à rsmøte i Krantekninsk forening - Kranteknisk Forening

kranteknikkmedlemsinformasjon kranteknisk forening Nr 1 • 2008Årsmøtei Krantekninsk foreningMunck Cranes ASi Bergens. 6Årsmøtes. 12

Redaktørens hjørneUtgitt av:Tekniske Foreningers Servicekontor ASFornebuveien 37.Postboks 73, 1325 LysakerTelefon: 67 52 60 10Telefax: 67 52 60 11E-mail: servicekontoret@tfsk.nohttp://www.tfsk.noAdministrasjon:Johan O. AsmundvaagRedaktør:Arne BrobergLayout og trykk:Helli Grafisk ASBrobekkveien 115 B, 0583 OsloTlf: 23 06 78 40, Fax: 23 06 78 48E-post: firmapost@helligrafisk.noEttertrykk forbudt i følge lov omopphavsrett til åndsverk.Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale.ISSN: 0803-6446.ReportasjestoffForslag til reportasjer ogleserinnlegg mottas på:Fax: 67 52 60 11E-post: servicekontoret@tfsk.noKjære leserDette nummeret av Kranteknikk er noe forsinket grunnet utgivelsenav spesialnummeret i februar og den tidlige påsken.Men her er det.Årsmøtet til Kranteknisk forening ble gjennomført i tiden 1.-3. april på hurtigruteskipet MS Midnatsol fra Trondheim tilTromsø, med over 100 deltakere. En fyldig reportasje herfra ermed i dette bladet. Ellers så var den faglige del av konferansensom vanlig av høy faglig standard, som ble kronet med et foredragfra organisasjonen ”Tromsø 2018”- om arbeidet med forberedelsenetil søknaden.Årsmøtet viste at det er mange av medlemmene som er opptattav dette med personløft, og søknader om dispensasjon. Detarbeides med saken i Arbeidstilsynet, men hva resultat blir, omdet blir en forskriftsendring, er det for tidlig å si noe om.Ellers så er den ene arbeidsgruppa som ble nedsatt DAT, for åutarbeide nye krav til kontrollvirksomhet, så godt som ferdigmed sitt arbeid. Som ventet ble det ikke enighet om alle sidenei denne virksomheten, så nå blir det opptil Arbeidstilsynetå avdømme resultatet, etter at innstillingen har vært innomteknisk fagutvalg. Så blir det vel en høringsrunde.Når det gjelder den andre gruppa, som skulle se på krav til instruktørog fadder, har den ikke kommet så langt i arbeidet. Derstartet de opp med å diskutere innholdet i kranføreropplæringen!Jeg trodde i mitt enfold at disse opplæringsplanene haddevært klare i flere år. Men man kommer vel i mål til slutt?Saken om periodisk kontroll av mobilkraner og dumpere, somandre registreringspliktige motorkjøretøyer er pålagt, er ennåikke løst.Ryktesvis har man hørt at Vegdirektoratet har tanker om åklassifisere mobilkraner og dumpere som lastebiler! Hvis dettemedfører riktighet, tror jeg at man skal tenke seg om to ganger,og se nøye på hva dette får som konsekvens. Hva eksempelvismed avgiftsfri diesel til mobilkraner som mesteparten av tidenstår inne på et anleggsområde og arbeider? Hvem skal kontrollereovervogna/krana?Jeg tror at et delt ansvar mellom Sakkyndig virksomhet ogVegdirektoratet vil være den beste løsningen.For øvrig går det tregt med ID-kort og søknader om disse.Er ditt firma en sinke i denne saken?Redaktørens hjørneForsidefoto:Helli Grafisk as2 KTF 01/08

Innhold12Innhold2 Redaktørens hjørne3 Innhold4 Leder5 Hva er løfteredskap? En avklaring6 Bedriftsbesøk hos Munck Cranes AS i Bergen10 Kone Cranes. Oppdrag Fredrikstad12 Årsmøte i Krantekninsk forening16 Årsmøte i Kranteknisk forening. – Faglig del22 Fra teknisk fagforum i DAT.Avklaring om fakgyndig personell23 10-årskontroll. Leserinnlegg m/kommentarer24 Pressemelding. Kynnigsrud og Stangeland24 ID-kort igjen25 Nytt styremedlem626 AGR-Testjigg for taljer27 Kursplan27 Det muntre hjørne24KTF 01/08 3

LederFra 1.–3. april gjennomførtevi et vellykket årsmøtei Kranteknisk Forening.Fra 01-03 april gjennomførte vi et vellykket årsmøte i KrantekniskForening. Dette årsmøtet ble avholdt om bord påhurtigruten ”Midnatsol” på tur fra Trondheim til Tromsø.Det er det andre årsmøtet som arrangeres på Hurtigruten,og vi tror ikke det blir det siste, siden vi ser at gjennomføringenav både møtet og den sosiale delen fungerer utmerket.Vi var 130 personer inkludert ledsagere, og flere stod påventeliste for å være med oss på årsmøtet.Det er fint å se at medlemmene prioriterer dette i en ellerstravel hverdag. Jeg tror at dette og de andre møtene somarrangeres i regi av Kranteknisk Forening, gir våre medlemmeren bra møteplass til å dele erfaringer og få en oppdateringom status i ”Kran-Norge”. Jeg så engasjerte medlemmerut i de sene nattetimer som diskuterte forskrifter, standarder,sikkerhetsutstyr på kraner osv.Jeg tror ikke alle foreninger i Norge opplever et så stortengasjement.Som tradisjon gjennom mange år har vi med oss representanterbåde fra Petroleumstilsynet og Direktoratet for Arbeidstilsynet.Vi ser det som veldig positivt at myndighetene haranledning til å stille på slike møter. I tillegg til at dette erpositivt for medlemmene, tror vi det er viktig at myndighetene,som er med og påvirker lover og forskrifter, får nyttigetilbakemeldinger fra våre medlemmer som besitter en storkompetanse på området.Som alltid er valg av medlemmer til styret en del av årsmøtet.Aluminium, som gjennom sine styreverv, har bidratt positivtmed sin kompetanse på hver sine områder. Det er alltidbedre når noen kommer enn når de går, men vi håper og trorat de fortsatt vil bidra med sine erfaringer og kompetanseinnen kran og løfteoperasjoner.Jeg vil samtidig benytte anledningen til å ønske Eirik Kynningsrud,Steve Tverrå og Tore Nygaard velkomne inn i styret.Vi ønsker at styret er bredt sammensatt fra forskjelligedeler av bransjen, og er fornøyd med at valgkomiteen harfunnet gode erstattere til å videreføre det arbeidet vi i styretstår ovenfor.Vi har nå gjennomført en 2 dagers samling med gjennomgangav Standard R-005. Det var veldig bra oppslutning, ogtilbakemeldingene fra deltakerne var at denne standarden erviktig for at kran og løfteoperasjoner skal kunne gjennomførespå en god og sikker måte.Jeg tror tiden er inne nå for å få på plass en standard for sikreløfteoperasjoner innen industri og entreprenørvirksomhetenpå land. KTF har jo sammen med sine medlemmer utarbeidetet utkast for en slik standard, som er oversendt i sinhelhet til Standard Norge. Vi vil nå fokusere på dette arbeidet,så denne viktige standarden ikke blir liggende i en skuffå støve vekk.Ønsker med dette medlemmene en varm og lys vår.Hilsen Endre J. FuglsetI år var det 2 medlemmer som gikk ut, og jeg vil takke TomOddvar Olsen fra KIS og Gjermund Skogseth fra Sør-Norge4 KTF 01/08

Hva er løfteredskapDaglig foretas det løft der løfteredskapen verken er sertifisert eller kontrollert.Noe av dette kan skyldes uvitenhet.Hva er løfteredskap?– En avklaringEtt område er transport av gassflaskersom normalt transporteres/løftes i enkurv designet for dette. Er kurven løfteredskapog dermed underlagt bestemmelserom periodisk kontroll?Her hersker det en del forvirring hoseiere, brukere og leverandører.Arbeidstilsynet har i sin tid vært medpå å skape denne forvirringen med etskriv tilbake fra 1999, etter en befaringhos daværende Hydrogas:”Kurven for lagring, transport og løft avgassflasker kan ut fra Forskrift om maskiner,best. Nr 522 ikke defineres som verkenmaskin eller løfteredskap, og slike innretningerkommer derfor inn under Forskriftom tekniske innretninger og utstyr, best.nr. 221.Dette innebærer at kurvene verken erpålagt CE-merking eller førstegangskontroll(sertifisering) med påfølgende oppfølgingav årskontroll.”På bakgrunn av en konkret sak i densiste tiden, har Bjarne Roland sett nærmerepå dette:Sammenblanding.Det henvises ofte til atkurvene er produserti henhold til:NS-EN13769Dette er en standard formerking av gassflaskerog har ingenting medløfteredskap å gjøre.Hva er løfteredskap?Ref 522 Forskrift for Maskiner § 2, underdel ”Løfteredskap”. Med løfteredskapmenes komponenter eller utstyrsom brukes mellommaskinen oglasten, eller på lastenfor å gripedenne, og som ikkeer en integrert del.Kommentarer.27 Eksempler påløfteredskap, dvs.tekniske innretningereller redskapsomer konstruert for åkunne bli brukt tilløfting og låringved at deanbringes på maskinens(løfteinnretningens)lastekrok,kan være:– kjetting, sjakkel, ring,krok, koplingsløkke, svivel,fathake, stein- og plateklype, tobb,blokk, løfteåk, grabb, magnet- ogvakuum løfter, stropp av kjetting ogståltau, båndstropp og rundslingsav kunst- og naturfiber, løftebånd avstål, tauverk av kunst- og naturfibermv. som ikke hører til maskinens fasteinstallasjon. Spesiallaget løfteverktøyer også løfteredskap. Som løfteredskapanses også beholder, korg, bur, stålkasse,pall, løftenett og storsekk som erkonstruert med fester, for gjentatt bruktil fritthengende løfting eller låring.Ut fra dette må man kunne slå fast atkurver for transport av gassflasker ihøyeste grad er løfteredskap.Dette bekreftes også av Arbeidstilsyneti Midt Norge, som på vegne av DATer ansvarlig på det tekniske området.De sier:Det er riktig slik Bjarne Roland sier, atdisse kurvene betraktes som løfteredskap,slik det er definert i § 2 i forskriftom maskiner. Siden de er definert somløfteredskap, er det krav til årlig periodiskkontroll – som hovedregel hver12. måned.Dette er regulert av forskrift om brukav arbeidsutstyr § 53. Kurvene skalfor øvrig CE-merkes (Forskrift omMaskiner Vedlegg I 4.3.2).Brevet fra det tidligere Direktoratetfor Arbeidstilsynet av 11.01.1999 skalman se bort ifra.KTF 01/08 5

