Troms fylkeskommunes årsrapport 2004

Politisk organiseringFylkestingetNæring/samferdselskomitéenKnut Werner HansenlederLevekårskomitéenWenche SkallerudlederKompetansekomitéenPål Julius SkogholtlederØkonomikomitéenMariam RapplederFylkestinget- er det øverste politiskeorgan i fylkeskommunen.Troms fylkeskommune er organisertetter parlamentariskmodell. Fylkestingsrepresentantenevelges hvert fjerde åri forbindelse med kommuneogfylkestingsvalg. Det er 37representanter i Troms.Fylkesordføreren- velges av fylkestinget.Fylkesordføreren ledermøtene i fylkestinget.Fylkesordføreren er fylkeskommunensrettslige representant.Komitéene- representantene i fylkestingeter delt inn i firekomitéer. Disse komitéeneinnstiller i alle saker tilfylkestinget etter at sakenekommer fra fylkesrådet.Administrativ organiseringFylkesrådetSamepolitiskavdelingPaul DahløUtdanningsetatenRoger IngebrigtsenKulturetatenSynnøve SøndergaardPaul DahløØkonomi- ogadministrasjonsetatenTannhelseetatenSynnøve SøndergaardRegionalutviklingsetatRagnhild MovinkelJan SolheimInternasjonalavdelingPaul DahløEtatsjefmøtetFylkesrådetFylkesrådet består av fem fylkesråder som er valgt av fylkestinget. Fylkesrådet er øverste ansvarlige for den samlede fylkeskommunaleadministrasjon og har full instruksjonsmyndighet over hele administrasjonen. På organisasjonskartet står det hvilken fylkesråd som eransvarlig for den enkelte etat/avdeling.2

Institusjoner som eies og drives av Troms fylkeskommuneTannklinikker1. Nordøya hovedtannklinikk Breivangv. 38, 9010 TROMSØ Tlf. 77 66 34 202. Sør-Tromsøya tannklinikk Strandv. 13, 9296 TROMSØ Tlf. 77 68 38 593. Tromsdalen tannklinikk Th. Widdingsv. 14, 9020 TROMSDALEN Tlf. 77 60 14 104. Kroken tannklinikk B. A. Løvoldsv. 12, 9022 KROKELVDALEN Tlf. 77 60 64 805. Kvaløysletta tannklinikk Slettav. 39, 9100 KVALØYSLETTA Tlf. 77 60 38 506. Hansnes tannklinikk 9130 HANSNES Tlf. 77 74 85 607. Vannareid tannklinikk 9166 VANNAREID Tlf. 77 74 97 728. Andselv hovedtannklinikk 9325 BARDUFOSS Tlf. 77 83 32 369. Olsborg tannklinikk 9321 MOEN Tlf 77 83 12 7710. Bardu tannklinikk 9360 BARDU Tlf. 77 18 66 9011. Sjøvegan tannklinikk 9350 SJØVEGAN Tlf. 77 17 14 9312. Storsteinnes tannklinikk 9050 STORSTEINNES Tlf. 77 72 06 2213. Finnsnes tannklinikk Parkv.2, 9300 FINNSNES Tlf. 77 87 02 7014. Sørreisa tannklinikk Skolev. 23, 9310 SØRREISA Tlf. 77 86 14 0515. Harstad hovedtannklinikk Postboks 64, 9481 HARSTAD Tlf. 77 01 81 0016. Kanebogen tannklinikk Skillev. 15, 9411 HARSTAD Tlf. 77 00 06 2017. Evenskjer tannklinikk Postboks 115, 9439 EVENSKJER Tlf. 77 08 56 6518. Ibestad tannklinikk Postboks 25, 9570 HAMNVIK Tlf. 77 09 53 7019. Kvæfjord tannklinikk Markv. 8, 9475 BORKENES Tlf. 77 02 29 0020. Gratangen tannklinikk 9470 GRATANGEN Tlf. 77 02 02 0421. Storslett hovedtannklinikk Sonjatun, 9151 STORSLETT Tlf. 77 77 05 0022. Skjervøy tannklinikk Boks 64, 9189 SKJERVØY Tlf. 77 77 75 1023. Lyngseidet tannklinikk 9060 LYNGSEIDET Tlf. 77 71 01 9024. Hatteng tannklinikk 9046 OTEREN Tlf. 77 71 46 0625. Burfjord tannklinikk 9161 BURFJORD Tlf. 77 76 81 4426. Klinikk for kjeveortopedi Parkveien 2/Postboks 164, 9305 FINNSNES Tlf. 77 84 06 1627. Tannhelsetjenestens kompetansesenterfor Nord-Norge Strandv. 13, 9296 TROMSØ Tlf. 77 62 37 4028. Tannklinikken Åsgård sykehus 9291 TROMSØ Tlf. 77 62 78 8429. Tannklinikken UNN Legevakten, 9038 TROMSØ Tlf. 77 62 80 1930. Arnøyhamn tannklinikk 9192 ARNØYHAMN Tlf. 77 76 28 8131. Ambuleringsklinikk 9311 BRØSTADBOTN Tlf. 77 18 82 8832. Ambuleringsklinikk 9146 OLDERDALEN Tlf. 77 71 81 29Videregående opplæring33. Bardufoss videregående skole 9325 BARDUFOSS Tlf. 77 83 63 00 Elevtall: 451 www.bardufoss.vgs.no34. Breivang videregående skole Breivang, 9010 TROMSØ Tlf. 77 66 30 60 Elevtall: 255 www.breivang.vgs.no35. Breivika videregående skole Postboks 3374, 9276 TROMSØ Tlf. 77 62 16 00 Elevtall: 563 www.breivika.vgs.no36. Finnfjordbotn vidaregåande skole Finnfjordbotn, 9300 FINNSNES Tlf. 77 85 08 00 Elevtall: 250 www.finnfjordbotn.vgs.no37. Heggen videregående skole Postboks 504, 9485 HARSTAD Tlf. 77 01 83 00 Elevtall: 378 www.heggen.vgs.no38. Høgtun videregående skole 9321 MOEN Tlf. 77 83 03 30 Elevtall: 149 www.hogtun.vgs.no39. Kongsbakken videregående skole Postboks 355, 9245 TROMSØ Tlf. 77 64 73 00 Elevtall: 618 www.kongsbakken.vgs.no40. Kvaløya videregående skole Postboks 4070, 9279 TROMSØ Tlf. 77 60 54 00 Elevtall: 509 www.kvaloya.vgs.no41. Nordreisa videregående skoleRáissa joatkkaskuvla Postboks 293. 9156 STORSLETT Tlf. 77 77 01 00 Elevtall: 278 www.nordreisa.vgs.no42. Nordkjosbotn videregående skole Ringv. 4, 9040 NORDKJOSBOTN Tlf. 77 72 27 00 Elevtall: 201 www.nordkjosbotn.vgs.no43. Rå videregående skole Laskenv. 3, 9475 BORKENES Tlf. 77 02 26 00 Elevtall: 258 www.kvafjord.vgs.no44. Senja videregående skole Postboks 27, 9382 GIBOSTAD Tlf. 77 85 28 52 Elevtall: 98 www.senja.vgs.no45. Sjøvegan videregående skole 9350 SJØVEGAN Tlf. 77 16 05 00 Elevtall: 278 www.sjovegan.vgs.no46. Skjervøy videregående skole Postboks 250, 9189 SKJERVØY Tlf. 77 77 78 00 Elevtall: 107 www.skjervoy.vgs.no47. Skånland videregående skole 9440 EVENSKJER Tlf. 77 08 91 00 Elevtall: 97 www.skanland.vgs.no48. Stangnes videregående skole Postboks 3120, 9498 HARSTAD Tlf. 77 01 91 00 Elevtall: 528 www.stangnes.vgs.no49. Tromsdalen videregående skole Postboks 5275, 9293TROMSØ Tlf. 77 75 25 00 Elevtall: 542 www.tromsdalen.vgs.no50. Tromsø maritime skole Postboks 6341, 9293 TROMSØ Tlf. 77 66 62 00 Elevtall: 203 www.tos. mar.vgs.no51. Sosiale Medisinske Institusjoner-skolen Postboks 77, 9038 TROMSØ Tlf. 77 62 63 51Kulturinstitusjoner52. Musikk i Troms Postboks 852, 9488 HARSTAD Tlf. 77 02 81 67 www.musikkitroms.no53. Troms fylkeskultursenter Postboks 6600, 9296 TROMSØ Tlf. 77 78 80 0054. Bok- og kulturbussen Postboks 110, 9481 HARSTAD, Tlf. 95 27 66 56UtgiverTroms fylkeskommuneProsjektlederTrine MellemInformasjonssenteretRedaksjonskomitéJarle HeitmannFylkesrådetMaarit MarkussenInformasjonssenteretThomas TøllefsenInformasjonssenteretLars Børge RognlidØkonomisenteretRenate ThomassenUtdanningsetatenMarianne L. NielsenKulturetatenSiv-Karin AtabongTannhelseetatenJan Egil VassdokkenRegional utviklingsetatForsidefoto:Nye tannlegestudenterFoto: Kjersti AnfinnsenGrafisk design og trykk:Lundblad Media AS, TromsøOPUS Troms fylkeskommunalt foretak55. OPUS Troms FKF, avd. Tromsø Postboks 3355, 9276 TROMSØ Tlf. 77 75 75 75 www.opus.tr.no56. OPUS Troms FKF, avd. Midt Troms Hersvik 7, 9300 FINNSNES Tlf. 77 85 07 50 www.opus.tr.no57. OPUS Troms FKF, avd. Nord-Troms Hovedvn. 2, 9151 STORSLETT Tlf. 77 76 77 05 www.opus.tr.no58. OPUS Troms FKF, avd. Harstad Postboks 3159, 9498 HARSTAD Tlf. 77 04 28 80 www.opus.tr.noSentraladministrasjonen59. Troms fylkeskommune, Fylkeshuset Postboks 6600, 9296 TROMSØ Tlf. 77 78 80 00 www.tromsfylke.no

Vi må selv gripe mulighetenearbeidet i fylkestinget og i fylkeskommunen som organisasjon.Innføringen av et nytt styringssystem går ikke av seg selv. Nye arbeidsrutinerog arbeidsformer skal på plass, slik at organisasjonenkan fungere optimalt. Derfor vil det alltid bli prøving og feiling.Men i det store og hele opplever jeg at dette har vært en omleggingtil det bedre. Vi har fått bedre overordnet politisk styring ogdet politiske ansvaret er klart og tydelig klargjort. Dette har ogsåskapt større interesse for fylkeskommunal politikk og bidratt til åstimulere den politiske debatten i fylkestinget.Fylkesrådsleder Paul Dahlø. Foto: Thomas TøllesfsenInnledningDet er med glede og fornøyelse jeg nå skriver min innledningtil årsrapporten for 2004.Som fylkesrådsleder er jeg glad for å lede en organisasjon pregetav stor aktivitet i alle ledd.Gjennom solid arbeid fra våre folkevalgte organer og våre ansattemed høy og bred kompetanse, har Troms fylkeskommune somen politisk organisasjon fått den slagkraft vi ønsker at den skal ha.Troms fylkeskommune består av virksomheter og medarbeideresom har et klart mål:Vi vil skape landets beste region å bo, arbeide og leve i. Dette betyr åbidra til sterke og levedyktige lokalsamfunn i en moderne og framtidsrettetregion, gjennom vår tjenesteproduksjon og regionalepolitikk i samspill med våre samarbeidspartnere.Nytt politisk styringssystem2004 ble det første hele året med vårt nye politiske styringssystem.Innføringen av parlamentarismen er den viktigste politiske omstillingeni Troms siden fylkeskommunene fikk direkte valg i 1975.Mange har nok vært spente på hvordan innføringen skulle påvirkeJeg opplever også at fylkesrådets medlemmer er etterspurte ogfår ta del i prosesser som er viktige for innbyggerne i Troms. Vi hari den forbindelse vært opptatte av å være aktive opp mot våresamarbeidspartnere og befolkningen i Troms, for å informere omhva omleggingen innebærer for dem. Selv om parlamentarismenenda er en nyvinning i Troms, og kanskje ikke alle har fått satt seghelt inn i arbeidsfordelingen mellom fylkesting, fylkesråd og våradministrasjon, er det mitt inntrykk at stadig flere forstår dennearbeidsdelingen og hvordan fylkeskommunen i en parlamentariskmodell skal fungere.Vår viktigste sak i 2004; vi vil styre i eget hus!Vi ser at som folkestyre er demokratiet svekket på bred front.Det representative Folkestyret er dramatisk svekket på alle nivåer og ialle ledd, og spesielt lokalpolitikerne har mye mindre makt. Slik konkludertelederen for Makt- og demokratiutredningen Øyvind Østerud,da han la frem ”Maktutredningen - NOU 2003:19 i august 2003.Vårt svar både mot en betydelig Nord-Norge fiendtlighet og svekketfolkestyre er som før – mer regionalt demokrati! Det vi ønskerer makt til å styre i eget hus. Hvorfor skal Nord-Norge styres fraOslo? Vi har nok av vilje og evne til å forme vår egen fremtid! Menvi må selv gripe mulighetene. Og vi må ha evne til å endre oss itakt med tiden. I en tale til fylkestinget i desember 2004 siterte jegden russiske forfatteren og samfunnskritikeren Leo Tolstoj. Han harsagt det veldig bra, nemlig at Alle tenker forandring, men ingen tenkerpå å begynne med seg selv.La oss da starte med oss selv!5

