Les Lofotboka 07 her - værøya.no

gen, Alf og Matilde satt og nøt sin morgenkaffeved kjøkkenvinduet, at Nils komkjørende forbi, Matilde utbrøt ”Der sitterNils på sin høye hest”, - Alf repliserte;”Ka du sei, sett han Nils på en høyhest?”Slik ble navnet til.Det var forresten nokså vanlig at detble lagt klengenavn på de første bilenesom kom hit f.eks. ”Drømmen”,”Jompa”, ”Dromedaren”, ”Gresshoppa”,”Umbriago”, ”Stuten”, ”Glisbilen”,”Blåbilen” og ”Røbilen” for å nevnenoen.De første som skaffet seg bil i Nordbygdavar Rikard Arentsen, Benjamin Jensen,Kristian Brennesvik og Ole Rasmussen.Det skjedde midt på tretti tallet.Under andre verdenskrig 1940-1945 vardet ei stille tid med kjøring. Det var rasjoneringpå bensin og olje, og bilene blegjerne gjemt bort, enten på en låve elleret naust, av frykt for at tyskerne skullerekvirere dem.Etter krigens slutt ble det litt mer fart ivegbyggingen. Flere skaffet seg lastebiler.Det var gjerne utslitte militærbiler somble flikket på, og gikk under navnet ”tyskbil”.Det varte lenge før det ble nye bilerå få kjøpt. De fleste bilfabrikker i Europable jo ødelagt under krigen. Dessutenmåtte en ha behovsprøvet kjøpetillatelsefor å få kjøpe ny bil. Det var fortrinnsvisbiler til yrkesbruk som ble prioritert.Den første som skaffet seg, såkalt tyskbilpå Fredvang, var Kristian Gjertsen.Ole Rasmussen, Vareid med sønnenRoger på armen foran skolebussen avmerket Ford. Bildet er fra 1958.Det hendte at når han plagdes med å fåstart på bilen, sendte han bud på meg ogbroren min, som gav oss ut for å være”pelementmakere” om hjelp til å få startpå bilen sin. Som regel gikk det bra vedhjelp av kopiblyant på pluggen og en liten”knert” på sylinderen, ja så starta motoren.Betalinga var verdens beste pannekakermed blåbærsyltetøy. Den gang vardet moro å være bilmekaniker.99