BedriftsbesøkEt bedriftsbesøk hosMunck Cranes i BergenUken før påske varKranteknikk på besøkved Munck Cranes AShovedkontor i Bergen,og fant en bedrift medhøy aktivitet og stor tropå fremtiden.Kranteknikk blir ønsket velkommenav Prosjekt direktør Rune Vabø, en sentralog meget travel mann i bedriften.Vi ønsker først å få vite litt om han selvog hans bakgrunn,( se ramme) og deretterlitt om historikken bak MunckCranes AS.Rune Vabø, 51 år• Ansatt i Munck siden 1981• Jobbet på tekniskavdeling i 4 år• På tilbudsavdelingen i 2 år• 3 år som serviceleder forVest-Norge/Eksportansvarlig forMidt Østen• Senere ansvarlig for deler av dettotale eksportmarkedet, samtidigsom han haddeansvaret for tilbud og salg av spesialkonstruksjoner• Er pt. Prosjektdirektør,ansvarlig for teknisk avd. salg,ettermarked og prosjekter.• Overtar som Adm.dir. frasommeren av.Historikk- En elektroingeniør fra NTH (nåNTNU); Sverre Munck etablerte firmaeti 1924, og det startet egentlig somet agenturfirma, som solgte alt fra sikringerog lyspærer til elevatorer ogelektriske taljer av utenlandsk fabrikat.- Først i 1946 ble det startet opp enegen produksjonsfabrikk, hvor førsteprodukt var trolley-busser til BergensSporveier og andre interesserte. Samtidigstartet full produksjon av en egendesignetelektrisk wiretalje brukt i heiserog i kraner både i industrien og påskip, og wiretaljen var vel den egentligestarten på dagens firma, sier Vabø.Samtidig økte antall ansatte fra 30 tilca. 2000.- Sverre Munck var også en pioner påeksportsiden, kan Vabø videre fortelle.Allerede i 1948 hadde man etablertkundeforhold i Sverige og England,senere til flere oversjøiske land.I 50-60- årene ble det etablert selskaper/samarbeidsselskaper i USA, Canada,UK, Sverige og Belgia, Australia, Brasilog senere et omfattende agentnettellers i verden- Dagens Munck-gruppe består avMunck Cranes AS i Norge, heleid avFurnes Hamjern Holding AS, medto skandinaviske avdelinger; MunckKraner AS i Danmark, og LyftkontoretMunck AB i Sverige, samt en rekkesamarbeidsselskaper ellers i verden,med Singapore, Thailand og Australiasom de mest ”eksotiske”destinasjoner.I Singapore har vi 30-40% markedsandeler(150 kraner/år), i Thailand liggervi på ca 40, og til Kina har vi nettopplevert en ordre, smiler Vabø.I denne sammenheng må jeg ogsånevne at vi er ”store” både i Egypt,Saudi Arabia og Canada.- Organisasjonen vår her i Norge omfatter,foruten hovedavdelingen her i Bergen,12 servicekontorer spredd rundt ilandet, som styres og organiseres fra 5kundesentra fra nord til sør og øst:• Nord (Tromsø/Harstad)• Midt-Norge (Møre/Trøndelag)• Vest (Bergen/Haugesund)• Sør (Stavanger/Kristiansand)• Øst (Oslo)ProduktspekterDet startet altså med trolleye-busser ogRune Vabøelektriske wiretaljer, kan du si noe omproduktspekteret i dag?- Helt siden den spede begynnelse medproduksjon av en egendesignet wiretaljei 1948, er wiretaljen utviklet til etstort produkt i dag, og vårt desidertmest sentrale og solgte produkt. Jegkan nevne at vi i 2007 solgte 750 taljer,herav 145 stk på det norske kranmarkedet,og 50 stk i forskjellige konstellasjoner,sier Vabø.- Et annet stort område for oss er industrikraner,både enkle og doble, hvor wiretaljeneinngår som sentrale elementer.Jibkraner og svingarmkraner er også endel av produktspekteret. Likeledes leverervi en rekke spesialkraner etter kundenesbehov, forteller VabøEt mindre område er de såkalte lettvektssystemersom kjettingtaljer,vakumløftere mv.Med leveranser i så mange år til markedet;hva med reservedeler?- Ettermarkedsdelen er en viktig delav vår leveranse overfor kunden, og vihar satset mye på service og at vi kanlevere krandeler og reservedeler heltbak til produkter levert i 60-årene.Et annet område som vi nå satser myepå, er oppgradering/rehabilitering aveldre kraner, dvs generaloverhalingav kraner der levetiden har gått ut,6 KTF 01/08

BedriftsbesøkKokstadvn 30avslutter Vabø, og inviterer til en rundturi bedriften.HovedbedriftenMunck Cranes AS flyttet inn i sinenåværende lokaler i 2005. Tidligereholdt de til i Møllendalsveien, somble solgt til Statsbygg i 2002, men leidtilbake inntil flyttingen skjedde i 2005.I de nye lokalitetene i Kokstadvn 30, harman fått et funksjonelt administrasjonsbygg,bl.a. med en konstruksjonsavdelingi åpent landskap, noe RuneVabø ser som en stor fordel.– Dette gjør at man arbeider tetteresammen, og deler- og løser problemenei team. På vår tidligere adressejobbet man mer i cellekontorer, og detligger noe psykologi i det; det er ikkebestandig greitt for en yngre å ”bry”senioringeniøren med problemer/spørsmål når dører må ”forseres.”En overgang var det riktig nok fornoen ansatte, men nå fungerer det bra.I konstruksjonsavdelingen finnervi også to kvinnelige arbeidstakere,i dette tilsynelatende maskulinemiljøet. Det er Sissel Brurås, konstruktørmed 18 års fartstid (også fra andrefirmaer) og Merethe Boe, som jobbermed dokumentasjon og markedsføring(først innleid, men nå fast ansatt).De trives godt i miljøet, men kunne godttenkt seg flere kvinnelige kollegaer.ProduksjonsavdelingenDe nye lokalene rommer også en produksjonsavdelingpå 5000m2, noe somdet absolutt er behov for ut fra denvirksomheten man kan observere. I denstore hallen er det hektisk aktivitet medmontering av store traverskraner.- Før påske skal vi ha ferdig to 24 meters12 1/2 tonns kraner, pluss en mindre tilfirmaet Leif Hübert, sier Vabø og pekerpå to store kraner, hvor siste hånd leggespå monteringsarbeidet. En tredjekran på 30 m skal vi levere til OverhallaSementvare, den også før påske.Monteringsarbeid pågårPer Hjertaas, El. ing. 35 år i systemet Sissel Brurås (t.v.) og Merethe Boe Del av monteringshallenKTF 01/08 7

BedriftsbesøkAutomasjonsmekaniker Siljan Tveitnesi gang med monteringsarbeid på en av24 m kraneneSveising av kranbomMaskineringsarbeidFerdige tromlerFør sommeren skal vi ha ut hele 75 kranertil. Så for å skaffe oss produksjonsplasser vi nødt til å følge tempoplanen,og det skal vi greie.I fjor leverte vi 750 taljer, og det skal viklare i år også. Men uten at vi makter åbli mer effektive, ligger vi nå på grensenav det vi greier å produsere. Menytterligere 10-15 % må vi kunne greie,sier Vabø optimistisk.Egenproduksjon/underleverandørerDet er en stadig vurdering av hvormye man skal benytte underleverandører,og hvor mye man skal produsereselv hva angår krandeler. Man kjøperinn stålproduktene og bearbeider ogbygger dem sammen her, derfor er detbehov for både sveisere og maskinoperatøreri produksjonen, i tillegg til detandre fagpersonelletEtt sentralt element i wiretaljen; trommelen,kommer hit som råemne ogmaskineres her til ferdig produkt.Et helautomatisk delelager, der en reolheishenter ut de delene man ønsker, erogså en viktig brikke i produksjonsavdelingen.I produksjonsavdelingen treffer vi påen person som definitivt ikke ser norskut, noe han heller ikke viser seg å være.Han heter Munir Siraj og er fra Pakistan,men arbeider i Dubai. Han er nåpå besøk ved bedriften for å diskuterenye prosjekter. Han bruker et medbraktkamera for å avbilde interessante konstruksjoner.I en avdeling i tilknytning til monteringshallen,finner vi en godt voksenherre som er opptatt med noe jeg tilforveksling synes minner om monteringav bremsebelegg på en skive. Mendette er vel neppe en del av den dagligeproduksjonen, med araldit, naglerog hammer?Det er det da heller ikke.Mannen heter Karl Johan Nøttveit, oghar vært ansatt hos Munck siden 1965.Det han nå holder på med, er et eksempelpå det som Vabø har nevnt tidligere,at de fortsatt leverer reservedelertil utstyr de leverte i 60-årene. Deleneproduseres ikke lenger, noe som tilsierat reparasjon/oppgradering av delenemå skje som håndarbeid.I en annen del av lokalet finner vi en”fersking”; Runar Mjelde, som er lærlingved bedriften.Han har vært her knapt ett år, som etledd i utdannelsen for å bli automasjonstekniker.Akkurat nå er han medpå å montere et automasjonsskap; etviktig element i styringen av krana.MedarbeidereGjennom vår rundtur i bedriften, skryterRune Vabø av den høye fagligestandarden det er på de ansatte, og atdette er et ”must” når man opererer iet knallhardt eksportmarked, der kvaliteter avgjørende for om man lykkeseller ikke.- Vi har en stabil arbeidskraft og derforogså en forholdsvis høy gjennomsnittsalder.Erfaringsgrunnlaget er høyt, ogvi har et veldig lavt sykefravær.RekrutteringBedriften har slitt med rekruttering avproduksjonsmedarbeidere her i Norge,derfor har man gjennom et agentfirma,rekruttert personell fra Polen.- Dette føler vi har vært vellykket, sierVabø. Pr. i dag har vi 14 polske arbeidereansatt her hos oss, og 10 av demhar flyttet hit og etablert seg her iNorge.Agentfirmaet gjør forarbeidet for oss iPolen, intervjuer, sjekker utdannelse/papirer mv. Når de kommer hit, ansettesde på prøve i seks måneder, før deevt. får fast ansettelse. Og vi betalervanlig norsk tarifflønn.Hva med integreringen i bedriften og samfunnetfor øvrig?- Det er vel naturlig at de holdersammen som en gruppe, det har bådemed språk og kultur å gjøre, men jegføler at integreringen gradvis blirbedre. Et gledelig eksempel på dettevar en grillfest i høst, som bedriftenarrangerte for alle ansatte, og hvor allede polske møtte opp, sier Vabø.- I denne forbindelse må jeg også nevneat det er veldig god kontakt mellom deforskjellige avdelingene i bedriften, f.eks. mellom konstruksjonsavdelingenog produksjonsavdelingen. Og slik mådet være for å få til vellykkede produkter.Som et apropos til det han nettopp fortalte,blir han kalt på for å komme borttil lakkeringshallen. Der står en lakkerermed en ferdigprodusert talje, somhan nettopp har dekket med beskyt-8 KTF 01/08

