Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde - Tekstforlaget

132 

Prekestolen og lydhimlingen i Holt kirke. 

Den vakre prekestolen i Holt kirke ble gitt som gave til menigheten av sogneprest 

Gjert Davidssøn Faye i 1747. Både den og lydhimlingen (over) er nærmere omtalt 

i jubileumsboka for Holt kirke, som kom ut tidligere i høst. Prekestolen har malerier 

av de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Legg merke til dua 

som henger ned fra lydhimlingen. Den symbolisereer Den hellige ånd. ØB.

“Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde” 

AV JAN FAYE BRAADLAND 

Født og oppvokst i en rik Bergensfamilie på slutten av 1600-tallet, oppholdt seg i 

København under den store pesten i 1711 og var student ved Københavns Universitet 

på Holbergs tid, var i Hans Kgl. Majestets tjeneste som skipsprest i den dansknorske 

orlogsflåte på slutten av Den store nordiske krig under Tordenskiold... Denne 

nærmest eventyraktige karrieren tilhører “Hr. Gjert”, eller bedre kjent som den 

fargerike og velstående sognepresten til Holt fra 1720-47, Gjert Davidsen Faye 

(1691-1747). 1 

Faye-familiens gåtefulle opphav 

Ifølge familietradisjonene skal Faye-familien ha kommet fra Frankrike, hvor slektsnavnet 

er kjent mange steder helt fra 1100-tallet. Om den dansk-norske familiens stamfar, 

Marcus Faye, som kom via Orknøyene og tok borgerskap i Bergen 10. mai 1642, sier 

familesagnet at han skal ha vært av patrisisk adelsslekt og utvandret under hugenottforfølgelsene 

til Skottland i 1628. Spørsmålet om slektens opphav har siden opptatt alle 

generasjoner Fayer i Norge, men det finnes fortsatt ingen pålitelige kilder som kan 

dokumentere eller avkrefte tradisjonen om en forbindelse eller avstamming fra franske 

hugenotter. 

Stamfaren må være den Marcus som ved koppskattmanntallet i Bergen 1645-46 

betalte 1 rdr i skatt for seg og sin ukjente kone. 2 De bodde da i 13. rode (Domkirkesoknet). 

I hus- og formuestakseringen samme år står Marchus kipper oppført med et 

hus verdt 300 dlr. 3 Det skal ha ligget “Jmod Munsterpladzen” (seinere Engen). Ved 

hus- og formuestakseringen 1657 finner vi ikke Marchus kipper/Phej/Faye. 

Undersøkelser i den senere tid kan muligens kaste nytt lys over familiegåten. Flere 

forhold peker i retning av at stamfaren simpelthen kan stamme fra en kjent orknøyisk 

familie, slekten Fea of Clestrain, eller være inngiftet i samme. Da Marcus Faye kom til 

Bergen, ble han i borgerboken registrert under navnet “Marckus Phej, kipper, Orknøerne”. 

Den nyankomne skipperen fra Orknøyene skrev neppe selv sitt navn inn i borgerboken. 

Det gjorde sikkert byskriveren og stavet navnet som han hørte det. På gammelskotsk 

uttales Fea som “fei”. Når det gjelder Fea-navnet på Orknøyene, som etymologisk 

nok kommer av det gammelnorske fjall (engelsk hill, trolig her i betydningen 

bakke, ås), er dette kjent i navnevarianter som Fia, Feaw, Faw, Phea m.fl. Det er uten 

tvil grunn til å anta at det kan finnes et geografisk og familiemessig sammenfall mellom 

1 

Han var for øvrig far til sogneprest og prost i Tromøy og Østre Moland, Andreas Faye (1727-92) 

og oldefar til den mer berømte sognepresten til Holt fra 1833-60, Andreas Faye (1802-69). 

2 

Digitalarkivet: Polltax for Bergen 1645 

3 

Digitalarkivet: Property assessment for Bergen 1645 

133

Faye-familiens dansk-norske stamfar og Fea of Clestrain. De nære historiske forbindelsene 

mellom Norge og Orknøyene, handelsforbindelsene i Nordsjøen med hansabyen 

Bergen og en relativt stor innvandring til Hordaland fra Orknøyene på 1600-tallet er 

også forhold som er med på å styrke Orknøy-sporet når det gjelder Faye-familiens 

opphav. Orknøyene og Shetland var norske frem til 1469, men svært mye tyder på at 

Orknøyene fungerte som en del av det bergenske nærområdet opp til 1660. Språket på 

Orknøyene var den norsklignende dialekten “norn” helt inn på 1700-tallet. 

Forbindelsen Phej-Fea, styrkes også av en forretningskorrespondanse mellom en bror 

av Gjert Davidsen Faye, kjøpmann Hans Davidsen (1681-1720) i Bergen og forretningsmannen 

David Traill på Orknøyene, som var inngiftet i Fea-familien. I et forretningsbrev 

datert 29. juni 1707 4 undertegner Hans Davidsen seg som “Your Loving 

Cussine”, men det mest bemerkelsesverdige er kanskje at han inne i den gotiske D’en 

av patronymet skriver “Fea” med bitte små, snirklete bokstaver. Dette må indikere at de 

to er fettere eller tremenninger og at det er en familieforbindelse mellom dem. Nå kan 

det også ha seg slik at Hans Davidsen Faye muligens er en halvbror av Gjert Davidsen 

Faye, ettersom han er født i 1681 og faren David Marcussen trolig ble gift for andre 

gang med Elisabeth Messing i Bergen 11. januar 1682. 5 David Marcussen Fayes første 

kone er ukjent og kan med andre ord ha vært en Fea eller Traill fra Orknøyene. 

De tidligste Fayer i Norge brukte kun patronymer i skriftlige kilder. Den første 

dokumenterte bruk av Faye-navnet, slik vi kjenner det i dag, ble benyttet av Hans og 

Gjerts bror, skipperen Robert Davidsen Faye (1687-1721), da han søkte Kongen om 

inngåelse av ekteskap med Maren Pedersdatter i et brev datert Bergen, 15. oktober 

1711. 6 Det relativt store innslaget av engelskspråklig litteratur i Gjert Davidsen Fayes 

rikholdige boksamling og hans forretningsforbindelser i England er også med på å 

styrke Orknøy-sporet og en tilknytning til De britiske øyer. 

Skrivemåtene av navnet på vår hovedperson er også egnet til forvirring. Det er derfor 

valgt normalisert i teksten til Gjert Davidsen Faye. De ulike navnevariantene er imidlertid 

bevart der det siteres direkte fra originalkilder. Følgende varianter av navnet er 

funnet i kildematerialet: 

4 

134 

Gerhardus Davidis 

Geert Davidsøn Faje 

Gerdt Faje 

Geert Davidssen Faÿe 

Gert Davidsen Faÿe 

Gjert Davidsen Faye 

Gjert Davidsson Faye 

Gierth Fhaie 

Gerhard Faie 

Gerhard Davidsen Faye 

The Orkney Archives, Kirkwall: Reference D14/2/13 [Traill family letters] 

5 

Riksarkivet i Oslo: Domkirken, Bergen, Kirkebok MINI nr. A6(1) 1663-1683, Trulova 1663-1683, 

Fol. 79a. 

6 

Aust-Agder-Arkivet, Arendal: Fayes familiearkiv I 18

Geert Fay 

Giert Faye 

Gert Davidsøn Faye 

Giært Faye 

Ifølge Norsk personnamnleksikon følger det maskuline navnet Gjert etymologisk av den 

lavtyske formen (Gert) av Gerhard, et tysk navn, sammenstilt av ledd som svarer til 

Geir- ‘spyd’ og adjektivet ‘hard’. Navnet er kjent i Norge fra ca. 1300 (Geirardr o.l.), 

og var i spredt bruk på 1700-tallet med et visst tyngdepunkt på Sør-Vestlandet. Navnedag 

er 19. juli. 

Slektstavle med våpenskjold for den dansk-norske familien Faye. Gjengitt etter: Hauch-Fausbøll, Th. 

og Hiort-Lorenzen, H.R.: Patriciske slægter, Anden samling, Kjøbenhavn 1911, s. 84. 

Oppvekst og skolegang i Bergen 1691-1710 

Gjert Davidsen Faye ble født i Bergen 3. august 1691 som barn nummer seks i rekken 

av en søskenflokk på i alt ti. Foreldrene var David Marcussen Faye (død 1718), sønn av 

Marcus Faye, og Elisabeth Messing (død 1725), datter av Giert Messing. Ifølge Bergen 

borgerbok ble faren skipper 18. november 1680 og senere en ansett, formuende kjøpmann 

og grunneier i byen. Under Bergens handelsflåte 1688 sto han oppført både som 

eier og skipper av skipet Anna Catrine under “4de sort Def. & Exemptions Schibe. 5 

mand, schipper, styrmand og 1 dreng”, 8 og i tollregnskapet for Bergen 1690 som 

skipper på samme skip. 9 I 1689 betalte han for seg selv, sin kone og deres tre barn 2 rd. 

7 

Det mest brukte våpenskjoldet i den norske gren av familien; den danske benyttet et annet 

skjold. 

8 

Digitalarkivet: Bergens handelsflåte 1688 ©Frode Ulvund 

9 

Riksarkivet i Oslo: GTK, Tollregnskaper, Bergen A, eske 5, blad av tollbok 1690, s. 248b 

135

i koppskatt, beliggende i rode 13 (Domkirkesoknet). 10 I tillegg hadde husholdningen 

både “amme” og “pige”. Da David Marcussen Faye døde, ble det ringt for ham dagen 

før begravelsen i Mariakirken og den 17. januar 1718 “udj Domkiercken begraven 

ringed med alle kl.”. 11 Ved skiftet etter ham, som ble åpnet 12. februar 1718, mens 

“Hr Gerdt” var “udj Hans Kongl: Majts Tieneste”, er det oppgitt at han ved sin død var 

bosatt i “Strandgaden, Søndre Almænding” i Bergen. Både skiftet etter ham og enken 

Elisabeth Messing 21. februar 1725 vitner om velstående borgere og at det ble fordelt 

betydelige midler til de arveberettigede. 12 

Utover de familiære rammebetingelsene som er forsøkt skissert ovenfor, finnes få 

konkrete opplysninger om Gjert Davidsen Fayes barndom og oppvekst i Bergen. 

Det er likevel på det rene at han ble “tilligemed sin Broder Marcus oplært i boglige 

Kunster” 13 og fikk sin skolegang ved Schola Bergensis Cathedralis, identisk med 

Bergen Katedralskole som i år feirer sitt 850 års jubileum. Skolens begynnelse 

regnes fra 1153, året etter at Norge var blitt egen kirkeprovins. Det ble opprettet 

bispeseter i Bergen, Hamar, Oslo, Stavanger og Trondheim med hvert sitt domkapittel. 

Ved domkirkene ble det opprettet katedralskoler (cathedra = bispesete). 

Det var pavens utsendte kardinal, Nicolaus Breakspear, som var Bergen Katedralskoles 

grunnlegger og som selv ble pave året etter. Undervisningen var fra begynnelsen 

lagt opp med tanke på geistlig virksomhet, og det eneste språket det ble 

undervist i, var latin. 

Den opprinnelige Katedralskolen i Bergen lå på Holmen nær ved der Håkonshallen 

ligger i dag. Skolens mest berømte elev, Ludvig Holberg (1684-1754), gikk her før han 

ble dimittert til Københavns Universitet i 1702. Skolen lå da på bispegården nord for 

domkirken, mens Gjert Davidsen Faye høyst sannsynlig var elev ved den gamle “Latinskolen” 

i Lille Øvregate som ble brukt som skolebygning fra 1706-1840. 

Student ved Københavns Universitet 1710-14 

Av Danske Lov 1683, eneveldets store lovgivningsbedrift, heter det i kapitlet om skolene 

at skolemestrene i latinskolene skulle holde øye med de elever som var fylt 16 år og 

“see grangiveligen til, hvilke der kunne til Gavns lære andre, hvad de selv af deres 

studering have lært, og de som synes det at kunne giøre og have nået det Mål i deres 

lærdom, som dem i skolerne foreskrevet er”. Når det var tilfellet, måtte de sende dem 

til “Kongens Universitet med et kort og sandfærdigt testimonio om deres forhold til 

Skolen”. Det var i denne ånd den snart 20 år gamle Gerhardus Davidis (Faye) i 1710 

står oppført som immatrikulert iht. Københavns Universitets Matrikel 1667-1740 

sammen med en Elias Heltberg, begge under “E schola Bergensi”. Dette året var det i 

alt immatrikulert 146 studenter. 

10 

Digitalarkivet: Poll tax for Bergen 1689 

11 

Digitalarkivet: Døde i Bergen 1668-1815 

12 

Statsarkivet i Bergen: Byfoged og byskriver i Bergen, Arvebok No 4 1716-1738, fol. 31 og fol. 

171b-172a 

13 

Faye, Andreas: Bidrag til Holts Prester og Prestegjelds Historie, Arendal 1859, s. 39. Broren er 

Marcus Davidsen Faye (1683-1751), cand.theol. 1702, bl.a. sogneprest til Tønsberg Frue Kirke 

og St. Laurentii Kirke, stamfar til Tønsberglinjen av Faye-familien. 

136

Ved dimittasjonen til Københavns Universitet ble hans preseptor 14 den kjente 

universitetslærer og jussprofessor Christian Reitzer (1665-1736) som tilhørte kretsen 

rundt Holberg. Det heter om Reitzer at han sto i opposisjon til den gamle teologisk-skolastiske 

universitetsutdanningen og var en representant for det nye i tiden. 

Han doserte først og fremst natur- og folkerett og dansk rett. Dessuten var han kjent 

som en betydelig boksamler gjennom sine studier og reiser, med et bibliotek som 

rommet ikke mindre enn 17000 bind og var en av Københavns severdigheter. Selv 

om han pga. dårlig helse ikke produserte og utga mye selv, hadde han likevel stor 

betydning for dansk åndsliv ved å spore opp og fremme andres arbeider. I hans gjestfrie 

hjem ved Frue Kirkegaard samlet han mange av de unge som kom til å bety noe 

i dansk litteratur og vitenskap: Hans Gram, Chr. Falster, Andr. Hojer, Ludvig Holberg 

o.a. Han ga dem innsikt og interesse for det nye i tidens vitenskap og kultur, 

stilte oppgaver og hjalp dem frem med sin viten, tilgang til sitt bibliotek og egne 

opptegnelser. Christian Reitzer var også aktiv i å fremme Holbergs akademiske karriere 

ved universitetet. 

