12.07.2015 Views

Troms fylkeskommunes årsrapport 2005

Troms fylkeskommunes årsrapport 2005

Troms fylkeskommunes årsrapport 2005

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Politisk organiseringFylkestingetUtgiverTroms fylkeskommuneProsjektlederTrine MellemInformasjonssenteretRedaksjonskomitéJarle HeitmannFylkesrådetNæring/samferdselskomitéenKnut Werner HansenlederLevekårskomitéenWenche SkallerudlederKompetansekomitéenPål Julius SkogholtlederØkonomikomitéenTor ZachariassenlederKaja BaardsenMaarit MarkussenInformasjonssenteretFylkestinget- er det øverste politiskeorgan i fylkeskommunen.Troms fylkeskommune er organisertetter parlamentariskmodell. Fylkestingsrepresentantenevelges hvert fjerde åri forbindelse med kommuneogfylkestingsvalg. Det er 37representanter i Troms.Fylkesordføreren- velges av fylkestinget.Fylkesordføreren ledermøtene i fylkestinget.Fylkesordføreren er fylkeskommunensrettslige representant.Komitéene- representantene i fylkestingeter delt inn i firekomitéer. Disse komitéeneinnstiller i alle saker tilfylkestinget etter at sakenekommer fra fylkesrådet.Olav BerntzenØkonomisenteretRenate ThomassenMona HaugliUtdanningsetatenJanne JohnsenKulturetatenSiv-Karin KvanmoTannhelseetatenAdministrativ organiseringJan Egil VassdokkenCarl Georg NæssRegional utviklingsetatSamepolitiskavdelingPaul DahløUtdanningsetatenRoger IngebrigtsenKulturetatenSynnøve SøndergaardFylkesrådetPaul DahløØkonomi- ogadministrasjonsetatenTannhelseetatenSynnøve SøndergaardRegionalutviklingsetatIrene Lange NordahlMariam RappInternasjonalavdelingPaul DahløForsidefotomontasjeNelson Mandela46664 Arctic i Tromsø11. juni 2005Foto: Kaja BaardsenGrafisk designog trykkLundblad Media ASTromsøEtatsjefmøtetFylkesrådetFylkesrådet består av fem fylkesråder som er valgt av fylkestinget. Fylkesrådet er øverste ansvarlige for den samlede fylkeskommunaleadministrasjon og har full instruksjonsmyndighet over hele administrasjonen. På organisasjonskartet står det hvilken fylkesrådsom er ansvarlig for den enkelte etat/avdeling.Nettsiderwww.tromsfylke.nowww.ungitroms.nowww.nuorraromssas.notroms.kulturnett.nowww.kulturitroms.nowww.musikkitroms.nowww.177troms.nowww.fysak-troms.no


SamepolitiskavdelingFoto: Silje Muotka.Om avdelingenSamepolitisk avdeling ble opprettet i 2004 for å bedre fylkesrådetskoordinering og oppfølging av samepolitiske saker. Avdelingen bidrarmed råd og veiledning til øvrig fylkeskommunal virksomhet, tilkommuner og samiske institusjoner og organisasjoner. Avdelingenhar oppfølgingsansvar for samarbeidsavtalen med Sametinget ogfor fylkeskommunens årlige samekonferanse. Avdelingens arbeidkommer i stor grad til syne i andre deler av fylkeskommunens virksomhet.Alle fylkeskommunale etater og virksomheter har ansvarfor samiske saker innenfor sine fagområder.Tromsø som internasjonal urfolksbyTromsø som internasjonal urfolksby har lenge stått på dagsorden. Forå komme videre med hensyn til substans for urfolksbyen, ble Tromsøsom internasjonal urfolksby valgt som tema for samekonferansen2005. Gjennom innlegg fra bla. regjeringen, Sametinget, fylkeskommunen,Tromsø kommune og universitetet ble ulike utviklingsscenarierfor urfolksbyen belyst. Fylkesrådet vil følge opp urfolksbyen Tromsø isamarbeid med relevante samarbeidspartnere.Grunntilskudd for samiske språk- og kultursentraSom oppfølging av samarbeidsavtalen med Sametinget er det etablerten fast ordning med grunntilskudd for samiske språk- og kultursentrai Troms fylke. I 2005 ble det tildelt samlet 1,4 mill kroner,samt en ekstrabevilgning på 0,4 mill kroner. Følgende institusjonerer del av tilskuddsordningen: Ája Samisk Senter (Kåfjord), Várdobáikisamisk senter (Skånland), Samisk Hus AS (Senja) og Samisk språksenteri Kåfjord og Ullsfjord. Fylkesrådet vil fortløpende vurdere om nyeinstitusjoner skal inntas i ordningen.Samisk kulturkunnskap i de videregående skolene i TromsEt to-årig prosjekt har ført til at flere skoler jobber med samiskeemner, både gjennom ordinær undervisning, men også gjennomtemadager, ekskursjoner m.v. Det er grunn til å tro at samiske emnervil være en integrert del av ordinær undervisning i mye større gradenn tidligere. Rundt 100 lærere har gjennomført etterutdanning og30 lærere har tatt formell videreutdanning. Nye elevtilbud som studieretningsfagog valgfag i samisk kulturkunnskap tilbys ved flereskoler.


UtdanningEntreprenørskap blomstrer i Troms!Fylkesråd for kompetanse og utvikling:Roger Ingebrigtsen (AP)Etatssjef: Svein HepsøeUtdanningsetaten sørger for at allungdom i Troms får et tilbud om opplæringpå videregående skoles nivå.Utdanningssektoren består av:• 19 videregående skoler med 5700 elever og knapt 1400 ansatte.• Fagopplæring i arbeidslivet med ca 1100 lærlinger.• Opplæring av ca 1000 voksne per år.• Opplæring av barn og ungdom som er til behandling påsosiale og medisinske institusjoner.• Opplæring av innsatte i fengsel.• Pedagogisk psykologisk tjeneste i samarbeid medkommunen. Egen tjeneste i Tromsø.• Oppfølgingstjenesten med ansvar for å gi tilbud til ungdomsom ikke bruker sin rett til videregående opplæring.Utdanningsetaten hadde i 2005 30 ansatte og forvaltet et bruttobudsjettpå ca 810 mill kroner og et nettobudsjett på ca 679mill kroner.UB Godsaker fra Rå vgs kom på tredjeplass i NM for ungdomsbedrifter. Her besøkerGunn Ovesen, adm. dir. ved Innovasjon Norge og Irene Lange Nordahl standen deres.Foto: Thomas Tøllefsen.I Troms har vi de siste årene hatt Ungt Entreprenørskapsom et av våre aller største satsingsområder. Vi gjørdette fordi skolene kommer i kontakt med næringslivetog fordi elevene som deltar får et forhold til å drive verdiskapning.Det vil løfte Nord-Norge inn i framtida, sier fylkesrådRoger Ingebrigtsen.2005 ble nytt rekordår hvor mer enn 700 elever i videregåendeskole i Troms deltok i konseptet Ungdomsbedrift fra Ungt Entreprenørskap.”Dette innebærer hele 105 registrerte ungdomsbedrifter10


og det er ny rekord”, sier daglig leder for Ungt Entreprenørskap iTroms, Tore Ramberg.Ungt Entreprenørskap (UE) i Troms arbeider for at skoler tar i brukUngdomsbedrift, Elevbedrift og Studentbedrift som pedagogiskmetode. UE Troms er tilrettelegger for skolene og står for det praktiskeog administrative vedrørende registrering av bedrifter. I tillegggjennomfører UE ulike aktiviteter og arrangement for elever og læreresom benytter metoden.Virksomhetens formål er å:• Gi barn og unge forståelsen og betydningen av verdiskapning inæringslivet• Gi ungdom innsikt i nærings- og arbeidslivets vilkår• Knytte næringslivet og skolene sammen• Fremme barn og unges foretaksomhet, kreativitet og evne til nyskapning• Gi ungdom forståelse for god forretningsskikk i samsvar medgrunnleggende etiske prinsipper• Gi ungdom lyst og kunnskap til å etablere egen bedrift• Utfordre tradisjonelle former for undervisning.Fylkestinget i Troms har vedtatt at alle elever i videregående opplæringskal ha deltatt i konseptet Ungdomsbedrift innen 2008.Oppdrett har store framtidsmuligheter!Svein Ludvigsen lar seg imponere av ett av produktene til disse stolte akvaelevene. Foto Nils H. Alm.Akvakulturutdanningen har sterkt redusert søkningover hele landet. Dette er et paradoks i forhold til atsjømat og oppdrett skal være en av bærebjelkene i denframtidige næringsutviklingen i Kyst-Norge.Etablererånd kombinert medfagkunnskap er viktig, understreketdaværende fiskeriministerSvein Ludvigsen under sitt besøkved Skjervøy videregående skolehøsten 2005. I fiskerinæringen erdet alltid svingninger, men Skjervøyvideregående skole velger å troat oppdrett har framtida for segmed mange spennende arbeidsplasserbåde innen produksjon,markedsføring og salg.Elevene understreket at mulighetentil å delta i elevbedrift varen av grunnene til at de søkte tilSkjervøy videregående skole. Itillegg har skolen en fast samarbeidsavtalemed Havbruksstasjoneni Kårvika og årlige besøk avstudenter fra det internasjonalefiskeristudiet ved Fiskerihøgskolen.Dette gir både fagkunnskap og inspirasjon til å satse på fiskerinæringen.I utdanningen er det er også obligatorisk med praksis ialternative oppdrettsarter, f.eks blåskjell.11


Troms satser på realfag!Romforskning på Oksebåsen ved Andenes. Foto: Ina Aanesland.Solid realfagskompetanse er en viktige grunnpilar for framtidig næringsutvikling både innenfor nye, kunnskapsbasertenæringer og innenfor tradisjonelle næringer. Den nordnorske landsdelen krever økt tilgang på personermed realfagskompetanse. Derfor satses det spesielt på å heve kompetansen i matematikk, naturvitenskap og teknologifor elever i videregående opplæring.12


Fysikkens år i FinnfjordbotnFinnfjordbotn vidaregåande skolesatser på realfag, og elever og læreredeltar i flere fysikkprosjekter både ilandsdelen, nasjonalt og internasjonalt,forteller faglærer i fysikk, IngeAanesland.Finnfjordbotn vidaregåande skole samarbeidermed Ungarn i et solmålingsprosjekt,og skolen deltar i et nasjonalt værmålingsprosjekt.Skolen har fått egen værstasjon, ogobservasjonene på skolens hjemmeside studeresdaglig av folk i Finnsnesområdet.Tromsdalen med pilotprosjektTromsdalen videregående skoleer pilotskole i et prosjekt som skolenhåper skal føre til det beste realfagstilbudetinnen videregående opplæringi landet.Elever foretar DNA-analyse. Foto: Holger Johnsen.I Fysikken i fokus, der elever fra seks nordnorskeskoler gjør spennende erfaringer på romforskningsbasenpå Andøya, ble Helene Seljenesen av to norske elever som fikk delta på”astronautleir” ved U.S. Space Rocket Center iAlabama i USA i juli.Som eneste skole i Nord-Norge er Finnfjordbotnmed på et nettverksprosjekt i fysikk, derfysikklærerne har etablert nettverk med faglærernei grunnskolen i området for å hevelærerkompetansen i fysikk.Dette er et samarbeidsprosjekt mellomTroms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø,Høgskolen i Tromsø, NHO og Utdanningsdirektøreni Troms, der elevene innen realfagfår tilbud om spennende forelesninger, ekskursjonerog utplassering.Dette skoleåret har elever på allmennfag blantannet analysert DNA-prøver fra fem mistenktei en kriminalsak. De har dissekert sel, foretattværanalyser og vært til stede på forelesningerom bioprospektering og tverrfaglig forskningi Barentshavet.Så spennende er prosjektet at skolen fikk besøkav statsråd Øystein Djupedal. Statsrådenfikk vite at man håper denne satsinga på realfagskal føre til at flere elever søker seg inn pårealfagstudier på universitet og høgskole. Påden måten kan skolen bidra til at landsdelen iframtida har nok fagfolk til å takle alle de nyeutfordringene som kommer.Kvaløya iRekrutteringsprosjektKvaløya videregående skole deltokskoleåret 2005/2006 i Fysikken ifokus som er et rekrutteringsprosjektfor å øke interessen for MNTfagene(matematikk, natur- og teknologifag)i videregående skole.Prosjektet ble ledet av Nasjonalt senter forromrelatert opplæring (NAROM) på Andøyarakettskytefelt (ARS). Det var fysikkelevenepå allmenne økonomiske fag, andreog tredje årstrinn som deltok.Prosjektet omfattet lærersamling ved ARS,skolebesøk ved skolen der NAROM gapresentasjoner og populærvitenskapelige,romrelaterte foredrag til fysikkelevene.Det ble arrangert aktivitetsleirfor fysikkelevene ved ARS der det blegitt faglige foredrag samt gjennomførtromrelaterte øvelser og demonstrasjonerknyttet opp mot aktivitetene vedrakettskytefeltet.Fysikkelevene på andre årstrinn har dessutenutarbeidet og gjennomført et laboratorieorientertundervisingsopplegg forelever i grunnskolen i nærområdet.13


Heggen videregående skole- en levende 100-åringJubileumskonsert i Galleri Nord-Norge. Foto: Kåre Torvanger.I 2005 markerte Heggen videregående skole sin 100-årige historie. 9. - 16. april var den offisielle jubileumsukaved skolen, en jubileumsuke med et bredt spekter av arrangementder tidligere og nåværende tilsatte og elevervar invitert til storstilt feiring.Markeringen startet allerede høsten 2004 med bokutgivelse omskolens historie. Forfattere av verket er universitetslektor og tidligerelektor ved Heggen, Magne Normann, og tidligere rektor TomVeierød. Ola Bruun, også han tidligere lektor ved skolen, var ansvarligfor billedstoffet. Hundre års skole- og byhistorie er med dettefestet til papiret og sikret for nåtid og ettertid.Gjennom hele jubileumsuka var det utstilling i Galleri Nord-Norgemed profesjonelle kunstnere - alle tidligere elever ved Heggen.I samarbeid med Høgskolen i Harstad ble det arrangert foredragog paneldebatt, og også her var aktørene nåværende og tidligereelever ved skolen.Harstad kino satte opp en forestilling med filmer som enten var lagetav, eller hadde tidligere Heggen-elever i sentrale roller. Jubileet bleogså brukt som anledning til å treffe gamle medelever ved at detfredag og lørdag ble arrangert Heggenklubb i samarbeid med et avbyens hoteller. Avgangselever fra ulike kull arrangerte jubileumstreffsammenfallende med skolens markering.Jubileumsuka kulminerte med en storstilt festforestilling i HarstadKulturhus med over 1000 begeistrede publikummere.14


