Fylkesdelplan for kystsonen - Troms fylkeskommune

Fylkesdelplan for kystsonen i TromsINNHOLDFylkestingets vedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31. FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42. PLANENS HOVEDMÅL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62.1. BAKGRUNN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52.2. INTERESSER OG FORVALTNING I KYSTSONEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62.3. FYLKESDELPLAN SOM VERKTØY . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63. DEFINISJON AV KYSTSONEN OG KYSTSONEPLANLEGGING . . . . . .74. JURIDISK GRUNNLAG FOR PLANLEGGING I KYSTSONEN . . . . . . .84.1. GENERELT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84.2. PLANTYPER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84.2.1. Kommuneplanens arealdel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8Arealkategoriene i kartdelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9Juridisk bindende tilhørende bestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . .9Veiledende retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94.2.2. Reguleringsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104.2.3. Bebyggelsesplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104.3. INNSIGELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104.4. DISPENSASJONER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .114.5. NØDVENDIG LITTERATUR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .115. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .125.1. FISKERI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .125.1.1. Fiske og fangst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Fiskeområder/fiskeplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Gyteområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Områder for lagring av levende fisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Lokale fiskemottak - mottaksstasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Infrastruktur-fiskerihavner, oppankringsplasser, nødhavner .135.1.2. Fiskeindustrien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .145.1.3. Lokale deltakere i kommunale planprosesser . . . . . . . . . . . . . . .145.1.4. Forhold til andre interesser/flerbruksinteresser . . . . . . . . . . . .145.1.5. Særlover og andre reguleringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .155.2. HAVBRUK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .155.2.1. Aktuelle interesser og arealbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Settefisk/smolt for oppdrett av laksefisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Oppdrett laks, ørret og røye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Oppdrett av marine fiskearter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Oppdrett av skjell (skalldyr) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Oppdrett av pigghuder (kråkeboller) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Oppdrett av marine alger - tang og tare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Munningsfredning og midlertidige sikringssoner . . . . . . . . . . . .17Områder hvor det er rasfare og mulig islegging . . . . . . . . . . . . .175.2.2. Veterinærmyndigheter og arealplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . .17Fiskehelse og planarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17Samlokalisering og koordinering av drift av anlegg. . . . . . . . . .18Settefiskanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18Fiskeslakterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18Oppdrett av andre arter enn laks og ørret . . . . . . . . . . . . . . . . . .18Polykultur skjell og laks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .185.2.3. Interessegrupper og organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .195.2.4. Forhold til andre interesser/flerbruksinteresser . . . . . . . . . . . .195.2.5. Særlover og andre reguleringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .195.3. HAVNER OG SJØTRANSPORT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .195.3.1. Om havne- og farvannsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .195.3.2. Kystverkets tilgang til verneområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .205.3.3. Kystverket og planlegging i kystsonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .205.3.4. Kystverkets forhold til utbygging i kystsonen . . . . . . . . . . . . . .205.3.5. Forholdet mellom arealplan og enkelttiltak . . . . . . . . . . . . . . . . .215.3.6. Havner og farleder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21Farleder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21Havnestruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22Fiskerihavner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22Fastsetting av kommunegrenser i sjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .225.3.7. Særlover og andre reguleringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .225.4. MILJØVERN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .235.4.1. Forurensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23Resipienter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23Akvakultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23Vassdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23Myndigheter og forvaltningsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23Kartfestet informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23Noen aktuelle konfliktområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .235.4.2. Vilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Særlig viktige viltområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Myndigheter og interesseorganisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Kartfestet informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Noen aktuelle konfliktområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .245.4.3. Anadrome laksefisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Midlertidige sikringssoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Munningsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Inngrep i vassdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Grense elv/ sjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Fiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Særlig viktige områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Myndigheter og interesseorganisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Kartfestet informasjon /annen informasjon . . . . . . . . . . . . . . . .26Noen aktuelle konfliktområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .265.4.4. Landskap og øvrige naturverdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Særlig viktige naturtyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Myndigheter og interesseorganisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . .27Kartfestet informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27Noen konfliktområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .275.4.5. Særlover og andre reguleringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .281

Fylkesdelplan for kystsonen i TromsINNHOLD25.5. NATUR OG FRILUFTSLIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .285.5.1. Allmennhetens friluftsinteresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28Myndigheter og interesseorganisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . .295.5.2. Forhold til andre interesser/ flerbruksinteresser . . . . . . . . . . .295.5.3. Særlover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .295.6. MILITÆR AKTIVITET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .305.6.1. Forsvarets arealbruk/interesser i kystsonen . . . . . . . . . . . . . . .30Forsvarets skytefelt på sjøen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30Forvaltning av nasjonale ressurser på havet . . . . . . . . . . . . . . .305.6.2. Flerbruk og eventuelle konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31Forsvarets forhold til verneplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .315.6.3. Arealbruk og forvaltningsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32Kartfestet informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32Forvaltningsansvar ved arealplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . .32Rettigheter ved skyte- og øvingsfelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32Fremtidig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .335.7. REINDRIFT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .335.7.1. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .335.7.2. Områder av spesiell interesse for reindriften . . . . . . . . . . . . . . .335.7.3. Aktuelle deltakere i lokale planprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . .34Kommuner i Troms tilhørendeVest Finnmark reinbeiteområde (Kautokeino) . . . . . . . . . . . . . .34Kommuner i Troms tilhørendeTroms reinbeiteområde (Moen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .345.7.4. Forhold til andre interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .345.7.5. Særlov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .345.8. GEOLOGISKE RESSURSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .355.8.1. Ressurskategorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .355.8.2. Forvaltning og kartfestet informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .355.8.3. Mulige konflikter ved utnyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .365.8.4. Særlover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .365.9. REISELIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .375.9.1. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .375.9.2. Interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .375.10.KULTURMINNER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .385.10.1. Kulturminner og kulturmiljøer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .385.10.2. Fredning av kulturminner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .385.10.3. Andre former for vern av kulturminner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .395.10.4. Forvaltningsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .395.10.5. Samisk kulturminnevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40Eksempler på samiske kulturminner i kystsonen . . . . . . . . . . . .40Følgende interessenter er aktuelle fordeltakelse i planprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .405.10.6. Opplysninger og kartfestet informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .415.10.7. Forhold til andre interesser/flerbruksinteresser . . . . . . . . . . . .415.10.8. Særlover og andre reguleringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .415.11. SAMISKE INTERESSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .425.11.1. Generell retningslinje for samiske interesser . . . . . . . . . . . . . .425.11.2. Samiske fiskeriinteresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .425.11.3. Lover og konvensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .435.11.4. Viktige offentlige dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .436. PROSESSVEILEDER OG RETNINGSLINJER . . . . . . . . . . . . . . . . . . .446.1. PROSESSEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .446.1.1. Organisering av planprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44Styringsgruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44Prosjektledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44Referansegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44Andre former for deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45Forskjellige temaer, interesser og involvering . . . . . . . . . . . . . .456.1.2. Plan og bygningslovens krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .456.2. BEHANDLING AV SØKNAD OM OPPDRETTSTILLATELSE . . . . . . . . . . . . . .467. SAMMENDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .478. KART . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .488.1. VILLMARKSPREGEDE OG INNGREPSFRIE OMRÅDER I TROMS . . . . . . . .488.2. OMRÅDER I TROMS VERNET ETTER NATURVERNLOVEN . . . . . . . . . . . . . .498.3. FORSVARETS SKYTE- OG ØVINGSFELT I SJØ I TROMS . . . . . . . . . . . . . . . .508.4. REINBEITEDISTRIKT I TROMS REINBEITEOMRÅDE . . . . . . . . . . . . . . . . . . .518.5. REGISTRERTE SAND-, GRUS- OG PUKKFOREKOMSTER I TROMS . . . . . . .529. REFERANSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53Forvaltningsmyndigheter og noen interesseorganisasjonerpå regionalt og sentralt nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53

Fylkesdelplan for kystsonen i TromsFYLKESTINGETS VEDTAKFylkestingets vedtakUtkast til fylkesdelplan for kystsonen i Troms ble behandlet i næringsutvalget2. februar 1999 og i fylkesutvalget 15. februar 1999. Planutkastet ble derettersent ut på høring med høringsfrist 15. april 1999. Etter høringen ble planforslagetbehandlet i fylkesutvalget den 25. mai og i fylkestinget 8. juni 1999.Fylkestinget fattet følgende vedtak:1.Fylkestinget vedtar fylkesutvalgets forslag tilFylkesdelplan for kystsonen i Troms.2.Fylkesdelplan for kystsonen i Troms skal legges til grunn forfylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statligplanlegging og virksomhet i kystsonen i Troms. Dersom det innen de statligevirksomhetsfelter blir aktuelt å fravike fylkesdelplanens forutsetninger,skal vedkommende statsorgan ta spørsmålet opp med fylkeskommunensplanleggingsmyndigheter.3.Fylkestinget vedtar å sende Fylkesdelplan for kystsonen i Troms tilMiljøverndepartementet for sentral godkjenningsbehandling.Fylkesrådmannen i Troms9. juni 1999Sigurd Haldorsen3

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms1. FORORD1. ForordDette forslag til «Fylkesdelplan for kystsonen i Troms»er utarbeidet gjennomTroms fylkeskommunes prosjekt «Kystsoneplanlegging i Troms» i perioden1996-1999. Følgende parter har vært involvert i prosjektarbeidet gjennom deltakelsei referansegruppen «Kystsoneforum»; Troms fylkeskommune,Fylkesmannen i Troms, Fiskeridirektoratet region Troms (Fiskerisjefen),Kystverkets 5. distrikt, Fylkesveterinæren for Troms og Finnmark, Forsvaretsbygningstjeneste, Forsvarskommando Nord-Norge, KommunenesSentralforbund - Troms, Troms Fiskeoppdrettarlag og Troms Fiskarfylking. Flereoffentlige etater og frivillige organisasjoner har bidratt underveis i prosessen iform av muntlige og skriftlige innspill. Næringsutvalget i Troms fylkeskommunehar vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektet har vært en del av det nasjonaleprøveprosjekt «Fylkesdelplanlegging i kystsonen».Troms fylkeskommunePlan- og næringsetaten9. juni 1999Frank ReinholdtsenFylkesplan- ognæringssjefStein OvesenAss. fylkesplan- ognæringssjefGunnar DavidssonProsjektleder4

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms2. PLANENS HOVEDMÅLSjø- og kystområder er preget av økt aktivitet og nye utnyttingsformer. Det erførst og fremst mange store næringsinteresser knyttet til kystlinjen. Behovet for enhelhetlig planlegging med en samordnet vurdering av de ulike interesser har økt iTroms fylke.På denne bakgrunn er følgende hovedmål fastsatt for denne fylkesdelplan forkystsonen;1. Gi rammer for et utviklingsorientert og konkurransedyktig næringsliv for åsikre bosettingen langs kysten i Troms.2. Berørte bruker- og næringsinteresser skal inn tidligst mulig i planprosessen.3. All virksomhet i kystsonen skal bygge på prinsippet om bærekraftig utvikling,som sikrer at naturgrunnlaget bevares og overleveres til fremtidigegenerasjoner.2.1. BakgrunnFylkesutvalget i Troms vedtok i 1995 å starte opp med et arbeid med kystsoneplanleggingfor Troms. I vedtaket framgår det at arbeidet skal ende opp i enfylkesdelplan for kystsonen. Utgangspunktet for vedtaket er å finne i Fylkesplanfor Troms (1996-99) hvor det står følgende; «Det er økende behov for ei samlaplanlegging i kystsonen, og kommunene i Troms har bare i liten grad tatt fatt pådette arbeidet. Fylkeskommunen er opptatt av kystsoneplanlegging, og må klargjøresin rolle i dette arbeidet». Fylkesutvalgets vedtak kom blant annet som enfølge av at kystsoneplanlegging ble påpekt som særlig viktig av flere høringsinstanseri forbindelse med høring av fylkesplanen for Troms for perioden 1996-99.Prosessen fram mot dette plandokumentet, eller selve planleggingen har værtorganisert som et samarbeid mellom regionale statsetater som forvalter viktigesektorlover, fylkeskommunen og sentrale næringsinteresser representert vedTroms Fiskarfylking og Troms Fiskeoppdretterlag samt Kommunenes sentralforbundi Troms. De nevnte representanter har utgjort det såkalte «Kystsoneforum»- Forumet har i fellesskap utarbeidet den foreliggende fylkesdelplan. Næringsutvalgeti Troms fylkeskommune har vært styringsgruppe for arbeidet. Underveisi prosessen har forumet arrangert temamøter hvor forskjellige forvaltningsorganog interesseorganisasjoner har deltatt med skriftlige og muntlige innspill. Samiskeinteresser har blitt spesielt behandlet blant annet gjennom egne temamøter. Etannet viktig element i planleggingsfasen har vært kompetanseoverføring tilkommunene. I prosjektperioden har det vært avviklet to kurs i kystsoneplanleggingi samarbeid med Norges Fiskerihøgskole i Tromsø. Kommunene har værtinvitert med 2 deltagere fra hver kommune.5

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms2. PLANENS HOVEDMÅL2.2. Interesser ogforvaltning i kystsonenBruk og vern representerer ofte konkurrerende brukerhensyn i forhold til hverandre. I Troms er interesser knyttet til fiskeri/havbruk, havner/farleder, naturvern,militær aktivitet, samiske interesser , friluftsliv, kulturminner, viktige tema somhar blitt grundig behandlet i prosessen fram mot denne fylkesdelplan.Et annet forhold som ligger til grunn for behov for en fylkesdelplan for kystsonener at planleggings- og forvaltningsansvaret er spredt på ulike forvaltningsorganerog på flere nivå i forvaltningen.Behovet for en helhetlig planlegging med en samordnet vurdering av de ulikeinteresser har økt i Troms fylke. Plan og bygningsloven er det sentrale virkemiddeli denne sammenheng.Kystsoneplanleggingen kan sies å være en integrert del av den helhetsplanleggingensom kommuner og fylkeskommuner er tillagt hovedansvaret for etter Plan- ogbygningsloven. Plantypen kan spenne fra fylkesplan, via kommuneplan til reguleringsplan.2.3. Fylkesdelplansom verktøyEtter Plan- og bygningslovens § 19-1 skal fylkeskommunen sørge for løpendefylkesplanlegging for å «samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene ikommunenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket» somgrunnlag for egen virksomhet og som retningslinjer for kommunal og statlig planleggingog virksomhet i fylket.Det kan utarbeides fylkesdelplaner for bestemte virksomhetsområder og for delerav fylket. Gjennom fylkesdelplan for kystsonen, det vil si både for landareal ogsjø, kan den enkelte kommune få et bedre grunnlag for planleggingen, samtidigsom en har fått i stand et nødvendig samarbeid mellom fylkeskommunene ogregionale statsetater og næringsorganisasjoner om forvaltningen av kystsonen.Plan og bygningsloven og sektorlovverket for virksomhet i sjøområder gjelder vedsiden av hverandre og har hver sine funksjoner. Viktige sektorlover som saltvannsfiskeloven,oppdrettsloven og naturvernloven forvalter og styrer virksomheti sjø. Plan og bygningsloven inneholder de prosessuelle regler for samordningav konkurrerende arealbehov, og for fastleggingen av arealdisponeringen.6