Få til konkrete forandringer!La oss få styre i eget hus!Fordi vi kan og vi vil!Ansvarlig økonomisk politikkTroms fylkeskommunes driftsregnskap for 2004 er avlagt med etresultat på 0. Regnskapet er brakt i balanse gjennom såkalte strykninger.Men det viktigste er at vi har klart å balansere det som så utsom et budsjettmessig underskudd tidlig i året.Vi begynte arbeidet i 2004 i visshet om en manglende økonomiskbalanse i budsjett og økonomiplan på 7 mill. kroner i 2004, somøkte til 21 mill. kroner i 2006. Fylkesrådet oppnevnte kort tid ettersin tiltredelse en prosjektgruppe som skulle komme med forslagpå tiltak som rådet kunne bruke for å bringe budsjettet for 2004i balanse. For 2004 vedtok fylkesrådet effektiviseringstiltak/nedskjæringerfor 10 mill. kroner!Midt i dette arbeidet kom vi også inn i ROBEK-registeret. Ca 2 månederetter kom vi også ut, etter at fylkesrådet hadde balansertbudsjettet for 2004 og at fylkestinget fulgte fylkesrådets anbefalingom økonomisk balanse for årene 2005 og 2006.Fylkesrådet har nå klart å skape mer økonomisk handlefrihet. Menden økonomiske situasjonen vil alltid være den største utfordringenfor fylkesrådet. Har vi ikke orden på den, vil rådet også mistesin politiske handlefrihet. Det arbeidet som er satt i gang vil derforfortsette i årene framover.Noen milepæler og politiske prioriteringerDenne årsmeldingen inneholder en rekke gode historier fra vårhverdag.Troms fylkeskommune har vært nasjonalt ledende i arbeidet medregionaliseringen. I 2005 kommer en egen fylkestingsmelding somvil være avslutningen på det omfattende arbeidet gjennom 2004med å skape mer regionalt demokrati.Vårt arbeid med regional næringsutvikling og det å fremstå somen attraktiv samarbeidspartner for næringslivet i Troms – til bestefor kommunene, regionen og befolkningen har vært prioritertgjennom 2004. Vi forsterket arbeidet for å gjøre Troms til et ledendefylke innen bredbåndsbygging, i regi av Bredbåndsfylket Troms.Vi har fått til gode samferdselsløsninger som sikrer miljø, framkommelighet,bosetting, velferd og verdiskaping.Fylkesrådets visjon er at et vekstkraftig Nord-Norge må byggesgjennom kompetanse. Våre videregående skoler har satt eleven ifokus – hver enkelt ungdom må gis følelse av å bli sett, av å bli stiltkrav til og av å få faglig tilrettelegging og oppfølging. Tidsriktigeløsninger innenfor skolelokaler og investering i nytt utstyr er blittprioritert. På bakgrunn av de høye frafallstallene i den videregåendeskolen i Nord- Norge, er fokus på gjennomføring av denvideregående opplæring for alle jobb nummer en innenfor utdanningssektoren.Fylkesrådets overordnede målsetting om en kulturpolitikk som bidrartil å gi alle innbyggerne i Troms et godt og variert kulturtilbudhar ført til en rekke nye satsinger.Sosial- og helsedirektoratet har gitt Troms status som fyrtårn forfolkehelsearbeidet i Norge, og det er en prestisjefull utnevnelse.I antall kommuner er Troms landets beste FYSAK-fylke! I tillegg harvi inngått partnerskap med staten og Universitetet i Tromsø ogrealiserte oppstart av tannlegeutdanning i Tromsø. De første tannlegestudentenebegynte på studiet høsten 2004.AvslutningVi er nå kommet godt ut i et nytt år. 2005 vil være nok et aktivtår, hvor vi skal ta offensive grep for å skape sterke og levedyktigelokalsamfunn. Vi legger frem fylkestingsmeldinger om regionalisering,kompetansefylket, vårt internasjonale arbeid og vår kulturpolitikk.Dette skal ytterligere bidra til å styrke utviklingen.Jeg vil benytte anledningen til å takke alle politikere, ansatte ogsamarbeidspartnere for samarbeidet i 2004.Paul Dahløfylkesrådsleder6

Det er godt klima i samarbeidetmellom fylkeskommunen ogSametinget. Roger Ingebrigtsen,Roald Nystø og Randi Skum.Foto: Thomas TøllefsenSamepolitiskavdelingAnsvarlig fylkesråd: Paul Dahlø (Ap).Samepolitisk rådgiver: Raimo Valle.Om avdelingenSamepolitisk avdeling ble opprettet i 2004 for å bedre fylkesrådetskoordinering og oppfølging av samepolitiske saker. Avdelingenbidrar med råd og veiledning til øvrig fylkeskommunal virksomhet,til kommuner og samiske institusjoner og organisasjoner. Avdelingenhar oppfølgingsansvar for samarbeidsavtalen med Sametingetog for fylkeskommunens årlige samekonferanse. Avdelingensarbeid kommer i stor grad til syne i andre deler av fylkeskommunensvirksomhet. Alle fylkeskommunale etater og virksomheterhar ansvar for samiske saker innenfor sine fagområder.Samene og regionaliseringenRegionaliseringsdebatten vil påvirke samene og det samiskesamfunn. Det er derfor viktig at samene er med i debatten. Temafor Troms fylkeskommunes samekonferanse i 2004 var derforSamene og regionaliseringen. Her ble sentrale sider ved den pågåenderegionaliseringsdebatten presentert samtidig som spørsmålrundt trepartsforhandlinger mellom stat/region/urfolk, spørsmålom samisk representasjon i et regionalt folkevalgt organ og tankenom en urfolkssone ble grundig gjennomgått. Problemstillingenefra konferansen vil følges opp i fylkestingsmeldingen om regionaliseringi 2005.Første rapport om samarbeidsavtalenDen første felles rapporten om samarbeidsavtalen mellom Sametingetog Troms fylkeskommune ble behandlet i fylkestinget og iSametinget høsten 2004. Her oppsummeres resultatene etter atavtalen har vært i virksomhet i vel halvannet år. Avtalen med Sametingethar i vesentlig grad styrket fylkeskommunens arbeid medsamiske spørsmål. Dette både i bredden og i dybden. Sametingethar styrket sin satsing i Troms. Partene har nå en felles plattform forsitt arbeid, en plattform som gir trygghet og som gir konkrete resultatermed betydning for den samiske befolkningen i Troms.Samisk språk i TromsSamisk språk er i en utsatt situasjon i Troms. Det er viktig å nå hverenkelt som kan tenkes å ville lære seg samisk slik at vi kan bevaresamisk som et levende språk. For at et språk skal overleve er detavhengig av et tilstrekkelig antall språkbærere. På de videregåendeskolene i Troms er det for tiden ca. 100 elever som tar samiskspråk som fag i en eller annen variant. Det er det høyeste antalletvi har hatt. Det er likevel ikke nok til over tid å gi et tilstrekkeligantall språkbærere for å sikre og utvikle samisk språk i Troms fylke.Gjennom samarbeidsavtalen med Sametinget sikres et nettverk avsamiske språksentre i Troms. Språksentrene når andre grupper ennde som er i ordinær skolesituasjon. I 2004 ble Samisk språksenter iUllsfjord etablert som det tredje permanente samiske språksenteri Troms. Det planlegges yterligere et samisk språksenter på Samiskhus på Senja.7

Internasjonal avdelingMatrjosjkaen er trolig det mest berømte symbolet for russisk kultur. Tredukken kan også karakterisere det mangesidigeRussland vi ser i dag. Fylkeskommunen har et nært samarbeid med regioner i Nordvest-Russland innen enrekke sentrale samfunnsområder. Samarbeidet reguleres gjennom samarbeidsavtaler som fornyes hvert annet år. Iårene som kommer, vil olje- og gassutvinningen i nord få en gradvis større betydning for samarbeidet.Foto: Thomas Tøllefsen.Ansvarlig fylkesråd: Paul Dahlø (AP).Avdelingsleder: Roald Røkeberg.Internasjonal avdeling ble etablert 1. januar2003. Avdelingen koordinerer og tilretteleggerfylkeskommunens internasjonalearbeid internt og eksternt. Det innebærerbl.a. at avdelingen er bindeledd for kontaktog samarbeid mellom internasjonaleorganisasjoner, interne aktører i fylkeskommunenog eksterne aktører i Troms, for eksempelnæringsliv, utdanningsinstitusjonerog organisasjoner.Fylkeskommunens internasjonale engasjementer i første rekke knyttet til barentssamarbeidog europasamarbeid. Internasjonalavdeling spiller her en sentral rolle,bl.a. ved at avdelingen• følger opp og koordinerer deltakelse iinternasjonale organisasjoner og fora• er representert i diverse beslutningsorganerog arbeidsgrupper innen barentssamarbeidet• er administrativt kontaktpunkt og -formidleri Troms i forhold til europakontoretfor Nord-Norge i Brussel• er representert i de europeiske samarbeidsorganisasjoneneAER (Assemblyof European Regions) og CPMR (Conferenceof Peripheral Maritime Regionsof Europe) på administrativt nivå og erfylkeskommunens primærkontakt til organisasjonene• gir informasjon og yter bistand til potensiellesøkere på Interreg-program ogandre finansieringsprogram• medvirker direkte eller indirekte til internasjonaleprosjekter, med økonomiskog/eller administrativ støtte• har overordnet administrativt ansvar forå tilse at de bilaterale samarbeidsavtalenemed regionene i Nordvest-Russlandblir implementert• har ansvar for administrativ tilretteleggingav delegasjonsbesøk knyttet tilsamarbeidsavtalene• er rådgiver for den politiske ledelseni fylkeskommunen i internasjonalespørsmålInternasjonal avdeling hadde ved utgangenav 2004 3,5 årsverk. Avdelingen forvaltetet bruttobudsjett på ca. 2,8 mill. kroner oget nettobudsjett på ca. 2,7 mill. kroner.Etablering av europakontor for Nord-Norge i BrusselI oktober skrev de politiske lederne for detre nordnorske fylkene under en partnerskapsavtaleom etablering av et europakontorfor Nord-Norge i EU-hovedstadenBrussel. Dette ga klarsignal til å begynnearbeidet med etablering og oppstart, ogkontoret kom i drift 1. januar 2005.Europakontoret er ment å være et serviceorganfor Nord-Norge og skal bidratil at nordnorske kompetansemiljøer ognæringsliv bedre kan utnytte mulighetenesom EU- og EØS-systemene gir. Kontoretskal tilby informasjon, kompetanse og hjelptil partnersøk. Det skal dessuten fungeresom et knutepunkt for formidling av informasjontil de nordnorske fylkeskommunene,regionale aktører i nord og EØS- ogEU-systemene.8

SATSER FRISKT PÅUNGDOMTEGBU har vært ansvarlige for å utarbeideHandlingsprogram for barn og ungdomi Troms 2002 –2005 som ble vedtatt avfylkestinget i 2001. Handlingsprogrammethadde i utgangspunktet 24 konkrete tiltaksom fylkeskommunen skulle arbeide medi perioden.I tillegg har TEGBU arbeidet med konkretiseringav tiltak for å styrke barn ogungdoms medvirkningsmuligheter på detregionale nivået. Dette har blant annet førttil etableringen av nettstedet ungitroms.no.Fra 1. november 2004 ble TEGBU direkteunderlagt fylkesrådslederen og har fåttmandat som rådgivende gruppe overforLansering av Ungitroms. Paul Dahlø,Sindre Wolf, Lisa Hoen og Ingvill Storvoll.Foto: Renate Alsén ØvergårdTverretatlig gruppe for barnog ungdom (TEGBU)TEGBU ble etablert på midten av 1990-tallet som et ledd i å samordne deulike etatenes arbeid for barn og ungdom. Gruppen består av representanterfra alle etatene i fylkeskommunen.fylkesrådet. I det nye mandatet heter detogså at TEGBU skal koordinere og ivaretahelheten i fylkeskommunens ulike tiltakoverfor barn og ungdom på vegne avfylkesrådet.En av TEGBUs hovedoppgaver er å arrangerefylkeskommunens årlige ungdomskonferanse,en møteplass for ungdom iTroms og fylkespolitikere. Den fungerersom et samarbeidsorgan der problemstillingerdrøftes i fellesskap og ulike løsningerog tiltak foreslås. Ungdomskonferansengir innspill til fylkestinget om hvilke tiltakungdommen mener fylkeskommunen børsatse på.Troms fylkeskommunelanserte i slutten avseptember 2004 et nyttnettsted for ungdom.Nettsidenwww.ungitroms.no er for deg som vilgjøre noe, har noe på hjertet eller vil hasvar fra politikerne.Det nye nettstedet er laget av og for ungdomog er en del av fylkeskommunensungdomssatsing. Nettstedet skal være etbindeledd mellom ungdommene, menogså et sted der de kan stille spørsmål tilpolitikerne og få svar. Nettsiden inneholdernyheter om ungdom fra hele fylket, forumhvor debattene løper fritt og weblogger- en slags hjemmeside i dagboksform.Her kan du treffe andre ungdommer frahele fylket, debattere og stille spørsmål tildem som sitter med makta i fylkesrådet.Ungdommen diskuterer alt fra generellepolitiske tema som det amerikanskevalget, boikott av Coca Cola, vegetarianisme,media og andre generelle politisketema. Videre har de diskusjoner angåendeskoler, kollektivtransport og hybelliv hvorTroms fylkeskommune kan gå inn ogsvare eller komme med faktaopplysninger.Nettstedet skal fungere som en medvirkningskanalog oppfyller fylkesrådetsmålsetninger i tiltredelseserklæringen.Nettsiden har informasjon om aktiviteter ogungdomsarrangementer. Du finner også hjelpog inspirasjon til å starte egne prosjekter.Nettsiden er den eneste av sitt slag i landet.9

RegionaliseringI sin tiltredelseserklæring sattefylkesrådet i Troms arbeidet medå stoppe sentraliseringen i fokus.Fylkesrådet vil flytte makt og ansvarhjem – tilbake til menneskene somlever i den nordlige region. Fylkesrådetga arbeidet med regionaliseringhøyeste prioritet, og oppnevnteRegionaliseringsutvalget inovember 2003.Regionaliseringsutvalget la framrapporten Hvem skal styre i nord? 15. juni2004. Utvalget konkluderte blant annetmed at kjernen i den nye regional- ogdistriktspolitikken må være regionensegen utviklingspolitikk og at de regionaleutviklingsoppgavene er gjensidig avhengigav hverandre.Utvalget ønsket en utvikling av sterkeregionale, direkte folkevalgte organer.Utvalget pekte på en rekke oppgaverDet var stor medieinteresse da regionaliseringsutvalgetpresentertesin rapport. Foto: Maarit Markussensom det fremtidige folkevalgte nivå børfå ansvar for. Utvalget framholdt videreurfolksdimensjonen og nordområdenesom særlig sentrale for den regionale utviklingeni nord.Fylkesrådet har vært engasjert i regionaliseringsdebatteni ulike sammenhenger. Ifylkestinget i november 2004 ble det holdten egen temadag om regionalisering. Videreer det gitt innspill til Distriktskommisjonensarbeid, og 14. januar 2005 var høringsuttalelsetil kommisjonens utredning NOU2004:19 Livskraftige distrikter og regioner ogtil Kommunenes sentralforbunds rapportKOU 2004:1 Sterke regioner til behandling ifylkestinget (sak 01/05).Fylkesrådet vil ha en aktiv rolle i regionaliseringsdebattenframover og har blantannet varslet en bred gjennomgang avregionaliseringsspørsmålet i en fylkestingsmeldingsom skal foreligge i juni 2005.UtdanningsetatenTroms satser på IKT i opplæringen • Breivang skole tarform • Overlevering av ”nye” Stangnes skole • Breivika- en av landets mest moderne skoler • Bevisst arbeid forå hindre frafall • Røykfrie skoler • Forebygging av psykiskhelse blant ungdom • Studieturer øker lysten til læring• Spennende kystturistsamarbeid på Skjervøy • Ungegründere nestbest i landet • Internasjonal opplæring iFinnfjordbotn • Løft for å heve kunnskapen om samiskkultur • Markering av Samefolkets dag • Troms satser påhelse- og sosialfagene • Voksenopplæring 2004TannhelseetatenÅpning av tannlegestudiet • Ozonprosjektet 2004 •Vannprosjekt gir friskere tenner i GratangenKulturSamiske nettsteder • Gjør fylkeskommunal kunst tilgjengeligfor allmennheten • Kulturpris og arbeidsstipend• Litterært utviklingsarbeid • Kultur i Troms • Meir liv laga• Ny eierstruktur berger Bardufosstun • Fyrtårnsfylke forfolkehelse • Idrettsstipend til seks idrettstalenter • ÅretsFysak 2004 • En arkeologisk reise • Tilstandsvurdering •Fredningssak for Viken gård • Verdensteateret restaurertRegionalutviklingInternbuss på Kvaløysletta • Friluftsmidler • BredbåndsfylketTroms • Millionkompensasjon til næringslivet •Såkornkapital til Dyrøy • Godt gjennomført TAC 2004 •Trygt hjem for en 50-lapp • Ny flyrute Tromsø - Luleå • Måbetale for økt sikkerhet • Hurtigbåtterminal på Finnsnes• Filmcamp • Rask omstilling i forsvaret • Historisk avtalemed høgskoler • Reiselivet i Troms fusjonererØkonomi ogadministrasjonFylkeskommunen fikk nye hjemmesider • Gledelig nedgangi sykefraværet • LikestillingØkonomi i 2004s.s.s.112022s.31s.40s.4210

