Nordens barn Tidlig innsats overfor barn og familier

Nordens barnTidlig innsats overfor barn og familierNordens VelferdssenterInspirasjonshefteResultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer»1

Nordens barn – Tidlig innsats overfor barn og familierUtgiver:Nordens Välfärdscenterwww.nordicwelfare.org© november 2012Redaktører: Kristin Marklund og Nino SimicHovedforfattere: Kristin Marklund, prosjektleder for«Tidiga insatser för familjer», Anna-Karin Andershed ogHenrik Andershed, Örebro universitet.Øvrige forfattere: Mirjam Kalland, Petra Kouvonen,Terje Ogden, Helene Hjort Oldrup, Knut Sundell, Nino Simicog Eivor Söderström.Redaksjon: Kristin Marklund, Petra Kouvonen, Nino SimicAnsvarlig utgiver: Ewa Persson GöranssonIllustrasjoner: Helena HalvarssonGrafisk design: www.aasebie.noTrykk: InekoISBN: 978-87-7919-073-3Opplag: 8002Nordens VälfärdscenterSverigeBox 22028, SE-104 22 Stockholm, SverigeBesøksadresse: Hantverkargatan 29Tlf.: +46 8 545 536 00info@nordicwelfare.orgNordens VelfærdscenterDanmarkSlotsgade 8, DK-9330 Dronninglund, DanmarkTlf.: +45 96 47 16 00nvcdk@nordicwelfare.orgNordens VälfärdscenterFinlandTopeliusgatan 41 a A, FI-00250 Helsinki, FinlandTlf.: + 358 (0)40-0612015nvcfi@nordicwelfare.orgRapporten kan bestilles i papirformat eller lastes ned på:www.nordicwelfare.orgunder «Publikationer».I digitalt format finnes heftet påsvensk, dansk, finsk, norsk, islandsk og engelsk.Miljömärkt trycksak, 341 142

InnledningDu holder nå i hånden del 1 av rapporten til prosjektet«Tidiga insatser för familjer».Prosjektet er en del av Nordisk ministerråds satsingi 2011 og 2012 på området «Tidlig forebyggendeintervensjoner overfor familier i risiko for sosialmarginalisering». Som følge av prioriteringen fikkNordens Velferdssenter i oppdrag å drive dette prosjektet.Formålet er å spre forskningsresultater, kunnskap omgode eksempler og skape nordiske nettverk.Prosjektet har fire fokusområder: Aktuell forskningom risiko- og beskyttelsesfaktorer, Lovende eksemplerpå tidlige intervensjoner i Norden, Forenklet tilgang tiltjenester og La barnas stemme høres!Del 1 av rapporten, som du altså leser nå, presentererprosjektresultatene fra de to første fokusområdene.3

DEL 2RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER BLANTFØRSKOLEBARN FOR FREMTIDIGE PSYKOSOSIALEPROBLEMER –HVA VI VET FRA FORSKNING OGHVORDAN DET KAN BRUKES I PRAKTISK ARBEID ...... 36Fokus på utagerende og innadvendte problemer ............... 37Hva er risikofaktorer og beskyttende faktorer?.................. 38Risiko- og beskyttelsesfaktorer går igjenpå mange nivåer........................................................... 39Hva er risiko- og beskyttelsesfaktorene hos førskolebarn?.... 40Kan amerikansk forskning brukes på nordiske barn? .......... 40Atferdsproblemer, en av de sterkeste risikofaktorene.......... 42Mange risikofaktorer innebærer større risikoer .................. 43Likheter mellom gutter og jenter når det gjelder risiko- ogbeskyttelsesfaktorer ..................................................... 43Arv og miljøaspekter ved risiko- og beskyttelsesfaktorer..... 43Å bruke kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktoreri praksis ...................................................................... 44Risikofokusert forebyggende og behandlende arbeid .......... 44Ikke en eksakt vitenskap ............................................... 45Tre prinsipper i risikofokusert forebyggende ogbehandlende arbeid ...................................................... 45Struktur viktig ved vurdering av risikoogbeskyttelsesfaktorer.................................................. 46Betydningen av opplæring ............................................. 47Hvilke profesjoner kan vie seg til risikofokusertforebyggende og behandlende arbeid? ............................. 47Vurdering, innsats og oppfølging ..................................... 48Konklusjon om risiko- og beskyttelsesfaktorer................... 49Fremming av dialog med foreldre – erfaringer fra Finland..... 49Utfordringen................................................................. 50Foreldre spesialister på sine egne barn ............................ 50Risikofokusert arbeid i praksis– eksempelet Sjöbo kommune i Sverige .......................... 515

Tidlig innsats overfor familier og barn i NordenDEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN6I to år har eksperter fra de nordiske landene møttesfor å utarbeide forslag til tidlige tiltak som fungerer.Forskere og praktikere har foreslått gode eksemplerfra sine respektive land. Det har bl.a. resultert i FöräldrastödNorden – en modell for implementering avforeldrestøtteprogrammer. Vi trenger ikke flere programmer,men heller færre og mer effektive programmerevaluert i Norden. Mange av de programmenesom brukes i dag, mangler forskningsstøtte. En deler sannsynligvis effektive, men både dokumentasjonog oppfølging mangler. I dag finnes det programmermed gode effekter. Felles nordisk forskning vil kunnegjennomføres med satsing på noen utvalgte intervensjoner.Å lykkes med implementeringen av metoderer avgjørende for et vellykket resultat. Nasjonal støttefor implementering har vist seg å være en måte somgjør at man lykkes bedre.

I tillegg til modellen gis det eksempler på programmer somfanger opp foreldre med nyfødte barn, og et skoleforberedendeprogram fra Danmark. Det er dessuten gjennomført enoversikt over forskning omkring risiko- og beskyttelsesfaktorersom presenteres i inspirasjonsheftet. Vi trenger kunnskapenfor på et tidlig tidspunkt å kunne oppdage barn og familiermed behov for støtte og for å utforme tiltak som styrker debeskyttende faktorene og reduserer risikofaktorer. Tidliginnsats lønner seg, ikke minst ut fra en sosioøkonomisksynsvinkel. De flest foreldre i Norden får støtte av helsestasjonerunder graviditeten, dessuten går nesten alle barn i barnehage.I de nordiske landene har vi derfor en unik mulighet tilå oppdage og tilby støtte til barn og familier på et tidligtidspunkt!Tidlig innsats – tidlig i livetBarn som risikerer å utvikle funksjonsvansker, har ikke tid tilå vente. Det kreves at noen oppdager hvilke problemer dehar, og hva de kjemper med. For disse barna er tidlig hjelpgod hjelp, noe som kan gjøre det mulig å forhindre at problemeneøker og blir vanskeligere å håndtere. Problemene ersom oftest knyttet til søvn, måltider, hygiene eller lek. I bakgrunnenkan det finnes lære- og utviklingsvansker, eller enbiologisk umodenhet som kan være forbigående. Blanteksemplene finner vi barn med forsinket språkutvikling, barnmed nedsatt funksjonsevne og barn som kommer fra vanskeligefamilieforhold. Samtlige kan trenge særskilt trening,oppfølging og tilpasning, enten sosialt, pedagogisk ellerfysisk. På visse områder kan man snakke om progressiveproblemer, det vil si at nye problemer legges til de gamleetter hvert som barna blir eldre. Barn med språkvansker kanfor eksempel få problemer med å lære seg å lese når debegynner på skolen, noe som i sin tur fører til økte vanskergjennom hele skolegangen.Små barn er mer PÅVIRKELIGEFor å kunne sette inn tidlige tiltak overfor barn i risikosonen,må problemene identifiseres tidlig, men det er avgjørende atman oppdager og kartlegger funksjonsvansken og deretterfølger opp med tiltak. Jo lengre tid det går før barnet fårhjelp, desto vanskeligere er det å gi riktig hjelp. Selv ommange av de yngste barna viser tydelige tegn på at de harproblemer, er det mange som ikke får hjelp i tide. Tidlig hjelper god hjelp, og små barn er på mange måter mer påvirkeligeog mottakelige for hjelp enn eldre barn.7

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN8Personalet i barnehagen må reagereEt hinder for tidlig innsats kan være at de som arbeider medde yngste barna, inntar en «vent-og-se»-holdning. Ettersomdet er vanlig med forskjeller mellom barn, forventer man atenkelte vokser av seg problemene. Det stemmer også for endel barn, for eksempel de som modnes senere enn sinejevnaldrende venner, eller de som av andre grunner utviklessent. Når de som arbeider med barn, for eksempel ansattei barnehager, er forsiktige med å identifisere barn i risikosonen,er grunnen ofte at man ikke vil at barna skal bli «stemplet»og «stigmatisert». Personalet vet at tidlig diagnostiseringiblant kan ha utilsiktede negative effekter og vil derforbeskytte barna mot denne belastningen. Diagnoser kan ogsåha lav reliabilitet, noe som betyr at enkelte barn ikke får noendiagnose i det hele tatt, og heller ingen særskilt behandling.Et problem med tidlig kartlegging er også at ulikeinformanter gjør ulike vurderinger av barns funksjonsnivå ogproblemer. Overensstemmelsen mellom foreldrenes syn påbarna hjemme og personalets opplevelser i barnehagen erofte overraskende lav, noe som gjør det vanskelig å fastslåbarnets utviklingsstatus. Men uansett hvilken årsak man hartil å avvente tidlig kartlegging og identifisering, er det uheldigfor de barna som har behov for tidlig intervensjon.Det er derfor viktig at alle som arbeider med barn ogfamilier, er oppmerksomme på at det finnes barn medsærskilte behov. Samtidig må kartleggingsarbeidet ta hensyntil de mange usikkerhetsmomentene som hører sammen medbarns risikostatus, og det bør utvises forsiktighet ved bruk avdiagnostisering eller andre kriterier for kategorisering av barn.Et godt hjelpemiddel kan være å foreta en undersøkelsei forhold til risikoer og beskyttende faktorer samt en kartleggingsom identifiserer barnets styrker og svakheter. Prosedyren fortidlig identifisering av utsatte barn bør være standardisert ogforskningsbasert fremfor å bygge på subjektive oppfatninger.Hvis ansatsen tar hensyn til barnets utviklingsnivå, kankartleggingen følges opp med en tidlig innsats for å korrigere,forebygge eller stimulere barnets utvikling.Systematisk kartleggingi samarbeid med foreldreTidlig identifisering bør bygge på observasjoner og vurderingerav barn i deres daglige miljø og ha et bredt perspektiv påderes fysiske, kognitive, sosiale og emosjonelle funksjonsnivåog vansker. Arbeidet bør være treffsikkert, slik at man brukermest tid og kompetanse på barn som trenger det mest. Derfor

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN10Universell, selektiv ellerindikert innsats?Universelle tiltak er allment forebyggende og retter seg motalle barn. Selektive tiltak retter seg mot barn som vurdereså befinne seg i risikosonen, og indikerte tiltak retter seg motbarn som er spesielt utsatt, eller som allerede har utvikletfunksjonsvansker. Risikofaktorer i barns utvikling har entendens til å danne et sammenhengende mønster somrammer følsomme barn når de utsettes for negativ sosial ogpsykologisk påvirkning. Det er ikke alltid mulig å forutse hvilkeproblemer mønsteret fører til, og de samme risikofaktorenekan føre til ulike former for problemutvikling. Dette forklarerhvorfor de tidlige tiltakene bør ha et bredt fokus som er bådeproblemforebyggende, ressurs- og kompetanseutviklende.Barnehagen – et sted for å oppdageutsatte barnSammenlignet med barn i skolealderen er det relativt settfærre nordiske førskolebarn som får spesialpedagogisk hjelp,psykiatrisk behandling eller som meldes til sosiale myndigheter.Dette kan være et tegn på at barnehagene i for liten gradutnyttes som arena for å oppdage utsatte barn, og at tiltakeneførst settes inn når de begynner på skolen. Det finnes studiersom viser at barnehagen påvirker barna mindre enn foreldreneog hjemmet, noe som viser hvor viktig det er at foreldrenedeltar i tidlige intervensjoner. Det er ofte en fordel at tidligetiltak har en «lav terskel», slik at foreldrene selv kan takontakt og be om en vurdering av barnets problemer, og atmuligheten er tilgjengelig der barnet er, dvs. i barnehageneller på helsestasjonen. Barnehagen har en unik mulighet tilå forebygge, oppdage behov og iverksette tiltak overfor barnsom trenger ekstra omsorg og hjelp i utvikling og læring avferdigheter. Ved å begrense bruken av diagnoser og kategoriseringeretter funksjonsvanskenes art og grad, kan man ogsåforebygge at tidlige tiltak får stigmatiserende effekter påbarna og deres omgivelse.Tilby tiltak som fungerer!Det finnes en økt forståelse for at tidlig innsats bør bestå avintervensjoner eller tiltak som gjennom forskning har vist segå fungere på definerte problemer og i spesifikke situasjoner.Det handler med andre ord om å dra nytte av den bestekunnskapen om hva som fungerer, og la forskning veiledepraksis. Det finnes modeller, programmer, tiltak og metodersom gjennom kontrollert evaluering har gitt gode resultater.

