Fylkesdelplan for kystsonen - Troms fylkeskommune

Fylkesdelplan for kystsonen i Troms4. JURIDISK GRUNNLAG FOR PLANLEGGING I KYSTSONEN4.2.2. ReguleringsplanReguleringsplan i sjø er særlig aktuelt når en ønsker planer som er mer detaljerteenn det som er mulig i kommuneplanens arealdel/kystsoneplan. Dette kan bådedreie seg om å bruke arealkategorier som ikke kan brukes i en mer overordnetplan, eller at en ønsker bestemmelser som er mer detaljert eller går på andreforhold enn de som kan gis etter plan- og bygningslovens § 20-4. En reguleringsplanvil for eksempel være særlig aktuell i de tilfeller et akvakulturanlegg i sjøenhar sammenheng med et anlegg på land.Reguleringsplan kan også velges dersom man ønsker å regulere havet lagvis, detvil si bunnen, vannmasser og overflate. Ett eksempel på det kan være at bunnenreguleres til akvakultur og overflaten til ferdsel. Dette kan være aktuelt i de tilfellerakvakultur ikke innebærer installasjoner på overflaten, og man ønsker åsikre retten til ferdsel særskilt.4.2.3. BebyggelsesplanEn bebyggelsesplan representerer en enda sterkere detaljregulering ennreguleringsplaner. Planen må være hjemlet i kommuneplan eller reguleringsplan,og være innenfor rammene av kommuneplanens arealdel/kystsoneplan ellerreguleringsplan for området.Regelverket for bebyggelsesplaner er behandlet i Miljøverndepartementets veilederT-1226 - Reguleringsplan - Bebyggelsesplan.4.3. InnsigelseKommunen er planleggingsmyndighet og bestemmer i utgangspunktet hvordankommunens arealer skal disponeres. Det er opp til kommunen å vedta/egengodkjennearealplaner, så lenge dette skjer innenfor de rammer og retningslinjer somer gitt fra nasjonalt og regionalt nivå.Fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter skal formidle nasjonale og regionalemål og retningslinjer til kommunene. Dette skjer hovedsakelig ved tidlig deltagelsei planprosesser og ved merknader til planforslag i høringsrunden. Det er ogsåadgang til å nedlegge innsigelse.I de tilfeller det er nedlagt innsigelse, skal saken til mekling hos fylkesmannen. Enuløst innsigelse har den virkning at kommunen mister sin myndighet til å fatte etendelig planvedtak. Myndigheten overføres til Miljøverndepartementet, dersomikke kommunen og den etat som har nedlagt innsigelse kommer til enighet gjennommekling eller på andre måter. Hvis det oppnås enighet, har kommunen igjenmyndighet til å egengodkjenne den aktuelle plan.Rundskriv T-5/95 omhandler retningslinjer for bruk av innsigelse i plansaker etterplan- og bygningsloven. Saksgangen er inngående beskrevet. Rundskrivet harogså et vedlegg der det fremgår hvilke regionale etater som kan nedlegge innsigelseog på hvilket grunnlag det kan gjøres. Det kan fremmes innsigelse både motsaksbehandlingen av planen, arealformålet og de tilhørende bestemmelser. I altnoe over 20 etater har slik myndighet. Alle har definerte områder de skal ivareta.Hver enkelt etat kan bare nedlegge innsigelse som er begrunnet i deres fagområde.10