UtdanningTroms satser på IKT i opplæringenÓFylkesråd for kompetanse og utvikling:Roger Ingebrigtsen (AP).Etatssjef: Svein Hepsøe.Utdanningsetaten sørger for at allungdom i Troms får et tilbud om opplæringpå videregående skoles nivå.Nordreisa vgs er en av skolenesom har satset sterkt på IKT. Skolenhar deltatt i en rekke lokaleog nasjonale utviklingsprosjekter.Foto: Olav Rokne EriksenUtdanningssektoren består av:• 19 videregående skoler med ca. 5500 elever pr. år og ca. 1500ansatte.• Fagopplæring i arbeidslivet med ca. 1000 lærlinger• Opplæring av ca. 1000 voksne pr. år.• Opplæring av barn og ungdom som er til behandling påsosiale og medisinske institusjoner.• Opplæring av innsatte i fengsel.• Pedagogisk psykologisk tjeneste i samarbeid medkommunen. Egen tjeneste i Tromsø.• Oppfølgingstjenesten, som har ansvaret for å gi tilbud til ungdomsom ikke bruker sin rett til videregående opplæring.Utdanningsetaten hadde i 2004 30 ansatte og forvaltet et bruttobudsjettpå ca. 763 mill. kroner og et nettobudsjett på ca. 648mill. kroner.Troms skal være det ledende utdannings- ogkompetansefylket i Norge. I dette ligger blant annet øktsatsing på IKT i opplæringen. I 2004 fikk alle lærerne ivideregående skole egen bærbar PC.Et vesentlig virkemiddel for å gjøre skolene i Troms bedre, er å ta ibruk ny teknologi. I 2004 sørget vi for at samtlige ansatte i skolen fikkpersonlig tilgang til PC, noe som er en forutsetning for å gi elevenegod undervisning gjennom ny teknologi. Nå jobber vi for å øke PCtetthetenblant elevene, sier fylkesråd Roger Ingebrigtsen.I 2004 har det vært prøvd ut bærbare PCer til samtlige elever vednoen klasser i fylket. Det er gjennomført en rekke tiltak for å hevekompetansen med tanke på å legge til rette for pedagogisk brukav IKT. Skoleåret 2003/2004 deltok 159 lærere på etterutdanningskursetLærerIKT.11

Breivang videregående skole tar formOVERLEVERING AV”NYE” STANGNESVIDEREGÅENDE SKOLEPolitiker Wenche Skallerud og rektor Eva Sparrmann er glade for nyskolen. Foto: Lise FagerlandBreivang videregående skole med studieretningene helse- og sosialfagog formgivingsfag tar i løpet av høsten 2005 i bruk et helt nytt skolebyggtilpasset tidens krav til læringsmåter og læringsarenaer. Nybygget liggersentralt plassert mellom orienteringspunktene Grønnåsen ungdomsskole,Grønnåsen kirke og gjennomgangsbygget.Den økonomiske rammen for bygget er136 millioner kroner. Skolebygget er totaltpå 7658 m² og er beregnet for et undervisningstilbudfor 324 elever og 55 ansatte.For å styrke det faglige miljøet innenforstudieretningene skal avdeling for helse ogsosialfag fra Kvaløya videregående skole ogfrisør fra Breivika videregående skole overføresog bli en del av den nye skolen.Utgangspunktet for bygget har værtskolens pedagogiske plattform som blantannet legger opp til elevaktive arbeidsmåter,teamarbeid og åpenhet. Breivangblir en kompakt skole hvor fellesarealerhar kontakt med hele bygningen, ogder korridorer er erstattet av alternativelæringsarealer som for eksempel galleriermed ”læringsbalkonger”. Bygget er fleksibelti bruk og i stor grad transparent slikat man skal kunne ”ane” hva som skjer i defleste rom, samt at brukerne får god kontaktmed utearealet og omliggende natur.En slik gjennomsiktighet vil gjøre byggetbåde spennende å arbeide i samt arkitektoniskspennende å betrakte utenfra.Nye Breivang videregående skole vil kunnetilby kunnskapssøkende ungdom i Tromset moderne læringsmiljø der oversiktlighet,varierte læringsarenaer og nær kontaktmellom alle aktørene i skolesamfunnet ersentrale stikkord.Elever foran nye Stangnes. Foto: Maarit MarkussenHarstadbotn videregående skole ogStangnes videregående skole bleslått sammen i 2001.For å kunne samle alle skolens aktiviteter,har det fra sommeren 2002 tilårsskiftet 2003/2004 foregått en omfattendeutbygging og ombygging av skoleanleggetpå Stangnes. Den offisielleoverleveringen av bygningene til skolenble foretatt 16. mars 2004 i nærvær avfylkesråd Roger Ingebrigtsen, fylkesrådJan Solheim (tidligere leder av utdanningsutvalget),fylkesutdanningssjefSvein Hepsøe, fylkesbyggesjef Jan Hille,ass. fylkesutdanningssjef Figenschou,representanter fra arkitekter, prosjekteringsgruppen,entreprenører, elevrådet,personalet og andre inviterte.12

Nybygget reiser seg i fint samspill med det eksisterende skolebygget. Foto: Melissa GotliebsenBreivika – en av landets mest moderne skolerI 2004 startet utbygging og ombygging av Breivika videregående skole. Fra skolestart skal tidligere Tromsøkokk- og stuertskole fysisk flyttes fra Vestregata og inn i nye lokaler i Breivika.Med utbyggingen som er på gang enderBreivika videregående skole opp som en avlandets mest avanserte skoler, teknisk sett.Styringssystemet som skal styre ventilasjon,kjøle- og varmesystemer og låsesystem ermeget avansert. Oppvarming skjer med vannbårenfjernvarme levert fra fjernvarmesentraleni Breivika.Den nye hotell og næringsmiddelavdelingenfår flere fullt utstyrte kjøkken, restaurant, auditoriummed demonstrasjonskjøkken og flereprøvekjøkken. Skolen får nytt, stort bibliotekog stor kantine beregnet på utvidet elevtall.Byggeperioden er ikke over til sommeren. Toekstra etasjer som skal inneholde helse- ogsosialfag og medier og kommunikasjon skalinnredes i løpet av neste skoleår. Bygningengjør ikke en skole alene. Skolens ansattearbeider med å legge til rette for en fleksibelskolehverdag som skal være tilpasset de fysiskebygningenes utforming. Sammen meden dyktig stab av ansatte på alle plan fremstårBreivika som en attraktiv og moderne skole.13

Bevisst arbeid for å hindre frafallVed flere av våre videregående skoler faller elever fra i løpet av skoleåret. Dette er et stort problem for den enkelte,familien og samfunnet. Frafalls- og fraværsproblematikk er gjerne to sider av samme sak. Når elever dropperut av skolen, gjør de det ofte fordi de har stort fravær.SMS-kontaktAlle videregående skoler i Troms arbeider for å få ned frafallet.Høgtun videregående skole er en av skolene som hararbeidet grundig med frafallsproblematikken. Skolen hardyktige kontaktlærere som bruker tid på å hjelpe elever somer i ferd med å droppe ut.Forebyggende foreldrekontaktDet er grunnlag for å tro at bedre samarbeid mellom eleveneskontaktlærer på skolen og elevenes foresatte kan motvirkeskoleavbrudd. Foresatte for elever ved grunnkurs byggfagved Kvaløya og Bardufoss videregående skoler ble derfor inviterttil å delta i prosjektet Forebyggende foreldrekontakt.Skolene opprettet et eget konferanseområde for kontaktlærerneog foresatte med tilgang via en datamaskin og Internett. Foresatteble tildelt en privat e-postkonto. Intensjonen var å ha ukentlig kontaktog tilbakemeldinger mellom lærer og foresatte, med relevantinformasjon om elevens skolegang. Ved regelmessig kommunikasjonvil man i fellesskap kunne sette inn tiltak i en tidlig fase, dersomeleven viser en uheldig utvikling. Dermed har men en mulighettil å hindre det som ellers kunne endt med avbrutt skolegang.SMS-lærer på Høgtun. Foto: Lisa NilssenSamarbeid med rådgiver, pedagogisk team, helsesøster, internatog foresatte er høyt prioritert. Samtaler og telefonsamtaler er enselvfølge dersom det er mulig. Der de formelle kanaler ikke strekkertil, har skolen og internatet prøvd ut ungdommens eget kommunikasjonsmiddel:tekstmelding.For noen elever er det lettere å kommunisere via tekstmelding ennvia telefon eller ansikt til ansikt med en lærer, og vi har flere eksamplerpå at dette har vært vellykket. Tekstmeldinger kan selvfølgeligikke erstatte noen av de andre kanalene, men bør være et supplement.Det aller viktigste er raskest mulig å komme i dialog medden eleven det gjelder.Selv om forholdsvis få foreldre/foresatte deltar i prosjektet er detlikevel grunnlag for å hevde at dette har et potensiale som børvidereutvikles og da også med SMS som alternativ for regelmessigkontakt mellom skole og hjem.RØYKFRIE SKOLERFylkesrådet innførte forbud mot røyking på de videregåendeskolene i Troms fra 01.08.04. Forbudet gjelder alle,både ansatte og elever.Fra samme dato lyder § 4-d i ordensreglementet:Bruk av tobakk er skadelig, og ingen har tillatelse til å røyke,snuse eller bruke andre tobakksprodukter i skolens bygningerog uteområder eller i lokaler som skolen leier.14

Forebygging av psykisk helse blant ungdomFor mange er det en høy terskelfor å oppsøke psykolog. Ofte erterskelen enda høyere for ungdompå grunn av byråkratiet man mågjennom for å få hjelp. Nå kan ungdomfå hjelp på meget kort varseluten å gå veien om omstendeligehenvisningsprosedyrer.Pedagogisk-psykologisk tjeneste forvideregående opplæring (PPT for VGO) iTromsø inngikk våren 2004 en avtale medHelsestasjonen for ungdom, Tvibit, ogInstitutt for psykologi ved Universiteteti Tromsø om et opplegg hvor formåleter forebygging av psykisk helse blantungdom. Dette prosjektet fikk navnetPsykhjelpen.Psykhjelpen er et lavterskeltilbud, hvor ungemennesker kan kontakte en førstelinjetjenestebestående av studenter som snart erferdig utdannede psykologer. Psykhjelpener lokalisert til Helsestasjonen for ungdompå Tvibit. Her opereres det ikke med langeventelister. Ungdom kan få tid til samtalepå meget kort varsel.Det viste seg raskt at det var stort behovfor den hjelp ungdom kan få ved Tvibit.Tilbudet omfatter i dag tre studenter somhar sin hovedpraksis ved PPT for VGO, medpsykolog Trond Bruun-Hanssen som fagligveiledninger. Psykhjelpen er allerede etvelkjent tilbud for ungdommene i Tromsø,ikke minst fordi 10-klassingene ved allebyens ungdomsskoler inviteres til en halvdags informasjonsmøte på Tvibit.Fagfolk og studenter på Tvibit klare til å ta fatt.Foto: Ole Åsheim, NordlysDe unge som kommer til helsestasjonenhar ulike problemer og samtalebehov. Detkan være forhold til egen kropp, seksualitet,selvskading og problemer i forhold tilforeldre, lærere eller andre jevnaldrende.Andre trenger bare å få bekreftet at deter helt normalt å tenke de tankene de gårrundt og tenker.For første gang har vi vært i stand til å få etformalisert samarbeid mellom Universiteteti Tromsø, Tromsø kommune og Tromsfylkeskommune for målgruppen ungdom.Dette samarbeidet muliggjør et lavterskeltilbudpå ungdommens premisser.STUDIETURER ØKERLYSTEN TIL LÆRINGInternasjonalisering er et viktig innsatsområdefor Kongsbakken videregåendeskole. Skolen har i mange århatt partnerskapsskoler i Russland(Murmansk), Tyskland (Lauingen iBayern) og Frankrike (Nice). Nytt avåret var England (Worcester).Kongsbakken har mange års erfaringmed lærer- og elevutveksling, mendet er alltid litt spennende å ønskenye samarbeidspartnere velkommen,forteller avdelingsleder Ole Gorseth.Kongsbakkens første besøk fraWorcester fant sted i februar, medgjenvisitt i mars.Gorseth kan fortelle at de vedskolebesøkene legger vekt på å viseforskjellige sider av Tromsø, samt giinnblikk i norsk skolesystem.Skolen hadde også i 2004 besøk fraMurmansk og Lauingen. I tillegg varelever og lærere fra Kongsbakken utepå tur. I mars dro fordypningskurseti fransk på studietur til Paris, Lyon ogNice. Fordypningskurset i tysk dro tilLauingen, mens russiskelever besøkteMurmansk.Elevene ved Kongsbakken menerstudieturene bidrar til at flere velgerfordypning i språk. Ved å delta på sliketurer knytter elevene nye og varigekontakter med jevnaldrende.15

En kjent ”fiskemester fra England” Bob Nudd, var med skolebåten og fikk en stor opplevelse på Lopphavet ! Foto: Skjervøy fiskecampSpennende kystturistsamarbeid på SkjervøyEngelske og tyske reiselivsoperatører berømmerdet gode samarbeidet mellom Skjervøy videregåendeskole og lokale fisketuristarrangører i Skjervøy. Det erallerede laget film fra området og det er gitt bred omtalei store havfiskemagasin. I tillegg har to elever harvært med på markedsføringstur i England.Våren 2004 fikk Skjervøy videregående skole støtte fra fylkeskommunensnæringsfond til å prøve og utvikle et ettårig studietilbudinnen Kyst- og fisketurisme i nært samarbeid med lokaltnæringsliv.Utdanningstilbudet skal koble reiselivsutdanning med dentradisjonelle fiskeriutdanninga. Ungdom skal se muligheter i kystbasertreiseliv kombinert med forståelse for og kunnskap om dentradisjonelle fiskerinæringa. Utdanninga vektlegger samarbeidmellom alle parter som utnytter kyst- og fiskeriressursene.Reiselivsnæringa er selv inne med praksisplasser og delansvarfor opplæringa. På Skjervøy er det Skjervøy Fiskecamp og HotellMaritim som har bidratt i prosjektet sammen med internasjonaleaktører som Anglers World Holidays og North Atlantic Tours. Andrelokale aktører fra Nord-Troms er også involvert i opplegget.OppfølgingKyst er ikke bare fisk. Natur, fugleliv og turopplevelser er en likestor del av et kystbasert reiseliv. Skjervøy videregående er invitertmed på ei videreutvikling av reiselivstilbudet sammen medSkjervøy Fiskecamp og internasjonale turoperatører. Slik vil eleverog faglærere hele tida være oppdatert på utviklinga i internasjonaltreiseliv.16

