Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde - Tekstforlaget

Cammer”, “I Barne=Cammeret”, “Paa Skolen” og “Paa Studeer Cammeret”. “I den
gamle Bygning” nevnes f.eks. “1 Sæng paa dend gamle Skole” og “1 Kacelovn i Laqveÿ
Cammeret”. Med nok innsats og ressurser ville det langt på vei vært mulig å rekonstruere
hvordan ekteparet Faye hadde møblert sitt hjem på Holt prestegård anno 1747!
Det er også interessant å merke seg at det vises til skolerom både på prestegården og i
den gamle bygning.
Av “Gaardens Jernfang og Anden Redskab” ble en sag solgt til dobbel pris av prisvurderingen,
og av “Gaardens Besætning” ble 10 kyr og 3 kviger, alle med navn, solgt for
ca. 49 rd., 20 sauer for ca. 13 rd., “1 goed Blacked Hæst” vurdert til 20 og solgt for 27
rd. og en annen hest for 8 rd.
At sogneprest Faye må ha vært en velstudert, lærd og svært språkmektig mann kommer
klart til uttrykk i skifteprotokollens fol. 210b-215b med opplisting av titler over
“en for de Tider anseelig Bogsamling”. 65 Hans betydelige bibliotek fra første halvdel av
1700-tallet talte i alt 331 numre, 66 hvor mange utgjorde flerbindsverk, fordelt under
“Bøger in Folio” 50 titler, “in Qvarto” 145 titler, “in Octavo” 88 titler og “in Duodecimo”
48 titler.
Blant foliantene finnes en rekke bøker med religiøst innhold på flere språk, hovedsakelig
latin, f.eks. titler av Calvin, diverse gravtaler og likprekener, men også
Senecas skrifter, historiske verk og et atlas. Blant oktavene dominerer også bøker av
religiøst innhold, f.eks. klagetaler, likprekener osv., men også mer historiske fremstillinger
og lovbøker. Av de mest interessante finner vi “Bibelen i det Engelske
Sprog”, Ramus Norvegia antiqva, Holbergs kirkehistorie, Jødiske historie, Danske
og norske historie, samt Danmarks historie, Egedes grøndlanske misjonsbeskrivelse,
“Den philosophiske Spectateur”, “Den Norske Lov bog”, “Told Rullen”, “Buls
Register over Loven og Forordninger”, “Leths Register over den Danske Lov og
65
Faye 1859, op.cit., s. 48. Andreas Faye eide et for sin tid meget stort bibliotek på nærmere 7000
bind, hvis katalog befinner seg ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket.
Mesteparten av Fayes bibliotek ble på et tidspunkt mellom 1869-99 kjøpt av den kjente boksamleren
Thorvald Boeck (1848-1901).
66
Artikkelforfatteren har innhentet et par uttalelser fra det bibliotekfaglige miljø med 1700-tallet
som spesialitet, bl.a. Harald Nissen i Trondheim og Lis Byberg i Oslo, og kan fastslå at Gjert Fayes
bibliotek er betydelig, men ikke av de aller største. Fra Trondheim, som av Holberg ble rost som
“den bedste By efter Proportion i Danmark og Norge at kiøbe Bøger”og som på 1700-tallet hadde
mange innholdsrike bibliotek, kan nevnes at lagmann Abraham Dreier i 1737 hadde 879 titler,
seigneur Mathias Gartner i 1754 hadde 416 bind, pastor Christopher Bernhoff i 1755 hadde 871
titler, hospitalprest Lauritz Lund i 1765 hadde 2302 bind, biskop Johan Ernst Gunnerus i 1774
hadde 2651 bind, Gerhard Schøning i 1775 hadde 1200 bind. Disse bibliotekene, som Fayes,
viser store språkkunnskaper (tysk, engelsk, latin, gresk, svensk, italiensk, spansk osv.), samt
vitner om særlig interesse for historie, filosofi, natur-, folke- og forfatningsrett. Lis Byberg, som
leder forskningsprosjektet 1700-tallets bokfortegnelser - veivisere i en ny offentlighet? med
periodeavgrensing 1750-1815, har notert at foliantene og kvartene dominerer i Gjert Fayes
bibliotek, noe som ikke var helt vanlig i første halvdel av 1700-tallet. Det var også relativt uvanlig
med en så stor samling av engelskspråklig litteratur på denne tiden. Tysk, dansk, latin og fransk
er de dominerende språkene i de fleste bokkatalogene. Av de nesten 150 bokauksjonskatalogene
hun har analysert, viser det seg at både geistlige og borgere satt på boksamlinger av en viss
størrelse. Fayes samling føyer seg inn i dette bildet.
161