Intervensjonene bør være tydelig beskrevet i retningslinjereller håndbøker, og iverksettes i overensstemmelse medteoretiske og praktiske forutsetninger. Evalueringen børomfatte hvilket utbytte barnet og dets familie har av innsatsen,men også utførelsen av intervensjonene. Hvis tiltaket ikke girpositive resultater, kan det skyldes at innsatsen ikke var såeffektiv som forventet, eller at selve gjennomføringen varmangelfull.Tren, veiled og støtt foreldreTidlig innsats overfor barn som ikke har begynt på skolen,har ofte som mål å bedre barnas fysiske helse ellerfremme deres kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling.Men innsatsen kan også innledes tidligere, med oppfølgingav mødre under graviditet og fødsel. En internasjonalkunnskapsoversikt viser at de fleste forebyggende tiltakrettet mot barn i førskolealderen, har som mål å stimulerebarnas kognitive utvikling eller på andre måter styrke deresforutsetninger for å kunne håndtere skolen. Noen av tiltakenehar også vist seg å ha langsiktig positiv virkning på barnasfunksjon. I tillegg går opplæring, veiledning og støtte tilforeldre som en rød tråd gjennom vellykkede prosjekterog tiltak, og ofte fokuserer de på å fremme kompetanse,initiativ og selvstendighet hos både foreldre og barn.Gi barn mulighet til utviklingFunksjonskapasiteten setter grenser for hvor langt et barnkan nå, og medfødte forutsetninger kan begrense læreevneog utviklingsmuligheter. Det er likevel viktig at man, uavhengigav barns forutsetninger, helt og fullt utnytter miljørelatertetiltak for å stimulere og støtte barn i deres læring og utvikling.Formålet med tidlig innsats er å redusere risikoen forat barn utvikler problematferd, psykiske eller fysiskehelseproblemer eller problemer med skolen. Innsatsen kandreie seg om å kartlegge og stimulere barns ressurser ogtalenter, men også om å fremme deres evne til å håndterestress, motgang og kriser. Det kan dreie seg om å skape etoppvekstmiljø der barna får en følelse av tilhørighet, og derde lærer seg viktige ferdigheter for å kunne bidra og bliverdsatt for det.11

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN12Les mer her:www.atferdssenteret.noForeldrestøtte som tidlig innsatsEt resultat av det nordiske prosjektet er et forslag omnordisk implementering av foreldrestøtte. Sats på noenfå foreldrestøtteprogrammer og implementer dem i allekommuner. Det vil gi mulighet for å gjennomføre fellesnordisk forskning og vil gi en kostnadseffektivisering, særliginnen opplæring og implementering. Innføringen av nasjonalimplementeringsstøtte synes å være en effektiv modell.Implementeringen av TIBIR i Norge er et godt eksempeli Norden. Föräldrastöd Norden er et forslag til enforenklet modell av TIBIR. Det er viktig å tilpasseforeldrestøtteprogrammer slik at de blir attraktive forforeldre som risikerer marginalisering. Senere i heftetviser vi hvordan foreldrestøtte er blitt gjennomført medpakistanske og somaliske foreldre på en vellykket måte.TIBIR – Tidlig INNSATS for barn i RISIKOProgrammet TIBIR er utviklet i Norge og bygger på erfaringerfra tidligere implementeringsarbeid. Målsettingen med TIBIRer å forebygge og avhjelpe atferdsproblemer hos barn i alderen3–12 år på et tidlig tidspunkt samt å bidra til å utvikle barnaspositive og prososiale atferd. Programmet styrker dermedtiltak som retter seg mot familier med barn som alleredehar utviklet atferdsproblemer, eller som risikerer å gjøre det.Programmet består av seks intervensjonsmoduler som tilsammen danner en helhetsinnsats overfor barnefamiliene.Opplæring i TIBIR tilbys kommunalt ansatte som arbeidermed velferdstjenester for barn og familier.

Föräldrastöd Norden– en modell for tidlig innsatsFöräldrastöd Norden inneholder støtte til familier på trenivåer. Grunntanken er at det skal være enkelt å få støttesom forelder, og at støtten skal gis i en tidlig fase. Når problemeneer store, skal man enkelt få hjelp til mer omfattendestøtte. De tiltakene som tilbys, bør være evaluert og ha vistgod effekt i forskning.Implementering av Föräldrastöd Norden innebærer attilbudet av tiltak begrenses, og at det blir mulig å evaluere detiltakene som tilbys. Forskning tar tid, og et stadig bytte avintervensjoner kan føre til at kunnskap om hva som fungererpresenteres først etter at intervensjonen ikke lenger er aktuellsom innsats. Man kan vinne på å tenke langsiktig og ikkebytte ut intervensjoner før man vet om de fungerer.Föräldrastöd Norden er et samlet tilbud av tidlig støtte tilbarnefamilier i en kommune. Å gjennomføre FöräldrastödNorden betyr ikke automatisk økte kostnader for kommunersforebyggende arbeid; det kan dreie seg om å omprioriterede tiltakene som allerede finnes. I en innledende periode kandet oppstå kostnader knyttet til opplæring og veiledning avpersonale som skal være gruppeledere. Det er viktig at detfinnes en langsiktig plan for implementering av modellen.Foreldrestøtten bør evalueres og ved behov tilpasses ulikemålgruppers behov.Grunnlaget for modellen er en felles kunnskapsbase forpersonale som arbeider med barn. Kunnskap om risiko- ogbeskyttelsesfaktorer skal finnes hos alle profesjonelle somarbeider med barn, for eksempel i en barnehage eller etfamiliesenter. For å spre denne kunnskapen til alt personalesom arbeider med barn, kan opplæringssatsinger gjennomføreskontinuerlig. Les mer om risiko- og beskyttelsesfaktorerpå side 36.Tre moduler av foreldrestøtte tilbys foreldre i alle kommuner:1. Universell støtte til alle foreldreTradisjonen i den nordiske velferdsmodellen er at store delerav tjenestene er universelle, dvs. at de tilbys alle og ikke erbehovsprøvd. Det gjelder også foreldrestøtten, der for eksempeljordmortjeneste, helsesøstertjeneste og barnehage tilbysalle småbarnsfamilier. Disse universelle tjenestene er en unikarena for forebyggende arbeid og muliggjør en førsteklasses13

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN14foreldrestøtte. I tillegg finnes det i dag flere foreldrestøtteprogrammer.Programmene kan ikke erstatte øvrige velferdstjenester,men kan utgjøre et viktig komplement i utviklingenav støtten som tilbys familier. I dette prosjektet foreslår vi atkommunene kompletterer sine velferdstjenester med et av deforeslåtte programmene.Som en universell innsats foreslås det at foreldre i allekommuner tilbys rådgivningssamtale som et kortsiktig tiltak.Det kan dreie seg om et problem som har oppstått medbarnet, og kan bestå av et fåtall samtaler. Rådgivningssamtalengis av personale som har fått opplæring i et foreldrestøtteprogramsom har støtte i forskning, for eksempel PMTO,Parent Management Training Oregon-modellen, De utroligeårene eller KOMET.

Les mer her:www.allabarnicentrum.seModulen kan også inneholde universell foreldreopplæring,som bygger på de samme prinsippene som programmet nevntovenfor. Foreldreopplæringen gis til alle interesserte foreldreog omfatter et par informasjonskvelder. I Sverige finnes foreksempel ABC, Alla Barn i Centrum.2. Foreldrestøtte – grupperModul 2 inneholder støtte til foreldre i grupper. Målgruppener foreldre som opplever problemer med sine barn eller sittforeldreskap. Det kan for eksempel dreie seg om barn somofte kommer i konflikt med andre barn, søsken og foreldre.Foreldre som søker støtte får hjelp med strategier som bedrerforeldreskapet. Foreldrene søker selv opp hjelpen eller harfått tips av helsestasjonen, barnehagen, sosialtjenesten ellerav andre foreldre som har anbefalt programmet.Intervensjonene i denne kategorien går ut på å veiledeforeldre i grupper, sammen med andre foreldre. Foreldregruppenemøtes vanligvis 10–12 ganger fordelt på en gang i ukeni 2–2,5 timer. Gruppene ledes av 1–2 ledere som har fåttopplæring i foreldrestøtteprogrammet. Undervisningsformener «miniforelesninger», gruppediskusjoner, rollespill ogøvelser mellom møtene. Programmene som foreslås er PMTO(gruppeintervensjon), De utrolige årene (Basic) eller KOMET.3. Foreldrestøtte – individueltModul 3 inneholder individuell støtte til foreldre som har barnmed betydelige atferdsproblemer. Relasjonen mellom foreldreog barn har over lengre tid vært preget av stadige konflikter,som også har vist seg mellom barnet og venner eller mellombarnet og personale i barnehage/skole. Familien kan hagjennomgått foreldrestøtte i grupper, men det har ikke værtet tilstrekkelig tiltak. Målet med programmet er at foreldreog barn skal få en positiv relasjon, slik at barnets positiveutvikling fremmes. Foreldre trenes i foreldreferdigheter ogi å oppmuntre barnet når det trener inn nye ferdigheter.Foreldre får også trening i å gjenvinne foreldrekontrollenog utvikle et positivt samspill med barnet sitt. Praktiskeøvelser og hjemmeoppgaver inngår i programmet. Foreldreog terapeut setter opp mål og delmål under behandlingen,og disse målene følges opp. Foreldrestøtten varer 1–1,5 timehver gang, og antall møter tilpasses familiens behov. Denindividuelle støtten som foreslås er PMTO, De utrolige årene(Advance) eller Förstärkt KOMET.15

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN16Les mer:www.kometprogrammet.seLes mer:www.atferdssenteret.noLes mer:www.ungsinn.uit.noKOMETKOMET er utviklet i offentlig regi innenfor Preventionscentrumi Stockholm. Det er et evidensbasert foreldretreningsprogramsom støtter seg på internasjonal forskning om samspillmellom foreldre og barn og bygger på sosial læringsteori.Komet tilbyr opplæring for personale som har mulighet tilå arrangere foreldregrupper rettet mot foreldre med barni alderen 3–11 år. Komet foreldrestøtte retter seg mot foreldresom opplever at de ofte havner i konflikt og bråk med barnetsitt og har problemer med å håndtere situasjonen på en godmåte. Komet finnes også som Förstärkt Komet med individuellstøtte til foreldre (3–11 år) og Komet for tenåringsforeldrei grupper (12–18 år).PMTO, Parent Management Training– OregonPMTO er et evidensbasert program som gir individuell støttetil foreldre med barn i 4–12-årsalderen med alvorlige atferdsproblemer.Programmet bidrar til å styrke sosiale ferdigheterog samarbeid. Målsettingen er å forebygge og redusereatferdsproblemer hos barna. Programmet baserer seg påforsknings- og utviklingsarbeid som er gjort ved OregonSocial Learning Center i USA. Norge har gjennomført verdenseneste nasjonale satsing på PMTO, som er blitt videreutvikletfor nordiske forhold av Atferdssenteret. Ut fra de sammeprinsippene som i PMTO er det utviklet en gruppeintervensjonfor foreldre som har barn med atferdsproblemer eller barnsom risikerer å utvikle et atferdsproblem (4–12 år), TIBIR –foreldregruppeintervensjon.De utrolige årene (The Incredible Years)De utrolige årene er et evidensbasert foreldreopplæringsprogram.Innsatsen er utviklet av den amerikanske psykologenog forskeren Carolyn Webster-Stratton. Målgruppen er foreldretil barn i alderen 3–12 år som har følelsesmessigeproblemer eller atferdsforstyrrelser. Foreldreopplæringen,der foreldrene lærer hvordan de kan fremme en positivutvikling hos barna, er delt inn i to deler. Den første delentar utgangspunkt i lek, ros og belønning, og formålet erå styrke relasjonen mellom barn og foreldre. Den andre delenutvikler strategier hos foreldrene slik at barnas problematferdkan reduseres. De utrolige årene finnes som gruppeintervensjonerpå nivå Basic og Advanced.