Det er derfor slett ikke utenkelig at Faye og Holberg, som begge var fra Bergen og 

Norge, kjente hverandre gjennom Reitzer og endog var omgangsvenner. Holberg var i 

København og tilknyttet universitetet under mesteparten av Fayes studietid. Etter en 

reise i Tyskland ga han ut en kortfattet verdenshistorie, Introduction til de fornemste 

Europæiske Rigers Historier (1711). I 1714 ble han utnevnt til ekstraordinær professor 

uten lønn, og omtrent samtidig fikk han et lite stipend som satte ham i stand til å 

foreta sin fjerde og lengste utenlandsreise, før han igjen var tilbake i København sommeren 

1716. Først i 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk, 1720 rykket han 

opp til professor i latin. Da Holberg 34 år gammel bosatte seg for godt i København, 

var han så å si en fremmed i det danske samfunn. Sine barndomsinntrykk hadde han 

fra Bergen og norske bygder, og hans åndsform var dannet under påvirkning av den 

frieste og djerveste tenkning i samtidens Europa. Han ble en skarp og respektløs iakttager 

av danske forhold. Med dette bakteppet påbegynte han i tillegg til sin akademiske 

karriere en skjønnlitterær bane under pseudonymet Hans Michelsen, først med det 

komiske heltediktet Peder Paars (1719-20), senere bokstavelig talt rant det ut komedier, 

topografiske håndbøker, lærebøker i historie og geografi, historiske, religiøse, populærfilosofiske 

verker mv. 

Studenttilværelsen og forholdene på universitetet på Fayes tid er inngående skildret 

i flere av den berømte komedieforfatterens verker, f.eks. i Erasmus Montanus, hvor Holberg 

bl.a. tegner et karikert bilde av samtidens typiske bondestudent: “Jeg kan disputere 

på godt latin om hvilken materie, det skal være”, sier Erasmus: “Vil en sige, at 

dette bord er en lysestage, så vil jeg forsvare det; vil een sige, at kød eller brød er strå, så 

vil jeg og forsvare det; det har jeg gjort mangen gang.” 

Både Gjert Davidsen Faye og hans oldebarn Andreas Faye hadde et rikholdig utvalg 

av Holbergs verker i sine respektive boksamlinger, bl.a. hadde sistnevnte på en bokauksjon 

ervervet seg et eksemplar av boken Alminnelig Kirke-Historie (1738) med kommentaren: 

“Denne Bog har den Mærkelighed ved sig, at den har tilhørt min Oldefader 

14 

Preseptor (hist.) = professor som student valgte som sin personlige rådgiver. 

137

Gert Faye”. 15 Andreas Faye hadde 

for øvrig en unik samling av 

holbergske håndskrifter i sine 

samlinger. 

Københavns Universitet var 

grunnlagt av Christian 1 i 1479 

med autorisasjon fra pave Sixtus 

4. Det hadde opprinnelig karakter 

av en presteskole, der det ble 

dosert teologi og kanonisk rett 

og med et juridisk, et medisinsk 

og et filosofisk fakultet underordnet 

det teologiske. En kongelig 

forordning i 1629 gjorde eksamen 

fra Københavns Universitet 

til en betingelse for å få geistlige 

embeter. Inntil 1732 var den teologiske 

eksamen den eneste embetseksamen 

ved Københavns 

Universitet. I århundrene frem 

til Norge fikk sitt eget universitet 

i 1811, var København derfor 

den viktigste undervisningsinstitusjonen 

for nordmenn. På 

Fayes tid lå universitetet fysisk 

ved siden av byens hovedkirke, 

Vor Frue Kirke. 

Kildene om Gjert Davidsen Fayes liv som student i København er svært sparsomme 

og må stort sett bygge på antagelser og gjetninger. Som andre studenter gikk han 

sikkert rundt i svart studenterkappe, fulgte forelesninger i kjølige auditorier, spiste i 

trekkfulle studenterspisestuer og bodde sannsynligvis i et av studenterkollegiene i Store 

Kannikestræde, som brant i den store bybrannen i 1728, på Elers eller Borchs Kollegium 

eller Regensen. Han deltok temmelig sikkert i opptogene på kongens fødselsdag 

hvert år, og kanskje tjente han til livets brød som godt betalt likbærer under det 

store pestutbruddet i Københavns gater 1711. 

Universitetet bygde på den humanistiske lærdomstradisjonen. Studiene var organisert 

som en helhet, hvor alle startet med en filosofisk basisutdanning som ble avsluttet 

med examen philosophicum. Den skulle gi et allment dannelsesnivå, samt gi de nødvendige 

kunnskaper i filosofi og klassiske språk for det videre teologiske studium. Om 

Gjert Davidsen Fayes studier kan med sikkerhet fastslås at han oppnådde Baccalaureus 

16 16. mai 1711 og ble uteksaminert som cand.theol. 19. februar 1714 med hovedkarakter 

laudabilis. 

15 

138 

Faksimile av Holbergs kirkehistorie som både har tilhørt Gjert 

Davidsen Faye og hans oldebarn Andreas Faye. Nåværende 

eier: Ragnar Anker Nilsen, Drammen. 

Boken tilhører i dag bibliofilen og boksamleren Ragnar Anker Nilsen i Drammen. 

16 

Baccalaureus = tittel for lavere akademisk grad.

Skipsprest under Den store nordiske krig 1716-20 

“Etterat han med Heder havde fuldendt sin academiske Løbebane” 17 ble Gjert Davidsen 

Faye litt over to år senere formelt kallet til skipsprest i den dansk-norske orlogsflåten 

under Den store nordiske krig i sluttårene 1716-20. 18 Om dette var basert på 

søknad eller beordring, vites ikke. I et brevkonsept til kallsbrev stilet fra Danske Kanselli 

til Biskop Christen Willumsen Worm (1672-1737), datert Rensborg 13. mai 

1716 og undertegnet av Kong Frederik IV, 19 heter det bl.a.: 

V:G:T: Vi give dig hermed allernaadigst til=Kiende, at Vi, efter dit aller=underdanigste 

giorte forslag, allernaadigst haver approberet efterskrevne Sex personer nemlig: Adolph And, 

Andreas Winding, Geert Davidsøn Faje, Caspar Bruun, Waldemar Christopher Sebbelow oc 

Peder Friis til at Være Skibs Præster paa Vores orlogs flode, frem fremt de efter foregaaende 

overhørelse saa dygtig, i liv og Levnet saa skikkelig oc af den alder efter Loven befindes, at 

dennem Præ=dikke Embede kand betros, oc haver du derfor samme eller saa mange af dem 

som kunde behøves da til Præster at ordinere, saa som Vores aller=naadigste Villie oc herhos er, 

at i fald der enten maatte findes andre ordinerede Skibs= oc Felt Præster, som ikke hafde 

tieneste, eller oc Huus Capellaner som kunde ligge oc anholde om brød, de da frem for nogen 

anden dertil skal emplojeres. 

Ifølge dagboken til en av de ovennevnte skipsprestene, Caspar Jacobsen Bruun (1689- 

1776), 20 ble foruten ham selv, Bagge Brandt (c.1682-1729), Adolph Axelsen And 

17 

Faye 1859, op.cit., s. 39. 

18 

Den store nordiske krig eller Elleveårskrigen varte fra 1709-20. Da svenskekongen led sitt store 

nederlag mot tsaren ved Poltava 1709, så Fredrik IV, konge av Danmark-Norge, en høvelig anledning 

til å erklære en regulær angrepskrig mot fetteren Karl 12. Bakgrunnen for krigen var den stilling 

Sverige hadde som stormakt og førende nasjon blant statene ved Østersjøen, og Russlands 

målbevisste arbeid for å skaffe seg adgang til dette “Nordens Middelhav”. Den suverene hersker 

over det dansk-norske dobbeltmonarkiet kastet seg dermed ut i et spill som verken han eller hans 

rådgivere hadde format til å overskue, langt mindre beherske. Allianse ble sluttet med Preussen, 

Sachsen, Polen og Russland.Det ble en hard og langvarig krig som varte til våpenstillstanden i 

november 1719. Den endelige fred ble sluttet 3. juli 1720, og endret ikke vesentlig den situasjon 

som hadde vært før mellom Danmark-Norge og Sverige. All den elendighet som kriger fører med 

seg, alle økonomiske tap og alle de menneskelige tragedier kunne synes å ha vært forgjeves. Da 

krigen brøt ut, var den danske orlogsflåten på 41 orlogsskip (linjeskip), 13 fregatter og 11 korvetter. 

Svenskene hadde 48 orlogsskip, men atskillig færre mindre marinefartøyer. Derimot rustet de ut 

en mengde kapere, som fra første stund ble en plage for sambandet mellom Norge og Danmark 

og for tilførselsveiene fra Nord- og Østersjøen. 

19 

Transkribsjonen er gjort etter et konsept i Rigsarkivet i København: Danske Kancelli, D.21, 

Koncepter og indlæg til Sjællandske Tegnelser 1716 nr. 207. Originalbrevet er innført i brevboken 

i Danske Kancelli, Sjællandske Tegnelser 1715-1716, folio 662v. 

20 

Under et studieopphold ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket, i juni 2003 

kom artikkelforfatteren tilfeldigvis på sporet av denne unike dagboken. I Catalog over A. Faÿes 

Bogsamling, del II, fMs 471 (Boeck), fantes som nr. 4372 innført: Udtog af Caspar Bruuns Skibs og 

Reisejournal 1716-18 og Levnet. Det lyktes imidlertid ikke å spore boken i Gunnerusbiblioteket, 

men det viste seg at utdrag av dagboken tidligere var trykt i hhv. Giessing, Christopher: Nye 

Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, del III, bd. 1, Kiøbenhavn 1786 og Munch, 

P.A.: «Uddrag af Skibsprest Caspar Bruuns Dagbog i Aarene 1716-1718», i: For Hjemmet, utg. av 

A. Munch og P.A. Munch, bd. II, Christiania 1862. Munchs utdrag er det mest omfattende. Originalen, 

139

København på Gjert Davidsen Fayes tid, med slottet i forgrunnen og hvor Vor Frue Kirke og 

universitetets bygninger anes i bakgrunnen. Fra Jan van Wijks prospekt af København 1611, 

Nationalmuseet, gjengitt i: Ellehøj, Svend; Grane, Leif og Hørby, Kai: Københavns Universitet 1479- 

1979, bd. I, København 1991, s. 200. 

(1678-1727), Peder Edvardsen Friis (1691-1765), Valdemar Christopher Jørgensen 

Sebbelow (1691-1720), Anders Christensen Winding (1685-1752) og Faye innkalt 

alt om ettermiddagen den 18. mai 1716 kl. 1400 for å bli eksaminert av biskop Worm. 

To dager senere, en onsdag, ble de formelt ordinert av biskopen og kommunisert 21 

etter prekenen. Biskopens tekst ved anledningen var Joh. 17,24, og “Hr. B. Brandt 

prædikede over” Joh. 16,23. Skipsprestene ble nok ganske umiddelbart kastet ut i 

begivenhetenes sentrum. Bare ti dager etter ordinasjonen ble i alle fall Caspar Bruun 

assignert til flåten av sognepresten til Holmens Kirke, Søren Knudsen Sevel (1653- 

1720). Bruun var skipsprest på stykkprammen Hielperen i det berømte Dynekilenslaget 

8. juli 1716 under kommando av sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold (1690- 

et lite håndskrevet oktavhefte, finnes i Nasjonalbiblioteket avdeling Oslo, Håndskriftsamlingen, 

med kataloginnførsel: Ms. oktav 12 Bruun, Caspar (1689-1776): “Journal forfatted over min Søefart 

Ac. 1716[-18]. C.J. Bruun.” (ført på Tordenskjolds skip Hjælperen). 

21 

Kommunisere = gå til alters; motta nattverden. 

140

1720). 22 Etter slaget skrev Bruun: 

“Den Tid Slaget var over, kom jeg op 

af Krudtkisten og kom ind i Kahytten, 

og da jeg mødte Tordenskjold i 

Døren og gratulerede ham baade 

med Helbred og Victorie, tog han 

mig om Halsen og kyste mig.” 23 

Når det gjelder Gjert Davidsen 

Fayes tid som skipsprest i Hans Kgl. 

Majestets orlogsflåte, gir de originale 

attestene fra hans overordnede 

geistlige og sjømilitære sjefer ham de 

aller beste skussmål 24 og viktige opplysninger 

både om hans personlige 

egenskaper og karriere: 

Copier af Attester: 

Dend Hederlig og Vellærde Mand h r 

Gert Davidsen Faÿe er af mig effter Hans 

Kongl: Maj ts Allernaadigste Befalning 

antagen og ordineret til Skibs Præst først 

i Aaret 1716. Om hans dygtighed till 

saadant Embede kand ieg bære videre, 

som har fundet ham, frem for mange 

meget grundet ihvad een Guds tienere 

bør viide; Siden hand blef indviet till 

det Hellige Embede, har hand mesten- 

Faksimile av Caspar Bruuns dagbok fra mai 1716. 

Original: Nasjonalbiblioteket avdeling Oslo, Håndskriftsamlingen. 

deele været paa eet eller andet Hans Kongl: Maj ts Skib i Søen, hvor hand stedze har lært og 

levet som hand burde, saaat dend eene Chef heller haver begi æret ham paa sit Skib end den 

anden. Behager det Gud og Guds Salvede at betroe ham noget Christeligt Embede i hans 

Fædrene Land, før hans Legembs Kræfter alt formeget svæckes da er ieg forsickret om, at dend 

22 

Sjøkrigen under Den store nordiske krig var utvilsomt dominert av Tordenskiold; født i Trondheim, 

19 år og kadett ved krigsutbruddet 1709; utnevnt til kommandør da han gjennomførte sin mest 

berømte bedrift ved angrepet på den svenske transportflåten i Dynekilen 8. juli 1716, hvor han 

erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre, en operasjon som også førte til 

at Karl 12. måtte oppgi beleiringen av Fredriksten festning; i november 1716 sjef for 

Nordsjøeskadren og øverstkommanderende for den norske sjøkrigsførsel; ved fredsslutningen i 

1720 viseadmiral 29 år gammel; drept i en privat duell med oberst J. A. Staël von Holstein i 

Hildesheim (nær Hannover) 1720. von Holstein hadde vært i svensk krigstjeneste, og 

omstendighetene rundt duellen er fortsatt uklare. Tordenskiold var utvilsomt en dyktig sjøstrateg, 

mange vil si et sjømilitært geni, og regnes som Danmark-Norges største sjøhelt. 

23 

Munch 1862, op.cit., s. 538. 

24 

Attestene fulgte som vedlegg til Gjert Davidsen Fayes søknad til Holt prestegjeld datert 22. juli 1720 

i Riksarkivet i Oslo: Danske Kanselli, Norske innlegg, pk. mai-desember 1720, ad 31. juli 1720. 

141

Meenighed, som hand bliver sat till, vorder meget vel forsynet. Kiøbenhavn 15 July 1718. 

C: W: Worm 

Effterdj hr Gert Davidsen Fayë haver faret med mig paa Orlog Skibet Beskiermeren sidst 

afvigte Campagne, alt saa synes mig tilbørligt at være hannem denne min Attestatum at 

meddeele, nemblig, at hand ey allene har forrettet hans Embede, som det een retsindig Guds 

Ords tiener egner og vel anstaar, men endog gaaet sin da betroede Meenighed for i liv og 

levnet med meget gode exempler; At sig saaledis sandferdelig forholder bekræfter med egen 

haands undertegnelse. Kiøbenhavn d 3 Octobr: 1719 

S. Becker 

Ærverdige h r Gert Faÿe haver faret med mig paa min Allernaadigst anfortroede Fregatte 

Pommern ey allene fra 11 Martj till 3 Decembr: 1718, men endog fra 7 Septembr: till 12 

Novembr: indeværende Aar, og imidlertid i sit Levnet og Lærdomb sig saaledes forholdet, at 

dend liden Meenighed, som der var hannem betroet, sig inderligen ved saa god een Siæle=Hyrde 

haver glædet, og af hiertet ønscker at hannem, som har været troe det lidet, maatte betroes det 

som er bedre, som hans Kræfter ey tilstrecker sig lengre at holde ved som, hvilcket ieg hermed 

test: Kiøbenhavn d 16 Novemb r 1719. 