20-års jubileumsfest for musikklinjaI 2005 var det 20 år siden musikklinjaved Kongsbakken videregåendeskole ble opprettet. Dette markertede med å sette opp forestillingen FraHair til Oz - en musikalsk reise gjennom20 år, i Storsalen på Kulturhuseti Tromsø.Hair var den første forestillinga musikklinjasatte opp, mens Trollmannen fra Oz var den siste.Musikklinja har hvert år hatt et storprosjekt,og konserten hadde minst èn låt fra hvertprosjekt. Totalt var 105 elever i sving for å få tiljubileumskonserten.Magnus Olsen Wærness framfører ”Hold me, thrill me, kiss me, kill me.” Fotograf: Ann Sissel Jenssen.I forbindelse med jubileet ble det laget en utstillingmed plakater fra samtlige forestillingersom musikklinja har hatt i løpet av de 20 åra.Nysatsing i 2005Kongsbakken er en skole med bådetradisjoner og evne til pedagogisk fornying.Skolen driver aktivt pedagogiskutviklingsarbeid. Høsten 2005 startetskolen med fagdager, det vi si at en dagi uka har elevene samme fag hele dagen.Inspirasjon til dette tiltaket er hentet fraOslo-skoler, blant annet Ullern vgs.Fagdagene har blant annet ført til ettettere samarbeid med Universitetet, vitensenteretog andre institusjoner og bedrifteri byen.Fagdager• Alle studieretningsfag og 5-timers fellesfagfår en hel dag hver 5. uke.• Tid til fordypning, ekskursjoner, skoleforestillinger,heldagsprøver… og myeannet.Her er noen få av mange eksempler på hvasom har vært mulig å få til når elever harsamme fag hele dagen:• I faget biologi 3. klasse har elevene værtpå tokt med forskningsfartøyet JohanRuud. Fire dyktige doktorgradsstudentervar lærere. Bunnskrap, planktontrekk ogtrål etter fisk.• I faget matematikk 3. klasse har de hatten dag på Universitetet med mange interessanteemner f.eks.: Mobiltelefoner,krypteringer og GPS. Statistikk anvendtpå for eksempel telemedisin, klimaendringer.• I faget biologi 2. klasse har elevene værtpå omvisning på Havbruksstasjonen iKårvika og siden gjort forsøk på torskelarverpå Norges Fiskerihøgskole.• I faget IT 3. klasse var elevene med påSupercomputerdagen på Universitetet.Faglag• Lærerne samarbeider om fagdagene,både vurdering, planer, felles prøver/oppgaverog utveksler erfaringer og ideer forå få til mer variert undervisning og differensiering.Foreldresamtaler• Foresatte til samtlige elever på grunnkursfikk høsten 2005 tilbud om en samtalemed kontaktlærer.15


Internasjonal godkjenning av flyfagene• gjennomføring av internasjonal læreplanmed tilhørende kompetansekrav gitt avEASA• opplærings- og eksamensprosedyrer• prosedyrer for kvalitetssikring av alle ledd iopplæringenLuftfartstilsynet gjennomfører årlige kvalitetskontrollerav opplæringen. Skolen må ogsåvære forberedt på å motta besøk av kontrollteamfra EASA.Harald Gustavsen er svært fornøyd med at skolen har nådd målet om internasjonal godkjenning.Foto: Plamen Ivanov.Skolens flytekniske utdanning bygger pågrunnkurs elektro. Etter grunnkurs går eleveneto år på flylinjen med en påfølgende toårs praksisperiode i flyvedlikehold hos flyselskapeller i luftforsvaret. Flyfag er landslinje,noe som betyr at utdanningstilbudet bare finnesi noen få fylker, og søkere fra hele landetkonkurrerer om plassene på lik linje.Etter målbevisst arbeid over tid, har den flytekniske utdanningen ved Bardufossvideregående skole sluppet gjennom nåløyet og fått internasjonalgodkjenning. Med denne godkjenningen kan skolen også tilby etterutdanningog basic utdanning for personell fra flyselskaper i inn- og utland.Godkjenningen fra Luftfartstilsynet i Norgeer i henhold til krav og bestemmelser gitt avden felleseuropeiske luftfartsorganisasjonenEASA (European Aviation Safety Agency). Skolenhar fått godkjenning både for fly med turbinmotorog helikopter med turbinmotor.Det stilles store krav til institusjoner som fårgodkjenning for å gi utdanning for personellsom skal vedlikeholde luftfartøy. Kravene erblant annet knyttet til:Instumentpanelet i en cockpit er kompliserte greier.Foto: Plamen Ivanov.16


Internasjonalisering ved SjøveganEn av de eldre i rådet for landsbyen Trey Gno, Kambodsja, beskrev i februar 2006 Sjøvegan videregående skolesom ”et skip på det store havet som fulgte den riktige kurs. Tepeda (animistisk-buddhistisk skytshelgen) vil våkeover dette skipet, ikke bare i hundre år, men kanskje til og med i to hundre år, og etter hvert vil alle skip følge i detskjølvann inntil alle mennesker ser at dette skipet følger den rette vei.”Vakkert sagt om skolen etter årets OD-innsats som skaffet penger til450 vannfiltre i landsbyen Trey Gno. I etterkant av Operasjon Dagsverkhar en av skolens elevbedrifter, Water 4 Life, produsert og solgt armbåndmed omkring 20.000 kroner i fortjeneste som skal gå til sammeformål.Nå er ikke dette det eneste eksemplet på skolens internasjonale profil.De siste åra har skolen til enhver tid hatt elever med omkring 20 ulikemorsmål foruten norsk og samisk. Skolen har derfor etablert betydeligkompetanse på undervisning av minoritetsspråklige. En god del av deminoritetsspråklige elevene integreres i videregående opplæring etterhvert som de sluttfører grunnskoleopplæringen som Sjøvegan videregåendeskole gjør på oppdrag fra primærkommunene i området. I landssammenhenghar det vakt oppsikt at denne elevgruppa så å si uten unntakhar fullført sin skolegang.Årets OD-innsats ved Sjøvegan vgs skaffet penger til 450 vannfiltre i landsbyen Trey Gno.Foto: Sorn Nisan.Vennskap Nord-SørI etterkant av Operasjon Dagsverk har en av skolenselevbedrifter, Water 4 Life, produsert og solgtarmbånd til inntekt for å skaffe vannfiltre til landsbyeni Kambodsja. Foto: Oddgeir Sagerup.Siden 2000 har Nordreisa vgs tilbudt Nord-Sørkunnskapsom valgfag, og skolen har opprettet samarbeid med HoratioHodgson High School i Bluefields, Nicaragua.I mars besøkte, for femte gang, en gruppe elever og lærere fraNordreisa videregående skole Hodgson High School, og i oktobervar en tilsvarende gruppe på gjenbesøk til Nordreisa. Hovedhensiktenmed samarbeidet er å knytte vennskap mellomungdommer i nord og sør. Deltakerne bor hos familier underbesøkene hos hverandre og blir dermed kjent gjennom hverdagsligegjøremål. Det være seg matlaging, oppvask, klesvaskog toalettbesøk. Dette er ting norsk ungdom bruker lite tid på,men som fyller fritida til ungdom i Nicaragua hvor alle jobbenestarter med å hente vann i brønnen.Elever og lærere følger hverandres skoledager og oppleverhvordan læringsarbeidet foregår ved de to skolene. Ved HoratioHigh School er det kun lærerne som har lærebøker slik at forelesningsformenblir nødvendig for å formidle faget. Det hele overdøvesav høylytt reggaemusikk fra nabohuset en meter unnaklasserommet. Kontrastene er tydelige! Både de som reiser søroverog de som kommer nordover får minner for livet og et heltspesielt innblikk i, og forståelse for, en annen kultur.17


Lærlingsamlingerer viktigBåde lærebedrifter og lærlingerhar behov for veiledning, oppfølgingog tilsyn. Fagopplæringskontorethar siden 2001 gjennomført årligesamlinger for nye lærlinger og fagligeledere i bedrifter som ikke er tilknyttetopplæringskontor.Prøvenemnda for murfag ble imponert over arbeidet til elevene på Kvaløya videregående skole. Foto: Jørn Ridderseth.Den overordna målsettinga for disse samlingeneer å informere om rettigheter og plikter ilæreforholdet og å fokusere på aktuelle fagligespørsmål knyttet til opplæringen i bedrift.Hovedtema på samlingen i 2005 var vurderingog holdningsarbeid. Bjørnar Strøm fra Universiteteti Tromsø foreleste om viktigheten av å seungdommens egenart som en styrke, snarereenn en hindring i læringsarbeidet.Årets lærlingsamlinger ble arrangert i Harstad,Tromsø og Sørreisa. Til sammen 86 lærlinger og18 faglige ledere deltok. Tilbakemeldingene fradeltakerne var positive.OPPLÆRINGSKONTOR I TROMSEt opplæringskontor er et samarbeidsorgan for bedrifter som samarbeiderom opplæring av lærlinger og lærekandidater. I Troms erdet 20 opplæringskontor, noen bransjerettete og noen flerfaglige.Opplæringskontorene har en viktig rolle i fag- og yrkesopplæringamed å rekruttere lærlinger og lærebedrifter og yte faglig bistand tilmedlemsbedriftene i arbeidet med lærlinger.Yrkesopplæringsnemnda i Troms har i løpet av 2005 godkjent to nyeopplæringskontor. Opplæringskontoret for Rørleggerfaget i Nord(ORiN) dekker hele fylket og er i gang med sin virksomhet. Opplæringskontoretfor Frisørfagene i Troms dekker hele fylket unntatt Harstadområdetog ansetter daglig leder i løpet av januar 2006.18


Overnattet Nelson Mandela på Tromsdalen videregående skole?Nei, Nelson Mandela sov ikke påTromsdalen videregående skole, menhan kunne ha gjort det!.Elever på studieretning for salg og servicefikk god bruk for kunnskapene sine da skolenble gjort om til hotell i forbindelse medMandelakonserten. Elevene sto for annonseringav tilbudet, de hadde ansvar for booking, innsjekkingog bevertning og hadde ei lærerikhelg med meget fornøyde gjester!Om lag 80 gjester sjekket inn på Hotell TVSi den hektiske perioden de holdt åpent. De allerfleste av klassens elever var i sving og jobbetforskjellige vakter for at gjestene skulle blifornøyde.Det var godt å ha med seg teorien som vihadde lært på skolen når vi skulle prøve oss utpå et ”ordentlig” hotell. Men jobben handlermye om service og om å gi det lille ekstra, ogdet er ikke noe man kan lese seg til, sa MarleneBraathen som er elev på studieretning for salgog service. Hun stortrivdes som resepsjonsmedarbeiderog syns det var inspirerende åkunne omsette i praksis det hun og de andrehadde lært på skolen.Resepsjonsmedarbeiderne Marlene Braathen og Lise Hansen trivdes kjempegodt med jobben på hotell TVS.Foto: Torill Hvalryg.”Vandreboka” - mappevurdering som lim i et fireårig opplæringsløpFylkene Hedmark, Oppland, Tromsog Østfold gikk høsten 2005 sammeni et nytt nasjonalt prosjekt der samarbeidetmellom skoler og lærebedrifterer temaet.Hensikten med prosjektet er å gi denenkelte ungdom et best mulig opplæringstilbud,der opplæringen i skole og bedrifthenger sammen. Det vil med andre ord bliknyttet et nærmere samarbeid mellom de tolæringsarenaene skole og bedrift, som gjensidigvil utnytte hverandres kompetanse ogressurser. I den forbindelse skal det i prosjektetgjennomføres alternative vurderings- ogprøveformer. Erfaringer fra slike vurderingsogprøveformer, viser at kvaliteten på opplæringai bedrift heves ved at det settes merfokus på refleksjon og innsikt i egen læringsprosess.Bruk av mapper i vurderingsarbeidet bådei skole og bedrift ved de utvalgte skolene ogstudieretninger, blir prosjektets hovedtema.Mappevurdering er tatt i bruk som metodeallerede fra grunnkurs slik at dette blir dengjennomgående vurderingsformen helt framtil avlagt fag-/svenneprøve.Troms fylkeskommune deltar i prosjektetinnenfor frisør- og elektronikkfaget der Breivikavideregående skole er aktør på skolesiden.Hovedprosjektet hadde oppstart i 2005 ogvil vare til 01.07.2009.19


TannhelseFylkesråd for kultur og helse:Synnøve Søndergaard (AP)Etatsjef: Endre DingsørDen offentlige tannhelsetjenesten i Troms er organisert i femtannhelsedistrikt (Tromsø, Harstad, Midt-Troms, Nord-Troms ogKompetansesenteret for Nord-Norge), hver med en overtannlegesom leder.Tannhelsetjenesten har tilbud til barn og ungdom opp til 20 år,psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre, langtidssyke oguføre. I tillegg skal den offentlige tannhelsetjenesten drive forebyggendetiltak for hele befolkningen.Det er nå 24 fast betjente klinikker, to spesialklinikker, to sykehusklinikker,og fire ambuleringsklinikker i tillegg til Tannhelsetjenestenskompetansesenter for Nord-Norge som ligger i Tromsøby. Senteret ble etablert i 2003 og tilbyr fem spesialisttjenester itillegg til desentralisert utdanning i kjeveortopedi. Tromsø, Midt-Troms og Harstad tannhelsedistrikt har organisert tannlegevakt.Tannhelsetjenesten sysselsatte 214 årsverk i 2005, og forvaltetet bruttobudsjett på ca 118 mill kroner og et nettobudsjett påca 75 mill kroner.TANNbygging endelig i gang!I Breivika reiserdet seg nå et stortog flott bygg somfylkeskommunenbygger og senereskal drifte. Vi hartrosset alle spådommerog etablerttannlegeutdanningog kompetansesenteri regionen, sierfylkesråd SynnøveSøndergaard.Professor Arne Hensten og fylkesrådsleder PaulDahlø foretok de første spadetakene på tomta tilTANN-bygget i Breivika. Foto: Maarit Markussen.19. april var det endelig klart for de første spadetakene på tomtatil TANN-bygget i Breivika. Professor Arne Hensten, institutt for kliniskodontologi, og fylkesrådsleder Paul Dahlø tok spadene fatt 30år etter at tanken om tannlegeutdanning i Nord-Norge ble lansert.TANN-bygget skal romme lokalene for tannlegestudiet med studentklinikk,samt kompetansesenteret og spesialistutdanningen.Kostnadsramme er 270 millioner kroner. Troms fylkeskommuneer byggherre for de 8000 m 2 , mens Universitetet i Tromsø er samarbeidspartnerog står som leietaker av undervisningslokalene.Nybygget skal etter planen stå ferdig 1. desember 2006.Hvis man ønsker å følge med i byggeprosessen kan man gå inn pånettsiden www.tannitromso.no. Her er et webkamera som følgerprogresjonen.20


Moderne tannklinikk til MålselvI desember vedtok fylkestinget bygging av ny tannklinikki Målselv. En ny og topp moderne klinikk skal inneholdeblant annet ni behandlingsrom i tillegg til arealerfor røntgen, steril og andre funksjoner. Klinikken erstattereldre lokaler på Andselv og Olsborg og vil fungeresom en eksternpraksisklinikk for tannlegestudentenesom får sin grunnutdanning i Tromsø.Erfaringer fra Sverige viser at denne type moderne tannklinikkermed et større fagmiljø og eksternpraksisplasser bedrer tilgangen påtannleger. Større fagmiljø med samlokalisering av medarbeidere medulike ferdigheter gjør det attraktivt for både tannleger og annet tannhelsepersonellå komme til regionen. Ny teknologi vil gjøre det muligå kommunisere med det regionale kompetansesenteret (TkNN) ogInstitutt for klinisk odontologi (IKO) i Breivika i Tromsø. Relativt komplisertpasientbehandling kan planlegges og utføres under veiledning påselve klinikken. Studentene kan i tillegg følge forelesninger som skjerpå Universitetet direkte over nettet.Klinikken vil bidra til samarbeid med andre fagmiljøer lokalisert i nærhetenog løfte kompetansen innenfor tannhelsefaget til det beste forinnbyggerne. Klinikken skal etter planen stå ferdig i løpet av 2007.Fra Berlin til SkjervøyFarzane Azarvash flyttet i november fra Berlin tilSkjervøy. Hun ble tilsatt sommeren 2005 og etter et intensivtnorskkurs i regi av Aetat, tiltrådte hun stillingeni november. Lengselen til flott natur i kombinasjon medgode jobbmuligheter trakk henne til Troms, og fylkeskommunenkunne tilby henne fast stilling ved Skjervøytannklinikk.Farzane er opprinnelig fra Iran, men er utdannet og har bodd i Tysklandsiden 1991. Jeg ønsket å bo ved kysten, og fra vinduet mitt kanjeg nå se det fjellet og havet som jeg har savnet den tiden jeg bodde i”flate” Tyskland. Hun har tatt med seg både samboer og en liten sønnpå to år. Lille Emil begynte i barnehage med en gang og har funnet seggodt til rette. Han synger og snakker etter hvert både på tysk, persiskog norsk.Rekrutteringsprosjektet 2005På tannklinikken i Bardu har tannlege Vilhelm Kjelsvikholdt et rekrutteringsprosjekt gående hver sommer ifem år. Tidligere var prosjektet rettet mot lokal ungdommed formål å rekruttere til tannlegeyrket. Etter at tannlegeutdanningenble etablert i Tromsø, ble også prosjektetrettet mot de nye studentene. I løpet av fire uker påklinikken i begynnelsen av tannlegestudiet, har man forhåpentligvisfremmet interessen mer og fått et reelt innblikki en tannleges hverdag på en offentlig tannklinikk– i et bygdesamfunn.Sommeren 2005 var den første studenten på besøk på klinikken.Jeanett Steinnes, opprinnelig fra Skibotn, tok aktivt del i tannklinikkenshverdag i fire uker. Hun assisterte bl.a. tannlegene ved enkeltetype behandlinger. Steinnes fikk en svært positiv erfaring, og hevderhun ble om mulig enda mer sikker på sitt yrkesvalg etter oppholdeti Bardu. En del av prosjektet er at studentene skal skrive dagbok underoppholdet. Steinnes’ flotte dagbokartikkel er dessverre for langfor årsrapporten, men du kan lese den ved å gå inn på nettsidene tilTroms fylkeskommune: www.tromsfylke.no/tannhelseSpråket er det vanskeligste, men hun er glad for at hun blir tvunget til åsnakke norsk gjennom sin daglige kontakt med pasienter og kollegaer.Hjemme har det lett for å gå mest i persisk og tysk. Det er litt kaldt heroppe, sier Farzane, men jeg gleder meg til mer varme og lys så vi kantilbringe mye tid ute i naturen.Farzane Azarvash og sønnentrives godt på Skjervøy og tilbringermye tid i naturen.Foto: Ciamak Akberimyghadden.21