BedriftsbesøkUtvendig del av Scanropes spoleanleggtende gul maling. Han har fremmet etforslag om å dekke taljene med beskyttendemaling før eksport, i stedet forå bruke tid og penger på å pakke produktetinn i plast. Nå ønsker han atVabø skal foreta en kvalitetsvurderingav dette.SpesialleveranserI vår tur i produksjonsavdelingen,observerer vi at ikke alt som er undermontering er standard-produkter, ogVabø kan bekrefte at mange av leveransenederes er spesialkonstruksjoner,laget etter kundens behov og ønsker.Et av de siste større anlegg de harlevert, er et spolesystem med tre spolemaskinerfor grove wiredimensjoner tilScanrope i Tønsberg. Nå har de i bestillinget lignende anlegg for levering tilJDR Cable Systems i England.Opplæring og kontrollVel tilbake etter rundturen i produksjonsavdelingen,tar vi plass på Vabøskontor, for en siste oppsummering.Dere er jo sertifisert både som Opplæringsbedriftog Fagkyndig virksomhet?- Ja, men det er ikke satsingsområderhos oss, men noen ønsker at vi skal taopplæringen på nye kraner ved levering.Det blir da i form av et innføringskurspå en ny kran. Dette kan vigjennomføre her på bedriften eller hoskunden, etter kundens ønske.Til denne opplæringen bruker vi egneinstruktører som har instruktøropplæring.- Når det gjelder sakkyndig virksomhet,så gjennomfører vi kontroll bådepå egne og andres produkter med vårekontrollører, men kun på området landbaserteindustrikraner.FremtidenNå har vi vært igjennom bedriften her iBergen, og vi har sett på produktspekteret,og vi har fått vite at produksjonskapasitetennærmest er på det optimale. Er det noeområde dere vil satse spesielt på i tiden somkommer?- Et område som vi vil satse mye på fremover,er oppgradering/rehabilitering aveldre kraner, dvs generaloverhaling avkraner der levetiden har gått ut. Detteligger det økonomi i både for oss og forkunden, avslutter Vabø, som tilføyer athan ser meget lyst på fremtiden, bådemed hensyn til hjemmemarkedet og ikkeminst et økende eksportmarkedet.Kranteknikk takker for seg og forlateren norsk kvalitetsbedrift med stor tropå fremtiden.Ny «pakkemetode» for ferdige produkter?Helautomatisk delelagerMunir Siraj og Rune VabøKarl Johan Nøttveit monterer bremsebeleggRunar MjeldeKTF 01/08 9

BedriftsbesøkKonecranes AS:Helautomatiske traverskranerlevert til søppelforbrenningsanlegg i FredrikstadKranteknikk tok seg entur til Fredrikstad for åta anlegget i nærmereettersynAvdelingskontor i FredrikstadPå avdelingskontoret litt utenfor Fredrikstadsentrum, finner vi avdelingslederRolf Edholm og servicemedarbeiderAstrid Klipper. Avdelingskontoretbestår av disse to, samt 6 serviceteknikere,og det er dette avdelingskontoretsom har hatt ansvaret for montering ogigangkjøring av de to kranene som erlevert; kan Edholm fortelle.LeveransenLeveransen omfatter to 6-tonns traverskranermed grabbsystemer til søppelforbrenningsanleggettil FREVAR KF iFredrikstad. Leveransen omfatter ogsået avansert styringssystem slik at kranenehelautomatisk kan mate de to forbrenningsovnenesom anlegget bestårav. Pga. at mottaksbunkeren for avfallhar liten kapasitet, har man en kranførersom arbeider på dagtid med å ”stablesøpla”, slik at det blir enklere å fåtak i når anlegget går helautomatisk påkvelds-/natterstid og i helgene.Rolf Edholm og Astrid KlipperNår det gjelder selve leveransen, såkom kranene direkte fra hovedbedrifteni Finland, mens sammensetting ogmontering av kraner og styringssystemble gjennomført av avdelingskontoret iFredrikstad.Monteringsarbeidet- Det var her snakk om å bytte ut to tidligerekraner med to nye helautomatiskekraner, og på et anlegg som var i drift.Derfor måtte nedetiden begrenses mestmulig; forteller Edholm. Kjelene bleavstengt den 23 september, og kravetvar at anlegget skulle være i drift medminst en kran innen 30. september- Vi måtte rive deler av taket i bygningenfor å få de to gamle kranene ut ogde to nye inn. Vi bygget sammen denye kranene på utsiden av bygningen,og hadde innleid en 200t mobilkranfra Kynningsrud til å gjennomføre løftene.I løpet av 12 timer hadde vi fåttut de gamle kranene og fått løftet innde to nye, inklusive styringsskap sierEdholm; og da var det bare restenigjen. Selve montering av kranene innei bygningen, oppkopling av styringsystemeneog ikke minst 3 dager medprogrammering og justering. Innentidsfristen hadde vi ikke bare en, menbegge kranene driftsklare.Deretter hadde man en testperiode påen måned.Krana på plass.Reservekrana (T.v. ses litt av styringsskapet)Fra mottaksbunkerenKranfører Øivind Volla i arbeid(legg merke til kontrollpanelet for styringssystemettil høyre)Skjematisk bilde av forbrenningsanlegget10 KTF 01/08

BedriftsbesøkHelautomatisk 8 t matekran for biobrenselHvilken størrelsesorden har dennekontrakten ?- For Konecranes AS er denne leveransenpå ca 7 mill. kroner. Da er detinkludert 2 års full garanti og service.En oppetid på 98 % er også en del avgarantien fra Konecranes AS, avslutterRolf Edholm.Fjernvarmeanlegg for biobrenselEtter at vi har forlatt søppelforbrenningsanlegget,blir jeg tatt med bort til etnyanlegg på samme området, der manbygger opp et fjernvarmeanlegg for biobrensel.Her leverer også KonecranesAS den helautomatiske traverskranamed grabbsystem for mating av biokjelen.Denne krana er på 8 tonn.Inne i rommet der styringsskapene skalstå, finner vi servicetekniker MagneBuvik. Ved siden av han, er det en serviceteknikersom er innleid fra Konecranesi Sverige.De kan fortelle at alt ikke er like enkeltpå et anleggsområde, der forskjelligefirmaer jobber om hverandre med å fåsine ting ferdig innen tidsfristen.En av de store utfordringer man harhatt i forbindelse med monteringen, erføringsbanene for traverskrana, somer montert på bygningsveggene. Sidenbygningen er et stålplatebygg, har manberegnet at veggene kan bevege segopptil 10 cm, noe man må ta hensyn tilunder monteringen.AvslutningForbrenningsanlegg for å levere fjernvarmeer vel noe vi kommer til å se merog mer av her i landet. I følge våre politikereer dette med alternativ energi,herunder biobrensel, noe det skal satsespå her i landet; og da snakker vi omServicetekniker Magne Buvikhelautomatisk mating av forbrenningsovnene.Så da snakker vi også om muligheterfor fremtidige leveranser av helautomatisketraverskraner til denne industrien.Nytt biobrenselanleggFra kontrollrommet. Herfra kontrolleres hele forbrenningsanleggetinklusive den automatiske matingenKTF 01/08 11

ÅrsmøteÅRSMØTEi Kranteknisk ForeningDet er vel bevart ”hemmelighet”, at Årsmøtet 2008 i Kranteknisk Forening ble avvikletden 1. – 3. april på Hurtigruten MS Midnatsol, med over hundre deltakereStyreleder Endre Fuglset ønsker velkommenDet var tydelig at MS Midnatsol, pånordgående mellom Trondheim ogTromsø, var en populær møteplass, noesom hadde fått flere av delegatene til åta med ledsager. Man gikk om bord iTrondheim i et strålende vær, og været”forfulgte” oss hele veien. I tillegg varhavet flatt, med unntak av noen småkrusninger over Folla og VestfjordenMed 59 stemmeberettigede til stede,ble selve årsmøtet avviklet i kjent form,ledet av KTFs styreleder, Endre FuglsetMS Midnatsol ved kai i Bodøsom møteleder og Johan Asmundvaagsom referent.ÅrsberetningÅrsberetningen viser at styret har hatten økning i antall medlemmer, og hari dag en medlemsmasse på 371 medlemmer,hvorav 221 bedriftsmedlemmer.Men styret mener at potensialetfor flere medlemmer fortsatt er stort.Medlemsverving vil derfor være enprioritert oppgave for styret.StandardiseringSom medlem i Standard Norge leggerKTF stor vekt på standardiseringsarbeidet,og har bidratt aktivt for å fåfrem NORSOK- Standard R-005 ”Sikkerbruk av løfte- og transportutstyr påland”. KTF skal ha første gjennomgangav standarden i Bergen 7.-8. april.Årsmøtedelegater12 KTF 01/08

