Prop. 1 S (2010–2011) - Statsbudsjettet

Prop. 1 S(2010–2011)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)FOR BUDSJETTÅRET 2011Utgiftskapitler: 1700–1795Inntektskapitler: 4700–4799

2 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet

InnholdDel IInnledende del .................................................. 71 Hovedmål og prioriteringer ..... 91.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren 91.2 Den videre utviklingen av Forsvaret2009–2012 ...................................... 101.2.1 Økonomiske rammer ogforutsetninger ................................. 101.2.2 Status i det andre gjennomføringsåret...................................... 111.2.3 Utfordringer i det videre arbeidetmed langtidsplanen 2009–2012 ..... 121.3 Økonomiske rammer for 2011 ..... 121.4 Hovedprioriteringer i 2011 ............ 132 Tryggingspolitiske rammer ognorske hovudprioriteringar ..... 222.1 Tryggingspolitiske prioriteringari 2011 ............................................... 222.2 Internasjonale utviklingstrekk ..... 232.3 Norsk politikk framover ............... 242.3.1 Afghanistan ..................................... 242.3.2 NATO og transatlantisk samarbeid 242.3.3 Rustningskontroll ogtillitsskapande tiltak ...................... 252.3.4 FN sine fredsoperasjonar .............. 252.3.5 Nærområda våre ............................ 262.3.6 Norden og Baltikum ...................... 262.3.7 EU .................................................... 273 Rapport for verksemda 2009 . 283.1 Forsvarsdepartementet ................. 283.2 Økonomiske rammer ................... 293.3 Forsvarets måloppnåing ............... 293.3.1 Leveransar ...................................... 293.3.2 Økonomi ......................................... 333.3.3 Interne prosessar ........................... 333.3.4 Menneske, læring og utvikling ... 353.4 Forsvarsbygg, Nasjonalttryggingsorgan og Forsvaretsforskingsinstitutt ............................ 373.4.1 Forsvarsbygg ................................. 373.4.2 Nasjonalt tryggingsorgan ............. 373.4.3 Forsvarets forskingsinstitutt ......... 38Del IIBudsjettforslag ................................................. 394 Nærmere omtale avbevilgningsforslagene mv. ........ 41Programområde 04 Militært forsvar ....... 41Programkategori 04.10 Militært forsvar mv. .. 41Kap. 1700 Forsvarsdepartementet .................. 43Kap. 4700 Forsvarsdepartementet .................. 44Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg ognyanlegg .......................................... 44Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg ognyanlegg .......................................... 47Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt ....... 47Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd tilforetak under Forsvarsdepartementet................................. 48Kap. 4719 Fellesutgifter og tilskudd tilforetak under Forsvarsdepartementet................................. 52Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat............................................. 52Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat............................................. 54Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ..... 55Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ..... 56Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifterunder Forsvarsstaben .................... 56Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekterunder Forsvarsstaben .................... 58Kap. 1731 Hæren .............................................. 59Kap. 4731 Hæren .............................................. 61Kap. 1732 Sjøforsvaret ..................................... 61Kap. 4732 Sjøforsvaret ..................................... 63Kap. 1733 Luftforsvaret .................................... 63Kap. 4733 Luftforsvaret .................................... 65Kap. 1734 Heimevernet ................................... 66Kap. 4734 Heimevernet ................................... 67Kap. 1735 Etterretningstjenesten ................... 68Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon .. 69Kap. 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon .. 71Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell ognybygg og nyanlegg ....................... 71Kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell ognybygg og nyanlegg ....................... 83Kap. 1790 Kystvakten ....................................... 83Kap. 4790 Kystvakten ....................................... 85Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten ........ 85Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten ........ 86Kap. 1792 Norske styrker i utlandet ............... 86Kap. 4792 Norske styrker i utlandet ............... 89Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttigeformål ............................................... 90Kap. 4795 Kulturelle og allmennyttigeformål ............................................... 92

Kap. 4799 Militære bøter ................................ 92Del IIIOmtale av særlige tema ................................... 935 Informasjonssaker ..................... 955.1 Den videre utvikling av forsvarssektoren– Ny langtidsplan ........... 955.2 Utflytting av organisasjonselementeri Forsvaret ................... 955.3 Nasjonalt kompetansesenter forhelikoptre ........................................ 965.4 Lokalisering av helikopterdetasjementNH-90 i Sør-Norge ... 965.5 Nordisk samarbeid ........................ 975.6 African Capacity Building ............. 975.7 Industrielt samarbeid .................... 985.8 Avinor AS og Forsvaret ................. 995.9 Forskning på HR-området ............ 995.10 Økt mangfold i Forsvaret .............. 996 Sektorovergripendemiljøpolitikk ................................. 1007 Oppfølging av § 1ai likestillingsloven ..................... 1027.1 Forsvarsdepartementet .................. 1027.2 Forsvaret ......................................... 1027.3 Forsvarets forskningsinstitutt ...... 1037.4 Forsvarsbygg .................................. 1037.5 Nasjonal sikkerhetsmyndighet .... 104Forslag til vedtak om bevilgningfor budsjettåret 2011, 1700–1795,4700–4799 ................................................... 106Vedlegg 1Ordninger i tilknytning til verneplikten ......... 112Vedlegg 2Forsvarets operative struktur 2012 ................. 113Vedlegg 3Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganermed særskilte fullmakter –Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) .............. 114Tabell 1.1 Forsvarsrammen 2011 ift. 2010 . 13Tabell 3.1 Endringar i løyvinga 2009 .......... 29Tabell 4.1 Budsjettekniske endringer ........ 43Tabell 4.2 Budsjettekniske endringer ........ 45Tabell 4.3 Prosjekter over 100 mill. kroner 46Tabell 4.4 Budsjettekniske endringer ........ 48Tabell 4.5 Forsvarsattacheer ved norskeTabell 4.6utenriksstasjoner i 2011 ............. 49Militærrådgivere i internasjonaledelegasjoner ............................... 49Tabell 4.7 Budsjettekniske endringer ........ 53Tabell 4.8 Budsjettekniske endringer ........ 57TabelloversiktTabell 4.9 Budsjettekniske endringer ......... 59Tabell 4.10 Budsjettekniske endringer ......... 61Tabell 4.11 Budsjettekniske endringer ......... 64Tabell 4.12 Budsjettekniske endringer ......... 66Tabell 4.13 Budsjettekniske endringer ......... 69Tabell 4.14 Formålstabell ............................... 73Tabell 4.15 Kategori 1-prosjekter .................. 73Tabell 4.16 Fellesfinansierte prosjekter(postene 44, 48 og 01) ................. 82Tabell 4.17 Budsjettekniske endringer ......... 84Tabell 4.18 Budsjettekniske endringer ......... 87Tabell 4.19 Budsjettekniske endringer ......... 90

Prop. 1 S(2010–2011)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)FOR BUDSJETTÅRET 2011Utgiftskapitler: 1700–1795Inntektskapitler: 4700–4799Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 17. september 2010,godkjent i statsråd samme dag.(Regjeringen Stoltenberg II)

6 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet

Del IInnledende del

8 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet

2010–2011 Prop. 1 S 9Forsvarsdepartementet1 Hovedmål og prioriteringer1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektorenVed inngangen til 2011 har en rekke NATO-landog andre land Norge samarbeider med redusertsine forsvarsbudsjett. Norge er i en privilegertsituasjon, hvor handlefriheten i 2011 til å følge oppregjeringens forsvarspolitikk ikke bare videreføresmen økes. Den økte handlefriheten nyttes til åfølge opp langtidsplanen for Forsvaret og til tiltakfor å ivareta sikkerheten for norske militære styrkeri Afghanistan. Regjeringen vil i 2011 særlig prioritere:– militær tilstedeværelse i nord,– våre bidrag i Afghanistan,– etikk og åpenhet i Forsvarets virksomhet,– oppfølging av veteraner.Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvarsom er i stand til å møte utfordringer i rasktskiftende omgivelser, og verne om Norges sikkerhet,interesser og verdier. Stortinget behandlet19. juni 2008 den nye langtidsplanen for Forsvaretfor perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) «Et forsvar tilvern om Norges sikkerhet, interesser og verdier».Stortingets behandling av langtidsplanen viste atdet fortsatt er bred politisk enighet om hovedlinjenei norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, noesom er viktig i en tid hvor rammebetingelseneendrer seg raskt. De grunnleggende elementene ilangtidsplanen er økt operativ evne og balansemellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang.Dette er avgjørende for å oppnå regjeringensforsvarspolitiske hovedmål. Regjeringenunderstreket derfor i sin politiske plattform og tiltredelseserklæringfra 2009 viktigheten av at langtidsplanenfølges, og arbeidet vil fortsatt ha høyesteprioritet.Norge står i dag overfor betydelige utfordringerbåde i våre nærområder og internasjonalt. Idel I, 2. Tryggingspolitiske rammer og norske hovudprioriteringarer utfordringene beskrevet. Disseutfordringene krever at Forsvaret må være istand til å løse et bredt spekter av oppgaver bådehjemme og ute. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde,og i samarbeid med andre nasjonalemyndigheter, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiskemålsettinger:– alene og sammen med allierte sikre norsksuverenitet, norske rettigheter, interesser ogverdier samt bevare norsk handlefrihet motmilitært og annet press,– gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjonerforankret i et klart og utvetydig folkerettsliggrunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid,bidra til fred, stabilitet, håndhevelseav internasjonal rett og respekt formenneskerettighetene, samt forebygge brukav makt fra stater og ikke-statlige aktører motnorsk og internasjonal sikkerhet,– sammen med allierte bidra til kollektivt forsvarav Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser,og til å møte ulike typer anslag ogangrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet,– bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet,redde liv og begrense konsekvenser av ulykker,katastrofer, anslag og angrep fra statligeog ikke-statlige aktører.Langtidsplanen beskriver den videre utviklingenav Forsvaret som er nødvendig for å oppfylle disseforsvarspolitiske målene. Forsvaret skal være etmoderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitiskvirkemiddel. Den operative strukturenskal utvikles og styrkes med vekt på å kunnebidra til å håndtere utfordringer i nordområdene.Det skal videre være en god balanse mellom reaksjonsevneog utholdenhet slik at Forsvaret er bestmulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme,samtidig som Forsvaret er engasjert i operasjoneri utlandet. Forsvaret vil også videreføre et nærtsamarbeid med sivile myndigheter.Forsvarets oppgaver er innrettet for å kunnehåndtere utfordringer i våre nærområder – norskterritorium og tilstøtende områder, og da spesielt inord – til sjøs, på land og i luften. Evnen til overvåkingog etterretning, suverenitetshevdelse og episode-og krisehåndtering er grunnleggende for utformingenav forsvarsstrukturen. Nordområdeneer det viktigste satsingsområdet, og Forsvarets tilstedeværelseog evne til suverenitetshevdelse inord er derfor høyt prioritert. Samtidig er evnen