W: Lemvig 

Det samme Skudsmaal som min Formand Velædle Mag: Søren Sevel haver givet Kongl: Maj ts 

Skibs Præst Ærværdige og Vellærde h r Gert Davidsen Faÿe, kand ieg med een god samvittighed 

underskrive; Imedens ieg haver været hans Provst haver hand været meget villig till at forrette 

sin Guds og Konges Tieneste, ihvorvel der er fast ingen af alle Præsterne i Floden, der har haft 

saa stor fatigue som hand; Over alt har hand prydet det hellige Embede, som hand betiener, 

med ret ædrue, skickeligt og een præstemand i alle maader anstaaeligt liv og levnet, hvorfor 

det hiertelig var at ønscke, at Hans Maj t hannem eet roligt stycke brød i hans Fæderneland 

Allernaadigst ville forunde. Hafn: d: 20 Januarig 1720. 

C: Schurmann 

142 

Copiernes rigtighed test: 


Som det fremgår av hans overordnede sogneprest i Holmens Kirke, Corfits Henriksen 

Schurmann (1678-1728), må skipsprest Faye ha vært høyt respektert og “meget villig 

till at forrette sin Guds og Konges Tieneste”; det var få som hadde ofret seg med slik 

“fatigue” som ham og “Over alt har hand prydet det hellige Embede, som hand betiener, 

med ret ædrue, skickeligt og een præstemand i alle maader anstaaeligt liv og levnet”. 

Og at han var en etterspurt skipsprest i orlogsflåten, fremgår av Biskop Worms 

attest, “saat dend eene Chef heller haver begiæret ham paa sit Skib end den anden”, og 

som bekreftes av attestene til de høyt respekterte og profilerte kapteinene Statius Becker 

(1681-1725) og Vilhelm Lemvig (1690-1768). Attestene forteller også om en 

mann med sviktende helse og som tydeligvis også har hatt et ønske om en mer fredelig 

prestegjerning på land, kf. dateringen av biskop Worms attest 15. juli 1718, omtrent

Sidetegning av fregatten Pommern, ombygd til kongejakt 1720. Original: Statens arkiver, 

Rigsarkivet i København, Søetaten, Marinens Kort- og Tegningsamling, nr. G 2735. 

samtidig med at ovennevnte Caspar Bruun bokstavelig talt trakk inn årene og sluttet 

som skipsprest etter to år i aktiv tjeneste for orlogsflåten. 

På bakgrunn av attestene, Caspar Bruuns dagbok, den allmenne litteraturen om den 

dansk-norske orlogsflåten, Den store nordiske krig, sjøhelten Tordenskiold og andre 

kilder har det vært mulig å rekonstruere hovedtrekkene i Gjert Fayes karriere som skipsprest 

i den kongelige orlogsflåten: 

1716 Orlogsskipet Gøtheborg under kaptein Christoffer Christoffersen 25 

1717 Orlogsskipet Oldenborg 26 under kaptein Mogens Friis (1684-1738) 

1718-19 Orlogsskipet Beskiermeren 27 under kaptein Statius Becker 

1718-19 Fregatten Pommern under kaptein Vilhelm Lemvig med tjeneste i 

periodene fra 11. mars 1718 til 3. desember 1718 og 7. september til 

12. november 1719 

Pommern var en stor fregatt med dimensjon 136 x 35 x 15, 6 fot, førte 36 kanoner med 

18 punds kaliber, samt en besetning på 270 mann. Fregatten hadde ry for seg som en 

god seiler, og har en meget spennende skipshistorie. Samme år den ble bygd, ble den 

svenske fregatten erobret ved Gotland av en engelsk eskadre som opererte sammen med 

danskene sommeren 1717, da også Faye var tilknyttet Østersjøeskadren på orlogsskipet 

Oldenborg. Det ble utredet prisepenger til engelskmennene, og fregatten ble innlemmet 

i den dansk-norske flåte som Pommern. Fregatten Illerim (“Lyn”) ble opprinne- 

25 

Kaptein Christoffersen var i 1716 skipssjef på Gøtheborg som da konvoierte (=ledsaget 

handelsskip) i Nordsjøen mellom Danmark og Norge, deretter i Nordsjøeskadren. Etter 

hjemkomsten 6. februar 1717 ble han fremstilt for generalkrigsrett, og siden fradømt sin stilling, 

for å ha latt 6 av skipets besetningsmedlemmer bli igjen for å utrette arbeid for ham på egen gård 

og uten opphør av gasje og losji. Det var for øvrig samme Christoffersen som hadde erobret 

Gøtheborg fra svenskene på Kolbergerheden i 1715. 

26 

Oldenborg var bygd i 1688, førte 52 kanoner med 18 punds kaliber, samt en besetning på 398 

mann. 

27 

Beskiermeren var et av datidens store linjeskip, konstruert av admiral Ole Judichær (1661- 

1729), dimensjon 157 x 40 x 19 fot, førte 64 kanoner med 24 punds kaliber, samt en besetning på 

490 mann. Stabelavløpning fant sted 1708, og skipet ble opphugd 1741. Orlogsskipet var i aktiv 

krigstjeneste mesteparten av tiden under Den store nordiske krig. 

143

Sidetegning av orlogsskipet Beskiermeren. Original: Statens arkiver, Rigsarkivet i København, 

Søetaten, Marinens Kort- og Tegningssamling, nr. A 942 I = neg. nr. 2337. 

lig, sammen med søsterskipet Jarramas (“Torden”), beordret bygget av svenskekongen 

Karl 12. i 1714 under sitt eksil i Tyrkia etter slaget ved Poltava. Fregatten deltok i flere 

sjøslag på dansk-norsk side. Hans Majestet kong Fredrik IV og kronprinsen sto inn 

havnen til Marstrand 16. august 1719 på fregatten Pommern eskortert av Hvide Ørn og 

Søe Ridderen. En tradisjon i Faye-familien sier at Gjert Davidsen Faye var med kongen 

og Tordenskiold på innseilingen denne jubeldagen i Marstrand, noe som godt kan være 

mulig, men som det ennå ikke er funnet dokumentasjon for i kildene. Fregatten Pommern 

ble etter krigen i juli 1720 ombygd til kongelig lystjakt, og fungerte som kongeskip 

til omkring 1733. Den rike ornamenteringen på skipet domineres av gult og rødt, 

de oldenburgske farger. Gallionsfiguren og sidegalleriets hovedbestanddel er den pommerske 

griff. 

Skipsprest Faye vekslet trolig tjeneste på Beskiermeren og Pommern i årene 1718 og 

1719, en kilde angir endog at Faye skal ha overtatt Caspar Bruuns stilling på begge 

skip. Når det gjelder Fayes tjeneste på fregatten Pommern, stemmer i alle fall dette med 

kildene. 28 Kildematerialet tyder ellers på at Faye i hovedsak var knyttet til skip under 

Nordsjøeskadren og Tordenskiold, men også var med på krysningstokt i Østersjøen. I 

begynnelsen var han knyttet til konvoiering i Nordsjøen mellom Fladstrand (Fredrikshavn) 

og Stavern, 29 som bekreftes av følgende sitat fra Bruuns dagbok skrevet i Stavern 

28 

Etter hjemkomsten til København med Pommern 11. februar 1718 søkte Caspar Bruun permisjon 

hos prosten og gikk om bord igjen først 27. april, men denne gang på Oldenborg. Faye overtok, 

ifølge attesten fra kaptein Lemvig, som skipsprest på Pommern 11. mars samme år. 

29 

Korsdal, Kari og Støvern, Hans: Fredriksvern verft 1750-2000, Stavern/Larvik 2000, s. 19: 

“Stillheten i det fredelige Stavern ble avbrutt på en høyst ualminnelig måte under den store 

nordiske krig fra 1709-1720. Den ellers så rolige havnen ble fylt opp av krigsskip. Skipene hadde 

sin base under operasjonene mot den svenske Gøteborgeskadren og mot den svenske vestkysten. 

Tordenskjold hadde utvilsomt stor nytte av Stavern fort og festningshavna på denne tiden. Fra 

alle kanter kom det også handelsfartøyer, som i Stavern fikk konvoi til reisen videre. Dette kunne 

være svært mange, og 1. oktober 1711 lå det for eksempel 80 skip i Larvik og Stavern og ventet 

på konvoi. I mai 1712 seilte 100 fartøyer sammen inn Larviksfjorden, og i juni samme år seilte 124 

handelsfartøyer herfra med en beskyttelse som besto av 18 krigsfartøyer. / Avstanden fra Stavern 

til Fladstrand (Fredrikshavn) i Danmark var kort. Havnen i Stavern var god, den var befestet og det 

144

19. juli 1716 kort tid etter Dynekilen: “... om Eftermiddagen sejlede jeg til Gøteborg 

til Hr. Faye, tog saa ham med og sejlede til Søridderen til Presten Hr. Peder Hanning, 

og der fandt for os Presten af Raaen, og drak saa 3 Potter (!) Portugiserviin, reiste saa i 

Land og aad Melk med Fløde paa og spilte Kegler, tog saa om bord.” 30 To dager senere, 

da Tordenskiold kom tilbake fra København og “var avanceret hos Kongen til Commandeur-Charge”, 

spilte de samme prestene kjegler og “jeg vandt 4 Skilling”. 

Fra april 1717 og gjennom sommeren var ifølge Bruuns dagbok Faye skipsprest på 

Oldenborg under kaptein Friis og tilknyttet Østersjøeskadren. I slutten av mai seilte 

bl.a. admiral Raben fra København med en flåte på 12 linjeskip og 2 fregatter, og i juni 

ble denne forent både med en engelsk og hollandsk flåtestyrke som foretok en rekke 

krysningstokt og gjennomførte utstrakt kapervirksomhet langs Skånekysten og øyene 

Øland og Gotland. Den danske flåten lå ofte ankret opp i Køge Bugt, og herfra hitsettes 

følgende sitat fra Bruun: 

“Den 25de [april], Søndag, Prediken. Ingen Communicanter. Om Eftermiddagen 

tog jeg med Hr. Sebbelov over til Sødermanland, som commanderedes af Commandeur 

Boyesen, hvor baade Capt. Friis og hans Prest Hr. Faye var, og Capt. Friis vidste at 

nævne mig ved Navn. Der blev trakteret af Boyesen med Thee og Tobak, siden tog vi 

tre Prester hen paa Prins Christian og tog vor Provst Hr. Jens Fersløf med os i Land, gik 

saa op til Holte [landsby i nærheten av Køge Bugt] og besøgte Presten hr. Jens, hvor da 

en Major ... og en Ritmester var. Der blev vi en Times Tid og drak gammel Øl og 

Tobak, saa tilbød Majoren os sin Vogn ned til Stranden, saa kjørte vi ned paa hans 

Rustvogn med 4 sorte Heste for, gav Kudsken 1 Daler til Drikkepenge, og siden kom 

vi om bord. / Den 26de sejlede Oldenborg og Sødermanland ud ad Østersøen at 

krydse.” 31 

Disse krysningstoktene gikk ofte ut på å konvoiere langs den skånske skjærgården 

“for at røve og plyndre og opbrænde hvad Fartøjer, som de kunde forekomme” eller 

stjele f.eks. “fem store capitale Stude, 1 Tyr, 1 Ko, 2 Kalve, og to smaa Joller”, for så i 

etterkant å holde auksjon over stjålne gjenstander om bord. 

Dagbokopptegnelsene er spekket med slike detaljer, men fremstiller også hvordan et 

var derfor naturlig at all posten til og fra Danmark gikk over Stavern. Posten var svært viktig den 

gang, og det var om å gjøre at den ikke falt i hendene på svenskene eller andre uvedkommende. 

/ Svenske krigsfanger som flåten hadde tatt, ble brakt til Stavern før de ble sendt videre til andre 

steder. Over Stavern gikk også troppetransporter både til og fra Danmark. Men da krigen var over, 

senket freden seg atter over stedet - og alt ble som før. Selv om Stavern fort og dets besetning 

ikke hadde sett andre fiender enn noen svenske fanger, hadde stedet hatt en ganske stor betydning 

som basis for flåtens operasjoner og som utgangspunkt for handels- og postforbindelsen med 

Danmark.” 

30 

Munch 1862, op.cit., s. 541. Av begreper som fremkommer i sitatet, er Pott antakelig ensbetydende 

med det gamle rommålet (0.965 l), og portugiservin kan vel være både ordinært vin, portvin eller 

kanskje madeira for den saks skyld. Slå kjegle, kjeglespill = spill med ni trekjegler av hardt tre på 

en 12-24 m lang kjeglebane. Kjeglene stilles opp i kvadrat, med det ene hjørnet av kvadratet mot 

spillerne, som befinner seg i den andre enden av banen. Den midterste kjeglen er høyere enn de 

andre og kalles kongen; den nærmest spillerne er mindre enn de andre. Kjeglene skal veltes ved 

å trille trekulene langs banen. Hver deltager får poeng i forhold til det antall kjegler han klarer å 

velte. Bowling er en moderne form for kjeglespill. 

31 

Munch 1862, op.cit., s. 562. 

145

knippe skipsprester mellom sjøslag, kanondrønn, plyndringer, sjelesørging og begravelser 

også kunne koble av, tømme sine glass og ta del i alskens uskyldig lystighet som 

drikk, spill og penger. Skipsprestene må dessuten ha hatt en viktig sosial funksjon om 

bord på orlogsskipene, som et slags sosialt “lim” mellom offiserer og besetning, myndighetspersoner 

som skulle holde livskraften og motivasjonen oppe hos mannskapet i 

tjeneste for Konge, Gud og fedreland. Men at livet om bord slet og tæret på prestene, 

gir ikke minst denne beskrivelsen fra Caspar Bruuns biograf, den danske genealog og 

forfatter Christopher Giessing (1723-91): “I denne forskrækkelige Kanonernes Torden, 

i denne Angsternes Hede, som mødte Hr. Bruun strax i Begyndelsen han drog ud 

som Skibs-Præst, var han paa Skibet Hielperen uskad bevared; hvilket han til sin Døds- 

Dag med største Hiertens Taksigelse erkiendte, til den store og almægtige Hielperes 

Lov og Priis, der baade da og siden hialp og bevarede ham”. 32 

Søknaden til Holt prestegjeld 22. juli 1720 

I sitt 5. år som skipsprest i orlogsflåten og bare få uker etter fredsslutningen for Den store 

nordiske krig på Fredriksborg 3. juli 1720 søkte Gjert Davidsen Faye det ledige presteembetet 

etter nylig avdøde sogneprest Christian Dyrhuus (1677-1720) til Holt prestegjeld. 