ÅrsmøteKTF er gjennom medlemmene representerti en rekke arbeidsgrupper i detinternasjonale standardiseringsarbeidet(CEN/TC). Spesielt gjelder detteCEN/TC 147: Løfteinnretninger, ogCEN/TC 168: Kjetting, ståltau, fiberprodukterog løfteredskap.Foreningen er også engasjert med medlemmeri K-48.RegnskapRegnskapet viser at foreningen har entilfredstillende økonomi, med et overskuddi 2007 på rundt kr. 205. 000,-Årsberetning og regnskap ble enstemmiggodkjent.I budsjettmessig sammenheng, ble detforeslått å avsette mer midler til posten”Leie av tjenester”. Etter spørsmål frasalen, ble dette begrunnet med at detmåtte leies inn arbeidskraft for å jobbemer med den faglige siden i foreningen,og at neste år er foreningen 30 år.Det kunne derfor bli aktuelt å utarbeideen ny jubileumsbok.Ellers ble det påpekt at midler til lønnog godtgjørelser var meget beskjedne,noe som ble begrunnet med den godedugnadsånd man har i foreningen.Dette avstedkom stor applaus i forsamlingen.På valg var:NestlederStyremedlemStyremedlemVaramedlemBo Kenneth BergBjarne RolandGjermund SkogsethTom Oddvar OlsenPå vegne av valgkomitèen la Bjørn SteinarOlsen fram forslaget på kandidatertil nytt styre:Forslaget innebar gjenvalg for Bo KennethBerg og Bjarne Roland, mensGjermund Skogseth og Tom OddvarOlsen etter eget ønske trekker seg frastyret.Her ble Eirik Kynningsrud, KynningsrudKran AS forslått som styremedlemog Tore Nygaard, National Oilwell,som varamedlem. Begge ble valgt medakklamasjon.Da det var vedtatt at styret fra nå avskulle bestå av 8 styremedlemmer,foreslo valgkomitèen Olav T. Jacobsen,KIS, som nytt styremedlem.Dette var deler av årsmøtet ikke enig i.Steve Tverrå, KCA Deutag Drilling,Norge reiste seg og talte varmt for at nåmåtte man få inn en representant ogsåfra boreselskapene, noe som fikk støttefra flere.Det endte med at Steve Tverrå ble foreslåttsom motkandidat til Olav T. Jacobsen,som nytt styremedlemI den skriftlige votering vant SteveTverrå. ( se intervju et annet sted i bladet)Tid og sted for neste årsmøteDa man kom til dette punktet på sakslista,spratt Arne Nilsen på bena, grepmikrofonen og foreslo at man skulle slålitt på stortromma til neste år- som er etjubileumsår- og legge årsmøtet til Svalbard.Selv om dette fikk applaus fra delegatene,ble det likevel bestemt at styretgis fullmakt til å fastsette tid og stedfor neste årsmøte.Arne NilsenValgPå forrige årsmøtet fikk styret i fullmakttil å se nærmere på styresammensetningog valgperiode for å kommemer i takt med at halvparten av styretskulle være på valg hvert år.Dette hadde resultert i at man nå foresloå øke antall styremedlemmer fra 7til 8, og i den forbindelse også å justerevedtektene.Olav T. JacobsenMorten Normo støttet Tverrå`s kandidaturEtter valget består styret av:Leder:Daglig leder Endre J. Fuglset,Norsk Maskinkontroll ASNestleder: Ingeniør Bo Kenneth Berg,Norsk Kran- og Redskapskomtroll AS (2 år)Styremedlem: O. ingeniør Terje Kindt-Lien, Det Norske VeritasStyremedlem: Teknisk ing. Knut Dorsey, W. Giertsen Services ASStyremedlem: Daglig leder Eirik Kynningsrud,Kynningsrud Kran AS (2 år)Styremedlem: Daglig leder Bjarne Roland, Bjarne Roland AS ( 2 år)Styremedlem: Senior fagleder Vidar Gjerstad, StatoilStyremedlem: Fagsjef Kran/materialhåndtering Steve Tverrå,KCA Deutag Drilling Norge (2 år)Varamedlem: Siv. ing Tore Nygaard, National Oilwell (2 år)Varamedlem: O. ingeniør Arne Nilsen, Oslo Havn KFValget ble ledet av Bjørn Steinar OlsenKTF 01/08 13

ÅrsmøteOm kvelden samlet deltakerne seg tilårsmøtemiddag i den bakre del av spisesalenombord på MS Midnatsol, medflott servering. Etter middagen var detsamling i salongene, med kaffe/avecog sosialt samvær til ut i de små timer.En aperitif før matenFra årsmøtemiddagenDet er også en tradisjon at når man passererPolarsirkelen på vei nordover, sågjennomføres det en dåpsseremoni påakterdekket. Så også på denne turen.Og noen av deltakerne lot seg villigdøpe med en øse isvann nedover nakken.Arne Nilsen blir døptFra dåpsseremonien14 KTF 01/08

ÅrsmøteEn konferanse på Hurtigruten gir ogsåanledning til en del avbrekk, når manlegger til kai på små og/eller store stederlangs kysten, og ikke minst er synsinntrykkenemange.Debarkering i TromsøKTF 01/08 15

ÅrsmøteÅrsmøtet i Kranteknisk forening- Faglig delEtter en kort pause etterselve årsmøtet, startet denfaglige delen, og somvanlig startet man medDirektoratenes time.Først i ilden var Marit Anne Stenberg,jurist fra Arbeidstilsynet Midt-Norge,som har fått ansvar for Nasjonalt tekniskområde - saker knyttet til maskinforskriften,bruksforskriften og markedskontrollteknisk område.Marit Anne StenbergHun tok først for seg status i regelforenklingsarbeidet:• 47 forskrifter omfattes og skal bli til6 forskrifter• Høringsfrist gikk ut desember 2007• Sterke partsinteresser• Vanskelig å tidfeste vedtakelseGikk deretter over til å omtaleEU’s nye maskindirektiv 2006/42/EF• Revidert maskindirektiv ble vedtattden 17. mai 2006• Skal være innarbeidet i Norsk regelverkpr. 29.6.2008• Trer i kraft 29.12.2009Det betyr at ingen er forpliktet til åfølge det nye direktivet før den tid.Arbeid fram til nasjonal vedtakelsevil være; tillatelse til høring, tre månedershøringsfrist og innarbeiding avhøringsuttalelser.Det er viktig å få merknader kommuniserttil Arbeidstilsynet Midt Norge.Men hun understreket at man ikke harlov til å forandre selve teksten, menkun foreta ord- og /eller språkmessigerettelser.Av de viktigste endringene trakk hunfrem:• Oppbyggingen av artiklene eromarbeidet• Definisjon av ”maskin” mer entydig• Tydeligere rettslig ramme for gjennomføringav markedsovervåkning• Innhold i vedlegg 1 er omarbeidetfor å oppnå enhetlig terminologi ogoppbygging• Krav til teknisk kontrollorganPersonløftStenberg gikk deretter over til å omtalereglene for personløft.Hun understreket at vi må forholde osstil Brukerforskriftens § 45.2.Unntaksbestemmelsen er ikke tatt inni norsk regelverk, dvs. ikke anledningtil unntaksvis å bruke arbeidsutstyr tilpersonløft, som ikke er beregnet forformålet.Dispensasjonsbestemmelsene er tattinn i § 6 i forskriften.De hadde mottatt 70 dispensasjonssøknader,hvorav mange var innvilget påvilkår. Fem var oversendt til DAT foravgjørelse. De fleste søknadene går påbruk av kran og kurv.Understreket at man også var begynt ågi generelle dispensasjoner, ikke barefor enkelte løft, men da var betingelsenat bedriften iverksetter tiltak for typeprøvingog typegodkjenning av løfteinnretningen.Dette skal et TKO ta segav, og det blir en tettere oppfølgingav TKOène når man får oppbemannetorganisasjonen.Hva skjer forøvrigArbeidstilsynet Midt Norge arbeiderfor å finne løsninger på personløftproblemet,gjennom typeprøving og forskriftsendring,men ser utfordringene:– Typeprøving vanskelig å få gjennomført(manglende tilgang til nødvendigdokumentasjon fra leverandørene)– Forskriftsendring• Tillate unntaksvis å bruke kran ogkurv der annet er umulig (risikovurdering)?• Ikke tillate unntaksvis å bruketruck/hjullaster/traktor/lastebil ogkurv?• Når kan en endring være på plass– tidsperspektiv (formelle ting mågjennomføres – tar tid, samarbeidmed bransjene, samarbeid medTKO – dokumentere at typeprøvingikke er mulig osv).Stenbergs innlegg om personellløft”tente” forsamlingen og det kommange innlegg/kommentarer:- TC 147.WG 5 ble bebreidet for ikke åha gjort jobben sin; ved ikke å påleggealle arbeidsgruppene for de enkeltestandarder om å innarbeide dette medpersonløft i dokumentet.Da standardene ble behandlet ikomitèen, skulle de vært returnert medbeskjed om innarbeidelse. Engasjertteknisk konsulent burde også ha settdette i forbindelse med sin gjennomgang.Resultatet har blitt at vi har fåtten internasjonal standard, der det eroverlatt til de enkelte nasjoner å innarbeideunntak. Dette kan neppe kallesharmonisering.I Norge er ikke dette unntaket tatt inni forskriften, og DAT på sin side forsøkernå å rette opp fadesen med å justeredirektivet.- Kan man bruke personkurv i enmobilkran? Kun i et nødstilfelle, ogman kan ikke planlegge med bruk avkran til personløft. Kran og kurv måvære typegodkjent i en kombinasjon.- Det som tidligere var kalt unntaksviseløft eksisterer ikke lenger, og ble tidligeremisbrukt.- Offshore stiller saken seg anderledes.§83 setter krav til sikre løft, og i følgeR-003 har ledelsen (plattform sjefen)ansvaret for at alle løft er innenforregelverket.- Hvem har produktansvaret, når etTKO godkjenner en kran for personelløft?Produktansvaret hviler fortsatthos leverandøren av krana.Det siste spørsmålet som gikk på hvaen typegodkjenning innebærer og hvordanden skal gjennomføres, ble besvartmed at man skal kontakte et TKO, somvil ha ansvaret for typegodkjenning.Stenberg avsluttet med å understrekeat forslagene til forskriftsendring vil blifremlagt for fagforumet.16 KTF 01/08

