høringsforslag til Regional Transportplan for Troms 2014-2023 her

1. Innledning – hensikten med planprogrammet og høringenFylkesrådens forord:Vi vil at kommunikasjoner og infrastruktur i Troms skal forvaltes og utvikles på enbærekraftig måte. Dette betyr at vi tar inn over oss at transport har en tosidighet. På den enesiden er gode transportmuligheter en forutsetning for regional utvikling. På den andre sidengir transport kostnader i form av trafikkulykker og negative miljø- og arealvirkninger. For å gisamfunns- og næringsliv gode vilkår for utvikling og markedstilgang, må transportnettet væreeffektivt og trygt.Det viktigste for transporten i Troms er fremkommelighet for næringstransport og utviklingav effektive logistikknutepunkt. Dette vil bedre konkurranseevne og lønnsomhet fornæringslivet i regionen..Vi ønsker å øke andelen gående og syklende. Det fremmer folkehelse, trafikksikkerhet og ermiljøvennlig. Ikke minst er det viktig å legge til rette for at skolebarn kan gå og sykle tilskolen.Troms er et bussfylke. Tromsø har flest bussreiser i Norge per innbygger nest etter Oslosentrum. Fylkeskommunen bruker mere penger på kollektivtransport enn det overføringenefra staten tilsier. Men, tilbudet må stadig utvikles blant annet med bedre korrespondanser. Itillegg bidrar ny teknologi til å gjøre kollektivtilbudet enklere og mere forutsigbart.Det er ikke mulig å gjøre alt på en gang. Det er nødvendig å gjøre avveininger med bakgrunn ide behov og mål som til enhver tid er gjeldende. Derfor er det viktig å legge opp en langsiktigog god transportpolitikk i Troms.Terje Olsen, Fylkesråd for samferdsel og miljøHvorfor planprogram?Troms fylkeskommune v/Fylkestinget har vedtatt Regional planstrategi for de neste 4 årene. Iden er det besluttet at det skal utarbeides en Regional transportplan (RTP). Regionale planeretter Plan- og bygningsloven er underlagt krav om prosess og medvirkning. Derfor må detutarbeides et planprogram. Planprogrammet skal klargjøre formålet med regionaltransportplan, planprosessen og opplegg for medvirkning, samt gjøre rede for alternativer somvil bli vurdert og hvilken kunnskap som finnes. I tillegg skal behovet for utredningerkonkretiseres. Planprogrammet sendes ut på høring slik at berørte kan gi innspill.Vi vil gjerne ha tilbakemelding på følgende spørsmål: Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i Regional transportplan? Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvor og hvordan man kan finneinformasjon? Er det andre metoder for involvering som kan benyttes? Er høringspartens interesser tilstrekkelig representert/ivaretatt i arbeidet? Er det andre utredningsbehov, eller annen kunnskap som ikke dekkes i forslaget?Hvorfor Regional transportplan 2014-2023?2

Samferdsel i Troms er preget av de utfordringene og mulighetene et kystfylke har. Troms harbåde distrikter med spredt bebyggelse og trafikale utfordringer og vekstproblematikk i byene.Utvikling av effektiv og pålitelig persontransport er utfordrende både i by og distrikt.Troms har ikke jernbane og sjøtransporten taper markedsandeler i forhold til vogntog påveiene.Hvordan skal Troms utvikle et transportnett som er mer miljøvennlig og redusere klimautslippmed utfordringene nevnt over?Kollektivtransporten skal dekke etterspørsel av persontransport internt i byer og tettsted,mellom byer og mellom regioner. I distriktene skal kollektivtransport sørge for skoleskyss oget best mulig tilbud for befolkning. Kollektivtransporten må korrespondere der det er naturligog mulig og det må tilbys gode overganger.Det trengs en helhetlig og langsiktig samferdselspolitikk for å ivareta hensyn, behov og kravtil et effektivt transportsystem i Troms. Derfor har fylkestinget