10 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementettil å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute, ogdeltakelse i fredsstøttende operasjoner, av vesentligbetydning for utformingen av forsvarsstrukturen.Regjeringen legger fortsatt opp til et aktivtmilitært internasjonalt engasjement i utlandet, folkerettsligforankret gjennom FN. Summen av dedimensjonerende oppgavene forutsetter et forsvarmed tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et godt øvings-og treningsnivå, evne til å samvirke med allierte,god reaksjonsevne, utholdenhet, egenbeskyttelse,strategisk mobilitet og deployerbarheter avgjørende.Verneplikten er et fundament for Forsvaret, ogskal videreutvikles iht. Forsvarets behov. Regjeringenvil opprettholde et forsvar som er forankreti samfunnet, som et grunnlag for å bevare forsvarsviljenog dermed forsvarsevnen.Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhetde kommende år, spesielt innenforledelse og styring. Regjeringen vil i 2011 leggestor vekt på å videreføre arbeidet med tiltak somkan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet,også slik at andelen kvinner i Forsvaret kan øke.Forsvaret skal utvikles som en fortsatt attraktiv arbeidsplass.Gjennom personellpolitikken skalgrunnlaget legges for å rekruttere, beholde og videreutviklebåde militære og sivile medarbeideremed høy motivasjon og riktig kompetanse tilpassetForsvarets behov og oppgaver. Videre skalpersonell og deres familier gis nødvendig oppfølgingfør, under og etter tjeneste i utlandet. Handlingsplanenfor holdninger, etikk og ledelse for perioden2009–2012 vil aktivt følges opp i hele organisasjonen.1.2 Den videre utviklingen avForsvaret 2009–20121.2.1 Økonomiske rammer og forutsetningerOpptrappingen av bevilgningen til å følge opplangtidsplanen for Forsvaret fortsetter i 2011.Dette er viktig i et Europa hvor de fleste land kutteri sine forsvarsbudsjetter. De økonomiske rammenesom er beskrevet i langtidsplanen for perioden2009–2012, innebærer en bevilgningsmessigsatsing på forsvarssektoren. I langtidsplanen leggesdet for disse årene opp til en gradvis opptrappingav forsvarsrammen fra 2008–nivået på 31,54mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner høyere.Saldert budsjett 2009 ga en økning i bevilgningentil forsvarssektoren på 620 mill. 2009-kronersammenlignet med saldert budsjett 2008. Av dissevar 400 mill. 2009-kroner direkte rettet mot satsingeri langtidsplanen. Bevilgningen til operasjoner iutlandet ble betydelig styrket sammenlignet medsaldert budsjett 2008, bl.a. for å kunne opprettholdeet høyt nivå på de norske bidragene til operasjoneni Afghanistan. I tillegg ble forsvarsbudsjettet for2009 ytterligere styrket ifm. behandlingen av revidertnasjonalbudsjett for budsjettåret 2009 for åmuliggjøre Norges deltakelse i FN-operasjonen iTsjad og i EUs maritime operasjon utenfor Somalia.Saldert budsjett 2010 ga en ytterligere økning ibevilgningsrammen til forsvarssektoren med 395mill. 2010-kroner sammenlignet med saldert budsjett2009. Av disse var 100 mill. 2010-kroner direkterettet mot satsinger i langtidsplanen, og deter således tilført til sammen om lag 500 mill. kronerav 800 mill. 2008-kroner de første to årene avlangtidsperioden. Sammenlignet med saldert budsjettfor 2009 ble i tillegg bevilgningen til operasjoneri utlandet styrket bl.a. for fortsatt å opprettholdeet høyt nivå på de norske bidragene til operasjoneni Afghanistan og fullføre bidraget til FNoperasjoneni Tsjad. For å kunne videreføre detnorske oppdraget i International Security AssistanceForce (ISAF) i en mer krevende sikkerhetssituasjon,ble forsvarsbudsjettet ytterligere styrketifm. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett forbudsjettåret 2010.En grunnleggende forutsetning for den videreomstillingen av forsvarssektoren er fortsatt å omdisponeremidler fra lavere til høyere prioritertvirksomhet. Sammen med bevilgningsmessig økningvil dette bidra til å opprettholde et nødvendigdrifts- og investeringsnivå, og å gjenskape nødvendigbalanse mellom struktur, aktivitet og ressurser.Ressursene skal gå til økt trening og øving,samt strukturell fornyelse innenfor den operativestrukturen. I tillegg er det nødvendig å investere iinfrastruktur for å sikre den videre omstillingenav Forsvaret. De interne ressursfrigjøringstiltakeneer omfattende og dekker bl.a.:– Avvikling av baser og annen infrastruktur iht.forutsetningene i langtidsplanen. Om lag 275mill. 2008-kroner forventes frigjort ved utgangenav 2012. Isolert til base- og støttevirksomhetenvil dette tiltaket innebære at om lag 300årsverk frigjøres og i overkant av 185 000 kvmbygningsareal avhendes.– Effektivisering av interne prosesser i forsvarssektorener gitt et mål om varig å frigjøre 150mill. 2008-kroner hvert år i perioden 2009–2012, totalt 600 mill. 2008-kroner i 2012. Denenkelte etatsleder er gitt ansvar for og myndighettil å initiere og gjennomføre effektiviseringen.

2010–2011 Prop. 1 S 11ForsvarsdepartementetI tillegg baserer langtidsplanen seg på et årligmateriellinvesteringsnivå som ligger 1,6 mrd.2008-kroner lavere enn det som var lagt til grunn iforrige planperiode. Det reduserte materiellinvesteringsnivåetfølger dels av de endringer somStortinget har vedtatt for den operative strukturenog ambisjonsnivået knyttet til konkrete deler avstrukturen, og dels en bevisst prioritering der detplanlegges med å ha et nøkternt, men tilstrekkeligteknologisk nivå på flere områder.Bemanningen i Forsvaret er planlagt å øke noefor å sikre en bedre personellmessig dekninginnenfor utvalgte områder samt bidra til tilstrekkeligutholdenhet ifm. deltakelse i operasjoner iutlandet. Langtidsplanens måltall er på noe i overkantav 16 900 årsverk ved utgangen av 2012. Deter planlagt en ytterligere oppbygging etter 2012med ca. 500 årsverk til om lag 17 400 årsverk nårfull effekt av base- og interneffektiviseringstiltakeneer oppnådd.Langtidsplanen legger opp til en fortsatt betydeligog omfattende utskifting og moderniseringav Forsvarets materiell. Samlet legger planen opptil at ca. 31 mrd. 2008-kroner investeres i materielli langtidsperioden, noe som utgjør om lag 24 pst.av forutsatt forsvarsramme. Materiellinvesteringsnivåethar så langt i perioden vært lavere enn planforutsetningenog samlet investeringsbeløp anslåsnå til 30 mrd. 2008-kroner for perioden 2009–2012.Organisatoriske endringer som skal gjennomføresi planperioden, samt et fortsatt betydelig behovfor fornyelse av eiendom, bygg og anlegg(EBA) i forsvarssektoren, medfører at årlig avsetningtil EBA-investeringer planlegges økt fra ca.1,5 mrd. 2008-kroner til 1,65 mrd. 2008-kronermed en total ramme på 6,4 mrd. kroner i planperioden.Etter tre år av perioden anslås samledeEBA-investeringer, inkl. investeringer til ekstraordinærtvedlikehold ved festningsverkene, til 6,3mrd. 2008-kroner for hele langtidsperioden.1.2.2 Status i det andre gjennomføringsåretI 2010 har regjeringen fortsatt lagt vekt på åstyrke tilstedeværelsen i nord. Gjennomføring avøvelse Cold Response 2010 har bidratt til bådenasjonal og alliert tilstedeværelse, og operativaktivitet i nordområdene. Målrettet satsing påmodernisering av Kystvaktens fartøyer har gittøkt kvalitet i løsningen av Kystvaktens primæreoppgaver.Afghanistan er for tiden det sentrale satsingsområdetfor Norges deltakelse i utenlandsoperasjoner.Regjeringen har derfor videreført det høyenivået på den militære deltakelsen i Afghanistan i2010. Regjeringen ønsker å prioritere deltakelse iFN-ledete fredsoperasjoner. Norge har derfor bidrattmed et feltsykehus og et brønnborelag i FNsoperasjon MINURCAT i Tsjad ut første halvdel av2010. I tillegg ble Fridtjof Nansen-klasse bidragettil EUs maritime operasjon Atalanta utenfor Somaliaavsluttet i februar 2010.Den gjenstående organisatoriske oppbyggingenav Forsvarets operative hovedkvarter påReitan ble fullført i 2010. Dermed er hele den operativeledelsen samlet på Reitan. Øvrig ledelsesstrukturi Forsvaret er også etablert iht. tidligerevedtak.Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er betydeligendret i 2010. Store deler av FLOs utførendevirksomhet er overført til andre driftsenheter iForsvaret. Det gjelder drift av informasjons- ogkommunikasjonstjenester, bruker- og avdelingsvedlikeholdsamt regionale støttefunksjoner. Dennye organisatoriske innretningen av FLO vil kraftsamleressursene for anskaffelse og styring avForsvarets materiell og forsyninger. Styrkeprodusentenehar fått et mer helhetlig ansvar for styrkeproduksjonog basedrift, samt operative leveranser.Arbeidet med interne omstillingstiltak for å tilpasseog harmonisere funksjoner i de nye organisasjonsstrukturenei forsvarsgrenene, i øvrige berørteenheter og i FLO, vil fortsette i 2011.Oppsetningsansvaret for logistikkbasene eroverført til de tre forsvarsgrenene i tråd med atogså ressursene er overført. Hæren har i tilleggovertatt oppsetningsansvaret for de fellesressursenesom understøtter logistikkbasene. Videreutviklingenav logistikkbasene vil fortsette i 2011.Videreutviklingen av samarbeidet med NAM-SA (NATO Maintenance and Supply Agency), for ågi støtte til logistikkunderstøttelse ved operasjoner,fortsetter.Ytterligere utvikling innenfor kompetanse- ogpersonellstrukturen gjennomføres. Det har værtviktig å følge opp pliktig sesjon for kvinner somledd i arbeidet med å få opp kvinneandelen i Forsvaret.Iverksettingen av handlingsplanen forholdninger, etikk og ledelse har vært gjennomgåendei organisasjonen i 2010. I tråd med Stortingetsbehandling av Innst. S. nr. 298 (2008–2009) tilSt.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelse avpersonell før, under og etter utenlandsoperasjoner,er det arbeidet med handlingsplanen, samtkonkrete tiltak for oppfølging av personellet.Hæren har videreutviklet brigadekommandoen,foretatt materiellutskiftninger og utvidet modellenfor operasjonsspesifikk trening for personellfør deltakelse i utenlandsoperasjoner. Hærenhar vært den største bidragsyteren til operasjoner

12 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementeti utlandet. Sjøforsvaret vil i begynnelsen av 2011ha mottatt samtlige Fridtjof Nansen-klasse fartøyerog har i 2010 startet mottak av Skjold-klasse fartøyer.Alle seks fartøyer skal være mottatt i løpetav 2011. Luftforsvaret har i 2010 tatt imot de to sisteav i alt fire C-130J transportfly samtidig medfortsatt oppgradering av Bell 412 helikopter og P-3maritime overvåkingsfly. Luftforsvaret har i 2010også planlagt å starte innfasing av de nye maritimehelikoptrene NH-90. I tillegg har planleggingenav ny kampflykapasitet hatt høy prioritet, herunderutredningen av fremtidig basestruktur forLuftforsvaret. Heimevernet har, sammenlignetmed 2009, styrket trening og øving av deler av forsterknings-og oppfølgingsstyrkene.Arbeidet med Felles integrert forvaltningssystem,Økonomiprosjektet (FIF 2.0) har fortsatt i2010. FIF 2.0 er nå i full drift og rapporteres somdriftsstabilt.1.2.3 Utfordringer i det videre arbeidet medlangtidsplanen 2009–2012Regjeringen legger opp til et ansvarlig statsbudsjettsom sikrer trygghet og bærekraft i offentligevelferdsordninger. Etter en periode med tiltak forå demme opp for finanskrisen må Norge normalisereoljepengebruken. Regjeringen videreførerlikevel satsingen på Forsvaret med et stramt, mengodt budsjett.I regjeringsplattformen fra 2009 bekrefter regjeringenat langtidsplanens målsettinger liggerfast, og at planen er styrende for den videre utviklingenav forsvarssektoren. Det er flere forholdsom er avgjørende for å realisere den vedtattelangtidsplanen. Særlig gjelder dette det overordnetemålet om balanse mellom de ambisjoner somfastsettes for anvendelse av de operative kapasitetenepå den ene siden og den underliggende styrkeproduksjonog evne til understøttelse på den andresiden. Balanse mellom ressurser som brukespå personell, materiell, infrastruktur og aktivitetsmidlerstår også sentralt. Erfaringene hittil i periodengjør at det meget høye operative nivået, spesielti utlandet, arbeidet med å møte krav til kvalitetog sikkerhet, og mottak av nytt materiell, leggerbetydelig press på Forsvarets driftsbudsjett. Dettepresset har ført til at sektoren har et noe for høytdriftsnivå sammenlignet med nivået lagt til grunn ilangtidsplanen, samt at det i noen grad er en internskjevfordeling av driftsmidlene. Disse forholdeneforsinker i en viss utstrekning de investeringenesom er lagt til grunn i langtidsplanen. Slikdet redegjøres for i langtidsplanen er derfor målrettetledelse og styring viktig. Det legges tilgrunn at det skal sørges for et bærekraftig driftsnivåog hensiktsmessige organisatoriske løsninger.Et viktig element i langtidsplanen er å etablerevedvarende balanse mellom Forsvarets oppgaver,struktur og ressurstilgang ved utgangen av 2012.Ved utgangen av 2010 – altså halvveis i langtidsperioden– er arbeidet med å nå målsettingene ilangtidsplanen godt i rute. Samlet sett styrkesForsvarets operative evne gradvis, bl.a. ved innfasingav en rekke nye kapasiteter og ved personelloppbyggingpå prioriterte områder. Utviklingen eri hovedsak som lagt til grunn i langtidsplanen. Ogsåbalansen mellom forsvarssektorens drifts- oginvesteringskostnader er langt på vei i tråd medlangtidsplanens forutsetninger, til tross for noe forhøye driftskostnader og til tross for at mer løpendeoperative krav forbundet med norske militærebidrag, spesielt til Afghanistan, ligger betydeligover det nivå som ble lagt til grunn da langtidsplanenble utarbeidet. Gjenstående hovedutfordringeri siste halvdel av langtidsperioden er særligdisse høye driftskostnadene og de løpende krav tilnorske ISAF-bidrag pga. økte sikkerhetsutfordringer.I tillegg kommer den ovennevnte styringsmessigeutfordringen som knytter seg til mestmulig effektiv bruk av tildelte driftsmidler, herunderved å rette opp de fordelinger av driftsmidlerog årsverk som ikke er i tråd med langtidsplanensgrunnlag. Budsjettforslaget for 2011 er byggetpå at deler av disse utfordringene vil bli møttpå en hensiktsmessig måte og at tilhørende gevinsterav dette arbeidet vil bli hentet ut. Med dettesom utgangspunkt vil Forsvaret i 2011 kommenærmere de forutsatte utviklingsbaner for drift oginvestering som ligger til grunn for langtidsplanen,og forsvarssektoren vil ved utgangen av 2011samlet sett ha beveget seg ytterligere i riktig retningav å kunne realisere hovedmålene i langtidsplanen.1.3 Økonomiske rammer for 2011Regjeringens budsjettforslag for 2011 legger opptil et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på39 248,6 mill. kroner og en inntektsramme på4 664,9 mill. kroner.