Søknaden datert København 22. juli 1720, 33 sammen med de ovenfor gjengitte attestene 

fra hans overordnede, vitner om en mann som nok bar preg av at livet som orlogsprest ikke 

kan ha vært noen rosenrød affære, men i likhet med Caspar Bruun må ha tæret sterkt på 

kreftene som vitne til atskillig tragedie, lemlestelse og død om bord på skipene: 

Stormægtigste 

Allernaadigste Arve 

Konge og Herre! 

Dend store Naade Eders Kongl: Majestet Allernaadigst behager at værdige andre mine Medbrødre, 

gifver mig og, som paa 5te Aar har faret som Skibs Præst paa Eders Kongl: Maj ts Orlogs 

Flod, dend dristighed om det i Christiansand Stifft vacante Holte Kald aller underdanigst at 

ansøge. Hva fatigue ieg frem for andre min Medbrødre har udstaaet j Eders Maj ts Tieneste, 

hvordan mit forhold har været i Lærdomb og Levnet tør ieg icke betiene mig af her at anføre, 

saasom Biscop Worms, mine Medfarende Chefers og skibs Provsten Schurmans berømmelige 

attester udviser det Hvad flid ieg har brugt i at cultivere mine Studeringer paa Academiet kand 

af samptlig Theologorum Censura Laudabli baade till Attestatz og Demis Allernaadigst fornemmes. 

Men at ieg dog kunde høste nogen frugt af det arbeyde, som ieg for at erhverve mig ved 

Eders Maj ts Naade een trappe till videre forfremmelse, altid villig har udstaaet Supplicerer ieg 

32 

Giessing, Christopher: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, del III, bd. 1, 

Kiøbenhavn 1786, s. 401f. 

33 

Fayes originale søknad til Holt prestegjeld datert 22. juli 1720 med kopi av attester finnes i 

Riksarkivet i Oslo: Danske Kanselli, Norske innlegg, pk. mai-desember 1720, ad 31. juli 1720, kf. 

ellers note i Faye 1859, op.cit., s. 39, med teksten Af andre Attester, som ledsagedes hans 

Ansøgning til Holt og som jeg [=Andreas Faye] saa i det norske Rigsarchiv 1839 satte 

artikkelforfatteren på sporet av originalsøknaden. 

146

hermed i dybeste underdanighed, at 

dette vacante Kald maatte mig af sær 

Kongl: Naade blive forundet. Ieg forsickrer 

alleunderdanigst at ieg icke 

skall effterlade at opofre min Siæls og 

legembs Kræfter till Guds Ære og dend 

mig anbetroede Menigheds opbyggelse, 

saavist som ieg lever. 

Eders Kongelige Majestets 

Min Allernaadigste Arve Konges 

og Herres 

allerunderdanigste tiener og 

uafladelig forbeder - 


Skibs Præst. 

Kiøbenhavn d 22 

Julj 1720 

Allerede 31. juli fikk “Hr. Gert 

Davidsen Faÿe” sitt kallsbrev fra Danske 

Kanselli om “at være Sognepræst 

til Holt Præstegield i Christiansands 

Stift”, 34 og han må ha blitt ordinert 

til embetet kort tid etter. I september 

1720 var Gjert Faye hjemme i 

fødebyen Bergen for å besøke venner 

og familie. På tamperdag 35 onsdag 

18. september 1720 var han fad- 

der til nevøen Isach, sønn av Andreas Cold og søsteren Margrethe Davidsdatter Faye. 36 

Også brødrene Marcus og Robert var faddere og til stede ved dåpen. 

Ifølge Andreas Faye kom hr. Gjert til sitt nye embete i Holt “ved Michaelstider” 1720, 

dvs. rundt mikkelsmesse 29. september (etter erkeengelen St. Mikael). Forhåpentligvis 

var det et mer “roligt stycke brød” han da bare 29 år gammel 37 skulle ta fatt på, enn det 

turbulente livet han hadde bak seg som skipsprest i orlogsflåten. 

34 

Faksimile av Gjert Davidsen Fayes originale søknad til 

Holt prestegjeld datert København 22. juli 1720. 

Original: Riksarkivet i Oslo, Danske Kanselli, Norske 

innlegg, pk. mai-desember 1720, ad 31. juli 1720. 

Riksarkivet i Oslo: Danske Kanselli, Norske registre 1720-1722, s. 134b-135a 

35 

Tamperdag = påbudt fastedag ved begynnelsen av hvert kirkelig fjerdingår. 

36 

Digitalarkivet: Døpte m/fadre i Nykirken, Bergen 1700-1760. Svogeren Andreas Isachsen Cold 

var sønn av sogneprest og prost, magister Isaac Andersen Cold (1649-1730), og en eldre bror av 

den bekjente forfatteren og presten Johan Cold (1683-1762). Han var kjøpmann og brygger i 

Bergen og en av “Stadens 16 Mænd”, ble gift 3. gang med Elisabeth Margrethe Faye (1696-1771) 

18. januar 1717. 

37 

Faye 1859, op.cit., s. 40, fastsetter Gjert Fayes alder på tiltredelsestidspunktet til 27 år og 

baserer dette på gravskriftet som angir fødselsåret til 1793. Artikkelforfatteren legger til grunn 

147

Sogneprest til Holt 1720-47 

Gjert Davidsen Fayes første håndfaste embetshandling var da han påbegynte og innrettet 

den første Ministerialbok for Holt prestegjeld 1. januar 1721. En Klokkerbok hadde 

imidlertid eksistert i prestegjeldet siden 1699. Ved gjennomgang av de første kirkebøkene 

for Holt prestegjeld synes det som om Gjert Faye førte ministerialboken egenhendig 

til rundt pinsetider 1728, og at han etter dette tidspunkt overlot kirkebokføringen 

til sine kapellaner. 

“I henved 27 Aar var Gjert Faye Sogneprest 

til Holt og merkelige Begivenheder indtraf 

i den Tid saa vel i Kirken som i Prestegjeldet”, 

skriver Andreas Faye i sin omfattende 

og detaljerte biografi om sin oldefar i Bidrag 

til Holts Prester og Prestegjelds Historie, 

Arendal 1859, s. 39-49. Både Svensen i bygdeboken 

for Holt fra 1940 og Gaaskjenn i 

jubileumsboken om Holt kirke fra 1953 henter 

i alt vesentlig opplysninger fra Faye. Artikkelforfatteren 

har videre forstått det slik at 

hele Fayes bok om prestene i Holt er gjengitt 

i den nye jubileumsboken om Holt kirke utgitt 

høsten 2003. I tillegg til å trekke ut hovedtrekkene 

fra disse biografier vil den videre 

fremstilling også legge vekt på originalkilder 

som ikke tidligere er publisert. 

I 1720 var Holt prestegjeld geografisk betydelig 

større enn i dag og hadde langt høyere 

inntekter. Det besto da av hovedsognet Holt 

med fire underliggende annekser: Tromøy, 

Østre Moland, Dypvåg og Flosta. Prestegjel- 

Faksimile av forsiden til Holt prestegjelds første 

Ministerialbok påbegynt og innrettet 1. januar 

1721 av den nyutnevnte sognepresten Gjert 

Davidsen Faye. Original: Statsarkivet i Kristiansand. 

148 

dets faste inntekter beløp seg etter sogneprest 

Gjert Fayes egen oppgave av 9. juli 1725 til 

fra ovenstående i Landskyld 35 rd. 1 ort 1 sk., 

i Korntiende 85 tn. 2 skippd. 2 nott. og i Ostog 

kvegtiende 11 rd. 3 ort 13 sk. 

Prestegjeldets grenser og inntektsgrunnlag var de samme i hele perioden Gjert Faye var 

sogneprest fra 1720-47, men det var ved kgl. reskript 38 av 2. mars 1742 bestemt at 

Holt prestegjeld med sine 4 underliggende annekser allerede “ved første indtrædende 

Vacanse skulde deles i 2 Kald nemlig Holt med Dybvaag og Flougstad Annexer og 

Tromø med Østre Molands Annex”. 39 Bestemmelsen trådte derfor i kraft først etter 

Gjert Fayes død i 1747. 

fødsels- eller dåpsdatoen 3. august 1691 fra senere kilder, bl.a. Patriciske slægter 1911, s. 88 og 

opplysninger ved dimittasjonen til Københavns Universitet i 1710. 

38 

Reskript = skriftlig kongelig befaling fra dansk-norsk enevoldstid. 

39 

Se Note, s. 39, i Thomle, E.A.: Nogle Christiansandske Præsteautobiografier. Særtrykk av 

Personalhistorisk Tidsskrift IV. København 1883.

I kjølvannet av Den store nordiske krig kom snart danskekongen Fredrik IV i akutt 

pengenød, og Kongen bestemte at kirkene skulle selges på auksjon til høystbydende. I 

perioden 1721-23 ble alle kirker taksert, og 15. november 1723 approberte Kongen 

salg av kirkene i Kristiansands stift. Det var stiftsbefalingsmann og amtmann i Nedenes 

og Robygdelaget Johan Sigismund Lillienpalm som for 1365 rd. fikk tilslaget på 

“Holts Hoved-Kirke med Tromøe Annex med all dets Pertinentier, Tiender, Leve-Kiør 

(saafremt nogen findes) og underliggende Kirke-Gods”, slik det fremgår av skjøtet fra 

Kongen datert 7. november 1724. Allerede i skjøte datert 5. januar 1725 ble Holt 

kirke solgt fra Lillienpalm tilbake til menigheten for 600 rd., et kjøp som bl.a. ble 

finansiert ved salg av tilhørende kirkegods. 40 

Fra 1736-38 ble det utført betydelige reparasjons- og ombyggingsarbeider på hovedkirken, 

bl.a. til et nytt tårn tekket med 300 pund bly. Dette ble en dyr fornøyelse for 

bygdefolket i Holt. Hele ombyggingen skal ifølge Faye ha kostet 1965 rd. 2 ort 14 sk. 

Sist kirken hadde undergått større ombygginger, var i 1682 ved installasjonen av den 

største kirkeklokken. Selve kirkeskipet var fortsatt den opprinnelige, lille steinkirken. 

Sogneprest Faye satte også sitt tydelige preg på kirken. I forbindelse med den tredje 

ombyggingen av steinkirken påkostet han selv de fire små hjørnetårnene, og har fått 

hogd inn i spirfløyene G.D.F. 1737. Av kirkens inventar nevnes at prekestolen er en 

gave fra Gjert Faye, som i sin tid skal ha kostet 57 rd. 21 sk., og en sølveske til oppbevaring 

av nattverdsbrød ved alteret. På lokket står initialene GF og CP 1728 med 

innskriften: “Til Holte Kirches brug dens Alters Ziir 41 og Ære, Skal denne liden Æsk af 

os foræret være.” Sølvesken (hostien) befinner seg fortsatt i kirkens sakristi. 

Holts store og flotte prestegård ble oppført av prost og magister Christian Dyrhuus 

1716-18 for 500 rd. mot at bygdefolket frivillig hjalp til. Både kledning og 

innredning manglet da Gjert Faye tiltrådte i 1720. Faye hadde året før han døde, 

forlangt synfaring og takst på husene. Ifølge denne taksten fra 1746 “hvori han 

oplyser, at han i de 26 Aar han havde beboet Huset foruden Smaareparationer 

havde ladet Huset forsyne med Klædning og Maling, ladet Storstuen pryde med et 

Slags hollandsk Tøi, Dagligstuen panele og male osv., en Madbo, Vedskjul m. m. 

bygge samt anlægge en Frugt- og Urtehave; som med Mur, Opfyldning, Stakit og 

Træer i det mindste havde kostet ham 100 Rd. Hans Udlæg beløb sig til 692 Rd. 

og de forbedringer, som efter Lagrettens Besigtigelse endnu ansaaes nødvendige 

ansloges af samme til 472 Rd., hvoriblandt 50 Rd. til en ny Indhægning af Haugen.” 

42 Etter Fayes død lot fogden utligne og innkreve kostnadene til det hele av 

bygdefolket “som sin Prestes Gaard skal vedligeholde” etter Loven. I skiftet etter 

Gjert Faye, som vil bli behandlet mer utførlig nedenfor, følger også en meget interessant 

beskrivelse av prestegårdens rominndeling. 

På 1730-tallet spisset brytningen i geistligheten mellom ortodoksien og pietismen 

seg. Det ble vist iver for misjonsvesenet i Finnmark og på Grønland, menighetene ble 

40 

Se bl.a. Faye 1859, op.cit., s. 44, og Gaaskjenn, Telleiv T.: Holt kirke Ca. 1100-1953, Tvedestrand 

1953, s. 33ff. 

41 

Sir = arkaisk for pryd; stas. 

42 

Faye 1859, op.cit., s. 45. 

149

forsynt med bibler og andre religiøse bøker, f.eks. Pontoppidans Forklaring. I 1736 kom 

påbudet om innføring av konfirmasjon og i 1739 “en Forordning om Skolen paa Landet 

i Norge med Instrux for Lærerne”. “Det faldt saaledes i Gjert Fayes Lod at forrette den 

første Konfirmation i Holts Sogn. Den fandt Sted 3die Søndag efter Paaske 1737.” 43 

Allerede før den nye skoleloven var sanksjonert hadde eieren av Båsland jernverk, Ulrich 

Schnell, som i 1738 hadde flyttet verket til gården Sletta og Nes og gitt det navnet 

Nes jernverk, tatt initiativ til og på egen bekostning fått etablert sognet og stiftets første 

faste skole på Nes. Både sogneprest Faye, stiftsbefalingsmann Juell og biskop Kærup 

hadde anbefalt skoleprosjektet som ble sanksjonert 2. januar 1739. 

Det er kjent at allmuen var misfornøyd med den nye skoleloven, bl.a. fordi det var 

noe helt nytt i tiden og medførte nye byrder. I Neskilen kom holtinger og gjersdølinger 

sammen på tinget og protesterte mot loven med “Indsigelser og høirøstede 

Klager”. Det var som om bøndenes protester ble hørt, skriver Andreas Faye, da “Kongen 

ved Placat af 5 Mai 1741 gjenkaldte eller suspenderede denne i flere Henseender 

fortrinlige Skolelov og overdrog hvert Prestegjeld paa bedste Maade selv at ordne sit 

Skolevæsen”. “Som Følge af dette Kongebud kom Gjert Faye til at blive den første 

Ordner af hele Prestegjeldets Skolevæsen.” 44 På høsttinget i Neskilen 13. november 

1742 fikk da 10 innstevnede bønder fra Holt og annekser, sammen med fogd, prost, 

sogneprest og kapellan, i oppdrag å innrette skolevesenet etter beste skjønn. Resultatet 

ble at det i tillegg til Nes skole skulle bli 3 nye skoleholdere i Holt sogn, 2 i 

Moland, 3 i Dypvåg, 2 i Flosta og 5 i Tromøy. Hver skoleholder skulle ha 12 rd. i 

lønn, hvilket utgjorde 180 rd. for hele prestegjeldet. Denne summen skulle fordeles 

på hver hud, til sammen 155 rd. De resterende 25 rd. skulle innkreves av strandsittere, 

husmenn med andre i huset etter evne og vilkår, samt “tages af de aarlige Kollekter, 

Bøsse, Lysepenge og Mulkter”. I tillegg kom kost og losji til lærerne som 

bøndene også var ansvarlig for å dekke. 