Hvis en kommune velger å satse på en av disse intervensjonene,kan samme person ta hånd om intervensjoner som er påulike nivåer, men som bygger på samme teori. Gruppelederefor foreldrestøttegrupper kan for eksempel være de sammepersonene som tar hånd om den universelle opplæringenfor foreldre på et familiesenter.Hvorfor manualbaserteforeldretreningsprogrammer?For å forebygge atferdsproblemer hos barn finnes deti dag en rekke manualbaserte foreldretreningsprogrammer.Omfattende internasjonal forskning, men også studierfra de nordiske landene, har vist gode resultater forforeldrestøtteprogrammer, bl.a. når det gjelderatferdsproblemer hos barn. Et felles utgangspunkt fordisse programmene er at man gjennom opplæring ogtrening kan endre foreldres atferd i oppdragelsessituasjoner.Målsettingen med foreldrestøtten er å bryte et negativtsamspillmønster mellom foreldre og barn.For foreldre som har barn med atferdsproblematikk,har det vist seg at støttesamtaler alene ikke er tilstrekkelig.Legger man til strategier for oppdragelse, trening, rollespillog feedback (på treningsoppgaver), øker muligheten for atforeldre utvikler sitt foreldreskap.Opplæring i foreldrestøtteprogrammerOpplæring av ledere for foreldrestøtteprogrammer begynnerofte samtidig med at gruppelederen gjennomfører enforeldrestøttegruppe. Etteropplæring er obligatorisk, og altmateriell som brukes under møtene er samlet i manualer.Manualen kan for eksempel bestå av teori, øvelser ogfilmklipp som viser eksempler på situasjoner man kan arbeidemed. En kommune kan lære opp gruppeledere som i sin turlærer opp andre gruppeledere. Opplæringen er relativt kort,men krever veiledning og videreopplæring. Som eksempelkan nevnes at opplæring til gruppeleder i KOMET går over8 dager, fordelt på 2 terminer.Å velge riktig programEn god del av de rådgivnings- og støttetiltakene somtilbys i dag mangler evalueringer, og mange mangler heltdokumentasjon. Et tiltak som ikke er effektivt, kan føre tilat problemene øker, og foreldrene kan oppleve at det ikke ermeningsfullt å søke støtte igjen. Når en familie søker støtte,er det viktig at hjelpen kommer raskt, og at den er effektiv.17

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN18Les mer her:www.education.gov.uk/commissioning-toolkitEn kommune kan velge et foreldrestøtteprogram som alleredeer implementert i større skala. Det er imidlertid viktig å velgeprogrammer som er effektive og som viser gode resultateri forskning. I Sverige har for eksempel mange kommunervalgt å implementere KOMET. I Norge og på Island har mangjennomført en satsing på PMTO. I Danmark er De utroligeårene implementert i en del kommuner. I Finland sesforeldrestøtte som en del av et førsteklasses tilbud avuniverselle velferdstjenester, inklusive en kostnadsfrijordmor- og helsesøstertjeneste. Bruken av programbasertforeldrestøtte er begrenset. Den modellen for implementeringsom gjennomføres av TIBIR i Norge, kan inspirere land sommangler en nasjonal strategi for implementering avprogrambasert foreldrestøtte.Hvordan kan man ha kontroll påforskning?Det kan være vanskelig for en kommune eller for profesjonelleå ha kontroll på forskning. Forskning må oversettes forå settes ut i praksis og føre til praktisk handling. Her kommertre eksempler fra de nordiske landene der man presentererintervensjoner og forskningsresultater innenfor barn- ogungdomsområdet: Ungsinn i Norge, Vidensportalen i Danmarkog Metodguiden i Sverige.• www.ungsinn.uit.no• www.vidensportal.servicestyrelsen.dk• www.socialstyrelsen.se/evidensbaseradpraktik/metodguideHva gjør man når det mangler forskning?Det finnes et stort antall tiltak for å støtte barn og ungespsykiske helse. I 2009 identifiserte Socialstyrelsen i Sverige103 barnevernsbaserte intervensjoner for barn innenfor detpolikliniske tjenestetilbudet. Ti av disse var evaluert i Sverige,slik at det var mulig å evaluere effekten av dem. Situasjonener den samme innenfor barnehage og grunnskole; nesteningen av de pedagogiske metodene som brukes for barnspsykiske helse har vitenskapelig støtte. Det er heller ikkesannsynlig at alle disse tiltakene vil bli evaluert innenrimelig tid.Selv om et tiltak ikke er evaluert, kan det være effektivt.Vi trenger altså noe annet enn effektevalueringer for å vurdereom et tiltak i rimelig grad er effektivt. En metode er å tautgangspunkt i noen kriterier som forskning systematisk haridentifisert som viktige. Det er bakgrunnen for en britiskdatabase om foreldrestøttetiltak som retter seg mot

profesjonelle og foreldre. De tiltakene som beskrivesi databasen er gransket av et forskerpanel i henhold til tresentrale kvalitetsaspekter som hver og én graderes i femtrinn. Hver enkelt av disse tre dimensjonene har vist segå forutse om tiltak har positive effekter overfor målgruppen.Det gis høy skår når det finnes:1. Avgrenset målgruppeDet finnes en tydelig beskrivelse av målgruppens behov,en metode for å rekruttere og sikre at det er riktig målgruppe,en metode for fortløpende å registrere om målgruppensbehov ivaretas, samt retningslinjer for om og når andrebør kontaktes for å gi annen støtte.2. Forskningsmessig forankret teoriTeorien om hvorfor tiltaket skal føre til endring har støttei forskning om risiko- og beskyttelsesfaktorer, det finnesforskningsstøtte som viser at tiltaket endrer foreldressamspill med sine barn, samt at kort- og langsiktigeeffekter er teoretisk realistiske.3. Veldefinert opplæring og implementeringKrav til forkunnskaper for de som skal bruke metoden ertydeliggjort, og opplæringen er strukturert med tydeligformat, omfang og intensitet. Det finnes en skriftlig manualsom forklarer hva som fører til endring og hvilke effekter somskal forventes. Dessuten finnes det en metode for å avlese attiltaket brukes som tiltenkt. Veiledning skal tilbys som støttenår man begynner å bruke metoden, og veilederensnødvendige kvalifikasjoner er tydelige.Ettersom tiltak som får høy skår på disse kriteriene harstørre sannsynlighet for å fungere, kan vurderingen være etgrunnlag for en virksomhet som overveier å introdusere etnytt tiltak. Dimensjonene er ingen garanti, men de økersannsynligheten for at tiltaket er effektivt. Hvis valget stårmellom flere ulike tiltak, bør man unngå de som oppfyllerfå eller ingen av de ovenstående kriteriene, for eksempelde som påstår å fungere for alle typer problemer, de sommangler en teori om hvorfor de fungerer eller har utydeligvitenskapelig støtte, og de som har kort opplæring (f.eks.en dag).19

Lovende tiltak overfor foreldre medde minste barnaDEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN20Les mer påwww.sfi.dk, «Indsatserover for udsatte0–3-årige og deresforældre»Intervensjonene i Föräldrastöd Norden omfatterforeldre med barn fra rundt 3-årsalderen.Her løfter vi frem eksempler på tidlig støttetil foreldre med spedbarn.Støtte til foreldre i de første åreneEn trygg tilknytning mellom spedbarn og foreldre er en beskyttelsesfaktorsom motvirker problemer senere i livet. Sannsynlighetenfor at et spedbarn skal utvikle en trygg tilknytning tilforeldrene øker hvis samspillet mellom spedbarnet og foreldrenehar vært tilfredsstillende. Det innebærer at foreldreneoppfatter barnets signaler, tolker dem riktig og reagereradekvat på dem. Det finnes vitenskapelig støtte for dette.Under denne overskriften har vi samlet kunnskap om støttetil foreldre i barnets første leveår. Vi vet fra forskning at detikke finnes så mange evidensbaserte metoder som er implementerti de nordiske landene når det gjelder de små barna.Det gjøres allerede en stor innsats innenfor jordmortjenesten,helsesøstertjenesten og på familiesentre. Det mangler imidlertidforskning fra nordiske miljøer. En god del av de intervensjonenesom gir et godt resultat i studier fra USA, kan haen annerledes målgruppe. Den nordiske universelle støtten tilnyblitte foreldre kan være mer omfattende enn de amerikanskeintervensjonene.Hva sier forskningen om tiltak overforbarn 0–3 år?Det danske forskningsinstituttet SFI, Det Nationale Forskningscenterfor Velfærd, utarbeidet i 2011 en forskningsoversiktover tidlige tiltak overfor sårbare og utsatte barni alderen 0–3 år og deres foreldre (inklusive gravide mødre).Forskningsoversikten gir en oversikt over tiltak som har tilformål å redusere eller kompensere for følgende risikofaktorer:mødres misbruk, vanskjøtsel, vold i nære relasjoner,psykisk sykdom hos foreldrene, tidlig foreldreskap og kombinerteproblembilder. Formålet er få frem kunnskap som kanbidra til evidensbasert praksis innenfor sosialpolitikken.SFI har gått gjennom effektforskning som inkluderer

RCT‐studier, kvasieksperimentelle studier og studier medfør- og ettermålinger.Kartleggingen ga 81 forskningsstudier der tiltak visteeffekt. De fleste studiene kommer fra USA (55), mens 10 erfra Europa. Det fantes ingen forskning fra de nordiske landenesom tok for seg denne gruppen! Man kan derfor si at resultateneførst og fremst refererer til nordamerikanske miljøer.VIKTIGE KJENNETEGN FOR TIDLIGE TILTAK OVERFORFORELDRE MED BARN 0–3 ÅR:Målgruppe – Tidlige tiltak bør rette seg mot foreldrene ogspesielt mødrene – ikke mot barnaOrganisering – Tiltakene skal være organisert som multifasetterteintervensjoner, dvs. at de skal bestå av flere ulikeaktiviteter som for eksempel samtale, praktisk hjelp, gruppesamtaleog annet.Varighet og intensitet – Tidlige tiltak bør være forholdsvislangvarige, seks måneder eller mer, og inneholde tettekontakter mellom bruker og behandler.Kartlegginger viser også at hvis man arbeider med en foreldermed en særlig risikofaktor, for eksempel misbruk, bør man tilbystøtte som særlig retter seg inn mot denne risikofaktoren.VIKTIGE KJENNETEGN FOR TILTAK MOTFORELDRES MISBRUK:Målgruppe – De fleste effektive tiltakene retter seg motmødre med misbruk, og tiltakene fungerer for foreldre medbarn i ulike aldersgrupper.Organisering – Tiltakene er multifasetterte og gis fremforalt individuelt.21Varighet og intensitet – Tiltakene er som oftest langvarigeog varer i mer enn seks måneder. Intensiteten varierer fradaglige tiltak til flere ganger i måneden.

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN22Betydningen av tidlig interaksjon ogtidlig tilknytningIfølge tilknytningsteorien har omsorgen som barn får i sinetidlige leveår langtrekkende konsekvenser for deres utvikling.Teorien bygger på at barnet trenger omsorg som er bådeforutsigbar og emosjonelt innrettet mot barnets behov.I praksis handler det om hvordan den daglige omsorgenutøves: når et barn gråter av sult, må forelderen ha kapasitettil å svare på både barnets fysiske behov for mat og barnetsemosjonelle behov for ømhet og trygghet – å kun svare påbarnets fysiske behov er ikke tilstrekkelig for å tryggebarnets utvikling. Hvis forelderen er irritert og hardhendt,eller likegyldig og mekanisk når han eller hun mater barnet,vil dette påvirke spedbarnet på en negativ måte, men erforelderen rolig og kjærlig, påvirker det barnet på enpositiv måte.I barnets første leveår er det mer adekvat å snakkeom tidlig interaksjon enn om tidlig tilknytning. Rundtettårsalderen har barnet utviklet sin første arbeidsmodellom menneskelig interaksjon, dvs. en modell for hvordan mankan uttrykke sine behov og følelser, og hvilket svar man kanforvente å få. Denne interne arbeidsmodellen er ikke stabil,men utvikles gjennom hele livet. Den første grunnleggendemodellen utgjør grunnlaget som senere erfaringer bygger på.Negative erfaringer i denne perioden påvirker barnets utviklingpå to måter. Barnet blir mer sårbart overfor senere negativeopplevelser, og dessuten blir det mer sannsynlig at barnetutsettes for dem. Dette skyldes at barnet har utviklet negativestrategier for samspillet med foreldrene. Negative strategierkan opprettholdes ved at:• Tidlige erfaringer påvirker hjernens struktur og funksjon• Indre arbeidsmodeller påvirker hvordan barnet tolkerinteraksjon (både verbal og ikke-verbal)• Smertefulle erfaringer fører til defensiveforsvarsmekanismer som hindrer nye erfaringer• Utrygge barn er ofte aggressive eller avvisende og oppførerseg slik at det vekker irritasjon og sinne heller enn medfølelsehos voksne og andre barn• Andres negative reaksjoner forsterker barnets negativearbeidsmodellerHjernens strukturelle utvikling pågår fra graviditetens førsteuker til mennesket er ung voksen og genetisk drevet.Hjernens funksjonelle utvikling pågår hele livet og påvirkes avvåre erfaringer. Ny forskning bekrefter at følelsene er sentrale

for hvordan hjernen utvikles. I løpet av de første ni månedeneutvikles også banene mellom de mer primitive delene avhjernen og de delene av hjernen som regulerer defølelsesmessige reaksjonene. Skadelige følelsesmessigeerfaringer i disse første månedene kan skade eller hindredenne utviklingen, noe som på sikt kan føre til impulsivaggressivitet. Dette kan også være årsaken til senerepersonlighetsforstyrrelser.Når barnet får positive gjensvar fra foreldre som med sittlydhøre og beroligende nærvær organiserer og gir ord forbabyens følelser, utvikler barnet en trygg tilknytning til sineforeldre. Det skjer rundt ettårsalderen. Et trygt barn søkersin forelders nærhet når det blir skremt, opprørt, sulten ellerhar det vondt. Men barnet er også nysgjerrig og ivrig etterå undersøke sine omgivelser. Hvis forelderens omsorg harvært følelsesmessig avvisende eller mer basert på forelderenssinnstilstand og behov enn på barnets, kan ikke barnet brukesin forelder til å regulere følelsene sine på samme måte somdet trygge barnet kan. I ekstreme tilfeller har ikke barnetklart å etablere noen som helst organisert modell for hvordaninteraksjon fungerer.Skadelige erfaringer (alvorlig omsorgssvikt, mishandling ogandre traumatiserende erfaringer) fører til både strukturelleog funksjonelle endringer i barnets hjerne (Glaser 2000).Disse endringene innbefatter bl.a. redusert hjernevolum,avvik i nervesystemet og hormonelle endringer. Skadeligeoppvekstforhold kan også forringe minnekapasiteten, ogutgjør derfor en risiko for senere lærevansker (Wolf 2009).Til slutt vet vi i dag at stress i barndommen utgjør en risikofor å pådra seg immunologiske sykdommer, som diabetes oghjerte- og karsykdommer (Dube et al 2009).Det positive i denne sammenhengen er at perioden som erviktigst for barnets utvikling også er den gunstigste medtanke på intervensjon. Forskning viser at tidlig støtte tilforeldreskapet, helst under den første graviditeten, hargunstige og langvarige effekter på foreldreskapet og påbarnets utvikling og helse.23Les Mirjam Kallandstekst i sin helhet påwww.nordicwelfare.org/tidigainsatser