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms2. PLANENS HOVEDMÅLFor at areal- og ressursdisponeringen skal skje etter en samlet vurdering, er detavgjørende at de berørte bruker- og sektorinteresser deltar i prosessen rundt utarbeidingav plan, og at det skjer så tidlig som mulig i prosessen.Kystsoneplanlegging er forholdsvis nytt. Ved bruken av plan og bygningsloven ikystsonen vil det komme opp problemstillinger utover det som er omhandlet iforeliggende plan. Hovedhensikten med å utarbeide en fylkesdelplan som inneholderregionale retningslinjer er å effektivisere koordineringsarbeidet lokalt ogregionalt. Dette omfatter både den prosessuelle siden; riktig framgangsmåte ogden substansielle; at de enkelte tema i planen blir behandlet riktig. Planens funksjoner å være et koordineringsverktøy som blant annet gjør det enklere forkommunene å få en oversikt over hvilke interesser som gjør seg gjeldende og hvordankommunen kan komme i inngrep med disse.3. DEFINISJON AV KYSTSONEN OG KYSTSONEPLANLEGGINGEtter at plan- og bygningslovens virkeområde i 1989 ble utvidet til å omfatte sjøarealetut til grunnlinjen, har denne typen planlegging fått større betydning bådeformelt og reelt. Det foreligger ingen plikt for kommunene å planlegge for sjøarealer.Kystsonen kan defineres på forskjellige måter, den mest hensiktsmessige i forholdtil denne plan er«De sjø og landområder der det er viktig å se planleggingen av disse isammenheng».Miljøverndepartementet definerer kystsoneplanlegging på følgende måte:«Med kystsoneplanlegging forstår vi en planlegging som ser bruken av de næreland- og sjøområdene i sammenheng. Kystsoneplanlegging representerer ingenny planleggingsform, men vil si å innarbeide nye hensyn til den økte bruken avsjøområdene i den oversiktsplanlegging som kommuner og fylkeskommunerskal gjennomføre i medhold av planleggingsloven.»Kystsoneplan vil være både en arealplan og en plan der en redegjør for bruken avkystsonen til forskjellige formål. Planen vil bestå av en tekstdel og en kartdel medjuridisk bindende virkning.7

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms4. JURIDISK GRUNNLAG FOR PLANLEGGING I KYSTSONEN4.1 GenereltPlanleggingssystemet er det samme både på sjø og land. Plan- og bygningslovengjelder på land og i sjø ut til grunnlinjen 1 . Plan- og bygningsloven vil her, som påland, virke sammen med særlovene.En kystsoneplan skal etter dette forankres i plan- og bygningslovens regler omarealplanlegging på land, det vil si reglene som gjelder kommuneplanens arealdel.En slik plan i sjø vil ha sin største verdi som en oversiktsplan over hva de forskjelligeområdene kan brukes til. I tillegg vil en rekke andre lover være bestemmendefor en stor del av virksomheten gjennom forskrifter og konsesjons- og tillatelsesbehandling.Dette gjelder blant annet naturvernloven, havne- og farvannsloven,fiskesykdomsloven, forurensningsloven, saltvannsfiskeloven og oppdrettsloven.En fullstendig oversikt over viktige lover som har betydning i kystsoner, finnes irundskriv T-4/96 fra Miljøverndepartementet: «Lover og retningslinjer for planleggingog ressursutnytting i kystsonen». Det er viktig å være klar over at dissesektor- eller særlovene virker sammen med og ved siden av plan- og bygningsloven.I kapittel om sentrale interesser i kystsonen blir det gjort rede for det mesteav særlovgivningen.Kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og bebyggelsesplan kan omfatteområder både på land og i sjø. Bestemmelsene i plan- og bygningslovens kapittelVI og VII gjelder etter dette også for planlegging i sjø.Arealdelen til kystsoneplan vil ha sin juridiske forankring i de regler som gjelderfor kommuneplanens arealdel. Eventuelle reguleringsplaner eller bebyggelsesplanervil komme i tillegg eller i stedet for, og vil ikke i samme grad være aktuelt isjø. Denne fremstilling begrenses derfor hovedsakelig til det regelverk som gjelderfor kommune(del)plan/kystsoneplanlegging.4.2. Plantyper4.2.1. Kommuneplanens arealdelKommuneplanens arealdel vil som regel bestå av en kartdel, tilhørende bestemmelserog veiledende retningslinjer. Kartdelen og de tilhørende bestemmelsenevil være juridisk bindende. De veiledende retningslinjene vil være et hjelpemiddelog styrende for de som skal disponere kommunens arealer i tråd medden vedtatte plan. Dette står også i plan- og bygningsloven § 20-6.Alle regler for utarbeidelse av kommune(del)planer finnes i plan- og bygningslovenskapittel VI. Lovens § 20-4 viser hvilke arealkategorier og bestemmelsersom kan benyttes med juridisk bindende virkning. I tillegg kan man legge innveiledende retningslinjer som ikke er av juridisk bindende karakter.81 Grunnlinjen er den linje som trekkes mellom de ytterste skjær kysten rundt.

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms4. JURIDISK GRUNNLAG FOR PLANLEGGING I KYSTSONENArealkategoriene i kartdelenI kommuneplanens arealdel, og følgelig i kystsoneplanens arealdel, kan områderlegges ut til 6 forskjellige arealkategorier:1. Byggeområder.2. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF).3. Områder for råstoffutvinning.4. Andre områder som er båndlagt eller skal båndlegges for nærmere angitteformål i medhold av Pbl eller andre lover og områder for forsvaret.5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel,fiske, akvakultur, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjonmed en eller flere av de nevnte brukskategorier.6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet.Arealkategori 5 er spesiell på flere måter. For det første kan den bare brukes i sjøog vassdrag. For det andre legger den opp til at flere formål kan kombineres.For det tredje er den ikke uttømmende, det vil si at også andre formål enn de somer uttrykkelig nevnt i loven kan benyttes. Temaet er særskilt behandlet i «Veileder,kommuneplanens arealdel», T-1225 fra Miljøverndepartementet (heretter: MDsveileder T-1225), side 47-51.De andre formålene kan ikke kombineres. Arealdelen kan med andre ord bareangi ett av de fem andre arealbruksformålene innenfor det samme området.Alle disse kan imidlertid benyttes både i sjøen og på land.Juridisk bindende tilhørende bestemmelseEn plan kan ikke inneholde andre juridisk bindende bestemmelser enn de som ståri plan- og bygningsloven (§ 20-4 andre avsnitt).Adgangen til å gi bestemmelser er klart definert i plan- og bygningsloven § 20-4andre avsnitt. En god, systematisk oversikt over disse finnes i MDs veilederT-1225, side 13. Det er klart angitt hvilke bestemmelser som kan gis i tilknytningtil de enkelte arealkategorier. Dersom man går utover de rammer som er angittder, vil det være det departementet omtaler som «veiledende retningslinjer».Veiledende retningslinjerDe veiledende retningslinjer er omtalt i MDs veileder T-1225, blant annet på side28 og 42. Disse er av veiledende karakter og kan ikke være grunnlag for vedtaketter planen. De gir imidlertid føringer for praktiseringen av planen. Dissekommer i tillegg til de juridisk bindende kartfestede arealkategorier og de tilhørendebestemmelser.Veiledende retningslinjer i sjøareal vil særlig være aktuelt i tilknytning til områderavsatt til akvakultur. Etter plan- og bygningsloven kan en ikke «underspesifisere»formålet. I enkelte områder har kommuner ønsket å reservere seg mot visse typerakvakultur, for eksempel lakseoppdrett. Et forbud mot (arealkategorien) akvakulturvil innebære et forbud mot alle typer oppdrett,- fisk eller andre former forsjødyr. Dette kan være i strid med både kommunens, fiskeriforvaltningens ogandre sektormyndigheters interesser. I slike tilfeller vil det i veiledende retningslinjerkunne angis at det er enighet om at et bestemt område ikke er egnet forlakseoppdrett og at hvis noen av partene skifter mening, skal dette tas oppsærskilt, for eksempel ved at det utarbeides reguleringsplan. Litt upresist kan en siat de veiledende retningslinjer i slike tilfeller er uttrykk for en inngått avtalemellom sektormyndighetene og angjeldende kommune.9

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms4. JURIDISK GRUNNLAG FOR PLANLEGGING I KYSTSONEN4.2.2. ReguleringsplanReguleringsplan i sjø er særlig aktuelt når en ønsker planer som er mer detaljerteenn det som er mulig i kommuneplanens arealdel/kystsoneplan. Dette kan bådedreie seg om å bruke arealkategorier som ikke kan brukes i en mer overordnetplan, eller at en ønsker bestemmelser som er mer detaljert eller går på andreforhold enn de som kan gis etter plan- og bygningslovens § 20-4. En reguleringsplanvil for eksempel være særlig aktuell i de tilfeller et akvakulturanlegg i sjøenhar sammenheng med et anlegg på land.Reguleringsplan kan også velges dersom man ønsker å regulere havet lagvis, detvil si bunnen, vannmasser og overflate. Ett eksempel på det kan være at bunnenreguleres til akvakultur og overflaten til ferdsel. Dette kan være aktuelt i de tilfellerakvakultur ikke innebærer installasjoner på overflaten, og man ønsker åsikre retten til ferdsel særskilt.4.2.3. BebyggelsesplanEn bebyggelsesplan representerer en enda sterkere detaljregulering ennreguleringsplaner. Planen må være hjemlet i kommuneplan eller reguleringsplan,og være innenfor rammene av kommuneplanens arealdel/kystsoneplan ellerreguleringsplan for området.Regelverket for bebyggelsesplaner er behandlet i Miljøverndepartementets veilederT-1226 - Reguleringsplan - Bebyggelsesplan.4.3. InnsigelseKommunen er planleggingsmyndighet og bestemmer i utgangspunktet hvordankommunens arealer skal disponeres. Det er opp til kommunen å vedta/egengodkjennearealplaner, så lenge dette skjer innenfor de rammer og retningslinjer somer gitt fra nasjonalt og regionalt nivå.Fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter skal formidle nasjonale og regionalemål og retningslinjer til kommunene. Dette skjer hovedsakelig ved tidlig deltagelsei planprosesser og ved merknader til planforslag i høringsrunden. Det er ogsåadgang til å nedlegge innsigelse.I de tilfeller det er nedlagt innsigelse, skal saken til mekling hos fylkesmannen. Enuløst innsigelse har den virkning at kommunen mister sin myndighet til å fatte etendelig planvedtak. Myndigheten overføres til Miljøverndepartementet, dersomikke kommunen og den etat som har nedlagt innsigelse kommer til enighet gjennommekling eller på andre måter. Hvis det oppnås enighet, har kommunen igjenmyndighet til å egengodkjenne den aktuelle plan.Rundskriv T-5/95 omhandler retningslinjer for bruk av innsigelse i plansaker etterplan- og bygningsloven. Saksgangen er inngående beskrevet. Rundskrivet harogså et vedlegg der det fremgår hvilke regionale etater som kan nedlegge innsigelseog på hvilket grunnlag det kan gjøres. Det kan fremmes innsigelse både motsaksbehandlingen av planen, arealformålet og de tilhørende bestemmelser. I altnoe over 20 etater har slik myndighet. Alle har definerte områder de skal ivareta.Hver enkelt etat kan bare nedlegge innsigelse som er begrunnet i deres fagområde.10

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms4. JURIDISK GRUNNLAG FOR PLANLEGGING I KYSTSONEN4.4. DispensasjonerDe samme regler for dispensasjon gjelder i sjø og på land (plan- og bygningsloven§ 7). En dispensasjon er et unntak. Det kan dispenseres fra alle plantyper, plan- ogbygningslovens bestemmelser og vedtekter og forskrifter etter loven. Avvik fratilhørende bestemmelser til en plan krever også dispensasjon. Tilhørende bestemmelserfastsetter i tekst forhold som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å fremstillei kartdelen.Grunnleggende forutsetninger er at det ikke skal være enkelt å fravike en plangjennom dispensasjon. Dette er særlig viktig i de nære sjøområder, der det ofte vilvære mange arealbrukskonflikter.Dersom vesentlige planforutsetninger skal fravikes, må dette skje gjennomendring av den aktuelle plan. Dispensasjoner må ikke brukes i slike tilfeller.4.5. Nødvendig litteratur• Veileder – «Kommuneplanens arealdel», T-1225 fra Miljøverndepartementet.• Veileder – «Reguleringsplan og bebyggelsesplan», T-1226 fraMiljøverndepartementet.• Rundskriv T-5/95: «Retningslinjer for bruk av innsigelse etter plan- ogbygningsloven» fra Miljøverndepartementet.• Rundskriv T-4/96: «Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting ikystsonen» fra Miljøverndepartementet.• Karnov kommenterte lover: Plan- og bygningsloven, Karnovs forlag AS,Storgata 32, 0184 Oslo, Tlf: 22 17 69 34, Fax: 22 17 69 33.Veilederne/rundskrivene kan bestilles fra:Statens forurensningstilsyn (SFT),Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo,Tlf: 22 57 34 00, Fax: 22 67 67 06.Rundskrivet om kystsoneplanlegging kan også bestilles fra:Fiskeridirektoratet,Postboks 185, 5002 Bergen,Tlf: 55 23 80 00, Fax:55 23 80 90.11

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENKapitlet inneholder en oversikt over de mest sentrale interesser som gjør seggjeldende i kystsonen. For hvert tema blir det beskrevet hvilke forhold som vektleggesog skal tas hensyn til ved planleggingen og hvem som målbærer disse påforskjellige nivåer. Det blir også vist til sentral særlovgivning på de aktuelleområder.5.1. FiskeriFiskerinæringen er en komplisert blanding av ulike aktiviteter. De ulike sektoreropererer selvstendig, men er helt avhengig av hverandre. Ved lokalt eller regionalplanlegging, er det viktig å tenke helhetlig og langsiktig. Det er en forutsetning forå lage gode og målrettede planer at planleggerne har, eller knytter til planprosessen,relevant kompetanse om næringen som det planlegges for.Naturgitte forhold, som ofte er grunnlaget for lokale næringstilpasninger, kanvariere. Det er derfor viktig å bringe lokalkunnskap inn i planprosessen for å fåplaner som er best mulig tilpasset lokale forutsetninger.5.1.1. Fiske og fangstFisket står for en betydelig andel av verdiskapning og sysselsetting i alle kystsamfunn.Fisket er grunnlaget for fiskeindustrien, og fiskeflåten kjøper redskaper,varer og tjenester hos ulike serviceanlegg som ofte er lokalisert i mer sentrale kystsamfunn.Bosettingen langs kysten, utenom byer og mindre sentra, er ofte basert på fiskesom næring, eller i en kombinasjon med en eller flere andre næringer.12Fiskeområder/fiskeplasserKommunen kan planlegge arealbruken ut til grunnlinja. Innenfor grunnlinjaligger mange viktige fiskeområder for kystflåten. Kystflåten er i mange små kystsamfunnlivsnerven, som forsyner lokal industri med råstoff.Det er viktig å verne fiskeområder mot tiltak som kan vanskeliggjøre eller hindrefisket og som kan medføre at fisken fortrenges fra området. Det betyr at fiskeremed lokalkunnskap må integreres i planprosessen.

