Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak - Samfunnsøkonomene
Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak - Samfunnsøkonomene
Revidert kalkulasjonsrente for statlige tiltak - Samfunnsøkonomene
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Pengepolitikk under et inflasjonsmål<br />
SAMMENDRAG:<br />
I denne artikkelen utvikler vi et pedagogisk rammeverk, i<br />
første rekke myntet på studenter på bachelor-nivå, <strong>for</strong> å<br />
analysere pengepolitikk under et inflasjonsmål. Tradisjonelle<br />
modeller som IS-LM-modellen og AD-AS-modellen<br />
har flere svakheter. For det første er det pengemengden<br />
og ikke renten som er det pengepolitiske virkemidlet<br />
i disse modellene, og modellene er lite egnet til å analysere<br />
inflasjonsstyring. For det andre fokuserer AD-AS-modellen<br />
på prisnivået og ikke inflasjonen.<br />
Vi ser på en modell der renten er virkemidlet og sentralbanken<br />
har inflasjonsmål <strong>for</strong> pengepolitikken. Modellen<br />
kan illustreres på en enkel måte i et diagram med inflasjon<br />
og produksjon på aksene. Vi analyserer både optimal<br />
pengepolitikk, dvs minimering av en tapsfunksjon, og<br />
enkle regler <strong>for</strong> rentesettingen. Først presenterer vi en<br />
modell <strong>for</strong> inflasjonsstyring i en lukket økonomi, og utvider<br />
deretter modellen <strong>for</strong> å representere en liten, åpen<br />
økonomi. I en lukket økonomi er det optimalt å motvirke<br />
etterspørselssjokk fullstendig, mens det ikke er optimalt å<br />
Vekstkommunenes økonomi<br />
SAMMENDRAG:<br />
Innflytterne til en kommune kan ikke ta med seg egenkapital<br />
som er bygd opp i fraflyttingskommunen. Vekstkommunene<br />
får der<strong>for</strong> flere innbyggere til å dele på egenkapitalen<br />
som er bygd opp gjennom tidligere sparing.<br />
Formålet med denne artikkelen er å studere hvilke konsekvenser<br />
dette har <strong>for</strong> vekstkommunenes muligheter til<br />
å yte et like godt tjenestetilbud som kommuner med<br />
konstant eller fallende befolkning.<br />
Artikkelen analyserer fire alternative sett av regler <strong>for</strong><br />
utviklingen av kommunenes <strong>for</strong>mue over tid: i) absolutt<br />
<strong>for</strong>muesbevaring, ii) relativ <strong>for</strong>muesbevaring, iii) myopisk<br />
likevekt (null netto driftsresultat) og iv) regel <strong>for</strong> hvor<br />
stort netto driftsresultatet skal være i prosent av driftsinntektene.<br />
I alle disse tilfellene studeres hvilke konsekvenser<br />
reglene <strong>for</strong> <strong>for</strong>muesutvikling får <strong>for</strong> kommunenes bud-<br />
ØISTEIN RØISLAND, Norges Bank<br />
TOMMY SVEEN, Norges Bank<br />
..........................<br />
motvirke slike sjokk fullstendig i en åpen økonomi på<br />
grunn av valutakursens virkning på inflasjonen. Når det<br />
oppstår sjokk som gir en konflikt mellom inflasjonsmålet<br />
og realøkonomisk stabilitet, <strong>for</strong>etar sentralbenken en<br />
avveining som impliserer at inflasjonsgapet (avviket i<br />
inflasjonen fra målet) og produksjonsgapet får motsatt <strong>for</strong>tegn.<br />
I en lukket økonomi skaper ikke etterspørselssjokk<br />
noen målkonflikt, noe de gjør i en åpen økonomi på<br />
grunn valutakurskanalen.<br />
Til slutt diskuterer vi norsk pengepolitikk de seneste årene<br />
i lys av modellen. Norsk økonomi har vært rammet av<br />
etterspørsels-, inflasjons- og valutakurssjokk som alle har<br />
bidratt til at inflasjonen har kommet langt under målet.<br />
Både inflasjonsgapet og produksjonsgapet var negative i<br />
2003 og 2004, noe som ifølge modellen ikke er <strong>for</strong>enlig<br />
med optimal pengepolitikk. Dette kan imidlertid <strong>for</strong>klares<br />
med at det tar tid før renten får vesentlig effekt på<br />
inflasjonen og produksjonen. Norges Banks anslag <strong>for</strong><br />
inflasjonsgapet og produksjonsgapet i årene framover er<br />
derimot i tråd med modellen.<br />
AUDUN LANGØRGEN, Statistisk sentralbyrå<br />
..................................<br />
sjettbetingelse i likevekt. Videre utledes kommunenes<br />
optimale tilpasning av arbeidskraft og kapital, samt kommunenes<br />
<strong>for</strong>muesnivå og produksjon av kommunale tjenester<br />
per innbygger i likevekt.<br />
Konklusjonen fra analysen er at vekstkommuner på lang<br />
sikt ikke har samme muligheter som kommuner med<br />
konstant eller fallende befolkning til å tilby et likeverdig<br />
tjenestetilbud (definert som produksjon per innbygger).<br />
Renteutgifter eller sparing må finansieres løpende over<br />
driftsbudsjettet, og dette medfører at produksjonen av<br />
kommunale tjenester blir lavere. Denne konklusjonen kan<br />
imidlertid bli modifisert hvis vi tar hensyn til at skattegrunnlaget<br />
per innbygger er relativt høyt i vekstkommunene.<br />
Dette kan blant annet skyldes at veksten fører til en<br />
gunstig alders- og næringsstruktur på lengre sikt.<br />
ØKONOMISK FORUM NR. 7 2005 // 5<br />
INFORMASJON