Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde - Tekstforlaget

“Nogle Smaatræk af Menighedslivet i de Dage”
Andreas Faye sluttet ut fra studier av ministerialbøkene i Holt prestearkiv 1859 at
folkemengden i sognet knapt må ha utgjort en fjerdedel på Gjert Fayes tid. 45 I årene
1739-42 var det uår med sviktende avlinger, hungersnød og smittsomme sykdommer,
særlig i det sørlige Norge. Mange mennesker forlot hjem og næring og ga seg ut på
tiggerstien. I Holts kirkebok er det i 1739 notert 16 dødsfall, 1740: 28, 1741: 44 og
1745: 45 døde. Sannsynligvis var dødstallene mye høyere. I sin innberetning til kommersekollegiet
meldte f.eks. biskop Jacob Kærup at det i Kristiansands stift var 2167
fødte og 3525 døde i 1742: “Blodsot, flekkfeber og hovedsot, som henrykker sansene
og opsvulmer legemet og langsomt utpiner, har vært de til døden herskende smittsomme
sykdommer, som ennu nesten overalt grasserer i stiftet, mest på landet, om ei så
mange dør som anno 1741. (Det året blev der født 2780, men døde 6458.) Men den
største elendighet er mangel på brød for den fattige bondealmue på landet, som i
nærværende tid med tørre kornaks, mask, brente ben, opgravede røtter og urter på
marken, malt og bakt til brød, hvorav følger ovennevnte hissige, smittsomme og dødelige
sykdommer.” 46 Som følge av uår økte både den private og offentlige gjelden. Det
gjorde ikke saken bedre at også hær og flåte ble mobilisert i årene 1742-44.
Barnedødeligheten var svært høyt. Sogneprest Faye og hans kone var ikke noe unntak.
De mistet i alt 4 av 10 fødte barn på Holt. Av andre små og store hendelser i
menighetslivet nevner Andreas Faye at reformasjonens innføring ble feiret overalt i
landet den 30. oktober 1736; at “Hr. Gjert og hans Familie deltog som de Fleste i
Menigheden 2 Gange om Aaret i den hellige Nadvere”; 47 at trolovelse fortsatt fant
sted, 48 at det ble født et til to barn utenfor ekteskap i året og at skrifte fant sted for
drukkenskap, lettsindighet og “længere Afhold fra Sakramentet”.
Prestegjerningen bød også på helt spesielle oppgaver og uvanlige utfordringer, f.eks.
den tragiske historien om unggutten Telleiv som ble henrettet på Goderstadjordet i
1734 for drap på sin forlovede, her gjengitt etter Andreas Fayes originalsagn fra 1859:
45
Gaaskjenn 1953, op.cit., s. 20, oppgir til sammenligning folketallet i Holt 1855 til 4271.
46
Opplysninger gjengitt etter Svensen, Sv.: Holt - en bygdebok, Stavanger 1940, s. 240f.
47
Faye 1859, op.cit., s. 46.
48
I Aschehougs Norgeshistorie, bd. 6, Oslo 1996, s. 209, finnes en morsom beskrivelse av en
offentlig trolovelse, påbudt ved lov fra 1589-1799, skrevet av bonden Ellef Gundersen som anno
1742 ble trolovet med Magnhild Jonsdatter Vestre Tvede av Herr Gjert Faye. Trolovelsen skjedde
med prest og vitner, og den høytidelige handlingen ble innført i kirkeboken. Noe ekteskap var
dette imidlertid ikke. Først etter selve vielsen var samliv tillatt i kirkens øyne. Likevel var det vanlig
at man flyttet sammen, selv om bryllupet ikke var avholdt. Dette kan vi lese ut av dagboken til
gudfryktede bonden Ellef Gundersen:
“Anno 1742 den 7. januar, som var første søndag etter helligtrekonger, trolovet jeg underskrevne
med ærlig og gudfryktig pike Magnhild Jonsdatter Vestre Tvede og tekstens ord var tatt av
Ordspråkenes bok 19. kapittel 14. vers: ‘Hus og gods kan arves etter foreldre, men en fornuftig
kvinne kommer fra Herren’. [Trolovelsen ble foretatt] av Herr Gjert Faye. Ellef Gundersen.
Anno 1742 den 21. april flyttet jeg min festepike Magnhild Jonsdatter hit til Bremnes. Gud gi oss
nåde og lykke for Kristi Jesu vår herre skyld. Ellef Gundersen.
Anno 1742 den 24. juni, som er St. Hans dag, stod mitt bryllup med dydig og gudfryktig pike
Magnhild Jonsdatter Vestre Tvede, og vår kopulasjon [vielse] ble forrettet av Herr Bendix Dyrhus.
Gud gi oss nåde, lykke, timelig og evig, for Frelseren, Jesu Kristi skyld. Ellef Gundersen Bremnes.”
151