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENGyteområderI mange fjorder i Troms foregår et betydelig fiske etter fisk på gytevandring, foreksempel vinterfiske etter fjordtorsk og skrei. Gyteområder og fiskeområder vil imange tilfeller overlappe hverandre, ved at det fiskes på fisk som gyter. Men gyteområdertrenger vern også utenom gytesesongen, fordi det ofte er lokale naturgitteforhold som er bakgrunnen for at fisken gyter i området. I plansammenhenger det viktig at gyteområder vernes mot tiltak som kan endre betingelsene forgyting, og tiltak som kan forstyrre fisken under gytingen.Områder for lagring av levende fiskI noen fiskerier, som sei- og sildefiske til konsum, kan det være nødvendig å lagrefisken levende i poser før den leveres til prosessindustrien. Det betinger at det ertilgang på låssettingsplasser i nærområdet av der hvor fangsten gjøres.Et konsept som har vært prøvet og er under videreutvikling er fangst av marin fisksom lagres, eller fores opp over en periode, og selges når det er gunstige markedsforhold.Planleggerne i kommunene må bringe relevant kompetanse på dette feltet inn iplanprosessen. Den beste kompetansen har de som har slik virksomhet somnæring, og som har erfaring med fangst, transport av levende fisk, lagring avlevende fisk og salg av slike produkter. Fiskerirettlederen har kart over låssettingsplasseri hver kommune.Lokale fiskemottak – mottaksstasjonerFiskeindustrien har vært gjennom en betydelig strukturendring, ved at mindreproduksjonsanlegg, ofte i distriktene, er nedlagt. I noen områder, Nord-Troms ogTromsø med omland, er de erstattet med mottaksstasjoner som pakker fisken ogsender den videre til nærliggende produksjonsanlegg. I nordfylket er behovet forleveringsmuligheter for lokal flåte noenlunde dekket. I midt- og sørfylket er nettetav mottaksstasjoner mindre utviklet.I planprosessen må kommunene vurdere behovet for lokale fiskemottak, både påkort og lang sikt. Hvis det er aktuelt å utvikle lokale fiskemottak er det viktig atdette settes inn i en plansammenheng hvor lokaliteter egnet for slik virksomhetreserveres for formålet. Det er også viktig å se dette i sammenheng med behovetfor infrastruktur knyttet til et fiskemottak.Infrastruktur – fiskerihavner, oppankringsplasser, nødhavnerFor at aktivitetsnivået i fiskerinæringen skal kunne opprettholdes og utviklingspotensialetrealiseres, må det tilbys en sikker og tilpasset infrastruktur. For fiskeflåtener det en forutsetning for videreutvikling av lokal næring at det er tilgang påtrygge oppankringsplasser i nærområdet. Av sikkerhetsmessige hensyn bør detogså være områder som kan fungere som nødhavner i ekstreme situasjoner.Fiskerihavner med gode oppankringsmuligheter, eller liggeplasser ved kai, er etgodt utgangspunkt for videreutvikling av lokal fiskerinæring. Ved planlegging avlokale fiskerihavner er det nødvendig å avsette arealer både til fiskernes egnebehov og for andre virksomheter som skal betjene fiskeflåten.Kystverket ønsker at både fiskerinæringen og fiskerimyndighetene skal væreaktive i forhold til eksisterende utbygde havner og som pådrivere i forbindelsemed planlegging og realisering av eventuelt nye prosjekter.Se nærmere om fiskerihavner under punkt 5.3.6.13

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.1.2. FiskeindustrienFangstleddet og fiskeindustrien er gjensidig avhengig av hverandre.Fiskeindustrien kjøper sitt råstoff fra fangstleddet, både kystfartøy og havgåendefartøy.Noen nedlagte fiskebruk er ombygd og anvendes som slakterier for fisk frahavbruksnæringen. I plansammenheng må slike anlegg betraktes som anlegg forfiskeindustri. Slakterier og produksjonsanlegg har mange sammenfallende interesseri plansammenheng.Fiskeindustriens arealbehov vil omfatte både arealer til egen utvikling/utvidelseog arealer til boligformål for tilreisende arbeidskraft. Utvikling av boligtilbudskjer ofte i samarbeid med kommunen.For fiskeindustrien er tilgang på låssettingsplasser for sei i nærområdet viktig.Kjøp av sei for levende lagring til produksjon utover høsten er en aktuell driftstilpasningfor noen filetbedrifter. Langtidslagring av sei, uten foring, reguleres avsaltvannsfiskeloven. Det er imidlertid viktig at de kommunale planprosesser erbevisst denne driftstilpasningen for fiskeindustrien. I kommunale kystsoneplanermå arealer som har vært brukt til låssetting av sei sikres for slik virksomhet også iframtiden.På samme vis har slakterier for laksefisk behov for arealer til slaktemerder inærområdet for lagring av fisk i påvente av slakting.Det er også viktig i plansammenheng å være oppmerksom på den sjøtransportsom er nødvendig til og fra fiskeindustri og slakterier. Det må ikke gjøres plandisponeringeri sjø som skaper problemer for slik transport.5.1.3. Lokale deltakere i kommunale planprosesserLokale fiskarlag innehar den lokale fiskerifaglige kompetanse og kan representeredisse interessene i lokale planprosesser.Lokale næringsorganisasjoner eller enkeltpersoner fra næringslivet vil væreviktige representanter for fiskeindustri og annen industriell virksomhet.Lokale fiskarkvinnelag og lokale bygde- og utviklingslag vil være viktige bidragsyterelokale planprosesser.145.1.4. Forhold til andre interesser/flerbruksinteresserI forhold til oppdrett kan det både være konflikt i forhold til beslaglegging avareal så vel som synergieffekter i form av bruk av felles teknologi.Fritidsfiske kan komme i konflikt med yrkesfiskere både på fiskefeltet og i forholdtil bruk av infrastruktur.Sjøveis kommunikasjon og transport vil ofte være prioritert i forhold til nødvendigareal. Likevel vil det i perioder kunne være aktuelt med «flerbruk» uten at dethindrer fremkommeligheten til kommunikasjons- og transportmidlene.Militære øvingsfelt vil i store deler av året kunne brukes av fiskere. Med god gjensidigkommunikasjon og fleksibilitet vil dette kunne fungere uproblematisk.Reiseliv i kombinasjon med fiskeri er en aktuell problemstilling. Det krever imidlertidat fartøyene er utrustet for denne typen aktivitet. Infrastruktur vil her værelandingsplasser for turister/turistanlegg med tilrettelagte forhold for landing ogtilberedning/konservering av fisken. Dette siste kan eventuelt kombineres medeksisterende mottaksstasjoner slik at man oppnår en flerbrukseffekt av disse.

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENDet har i enkelte tilfeller vært motstridende interesser mellom verneinteresser ogsjørettede næringsaktiviteter. Med gjensidig kommunikasjon og fleksibel holdningvil det i de fleste tilfeller være mulig å komme frem til løsninger som ivaretarde ulike hensyn.5.1.5. Særlover og andre reguleringer• Lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske, med tilhørende forskrifter.• Lov av 15 mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk m.v.• Lokale reguleringer utferdiget av «Rådet for lokale reguleringer».• Stengninger av områder blant annet for spesielle redskaper.• Kartfestet informasjon gjennom AREALIS v/Statens Kartverk.5.2. HavbrukHavbruk er en distriktsnæring og har stor betydning i mange kommuner i Troms.Havbruksnæringen har store utviklingsmuligheter, både innenfor etablert virksomhetsom oppdrett av laks og ørret, men også i utviklingen av andre arter foroppdrett. Utvikling av ny teknologi gjør at nye områder, som før var vanskelig åutnytte, blir anvendbar for oppdrett.5.2.1. Aktuelle interesser og arealbehovSettefisk/smolt for oppdrett av laksefiskProduksjon av settefisk er avhengig av tilgang på ferskvann og må følgelig lokaliserestil områder med større elver med stabil vannføring, eller vannmagasiner medtilfredsstillende vannkvalitet. For smoltproduksjon er det en fordel med tilgangpå rent sjøvann. Det bør derfor ikke være forurensende avløp i området som fårnegative konsekvenser for sjøvannets kvalitet.I Troms fylke er det større behov for settefisk enn det som produseres. Dette førertil at settefisk hentes fra områder med overskuddsproduksjon, i hovedsakHordaland, Sogn og Fjordane. Lange transporter fra og gjennom områder medandre sykdomsproblemer enn de vi har i fylket gir høyere risiko for utbrudd avsykdom etter at fisken er kommet inn i anleggene i Troms. Av denne grunn er detønskelig å øke graden av selvforsyning i fylket og egnede lokaliteter for settefiskproduksjonbør derfor forbeholdes slik produksjon.NVE (Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen) har tall for aktuelle nedslagsfelt.Produksjon av elektrisk strøm og settefisk kan med fordel kombineres, ved atvannet brukes til settefiskproduksjon etter turbinene.Oppdrett laks, ørret og røyeDenne virksomheten foregår i hovedsak i merdanlegg flytende på overflaten, samtenkelte landbaserte anlegg. Lakseoppdrett krever god vannutskifting på lokaliteten.Utviklingen av teknologi gjør at lokaliteter som tidligere ikke kunne anvendespå grunn av sterk eksponering nå kan tas i bruk. I kommunale planprosesser børdet avsettes områder til akvakultur, ikke lokaliteter. Næringsaktørene vil selvundersøke områdets miljøkvaliteter og finne best egnede lokalitet.15

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENOppdrett av marine fiskearterDe mest aktuelle arter i denne sammenheng er kveite og steinbit. Virksomhetenhar så langt et beskjedent omfang. Etter hvert som en behersker yngelproduksjonenvil flere arter kunne være aktuelle i denne sammenheng. En annet konseptetsom brukes for torsk og sei, er å fange inn villfisk om våren som fores opp tilslakting om høsten. En slik tilpasning betyr at en kan bruke lokaliteter som erværutsatt i vinterhalvåret, og som dermed er lite aktuell for lakseoppdrett.Oppdrett av skjell (skalldyr)Denne virksomheten krever skjermede lokaliteter med god vannutskifting Detforeligger flere ulike teknologiske tilpasninger for skjell/ skalldyroppdrett. Detkan skje i anlegg som ligger på overflaten, anlegg som er oppankret fra bunnen ogflyter under overflaten eller anlegg som ligger på bunnen. Det bør være god vannutskiftingog moderat eksponering noe avhengig av type skalldyr og valg avteknologi.Skjell lever av plankton som filtreres fra vannet. Samtidig blir vannet filtrert forbakterier, virus, algetoksiner, tungmetaller og andre miljøgifter. Skjell virker altsåsom renseanlegg i forhold til disse farlige stoffene.Skjell som inneholder farlige stoffer i for høye konsentrasjoner må derfor ha etopphold i rent vann og gå seg ren for de kan omsettes til konsum. Dette er viktigkunnskap som må bringes inn i lokale planprosesser ved tilrettelegging for skjellproduksjon.Skalldyroppdrett kan anvende samme type lokaliteter som fiskeoppdrett oglokaliteter som har for lite dybde til fiskeoppdrett.Oppdrett av pigghuder (kråkeboller)Det driftskonsept som anvendes her er å høste fra ville bestander av kråkebollerpå sommeren og legge dem i depoter. På høsten overføres de til bur hvor det tilføresfor.Oppdrettsloven regulerer ikke oppdrett av kråkeboller. Det må likevel innhentestillatelse fra Kystverket, utslippstillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ogtillatelse fra Statens dyrehelsetilsyn – Fylkesveterinæren. Fiskeridirektoratet koordinerersøknader slik det er rutiner for etter oppdrettsloven. Det kreves lokalitetermed god vannutskifting og midlere eksponering til slik virksomhet.Oppdrett av marine alger – tang og tareDet foregår ikke oppdrett av marine alger i Norge i dag, men det høstes betydeligevolum av ville alger, tang og tare, som anvendes til industriell produksjon. I arealplanleggingeni sjø bør oppdrett av marine alger vurderes som en mulig framtidigvirksomhet, med potensiale for næringsutvikling.16

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENMunningsfredning og midlertidige sikringssonerMunningsfredning er under revidering for mange vassdrag som har bestander avanadrome laksefisk. Denne fredningen medfører reguleringer av saltvannsfiske.I de midlertidige sikringssonene tillates ikke nye etableringer av åpne merdanleggfor anadrom laksefisk eller andre ferskvannsarter. Settefiskanlegg og lukkedeanlegg for anadrome fisk kan tillates hvis anlegget er tilfredsstillende sikret motrømming. Anlegg for oppdrett av marine arter kan tillates i sikringssoner.Sikringssoner og områder med munningsfredning er viktige premisser for utviklingav marine næringer lokalt og må synliggjøres gjennom planprosessen ogavmerkes i plankartet (se også under kapitel 5.4.3 Anadrome laksefisk).Områder hvor det er rasfare og mulig isleggingKunnskap om rasfare og islegging er viktig for planlegging og utvikling av marinenæringer som fiske og havbruk. Det er derfor viktig at slike områder registreres ogsynliggjøres.5.2.2. Veterinærmyndigheter og arealplanleggingStatens dyrehelsetilsyn - Fylkesveterinæren skal ha muligheter til kommentarer oginnsigelse etter plan- og bygningsloven. Kompetansen er knyttet til forvaltning avLov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr, som med tilhørendeforskrifter setter rammevilkår for oppdrettsnæringen og er med på å utformedriftsmønstret og struktur i denne næringen. Statens dyrehelsetilsyn – Distriktsveterinærenkan bidra som ressursperson i den lokale planprosessen i forhold tilsykdomshensyn, regelverk som skal ivareta dette hensynet og faglige vurderingersom berører planen.Fiskehelse og planarbeidForebyggende helsearbeid i oppdrettsnæringen medfører at næringen er plasskrevende.Krav til avbrudd i produksjonsprosessen er satt for å forhindre oppbyggingav smittestoffer i anlegget og redusere risiko for sykdomsutbrudd. Kravetmedfører at hvert anlegg for oppdrett av laks i sjøen må disponere tre til fire lokalitetersom vekselsvis brukes til nye års utsett. Antall kg levende fisk på lokalitetenvil øke og nå sitt høydepunkt om lag to år etter utsett, når fisken skal slaktes. Datømmes lokaliteten og må hvile en tid før den tas i bruk på ny. Disse kravene erforskriftsfestet.Like viktig som kravene til planlagt drift i oppdrettsnæringen, er behovet for fleksibilitetog muligheten til å ta i bruk andre løsninger for å opprettholde driften ianlegg i spesielle situasjoner. Dette innebærer at arealer ikke må utelukkes brukttil akvakulturformål i plansammenheng, dersom ikke andre interesser må prioriteres.For å sikre mot spredning av smittestoffer mellom lokaliteter, mellom ulike anleggog fra fiskeslakterier med mer, bør det være gode avstander mellom disse enhetene.Noe avhengig av tetthet av anlegg i området, fiskeslakterier, geografi, undervannstopografi,strøm med mer, aksepteres avstander ned mot en km for anleggbestående av en konsesjon, og opp mot 5km eller mer for anlegg bestående avflere konsesjoner. Hver enkelt søknad om nødvendig tillatelse etter fiskesykdomslovenvurderes på selvstendig grunnlag.17

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENSamlokalisering og koordinering av drift av anleggFiskeridirektoratet avgrenser en konsesjon til et produksjonsvolum på 12 000 m 2som fordeles på lokaliteter i bruk. Ulike former for koordinering av drift av flerekonsesjoner kan gi bedre arealutnyttelse enn om de samme konsesjonene skullelegge beslag på flere lokaliteter hver.Likevel, ved større enheter enn 48 000 m 2 utløses plikt etter plan og bygningsloventil å foreta en konsekvensutredning, jf Plan- og bygningsloven §33-2.Koordinering av drift betyr at anlegg som ligger nær hverandre organiserer sinvirksomhet etter en felles driftsplan slik at nærliggende lokaliteter tas i bruk ogbrakklegges samtidig og at betjening av anlegg skjer fra felles landbase. Ved slikkoordinering kan det, avhengig av miljøforholdene, aksepteres kortere avstandmellom lokalitetene mens det kreves større avstand til neste område med andrealdersgrupper fisk.SettefiskanleggSettefiskanlegg har avløp til sjø og tar inn sjøvann i faser av produksjonssyklusen.Slike anlegg er derfor både potensielle smittekilder til sjø og mottakere av smittegjennom sjøinntak. Selv om anlegget er plassert på land er det altså muligheter forvannbåren smitte til og fra naboanlegg, fiskeslakterier ol.FiskeslakterierSlaktefisk transporteres fra oppdrettslokalitet inn til fiskeslakterier med slep overkorte avstander og ellers med brønnbåt.Fisk som slaktes kan være smittet uten at det er registrert synlige sykdomstegn.Dette innebærer at fiskeslakteriet som trafikknutepunkt og som produsent avavløpsvann, representerer en mulig smittekilde for lokalmiljøet. Selv med kravom desinfeksjon av avløpsvannet, er det knyttet risiko til oppdrett nær et slakteri.En plan som sikrer tilstrekkelige avstander, stimulerer til lokal slakting og tilretteleggerfor transport i god avstand fra oppdrettsanlegg, er et viktig sykdomsforebyggendetiltak for lokal næring.Oppdrett av andre arter enn laks og ørretDet settes krav til avstand mellom anlegg. Kravene kan variere noe ut fra typeoppdrett, type drift og lokale forhold. Yngel fra andre områder kan være passivesmittebærere til eksisterende anlegg for oppdrett av laks, og dette har betydningfor vurderinger som gjøres.Krav til avbrekk i produksjonssyklus er et viktig prinsipp men det er vanskelig åkomme med konkrete krav mens nye næringer arbeider med å finne sin form ogegenart. Når dette skjer, vil kravene i større grad gjenspeile hensynet til muligesykdomsproblemer for den enkelte arten spesielt.18Polykultur skjell og laksVurderinger som foran er aktuelle for enkelte arter. For andre arter som blåskjell,kan yngel fanges lokalt og representerer derfor ikke tilsvarende helsemessigeproblemer. Ulik produksjonstid for laks og skjell på lokaliteten, kan likevel føre tilproblemer når lakselokaliteten skal brakklegges og for tiltakssoner ved bekjempelseav sykdomsutbrudd. Skjellet vil samle opp smittestoffer fra fisk som kanoverleve brakkleggingsperioden og smitte ny fisk som settes ut på samme sted.

