Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak - Samfunnsøkonomene

More documents

Recommendations

Info

INFORMASJON Informasjon NØT nr 1, 2005 Norsk Økonomisk Tidskrift publiseres nå kun elektronisk. Publiserte artikler er tilgjengelig på: http://www.samfunnsokonomene.no. Norsk Økonomisk Tidsskrift nummer 1, 2005 inneholder følgende artikler: Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater SAMMENDRAG: En rekke land har planer om å øke andelen av fornybar energi i sitt totale energiforbruk. For eksempel er det et uttalt mål for EU å heve andelen av elektrisitet basert på fornybare energikilder (“grønn” elektrisitet) fra dagens 14 % til 22 % innen 2010. Norge står nå overfor to viktige endringer relatert til produksjon og forbruk av ny fornybar energi. Den ene er at Norge fra i år av inngår i et samarbeid med EU-systemet for handel med utslippstillatelser (ETS-systemet) og den andre er at Stortinget har vedtatt at Norge skal etablere et marked for grønne sertifikater fra 1. januar 2007 og inngå i handel av grønne sertifikater med Sverige. Det synes rimelig å hevde at verken virkningene av at land handler med grønne sertifikater seg imellom eller samspillet mellom markeder for grønne sertifikater og markeder for utslipp av CO 2 i særlig grad har vært gjenstand for 4 // ØKONOMISK FORUM NR. 7 2005 EIRIK S. AMUNDSEN, Universitetet i Bergen GJERMUND NESE, Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) .................................................. analyse. I artikkelen tar vi derfor opp en del spørsmål knyttet til dette. Spørsmålene vi stiller er enkle, for eksempel: Hvordan påvirkes produksjonen av grønn elektrisitet av at ett av landene som samhandler øker sitt prosentkrav for grønne sertifikater, eller av at prisen på utslippstillatelser for CO 2 øker? Svarene er imidlertid ikke like enkle å gi, og presise svar krever derfor at det gjennomføres en noe mer utførlig teknisk analyse. Vi finner, ved bruk av en teoretisk modell, at grønne sertifikater fort kan vise seg å være et upresist instrument i reguleringen av produksjonen av grønn elektrisitet. Samtidig vil systemet for handel med utslippstillatelser i kombinasjon med grønne sertifikater kunne virke mot sin hensikt, dvs. redusere grønn elektrisitetsproduksjon. Resultatene gjelder både under autarki og ved internasjonal handel.
Pengepolitikk under et inflasjonsmål SAMMENDRAG: I denne artikkelen utvikler vi et pedagogisk rammeverk, i første rekke myntet på studenter på bachelor-nivå, for å analysere pengepolitikk under et inflasjonsmål. Tradisjonelle modeller som IS-LM-modellen og AD-AS-modellen har flere svakheter. For det første er det pengemengden og ikke renten som er det pengepolitiske virkemidlet i disse modellene, og modellene er lite egnet til å analysere inflasjonsstyring. For det andre fokuserer AD-AS-modellen på prisnivået og ikke inflasjonen. Vi ser på en modell der renten er virkemidlet og sentralbanken har inflasjonsmål for pengepolitikken. Modellen kan illustreres på en enkel måte i et diagram med inflasjon og produksjon på aksene. Vi analyserer både optimal pengepolitikk, dvs minimering av en tapsfunksjon, og enkle regler for rentesettingen. Først presenterer vi en modell for inflasjonsstyring i en lukket økonomi, og utvider deretter modellen for å representere en liten, åpen økonomi. I en lukket økonomi er det optimalt å motvirke etterspørselssjokk fullstendig, mens det ikke er optimalt å Vekstkommunenes økonomi SAMMENDRAG: Innflytterne til en kommune kan ikke ta med seg egenkapital som er bygd opp i fraflyttingskommunen. Vekstkommunene får derfor flere innbyggere til å dele på egenkapitalen som er bygd opp gjennom tidligere sparing. Formålet med denne artikkelen er å studere hvilke konsekvenser dette har for vekstkommunenes muligheter til å yte et like godt