KulturFylkesråd for kultur og helse:Synnøve Søndergaard (AP)Etatsjef: Nina Chr. BadendyckFylkestingsmeldingom kultur2005 ble på mange måter et merkeår for fylkesrådets kultursatsing.Hålogaland teater, Tromsø bibliotek og ÁJA samisk senters byggetrinnII stod ferdig – alle med solide fylkeskommunale tilskudd.2005 var første år i den store folkehelsesatsingen med Troms somet av fyrtårnsfylkene for folkehelse. Det var også første år i vår nyeregionale filmsatsing med tilskuddsmidler til unge filmskapereog ikke minst etablering av FilmCamp, der fylkeskommunen ermed på eiersiden. I 2005 ble FYSAK Troms utvidet til å omfatte 24kommuner i Troms. I 2005 ble også fylkestingsmelding om kulturDet muliges kunst lagt fram og behandlingen i fylkestinget viseren bred politisk oppslutning om fylkesrådets kulturpolitiske program.Fylkesrådets overordnete målsetting for Troms fylkeskommuneskulturpolitikk er å bidra til å gi alle innbyggerne i Troms et godtog variert kulturtilbud. Gjennom fylkeskommunale tilskudd ogtjenesteproduksjon ønsker vi å bidra til regional utvikling og enbedre livskvalitet for befolkningen i fylket.I juni la fylkesråd Synnøve Søndergaard fram for fylkestingetDet muliges kunst, fylkestingsmelding om kultur2005 - 2007. Dette er den første fylkestingsmeldinga omkultur noensinne, og første gang fylkesrådets politikk forhele kulturområdet er lagt fram i en samlet framstilling.Fylkestingsmeldinga presenterer de politiske utfordringer ogstrategier fylkesrådet ser på som de viktigste i perioden 2005 -2007.Meldinga er ei sektormelding, og den tar utgangspunkt i fylkeskommunensrolle som regional utviklingsaktør. I meldinga understrekesdet at den ikke tar sikte på å gi en uttømmende beskrivelse av kultureni Troms.Meldinga er videre delt opp i enrekke områder. Forholdet mellomkultur og næring og etniskeproblemstillinger behandles iflere kapitler. I tillegg har kunstogkulturformidling, bibliotek,museum, idrett og fysisk aktivitet,folkehelse og kulturvernfått egne kapitler i meldinga.I 2005 forvaltet kulturetaten et bruttobudsjett på 111,5 millionerkroner og et nettobudsjett på 46,5 millioner kroner.22


ikt kulturliv itromsFylkeskommunen driver Musikk i Troms(Harstad), Bok- og kulturbussen (Harstad/Sør-Troms),Troms fylkesbibliotek(Tromsø), Kulturnett Troms, Den KulturelleSkolesekken i Troms og FYSAK Troms.Fylkeskommunen er ansvarlig myndighetfor kulturminnevernet i Troms.Videre eier fylkeskommunen Troms fylkeskultursenterFKF og er medeier i HålogalandTeater (Tromsø), Tromsø Symfoniorkester,Nordnorsk landsdelsscene fordans (Hammerfest), Nordnorsk Fartøyvernsenter(Gratangen), Nordnorsk Filmsenter(Honningsvåg), Festspillene iNord-Norge (Harstad), Bardufosstun(Målselv) og Lásságámmi (Storfjord).Samt at fylkeskommunen gir driftstilskuddtil alle museene i Troms, og destore festivalene i fylket.Troms fylkeskommune er fyrtårn for folkehelse.FestivalerDet tildeles årlig tilskudd til festivaleri Troms. Formålet med festivalordningener å videreutvikle festivalersom møteplasser og arenaer foropplevelse av ulike kunstuttrykk avhøy kvalitet. I alt 17 festivaler mottoki 2005 støtte fra Troms fylkeskommune.Det totale tilskuddsbeløpetvar på kr 665.000,-.Festivalene som støttes av Troms fylkeskommuneskal ha kunst og kultur som detbærende element i programprofilen, og ordningenskal sikre god spredning innenfor deulike kunst- og kulturuttrykk. Hoveddelenav festivalene som støttes av tilskuddsordningener musikkfestivaler. Samlet spennerdisse over et stort spekter av sjangre. Eksemplerpå dette er folkemusikkfestivalenKalottspel i Målselv, samtidsmusikkfestivalenILIOS i Harstad og Insomniafestivakeni Tromsø med elektronisk musikk som tema.Tromsø Internasjonale Filmfestival og Ordkalotteni Tromsø er to av svært få festivalersom representerer andre kunst- og kulturuttrykkenn musikk. Begge disse er også eksemplerpå festivaler som arbeider med etinternasjonalt perspektiv i tillegg til spesiellfokus på circumpolare strøk.Det arrangeres to samiske kulturfestivaler i fylket;Riddu Riđđu Festivála i Kåfjord og Márkomeannui Skånland, begge med hovedvektpå musikk og aktiviteter knyttet til urfolkskulturog samisk kultur. Av øvrige kulturfestivalerer Tromsø Flerkulturelle Festival deneneste festivalen som er spesielt orientertmot det flerkulturelle Troms.Flere av festivalene har etablert en stabilorganisasjon med egne ansatte og profesjonaliteti arrangørleddet. Likevel foregårstørstedelen av festivalproduksjonen somfrivillig arbeid. Stadig flere festivaler leggervekt på å samle aktuelle bransjer underfestivalen, blant annet ved å invitere til fagseminarereller åpne temakonferanser, vedå ha et tidsaktuelt program, og ved å sikreet kunstnerisk høyt nivå på det som tilbyspublikum.Fra Ildkunstfestivalen. Foto: Stein Berntzen.The White Cockatoo, som består av mannlige aboriginere fra Australia. Foto: Stein Berntzen.23


Den kulturelle skolesekkenProsjektet Snyforming i skolen er et samspillmellom kunstformidling og folkehelseog er et av pilotprosjektene i folkehelsearbeideti Troms. Målet med prosjektetvar å sette fokus på positiv vinteraktivitet,og å formidle ideer til hvordanelever og lærere kan ta i bruk snyformingi egen skolehverdag.Den kommer hvert år.Noen ganger ofte, noen ganger lenge…..og noen ganger så lenge og så ofte at folksynes det blir absolutt nok.Det er snyen vi snakker om.Snyen er et formingsmateriale som girmangemuligheterfor aktivitetfor både for barn, ungdom og voksne.Sirkusgåter. Foto: Stein Berntzen.For mange er snyforming enukjent aktivitet på skolen.Snyforming inn i skolen eret resultat av samspillet mellomkunstformidling og folkehelse.Målselv Snyfestival ersamarbeidspartner.Snyforming i skolen er ettilbud til skoleelever påmellomtrinnet. Temaet er deulike bruksmulighetene manhar med sny og is, både somformingsmateriale og somutgangspunkt for samarbeid,kreativitet, lek og fysisk aktivitet.Tilbudet videreføres i2006.”Midgarsormen”,Kalseth/Vågsholm, NM-05,Rundhaug.Foto: S. Holmin.Mer enn 3500 skoleelever i Troms fikk høsten 2005oppleve scenekunstforestillingen Sirkusgåter, produsertav KULTA – kulturhuset i Tromsdalen. Sirkusgåterble gjennomført som et samarbeid mellom Troms fylkeskommune,Hålogaland Teater og KULTA.Sirkuset som utgjør Sirkusgåter, er et bitte lite sirkus,helt uten dyr, og helt uten sikkerhetsnett. Sirkusgåter fortelleren historie som handler om å føle seg fremmed ogutestengt, om å være annerledes, og hvordan man kanglede seg og gledes ved å åpne seg for andre. Forestillingener språkuavhengig, og historien fortelles ved hjelp avlyder, mimikk, akrobatikk og sirkustriks. Forestillingen er ensanselig forestilling som spiller på følelser og stemninger,og bruker fysiske uttrykk til å formidle dette. Det er en vakkerog magisk forestilling som vekker og fanger følelsenehos både voksne og barn. Gjennom forestillingen ønskerman å gi barn og unge en annerledes opplevelse av hvasirkus eller teater kan være.24


Elever i dyp konsentrasjon lager egne tekster og illustrasjoner.Foto: Ingvild Holvik.De tre fargeglade på KulturbussenDe tre fargeglade er kunstnerneWenche Nilsen, Bjørn Nittedal ogSvein-Arild Berntsen. Wenche Nilsenskaper fargesterke bilder medbroderi som hovedteknikk. Hun harvært utstilt i Trastad Samlinger etterat hun i 1999 deltok på utstillingenKreator for utviklingshemmede.Wenche, som er stum og delvis døv, var tilstede under åpningen på Trastad. I Kulturbussenble bildene hennes presentert avbilledkunstner Svein-Arild Berntsen og forfatterBjørn Nitteberg. Mottoet for turnéenvar Alle kan. Budskapet som formidles erat vi alle kan ta i bruk våre kreative sider ogskape vakre ting med de forutsetningenevi har. Dette er Wenche Nilsen og Bjørn Nitteberg,som hadde store lese- og skrivevanskeri barndommen, lysende eksempler på.Det var elever i Kvæfjord og Harstad somgjennom Kulturbussen fikk møte Wenchesbilder, Bjørns tekster og Svein-Arilds illustrasjoner,og lot seg inspirere til å lage egnetekster og illustrasjoner. Utstillingen var etsamarbeid mellom Trastad Samlinger ogBok- og Kulturbussen i Sør-Troms.Kulturbussen hadde også utstillinger ogsamarbeid med Nordnorsk Vitensenter,Nordnorsk Kunstnersenter med turné bådei Midt- og Sør Troms, og med Trondarnesdistriktsmuseum.Bussen kjørte i tillegg ordinær bokbussrutetil 24 skoler i seks kommuner med tilsammen 13046 utlån.25


Mange gladeøytråkkereDet var mange fornøyde syklister somdeltok i Øytråkket 2005. FYSAK Tromsog Troms Fylkes Dampskibsselskap(TFDS) inviterte til å prøve kombinasjonenav fergetur og flotte sykkelturerpå øyene i Troms. Kampanjen vartefra juni til oktober.Hålogaland Teater –endelig i eget hus!Alle som deltok var med i trekningen avflotte premier; bl.a. turer med Hurtigrutaog hurtigbåtene. Fergepersonalet påflere av TFDS’ ferger kunne rapportereom stor deltakelse og god stemning. Detvar mange syklister som aldri før haddevært ute på øyene og opplevd de flottesykkelrutene og den storslåtte naturen.Øytråkket videreføres i 2006. Les mer påwww.oytrakket.no. God tur!Fylkesråd Synnøve Søndergaard foran det nye teaterbygget ved strandkanten i Tromsø. Foto: Kaja Baardsen.Fornøyde deltakere på Øytråkket 2005.Foto: Anders Aasheim.Siden starten i 1971 har det vært prosjekterthele 16 nybygg for HålogalandTeater. I november sto dronning Sonjafor åpningen av det nye teaterbygget. Påover 5000 m² bruksareal finnes det i dagtre forskjellige scener og ikke minst denmest avanserte sceneteknikken i Norge.Benoni og Rosa etter Hamsuns romanervar åpningsforestillingen og ble besøkt av2500 elever i Troms gjennom Den kulturelleskolesekken.Når vi åpner det nye Hålogaland Teater, erdet med en hymne for kjærligheten, for densforskjellige ansikter og for kjærlighetensforbindelse med naturen (sitat regissør TyraTønnessen).26


Sølvskattfunn på Tromsøyasatser på filmSe, så flott! Foto: Jorun Marie Rødli/Tromsø museum.Midt inne i et boligfelt på Tromsøyadukket det i slutten av august oppen sølvskatt som vakte stor interesseog internasjonale presseoppslag. Påekte skattejegeres vis avdekket femåringeneJesper, Teodor og Arthurskatten som nå har blitt viet et egetrom på Tromsø Museum for allmennbeskuelse.Guttene hadde gravd fram og funnet ensølvmedaljong, ei sølvperle og sølvkjedermed dragehoder. Alt dette hadde de broderligfordelt og byttelånt med hverandre førSvein Morten Sørensen (far til to av guttene)fattet mistanke om at dette kunne være avkulturhistorisk interesse. Etter å ha vist framsmykkene for arkeologer på Tromsø Museum,ble det bestemt at arkeologer fra Tromsfylkeskommune og Tromsø Museum skullebefare området for å sikre funnstedet og tainn eventuelle andre funn som lå åpent oglett tilgjengelig.Funnene arkeologene gjorde under sikringsarbeidetvar ikke mindre sensasjonelleenn det de opprinnelige skattejegernehadde gjort. Med hjelp av metalldetektorog graveskje ble det avdekket to flettedehalsringer og et relikviekors med kjede, altav sølv. Funnene kan tidfestes til årene 800– 1100 etter Kristus, og kan med andre ordha blitt plassert i steinura i begynnelsen avmiddelalderen, like etter vikingtidas slutt. Ietterkant har Riksantikvaren bestemt at eifinnerlønn på kr. 12.000 skal deles likt mellomfinnerne og grunneieren.Film erv i k t i gbåde somn æ r i n gog somkultureltu t t r y k k .Det satses på flere områder, bådemot barn og unge, utdanningsinstitusjoneneog det profesjonellefilmmiljøet. Dette vil sikre atfilmbransjen har et godt apparat tilå ta vare på og utnytte kompetansenog talentene som utvikles. Det er etmål å skape grunnlag for et bredt,sterkt og kvalitativt filmmiljø.Utviklingen tas på alvor og fylkesrådetvil gi filmbegeistret ungdom mulighetentil å utvikle og utdanne seg i landsdelen.I Troms er det et aktivt filmmiljømed en stor tilvekst av unge filmskapere.Fylkesrådet ønsker særlig å satse påunge, uetablerte filmskapere og harsatt av prosjektmidler til film fra 2005.Flere av filmene som ble støttet haddepremiere under Tromsø InternasjonaleFilmfestival. Prosjektmidlene støttetopp under bl.a. Tvibit Talentfilmfondog Pl@stelin@.Troms fylkeskommune arrangertefilmpolitisk konferanse under TromsøInternasjonale Filmfestival 2005.27