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.2.3. Interessegrupper og organiseringTroms Fiskeoppdretterlag organiserer settefisk- og matfiskprodusenter for laks,samt etter hvert produsenter av skjell og marine fiskearter.Fiskerinæringens landsforening organiserer enkelte industrieide anlegg.Næringsaktører som forer opp villfanget marin fisk er mest lokale fiskere, og de eri hovedsak organisert i Norges Fiskarlag gjennom Troms FiskarfylkingOppdrett av marine arter er i en utviklingsfase og aktørene er derfor i liten gradrepresentert i næringsorganisasjoner.5.2.4. Forhold til andre interesser/flerbruksinteresserRundt etablerte anlegg er det ferdselsforbud i en sone på 20 meter rundt anlegget.Tilsvarende er det fiskeforbud rundt anlegget i en sone på 100 meter. Et områdepå 1-5 km rundt området kan ikke anvendes for tilsvarende virksomhet, derimotkan virksomhet, som ikke kommer i konflikt med oppdrett, tillates.5.2.5. Særlover og andre reguleringer• Lov om oppdrett av fisk og skalldyr m. v. av 14. juni 1985med tilhørende forskrifter.• Lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr av 13. juni 1997med tilhørende forskrifter.• Forskrift om munningsfredninger (Fylkesmannen i Troms).• Forskrift om midlertidige sikringssoner.• Kartfestet informasjon gjennom AREALIS.5.3. Havner og sjøtransportKystverket er et statlig forvaltningsorgan underlagt Fiskeridepartementet, ogbestår av Kystdirektoratet plassert i Oslo og 5 regionale distriktskontorer.Troms er underlagt Kystverkets 5. distrikt lokalisert i Honningsvåg.Kystverket ivaretar hensyn som er framsatt i havne- og farvannsloven, det vil sisikre ferdsel, fremkommelighet og sikkerhet til sjøs. I tillegg sitter etaten medansvaret for et stort antall forskjellige innretninger og anlegg i kystsonen. Dettekan dreie seg om ulike navigasjons- og fortøyningsinnretninger og havneanlegg.Kystverket er både eier av grunn og anlegg i forbindelse med slike innretninger, ogrettighetshaver til sjønære arealer i tilknytning til disse.5.3.1. Om havne- og farvannslovenI henhold til reglene i havne- og farvannsloven kreves det tillatelse for alle fysisketiltak i sjø, og for en rekke ulike former for bruk og utnyttelse av kystfarvann.Typiske tiltak som krever tillatelse er utfylling i sjø, dumping av masser og gjenstanderi sjø, kaier, flytebrygger, offshore-innretninger, oppdrettsanlegg, rørledninger,kabler, bruer/luftspenn, oppankring/opplag/fortøyninger m.v.Videre tar loven opp ulike forhold som pålegg om fjerning av innretninger,seilingsforskrifter, havnedistrikter/-grenser, forskrift om fartsbegrensning, skiltfor ferdselsregulering o.l.19

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENHvorvidt formell myndighet tilligger Fiskeridepartementet, Kystdirektoratet,Kystverkets distriktskontorer eller kommunal havnemyndighet, avhenger avtiltakets størrelse og mulige ferdselsmessige konsekvenser.5.3.2. Kystverkets tilgang til verneområderKystverket er avhengig av adkomst til sine navigasjonsinstallasjoner til alle tider.Begrensing av adgang kan normalt ikke aksepteres. Kystverket kan tilpasse tyngrevedlikehold til tider som passer verneformålet for de enkelte verneområder, mener avhengig av sommerhalvåret for å utføre arbeidet.5.3.3. Kystverket og planlegging i kystsonenGenerelt er det ikke ønskelig med fysiske tiltak som på sikt vil kunne få negativekonsekvenser for sjøtrafikken. All etablering vil måtte påregne en viss utvikling avtrafikken med hensyn til fart, støy og bølger. I forbindelse med at en ønsker ådefinere farleder i et plankart (f.eks. kystsoneplaner), krever Kystverket at farledentegnes inn som en stiplet (midt)linje. Dette begrunnes blant annet med atdersom en illustrerer farleder som strengt avgrensede korridorer, gir dette enoppfatning av at trafikken i sin helhet foregår innenfor disse arealene. Farledenemå ikke på noen måte oppfattes som anbefalte seilingskurser eller strengt definertekorridorer.I dag er det stort sett akvakulturnæringen som konkurrerer med den alminneligeferdsel. Videre er trafikken i farledene nært knyttet opp mot en rekke områder oglokaliteter som er av stor viktighet for sikkerhet og framkommelighet for skipsfarten.Funksjon av disse områdene tilsier at de må bevares og opprettholdes iforhold til annen konkurrerende bruk; ankringsområder, strandsettingsplasser,opplagsområder m.v.5.3.4. Kystverkets forhold til utbygging i kystsonenNår det gjelder sjøkabler, rørledninger, utslippsledninger og faste dumpeplasserfor kondemnerte fartøyer og gjenstander, er dette enkelttiltak som det er viktig åha oversikt over i forhold til sikkerheten på sjøen. Slike tiltak må i likhet medetablering av luftspenn, bruer, kaier, fartøy i opplag og utlegging av gjenstander isjø behandles etter havne og farvannslovens bestemmelser.Ved etablering av store pukkverk/massetak for utskipning av masser eller vedetablering av industriområder er det viktig å vurdere mulighetene for utskipning,fartøystørrelse, farled, dybdeforhold, brohøyder med mer før etablering blirbestemt. Utbygging av en effektiv farled kan være svært kostbar.Også når det gjelder uttak av skjellsand, sand og grus i sjø eller uttak av sand oggrus i elvemunninger eller utlegging av inntaksledninger i sjø til f.eks. varmepumper,kreves tillatelse etter havne- og farvannsloven.Det er viktig at alle utbyggingstiltak av betydning for sjøverts ferdsel blir meldtinn til Sjøkartverket.20

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.3.5. Forholdet mellom arealplan og enkelttiltakAlle tiltak i sjø krever som nevnt tillatelse etter havne- og farvannslovens bestemmelser.Kystverket eller lokal havnemyndighet skal foreta en konkret havne- ogfarvannsmessig vurdering av det enkelte tiltak. Kystverket vil i en slik vurdering åkunne gå imot et omsøkt tiltak selv om godkjent arealplan åpner for slik utbygging,dersom ferdsels- og/eller sikkerhetsmessige forhold understøtter en slikavgjørelse.Dette følger av at Kystverket i forbindelse med ettersyn av et oversendt planforslagpå ingen måte har mulighet til å forutse ethvert tiltak som vil kunne utføres/iverksettesinnenfor rammene av arealplanen.5.3.6. Havner og farlederFarlederPå grunn av fysiske forhold er det på langt nær alle sjøområder langs kysten somer seilbare for nyttetrafikken. Gjennom oppmerking og fysiske utbedringer er detetablert et nettverk av leder for sjøverts ferdsel, farledene. Farledene er dermedtransportårene for sjøtransporten langs kysten, og for innseiling fra og utseiling tilhavområdene utenfor kysten.Ledene er som oftest bestemt av naturgitte forhold som øyer, holmer, skjær, grunnerosv. Disse forholdene begrenser ledene både i dybde, bredde og med hensyn tilretningsforandringer. Noen av disse forholdene kan det gjøres noe med, andre måman tilpasse seg som best man kan. Også menneskeskapte forhold som bruer ogluftspenn kan være begrensende for den type trafikk som kan seile i leden. Det erderfor viktig at det på alle plannivåer er en bevisst holdning til de rammebetingelsersom må være til stede for en effektiv sjøverts samferdsel.Farledsnettet er det nettverk av farleder som dekker norske farvann og somdanner det fysiske grunnlaget for de sjøgående transportruter på norsk område.Farledssystemet omfatter nettverket av sjøverts transportårer og er et nasjonaltgeografisk referansesystem for tiltak innen forvaltning, planlegging, utbygging ogoperativ virksomhet i kystsonen. Farledene er delt inn i fire kategorier:21

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENHovedleder er leder som benyttes til trafikk til/fra viktige havner og gjennomfart(transitt) langs kysten. Med havner i denne sammenheng forstås havner som inasjonal eller regional sammenheng kan sies å være betydningsfulle for samferdsel,transport eller infrastruktur, herunder også trafikkutepunkter som binderlandverts og sjøverts ferdsel sammen.Bileder er leder som ikke er hovedled, men som benyttes til trafikk til og fraindustristeder eller andre utskipnings- eller importsteder, trafikk til andre hyppigebrukte anløpssteder, ankringsplasser etc. herunder fergetrafikk i riks- eller fylkesveinettet,alminnelig trafikk og gjennomfart av fiske- og fraktefartøyer ut over renlokaltrafikk.Fiskerileder er leder som i hovedsak brukes av fiskefartøyer, det vil si trafikkmellom fiskerihavner og fiskefelt, og trafikk mellom fiskerihavner og hovedledeller biled.Lokalleder er leder som utelukkende brukes til lokaltrafikk og av småbåter innenforen kommune, eller kommuner med felles havnedistrikt.Ellers er det viktig å være bevisst på de ledene hvor det foregår offentlig kommunikasjon,for eksempel med hurtigbåt. Denne typen allmennyttig trafikk vil somhovedregel bli tilgodesett framfor private interesser.HavnestrukturTroms har i dag en sammensatt havnestruktur med en nasjonalhavn (Tromsø), enregionhavn (Harstad) og en rekke andre kommunale trafikkhavner, samt bortimot80 fiskerihavneanlegg utbygd av Kystverket.De ulike havnene/-anleggene har forskjellige funksjoner, knyttet til ulike formerfor næringsvirksomhet, industri, transport- og samferdselsformål.Utover dette er det benyttet flere ulike formelle havnebegreper/-definisjoner, såsom regionale havner, sentralhavner, § 12-1-havner, EØS-transitthavner ogfrihavner. I tillegg opererer en i dagligtale med mer uformelle betegnelser somtrafikkhavner, lokalhavner, fergehavner, småbåthavner og andreFiskerihavnerFor en rekke av disse anleggene har staten stått som utbygger, eller bidratt tilfinansiering gjennom statlige tilskudd. Som eier av statlige anlegg (til definertbruk), som rettighetshaver i forhold til konkrete brukerinteresser, og som statlighavnemyndighet med lovhjemmel i en spesialbestemmelse i havne- og farvannsloven(§ 8 annet ledd), har Kystverket flere virkemidler for styring av arealbruk ogutvikling av slike havneområder.Fastsetting av kommunegrenser i sjøFor Kystverket er det et problem at kommunegrenser og grenser for havnedistrikti sjø ikke er samordnet. Kommunegrenser i sjø bør også fastsettes juridisk.225.3.7. Særlover og andre reguleringer• Lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m. v.med tilhørende forskrifter.• Lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m. v. med tilhørende forskrifter.

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.4. Miljøvern5.4.1. ForurensningVurdering av forurensning knyttet til virksomheter og bruk av arealer er sentraltved planlegging i kystsonen. Statens forurensningstilsyn og Direktoratet forNaturforvaltning har gitt ut rapportserien; «Miljømål for vannforekomstene».Rapportene kan fungere som et verktøy med kvalitetsnormer, retningslinjer ogveiledning. Denne kan være til hjelp for de kommunene som ønsker å kartleggetilstanden i de ulike vannforekomster; fersk- og sjøvann, og på basis av dette fastsettemiljømål.ResipienterI denne sammenhengen er en resipient 2 et avgrenset sjøområde. En del sjøområderi Troms er undersøkt med hensyn til forurensning. Undersøkelsene viser at defleste havnene er mer eller mindre påvirket av forurensning, tungmetaller ellerandre miljøgifter. I noen områder kan forurensing være begrensende for hvilkenye aktiviteter/næringer som kan bruke resipienten. En kommunal kystsoneplanbør inneholde oversikt over belastede resipienter og virksomheter som kan væreviktige i forhold til forurensning.AkvakulturAkvakultur opptar areal både på land og sjø i kystsonen, og kan derfor skapekonflikter i forhold til annen bruk av området. Noen områder kan være uegnetfor oppdrett på grunn av eksisterende forurensing fra andre kilder som f.eks.industri og landbruk. Ulike typer akvakultur har ulike krav til resipienter.Naturgitte forhold som f.eks. terskelfjorder og grunntvannsområder setter ogsåbegrensninger for visse typer oppdrett med tanke på forurensning.VassdragVassdrag utnyttes til forskjellige formål som kan påvirke kystsonen og bruken avden. Det kan være vannkraftverk, ferskvann som nyttes i industrien, oppdretteller drikkevann. Forurenset vassdrag kan påvirke sjøvannkvaliteten.Vassdragsreguleringer kan medføre endrede ferskvannstilførsler til sjø, som viderekan gi problemer med islegging. I den grad det er nødvendig, må en plan beskriveslike forhold som kan påvirke bruken av kystsonen.Myndigheter og forvaltningsansvarFylkesmannen er myndighet med hensyn til utslipp, og påvirkning fra vassdrag tilsjø. Statens forurensningstilsyn er myndighet i forhold til utslipp fra større industrier.Kartfestet informasjon• Register over forurensede resipienter. Fylkesmannen i Troms.• Kystens inndeling i geografiske soner. Statens forurensingstilsyn.• Kartfestet avløp til sjø v/ kommunene.• Utslipp fra industri. Fylkesmannen i Troms og Statens forurensningstilsyn.Noen aktuelle konfliktområder• Overbelastning av resipienter, herunder områder med utslipp fra for eksempelindustri og landbruk.• Utslipp av tungmetaller og andre miljøgifter.232 Resipient. Brukes om vassdrag eller havområde som mottar (eller kan motta)utslipp av forurensninger.