ÅrsmøteNeste mann ut var Torgeir Alvsåker, tilsynslederi Arbeidstilsynet Midt Norge,men også leder for Nasjonalt tekniskområde.Torgeir AlvsåkerHan viste et bilde som omhandlet oppgavenetil Nasjonalt teknisk område ogsamarbeidlinjene, samt den bemanningenman har.– Selv fremme saker– Forsvare og begrunne synet til egenorganisasjon– Informere tilbake til egen organisasjon– Bidra til forslag som det kan bli enighetom Han understreket til slutt at arbeidsoppgavenevar mange og viktige, og athan så frem til å få bemannet opp etatentil full styrke..PetroleumstilsynetSvein Anders Eriksson hadde gjennomgangenfor Ptil.som er skissert i Arbeidstilsynets brevav 25.09.2007 om ”avklaring av rettstilstand-personløft” ikke gjelder innenPtils myndighetsområde. Her gjelderbestemmelsene i R-003 på sokkelen ogR-005 på landanleggene.UlykkerNår det gjelder ulykker kan det påvisesen reduksjon på 75 % i perioden 2000-2007, og det skyldes aktivt og systematiskarbeid. I de siste 2 årene i denneperioden har det heller ikke vært noendødsulykker, påpekte han.Men det finnes ”skyer på himmelen”;det er fremdeles mange hendelser medhøyt skadepotensiale.Årsakene kan føres tilbake til:• Ledelsens prioriteringer• Utvanning av anerkjente normer• Manglende kompetanse• Manglende ledelse/oppsyn med løfteoperasjoner• Manglende prosedyrer• Manglende planlegging og• Manglende vedlikeholdStatus i 2008, er en dødsulykke på Saipem7000, og for øvrig høyt skadepotensialei hele logistikkkjeden.Svein Anders ErikssonNasjonalt teknisk område har ogsåansvaret for Arbeidstilsynets fagforumog arbeidsgruppene som er i arbeid idette forumet.Arbeidstilsynets fagforum• I juni 2006 besluttet Arbeidstilsynetå opprette Arbeidstilsynets fagforumfor arbeidsutstyr. Det første møtetvar 17.10.2006.• Mandat:– Gi råd til Arbeidstilsynet i deresarbeid med å utøve myndighetinnenfor sertifiseringsordningen(sakkyndig kontroll og opplæring)• Deltakernes oppgave: Gi fagligeinnspillHan tok først for seg Ptil`s oppgaver:Petroleumstilsynet skal leggepremisser for og følge opp ataktørene i petroleumsvirksomhetenholder et høyt nivå på HMS slik atrisikoen for storulykker, uønskedehendelser og arbeidsrelaterte skader ogsykdommer reduseres.for deretter å gå igjennom hva Ptil leggeri begrepet Tilsyn.Siden Ptil også har tilsynsansvaretfor en rekke landanlegg, viste hanen modell for felles regelverk forland/sokkel, for deretter å gå igjennomEndring i midlertidig forskriftom landanlegg og tilhørende rørledningssystemer21.12.2007, gjeldendefra 1.1.2008Rettsavklaring personløftEtter diskusjonen rundt personløft påland, fant han det nødvendig å understrekeat en slik dispensasjonspraksisSaipem 7000Svein Anders Eriksson mente at manfortsatt måtte ha stort fokus på løfteoperasjoner,siden 6% av alle dødsulykkerkunne henføres til løfteoperasjoner.Og- hvis man holdt dødsulykkene frade store katastrofene på sokkelen utenforstatistikken, øker prosenten til 50%.Ansvaret ligger hele tiden på operatørene/ledelsen,og Ptil har ikke størretilsynskapasitet enn at en installasjonkun får besøk en gang pr. 5-10 år.Deretter tok han for seg diverse hendelserpå sokkelen, og konklusjoneneav granskingene.KTF 01/08 17

ÅrsmøteMarkedskontrollHan avluttet med å ta for seg et områdesom Ptil vil sette fokus på; MarkedskontrollHva er markedskontroll?• MK er en plikt som påligger de nasjonalemyndighetene (DAT, DSB ogPtil) for å unngå at farlige produktereller på annen måte mangelfulle produkterer på det norske markedet.• MK innebærer at de nasjonale myndighetenemå følge opp at produktenesom er plassert på det norskemarkedet tilfredsstiller bestemmelsenei det norske regelverket som harinnarbeidet totalharmoniseringsdirektivet.• Markedskontroll innebærer ikkeproduktkontroll hos produsentene,såkalt førmarkedskontroll. Tilsynsmyndighetenehar ingen direkterolle i denne fasen utover utpekingenav teknisk kontrollorgan (TKO).Hva skal myndighetene se på?• Er produktene rett CE-merket?• Foreligger samsvarserklæring og erden rett utfylt?• Er korrekte forskrifter og direktiveranvendt?• Foreligger bruksanvisning på norsk?• Er produktet merket i ht produsentensinformasjon i samsvarserklæringog bruksanvisning?• Er alle direktiver / forskrifter listetopp sammen med standarder og tekniskespesifikasjoner som er brukt(gjelder for produkter som omfattesav flere direktiver / forskrifter)Når skal myndighetene reagere?• Når produktet ikke er samsvarserklærtog CE-merket.• Produktet må stanses• Formelle mangler ved samsvarserklæringog CE-merking• Henvendelse til produsent / importør.Normalt ingen melding til ESA.• Produktet representerer fare for livog helse• Umiddelbar henvendelse til brukerog til omsettingsleddet• Dersom produsent ikke retter oppforholdet gis pålegg som meldes tilESA.• Dersom et produkt oppfyller en harmonisertstandard offentliggjort I EFtiendeog produktet er farlig å bruke,må myndighetene gjennomføre en sikkerhetsklausulsakmot standardenMarkedsprosjektet i Ptil• Formål• Etablere policy, nødvendig dokumentasjonog rutiner for markedskontrolli Ptil• Rutiner ifht andre etater nasjonalt oginternasjonalt• Oppave• Prøve ut ulike modeller for gjennomføringav markedskontrolltilsyn• Alle faser -planlegging, gjennomføringenav tilsynet, oppfølging/tiltak• Gjennomføre markedskontrolltilsynpå maskinområdet i 2008• Gjennomføring av prosjektet• Prosjektgruppe i Ptil• Kontakt gjennom etablerte fora/nettverk,som markedskontrollnettverketmm• Tidsramme – 2008/2009Svein Anders Eriksson avsluttet sittinnlegg med å peke på bestemmelsenei R-003 om gjennomføring av sikre løfteoperasjonerog understreket at manhadde observert at:På nye prosjekter er (kontinuerlig) løftingi blindsoner mer normalen ennunntaket.Ptil planlegger en skjerping av forskrifteneog likelydende brev til næringen.DAT’s arbeidsgrupper ” Kontrollav arbeidsutstyr” og ”Krav tilinstruktør”Bo Kenneth Berg, som leder den enegruppa, tok for seg status i arbeidetBo Kenneth BergHan tok først for seg mandatet, vedtatt6 november 2007:• Oppgave:• Gjennomgå og revidere Samordningsrådetsdokument Normer forkontrollomfang, §§ 54 – 57”• Lage standardformular for dokumentasjonav sakkyndig kontroll,knyttet til bruksforskriftens §§ 53og 57. (Kundens dokumentasjon.)Sluttprodukt:• Forslag til revidert dokument medutdyping av bruksforskriftens §§54-57.• Forslag til standardformular fordokumentasjon av sertifisert sakkyndigkontroll.• Rapport som beskriver gruppensarbeid: deltakelse, gjennomførtemøter, grunnlagsdokumenter, gruppenskonklusjoner og hva det eventuelter uenighet om i gruppen.Og Resultat på sikt:• Ønsket resultat på sikt er at sertifisertsakkyndig kontroll har en forutsigbarkvalitet, både i utførelsenav kontrollen og i dokumentasjonav kontrollen.• Kontrollen bør være den samme(dvs harmonisert) med andre nasjonalemyndigheter (Sjøfartsdirektoratetog Petroleumstilsynet).Innholdet av kontrollen er helstharmonisert innenfor de nordiskelandene også.Han gikk igjennom hvilke dokumentersom man hadde lagt til grunn i arbeidet,både norske og internasjonale, forderetter å ta for seg hvilke kontrollersom var beskrevet for å møte nasjonaleog andre krav:• Førstegangskontroll(Forskrift 608 §§ 14, 53, 54, og 56 ogforskrift nr 820 punkt 4.2.4)• Kontroll etter montering(Forskrift 608 §§ 14, 53, 54, og 56 )• Periodisk kontroll(Forskrift 608 §§ 14 og 55)• Spesialkontroll(Forskrift 608 §§ 14 og 55,)• Internasjonal kontroll(Forskrift 608 §§ 14 og 55,)Han viste også hva disse kontrolleneinnebar og når de skulle gjennomføres.18 KTF 01/08