Les mer omEdinburgh-metodeni rapporten«Nedstemthet og depresjoni forbindelse med fødsel» ...er ansvarlig for spredning og implementering av metodeni Norge. Det er utviklet en implementeringsmodell, OSSmodellen.Prosessen med å implementere Edinburgh-metodentar 2 år og inkluderer forankring hos ledere, opplæring,veiledning i minst ett år etter implementering,og erfaringsseminarer.... som kanlastes ned på det norskeFolkehelseinstituttets hjemmeside.Der finner du også EPDSskjemaetpå norsk, engelsk ogarabisk.Programmet Föräldraskapet främstProgrammet har sitt utspring i Yale Child Study Center, NewHaven. Målgruppen er foreldre som venter og føder sitt førstebarn. Familiene rekrutteres fra familieforberedelsesgrupper.Foreldregruppene samles 12 ganger i en 24-ukersperiode.Formålet med gruppene er at foreldre sammen reflektererdels over hvilke følelser og behov spedbarn uttrykker gjennomsin atferd, dels over ulike aspekter ved foreldreskap. Hvis deter behov for det, kan familiene henvises videre til ytterligerestøtteinstanser. Gruppene retter seg mot begge foreldrene,som kommer sammen med barnet sitt. De retter seg mot allefamilier, men modellen kan tilpasses risikogrupper.Teorien bak tiltaket er forankret i tilknytningsteori.En forelder med høy reflektiv kapasitet kan svare på barnetsfølelser og behov uten selv å gripes av angst eller frustrasjon.Barnet ses som et separat individ, og forelderen trenesi å veie sammen barnets følelser og barnets atferd.Det finnes vitenskapelige belegg for at man ved hjelp avbåde gruppe- og individbaserte intervensjoner kan styrkeforeldrenes reflektive evne i risikosituasjoner. I Finlandutføres case-control-forskning av dosent Mirjam Kalland,Mannerheims Barnskyddsförbund. 200 familier som deltari foreldregrupper i «Föräldraskapet främst» sammenlignesmed 1500 familier som får vanlig rådgivningstilbud innenforhelsesøstertjenesten.Opplæringen krever ingen forkunnskaper. Den er på femdager pluss gjennomføring av en gruppesamling underveiledning. Deretter arrangeres det etteropplæringsdager.Personale fra helsestasjoner, helsesøstre, sosionomer ogfamilieterapeuter har deltatt.25

Skoleforberedende program somtidlig intervensjonDEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN26Basert påintervensjonen HippyProgrammet HippHoppI Danmark har regjeringen avsatt midler til utvikling ogdokumentasjon av foreldreprogrammer. Et av de programmenesom testes er HippHopp, et skoleforberedende programder målgruppen er barn mellom 5 og 6 år som ennåikke har begynt på skolen, og deres foreldre. Programmettilbys familier som kan ha særlig nytte av å være forberedtpå de utfordringene som venter ved skolestart. En del avbarna har språkvansker og foreldre med ikke-dansk bakgrunn.HippHopp er et strukturert program som går over30 uker med aktiviteter som foreldrene deltar i og gjennomførermed barna sine. HippHopp skal bidra til at barnautvikler språket sitt, utforsker og løser problemer i samarbeidmed andre, utvikler grov- og finmotorikk og blir kjentmed barnekultur i form av litteratur, spill og lek.Alle familier deltar frivillig, og rekrutteringen skjer viabarnehager. I 30 uker skal foreldrene på alle hverdager setteav 20 minutter til aktiviteter. Programmet starter i oktoberåret før skolestart og slutter i mai, og forbereder barn ogforeldre til skolen. Hipphopp består av fem deler som tilsammen utgjør programmet: 1) En koordinator som haransvar for å gi instruksjoner til HippHopp-guider. 2) Hipp-Hopp-guider som besøker seks familier hver uke, overleverermateriell og går gjennom aktivitetene med foreldrene.3) Bøker, materiell og aktiviteter. 4) Gruppebaserte aktivitetersammen med andre familier som deltar i HippHopp.5) Et nettsted som fungerer som inspirasjon for foreldreneog gir tips om aktiviteter.Tanken med HippHopp er at barna skal leke frem ferdigheter.Det skal være morsomme og varierte oppgaver forbarna. Hver ukedag har et tema, for eksempel språkutvikling,sosial kompetanse, natur og naturfenomener og kulturelleuttrykksformer. Programmet bygger på filosofien om atdet finnes mange veier til læring. Det finnes ingen riktigesvar på oppgavene som gis.Foreldrenes rolle er å oppmuntre og inspirere barnetsnarere enn å vurdere og bedømme barnets innsats. Alleaktiviteter bygger på interaksjonen mellom foreldre og barn.Foreldrene, som setter av 20 minutter hver hverdag sammenmed barnet sitt, skal deretter beholde den rutinen også iskoletiden. Hver uke får foreldrene besøk i hjemmet av enHippHopp-guide for å gå gjennom ukens aktiviteter og detmateriellet som trengs til ukens øvelser.

LES mer omHippHopp og evalueringenpå www.socialstyrelsen.dkHippHopp-koordinatorer og HippHopp-guider gjennomgår enopplæring på fem dager før de begynner å arbeide. Det erfullt mulig å involvere frivillige eller for eksempel studentersom HippHopp-guider.Det opprinnelige programmet Hippy er utviklet i Israelog implementert i USA, Australia, New Zealand, Tyskland,Østerrike, Canada, Sør-Afrika, El Salvador og Israel.Det finnes amerikanske evalueringer med kontrollgruppersom viser at programmet har effekt. På oppdrag avSocialstyrelsen i Danmark har konsulentfirmaet Rambøllgjennomført en evaluering av HippHopp. Evalueringenviser at barn har hatt en positiv utvikling i forhold til dekompetansene som programmet arbeider med. Barnasspråk samt motoriske og kulturelle kompetanser er blittutviklet. Barna er blitt flinkere til å konsentrere seg omoppgaver, og de barna som har foreldre med et annetmorsmål enn dansk, har særlig utviklet språket sitt.De deltakende foreldrene oppgir at de er svært fornøydemed programmet, særlig med hjemmebesøk, aktiviteterog materiell.HippHopp er testet i fire danske kommuner og evaluertrett etter avsluttet program med oppfølging 4–6 månederetter avslutning. Grunnlaget for evalueringen er begrenset,og det trengs mer forskning. Det er imidlertid et interessantprogram som verdsettes av foreldre og barn, og kan kanskjevære et tilbud til sårbare familier eller familier som harimmigrert fra andre land. Skolens betydning som beskyttendefaktor er omfattende, og hvis tiltaket kan bidra til at flerebarn trives og utvikles i skolen, kan det være et tiltak somtil en begrenset kostnad kan være mulig å gjennomføre pået bredere plan.Å lykkes med å implementere nye metoderI de nordiske landene satses det mye ressurser på å utvikleområdet tidlig innsats. Nye metoder implementeres oftei relativt korte prosjekttider. Etter prosjekttidens slutt er detganske vanlig at man slutter å bruke den nye arbeidsmetoden.Det kommer nye ledere, prosjektledere slutter i stillingensin, eller det mangler penger. Med andre ord en storressurssløsing. Implementeringsforskningen har de sisteårene fremskaffet ny kunnskap om hvordan man lykkesmed å implementere nye metoder på en effektiv måte.En fremstående forsker på området er Dan Fixsen,som blant annet har utarbeidet en kunnskapsoversiktinnenfor området.27

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN28Med kunnskap om implementering gjennomføres i snitt80 prosent av det planlagte endringsarbeidet etter tre år.Uten slik kunnskap gjennomføres 14 prosent av endringsarbeidetetter gjennomsnittlig 17 år! (Fixsen, Blase et al 2001).Implementering refererer til de prosedyrene som brukes tilå innføre nye metoder i en ordinær virksomhet og som sikrerat metodene brukes slik de var tiltenkt og på en varig måte.Det må en langsiktig strategi til for å lykkes med endringsarbeid.Det tar ofte flere år før en ny metode er integrert ogblitt en del av det ordinære arbeidet. Forskere pleier å snakkeom 2–4 år. Et endringsarbeid går gjennom fire faser:1. BehovskartleggingEndringsarbeid bør starte med en kartlegging av hvilketbehov man har for nye metoder. Hvilket område må forbedresog hvilke metoder finnes med forskningsstøtte? Det er viktigat man ikke avslutter en fungerende metode bare fordi manhar mislyktes med implementeringen. Ofte ønsker man ikkeå endre det eksisterende fordi det oppleves å fungere bra.Man trenger ofte mer fakta for å ta beslutningen. Det kanman for eksempel få gjennom en lokal oppfølging som viserom det faktisk går bedre for barna/familiene etter avsluttettiltak.2. Installasjon av metodenFør installasjonen påbegynnes må endringsarbeidet forankrespå alle nivåer. Støtte fra politikere og ledere er avgjørende foren vellykket implementering. Personalet må få god tid på segtil å forberede seg til endringsarbeidet. Når det er besluttetå innføre en ny metode, er neste skritt å sikre nødvendigeressurser. Det dreier seg om lokaler, tid og aktiviteter, nyttmateriell, rekruttering og opplæring av personale. Det erviktig å identifisere potensielle hindringer og suksessfaktorerfør start.3. Bruk av metodenNår den nye metoden tas i bruk, hender det iblant at denprofesjonelle føler seg ubekvem og usikker. Derfor mislykkesendringsarbeid ofte i denne fasen. Risikoen er da at denprofesjonelle i stedet endrer metoden etter eget hode.For å forhindre dette, kan det være bra med veiledning.

Hver metode inneholder kjernekomponenter som utgjørmetodens essens. En viktig del i implementeringen er å brukekjernekomponentene på den måten som var tilsiktet. Arbeiderman ikke med metoden slik det var tilsiktet, har ikke metodenlenger støtte i forskningen.4. Videreføring av metodenNår mer enn halvparten av de profesjonelle bruker metodenpå riktig måte, kan man si at metoden er implementert. Etterytterligere 1–2 år er det nye blitt rutine.Det kan oppfattes som et omfattende arbeid å lykkes medimplementering. Man bør tenke på at mislykket implementeringkan gi dårligere støtte til barn og familier. Dessuten er det enineffektiv bruk av skattemidler når implementering mislykkespå grunn av manglende kunnskap om endringsarbeid.Mer effektivt med nasjonal implementeringI de nordiske landene har kommuner stor selvbestemmelsesrettover hvilken støtte som gis til barn og familier. Derforer tilbudet av tidlige tiltak mangeartet, med stor variasjonmellom kommuner. Statlige satsinger gjøres i dag ofte i formav prosjektmidler som deles ut i prosjektperioder. Evalueringerhar vist at mange av de prosjektene som startes, avsluttesetter prosjekttidens slutt.Norge har valgt en modell med statlig styring gjennom bl.a.implementeringsstøtte til utviklingen innenfor det forebyggendearbeidet. Atferdssenteret driver med forskning, implementering,opplæring og videreutvikling av metoder i arbeidetmed å forhindre alvorlige atferdsproblemer blant barn ogunge. Det finnes en etablert implementeringsorganisasjonover hele landet, med regionale kompetansesentre som drivermed opplæring og veiledning i de metodene samfunnet satserpå. Kommunene velger selv om de vil delta, og de kommunenesom deltar får kostnadsfri opplæring og veiledning.Å implementere evidensbaserte metoder kan være vanskeligfor en enkelt kommune. Visse effektive intervensjoner harmanualer kun på engelsk. Iblant er metodene lisensiert ogkrever at kommunen betaler gebyrer for å få bruke dem.Iblant løser kommuner problemet ved å samarbeide med flereandre kommuner. Mange av de nordiske kommunene er små,og å implementere nye arbeidsmetoder kan by på vissevanskeligheter. Få personer kan læres opp, og hvis de slutteri stillingen sin kan det være vanskelig å videreføre metodene.Hvor mange metoder trenger et land? Iblant beskriver videt som «la de tusen blomster blomstre». Et variert tilbud av29

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN30tiltak er bra, men i dag finnes det flere hundre ulikeintervensjoner i de nordiske landene. De fleste er ikkeevaluert. Det vil heller ikke fremover finnes ressurser til åevaluere alle. Økt nordisk samarbeid omkring tidlig innsatsoverfor barn og unge vil kunne gi opphav til felles nordiskforskning. De nordiske landene er små og har mye å vinne påsamarbeid. Å implementere et begrenset antall intervensjoneri de nordiske landene samtidig og utføre felles evalueringer vilkunne bidra til en kvalitetshøyning og til en bedre utnyttelseav ressurser. Parallelt er det viktig at velferdstjenesteneutvikles og bevares på en måte som muliggjør en regionaltsett likeverdig støtte i Norden.Tidlig innsats lønner segSosialdepartementet i Danmark publiserte i 2012 rapporten«Analyse af de økonomiske konsekvenser på området forudsatte børn og unge». Rapporten fokuserer på om det erøkonomisk lønnsomt for samfunnet å satse på evidensbasertetiltak. Det er godt dokumentert at en utsatt barndom ogungdomstid også får konsekvenser i voksenlivet. Et barn(i Danmark) som har vært plassert i fosterhjem eller institusjon,kommer til å koste samfunnet i snitt 6,7 millioner danskekroner (900 000 euro) mer enn barn som ikke har værtplassert der. Sammenlignet med normalbefolkningen erbarn som har vært plassert, oftere assosiert med misbruk,psykiske problemer og kriminalitet. Flere lever på økonomisksosialhjelp, og mange har ingen utdanning etter grunnskolen(39 prosent av tidligere plasserte hadde utdanningetter grunnskolen sammenlignet med 76 prosent avnormalbefolkningen). Det er særlig unge som er dømt forlovbrudd som klarer seg dårlig. Analysen viser at man kanoppnå store økonomiske gevinster ved å styre innsatsen motmer effektive tiltak og tiltak som styrker foreldrekompetansen.