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.4.2. ViltVed enhver planlegging av virksomhet i kystsonen skal det avklares om dennekommer i konflikt med viltinteressene. Det må innhentes opplysninger om viltartersom forekommer på lokaliteten, og om artenes bruk av denne. Utfra dette måeventuelle problemer og skadevirkninger belyses. To problemstillinger er særligaktuelle:• Skader virksomheten kan påføre viltet.• Viltskader på planlagt virksomhet (spesielt ved planlegging av akvakultur).Særlig viktige viltområder• Yngleområder (herunder hekkeplasser for sjøfugl og rovfugl,samt hiområder for oter).• Raste- og beiteområder.• Overvintringsområder.Myndigheter og interesseorganisasjonerViltnemnda i hver kommune skal ivareta viltinteressene lokalt. Fylkesmannen eroverordnet instans regionalt.Av interesseorganisasjoner kan nevnes Norges jeger- og fiskerforbund,Foreningen Våre rovdyr, Norsk Ornitologisk forening og Norges naturvernforbundsamt Troms Fiskeoppdretterlag (opplistingen er ikke uttømmende).Kartfestet informasjonViltområdekartverk er laget av fylkesmannen og finnes i kommunene i to utgaver.En oversikt over viktige viltområder uten artsangivelse, samt en gradert utgavemed oversikt over arter. Den graderte utgaven har viltorganet (viltnemnda) ansvaretfor. Fylkesmannen har en utgave som dekker hele fylket. Kartverket ble fremstiltpå midten av 1980-tallet, står nå foran en oppdatering.Kart over sårbare naturområder er utarbeidet i forbindelse med beredskap forvern mot akutt forurensning. Dette omfatter også viltområder. Kartet skal væreferdig i løpet av 1998 og vil finnes hos kommunene, fylkesmannen og beredskapsutvalgene.Noen aktuelle konfliktområder• Etablering av akvakultur og annen virksomhet i tilknytning tilhiområder for oter.• Veibygging.• Hyttebebyggelse.24

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.4.3. Anadrome laksefiskHensyn til bestander av anadrome laksefisk må alltid vurderes ved utlegging avområder for akvakultur. Forekomst av bestander i ulike kommuner, artsfordelingog en grov status går fram av oppdatert liste hos fylkesmannen.Midlertidige sikringssonerFor å beskytte de viktigste bestandene av anadrome laksefisk mot skadevirkningerav oppdrett, er det opprettet midlertidige sikringssoner i sjøen. Sonene ble fastsattfor 5 år i 1989, og er senere foreslått revidert. Innstilling til revisjon er lagtfram, men inntil videre gjelder fastsatte sikringssoner. Fiskeridirektoratet harforvaltningsmyndighet i forhold til disse sonene.MunningsbestemmelserFylkesmannen fastsetter forskrifter for fiske i vassdragene, og kan regulere fiske(også saltvannsfiske), i sjøen like utenfor elvemunninger (munningsbestemmelser).Fylkesmannen er i ferd med å revidere munningsbestemmelsene utenfor vassdragenei fylket.Inngrep i vassdragMindre inngrep i vassdrag kan bare foretas etter tillatelse fra fylkesmannen.Større inngrep må behandles etter vassdragsloven. I samråd med fylkesmannen,avgjør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tiltak er konsesjonspliktigetter vassdragsloven.Grense elv/ sjøDet er viktig å være oppmerksom på hvor grensen mellom elv og sjø er definert,da denne i utgrunne områder kan gå relativt langt ut. Myndigheten til å fastsetteeller revidere grense elv/sjø etter lov om laksefisk og innlandsfisk, er nå delegert tilkommunene. Kommunen bør i sin planlegging være klar over den interessekonfliktsom kan oppstå dersom grensen elv/ sjø trekkes, og grunneier får fiskerett iområder som tidligere har vært ansett som sjø.FiskeEn skal også være oppmerksom på at etableringer i/ ved sjøen, kan være til hinderfor tradisjonelt sjølaksefiske med faststående redskap. De som skal fiske med fastståenderedskaper i sjøen må årlig registrere seg hos fylkesmannen. Det er særligerestriksjoner for annet fiske og låssetting i umiddelbar nærhet av fastståenderedskap som står til fangst av anadrom laksefisk.Særlig viktige områder• Elveløpet med kantvegetasjon.• Elvemunninger / munningsfredningsområder.25

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENMyndigheter og interesseorganisasjonerMiljøverndepartementet.Direktoratet for naturforvaltning.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).Sametinget.Fylkesmannen.Kommunene.Lokale elveeierlag, grunneierlag og lignende.Lokale fiskeforeninger.Fiskerlag, bondelag og lignende.Kartfestet informasjon /annen informasjonOversikt over grensebeskrivelser (elv/sjø), liste over bestander av anadrome laksefiski de ulike kommunene, liste over verneverdige bestander, sikringssoner ogoppdatert liste over sjølaksefiskerne finnes hos fylkesmannen.Noen aktuelle konfliktområder• Akvakulturanlegg.• Inngrep i elveløpet.• Saltvannsfiske med faststående redskap i områder medsærlige munningsbestemmelser.• Tradisjonelle laksefiskeplasser.5.4.4. Landskap og øvrige naturverdierLandskap kan defineres som «de samlede fysiske omgivelser som omgir oss utendørsunder åpen himmel». I planleggingen snakker vi om både naturlandskap(produkt av naturens prosesser) og kulturlandskap (menneskepåvirket). Det ersjelden helt skarpe grenser mellom disse typene.Med «øvrige naturverdier» menes naturtyper med dets geologi, dyre- og planteliv:• Verna områder etter naturvernloven (naturreservat, landskapsvernområder ognasjonalparker).• Verneplaner etter naturvernloven og registrerte verneverdige områder.I kystsonen er verneplan for kystregionen spesielt aktuell.• Verna vassdrag (stortingsvedtak, verneplan I-IV).Kommunene har et særlig ansvar for arealplanleggingen og dermed for å synliggjørede arealmessige naturverdiene. Fylkesmannen foreslår nye verneområderetter naturvernloven og har forvaltningsansvar etter at vern er gjennomført.Særlig viktige naturtyper• Elvemunninger.• Skjærgård med mindre holmer, øyer og skjær.• Sandstrand.26

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENMyndigheter og interesseorganisasjonerSametinget.Kommunen og landbruksmyndighet har planleggingsmyndighet i forhold tillandskapshensyn.Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen,og fylkeskommunens kulturetat er overordna instanser.Norges Naturvernforbund.Norges Miljøvernforbund.Norsk Ornitologisk Forening, avd. Troms.Norsk Botanisk Forening, avd. Troms.Andre kan også være aktuelle f.eks. bondelag lokalt.Kartfestet informasjon• Fylkeskart og detaljkart over områder vernet etter naturvernloven.(Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen og kommunen).• Naturbase (database) vil med tiden vise oversikt over verna og verneverdigeområder med mere. (Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen).• Inngrepsfrie naturområder i Norge(Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen, Direktoratet for naturforvaltning).• Landskapsregioner i Norge (Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen).• Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Troms(Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen).Noen konfliktområder• Veibygging.• Hyttebygging.• Vindkraft/ vindmøller.• Akvakulturanlegg.27

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.4.5. Særlover og andre reguleringer• Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall.• Lov av 15.03.1940 nr. 3 om vassdragene.• Lov av 14.12.1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer(med endringslov av 19.06.1992 nr. 62).• Lov av 29. mai 1981 nr 38 om viltet.• Lov om laksefisk og innlandsfisk m. v. av 15. mai 1992.• Lov av 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern.• To internasjonale konvensjoner er særlig viktige for viltet, Bernkonvensjonen ogBonnkonvensjonen. Ved tiltredelse av konvensjonene har Norge forpliktet segtil å sikre bestemte truede arter, samt deres levesteder. Arter i kystsonen som kannevnes er blant annet oter, alle arter av lommer, andefugl, rovfugl og ugler.5.5. Natur og friluftslivFriluftsliv får i Stortingsmelding nr. 40 (1986-87) Om friluftsliv, betydningen«opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring ognaturopplevelse». Kommunene har en viktig rolle i å ta vare på arealer som erviktige for utøvelse av friluftsaktiviteter og å fremme allmennhetens friluftsinteresser.Etter endringene i friluftsloven (1996) har kommunene fått mer ansvarog myndighet for å ivareta friluftsinteressene.5.5.1. Allmennhetens friluftsinteresserUavhengig av hvem som eier grunnen, har folk fra gammelt av hatt rett til å ferdesi skog og mark, på elvene, på innsjøer, i skjærgården og til fjells. Denne rettenkalles allemannsretten, og er av grunnleggende betydning for allmennhetensutøvelse av friluftslivsaktiviteter.Kystsonen er en viktig arena for utøvelse av mange typer friluftsliv. Det er viktig åsikre områder med formål som båtutfart, fisking, bading, fotturer, utsiktsplasseretc. For befolkningen i Troms er kystsonen et viktig nærmiljøområde. Allekommunene i Troms unntatt Bardu har strandlinje, og det meste av befolkningenbor nær strandsonen. Bruken av disse er i stor grad styrt av kvalitet og tilgjengelighetentil området.Viktige friluftsområder i kystsonen må sikres mot fysiske inngrep og kvalitetsforringelsepå andre måter. Utbygging i slike områder vil svekke områdenes verdifor friluftslivsaktiviteter. Tilgjengeligheten til friluftsområdene er avhengig avavstand og barrierer. Trafikkerte veier har en betydelig barriereeffekt, og kanvære et hinder for bruk av strandsonen noen streder i fylket.I Troms har vi gode muligheter til å gjennomføre friluftsaktiviteter av ulike slag,og gjennom tradisjoner utfører store deler av befolkningen en eller annen form forfriluftsaktivitet.28

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENMyndigheter og interesseorganisasjonerFylkesmannen.Fylkeskommunen.Kommunene.Lokale friluftsorganisasjoner; turlag, speidere, idrettslag,jeger- og fiskeforeninger etc.Velforeninger.Kystlag/båtforeninger.Naturfaglige organisasjoner; ornitologisk forening, botanisk forening, geologiskforening etc.Skoler og barnehager.5.5.2. Forhold til andre interesser/ flerbruksinteresserFriluftslivsaktiviteter kan komme i arealkonflikter med oppdrett, tradisjoneltfiske, forsvarsinteresser, fritidshytter, boligtomter etc.Oppdrettsvirksomheter er avhengig av egne arealer som ikke tillater flerbruk,dette kan sette begrensninger for fritidsfiske. I noen områder kan fritidsfiskekomme i arealkonflikt med tradisjonelt fiske.Forsvaret krever store arealer, og det kan være til hinder for utøvelse av friluftsaktiviteter.Hyttebygging i strandsoner virker ofte begrensende for allmennhetens ferdsel ogaktiviteter, og Stortingsmelding nr. 29, Regional planlegging og arealpolitikk,oppfordrer kommunene til å begrense inngrepene i 100-metersbeltet langs sjøen.Fredning av områder etter naturvernloven vil i noen tilfeller være begrensende forferdselen i enkelte områder, som for eksempel ilandgåing på holmer i hekkeperioden.Redusert ferdsel i kritiske perioder for plante- og dyreliv burde ikkeskape noen konflikt av større grad.Tradisjonelt har allmennheten hatt tilgang til fritt fiske med håndredskaper i elvemunningernedenfor grense elv/sjø. Kommunen bør i sin planlegging være klarover den interessekonflikt som kan oppstå dersom grensen elv/sjø trekkes, oggrunneier får fiskerett i områder som tidligere har vært ansett som sjø.5.5.3. Særlover• Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr. 16.• Lov om viltet av 29. mai 1981 nr. 38.• Lov om laksefisk og innlandsfisk m. v. av 15. mai 1992 nr. 47.• Lov om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentligeved erverv av fast eiendom av 31. mai 1974 nr. 19.• Lov av 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift.29

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.6. Militær aktivitet5.6.1. Forsvarets arealbruk/interesser i kystsonenForsvaret er en stor bruker av kystsonen i Troms. Det har behov for arealer tilskyte- og øvingsfelt, seilingsleder, vente- og kamuflasjeposisjoner, prøvefelt forulike våpentyper, festningsanlegg, fort, kaiområder og faste områder til bruk forlandgangsfartøyer. Forsvaret v/Kystvakta har og en viktig oppgave ved forvaltningav Norges nasjonale ressurser i havet.Sjøforsvaret og Luftforsvaret nytter sjøområdene til øvinger. Sjøforsvaret bestårav marinen, kystvakten og kystartilleriet. En av kystartilleriets hovedoppgaver erå bidra til invasjonsforsvaret. Ved et eventuelt angrep mot Norge, skal Kystartillerietsperre fjorder (hovedinvasjonsakser) som fører inn til viktige byer oghavner. I Troms opererer Forsvaret med flere mulige hovedinvasjonsakser. I alledisse er det plassert stasjonære kystartillerianlegg, som supplert av mobile enheterskal stanse/ sinke en invasjonsstyrke som kommer sjøvegen.For at invasjonsforsvaret skal være troverdig er man avhengig av en stadig uttestingog utvikling av forsvarsplanene i de enkelte invasjonsaksene. Dette gjøresved øvelser og tester av personell og materiell. I tillegg er det behov for kystartillerietslette missilbatterier i andre aktuelle operasjonsområder.Forsvarets skytefelt på sjøenDe forskjellige våpen og type øvelser krever ulike felt. Feltene varierer i plassering,størrelse, form og hvor hyppig de er i bruk. Aktiviteten er avhengig av antall fartøyer,og varierer over året. I mange tilfeller vil feltene kunne utnyttes til flere typerøvelser, men ikke alle øvelser kan kombineres.Forsvaret opererer med faste skyte- og øvingsfelt (se punkt 8.3). Men det er verdtå merke seg at Forsvaret i tillegg til de faste skytefeltene konstruerer midlertidigeskytefelt fra tid til annen. Forsvaret gjør avtale med luftfartsmyndighetene ombruk av feltet(ene).Forvaltning av nasjonale ressurser på havetKystvakten har en viktig oppgave i forvaltning av norske interesser i Norgesøkonomiske sone. Fra 1. januar 1996 har kystvakten i tillegg fått oppgaver i kystsonen.Fartøyer vil utføre helårig og døgnkontinuerlig patruljerende og oppsøkendevirksomhet. I hovedsak vil fartøyene sørge for økt redningsberedskap ogvirke preventivt gjennom sin tilstedeværelse. Fartøyene vil få varierende oppgaverfra kystetatene, i tillegg til militære oppdrag.30

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.6.2. Flerbruk og eventuelle konflikterSkarpskytinger og øvelser foregår i begrenset tid og rom. Dette medfører at detligger vel til rette for flerbruk i områdene. Øvelsene og treningen gjennomføresslik at det blir minst mulig konflikt med fiskeri og annen sivil aktivitet. På grunnav variasjoner i fartøysdisponeringen og operative forhold er det ikke mulig å fåfastsatt et bestemt bruksmønster for hvert enkelt felt. Bruken av feltene er regulertved «stående ordrer» gitt av Sjøkommandøren og Sjøforsvarsdistriktene. Skarpskytingblir kunngjort etter faste prosedyrer som så langt det er mulig tar hensyntil alle interessenter i området.Forsvaret skal ta hensyn til årstid ved planlegging av øvelser for å forstyrre dyreogfuglelivet minst mulig.Det er først og fremst i forhold til havbruk vi ser for oss den største konfliktenmed Forsvarets arealbehov i fremtiden. Havbruksnæringen er en næring i vekstog den er stasjonær. Andre interesser som fiske og friluftsliv kan i større gradtilpasses Forsvarets aktiviteter.Det er her forsøkt å gi en enkel oversikt over Forsvarets arealbruk/interesseområderi Troms med antatte konsekvenser for havbruk, fiskeri og friluftsliv:Arealbruk Brukshyppighet Konflikt havbruk Konflikt fiskeri Konflikt friluftslivSeilingsleder MTB Hyppig bruk Liten Liten LitenVente-/ kamuflasjeposisjoner MTB Hyppig bruk Liten Liten LitenForsvarets sjøkabler Permanent Liten Liten LitenPrøvefelt for torpedo/miner - detonasjoner 1 - 4 per år Betydelig Liten LitenTorpedobatteri Permanent Liten Liten LitenFestningsanlegg / fort Permanent Betydelig Liten BetydeligMilitære kaiområder Permanent Liten Liten BetydeligOmråder for landgangsfartøyer Jevnlig Liten Liten LitenSkytefelt for PINGVIN-raketter. Åpne havfelt Vekslende, periodevis bruk Liten Liten LitenSkytefelt, overflate til luft/overflate til overflate Ca. 16 per år/per felt Betydelig Liten Liten(kanoner og raketter)Bombe- og skytefelt for fly Jevnlig Betydelig Liten LitenRegulære taktiske øvelser Vekslende brukshyppighet Liten Liten LitenHelikopterlandingsplass Jevnlig Liten Liten LitenSom oversikten viser kan Forsvaret vanskelig akseptere etablering av oppdrettsanleggnær festningsanlegg/fort og i skytefelt.Forsvarets forhold til verneplanerForsvarets vanlige virksomhet står ikke i noen særstilling i forhold til verneplaner.Forsvaret må akseptere verneplaner i likhet med det sivile samfunn. Forsvaretønsker prinsipielt full ferdsel på sjøen, men må tilstrebe å respektere ferdselsforbudpå land. Forsvarets behov for ferdsel er viktige momenter i sammenheng medverneplaner for kystsonen.Militær operativ virksomhet er unntatt fra reglene i den enkelte vernebestemmelsefor verneplaner (St meld nr 62 1991-92, Ny landsplan for nasjonalparker ogandre større verneområder i Norge).31