Nye Tromsø bibliotek og byarkivTromsø kommuneog Troms fylkeskommuneharspleiset på byggingav nytt bibliotek iTromsø. Åpningenav det nye biblioteketi Fokuskvartaletvar blant de størstemarkeringene påkulturfeltet i Tromsi 2005.Den offisielle åpningenfant sted iaugust og over 2000mennesker fant vegentil byens nye storstue.Forfatteren EvaJensen åpnet med åframføre egen tekstsom var skrevet i anledningdagen. Dettevar et bestillingsverk.Det var mange somville si noen ord, oggratulere med detflotte bygget, blantannet fylkesråd forkompetanse og utvikling,Roger Ingebrigtsen.Han henvendteseg spesielt til de mange barna somhadde møtt fram. Etter den offisielle åpningenstod en rekke kulturelle innslag for småog store på programmet.Det vrimlet av folk i biblioteket på åpningsdagen,og siden har det fortsatt å vrimle.Fylkesråd for kompetanse og utvikling, Roger Ingebrigtsen, under åpningen av biblioteket. Foto: Eva Meyer Hansen.Tromsø bibliotek og byarkiv er Tromsøkommunes folkebibliotek samtidig somdet huser Troms fylkesbiblioteks samlingerog gir kontorplass til to av fylkesbiblioteketstilsatte. Det er av stor betydning for bibliotekutviklingeni fylket at Tromsø nå haret stort, flott og moderne bibliotek. De digitaletjenestene har fått bedre plass – deter over tjue PC-er til bruk for publikum, oglånerne kan betjene seg selv ved utlånsautomateneog ved innleveringsautomaten.Publikum som har behov for veiledningfår dette i veiledningsskrankene. Avisene,både lokalaviser, riksaviser og nordiske hovedstadsaviser,er plassert ved inngangentil biblioteket.28


Norsk-somaliskforfatterbesøkFolkehelsearbeid i godt drivRegionaltsamarbeid girresultaterSaynab Mohamud med boka si. Foto: IngvildHolvik.I regi av den kulturelle skolesekken,var den somaliske forfatteren SaynabMohamud på en to dagers turnéi fylket i mars. Hun møtte elever fravoksenopplæringa både i Harstad ogi Tromsø.Over seksti personer hadde møtt fremda Saynab kom for å dele sine erfaringersom innvandrer i Norge med et voksentpublikum bestående av fremmedspråkligeelever. Arrangementet var i regi avTroms fylkesbibliotek, og ble mulig vedhjelp av midler fra UDI.Saynab fortalte en sterk historie om sinoppvekst, om veien fra frustrasjon ogblind vold til en målrettet kamp mot diskrimineringog kjønnslemlestelse. Hunhar tidligere fortalt sin historie i bokenSaynab (2004), ført i pennen av Eva Norderhaug.Responsen fra publikum bekreftetat mange blant tilhørerne kunnerelatere sine egne erfaringer til henneshistorie.Lærere i full gang med å lage gapahuk på kurset Praktisk friluftslivi skolen. Foto: Toril Skoglund.Folkehelsearbeidet i Troms har kommet godt i gang og dette er først og fremst fordipartnerskapene fungerer. Stikkord for å få dette til har vært nær oppfølging, koordinering,prosess-fokus, kompetanseheving, nettverksamlinger og fellessamlinger.Arenaer for innsats i første planperiodeFor å kunne skape et godt, sunt og aktivt Troms er det valgt følgende arenaer for innsats iførste planperiode.• Bygge gode samarbeid (regionalt, FYSAK, kommunalt, VGS, egen organisasjon)• Temabaserte forum (røykfrihet, ernæring, fysisk aktivitet/friluftsliv m.fl.)• Etablere møteplasser og arrangere nettverksamlinger• Kompetanseheving (kursing og pilotprosjekter).Oppbygging av gode, funksjonelle lokale partnerskapI desember 2004 inviterte Troms fylkeskommune de tjue kommunene som da deltok iFYSAK-partnerskapet til å bli partnerskapskommuner for folkehelse. Ni kommuner ble tattopp som partnerskapskommuner. I dag er det ansatt koordinator i alle kommunene, noenav kommunene samarbeider om en 100 % koordinatorstilling.Kurs i praktisk friluftsliv for lærerneKursrekken Praktisk friluftsliv i skolen er kommet i gang gjennom det regionale samarbeidetfor folkehelse i Troms. Fem av aktørene i samarbeidet: Statskog Troms, Troms Turlag, Grønnhverdag nord, Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune, har bidratt på forskjelligemåter slik at lærerne har kunnet delta på kursene gratis. I tillegg til de regionale samarbeidspartnerneer også lærere med erfaring i praktisk tilrettelegging av uterommet i skolentrukket inn for å vise gode eksempler og være med i diskusjonen underveis. Til nå har rundt60 lærere i Troms vært innom kurset.29


Forfatterhefte omNils-Aslak Valkeapääjazzstipend tilsaksofonistMusikk iTroms sittjazzstipendfor 2005-2006 på kr1 0 0 . 0 0 0 , -ble tildelts a k s o f o -nisten FredGlesnes fraFred Glesnes.Tromsø. IFoto: Øyvind Arvola.regi av Musikki Troms hadde Glesnes sammenmed gitarist Odd-Arne Jacobsenkonsertturné i kommunene Karlsøy,Tromsø, Skjervøy, Lenvik og Bjarkøy imånedsskiftet november/desember.På turnéen presenterte duoen melodiskintim jazz med både egenprodusertelåter og noe standardstoff.Fred Glesnes har eksamen som instrumentalistinnen jazz og arrangering fraWestern Michigan University. Han harsin egen kvartett og er leder og arrangørfor Tromsø storband.Nils-Aslak Valkeapää. Foto: Ola Røe.Troms fylkesbibliotek har gitt ut forfatterhefte om Nils-Aslak Valkeapää.Heftet inneholder tekst og illustrasjoner av Valkeapää og en presentasjon av ham som forfatter.Teksten er skrevet av professor Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø. Bildene ertatt av fotograf Ola Røe. Heftet er det sjette i serien Oppvekst i litteraturen. Heftene er lagetfor bruk i grunn- og videregående skole, men selges også til andre interesserte. Heftenepresenteres på www.tromsfylke.no/oppvekstilitteraturenOdd-Arne Jacobsen er både komponistog gitarist. Han er anerkjent som bådesamtidsmusiker og jazzmusiker, og harhatt mange prosjekter, turnéer og konserterover store deler av verden. Blantannet har han jevnlig turnert i Asia.Han driver eget plateselskap, og harflere plateutgivelser bak seg.30


Regional utviklingFylkesråd for næring: Irene Lange Nordahl(SP)Fylkesråd for miljø og samferdsel: MariamRapp (KrF)Etatsjef: Stein OvesenFabLab Norway– en arena for kreativitet og nyskapningRegional utviklingsetat arbeider for å leggetil rette for lokal og regional utvikling i Troms,i tråd med hovedmålsetningene i fylkesplanen.Etatens oppgaver spenner over et vidtspekter. Oppgavene er i hovedsak lovpålagtfylkeskommunen gjennom nasjonale loverog retningslinjer. Etatens viktigste oppgaveområderer:• Regional utviklingstetat hadde i 2005 30 årsverk og forvaltet et bruttobudsjettpå ca 828 mill kr og et nettobudsjett på ca 432 mill kr,inkludert statlige virkemidler.• Etaten er inndelt i fire avdelinger. Samferdselsavdelingen er denstørste av disse med ni årsverk. Avdelingens oppgaver omfatter bl.a.utbygging og drift av fylkesvegnettet, drift av kollektivtrafikken medbuss, hurtigbåt og ferger, skoleskyss for elever i grunnskolene og devideregående skolene, transporttjenesten for funksjonshemmede,transportberedskap og løyver for transport mot vederlag.• Kommunalavdelingen har seks årsverk. Avdelingens oppgaver erbl.a. forvaltning av virkemidler.• Næringsavdelingen har ni årsverk. Avdelingens oppgaver er bl.a.forvaltning av regionale (RUP) - og næringsrettede (RDA) utviklingsmidlersamt næringsfondet og transportstøtten.• Planavdelingen har fem årsverk. Planavdelingen arbeider hovedsakeligmed Fylkesplan med tilhørende delplaner, Regionalt utviklingsprogram(RUP) og uttalelser, veiledning og samordning etterplan- og bygningsloven.Barn designer sin fremtid. Foto: FabLab.- Jeg syns Fablab er et kjempespennede prosjekt somåpner for mange og store muligheter. Prosjektet passergodt inn i forhold til vårt fokus på gründervirksomhet ognyskapningsevne, sier fylkesråd Irene Lange Nordahl.MIT-FabLab Norway er et resultat av en beslutning gjort av styreti Massachusetts Institute of Technology om å etablere totalt tiFabLab. MIT-FabLab Norway er en del av denne storsatsingen ogskal drives etter samme modell og konsept som de allerede etablerteinstitusjonene. Etableringen i Lyngen er den sjette i rekken i enverdensomspennende kjede, og vil være den eneste i Europa.FaBLab er etablert i USA, Costa Rica, Sør-Afrika, India og Norge.Hovedtanken og grunnidéen er å gi tilbud, samt skape nettverk for831


8ungdom, studenter, næringsliv, gründere oginnovasjonsmiljøer til kontakt og mulighettil utvikling og nyskapning med og i samarbeidmed verdens fremste forskning ogutviklingsmiljøer.MITs grunntenkning er å søke reelle problemstillingersom folk er opptatt av og løseproblemene der de er og i samarbeid medrelevante miljøer.FabLabs hovedområder er teknologiutvikling,produktutvikling, kompetanse og utdanning.Gjennom å skape en innovativ og kreativarena håper MIT FabLab Norway å bidra tiløkt interesse for, og økt forståelse for teknologiog innovative prosesser.Forskningsdagene i Midt- og Nord-TromsForskningsdagene er en årlig, nasjonal festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviterestil å presentere sin virksomhet for folk flest. Arrangementene favner alt fra foredrag, seminar, konferanse,demonstrasjoner, debatter og aktivitets- og temadager til kulturarrangement, stand/bod og åpent hus.Den praktiske planleggingen og gjennomføringenav forskningsdagene skjer isamarbeid mellom respektive regionråd ognæringshager, enkeltkommunene, videregåendeskoler, institusjoner, bedrifter, organisasjonermv. Fylkeskommunen bidrar medøkonomisk støtte.Forskningsdagene i Midt-Troms og Vett@uvett i Nord-Troms ble i september/oktoberavviklet for henholdsvis tredje og fjerde år påOppslukt av mikrokosmos. Foto: Vidar Bjørkli.rad. Regionenes forskningsdager hadde i årtilsammen nærmere 3000 deltakere. Det varet titalls arrangementer ute i kommunene,og betydelig oppmerksomhet og omtale imedia.Et godt sjyverFiskeridagen i Senjahopen ble en suksessmed flere hundre deltakere, også med eleverfra flere skoler på yttersida. Temaet var levendelagringav villfanget marin fisk, og Fiskeriforskningog Norges Råfisklagbidro på en god måte til å økekompetansen blant fiskerne pådette. Arrangør var Senja Næringshage.Fiskeridagen ble arrangertfor andre gang og planleggingav fiskeridagen 2006 erallerede i gang.I hytt og pineSeminar om hyttebygging forkommuner og utbyggere medforedrag og bidrag fra kommunene,NHO og arkitekter fraNorsk arkitekturråd. Seminaretble en suksess med mer enn 50deltakere, og maktet å sette hyttebyggingog landskapsestetikk på dagsorden.Blikk mot den store verdenFra Forskningsdagene i Nord-Troms kan nevnesNæringslivsdagen på MIT-FabLab hvoren fikk satt fokus på de muligheter som finnesi Nord-Tromsregionen samtidig som enrettet blikket ut i den store verden som MITrepresenterer. Vi samlet ca 150 unge og eldredenne dagen hvor tema var alt fra ungeentreprenører til vel etablerte bedrifter fraregionen.Ungene lot seg fascinere av denne kongekrabben. Foto:Vidar Bjørkli.32


Fylkeskommunal satsing på kongesneglFylkesrådet mener at etablering av nye arbeidsplasserpå land er positivt samtidig som det åpnes for et nyttfiske som fiskere i området Vesterålen til Vest-Finnmarkkan drive helårig eller i kombinasjon med andre fiskeri.Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge Troms har bidratt tilat Nordic Intermaritim AS på Skjervøy etablerer fabrikk for mottak ogforedling av kongesnegl (Buccinum undatum) på Skjervøy. I oppleggetinngår bidrag til innkjøp av ruser som bedriften skal låne ut tilfiskerne.Nordic Intermaritim AS eies av Henry Yoo og Sten Karlsen på Skjervøy.Fabrikken er klar til å ta imot og produsere kongesnegl i april 2006.Ved normal drift vil 15 personer være engasjert i mottak og foredlingav kongesnegl. I fabrikken skal kongesneglen vaskes, kokes, knuses,renses og sorteres før den fryses ned og eksporteres til Sør-Korea.Prøvefiske gjennomført i 2005 viste gode forekomster av kongesnegli området. Nordic Intermaritim AS legger i første omgang opp til atfisket skal drives av sju fartøy fra Troms og Finnmark. Troms fylkeskommune/InnovasjonNorge har i sine tilbud om støtte lagt inn føringerfor å redusere sjansen for nedfisking/utfisking av bestandenelokalt.Kongesneglen er en saktevoksende snegle som spiser åtsler, krepsdyr, muslinger ogskjell. Foto: Henry Yoo.Infrastrukturtiltak i fylketEn relativt stor andel av midlene over regionalt utviklingsprogramgis som støtte til utbyggingsprosjekter innen stedsutvikling,vannforsyning og kai/næringsområder i kommunene.I 2005 ble det blant annet bevilget 2,5 mill kroner til utbyggingav Brattberg industriområde i Gratangen kommune, 1,5mill kroner til stedsutvikling på Finnsnes (området rundt rådhuskvartaletog Finnsnesvannet). Videre ble det bevilget støttetil Finnsnes vannverk, Sørreisa og Hemmingjord vannverk,prosjektering av vannverksutbygging i Torsken kommune,mudring av Rødsand havn i Tranøy kommune, samt en rekkeandre lignende prosjekter rundt om i fylket.33


Petroleumssatsing i TromsFylkesrådet satte ved utgangenav året i gang et tre-årig prosjektsom skal ende opp med å gi fylketen overordnet strategi for arbeidetmed en voksende petroleumssektori landsdelen.Prosjektet skal være prosess- og handlingsorientert,og henvender seg blant annettil ulike aktører som kan ha en rolle åspille innenfor petroleumsnæringen. Detkan være kommuner når det gjelder tilrettelegging(areal, kompetanse, service, tilbudetc.), bedrifter når det gjelder næringsutvikling/kompetanseutvikling,offentlige etaterog selskaper når det gjelder infrastrukturutvikling(kommunikasjoner, transport oglogistikk etc.).Prosjektet har fire hovedarbeidsområder:• Industri/næringsutvikling• KompetanseutviklingFoto: Norsk Petroleum Forening.• Infrastrukturutvikling• Arenautvikling – lokalt, regionalt, nasjonaltog i forhold til Russland, Storbritanniaetc.Petroleumsprosjektet vil også fokusere på åkonkretisere de langsiktige verktøyene regionenehar eller må videreutvikle når detgjelder å sikre at petroleumsressursene, omde blir utvunnet, bidrar til positiv samfunnsutviklingi landsdelen.34