Fire intervensjoner med sterk støtte i forskning er valgt uti analysen• De utrolige årene – familiestøtteprogram som har sommål å styrke foreldrekompetansen• Slekts- og nettverksplasseringer av barn somalternativ til plassering i fosterhjem• MST (Multisystemisk terapi) – et program som støtterforeldre til ungdom med omfattende sosiale problemer• MTFC (Multidimentional Treatment Foster Care) – etprogram for ungdom med alvorlige atferdsproblemer. Kortplassering i spesialopplærte fosterhjem og intensiv støtte tilforeldre.Analysen som presenteres i rapporten viser at disse tiltakenevil kunne gis til omtrent 1/3 av de barna som i dag er gjenstandfor ulike typer tiltak. Hvis samfunnet omstiller sinetiltak til disse evidensbaserte programmene, vil det gi ensamfunnsmessig gevinst, selv om noen av tiltakene er dyrepå kort sikt.Et problem i denne sammenhengen er at den myndighetensom investerer pengene, kommunen, ikke alltid ser gevinstenav de satsede pengene. Ifølge beregninger i rapporten tar detcirka fire år å tjene inn programmet De utrolige årene. Tidliginnsats med De utrolige årene kan spare inn 52 000 danskekroner (7 000 euro) per barn på mer enn fire års sikt. Tallenebygger på at kun 15 prosent får en positiv livsendring. Da erikke kostnader til ekstra ressurser i skolen, for eksempelspesialundervisning, innregnet.En besparelse som lønner seg umiddelbart er å plasserebarn i slektsfosterhjem i stedet for i tradisjonelle fosterhjem.Nettverksplasseringer har vist seg å være en plasseringsformmed gode resultater. En rekke internasjonale studier viser atdet går bedre for barn i slektsfosterhjem. En dansk studieviser at det ikke er noen forskjell, når det gjelder resultat,mellom plasseringsformene. Alle barn som trenger en plasseringkan ikke plasseres i slektsfosterhjem, men potensialet erbetydelig større enn de 5 prosentene av plasserte barn sombor i slektsfosterhjem i Danmark. Det kan være behov for enkursendring i mange kommuner.Økt bruk av intensiv og systematisk familiebehandling(MST) for unge med alvorlige atferdsproblemer vil være enutgift det første året. På 2–3 års sikt gir det en gevinst forkommunen.31

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN32Økt bruk av systematisk familiebehandling til de vanskeligsteungdommene (MTFC) er en dyr behandling som koster nestenen million per ungdom. Det er en stor kostnad for en litenkommune som det kan være vanskelig å prioritere. Det tarcirka 2 år for en kommune å tjene inn denne kostnaden,men på sikt kan fortjenesten bli cirka 341 000 danske kroner(45 000 euro) for hver plassering. Samfunnskostnadene kannaturligvis reduseres enda mer hvis man regner med kostnadertil helsevesen, rusomsorg, uteblitte skatteinntekter m.m.Den aller mest utsatte gruppen er plasserte barn som ogsåer dømt for kriminalitet. Teoretisk sett kan man si at eninnsats på 100 000 danske kroner (13 000 euro), som girresultater for hver 10. ungdom, betaler seg ut fra et samfunnsøkonomiskperspektiv. Sammenfattet kan det altsålønne seg, ofte allerede på kort sikt og definitivt på lang sikt,å satse på evidensbaserte programmer som styrker foreldrekompetansen.Det aller viktigste argumentet er naturligvismuligheten for disse ungdommene til å leve et liv med høyerelivskvalitet. En del av familiene bærer med seg en sosial arvi form av flere generasjoner med sosiale problemer. Å bryteen families negative livsbane kan gi positive effekter også forfremtidige generasjoner.Les mer: hele rapportenkan lastes ned påwww.nordicwelfare.org/tidigainsatser

Implementering av PMTO på Island med småressurserForeldrestøtteprogrammet PMTO har vært implementert påIsland siden høsten 2000. Bakgrunnen var at stadig flere barnhadde behov for støtte av spesialisttjenester pga. normbrytendeatferd. Nå har man undersøkt implementeringen avprogrammet.Formålet med studien var å undersøke om PMTO kunneimplementeres i et samfunn med små ressurser og i mangelav nasjonal støtte. Som sammenligning har man brukt erfaringerfra den norske nasjonale implementeringen av PMTO.I Norge fikk programmet helt fra starten i 1999 oppbakkingfra ministernivå samt betydelig økonomisk og profesjonellstøtte. En lignende oppbakking manglet på Island.Studien på Island ble utført mellom 2000 og 2010. I likhetmed den norske undersøkelsen fulgte man opp tre «generasjoner»profesjonelle som fikk opplæring i PMTO. Man varprimært interessert i å vite om graden av programlojalitet villeavvike fra den norske studien eller om resultatet ville væresammenlignbart til tross for forskjeller i ressurser og nasjonaloppbakking. Høy programlojalitet er ønskelig, og innebærerat brukerne følger tilgjengelige manualer og instruksjoner forimplementeringen.Programlojaliteten ble målt ved hjelp av det såkalte FIMPinstrumentet,som måler kunnskap, struktur, undervisning,prosessferdigheter og generell utvikling. 16 personer fikkopplæringen. Tolv av disse ble uteksaminert på 2000-tallet.Resultatet av studien på Island følger resultatene i dennorske undersøkelsen. Det betyr at den første (G1) og dentredje generasjonen (G3) som ble lært opp viste en høy gradav programlojalitet. En liten nedgang i programlojalitet bleregistrert mellom den første og andre generasjonen (G2).Deretter steg graden av programlojalitet igjen.Perioden mellom den første og den andre generasjonensammenfaller med det tidspunktet da materiellet ble tilpassetkulturelle forhold – bl.a. pågikk det mye oversettelsesarbeid.Resultatet peker på at det er mulig å gjennomføre PMTOogså i samfunn med små ressurser, men det er en forutsetningat det legges tilstrekkelig vekt på tidligere erfaringermed kritiske faser i implementeringsprosessen.33

DEL 1 – TIDLIG INNSATS OVERFOR FAMILIER OG BARN I NORDEN34IntervjuEKSEMPEL: PMTO med somaliske ogpakistanske foreldre – intervjuTil tross for store anstrengelser var det veldig få somaliske ogpakistanske foreldre i Oslo som deltok i kommunens foreldrestøtteprogrammer.Internt i profesjonenen opplevde man storfrustrasjon. Situasjonen endret seg da barnevernstjenestenendret måten å rekruttere på og tilbød en spesialtilpassetversjon av PMTO.– Vi lyktes ved å ha direkte kontakt med mødrene, sierMonica Flock, psykolog og prosjektleder for Minoritetsprosjektetsom i 2009 ble gjennomført i to bydeler i Oslo. Innledningsvisvar familiene svært skeptiske, de var veldig reddefor barnevernstjenesten.Samtlige 720 somaliske og pakistanske familier fikk et brevog ble deretter oppringt med invitasjon til et møte på skolen.Lokalet var godt kjent av deltakerne, en åpen barnehagesom mange hadde besøkt tidligere. Barnevakter ble engasjertfor å ta hånd om barna mens mødrene var på kurs. For å fådeltakerne til å passe tiden, ble det arrangert et lotterii begynnelsen av hver samling, og dette ble et svært populærtinnslag. Alle de 18 møtene på 2,5 timer ble avbrutt av enhalvtimes spisepause sammen med barna.Verken i forbindelse med invitasjonen eller senere undergjennomføringen av programmet brukte man ord som«problemer» og «atferdsvansker». Monica Flock nevnteheller ikke at hun er psykolog før helt mot slutten av kurset.– Psykologer assosieres med elektrosjokk og svært alvorligeproblemer, sier hun. Vi brukte positive ord for å beskriveopplæringen, fokuserte på at opplæringen styrket foreldrekompetansenog førte til utvikling, vi viste på en konkretmåte, med rollespill, betydningen av et godt samspill.Flere såkalte linkarbeidere gjennomgikk en kortversjonav opplæringen for å lære seg de grunnleggende elementenei PMTO. De hadde samme etniske bakgrunn som de deltakendemødrene, var kjent av alle og hadde høy anseelse. De varet bindeledd mellom kurslederne og mødrene, en slagskulturformidler. Som et eksempel kan nevnes at de hjalptil med å beskrive ord som «aggression», som ikke finnespå somalisk, eller forskjellen mellom «belønning» og«bestikkelse», som på somalisk er samme ord.– De hjalp oss også med å bli mer oppmerksomme på uliketemaer, sier Monica Flock. For eksempel forsto vi at somaliskekvinner absolutt ikke snakker om sine menn når andrekvinner er i nærheten.

Alt kursmateriell ble oversatt til deltakernes språk, menellers var tilpasningen til målgruppen forbausende liten.– PMTO står på et tydelig teoretisk fundament, mener samtidig en svært fleksibel metode, sier Monica Flock.Vi beholdt samtlige komponenter, konsulterteopphavspersonene når vi hadde behov for det,og dokumenterte grundig vår tilpasning av manualen.Samtlige komponenter i PMTO ble beholdt: samarbeid,oppmuntring, grensesetting, problemløsing, regulering avfølelser og tilsyn.Les meri inspirasjonsheftet:Nordens barn – Utvikling avnordiske familiesentreKonklusjonTidlig innsats overfor sårbare familier kan gjøres på ulikemåter. Den nordiske velferdsmodellen har, enn så lenge,et bredt universelt tilbud til alle familier, medhelsesøstertjeneste, jordmortjeneste samt familiesentrei mange kommuner. Dagens samfunn stiller store krav tilforeldre. Å tilby barnehageplass av god kvalitet til alle barner kanskje den aller mest forebyggende intervensjonen i denordiske landene. Skilsmissetallene er høye, og det finnesbarn som lider nød i hjemmet.For foreldre som trenger ekstra støtte, erforeldrestøtteprogrammer et effektivt tiltak. I dag finnes detforeldrestøtte i mange kommuner, men ofte klarer man ikkeå nå de familiene som risikerer marginalisering. Vi viser medeksempler at det er mulig å nå dem. En nasjonal strategi forimplementering har vist seg å være en suksessfaktor når detgjelder å innføre nye arbeidsmetoder. Prosjektmidler somdeles ut for 1–2 år av gangen synes å være en vanskelig veifor å nå varige forbedringer. Mange prosjekter opphører nårpengene tar slutt. Implementering krever en langsiktigstrategi for å lykkes.Den norske satsingen TIBIR viser hvordan forskning,utvikling og implementering kan knyttes sammen. Det ervanskelig å forvente at alle de små kommunene vi hari Norden selv skal finne opp hjulet og være i stand til åimplementere/gi opplæring i/evaluere nye arbeidsmetoder.Tidlig innsats lønner seg, uansett hvordan man regner påkostnadene. I Danmark har man klart å få til en fellesfinansiering til Familiens hus, som retter seg mot ungesårbare mødre, sammen med Arbeidsformidlingen. Et godteksempel på en forflytning fra silotenkning til tverrfaglighet,dvs. samarbeid over grensene.35

Risiko- og beskyttelsesfaktorer blantførskolebarn for fremtidige psykososialeproblemer – hva vi vet fra forskning oghvordan det kan brukes i praktisk arbeidDEL 2 – RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER36Det som utspiller seg i et lite barns liv kan påvirkefremtidig utvikling, helse og velvære resten av livet.Fra forskning vet vi nå at mange av ungdoms- ogvoksenårenes problemer kan knyttes sammenmed risiko- og beskyttelsesfaktorer som viser segallerede i førskolealderen. I dag finnes det kunnskapom hvilke egenskaper, atferder, relasjoner ogomstendigheter som øker og reduserer risikoen forlangvarige psykososiale problemer. Den praktiskeanvendelsen av kunnskapen innenfor helsetjenesten,barnehagesektoren, barnevernstjenesten ogpsykiatrien, er enn så lenge svært begrenset.