vedtatt å utarbeide RegionalTransportplan for Troms 2014-2023. Planen er ment å bidra til samordning av planprosesserog skape en samarbeidsarena for involverte forvaltningsnivå. Det overordnede målet for allefylkeskommunale planer er regional utvikling.2. Beskrivelse av planområdetRegional transportplan vil omfatte hele Troms fylke i tillegg til grenseregionene i Nordlandog Finnmark. Videre må planen forholde seg til transportkorridorer og kommunikasjonerinternt i landsdelen, til andre landsdeler og til internasjonale korridorer.Figur 1. Oversiktskart Troms fylke.3

Transportplanen inndeles i plantema. Hovedkategorier er fylkesveg, kollektivtransport, gangog sykkel, universell utforming, statlig infrastruktur, godstransport og knutepunkt, ogforvaltning og finansiering.Det er flere tema som ikke foreslås som eget plantema, men som innvirker på flere områder itransportsystemet. Disse omtales under flere plantema. Næringslivets transportbehov Samordnet areal- og transportplanlegging Miljøvennlig transport og reduksjon av klimautslipp Samfunnssikkerhet og beredskapTransportplanen skal samle og legge frem kunnskap om utviklingstrekk knyttet til demografiog næringsutvikling i Troms.Det legges opp til å utvikle informasjon på nettsidene til Troms fylkeskommune der det gisinformasjon om planarbeidet og samferdselsområdet.3. Formål med regional transportplanFylkesplanen for Troms angir målsetninger og strategier for effektiv og trygg samferdsel iTroms. Hovedmål i gjeldende Fylkesplan er at «Kommunikasjoner og infrastruktur i Tromsskal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for å gi samfunns- og næringsliv gode vilkårfor utvikling og markedstilgang»Det er imidlertid nødvendig å synliggjøre utfordringer og muligheter for underliggendeområder innenfor samferdsel. Samferdselsplanen for Troms gikk ut i 2009, og omfattet kunfylkeskommunens myndighetsområde.Regional Transportplan vil være strategisk innrettet og skal bidra til samordning av prosesserog samferdselsmyndigheter i Troms. Transportplan for Troms skal derfor gjennom mål ogstrategier trekke opp langsiktig transportpolitikk, angi prinsipper og legge føringer forprioriteringer i mere detaljerte handlingsprogram. Transportplan for Troms er tenkt å bidra tilsamordning og koordinering av lokale og regionale planprosesser. Det er en nasjonalforventning til utarbeidelse av regionale transportplaner som settes i sammenheng medNasjonal transportplan.Gjennom RTP vil fylkeskommunen synliggjøre mål og krav til alle deler avtransportsystemet. Samtidig skal RTP gi innspill og føringer til prosesser og planarbeid i statog kommune.Mål og strategier fra Regional transportplan følges opp i handlingsplaner. Det legges opp til åutarbeide 3 handlingsplaner:- Handlingsplan for Fylkesveg- Handlingsplan for Gang og sykkel- Handlingsplan for Kollektivtransport4

4. Rammer og føringer for planarbeidetNasjonale rammer og føringerNasjonal transportplan (NTP) angirmål og strategier for nasjonaltransportpolititikk. NTP har entidsramme på 10 år, men rullereshvert 4. år. Handlingsprogram fortransport til sjøs, på riksveg, luftfartog jernbane utarbeides medgrunnlag i mål og strategier i NTP.Regional rammer og føringerDet foreligger flere regionale planersom har innvirkning og som leggerføringer på regional transportplan.Disse planene har definerte mål ogstrategier som det skal tas hensyn tilog som skal samordnes. I tilleggforegår det andre prosesser og annetplanarbeid som vil ha innvirkningpå dette planarbeidet.Det foreligger også planer, mål ogstrategier i naboregioner ogkommuner som er relevant for Transportplan for Troms. Dette skal fanges opp.5. PlanstrukturNasjonale føringer:- Nasjonal transportplan (NTP)- Nordområdeutredningene- Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transport- Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging- Nasjonal klima- og miljøpolitikkRegionale føringer:- Regional planstrategi- Økonomiplan- Gjeldende Fylkesvegplan og handlingsplan- Fylkesrådets tiltredelseserklæring- Vedlikeholdsprogrammet for Fv 2011-2014- Handlingsplan for universell utforming- Handlingsplan for trafikksikkerhet- Regionale planer (RP) under utarbeiding:o Fylkesplan for Tromso RP for idrett og folkehelseo RP handel og service (kjøpesenterplan)oHavbruksstrategio Petroleumsstrategio RP for landbruko RP for vind og små vannkraftverkFigur 2. Oversikt over føringer for planarbeidetFigur viser oppbygging av planen og hvilken rolle og funksjon RTP vil ha i forhold til andreforvaltningsnivå. RTP vil ta for seg de ulike delene av transportsystemet i fylket oggrenseregionene. Dette omtales nærmere i kapittel 6. Plantema.Status og utviklingstrekkHovedmål for transportsystemetFylkesveg Gang og sykkel Kollektivtransport Statlig infrastrukturByutfordringerGodstransportMål og strategierHANDLINGSPLANER: FYLKESVEG, GANG OG SYKKEL, KOLLEKTIVTRANSPORTRegionale prosesser Nasjonale prosesser (NTP) Kommunale prosesser 5Figur 3. Figuren viser transportplanens struktur og funksjon

Regional transportplan vil være en overordnet plan og strategisk innrettet, og vil ikke haretningslinjer for arealdisponering eller utbygging, og vil dermed ikke ha krav omkonsekvensutredning. Transportplanen må imidlertid utarbeide en planbeskrivelse etter Pbl.§4-1.6. Organisering, prosess og medvirkningRegional transportplan skal ta inn over seg, og bidra til samordning av planprosesser i fylket.Dette krever politisk forankring, bred kommunikasjon, tverretatlig og tverrfaglig samarbeid.Som fremdriftsplanen viser, er det relativt kort tid for gjennomføring av regionaltransportplan. Derfor er organisering og et godt opplegg for medvirkning av berørte viktig forå få et godt resultat. Tverretatlig samarbeid i planarbeidet blir også en viktig del av prosessen.Planarbeidet vil omfatte mange kommuner, dels også på nasjonalt nivå. Det er derfor naturligat arbeidet foregår på regionalt nivå. Samtidig vil det legges opp til best mulig forankring hoskommunene gjennom møter og annen kommunikasjon, foruten selve høringsrundene.Det skal etableres to prosjektgrupper:- Kollektivtransport- Fylkesveg og statlig infrastrukturFylkestinget har plan- og godkjenningsmyndighet,og har vedtatt regional planstrategi med oppstart avarbeid med Regional transportplan 2014-2023.Fylkesrådet legger fram plansaker for fylkestinget,og følger opp de vedtak som fylkestinget fatter.Fylkesrådet vil fungere som styringsgruppe forplanarbeidet.Samferdselsetaten er underlagt Fylkesråd forsamferdsel og miljø. Samferdselsetaten styrerprosjektgruppen og utfører det praktiskeplanarbeidet.Troms fylkestrafikk (TFT) er et fylkeskommunaltforetak for administrasjon av kollektivtransport ifylket; buss, hurtigbåt og ferge. TFT vil fungeresom en viktig prosjektstøtte for prosjektgruppenfor kollektivtransport.Styringsgruppe: FylkesrådetProsjektgruppe fylkesveg og statlig infrastruktur:TFK v/Samferdselsetaten og SVV (Øvrigetransportetater og Avinor inviteres inn til møter)Prosjektgruppe kollektivtransport:TFK v/Samferdselsetaten og TFT(Bykommunene og SVV inviteres inn til møter)Prosjektgruppene forholder seg til referansegruppenReferansegrupper:RegionrådFylkesmannTransportetatene og AvinorNæringslivsorganisasjonerTromsø og Harstad kommune (kollektivtransport)Figur 4. Styring og organisering av planarbeidetStatens vegvesen (SVV) har i oppdrag å forvalte, planlegge og drifte fylkesvegnettet på vegneav fylkeskommunen. I planarbeidet fungerer SVV som en viktig prosjektstøtte knyttet tilprosjektgruppen, både planmessig og vegfaglig.Kystverket, Jernbaneverket og Avinor forvalter hhv statlig havn og farleder,jernbaneinfrastruktur og lufthavner, og er dermed viktige bidragsytere til arbeidet med RTP.Nasjonal transportplan (NTP) er en overordna langtidsplan for Transportetatene og Avinor.6