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENMilitær operativ virksomhet omfatter i fredstid all militær virksomhet som ernødvendig for å planlegge, forberede og gjennomføre:• Overvåkning av land-, sjø- og luftterritoriet.• Forsvarsplaner herunder feltbefestninger, anlegg for installasjoner ogstridsmidler.• Beredskapstiltak herunder utrykningsøvelser med militære styrker.• Rene militære operasjoner i spesielle situasjoner herunder søk ogredningstjeneste.Det er viktig å merke seg at vanlige øvelser ikke hører inn under militær operativvirksomhet. Forsvaret kan ikke bedrive øvingsvirksomhet i verneområder, medmindre virksomheten tilsvarer liknende akseptert sivil ferdsel og virksomhet.5.6.3. Arealbruk og forvaltningsansvarKartfestet informasjonSjøområder som har vært utlagt til øvingsformål/skyting er registrert i DenNorske los og ved NOTAM- kontoret (Luftfartsmyndighetene). NorgesOffentlige Utredninger har utgitt en rapport som omhandler Forsvarets skytefeltpå land og i sjø, NOU 1996:8. Denne inneholder en kartdel som er svært nyttigfor planarbeidet i kystsonen.Forvaltningsansvar ved arealplanleggingAlle fylkes-, region-, kommune- og reguleringsplaner samt konsesjonssøknadersom gjelder kystsonen, herunder søknader om oppdrettsanlegg, sendes Forsvaretsbygningstjeneste regional avdeling for uttalelse. Forsvarets bygningstjeneste erForsvarets fag- og forvaltningsmyndighet for tjenestefeltet bygg, anlegg og eiendommer.Forsvarets bygningstjeneste tar den nødvendige kontakt med de aktuelleavdelinger i Forsvaret.32Rettigheter ved skyte- og øvingsfeltForsvarets skyte- og øvingsfelt på sjøen skiller seg vesentlig fra tilsvarende felt påland. Ingen spesielle eiere som sådan har disposisjonsrett over sjøområdene. Denenkelte kommune vil, etter plan- og bygningsloven, kunne fastlegge arealbruken isjøområdene ut til grunnlinjen gjennom kommuneplanens arealdel eller gjennomreguleringsplaner. Skytefelt på sjøen vil i noen tilfeller ligge utenfor grunnlinjen,og dermed også utenom plan- og bygningslovens virkeområde. Opprettelsen avskytefelt utenfor grunnlinjen står derfor i en særstilling i forhold til opprettelsenav felt på land. Pålegget om konsekvensutredning gjelder ikke her.I praksis vil ofte opprettelsen av ett skytefelt foregå på den måten at brukerne(eksempelvis Sjøforsvaret) melder ett behov til Forsvarets overkommando.Forsvarets overkommando vil deretter gi Forsvarets bygningstjeneste en ordre omoppstart av planarbeid. Det vil bli utarbeidet en melding som sendes på høring tilmiljøverndepartementet, kommunen og andre berørte parter.Miljøverndepartementet kan utfra meldingen bestemme om Forsvaret trenger åkonsekvensutrede, og i tilfelle hvilke tema som er aktuelle.Mange av Forsvarets skytefelt på land og i sjø ble opprettet før dagens plan- ogmiljølovgivning var tatt i bruk. Miljøverndepartementets holdning er at eksisterendefelt ikke trenger etterprøves. Forsvarets rettigheter i forhold til disse felteneer like sterke som om feltene var opprettet etter dagens planprosedyre. Endretbruk av feltene skal derimot konsekvensutredes.

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENFremtidig utviklingPer i dag er det lite aktuelt for Forsvaret å opprette nye skyte- og øvingsfelt isjøområdene utenfor Troms. Derimot er det svært aktuelt å opprettholde eksisterendefelt. Enkelte av disse kan det og bli aktuelt å utvide, og noen felt ønskerForsvaret å endre bruk og bruksintensitet på. Ettersom skyte- og øvingsfelt påsjøen kan bli sterkt berørt av sivile aktiviteter, må feltene følges opp i det kommunaleplanverk. Forsvaret ønsker at kommunene tar kontakt med Forsvaretsbygningstjeneste og Forsvarskommando Nord-Norge så snart planarbeid i kystsonenblir startet opp. Forsvaret har som statlig fagorgan både rett og plikt til åmedvirke i kystsoneplanleggingen. I framtiden vil flere av de eldre (ex tyske) fortenebli utfaset og erstattet av mobile, lette missilavdelinger. Dette vil minskekonfliktpotensialet betydelig.Oppdrett av skjell og kråkeboller kan muligens drives innenfor enkelte skytefelt ifremtiden da disse arter sannsynligvis er mindre følsomme for detonasjoner. Hergjenstår forskning som kan fortelle oss hva som er mulig.5.7. Reindrift5.7.1. GenereltReindrifta i Troms er en relativt liten næring med store arealbehov. Størstedelenav Troms fylke er reinbeiteområde. Arealbruken skjer på tvers av kommune-,fylkes- og landegrenser, og varierer mellom år og i løpet av året. Næringa er sterktavhengig av naturgrunnlaget og er sårbar for endringer i miljøet. Sikring av reindriftasarealer er en forutsetting for framtidig reindrift med god produktivitet oginntjeningsevne. Det er også av stor betydning for reindrifta som viktig samiskkulturbærer. Det er en målsetting at reindriftsinteressene i sterkere grad avklaresog tas hensyn til i arealplansammenheng. Sjøl om reindriftsloven gir et vern forreindriftsutøvelse, er det viktig at arealbruken også sikres gjennom plan- ogbygningsloven. Utarbeidelse av distriktsplaner for reinbeitedistriktene vil styrkemuligheten til et mer aktivt arealvern i forhold til andre interesser.I arealforvaltningen ligger det betydelige utfordringer i å samordne og samkjørebestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven. For kommunene ogfylkeskommunene i reindriftsområder vil det være hensiktsmessig å danne seg etbilde av gjeldende distriktsgrenser og driftsformer innen reindriften i sin arealforvaltning.Reguleringsplaner for reindriftsformål har i liten grad blitt benyttet, sjølom det er den planformen som i plan- og bygningslovsammenheng gir sterkestvern og avklaring for reindriftsinteressene. Ved å utarbeide distriktsplaner forreinbeitedistriktene, vil det kunne bli lettere å få laget reguleringsplaner også forreindriftsformål. Reguleringsplaner for reindriftsformål vil i tillegg lettere avklareforholdet til andre planinteresser i det aktuelle området. Det er ofte et problem forreindrifta at kommunene ikke har utarbeidet kommuneplanens arealdel.5.7.2. Områder av spesiell interesse for reindriftenPrammingsplasser som brukes vår og høst i forbindelse med transport av rein medForsvarets landgangsfartøy. Svømmeplasser som brukes under flytting, fortrinnsvisom høsten. I enkelte reinbeitedistrikt er viktige vinterbeiter lokalisert til lavereliggendeområder ut mot kysten med gunstige snøforhold. Vårbeiteområder somblir tidlig snøfrie. Flytte- og trekkleier for rein i strandsonen. Nærmere informasjonom disse områdene er tilgjengelig fra reindriftsadministrasjonen.33

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.7.3. Aktuelle deltakere i lokale planprosesserBerørte reinbeitedistrikter må kontaktes i forbindelse med kommunale planprosesser.I Troms er reindriftsforvaltningen delt på to steder, med ansvar forhenholdsvis Nord-Troms og resten av fylket, se oversikt. I forbindelse med igangsettingav planprosesser vil det være naturlig å henvende seg til de aktuelle reinbeiteområderfor nærmere informasjon.Kommuner i Troms tilhørende Vest Finnmark reinbeiteområde (Kautokeino)KommuneKåfjordSkjervøyNordreisaKvænangenReinbeitedistrikterCohkolat ja Biertavárri, SkárfvággiArnøy/Kågen, UløyCohkolat ja Biertavárri, Fávrrosorda, Beahcegealli, UløyFávrrosorda, Ábborá˘s˘sa, Spalca, Orda, SilvvetnjárgaKommuner i Troms tilhørende Troms reinbeiteområde (Moen)KommuneBalsfjordBarduBergDyrøyGratangenHarstadKarlsøyKvæfjordKåfjordLavangenLenvikLyngenMålselvSalangenSkånlandStorfjordSørreisaTranøyTromsøTorskenReinbeitedistrikterMauken/Tromsdalen, Lakselvdal/Lyngsdal, Tamok/Rosta (Könkkämä sameby)Hjerttind, Altevatn, Gielas, Salvassskardet (Talma sameby)Nord-Senja, Sør-SenjaHjerttindGrovfjord, GielasKongsvikdalenRebbenesøy, Reinøy, Ringvassøy, VannøyKanstadfjord/Vestre Hinnøy, KongsvikdalenHelligskogen + rbd. fra Vest-Finnmark reinbeiteområdeGielasNord-Senja, Sør-Senja, FagerfjellLakselvdal/Lyngsdal, RendalenMauken/Tromsdalen, Hjerttind, Altevatn, Dividalen (Saarivuoma sameby, Lainiovuma sameby),Tamok/Rosta (Könkämä sameby), FagerfjellGielas, HjerttindGrovfjordHelligskogen, Lakselvdal/Lyngsdal, Tamok/Rosta (Könkämä sameby)Hjerttind, FagerfjellNord-Senja, Sør-SenjaRebbenesøy, Ringvassøy, Reinøy, Kvaløy, Mauken/Tromsdalen, Kvaløy, Lakselvdal/LyngsdalSør-Senja5.7.4. Forhold til andre interesserTilgangen til pramme/svømmeplasser må holdes åpen, ikke avstenges av eksempelvisoppdrettsanlegg. Fritidsbebyggelse må ikke lokaliseres til viktige beiteområderfor rein. Trekk- og flytteleier i strandsonen må ikke avstenges av inngrep.345.7.5. Særlov• Lov av 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift.

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.8. Geologiske ressurser5.8.1. RessurskategorierFor så vidt kan alle typer av geologiske ressurser finnes i kystsonen. Havbunnsressursenekan som regel tas direkte opp fra havgående fartøyer eller flytendeinstallasjoner (vi ser i denne sammenhengen bort fra olje og gass). For ressurser istrandsonen eller nær kysten på land vil det være et transportmessig konkurransefortrinnom de kan skipes direkte ut fra kai.Geologiske ressurskategorier kan i vår sammenheng omfatte malmer, industrimineraler,naturstein, byggeråstoffer og grunnvann.Malmer (metallråstoffer): Et eksempel her er et prosjekt på Andørja med utvinningav magnetitt som hittil ikke realisert. Her er det aktuelt med knusing/oppredning ved og utskipning fra kai anlagt for formålet ved Astafjorden.Industrimineraler: Her har vi grafitt som eksporteres til industriformål fraSkaland Grafittverk på Senja med oppredningspakke- og utskipningsanlegg vedkai i Bergsfjorden.Naturstein: Eksempler her er Skogberget skiferbrudd ved Steinsvik i Reisafjordenmed utfylling av skrot og Norsk Naturstein Troms som bearbeider importertnaturstein ved kai (som etter hvert utfylles med skrot) nord for Furuflaten iLyngen.Byggeråstoffer som sand, grus og pukk: Hjellnes, Fornes og Kattfjord grustak ogpukkverk ved Sundsvollskruen og Bergeneset som alle skiper ut knuste og siktaprodukter direkte fra massetak via kai og utskipningsanlegg. Marin sand og grusvil eventuelt kunne tas opp direkte fra båt med grabb, paternosterverk ellerpumpe.Skjellsand til blant annet jordforbedring vil også eventuelt kunne tas opp fra båtpå liknende måte.Grunnvann: Vil for eksempel kunne utvinnes fra deltaavsetniger i strandsonen.Formålet er saltvann til fiskeoppdrett av marine arter. Her pågår det et prosjekt iStorfjord kommune.5.8.2. Forvaltning og kartfestet informasjonFylkeskommunen ved fylkesgeologen har informasjon om undersøkelser avgeologiske ressurser samt om lover og regelverk ved undersøkelser og utnyttelse.Fylkeskommunen har konsesjonsmyndighet for undersøkelse etter og utnyttelseav marin sand og grus inklusive skjellsand. Det er i følge forskriftene omfattendehøringsplikt for slike tiltak og blant annet fiskeri- og oppdrettsinteresser skalinvolveres.Norges geologiske undersøkelse (NGU) er den nasjonale institusjonen for kartleggingav de geologiske ressursene på land og i kystnære havområder og har myekartfesta materiale tilgjengelig i databaser eller som rapporter og publikasjoner.En del materiale ellers fins ved andre institusjoner (og bedrifter), spesielt vedUniversitetet i Tromsø/ Tromsø Museum.For malmer, industrimineraler og naturstein fins det egne databaser ved NGUsom ennå ikke er tilgjengelige på internett. Sand, grus og pukk på land erregistrert (revideres 1997-99) og database fins ved NGU som er tilgjengelig påinternett. Undersjøisk sand (inkl. skjellsand) og grus i fylket er også nylig undersøktav NGU.35

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENGrunnvann i kystsonen er undersøkt av Troms fylkeskommune/ Grøner, marint(salt) grunnvann til fiskeoppdrett av DU/ Noteby samt ved eget prosjekt iStorfjord nylig ved NGU.NGU har igangsatt et prosjekt for å kartlegge skredfare i kystsonen i Troms.Informasjon om dette vil foreligge etter hvert som arbeidet skrider frem, og vilkunne være viktig for planleggingen av arealbruken i fylket.5.8.3. Mulige konflikter ved utnyttelseSom regel vil det ved utnyttelse være nødvendig med faste installasjoner i strandsonen,som for eksempel knuse- , opprednings- og utskipningsanlegg. Slike anleggvil for uten å beslaglegge areal kunne ha miljømessige konsekvenser, som f. eks.utslipp av fast og/ eller flytende avfall.Arealbeslag vil også bety en mer eller mindre irreversibel forandring ved inngrep ilandskapet.Utslipp vil særlig omfatte støv fra knusing og sikting, fast (finstoff fra evt. vaskingav marin sand grus) og flytende avfall (oljeprodukter) og støy fra sprengning,knusing og sikting. Det er dessuten et betydelig skrotproblem særlig fra produksjonav naturstein.For inngrep på land vil det først og fremst kunne være muligheter for konfliktmed verne- og friluftsinteressene i strandsonen. Verneinteresser kan omfatterbåde biologiske forekomster og utbredelsesområder, kulturminner og kulturlandskap.5.8.4. Særlover• Lov av 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalksteinsforekomster.• Lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fasteiendom m.v.• Lov av 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster.• Lov av 30. juni 1972 nr. 30 om bergverk (mutbare mineraler).• Lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentligeved erverv av fast eiendom.Ovenstående lover forvaltes av Bergvesenet, en fagetat direkte underlagtNærings- og handelsdepartementet som er den sentrale etat i forbindelse mederverv og drift av mineralske ressurser.• Lov av 21. juni 1963 nr. 12 om andre undersjøiske naturforekomsterenn petroleumsforekomster.Loven forvaltes av fylkeskommunen (Fylkesgeologen er kontakt).• Lov av 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn, m.v.til drift av ikke mutbare mineralske forekomster.Loven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet.36