2010–2011 Prop. 1 S 13ForsvarsdepartementetTabell 1.1 Forsvarsrammen 2011 ift. 2010Vedtatt budsjett2010(2010-kroner)(i 1000 kr)Forslag 2011(2011-kroner) 1Total forsvarsramme 34 930 906 39 248 552Drift 25 214 329 29 258 910EBA-investeringer 2 047 630 1 857 758Materiellinvesteringer 7 668 947 8 131 8841Overgang fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering av Forsvarsbyggs virksomhet medfører en parallell økning av utgifts- oginntektssiden på forsvarsbudsjettet med totalt 3 448,250 mill. kroner i 2011.Bevilgningen til å følge opp langtidsplanen og norskebidrag i Afghanistan foreslås styrket. FordiNorges bidrag til FN-operasjonen i Tsjad og EUsmaritime operasjon utenfor Somalia ble avsluttet i2010 og at større investeringer i NATO-infrastrukturer avsluttet vil likevel bevilgningen til Forsvarettotalt sett bli reelt redusert med netto 101 mill.kroner (0,26 pst.) sammenlignet med saldert budsjett2010.1.4 Hovedprioriteringer i 2011Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2011er innrettet mot å følge opp den vedtatte langtidsplanenfor Forsvaret for perioden 2009–2012, jf.Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48(2007–2008).Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for2011 styrker samlet sett handlefriheten til oppfølgingav langtidsplanen med i overkant av 300 mill.kroner sammenlignet med saldert budsjett for2010.75 mill. kroner av styrkingen er en økning avbevilgningsrammen. Bevilgningen vil dermed væreøkt med 575 mill. kroner av de 850 mill. 2010-kroner som det i langtidsplanen ble forutsatt skaltilføres Forsvaret innen utgangen av 2012. I tilleggfrigjøres, i tråd med langtidsplanens forutsetning,233 mill. kroner i 2011 gjennom effektiviseringstiltakog reduksjon i utgifter til personell som bleinnvilget søknad om sluttpakke i perioden 2000–2005.Forsvaret vil i 2011 drifte en større strukturenn i 2010. Dette skyldes innfasing og klargjøringav nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer,kystvaktfartøy, transportfly, NH-90 helikoptre ognytt materiell i Hæren. Disse nye kapasitetene vilgi betydelige bidrag til moderniseringen av Forsvaret.I tillegg er utviklingen i Afghanistan blittlangt mer krevende enn tidligere og har ført til betydeligeøkninger i utgifter for å ivareta sikkerheten.Dessuten vil Forsvaret også håndtere miljøogsikringstiltak ifm. avhending av kystartillerifortog eksplosivrydding av skyte- og øvingsfelt.Avsetningene til materiellinvesteringer har i2009 og 2010 vært lavere enn det var lagt opp til ilangtidsplanen. For å kunne følge opp ambisjonenei langtidsplanen, prioriterer regjeringen i 2011å øke avsetningen til materiellinvesteringer. Langtidsplanenforutsetter en ytterligere opptrapping ikommende år.I tillegg prioriterer regjeringen å opprettholdeet høyt nivå på de norske bidragene til Afghanistan-operasjonen,og samtidig dekke økte utgifterpga. en vanskeligere og mer uforutsigbar sikkerhetssituasjoni Afghanistan. Hærens budsjett foreslåskompensert for identifiserte merutgifter tiloperasjonen i Afghanistan ved å forskyve enkelteinvesteringsprosjekter fra 2011 til 2012. Dette kanbl.a. gjelde prosjekter som data/støttesystem iForsvarets informasjonssystem, nytt radarvarslingssystem,ny grensestasjon til grensevakten inord samt forlegninger på Setermoen og Jørstadmoen.For å kunne prioritere tilrettelegging for etnødvendig aktivitetsnivå i 2011, vil det gjennomføresen rekke tiltak for å redusere løpende kostnader.Disse tiltakene omfatter bl.a. ytterligere innstrammingeri Forsvarets reisevirksomhet og frigjøringav overflødig eiendom, bygg og anlegg.Budsjettforslaget legger for øvrig opp til å fortsettearbeidet med å frigjøre ressurser. Full økonomiskeffekt av tiltakene vil først kunne nås etter2012. Planlagt intern ressursfrigjøring skal,sammen med den forutsatte bevilgningsmessigeopptrappingen i vedtatt langtidsplan, bidra til å sikreet nødvendig driftsutgiftsnivå, herunder res-

14 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetsurser til trening og øving, strukturell fornyelseav operativ struktur og nødvendige infrastrukturinvesteringer.I 2011 vil regjeringen vektlegge følgende:– Norsk militær tilstedeværelse i nord. Det overordnetemålet for regjeringens satsing i nord,som Forsvaret er en viktig del av, er å sikre fortsattpolitisk stabilitet og en bærekraftig utvikling.Militær tilstedeværelse i nordområdeneer et sentralt sikkerhetspolitisk virkemiddelsom skal bidra til å opprettholde stabilitet ogforebygge ulike krisesituasjoner, og er en delav regjeringens nordområdesatsing. Suverenitetshevdelseog overvåking skal fortsatt væreblant Forsvarets høyest prioriterte oppgaver.Evnen til myndighetsutøvelse til havs bedresved innfasing av nye fartøyer og materiell. Denhistoriske avtalen om delelinjen mellom Norgesog Russlands havområder i nord, vil væreet betydningsfullt bidrag til det overordnetemålet om stabilitet og bærekraftig utvikling, ogkan på sikt medføre økt aktivitet for Forsvaret inordområdene.– Et fortsatt høyt nivå på norske bidrag til internasjonalfred og stabilitet, basert på en FN-ledetverdensorden. Dette gjøres gjennom aktivebidrag til samarbeid og operasjoner i regi avFN, NATO og EU. Den operative situasjonenfor ISAF i Afghanistan er blitt mer krevende oger inne i en viktig fase. Det norske bidraget tildenne operasjonen vil derfor ha høy prioritet i2011.– Fortsette å styrke oppfølgingen av Forsvaretspersonell før, under og etter utenlandsoperasjoner.Regjeringen vil legge frem en handlingsplanmed flere tiltak, både når det gjelder øktanerkjennelse og bedre oppfølging. Handlingsplanenvil favne berørte samfunnssektorer.– Videre utvikling av Hæren og felleskapasitetermed spesiell vekt på å videreføre kompetansensom er bygget opp ila. langtidsperioden innenforkritiske områder som er nødvendige i operasjonerhjemme og ute. Trening og øving avforsterknings- og oppfølgingsstyrken i Heimevernetvil øke til 38 pst. i 2011.– Legge til rette for allierte øvelser og trening iNorge, samt sikre mottak av allierte styrker,som en vesentlig del av evnen til forsvar av egetterritorium. Ved alliert forsvar på eller utenfornorsk territorium, vil de norske styrkene inngåi en større NATO-styrke. Norsk militær aktivitetog tilstedeværelse er også et premiss for atallierte styrker kan øve i nordområdene, forderved hurtig å kunne settes inn ved en gitt krisesituasjon.Militær tilstedeværelse i nordområdeneskal derfor fortsatt gis høy prioritet,herunder ved gjennomføring av en fellesoperativøvelse i Nord-Norge med alliert deltakelse.– Fortsette videreutvikling av Forsvarets øversteledelse og styrkingen av arbeidet med en helhetligpersonellpolitikk der utviklingen av kompetanse,tilrettelegging for økt kvinneandel ogmangfold i Forsvaret. Handlingsplan for holdninger,etikk og ledelse videreutvikles oglokale tiltaksplaner implementeres i løpet av2011.– Styrking av lederengasjementet innenfor områdetforebyggende sikkerhet. Forebyggende sikkerhetskal gis nødvendig oppmerksomhet ivirksomhetsstyringen, herunder at forebyggendesikkerhet er en del av virksomhetenesstyringssystemer.– Fortsette arbeidet med å ta vare på, synliggjøreog videreutvikle kulturvirksomheten i Forsvaret.– Styrking av arbeidet med forsvarlig forvaltningog virksomhetsstyring i Forsvaret, herunder tiltakrettet for styrket kompetanse og mer effektivog balansert bruk av tildelte midler.DriftsbudsjettetRegjeringens forslag innebærer at handlingsrommetpå drift for oppfølging av langtidsplanen ertotalt styrket med i overkant av 300 mill. kroner i2011, fordelt med 75 mill. kroner i bevilgningsøkningog, i tråd med langtidsplanens forutsetning,om lag 230 mill. kroner gjennom effektiviseringstiltakog reduksjon i utgifter til personell som bleinnvilget søknad om sluttpakke. Norges bidrag tiloperasjonen i Afghanistan foreslås i tillegg faktiskstyrket, gjennom bevilgningsøkning og effektivisering,med 77 mill. kroner, bl.a. som følge av enforverret sikkerhetssituasjon. Reduserte driftsutgifterknyttet til at Norges bidrag til FN-operasjoneni Tsjad og EUs maritime operasjon utenforSomalia ble avsluttet i 2010 fører likevel til atdriftsbudsjettet totalt sett reduseres reelt med 154mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett2010.Norske styrker i utlandetForsvaret vil videreføre betydelige bidrag til operasjoneri utlandet. Afghanistan vil fortsatt væreNorges hovedinnsatsområde, der Norge harlederansvaret for ISAFs stabiliseringslag i Faryabprovins. Hovedfokuset blir å styrke afghanernesegen evne til å ivareta stabilitet og sikkerhet. I2011 bidrar Norge til NATOs støttefond for den

2010–2011 Prop. 1 S 15Forsvarsdepartementetafghanske hæren (ANA Trust Fund) med 10 mill.US dollar.I tillegg vil Norge i 2011, som i forutgående år,bidra med stabspersonell og observatører til FNoperasjoneri Midt-Østen, Afghanistan og Sudansamt NATO- og EU-ledete operasjoner på Balkan.Det vises til del II, kapittel 1792 Norske styrker iutlandet for nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslagfor operasjoner i utlandet.HærenHovedaktivitetene i Hæren vil i 2011 være å følgeopp langtidsplanens mål for kompetanseutvikling,styrkeproduksjon og operative kapasiteter. Ålevere kapasiteter til bidrag til operasjoner i utlandetvil også ha høy prioritet. Telemark bataljon,kjernen i Hærens hurtige reaksjonsstyrke, utnyttesmaksimalt som bidragsyter til ISAF i 2011.For å bedre den operative virksomheten erHæren i perioden 2006 til 2011 styrket med i overkantav 1 100 årsverk (om lag 50 pst.). I tilleggkommer overføringen av om lag 900 årsverk fraForsvarets kompetansesenter for logistikk og Forsvaretslogistikkorganisasjon. For 2011 foreslåsHærens budsjett styrket gjennom reell bevilgningsøkningog intern ressursfrigjøring. Den samletefaktiske styrkingen er på 206 mill. kronersammenlignet med 2010. Hæren kompenseres foridentifiserte merutgifter knyttet til bidrag til utenlandsoperasjoner,bl.a. til operasjonsspesifikk treningav styrker som skal deployeres. Det legges tilrette for at Hæren kan øke antallet årsverk i brigadeni Nord Norge i 2011. Personelloppbyggingenforutsettes å fortsette etter 2011. Det vises til delII, kapittel 1731 Hæren for nærmere omtale av regjeringensbevilgningsforslag for Hæren.SjøforsvaretMarinenDe nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyeneer sentrale kapasiteter i moderniseringen avForsvaret og er viktige for nordområdesatsingen.I begynnelsen av 2011 forventes alle fem fregatterå være overtatt av Forsvaret. Også Skjold-klassener under innføring, og alle seks fartøyer forventeså være på plass i løpet av 2011. Langtidsplanenlegger opp til en gradvis økt bemanning og styrkingav Sjøforsvarets budsjett for å sikre at fartøyenekan tas i bruk, og seile hjemme og ute.For 2011 foreslås Marinens budsjett styrketgjennom reell bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring.Denne faktiske styrkingen er på 81mill. kroner sammenlignet med 2010. Den samledestyrkingen vil muliggjøre en økning av Sjøforsvaretssamlede aktivitet sammenlignet med 2010-nivå, og som ledd i nordområdesatsingen prioriteresaktivitet knyttet til Fridtjof Nansen- og Skjoldklassefartøyer.For å kunne ta den nye strukturen i bruk somplanlagt, herunder mottak og drift av NH-90 helikoptre,forutsettes fortsatt økt ressurstilførsel ikommende år. Det vises til del II, kapittel 1732 Sjøforsvaretfor nærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslagfor Sjøforsvaret.KystvaktenSom et ledd i nordområdesatsingen og Forsvaretssuverenitetshevdelse, er bevilgningene til Kystvaktenøkt gjennom flere år. For 2011 foreslåsKystvaktens budsjett styrket gjennom reell bevilgningsøkningog intern ressursfrigjøring. Dennefaktiske styrkingen er på 47 mill. kroner sammenlignetmed 2010. Fartøystrukturen er modernisert,og Kystvakten vil i 2011 disponere 14 fartøyer.Dette er en økning på ett fartøy sammenlignetmed status ved inngangen til 2010. Som følgeav interne prioriteringer i Forsvaret og for å prioritereKystvaktens tilstedeværelse i nordområdene,vil likevel ett fartøy i den indre kystvakt i Sør-Norge ikke patruljere i 2011. Budsjettforslagetlegger til rette for at den totale seilingsaktivitetenfor øvrig, kan opprettholdes på 2010-nivå. De nyekystvaktfartøyene har samlet sett og hver for segbetydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn defartøyene som erstattes, bl.a. ved at de nye fartøyeneløser hele spennet av Kystvaktens oppgaver.Det vises til del II, kapittel 1790 Kystvakten fornærmere omtale av regjeringens bevilgningsforslagfor Kystvakten.LuftforsvaretRegjeringen legger i 2011 vekt på at trening ogøving i Luftforsvaret skal prioritere løsning av oppdragi nordområdene, bl.a. med opprettholdt evnetil å håndtere eventuelle krenkelser på en troverdigmåte. Ressurser til kampflysystemene ogmaritime overvåkingsfly foreslås derfor prioritert.I tillegg legges det opp til oppbemanning ifm. innføringenav de nye C-130J transportflyene ogstøtte til operasjoner i utlandet. Luftforsvaret villevere helikopterbidrag til ISAF-operasjonen ihele 2011. Innføringen av C-130J transportfly ferdigstilles,testprogrammet av NH-90 maritimehelikoptre fortsetter og pågående oppgraderingerav P-3 maritime overvåkingsfly gjennomføres.

2010–2011 Prop. 1 S 17ForsvarsdepartementetNATO Response Force, samt drift av kompetansesenteretfor vinteroperasjoner (Centre of Excellence– Cold Weather Operations). Alliert treningssenterhar hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen,en underavdeling med infrastruktur i Åsegarden,samt dedikert infrastruktur på Evenes flystasjon.Dette innebærer at hovedtyngden avlandbasert alliert trening er samlet i Nord-Norge.Følgende virksomhet og fellesoperative øvelsernasjonalt er prioritert i 2011:– Cold Challenge 2011. Øvelsen gjennomføressammen med utvalgte utenlandske styrkersom en fellesoperativ øvelse med vekt på landstyrker.Formålet er å samøve relevant strukturog personell for å oppnå god kompetanseog interoperabilitet i taktiske fellesoperasjonerbåde nasjonalt og med allierte.– CAX (Computer Assisted Exercise). Formålet erå øve hovedkvarter og operasjonelt nivå i høyintensitetmilitær suverenitetshevdelse oggjennomføres i tilknytning til øvelse Gram.– Gram. Formålet er å styrke Forsvarets operativeledelses evne til nasjonal krise- og episodehåndtering.– Gemini. Formålet er å videreutvikle et godtsamarbeid mellom Forsvaret og andre aktuellestatlige og sivile aktører i kontraterror-operasjoner.Konseptutvikling og eksperimentering (ConceptDevelopment & Experimentation – CD&E) er viktigfor utviklingsaktivitetene i NATO. Dette er enmetodikk for å understøtte endring. CD&E vil,der det er naturlig, innarbeides som en del avøvings- og treningsvirksomheten.EtterretningstjenestenEtterretningstjenesten er regulert ved Lov av 20.mars 1988 nr. 11 om Etterretningstjenesten. Budsjettkapitlettil Etterretningstjenesten styrkes i2011. Budsjettet dekker både drift og investeringer.InvesteringerRegjeringen vektlegger også i 2011 gjennomføringenav betydelige investeringer for å videreføremoderniseringen av Forsvaret. Den totale foreslåtteinvesteringsrammen er 9 989,6 mill. kronerog fordeler seg med 8 131,9 mill. kroner til materiellinvesteringerog 1 857,8 mill. kroner til investeringeri eiendom, bygg og anlegg.MateriellinvesteringerMateriellinvesteringsrammen for 2011 foreslåsøkt med 462,9 mill. kroner. Dette innebærer enreell økning på 301,9 mill. kroner i 2011 sammenlignetmed 2010.Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlenevil i 2011 gå med til å videreføre prosjekter der leveranseneallerede er påbegynt.Innenfor landsystemer vil det i 2011 bli utbetalingerifm. anskaffelsen av landbasert, indirekteildstøtte (artilleri). For øvrig vil det fortsatt væreaktivitet knyttet til å forbedre sikkerheten for personelli operasjoner i utlandet og landstyrkenesevne til å operere under ulike forhold.Programområdet sjøsystemer vil også i 2011kreve betydelige midler, særlig i tilknytning til leveranseav Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer,nye helikoptre til Kystvakten og fregattene,samt videre oppdatering av ULA-klassen. Det ervidere planlagt vesentlige utbetalinger til sjømålsmissilerog lettvektstorpedoer.Anskaffelsen av nye transportfly vil også i 2011bli den største investeringen innenfor programluftsystemer. Oppgraderingen av F-16 kampfly ogforberedelsene knyttet til anskaffelse av F-35kampfly fortsetter.Den største investeringen for programområdenettverksbasert forsvar er prosjektet for satellittilgang.Investeringer innenfor programområdet logistikksystemervil også i 2011 omfatte anskaffelseav etableringsmateriell og sanitetsutstyr, hovedsakeligtil operasjoner i utlandet. Videre vil vesentligeutbetalinger i 2011 være knyttet til anskaffelseav bergningsmateriell, vann- og drivstoffdistribusjonsmateriellsamt flysikkerhetsmateriell til deflyplassene Forsvaret har operatøransvar for. I tilleggoppgraderes ABC søke- og påvisningspanservognenefor å bedre vognenes kapasitet og beskyttelse.Innenfor programområdet spesialstyrker og soldatsystemerutgjør anskaffelse av bekledning ogutrustning de klart største investeringene.I 2011 planlegges det oppstart av et prosjektfor anskaffelse av et nytt forskningsfartøy til forsvarssektoren,jf. redegjørelse i del II, kapittel1760.Det vises til del II, kapittel 1760 Nyanskaffelserav materiell og nybygg og nyanlegg for nærmereomtale av regjeringens bevilgningsforslag vedrørendemateriellinvesteringer.

18 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetInvesteringer i eiendom, bygg og anleggBevilgningen til eiendom, bygg og anlegg (EBA),inkl. NATO-infrastruktur har en samlet ramme på1 857,8 mill. kroner i 2011.Som et viktig ledd i den omfattende nordområdesatsingenvil regjeringen styrke Hærens virksomheti Indre Troms. Det gjennomføres derforbetydelige investeringer i EBA for å understøtteden økte aktiviteten i dette området. Videre vil bevilgningeni 2011 i stor grad bli benyttet til:– tiltak i eksisterende EBA for å ivareta krav ilover og forskrifter,– EBA ifm. regjeringens økte satsing på anskaffelseav nytt materiell, samt tiltak i skyte- ogøvingsfelt,– å videreføre allerede igangsatte prosjekter. Ihovedsak omfatter dette bygging av forlegninger,administrasjons- og stabsanlegg samtutdannings- og øvingsanlegg.Det fremmes ikke nye prosjekter med kostnadsrammeover 100 mill. kroner i denne proposisjonen.Det vises til del II, kapittel 1710 Forsvarsbyggog nybygg og nyanlegg for nærmere omtale av regjeringensbevilgningsforslag vedrørende EBA-investeringer.Samfunnssikkerhet og andre sentralesamfunnsoppgaverRegjeringen legger vekt på styrket sivil og militærsamfunnssikkerhet. Innenfor rammen av totalforsvarskonseptetskal Forsvaret yte støtte til detsivile samfunnssikkerhetsarbeidet. Forsvaret kanpå forespørsel yte bistand til politiet iht. bistandsinstruksen(Instruks for Forsvarets bistand tilpolitiet). For å sikre en enhetlig behandling avbistandsanmodninger vil det også vurderes etablertprosedyrer for Forsvarets bistand til andreoffentlige myndigheter enn politiet.Det er en forutsetning at Forsvaret bidrar medutgangspunkt i tilgjengelige kapasiteter, kompetanseog de ressurser som er etablert for å løseForsvarets dimensjonerende oppgaver. Det er i utgangspunktetsivile ressurser som skal nyttes til åhåndtere sivile samfunnssikkerhetsutfordringer,og det er først når disse ressursene ikke strekkertil (eksempelvis personellmessig, materiellmessigeller kompetansemessig), at bistand fra Forsvaretkan vurderes.Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet kommerogså til syne gjennom daglig løpende virksomhetved bl.a. Kystvakten, grensevakten, Heimevernetog ved luftovervåking.Totalforsvar og sivil-militært samarbeidTotalforsvaret omfatter den gjensidige støttenmellom Forsvaret og sivile myndigheter i forebyggingav kriser og innenfor beredskapsplanlegging,krisehåndtering og konsekvenshåndtering.Totalforsvaret favner både forsvarssektorensbidrag til samfunnssikkerhet i fred og Forsvaretsbehov for sivil støtte i krig eller når krig truer. Forsvaretvil fortsatt være helt avhengig av bred sivilstøtte knyttet til håndtering av sikkerhetspolitiskekriser og krig. Slik støtte er nødvendig ved håndteringav sikkerhetspolitiske kriser nasjonalt, vedmottak av allierte styrker, og når Forsvaret skalkunne bidra til kollektivt forsvar og sikkerhet iutlandet.Totalforsvarskonseptet er rettet mot en bestmulig utnyttelse av samfunnets samlede ressurser,og er avgjørende for å kunne forebygge oghåndtere kriser i hele krisespekteret. Konseptetvil bli videreutviklet i 2011.Forsvarsdepartementet skal, i samarbeid medJustis- og politidepartementet og andre berørtedepartementer, foreta en nødvendig oppdateringav totalforsvarsplanverket som følge av en utredningom gjeldende ordninger og mekanismerinnenfor totalforsvaret og sivil-militært samarbeidsom sluttføres i 2010. Ytterligere løpende revisjonsarbeidvil bli videreført i 2011.CBRN-vernForsvaret må ha et pålitelig og godt organisertvern mot masseødeleggelsesvåpen, dvs. kjemiske,biologiske og radiologiske midler, samt atomvåpen(CBRN-vern). Dette vernet må være i stand tilå møte sannsynlige utfordringer for Forsvaret pånorsk territorium, og gi en tilstrekkelig beredskapmot CBRN-hendelser ved operasjoner i utlandet.For å videreutvikle arbeidet med CBRN-vern i forsvarssektoren,herunder avklare ansvarsforholdog klargjøre ambisjonsnivå, er det fastsatt et overordnetregelverk for CBRN-vern. Implementeringenav regelverket videreføres i 2011. Som del avdette skal det arbeides for å styrke det sivil-militæresamarbeidet med tanke på gode samarbeidsrutinerog best mulig utnyttelse av samfunnetssamlede ressurser innenfor CBRN-vern.Det vil i videreutviklingen av ForsvaretsCBRN-vern legges vekt på forbedringer av materiell,organisasjon og kompetanse. Det er planlagtanskaffelser innenfor personlig CBRN-vern i peri-

2010–2011 Prop. 1 S 19Forsvarsdepartementetoden 2012–2016. Videre vil arbeidet med å forbedrede nasjonale kapasitetene innenfor varsling,deteksjon og rapportering av CBRN-hendelser bliprioritert. Forsvarets CBRN-vern koordineresmed og tilpasses NATOs virksomhet der det er relevant,herunder NATOs nye helhetlige policy forCBRN-vern og hindring av spredning av masseødeleggelsesvåpen.Forsvarets forskningsinstitutthar en omfattende forskningsaktivitet, inkl. internasjonaltsamarbeid, innenfor hele fagområdetCBRN-vern.Personell og kompetanseDen reviderte handlingsplanen for holdninger,etikk og ledelse for perioden 2009–2012 gir retningfor videre arbeid med implementering av tiltakenei planen. Planen har et særlig fokus påutvikling av lokale handlingsplaner der effektenav arbeidet kan synliggjøres og evalueres. Detskal i 2011 etableres et etisk råd for forsvarssektoren.Den planlagte dreiningen av personellstrukturenvil bli videreført i 2011 i tråd med Stortingetsbehandling av Innst. S. 318 (2007–2008) til St.prp.nr. 48 (2007–2008). I tillegg er det satt i gang et arbeidmed en ytterligere dreining av personellstrukturen,der målsettingen er å øke antall personelli den operative strukturen med ca. 400 personellog samtidig redusere antall stillinger i stabsogstøttestrukturen. Denne utviklingen er nødvendigfor å styrke de operative avdelingene og samtidigbidra til å gjøre en større del av personellkorpsetmer tilgjengelig for operasjoner hjemme ogute.Organisasjonskulturen er et fundament for understøttelseav sektorens utvikling, oppgaveløsningog resultater, og for å påvirke den enkeltesholdninger og verdier. Forsvarssektorens lederesom rollemodeller er en viktig faktor når det gjelderpåvirkning av organisasjonskulturen. E-læringsprogramfor holdninger, etikk og ledelse erpålagt gjennomført av alle ansatte, og er i så måteet viktig verktøy. En viktig del av dette arbeidet erå styrke en sunn profesjonskultur innenfor de ulikefagområder, som bidrag til at personellet er segbevisst de komplekse krav dagens virksomhetinnebærer.Målsettingen for langtidsperioden er at Forsvaretskal ha en systematisk og målrettet utviklingog styring av personell og kompetanse. Forsvaretskal fortsette rendyrkingen av militær kompetanse,ved at sivil kompetanse, der det er mulig,ivaretas av sivilt ansatte og uansett tilføres fra sivileutdanningsinstitusjoner. I 2011 vil det fortsattvære fokus på arbeidet med å få på plass et systemfor kompetansestyring, gjennom bl.a. fagmyndighetenesutvikling av et karriere- og sertifiseringssystem.Dette arbeidet er ressurskrevende, menvil gi stor effekt gjennom muliggjøring av kompetansegapanalyser.Disse vil kunne styrke evnen tilå planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for åsikre at virksomheten og den enkelte medarbeiderhar nødvendig kompetanse for å nå definertemål.Forsvarets virksomhet stiller høye krav til helse-,miljø- og sikkerhetsarbeidet. Forsvaret skal iall sin virksomhet ivareta HMS-aspektet, også derhvor lovgivningen helt eller delvis ikke gjelder.Bruk av IKT i forvaltningen reiser personvernmessigeutfordringer, også i forsvarssektoren.Forsvaret er i tillegg i en særskilt situasjon da det ien del av Forsvarets informasjonssystemer ogsåhåndteres sikkerhetsgradert informasjon. I dissesystemene må hensynet til den enkeltes personvernbalanseres ift. de krav som stilles for håndteringav sikkerhetsgradert informasjon. Forsvarsdepartementethar et økt fokus på personvern forå bedre kompetanse, kultur og forståelse i Forsvaret,slik at systematiske tiltak skal bidra til at hensynettil personvern blir ivaretatt på en god oghensiktsmessig måte. Forsvarsdepartementet harigangsatt et arbeid for å se nærmere på personvernutfordringeri forsvarssektoren, og vil iverksettetiltak for å bedre situasjonen dersom detteskulle vise seg å være nødvendig.Forsvarets helseregister har nå anskaffet ogtatt i bruk en teknisk løsning som Forsvarsdepartementetmener tilfredsstiller lovkravet til krypteringav personidentifiserende kjennetegn, jf. helseregisterlovens§ 8 tredje ledd. Løsningen ivaretarden langsiktige målsettingen om adskillelse ogkryptering av personidentifiserende kjennetegn iretningslinjene fra Helse– og omsorgsdepartementet.Samtidig har registerets IT-arkitektur blittmodernisert og således gitt registeret bedre funksjonalitet.Regjeringen viderefører arbeidet med å styrkeveteranenes rettigheter og kår. Regjeringen la imai 2009 frem St.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelseav personell før, under og etter deltakelsei utenlandsoperasjoner. I 2010 vil ambisjonene imeldingen bli konkretisert gjennom en egenhandlingsplan utarbeidet i tett samhandling mellominvolverte departementer, etater og veteranogarbeidstakerorganisasjonene. Denne handlingsplanenplanlegges fremlagt i 2011.I 2011 vil regjeringen legge vekt på økt satsingpå forskning, en evaluering av Forsvarets avdelingersom betjener veteraner og et pilotprosjekt i en

20 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetforsvarskommune om ivaretakelse av veteraner.En rekke tiltak er allerede igangsatt i 2010 og vilbli videreført i 2011. Bl.a. settes det av midler tilforskning og utvikling på psykiske belastningsskaderog fremoverskuende studier av personellsom deltar i utenlandsoperasjoner. Videre vil forberedelserfør utreise og en bedring av hjemkomstfasenpå kort og lengre sikt være i fokus.Tiltak for å øke anerkjennelse for personell somhar tjenestegjort på vegne av den norske stat, vilvidereutvikles og nye tiltak implementeres i 2011.Ny kompensasjonsordning for personell somhar pådratt seg psykiske belastningsskader etteroperasjoner i utlandet i perioden 1978 og frem til1. januar 2010, er iverksatt. For 2010 ble det gitt enøkning på 50 mill. kroner til denne ordningen.Dette videreføres i 2011 og er i samsvar med innføringenav kompensasjonsordningen og de estimaterman har med tanke på samlet kompensasjon,jf. Stortingets behandling av Innst. O. nr. 113(2008–2009) til Ot.prp. nr. 67 (2008–2009). I trådmed forutsetningene planlegges etablert en klagenemndi løpet av 2011. Det er iverksatt tiltak for åpresisere og forenkle saksbehandlingen etter densærskilte kompensasjonsordningen. Det arbeidesvidere med å utvikle ordningen.Gjennom Stortingets behandling av Innst. O.nr. 113 (2008–2009) til Ot.prp. nr. 67 (2008–2009)gis veteraner rett til ett års oppfølging fra Forsvaret.Likevel kan alle veteraner til enhver tid ta kontaktmed Forsvaret, dersom de opplever helseplagersom kan relateres til tjeneste i Forsvaret, for åfå råd og veiledning. Det bør imidlertid presiseresat veteraner fra utenlandsoperasjoner alltid vil følgesopp av relevante aktører som helsevesenet,Statens pensjonskasse og NAV. Det er meget viktigat oppfølgingen av veteraner oppleves somgod, profesjonell og sømløs. Det pågående arbeidetmed handlingsplan som følger opp Stortingetsbehandling av Innst. S. nr. 298 (2008–2009) tilSt.meld. nr. 34 (2008–2009) skal ivareta nødvendigkompetanseoverføring mellom Forsvaret og disseaktørene. Forsvaret vil videre fullføre et arbeidsom skal beskrive, analysere og evaluere dagenssystem for ivaretakelse av personell fra utenlandsoperasjoner,herunder forslag til plassering av roller,ansvar og myndighet.Forsvaret vil styrke sin ressursbruk for å oppfylleforpliktelsene ifm. kvinner, fred og sikkerhet,jf. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Dette innebæreren mer systematisk og helhetlig anvendelseav et kjønnsperspektiv i operasjoner, fra ledelsetil soldatnivået. For å kunne beskytte kvinner ogstyrke deres deltakelse i fredsarbeid er det nødvendigat kompetansen innenfor kjønnsperspektiveter gjennomgående i styrkebidragene og at dedikerteressurser settes av til dette arbeidet. Deter videre nødvendig at kjønnsperspektivet reflekteresi operativ planlegging, i utdanningen fra befalskolentil høyskolenivået og i den operasjonsspesifikketreningen forut for utenlandsoperasjonene.Den fortsatte satsingen på å øke antall kvinneri Forsvaret, videreføres i tråd med Stortingets behandlingav Innst. S nr. 31 (2006–2007) til St.meld.nr. 36 (2006–2007) om økt rekruttering av kvinner.Det forventes at bl.a. sesjonsplikt for kvinner ogannet målrettet rekrutteringsarbeid over tid girresultater. Det må i større grad også settes inn tiltakfor å beholde kvinnene i organisasjonen. Hervil fremtidige forskningsresultater gi verdifulleinnspill til hvordan Forsvaret bør gå frem. Et annetsatsingsområde vil være å rekruttere flerekvinner til internasjonale stillinger og til operasjoneri utlandet, spesielt operative funksjoner. Dettevil også styrke implementeringen av et genderperspektivi operasjonene.Forsvarsdepartementet har foretatt en gjennomgangav status for implementering av tiltak itråd med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 31(2006–2007) til St.meld. nr. 36 (2006–2007). I denforbindelse vil flere tiltak bli justert og nye tiltakiverksatt for å øke rekrutteringen av, og evnen til åbeholde, kvinnelige ansatte.VernepliktenNy sesjonsordning, med todeling av klassifiseringsprosessenog sesjonsplikt for både kvinnerog menn, skal ha en vesentlig høyere kvalitet enni dag. Gevinsten over tid vil være betydelig for alleparter. Forsvaret får redusert frafall før og underførstegangstjenesten. Den vernepliktige får raskeretilbakemelding om tjenestested, og harstørre mulighet til å få innfridd egne ønsker. Samtidiger dette et viktig tiltak også for å øke kvinneandeleni Forsvaret.Antallet vernepliktige til førstegangstjeneste i2011 videreføres på samme nivå som i 2010. Forsvaretskal utvikle et målbart kvalifiseringssystemfor vernepliktige mannskaper i førstegangstjeneste.Systemet vil inneholde krav til utdanning, praksisog ferdigheter for de ulike stillinger og kategorier.Videre vil det fastslås hvilke kvalifikasjonerde vernepliktige har fått gjennom førstegangstjenesten.Med dette systemet vil den enkelte bli sikretmer meritterende tjeneste, samtidig som vedkommendeblir godt rustet til å ta del i totalforsvaret.