På høsttinget var man blitt enige om både plassering av skolene, antall skoleholdere, 

lønn osv. Man hadde forpliktet seg til å opprette og vedlikeholde skoleholdet; 

barna skulle få sin undervisning til en viss alder og skoleholderne var forpliktet til å 

følge den kristne lære og kirkens bestemmelser. Denne skoleforretning, som grunnla 

skolevesenet i Holt prestegjeld, ble approbert av stiftanbefalingsmann og biskop 26. 

april 1743. Sognepresten inntok på mange måter den moderne koordinatorrollen og 

fikk på sett og vis et overordnet ansvar for å følge opp skoleholdet, gi råd og veiledning 

til skoleholderne, føre tilsyn med undervisning og økonomi, samt være bindeleddet 

mellom bygdefolket og øvrigheten. Holt sogn ble for øvrig inndelt i 3 skolekretser 

eller sirkler: 

43 

150 

1. Holtsognsdalen og Laget 

2. Samtlige gårder fra Goderstad til Garta og derfra langs Tvedestrandsfjorden 

3. Øvrige gårder i bygda, deriblant Råkenes, Østerå og Berge. 

Ibid., s. 40. 

44 

Ibid., s. 41.

“Nogle Smaatræk af Menighedslivet i de Dage” 

Andreas Faye sluttet ut fra studier av ministerialbøkene i Holt prestearkiv 1859 at 

folkemengden i sognet knapt må ha utgjort en fjerdedel på Gjert Fayes tid. 45 I årene 

1739-42 var det uår med sviktende avlinger, hungersnød og smittsomme sykdommer, 

særlig i det sørlige Norge. Mange mennesker forlot hjem og næring og ga seg ut på 

tiggerstien. I Holts kirkebok er det i 1739 notert 16 dødsfall, 1740: 28, 1741: 44 og 

1745: 45 døde. Sannsynligvis var dødstallene mye høyere. I sin innberetning til kommersekollegiet 

meldte f.eks. biskop Jacob Kærup at det i Kristiansands stift var 2167 

fødte og 3525 døde i 1742: “Blodsot, flekkfeber og hovedsot, som henrykker sansene 

og opsvulmer legemet og langsomt utpiner, har vært de til døden herskende smittsomme 

sykdommer, som ennu nesten overalt grasserer i stiftet, mest på landet, om ei så 

mange dør som anno 1741. (Det året blev der født 2780, men døde 6458.) Men den 

største elendighet er mangel på brød for den fattige bondealmue på landet, som i 

nærværende tid med tørre kornaks, mask, brente ben, opgravede røtter og urter på 

marken, malt og bakt til brød, hvorav følger ovennevnte hissige, smittsomme og dødelige 

sykdommer.” 46 Som følge av uår økte både den private og offentlige gjelden. Det 

gjorde ikke saken bedre at også hær og flåte ble mobilisert i årene 1742-44. 

Barnedødeligheten var svært høyt. Sogneprest Faye og hans kone var ikke noe unntak. 

De mistet i alt 4 av 10 fødte barn på Holt. Av andre små og store hendelser i 

menighetslivet nevner Andreas Faye at reformasjonens innføring ble feiret overalt i 

landet den 30. oktober 1736; at “Hr. Gjert og hans Familie deltog som de Fleste i 

Menigheden 2 Gange om Aaret i den hellige Nadvere”; 47 at trolovelse fortsatt fant 

sted, 48 at det ble født et til to barn utenfor ekteskap i året og at skrifte fant sted for 

drukkenskap, lettsindighet og “længere Afhold fra Sakramentet”. 

Prestegjerningen bød også på helt spesielle oppgaver og uvanlige utfordringer, f.eks. 

den tragiske historien om unggutten Telleiv som ble henrettet på Goderstadjordet i 

1734 for drap på sin forlovede, her gjengitt etter Andreas Fayes originalsagn fra 1859: 

45 

Gaaskjenn 1953, op.cit., s. 20, oppgir til sammenligning folketallet i Holt 1855 til 4271. 

46 

Opplysninger gjengitt etter Svensen, Sv.: Holt - en bygdebok, Stavanger 1940, s. 240f. 

47 

Faye 1859, op.cit., s. 46. 

48 

I Aschehougs Norgeshistorie, bd. 6, Oslo 1996, s. 209, finnes en morsom beskrivelse av en 

offentlig trolovelse, påbudt ved lov fra 1589-1799, skrevet av bonden Ellef Gundersen som anno 

1742 ble trolovet med Magnhild Jonsdatter Vestre Tvede av Herr Gjert Faye. Trolovelsen skjedde 

med prest og vitner, og den høytidelige handlingen ble innført i kirkeboken. Noe ekteskap var 

dette imidlertid ikke. Først etter selve vielsen var samliv tillatt i kirkens øyne. Likevel var det vanlig 

at man flyttet sammen, selv om bryllupet ikke var avholdt. Dette kan vi lese ut av dagboken til 

gudfryktede bonden Ellef Gundersen: 

“Anno 1742 den 7. januar, som var første søndag etter helligtrekonger, trolovet jeg underskrevne 

med ærlig og gudfryktig pike Magnhild Jonsdatter Vestre Tvede og tekstens ord var tatt av 

Ordspråkenes bok 19. kapittel 14. vers: ‘Hus og gods kan arves etter foreldre, men en fornuftig 

kvinne kommer fra Herren’. [Trolovelsen ble foretatt] av Herr Gjert Faye. Ellef Gundersen. 

Anno 1742 den 21. april flyttet jeg min festepike Magnhild Jonsdatter hit til Bremnes. Gud gi oss 

nåde og lykke for Kristi Jesu vår herre skyld. Ellef Gundersen. 

Anno 1742 den 24. juni, som er St. Hans dag, stod mitt bryllup med dydig og gudfryktig pike 

Magnhild Jonsdatter Vestre Tvede, og vår kopulasjon [vielse] ble forrettet av Herr Bendix Dyrhus. 

Gud gi oss nåde, lykke, timelig og evig, for Frelseren, Jesu Kristi skyld. Ellef Gundersen Bremnes.” 

151

“Medens Hr. Gjert var Prest i Holt, beretter et andet Sagn, stødte Odelsmanden paa 

Baasland en Tjenestepige, som han havde besvangret, i Baaslandsvandet, da hans Forældre 

ei vilde have en saa simpel Svigerdatter. Gjerningsmanden blev i Begyndelsen 

ukjendt, men hvor han færdedes blev han fulgt af den Onde i Skikkelse af en sort 

Hund, som endog sad sig mellem hans Been, naar han i Gjestebud spillede paa Fæle, 

hvorpaa han var en Mester. Han blev endelig overbevist om sin Misgjerning, sad længe 

fængslet paa Goderstad og blev tilsidst halshugget nede paa Goderstadjordet. Han gik 

til Retterstedet mellem Hr. Gjert og Kapellanen Hr. Jens Bull og man lagde Mærke til, 

at Forbryderen var bleven fed, medens han sad i Fængsel, hvor Hr. Gjert og andre 

Prester ofte besøgte ham for at berede ham til Døden.” 49 

Stillaset på retterstaden sto i mange år, helt til det datt sammen og råtnet, men 

åkeren bar navnet videre frem gjennom århundrene. I lange tider skal det etter hendelsen 

ha spøkt på Goderstadjordet (Trosserød) etter denne hendelsen. Det ble det snakket 

så mye om spøkeriet at sognepresten måtte rykke ut for å roe gemyttene blant 

bygdefolket, da det var uråd å komme frem natterstider. Ifølge Gaaskjenn klarte visst 

ikke Hr. Gjert å fylle oppgaven fullt ut, da det er folk helt opp til våre dager som har 

ment det fortsatt er “noe rart” der. Gamle Ingeborg Tallaksdatter, sønnedatter til Torje 

Holtsmyra, trodde visst nok helt og fast på dette. 50 

Så det skortet nok aldri på oppgaver for Gjert Faye i dette presteembetet, 51 som ellers 

sies å ha vært en flink og velstudert prest, godt likt av bygdefolket og en uvanlig flink 

gårdbruker, som la mye nytt land under plogen og hadde fått til en stor frukthage. 

Sogneprestens familie på Holt prestegård 

Den 12. august 1723 giftet “Hr Gierth Fhaie og Anne Cathrine Paidtr” seg i Bragernes 

kirke. 52 Anne Cathrine Hansdatter Pay var datter av trelasthandler på Bragernes Hans 

Halvorsen Pay (ca.1671-1707) og Antonette Gabrielsdatter Bruun (ca.1678-1753). 53 

49 

Faye 1859, op.cit., s. 49. 

50 

Gaaskjenn 1953, op.cit., s. 85f. 

51 

Jens Jakobsen Bull (1718-1806) ble 6. oktober 1742 tilsatt som personellkapellan eller 

hjelpeprest for Faye i Holt. Han var sønn til kjøpmann Jakob Bull i Tønsberg. Han tok avskjed med 

menigheten i Holt etter Fayes død, og ble senere prest og prost på Lye, Jæren. “Prosten på Lye” 

skal ha vært en uvanlig flink prest og viden kjent som sjelesørger. Det sies at folk trodde han 

hadde svarteboka. Datteren Elisa skal ha blitt gift med dikterpresten Jens Zetlitz (1761-1821). 

Øvrige kapellaner i Holt på Gjert Fayes tid var Søren Tybring 1720-24, Henning Jørgensen 

Achton 1724-26, Peder Olsen Hegelund 1726-40 og Bendix Dyrhuus 1740-47, alle bosatt på 

Østre Moland. 

52 

Riksarkivet i Oslo: Bragernes, Kirkebok Mini nr. I3 1706-1736, 8/11, Fol. 253. 

53 

Antonette Gabrielsdatter Bruun var datter av skipskaptein Gabriel Bruun, som under den såkalte 

“skånske krig” (Gyldenløvsfeiden) i 1670-årene var en uforferdet fører av defensjonsskip fra 

Bragernes i farten på København med tre og jern til krigsflåtens forsyning. Moren het Catharina 

Cortsdatter Gottorp (død 1730). Antonette Gabrielsdatter Bruun ble gift andre gang på Bragernes 

18. juni 1709 med den formuende Bragernes-kjøpmannen og konsumpsjonsforvalteren Anders 

Larsen Smith (gravlagt der 17. august 1727), og ble i dette ekteskap stammor til den ene mannlige 

hovedgren av familien Smith i Drammen. Ved kgl. bevilling av 28. juli 1727 fikk hun tillatelse til å 

sitte i uskiftet bo etter sin andre ektemann. Med stor dyktighet skal hun i en årrekke ha ledet 

handelshusets virksomhet, etter hvert assistert av sin sønn fra første ekteskap, Halvor Hansen 

152

Anne Cathrine Hansdatter Pay (1703-1760). 

Maleri i privat eie: Arne Faye, Asker. 

Sogneprest Gjert Davidsen Faye (1691-1747). 

Maleri i privat eie: Arne Faye, Asker. 

Sogneprest Fayes kone ble døpt “Cathrine” i Bragernes kirke 15. september 1703 og 

døde i Kristiansand 15. januar 1760 om ettermiddagen. 54 Det ble ringt med alle 

klokker, og hun skal være begravet i Kristiansand domkirke 21. januar samme år i 

likhet med sin yngre søster Karen Hansdatter Pay (1705-1753). 

Ved gjennomgang av både slektshistoriske fremstillinger om Faye-familien og ministerial- 

og klokkerbøker for Holt prestegjeld i den aktuelle perioden fra 1720-1747 

fødte sogneprest Fayes kone i alt 10 barn på Holt prestegård. Av disse døde fire unge og 

tre av dem som spedbarn, noe som gir ny næring til spørsmålet om en av de tre umalte 

barnekistene under kirkegulvet i Holt kan tilhøre et eller flere av Gjert Fayes barn. 

Pay (1701-1747), og to sønner fra andre ekteskap, Lars og Gabriel Smith. Før hun ved midten av 

1740-årene foretok den endelige deling med sønnene, nevnes hun som Drammens mest formuende 

innbygger. Etter at moren hadde trukket seg tilbake fra handelshusets ledelse, begynte Pay 

sammen med sin eldste halvbror Lars Smith firmaet Pay & Smith som omfattet foruten trelast 

også bankierforretninger og offentlige oppdrag. Det antas at Halvor Hansen Pay ved sin død 

etterlot seg en formue på 43000 rdl. 

54 

Riksarkivet i Oslo: hhv. Bragernes, Kirkebok Mini nr. I2 1680-1705, 9/10, Pag. 663 og Kristiansand, 

Kirkebok Mini nr. A1(1) 1734-1776, Pag. 557. 

153

Ekteparet hadde følgende barn: 

1. David Faye, født 09.06.1724 i Holt og død 09.08.1762 i Kristiansand, hvor han 

både var postmester og byfogd, gift 1755 i Kristiansand med Ingeborg Martha Akeleye 

(1733-1792), datter av postmester i Kristiansand Gabriel Sigwart A. og Laurette Behr. 

Ingen barn. 

2. Antonette Faye, født 26.07.1726 i Holt og død 12.02.1751 i Kristiansand, gift i 

Holt kirke 24.09.1743 med borgermester i Kristiansand Hans Nielsen Berg (1718- 

1779). 55 Berg giftet seg 2. gang med Dorthe Marie von Stach. Ekteparet Berg/Faye 

fikk flere barn, blant dem den senere byfogd og kanselliråd i Arendal, Niels Berg (1746- 

1818), gift med Dorothea Elisabeth With Femmer (1755-97). Deres datter, Elisabeth 

Marie Berg (1788-1857) ble i 1810 gift med farens etterfølger i embetet som byfogd 

i Arendal, [Jens] Nicolai Henrich Jæger (1780-1846), farfaren til den kjente forfatteren, 

bohemen og anarkisten Hans [Henrik] Jæger (1854-1910). 

3. Andreas Faye, døpt 23.09.1727 i Holt og død som prost og sogneprest til Østre 

Moland 21.04.1792, gift 1758 i Kristiansand med Ane Margrethe Karine Flintough, 

datter av sogneprest Abraham F. og Anna Elisabeth Gerhardsdatter Schultz, født 

Winge. Fire barn, av hvilke sønnen Gerhard Faye (1760-1845), bekjent dikter og 

amtmann i Thisted, ble stamfar til den Danske linje av Faye-familien. Den ene av tre 

døtre, Cathrine Faye (død 1823), ble 1783 gift med residerende kapellan til Øyestad, 

senere sogneprest til Holt et halvt år før sin død, Johan Andreas Willoch (1747- 

1793). 

4. Hans Faye, født 13.09.1728 i Holt og død som skipper, grosserer og gårdeier på 

Huseby i Lier 02.06.1795, gravlagt 21.06.1795 i Lier, gift 1765 i Lier med Ingeborg 

Linnes (1742-1813), datter av kjøpmann Amund Halvorsen Linnes og Marthe Christophersdatter. 