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.9. Reiseliv5.9.1. GenereltReiselivsinteressene i kystsonen omfatter både anlegg og aktiviteter. På anleggssidahar Troms overnattingstilbud av typen rorbuanlegg og sjøhus som ligger heltnede i strandsonen med tilhørende kaianlegg for utleie av båter. På aktivitetssidaer fiske fra båt og land noen av de mest etterspurte aktivitetene blant både norskeog utenlandske turister. I noen grad er det også andre aktiviteter som sightseeingmed båt til fuglefjell og andre naturattraksjoner.Reiselivet i Troms har kysten med sin natur og kultur som sitt viktigste fortrinnnår man markedsfører Troms både innenlands og utenlands. Samarbeid medandre interesser i kystområdene er derfor meget viktig for reiselivsaktørene når deskal gi turistene opplevelser i kystsonen. Det mest utstrakte samarbeidet i dag ermellom fiskere og overnattingsbedrifter der fiskerne tar med gjestene ut på havet.Det har også vært prøvd med omvisninger for turister i fiskeindustrianlegg, menkravene om hygiene er såpass strenge at det er vanskelig å gjennomføre. Dettegjelder også for omvisninger på fiskeoppdrettsanlegg.5.9.2. InteresserAlle kommunene i Troms er knyttet opp mot et regionalt reiselivsselskap(destinasjonsselskap) som skal ivareta kommunenes interesser vedrørende reiseliv.De regionale reiselivsselskapene samordner og utfører blant annet vertskapsoginformasjonsoppgaver for kommunene. Dette er drift av turistkontorer, besvaringav henvendelser muntlig og skriftlig og brosjyreproduksjon for området.Troms fylke har i dag fire regionale reiselivsselskaper:• Nord-Troms Reiseliv som omfatter kommunene Nordreisa, Skjervøy,Kvænangen, Kåfjord og Storfjord.• Destinasjon Tromsø som omfatter kommunene Tromsø, Balsfjord, Karlsøy ogLyngen.• Midt i Troms som omfatter kommunene Lenvik, Målselv, Bardu, Lavangen,Salangen, Sørreisa, Dyrøy, Torsken, Berg og Tranøy.• Harstad og Omland Arrangement som omfatter kommunene Harstad, Bjarkøy,Kvæfjord, Ibestad, Skånland og Gratangen.De regionale selskapene har oversikt over reiselivsbedriftene i sitt område og kankontaktes i situasjoner der man antar at etableringer av f.eks. anlegg innenforfiskeri og havbruk kan komme i konflikt med reiselivsinteresser. De kan ogsåvære behjelpelig med brosjyremateriell og informasjon til fritidsbåter og andresom besøker havner og kystområder i Troms. Selskapene vil være aktuelle somdeltakere i kommunale planprosesser.Samisk reiselivsplan som er under utarbeidelse vil også kunne legge premisser forutvikling av reiselivet i kystsonen.37

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.10. Kulturminner5.10.1. Kulturminner og kulturmiljøer«Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø er kulturminner»,står det i kulturminneloven. Dette er en svært vidtrekkende beskrivelse som tarmed seg alt menneskeskapt i omgivelsene, helt fra de første helleristninger og boplasser,til dagens byggverk.Kulturminner og kulturmiljøer er uerstattelige kilder til kunnskap om menneskersliv og virke gjennom tidene, og representerer store kulturhistoriske, kunnskapsmessige,miljømessige og økonomiske verdier. Kulturminner representererstore samfunnsmessige investeringer som skal forvaltes for fremtiden.Eksisterende kulturminner og -miljøer er ikke-fornybare ressurser. Det forplikteross til å forvalte dem med respekt for dem som har levd før oss, og med omtankefor dagens og morgendagens mennesker. Vern og forvaltning av kulturminner ogkulturmiljøer er derfor en viktig del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.Bygninger, broer, veianlegg, fartøyer, arkeologiske funn, skipsvrak og samiskeofferplasser er eksempler på kulturminner. Det kan også være boliger og gårdsanlegg,handelssteder og fiskevær, industrianlegg, fabrikker og fyrstasjoner.Når kulturminner inngår som del av en større helhet, kalles dette et kulturmiljø.Svært mange av de gamle, nordnorske kystbygdene kan karakteriseres som verdifullekulturmiljøer, der graver og hustufter fra førhistorisk tid ligger side om sidemed tradisjonell gårds- og sjøhusbebyggelse i et landskap preget av beiting ogsmåskalajordbruk.Det er mange grunner til å bevare kulturminnene. Blant de viktigste er idéen om atlivskvalitet er forbundet med en forankring til fortiden. Kulturminnene er enkunnskapskilde skapt av tidligere generasjoner – en ressurs som vi skal verne omfor fremtiden.5.10.2. Fredning av kulturminnerKulturminner kan fredes på to måter, avhengig av om kulturminnet er fra før elleretter 1537. Årstallet markerer reformasjonen og samtidig overgangen mellommiddelalder og nyere tid. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet, fordidet ikke foreligger skriftlige kilder som kan fortelle oss om den eldste tiden av vårhistorie. For de fleste kulturminner fra nyere tid må det fattes vedtak om fredningi hvert enkelt tilfelle. Et unntak er samiske kulturminner, som er automatisk fredethvis de er eldre enn 100 år.I Troms er det registrert i underkant av fire og et halvt tusen felt med automatiskfredete kulturminner, med fra ett til flere hundre enkeltkulturminner i hvert felt.Fornminnefelt er R-merket (rune) på Økonomisk kartverk. De færreste av dissekulturminnene er synlige på markoverflaten og kan dermed lett gå tapt ved ulikeutbyggingstiltak, jordbrukstiltak og lignende. For hvert synlig fornminne regnervi med 20 usynlige under jorda.I Troms kjenner vi 11 helleristningstfelt som fordeler seg på kommunene i fylketmed ett i Kvænangen, ett i Skjervøy, tre i Tromsø, fem i Balsfjord og ett i Ibestad.Vi kjenner også til et felt med hellemalerier i Harstad kommune.38

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.10.3. Andre former for vern av kulturminnerBare en brøkdel av kulturarven blir ivaretatt etter kulturminneloven. I tilleggkommer ulike typer kulturminner som anses verneverdige på grunn av dereskvalitet og betydning i miljøet.Området rundt Trondenes kirke er et eksempel på et landskapsvernområde dernatur- og kulturmiljø danner en helhet med stor tidsdybde og høy verneverdi.Langs kysten, i vassdrag og innsjøer finnes det en mengde ulike typer kulturminnerunder vann. Disse enorme områdene under vann rommer et stort funnpotensialefor kulturminner fra praktisk talt alle kulturhistoriske perioder i Norgeshistorien.Systematiske registreringer, slik disse gjennomføres på land, er det ikkemulig å gjennomføre av praktiske og økonomiske årsaker. Riksantikvaren harderfor satt i gang et arbeid med avgrensing av prioriterte områder.Verneplaner skal identifisere og prioritere viktige kulturminner og -miljøer, inneneksempelvis et geografisk område eller samfunnsfelt, samt gi en samlet presentasjonav de utvalgte objektenes/miljøenes verdi. Planene skal inneholde retningslinjerfor forvaltning av objektene og miljøene, samt anbefaling av virkemiddelbruk.Fredning vil ikke være hovedmålet med en slik verneplan, men ett av flereanbefalte virkemidler.5.10.4. ForvaltningsansvarMiljøverndepartementet skal ivareta regjeringens miljøvernpolitikk.Riksantikvaren er som direktorat for kulturminneforvaltningen Miljøverndepartementetsrådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminnerog kulturmiljøer. Ansvarsområdet omfatter forvaltning, bruk og vern avalle løse og faste kulturminner samt kulturmiljøer.Fylkeskommunen og Samisk kulturminneråd har ansvar for kulturminnevernet ifylket. Begge instanser skal sørge for at det tas hensyn til fredete og verneverdigekulturminner og -miljøer i planleggingen, også på kommunenivå. Begge har dessuteninnsigelsesrett overfor kommunens arealplanlegging dersom de kommunaleplanene er i konflikt med kulturminneinteresser. Fylkeskommunen og Samiskkulturminneråd forbereder fredningssaker for Riksantikvaren, og kan selv gjørevedtak om midlertidig fredning for å vinne tid til å vurdere om et truet kulturminnebør fredes permanent.39

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENByantikvaren skal ivareta byenes antikvariske interesser, og er kommunens rådgiveri spørsmål som gjelder bevaring av antikvarisk verdifulle bygninger, anlegg,og miljøer. Tromsø er eneste kommune i fylket med byantikvar.Tromsø Museum administrerer utgravninger, undersøkelser av arkeologiskekulturminner og har ansvar for kulturminner på havbunnen.5.10.5. Samisk kulturminnevernI Troms har det i alle fjorder og sund og på øyene vært bosetning i uminneligetider. Helleristninger og fangstanlegg for rein og andre pattedyr antyder at densamiske tilstedeværelsen kan føres tilbake til steinalderen. I nyere tid er det imidlertidsporene etter den sjøsamiske fisker-/bondetilpassningen som setter sitt pregpå kystsonen. Også i sjøen finnes viktige kulturmiljøer og kulturminner. Det er detradisjonelle fiskegrunnene med tilhørende meda i fjorder og kystnære områdersom henger sammen med kystens landskap. Tenkningen om kulturminnevern ogundersøkelser av kulturmiljøer og kulturminner har hatt en tendens til å slutte ifjæra til tross for at fiske og fangst i fjorder og sund har hatt meget stor betydningfor bosetningen i kystsonen. De eldre fiskerne har inngående kjennskap tilhavbunnens beskaffenhet i vid omkrets fra sine hjemsteder. De har etterlatt segviktige kulturminner ute i sjøen som må tas vare på. Fiskegrunner med tilhørendemeder gir landskapsrom som omfatter store områder. Det er viktig å ta vare pådenne tradisjonen som sannsynligvis har vært kontinuerlig over mange tidsepoker.Kulturminner er automatisk fredet når de knytter seg til sjøsamisk brukog er eldre enn 100 år. Ved å ta hensyn til kulturminneinteressene i sjøen vil ogsåhensynet til fiskerinæringen ivaretas.Eksempler på samiske kulturminner i kystsonen• Sjøsamiske bygdesamfunn og småbruk som danner helhetlige kulturmiljøer.• Tradisjonelle fiskeområder og fiskeplasser med tilhørende mea på land somdanner helhetlige landskapsrom.• Lakseplasser for faststående bruk med tilhørende boplass på land.• I overgangen mellom land og sjøer det mange viktige samiske kulturminner somfor eksempel naust, fiskehjeller, båtstøer, moloer kaier og så videre.• Boplasser i kystsonen som for eksempel tuftefelt med gammer.• Flytteleier og oversvømmingssteder for rein er eksempler på andre viktigeenkeltstående samiske kulturminner.Disse områdene må, som samiske kulturmiljøer og -minner, vernes som viktigeelementer i en helhetlig miljøforvaltning og som ledd i vern om samisk kultur,identitet og kunnskap. Det er viktig å verne om tradisjonelle fiskeplasser og ivaretatradisjonell kunnskap om forvaltning av dem. Tiltak som havbruk, havneutbygginger,moloer eller annen sjørelatert virksomhet kan komme i konflikt medsamiske kulturminneverninteresser i kystsonen.40Følgende interessenter er aktuelle for deltakelse i planprosessen• Sámi kulturmuitoráddi/Samisk kulturminneråd.• Sjøsamiske fiskere og deres organisasjoner.• Laksefiskerne med faststående bruk.• Samiske organisasjoner.• Bygdeutviklingslag.• Lokale historielag.• Lokalmuseene.

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.10.6. Opplysninger og kartfestet informasjonKulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og Samisk kulturminneråd tar imothenvendelser, enten det gjelder praktiske råd, søknad om økonomisk støtte ellerandre forespørsler som angår kulturminner. Hører saken hjemme hos et av museeneeller hos Riksantikvaren, vil den bli sendt videre til riktig mottager.Den regionale kulturminneforvaltningen har registre over alle registrerte fredetekulturminner og alle bygninger som er eldre enn år 1900 (noen steder ogsåbygninger frem til 1940). Disse registrene er åpne for publikum, men man måpåregne en viss ventetid for de opplysningene man ber om.Den kommunale og statlige forvaltningen har lovfestede rutiner for samarbeidmed kulturminnevernet. Den regionale kulturminneforvaltningen skal værehøringsinstans på en rekke saksfelt. Kommunene og andre tiltakshavere har plikttil å sørge for at dette samarbeidet blir gjennomført.5.10.7. Forhold til andre interesser/flerbruksinteresserDen landbaserte virksomheten langs kysten av Troms er samlet på en smal stripemellom fjæra og fjellfoten. Der har folk levd og virket til alle tider. Det blir oftehevdet at man ikke kan sette spaden i jorden noe sted i kystsonen uten å støte påspor etter de som var her før oss. Kulturminnevernet blir dermed mange gangeroppfattet som et hinder for fortsatt bosetning og utvikling.Av de nærmere tusen sakene kulturminneforvaltningen i Troms får til vurderinghvert år, er det imidlertid et svært lite antall som blir stoppet på grunn av kulturverninteresser.I de aller fleste tilfeller, der det planlegges tiltak som berører kulturminneverdier,blir det funnet løsninger som alle parter er fornøyd med. Det kandreie seg om å flytte et planlagt markinngrep noen meter, finne en annen utformingpå et nybygg, eller - i noen få tilfeller - vente noen måneder mens TromsøMuseum graver ut og dokumenterer kulturminnet før det frigis.Det er klare regler i lovverket for hvordan samspillet mellom kulturminneforvaltningenog private så vel som offentlige tiltakshavere skal være. Det erviktig å huske at jo tidligere kulturvernet blir trukket med i planlegningen av ettiltak, desto mindre er sjansene for at det skal ende med konflikt og desto større ermuligheten for en løsning som er god for alle involverte parter.5.10.8. Særlover og andre reguleringer• Lov om kulturminner av 9. juni 1978 beskriver kulturminnevernets oppgaver.Sámi kulturmuitoráddi/Samisk kulturminneråd forvalter samiske kulturmiljøerog -minner i henhold til Kulturminneloven og ivaretar samiske kulturminneinteresseri plan- og byggesaker etter Plan- og bygningsloven.• Lov av 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern gir anledning til å verne verdifullekulturlandskap som landskapsvernområder, og dermed forhindre at områdetforandrer art eller karakter. Loven forhindrer også at det settes i verk tiltak motkulturminner i nasjonalparkene.Det er et fåtall av kulturminnene i Norge som er fredet etter kulturminneloven.For den store mengden med kulturminner som ikke har et formelt vern, og somdet knytter seg nasjonale verneinteresser til, arbeides det med andre virkemidler.41