2010–2011 Prop. 1 S 21ForsvarsdepartementetBedre kvalitet på sesjonsordningen og et kvalifiseringssystemfor førstegangstjenesten er vesentligebidrag for å heve statusen og forutsigbarhetenfor de vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten.Dette, sammen med videreutviklingenav etablerte statushevende tiltak, vil sikreat verneplikten fremstår som attraktiv ogrelevant.Vernepliktig akademisk befal ordningen(VAB) vil i 2011 bli justert ved at flere kategorierblir omfattet av ordningen, at personellet får gradog lønn gjennom hele tjenesteløpet og at ordningengjøres spesielt attraktiv for leger, som ansessom en kritisk kompetanse.Videreføring av Sjøforsvarets rekruttutdanning påMadlaGjennom behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) vedtok Stortingetat Sjøforsvarets og Luftforsvarets rekruttutdanningved KNM Harald Haarfagre skulle avviklesog at Madla leir skulle nedlegges. Sjøforsvaretsrekruttutdanning skulle flyttes til Bergen ogLuftforsvarets rekruttutdanning flyttes til Kjevik.Ved fornyet gjennomgang og kvalitetssikringav forutsetningene for vedtakene viser Forsvarsdepartementetsnye beregninger at kostnaden foren eventuell flytting til Haakonsvern er høyereenn tidligere beregnet. Dette skyldes at behovetfor antall rekrutter til Sjøforsvaret er større enntidligere lagt til grunn, samt at det gjennom forprosjekteringener identifisert høyere kostnaderknyttet til bygg og anlegg.Nedleggelse av Sjøforsvarets rekruttutdanningpå Madla og etablering av ny rekruttskole iBergen har en etableringskostnad på 542 mill.kroner. Dette er vesentlig dyrere enn å videreføreaktiviteten på Madla, der oppgradering over en 20-års periode vil koste 173 mill. kroner. Tiltaket vildermed ikke være lønnsomt for Forsvaret. På dennebakgrunn foreslås det at Sjøforsvarets rekruttutdanningved Madla videreføres.I lys av dette vil det også bli iverksatt en ytterligeregjennomgang av forutsetningene for flyttingenav Luftforsvarets rekruttutdanning fra Madlatil Kjevik.

22 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet2 Tryggingspolitiske rammer og norske hovudprioriteringar2.1 Tryggingspolitiske prioriteringari 2011Regjeringa er oppteken av at Noreg viser vilje ogevne til å ta ansvar for å tryggje stabilitet og menneskerettari andre område av verda. Dette hindrarsamstundes at konfliktar spreier seg, og kanhende utviklar seg til truslar i våre eigne område.Ved å bidra militært til fleirnasjonale operasjonarmed eit klart mandat frå FN støttar vi opp om folkerettenog legitimiteten til organisasjonar som erviktige for Noreg. Dei siste åra har Noreg bl.a.stilt med eit feltsjukehus og eit brønnborelag tilFN sin operasjon i Tsjad, og Noreg har gjort einviktig jobb saman med EU for å stanse piratangrepi Aden-bukta. For å følgje opp målsettinga iSoria-Moria-erklæringa vil regjeringa på sikt vurdereeit nytt norsk militært bidrag til FN.Afghanistan representerer framleis ei av våreviktigaste tryggingspolitiske utfordringar. DenNATO-leia operasjonen International Security AssistanceForce (ISAF) er basert på eit mandat fråFN, som slår fast at situasjonen i landet utgjer eintrussel mot internasjonal fred og tryggleik og atden militære innsatsen i Afghanistan framleis erheilt nødvendig for å leggje til rette for politisk,økonomisk og sosial utvikling i landet. Ein sentraldel av strategien til ISAF og dei afghanske styresmakteneer å gjere Afghanistan i stand til å sikreeigen tryggleik og utvikling. I takt med atafghanarane sjølv tar ansvar for eigen tryggleik,vil den internasjonale innsatsen ta ei meir støttanderolle. Noreg vil også i 2011 yte viktige bidrag iAfghanistan.NATO er Noreg sitt primære tryggingspolitiskeankerfeste, og vi har ei grunnleggande interesseav at samarbeidet blir underbygd og forsterka.Alliansen er i ferd med å revidere sitt strategiskekonsept. Konseptet skal etter planen bli vedtekepå NATO sitt toppmøte i Lisboa i november i år,og Noreg er aktiv i prosessen. Det er avgjerandeat NATO også i framtida skal kunne ha hovudansvaretfor å handtere medlemslanda sine tryggingsutfordringar.Noreg arbeider derfor for at alliansensine kjerneoppgåver får ein tydeleg omtalei det nye konseptet. Ein like viktig prosess er reformaav NATOs styrkar og struktur (NATO reform).Alliansen står overfor omfattande utfordringar.Det er stort behov for anvendelege ressursarfor at transformasjon av NATO sine styrkar ogstrukturar kan halde fram. Samstundes gjer finanskrisaat dei fleste allierte i dag står overforstore økonomiske utfordringar. Dei europeiskelanda kuttar kraftig i forsvarsbudsjetta, og ubalansenmellom USA og Europa blir forsterka. USAhar dessutan auka sitt fokus på utfordringane iAsia, og dei europeiske landa må derfor i størregrad ta ansvar for eigen tryggleik.Fleirnasjonalt samarbeid blir eit stadig viktigaretryggings- og forsvarspolitisk verkemiddel. Regjeringaarbeider derfor for å auke samarbeidetmed utvalde nære allierte innanfor bl.a. ramma avden såkalla nordsjøstrategien, og då særskilt Storbritannia,Tyskland, Nederland og Danmark. Hovudmålsettingaer å styrke den felles operative evnaved å gå saman om å utvikle og skaffe fram forsvarsmateriell,og samarbeide om logistikk, trening,øving og operativ verksemd. Nordsjøstrategiengjer det mogleg for Noreg å oppretthalde ogskaffe kapasitetar som det vil vere vanskeleg å fåtilgang til på eiga hand.Nordområda er eit viktig satsingsområde forregjeringa, og Noreg står her overfor vedvarandetryggingspolitiske utfordringar. Klimaendringanekan bidra til å forsterke desse utfordringane. Forsvarethar ei sentral rolle i å støtte opp om norskeinteresser i nord, bl.a. ved overvaking, hevding avsuverenitet, utøving av myndigheit og handteringav episodar og kriser. Verksemda er ein del av normaltilstanden,og bidrar både til regional stabilitetog til Noreg sine langsiktige interesser og prioriteringar.I utgangspunktet er Noreg førebudd på åløyse utfordringane i nord på eiga hand. Samstundeser det viktig å ha ei multilateral ramme kringdei største utfordringane, ikkje minst innanforramma av NATO.Eit godt samarbeid med Russland er heiltgrunnleggjande for å kunne handtere felles utfordringari nord. Tilhøvet mellom Russland og Noreger godt. Avtalen om delelinja vitnar om at samarbeidetheld fram i positiv retning. Samstundeser utviklinga i russisk tryggingspolitikk i stor

2010–2011 Prop. 1 S 23Forsvarsdepartementetgrad prega av at landet er ei stormakt. I nord kjemdette til uttrykk bl.a. gjennom auka russisk militæraktivitet. Utviklinga er ingen trussel mot Noreg,men syner at Russland framleis legg stor vektpå den militærstrategiske rolla til dette området.Det er ei utfordring at Russland ikkje etterleverCFE-avtalen og at det er krefter på russisk sidesom ser auka tryggleik for noen som reduserttryggleik for andre.Den nordiske dialogen er ein stadig viktigaredel av norsk merksemd mot nærområda. På forsvarssidahar det utvikla seg eit omfattande samarbeid,både med omsyn til kapasitetsbygging, operasjonarog tryggleikssektorreform. I Afghanistansamarbeider dei nordiske landa innanfor rammaav ISAF. Som del av ein breiare regional dialog omnærområda våre arbeider vi også for å trekkjeStorbritannia, Tyskland og Polen saman med deibaltiske landa inn i samarbeidet.2.2 Internasjonale utviklingstrekkDei mange oppgåvene til Forsvaret i fred, krise ogkrig følgjer direkte av dei ulike og breitt samansettetryggingsutfordringane som Noreg i dagstår overfor, både heime og ute. Vi lever i ei verdsom blir stadig meir kompleks og er i raskare endringenn nokon gong. Interetniske konfliktar ogregional ustabilitet er framleis ei tryggingspolitiskutfordring. Samstundes har asymmetriske truslarblitt meir framtredande. Dei seinaste åra har dessutanden geopolitiske balansen endra seg.Globaliseringa gjer at nasjonale grenser ikkjelenger er avgjerande for dialog og samarbeid mellomstatar og menneske. Kulturar og styresett ermeir gjensidig avhengige, og dermed også meirsårbare. Den globale finanskrisa er ei påminningom kor nært samanvevd verda er. Utfordringarlangt vekke kan raskt få konsekvensar for oss ognærområda våre. I denne samanheng utgjer spreiingav masseøydeleggingsvåpen og ballistisk våpenteknologiein aukande trussel. Utviklinga kanfå omfattande globale følgjer, men også alvorlegekonsekvensar for den regionale stabiliteten i Midt-Austen og Asia. Særleg urovekkande er aktiviteteni Iran og Nord-Korea knytt til utvikling av dennetypen våpen. Denne utviklinga er også noko avbakgrunnen for den aukande merksemda internasjonaltom missilforsvar. Vi ser og auka fokus påbruken av verdsrommet for militære føremål. I tillegger truslar mot cyberdomenet (cyberangrep)og energisektoren tryggleiksutfordringar somblir stadig viktigare delar av trusselbildet.Endringane i det geopolitiske systemet er sentralefor utviklinga framover. USA er framleis det landetsom har størst påverknad på resten av verda,særleg med omsyn til militærmakt. Det er likevelslutt på den perioden då dei vestlege landa medUSA i leiinga dominerte med ideen om ei verd basertpå vestleg-liberalt demokrati og kapitalisme.USA og dei vesteuropeiske landa si relative maktminkar, både politisk og økonomisk. Kina, EU,Russland og India ønskjer og å spele ei sentral rolle.Den fremste årsaka til den geopolitiske dreiingaer at det økonomiske og politiske tyngdepunkteti verda gradvis flyttar seg mot Asia. Kina sinframmarsj som økonomisk makt har gått raskareenn venta. India har også vokse fram som stormaktmed globale ambisjonar. Russland har igjenfått ny sjølvtillit og står på nytt fram som ei regionalstormakt. Landet har også ambisjonar om åreise seg som internasjonal makt. Dei siste ti årahar EU vore i sterk utvikling, sjølv om Europa fortida slit med store økonomiske utfordringar. Samstundesser vi ein meir inkluderande amerikanskutanrikspolitikk. Det har medverka til ei positivstyrking av det transatlantiske samarbeidet, ogvonleg vil det også føre til eit betre tilhøve mellomUSA og andre stormakter.Den stadig aukande konkurransen om strategiskeressursar og råvarer, kan vere ei kjelde til indrenasjonal uro og rivalisering mellom statar. Klimaendringarkan og føre til intern uro og i verstefall konflikt, spesielt i dei delar av verda som ermest ustabile og dårlegast stilte. Ei anna bekymringsfullutfordring er interetniske motsetnaderog religiøs radikalisme. Vi har fleire døme på atdenne typen konfliktar har kravd både sivil og militærinternasjonal innsats, under leiing av FN,NATO eller EU. Framveksten av fleire stormakteraukar faren for rivalisering mellom maktene, ogfor bruk av eller truslar om bruk av militærmaktmot mindre statar sin tryggleik og suverenitet.Summen av dei tryggingsrelaterte utfordringaneunderstrekar behovet for folkerett og kollektivtryggleik. I ei global verd der skiljet mellom utfordringarheime og ute blir viska ut, er ein internasjonalrettsorden viktigare enn nokon gong. FNer det tydelegaste utrykket for folkeretten, ogtryggleiksrådet er i dag det einaste organet somkan gje legitimitet til fredsoperasjonar. NATO påsi side er den klaraste garantisten for felles tryggleik,og er vital for Noreg.

24 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet2.3 Norsk politikk framover2.3.1 AfghanistanISAF vil også i 2011 vere NATO og Noreg sitt viktigasteinternasjonale militære engasjement. Einsentral del av NATO sin strategi i Afghanistan er åbyggje opp kapasiteten til den afghanske hærenog politiet, for å gradvis setje landet i stand til sjølvå ta hand om eigen tryggleik (transition). PåKabul-konferansen i juli 2010 vart det vedteke eitnytt rammeverk for overføring av dette ansvaret.Tempoet i den vidare overføringa av ansvaret tildei afghanske styresmaktene avheng av dei afghansketryggingsstyrkane si evne til å gjennomføresjølvstendige operasjonar. Målsettinga er attryggingsansvaret for heile landet skal vere overførtinnan utgangen av 2014. ISAF vil stegvis dreieden militære innsatsen frå ei partnering-rolle, derallierte og afghanske styrkar opererer side omside i felt, og over til ei meir støttande rolle. ISAFsitt fokus vil vere på trening, rettleiing og utdanningav afghanske styrkar. NATO sine stabiliseringslag(PRTs) skal gradvis bli støtte- og rådgivingsorganfor lokale afghanske styresmakter,med større vekt på dei sivile oppgåvene.Noreg er pådrivar for å overføre ansvaret fortryggleiken i Faryab provins, der vi har leiaransvaretfor NATO sitt stabiliseringslag (PRT Meymaneh).Regjeringa vidarefører vårt høge militærebidrag i 2011 på om lag same nivå som i 2010,men den norske militære innsatsen i 2011 vil bliytterlegare dreidd i retning av opplæring og rettleiingav afghanske tryggingsstyrkar. Norske styrkebidragmå og sjåast i samanheng med det fleirnasjonalesamarbeidet i Nord-Afghanistan. Samarbeidetmed Tyskland, USA og dei nordiske landavil vere særskilt viktig i 2011. Det er viktig at vi erfleksible og i stand til å kunne justere innretningapå det norske styrkebidraget, slik at vi står godtrusta til å møte krevjande og raskt skiftande utfordringar.For at vi på sikt skal kunne avslutte vårtmilitære engasjement i Afghanistan, er det avgjerandeat vi tilpassar det norske styrkebidraget itakt med NATO sin strategi og tryggingssituasjonen.2.3.2 NATO og transatlantisk samarbeidFor regjeringa er det ei sentral målsetting atNATO held fram som det viktigaste forumet fordialog mellom USA og Europa om tryggingspolitiskespørsmål. USA vil halde fram med å vereNoreg sin viktigaste allierte, og det transatlantiskesamarbeidet er av avgjerande verdi. Den sitjandeamerikanske administrasjonen har gjortfleire endringar i amerikansk tryggings- og utanrikspolitikk,og har vist vilje og initiativ til å vidareutvikleNATO som det viktigaste forumet fortransatlantiske konsultasjonar og kontakt.I samband med revideringa av alliansen sittstrategiske konsept arbeider Noreg for at NATOframleis skal vere ein effektiv og truverdig forsvarsallianse,med hovudansvaret for å ta hand ommedlemslanda sine tryggingsutfordringar. Utvidingaav NATO har ført til at alliansen har fått eitmye større geografisk ansvarsområde, og nyetryggingsutfordringar gjer det viktig for NATO åsikre rolla som garantist for tryggleiken til allemedlemslanda. Ein tydeleg omtale av NATO sinekjerneoppgåver er derfor ein prioritet. Gjennomdet såkalla nærområdeinitiativet har Noreg voreaktiv i å fremme synspunkt om at NATO skal veremeir synleg i medlemslanda og kunne ivareta pliktenei artikkel 5 i Atlanterhavspakta. Den gjensidigeforpliktinga for medlemslanda til å kommekvarandre til unnsetning i tilfelle væpna angrep,eller trussel om angrep, ligg fast. Samstundes måartikkel 5 gjerast meir truverdig gjennom øvingarog forsterknings- og beredskapsplanlegging.Oppgåva med å sikre tryggleiken heime stårikkje i motsetnad til å bidra ute. Tvert om bidrarevna til å sikre tryggleiken i alliansen sine nærområdetil evna til ta på seg oppgåver ute. Pr. i dag tyderdet at NATO må kunne sikre tryggleiken tilkjerneområda til alliansen, og i tillegg handtereISAF-operasjonen. For å sikre anvendelege ressursartil dei ulike oppgåvene må transformasjonenav alliansen halde fram. I lys av dei økonomiskeutfordringane blir det endå viktigare for alliansenå fokusere på prioriterte kapasitetar. NATOtreng kapasitetar som kan dekke heile krisespekteret,også operasjonar med høg intensitet. Detomfattar også NATO sin styrke for rask utrykking(Nato Response Force – NRF) som garanterer støttetil dei medlemslanda som blir trua. Alliansenmå i tillegg kunne handtere nye tryggingsutfordringar,som til dømes angrep på datasystem ogtruslar mot energitryggleiken. Regjeringa leggvekt på at eit missilforsvarssystem i Europa må auketryggleiken for alle medlemslanda i alliansenog vere retta mot reelle truslar.Dagens operasjonar, ikkje minst i Afghanistan,krev at NATO har eit tett samarbeid med sivile aktørar.Ei såkalla overgripande tilnærming (ComprehensiveApproach) er i aukande grad naudsyntfor å løyse aktuelle tryggingspolitiske problemstillingar.I tillegg til arbeidet med eit nytt strategisk konsept,er det ein viktig prosess i gang for å reforme-

2010–2011 Prop. 1 S 25Forsvarsdepartementetre samarbeidet og strukturane i NATO. Som delav dette skal NATO sitt hovudkvarter, ulike byrå,kommandostruktur og militære kapasiteter gjerastmeir moderne og effektivt. Noreg har samanmed fleire allierte vore pådrivar i denne prosessen.Dette er avgjerande av ressursomsyn og for åkunne gjennomføre dei politiske måla i nytt strategiskkonsept.Alliansen fører vidare og styrker arbeidet medå byggje partnarskap og samarbeid med ikkje-allierteland og andre internasjonale organisasjonar.Partnarskapa styrker NATO si evne til å møte alleformer for tryggingspolitiske utfordringar heimeog ute. Dei støttar og opp under NATO sine operasjonar,ikkje minst i Afghanistan der mange ikkjeallierteland gjev betydelege bidrag. Det er viktigat landa blir førebudde på ei tettare tilknyting tilalliansen. Noreg støttar aktivt denne prosessen,og bidrar bl.a. til tryggleiksektorreform (FSSR) itidlegare konfliktområde og nye demokrati. Landapå Vest-Balkan er dei største mottakarane avnorsk støtte.Noreg har eit særleg fokus på å styrke alliansensitt samarbeid med Russland i NATO–Russland-rådet(NRC). Det første formelle utanriksministermøteti NRC etter konflikten i Georgia bleihalde i Brussel desember 2009. Sidan den gonghar det vore gradvis framgang i samarbeidet. Arbeidsplanenfor 2010 er på plass og har fokus på fireområde: logistikk, kamp mot terrorisme, søkog redning og kamp mot piratverksemd. I tillegger komitéstrukturen endra og effektivisert, og deter starta opp eit arbeid med ei felles trusselvurderingknytt til Afghanistan, terrorisme, piratverksemd,ikkje-spreiing og naturkatastrofar.2.3.3 Rustningskontroll og tillitsskapandetiltakDen nye START-avtalen om kjernefysisk nedrustningmellom USA og Russland frå april 2010 erviktig. Avtalen bidrar til å redusere kjernevåpenarsenalettil om lag 1 500 atomstridshovud på kvarside, og den bidrar dessutan til å betre tilhøvetmellom dei to kjernevåpenmaktene. Begge landasignaliserte samstundes vilje til å gjere ytterlegarereduksjonar i framtida. Avskrekking og kjernevåpnasi rolle er og sentrale spørsmål i arbeidetmed eit nytt strategisk konsept for alliansen. Frånorsk side blir det lagt vekt på å oppretthalde alliansensine kjerneoppgåver og alliert solidaritet,men samstundes redusere kjernevåpna si rolle.Ytterlegare reduksjonar i alliansen sine kjernevåpenmå plasserast i ei brei nedrustningsramme,og baserast på gjensidige tiltak som omfattar allestatar. Det er og viktig for Noreg at vi får kutt isub-strategiske kjernefysiske våpen, og dessutanauka transparens.I desember 2007 valde Russland å suspenderesin etterleving av den reviderte CFE-avtalen omreduksjon av konvensjonelle styrkar i Europa. Dethar vore gjort fleire forsøk på å ta opp att forhandlingane,utan at dette har lukkast. I 2009 gjordeUSA eit forsøk på å forhandle direkte med Russlandpå vegne av alle landa i NATO, men hellerikkje det førde fram. Inntil vidare er NATO-landasamde om å fortsette å oppfylle krava i avtalen,men heile avtaleverket er under press. For Noreger det viktig å få på plass ein ny avtale som framleisinneheld klare avgrensingar for flankeområda.Det avgrensar storleiken på dei russiske militærestyrkane i norske nærområde og er viktig fornorsk forsvarsplanlegging.Tilhøvet mellom NATO og Russland har vorenokså kjølig etter konflikten i Georgia i august2008. Den nye russiske militærdoktrinen definererbåde utvidinga av NATO og dei amerikanskeplanane om missilforsvar som ein trussel mot russisktryggleik. Russland har teke opp att store militærehær- og luftøvingar i NATO sine nærområde.Den russiske øvingsaktiviteten har auka behovetfor alliert øvingsverksemd i bl.a. Baltikum.Samstundes er det avgjerande at denne utviklingaikkje resulterer i auka spenning mellom alliansenog Russland. Vi har den siste tida sett nokre teikntil betring i samarbeidet i NATO–Russland-rådet(NRC). Det er viktig med ei open haldning tilRussland, og ein bør vurdere nye tillitsskapandetiltak.Noreg og Russland har på militær side utarbeiddårlege bilaterale tiltaksplanar. I juni i årgjennomførte Noreg og Russland for første gongpå fleire år ei større felles marineøving. Tiltaksplaneninneheld også fleire møte mellom norske ogrussiske avdelingar, og mellom militære leiarar påhøgt nivå. Til dømes har Kystvakta eit godt samvirkemed russiske samarbeidspartnarar. Regjeringahar ei klar målsetting om å ytterlegare aukedet militære samvirket med Russland, og det er eitmål å styrker kontakten og samarbeidet med forsvarsleiingai Moskva.2.3.4 FN sine fredsoperasjonarI samsvar med FN-pakta har FN og Tryggingsrådetansvar for å setje i verk kollektive tiltak for globalfred og tryggleik. FN rår over eit breitt spekterverkemiddel innanfor konfliktløysing, derfredsoperasjonar er blant dei mest sentrale ogetterspurde verkemidla organisasjonen har. I dag

