Fylkesdelplan for kystsonen - Troms fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENKapitlet inneholder en oversikt over de mest sentrale interesser som gjør seggjeldende i kystsonen. For hvert tema blir det beskrevet hvilke forhold som vektleggesog skal tas hensyn til ved planleggingen og hvem som målbærer disse påforskjellige nivåer. Det blir også vist til sentral særlovgivning på de aktuelleområder.5.1. FiskeriFiskerinæringen er en komplisert blanding av ulike aktiviteter. De ulike sektoreropererer selvstendig, men er helt avhengig av hverandre. Ved lokalt eller regionalplanlegging, er det viktig å tenke helhetlig og langsiktig. Det er en forutsetning forå lage gode og målrettede planer at planleggerne har, eller knytter til planprosessen,relevant kompetanse om næringen som det planlegges for.Naturgitte forhold, som ofte er grunnlaget for lokale næringstilpasninger, kanvariere. Det er derfor viktig å bringe lokalkunnskap inn i planprosessen for å fåplaner som er best mulig tilpasset lokale forutsetninger.5.1.1. Fiske og fangstFisket står for en betydelig andel av verdiskapning og sysselsetting i alle kystsamfunn.Fisket er grunnlaget for fiskeindustrien, og fiskeflåten kjøper redskaper,varer og tjenester hos ulike serviceanlegg som ofte er lokalisert i mer sentrale kystsamfunn.Bosettingen langs kysten, utenom byer og mindre sentra, er ofte basert på fiskesom næring, eller i en kombinasjon med en eller flere andre næringer.12Fiskeområder/fiskeplasserKommunen kan planlegge arealbruken ut til grunnlinja. Innenfor grunnlinjaligger mange viktige fiskeområder for kystflåten. Kystflåten er i mange små kystsamfunnlivsnerven, som forsyner lokal industri med råstoff.Det er viktig å verne fiskeområder mot tiltak som kan vanskeliggjøre eller hindrefisket og som kan medføre at fisken fortrenges fra området. Det betyr at fiskeremed lokalkunnskap må integreres i planprosessen.
Fylkesdelplan for kystsonen i Troms5. SENTRALE INTERESSER I KYSTSONENGyteområderI mange fjorder i Troms foregår et betydelig fiske etter fisk på gytevandring, foreksempel vinterfiske etter fjordtorsk og skrei. Gyteområder og fiskeområder vil imange tilfeller overlappe hverandre, ved at det fiskes på fisk som gyter. Men gyteområdertrenger vern også utenom gytesesongen, fordi det ofte er lokale naturgitteforhold som er bakgrunnen for at fisken gyter i området. I plansammenhenger det viktig at gyteområder vernes mot tiltak som kan endre betingelsene forgyting, og tiltak som kan forstyrre fisken under gytingen.Områder for lagring av levende fiskI noen fiskerier, som sei- og sildefiske til konsum, kan det være nødvendig å lagrefisken levende i poser før den leveres til prosessindustrien. Det betinger at det ertilgang på låssettingsplasser i nærområdet av der hvor fangsten gjøres.Et konsept som har vært prøvet og er under videreutvikling er fangst av marin fisksom lagres, eller fores opp over en periode, og selges når det er gunstige markedsforhold.Planleggerne i kommunene må bringe relevant kompetanse på dette feltet inn iplanprosessen. Den beste kompetansen har de som har slik virksomhet somnæring, og som har erfaring med fangst, transport av levende fisk, lagring avlevende fisk og salg av slike produkter. Fiskerirettlederen har kart over låssettingsplasseri hver kommune.Lokale fiskemottak – mottaksstasjonerFiskeindustrien har vært gjennom en betydelig strukturendring, ved at mindreproduksjonsanlegg, ofte i distriktene, er nedlagt. I noen områder, Nord-Troms ogTromsø med omland, er de erstattet med mottaksstasjoner som pakker fisken ogsender den videre til nærliggende produksjonsanlegg. I nordfylket er behovet forleveringsmuligheter for lokal flåte noenlunde dekket. I midt- og sørfylket er nettetav mottaksstasjoner mindre utviklet.I planprosessen må kommunene vurdere behovet for lokale fiskemottak, både påkort og lang sikt. Hvis det er aktuelt å utvikle lokale fiskemottak er det viktig atdette settes inn i en plansammenheng hvor lokaliteter egnet for slik virksomhetreserveres for formålet. Det er også viktig å se dette i sammenheng med behovetfor infrastruktur knyttet til et fiskemottak.Infrastruktur – fiskerihavner, oppankringsplasser, nødhavnerFor at aktivitetsnivået i fiskerinæringen skal kunne opprettholdes og utviklingspotensialetrealiseres, må det tilbys en sikker og tilpasset infrastruktur. For fiskeflåtener det en forutsetning for videreutvikling av lokal næring at det er tilgang påtrygge oppankringsplasser i nærområdet. Av sikkerhetsmessige hensyn bør detogså være områder som kan fungere som nødhavner i ekstreme situasjoner.Fiskerihavner med gode oppankringsmuligheter, eller liggeplasser ved kai, er etgodt utgangspunkt for videreutvikling av lokal fiskerinæring. Ved planlegging avlokale fiskerihavner er det nødvendig å avsette arealer både til fiskernes egnebehov og for andre virksomheter som skal betjene fiskeflåten.Kystverket ønsker at både fiskerinæringen og fiskerimyndighetene skal væreaktive i forhold til eksisterende utbygde havner og som pådrivere i forbindelsemed planlegging og realisering av eventuelt nye prosjekter.Se nærmere om fiskerihavner under punkt 5.3.6.13
Page 1 and 2: Fylkesdelplan for kystsonen i Troms
Page 11: Fylkesdelplan for kystsonen i Troms
Page 53: Fylkesdelplan for kystsonen i Troms

Fylkesdelplan for kystsonen - Troms fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?