Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde - Tekstforlaget

More documents

Recommendations

Info

7. Elisabeth Faye, døpt 07.02.1732 i Holt og død 17.10.1808 på Rustad i Toten, gift 1753 i Kristiansand med sogneprest til Toten, Mathias Garmann Bergh (1726-1782). 3 barn: Gerhard Gunnerius (senere prest til Ringsaker), Hedevig og Katrine. Etterslekt. 8. Marcus Faye, døpt 19.05.1733 i Holt, død som ung og før skifteforhandlingene etter faren ble åpnet 19.06.1747. 9. Anne Catharina Gjertsdatter Faye, døpt 09.06.1734 og gravlagt 23.07.1734 i Holt, 7 uker gammel. 10. Jacob Faye, født 03.08.1737 i Holt og død før 1775 som kjøpmann på Bragernes og megler i St. Petersburg, gift 1762 på Bragernes med Zarcha Antonette Hichmann (ca. 1737-1812), datter av sorenskriver Tobias H. og Maren Christensdatter Hofgaard. Zarcha ble 2. gang gift 1775 med kjøpmann på Bragernes Andreas Baltzer Heubach (1723- 1796), som for øvrig hadde vært 1. gang gift med Dorothea Linnes (1725-1775). Ingen kjent etterslekt. En rik og velstående prest Det verserer mange historier om sogneprest Fayes rikdom, og den mest fornøyelige er vel historien om verkseier Ulrich Schnells tjener som ble sendt på “tiggerferd” til Holt prestegård, her gjengitt etter Andreas Fayes originalversjon: Det første kjente familietre i Faye-slekten tegnet av sogneprest Andreas Faye. 56 Original: Aust-Agder-Arkivet, Arendal, Fayes familiearkiv I 4. Digitalt foto-opptak: Aust- Agder-Arkivet 2003. 56 Original i Aust-Agder-Arkivet, Arendel: Fayes familiearkiv I 4. Dette første kjente familietre i Faye-slekten inngår i “Efterretninger om familien Faye”, en kladdebok skrevet egenhendig av Andreas Faye (1802-69), sogneprest til Holt 1833-60. Faye var tidlig genealogisk interessert, og kan også sies å være en pionér her som på så mange andre fagfelt, bl.a. korresponderte han flittig med den danske genealog og forfatter Johan Carl Louis Lengnick (1796-1865), se under Trykte kilder bak i artikkelen. Etter Fayes egne barn å dømme må dette slektstreet være tegnet en gang mellom 1862 og 1866. Det er ellers verd å merke seg at familietreet opererer med David Marcussen Faye som slektens stamfar, noe også Lengnick gjør i 1857. 155
“Hr. Gjert var saa rig en Mand, at han ofte maatte fortrække Hr. Schnell paa Nesværk med Penge som denne i Begyndelsen af sin Virksomhet ofte trængte til. Men Hr. Gjert, som af sin Formands Exempel hadde lært at være forsigtig, laante kun paa Pant, hvorfor Verkseierens Sølvtøi ofte maatte vandre fra Verket til Prestegaarden, som Pant for laante Penge. En Gang kom Hr. Schnells Tjener Lars Smith, en ærlig Jydekarl, forat forlange Penge uden at medbringe Pant. Hr. Gjert afslog i Begyndelsen Forlangendet, men da den tro Tjener skildrede sin Herres Forlangendet udbrød Hr. Gjert: ‘Jeg vil ikke laane din Herre mere uden Pant, men Dig vil jeg laane de 100 Rd. paa dit ærlige Ansigt’.” 57 Den velstående sognepresten hadde nok et solid inntektsgrunnlag både fra presteembetet og prestegårdsdriften, foruten at han hadde arvet en god slump penger av sine egne foreldre og giftet seg inn i en rik Bragernesfamilie. Dessuten viser skiftet at han i tillegg til prestegjerningen og gårdsdriften drev omfattende forretningsdrift, var deleier i skip og handlet med varer bl.a. i England. Som et eksempel på sogneprestens inntektsgrunnlag, dog i en atskillig mindre skala, gjengis nedenfor en festekontrakt for Gunder Torjesen datert Holt prestegård 18. november 