Bygger på en forskningsoversiktsom er gjennomførtav Anna-KarinAndershed, HenrikAndershed og David P.Farrington på oppdrag avNordens Velferdssenter.Forskningsoversikten kanlastes ned i sin helhet påwww.nordicwelfare.org/tidigainsatser.Det finnes to formål med denne oversikten:1) Å identifisere hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som erviktige for utviklingen av psykososiale problemer hos barni førskolealderen (opptil 6-årsalderen). Problemer i form avutagerende (eksternalisert) og innadvendt (internalisert)atferd inngår i oversikten.2) Å diskutere hvordan risiko- og beskyttelsesfaktorer kanbrukes av profesjonelle som arbeider med barn og deresfamilier.Fokus på utagerende og innadvendteproblemerTo av de vanligst forekommende problemene hos unge ereksternaliserte og internaliserte problemer. Eksternaliserteproblemer er for eksempel forstyrrende, trassig, aggressiv,normbrytende og kriminell atferd samt bruk/misbruk avalkohol og andre rusmidler. Internaliserte problemer defineressom angstrelaterte og depressive symptomer eller atferd.Begge typer problemer er assosiert med flere negativekonsekvenser i voksen alder.Det er derfor viktig at man i forskning identifiserer risikoogbeskyttelsesfaktorer for disse problemene og deretterbruker denne kunnskapen i praktisk arbeid med barn og deresfamilier. Å tidlig oppdage barn som risikerer problemer senerei livet er en viktig utfordring for profesjonelle som arbeidermed barn. Å «vente og se» er ingen god strategi. Med øktkunnskap kan personer som arbeider i en barnehage, på etfamiliesenter eller innenfor helsesøstertjenesten gi barn enmye bedre sjanse til et godt liv.Det er også viktig å påpeke at forskning viser at det blantvoksne som har eksternaliserte problemer, for eksempelkriminalitet, også er svært vanlig med andre problemer,for eksempel misbruk og psykiske problemer. En svenskstudie av cirka 500 unge voksne kvinner viste at det erstatistisk mer vanlig enn man kan forvente seg (blant demsom har problemer) å ha flere ulike problemer samtidig.For eksempel hadde mange kvinner med misbruksproblemerogså kriminell atferd og psykiske problemer (Wångby m.fl.,1999). Samme studie viste at det faktisk er ekstremt uvanligå kun utføre kriminelle handlinger og ikke samtidig lide avmisbruk og psykiske problemer i voksen alder. Konklusjonenav dette er at faktorer som er risikofaktorer for eksternaliserendeproblemer ofte også kan være risikofaktorer for annenpsykososial problematikk.37

DEL 2 – RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER38Hva er risikofaktorer og beskyttendefaktorer?Mange av de evidensbaserte forebyggingsprogrammenebygger på forskning innenfor risiko- og beskyttelsesfaktorer.Risikofaktorer øker sannsynligheten for at et problem skalforekomme. Beskyttelsesfaktorer innebærer at sannsynlighetenfor problematferd reduseres når det forekommer risikofaktorer.Risiko- og beskyttelsesfaktorer påvirker sannsynlighetenfor problematferd, de garanterer ikke en reduksjon ellerøkning i problematferd. Enkeltstående risikofaktorerinnebærer ikke nødvendigvis alltid en påtakelig økt risiko.Det gjør derimot ofte flere samtidige risikofaktorer. Mangeforebyggingsprogrammer forsøker derfor å påvirke flererisiko- og beskyttelsesfaktorer.Risiko- og beskyttelsesfaktorer kan knyttes til individet,familien, venner, barnehage, bostedsområde osv. Mangerisikofaktorer henger dessuten sammen med andre risikofaktorer.Et eksempel er at familier med lavt utdanningsnivåoftere bor i sosialt utsatte bostedsområder der vold ogmisbruk er mer vanlig.Det motsatte er når foreldre viser mangelfullt tilsyn oginteresse for barnet. I tillegg innebærer alvorlige konfliktermellom foreldre eller mellom foreldre og barn en risikofaktor.Andre alvorlige risikofaktorer er vold og overgrep, men ogsåomstendigheter som økonomiske problemer. Det finnesrisikofaktorer som kan knyttes til barnet allerede før skolestart.Særlig trassighet og aggressivitet har vist seg å værealvorlige risikofaktorer på lang sikt. Denne typen atferd kani sin tur få andre negative konsekvenser, for eksempel problemermed vennerelasjoner eller i relasjon til lærere og skole,som forsterker en negativ utvikling. Det er vanlig at barni risikosonen har lærevansker.Det finnes mindre forskning på beskyttende faktorer ennpå risikofaktorer. En beskyttende faktor er for eksempel etkaraktertrekk, en atferd, relasjon, egenskap, hendelse elleromstendighet som reduserer sannsynligheten for fremtidigepsykososiale problemer. Det betyr at beskyttende faktorer kangjøre et barn mer motstandsdyktig mot risikofaktorer, og kangjøre det lettere for barnet å utvikle seg positivt til tross fornærvær av risikoer. En beskyttelsesfaktor kan være at barnfår positiv oppmerksomhet når de gjør prososiale ting. Det erviktigere å være oppmerksom på barns positive handlingerenn på deres negative, ettersom det øker sannsynligheten forpositive handlinger. Forebyggende foreldrestøtteprogrammerbygger ofte på disse prinsippene. En beskyttende faktor kan

være foreldres evne til å sette grenser for barnet og hatydelige forventninger til barnets atferd. Det er også viktigå være sammen med barnet og ha det morsomt sammen.Barn som vokser opp i negative oppvekstmiljøer kommertil å oppleve mange risikofaktorer. Det er derfor en viktigoppgave for foreldre og profesjonelle som arbeider med barnå styrke og maksimere de beskyttende faktorene hos og rundtet barn, og ikke utelukkende arbeide for å redusere risikoene.Risiko- og beskyttelsesfaktorergjenfinnes på mange nivåerFor å forstå utviklingen av atferd er det nødvendig å tautgangspunkt i et synssett som omfatter både individet ogomgivelsene. Det holistisk-interaksjonistiske perspektivet gir etslikt synssett. Det innebærer at atferden utvikles som et resultatav et kontinuerlig samspill mellom individet og individets sosialeomgivelser. I figur 1 viser pilene hvordan faktorer på ulikenivåer kan påvirke hverandre. Barnet kan for eksempel påvirkefamilien/foreldrene og foreldrene kan i sin tur påvirke barnet.Samfunnsmessige strukturer, funksjoner og normerVenner - Lærere - AndreFamilienRisikoer og muligheter i bostedsområdet/nærsamfunnetHendelser ogmiljømessigeendringerTid39Figur 1. En økologisk modell over dobbeltrettede effekter mellomnivåer eller lag av risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Det finnes flere ulike måter å kategorisere risiko- og beskyttelsesaktorerpå, og en av disse måtene, som har tydelige praktiskekonsekvenser, er inndelingen i faktorer som er muligeå endre (dynamiske) og faktorer og som ikke kan endres(statiske). Dynamiske faktorer, som for eksempel barnetsatferd eller relasjonen mellom barnet og foreldrene, kanpåvirkes gjennom støttetiltak. Statiske faktorer, som foreksempel kjønnstilhørighet, etnisitet eller tidligere hendelser,kan ikke påvirkes. Det er med andre ord dynamiske risikofaktorersom må være fokus for et tiltak.DEL 2 – RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER40Hva er risiko- og beskyttelsesfaktorenehos førskolebarn?De risiko- og beskyttelsesfaktorene som er blitt identifiserti oversiktene, vises i Tabell 1. Det er viktig å merke seg attabellen ikke rangerer risikoer og beskyttende faktorer.Det lot seg ikke gjennomføre. Tabell 1 er med andre ord enfortegnelse, uten noen innbyrdes rangering, over risiko- ogbeskyttelsesfaktorer hos førskolebarn og som i empirisk forskninghar vist seg å henge sammen med fremtidige problemer.Det som er tydelig i Tabell 1 er at relativt mange faktorerer blitt identifisert som risiko- og beskyttelsesfaktorer alleredei førskolealderen. Faktorene finnes primært hos barnet ogbarnets nærmeste sosiale omgivelser, f.eks. i familien og blantvenner. Det er også tydelig at det kan tas hensyn til mangefaktorer i praktisk arbeid med barn, ettersom de er potensieltforanderlige. Det betyr med andre ord at det er mulig å påvirkeeller gjøre noe med de fleste av disse risikofaktorene som kanidentifiseres hos førskolebarn.Flere, kanskje mange, risikofaktorer har en begrenset såkaltprediktiv verdi før 3-årsalderen. Det er derfor vanskelig ut fravurderinger av små barn under 3 år å si noe om hvordan detkommer til å bli senere i livet. Vurderingene tenderer å bli merog mer pålitelige med alderen. For eksempel er atferdsvanskersom er vurdert før 3-årsalderen mindre stabile enn når vurderingenegjøres mellom 3- og 6-årsalderen. Dette viser at manbør være forsiktig med å bruke dagens kunnskap om risikofaktorertil risikovurderingsformål før 3-årsalderen. Det er imidlertidmindre problematisk å bruke kunnskapen som en måteå forandre situasjonen på her og nå.Kan amerikansk forskning brukes pånordiske barn?Mesteparten av forskningen som inngår i oversiktene og somsammenfattes i Tabell 1, er gjennomført i USA. Det finnes

Tabell 1.Risiko- og beskyttelsesfaktorer blant barn i førskolealderen for fremtidige eksternaliserte oginternaliserte problemer.RisikofaktorerBeskyttelsesfaktorerForeldrefaktorer Foreldres mentale lidelser Positive foreldre-barn-relasjonerKriminalitetTrygg tilknytning mellomforelder og barnAlkoholmisbrukForeldres responsivitetLav IQForeldres akseptLavt utdanningsnivåFå foreldre-barn-separasjonerAvhengig av å bli forsørget Foreldres evne til å ivaretaav samfunnetbarnets behov for sikkerhet ogstimulansLav sosioøkonomisk statusStor familieTrangboddhetStressEkteskapsproblemerKonflikterSeparasjonerVold i familienBarn er vitne til voldFysisk avstraffelse av barnMangelfullt tilsynUng morAleneforelderPlassering i fosterhjemUtrygg tilknytningMangelfullt foreldreskapLavt engasjementMødres negative kontrollLav tilgivenhetDen fullstendigesammenstillingen er tilgjengeligpå www.nordicwelfare.org/tidigainsatserBarnefaktorer Atferdsproblemer, Høy IQaggressivitet og trassighetVanskelig temperamentUreddhet og spenningssøkendeatferdImpulsivitet ogLett temperamentmanglende hemningerSøvnproblemerEffektiv regulering av følelserUnderernæringDepresjon41

imidlertid liten grunn til å tro at risiko- og beskyttelsesfaktorerpå individ- og familienivå, dvs. den typen faktorer som ifølgeforskning synes å være de viktigste hos førskolebarn, er heltannerledes hos barn i ulike vestlige land. Miljøfaktorer somfattigdom, kriminalitet, våpentilgang i visse bostedsområdereller tilgang til helsetjenester og sosialforsikringssystemer kanvære mer ulike, noe som betyr at man må være forsiktig med åbasere sine vurderinger på generaliseringer av disse faktorene.DEL 2 – RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER42Atferdsproblemer, en av de sterkesterisikofaktoreneDet finnes vitenskapelig støtte for en kobling mellompsykososiale problemer og alle de enkelte risiko- ogbeskyttelsesfaktorene blant førskolebarn som er identifiserti forskning og som presenteres i Tabell 1. Effekten av hverenkelt faktor er imidlertid begrenset. Det betyr at de flesteav de barna som opplever eller uttrykker kun én av disserisikofaktorene, vil ha god mulighet til å unngå å utvikleproblemer i fremtiden. Den enkeltstående sterkesterisikofaktoren for fremtidige problemer er eksternaliserteproblemer hos barnet. Få studier har undersøkt langtidseffekterav risiko- og beskyttelsesfaktorer hos førskolebarn. En avdisse er The 1970 British Cohort Study, der man fulgte cirka16 000 førskolebarn. Risikofaktorer ble målt fra 5-årsalderenog opptil 10-årsalderen samt i voksen alder (30-34-årsalderen).(Murray m.fl. 2010.)Blant de faktorene som ble identifisert som risikofaktorerved 5-årsalderen, var atferdsproblemer/eksternaliserteproblemer den sterkeste risikofaktoren for atferdsproblemerved 10-årsalderen. Atferdsproblemer ved 5-årsalderenga fire ganger større risiko for samme problematferd ved10-årsalderen. De andre risikofaktorene ved 5-årsalderenga 1,5-2 ganger større risiko for atferdsproblemer ved10-årsalderen. Dette gjaldt både gutter og jenter.Hva angår risikoen for voksenkriminalitet utmerket ikkeatferdsproblemer seg like mye. Alle risikofaktorer økterisikoen for kriminalitet i voksen alder omtrent like mye,1,5–2 ganger hver. Det virker med andre ord som ateksternaliserte problemer hos barnet er den enkeltståendemest betydningsfulle risikofaktoren for problematferdi ungdomsalderen. Uten tiltak øker altså risikoen forproblemer fremfor alt i tenårene, men også senere i livet.