Prosjektgruppene vil invitere statsetatene inn når det er naturlig. De bidrar til fagligkvalitetssikring og skal sikre at planarbeidet er i samsvar med NTP.Fylkesmannen i Troms har ansvar for å påse at lov og nasjonale retningslinjer samt prosessogmedvirkningskrav i plan- og bygningsloven overholdes. Foruten tidlig dialog forut forhøring, vil Fylkesmannen i Troms bli invitert inn i prosjektgruppens arbeid underveis iprosessen.Det skal tas stilling til om det er nødvendig å opprette temagrupper for særlige tema.Prosess:Regional transportplan skal gjennomføres med prosess og medvirkning etter Plan- ogbygningsloven.Forslag til planprogram behandles av fylkesrådet og sendes ut på høring i minimum 6 uker,med bred kunngjøring i ulike medier og brev.Etter høring og offentlig ettersyn vil alle innspill til planprogrammet bli merknadsbehandlet.Det endelige forslaget til planprogram legges fram for behandling i Fylkesrådet.Tabell 1. Skjematisk oversikt over planprosessenPlanarbeidHøst 2012 Vår 2013 Sommer2013Forarbeid og Offentlig Utarbeideutarbeidelse ettersyn planforslagavplanprogramplanprogramHøst 2013OffentligettersynplanforslagDesember2013UtarbeidehandlingsplanDes-mar 2014UtarbeidehandlingsplanerPolitiskbehandlingOppstart avplanarbeidRegionalplanstrategiFylkestingetFylkesrådetvedtaroffentligettersyn avPlanprogramStadfestingplanprogramFylkesrådetvedtak offentligettersyn avtransportplaneni FylkesrådetFylkestingetvedtarRegionaltransportplanHandlingsplanervedtas iFylkestingetParallelt pågår forarbeid til regional transportplan. Etter høring av planprogrammet utarbeideset forslag til plandokument for RTP. Planen sendes ut på høring av Fylkesrådet. Etter endthøring og merknadsbehandling, legges forslag til regional transportplan fram for Fylkestinget.Kunnskapsinnhentingen er startet opp, samferdselsetaten styrer og organiserer innhenting avdenne og bestiller eventuelle nye utredninger. Konsulentoppdrag settes ut i henhold til reglerom offentlige anskaffelser.Medvirkning:Foruten høring er offentlige myndigheter sikret medvirkning gjennom prosjektgruppe ogreferansegruppe, gjennom regionale transportseminarer og i særskilte møter.Medvirkning fra interesseorganisasjoner sikres gjennom referansegruppemøter og særskiltemøter etter behov. Disse møtene vil arrangeres fra mai til oktober i 2013.7

Medvirkning fra befolkningen varetas gjennom høring og offentlig ettersyn, samt informasjongjennom fylkeskommunens internettsider.Møter og seminarer:Det skal arrangeres transportseminarer i perioden mai til september 2013.Transportseminarene arrangeres i Nord-Troms, Tromsø, Finnsnes og i Harstad.Ved behov legges det opp til særskilte møter med regionråd og bykommuner.Det er avholdt møter med Nordland og Finnmark fylkeskommuner for å informere omplanarbeidet, drøfting av kunnskapsinnhenting og felles utredningsbehov.Mye utredningsarbeid er allerede gjort, her vises noen eksempler: Forfallsrapport for fylkesvegnett Plan- og utredningsarbeid knyttet til NTP 2017-2023 (herunderNordområdeutredningen) Utredningsarbeider knyttet til konseptvalgsutredninger (KVU) i Tromsø og Harstad,både vegnett og kollektivtransport Utredninger knyttet til næringsstruktur og næringsutvikling Indikatorrapporten som viser tilstanden i kommunene i Troms Kartlegging av sjømattransport i Troms og grenseregionerFremdrift:Fylkesrådet sluttbehandler planprogrammet, mens sluttbehandling av RTP gjøres avfylkestinget i desember 2013. Handlingsplan for fylkesveg legges ut på høring sammen medRTP, mens handlingsplan for gang- og sykkel og kollektivtransport behandles av fylkestingeti mars 2014.Tabell 2. Tabellen viser framdriftsplan for planarbeidetAktiviteter 2013 2014D J F M A M J A S O N D J F MFerdigstille planprogramPlanprogram på høringSluttbehandling planprogramRegionvise tranportseminarerUtredningsarbeidHøring av plandokumentFylkestingsbehandling TransportplanHøring av handlingsplanerSluttbehandling handlingsplaner8

7. PlantemaSamordnet areal- og transportplanleggingEn viktig forutsetning for begrensing av transportarbeid og tilrettelegging for gående, sykkelog kollektivtransport er samordning av areal og transportplanlegging. Det ikke lagt opp tilretningslinjer for arealbruk eller areal- og transportplanlegging i Regional transportplan for2014-2023. Men det er behov for å sammenfatte og samordne areal- og transportplanlegging ifylket. Det legges opp til å beskrive utfordringer og målsetninger for areal- ogtransportplanlegging.FylkesvegFylkesvegnettet i Troms består av 2909 km veg, med 37 tunneler, 382 bruer og 31 fergekaier.Mye av fylkesvegnettet er veger med lav trafikk, ca. 5% har årsdøgntrafikk (ÅDT) over 3000.Fylkeskommunen er vegeier, Statens vegvesen forvalter og planlegger på vegne av Tromsfylkeskommune (sams vegadministrasjon).Statens vegvesen har kartlagt kostnader for å fjerne forfall på fylkesvegene i Norge. Det er etsamlet behov på omlag 5,8 mrd kr for å fjerne forfall og nødvendige oppgraderinger påfylkesvegnettet i Troms.Plantema Beskrivelse KunnskapsinnhentingFylkesvegnettetInvestering- Forfallsutfordringene må sees i sammenhengmed investering.- SVV utarbeider helhetlig analyse avfylkesvegnettet- Troms har den laveste andelen av BK 10 veger(klassifisert for tungtransport) i landet (58 %).o Identifisere viktigevegstrekninger- Fremkommelighetsutfordringer og flaskehalser o Transportstrømmerfor næringstransporto Flaskehalser- Det foreligger mange initiativ og ønsker om o Trafikksikkerhetsbehovnye store investeringsprosjekt- Oversikt over vare- ognæringstransport- Sammenstilling av uprioriterte storeinvesteringsprosjektDrift og vedlikehold - Fylkesvegnettet i Troms har et betydelig forfall(5,8 mrd kr) og det forventes betydelig akuttvedlikeholdsbehov på de største bruene ogtunnelene.- Kostnadsnivået for driftskontraktene har øktsterkt.- Det er et stort behov for dekkelegging og- Langsiktig strategi for å redusereforfallet- Revidere vedlikeholdsprogrammet, ogutredning av videre strekningsvistvedlikehold og utbedring.- Utrede alternative kontraktsformerfor drift av fylkesvegredusere sporing.- Sammenstille informasjon om forfallog vegtilstand i revisjon av«Statusrapport for fylkesveger Troms»TrafikksikkerhetFergeFylkets trafikksikkerhetsutvalg har gjennomhandlingsplan for trafikksikkerhet lagt til grunnmålsetninger for trafikksikkerhetsarbeidet iTroms. I tillegg bevilges det midler tiltrafikksikkerhet over handlingsplan for fylkesveg.I Troms er det per 2013 totalt 12 helårsfergesamband. 8 ble omklassifisert frariksvegsamband i forbindelse medforvaltningsreformen. Gjennomsnittsalderen påfergemateriellet er ca 19 år. Det er totalt 31- Sammenstille og analysereulykkesdata, for å utarbeide treffsikrestrategier og tiltak med god effekt fortrafikksikkerhet.Vurdering av standardkrav til åpningstid,frekvens og fergestørrelse for de ulikefergesambandene basert påtrafikkmengde, kapasitetsutnyttelse ogandre relevante forhold.9

ByutfordringerRassikringSamfunnssikkerhet ogberedskapLokal miljø- ogstøyforurensing ogbiologisk mangfoldfergekaier i Troms.I Tromsø og Harstad er konseptvalgsutredninger(KVU) gjennomført og godkjent. Planarbeid er igang for å følge opp målsetningene. Finnsnes er igang med sentrumsplan.Troms er et fylke med betydelige ras- ogskredutfordringer. Rassikringsplan for riks ogfylkesveger i Region nord, viser at Troms har etrassikringsbehov på riks- og fylkesveg på 3,8 mrd.Det er behov for et større fokus påsamfunnssikkerhet og beredskap i sammenhengmed fylkesvegnettetLovpålagte ansvar som følger vegeier- Det foregår utredningsarbeid knyttettil bypakkene. Planarbeidet tar siktepå å samle informasjon og kunnskapsom er kommet fram ibypakkearbeidene.Funnene og behovene som er avdekket irassikringsplanen for Nord-Norge, skalsettes i sammenheng med lokalsamfunnog regioners behov for trygg ogforutsigbar framkommelighet,samfunnssikkerhet og beredskap.SVV har gjort en kartlegging avberedskapsbehov på vegnettetDet er behov for ROS analyse påfylkesvegnettet.SVV har kontinuerlig kartlegging miljø ogstøy langs veg, og under planlegging avvegtiltak.Aktiv transport: Tilrettelegging for gang og sykkel og bedre folkehelseDet foreligger målsetning om å øke andelen gående og syklende. Altfor mange korte reiserforegår med bil og det er et stort udekket behov i forhold til tiltak for gående og syklende.Med bakgrunn i miljøhensyn, trafikksikkerhet og folkehelse er det betydelige positive effekterved en større satsing på gang og sykkel tilrettelegging.Plantema Beskrivelse KunnskapsinnhentingTilrettelegging for gåendeDet arbeides ut fra vedtattemålsetninger om å øke andelen- Revisjon av 10-årig gang- ogsykkelplangangtrafikk. Dette redusererbilbruk og bidrar til bedrefolkehelse.- Utrede hvordanfylkeskommunen skal bidra tiløkt gangtransportandel,Spesielt i byer og tettsteder- Redegjøre for folkehelseeffektog samfunnsøkonomiskebesparelser ved øktgangtrafikkTilrettelegging sykkeltrafikkFolkehelseDet arbeides ut fra vedtattemålsetninger om å økesykkelandelen. Dette redusererbilbruk og bidrar til bedrefolkehelse.Transportsektoren har ansvar for åbidra til å sikre og tilrettelegge forbedre folkehelse.- Revisjon av 10-årig gang- ogsykkelplan- Utrede hvordanfylkeskommunen skal bidra tiløkt sykkeltransportandel,spesielt i byer og tettsteder- Redegjøre for folkehelseeffektog samfunnsøkonomiskebesparelser ved øktsykkeltrafikkRTP skal beskrive hvordantilrettelegging for gang og sykkel,samt tiltak for trafikksikkerhetbidrar til bedre folkehelse.10

KollektivtransportTroms er et bussfylke. Tromsø har en stor andel bussreiser, bare slått av Oslo. Samtidig vil detvære vanskelig å møte fremtidig kostnadsnivå og behov for økt kapasitet ikollektivtransporten. Målsetning om økt kollektivandel betinger en langsiktig økning avøkonomiske rammer til kollektivtransport. Det er viktig å utrede behovet for fremtidig tilskPlantema Beskrivelse KunnskapsinnhentingKollektivtransport i byKollektivtilbudet er avhengig avflere forvaltningsnivå og etater.Tverretatlig samarbeid er ensuksessfaktor.Kollektivtransport i distriktetHurtigbåtBestillingstransportSkoleskyssKundefokusUniversell utformingInfrastruktur for kollektivtransportEt godt kollektivtilbud er, og vil bliet sterkt virkemiddel for åforebygge økt bilbruk.Kollektivtilbudet i distriktet eravhengig av å samordnetransporttilbud slik at tilbudettotalt bedres.Hurtigbåttilbudet i Troms bestårav 9 strekninger, med 3 uliketransportselskap.Bestillingstransport er i hovedsaktilrettelagt og skreddersyddkollektivtransport i distriktet.Fylkeskommune har gjennom lovplikt til å tilrettelegge forskoleskyss.Kundeorientering betyr tilpasningav tilbud etter behov og reduserebarrierer. Hensiktsmessigrutetilbud, god og tilstrekkeliginformasjon til rett tid. Forenklingav systemer for informasjon ogbetaling.Universell utforming forkollektivreisende betinger at helereisestrekningen fra start- tilmålpunkt er tilgjengelig for alle,uavhengig av funksjonsnivå.Dette inkluderer bl.a. vegnett,transportmateriell, billettsalg oginformasjonTemaet består av holdeplasser,busstrasè, terminaler,knutepunkt, venteromsfasiliteter,adkomst til holdeplass osv.