tjenestetilbud som kommuner med konstant eller fallende befolkning. Artikkelen analyserer fire alternative sett av regler for utviklingen av kommunenes formue over tid: i) absolutt formuesbevaring, ii) relativ formuesbevaring, iii) myopisk likevekt (null netto driftsresultat) og iv) regel for hvor stort netto driftsresultatet skal være i prosent av driftsinntektene. I alle disse tilfellene studeres hvilke konsekvenser reglene for formuesutvikling får for kommunenes bud- ØISTEIN RØISLAND, Norges Bank TOMMY SVEEN, Norges Bank .......................... motvirke slike sjokk fullstendig i en åpen økonomi på grunn av valutakursens virkning på inflasjonen. Når det oppstår sjokk som gir en konflikt mellom inflasjonsmålet og realøkonomisk stabilitet, foretar sentralbenken en avveining som impliserer at inflasjonsgapet (avviket i inflasjonen fra målet) og produksjonsgapet får motsatt fortegn. I en lukket økonomi skaper ikke etterspørselssjokk noen målkonflikt, noe de gjør i en åpen økonomi på grunn valutakurskanalen. Til slutt diskuterer vi norsk pengepolitikk de seneste årene i lys av modellen. Norsk økonomi har vært rammet av etterspørsels-, inflasjons- og valutakurssjokk som alle har bidratt til at inflasjonen har kommet langt under målet. Både inflasjonsgapet og produksjonsgapet var negative i 2003 og 2004, noe som ifølge modellen ikke er forenlig med optimal pengepolitikk. Dette kan imidlertid forklares med at det tar tid før renten får vesentlig effekt på inflasjonen og produksjonen. Norges Banks anslag for inflasjonsgapet og produksjonsgapet i årene framover er derimot i tråd med modellen. AUDUN LANGØRGEN, Statistisk sentralbyrå .................................. sjettbetingelse i likevekt. Videre utledes kommunenes optimale tilpasning av arbeidskraft og kapital, samt kommunenes formuesnivå og produksjon av kommunale tjenester per innbygger i likevekt. Konklusjonen fra analysen er at vekstkommuner på lang sikt ikke har samme muligheter som kommuner med konstant eller fallende befolkning til å tilby et likeverdig tjenestetilbud (definert som produksjon per innbygger). Renteutgifter eller sparing må finansieres løpende over driftsbudsjettet, og dette medfører at produksjonen av kommunale tjenester blir lavere. Denne konklusjonen kan imidlertid bli modifisert hvis vi tar hensyn til at skattegrunnlaget per innbygger er relativt høyt i vekstkommunene. Dette kan blant annet skyldes at veksten fører til en gunstig alders- og næringsstruktur på lengre sikt. ØKONOMISK FORUM NR. 7 2005 // 5 INFORMASJON
Page 1 and 2: NR. 7 • 2005 • 59. årgang ØKO
Page 3: I gjennomsnitt ser vi på fjernsyn
Page 7 and 8: TEORI Formålet med vår artikkel i
Page 9 and 10: tisk medfører stor variasjon innen
Page 11 and 12: JOHAN NITTER-HAUGE OG ESPEN FRØYLA
Page 13 and 14: Størrelsen på risikotillegget avh
Page 15 and 16: Avkastningskravet på sysselsatt ka
Page 17 and 18: grafidrevne investeringer. For denn
Page 19 and 20: ansen i landene som leverer gass ti
Page 21 and 22: Mye tyder altså på at mens EU gå
Page 23 and 24: trade-motivet. 21 Så lenge det er
Page 25 and 26: Tabell 1 Effekter på norsk velferd
Page 27 and 28: Foss, M.M. (2005): «Global Natural
Page 29 and 30: skatt) utover den avkastningen inve
Page 31 and 32: The new view presiserer også betyd
Page 33 and 34: med mindre den effektive beskatning
Page 35 and 36: avskrivning (eller redusert gevinst
Page 37 and 38: Figur 1 Standardiserte ledighetsrat
Page 39 and 40: eallønnsnivået i landet. Videre v
Page 41 and 42: Figur 5 Reallønn, avvik fra refera
Page 43 and 44: Figur 10 Gjennomsnittlig verdi på
Page 45 and 46: var langt høyere i Europa enn i US
Page 47 and 48: ØKONOMISK FORUM NR. 7 2005 // 47

Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak - Samfunnsøkonomene

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?