Mange risikofaktorer innebærer størrerisikoerForskning viser at både risikofaktorer og beskyttende faktorertenderer mot å ha såkalte kumulative effekter, dvs. at jo flererisikofaktorer, desto høyere risiko, og jo flere beskyttendefaktorer, desto bedre beskyttelse. For eksempel viste The 1970British Cohort Study at jo høyere antall risikofaktorer et barnhadde ved 5-årsalderen, desto større var risikoen for å utvikleproblemer i ungdomsårene. For barn som ikke uttrykte eller vareksponert for noen av de risikofaktorene som ble målt, fikk2 prosent av jentene og 5 prosent av guttene problemeri tenårene. For barn som uttrykte eller var eksponert for femeller flere risikofaktorer, økte risikoen for atferdsproblemeri tenårene med 38 prosent for jenter og 54 prosent for gutter!Når det gjaldt å forutsi kriminalitet i voksen alder, var tendensenden samme. Tre prosent av jentene og 17 prosent av guttenesom ikke uttrykte eller var eksponert for risikofaktorer, utvikletkriminell atferd i voksen alder. Ved mer enn 3 risikofaktorer økteandelen personer med kriminell løpebane i voksen alder til11 prosent for jenter og 44 prosent for gutter.Likheter mellom gutter og jenter når detgjelder risiko- og beskyttelsesfaktorerSelv om gutter er klart overrepresentert når det gjelder atferdsproblemeri førskolealderen, synes de samme risikofaktoreneå være viktige uansett kjønnstilhørighet. Det finnes heller ikkenoen tydelige eller sterke tegn på at beskyttende faktorer erspesielt ulike mellom gutter og jenter. Det finnes imidlertidforskning som tyder på at gutter ofte eksponeres for et størreantall risikofaktorer og høyere nivåer av risiko for eksternaliserteproblemer enn jenter, selv om risikoene i seg selv stortsett er de samme. Den praktiske konsekvensen av dette er aten vurdering av risiko- og beskyttelsesfaktorer ikke trengerå være forskjellig for gutter og jenter.Arv og miljøaspekter ved risiko- ogbeskyttelsesfaktorerDe fleste studier viser at genetiske så vel som miljømessigefaktorer er viktige for utviklingen av eksternaliserte og internaliserteproblemer. En måte å forstå dette på er at individetsgenetiske sammensetning påvirker den tidlige utviklingen avnervesystemet, som skaper tilbøyeligheten, følsomheten ellersårbarheten som gjør at individet utvikler visse risikofaktorer.Flere av de risikofaktorene som har vist seg å være risikofaktoreri forskning, for eksempel hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker43

og rastløshet, er iallfall delvis genetisk underbygd. Det erimidlertid viktig å merke seg at disse problemene, delvisgenetisk underbygde risikofaktorer, selvsagt likevel kanpåvirkes i positiv retning gjennom ulike typer tiltak. At enatferd har delvis arvelig årsaksbakgrunn trenger ikke betyat den ikke kan endres!DEL 2 – RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER44Å bruke kunnskap om risiko- ogbeskyttelsesfaktorer i praksisDenne teksten presenterer tilgjengelig evidens omkring risikoogbeskyttelsesfaktorer i førskolealderen for ulike typerproblemer. Denne evidensen baseres på grupper av barn.Dette betyr at mange barn som uttrykker eller eksponeresfor en viss risikofaktor aldri kommer til å utvikle problemer.Det er her den profesjonelles evne til å analysere risiko- ogbeskyttelsesfaktorer på en adekvat måte kommer inn og blirsentral for planlegging og hvordan man lykkes med tiltak.Den profesjonelle må undersøke hvor viktig en risikofaktorer for nettopp dette spesifikke barnet, og hvordan de beskyttendefaktorene som er observert kan påvirke nettopp dettebarnet. Dette krever opplæring, noe vi kommer tilbake tilnedenfor.Risikofokusert forebyggende ogbehandlende arbeidEn svært konkret måte å integrere best tilgjengelig evidensi praktisk arbeid på, er å bruke kunnskap om risiko- ogbeskyttelsesfaktorer i planleggingen og gjennomføringenav forebyggende eller behandlende tiltak. Å gjøre det kankalles risikofokusert forebyggende og behandlende arbeid(Farrington & Welsh, 2007). Denne arbeidsmåten er basertpå tanken om at endringer i risikofaktorer vil føre til atproblemet reduseres. På samme måte kommer forsterkningeri form av beskyttende faktorer for et bestemt problem tilå virke som en buffer mot eller endre effektene av risikoen.Risikofokusert forebyggende og behandlende arbeid byggerpå to trinn:1. Beskriv og vurder risiko- og beskyttelsesfaktorer.Identifiser barn med risikofaktorer og/eller medsvake beskyttende faktorer. Beskriv/vurder risikoogbeskyttelsesfaktorer hos det spesifikke barnet ogfamilien for å få et så detaljert bilde som mulig avhvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som trenger tiltak.

2. Planlegg og gjennomfør tiltak rettet mot de aktuellerisiko- og beskyttelsesfaktorene. Planlegg og gjennomførtiltak for å redusere/eliminere de aktuelle risikofaktoreneog styrke/maksimere beskyttelsesfaktorene. Dennehåndfaste måten å knytte sammen forskning, praksis ogpolicyskaping på, er en arbeidsform som flere regjeringeri den vestlige verden anser som både gjennomførbart ogpraktisk (Farrington & Welsh, 2007).Ikke en eksakt vitenskapForskningen gir oss en relativt omfattende liste over risiko- ogbeskyttelsesfaktorer. Et problem og en begrensning i denneforskningen er at vi i dag ikke vet hvilke av disse faktorenesom forårsaker eksternaliserte og internaliserte problemer.Det er også viktig å merke seg at de samme risikofaktorenekan få ulike konsekvenser for ulike barn.Vi kan altså ikke være sikre på om en bestemt risikofaktorfaktisk forårsaker eksternaliserte eller internaliserte problemer.Det kan naturligvis være slik, men det er vanskelig å påvisepå en sikker måte. Vi kan være sikre på at risikofaktoren økerrisikoen for utfallet, men ikke om det kommer til å bli slik fordet spesifikke individet.Tre prinsipper i risikofokusertforebyggende og behandlende arbeidNår man anvender risikofokusert forebyggende og behandlendearbeid i praktisk arbeid, finnes det tre prinsipper som er sværtanvendelige; risiko-, behovs- og responsivitetsprinsippene.Forskning viser at anvendelse av disse prinsippene økersannsynligheten for at tiltak er effektive.RisikoprinsippetRisikoprinsippet innebærer at en innsats blir mer effektiv hvis demest intensive tiltakene fokuserer på barn med høy risiko forfremtidige problemer. Som vi har beskrevet tidligere, løper foreksempel barn med flere risikofaktorer større risiko for å utvikleproblemer enn barn med færre eller enkeltstående risikofaktorer.BehovsprinsippetBehovsprinsippet innebærer at tiltak er mer effektive hvis deutformes og skreddersys slik at de fokuserer på det spesifikkebarnets mest relevante behov – de mest sentrale risiko- ogbeskyttelsesfaktorene hos barnet og hans/hennes familie.Tiltak bør rettes mot å påvirke det som forårsaker og opprettholderden eller de problemene man ønsker å redusere.45

ResponsivitetsprinsippetResponsivitetsprinsippet innebærer at gjennomføringen avet tiltak skal være skreddersydd – at man på den måten fårbarnet/familien til å respondere/svare på tiltaket. For å væreeffektivt skal tiltaket være tilpasset barnets og familiensevner, lærestiler, preferanser, ønsker og motivasjon.DEL 2 – RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER46Struktur viktig ved vurdering av risikoogbeskyttelsesfaktorerNår man arbeider med risikofokusert forebyggende ogbehandlende arbeid, er det nødvendig at man som profesjonellvurderer/beskriver risiko- og beskyttelsesfaktorer hosbarnet og i barnets omgivelser. Dette kan gjøres på minstto forskjellige måter; med eller uten hjelp av strukturertevurderingsinstrumenter. Strukturerte vurderingsinstrumenterhar tydelige definisjoner av de risiko- og beskyttelsesfaktorenesom skal vurderes. Dessuten har de veldefinertesvarskalaer for hvordan risiko- og beskyttelsesfaktoreneskal graderes. Eksempler på strukturerte instrumenter somgjelder mange av de risiko- og beskyttelsesfaktorene som erpresentert i denne teksten, er EARL-20B (for gutter under12-årsalderen), EARL-21G (for jenter under 12-årsalderen)og Ester-bedömning. Det finnes også korte spørreskjemaer,iblant kalt screeninginstrumenter. Eksempler på slike er SDQog Ester-screening. Disse kan brukes i en inngangsposisjonnår man som profesjonell vil finne ut om det er nødvendigmed tiltak og mer kvalifisert vurdering eller utredning.Å oppnå høy såkalt inter-bedømmer-reliabilitet eller høytsamsvar er en grunnleggende del av en rettssikker vurdering.Dette innebærer at to uavhengige bedømmere i storgrad er enige i en vurdering av et barn og barnets familie,noe som er lettere å oppnå når man bruker et strukturertvurderingsinstrument. Vurderingen dokumenteres dessutensystematisk, og det er mulig å gjenta samme type vurderingved oppfølginger. Det gjør at det for eksempel er lettereå svare på spørsmål som: Er risikofaktorene redusert ogbeskyttelsesfaktorene styrket etter tiltakene?En nylig gjennomført svensk forskningsstudie viste atsosialarbeidere som hadde fått opplæring i og brukte etstrukturert instrument (i dette tilfellet Ester-bedömning),identifiserte signifikant flere risiko- og beskyttelsesfaktorerved en vurdering av et skriftlig kasus om en gutt medproblematferd, enn sosialarbeidere som arbeidet med tradisjonelleutredningsmetoder. Det var spesielt tydelig når detgjaldt beskyttelsesfaktorer, som i markant større utstrekning

manglet når sosialarbeidere utførte tradisjonelle utredninger.Med forskning som støtte kan man altså hevde at profesjonellebør bruke strukturerte instrumenter som verktøy forå vurdere risiko- og beskyttelsesfaktorer hos barn og deresforeldre.Betydningen av opplæringProfesjonelle trenger adekvat opplæring og trening for å kunnebruke kunnskapen om og risiko- og beskyttelsesfaktoreri praksis. En slik opplæring må omfatte grunnleggendekunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer, den forskningensom finnes om disse faktorene og deres styrker og begrensninger.Det er også nødvendig å inkludere trening i hvordanman kan kommunisere slik informasjon til familien og, ikkeminst, hvordan informasjonen om risiko og beskyttelse kanbrukes til å lage effektive tiltaksplaner.Profesjonelle som arbeider med risikofokusert forebyggendeeller behandlende arbeid, kommer sannsynligvis til å identifisereog tilby tiltak til et større antall barn enn det de egentligtrenger. Det er også slik at man kommer til å utelate noenav de barna og familiene som trenger profesjonell støtte oghjelp. Disse begrensningene i risikofokusert forebyggende ogbehandlende arbeid må være kjent for den profesjonelle somarbeider med det. Et svært viktig aspekt ved det å anvendekunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer på individuellebarn og familier dreier seg om den profesjonelles kommunikasjonmed foresatte. Profesjonelle må kunne kommunisererisiko – hvorfor visse faktorer vurderes, hva høy risiko innebærerosv. – på en svært nyansert måte. Dette for å unngånegative effekter som stempling av barnet eller negativerelasjoner mellom familien og den profesjonelle.Hvilke profesjoner kan vie seg tilrisikofokusert forebyggende ogbehandlende arbeid?Alle profesjonelle som arbeider med barn i førskolealderen ogalle virksomheter som retter seg mot barn og barnefamilierog får adekvat opplæring og veiledning, kan i praksis benyttetankesettet omkring risikofokusert forebyggende og behandlendearbeid. Det er en svært konkret måte å arbeide evidensbasertpå. Det er høyst sannsynlig at de faktiske vurderingeneog tiltakene vil bli gjennomført på forskjellige måteravhengig av hvilken virksomhet man befinner seg i; primærhelsetjeneste,psykiatri, førskole eller barnevernstjeneste.En sosialarbeider kan bruke et vurderingsinstrument i en47

DEL 2 – RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER48Strukturertvurderingav risiko ogbeskyttendefaktorer, utførtav utdannedeprofesjonelleutredningssituasjon, mens en førskolelærer på et familiesenterkan benytte seg av kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktoreri dialog med foreldrene slik at det blir lettere åhandle når de møter et barn i risiko.Det er også sannsynlig at et effektivt risikofokusert arbeidkrever samvirke mellom ulike virksomheter, ettersom mankan komplettere hverandres tiltak. Barnas og foreldrenesproblemer er sjelden organisert på samme måte som virksomheteneer organisert. Dette kan innebære at et førskolebarnkan trenge tiltak som tilbys av ulike virksomheter.Det kan bli nødvendig å involvere både barnehagen, barnepsykiatrienog barnevernstjenesten når det utformes tiltak.At samvirkende virksomheter blir enige om å arbeide risikofokusert,kan bidra til et mer effektivt samvirke med fellesdefinisjoner og mål. Dermed kan det bli mulig å hjelpe debarna og familiene som trenger støtte på en mer effektiv måte.Vurdering, innsats og oppfølgingI Figur 2 presenteres en mulig prosess for vurdering, innsatsog oppfølging som handler om hvordan man kan bruke kunnskapenom risiko- og beskyttelsesfaktorer i praktisk arbeid.Først gjennomfører en eller flere utdannede profesjonelleen strukturert vurdering ved hjelp av en strukturert sjekklisteeller et instrument. Dette genererer en unik liste eller profil avrisiko- og beskyttelsesfaktorer hos det spesifikke barnet ogObservertefaktorerSterkerisikofaktorer,f.eks.AggressivitetHyperaktivitetMangelfulltforeldreskapAvvisningSvakebeskyttendefaktorer, f.eks.TilgivelseTrygghetAnalyseutført avutdannedeprofesjonelleknyttet tilRisiko? Behov?Responsivitet?Analyse forå utforme entiltaksplanTilgjengeligetiltakIntervensjon AIntervensjon BIntervensjon CIntervensjon DIntervensjon EOppfølging, oppfølgende vurderingFigur 2. En prosess for vurdering, innsats og oppfølging av risiko- ogbeskyttelsesfaktorer.