Det heter om Ingeborg at hun var bekjent for sin skjønnhet. Hans ble 

registrert som skipper i borgerrullene for Kristiansand 4. juli 1748, flyttet senere til 

Bragernes i Drammen, trolig gjennom kontakter med morens familie der, og fikk 8. 

september 1769 bevilling til å formale kornvarer for innbyggerne i Drammen på den 

av ham innrettede hestemølle. Mange barn, av hvilke de tre sønnene seilduksfabrikant 

Amund Linnes Faye (1767-1802), skipper Gabriel Smith Faye (1769-1821) og skipper, 

seilduksfabrikant, branndirektør og megler Christopher Faye (1772-1825) ble 

stamfedre til hhv. Halden-linjen, Eldre og Yngre Drammenslinje av Faye-familien. 

Den kjente sogneprest Andreas Faye til Holt 1833-60 var sønnesønn av Hans og sønn 

av Christopher Faye. 

5. Halvor Gjertsen Faye, døpt 23.11.1729 og gravlagt 02.01.1730 i Holt, 7 uker 

gammel. 

6. Elisabeth Gjertsdatter Faye, døpt 25.01.1731 og gravlagt 06.03.1731, 6 uker gammel. 

55 

Bryllupsfesten ble avholdt på Holt prestegård. I Aust-Agder-Arkivet, Arendal: Fayes familiearkiv 

I 8 finnes i original en fornøyelig bryllupssang med tittelen “Den Gyldene Hud / erobret av Jason 

/ forestillet / for / Det Høyfornemme Brude-Par / Brudgommen / Den Velædle og Velviise 

Borgemester / Hans Berg / og Bruden / Den Dydædte og Hædersbaarne Jomfru / Anthonetta 

Faye / Paa Deres Høytidelige Bryllups Fæst som i / Høyfornemme Venners Nærværelse paa / 

Holts Præstegaard den 24 Sept: A o 

1743 / blev celebreret / Offereret / af / Brude-Parrets / ringeste 

/ tiener / H: H: Bøcher”. Bryllupssangen er både av tids- og plasshensyn ikke gjengitt i sin helhet. 

154

7. Elisabeth Faye, døpt 07.02.1732 

i Holt og død 17.10.1808 på Rustad 

i Toten, gift 1753 i Kristiansand 

med sogneprest til Toten, Mathias 

Garmann Bergh (1726-1782). 3 

barn: Gerhard Gunnerius (senere 

prest til Ringsaker), Hedevig og Katrine. 

Etterslekt. 

8. Marcus Faye, døpt 19.05.1733 i 

Holt, død som ung og før skifteforhandlingene 

etter faren ble åpnet 

19.06.1747. 

9. Anne Catharina Gjertsdatter 

Faye, døpt 09.06.1734 og gravlagt 

23.07.1734 i Holt, 7 uker gammel. 

10. Jacob Faye, født 03.08.1737 i 

Holt og død før 1775 som kjøpmann 

på Bragernes og megler i St. Petersburg, 

gift 1762 på Bragernes med 

Zarcha Antonette Hichmann (ca. 

1737-1812), datter av sorenskriver 

Tobias H. og Maren Christensdatter 

Hofgaard. Zarcha ble 2. gang gift 

1775 med kjøpmann på Bragernes 

Andreas Baltzer Heubach (1723- 

1796), som for øvrig hadde vært 1. 

gang gift med Dorothea Linnes 

(1725-1775). Ingen kjent etterslekt. 

En rik og velstående prest 

Det verserer mange historier om sogneprest 

Fayes rikdom, og den mest 

fornøyelige er vel historien om verkseier 

Ulrich Schnells tjener som ble 

sendt på “tiggerferd” til Holt prestegård, 

her gjengitt etter Andreas 

Fayes originalversjon: 

Det første kjente familietre i Faye-slekten tegnet av 

sogneprest Andreas Faye. 56 Original: Aust-Agder-Arkivet, 

Arendal, Fayes familiearkiv I 4. Digitalt foto-opptak: Aust- 

Agder-Arkivet 2003. 

56 

Original i Aust-Agder-Arkivet, Arendel: Fayes familiearkiv I 4. Dette første kjente familietre i 

Faye-slekten inngår i “Efterretninger om familien Faye”, en kladdebok skrevet egenhendig av 

Andreas Faye (1802-69), sogneprest til Holt 1833-60. Faye var tidlig genealogisk interessert, og 

kan også sies å være en pionér her som på så mange andre fagfelt, bl.a. korresponderte han flittig 

med den danske genealog og forfatter Johan Carl Louis Lengnick (1796-1865), se under Trykte 

kilder bak i artikkelen. Etter Fayes egne barn å dømme må dette slektstreet være tegnet en gang 

mellom 1862 og 1866. Det er ellers verd å merke seg at familietreet opererer med David Marcussen 

Faye som slektens stamfar, noe også Lengnick gjør i 1857. 

155

“Hr. Gjert var saa rig en Mand, at han ofte maatte fortrække Hr. Schnell paa Nesværk 

med Penge som denne i Begyndelsen af sin Virksomhet ofte trængte til. Men Hr. 

Gjert, som af sin Formands Exempel hadde lært at være forsigtig, laante kun paa Pant, 

hvorfor Verkseierens Sølvtøi ofte maatte vandre fra Verket til Prestegaarden, som Pant 

for laante Penge. En Gang kom Hr. Schnells Tjener Lars Smith, en ærlig Jydekarl, forat 

forlange Penge uden at medbringe Pant. Hr. Gjert afslog i Begyndelsen Forlangendet, 

men da den tro Tjener skildrede sin Herres Forlangendet udbrød Hr. Gjert: ‘Jeg vil 

ikke laane din Herre mere uden Pant, men Dig vil jeg laane de 100 Rd. paa dit ærlige 

Ansigt’.” 57 

Den velstående sognepresten hadde nok et solid inntektsgrunnlag både fra presteembetet 

og prestegårdsdriften, foruten at han hadde arvet en god slump penger av sine 

egne foreldre og giftet seg inn i en rik Bragernesfamilie. Dessuten viser skiftet at han i 

tillegg til prestegjerningen og gårdsdriften drev omfattende forretningsdrift, var deleier 

i skip og handlet med varer bl.a. i England. 

Som et eksempel på sogneprestens inntektsgrunnlag, dog i en atskillig mindre skala, 

gjengis nedenfor en festekontrakt for Gunder Torjesen datert Holt prestegård 18. november 

1740 58 med Gjert Davidsen Fayes originale signatur og segl: 

Kiendes ieg underskrevne og hermed vitterligt giør, at ieg haver stæd og leyet, saasom ieg 

hermed stæder og leyer till dend Velagte Mand Gunder Torjesen eet stycke Engeland udi Blien 

under min paaboende Holts Præstegaards eyendeele, med wilkor at hand samme med forsvarlig 

gierde skal indhegne, vedbørlig dyrcke og forbedre andre omliggende gaarders heste og 

creaturer fra Præstegaardens Eng nest omkring paa visse tider søge at hindre, og aarlig deraf 

i leye 1 Rdr betale; og som hand derpaa haver opsat vaaning og udhuuser, og selv tilkiøbt sig 

det dertil brugende tømmer og materialier, skal det staae ham frit for naar hand samme platz 

icke lenger vil besidde over de opsatte bygninger, som han selv finder for got at disponere; 

imidlertid skal hand og hustrues levistid i kraft af dette Fæstebrev for mig bruge og besidde 

57 

Faye 1859, op.cit., s. 48f., kf. også Gaaskjenn 1953, op.cit., s. 85 og Svensen 1940, op.cit., s. 

115-118. Schnell var fra først av ikke så heldig stilt i økonomisk henseende og måtte ikke sjelden 

låne penger, bl.a. av sognepresten i Holt, Gjert Faye, som sto seg godt, men som hadde lært seg 

å gå varsomt frem. Hans forgjenger i embetet, prost Dyrhuus, hadde lånt Niels Josten på Båslands 

verk 3500 rd., uten å sikre seg ved pant og fikk ingenting igjen. Faye lånte kun mot pant, så 

verkseierens sølvtøy vandret ofte frem og tilbake mellom jernverket og prestegården. Schnell 

kjøpte Båslands verk i 1724, ble eneeier etter et par år og flyttet i 1738 verket 3 km lenger nordøst 

mellom Sletta og Nes, som fikk navnet Nes Jernverk. Schnell bygde hovedbygningen på Nes 

Verk. I 1739 opprettet Schnell som tidligere omtalt skole på Nes Verk, den første faste skole i 

stiftet. Han trakk seg tilbake fra forretningene i slutten av 1760-årene og overlot verket til sin 

sønn Jacob, bosatte seg i Porsgrunn og døde 1770. Det er Schnells våpen som er malt på Nes 

Verks korstol i Holt kirke. For øvrig var Schnell fadder til flere av sogneprestens barn på Holt. Det 

finnes ellers en avskrift av et mellomregnskap mellom Faye og Schnell 1744/1745 i Aust-Agder- 

Arkivet, Arendal: Fayes familiearkiv I 12 

58 

Aust-Agder-Arkivet, Arendal: Fayes familiearkiv I 12, kf. Statsarkivet i Kristiansand: Nedenes 

pantebok 6 (D) 1735-1742, fol. 322. Tingl. 25. april 1741 og Nedenes tingbok 19 1736-1742, fol. 

374b-375. Originalen har brett og er derfor ved transkribsjonen sammenlignet med 

tinglysingsdokumentene. 

156

Gjert Davidsen Fayes signatur og segl anno 1740. 59 Original: Aust-Agder-Arkivet, Arendal, Fayes 

familiearkiv I 12. Digitalt foto-opptak: Aust-Agder-Arkivet 2003. 

59 

Navnetrekket og lakkseglet er gjengitt etter originalen i Aust-Agder-Arkivet, Arendal. Lakkseglet 

er det tidligst kjente eksempel på bruk av Agnus Dei-motivet eller Guds lam i Faye-familien, se for 

øvrig våpenskjoldet foran i artikkelen som er en standardisert form. En prototyp av seglet, som i 

ettertid har vært benyttet av flere prominente personer i den norske gren av Faye-familien, bl.a. 

Andreas Faye, finnes i Riksarkivets Lakkseglsamling. Historisk går denne våpenseglfiguren tilbake 

til oldkirken og gjennom middelalderens bispesegl til bruk i by- og familievåpen. Fylkeskonservator 

og heraldiker Geir Helgen har i brev til artikkelforfatteren opplyst at Agnus Dei-figuren f.eks. 

pryder byvåpnene i Rouen, Debrecen, Perth og Visby. Den er særlig brukt i tysk heraldikk, hvor 

den hadde røtter i middelalderens våpen og segl. Det hadde to grunner: 1) At våpenets eier hadde 

deltatt i kristningskorstogene østover, særlig den tyske Ordens riddere smykket seg med våpenet 

og 2) Den sterke forbindelse der er mellom religiøse fusentaster og den tyske Hansaen som kan 

tyde på at en drev med handel og høstet profitten av Ordenens korstog. Motivet i våpenet 

signaliserer ganske klart en religiøs tilhørighet og trolig også handelsvirksomhet som må ligge 

tilbake på 1500-tallet. Geir Helgen beretter videre at borden i Faye-våpenet ser ut som kantbeslag 

av jern med naglehoder, som kan være et minne om at det her opprinnelig har vært en yngre sønn 

som tok dette skjoldmotivet med seg ut i verden. Gjert Davidsen Fayes lakksegl med initialene 

G.D.F., sedertre og Guds lam skiller seg fra den standardiserte versjonen og prototypen ved at 

hjelmen er byttet ut med et hjerte. Om Gjert Faye er denne “yngre sønn” som overtok Fayefamiliens 

seglmotiv, om motivet kan fortelle noe nytt om Faye-familiens gåtefulle opphav eller om 

Hr. Gjert simpelthen bare tok motivet personlig i bruk, er fortsatt ubesvarte spørsmål. Til opplysning 

kan i denne sammenheng nevnes at hans eldre bror, sogneprest Marcus Davidsen Faye, benyttet 

en helt annen motivkrets i sitt lakksegl, kf. brev datert 24.01.1750 i Aust-Agder-Arkivet, Arendal: 

Fayes familiearkiv I 16. 

157

ovenbemelte støcke Engeland, som med gierde, det hand bekoster, skal skilles fra mit øvrige 

brug, saalenge hand de ovenskrevne conditiones opfylder, og ellers sig effter hans kongl Maj ts 

allernaadigste Lov og Forordninger, saavit samme hans brug betreffer, retter og forholder. 

Dette haver ieg, da hand sig hertill med revers af denne dags dato har forpligtet, og uden 

præjudice for min Efterkommere i Embedet nogen maade, med haand og Zignet, hermed 

stadfæsted. Holts Præsteg: d 18 Nov: 1740 

Gert Faye 

Vertikalt i venstre marg av dokumentet er innført: 

Lydeligen Læst og Publiceret Inden Retten paa Vaar Tinget for Almuen af Strengereids Skibreede 

udi Neschillen d: 25de aprilis 1741: udi Justitz Protocollen paa Fol: 375: pag: 1: 

Extraheret, og ddj Bref Protocollen paa Fol: 322: pag: 1: Ord til andet Indført: - 

J.I. Undall. 

Hr. Gjerts død 

Etter et halvt års sykeleie døde sogneprest Gjert Davidsen Faye tirsdag den 16. mai 1747. 60 

Liket ble ifølge Andreas Faye nedsatt i en murt grav under korsgangen i Holt kirke “hvor 

hans Ligkiste endnu staaer hel og holden” med følgende påskrift på en oval blyplate: 61 

158 

Her er lagt ned 

den Gud og Hver mand veed 

var i Livet 

Den gudfrygtige, Ærværdige, Hæderværdige 

Og Vellærde, i Døden Salige, 

Hr. Gjert Faye 

Sognepræst til Holts Præstegjeld 

med tilliggende Annexer 

Hvis Livs Lys i Bergen blev tændt Anno 1693 

Udslukket Her paa Holt Anno 1747. 

Hvorover mand til hans ihukommelse 

haver ladet udgrave dette sande Vidnesbyrd: 

Guds Frygt og Ærlighed 

med flere slige Dyder 

I denne Kiste er lagt ned. 

Beed Læser! Du nyder 

Det Samme Vidne, naar Du skal 

Det Livs Lys udslukke 

Da faar Du stæd blant Englers Tal 

Kan trøstig Øiet lukke. 

60 

Kf. Faye 1859, op.cit., s. 47, hvor han oppgir at Gjert Faye døde ved påsketider, noe som må 

være feil. I Riksarkivet i Oslo: Holt, Kirkebok Klok nr. B5 (6) 1746-1764, rullfilm HF-1442, Fol. 

24b, finnes følgende korte innførsel: “d 16 Maÿ [1747] døde Gj Faye”. Etter almanakken for det 

aktuelle år falt påske ut i begynnelsen av april, og tirsdag 16. mai 1747 var i så fall før pinse. Det 

er derfor noe uklart om Faye døde og/eller ble gravlagt på denne datoen.

“Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde, var efter den gamle Anders Gravnes 

Udsagn, som havde seet hans Lig, da Kisten (Gravers) 1832 blev aabnet, en Mand 

af Middelstørrelse og mager.” 62 Inspirert av Andreas Fayes beskrivelse fra 1859 

opplevde artikkelforfatteren en av disse “historiske henrykkelser” 63 man til tider 

opplever når man graver i fortidens mysterier. Under en studietur til Arendal og 

Holt i 1991 fikk artikkelforfatteren personlig med seg daværende sogneprest Håkon 

Hegdal ned under kirkegulvet på jakt etter nettopp denne kisten, men dessverre 

uten hell. Det var likevel både spennende og dystert å få oppleve de balsamerte 

likene som fortsatt befant seg der. I en samtale med lokalhistoriker Øyvind 

Bjorvatn litt senere kom det frem at Gjert Fayes kiste blant flere sannsynligvis ble 

tatt ut og likene gravlagt i en fellesgrav rundt 1906. Blyplaten med påskrift på 

kistelokket kom trolig også på avveie i forbindelse med restaureringen av kjelleren, 

kistene og de balsamerte likene den gangen. 

Skiftet etter Gjert Faye 

Diderich Stelling, Provst for Nedenæss Provstie og Sogne=Præst udj Arendal, Welærværdige 

H r Bendix Dyrhuss, da værende Residerende Capellan til Holtz Præste=gield, nu 

Sogne=Præst til Haue Præste=gield i Jæderens Provstie, Ærværdige H r Jens Bull, da værende 

Capellan pro Persona til Holtz Præstegield - Giør Vitterligt: at Aar 1747 den 19 de 

Junÿ vare wii forsamlede paa Holtz Præstegaard, overværende Welædle og Velb r H r Jens 

Bull, da værende Capellan paa Holtz Præstegaard, overværende Welædle og Velb r H r 

Cancellieraad Ulrich Schnell, som Enckens Laugværge, for tilligemed de 2 de av Kongl: 

May tz Foged anordnede Wurderings=Mænd Welagte Mand Niels Pop og Welagte Mand 

Ole Langan, at foretage Registrering og Wurdering over den forhen Welærværdige og 

Wellærde, nu hos Gud Sal: Mand H r Gert Davidsøn Faye, forrige Sogne=Præst til bem te 

Holtz Præstegield, hans effterladte Midler til et Lovligt Skifftes holdelse, imellem Hans 

effterladte Encke, den Hæderbaarne Matrone Mad me Catharina Paÿ, og Deris sammen 

avlede Børn Navnl: Mons r David Faye, Theologiæ Candidatus, da gammel [23] aar, 

Mons r Andreas Faye, Ligeleedes Theologiæ Candidatus, da 20 aar gammel, M r Hans 

Faye giørende Profession av Søen og Kiøbmandskab, da 19 aar 9:, Jacob Faye, da 10 

aar gl:, Saavelsom og Døttere Welædle Madame Anthonette Faye udi Ægteskab med 

Welædle og Velviise H r Borgemester Hans Berg, udi Christiansand, og Endelig Dydziirede 

Jomfrue Elisabeth Faye, da 16 aar gl: - Hvorda blev frembaaret effterfølgende meubler, 

hvis Registrering, Wurdering av Welædle H r Sorenskriver Petter Brøndsdorph ved 

auction paa arve Tompten, effter samtl: arvingers forlangende, til Høystbydende 

for=auctionering er som følger: - 

61 

Etter Faye 1859, op.cit., s. 47f. Gravskriften er, sammen med den til jernverkseier Ulrich Schnell 

(1699-1770), også gjengitt i Thomle, E.A.: «Forskellige norske Gravskrifter», i: Personalhistorisk 

Tidsskrift, 6 rekke, 5. bd. (35. årg.), Kjøbenhavn/Christiania 1914, s. 263f. Problemet er imidlertid 

at både ordvalg og ortografi avviker sterkt mellom Faye og Thomles versjoner. Ettersom blyplaten 

også er tapt for ettertiden, er det vanskelig å bedømme hvilken av de to som ligger nærmest opp 

til originalen. Artikkelforfatteren velger likevel å tro Fayes versjon er den mest pålitelige. 

62 

Faye 1859, op.cit., s. 48. 

63 

Begrep hentet fra Henry Notakers programserie “Historiske henrykkelser” på NRK1 i 2002. 

159

Slik åpner det imponerende skiftet etter Hr. Gjert, som utgjør hele 54 sider i den 

geistlige skifteprotokollen for Nedenes prosti. 64 Det ble åpnet 19. juni 1747 og “tog 

sin Endskab” 15. mai 1748. Av kapasitets- og plasshensyn er ikke hele skiftet transkribert, 

selv om det rent kildemessig kunne forsvares. Nedenfor vil det isteden bli gitt et 

summarisk sammendrag med kommentarer til skiftets ulike deler. 

Auksjonsforretningen i sogneprest Gjert Davidsen Fayes dødsbo fant sted på Holt 

prestegård mandag 19. juni 1747 i nærvær av en rekke prominente personer fra 

distriktet. Det var et ønske fra arvingene i boet at gjenstander, møbler, husdyr osv. 

ble solgt til høystbydende. Likevel er det nokså påfallende at enken, “Matrone Mad me 

Catharina Paÿ”, bød og kjøpte tilbake en stor del av det som ble lagt ut på auksjonen. 

Det kan dog også være slik at datteren Antonette, gift med borgermester Berg i 

Kristiansand, er den som bød på auksjonen som “Mad: Faye”, kanskje for å sikre seg 

gjenstander i boet. 

Protokollen gir en detaljert beskrivelse av det som ble lagt ut, kjøpernes navn, 

prisvurdering og resultat. Av kjøpere til stede på auksjonen nevnes navn som “Mad: 

Faye”, “Anders Larsen”, “Mr Lars Brinck”, “Comerce Raad Brinck”, “Hr Wisendal”, 

“Gierul Gunders:”, “Hr: Borgemester Berg”, “Hr Faye i Tønsberg”, “Ole Salvesen 

Fostved”, “Jacob Søfren: Ulevog”, “Jørgen Langetved”, “Henrich Holt Lier”, “Hr 

Boye”, “Mad Boye”, “Thore Tvede”, “Syver Schugevig”, “Biørn Knuds: Bøerøen”, 

“Gieruld Øyeness”, “Hans Faye”, “Hr Cancel: Schnel”, “Hr Tybring”, “Bøcher”, 

“Niels Goderstad”, “Christen Hagestad”, “Knud Landboe”, “Halvor Qvastad”, 

“Anders Faye”, “David Faye”, “Lars Johansen”, “Ole Stians: Qvarstad”, “Brønsdorph”, 

“Jon Gaasetiøn” m.fl. 

“Wahrene”, som ble lagt ut, er beskrevet i skifteprotokollens fol. 205b-215a. Auksjonsforretningen 

ga inntekter til boet på i overkant av 1583 rd., og de fleste varene ble 

solgt noe høyere en forhåndsvurderingen. 

Det var mye sølv blant varene, og eksempler på noen av disse verdifulle 

“Sølv=Wahrerne” er “1 Kande med Pegler udi, 3 Runde Knapper, merket L:H:M og 

Een Skuepenge i Laaget”, “1 Coffe Kande med Fad”, “1 Thee Kande med Fod” osv.; en 

del “Thind”, f.eks. “1 Fladt Hamret Fad gammelt”, “1 Nye Engelsk Tinde Kande”, “2 

Natt Potter” osv.; en del “Kaabber”, de mest verdifulle “1 Stor Tærte Pande i goed 

Stand” og “1 Avlang Pande med 4re Jernfødder og Laag”, begge deler kjøpt av Mad: 

Faye; av “Mæssing og Malm” “1 Thee Kiedel med Fyrfad og Lampe” kjøpt av Mad: 

Faye; av “Kiøkken Jern Tøy og Blik”, “Glas=Tøÿ”, “Porcelain” og “Steen-Tøÿ” nevnes 

“1 Sætt Thee Tøÿ, mærket G:F: og C:P:”. Av “Lind=Klæder”, “Strie=Dreÿel”, “Thee- 

Duger”, “Lagener”, “Sænge=Klæder” osv. kjøpte Mad: Faye så godt som alt sammen, 

bl.a. en ederduns overdyne med blåstripet bomullstøy og to smalstripete, bolstrete 

underdyner. 

Til “Meubler og Huusgeraad” følger en meget interessant beskrivelse av prestegårdens 

rominndeling. Det dukker opp begreper som “Udi Storstuen”, “I grøn Cammeret”, 

“I Daglig=Stuen”, “I Cammeret ved Daglig-Stuen”, “Paa Sahlen”, “Paa det Blaae 

64 

Statsarkivet i Kristiansand: Nedenes prostis (geistlige) skifteprotokoll nr. 2 (1722-1785), 

fol. 205a-231b. 

160

Cammer”, “I Barne=Cammeret”, “Paa Skolen” og “Paa Studeer Cammeret”. “I den 

gamle Bygning” nevnes f.eks. “1 Sæng paa dend gamle Skole” og “1 Kacelovn i Laqveÿ 

Cammeret”. Med nok innsats og ressurser ville det langt på vei vært mulig å rekonstruere 

hvordan ekteparet Faye hadde møblert sitt hjem på Holt prestegård anno 1747! 

Det er også interessant å merke seg at det vises til skolerom både på prestegården og i 

den gamle bygning. 

Av “Gaardens Jernfang og Anden Redskab” ble en sag solgt til dobbel pris av prisvurderingen, 

og av “Gaardens Besætning” ble 10 kyr og 3 kviger, alle med navn, solgt for 

ca. 49 rd., 20 sauer for ca. 13 rd., “1 goed Blacked Hæst” vurdert til 20 og solgt for 27 

rd. og en annen hest for 8 rd. 

At sogneprest Faye må ha vært en velstudert, lærd og svært språkmektig mann kommer 

klart til uttrykk i skifteprotokollens fol. 210b-215b med opplisting av titler over 

“en for de Tider anseelig Bogsamling”. 65 Hans betydelige bibliotek fra første halvdel av 

1700-tallet talte i alt 331 numre, 66 hvor mange utgjorde flerbindsverk, fordelt under 

“Bøger in Folio” 50 titler, “in Qvarto” 145 titler, “in Octavo” 88 titler og “in Duodecimo” 

48 titler. 

Blant foliantene finnes en rekke bøker med religiøst innhold på flere språk, hovedsakelig 

latin, f.eks. titler av Calvin, diverse gravtaler og likprekener, men også 

Senecas skrifter, historiske verk og et atlas. Blant oktavene dominerer også bøker av 

religiøst innhold, f.eks. klagetaler, likprekener osv., men også mer historiske fremstillinger 

og lovbøker. Av de mest interessante finner vi “Bibelen i det Engelske 

Sprog”, Ramus Norvegia antiqva, Holbergs kirkehistorie, Jødiske historie, Danske 

og norske historie, samt Danmarks historie, Egedes grøndlanske misjonsbeskrivelse, 

“Den philosophiske Spectateur”, “Den Norske Lov bog”, “Told Rullen”, “Buls 

Register over Loven og Forordninger”, “Leths Register over den Danske Lov og 

65 

Faye 1859, op.cit., s. 48. Andreas Faye eide et for sin tid meget stort bibliotek på nærmere 7000 

bind, hvis katalog befinner seg ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket. 

Mesteparten av Fayes bibliotek ble på et tidspunkt mellom 1869-99 kjøpt av den kjente boksamleren 

Thorvald Boeck (1848-1901). 

66 

Artikkelforfatteren har innhentet et par uttalelser fra det bibliotekfaglige miljø med 1700-tallet 

som spesialitet, bl.a. Harald Nissen i Trondheim og Lis Byberg i Oslo, og kan fastslå at Gjert Fayes 

bibliotek er betydelig, men ikke av de aller største. Fra Trondheim, som av Holberg ble rost som 

“den bedste By efter Proportion i Danmark og Norge at kiøbe Bøger”og som på 1700-tallet hadde 

mange innholdsrike bibliotek, kan nevnes at lagmann Abraham Dreier i 1737 hadde 879 titler, 

seigneur Mathias Gartner i 1754 hadde 416 bind, pastor Christopher Bernhoff i 1755 hadde 871 

titler, hospitalprest Lauritz Lund i 1765 hadde 2302 bind, biskop Johan Ernst Gunnerus i 1774 

hadde 2651 bind, Gerhard Schøning i 1775 hadde 1200 bind. Disse bibliotekene, som Fayes, 

viser store språkkunnskaper (tysk, engelsk, latin, gresk, svensk, italiensk, spansk osv.), samt 

vitner om særlig interesse for historie, filosofi, natur-, folke- og forfatningsrett. Lis Byberg, som 

leder forskningsprosjektet 1700-tallets bokfortegnelser - veivisere i en ny offentlighet? med 

periodeavgrensing 1750-1815, har notert at foliantene og kvartene dominerer i Gjert Fayes 

bibliotek, noe som ikke var helt vanlig i første halvdel av 1700-tallet. Det var også relativt uvanlig 

med en så stor samling av engelskspråklig litteratur på denne tiden. Tysk, dansk, latin og fransk 

er de dominerende språkene i de fleste bokkatalogene. Av de nesten 150 bokauksjonskatalogene 

hun har analysert, viser det seg at både geistlige og borgere satt på boksamlinger av en viss 

størrelse. Fayes samling føyer seg inn i dette bildet. 

161

Forordninger”. Blant oktavene finner vi engelsk litteratur som “Watsons’ The Godlimans’ 

picture”, Seneca på fransk, Homer og Hesiod på latin, flere historiske verker 

av Holberg, samt hans “Natur og Folckeret” og mange eksemplarer av “Livsens 

Wey og Troens Kamp og Sejer”, kanskje beregnet til skolebruk. Blant duodesene 

finner vi nok en bibel på engelsk, et nytestamente på fransk og et på hollandsk, 

samt en god del andre titler på hollandsk, historiske fremstillinger på fransk og en 

del forskjellige oppslagsverk på ulike språk. 

Hele Fayes bibliotek ble solgt på auksjonen. Går vi videre i skifteprotokollens fol. 

215a-218a, følger i alt 50 panteobligasjoner, gjeldsbrev og andre fordringer i perioden 

1725-47. Disse antas å ha stor lokalhistoriske interesse, og hoveddelen av dem er fra 

slutten av 1730-årene og utover. Enken og tilstedeværende arvinger erklærte at boet 

eide 1/16 i skipet Imanuel, som ble ført av en Jørgen Johnsen. Skipperen tilbød seg å 

betale 290 rd. for parten og fikk tilslaget. Videre følger flere obligasjoner og andre 

gjeldskrav. Eksempler er: Ifølge skjøte fra Torgrim Jakobsen av 23. mars 1747 eide boet 

i Voksne under Lia i Tromøy 3 1/2 kalveskinn taksert til 130 rd.; Et utlegg på skifte 

etter avdøde Jens Thorup i Brekke på Tromøy 4 33/64 kalveskinn taksert til 72 rd.; 1 

kalveskinn i Langetved i Holt etter avdøde Pål Peders: til 10 rd. og en halvpart i en bu 

på Langan Stranden ved Holt til 5 rd. 67 

Da det ble innkalt til ny skiftesamling på Holt prestegård tirsdag 14. mai 1748, 

nesten et år etter Hr. Gjerts bortgang, møtte Madam Catarina Pay med lagverge kanselliråd 

Ulrich Schnell og sønnene David, Andreas og Hans Faye. Med diverse inntekter 

tilkommet i det forløpne år, ble boets inntekter fastsatt til i alt 10086 riksdaler 3 

ort 15 skilling. 68 

Når det gjelder utgiftssiden i boet, nevnes bl.a. begravelsesomkostninger og sørgeklær 

for i alt 198 rd., og at Mad. Faye krevde gravferdsvederlag på ikke mindre enn 235 

rd. Av spesiell interesse nevnes også at “Effter avgangne H r Giært Fayes Løftte, haver 

Encken Ladet forfærdige Een Prædicke Stoel til Holtz Kircke, som med Snedtker, 

Maler=Løn og udstaffering haver kostet” i overkant av 57 rd. og at det etter avtale med 

herr Wissendal skyldes for reparasjon og åbot på Holt prestegård for i alt 300 rd. Fra 

skifteprotokollens fol. 223a og flere foliosider fremover følger en pussig sak om et vergemål. 