Et bilde sier mer enn tusen ordSkråbildeprosjektet er et spleiselag mellom kommunene i Troms,Troms fylkeskommune, Fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdeling,Statens vegvesen, Norges vassdrag- og energidirektorat,Kystverket, Statsskog, Troms Kraft, Statskraft og Direktoratet fornaturforvaltning.Strandsonen i følgende kommuner er til nå fotografert: Balsfjord,Lenvik, Tranøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen,Nordreisa med Reisavassdraget og ytre deler av Tromsø og Karlsøy.Målsettingen er å ha sonen langs sjø, større vann og viktige vassdragi hele fylket avbildet i løpet av 2007.11 millioner til lokal utviklingEksempel på skråbilde. Foto: Lasse Tur.Dersom du ønsker å bygge en hytte i strandkanten erdu avhengig av tillatelse fra kommunen og gjerne enrekke offentlige etater. Mange av disse vil være interesserti å se området og bedømme om hytta passer inn i forholdtil andre interesser og om det eventuelt ligger andrebygninger, veier eller andre forhold som bør vurderes. Erdet vinter og snø kan det hende du må vente til snøen erborte før området kan befares av de aktuelle etater.For blant annet å gjøre slike vurderinger enklere har en rekkeoffentlige etater gått sammen om å fotografere strandsonen i fylketfra fly. Bildene tas på skrå og ikke rett ovenifra slik man gjør vedlandmåling/orthofoto. Ved slik skråfotografering er det enklere åfå oversikt over området og betrakte landskapsforholdene på detaktuelle sted.Bildene blir stadfestet digitalt slik at de blir integrert i et geografiskinformasjonssystem (GIS). Skråbildene blir dermed et verktøy forforvaltning av arealressurser i strandområdene og utgjør verdifulltilleggsinformasjon til kart og vil i mange tilfeller kunne gjøre befaringunødvendig. Sammenhengende bildeserier av strandsonen erviktig datagrunnlag for utarbeiding av arealplaner og kystsoneplanerog gjør dialogen mellom kommunen og sektormyndigheteneenklere både i enkeltsaker (din hytte) og i større plansaker.Fylkets 25 kommunale utviklingsfond, et fond i hver kommune,delte en bevilgning på til sammen 11 mill kr i 2005. Deter fylkesrådet som bevilger disse midlene slik at kommunenekan støtte lokalt utviklingsarbeid og næringsutvikling. Fylkesrådetforetok samtidig en utnevnelse av kommuner somutmerket seg positivt i det lokale utviklingsarbeidet til Åretsutviklingskommuner i Troms. I 2005 var det Sørreisa og Karlsøysom delte denne æren.I Sørreisa ble midlene i stor grad brukt til lokal bedriftsutvikling og gründersatsing,og satsing på kvinner i tillegg til utviklingstilskudd til bedrifter ogprosjekt for bygdebosetting. Fotomontasje: Jack Nilssen.35


Næringsrettede utviklingsmidler i Troms (RDA)I 2005 fikk Troms bevilget 153,6 millkr til næringsrettede utviklingstiltak.Midlene skal kompensere for bortfalletav den differensierte arbeidsgiveravgiften.Formålet med midlene er ågi varige, positive effekter i regionenved å bidra til et mer konkurransekraftignæringsliv.Midlene i 2005 ble fordelt på prosjektertil infrastruktur, innovasjon og nyskaping,kompetanseheving og regionbygging. Detble gitt støtte til enkeltbedrifter og til bransjeorganisasjoner.I tillegg tok programstyretfor de næringsrettede utviklingsmidleneinitiativ til store satsninger som vil kommenæringslivet til gode på lengre sikt.Det ble satt av 30 mill kroner til lærlingfondfor å stimulere bedriftene til å ta inn flerelærlinger. Dessuten skal de brukes til kompetansehevingstiltakfor faglige ledere, veiledereog instruktører.Programstyret ønsket også å ta et løft forå styrke innovasjonsgraden i næringsliveti fylket. Det ble opprettet et forsknings- oginnovasjonsfond i Troms, FIFT, på 20 mill kr.Disse pengene skal brukes til innovasjonsprosjektersom skal utvikles i samarbeidmellom næringsliv og FoU-miljøer i fylket.Rya-forbindelsen hadde ikke latt seg gjennomføreuten 25 mill kroner i RDA-midler.Rya-forbindelsen vil redusere både vanligefolks og næringslivets og transportkostnaderog gi nye muligheter for utvikling avreiseliv og annet næringsliv.RDA-midlene har bidratt til bygging av veipå strekningen Steinfjord – Trælen. Veientil Trælen gir adkomst til gruveområdet forSkaland Graphite AS og til fritidseiendommeri Strandby samt til eventuelle nye hytterog hytteområder. Veien vil også bli brukti forbindelse med reiselivssatsinger, til turløypeog til kulturminnevernvandring.På Holmen Leir i Målselv er FilmCamp underetablering. Den skal bli et regionalt ressurssenterog en ledende supporterbedrift forspillefilm- og tung TV-produksjon. Den skalogså bidra til at landsdelens film- og TVprodusenterblir lønnsomme og ekspansiveproduksjonsenheter. I samarbeid med NordnorskFilmsenter (kort- og dokumentarfilm),skal FilmCamp bidra til at nordnorsk filmogTV-produksjon - uansett format, sjangerog lengde - hevder seg på bred basis i detinternasjonale /globale mediemarked. Filmcamper støttet med fire mill RDA-midler.Fra innspillingen av Nils Gaups film om Kautokeino-opprøret ved Filmcamp. Foto: Svein Andersen.36


Nye hurtigbåter i ruta Tromsø-Finnsnes-HarstadI mai 2005 ble to nye og større hurtigbåter satt inn i ruta Tromsø-Finnsnes-Harstad.De to båtene M/S Fjordkongen og M/S Fjorddronningen har enkapasitet på 350 passasjerer, møterom og eget lekerom for barn. Båtene gårogså raskere enn de gamle båtene, og reisetiden Tromsø-Harstad har blittredusert med ca 30 minutter.Ved inngåelse av ny avtale om kjøp av hurtigbåttjenester fra TFDS, ga fylkeskommunenklarsignal for at det kunne investeres i to nye og større hurtigbåter som skulle settes inn iruta Tromsø-Finnsnes-Harstad. Nye Fjordkongen og Fjorddronningen ble levert fra verftet ibegynnelsen av mars 2005. Etter en periode der de nye båtene trafikkerte strekningen i detgamle ruteoppsettet, ble det i mai iverksatt nye ruter.De nye rutene medførte at det ble flere daglige avganger og at seilingstiden ble redusert.I gjennomsnitt er reisetiden mellom Tromsø og Harstad redusert med 30 minutter etter atde nye båtene ble satt inn. Kombinasjonen av flere avganger og kortere reisetid medførteen markant vekst i passasjertallene med en økning fra ca 190 000 reiser i 2004 til ca 215 000reiser i 2005.opprusting avfylkesveGerI 2005 ble det gjort en ekstra satsingpå opprusting av fylkesveger i Troms.Fra prosjekter som ble gjennomført i2003 og 2004 fikk man ca 20 mill krtil overs på grunn av at en del investeringerble rimeligere enn antatt.Disse midlene ble i 2005, sammenmed 50 mill kr til investeringer ifylkesvegplanen, brukt på en rekkestørre og mindre vegutbedringer.Investeringene i fylkesvegnettet i 2005ble fordelt på følgende prosjekter:• Fullføring av dekkelegging Fv 302Dåfjord – Mikkelvik• Fullfinansiering Fv 152 Laberg-Rotvik• Rassikring Fv 294 Isbergan• Fv 51 Ritelv bru, Fv 57 Vågelva bru ogFv 171 Sivertsbekken bru.De 20 millionene man hadde hatt imindrekostnad på prosjekter i 2003 og2004 ble fordelt på følgende prosjekter:• Drivsnøtiltak Fv 347 Arnøya• Utbedring av Fv 349 Laukøya• Utbedring av Fv 333 Kåfjorddalen• Fullføring av Fv 66 Kårvikvegen• Utbedring av fergeleiet i Rotsund• Snøskjerming Fv 53 Åsland• Dekkelegging på Fv 271 Lysnes-VangshamnDe to nye hurtigbåtene på vei nordover for å settes inn i rute. Foto: Hurtigruten Group ASA.37


Samfunnsbåten for Kvænangen satt i ruteI mai 2005 ble den nye kombinerterute- og ambulansebåten M/SKvænangen satt i drift på lokalrutaSkjervøy - Kvænangen. Driftskontraktenfor ruta ble tildelt TFDS etteren anbudskonkurranse.Samfunnsbåten for Kvænangen er et samarbeidsprosjektmellom Troms fylkeskommuneog Helse Nord. Båten skal dekke behovetfor lege- og ambulanseskyss for Skjervøy ogytre deler av Kvænangen. Troms fylkeskommunekjøper tjenester som ordinær rutebåtfor Kvænangen.Mange mennesker møtte opp da M/S Kvænangenble døpt under en høytidelig seremonisom markerte at båten hadde fått sittnavn og var klar til innsats. De første passasjerenekunne ta den nye båten nærmerei øyesyn allerede søndag 22. mai da båtenhadde sin første ordinære rutetur.Mange båter og mye folk på Skjervøykaia da MS Kvænangen ble døpt. Foto: Gunnar Pettersen.Ny hurtigbåtteknologi- sparer miljø og kostnaderSammen med Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland ogFinnmark fylkeskommuner har Troms i 2005 finansiert utprøving avet nytt hurtigbåtkonsept. De fem fylkeskommunene har til sammenbrukt 1,7 mill kr til modellforsøk med en ny type skrogkonstruksjonfor hurtigbåter. Resultatene fra modellprøvene viser at denne teknologienkan redusere forbruket av drivstoff for hurtigbåter medopp mot 30 % sammenlignet med tradisjonelle katamaraner.Foto: Rune Ødegård.38


Ekspressruter fra Kvaløyatil sentrum og UNNI april 2005 startet fylkeskommunen to ekspressbussforbindelserfra Kvaløya. Rute 41og 43 gir kortere reisetid fra Kvaløya til henholdsvissentrum og UiTø/UNN. Rutene hartre avganger på morgenen og tre avgangerpå ettermiddagen. Finansieringen av de torutene kommer fra fylkeskommunens midlertil Tromsøpakke 2.De to rutene følger traséene for rute 40 og42 fram til Kvaløysletta terminal, der de møtesog har et kort stopp for omstigning. Fra Kvaløysletta terminal kjører bussene uten stopptil sentrum og UiTø/UNN, noe som reduserer reisetiden med ca 10 minutter.Nyeramperpå plassHurtigbåtanløppåSalangsverketI slutten av august 2005 startet ettoårig prøveprosjekt med hurtigbåtanløppå Salangsverket opp. Prøveprosjektetkom i gang etter initiativfra Salangen kommune, som ogsådeltar i finansieringen. Det er M/SVågsfjord som har anløp av Salangsverketfem ganger per uke, morgenog ettermiddag mandag og onsdagog på morgenen fredag. Prøveprosjektetvil vare fram til sommeren2007, og det vil da bli foretatt enevaluering med tanke på om tilbudetskal opprettholdes.Foto: Kjell-Olav Clausen.Sommeren 2005 kom ombordstigningsramper for hurtigbåtene på plass i Tromsø og Harstad.Disse rampene gjør det lettere for bevegelseshemmede å komme ombord i de nyehurtigbåtene. Rampene har bl. a. heis for rullestol og hydraulisk justering av høyden pålandgangen noe som nå vil gjøre av- og påstigning enklere og tryggere. Rampene er levertav Tromsø Stålindustri.Salangsværingene gikk mann av huse da historiensførste hurtigbåt klappet til kai.Foto: Gry Berglund.39


Økonomi og administrasjonFylkesråd for økonomi og administrasjon:Fylkesrådsleder Paul Dahlø (AP)Etatsjef: Jan Inge HilleØkonomi- og administrasjonsetaten har ansvar for en helhetligforvaltning innenfor økonomi, personal, IT, informasjon, byggogeiendomsforvaltning samt kontoradministrative ressurser.Etaten er organisert i seks sentra/avdelinger som administrativtledes av stabssjef. Sentrene representerer den nødvendigespisskompetanse innenfor den fylkeskommunale forvaltning.Blant annet ved tilrettelegging av fylkeskommunens budsjettog regelverket innenfor personalforvaltningen. Sentrene ivaretaretatenes og fylkesrådets behov for bistand og kompetanseinnenfor sine fagområder.I tillegg er etaten ansvarlig for:• Bygningsmasse pr. 01.01.2005 på til sammen 220.000 m 2 . Avdette er ca. 9.200m 2 i leide lokaler. I bygningsmassen inngåradministrasjonsbygg, idrettshaller, skolebygg, tannklinikker,boliger og institusjon for døvblinde.• 250 PC-er fylkeshuset, 250 PC-er fordelt på 30 tannklinikker,600 PC-er på skolene, 50 servere, 600 IP-telefoner på fylkeshuset,videregående skoler, OPUS-kontorene og Lyngseidettannklinikk i tillegg til 12 videokonferansestudioer i fylkeshusetog på skolene.Etat for økonomi og administrasjon hadde i 2005 100 årsverkog forvaltet et bruttobudsjett på ca 135 mill kroner, og et nettobudsjettpå ca 100 mill kroner.Sykle til jobben-aksjonTroms fylkeskommune som arbeidsgiver ønsker åfremstå som en helsefremmende arbeidsplass og i trådmed folkehelsearbeidet motivere til økt fysisk aktivitet,trivsel og velvære, og dermed mindre risiko for fravær. I2005 startet fylkeskommunen en intern aksjon for Sykletil jobben. Fylkeskommunen ønsker å videreføre arbeideti 2006 og å stimulere til økt aktivitet.I alt var 220 (av totalt 1900) av de fylkeskommunalt ansatte som registrerteaktivitet i aksjonen. 95 ansatte hadde registrert 28 aktivitetsdagereller mer i nevnte aksjonsperioden, og deltok i trekningen omen sykkel. Dette anser vi som meget bra og vi var den virksomheten iTroms som hadde størst aktivitet med de over 400 ansatte.Finnsnes Tannklinikk fikk prisen for beste arbeidsplass i Sykle til jobben-aksjon.Her hadde 16 av 18 ansatte registrert aktivitet i periodenaksjonen varte. Prisen er på 5000 kroner og gis til den arbeidsplassensom har fått størst oppslutning om aksjonen.Finnsnes Tannklinikk- best i klassen.Foto: Troms fylkeskommune40


Flott veggkalenderTroms fylkeskommune lager hvert år en veggkalendersom distribueres til alle ansatte og samarbeidspartnere.Motivene på kalenderen varierer fra år til år og ofte brukesmotiver fra kunstverk som er i fylkeskommunens eie.I 2005 ble ungdom i fylket invitert til å komme med forslagtil kunstverk som kunne pryde kalenderen.Vinneren ble Camilla Tøllefsen som er elev ved grunnkurs formgivingsfagpå Breivang videregående skole. Arbeidet var resultatav en oppgave om spor fra vikingtiden. Vinnerbildet har dybde ogspennende bruk av materiale, man ser stadig nye detaljer når manstuderer det, heter det fra juryen.SykefraværetTotalfraværet for Troms fylkeskommune for 2005 utgjør:6,8 % mot 6,3 % i 2004. Økningen utgjør 7,3 %.Korttidsfraværet for 2005 utgjør:1,7 % og viser samme nivå for 2004.Langtidsfraværet for 2005 viser:5,1 % mot 4,6 % i 2004. Økningen på ett år er 9,8 %.Sykefraværet øker blant ansatte over 60 år, særlig blant kvinner.Prøveoverføring avfylkestingsmøter på nettFylkesrådet har i sin tiltredelseserklæring større åpenhet og tilgjengelighetsom ett av sine mål. Som et ledd i dette arbeidet ble detgjennomført en prøve på direkte overføring på intranett fra fylkestingetsmøte i september 2005.Kalendermotivet er laget av Camilla Tøllefsen, elev ved Breivang videregående skole.Det Digit@le Troms 2007Rask teknologiutvikling og Troms fylkeskommunes engasjementfor utbygging av bredbånd/stamnett i Troms fylke, har bidratttil økt fokus på nye og bedre muligheter for samhandling,informasjonsdeling og kunnskapsforvaltning.På bakgrunn av kravet om en mer effektiv offentlig sektor samtnye og bedre brukertjenester har Troms fylkeskommune i samarbeidmed Bredbåndsfylket Troms utarbeidet en IKT-strategi DetDigit@le Troms 2007 som beskriver de IKT-strategiske føringeneinnenfor de ulike fylkeskommunale virksomhetsområdene samtsamhandling med eksterne samarbeidspartnere.Erfaringene var positive og det har kommet god respons fra de somfulgte med intranettoverføringen. Det tas sikte på å få til en permanentordning med overføring av fylkestingets samlinger i løpet av2006, slik at publikum også via Internett kan følge med i det somskjer i fylkestingssalen.41


Økonomi i 2005Overordnet mål for økonomiforvaltningenFylkeskommunens økonomiforvaltning skal bidra til å skape og bevaretillit til at fylkeskommunens virksomhet foregår på en korrektog hederlig måte, og at fylkeskommunens verdier og ressurser forvaltespå en effektiv og betryggende måte.Underskudd i 2005Regnskapet for 2005 ble avsluttet med et underskudd i driftsregnskapetpå 16,1 mill kroner før strykninger. I 2004 var tilsvarende underskuddpå 34,6 mill kroner. Underskuddet preges av manglendeløsning vedrørende finansiering av nytt teaterbygg til Hålogalandteater. I tillegg var det merforbruk knyttet til utdanning og tannhelse.I henhold til regnskapsforskriftene ble regnskapet for 2005 brakt i balansegjennom såkalte strykninger, og det er avlagt med et resultat på 0.Netto driftsutgifter – andel per sektorVideregående opplæring og regional utvikling inkludert samferdseler de desidert største sektorene finansiert av fylkeskommunens frieinntekter (skatt og rammetilskudd). Disse utgjør til sammen over 80prosent av netto budsjettet til Troms fylkeskommune.Sektorene kultur og regional utvikling (ekskl. samferdsel) finansieresi stor grad av øremerkede statstilskudd utenom frie inntekter.Dette fremkommer ikke av figur 1, som viser netto driftsutgifter i2005 – andel per sektor. Figur 2 viser andel per sektor av bruttodriftsutgifter i 2005 for alle fylkeskommuner i Norge.Figur 2: Brutto driftsutgifter 2005 – alle fylkeskommunerFigur 1: Netto driftsutgifter 2005 for Troms fylkeskommune – andel pr sektorFolkevalgtestyringsorganer2 %Regionalutvikling31 %Kultur3 %Tannhelse6 %Kontrollorganer0 %Helse0 %A dministrasjonog f ellesutgif ter7 %I nternasjonalavdeling0 %Samepolitiskavdeling0 %Utdanning51 %Fysiskplanlegging,kulturminner,natur ognærmiljø3 %Næring5 %Samf erdsel17 %Tannhelse5 %Kultur5 %Kilde: http://www.ssb.no/kommregnfy/A nnet4 %A dministrasjon,styring ogf ellesutgif ter6 %V ideregåendeopplæring55 %42


Positivt netto driftsresultatTroms fylkeskommune hadde i 2005 et positivt netto driftsresultatpå 79,8 mill kroner. Det tilsvarer 4,2 prosent av brutto driftsinntekter.Tilsvarende tall for 2004 var 54,5 mill kroner og 2,9 prosent.Landsgjennomsnittet for fylkeskommunene viser et positivt nettodriftsresultat på fire prosent av inntektene. Den positive utviklingeni forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter bedrer situasjonen.Figur 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter.1086420-22001 2002 2003 2004 2005Landsgjennomsnitt Troms fylkeskommuneKilde: http://www. ssb.no/kommregnfy/Netto driftsresultat viser driftsresultat etter at renter og avdrag erbetalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen sitter igjen medtil avsetninger og investeringer. Netto driftsresultat er dermed ensentral størrelse når det gjelder å bedømme den ”økonomiske helsetilstand”eller handlefrihet til fylkeskommunen. Et bedre mål påden økonomiske situasjonen for Troms fylkeskommune ville vært åkorrigere netto driftsutgifter for bundne fondsavsetninger som ermidler øremerket til spesielle formål. Dette utgjorde 77 mill kroneri 2005. ”Korrigert” netto driftsresultat blir da svakt positivt med 2,8mill kroner.Tabell 1: Driftsregnskap 2005 - Troms fylkeskommuneDRIFTSREGNSKAP 2005DRIFTSINNTEKTER 2 005 2004Brukerbetalinger, andre salgs- og leieinntekter -99 053 226 -108 289 783Overføringer med krav til motytelser -263 124 725 -257 033 526Rammetilskudd fra staten -781 687 979 -765 249 626Statlige,- og andre overføringer -321 798 172 -236 868 800Skatt på inntekt og formue -512 220 203 -467 796 107SUM -1 977 884 305 -1 835 237 842DRIFTSUTGIFTERLønn og sosiale utgifter 838 642 638 786 289 207Kjøp som inngår i kommunal produksjon 393 773 108 394 855 132Kjøp som erstatter egen produksjon 335 595 943 288 606 491Overføringer 360 973 521 321 957 617Avskrivninger 86 462 505 83 613 536Fordelte utgifter -3 601 431 -2 273 816SUM 2 011 846 284 1 873 048 167BRUTTO DRIFTSRESULTAT 33 961 979 37 810 324EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONERFinansinntekter (utbytte og renteinntekter) -81 872 010 -68 800 836Finansutgifter (rente, og avdragsutgifter) 54 552 959 60 063 669SUM -27 319 051 -8 737 167Motpost avskrivninger -86 462 505 -83 613 536NETTO DRIFTSRESULTAT -79 819 577 -54 540 378AVSETNINGERBruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbrukBruk av disposisjonsfond -2 608 420 -12 573 855Bruk av bundne fond -15 087 100 -12 008 372Bruk av likviditetsreserve -12 621 443SUM -30 316 963 -24 582 227Overført til investeringsregnskapet 10 517 937Avsetninger disposisjonsfond 7 043 407 2 685 204Avsetninger til bundne fond 92 575 196 76 437 402SUM 110 136 540 79 122 606Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0Kommunesektorens frie inntekter består av skatt på inntekt og formueog rammetilskudd fra staten. Skatteinntektene til Troms fylkeskommuneøkte med 9,5 prosent i 2005 (nominell økning) som følgeav økning i skattegrunnlaget og som følge av stortingets vedtak omat skatteinntektene skal utgjøre en større del av kommunesektorensfrie inntekter. Troms fylkeskommune har lavere skatteinngangper innbygger enn landsgjennomsnittet, 88 prosent i 2005, og mottarderfor et inntektsutjevnende tilskudd. Dette utgjorde 55,8 millkroner for 2005 og inngår i rammetilskuddet. Rammetilskuddetøkte med 2,1 prosent.Økning i lånegjeldSamlet brutto lånegjeld ved utgangen av 2005 utgjorde 770,8 millkroner. Det er en økning på 21,3 mill kroner fra 2004. Figur 4 viserat kun Finnmark og Sogn og Fjordane har større netto lånegjeld ikroner per innbygger enn Troms. Tall foreligger ennå ikke for Nord-Trøndelag og Aust-Agder.43


Figur 4: Netto lånegjeld i kroner per innbyggerFinnmarkTromsNordlandNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkVestfoldBuskerudOpplandHedmarkAkershusØstfold0 5000 10000 15000 20000 25000Kilde: http://www.ssb.no/kostra/stt/index.cgiNetto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totaleutlån og ubrukte lånemidler. I langsiktig gjeld inngår pensjonsforpliktelserfra og med regnskapsåret 2002.Økt utbytteAksjer og andeler er bokført med 405,8 mill kroner per 31.12.2005.Fylkeskommunens aksjepost i Troms Kraft AS alene er bokført med300 mill kroner. Troms Kraft AS utbetalte 60 mill kroner i utbytte tilTroms fylkeskommune både i 2003, 2004 og 2005.I tillegg mottok fylkeskommunen 1,4 mill kroner i ordinært aksjeutbyttefra Nord Troms Kraftlag og ekstraordinært aksjeutbytte på 6,6mill kroner, på bakgrunn av regnskapsåret 2004.Tabell 2: Balanse 2005 - Troms fylkeskommuneBALANSE 2005EIENDELER 2005 2004(A) ANLEGGSMIDLERFaste eiendommer og anlegg 1 921 402 963 1 808 592 033Utstyr, maskiner og transportmidler 43 158 738 58 475 300Utlån 34 295 841 30 600 672Aksjer og andeler 405 774 637 398 885 032Pensjonsmidler 1 296 221 638 1 182 239 151SUM 3 700 853 817 3 478 792 188(B) OMLØPSMIDLERKortsiktige fordringer 100 715 945 92 388 889Premieavvik 43 874 394 42 790 524Obligasjoner 4 000 5 000Kasse, bankinnskudd 343 497 169 416 729 989SUM 488 091 508 551 914 403SUM EIENDELER (A + B) 4 188 945 325 4 030 706 590EGENKAPITAL OG GJELD(C) EGENKAPITALSeries1Disposisjonsfond -14 518 042 -13 951 575Bundne driftsfond -230 582 465 -153 094 368Ubundne investeringsfond -23 691 462 -74 124 039Bundne investeringsfond -444 507 -1 340 007Udekket i investeringsregnskapet 25 627 005Likviditetsreserve 71 706 876 33 128 524Kapitalkonto -1 418 687 905 -1 375 699 472SUM -1 590 590 500 -1 585 080 938(D) GJELDPensjonsforpliktelse -1 527 197 934 -1 408 889 717Andre lån (langsiktig gjeld) -770 817 697 -749 471 397Annen kortsiktig gjeld -286 392 846 -280 424 602Premieavvik -13 946 347 -6 839 937SUM -2 598 354 824 -2 445 625 653SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) -4 188 945 324 -4 030 706 590UBRUKTE LÅNEMIDLER 26 325 070 65 743 749God likviditet også i 2005Fylkeskommunen likviditet har vært god i 2005. Ved utgangen av2005 utgjorde den samlede fylkeskommunale likviditet 343,5 millkroner sammenlignet med 416,7 mill kroner i 2004. Av dette er 269,2mill kroner bundet opp i fond, 26 mill kroner i ubrukte lånemidler ogden disponible likviditeten utgjorde 48,3 mill kroner per 31.12.2005.Redusert fondsbeholdningVed utgangen av 2005 utgjorde den ubundne fondsbeholdningen,dvs. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond 76,5 mill kroner,en reduksjon på 11,5 mill kroner fra 2004. De bundne drifts- oginvesteringsfondene utgjorde 90,7 mill kroner, en reduksjon på 63,7mill kroner fra 2004. Sum fond ved utgangen av årsskiftet utgjorde167,2 mill kroner. Dette er en reduksjon på 75,3 mill kroner sammenlignetmed 2004.44


Figur 5: Fondsbeholdning fom 2001 – Troms fylkeskommune (i mill kroner)3002502001501005002001 2002 2003 2004 2005Ubundne fond Bundne fond Alle fondBetydelige investeringer innenfor utdannings- og samferdselssektorenI 2005 utgjorde brutto investeringsutgifter/finansieringsbehov forTroms fylkeskommune 413,8 mill kroner.Innenfor utdanningssektoren utgjorde bygge- og anleggsutgiftene65,67 mill kroner på Breivika videregående skole i forbindelse medutbygging lokaler til hotell- og næringsmiddelfag, og 61,4 mill kronertil utbygging av nye lokaler ved Breivang videregående skole.I 2005 var det oppstart på nybygg til tannlegeutdanningen i Tromsø.Total kostnadsramme er på 271,3 mill kroner hvorav 68,8 mill kroner ermedgått i oppstartåret. TANN-bygget vil i tillegg til tannlegeutdanningenromme Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge.Innenfor samferdselssektoren har investeringsutgiftene i hovedsakvært knyttet til rassikring og Fylkesveiplan 2004-2007. I tillegg påløpdet 9 mill kroner til bygging av ny hurtigbåtterminal på Finnsnes.Tabell 3: Investeringsregnskap 2005 - Troms fylkeskommuneINVESTERINGSREGNSKAP 2005INVESTERINGSINNTEKTER 2005 2004Salg av driftsmidler og fast eiendom -54 799 912 -121 390 839Overføringer med krav til motytelse -7 533 678 -1 868 622Statlige,- og andre overføringer 0 -49 282 000Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 -74 422SUM INVESTERINGSINNTEKTER -62 333 590 -172 615 883INVESTERINGSUTGIFTERLønn og sosiale utgifter 142 604 227 608Kjøp som inngår i kommunal produksjon 206 669 873 221 739 288Kjøp som erstatter kommunal egenproduksjonOverføringer 46 303 687 45 609 806Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 2 090 67SUM INVESTERINGSUTGIFTER 253 118 254 267 576 770FINANSUTGIFTERAvdragsutgifter 139 998 960 48 152 000Utlån 4 969 537 1 661 469Kjøp av aksjer og andeler 18 066 732 23 131 905Avsatt til ubundne investeringsfond 55 262 550 65 812 481Avsetninger til bundne fond 0 157 159Avsetninger til likviditetsreserve 4 771 648 1 038 361SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 223 069 427 139 953 375FINANSIERINGSBEHOV 413 854 092 234 914 262FINANSIERINGBruk av lån -227 033 680 -187 265 771Mottatte avdrag på utlån -774 367 -2 847 306Salg av aksjoner og andeler -8 713 400 -500Overføringer fra driftsregnskapet -10 517 937Bruk av disposisjonsfond -3 868 520 -6 640 573Bruk av ubundne investeringsfond -105 695 127 -37 642 713Bruk av bundne fond -895 500 -517 400Bruk av likviditetsreserve -30 728 557SUM FINANSIERING -388 227 087 -234 914 262Udekket/udisponert 25 627 005 0På bakgrunn av flommen i 2004 og ødeleggelsene som den medførte,ble det brukt 4 mill kroner til reparasjon av fylkesveibruer.Tabell 4: De største investeringsprosjektene i 2005 (i mill kroner)Prosjekt Prosjekt (T) utgifter 20058837 Breivika vgs - hotell-og næringsmiddelfag 65,78851 Breivang vgs - nye lokaler 61,48876 Tromsø maritime - luftbehandling M-fløy 2,37107 Rassikring Arnøya 3,37110 Rassikring Isbergan 2,87114 Fylkesveiplan 2004-2007 17,37120 Reparasjon av fylkesveibruer pga. flom 2004 48888 Finnsnes trafikkterminal 98853 Tannlegeutdanningen i Nord-Norge, Tromsø 68,88854 Ombygging kantina - fylkeshuset i Tromsø 2,345


Govus 5: Foandarájut 2001 rájes – Romssa fylkkasuohkan (miljon ru)3002502001501005002001 2002 2003 2004 2005Friddja foanddat Čatnojuvvon foanddat Buot foanddatMearkkašahtti hahkamat oahpahus- ja johtolatsuorggisRomssa fylkkasuohkana brutto hahkangolut/finansierendárbbut ledje2005 sullii 413,8 miljon ruvnno ovddas.Oahpahussuorggis ledje earret eará Breivika joatkkaskuvllas Romssagávpogis 65,67 miljon ruvnno huksen- ja rusttetgolut hotealla- ja biebmofágaidlanjaid huksema oktavuođas, ja 61,4 miljon ruvnno golutBreivang joatkkaskuvlla ođđa lanjaid huksema olis Romssa gávpogis.2005:s lei álgga ođđahuksemiid bátnedoaktáraoahpahussii Romssagávpogis. Oktiibuot rámmagolut leat 271,3 miljon ruvnno gos 68,8miljon ruvnno leat golahuvvon álggahanjagis. TANN-viessu boahtáleat lassin bátnedoaktáraohppui čáhket Bátnedivššohatbálvalusagelbbolašvuođaguovddáža Davvi-Norggas. Johtolatsuorggi siste leathahkamaváldogolut vuosttažettiin čatnon uđassihkkarastimiiddaja Fylkkageaidnoplánaide 2004-2007. Lassin manai 9 miljon ruvnnohuksemiidda johtilisfanasterminalii Finnsnes:as. Dulvvi dihte 2004:s jadaid vahágiidda mat dat mielddisbuvttii, šattai geavahuvvot 4 miljonruvnno divvumiidda fylkkageainnušalddiide.Tabealla 3: Investeren-/hahkanrehketdoallu 2005- Romssa fylkkasuohkanINVESTERENREHKETDOALLU 2005INVESTERENBOAĐUT 2005 2004Doaibmabiergasiid ja gittaopmodagaid vuovdin -54 799 912 -121 390 839Ruhtasirdimat buhtadusgáibádusain -7 533 678 -1 868 622Ruhtasirdimat stáhtas ja earáin 0 -49 282 000Reantoboađut, vuoitu ja eaiggáda ruhtalokten 0 -74 422INVESTERENBOAĐUID SUBMI -62 333 590 -172 615 883INVESTERENGOLUTBálkkát ja sosiála golut 142 604 227 608Oastimat mat leat mielde suohkana buvttadeamis 206 669 873 221 739 288Oastimat suohkana iežas buvttadeami sadjáiRuhtasirdimat 46 303 687 45 609 806Reantogolut, provišuvnnat ja eará finánsagolut 2 090 67INVESTERENGOLUID SUBMI 253 118 254 267 576 770FINÁNSAGOLUTOassemáksogolut 139 998 960 48 152 000Loanat earáide 4 969 537 1 661 469Ossosiid ja osiid oastin 18 066 732 23 131 905Sajuštuvvon friddja investerenfoanddaide 55 262 550 65 812 481Sajušteamit čadnojuvvon foanddaide 0 157 159Sajušteamit geavahanruhtan 4 771 648 1 038 361RUHTADANSIRDIMIID SUBMI 223 069 427 139 953 375RUHTADANDÁRBU 413 854 092 234 914 262RUHTADEAPMILoatnageavaheapmi -227 033 680 -187 265 771Vuostáiváldojuvvon oassemávssut loanain -774 367 -2 847 306Ossosiid ja osiid vuovdin -8 713 400 -500Ruhtasirdimat doaibmarehketdoalus -10 517 937Háldenfoandda geavaheapmi -3 868 520 -6 640 573Friddja investerenfoanddaid geavaheapmi -105 695 127 -37 642 713Čadnojuvvon foanddaid geavaheapmi -895 500 -517 400Máksinnákcavárri geavaheapmi -30 728 557RUHTADANSUBMI -388 227 087 -234 914 262Mávssekeahttá/geavatkeahttá 25 627 005 0Tabealla 4: Dat stuorámus investerenproš. 2005:s (miljon ruvnno)Proš. Prošeavttat (T) Golut 20058837 Breivika js - hotealla ja biebmogálvofágat 65,78851 Breivang js - ođđa lanjat 61,48876 Tromsø maritime - áibmogieđahallan M-soadji 2,37107 Uđassihkkarastin Árdni 3,37110 Uđassihkkarastin Isbergan 2,87114 Fylkkageaidnoplána 2004-2007 17,37120 Divvomat fylkkageainnošalddit dulvvi dihte 04 48888 Finnsnes johtolatterminála 98853 Bátnedoaktároahppu Davvi-Norggas, Romsa 68,88854 Huksemat kantiinnas-fylkkaviesus, Romssas 2,3


Govus 4: Netto loatnavealgi juohke ássi nammiiFinnmárkuRomsaNordlándaNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre ja RomsdalSogn ja FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkVestfoldBuskerudOpplandHedmarkAkershusØstfold0 5000 10000 15000 20000 25000Gáldu: http://www.ssb.no/kostra/stt/index.cgiNetto loatnavealgi lea meroštallojuvvon guhkesáiggevealginmas leat gessojuvvon eret buohkanas loanat earáide jaloatnaruđat mat eai leat geavahuvvon. Guhkesáiggevealgái gulletpenšovdnageatnegasvuođat rehketdoallojagi 2002 rájes.Lassánan vuoituOssosat ja oasit leat girjejuvvon sullii 405,8 miljon ruvdnun 31.12.2005muttus. Fylkkasuohkana oasuspoasta dušše Troms Kraft AS:s lea girjejuvvon300 miljon ruvdnun. Troms Kraft AS mávššii 60 miljon ruvnnovuoitun Romssa fylkkasuohkanii sihke 2003, 2004 ja 2005.Dasa lassin oaččui fylkkasuohkan 2005:s 1,4 miljon ruvnno vuoitunNord Troms Kraftlag:s 2004 rehketdoallojagi vuođul ja lassi vuoitun2005 ovddas 6,6 miljon ruvnno.Tabealla 2: Dássádat 2005 – Romssa fylkkasuohkanDÁSSÁDAT 2005OPMODAT 2 005 2004(A) VUOĐĐORUSTTEGATGitta opmodat ja rusttegat 1 921 402 963 1 808 592 033Reaiddut, mašiinnat ja fievrrut 43 158 738 58 475 300Loanat earáide 34 295 841 30 600 672Ossosat ja oasit 405 774 637 398 885 032Penšovdnaruđat 1 296 221 638 1 182 239 151SUBMI 3 700 853 817 3 478 792 188(B) JOHTOÁRVVUTOanehisáiggigáibadusat 100 715 945 92 388 889Dáhkádusmávssuid erohusat 43 874 394 42 790 524Obligašuvnnat 4 000 5 000Ruđat, kássas ja báŋkkus 343 497 169 416 729 989SUBMI 488 091 508 551 914 403SUBMI OPMODAT (A + B) 4 188 945 325 4 030 706 590IEŽAKAPITÁLA Series1 JA VEALGI(C) IEŽAKAPITÁLAHáldenfoanda -14 518 042 -13 951 575Čadnojuvvon doaibmafoanddat -230 582 465 -153 094 368Luovoshahkanfoanddat -23 691 462 -74 124 039Čadnojuvvon hahkanfoanddat -444 507 -1 340 007Suodjeheamis hahkanrehketdoallu 25 627 005 0Geavahanruhta rádjosis 71 706 876 33 128 524Kapitálakonto -1 418 687 905 -1 375 699 472SUBMI -1 590 590 500 -1 585 080 938(D) VEALGIPenšovdna geatnegasvuođat -1 527 197 934 -1 408 889 717Eará loanat (guhkesáiggivealgi) -770 817 697 -749 471 397Eará oanehisáiggivealgi -286 392 846 -280 424 602Dáhkádusmávssuid erohusat -13 946 347 -6 839 937SUBMI -2 598 354 824 -2 445 625 653SUBMI IEŽAKAP.JA VEALGI (C+D) -4 188 945 324 -4 030 706 590Geavakeahtes loatnaruhtadeamit 26 325 070 65 743 749Buorre máksinnákca maiddái 2005:sFylkkasuohkana máksinnákca lea leamaš hui buorre maiddái 2005:s.2005 loahpageahčen lei fylkkasuohkana máksinnákca 343,5 miljonruvnno 416,7 miljon ruvnno ektui 2004:s. Dás lei 269,2 miljon ruvnnočadnojuvvon foanddaide, 26 miljon ruvnno geavatkeahtes loatnaruhtanja geavahanruhta lei 48,3 miljon ruvnno 31.12.2005.Foandarájuid njiedjan2005 loahpageahčen lei friddja foandarádju, dm. háldenfoanda jafriddja hahkanfoanda, sullii 76,5 miljon ruvnno 11,5 miljon ruvnnonjiedjan 2004 rájes. 90,7 miljon ruvnno čatnon hálden- ja hahkanfoandii,njiedjan 63,7 miljon ruvnnuin 2004 rájes.Foanddaid submi jagi loahpas lei 167,2 miljon ruvnno. Dat lei 75,3miljon ruvnno njiedjan g o balddasta jagiin 2004.


Positiiva netto doaibmaboađusRomssa fylkkasuohkanis lei 2005:s positiiva netto doaibmaboađus79,8 miljon ruvnno. Dat vástida 4,2 proseanta brutto doaibmabohtusiin.Sullasaš logut 2004 ovddas ledje 54,5 miljon ruvnno ja 2,9 proseanta,gč. govus 1 – doaibmarehketdoallu 2005. Fylkkasuohkaniidriikagaskamearri čájeha ahte positiiva netto doaibmaboađus lea4,0 prosentta sisaboađuin, gč. govus 3. Positiiva ovdáneapmi gaskaldoaibmaboađuid ja doaibmagoluid dat buorida dili..Govus 3: Netto doaibmabohtosat proseantan brutto doaibmaboađuin.1086420-22001 2002 2003 2004 2005Riikkagaskamearri Romssa fylkkasuohkanGáldu: http://www.ssb.no/kommregnfy/Netto doaibmaboađus čájeha doaibmabohtosa maŋŋágo reanttut jaoassemávssut leat máksojuvvon, ja čájeha mii fylkkasuohkanii báhcásajuštemiide ja hahkamiidda. Nu lea netto doaibmaboađus deaŧalašsturrodat g o galgá árvvoštallat „ekonomiija dearvvašvuođadili“dahje fylkkasuohkana doaibmanfriddjavuođa. Buoret ulbmil danekonomálaš dillái Romssa fylkkasuohkanii livččii leat divvut nettodoaibmagoluid čatnon foandajohtilvuođaide mat leat ruhtadeamitmat leat merkejuvvon sierra doaimmaide. Dat dagahii 77 miljonruvnno 2005 ovddas. „Divvumat“ netto doaibmabohtosat šaddetveaháš positiivalaččat 2,8 miljon ruvnnuin.Tabealla 1: Doaibmarehketdoallu 2005 – Romssa fylkkasuohkanDOAIBMAREHKETDOALLU 2005DOAIBMADOALUT 2 005 2004Geavaheaddjimávssut, eará vuovdin- ja láigoboađut -99 053 226 -108 289 783Ruhtasirdimat main lea gáibádus vuostáiváldái -263 124 725 -257 033 526Rámmadoarjja stáhtas -781 687 979 -765 249 626Ruhtasirdimat stáhtas ja earáin -321 798 172 -236 868 800Sisaboahto- ja opmodatvearru -512 220 203 -467 796 107SUBMI -1 977 884 305 -1 835 237 842DOAIBMAGOLUTBálkkát ja sosiála golut 838 642 638 786 289 207Oastimat mat leat mielde suohkaniid buvttadeamis 393 773 108 394 855 132Oastimat iežas buvttadeami sadjái 335 595 943 288 606 491Ruhtasirdimat 360 973 521 321 957 617Árvovuolideamit 86 462 505 83 613 536Juogaduvvon golut -3 601 431 -2 273 816SUBMI 2 011 846 284 1 873 048 167BRUTTO DOAIBMABOAĐUS 33 961 979 37 810 324OLGGOBEALI FINÁNSASIRDIMATFinánsaboađut (vuoittut ja reantoboađut) -81 872 010 -68 800 836Finánsagolut (reantu, ja oassemáksogolut) 54 552 959 60 063 669SUBMI -27 319 051 -8 737 167Árvovuolidemiid vuostepoasta -86 462 505 -83 613 536NETTO DOAIBMABOAĐUS -79 819 577 -54 540 378SAJUŠTEAMITOvddeš jagiid rehketdoalu dáfus uhcitgolahusa geavaheapmiHáldenfoanda geavaheapmi -2 608 420 -12 573 855Čatnojuvvon foanddaid geavaheapmi -15 087 100 -12 008 372Máksinnákca geavaheapmi -12 621 443SUBMI -30 316 963 -24 582 227Sajušteamit hahkanrehketdollui 10 517 937Sajušteamit háldenfondii 7 043 407 2 685 204Sajušteamit čadnojuvvon foanddaide 92 575 196 76 437 402SUBMI 110 136 540 79 122 606Rehketdoallovuođu eanetgeavaheamit/uhccit geavaheamit 0 0Suohkansuorggi friddja sisaboađut leat vearuboađut ja opmodat jarámmadoarjjagiiguin stáhtas. Vearrosisaboađut Romssa fylkkasuohkaniileat lassánan 9,5 proseanttain 2005:s (nominella lassáneapmi)dat bođii lassáneamis vearruvuođustusas ja mii čuovvui stuorradikkimearrádusa ahte vearrusisaboađut galget dahkat stuorát oasi suohkansuorggifriddja sisaboađuin. Romssa fylkkasuohkanis leamašuhcit sisaboahtu juohke áidna ássis g o muđui riikagaskamearis,88 proseanta 2005:s, ja danne vuostáiváldit sisaboađusdievadasadoarjaga. Dat lei 55,8 miljon ruvnno 2005 ovddas, ja sisttisdoallárámmadoarjaga. Rámmedoarjja lassánii 2,1 proseantain.Loatnavelggiid lassáneapmiBrutto loatnavealggit buohkanassii ledje 2005 loahpageahčen sullii770,8 miljon ruvnno. Dat ledje 21,3 miljon ruvnno lassáneapmi2004 rájes. Govus 4 čájeha ahte dušše Finnmárkku:s ja Sogn ja Fjordane:sledje stuorát loatnavealgi juohke ássi nammii g o Romssas.Logut eai leat vuos Davvi-Trøndelág:as ja Aust-Agder:is gárvá.


Jagi 2005 ekonomiijaEkonomiijahálddašeami bajimuš ulbmilFylkkasuohkana ekonomiijahálddašeapmi galgá váikkuhit huksetja fuolahit luohttámuša dasa ahte fylkkasuohkan čađáha iežas doaimmaidriekta ja gutnálaččat, ja ahte fylkkasuohkana árvvut ja resurssathálddašuvvojit beaktilit ja fuolalaččat.Jagi 2005 vuollebázaJagi 2005 doaibmarehketdoallu loahpahuvvui 16,1 miljon ruvnnovuollebáhcagiin, dan ektui g o jagis 2004 lei 34,6 miljon ruvnnovuollebáza. Vuollebáhcaga sturrodat boahtá das g o váilevaščoavddus mo ruhtadit Hålogalándda teáhtera ođđa teáthervistti.Lassegoluide leat čatnon fylkka joatkkaskuvllaid doaimmaheapmaija bátnedearvvašvuođabálvalusaide.Netto doaibmagolut – juohke suorggi oassiJoatkkaoahpahus ja guovllolaš ovddideapmi ovttas johtolagainleat dat stuorámus suorggit, maid fylkkasuohkana friddja boađutruhtadit (vearru ja rámmadoarjja). Dát daguhit oktiibuot badjel 80% netto Romssa fylkkasuohkana budjeahtas.Kultursuorgi ja guovllolaš ovddidansuorgi (johtolat ii leat mielde)ruhtaduvvojit eanaš stáhtadoarjagiiguin mat eai gulafriddjaboađuide. Dát ii boađe ovdan govus 1, mii čájeha netto doaibmagoluid2005 – juohke suorggi nammii. Govus 2 čájeha juohkesuorggi oasi buot Norgga fylkkasuohkaniin brutto doaibmagoluid.Govus 2: Brutto doaibmagoluid 2005:s – buot fylkkasuohkaniinRehketdoalloláhkaásahusaid vuođul dássejuvvui 2005 rehkedoallunugohčoduvvon sihkkumiid bokte, ja lea ovddiduvvon 0 bohtosiin.Govus 1: Netto doaibmagoluid 2005 Romssa fylkkasuohkanis – juohke suorggi nammiiÁlbmotválljejuvvonstivrenorgána2 %Regionálaovddideapmi31 %Dárkkistanorgánat0 %Hálddahus jaoktasašgolut7 %Riikkaidgaskasašossodat0 %Sámepolitihkalašossodat0 %Fysalaš plánen,kulturmuittut,luondu jalagašbiras3 %Ealáhus5 %Johtolat17 %Bátnedi vššohat5 %Kultuvra5 %Eará4 %Hálddahus,stivren jaoktasašgolut6 %Joatkkaoahpahus55 %Kultuvra3 %Oahpahus51 %Bátnedi vššohat6 %Dearvvašvuohta0 %Gáldu: http://www.ssb.no/kommregnfy/