Internasjonal opplæring i FinnfjordbotnRektor Margoth Hovda-Liener hoppende glad for det nyestudietilbudet.Foto: Torgeir Bråthen, Nordlys.UNGE GRÜNDERENESTBEST I LANDET!Ungdomsbedriften Wetware fraTromsdalen videregående skole vantandreplassen for beste innovativeprodukt under NM i Ungdomsbedrifti regi av Ungt Entreprenørskapvåren 2004, og markerte Troms somgründerfylke!Samme bedrift vant 1.pris i tilsvarendekategori under fylkesmesterskapet iTroms i februar. Her vant UbegrensaMedia fra Breivika videregående skoleden gjeveste prisen – beste ungdomsbedrift.Samme bedrift deltok også somTroms-representant under NM. Hele 37ungdomsbedrifter og 182 elever deltokpå fylkesmessa, hvor de konkurrerte i8 ulike kategorier. Over 30 representanterfra næringslivet deltok i juryene.Forskning viser gode resultater av UngtEntreprenørskap: Blant de som tidligerehar gjennomført konseptet Ungdomsbedrifthar 20% i aldersgruppen 25-34år etablert egen bedrift. Den normaleetableringsraten er 4%.Snart skal nordnorsk ungdom få tilbud om internasjonal videregåendeopplæring. Finnfjordbotn videregående skole har fått bevilget 875. 000kroner fra programstyret for næringsrettede utviklingstiltak til å utvikleInternational Baccalauréate i løpet av 3 år.Endelig skal vi få utvikle et IB-tilbud,International Baccalauréate, som kan startesopp høsten 2007 og som vi kan tilby ungdomi hele landsdelen, sier en fornøyd rektorMargoth Hovda-Lien, som har arbeidet fordette tilbudet siden 1996.Skoletilbudet er toårig og bygger pågrunnkurs allmennfag. Undervisningen erpå engelsk, og elevene får faglig fordypninginnenfor både realfag, samfunnsfagog språk. 15 videregående skoler i Sør-Norge har IB-tilbud og det er på tide atogså nordnorsk ungdom får muligheten tilinternasjonal videregående opplæring.IB-tilbudet er et globalt opplæringstilbudsom gis i 1488 skoler i 115 land og som harhøy anseelse ved internasjonale universiteterog høyskoler.Vi vil utvikle et tilbud i samarbeid mednæringslivet som på sikt kan sikre velkvalifisertrekruttering til eksportnæringa ilandsdelen, sier Hovda-Lien. Vi vil utfordreungdom med evner og arbeidslyst slik atde strekker seg mot spennende utfordringeri Nord-Norge.17

Løft for å heve kunnskapen om samisk kulturNå er første året av satsingenSamisk kulturkunnskap i de videregåendeskolene i Troms gjennomført.2004 var pilotåret i den toårigesatsingen som skal bidra til at alleelever i Troms får grunnleggendekunnskaper om samiske forhold.Målet er hentet fra samarbeidsavtalenmellom Sametinget og Tromsfylkeskommune.I pilotåret har videregående skoler værtviktige arenaer for utprøving av modellerog faglige opplegg knyttet til hovedmåletom at alle elever skal lære om samisk kultur.Prosjektskolene er:* Sjøvegan vgs / Vuotnasiida jtk* Skånland vgs / Skániid jtk* Nordreisa vgs / Ráissa jtkTilbud til eleverFem videregående skoler har gitt tilbudom samisk kulturkunnskap som valgfagog studieretningsfag skoleåret 04/05.Fra Skånland vgs/Skániid jtk har det blittgitt tilbud om distribuert valgfag samiskkulturkunnskap. Det betyr at alle eleverved alle de videregående skolene i Tromskan velge samisk kulturkunnskap somvalgfag og få et spennende tilpassetopplegg med nettbasert undervisning ogelevsamlinger.Samisk kulturkunnskap som studieretningsfaghar tidligere kun vært gitt vedde samiske videregående skolene i indreFinnmark. Faget gir elever innsikt i samiskkultur og samfunn på en inngåendeFriske jenter øver på lassokasting.Foto: Ragnhild Enoksen, Nordlysmåte. Tilbud om valgfag og studieretningsfagi samisk kultur vil også bli gittfra skolestart 05/06.Tilbud til lærereDet er gjennomført et løft for å sikrekompetanse blant lærere når det gjeldersamiske emner. 16 lærere har gjennomførtrelevant videreutdanning på universitetsnivåog før skoleårets slutt har rundt 100faglærere gjennomført fagspesifikk etterutdanningpå feltet.Alle skoler skal med i satsingenFra høsten skal alle de videregående skolenedelta i satsingen for å nå målet om atingen elever skal gå ut av videregåendeskole i Troms uten grunnleggende kunnskaperom samiske forhold.MARKERING AVSAMEFOLKETS DAGNordreisa videregående skole/ Ràissajoatkkaskuvla var valgt ut til å værehovedmarkeringssted for samefolketsdag i Troms fylkeskommune i 2004.Bakgrunnen er at skolen har drevetmed samisk språkundervisning fra 1988og er i dag Troms fylkeskommunesressurskole i samisk. Nordreisavideregående skole/Ràissa joatkkaskuvladriver samisk språkundervisning påalle trinn og alle nivåer til nær ogfjern. Skolen gir fjernundervisningtil de andre videregående skoleneved hjelp av toveis lydbildestudio oginternettbasert undervisning. Skolentilbyr også finsk som andrespråk og girfjernundervisning i faget til andre skoler.Programmet for samefolkets dag varfullspekket med ulike aktiviteter, ogkonferansier var elevrådsleder MaritL. Malin. Det offisielle arrangementetble åpnet med samefolkets sang, ledetav samisk sanggruppe. Rektor MikkelAnders Bongo ønsket velkommen, ogfylkesråd Roger Ingebrigtsen, ordførereni Nordreisa kommune ved Terje Olsenog sametingsrepresentant SveinPedersen overbrakte hilsener fra Tromsfylkeskommune, Nordreisa kommuneog fra Sametinget. Ellers var dagen fyltopp med forskjellige arrangementersom diktlesing, sagnfortellinger, joik,lassokasting, foredrag, utstillinger ogmusikkaktiviteter.18

Troms satser på helse- og sosialfagene Voksenopplæring 2004Det utdannes for få fagarbeidere til den kommunale pleie- og omsorgssektoren.Frem mot 2020 kan det bli en underdekning på 30 000 hjelpepleiereog omsorgsarbeidere.Rekruttering av ungdomI 2004 gjennomførte Troms fylkeskommuneet prosjekt for å bedrerekrutteringen til helse- og sosialfagenei videregående opplæring.Hensikten var å øke ungdommenesinteresse for helse- og sosialfag,samt å bidra til en bedre yrkesveiledningfor elevene.Prosjektet ble en realitet gjennom etsamarbeid mellom Troms fylkeskommune,Fylkesmannen, Kommunenes opplæringskontor,Fagforbundet og UniversitetssykehusetNord-Norge. Gjennom prosjektetfikk elever fra 9. og 10. klasse prøve ut omstudieretning for helse- og sosialfag varnoe for dem.Tilbudet om utplassering ble gitt ved de treprosjektskolene Bardufoss videregåendeskole, Breivang videregående skole og Råvideregående skole. Ungdomsskoleelevenesatt ikke bare på skolebenken. De varogså utplassert ved sykehjem, bofellesskapog barnehager.Noen elever fikk erfare at studieretningende var aller mest interessert i, ikke var akkuratslik de hadde tenkt, mens andre har fåttbekreftet at deres valg er riktig. 71 eleverfra 12 forskjellige ungdomsskoler har værtinnom den videregående skolen og praksisfeltet.Tøff ungdom satser på helse- og sosialfag er tittelen pårekrutteringsfilmen som ble en gedigen suksess. Herer noen av de som står bak utarbeidelsen av filmen. F.v.Josefin Zachriassen (elev), Renate Thomassen (prosjektleder),Gjermund Gustavsen (elev), Anna Marthe Tranum(elev) og Terje A. Bergli (produsent). Foto: Lisa HoenUtarbeidelse av rekrutteringsfilmSom et ledd i arbeidet med å rekruttere flerefagarbeidere ble det utarbeidet en rekrutteringsfilmtil profilering av studieretninghelse- og sosialfag. I filmen møterman unge yrkesutøvere eller elever i videregåendeopplæring, som formidler informasjonom yrket eller utdanningene. Hjelpepleier-og omsorgsarbeiderutdanningeneprofileres sammen med populære ungdomsutdanningersom barne- og ungdomsarbeiderog ambulansearbeider. Deunge yrkesutøverne/elevene filmes bådepå jobb og i fritiden. Hensikten er å vise atdet er tøff ungdom som satser på helse- ogsosialfag.Inger Bunes har tatt utdannelseved siden av jobben.Foto: Arne HoleInnafor voksenopplæringsfeltethar det vært storaktivitet. Ca. 370personer har fåttsin realkompetansevurdert, og det opprettet230 kursplasserinnen yrkesfagligestudieretninger derhelse- og sosialfagenedominerer. Defleste kursplasseneer lagt til studieverkstedeneved de fire OPUS - avdelingenei fylket. De videregående skolene levererdet faglige innhold i studieverksted, og vedinngangen til 2005 var seks videregåendeskoler involvert.Inger Bunes er en av de voksne studentenesom fullførte sin videregående utdannelsei 2004. Med godkjent realkompetanse fikkhun tilbud om å ta hjelpepleierutdannelsei studieverksted ved OPUS Troms FKF avdelingHarstad.- Jeg synes opplegget har vært fint, bådemed hensyn til realkompetansevurderingog studieverksted hvor jeg fikk ta utdannelseni det tempoet som passet meg, vedsiden av min vanlige jobb.I studieverkstedet hadde vi forelesingeren gang i uka, vi arbeidet i grupper hvor vikunne støtte hverandre og drive arbeidetfremover, vi hadde tilgang på PC og litteraturog vi fikk støtte fra veilederne når vitrengte det. Det synes jeg var kjempeflott,forteller hun.19

TannhelseFylkesråd for kultur og helse:Synnøve Søndergaard (AP).Fylkestannhelsesjef:Endre Dingsør.Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms er organisert i 5tannhelsedistrikt (Tromsø, Harstad, Midt-Troms, Nord-Troms ogKompetansesenteret for Nord-Norge), hver med en overtannlegesom leder.Tannhelsetjenesten har tilbud til barn og ungdom opp til 20 år,psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre, langtidssyke oguføre. I tillegg skal den offentlige tannhelsetjenesten drive forebyggendetiltak for hele befolkningen.Det er nå 24 fast betjente klinikker, 2 spesialklinikker, 2 sykehusklinikker,og 4 ambuleringsklinikker i tillegg til tannhelsetjenestenskompetansesenter for Nord-Norge som ligger i Tromsø by.Senteret ble etablert i 2003 og tilbyr 5 spesialisttjenester i tilleggtil desentralisert utdanning i kjeveortopedi. Tromsø, Midt-Troms og Harstad tannhelsedistrikt har organisert tannlegevakt.Tannhelsetjenesten sysselsatte 214 årsverk i 2004, og forvaltetet bruttobudsjett på ca 114 mill. kroner og et nettobudsjett påca. 75 mill kroner.Åpning av tannlegestudietÅpningen av tannlegestudietved universiteteti Tromsøer en gledens dag forhele landsdelen. Jeg erkjempeglad for at fremsyntefylkespolitikereog andre ildsjeler endeligser sitt arbeid kronetmed hell, sa fylkesrådSynnøve Søndergaardi sin hilsningstale til denye studentene.Primus motor Leif Arne Heløe har jobbet i 30 årfor å få tannlegeutdanning til Tromsø, lykkeønskesav Kristin Clemet. Foto: Lars Åke Andersen,Bladet TromsøUtdannings- og forskningsminister Kristin Clemet foretok denoffisielle åpningen og helseminister Ansgar Gabrielsen hilste utdanningenvelkommen. Begge roste fylkeskommunen for sin rolleunderveis. I tillegg til disse to statsrådene var sametingspresidenten,fylkesordføreren, universitetstoppene og 200 gjester til stedeved åpningen.12 studenter ble tatt opp til studiet i høst, og antall opptaksstudenterskal gradvis økes til 40 i 2007. Studiet varer i 5 år og førerfram til mastergrad i odontologi. Utdanningen er under oppbyggingved det medisinske fakultetet og vil bli organisert som eteget institutt – institutt for klinisk odontologi. Undervisningener lagt opp som en helt egen modell med fokus på en økologiskhelhetstenkning. Den kliniske opplæringen skal skje i offentligetannklinikker i hele landsdelen.20

Etaten har i år hatt fokus på flere spennende prosjekter.Her følger fyldigere omtale av de to mest innovative:Ozonprosjektet 2004Tannlege Lene Perregaard harutarbeidet rutiner for ozonbehandlingav pasienter ved Bardutannklinikk. Foto: Torhild AagesenTannlege Lene Perregaard iBardu har vakt oppmerksomhetmed sitt prosjekt Tverrfagligsamarbeid skal fremmetannhelsen i befolkningen.Hun har avsluttet et studiumi folkehelse ved Høgskoleni Akershus hvor hun har utarbeidetrutiner for bruk avozonbehandling i Bardu. Måleter at Bardu tannklinikk skalgjøres om til forskningsklinikkog skal gå side om side medden nye tannlegeutdanningeni Tromsø.Mange blir engstelige i møte med et tannbor. Behandlingenmed HealOzone går i prinsippet ut på at ozongass brukes til å drepebakterier. Deretter brukes mineraler i pasientens spytt til å heleog styrke tannen. Behandlingen gir ingen boring, ingen smerte ogingen negative bivirkninger.Prioriteringene i Lenes prosjekt har vært:• Ozonbehandling av pasienter med demens og langtids sykehusopphold• Behandling av ising i tennene• Behandling av rotkaries• Behandling av emaljekaries• Behandling av meget dyp karies• Behandling av odontofobiI den offentlige tannhelsetjenesten i Troms tilbys foreløpig ozonbehandlingved Bardu og Hansnes tannklinikk.Vannprosjekt gir friskeretenner i GratangenSkolene i Gratangen harskapt en ny trend medhelsebringende vannflaskeri stedet for brus. Bak fravenstre: Leder i pensjonistforeningen,Charles Hermansen,tannpleier AstridNikolaisen. Foran: EleveneNathalie (7) og Siri (14).Foto: Jens R KnutsenDet har vært en fornøyelse å ta fatt på arbeidet medå få redusert sukkerinntaket hos barn og unge, sier AstridNikolaisen – tannpleieren som er initiativtaker forvannprosjektet i Gratangen.Harstad tannhelsedistrikts årsmelding for 2003 viste at barn i Gratangenvar dårligst i klassen når det gjelder tannhelse sammenlignetmed de andre kommunene. Pinlig berørt av det dårlige resultatet tokhun kontakt med helsesøstrene i kommunen for å finne årsaken. Etterutarbeidelse av dokumentasjon ble de enige om at det måtte jobbesfor å få ned bruken av sure og søte drikker blant barn og unge.Skolen ble ett av ett av satsingsområdene, og et tverrfaglig samarbeidmellom den offentlige tannhelsetjenesten, kommunen og foreldreutvalgresulterte i montering av kjøle- og renseanlegg for vann vedbegge grunnskolene. I tillegg sponset Gratangen pensjonistforeningholdbare spesialflasker til samtlige elever og ansatte. Gratangen bleen av de første kommunene i Troms med vannautomater i skolene.Tannpleier Astrid Nikolaisen opplever mange gode tilbakemeldingerfra foreldre og skolene. Man har begynt å tenke vann; det selges ikkelenger søte meieriprodukter til finansiering av skoleturer og lignende.Til utflukter og tilstelninger oppfordres elevene til ikke å ha med søttog godteri. I tillegg ser vi nå at vannprosjektet har gitt ringer i vann, dadet kommer henvendelser både fra nabofylkene og andre kommuneri Troms som ønsker å gå samme vei som Gratangen.21

