk blaut når vi kominn, med røde valne fingrer. Da smakteden tarvelige maten utmerket. Og medutmerket appetitt gjorde vi oss sikkert likemye tilgode som mangt et storkarsbarnved sin overflod. Snakk om slikt som at viskulde si: Det der vil jeg ikke ha. Jeg spiserikke det. Eller, at mor skulde si: Vinndu på grøt i kveld da gutten min. Nei, detvar å spise det mor laga til og dermednok. Slikt som man no kan bli vitne til atbarna sier når de kommer til bordet: Detog det vil jeg ikke ha, det var ukjent foross som vokste opp i den tiden.På den tid måtte fattig manns barn ut fraheimen så tidlig som mulig for selv åtjene til sitt brød. Å få maten for å gjetesauer var ikke så verst til å begynne med.Så var det jo noen som hadde en litenjordveg ved siden av at de drev fiske. Enku eller to, og noen sauer. Noen kunde joogså ha litt mer. Det hjalp jo betydelig tilfamiliens opphold. Det var da mest hustruog barna som fikk skjøtte jordvegen,mens far fikk passe alle høve til å få noeav sjøen. Men der var også mange somskulde livberge både seg og sine bare meddet de fikk av sjøen.Vi gutter hadde ikke lyst til å holde på medgjeting og sånt, det var tegn på at vi varsmå og ikke dudde til noe annet. Det varsjøen, båten og fiskeredskapene som varvårt ideal, for det holdt far på med. Å gåder heime å rote med jord og sånt det varlikesom ikke riktig mannfolkarbeid. Detkunde være i travleste slåtten og torvinga,men da gjaldt det også å bli ferdig så fortsom mulig og komme seg ut igjen. Og ikkesnakk om sånt som å stelle i fjøs, og melkekuer. Det vilde føles mest som en vanærefor et rettelig mannfolk, og kunde tenkesbare å forekomme i nødstilfelle.Det er jo forskjell på hvor man bor påLofotøyene, men på de steder hvor detligger heldigt til, drives der fiske i en ellerannen form året rundt. Sommerfisket etterstorseien er meget fint. Det er jo også påden fineste tid av året. Visst er der megetnattevåken, men så er det også mangeskjønne netter, når sjøen er stilleog himmelen klar og solen sender sinelivgivende stråler ned over både planter,dyr og mennesker både dag og natt.Høsten ble der også drevet småbåtroingmed juksa, og det var ikke små kvantumfisk som på den måten ble bragt på land.Bare sørgelig at disse store mengder verdifullmenneskeføde ble så elendig litebetalt. Selv om en sådan juksabåt en høstdagdrog henimot full last så var det ikkemange kroner til manns de fikk forfangsten. Mange reiste også på sildturom høsten. Det gjaldt å skaffe seg agntil vinteren når skreien kom på sin årligerunde og svingte om Lofotodden og innVestfjorden, og kom sigende langs eggaøst gjennom fjorden. Da var det godt åvære ferdig til å ta imot den, med en godlekkerbisken på kroken.Så var det å hive sildgarn og tønner, sengklesekkerog kostkister inn i åttringen, og108