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONEN5.11. Samiske interesser5.11.1. Generell retningslinje for samiske interesserDet er viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag om norsk samepolitikk i alle typerplanlegging. Grunnlovsparagraf 110A slår fast prinsippet om sikring og utviklingav samisk kultur. Store deler av fylket har en samisk befolkning som det må tashensyn til ved planlegging i områder der samisk kultur, næringer og samfunnslivhar sitt grunnlag. Reindriftsnæringen sammen med sjøsamisk fiske, er viktigesamiske kulturbærere i fylket. Begge disse, samt samiske kulturminner behandlesi denne planen. Som en generell retningslinje i forhold til samiske interesser fastslåsfølgende:«Ved planlegging og implementering (iverksetting) av planlagte tiltak i samiskebruksområder skal det legges vekt på å sikre naturgrunnlaget for samisk kulturmed næringer og samfunnsliv.»5.11.2. Samiske fiskeriinteresserI Troms har fisket alltid utgjort et viktig næringsgrunnlag for samene. Størstbetydning har det lokalt baserte torskefisket i fjordene og i nære kystfarvann, somfor en stor del drives med sjarker og åpne båter. Sjøfiske har alltid vært en viktigfaktor i samisk kombinasjonstilpasning. Samiske fiskeriinteresser har tradisjoneltvært lite påaktet i planlegging og ressursforvaltning, men etableringen av Sametingethar i betydelig grad endret dette. Selv om mange samiske krav knyttet tilfiskeri ikke har funnet noen løsning, vil samiske fiskeriinteresser trolig gjøre segsterkere gjeldende i tiden fremover. Dette er viktig å ta hensyn til i samiske bruksområder.Konflikter vil kunne oppstå i forhold til all virksomhet som er til fortrengselfor tradisjonelt fiske.42

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENSamiske fiskeriinteresser vil i noen grad være representert gjennom lokale fiskarlagog bygde- og utviklingslag. Samtidig er de lokale sameforeningene og ikkeminst Sametinget – som samenes representative folkevalgte organ, viktigepremissgivere hva gjelder samiske fiskeriinteresser.5.11.3. Lover og konvensjoner• Lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold(Sameloven).• Grunnlovens § 110A (Tilføyd ved grunnlovsbestemmelse 27. mai 1988 nr 432).• ILO-Konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater(vedtatt av Den Internasjonale Arbeidstakerganisasjonens generalkonferanse i1989).• FN’s konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (artikkel 27).• Agenda 21 kapitel 26.5.11.4. Viktige offentlige dokumenter• Stortingsmeldingene om Sametingets virksomhet og prinsippmeldingeneom norsk samepolitikk, hvert 4. år: St. meld nr. 52 (1992-93), St. meld nr. 41(1996-97).• NOU 1984:18 Om samenes rettstilling.• NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur.• Sametingsplanen (4-årige planer).• Sametingets handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder.• Innstilling fra samisk fiskeriutvalg.• Sametingets egne vedtak (intensjoner).43

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms6. PROSESSVEILEDER OG RETNINGSLINJER6.1. ProsessenVed igangsetting av en kystsoneplanprosess er det viktig at en setter opp en planfor gjennomføringen av prosessen, hvilke mål en har, hvilke interesser og områdersom berøres, hvor lang tid og ressurser en har til rådighet. Et viktig spørsmål blirogså hvorvidt det vil være hensiktsmessig å samarbeide med en eller flere av nabokommunenegjennom interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeidvil kunne gi bedre utnyttelse av ressursene i den enkelte kommune og bedre samordningav planene over kommunegrensene. Et slikt eksempel er kystsoneplanerfor kommunene Tranøy, Berg og Torsken.6.1.1. Organisering av planprosessenStyringsgruppeVed organiseringen vil det være hensiktsmessig å dele styringsansvaret og selvegjennomføringen av prosessen. Styringsgruppe vil som regel være det politiskeutvalg i kommunen som har planansvar eller et utvalg med mandat fra dette.Styringsgruppen må bestemme prosjektets mål og fastsette fremdriftsplaner, samtlegge nødvendige føringer på prosessen.ProsjektledelseVed prosjektgjennomføringen vil det være formålstjenlig å etablere prosjektledelsesom er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet og oppnåelse av demål som styringsgruppen fastsetter. Prosjektledelsen kan være en enkeltperson,men det vil ofte være naturlig å sette sammen en prosjektgruppe bestående av flerepersoner. Aktuelle deltakere kan være teknisk sjef, kommuneplanlegger, miljøvernleder/konsulent,fiskerirettleder, kulturkonsulent. Andre kan være aktuelle,avhengig av hvilke interesser og områder kystsoneplanen skal dekke.ReferansegrupperProsjektledelsen vil ha behov for å involvere flere deltakere, både lokalt og regionalt.Dette kan gjøres gjennom opprettelse av referansegruppe(r). Referansegruppekan utrede enkelte problemstillinger og sørge for tilstrekkelig bredde iprosessen ved at aktuelle interesser som skal behandles i planen kommer fremmed sine synspunkter. Referansegrupper kan også brukes for å avklare konfliktersom måtte oppstå i prosessen. Aktuelle deltakere i referansegrupper vil eksempelvisvære lokale lag og foreninger, fiskarlag, oppdrettere, distriktsveterinær,næringsorganisasjoner, miljøvernorganisasjoner. For behandling av enkelte temavil det også være aktuelt å få med regionale aktører som Forsvaret, Kystverket,fylkesmannen, fylkeskommunen og eventuelt nabokommuner. Nærmere angivelseav aktuelle deltakere finnes i kap 5 for det enkelte tema. Hovedsaken er å sikreat aktuelle interesser kommer til orde i løpet av prosessen. Enkelte interesser somkan være aktuelle i en kommunal kystsoneplan blir ikke behandlet i denne fylkesdelplanen.Eksempler på dette kan være landbruk, hyttebygging, vei- og kraftutbygging.Dersom slike interesser inngår i planen, må disse behandles på sammelinje gjennom deltakelse og medvirkning. Barn og unge kan også utgjøre en viktigressurs i lokale planprosesser og kan med fordel involveres også i en slik plan somkystsoneplanen er.44

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms6. PROSESSVEILEDER OG RETNINGSLINJERAndre former for deltakelseEnkelte regionale statsetater, Forsvaret og andre regionale interesser kan ogsåinvolveres gjennom skriftlige underveishøringer der problemstillinger og aktuellespørsmål presenteres. Etablerte organer for regionalt samarbeid kan på sammemåte bli invitert til å ta stilling til problemstillinger i planen. Eksempel på slikekan være ordførergrupper, regionråd, planforum og lignende. I enkelte tilfeller vildet være aktuelt med folkemøter om enkelte tema, områder eller problemstillingersom det er viktig å debattere.Fylkesdelplanens kapittel 5 omhandler de mest sentrale temaer som er aktuelle forkommunal kystsoneplan. Det gjøres rede de enkelte tema, om hvem som skalinvolveres i prosessen og hvilke retningslinjer er knyttet til de aktuelle interesser.Forskjellige temaer, interesser og involveringEn kystsoneplan kan omfatte forskjellige temaer avhengig av kommunensforutsetninger og prioriteringer. En kystsoneplan vil derfor være forskjellig frakommune til kommune avhengig av forskjellige forhold som topografi, naturforhold,næringsstruktur og bebyggelse. Det er først og fremst der en ser arealkonflikterog konkurrerende bruksinteresser at behovet for planlegging er størst.Plan- og bygningsloven setter ikke krav om planlegging i sjøområdene på sammemåte som på land. Det er kun der en har behov for arealmessige avklaringer ogprioriteringer mellom forskjellige interesser i kystsonen at innsatsen bør settesinn. Det er derfor ikke noe krav at alle tenkelige temaer og interesser involveresdersom disse ikke berøres av planen. Derimot er det desto viktigere at de interessersom blir berørt av planen inviteres til deltakelse og involveres i utarbeidelsenav planen.6.1.2. Plan og bygningslovens kravEn kystsoneplan er underlagt Plan - og bygningslovens bestemmelser om planprosessenog om planbehandlingen. Disse bestemmelsene blir grundig gjennomgåtti Miljøverndepartementets veileder for kommuneplanens arealdel (T-1225 –se kap 4). Det vises derfor til denne og til kap 4 «Juridisk grunnlag for planleggingi kystsonen» i denne plan for nærmere redegjørelse for disse forhold.45

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms6. PROSESSVEILEDER OG RETNINGSLINJER6.2. Behandling av søknadom oppdrettstillatelseFiskeoppdrett er den kystnæringen som har vokst raskest de siste par tiårene ogsom har relativt stort behov for arealer i kystsonen. Videre utvikling av dennenæringen er avhengig av at egnede arealer sikres for fremtidig bruk. Følgendeillustrasjon beskriver i forenklet form den prosessen som en søknad omoppdrettskonsesjon går i gjennom.Saksgang for ordinære fiskeoppdrettssøknaderTillatelse / avslagSØKERsender søknadFISKERIDIREKTORATETREGION TROMS– registrerer søknaden– mottar uttalelser etter høring– prioriteter søknadenei samsvar med fiskeoppdrettsloven– sender søknaden til- fylkesmannen– fylkesveterinæren– Kystverket– avgjør søknaden etterfiskeoppdrettslovenKOMMUNEN– registrerer og offentliggjørsøknaden med fire ukers frist– behandling etterplan- og bygningsloven– oversender søknaden medinnkomne høringsuttalelserog kommunens vurderingtil Fiskeridirektoratetregion TromsFYLKESMANNEN– avgjør søknaden etterforurensningsloven– uttale om naturvern, frilufts-,fiske- og viltinteresser– samlet vurderingKYSTVERKET*– avgjør søknaden etterhavneloven46KLAGEINSTANSER– Statens forurensningstilsyn:Vedtak etter forurensningsloven– Statens dyrehelsetilsyn:Vedtak etter fiskesykdomsloven– Fiskeridirektoratet:Vedtak etter fiskeoppdrettsloven– Kystdirektoratet: Vedtak etter havnelovenFYLKESVETERINÆREN– avgjør søknaden etterfiskesykdomsloven* innenfor de enkelte havnedistrikteneer det kommunen vedhavnestyret som er delegertmyndighet etter denne loven

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms7. SAMMENDRAG7. SammendragFylkesdelplan for kystsonen i Troms er utarbeidet i samarbeid mellom fylkeskommunen,regionale statsetater, næringsorganisasjonene innen oppdrett og fiskesamt Kommunens sentralforbund. I tillegg har flere offentlige instanser og frivilligeorganisasjoner vært involvert i arbeidet, blant andre Sametinget.Fylkesdelplanen fokuserer på de rammebetingelser og regionale interesser somkommune står ovenfor ved kystsoneplanleggingen, samt den prosessuelle og juridiskesidene av slik planlegging. Sentrale interesser som gjør seg gjeldene i kystsonenbeskrives med referanser til hvilke lokale og regionale aktører bør trekkes inni det lokale planarbeid. Det har vært lagt vekt på kompetanseoppbygging både ikommunene og i de regionale ledd, gjennom kurs og informasjonsutveksling iløpet av prosjektperioden. Fylkesdelplanen vil fungere som en veileder ovenforkommunene og instanser med interesser knyttet til den lokale planprosess, og girretningslinjer for planlegging i kystsonen.Fylkesdelplanen innledes med hovedmålet for planen og en redegjørelse forbakgrunnen for den og de politiske vedtak som ligger til grunn for planen.Prosessen som har ført frem til denne fylkesdelplan for kystsonen i Troms beskrives.Kapittel 3 omhandler definisjon av begrepet kystsoneplanlegging.Det juridiske grunnlag for kystsoneplanlegging gjennomgås i planens kapittel 4,med beskrivelse av de aktuelle plantyper som er aktuelle. Plan- og bygningslovenskrav belyses og beskrives og det vises til viktig tilleggslitteratur.Planens kapittel 5 inneholder beskrivelse av sentrale interesser som gjør seg gjeldendei kystsonen. Følgende interesser beskrives: fiskeri; havbruk; havner ogsjøtransport; miljøvern; natur og friluftsliv; militær aktivitet; reindrift; geologiskeressurser; reiseliv; kulturminner og samiske interesser. For hvert tema blir detbeskrevet hvilke forhold som vektlegges og skal tas hensyn til ved planlegging ikystsonen samt hvem som målbærer disse interessene på forskjellige nivåer. Detblir også vist til sentral særlovgivning og reguleringer på de aktuelle områder.I planens kapittel 6 blir prosessen frem mot kommunale kystsoneplaner kommentertog organisering av disse blir beskrevet. Planens kapittel 7-9 inneholdersammendrag, illustrasjonskart til planen samt adresseliste for noen sentrale ogregionale forvaltningsmyndigheter og organisasjoner med interesser knyttet tilkystsonen og kystsoneplanlegging.47

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms8. KARTKart på følgende sider finnes illustrasjonskart som beskriver en del forhold oginteresser i fylket. På denne side er et kart over det som blir definert som «villmarkspregede»og «inngrepsfrie områder» i fylket, dernest områder som ervernet etter naturvernloven, kart over forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjøen, reinbeitedistrikti Troms reindriftsområde og til slutt oversikt over sand-, grus- ogpukkforekomster i fylket.8.1. Villmarkspregede og inngrepsfrie områder i TromsMørkegrønne områder er «villmarkspregede områder»pr. januar 1994.Mellomgrønne områder viser det meste av «inngrepsfrie områdersone 1» pr januar 1994. Dersom der har vært inngrep i perioden vil sone 1pr. januar 1994 også inneholde deler av de mørkerøde områdene.Lysegrønne områder viser det meste av «inngrepsfrie områdersone 2» pr 1. januar 1994. Dersom der har vært inngrep i periodenvil sone 2 pr. januar 1994 også inneholde deler av demørke- og mellomrøde områdene.Mørk røde områder er områder som pr. januar 1988 var«villmarkspregede områder», men som på grunn av inngrepi perioden 1988-94 ikke lenger er «villmarkspregede».Mellomrøde områder er områder som pr.januar 1988 var «inngrepsfrie områder sone 1»,men som på grunn av inngrep i perioden 1988-94ikke lenger er «sone 1».Lyserøde områder er områder som pr. januar1988 var «inngrepsfrie områder sone 2»,men som på grunn av inngrep i perioden1988-94 er blitt «inngrepsnære».TromsøSkibotnSørreisaNordkjosbotnSetermoenHarstad48Inngrepsfrie naturområder:Alle områder som ligger mer enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep.Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:Inngrepsfri sone 2: 1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrepInngrepsfri sone 1: 3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrepVillmarkspregede områder: mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrepOmråder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære.Kilde: Miljøstatus i Norge (www.mistin.dep.no)

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms8. KART8.2. Områder i Troms vernet etter naturvernloven pr. 1. januar 199949

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms8. KART8.3. Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø i Troms50

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms8. KART8.4. Reinbeitedistrikt i Troms reinbeiteområde51

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms8. KART8.5. Registrerte sand-, grus- og pukkforekomster i Troms52

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms9. REFERANSERForvaltningsmyndigheter og noen interesseorganisasjonerpå regionalt og sentralt nivå.• Bergvesenet, Postboks 3021 Lade, 7002 Trondheim• Destinasjon Tromsø (reiselivsselskap), Postboks 311, 9259 Tromsø• Fiskeridirektoratet Region Troms (tidligere Fiskerisjefen),Postboks 940, 9001 Tromsø• Forsvarets bygningstjeneste, 9483 Harstad• Forsvarskommando Nord-Norge, 8002 Bodø• Fylkesmannen i Troms, Fylkeshuset, 9291 Tromsø• Harstad og Omland Arrangement (reiselivsselskap), Torvet 8, 9400 Harstad• Kystverket 5. distrikt, Postboks 263, 9751 Honningsvåg• Midt i Troms (reiselivsselskap) Rådhusveien 1, 9300 Finnsnes• Nord-Troms Reiseliv (reiselivsselskap), Postboks 7, 9080 Storslett• Reindriftsforvaltningen Troms, 9220 Moen• Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, 9520 Kautokeino• Sametinget, 9730 Karasjok• Samisk kulturminneråd, 9296 Tromsø• Statens dyrehelsetilsyn - Fylkesveterinæren for Troms og Finnmark,9480 Harstad• Troms Fiskarfylking, Postboks 59, 9251 Tromsø• Troms Fiskeoppdretterlag, Sjølundveien 2, 9291 Tromsø• Troms fylkeskommune, Fylkeshuset, 9291 Tromsø• Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø