Forsvarssjefens Forsvarsstudie 2000 Sluttrapport Forsvarssjefens ...

19Trondheim anbefales slått sammen ogrelokalisert til Rena/Terningmoen.Hærens forsyningskommando slåssammen med de øvrige forsvarsgreneresforsyningskommandoer til Forsvaretslogistikkorganisasjon (FLO). Sammen medendringene i fredsorganisasjonen for øvrigvil dette gi store endringer i dagensverksted- og lagerorganisasjon. Hvilkeinstallasjoner som anbefales beholdt oglokalisering av disse vil man derfor måttekomme tilbake til når Stortinget harbehandlet proposisjonen om FLO.4.4 Sjøforsvaret4.4.1 KrigsorganisasjonSjøforsvarets krigsorganisasjon vil i 2005bestå av‣ Et antall fregatter (operative eller underlevering, i alt 5) (S), base Haakonsvernorlogsstasjon‣ 6 ubåter av ULA-klassen (S), baseHaakonsvern orlogsstasjon‣ 8 mineryddere av OKSØY- og ALTAklassene(S), base Haakonsvernorlogsstasjon‣ 1 logistikkfartøy (S), base Haakonsvernorlogsstasjon‣ 1 minedykkerkommando (S), baseHaakonsvern orlogsstasjon‣ Minemateriell‣ 1 kystjegerkommando (U/S), baseTrondenes leir ved Harstad‣ 2 orlogsstasjoner (S), Haakonsvern ogRamsund.Fregattvåpnet (S) vil i 2005 ha sine nyefregatter av FRIDTJOF NANSEN-klassenunder innføring. Fregattene av OSLOklassenutfases parallelt med innføringen avde nye fartøyene. Fregattene vil ha base vedMarinens hovedbase Haakonsvern (HOS)ved Bergen. Fregattenes primære oppgaveer bekjempelse av fiendtlige ubåter ogetablering av sjøkontroll, enten i et nærmereangitt operasjonsområde eller langs ensjøverts kommunikasjonslinje på kysten. Idenne rollen har de således en viktigfunksjon i mottaket av allierteforsterkninger, som i hovedsak vil måttekomme sjøveien. I tillegg vil de somMarinens eneste havgående overflatefartøyavpatruljere havområder under norskjurisdiksjon og støtte suverenitetshevdelseog krisehåndtering. Norge ønsker også åkunne stille en fregatt til enhver tid i NATOsstående Atlanterhavsstyrke, og å delta iinternasjonale operasjoner med slikefartøyer.Ubåtvåpnet (S) består av 6 ubåter av ULAklassen,alle med base ved HOS. Ubåtenesprimære rolle er å bekjempe fiendtligeoverflatefartøyer. De vil imidlertid ogsåkunne løse andre oppgaver i fremtiden, såsom etterretningsoppdrag og utsetting avspesialstyrker, minelegging eller avfyring avmissiler mot overflatemål både på sjø ogland. Ubåter kan operere skjult, og skaperdermed alltid usikkerhet hos motstanderenom gjennomførbarheten avoverflateoperasjoner. Skal slike operasjonergjennomføres i områder hvor det kan væreen ubåttrussel, tvinges han derfor til å setteav store eskorteressurser. Det er denneevnen til å skape usikkerhet, påvirkemotstanderens risikovurderinger og tvingeham til en større ressursinnsats som gjørubåter til en meget viktig del av en modernemarine. Det vil imidlertid ikke væreøkonomisk mulig å operere to ubåtklasser ifremtiden. KOBBEN-klassen vil ikke la segerstatte, og foreslås derfor utfasetumiddelbart.Mineryddervåpnet (S) består av 8mineryddere av OKSØY-og ALTAklassene,herav 4 minejaktfartøyer og 4minesveipere, alle med base ved HOS.Minerydderne skal sammen med fregattenesikre sjøkontroll i prioriterte områder, bl aved å rydde innseilingsleder ogmottakshavner for miner. Etter som minerer et billig og effektivt våpen som mangeland har mulighet for å anskaffe, vilmineryddere også kunne være et aktueltbidrag i en internasjonal flåtestyrke som skalsikre den frie ferdsel på havet.