- I Harstad utredes et nyttkonsept for rute- oglinjestruktur, ogruteinformasjon.- Revisjon av holdeplasser- I Tromsø utredeseffektivisering av rute- oglinjestruktur, effekt av uliketiltak og arealbruk. Dettearbeidet rettes inn mot RTP. Itillegg skal kollektivdrift oghøystandard kollektivtilbudutredes i «TransportnettTromsø»Kartlegge status fordrosjenæring, helsetransport ogskoleskyss, for å finnesynergieffekter ved samordning.Evaluering og kartlegging avstatus for gjeldende kontrakterKartlegge og evaluere ulikeformer for bestillingstransport ifylketKartlegge mulig samordningmed andre transporttilbud.Verdsettingsanalyse forbussreisende ogmarkedsundersøkelse.Kartlegging av tiltak forforenkling av system forinformasjon og betaling.Det er krav om universellutforming (UU) på alle nyeanlegg. Det er imidlertid enutfordring å sørge for UU på alteksisterende infrastruktur påfylkesvegnett.Planlegging, bygging ogoppgradering skal alltid ha fokuspå UU.Kartlegge status forinfrastruktur forkollektivtransport i distrikt ogby, inkludert UU.11

Kollektivtilbud og reiselivDet ligger et ubrukt potensial i åutnytte rutegåendekollektivtransport vedtilrettelegging også for reiseliv.Utrede potensialet for å utnytterutegående til reiseliv i Troms,gjennom et forprosjekt.Statlig infrastruktur:Stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2014-2023 kommer sommer 2013. Underarbeidet med NTP foreligger det mye utredningsarbeid. I arbeidet med RTP vil det vises tilprosesser og kunnskapsinnhenting fra NTP.PlantemaRiksvegnettHavn og farledLufthavnerJernbaneBeskrivelseRiksveger i Troms består av E6 fra sør til Nord, E8 fra Finskegrensen tilTromsø lufthavn og Tromsø havn, innfartsvegen til Harstad Rv 83, Delerav E10 i Sør-Troms og vegarmen fra E6 til Bardufoss lufthavn.NTP legger føringer på investering, drift og vedlikehold på riksvegnettet.Kystverket forvalter sjøverts stamnett. Herunder ligger farleder, statligehavner og fiskerihavner.Avinor er et statlig aksjeselskap, og forvalter statlige lufthavner og haransvar for flysikkerhet.Jernbaneverket forvalter banenett og sikkerhet.Godstransport og havn:Plantema Beskrivelse KunnskapsinnhentingGodsstrømmerInformasjon om varetransport ermangelfull og fragmentert. Av storbetydning for å identifisereflaskehalser og utviklingsbehov.Det skal utarbeides engodsstrømsanalyse for Troms ogFinnmark. Den vil gi informasjonom volum, varetyper ogSjøtransportHavn- og godsknutepunktSjøtransporten har taptmarkedsandeler i forhold tilgodstransport på bil. Mer gods påsjø bidrar til økt trafikksikkerhet ogmiljøgevinster. Sjøtransportenbidrar til aktivitet og sysselsetting iTroms.Det er behov for regionalpolitiskfokus på trafikkhavner oggodsknutepunkt i Troms.destinasjon.GodsstrømsanalyseBeskrive utviklingen. Arrangereworkshop for å identifisere strategiog tiltak.Finansiering og forvaltning:Det er behov for å se nærmere på ulike finansieringsformer og strategier for effektiv ogkostnadsbesparende gjennomføring av prosjekter.Det er også behov for en gjennomgang av kontrakter og anbud knyttet til transportsektoren. Erdet mulig å få bedre bruk av samferdselsmidler ved å endre dagens praksis for kontrakter oganbudsutlysning?Det legges opp til en utredning av ulike finansieringsformer i et nordnorsk perspektiv, samtkartlegging av status for kontrakter og anbudsutsetting i Troms.12