KulturFylkesråd for kutur og helse:Synnøve Søndergaard (AP).Etatssjef: Nina Chr. Badendyck.Kulturetaten har hatt god dialog medmuseene i året som gikk. I 2004 har vihatt særlig fokus på utviklingen av kulturnettTroms og de samiske sidene.Kulturpolitikken skal bidra til økt livskvalitet for befolkningen iTroms gjennom:• mulighet for aktiv kulturutfoldelse• gode og varierte kulturopplevelser• muligheter for et fysisk aktivt liv• ivaretakelse av felles kulturarv• muligheter for nyskaping og utvikling• økt kunnskap og forståelse• muligheter for utvikling av kulturnæringerFylkeskommunen er aktiv innen de fleste kulturområder, someier av kulturinstitusjoner, tilskuddspart til viktige prosjekterog virksomheter, og som rådgiver og samarbeidspart overforkommunene.Fylkeskommunen driver Musikk i Troms (Harstad), Bok- og kulturbussen(Harstad/Sør-Troms), Troms fylkesbibliotek (Tromsø),Kulturnett Troms, Den Kulturelle Skolesekken i Troms og FYSAKTroms. Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet for kulturminneverneti Troms.Samiske nettstederKulturnett Troms har i flere år oversatt tematiske artiklerog nyheter til samisk og lagt disse ut på sidene våre.Vår dekning av Riddu Riddu-festivalen skjer parallelt pånorsk og samisk.I 2004 utviklet vi et eget delnett, Sámegiel siddut (samiske sider,http://troms.kulturnett.no/samegillii, hvor vi legger ut nyheter frakulturnettet med spesiell interesse for samiskspråklige. Nettområderinneholder også temaartikler på samisk og lenker til aktuellesamiskspråklige nettsteder. Vi ønsker å utvikle dette nettområdetvidere i samarbeid med Finnmark fylkeskommune til felles samiskspråkligekulturnettsider for de to fylkene. På sikt kan dette ogsådanne grunnlaget for et eget samiskspråklig kulturnett.Fylkeskommunen eier Troms fylkeskultursenter FKF og ermedeier i Hålogaland Teater (Tromsø), Tromsø Symfoniorkester,Nordnorsk landsdelsscene for dans (Hammerfest), NordnorskFartøyvernsenter (Gratangen), Nordnorsk Filmsenter (Honningsvåg),Festspillene i Nord-Norge (Harstad), Bardufosstun(Målselv) og Lásságámmi (Storfjord).Fylkeskommunen gir driftstilskudd til alle museene i Troms, ogde store festivalene i fylket. Troms fylkeskommune er fyrtårn forfolkehelse.I 2004 hadde Kulturetaten 32 stillinger, og forvaltet et bruttobudsjettpå 112 mill. kroner og et nettobudsjett på 53 mill.kroner.22

Gjør fylkeskommunal kunsttilgjengelig for allmennhetenRøde landskap 1-3av Synnøve Persen.Foto: Thomas TøllefsenKulturpris ogarbeidsstipendKulturprisTroms fylke delerhvert år ut enkulturpris til skapende/utøvendekunstnere ellerandre som ved sinvirksomhet hargjort en særlig innsatsfor kulturlivet iTroms.I 2004 gikk prisentil Iver Jåks. DenIver Jåks mottar prisen fraSynnøve Søndergaard. Foto:Thomas Tøllefsen77 år gamle samiske kunstneren mottok ensjekk på 25.000 kroner og kunstverket ”FAL”av masikunstneren Josef False.Fylkesråd Synnøve Søndergaardser viktigheten av at kunsten somkjøpes inn av fylkeskommunen gjørestilgjengelig for befolkningen oghar derfor et budsjett på 200.000 tilnyanskaffelser. I tillegg ønsker hunå lage utstillinger som kan vises i devideregående skolene og bibliotekenei fylket. Men først må vi ha enoversikt over hva vi faktisk har.Samarbeidsavtalen mellom Troms fylkeskommuneog Nordnorsk Kunstmuseumom drifting og kunstfaglig oppfølging avfylkeskommunens kunstsamling, er inngåtti en forsøksperiode på tre år fra juli 2004 tildesember 2006.Avtalen skal dekke følgende områder:• Fylkeskommunens kunstsamling erregistrert i en database, denne må revideresog bør ses i sammenheng med databasentil Nordnorsk Kunstmuseum. Etfortrinn sett i forhold til forskningsarbeid.• Fylkeskommunens kunst kan ved dettegjøres tilgjengelig for allmennheten vedat NNKM kan låne bilder fra fylkeskommunenssamling når det er behov fordette – til utstillinger i regi av nasjonaleeller regionale kunstmuseer.Utstillingen Samisk kunst i Nordnorsk Kunstmuseumstod fra april til oktober 2004.Kunstutstillingen besto av 50 arbeider fra17 kunstnere. Seks av arbeidene på utstillingenvar lånt fra Troms fylkeskommuneskunstsamling. Utstillingen var en stor suksessog hadde over 9000 besøkende.ArbeidsstipendVidere deler fylkesrådet ut et arbeidsstipendfor kunstnere på kr. 100.000. ForfatterenEva Jensen fikk Troms fylkeskommunesarbeidsstipend for 2004-2005.Eva Jensen Foto: Thomas Tøllefsen23

LitterærtutviklingsarbeidFra skulpturparken ved Onega i Petrozadvodsk. Foto: Aud TågaTroms fylkeskommune satser påutvikling innen hele kulturfeltetogså på internasjonalt område. Fylkeskommunendeltar i litterære utviklingsprosjekterog tar initiativ til- og arrangerer litterære tilbud.Litterært barentssamarbeidUnge skrivande i Barents er et prosjektmed støtte fra Interreg og Kolarctic.Fylkesbiblioteket deltar her sammen medpartnere fra de andre Barentslandene. Ifebruar var barne- og ungdomsbiblioteket iPetrozavodsk vertskap for et internasjonaltseminar, hvor Troms fylkesbibliotek ble inviterttil å snakke om de litterære tilbudenei Den kulturelle skolesekken. Skolebibliotekarenved Sjøvegan videregående skoleog biblioteksjefen i Kvæfjord kommune varinvitert med til Petrozavodsk.Kulturutveksling har også skjedd gjennomforfatterbesøk. To barne- og ungdomsbokforfatterefra Karelen besøke skoler i Tromsøog Nordreisa i september. Tekster avforfatteren Nadhezda Vasilijeva, som skriverpå russisk ble oversatt til norsk i forbindelsemed besøket. Samtalene med elevene forgikkpå engelsk. Forfatteren Olga Mishinaskriver på karelsk. Hun hadde med finsktolk på sine besøk.24

som hadde en god litterær formiddag - ogdet var mange som sikra seg en hilsen frahan i sine medbrakte bøker.Lars BergFylkesbiblioteket ga i mai ut artikkelsamlingaLars Berg - forfattaren, skolemannenog kulturforkjemparen. Artiklene er bearbeiddeforedrag fra Lars Berg-seminaretunder Ordkalotten 2001.Gi rom for lesing!Fylkesbiblioteket arrangerte fem regionalekurs i litteraturformidling for bibliotekarerog lærere som et av fylkesbiblioteketssatsinger innafor tiltaksplanen Gi rom forlesing! Kursene gikk over to dager og innholdtteoretisk tilnærming til tekster, forfatterpresentasjoner,bokprat og praktiskeøvelser i å lese tekster høyt.Per, Kingsford og Eirik fra musikklinja på Kongsbakken. Foto: Stein BerntzenLitteraTurTroms fylkesbibliotek arrangerte litteraTurunder litteraturfestivalen Ordkalotten.Turen starta ved Polaria og endte opp ikaféen på Perspektivet museum. Det bleigjort flere litterære stopp. Disse er plottetinn på kartet deltakerne fikk utdelt. ForfatterneRagnhild Nilstun, Margun Hagebergog Morten Wintervold deltok med lesingav egne og andres tekster. Susanne Baumgärtelog Aud Tåga var ansvarlige foropplegget. LitteraTuren blei gjennomførten gang til senere på høsten. Tre elever fradramalinja ved Kongsbakken videregåendeskole dramatiserte teksten I gata fra Vett oguvett. LitteraTuren hadde god oppslutningog kommer til å bli gjentatt.Storfint forfatterbesøkJostein Gaarder besøkte biblioteket i Tromsdalen,lørdag formiddag9. september.Over 60 litteraturinteressertekom for åhøre på den litteræresamtalen mellomNorges mest oversatteforfatter og AudTåga fra fylkesbiblioteket.Gaarder holdtstore og små fangeti en og en halv time.Han snakka omalt fra store alvorligeting, om fantasi,drømmer og purpurbrusensvirkninger.Hans entusiasme ogbegeistring smittaover på forsamlinga,En konsentrert Jostein Gaarder på Tromsdalen bibliotek.Foto: Thomas Tøllefsen25

Kultur i TromsFylkesråden for kultur i Tromsønsker en sterkere satsing på kultur.Kultur i Troms er det samlede formidlingstilbudettil Den kulturelleskolesekken i Troms, Troms fylkesbibliotekog kulturbussen Bok og kulturpå hjul. I 2004 ble informasjonsogturnéleggingsverktøyet Ksys tatti bruk. Resultatet er nettstedetwww.kulturitroms.noHer ønsker vi å presentere kulturproduksjonersom i regi av Troms fylkeskommunetilbys kommuner, skoler, kinoer ogbibliotek i fylket. Nettstedet er også ment åvære et nyttig verktøy for de ulike institusjonene,hvor de kan hente ut nødvendiginformasjonen. Her finnes også oversiktover våre samarbeidspartnere, og tankenbak denne synliggjøringen er at vi serviktigheten som ligger i at fagenhetene iTroms samordnes og utnyttes.Gjennom formidlingstilbudet skal Tromsfylkeskommune formidle produksjoner avhøy kunstnerisk kvalitet. Fylkeskommunenskal også etablere strukturer for en bedresamordning av nye og eksisterende kulturtilbudi fylket. Produksjonene spenner overen rekke kulturelle uttrykk og retter segsærlig inn mot barn og unge.Den kulturelle skolesekkenSkoleåret 2004/2005 fikk Den kulturelleskolesekken (DKS) i Troms ansvar for Svalbard.62% av de tildelte midlene fra Kulturogkirkedepartementet utbetales til kommunenepå bakgrunn av egen skolesekkplan.Alle 25 kommuner er nå med i DKS. Itillegg får kommunene et formidlingstilbudFra forestillingen SØSTRE. Foto: Stein Berntzenog seminar/ kurs innenfor kunstuttrykkalitteratur, film, visuell kunst og scenekunst.Troms fylkeskommune har arrangert bl.a.både forfatterbesøk og skrivekurs.Norsk ScenekunstbrukI 2004 ble fylkeskommunen med i NorskScenekunstbruk som er en formidlingsordningfor scenekunst i regi av Dans- ogTeatersentrum, et verdifullt supplement tilHålogaland Teater. Scenekunstbruket byggerpå en arrangørstøtteordning innenforavtalte økonomiske rammer. Arrangørstøttensubsidierer inntil 1/3 av kostnadene pr.spilte forestilling innenfor Den kulturelleskolesekken. Tilskuddet fra Scenekunstbruketbidrar til å øke scenekunsttilbudet iregionen gjennom formidling av forestillingerfra profesjonelle frie sceniske grupper iet samarbeid med fylkeskommunen.Søstrene Anne Katrine og Liv Hanne Haugenhar danset seg inn i skolene og begeistretmange med danseforestillinga SØSTREfor 3.558 skoleelever på 28 forestillinger.SØSTRE er en dans- og performanceforestillinguttrykt gjennom dans, musikk, tekst,sang og video.26

Meir liv lagaDenne planen ble sluttbehandlet ifylkestinget i november 2004. Planenfremhever folkehelse som et overordnetmål for å skape gode levekår forbefolkningen i Troms. En satsning påfolkehelse skal bidra til å nå målsetningenom økt sunnhet, aktivitet, trivselog trygghet for befolkningen.Fylkesrådet har tatt på alvor at Troms erett av ni fyrtårnsfylker for folkehelse i landet.Vi utarbeidet derfor en handlingsplan forå konkretisere arbeidet med helse på etbredt plan. Troms fylkeskommune skal ha enpådriverrolle overfor kommuner og andresamarbeidspartnere for å stimulere til merog bedre folkehelsearbeid i Troms. Handlingsplanenunderstreker at arbeidet måforsterkes i alle samfunnssektorer. Folkehelsemå være et hovedsyn ved all areal- og samfunnsplanleggingog ansvar må plasseres.Samarbeidsavtaler og partnerskap skal forsterkeforpliktelser og stimulere til handling.Visjonen til planen er Et godt, sunt og aktivtTroms, og hovedfokus i planperioden erområdene fysisk aktivitet, ernæring ogrøykfrihet.Folkehelsetiltakene skal spesielt rettes motbarn og unge, videregående skoler og densamiske og kvenske befolkningen. Videreskal det arbeides mot politiske, administrativeog faglige ledere i kommunene.Etater, organisasjoner og institusjoner bådei offentlig, privat og frivillig sektor er ogsåviktige målgrupper, i tillegg til media ogpublikum.Forside til handlingsplan for folkehelse i Troms 2004 – 2007. Foto: Arne Terje Sæther, Eirik Berger og Stein Berntzen.NY EIERSTRUKTUR BERGER BARDUFOSSTUNBardufosstun kurs- og treningssenter som er samlokalisert med Idrettens hus påRustadhøgda i Målselv er av stor betydning som treningssenter og møteplass foridretten i fylket og landsdelen.I desember 2003 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Norges Idrettsforbund ogTroms fylkeskommune om videre drift av Bardufosstun. Det ble dannet et aksjeselskap1. januar 2004, der eierforholdet er TFK 49% og NIF 51%. Avtalen ble vedtatt i fylkestingeti februar 2004. Fylkeskommunen bidrar med årlige driftsmidler til Bardufosstun.Dette er et viktig bidrag for å opprettholde det tilbudet som Bardufosstun representererfor tromsidretten.27

