Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde - Tekstforlaget

Skipsprest under Den store nordiske krig 1716-20
“Etterat han med Heder havde fuldendt sin academiske Løbebane” 17 ble Gjert Davidsen
Faye litt over to år senere formelt kallet til skipsprest i den dansk-norske orlogsflåten
under Den store nordiske krig i sluttårene 1716-20. 18 Om dette var basert på
søknad eller beordring, vites ikke. I et brevkonsept til kallsbrev stilet fra Danske Kanselli
til Biskop Christen Willumsen Worm (1672-1737), datert Rensborg 13. mai
1716 og undertegnet av Kong Frederik IV, 19 heter det bl.a.:
V:G:T: Vi give dig hermed allernaadigst til=Kiende, at Vi, efter dit aller=underdanigste
giorte forslag, allernaadigst haver approberet efterskrevne Sex personer nemlig: Adolph And,
Andreas Winding, Geert Davidsøn Faje, Caspar Bruun, Waldemar Christopher Sebbelow oc
Peder Friis til at Være Skibs Præster paa Vores orlogs flode, frem fremt de efter foregaaende
overhørelse saa dygtig, i liv og Levnet saa skikkelig oc af den alder efter Loven befindes, at
dennem Præ=dikke Embede kand betros, oc haver du derfor samme eller saa mange af dem
som kunde behøves da til Præster at ordinere, saa som Vores aller=naadigste Villie oc herhos er,
at i fald der enten maatte findes andre ordinerede Skibs= oc Felt Præster, som ikke hafde
tieneste, eller oc Huus Capellaner som kunde ligge oc anholde om brød, de da frem for nogen
anden dertil skal emplojeres.
Ifølge dagboken til en av de ovennevnte skipsprestene, Caspar Jacobsen Bruun (1689-
1776), 20 ble foruten ham selv, Bagge Brandt (c.1682-1729), Adolph Axelsen And
17
Faye 1859, op.cit., s. 39.
18
Den store nordiske krig eller Elleveårskrigen varte fra 1709-20. Da svenskekongen led sitt store
nederlag mot tsaren ved Poltava 1709, så Fredrik IV, konge av Danmark-Norge, en høvelig anledning
til å erklære en regulær angrepskrig mot fetteren Karl 12. Bakgrunnen for krigen var den stilling
Sverige hadde som stormakt og førende nasjon blant statene ved Østersjøen, og Russlands
målbevisste arbeid for å skaffe seg adgang til dette “Nordens Middelhav”. Den suverene hersker
over det dansk-norske dobbeltmonarkiet kastet seg dermed ut i et spill som verken han eller hans
rådgivere hadde format til å overskue, langt mindre beherske. Allianse ble sluttet med Preussen,
Sachsen, Polen og Russland.Det ble en hard og langvarig krig som varte til våpenstillstanden i
november 1719. Den endelige fred ble sluttet 3. juli 1720, og endret ikke vesentlig den situasjon
som hadde vært før mellom Danmark-Norge og Sverige. All den elendighet som kriger fører med
seg, alle økonomiske tap og alle de menneskelige tragedier kunne synes å ha vært forgjeves. Da
krigen brøt ut, var den danske orlogsflåten på 41 orlogsskip (linjeskip), 13 fregatter og 11 korvetter.
Svenskene hadde 48 orlogsskip, men atskillig færre mindre marinefartøyer. Derimot rustet de ut
en mengde kapere, som fra første stund ble en plage for sambandet mellom Norge og Danmark
og for tilførselsveiene fra Nord- og Østersjøen.
19
Transkribsjonen er gjort etter et konsept i Rigsarkivet i København: Danske Kancelli, D.21,
Koncepter og indlæg til Sjællandske Tegnelser 1716 nr. 207. Originalbrevet er innført i brevboken
i Danske Kancelli, Sjællandske Tegnelser 1715-1716, folio 662v.
20
Under et studieopphold ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket, i juni 2003
kom artikkelforfatteren tilfeldigvis på sporet av denne unike dagboken. I Catalog over A. Faÿes
Bogsamling, del II, fMs 471 (Boeck), fantes som nr. 4372 innført: Udtog af Caspar Bruuns Skibs og
Reisejournal 1716-18 og Levnet. Det lyktes imidlertid ikke å spore boken i Gunnerusbiblioteket,
men det viste seg at utdrag av dagboken tidligere var trykt i hhv. Giessing, Christopher: Nye
Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, del III, bd. 1, Kiøbenhavn 1786 og Munch,
P.A.: «Uddrag af Skibsprest Caspar Bruuns Dagbog i Aarene 1716-1718», i: For Hjemmet, utg. av
A. Munch og P.A. Munch, bd. II, Christiania 1862. Munchs utdrag er det mest omfattende. Originalen,
139