Gjert Faye hadde sammen med svogeren Halvor Hansen Pay i Drammen vært 

formynder for Jakob Torgrimsens døtre Johanne og Anthonette Jakobsdøtre. Det var 

“kommet til kort” 373 tønner jernmalm under en transport som de to hadde arvet 

etter faren. Gjert Fayes uttalelse av 16. juni 1740 refereres. Faye visste engang om 

vergemålet, og saken ble henvist til retten. 

67 

Den andre halvparten tilhørte jernverkseier og kanselliråd Schnell og kan tyde på et 

forretningssamarbeid med sogneprest Faye. Vannstanden på det aktuelle sted var dessuten langt 

høyere den gang. 

68 

For å få et mål på hvor store verdier man snakker om, kontaktet artikkelforfatteren direktør Knut 

Sprauten ved Norsk lokalhistorisk institutt. Han meddelte at han syntes det var et imponerende 

presteskifte med store verdier. Selv om det finnes skifter etter kjøpmenn og storeksportører som 

kunne komme opp i bruttobeløp på to til trehundretusen riksdaler i de største norske byene (2 - 

3 tønner gull som det ble kalt), var likevel 10000 riksdaler mye for en geistlig. For dette beløpet 

kunne man på denne tiden f.eks. kjøpe ca. 50 mellomstore gårder, 2500-3000 kyr osv. 

162

Boets utlegg totalt beløp seg til 2209 riksdaler 1 ort 11 skilling. Overskuddet på 

7877 riksdaler 2 ort 4 skilling ble da utlagt som: 

Enkens arv: 3938 riksdaler 3 ort 2 skilling 

Hver brors lodd: 787 riksdaler 3 ort 2/5 skilling 

Hver søsters lodd: 393 riksdaler 3 ort 12 1/5 skilling 

Som kurator eller verge for eldste sønn, David Faye, ble innsatt hr. kanselliråd Schnell, 

og for Andreas Faye farbroren hr. Marcus Faye, sogneprest til Tønsberg. Hans 

Faye hadde fått dispensasjon av Kongen datert 2. februar 1748 til å være sin egen 

verge. I dispensasjonen kalles Hans “Borger og Skipper av vår Kiøbstad Christiansand”. 

For Jacob Faye og Elisabeth Faye ble enken Catharina Pay “eftter Forlangende” innsatt 

som verge og formynder under tilsyn og “Couratel” av hr. borgermester Berg. Den 

eldste datteren, Antonette Faye, mottok selv sin arvelodd. 

Det finnes for øvrig ikke noe skifte etter Hr. Gjerts kone, Anne Cathrine Hansdatter 

Pay som døde i Kristiansand 15. januar 1760, verken i de ordinære skifteprotokollene 

for Kristiansand eller i den geistlige skifteprotokollen for Nedenes prosti. For det aktuelle 

tidsrom finnes det ikke geistlige skifteprotokoller for Kristiansand domsprosti. 

Som en liten kuriositet kan nevnes at den danske genealog og forfatter Johan Carl 

Louis Lengnick (1796-1865) i 1857 skriver:“Gerhard Faye’s og Cathrine Hansdatter 

Pay’s Afkom har Adkomst til Understøttelses-Anstalten for trængende Efterslægt af 

Medlemmerne i den ophævede civile og adskillige Stænders Enkekasse i Kjøbenhavn.” 69 

Om noen i slekten har benyttet seg av dette, vites per dags dato ikke. 

Noen avsluttende kommentarer 

Artikkelforfatteren trodde i utgangspunktet at det ikke var særlig mer å skrive om Hr. 

Gjert enn det Andreas Faye, Sv. Svensen og Telleiv T. Gaaskjenn hadde gjort før, at 

kildene til sogneprest Gjert Davidsen Fayes biografi på det nærmeste var uttømt. Så feil 

kan man altså ta, men det har utvilsomt vært en spennende oppdagelsesferd gjennom 

1700-tallets historie. 

Sett med moderne brilleglass var ikke Hr. Gjert en ordinær prest på landet, men 

levde et nærmest eventyraktig liv både som skipsprest under Den store nordiske krig og 

som fargerik sogneprest til Holt i en svært hard, skiftende og turbulent tidsepoke. 

Kanskje var han som student i de samme akademiske og sosiale sirkler som Holberg, 

vandret i Staverns gater sammen med Tordenskiold og seilte inn til Marstrand med 

Fredrik IV i 1719. 

Hr. Gjert var godt likt av bygdefolket i Holt, foruten å være en driftig gårdbruker og 

forretningsmann. Han kom til Holt i 1720 med svekket helse, men det ser ut som han 

taklet dette godt i sitt nye embete. Det skortet aldri på oppgaver og utfordringer i 

prestegjeldet. Hr. Gjerts betydelige bibliotek vitner om en både lærd og svært språkmektig 

sogneprest. Skiftet forteller også om en mann med store materielle ressurser. 

Det er gjenstår fortsatt en del uløste spørsmål også etter at denne artikkelen er skre- 

69 

Lengnick, J.C.L.: Genealogier over adelige og borgerlige Familier, Kjøbenhavn 1857, s. 10. 

163

vet: Om Hr. Gjert faktisk var i Marstrand med Kongen? Hvor Hr. Gjerts lik tok veien 

i forbindelse med restaureringen i 1906? Hvorfor enken ble gravlagt i Kristiansand 

domkirke og ikke gjenforent med sin mann i Holt? Og om en av fastskolene i bygda 

kan ha ligget på prestegården i Fayes tid? 

Avslutningsvis er det forfatterens håp at denne artikkelen har vekket nysgjerrigheten 

for Hr. Gjerts eventyrlige liv hos noen og gitt andre lesere lokalhistoriske ledetråder det 

er verd å ta tak i og arbeide videre med. 

164 

* 

Trykte kilder 

Aschehougs Norgeshistorie, bd. 6, Oslo 1996. 

Bergersen, Olav: Viceadmiral Tordenskiold, 2 bind, Trondhjem 1925. 

Bjerg, Hans Christian og Erichsen, John: Danske orlogsskibe 1690-1860. Konstruktion 

og dekoration, bd. I, København 1980. 

Christensen, Benny: «Bidrag til vore kongeskibes historie», i: Marinehistorisk Tidsskrift, 

nr. 1, mars 1972. 

Eilstrup, Per: Tordenskiold. Peter Wessel og hans tid. / innledning ved Svein Molaug; til 

norsk ved orlogskaptein Jon Rustung Hegland, Oslo 1971. 

Ellehøj, Svend; Grane, Leif og Hørby, Kai: Københavns Universitet 1479-1979, bd. I, 

København 1991. 

Ehrencron-Müller, H.: Forfatterlexicon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814, 

bd. II, København 1925. 

Faye, Andreas: Bidrag til Holts Prester og Prestegjelds Historie, Arendal 1859. 

Faye, Axel: The Faye family of Norway, Oslo 2002. 

Friis-Pedersen, H.: Studenterne ved Københavns Universitet 1668-1739, bd. 1, Aarhus 

1945. 

Garde, P.G.: Efterretninger om den danske og norske Søemagt, bd. 4, Kjøbenhavn 1835. 

Giessing, Christopher: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, del III, 

bd. 1, Kiøbenhavn 1786. 

Gaaskjenn, Telleiv T.: Holt kirke ca. 1100-1953, Tvedestrand 1953. 

Hauch-Fausbøll, Th. og Hiort-Lorenzen, H.R.: Patriciske slægter, Anden samling, Kjøbenhavn 

1911. 

Holck, P.: Den historiske modelsamling paa Holmen, København 1939. 

Jæger, Olaf: Stamtavle over familierne Jæger i Norge, Bergen 1917. 

Koch, Hal og Kornerup, Bjørn: Den danske kirkes historie, bd.V, København 1951. 

Korsdal, Kari og Støvern, Hans: Fredriksvern verft 1750-2000, Stavern/Larvik 2000. 

Københavns Universitets arkiv 1479 - ca. 1910. Udgivet av Rigsarkivet. København 

1978. 

Lengnick, J.C.L.: Genealogier over adelige og borgerlige Familier, Kjøbenhavn 1857. 

Lorentzen, Bernt: Bergen og sjøfarten I Fra Olav Kyrres tid til året 1814, Bergen 1959. 

Lybeck, Otto (red.): Svenska flottans historia, bd. II, Malmø 1943. 

Marwick, Hugh: Orkney Farm-Names, Kirkwall 1952. 

Marwick, Hugh: Merchant Lairds of long ago, Part II, Kirkwall 1939.

Munch, P.A.: «Uddrag af Skibsprest Caspar Bruuns Dagbog i Aarene 1716-1718», i: 

For Hjemmet, utg. av A. Munch og P.A. Munch, bd. II, Christiania 1862. 

Nedrebø, Yngve: «Bergen - frå Skandinavias største by til strilane sin hovudstad. Om 

folketalsutvikling og flytting 1600-1900», i Frå Fjon til Fusa, Årbok 1990/91, Hordamuseet 

og Nord- og Midhordlands Sogelag. 

Nicolaysen, N.: Bergens Borgerbog 1550-1751, Kristiania 1878. 

Norsk personnamnleksikon, 2. utg. ved Kristoffer Kruken, Oslo 1995. 

Schmidt, Olaus: Familien Pay - genealogiske og personalhistoriske oplysninger, Trondhjem 1937. 

Slægtstavlesamlingen 1932, Udgivet av Dansk Personalhistorisk Bureau, København 1932. 

Smith, S. Birket: Kjøbenhavns Universitets Matrikel, Kjøbenhavn 1894. 

Spence, William: «A List of Orkney & Shetland Burgesses of Bergen», i: Orkney Antiquarian 

Society, vol. VXIII, Kirkwall 1934-35. 

Steensen, R. Steen: De danske kongers skibe, København 1972. 

Svensen, Sv.: Holt - en bygdebok, Stavanger 1940. 

Thomle, E.A.: Nogle Christiansandske Præsteautobiografier. Særtrykk av Personalhistorisk 

Tidsskrift IV. København 1883. 

Thomle, E.A.: «Forskellige norske Gravskrifter», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 6 rekke, 

5. bd. (35. årg.), Kjøbenhavn/Christiania 1914. 

Topsøe-Jensen, T.A. og Marquard, E.: Officerer i den dansk-norske søetat 1660-1814 og 

den danske søetat 1814-1932, bind 2, København 1935. 

Wiberg, S.V.: Personalhistoriske, statistiske og genealogiske bidrag til en alminnelig dansk 

præstehistorie, bd. II, Odense 1870. 

Øverland, O.A.: «Tordenskiold», i: Folkebladet, nr. 11, 26. mai 1901. 

Ellers er benyttet allmenne oppslagsverk som Store norske leksikon, Norsk Biografisk 

Leksikon, Dansk Biografisk leksikon mv. 

Utrykte kilder 

Aust-Agder-Arkivet, Arendal: 

* Fayes familiearkiv I 3 [Stambog for familien Faye (kladdebok, skrevet av Andreas Faye)] 

* Fayes familiearkiv I 4 [“Efterretninger om familien Faye” (kladdebok, skrevet av Andreas 

Faye)] 

* Fayes familiearkiv I 12 [Gunder Torjesens festekontrakt av 18. november 1740 (tinglyst 

25. april 1741), samt mellomregnskap mellom Gjert Faye og jernverkseier Ulrich 

Schnell på Nes verk 1744-45] 

* Fayes familiearkiv I 8 [“Den Gyldene Hud erobret av Jason”, til brudeparet Hans Berg 

og Anthonette Faye (datter av Gjert Davidsen Faye)] 

* Fayes familiearkiv I 16 [Vedr. Marcus Faye, sogneprest til Tønsberg (hans lakksegl i 

brev datert 24.01.1750)] 

* Fayes familiearkiv I 18 [Avskrift av div. bevillinger vedr. “Bergens Fayerne” 1711-19] 

Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket, Spesialsamlingene: 

Catalog over A. Fayes Bogsamling I og II, qMS 744 og fMs 471 (Thorvald Boeck) 

Orkney Archives, Kirkwall: 

Reference D14/2/13 [Traill family letters] 

165

Statsarkivet i Bergen: 

Byfoged og byskriver i Bergen, Arvebok No 4 1716-1738, fol. 31 og fol. 171b-172a [skifter 

etter hhv. David Marcussen Faje 12. februar 1718 og hans enke Elisabeth Messing 

21. februar 1725] 

Statsarkivet i Kristiansand: 

* Nedenes prostis (geistlige) skifteprotokoll nr. 2 (1722-1785), fol. 205a-231b [skiftet 

etter Gert Davidsøn Faye ble åpnet 19. juni 1747 og sluttet 15. mai 1748] 

* Nedenes pantebok 6 (D) 1735-1742, fol. 322. Tingl. 25. april 1741 [tinglysing av 

Gunder Torjesens festekontrakt av 18. november 1740] 

* Nedenes tingbok 19 1736-1742, fol. 374b-375 [tinglysing av Gunder Torjesens festekontrakt 

av 18. november 1740] 

Rigsarkivet i København: 

* Danske Kancelli, Sjællandske Tegnelser 1715-1716, folio 662v [Brevbok] 

* Danske Kancelli, D.21, Koncepter og indlæg til Sjællandske Tegnelser 1716 nr. 207 

[Konsept] 

Riksarkivet i Oslo: 

* Danske Kanselli, Norske innlegg, pk. mai-desember 1720, ad 31. juli 1720 

* Danske Kanselli, Norske registre 1720-1722, s. 134b-135a 

* GTK, Tollregnskaper, Bergen A, eske 5, blad av tollbok 1690, s. 248b 

Det er også innhentet en rekke opplysninger fra Riksarkivets mikrofilmsamling av bl.a. 

aktuelle kirkebøker, samt fra Digitalarkivet og andre tilgjengelige kilder på internett. 

166 

* 

Takk til Åsa Faye Braadland, Ragnar Faye og Axel Faye for økonomiske bidrag til artikkelen 

og Øyvind Bjorvatn, Terje Gudbrandson, Erik Gøbel, Knut Sprauten, Tor Weidling, Kåre 

Hodne, Oddleif Hodne, Harald Nissen, Lis Byberg, Geir Helgen, Anette Walmann, Lars 

Mærsk Hansen m.fl. for faglige råd og innspill.

Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde - Tekstforlaget

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?