FYRTÅRNSFYLKE FORFOLKEHELSETroms fylkeskommune ble i 2004utnevnt til Fyrtårnsfylke for folkehelseav Sosial- og helsedirektorateti 2004. Det ble samtidig bevilget kr1 500 000,- i statlige midler til arbeidetmed koordinering av regionaleog lokale partnerskap i regi av fylkeskommunensfolkehelserådgiver, samtulike kompetanse-, veilednings- ogutviklingstiltak innen folkehelse.IDRETTSSTIPEND TILSEKS IDRETTSTALENTERÅrets FYSAK 2004Det er valgt ut ni fyrtårnskommuner iTroms som får tilskudd til opprettelseav folkehelsekoordinatorer i kommunene.Disse er Bardu, Målselv, Storfjord,Kåfjord, Lyngen, Balsfjord og Salangen/Gratangen/Lavangen. Det er inngåtttreårige avtaler med kommunene sombygger på FYSAK-partnerskapene gjennomen utviding av disse. Kommuneneskal forankre fem folkehelsetiltak i planperiodenfordelt på statlige tiltak (f.eksVÆRrøykFRI), tiltak utviklet i Troms (FY-SAK), kompetansehevingstilbud (Grønnreseptveiledere) og lokale tiltak i formav egne satsninger i kommunene.Jeg er veldig glad for at vår satsing påfolkehelse på denne måten får økt fokusogså gjennom utnevnelsen til miljøfyrtårn,sier fylkesråd Synnøve Søndergaard.Bak fra v.: Ole Kr. Aars, Paul Lund, Lars Edvard DalsbøForan fra v.: Ingrid Nygård, Sara SvendsenFoto: Leidulf LundHvert år deler fylkeskommunen utidrettsstipend til unge lovende utøverei etableringsfasen som holder et nivåsom gjør at de må ut av fylket/landsdelenfor å konkurrere. Utøverne må representereet idrettslag eller et skyttersamlagi Troms. Fylkeskommunen ønskermed stipendene å motivere utøvere til åfortsette å satse videre innen sin idrett.I 2004 ble idrettsstipendet øket til kr10.000,- til hver utøver og tildelt OleKr. Aars (Varden basket), Paul Lund(Harstad Golfklubb), Lars Edvard Dalsbø(Tromsø skytterlag),Ingrid Nygård (UnglynIL), Sara Svendsen (Tromsø skiklubb),og Daniel Boberg Leirbakken (BurfjordIL). Disse er flotte representanter fortromsidretten som alle kan vise til godeplasseringer regionalt og nasjonalt isine årsklasser og idretter.Rolf Gundersen - Årets FYSAK 2004Foto: Gjert-Henrik VedelerRolf Gundersen i FYSAK Harstad mottoki 2004 en velfortjent oppmerksomhetog tittelen Årets FYSAK 2004.I konkurranse med flere meget godekandidater fra andre FYSAK-kommuner,var det Rolf som stakk av med FYSAKsildsjelpris denne gangen. Rolf har værthelt sentral i arbeidet med FYSAK Harstadsiden oppstart i 2001, og er fortsatten ekte ildsjel i folkehelsearbeidet ikommunen. FYSAK Harstad mottok kr.10.000,- som Rolf kunne bruke på detiltakene han er ansvarlig for.28

En arkeologisk reiseTilstandsvurderingEt langt tau ble brukt for å illustrere tidslinja fra dinosaurene levde og fram til vår egentid. Foto: Anne-Karine SandmoStoler og bord var noen av gjenstandene som ble vurdert. Foto: Marianne L. NielsenDen kulturelle skolesekken er ett av fylkesrådetshovedsatsningsområder på kunst- og kulturformidling.For skoleåret 2004-05 er alle fylkets 25 kommuner medi ordningen. En av årets nyskapninger er En arkeologiskreise. Som et prøveprosjekt ble alle skolene lengst søri fylket tilbudt en spennende forestilling om arkeologi– et tema som nok var ganske fremmed for de fleste.Målet var at elevene skulle få noen grunnleggende ideer omhva arkeologi er og lære litt om hva det ikke er. De fleste barn synesdet er spennende med arkeologi, og har en oppfatning om atarkeologer graver etter skatter eller skjeletter. Vi stilte spørsmåleneHva kan vi finne dersom vi leter ute i naturen oppå bakken og hva kanvi finne dersom vi graver i jorda? Hva blir gjort med alt det vi finner?Barna fikk se en virtuell film fra en utgravning der de ble involvert idet som foregikk gjennom spørsmål og samtale. De fikk også væremed på en liten dramatisering for å få en følelse av den lange tidsperiodensom utgjør fortiden, og de fikk tegne sitt eget budskaptil fremtiden. Alle tegningene ble lagt i en forseglet bøtte og gravdhøytidelig ned som en gave til fremtidens arkeologer.I løpet av august og september 2004 ble det gjennomførten tilstandsvurdering på museumsanleggene i fylket. Prosjektetvar et samarbeid mellom ABM-utvikling og fylkeskommunen.Målet ved undersøkelsen var å gi verdifull informasjon om statusog behov, både for fylket som helhet, samt for den enkelteinstitusjon. Befaringene har resultert i tilstandsrapporter bådetil bruk i museene og i fylkeskommunen, og vil være et verdifulltgrunnlagsmateriale for videre arbeid med museumssamlingenei fylket.Hele 18 skoler fikk besøk av forestillingen. De fleste skolene haddeforberedt seg godt, og elevene viste stor interesse. Forestillingenvar lagt opp for 1. til 4. klasse, men også høyere klassetrinn deltok.Hvis vi skal tro barnas utsagn etter forestillingene, vil landet fåsvært mange nye arkeologer fra Sør-Troms om en ti års tid.29

Fredningssak for Viken gårdVerdensteateretrestaurertDen gamle kinobygningen Verdensteatereti Tromsø har det siste åretgjennomgått en hardt tiltrengt opppussing.Mellom annet er plastbasertmaling på ytterveggene skiftet utmed maling som slipper fukt ut avmurkonstruksjonene. Det er ogsåforetatt reparasjon av ødelagt pussog taklekkasjer og det er montertet ventilasjonsanlegg i bygningen.Troms fylkeskommune har som forvaltningsmyndigheti forhold til fredabygninger vært representert i prosjektgruppa,og har bidratt med enmillion kroner til arbeidet.Fjøsbygningen på Viken gård i Bardu Foto: Thor Anders Austad SvenssonI Troms har vi mange flotte kulturminnersom viser en sammenhengendebosetting over de siste 10.000år.Arbeidet med en gammel fredningssakble tatt opp igjen i 2004. Det gamlegårdstunet på Viken i Bardu ble i sommeroppmålt og dokumentert av arkitektstudentenThor Anders Austad Svensson.Tunet består av fire bygninger samt enjordkjeller (masstu). Spesielt er den storetorvtekte fjøsbygningen et imponerendeskue – og ikke minst en utfordring i forholdtil oppmålingsarbeidet. I løpet av de senereår har alle bygningene på tunet blitt satt istand med tilskudd fra Troms fylkeskommune,Riksantikvaren og Fylkesmannenslandbruksavdeling.Verdensteateret, ny fargesetting med utgangspunkti de opprinnelige fargene.Foto : Olav Austlid30

Regional utviklingFylkesråd for næring: Ragnhild Movinkel (SP)Fylkesråd for miljø og samferdsel: Jan Solheim(KrF)Etatssjef: Stein OvesenRegional utviklingsetat arbeider for å leggetil rette for lokal og regional utvikling iTroms, i tråd med hovedmålsetningene i fylkesplanen.Etatens oppgaver spenner overet vidt spekter. Oppgavene er i hovedsaklovpålagt fylkeskommunen gjennom nasjonalelover og retningslinjer. Etatens viktigsteoppgaveområder er:• Fylkesplan med delplaner• Regionalt utviklingsprogram (RUP)• Forvaltning av virkemidler til næringsutvikling innen satsingsområdenefysisk infrastruktur, senter/distrikt, kompetanse, regionalutvikling, fylkeskommunalt næringsfond, fiskeflåtefondet,transportstøtteordning, butikkstøtte og friluftsmidler.• Uttalelser, veiledning og samordning etter plan- og bygningsloven.• Uttalelser/utredninger vedrørende videreutvikling av fylkets næringspolitiskerammevilkår mv.• Koordinering av arbeidet mot Landsdelsutvalget på områder somreiseliv, fiskeri/havbruk og industri• Internasjonalt samarbeid:- Bilaterale avtaler- Interreg III A Nord• Fylkeskommunens fag– og planorgan på samferdselssektoren• Tjenestekjøp, samordning og organisering av lokal/regional kollektivtrafikk• Skyss av skoleelever og funksjonshemmede• Sivil transportberedskap• Løyver for transport mot vederlag• Utbygging og drift av fylkesveierRegional utviklingsetat hadde i 2004 33 årsverk og forvaltet et bruttobudsjettpå ca. 560 mill. kroner og et nettobudsjett på ca. 421 mill.kroner, inkludert statlige virkemidler.Internbuss påKvaløyslettaInternbussen på Kvaløysletta binder bydelen sammen. ArkivfotoI 2004 har fylkeskommunen finansiert driften av enegen internbussrute på Kvaløysletta. Denne ruta binderbydelen sammen på tvers og gir et kollektivtilbud bl.a.for å reise til og fra Storelvahallen.Kvaløysletta bydelsråd gjennomførte i slutten av 2003 et prøveprosjektmed internbuss finansiert med midler fra Tromsø kommune.På nyåret 2004 overtok fylkeskommunen driften, og etterat Tromsøpakke 2 ble vedtatt av Stortinget har internbussen værtfinansiert av midler fra pakken.31

Over: Alle mann i arbeid. Foto: Toril SkoglundTil venstre og over: Bålkos er viktig i Harstad Jeger- ogFiskerforening. Foto: Knut-Erik Rekstad, HJFFFriluftsmidlerTroms fylkeskommune tildeler årlig støtte til stimulering av friluftsaktivitetertil frivillige lag og organisasjoner, friluftsråd og kommuner. I 2004 bledet fordelt tilsammen kr 303.000 på 30 tiltak.Noen av tiltakene som fikk støtte varHarstad Jeger- og Fiskerforening som fikkkr 10.000,- til familieaktiviteter, og prosjektReisavassdraget i Nordreisa kommune somble tildelt kr 15.000,- for tilrettelegging forfriluftsaktiviteter ved Reisaelva.Troms Turlag fikk støtte til turer for nybegynnereog til friluftsaktiviteter for barnog unge. Friluftsmidlene utløser mye dugnadsaktivitet.Troms 4H fikk i 2004 støtte fra friluftsmidlenetil å arrangere Storkurs. Storkursetarrangeres årlig, og er en viktig møteplassfor 4H-ere fra hele fylket. På kursene lærerde naturbruk, friluftsliv, ulike praktiske ferdigheter,og får en positiv organisasjonserfaring.4H-klubbene er drevet på frivillig basis.Klubbaktivitetene er like viktig som detsom skjer på fylkesplan, men kurs og leir påfylkesplan virker som lim for klubbene.32

BREDBÅNDSFYLKETTROMSProsjektet BredbåndsfylketTromsble etablert avfylkeskommunenog kommunene iTroms for å få lagt etbredbåndsstamnetti Troms.Utbyggingen av det nye elektroniskestamveinettet ble påbegynt vinteren2004 og er beregnet ferdig i 2006. Ijanuar 2004 underskrev man byggekontraktenemed Bravida Norge ASog Troms Kraft som skal bygge i henholdsvisNord-Troms og Midt-Troms.I region Sør-Troms ble det senere pååret inngått avtale med HålogalandKraft om leie av kapasitet i eksisterendenett. Satsingen i Troms vil koste ioverkant av 140 millioner kroner medtillegg for finansielle kostnader.I styremøtet i desember vedtok styreti Bredbåndsfylket at man skal byggefibertrasé til Alta. Dette er en investeringpå i overkant av 15 millioner somferdigstilles i 2005. Med denne beslutningengår Bredbåndsfylket ut oversine opprinnelige grenser: Fra Tromstil å også omfatte deler av Finnmark.Nevnte utbygginger betyr at et stortantall kommuner, videregående skoler,tannklinikker og kommersielleaktører vil være i drift så tidlig som iførste halvdel av 2005.Millionkompensasjon tilnæringslivetEU godtar ikke regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, og ordningenble derfor avviklet fra 2004. Dette betyr store merutgifter for næringsliveti Troms. For å kompensere for ulempene ved bortfallet av RDA får fylkeskommuneneoverført midler til næringsrettet utviklingstiltak. Midlene somoverføres skal svare til avgiftsøkningen for næringslivet i fylket.Fylkesrådet har utnevntet programstyresom bestemmer hvordanmidlene skal brukes.Programstyret bestårav representanter franæringslivet, fylkesrådet,Kommunenes sentralforbund,fylkeskommunenog Innovasjon Norge. Næringslivethar flertallet iprogramstyret, som ledesav Arne Eidsmo fra NHO.Fylkesrådet er representertved fylkesråd for samferdselJan Solheim.I 2004 fikk Troms bevilgetkr 77.7 mill. til næringsrettedeutviklingstiltak.Midlene ble fordelt påprosjekter til infrastruktur, innovasjon ognyskaping, kompetanseheving og regionbygging.Formålet med midlene er å gi varige,positive effekter i regionen ved å bidratil et mer konkurransekraftig næringsliv.Den største satsningen i 2004 var BredbåndfylketTroms. Denne satsningen vil bidratil å forbedre konkurransevilkårene forAsbjørn Rasch jr. Knut Wilhelmsen, Rita Myrvang, Arne Eidsmo, Torbjørn Evanger,Stein Ovesen og Jan Solheim. Disse utgjør programstyret. Foto: Gunnar Davidssonnæringslivet i fylket ved at det får god tilgangtil alle tilbud som er tilgjengelige viaInternett. Prosjektet vil også gi mulighet foretablering av nye virksomheter. (Dessutengir god bredbåndtilknytning mulighet til ålage et elektronisk laboratorium for offentligeog private forsknings- og utviklingsaktører,og det lettere å få til samarbeid medandre, både nasjonalt og internasjonalt.)33

Såkornkapital til DyrøyDyrøy var en av kommunene som på grunn av storarbeidsledighet og fraflytting fikk størst påfyll på sittutviklingsfond.Kommunale utviklingsfond Troms skal bidra til lokalt engasjementinnenfor utvikling av samfunnsliv og næringsvirksomhet, ogslik legge til rette for kompetanseheving, omstilling, innovasjon ognyskaping i kommunene. Rammen i 2004 var 11 millioner.Alle 25 kommunene i Troms fikk i 2004 påfyll på sine utviklingsfondpå mellom 239.000 og 600.000 kroner.Tromsø kommune fikk kr 410.000,- som for det meste er brukt tilprosjekter i distriktet. Tromsø villmarksenter fikk støtte av utviklingsfondeti 2004.Dyrøy kommune har gjennom mange år prioritert næringsutviklingsarbeid.Dette har bl.a. gitt seg utslag i at kommunen de senereår har hatt stor etableringslyst, der en stor andel av kommunensinnbyggere har startet eller videreutviklet sin bedrift.I dette arbeidet har Dyrøy kommune forsøkt å spille en aktiv rolle.Gjennom utarbeidelse av strategisk utviklingsplan har kommuneni samarbeid med representanter fra næringsliv og øvrig befolkningprioritert bruk av midlene som stilles til rådighet gjennomutviklingsfondet.Midlene har ofte vært å betrakte som såkornkapital / startkapitalder kommunen i en tidlig fase har bistått etablerere i utviklingenav et konsept. Ved potensiale for videre utvikling søkes det ofte,og i samarbeid med kommunen – ekstern finansiering som etablererstipendv/Innovasjon Norge eller tilsvarende virkemiddelordninger.For en etablerer i en tidlig utviklingsfase, er det ofte særdeles viktigat kommunen kan støtte opp om prosjektet både faglig og økonomisk.For Dyrøy kommune har utviklingsfondet hatt avgjørendebetydning for et aktivt og framtidsrettet næringsarbeid.Selveste dyrøyheksa, Eli Pedersen. Foto: Arne Ivar Hanssen34