1740 58 med Gjert Davidsen Fayes originale signatur og segl: Kiendes ieg underskrevne og hermed vitterligt giør, at ieg haver stæd og leyet, saasom ieg hermed stæder og leyer till dend Velagte Mand Gunder Torjesen eet stycke Engeland udi Blien under min paaboende Holts Præstegaards eyendeele, med wilkor at hand samme med forsvarlig gierde skal indhegne, vedbørlig dyrcke og forbedre andre omliggende gaarders heste og creaturer fra Præstegaardens Eng nest omkring paa visse tider søge at hindre, og aarlig deraf i leye 1 Rdr betale; og som hand derpaa haver opsat vaaning og udhuuser, og selv tilkiøbt sig det dertil brugende tømmer og materialier, skal det staae ham frit for naar hand samme platz icke lenger vil besidde over de opsatte bygninger, som han selv finder for got at disponere; imidlertid skal hand og hustrues levistid i kraft af dette Fæstebrev for mig bruge og besidde 57 Faye 1859, op.cit., s. 48f., kf. også Gaaskjenn 1953, op.cit., s. 85 og Svensen 1940, op.cit., s. 115-118. Schnell var fra først av ikke så heldig stilt i økonomisk henseende og måtte ikke sjelden låne penger, bl.a. av sognepresten i Holt, Gjert Faye, som sto seg godt, men som hadde lært seg å gå varsomt frem. Hans forgjenger i embetet, prost Dyrhuus, hadde lånt Niels Josten på Båslands verk 3500 rd., uten å sikre seg ved pant og fikk ingenting igjen. Faye lånte kun mot pant, så verkseierens sølvtøy vandret ofte frem og tilbake mellom jernverket og prestegården. Schnell kjøpte Båslands verk i 1724, ble eneeier etter et par år og flyttet i 1738 verket 3 km lenger nordøst mellom Sletta og Nes, som fikk navnet Nes Jernverk. Schnell bygde hovedbygningen på Nes Verk. I 1739 opprettet Schnell som tidligere omtalt skole på Nes Verk, den første faste skole i stiftet. Han trakk seg tilbake fra forretningene i slutten av 1760-årene og overlot verket til sin sønn Jacob, bosatte seg i Porsgrunn og døde 1770. Det er Schnells våpen som er malt på Nes Verks korstol i Holt kirke. For øvrig var Schnell fadder til flere av sogneprestens barn på Holt. Det finnes ellers en avskrift av et mellomregnskap mellom Faye og Schnell 1744/1745 i Aust-Agder- Arkivet, Arendal: Fayes familiearkiv I 12 58 Aust-Agder-Arkivet, Arendal: Fayes familiearkiv I 12, kf. Statsarkivet i Kristiansand: Nedenes pantebok 6 (D) 1735-1742, fol. 322. Tingl. 25. april 1741 og Nedenes tingbok 19 1736-1742, fol. 374b-375. Originalen har brett og er derfor ved transkribsjonen sammenlignet med tinglysingsdokumentene. 156
Page 1 and 2: 132 Prekestolen og lydhimlingen i H
Page 3 and 4: Faye-familiens dansk-norske stamfar
Page 5 and 6: i koppskatt, beliggende i rode 13 (
Page 7 and 8: Gert Faye”. 15 Andreas Faye hadde
Page 9 and 10: København på Gjert Davidsen Fayes
Page 11 and 12: Meenighed, som hand bliver sat till
Page 13 and 14: Sidetegning av orlogsskipet Beskier
Page 15 and 16: knippe skipsprester mellom sjøslag
Page 17 and 18: Sogneprest til Holt 1720-47 Gjert D
Page 19 and 20: forsynt med bibler og andre religi
Page 21 and 22: “Medens Hr. Gjert var Prest i Hol
Page 23: Ekteparet hadde følgende barn: 1.
Page 27 and 28: ovenbemelte støcke Engeland, som m
Page 29 and 30: Slik åpner det imponerende skiftet
Page 31 and 32: Forordninger”. Blant oktavene fin
Page 33 and 34: vet: Om Hr. Gjert faktisk var i Mar
Page 35: Statsarkivet i Bergen: Byfoged og b

Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde - Tekstforlaget

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?