Fylkesdelplan for kystsonen - Troms fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENMilitær operativ virksomhet omfatter i fredstid all militær virksomhet som ernødvendig for å planlegge, forberede og gjennomføre:• Overvåkning av land-, sjø- og luftterritoriet.• Forsvarsplaner herunder feltbefestninger, anlegg for installasjoner ogstridsmidler.• Beredskapstiltak herunder utrykningsøvelser med militære styrker.• Rene militære operasjoner i spesielle situasjoner herunder søk ogredningstjeneste.Det er viktig å merke seg at vanlige øvelser ikke hører inn under militær operativvirksomhet. Forsvaret kan ikke bedrive øvingsvirksomhet i verneområder, medmindre virksomheten tilsvarer liknende akseptert sivil ferdsel og virksomhet.5.6.3. Arealbruk og forvaltningsansvarKartfestet informasjonSjøområder som har vært utlagt til øvingsformål/skyting er registrert i DenNorske los og ved NOTAM- kontoret (Luftfartsmyndighetene). NorgesOffentlige Utredninger har utgitt en rapport som omhandler Forsvarets skytefeltpå land og i sjø, NOU 1996:8. Denne inneholder en kartdel som er svært nyttigfor planarbeidet i kystsonen.Forvaltningsansvar ved arealplanleggingAlle fylkes-, region-, kommune- og reguleringsplaner samt konsesjonssøknadersom gjelder kystsonen, herunder søknader om oppdrettsanlegg, sendes Forsvaretsbygningstjeneste regional avdeling for uttalelse. Forsvarets bygningstjeneste erForsvarets fag- og forvaltningsmyndighet for tjenestefeltet bygg, anlegg og eiendommer.Forsvarets bygningstjeneste tar den nødvendige kontakt med de aktuelleavdelinger i Forsvaret.32Rettigheter ved skyte- og øvingsfeltForsvarets skyte- og øvingsfelt på sjøen skiller seg vesentlig fra tilsvarende felt påland. Ingen spesielle eiere som sådan har disposisjonsrett over sjøområdene. Denenkelte kommune vil, etter plan- og bygningsloven, kunne fastlegge arealbruken isjøområdene ut til grunnlinjen gjennom kommuneplanens arealdel eller gjennomreguleringsplaner. Skytefelt på sjøen vil i noen tilfeller ligge utenfor grunnlinjen,og dermed også utenom plan- og bygningslovens virkeområde. Opprettelsen avskytefelt utenfor grunnlinjen står derfor i en særstilling i forhold til opprettelsenav felt på land. Pålegget om konsekvensutredning gjelder ikke her.I praksis vil ofte opprettelsen av ett skytefelt foregå på den måten at brukerne(eksempelvis Sjøforsvaret) melder ett behov til Forsvarets overkommando.Forsvarets overkommando vil deretter gi Forsvarets bygningstjeneste en ordre omoppstart av planarbeid. Det vil bli utarbeidet en melding som sendes på høring tilmiljøverndepartementet, kommunen og andre berørte parter.Miljøverndepartementet kan utfra meldingen bestemme om Forsvaret trenger åkonsekvensutrede, og i tilfelle hvilke tema som er aktuelle.Mange av Forsvarets skytefelt på land og i sjø ble opprettet før dagens plan- ogmiljølovgivning var tatt i bruk. Miljøverndepartementets holdning er at eksisterendefelt ikke trenger etterprøves. Forsvarets rettigheter i forhold til disse felteneer like sterke som om feltene var opprettet etter dagens planprosedyre. Endretbruk av feltene skal derimot konsekvensutredes.
Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENFremtidig utviklingPer i dag er det lite aktuelt for Forsvaret å opprette nye skyte- og øvingsfelt isjøområdene utenfor Troms. Derimot er det svært aktuelt å opprettholde eksisterendefelt. Enkelte av disse kan det og bli aktuelt å utvide, og noen felt ønskerForsvaret å endre bruk og bruksintensitet på. Ettersom skyte- og øvingsfelt påsjøen kan bli sterkt berørt av sivile aktiviteter, må feltene følges opp i det kommunaleplanverk. Forsvaret ønsker at kommunene tar kontakt med Forsvaretsbygningstjeneste og Forsvarskommando Nord-Norge så snart planarbeid i kystsonenblir startet opp. Forsvaret har som statlig fagorgan både rett og plikt til åmedvirke i kystsoneplanleggingen. I framtiden vil flere av de eldre (ex tyske) fortenebli utfaset og erstattet av mobile, lette missilavdelinger. Dette vil minskekonfliktpotensialet betydelig.Oppdrett av skjell og kråkeboller kan muligens drives innenfor enkelte skytefelt ifremtiden da disse arter sannsynligvis er mindre følsomme for detonasjoner. Hergjenstår forskning som kan fortelle oss hva som er mulig.5.7. Reindrift5.7.1. GenereltReindrifta i Troms er en relativt liten næring med store arealbehov. Størstedelenav Troms fylke er reinbeiteområde. Arealbruken skjer på tvers av kommune-,fylkes- og landegrenser, og varierer mellom år og i løpet av året. Næringa er sterktavhengig av naturgrunnlaget og er sårbar for endringer i miljøet. Sikring av reindriftasarealer er en forutsetting for framtidig reindrift med god produktivitet oginntjeningsevne. Det er også av stor betydning for reindrifta som viktig samiskkulturbærer. Det er en målsetting at reindriftsinteressene i sterkere grad avklaresog tas hensyn til i arealplansammenheng. Sjøl om reindriftsloven gir et vern forreindriftsutøvelse, er det viktig at arealbruken også sikres gjennom plan- ogbygningsloven. Utarbeidelse av distriktsplaner for reinbeitedistriktene vil styrkemuligheten til et mer aktivt arealvern i forhold til andre interesser.I arealforvaltningen ligger det betydelige utfordringer i å samordne og samkjørebestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven. For kommunene ogfylkeskommunene i reindriftsområder vil det være hensiktsmessig å danne seg etbilde av gjeldende distriktsgrenser og driftsformer innen reindriften i sin arealforvaltning.Reguleringsplaner for reindriftsformål har i liten grad blitt benyttet, sjølom det er den planformen som i plan- og bygningslovsammenheng gir sterkestvern og avklaring for reindriftsinteressene. Ved å utarbeide distriktsplaner forreinbeitedistriktene, vil det kunne bli lettere å få laget reguleringsplaner også forreindriftsformål. Reguleringsplaner for reindriftsformål vil i tillegg lettere avklareforholdet til andre planinteresser i det aktuelle området. Det er ofte et problem forreindrifta at kommunene ikke har utarbeidet kommuneplanens arealdel.5.7.2. Områder av spesiell interesse for reindriftenPrammingsplasser som brukes vår og høst i forbindelse med transport av rein medForsvarets landgangsfartøy. Svømmeplasser som brukes under flytting, fortrinnsvisom høsten. I enkelte reinbeitedistrikt er viktige vinterbeiter lokalisert til lavereliggendeområder ut mot kysten med gunstige snøforhold. Vårbeiteområder somblir tidlig snøfrie. Flytte- og trekkleier for rein i strandsonen. Nærmere informasjonom disse områdene er tilgjengelig fra reindriftsadministrasjonen.33
Page 1 and 2: Fylkesdelplan for kystsonen i Troms
Page 31: Fylkesdelplan for kystsonen i Troms
Page 53: Fylkesdelplan for kystsonen i Troms

Fylkesdelplan for kystsonen - Troms fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?