Trygt hjem for en 50-lappPrøveprosjektet med tilbud om rimelig hjemtransportfor ungdom natt til lørdag og søndag ble gjennomførtpå Storslett, Finnsnes og Setermoen fra 21. mai.Prosjektet var knyttet opp mot skoleåret, og hadde tilhensikt å gi informasjon om behovet og erfaringer medå yte et slikt tilbud.Statistikken viser at det er mange ulykker blant ungdom i helgene.Vi har ingen ungdommer å miste, og fylkesrådet vil derfor prøve uttilbudet, sier fylkesråd Jan Solheim om bakgrunnen for tiltaket.Totalt ble det foretatt 137 reiser i prøveperioden, 124 av disse iLenvik-området. Basert på erfaringene fra prøveprosjektet, besluttetfylkesrådet å videreføre ordningen for Finnsnes, men å foreløpiglegge den ned på Storslett og Setermoen.Luftig svev. Foto: Ola RøeGodt gjennomført TAC 2004Fylkesråd Ragnhild Movinkel er glad for at Troms fylkeskommunesikret Arctic Challenge og at arrangementetble en stor suksess.Troms fylkeskommune bevilget 750.000 kroner og sikret åretssnowboardbegivenhet i Tromsø. Markedsverdien for arrangementeter stor, og jeg regner med at arrangementet vil gi ringvirkninger fornæringslivet i hele regionen. Derfor ønsker vi å sikre TAC Tromsø gjennomen slik bevilgning, sier fylkesråd Ragnhild Movinkel.Siri Millerjord og Helene Seljenes er fornøyd med tilbudet om Hjem for en femtilapp.Foto: Lisa Hoen35

Ny flyrute Tromsø - LuleåFlyet som trafikkerer strekningen. Foto: Kjell Olav ClausenMandag 18. oktober ble en merkedag for flyforbindelsen på Nordkalotten. Da landet første fly fra Luleå på Langneslufthavn. Med den nye flyruta er reisetida mellom Tromsø og Luleå kortet ned til 90 minutter. Rutetabellen ersatt opp slik at den dekker behovet for både dagsturer, todagersturer, helgeturer og ukependling.I første fase bidrar det offentlige med starthjelp. Regional medfinansiering,særlig fra Troms fylkeskommune, Nordkalottrådet ogLänsstyrelsen i Norrbotten er med på å gjøre dette toårsprosjektetmulig.Fra svensk side er det gjennomført en grundig markedsanalyse forå sikre at flyruta skal bli kommersielt lønnsom. Undersøkelsen er etresultat av samarbeid i Interreg-programmet for Nordkalotten, oguten Interreg-støtte ville ikke prosjektet latt seg gjennomføre.36

HURTIGBÅTTERMINALPÅ FINNSNESTerminalen er tegnet av Viggo Ditlefsen ved A3arkitektkontor på Finnsnes.Huritgbåten anløper Harstad. Foto: Thomas TøllefsenMå betale for økt sikkerhetEndelig blir det ny hurtigbåterminal påFinnsnes. Anbudspapirene på terminalener sendt ut, og anbudsåpningen skjer ijanuar 2005. Anleggsperioden er anslått til8-10 måneder, og vi regner med å ta terminaleni bruk i januar - februar 2006.I løpet av perioden 2000 – 2003 har det blitt innført en rekke nye krav til sikkerhetsutrustning på ferger og hurtigbåter,og kostnadene til disse oppgraderingene har i stor grad blitt lagt på fylkeskommunene. Troms har ikke fått kompensasjonfor dette. Høsten 2003 startet Troms fylkeskommune et utredningsarbeid på oppdrag av kystfylkene for åkartlegge disse kostnadene.Konkurransen om utredningsoppdragetble vunnet av Transportutvikling AS i Narvik,som leverte sin sluttrapport i desember2004. Rapporten er et resultat av godtsamarbeide mellom kystfylkene, rederienesom driver ferge- og hurtigbåtruter langsnorskekysten og Transportutvikling AS.I rapporten konkluderes det med at deskjerpede kravene til sikkerhet for persontransporttil sjøs har påført kystfylkene ogrederiene kostnader på over 180 millionerkroner i denne perioden. For Troms fylkeskommunesin del beløper kostnadene segtil ca 15 mill kr. Dette er kostnader somfylkeskommunen ikke har fått kompensertfra staten, og som dermed har ført til ekstrabelastninger på den fylkeskommunaleøkonomien.Fylkeskommunene som har blitt påførtekstrakostnadene har bedt Staten ved bl.a.Samferdselsdepartementet om at dissekostnadene blir kompensert.37

FilmcampProsjekt FilmCamp er et av Målselvs viktigste prosjekter i omstillingsprogrammetOmstillingstiltak i forbindelse med omleggingen av Forsvaret. Prosjekteter forankret i Midt-Troms regionråd og økonomisk støttet av Tromsfylkeskommune, Innovasjon Norge, Skifte Eiendom og Målselv kommune.Bakgrunnen foridéen var informasjonfra forsvarshold omat Holmen leir skulleselges og en nasjonalomlegging av filmpolitikkentil en regionalsatsing. Dette åpnetfor nytenkning.Visjon om å etablerefilm-og TV-produksjonsom kulturindustriog næringsveii Nord-NorgeKulturprodusentKjetil Jensberg og filmregissør/produsentSvein Andersen er idehaverne bak prosjektet.Prosjektet startet opp våren 2003, oghar vært gjennom et forprosjekt for å belysemulighetene for å etablere en regionalressursbedrift for film- og tv-produksjonmed tilhørende kompetanse- og utdanningstilbud,på Holmen Leir. Prosjektet ernå inne i en utviklingsfase hvor det er utarbeideten forretningsplan. Det jobbes medovertagelse av Holmen leir, utarbeidelse avmodell for filmfond, regionalt- og nasjonaltsamarbeid innenfor filmbransjen, samttilrettelegging i markedet og utvikling avprodukter.Oversiktsbilde fra Holmen leir. Foto: ForsvaretFilm som regional næringFilmCamp er et næringsprosjekt. Hovedmåler å utvikle film som næring. På sammemåte som fonds- og infrastrukturbedrifteneFilmpool Nord (Luleå) og Film i Väst(Trollhättan) i Sverige, skal FilmCamp væreet redskap for fylkeskommunens og kommunenesønske om å utvikle en levedyktigog ekspansiv film- og TV bransje i regionen(Troms). Prosjektet vil gi stor overrislingseffekt,både for kultur- og næringsliv lokaltog regionalt.RASK OMSTILLING IFORSVARETForsvaret omstiller sin virksomhet. Dettemedfører store endringer for mange kommuner.Det er derfor bevilget ekstra midlertil omstilling i kommunene i perioden2002-2005. Troms er ett av fylkene som fåromstillingsmidler og kommunene Målselv,Bardu, Sørreisa og Harstad deltar i omstillingsprogrammet.Rammen i Troms i 2004var 4.2 mill.Programmets styringsgruppe består avordførerne i omstillingskommunene og ledesav fylkespolitiker Knut Werner Hansen.Vigdis A. Nilsen v/regional utviklingsetat erkoordinator og sekretær for styringsgruppa.Prosjekter utvikles og iverksettes i denenkelte kommune og i samarbeid mellomkommunene. I 2004 ble det gitt midler til 28prosjekt. Noen av disse er oppfølging/videreføringog noen er nye tiltak. Aktivitetener altså stor og tilbakemeldingen fra kommuneneer at oppfølgingsprogrammet ersvært viktig.Omstillingsperioden nærmer seg slutten,men over halvparten av omstillingsmidleneer ennå ikke fordelt. Disse midlene er sværtviktige for omstillingskommunene, sierfylkesråd Ragnhild Movinkel. Hun har tattopp problemet i et brev til Kommunaldepartementet.Målselv kommune er en kommune medstor forsvarsaktivitet og kommunene harmange prosjekt i gang som følge av omstillingsarbeidet.Ett av disse er prosjekt FilmCamp.38

Historisk avtale med høgskolerREISELIVET I TROMSFUSJONERERTroms Reiseliv A/S ble stiftet i desember2003, på bakgrunn av vedtak i fylkesutvalgethøsten 2003. Våren 2004 ble detgjennomført forhandlinger med DestinasjonTromsø, Destinasjon Harstad, DestinasjonMidt i Troms og Nord-TromsReiseliv, om fusjonering med fylkesselskapetTroms Reiseliv A.S.Samarbeidsavtalen mellom Troms fylkeskommune og Høgskolene i Harstad og Tromsø er underskrevet. Fra venstreses rektor Inger Aksberg Johansen, Høgskolen i Harstad, fylkesråd for kultur Synnøve Søndergård, fylkesråd for næringRagnhild Movinkel og rektor Ulf Christensen, Høgskolen i Tromsø. Fylkesråd for opplæring Roger Ingebrigtsen,var ikke til stede. Foto: Roald E. HansenTroms fylkeskommune, Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Harstad harunderskrevet en historisk samarbeidsavtale. Satsingsområdene er næringsutvikling,kultur og yrkes- og fagopplæring.På mange områder har høgskolene ogfylkeskommunen sammenfallende interesser.For å få best mulig effekt ut av deressursene som settes inn, og best muligutbytte det for det lokale næringsliv og fordet enkelte lokalsamfunn, er det behov forå samarbeide og å kjenne til hverandressatsinger. Avtalen skal gjøre det lettere åtrekke sammen og styrke kompetansen iTroms.Målet for samarbeidet er å bidra til å realisereoverordnet mål i fylkesplan for Troms2004 – 2007 om at konkurransedyktigeutdannings-, forsknings- og utviklingsmiljøerskal videreutvikles.Jeg vil rose Høgskolen i Tromsø og Harstadfor den samarbeidsevne de nå viser. Næringsliveti regionen er viktig, derfor må denneavtalen følges opp med avtaler på spesifikkeområder, sier fylkesråd for næring RagnhildMovinkel.Styrene i Nord-Troms Reiseliv og DestinasjonMidt Troms ble etter forhandlingeneenige med Troms Reiseliv A/S omen fusjonering. Destinasjon Tromsø ogDestinasjon Harstad valgte å bryte forhandlingene,og bestå som eksisterendeselskaper.Troms Reiseliv A/S skal bidra til en styrketreiselivsutvikling i Troms. Selskapetskal være en strategisk motor for reiselivsutviklingenog skal koordinere ogsamordne oppgaver innen markedsføring,produktutvikling, vertskap og kompetanseutvikling.Selskapet skal også fåtil et bedre samarbeid med Finnmark ogNordland.39

Økonomi og administrasjonFylkesråd for økonoi og administrasjon:Fylkesrådsleder Paul Dahlø (AP).Etatssjef: Beate Stang Aas.I januar 2005 ble Jan Inge Hille konstituertsom stabsjef.Økonomi- og administrasjonsetaten har ansvar for en helhetligforvaltning innenfor økonomi, personal, IT, informasjon, byggogeiendomsforvaltning samt kontoradministrative ressurser.Etaten er organisert i 6 sentre/avdelinger som administrativtledes av stabssjef. Sentrene representerer den nødvendigespisskompetanse innenfor den fylkeskommunale forvaltning.Blant annet ved tilrettelegging av fylkeskommunens budsjettog regelverket innenfor personalforvaltningen. Sentreneivaretar innenfor sine fagområder etatenes og fylkesrådetsbehov for bistand og kompetanse.I tillegg er etaten ansvarlig for:• Bygningsmasse pr. 01.01.04 på til sammen 254.000 m 2 . Avdette er ca. 9.800 m 2 i leide lokaler. I bygningsmassen inngårskolebygg, tannklinikker og boliger.• 250 PC’er på fylkeshuset, 250 PC’er fordelt på 30 tannklinikker,400 PC’er fra skoleadministrasjonen, 40 servere, 300 IPtelefonerog videokonferanseutstyr.Etat for økonomi og administrasjon hadde i 2003 110 årsverkog forvaltet et bruttobudsjett på ca 131 mill., og et nettobudsjettpå ca. 82 mill. kroner.Aktivt år på Internett:Fylkeskommunen fikknye hjemmesiderFor å bedre våre tjenester overfor publikum fikkTroms fylkeskommune et nytt internettsystem og nyehjemmesider i begynnelsen av mars 2004. Det nye systemeter mer oversiktlig og fleksibelt. Du finner det pånettet under www.tromsfylke.no.Fylkeskommunens nye internettsider baserer seg på ny teknologi.Målet har vært å skape et dynamisk nettsted som fokuserer pånyheter, men som samtidig gjør fylkeskommunal informasjon letttilgjengelig.De nye sidene inneholderfremdelesfylkeskommunensmøtekalender medsakslister, sakspapirerog møteprotokoller.I tillegg liggerfylkeskommunenspostjournal pånettet.FylkesrådslederPaul Dahlø understrekerbetydningenav åpenhet ogtilgjengelighet: En40

aktiv informasjonspolitikk er et viktig satsingsområde for fylkesrådet.Rådet har ønsket å bedre informasjonsinnsatsen og tilgjengeligheten– det er i tråd med vår tiltredelseserklæring, men også i tråd med de forventningenesom innbyggerne i Troms har til fylkeskommunen.I forbindelse med fylkeskommunens satsing på samisk språk ogkultur, har vi laget Sámegiel siddut, et delnett av Kulturnett Troms,hvor vi publiserer nyheter fra kulturnettet med spesiell interesse forsamiskspråklige, på samisk.De nye hjemmesidene er lagt til rette for døgnåpen forvaltning, ogvil være i stadig utvikling. Nettstedet blir hyppig oppdatert mednyheter fra de forskjellige sektorene i fylkeskommunen. De som vil takontakt med fylkeskommunens politiske ledelse eller administrasjon,finner også e-postadresser og telefonnumre på nettstedet.www.ungitroms.no ernettstedet hvor ungdom(og andre) kan få svarfra politikere og administrasjoni Troms fylkeskommune.Nettstedetskal fungere som enmedvirkningskanal ogformidle kontakt mellomungdom og fylkeskommunensamt ungdom imellom.GLEDELIG NEDGANG I SYKEFRAVÆRETFylkesrådsleder Paul Dahlø er svært fornøyd med å kunne konstatereat sykefraværet i Troms fylkeskommune viser en markantnedgang. Resultatene viser at korttidsfraværet, langtidsfraværetog det totale sykefraværet er synkende. I 2004 utgjordetotalfraværet 6,3 %. Dette utgjør en nedgang fra 2003 på 7,3%.Fylkeskommunen har undertegnet intensjonsavtalen om et inkluderendearbeidsliv og jobber målrettet med oppfølging avsykefraværet, noe som har vist seg å gi gode resultater.LIKESTILLINGAv fylkeskommunens 1754 ansatte var det 1112 kvinnerog 904 menn. Kvinneandelen i ledende stillinger utgjorde i2004 44% og i topplederstillinger 39%.Ellers har vi en ganske tradisjonell kjønnsfordeling med 100%menn i stillingene som vaktmestre og ingeniører og 100%kvinner i stillinger som tannhelsesekretærer og tannpleiere.Kvinnene i fylkeskommunen er ivrig på å heve sin kompetanse.På lederopplæringskurset i regi av BI er 44% av deltagernekvinner. Og av midlene som ble bevilget til individuell kompetansehevinggikk hele 77% til kvinner.41

Økonomi i 2004Overordnet mål for økonomiforvaltningenFylkeskommunens økonomiforvaltning skal bidra til å skape ogbevare tillit til at fylkeskommunens virksomhet foregår på en korrektog hederlig måte, og at fylkeskommunens verdier og ressurserforvaltes på en effektiv og betryggende måte.Underskudd i 2004Regnskapet for 2004 ble avsluttet med et underskudd i driftsregnskapetpå 34,6 mill. kroner, mot et underskudd i 2003 på 15,7 mill.kroner. Underskuddet preges av at fylkeskommunen har forskuttert27,8 mill. kroner til nytt teaterbygg for Hålogaland teater iTromsø, i påvente av enighet med staten om finansieringen. Detresterende underskuddet stammer i all hovedsak fra merutgifterved drift av fylkets videregående skoler, økte utgifter i forbindelsemed inntak av fylkeskommunale lærlinger, samt sviktende skatteinngang.I henhold til regnskapsforskriftene ble regnskapet for 2004 brakt ibalanse gjennom såkalte strykninger, og er avlagt med et resultatpå 0.Netto driftsutgifter – andel per sektorTroms fylkeskommunes oppgaver er redusert som en følge av atstaten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002 og barnevern-og familievernstjenesten fra 1. januar 2004. Videregåendeopplæring og samferdsel utgjør nå de største sektorene finansiertav fylkeskommunens frie inntekter (skatt og rammetilskudd).Sektorene kultur og regional utvikling finansieres i stor grad avstatlige overføringer utenom de frie inntektene. Dette fremkommerikke av figur 1, som viser netto driftsutgifter i 2004 – andel persektor. Figur 2 viser andel per sektor av brutto driftsutgifter i 2004for alle fylkeskommuner i Norge.Figur 1: Netto driftsutgifter 2004 for Troms fylkeskommune – andel pr sektorFigur 2: Brutto driftsutgifter 2004 – ALLE FYLKESKOMMUNER42

Positivt netto driftsresultatTroms fylkeskommune hadde i 2004 et positivt netto driftsresultatpå omtrent 54,5 mill. kroner i motsetning til et negativt nettodriftsresultat på omtrent 4,8 mill. kroner i 2003, jf. tabell 1 – driftsregnskap2004. Fylkeskommunens netto driftsresultat ble dermedøkt fra minus 0,26 prosent i 2003 til 2,9 prosent i 2004. Landsgjennomsnittetfor fylkeskommunene viser et positivt netto driftsresultatpå 4,3 prosent av inntektene, jf. figur 3. Det er den positiveutviklingen i forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter sombedrer situasjonen.1086420-2199719981999Landsgjennomsnitt20002001200220032004Troms fylkeskommuneFigur 3: Netto driftsresultat i pst. av brutto driftsinntekterkilde: http://www.ssb.no/kommregnfy/ (fom 2001 tom 2004)Netto driftsresultat viser driftsresultat etter at renter og avdrag erbetalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen sitter igjen medtil avsetninger og investeringer. Netto driftsresultat er dermed ensentral størrelse når det gjelder å bedømme den økonomiskehelsetilstand eller handlefrihet til fylkeskommunen.Tabell 1: Driftsregnskap 2004 - Troms fylkeskommune Brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter -108 289 783 100 648 453Overføringer med krav til motytelser -257 033 526 223 931 418Rammetilskudd fra staten -765 249 626 817 079 827Statlige,- og andre overføringer -236 868 800 193 925 912Skatt på inntekt og formue -467 796 107 495 907 838SUM -1 835 237 842 1 831 493 448Lønn og sosiale utgifter 786 289 207 823 967 399Kjøp som inngår i kommunal produksjon 394 855 132 449 102 352Kjøp som erstatter egen produksjon 288 606 491 333 024 527Overføringer 321 957 617 235 342 477Avskrivninger 83 613 536 75 337 426Fordelte utgifter -2 273 816 -2 839 271SUM 1 873 048 167 1 913 934 910 37 810 324 82 441 462Finansinntekter (utbytte og renteinntekter) -68 800 836 -59 767 543Finansutgifter (rente, og avdragsutgifter) 60 063 669 57 441 381SUM -8 737 167 -2 326 162Motpost avskrivninger -83 613 536 -75 337 426 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk 21 132 749Bruk av disposisjonsfond -12 573 855 35 278 309Bruk av bundne fond -12 008 372 10 236 119 Avsetninger disposisjonsfond 2 685 204 10 404 099Avsetninger til bundne fond 76 437 402 51 465 203 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0Regnskapsåret 2004 ble preget av sviktende skatteinngang ognedjustering av skatteanslaget fra finansdepartementet. For Tromsfylkeskommune utgjorde nedgang i skatteinntekten omtrent 5,7prosent fra 2003 til 2004. Nivået på rammetilskuddet er lavere i2004 som følge av bl.a. helsereform II, dvs. statens overtagelse avansvaret for familievern, barnevern og rusinstitusjoner fra og med1. januar 2004.Økning i lånegjeldSamlet brutto lånegjeld ved utgangen av 2004 utgjorde omtrent749,5 mill. kroner. Det er en økning på 101,5 mill. kroner fra 2003.Figur 4 viser at Troms fylkeskommune har fjerde største netto lånegjeldi kroner per innbygger sammenlignet med de andre fylkeskommuneneutenom Oslo.43

FinnmarkSogn og FjordaneSør-TrøndelagTromsVestfoldTelemarkVest-AgderHedmarkHordalandAust-AgderØstfoldMøre og RomsdalNordlandRogalandOpplandBuskerudAkershusNord-Trøndelag-5000 0 5000 10000 15000 20000Figur 4: Netto lånegjeld i kroner pr innbyggerKilde: http://www.ssb.no/kostra/stt/index.cgiNetto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totaleutlån og ubrukte lånemidler. I langsiktig gjeld inngår pensjonsforpliktelserfra og med regnskapsåret 2002.Økt utbytteAksjer og andeler er bokført med omtrent 398,8 mill. kroner pr31.12.2004. Fylkeskommunens aksjepost i Troms Kraft AS alene erbokført med 300 mill. kroner. Troms Kraft AS utbetalte 60 mill. kroneri utbytte til Troms fylkeskommune både i 2004 og 2003.I tillegg mottok fylkeskommunen 1,8 mill. kroner i utbytte fra NordTroms Kraftlag i 2004 på bakgrunn av regnskapsåret 2003. Dette ermidler disponert til videregående opplæring, kulturtjenester, samferdsel,og næringsutvikling.Tabell 2: Balanse 2004 - Troms fylkeskommuneBALANSE 2004EIENDELER 2004 2003(A) ANLEGGSMIDLERFaste eiendommer og anlegg 1 808 592 033 1 733 419 547Utstyr, maskiner og transportmidler 58 475 300 68 150 862Utlån 30 600 672 31 786 508Aksjer og andeler 398 885 032 372 382 130Pensjonsmidler 1 182 239 151 1 045 302 063SUM 3 478 792 188 3 251 041 110(B) OMLØPSMIDLERKortsiktige fordringer 92 388 889 103 888 782Premieavvik 42 790 524 23 631 193Obligasjoner 5 000 6 000Kasse, bankinnskudd 416 729 989 352 345 751SUM 551 914 403 479 871 726SUM EIENDELER (A + B) 4 030 706 590 3 730 912 837EGENKAPITAL OG GJELD(C) EGENKAPITALDisposisjonsfond -13 951 575 -30 480 800Bundne driftsfond -153 094 368 -88 665 339Ubundne investeringsfond -74 124 039 -45 954 271Bundne investeringsfond -1 340 007 -1 700 248Likviditetsreserve 33 128 524 36 531 413Kapitalkonto -1 375 699 472 -1 372 105 312SUM -1 585 080 938 -1 502 374 557(D) GJELDPensjonsforpliktelse -1 408 889 717 -1 290 315 201Andre lån (langsiktig gjeld) -749 471 397 -648 282 767Annen kortsiktig gjeld -280 424 602 -282 583 456Premieavvik -6 839 937 -7 356 856SUM -2 445 625 653 -2 228 538 280SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) -4 030 706 590 -3 730 912 837UBRUKTE LÅNEMIDLER 65 743 749 70 137 520God likviditet også i 2004Fylkeskommunens likviditet har vært meget god i 2004. Ved utgangenav 2004 utgjorde den samlede fylkeskommunale likviditet416,7 mill. kroner sammenlignet med 352 mill. kroner i 2003. Avdette er 242,5 mill. kroner bundet opp i fond, 66 mill. kroner iubrukte lånemidler, og den disponible likviditeten utgjorde 108,5mill. kroner per 31.12.2004, en nedgang på 7 mill. kroner fra 2003.44

3002502001501005020002001Ubundne fond20022003Bundne fond2004Alle fondFigur 5: Fondsbeholdning fom 2000 – Troms fylkeskommune (i mill. kroner)Redusert fondsbeholdningVed utgangen av 2004 utgjorde den ubundne fondsbeholdningen,dvs. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond, jf. figur 5, omtrent88 mill. kroner, en økning på 12 mill. kroner fra 2003. Av detteutgjør 60,6 mill. kroner i salgsinntekter av deler av fylkeshuset iTromsø som ble solgt i desember 2004. De bundne drifts- og investeringsfondeneutgjorde 154,4 mill. kroner.Sum fond ved utgangen av årsskiftet utgjorde 242,5 mill. kroner.Dette er en økning på 75,7 mill. kroner sammenlignet med 2003.Dette skyldes ubrukte statsmidler i forbindelse med bl.a. spillemidler,regionale midler og arbeidsgiveravgift.Betydelige investeringer innenfor utdannings,- og samferdselssektorenI 2004 utgjorde brutto investeringsutgifter for Troms fylkeskommuneomtrent 267,5 mill. kroner. Av investeringene i 2004 utgjorde omtrent77 prosent utdanningssektoren og 23 prosent samferdselssektoren.Innenfor utdanningssektoren utgjorde bygge- og anleggsutgiftenebl.a. 106 mill. kroner på Breivika videregående skole i Tromsø iforbindelse med utbygging lokaler til hotell- og næringsmiddelfag,og 70 mill. kroner til utbygging av nye lokaler ved Breivang videregåendeskole i Tromsø.I tillegg medgikk det i 2004 bygge- og anleggsutgifter ved følgendefylkeskommunale videregående skoler:• Sammenslåing Stangnes videregående skole i Harstad: 8 mill. kroner.• Nye verkstedlokaler ved Rå videregående skole i Kvæfjord kommune:2,6 mill. kroner.• Utbedring ventilasjon Tromsø Maritime: 2,2 mill. kronerTabell 3: Investeringsregnskap 2004 - Troms fylkeskommune Salg av driftsmidler og fast eiendom -121 390 839 -10 774 629Overføringer med krav til motytelse -1 868 622 -5 264 205Statlige,- og andre overføringer -49 282 000 -1 330 000Renteinntekter, utbytte og eieruttak -74 422 -249 850SUM INVESTERINGSINNTEKTER Lønn og sosiale utgifter 227 608 88 924Kjøp som inngår i kommunal produksjon 221 739 288 150 780 607Kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon 70 000Overføringer 45 609 806 125 000Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 67 10 815SUM INVESTERINGSUTGIFTER Avdragsutgifter 48 152 000 4 119 819Utlån 1 661 469 15 850 249Kjøp av aksjer og andeler 23 131 905 5 450 000Avsatt til ubundne investeringsfond 65 812 481 12 325 969Avsetninger til bundne fond 157 159 250 000Avsetninger til likviditetsreserve 1 038 361 4 735 350SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av lån -187 265 771 -105 134 669Mottatte avdrag på utlån -2 847 306 -1 171 235Salg av aksjoner og andeler -500 -200Overføringer fra driftsregnskapetBruk av disposisjonsfond -6 640 573 -6 529 595Bruk av ubundne investeringsfond -37 642 713 -58 012 558Bruk av bundne fond -517 400 -5 339 792SUM FINANSIERING Udekket/udisponert 0 0Innenfor samferdselssektoren ble det kjøpt utstyr for 4,2 mill. kronertil elektronisk billettering, og 1,9 mill. kroner er medgått til rassikringArnøya og 0,9 mill. kroner til rassikring Isbergan.I tillegg er det i 2004 medgått investeringsutgifter til bl.a.:• Opprusting fylkesvei 232,352 og 365: 1,8 mill. kroner.• Opprusting fylkesveiplan 2000-2003: 15,7 mill. kroner.• Opprusting fylkesveiplan 2004-2007: 13,8 mill. kroner.• Fylkesvei 349/333 – Laukøy/Kåfjorddalen: 0,4 mill. kroner.• Fylkesvei 271 – Vangshamn – Lysnes: 4,6 mill. kroner.• Opprusting Rotsund fergeleie: 0,4 mill. kroner• Dekklegging fylkesvei 362 Dorras: 5 mill. kroner.45

Troms fylkeskommune– regionens viktigste utviklingsaktørFylkesvåpenet er uttrykk for det kommunale selvstyre, og brukes som kjennetegn for fylkeskommunensadministrasjon. Troms våpen er en griff i gull på rød bunn. Griffen er et fabeldyr, halvt løve oghalvt ørn. Dette ble i gamle tider brukt som merke av Bjarkøyætten, som på 1200- og 1300-tallet varblant Norges rikeste og mektigste slekter. Baron Bjarne Erlingssøn av Bjarkøy, som døde i 1313, førtegriff som våpen. Hans godsområder omfatter sannsynligvis store deler av det som i dag er Tromsfylke, derfor ble hans våpen foreslått som fylkesvåpen. Griffen symboliserer ørnens mot og løvensstyrke.Troms styres etter en parlamentarisk modell. Gjennom sin tiltredelseserklæring har fylkesrådet,eller fylkesregjeringen, programfestet at vi skal skape landets beste region å bo,arbeide og leve i.Troms fylkeskommune skal derfor jobbe for å:- Stoppe sentraliseringen - og føre makt og ansvar til regionen- Skape et regionalt folkevalgt beslutningsnivå med legitimitet hos innbyggerne ogkommunene i regionen- Overføre makt fra Storting/departementer/direktorater/fylkesmann - til detfolkevalgte regionale nivå.- Være nasjonalt ledende i arbeidet med fylkeskommunens framtid - og settepremissene for nasjonale beslutningstakere- Være åpen, inkluderende og samarbeidende overfor våre nabofylker i nord- Føre en politikk for sterke og levedyktige lokalsamfunn i en moderne ogframtidsrettet region- Skape stolthet og selvtillit i den nordlige landsdel- Stoppe flyttestrømmene ut av landsdelenSe Troms fylkeskommunes nettsider:www.tromsfylke.noTromskulturen på Internett:troms.kulturnett.nowww.kulturitroms.nowww.musikkitroms.noSamiske sider:troms.kulturnett.no/samegilliiUngdommens medvirkningskanal:www.ungitroms.noRuteopplysning for Troms og Finnmark:www.177troms.no46Troms fylkeskommuneRomssa fylkkasuohkanFylkeshusetPostboks 66009296 TromsøTel. (+47) 77 78 80 00Faks (+47) 77 78 80 01www.tromsfylke.no