ÅrsmøteTil slutt viste han en egen kontrollmatrise,som gruppa hadde laget.Han konkluderte med at hans gruppevar ferdig med arbeidet, og skullefremlegge resultatet for DAT. Hanpåpekte at det ikke var enstemmighetom alle deler av produktet, men dethadde mandatet åpnet for; at det ikkevar nødvendig med konsensus i heledokumentet fra alle deltakerne.Knut Førland, medlem av arbeidsgruppa,gjennomgikk status i Arbeidsgruppa”Krav til instruktør”.4. Rapport som beskriver gruppensarbeid: deltakelse, gjennomførtemøter, grunnlagsdokumenter, gruppenskonklusjoner og hva det eventuelter uenighet om i gruppen.Status i arbeidet.Førland kunne fortelle at det haddevært mange og langvarige diskusjoneri gruppa, der det også var uenighetom hva innholdet i sertifisert opplæringskulle være. Og når man ikkevar enige om det, hvordan skulle manså bli enige om hvilke krav som skullesettes til instruktøren?Instruktør:• Praktisk bakgrunn• Bakgrunn i maskintypen• Pedagogisk bakgrunn• Teknisk bakgrunn• Påhøring og godkjenningLikeledes hadde det vært mye diskusjonrundt fadder, og fadderordningensom sådan.• Dette gjelder både teoretiske og praktiskeopplæringsplanerKjørebøker-eksamensoppg.• Kjørebøker må utarbeides• Eksamensprøver teoretiske og praktiskefor førere, må utarbeidesAvslutningsvis slo derfor Førland fastat det fortsatt gjensto mye arbeid førsluttproduktet kunne fremlegges forDAT.Dag 2Dagen startet med ”Risikovurderingog planlegging av løfteoperasjoner”med Endre FuglsetKnut FørlandHan gikk først gjennom hvem som vardeltakere i arbeidsgruppa,før han tokfor seg mandatet:• Gjennomgå og revidere SamordningsrådetsdokumentTilleggskriterier for opplæringsvirksomhet(§ 50) .• Lage forslag til beskrivelse av sluttkompetansefor instruktører innenføreropplæring for kran, truck oganleggsmaskiner.Sluttprodukt:1. Forslag til revidert dokument medutdyping av bruksforskriftens § 50.2. Forslag til opplæringsplaner foropplæring av instruktør innenforsertifisert opplæring.3. Forslag til retningslinjer for praksisinstruktør( fadder ).Fadder:• Praktisk bakgrunn• Bakgrunn i maskintypen• Teknisk bakgrunnAndre spørsmål som man hadde diskutert:• Kan sertifisert opplæring gjennomføressom dokumentert opplæringunder modulen praktisk mengdetreningDvs under modul 4.• Skal fadder være tilstede og kunnegripe inn under praktisk kjøreopplæring?• Er det rettskraftig dom på dette? (Ja,det er det!)Hva skal instruktøropplæringen byggepå:• Gode opplæringsplaner for ulikemaskintyper• Kjørebøker for praktisk kjøreopplæring• Ensartede dokumentasjonskravHvor står arbeidsgruppen nå?Opplæringsplaner• Opplæringsplanene for førere mårevideres før arbeidet med instruktøropplæringenfor de samme områdenekan fortsette.Endre FuglsetHan tok utgangspunkt i det arbeidethan har vært engasjert i i BP, hvor bakgrunnenvar en dødsulykke hvor endekksarbeider ble klemt i hjel av encontainer. Han viste innledningsvis enfilm som var en rekonstruksjon av hendelsen,med intervjuer med de innvolverte.En sterk opplevelse! Deretter tokhan for seg resultatet av granskinga oghva denne viste:• Granskningen viste utilstrekkeliglederskap• HMS kulturen på plattformen vardårlig• Oversikten over kontraktører somikke etterfulgte brukstandarden varslett• Ledelsen hadde liten oversikt oghåndhevet ikke standarden• Arbeidslederne oppdaget ikke risikoog sikker oppførsel eller farerKTF 01/08 19

ÅrsmøteSom en av de intervjuede i filmen sa:”Klokken to minutter på sju følte jeg atalt var i orden- to minutter over sju varen kollega død.”Videre avdekket granskingen:• Generelt fantes det ikke formellearbeidsprosedyrer• De som fantes ble ikke alltid fulgt• Når prosedyrer ble brutt ble detikke rapportert eller fulgt opp• Det var forskjellig praksis fra skifttil skift• Mangelfull kompetanse• Det manglet system for å gjennomføreog verifisere opplæring• Ledelsen fulgte ikke opp innrapportertehendelserEn lang og skremmende liste. Ledelsenkjente ikke til utglidningen.Det var nødvendig å se hva som trengtesfor å rette opp situasjonen:– Det ble gjennomført tiltak direktemot hendelsen– Men som hovedsak måtte det gjøresnoe med hele HMS-kulturen og ensystemendringHan viste et bilde av ”isfjellet” som påtoppen (over havflaten) har dødsulykken,men det som er årsaken til dødsulykkeninntreffer, er skjult under overflateni form av andre hendelser ogunnlatelser, som summerer seg opp,slik at det skjer alvorlige hendelser.IsfjelletDeretter kom han inn på ”stille avvik,som også var et tema på årsmøtet ifjor:Stille avvik er brudd på gjeldende prosedyrersom har utviklet seg til en fastarbeidspraksis uten at man snakker omdetGrunnen kan være• bekvemmelighet (”jeg skulle bare”)• arbeidsprosedyrene er mangelfulleeller ikke tilpasset den spesifikkeoperasjon risikofylte “snarveier”• smartere/sikrere måter å gjøre enjobb påDeretter stilte han spørsmålet:Hvordan kan vi sørge for at arbeidsprosedyrenefungerer som en sikkerhetsbarriereog hindrer en arbeidspraksis som gjør at feilfår lov til å utvikle seg til farlige situasjoner?Myke barriererDeretter tok han for seg risikokartleggingi forbindelse med løfteoperasjoner.Hensikten med en risikokartlegging:• For å oppnå sikre løfteoperasjoner erdet nødvendig at alle involverte parterer klar over og kan redusere defarene som operasjonen innebærer• For å få dette til benyttes ulike formerfor risiko kartlegging• Hensikten er å prøve å identifiserealle potensielle farer under alle tenkeligeforhold, og iverksette tiltak forå fjerne disseNår er det hensiktsmessig med en kartlegging:• Det ikke foreligger tilstrekkelig prosedyrerog arbeidsbeskrivelser• Operasjonen inneholder nye og liteforutsigbare risikoelementer• En ønsker å endre utstyr, utvikle nyttog vurdere samspillet mellom gammeltog nytt• En ønsker å se om utstyret er tilpassetformålet, og at utstyret benytteskorrekt• En opplever økt feilfrekvens eller øktrisiko ved enkelte operasjonerFor deretter å ta for seg identifiseringav risikoelementer:Basis for en vellykket identifikasjon er:• Kunnskap om prosedyrer, systemer,utstyr og komponenter• Kunnskap om aktiviteter og operasjoner• Kunnskap om ulykker• Kunnskap om uønskede hendelser/nestenulykker• Systematikk og arbeidsmetoderHvilke metoder kan brukes:• Før-jobben-samtale• Sikker-jobb-analyse• Risikokartlegging ved bruk av kompetansegruppeHan avsluttet med å vise 4-punktssjekkentil BP (omtalt i et tidligere nummerav Kranteknikk)Overing. Margrethe Aven Storheim,fra det Norske Veritas tok for seg emnetom hvordan vi går frem for å forsikre oss omat eldre arbeidsutstyr tilfredstiller dagenskrav til sikkerhetsnivå.Margrethe Aven StorheimHun hadde kalt foredraget sitt: Samsvarsmålingerav sikkerhetsnivå foreldre løfteinnretningar.Hun tok først for seg forskriftskravenetil sikkerhet, og arbeidsgivers ansvar iså måte, for deretter å ta for seg gapsmålingrelatert til sikkerhet:- Kravsetting- Kartlegging- Dokumentasjon20 KTF 01/08

ÅrsmøteFor løfteinnretninger som ikke er CEmerketvil en kunne måle samsvar medvedlegg I i maskinforskriften gjennomen gaps-analyse mot en harmonisertstandard.Harmoniserte standarder er rettet motprodusent av løfteinnretninger, og giren detaljerte krav mht risikovurdering,sikkerhetsinnretninger, verifikasjon,testing og brukermanual.Som eksempel nevnte hun et samarbeidmed Sjøfartsdirektoratet, som varen metode for å verifisere sikkerhetsnivåav gamle offshorekraner opp motEN 13852-1.Deretter viste hun hvordan sikkerhetsnivåetforandres over tid, og hvordangapsmåling resulterer i nye sikkerhetskrav, og hvordan disse kan graderes irød, gul eller grønn avhengig av viktighet.GRØNNsekundære krav som ikke i vesentliggrad bidrar til økt sikkerhet ellersom antas å ha en relativt høy kostnadi forhold til nytteverdiGULprimære krav som må vurderes gjennomførtgjennom en sikkerhetsvurderingRØDessensielle krav som må være oppfyltHun viste eksempler på krav innen deenkelte kategorier, før hun tok for segmetoder for lukking av krav; gjennomkartlegging og dokumentasjon.Hun avsluttet med å vise flytskjemaet ien Samsvarsmåling.Dagen ble avsluttet med at siving. KåreTommy Talberg, DNV, (og tidligereKTF-stipendiat), presenterte sin masteroppgave.Denne er tidligere presentert i sammendragi KTF.Dag 3Dagen startet med et foredrag av EndreFuglset, som tok utgangspunkt i Ktfstandarden:Sikker bruk av løfteutstyr- Vedlegg A:Roller og ansvarKTF standard ”Sikker bruk av løfteutstyr”setter krav til roller og ansvarrettet mot løfteoperasjoner.• Det skal utnevnes personell for åivareta de rollene som er nevnt nedenfor• Utnevnelsen av de ansvarlige personenefritar ikke foretaket ellereier av løfteutstyret for det juridiskeansvaret• Rollene kan ivaretas av personellsom også har andre plikter, og personellettrenger ikke være ansatt idet ansvarlige selskapet• De ansvarlige personene skal ha tilstrekkeligopplæring og erfaring itråd med krav i vedlegg B om opplæringRoller• Foretaket/ daglig leder/ leder foranlegget• Teknisk ansvarlig• Operasjonelt ansvarlig• Kranfører• Signalgiver• Anhuker• Fadder• RiggerHan avsluttet med å gå gjennom ansvarettil den enkelte.Siste post på programmet var en orienteringom og fra Tromsø 2018 medBianca Johansen.Han spurte retorisk: Hvem har ansvar?-og ga selv svaret: Alle:– Arbeidstaker– Arbeidsgiver– Arbeidsleder– Eier– Anhuker– Signalmann– Kranfører– Vedlikeholdsavd– Innleid personell osvFortsatt stor optimisme og pågangsmotfram mot datoen for innsendingav søknad!En fin avrunding på den faglige delen.KTF 01/08 21