SámepolitihkalašossodatGovven: Silje Muotka.Ossodaga birra:Sámepolitihkalaš ossodat šattai ásahuvvot 2004:s buoridan dihtefylkkaráđi buohtalastima ja čuovvoleami sámepolitihkalaš áššiin. Ossodatveahkkeha ráđiiguin ja bágadusaiguin earáge fylkkasuohkanlašdoaimmaid, suohkaniid ja sáme ásahusaid ja servviid. Ossodagas leatčuovvolanovddasvstádusat ovttasbargošiehtadussii Sámedikkiin jafylkkasuohkana jahkásaš sámekonferánsii. Ossodaga bargu boahtáhui bures oidnosii muđui earáge osiin fylkkasuohkanlaš doaimmain.Buot fylkkasuohkanlaš etáhtain ja doaimmain leat ovddasvástádusatsáme áššiide siskkabeale sin iežaset fágasurggiid.Romsa riikkaidgaskasaš eamiálbmot gávpogin:Romsa riikkaidgaskasaš eamiálbmotgávpogin lea leamaš guhkitáigge áššelisttus. Vai boahtit viidáseappot deasttain eamiálbmotgávpogiin,šattái válljejuvvot fáddán sámekonferánssas 2005:sRomsa riikkaidgaskasaš eamiálbmotgávpot. Sáhkavuoru bokte e.e.ráđđehusas, Sámedikkis, fylkkasuohkanis, Romssa suohkanis ja universitehtasledje máŋggalagán ovddidančállosat g o čielggaduvvuieamiálbmotgávpogiin. Fylkkaráđđi boahtá čuovvolit Romssaeamiálbmot gávpogin ovttas áššáigullevaš ovttasbargoguimmiiguin.Vuođđodoarjagat sáme giella- ja kulturguovddážiiddaČuovvoleapmi ovttasbargošiehtadusain Sámedikkiin danoktavuođas lea ásahuvvon bistevaš ortnet vuođđodoarjjagiin sámegiella- ja kulturguovddážiidda Romssa fylkkas. 2005 juolluduvvuioktiibuot 1,4 miljon ru. ja liigejuolludeamit 0,4 miljon ru ovddas.Čuovvovaš ásahusat leat oasit doarjjoortnegiin: Ája Sámi Guovddáš(Gáivuonas), Várdobáiki sámi guovddáš (Skániin), Sámiid ViessuOS (Sážžás) ja Sámi giellaguovddáš Gáivuonas ja Moskevuonas.Fylkkaráđđi háliida oktilassii árvvoštallat galget g o ođđa ásahusatboahtit dán ortnega vuollai.Sámi kulturmáhttu joatkkaskuvllain RomssasGuokte jagáš prošeakta lea váikkuhan ahte eanet skuvllat bargetsáme fáttáiguin, sihke dábálaš oahpahusa bokte, ja maiddái fáddábeivviidbokte, mátkkiid jnv. Lea vuođđu jáhkkit ahte sáme fáttátháliidit leat ovttaiduhttin oassi dábálaš oahpahusas eanetgo maidovdal leamaš. Sullii 100 oahpaheaddjit leat čađahan lassioahppuja 30 oahpaheaddjit leat váldán formalálaš joatkkaoahppu. Ođđaoahppiidfálaldat oahpposuorgefágas ja válljenfágas sámi kulturmáhtusfállojuvvo eanaš skuvllain.


nugo čuovgatordnafylkka álbmotdearvvašvuođa ásaheami bokteformalalaš ovttabargguin suohkaniiguin, guvllolaš ovttasbargoguimmiiguinja joatkkaskuvllaiguin.2005:s joatkit mii bargguin ovddidit gulahallanfálaldaga ja siskkáldasstruktuvrramii lea čatnon johtolahkii nu ahte láhčit ovddidemiid/nannemiid báikkálaš ja guvllolaš servodagaide.Romssa fylkkasuohkanis lea leamaš ja boahtá leat nana politihkalaščalmmusteapmi sápmelaččaide Romssas várren dihte, viiddáseappotovddidit ja nannet sin kultuvrra, sin giela ja sin ealáhus- ja servodateallima.Min ovttasbargošiehtadus Sámedikkiin leat mii vuoruhančuovvolit.Ekonomiija 2005Jagi 2005 doaibmarehketdoallu loahpahuvvui 16,1 miljon ruvnnuinvuollebáhcagiin. Rehketdoallu láhkaásahusaid vuođul dássejuvvui2005 rehketdoallu nugohčoduvvun sihkkumiid bokte, ja lea ovddiduvvon0 bohtosiin. Sihkkumat 2005 gusket hahkanrehketdollui(ruhtadeamit mat ledje vuoruhuvvon hahkamiidda) ja mii lea daguhansisaboađonjiedjama hahkanrehketdoalus.Goitge leamaš fylkkasuohkanis 2005 posititivva nettodoaibmaboađus 79,8 miljon ruvnnuin ja sullasaš logut 2004 ovddaslei 54,5 miljon ruvnno. Netto doaibmaboađus lea guovddáš sturrodatmii guoská árvvoštallat dan ”ekonomalaš dearvvašvuođadilálašvuođa” dahje Romssa fylkkasuohkana gávppašanfriddjavuođa. Nettodoaibmabohtosat čájehit doaibmabohtosiid maŋŋágo kapitálaolggosgolut,dm. reanttuid ja oassemáksimiid, mat leat mákson, ja datčájeha man olu fylkkasuohkanis leat báhcán foandasajuštemiiddahahkamiidda.Fylkkaráđis leat geažoáigge čalmmusteamit fievrridit ovddavástadusaekonomalaš politihkka čavga budjeahttastivremiin, gosmin evttohusat jahkebudjehttii biddjojit balánsii. Dat dáhpáhuvvaimaiddái 2005:s. Fylkkaráđđi vuoruha stivret ekonomiija mii hábmeja bisuha luohttámuša nu ahte Romssa fylkkasuohkana doaibma doaimmahuvvorivttes ja rehálaš vuogi mielde ja ahte min riggodagathálddašuvvojit beaktilis ja buori vuogi mielde.Mon háliidan dán oktavuođas giitit buot politihkkariid, barggiid jaovttasbargoguimmiid ovttasbarggu ovddas 2005:s.Paul DahløFylkkaráđinjunušNuorraromssas.no2004 álggahuvvui dárogielneahttasiidu Ungitroms.no dát siidu lea oaivváldallamiiddaja divaštallamiidda nuoraid gaskasaš ja gaskal politihkkarat ja nuoraid. Dáppesáhttet nuorat gažaldit dahje buktit evttohusaid ja addit dieđuid ruovttoluottafylkkapolitihkkariidda. Skábmamánus 2005 álggahuvvui sáme veršuvdna, nuorraromssas.no,siidu almmuhuvvui Tvibit báikkis. Lea deaŧalaš Romssa fylkkasuohkaniioidnosisdahkat sámegiela Romssas. Leat maiddái deaŧalaš nuoraide sámegielduogažin ahte gávdnet siiddu gos sii sáhttet leat mielde váikkuhit sin iežaset gillii.Neahttasiidu lea diehtojuohkin doaimmaide ja doaluide nuoraid várás. Don gávnnatmaiddái veahkki ja oaivademiid álggahit iežat prošeavttaid.


Gievrrasat guovlu – stuorát dávviguovllu čalmmusteapmi!Ráhkis Romssa fylkka ássit.Guokte historjjálaš áššit bohtet boahttevašjagiid suddat searválagaid ovtta bohtosii – jaboahtá rievdadit Davvi-Norgga boahtteáiggiagibeaivái. Okta stuorát, gievrrasat ja eanetčoahkibut davvinorgga guovllolašdássi sáhttáváldit badjelasas hirbmadit bargguid davviguovlluide– ja addit Davvi-Norgii, Norgii jamáilbmái daid buoremus hálddašeami ovttamáilmmi deaŧaleamos ja eanemus hearkkemusguovlluin.Fylkkaráđđi doaimmaha fárrolagaid daid maid mii leat lohpidan minálggahandieđáhusas, mii guoská áigodahkii 2003 – 2007. Evttohus2006 jahkebudjehttii joatkit mii politihkkain gos fylkkaráđđi sávvá ahtemii boahtit čuožžut dego ođđaáiggásaš ja boahttevašbuoriduvvonguovlu. Mii fertet sirdit guovddáš dásis eret ja sihkkarastit guovllolašnjuolgga álbmotválljejuvvon dássái. Dasa lassin háliidat mii čuožžutárvoguvllot guovlun stuorra birasčalmmustemiin, gos leat bures rustejuvvondaguhit ahte našuvdna Norgga sihkkarastá ekonomalaš,biraslaš ja politihkalaš beroštumiid davvin vai šaddet prioriterejuvvotallagassii ja oidnot ovttastusain.2005:s leamaš nu ahte fylkkaráđđi ja Romssa fylkkasuohkan leatváldán vuolggaheaddji ráđđema nana ja ealaskas báikkálašservodagabokte hábmet min rolla guvllolaš ovddideaddjiin ja dat duohtavuohtaahte fylkkasuohkan lea deaŧalaš oassi almmolaš bálvalusfálaldagainbuot suohkaniin. Mii sávvat čájehit čielga áigumuša geamppat nuahte mii leat njunnožis ođđaáigásaš ja boahttevašbuoriduvvon guovlun,gii nákce sirdit fámu guovddáš dásis ja sihkkarastit guovllolašnjuolgga álbmotválljejuvvon dássái.Fylkkaráđđi joatká čoaggit buot fámuid Davvi-Norggas.Fylkkadiggedieđáhus 2005:1 Ráđđet iežamet ovdáneami maidgieđahalaimet fylkkadikkis golggotmánus 2005. Dáppe bohtefylkkaráđđi ja fylkkadiggi oktii ovtta fámolaš boahttevašjáhkkui ollesriikkaoasi dihte. Mii jáhkkit mii sáhttit daguhit Norgga buorebut,ja duođaid jáhkkit ahte mii sáhttit váikkuhit ahte buot dát jorbadasšaddá buoret sadji orrut ja eallit.Eanetloguráđđehus Stoltenberg lea sin Soria-Moria cealkámušasgolggotmánus 2005:s čuvvon rávvagiid Romssa fylkkaráđis ja earágievrras návccain. Cealkámuš deattuha ahte dat galget leat golbmahálddahuslašdási Norggas, ja ahte ásahuvvo ođđasat ja nannosatguvllolaš hálddahusdássi mii lea guovddáš ovddideaddjinguvllolaš ovddáneamis. Ráđđehus rehkenastá ahte ođastus sáhttábiddjot johtui ovdal 1. b. ođđajagimánus 2010. Lea deaŧalaš ahtedát áigumušat čađahuvvojit, ja ahte álbmotlaš eiseválddit sirdetfámu Davvi-Norgii, nu ahte dat ođđa riikkaoassi oačču vejolašvuođaváldit eanet ovddasvástádusa ráđđet min iežamet ovdáneamibuot min ássiid ovddas. Dáppe háliidat mii joatkit leat guovddážiseaktolágideaddji eanetloguráđđehussii, proseassas ásahemiin jaođasmahttimiin guovlluid.Áigodagat ja politihkalaš vuoruheamitRomssa fylkkasuohkan joatká 2005:s oassálastit ovddasvástideaddjija nannedeaddji ovttasbargoguoibmin ealáhuseallimis Romssas– buoremus vuogi mielde suohkaniidda, guvlui ja álbmogiid. Dannesáhttit barggut guovllolaš ealáhusovddideamit vuoruhuvvot.Fylkkaráđđi joatká bargguin oažžut min šaddat okta dain njunuš fylkkangovdabáttihuksemis.Fylkkaráđi oainnáhus lea ahte Davvi-Norgga huksen šaddášaddofámolaš gelbbolašvuođa bokte. Min joatkkaskuvllat galgetbidjat oahppiid guovddážii – juohke áidna nuorrageardi ferte oažžutdan dovddu ahte sii leat oidnosis, sidjiide biddjojit gáibádusat jaožžot fágalaš láhčima ja čuovvoleami. Cuoŋománus 2005:s ráhkaduvvuiraporta Dieđusge mon máhtan! Raporta čájehii boahttevašgovaRomssa ja Davvi-Norgga ovddas 2020 gelbbolašvuođasuorggis. Lávdegoddievttohii oktiibuot 124 konkrehta bijjuid mat galget daguhitvejolažžan ávkkástallat daid ovdamuniid mat leat Romssas ja Davvi-Norggas daid earáid ektui mat leat eará sajis riikkas ja Europas ja matdaguhit ahte Romsa ja Davvi-Norga galgá šaddat aktiivalaš doaimmaheaddjioahpahusas ja gelbbolašvuođas. Raporta lea vuođđo viiddásatbargui fylkkadiggedieđáhusain oahpahusa ektui.Geassemánus 2005:s ovddidii fylkkaráđđi fylkkaráđidieđáhusa2005:2 Dat sahtehahtti dáidda, mii tevdnii eanet vuoruheami kultuvriija erenoamážit kultuvrra mii lea njulgejuvvon mánáid ja nuoraidguvlui. Dieđáhus deattuhii ahte fylkkaráđđi boahtá áimmahuššatja ovddidit kulturásahusaid. Dat deattuhii maid ahte eaktodáhtolašservviin leat givrodagat kultuvrras ja ahte dat sámi ja suoma kultuvrrasleat oasit min oktasaš kulturárbbis.FYSAK lea okta daid vuoruhansurggiin gos fylkkasuohkanleat ovddidan viidáseappot álbmotdearvvašvuođavuoruhemiid


Politihkalaš organiserenFylkkadiggiEaláhus/johtolatlávdegoddiKnut Werner HansenjođiheaddjiEallindillelávdegoddiWenche SkallerudjođiheaddjiGelbbolašvuođalávdegoddiPål Julius SkogholtjođiheaddjiEkonomiijalávdegoddiTor ZachariassenjođiheaddjiFylkkadiggi- lea fylkkasuohkana bajimuspolitihkalaš orgána. Romssafylkkasuohkan lea organiserejuvvonparlamentáralašmálle mielde. Fylkkadiggeáirasatválljejuvvojit juohkenjealját jagi suohkan- jafylkkadiggeválggaidoktavuođas. Romssa.Fylkkasátnejođiheaddji- válljejuvvo fylkkadikkis.Fylkkasátnejođiheaddjijođiha fylkkadikkičoahkkimiid.Fylkkasátnejođiheaddji leafylkkasuohkana rievttálašovddasteaddji.Lávdegottit- fylkkadikki áirasat leatjuhkkojuvvon njelljin lávdegoddin.Dát lávdegottitráhkanit buot áššiid fylkkadiggáimaŋŋá go dat leatboahtán fylkkaráđis.Hálddahuslaš organiserenFylkkaráđđiSámepolihtikalašossodatPaul DahløRoger IngebrigtsenOahpahusetáhtaKulturetáhtaSynnøve SøndergaardPaul DahløEkonomiija- jahálddahusetáhtaBátnedearvvašvuođaetáhtaSynnøve SøndergaardRegionálaovddidanetáhtaIrene Lange NordahlMariam RappRiikkaidgaskasašossodatPaul DahløEtáhtahoavddaid čoahkkinFylkkaráđđiFylkkaráđis leat vihtta fylkkaráđi geaid fylkkadiggi lea válljen. Fylkkaráđđi lea oppa fylkkasuohkana hálddahusa bajimus ovddasvástideaddji.Ja das lea olles gohččunváldi oppa hálddahusa badjel. Organisašuvdnakárttas oidno guhte fylkkaráđđi lea guđemuš etáhta/ossodaga ovddasvástideaddji.


JAHKEDIEĐÁHUS 05

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!