arnets familie. Risikofaktorer må endres, reduseres ellerfjernes helt, og beskyttende faktorer som er svake, må styrkes.Deretter foretas det en analyse av risiko- og beskyttelsesfaktoreneut fra risiko-, behovs- og responsivitetsprinsippene.I en kommune finnes det et begrenset tilbud av tilgjengeligetiltak. Det er viktig at den profesjonelle har kunnskap om detilgjengelige tiltakene og hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorerde retter seg mot, dvs. hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorerretter intervensjonene A, B, C seg mot? Profesjonelle meddenne kunnskapen vil ha gode forutsetninger for å kunne levereeffektive tiltak. Når planen så er sjøsatt, gjennomføres tiltakene.Etter en viss tid kan oppfølginger og nye analyser innebære attiltakene avsluttes, at de videreføres, eller at det må tilbys andretiltak. Denne typen sirkulær prosess bør gjennomføres strukturertinntil man har nådd de endelige målene med tiltakene.KONKLUSJON OM RISIKO- OGBESKYTTELSESFAKTORERDet finnes i dag forskning om risiko- og beskyttelsesfaktorerfor fremtidige problemer hos førskolebarn. Kunnskapen erimidlertid i dag langt fra komplett eller perfekt. Det finnesmange ting vi trenger å vite mer om. Den forskningen som erutført, er per i dag den beste tilgjengelige evidens, og børbrukes av velutdannede profesjonelle slik at de kan arbeideevidensbasert for å hjelpe flere barn til et bedre liv. Det finnesall grunn til å oppdage barn og familier med behov for støttetiltakpå et tidlig tidspunkt. Med økt kunnskap om risiko- ogbeskyttelsesfaktorer er det sannsynlig at profesjonelle somarbeider med barn føler seg sikrere på når det virkelig ernødvendig med tiltak i en familie. De mest utsatte barna kanfå en sjanse til et bedre liv med profesjonelle som har evidensbasertkunnskap. I de nordiske landene har vi unikemuligheter til å fange opp barn som trenger støtte i barnehagen,på helsestasjonen eller på familiesentre!Les mer omdialog med foreldre påwww.nordicwelfare.org/tidigainsatserFremming av dialog medforeldre – erfaringer fra FinlandKunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer er viktige for atden profesjonelle skal kunne fungere effektivt i sin yrkesrolle.I tillegg til denne kunnskapen må den profesjonelle ogsåreflektere over hvordan han/hun bruker denne kunnskapen ikontakt med familier. Måten de profesjonelle tar opp kunnskapenom risiko- og beskyttelsesfaktorer på, er avgjørende forhvor motiverte familier blir til å ta imot støttetilbud, foreksempel foreldrestøtteprogrammer.49

UtfordringenIblant kritiseres profesjonelle for at de ikke lytter til foreldrenesstemme. Det kan finnes en kultur som kjennetegnes aven hierarkisk virksomhet der de sakkyndige alltid vet best,og iblant oppstår det konkurranse mellom ulike profesjonerskunnskap. De profesjonelle kan også seg imellom diskutereuro for et spesifikt barn over lengre tid, før den berørtefamilien aktivt tas med i diskusjonen. Foruten risikoen forat de profesjonelle bygger en virkelighet som familien ikkeopplever å være en del av, kan det føre til at familien og deprofesjonelle går i utakt. De er i ulike faser av prosessen ogkan derfor ha problemer med å finne et felles språk.DEL 2 – RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER50Foreldre spesialister på sine egne barnSom en motvekt til dette rettes oppmerksomheten mot detdialogiske holdningssettet. Familiens rolle som medaktørforsterkes når holdningssettet er dialogisk. De profesjonelleser ikke familien kun som et «mål for intervensjonen», mensom en samarbeidspartner med sin spesielle sakkunnskap.Samtidig vurderer og formidler også de profesjonelle sinsakkunnskap, for eksempel hva forskningen sier om risiko- ogbeskyttelsesfaktorer. Familiens behov og den profesjonellessakkunnskap kombineres altså på en ny måte, med målsettingenom å arbeide og lære sammen.Når foreldre engasjeres som spesialister på sine egne barn,blir det mulig å skape en allianse til barnets beste og kommefrem til støttetiltak. På det konkrete plan kan den profesjonellestyrke et dialogisk holdningssett i kontakten medforeldrene ved å være oppmerksom på følgende faktorer:• Se på familier som likeverdige samarbeidspartnerei arbeidet og sakkyndige i sin egen situasjon, hva fungererfor dem? Oppmuntre til egne spørsmålsstillinger!• Være oppmerksom på de ressursene man ser hos barnet ogfamilien, ikke bare fokusere på problemer.• Det finnes ikke alltid ett felles problem, situasjonen kan seannerledes ut for ulike parter. Et barn kan for eksempeloppføre seg veldig forskjellig i hjemmet og i en barnehage.En diskusjon som gir rom for ulike synsmåter kan gi nyforståelse for det saken gjelder.• Siden alle familier og situasjoner er unike, kreves det atden profesjonelle kan handle fleksibelt og veie inn denprofesjonelle vurderingen med familiens egne alternativer.

IntervjuRisikofokusert arbeid i praksis– eksempelet Sjöbo kommune i SverigeHvorfor hadde et 20-talls skolebarn i 8–9-årsalderen spesielleordninger med skolen, for eksempel kortere skoledager oghjemmelesing i stedet for vanlig skolegang? For en kommunepå Sjöbos størrelse var antallet uvanlig høyt, og kommunendeltok i det svenske Pinocchio-prosjektet fordi den ønsketå forbedre arbeidet med barn (opptil 12-årsalderen) somrisikerte å utvikle normbrytende atferd. Resultatet ble så braat kommunen har fortsatt å arbeide etter samme modell ogprinsipper også etter at prosjektet var slutt.– Vi innså at vi måtte ta tak i ting tidligere, ikke først i 5.og 6. årstrinn, sier Petra West-Stenkvist, virksomhetsleder forIndivid- och familjeomsorg samt elevhälsa i Sjöbo. Vi haddeganske enkelt for mange akuttiltak.Da Pinocchio-prosjektet startet, hadde man i Sjöbo alleredekommet langt i diskusjonene om å skape bedre samordning– noe som ble underlettet av at barnehage, skole, barnevernstjenesteog skolehelsetjeneste allerede var lokalisert innenforsamme kommunale organisasjon.Satsingen ble politisk forankret på høyeste nivå, og etsamvirketeam ble dannet med familieterapeuter frabarnevernstjenesten, en psykolog og en spesialpedagog fraskolehelsetjenesten, en førskolelærer samt to personer fraskolens årstrinn F-5.– For oss innebar Pinocchio en systemetisk, strukturertmåte å arbeide på, å bli enige om hva vi skal gjøre, hvordangi skal gjøre det, og å være tydelige, sier Petra West-Stenkvist.Vi var tidligere ikke vant til kravene til dokumentasjonog til konkret å måle resultatene.Sju barn deltok innenfor rammen av Pinocchio. Målet varå redusere den normbrytende atferden med 50 prosent.– Da Pinocchio-prosjektet ble avsluttet i 2009, hadde vioppfylt målet til fulle, sier Petra West-Stenkvist. På kjøpet fikkvi ny kunnskap og ble mer skeptiske til vår inndeling av hvasom er normbrytende, vi forandret delvis vår synsmåte.Samvirke var nøkkelordet for arbeidet innenfor Pinocchio, oger det fortsatt nå som prosjektet er blitt en del av hverdagen.Når vi mistenker at et barn trenger hjelp, samles foreldreog samvirketeamet for å danne seg et felles bilde av barnetog dets situasjon.– Vi forteller om vårt syn på saken ut fra kunnskapen omrisiko- og beskyttelsesfaktorer, mens foreldrene forteller omsine synspunkter, sier Camilla Persson, arbeidslagsleder51

DEL 2 – RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER52i Råd- och stödenheten. Personalet har høy kompetanse nårdet gjelder å oppdage barnas behov tidlig, og vi har fåttopplæring i risiko- og beskyttelsesfaktorer. Den kompetansener avgjørende for arbeidet vårt.Barna i Sjöbo gjennomgår ikke en generell screening.Barnehagepersonalet har fått opplæring i temaet «Tidligoppdagelse» – systemet er bygd opp rundt tilliten til at dekan oppdage problemene når de møter barna i hverdagen.Hvis det virker som om noe er galt, kalles samvirketeametsammen, og foreldrene inviteres til et møte. Samtlige fyllerut et såkalt krysskjema med konkret informasjon om barnet.Skjemaet blir et diskusjonsgrunnlag for litt etter litt åkomme frem til et felles bilde av barnets situasjon og enløsning som alle kan stille seg bak. Det foretas en Estervurdering,som deretter gjentas hver sjette måned sommåling og oppfølging.I dag arbeider gruppen med et 20-talls førskolebarn.Arbeidsmetoden er den samme, men løsningene er sværtulike ettersom mulighetene ikke er de samme i hjem medsterke beskyttelsesfaktorer som i hjem og miljøer uten.– Vi bruker innledningsvis mye tid på barnet, og arbeidermålbevisst for å styrke beskyttelsesfaktorene og redusererisikofaktorene, sier Petra West-Stenkvist. Struktureni arbeidet vårt, med kontinuerlige målinger og oppfølginger,gjør at vi merker at vi gjør de rette tingene.En viktig faktor for å lykkes i arbeidet er støtte fra politikereog høyere tjenestemenn – det er nødvendig med enbeslutning fra høyeste politiske nivå for at samvirket mellomulike deler av en organisasjon ikke skal renne ut i sanden.En klar suksessfaktor i Sjöbo er at Petra West-Stenkvist,som var med fra begynnelsen, fortsatt er der, nå på ethøyere ledelsesnivå enn da Pinocchio ble gjennomført.Også Camilla Persson var med helt fra starten.– En «mislykkethetsfaktor» er omorganisasjoner i enkommune, sier Petra West-Stenkvist. Da er det lett atsamarbeidet forsvinner, at ansvarsspørsmål aldri får nyeløsninger, at systemet lukker seg inne i seg selv. Det finnesen kontinuerlig bevegelse innad i en organisasjon, og dagjelder det å kunne ivareta denne fra ledelsesnivå.Andre faktorer som fører til dårligere resultat er når manikke oppnår et fungerende samarbeid med foreldre, og degangene problemene tangerer barne- eller voksenpsykiatrien– det samarbeidet fungerer ikke optimalt. Der er forutsetningenat foreldrene selv skal komme med barnet sitt, at deselv skal kunne formulere problemet.

– Det er en verbal virksomhet med samtalen som metode,sier Petra West-Stenkvist. Vi jobber med mennesker somiblant krever praktisk veiledning i å stille klokken ommorgenen slik at de kommer seg opp, og som ikke sersine problemer, men definerer dem som kun barnets.Arbeidsmetodikken – fokus på samvirke – har også spredtseg til andre områder innenfor organisasjonen: vi planleggerfelles aktiviteter for barna og styrker på den måtenautomatisk de beskyttende faktorene.– Alt blir lettere gjennom samvirke, sier Petra West-Stenkvist. Tenk, bare en sånn enkel ting som at pedagogeneenkelt kan ta av røret og ringe til en av oss – takket væresamvirket kjenner vi hverandre. For en enkel måte å styrkede beskyttende faktorene på!53

Vi vil rette en særskilt takk til deltakernei referanse- og ekspertgruppene som påmange måter har bidratt til innholdet i detteinspirasjonsheftet:Referansegruppe• Vegard Forøy, Bufdir, Norge• Anne Katrine Tholstrup Bertelsen, Social- ogIntegrationsministeriet, Danmark• Tórhild Højgaard, Socialministeriet, Färöarna• Lára Björnsdóttir, Ministry of Welfare, Island• Súsanna Nordendal, Socialministeriet, Färöarna• Monica Norrman, Socialstyrelsen, Sverige• Birgit V Niclasen, Ministry of Health, Grönland• Anne Melchior Hansen, Socialstyrelsen, Danmark• Mia Montonen, FSKC, Finland• Riitta Viitala, Social- och hälsovårdsministeriet, Finland• Doris Bjarkhamar, Socialministeriet, FäröarnaEKSPERTGRUPPE• Anne Melchior Hansen, Socialstyrelsen, Danmark• Denise Melin, Stockholms stad, Sverige• Eivor Söderström, Helsingfors stad, Finland• Erla Bjørg Sigurðardóttir, City of Reykjavik, Island• Hanne Holme, RBUP, Norge• Helene Hjorth Oldrup, SFI, Danmark• Henrik Andershed, Örebro Universitet, Sverige• Knut Sundell, Socialstyrelsen, Sverige• Mirjam Kalland, Mannerheims Barnskyddsförbund, Finland• Terje Ogden, Atferdssenteret, NorgeTAKK54

NORDENS VELFERDSSENTER / Nordic Centre for Welfare and Social IssuesBox 22028, SE-104 22 Stockholm / Besøksadresse: Hantverkargatan 29 / Sverigewww.nordicwelfare.org