Fra Teknisk Fagforum i DATAvklaring rundtansettelse avkontrolløreri sakkyndig virksomhetDet hersker usikkerhet i bransjen om hvordan regelverket skal tolkes noe somfører til ulik praksis i sertifisert sakkyndig virksomhet. Problemstillingen blir herom sertifisert sakkyndig virksomhet kan tilknytte seg oppdragstakereeller om kontrolløren skal være fast ansatt.Regler på området fremgår av bruksfor skriften § 58.Bruksforskriften § 58 snakker om nødvendigkompetent personale. Personaleinnebærer etter en ordfortolkningat man er ansatt. Arbeidstakerbegrepeti arbeidsmiljøloven legges til grunn.Dette innebærer at arbeidsgiver harinstruksjonsmyndighet, og denne instruksjonsmyndighetenmå være reell.Som ansatt skal arbeidstaker ha et stabilttilknytningsforhold til virksomheten,og Arbeidsgiver bærer risikoen forarbeidsresultatet.Oppdragstakere kan ikke instrueres,disse jobber selvstendig. Oppdragstakereog kontraktsarbeidere bærer selvrisikoen for arbeidsresultatet.Ved fast ansettelse har arbeidsgiverkontroll og ledelse av arbeidet, oppdragstakerestyrer selv arbeidet utenkontroll av noen.Hvis sakkyndig virksomhet kan leieinn nødvendig kompetanse ved behov,kan tilknytningsforholdet mellom sakkyndigvirksomhet og kontrollørenvære så løst at det ikke er tilstrekkeligtillitsvekkende overfor den som kjøpertjenesten.DAT legger også stor vekt på at detikke skal kunne sås tvil om kontrollørenshabilitet. I habilitetsbegrepet leggerman egenskaper som loven/forskriftenkrever at den som skal innehavisse stillinger eller utføre handlingermed rettslig virkning.Det kan sås tvil om innleide arbeidstakereeller oppdragstakere har dennødvendige uavhengighet og tillit somkreves. Praksis viser også at det kanoppstå problemer hvis det oppstår eterstatningskrav i forbindelse med brukav oppdragstaker.Det ble en del diskusjoni fagforumet etter atDAT la frem sitt syn.I truck- og personløfterbransjen påland har man fulgt en praksis medkontrollører fast kontraktsbundet til enhovedorganisasjon. Kontrolløren binderseg til uavhengig virke i kontrakten.Habilitetserklæring på kontrollskjemaetsom kontrolløren signerer forå dokumentere arbeidet han gjør. Kontrollørenehar bundet seg til å delta påkontrollørsamlinger i regi av hovedorganisasjonenen til to ganger pr år.Kontrollørene er ikke ansatt fordi dedriver annen virksomhet i tillegg,gjerne som reparatør, noe som gir relevantkompetanse til kontrollørfunksjonen.Imidlertid kan dette også medføreat den som står for vedlikeholdet ogsåutfører kontroll på samme maskin.Det er lite heldig at samme personkontrollerer arbeidet som han selv harutført.Arbeidstilsynet sine rammer og retningslinjertil sertifiseringsorganenefinnes i brev datert 13.2.04 og 27.3.04.Etter diskusjonen, konkluderteDAT med følgende:Bruksforskriften § 58 sier at sakkyndigvirksomhet skal ha nødvendigkompetent personale. Dette innebærerat kontrolløren skal være fast ansatti virksomheten. Arbeidstilsynet vil takontakt med sertifiseringsorganene,som må sørge for at bruksforskriftenskrav blir fulgt.22 KTF 01/08

LeserinnleggFra en av våre lesere har vi mottatt nedenstående innleggog som han gjerne vil ha med i bladet.10 årskontroll avleggs...?Hei lesere!Sitter her med frustrasjon og noeblanda følelser for hva eg ser blir merog mer vanlig i hverdagen.Fra tidligerearbeidsforhold som NDT-Inspektør/Løfteredskapskontrollør ogTårnkranmontør og pr i dag Mobilkranfører,føler eg at eg har litt relevanterfaring som gir meg en nødvendigbakgrunn for mitt spørsmål.-Er 10 årskontroll avleggs....?Det ser ut fra egen erfaring, at10 års kontrollen blir byttet utmed en ”ordinær” årlig kontroll.Da hoper det seg plutselig opp medenda flere spørsmål:- Hva er vitsen med sakkyndig virksomhetviss dette er vanlig? Jeg ser ihvert fall ikke noe ”sakkyndig” meddette.- Hva er vitsen med et sertifiseringsorganfor sakkyndig virksomhet når deikke fanger opp slike ting? Er det kanskjefor vanskelig å telle 10 år frem fraproduksjonsdato av utstyret?Da kan eg jo skjønne at dette oppstår.Noe må de jo sjekke på revisjoner, forhåpentligvismer enn hvor mye pengerde kan suge ut før de reiser igjen.Har ennå ikke hørt om firmaer som harblitt nektet å bruke eller montere utstyrpå byggeplasser/raffineri som gjerneer langt over 10 år gammelt, og aldrihar hatt en slik kontroll. Men det kan joselvfølgelig ha skjedd....- Er det slik i dag at vi kan velge vekk 10års kontroller fordi de koster for mye..?Det er jo mye billigere med en vanligårlig kontroll.- Hva slags utstyr vil vi ha på våre byggeplasser?Eg vil ha noe som eg og minemedarbeidere kan stole på. Neste personi statistikken kan være DEG elleren du kjenner! Kontrollorgan som driverslik mangelfull kontroll burde vertfratatt all rett til sertifisering, da detteer regelrett juks og fusk! Rekner med atdette jager opp en del personer rundtom, men det får så bare være. Lover ogregler er til for og følges. Av ALLE ogikke bare dem som selv ønsker dette.Sitter DU med en eller annen form formakt på din byggeplass/arbeidsplass,ta tak i dette og ta ansvar for arbeidsmiljøetMvh.John HellaKranteknikk har forelagt inseratet foren representant for sakkyndig kontrollvirksomhet,som svarer slik:I Norge (før 1998) var det en kontrolltypemed navnet 4-årskontroll(Tilstandskontroll for overvåking avlevetid.), denne var gjort gjeldene forindustrien i 1974.Norge var et av få land i Europa somhadde myndighetskrav om denne kontrolltypenfor landbaserte kraner.Andre Europeiske land som ikke haddedette kravet satte ned en arbeidsgruppefor å finne hvilke kriterier som skulleligge til grunn for nevnte kontroll, samtkassasjonsregler for kraner.I denne forbindelsen ble det i periodenfra 1979 til 1983, i Norge utført et stortforskningsarbeid for å finne kassasjonsreglerfor kraner. Arbeidet ble utført avSINTEF og Arbeidstilsynet.Resultatet av denne forskningen visteat det ikke var noen klare indikasjonerpå å kaste kraner selv om disse haddeen høy alder, men at det måtte væreen utvidet kontroll (Spesialkontroll,4-års kontroll; som var en kontroll for åovervåke kranens tilstand i forhold tilforventet levetid).Denne kontrollen kan avdekke omkranen har en tilstand som tilsier engeneraloverhaling eller kassering.Dersom utgiftene for å holde kranenoperativ blir så store at det er lønnsomtmed nyinvestering, kunne dette væreet grunnlag for kassering.For å utføre denne spesialkontrollenvar anbefalingene fra arbeidsgruppenat denne kontrollen måtte gjøres av sakkyndigemed en høy kompetanse. Detteer også i samsvar med det som blir praktiserti andre land der denne kontrollener myndighetspålagt. (10 års kontroll)eller 5 års klassing for sjøfart.)Resultatet ble at det måtte bli en Sakkyndigmed benevnelsen S1 som kunneutføre Førstegangskontroll, spesialkontrollog kontroll etter havarier der detkreves stor kompetanse.For periodekontroller der dette kunneutføres etter ISO standard 9977-1 ogklare retningslinjer fra produsenten,samtidig som det ikke var noen ukjentefaktorer som man måtte ha spesialkompetansetil for å vurdere, var kravet atSakkyndig S 2 kunne utføre dette.I Danmark og Sverige er det innførtSpesialkontroll; 10 års-kontroll ogsåkalt Internasjonal kontroll. Norge harogså forpliktet seg til å innføre dennekontrollen på utstyr som skal benyttesi de forskjellige nordiske landene.KommentarPr i dag er det altså ikke lovbestemt atman skal utføre slike spesialkontroller, menHMS- ansvaret som påligger kraneier ihhtArbeidssmiljøloven, skulle kanskje tilsi atman gjennomførte slike kontroller rutinemessig?KTF 01/08 23

PressemeldingPRESSEMELDING 10.03.2008Kynningsrud og Stangeland slår sammen sinevirksomheter innen mobilkraner og blir denledende mobilkranaktør i Skandinavia.Kynningsrud Kran og Stangeland Kranskal markedsføres under samme navnog ledelse som i dag, men samles i detfelleseide holdingsselskapet NordicCrane Group AS.Kynningsrud er først og fremst posisjonerti løft for byggentreprenører,tungindustri, petrokjemisk industri ogvindmøllemarkedet i Norge og Sverige.Stangeland har sin styrke innen oljerelatertvirksomhet i tillegg til bygg ogindustri langs hele kysten av Norge.Med nesten 300 mobilkraner/lastebilkranervil gruppen være markedsledendei det skandinaviske markedet. INorge vil det sammenslåtte selskapetha virksomhet langs hele norskekysten– fra Halden i sør/øst til Hammerfesti nord. På svensk side vil selskapetha sin hovedaktivitet i syd- og mellom-Sverige. Gruppen vil ha 375 medarbeidereog forventes å få en omsetning påca. 650 MNOK i 2008.I en kapitalkrevende bransje ser KynningsrudKran og Stangeland Kranmange fordeler og store muligheterved å benytte felles ressurser for å videreutvikleselskapene - til beste for kunder,ansatte og samarbeidspartnere.Harald Kynningsrud og Olav Stangelanduttaler at etableringen av Nordic CraneGroup er et viktig strategisk grep for åbli en enda bedre samarbeidspartnerfor kundene.Felles maskinpark og organisasjon girøkt leveringsdyktighet og evne til åbetjene nåværende og nye kunder, samtstordriftsfordeler på kostnadssiden.Samarbeidet gjelder bare kranvirksomheten.Øvrige virksomhetsområder ide to familieeide konsernene omfattesikke av denne avtalen.For nærmereopplysninger kontakt:Styreleder Harald Kynningsrud,Kynningsrud Kran AS og AB:Mob.: +47 900 57 570Styreleder Olav Stangeland,Stangeland Kran AS:Mob.: +47 951 96 000Daglig leder Eirik Kynningsrud,Kynningsrud Kran AS:Mob.: +47 909 82 561Daglig leder Trond Helge Skretting,Stangeland Kran AS:Mob: +47 951 96 960ID- kort nok en gangOver 290.000 ansatte er fortsatt uten id-kortBare ca 10 000 id-kort er utstedt for norske byggeplasser etter at kravet trådte ikraft ved nyttår. Arbeidstilsynet ber bransjen skjerpe seg.Hvordanstår det tili Kranbransjen?10 000 id-kort på drøye 3 måneder erikke mye når 300.000 arbeidstakereomfattes av ordningen.Kravet om at man skal ha id-kort på byggoganleggsplasser gjelder fra 1. januar,med en overgangsperiode fram til 1. juli.Søk nåPå grunn av saksbehandlingstid - ogfor å unngå at du blir sittende uten idkortetter 1. juli, oppfordrer Arbeidstilsynetalle aktører i næringen til å startesøkeprosessen umiddelbart.SanksjonerEtter påske vil Arbeidstilsynets inspektørergi virksomhetene i bransjenpålegg om å starte søkeprosessen forå få id-kort, og etter hvert skjerper desanksjonsbruken overfor bedrifter derde ansatte mangler id-kort.24 KTF 01/08

Nytt styremedlemNytt styremedlemi KTFPå årsmøtet i KTF ble det valgt inn to nye styremedlemmer i KTFs styre.Her er en presentasjon av den ene av dem.Ved siden av dette har han vært kursansvarligi forbindelse med kompetansehevinginnen kran og materialhåndteringi eget selskap.Er i dag Fagsjef for kran- og materialhåndteringi KCA, en stilling han harinnehatt i 2 år.På organisasjonssiden er han klubblederinnen foreningen Industri ogenergi, med 630 medlemmer, hvorhan også sitter i landsstyret. Videre erhan arbeidstakerrepresentant i styret iKCA.Det bør også nevnes at han har værthovedvernombud i mange år.Hva vil du ha fokus på, når dunå trer inn i styret til KTF?- Jeg synes vi skal få økt interessen forløfteoperasjoner innenfor boring. Manhar generelt god fokus og interesse foroffshorekraner. Dette gjelder både opplæring,vedlikehold osv.Jeg mener vi må få tilsvarende fokus påløfteinnretninger brukt innen boring,og vil bidra til det, men naturligvisogså bidra på alle områder i næringskjeden.Navn: Steve TverråAlder: 53 årSivilstatus: Gift- 3 barnFirma: KCA Deutag Drilling Norge ASBakgrunn:Dro til sjøs som 16-åring, og etter hvertsom mannskap både på supply-båt ogkystbåt.Første rigg var Dykker og tungløftfartøyetSeaway Swan som senere bleombygd til boreriggen Treasure Swan,der han jobbet som rigger.Første faste installasjon var Heimdal;så fulgte Ekofisk, der han jobbet somdekksbas. Etter hvert tok han krankurspå Valhall, og ble kranfører i sluttenav 80-årene. Har siden arbeidet forde fleste operatørselskapene på sokkelen,og har de senere årene også værtmed på å bygge opp et kursenter i regiav KCAD.- En av mine kjepphester er bedre kontrollmed opplæringsbedriftene; at degjør jobben sin, samt at de gjennomføreropplæring etter godkjente opplæringsplaner.Kranteknikk ønsker det nye styremedlemmetlykke til med styrevervet.KTF 01/08 25

NyhetNy testjigg for taljer– mekaniske og kraftdrevnePå årsmøtet i Kranteknisk Forening traff Kranteknikk på tre representanterfra AGR- Emiteam,som gjerne ville snakke om en testjigg for taljer som de harstor tro påRoy Arne Grønseth (f.v), Steinar Vik, Audun VabøDe tre er ansatt i AGR-Emiteam som eren del av AGR-groupAGR-groupAGR- Group har på verdensbasis over2000 ansatte, og er landets største servicebedrift,når det gjelder petroleumsrelatert service offshore, både over ogunder vann. EMI-(team) står for Engineering-Material-Inspection.De tre herrer er ledere for hver sineavdelinger i firmaet:Faglig leder Kran & Løft Adun Vabø, lederavdelingene på Ågotnes og Straume,som også er Emiteams hovedkontor.På Ågotnes er det tre inspektører CCB;rigg/løfteinnretninger. Bemanningenpå Straume består av tre ingeniører, treinspektører og tre i administrasjonen.Teknisk sjef Roy Atle Grønseth, lederavdelingen i Kristiansund, med en siv.ing. og fire mekanikere. Hovedoppgaveneer kranprosjekter; modifisering/modernisering og vedlikeholdsprosjekterbåde på skip, onshore og offshore.En egen verkstedhall ligger inne påVestbase-området. Utfører sakkyndigvirksomhet med godkjenninger fraDAT og Sjøfartsdirektoratet.Steinar Vik er Project Manager forMongstad-avdelingen, med 7 ansatte.Her ligger også hovedverkstedet forAGR- Emiteam.Mongstad-avdelingen er ”bygd opp”rundt Statoil/Hydro med bakgrunn itidligere kontrakt.Den vesentlige delen av virksomhetener taljer; mekaniske og kraftdrevne,samt løst løfteutstyr. Mesteparten avvirksomheten er rettet offshore, menogså noe mot skip.Hvorfor er dere splittet opp i så mangesmåavdelinger? Det kan vel ikke værerasjonelt?- Det kommer av at operatørselskapenekrever at vi som et serviceselskap skalvære til stede der de opererer; Statoil/Hydro- Ågotnes, Statoil/Hydro ogShell- Kr.sund og Statoil/Hydro og raffineri- Mongstad.Test- jiggenDet var Steinar Vik som fikk idèen tilden nye test-jiggen for taljer.- Når vi drev vedlikehold og service påløfteutstyr, var testmetodene vi bruktefor dårlige når vi skulle teste og kontrolleretaljer. Dessuten var de gamle testmetodenelite HMS-vennlige for selvetestpersonellet. Idèen bak den nye jiggener derfor at vi skal få en bedre kvalitetpå selve testen, samtidig som testenskal være 100% sikker for personelletsom utfører testen, kan Steinar Vik fortelle.Den nye jigg-en har også et storttestområde, fra 0-40 tonn.- Hydro var positiv til idèen og har gittøkonomisk støtte for å videreutvikledenne. Jeg har også samarbeidet nærtmed et hydraulikkfirma for å få innarbeidetden riktige hydraulikken i systemet.Overlastvern. Med den nye jigg-en,kan man innstille de riktige verdienefor overlast, noe man ikke kunne klaretidligere med de gamle testmetodene.26 KTF 01/08

NyhetTestjigg-enLikeledes kan man justere overlastvernet,mens taljen er i jigg-en. Det er sikkertilgang for testpersonellet, som kanjustere alle sikringsanordningene underkjøring; understreker Steinar Vik.PLS (Programmerbar Logisk Styring).Man kan stille inn alle de parametresom kunden måtte ønske, og maskinener utstyrt med varslingsanordningerog varslere for å ivareta personelletssikkerhet. Alt koplet opp mot PLS.Man får rett og slett ikke startet maskinenhvis ikke alt er under kontroll;påpeker Steinar Vik.Stor pågangMed denne forbedrede testmetoden; er detblitt mer kostbart å teste?- Nei. Denne nye jigg-en gjør at vi kanutføre arbeidet sikrere, raskere, mernøyaktig og billigere! Dette har gjort atvi har stor pågang; de første 11 månedenehar vi testet hele 350 taljer, ogmange har besøkt oss og er interessert.To store produsenter av taljer haruttalt at vi skal være deres vedlikeholdsrepresentanti Norge. Vi har derfornå delt avdelingen på Mongstad ien mekanisk avdeling og en egen testavdeling,forteller Vik.Hva med dokumentasjon?- Det fine med denne maskinen er at dufår testdiagrammet utskrevet når testener gjennomført. Dermed har du dendokumentasjonen du trenger.- Helt til slutt vil jeg også opplyse omat det nå er budsjettert med å bygge enjigg til, og den skal lokaliseres til Kristiansund,avslutter Steinar Vik.Kursplan 1. halvår 2008Mai05.5.2008 G4 Kontrollørkurs Traverskran teori Lysaker/Oslo Påmelding nå!05.5.2008 Kontrollørkurs G 8 Lastebilkran -G 20 Fastmontert hydraulisk kran Fornebuparken/Lysaker Påmelding nå!Juni16.6.2008 Kontrollørkurs G11- LøfteredskapOpplæringgsplan K-G11 Gol 30.5.2008Det muntre hjørneDet påstås at vi jobber så lite her til lands? - Denne kan illustrere det.En franskmann, en amerikaner og en nordmann står å snakker sammen, og som så ofte når mennsnakker sammen, kommer samtalen inn på kvinner.- Ingen kvinner er som de franske, sier franskmannen, og det som er så flott med våre kvinner er håret.Maken finnes ikke.- Det er mulig, sier amerikaneren, men det som er helt unikt ved våre kvinner er bena. Ingen andre avverdens kvinner har så lange, elegante ben.Ja-ja, tenkte nordmannen, hva er så unikt ved våre kvinner da? Så sier han:- Når vi går på jobben om morgenen, kysser vi kona farvel, og vi gir henne en liten dask påstompen, og når vi kommer hjem igjen, står den fortsatt og vibrerer. Ikke fordi våre kvinner har så storebakdeler, men vi har så sabla korte arbeidsdager!!!KTF 01/08 27

Returadresse:Tekniske Foreningers ServicekontorPostboks 73, No-1325 Lysaker