26 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementettenestegjer 123 000 personar i 15 fredsoperasjonar.86 000 av personellet er militært. Dagens konfliktarer i mange tilfelle interne og set andre kravtil operativ innsats enn konfliktar mellom statar.Operasjonane har blitt meir komplekse. FN sinesåkalla integrerte operasjonar utgjer ei særeigentilnærming der FN samordnar militær, humanitærog utviklingsretta innsats.Det er ei stor utfordring for FN at det er eit aukandegap mellom dei omfattande mandata fråTryggingsrådet og dei ressursane som medlemslandatilbyr. Manglande styrkebidrag frå vestlegeland er eit problem. Motstanden i vertslanda motFN-operasjonar er dessutan aukande. Det ser vi tildømes hos styresmaktene i Tsjad og Kongo. Regjeringai Sudan har også til dels vore lite villeg tilå samarbeide med FN. Denne utviklinga er ei utfordringfor legitimiteten til FN. Skal FN lukkastmed å skape varig fred og stabilitet, må verksemdasamordnast med andre internasjonale aktørarog vere solid forankra hos nasjonale styresmakter.Sist, men ikkje minst, må alle medlemslanda bidraaktivt dersom FN skal lukkast.Regjeringa er oppteken av å delta i FN-leiafredsoperasjonar. Frå mai 2009 til mai 2010 harNoreg stilt med eit militært feltsjukehus og eitbrønnborelag til FN-operasjonen i Tsjad og Densentralafrikanske republikken (MINURCAT). Bidragetvar det første norske landmilitære bidragettil FN i Afrika på 17 år, og er ei konkretisering avregjeringa sin ambisjon om å prioritere deltaking iFN-operasjonar. Noreg har hausta ros frå FN ogandre land for denne viktige innsatsen.2.3.5 Nærområda våreRegjeringa vidarefører sin aktive satsing i nord, itråd med Nordområdestrategien. For 2011 vil detog bli lagt stor vekt på å vere til stades militært idei nordlege havområda for å kunne hevde suverenitetog utøve myndigheit. For å auke den operativeevna hos fregattane og Kystvakta fortsetterinnfasinga av dei nye NH-90-helikoptra i 2011.Arbeidet med å styrke og vidareutvikle grensevaktaved Garnisonen i Sør-Varanger held fram, itråd med målsettinga i regjeringsdokumentet«Nye byggesteiner i nord» frå 2009. Hensikta er åivareta overvakinga av, og hevdinga av suverenitetlangs den norsk-russiske grensa på ein mestmogleg effektiv måte.Eit godt samarbeid med Russland er heiltgrunnleggjande for å kunne handtere felles utfordringari nord. Noreg og Russland har utvikla eingod dialog og eit konstruktivt samarbeid. Når avtalenom delelinja mellom Noreg og Russland erratifisert, vil Noreg ha eit klart avgrensa havområdeder vi har jurisdiksjon på same måte som i andredelar av norsk økonomisk sone. Avtalen leggogså grunnlag for å vidareføre og styrke samarbeidetmellom våre to land i nord.Samstundes kan vi ikkje sjå heilt bort frå Russlandsine forsterka ambisjonar som stormakt. Utslagaav denne utviklinga ser vi også i nord, mellomanna ved eit auka militært nærvær. Russlandhar styrka den maritime verksemda, og teke oppatt patruljeringa med langtrekkande bombeflylangs norskekysten. Dei har også lagt om øvingsmønsteret,og vi kan forvente fleire større øvingari våre nærområde i framtida. Det styrka militærenærværet utgjer ikkje nokon militær trussel motNoreg, men det syner at Russland framleis leggstor vekt på den militærstrategiske verdien av detteområdet.Vi ser i dag også auka merksemd mot Arktis.Ikkje minst skuldast denne interessa klimaendringar,som gjer at regionen kan bli tilgjengeleg forauka aktivitet med omsyn til olje og gass, fiskeriog transport. Den militærstrategiske rolla til Arktiser framleis stor. Trass i utviklinga er det litesom tyder på at vi får eit auka spenningsnivå i regionen.Alle polarstatane er samde om å leggje Havrettstraktatentil grunn når ein skal avklare uteståandespørsmål i Arktis. Dei største utfordringaneer venta å vere knytt til sjøtryggleik, miljøberedskapog berekraftig utvikling. Dette vil få konsekvensarfor Forsvaret sin aktivitet i området. Innanforramma av Arktisk råd er dei fem arktiskekystlanda bl.a. i ferd med å inngå avtale om søk ogredning.Noreg er i utgangspunktet førebudd på å løyseutfordringane med å handheve myndigheit i nordpå eiga hand. Synleg militært nærvær med tilpassakapasitetar gir viktige signal om Noreg si evneog vilje til å ta hand om norske interesser. Nærværetbidrar til stabile tilhøve i nordområda. SkulleNoreg bli råka av meir omfattande truslar eller eitangrep med militære midlar i nord, vil alliertemåtte støtte i handteringa av situasjonen. Frånorsk side vil det framleis bli lagt stor vekt på fleirnasjonaltmilitært nærvær i nord i form av at allierteland og partnarland tek del i øving og trening.Det har dei siste åra vore aukande interessei alliansen for nordområda. Blant anna utfører alliertepolitimessig overvaking for å handheve suvereniteti luftrommet over Island og i Baltikum.2.3.6 Norden og BaltikumDet nordiske samarbeidet er ein viktig del avnorsk satsing på nærområda. Dagens tryggings-

2010–2011 Prop. 1 S 27Forsvarsdepartementetpolitiske situasjon legg til rette for eit ytterlegaresamspel. Ei slik utvikling kan gje stor meirverdi iform av auka operativ evne og betre kostnadseffektivitet.Det nordiske samarbeidet utgjer derforeit viktig tilskot til samarbeidet i NATO og mednære allierte, utan at det kan erstatte alliansen sibetyding for den norske tryggleiken.Dei nordiske landa har ulik tilknyting til EU ogNATO. Den nordiske dialogen er derfor viktig forNoreg sitt forhold til EU. Sverige og Finland hareit tett samarbeid med NATO som del av alliansensitt program for partnarsamarbeid, og ved å delta iNATO sine operasjonar. Eit tettare nordisk forsvarssamarbeidpå tvers av ulike medlemskapsbander framtidsretta, og er dessutan i tråd medføringar både i NATO og EU.Den nordiske dialogen på forsvarsområdet utviklarseg stadig. Samarbeidet har det siste åretblitt omorganisert, og er no samla i ein organisasjon:Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).Det er sett i gang fleire prosjekt med sikte på fellesinnkjøp av materiell. Ambisjonen er å leggje eitgrunnlag for samarbeid om både vedlikehald, utdanning,trening og øving. Dei nordiske landa hardessutan eit samarbeid om operasjonar, med hovudtyngdapå NATO sin pågåande operasjon i Afghanistan.Noreg har formannskapet i 2010 og vilha eit særleg fokus på operasjonar. Det blir arbeiddfor å få på plass eit felles nordisk bidrag tilein operasjon under FN-leiing. Innanfor tryggleikssektorreformhar dei nordiske landa eit samarbeidmed dei baltiske landa om reformarbeid påVest-Balkan og i Ukraina. Noreg har dessutan eitsærs godt operasjonssamarbeid med Latvia, ikkjeminst i Nord-Afghanistan.2.3.7 EUEU har dei seinare åra styrka si evne til å opptresamla på det forsvarspolitiske området, ikkjeminst ved å ha utvikla kompetanse til avgrensakrisehandteringsoperasjonar. Lisboa-traktaten toktil å gjelde 1. desember 2009. Samstundes bleinemninga ESDP (European Security and DefencePolicy) endra til CSDP (Common Security andDefence Policy). Det er oppretta ei ny stilling somEU sin høgrepresentant for utanriks- og tryggingspolitikk.Denne etableringa inneber at utanrikspolitikkog krisehandtering blir samla underei leiing. EU si nye utanriksteneste, The EuropeanExternal Action Service (EEAS), vil stå til høgrepresentantensin disposisjon.Ambisjonen er å gradvis utvikle CSDP til einfelles forsvarspolitikk. Det er samstundes klart atdet er langt fram til dette blir ein realitet. EU vilframleis vere ein mellomstatleg organisasjon, ogvetoretten og krav om semje vil framleis gjelde fortryggings- og forsvarspolitikken. NATO vil også iframtida vere garantisten for det kollektive forsvaretav medlemslanda. Interne utfordringar og finanskrisagjer det uvisst om EU sin relative betydingsom tryggingspolitisk aktør vil vere aukandei åra framover.Noreg er det landet utanfor EU som på mangeområde har det næraste samarbeidet innanfor CS-DP. Tilknytinga er basert på rammeverk om samarbeidmellom EU og NATO, og bilaterale avtalarmellom EU og Noreg. Det blir viktig for Noreg åvidareføre samarbeidet i lys av endringane i Lisboa-traktaten.Noreg deltar i den nordiske innsatsstyrken(Nordic Battle Group), under leiing avSverige. Styrken stod i beredskap første halvår2008 og skal stå i beredskap på nytt første halvår2011. Det norske bidraget er på til saman 150 soldatarog består av ulike mindre støtteavdelingar,bl.a. ei eskortetropp. Noreg inngjekk i mars 2006ein samarbeidsavtale med det europeiske forsvarsbyrået(EDA), og er framleis det einasteikkje-EU-landet som har ein slik avtale. Noreg deltari samarbeid innanfor alle EDA sine hovudområde,det vil seie utvikling av kapabilitetar, forskingog utvikling, materiell, industri og marknad.Noreg stiller med avgrensa, men viktige bidragtil EU-leia operasjonar. Som del av det internasjonalesamfunnet sin kamp mot piratverksemdbidrar ulike land til antipiratoperasjonen på omgang.Noreg har bidratt til operasjon Atalantautanfor Somalia, som var EU sin første militæremaritime operasjon. Noreg deltok med fregattenKNM Fridtjof Nansen i seks månader fram til februar2010, og har også stilt med stabsoffiserar tildet svenske kommandofartøyet fram til august2010. Piratverksemda i internasjonalt farvatn erein trussel mot det internasjonale samfunnet. Særlegutanfor kysten av Somalia utgjer verksemdaein stor trussel mot både internasjonal skipsfartog dei humanitære forsyningane til Somalia. I tilleggtil EU sin innsats bidrar ei rekke fleirnasjonaleog nasjonale maritime operasjonar til å hindrepiratverksemda i området, bl.a. NATO sin operasjonOcean Shield. Situasjonen rundt Afrikas hornblir fulgt nøye, og vi kan ikkje utelukke at vi iframtida på nytt kan bli bedt om å bidra til å møtedesse utfordringane.

2010–2011 Prop. 1 S 29Forsvarsdepartementetnr. 36 (2008–2009). Proposisjonen blei behandlaog godkjend den 8. juni 2009, jf. Innst. S. nr. 299(2008–2009). Basert på innstillinga blei det startaopp ein forhandlingsprosess for anskaffing av F-35 kampfly.3.2 Økonomiske rammerStortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettetfor 2009 på 33 458,3 mill. kroner. Endringargjennom året gjorde at budsjettet vart auka til34 604,4 mill. kroner, dvs. ei auke på om lag1 146 mill. kroner.Inni aukinga låg m.a. tilleggsløyvingar til konkreteoperasjonar i utlandet på totalt 505 mill. kroner,300 mill. kroner til feltsjukehus i Tsjad, 155mill. kroner til antipiratoperasjon utanfor Somalia,30 mill. kroner til forlenging av helikopterbidrageti Afghanistan og 20 mill. kroner som bidrag til einingeniørskule i Afghanistan.Vidare vart det tilleggsløyvd 88 mill. kroner tilekstraordinært vedlikehald av Forsvarets festningsverk.I tillegg til dette tilkom lønns- og soldatkompensasjonarpå 151,3 mill. kroner, aukainntekter på 375,4 mill. kroner og dekking av Forsvaretsmeirutgiftar på 12 mill. kroner i sambandmed bistand til politiet ved utdelinga av Nobelsfredspris den 10. desember 2009. Vidare vart detgjort tekniske justeringar av forsvarsramma mednetto 14,3 mill. kroner.Endringar i løyvinga er vist i detalj i tabell 3.1Endringar i løyvinga 2009.Ut over dei nemnde endringane i løyvingarhadde forsvarssektoren til disposisjon overførtemidlar frå 2008 på til saman 739 mill. kroner. Avdette utgjorde 128 mill. kroner overføringar pådriftspostane, og 611 mill. kroner overføringar påinvesteringspostane.Tabell 3.1 Endringar i løyvinga 2009+/- Innstilling Proposisjon (i 1 000 kr)+ Innst. S. nr. 139 (2008–2009) St.prp. nr. 37 (2008–2009) – Tiltak for arbeid 88 000+ Innst. S. nr. 355 (2008–2009) St.prp. nr. 67 (2008–2009) – Revidert nasjonalbudsjett(RNB) 630 400+ Innst. S. nr. 366 (2008–2009) St.prp. nr. 89 (2008–2009) – Om endringar i regulativfor tillegg o.a. til utskrivne vernepliktige mannskap15 919+ Innst. S. nr. 350 (2008–2009) St.prp. nr. 88 (2008–2009) – Lønnsregulering forarbeidstakere i det statlige tariffområdet 2009 mv. 135 397+ Innst. 86 S (2009–2010) Prop. 41 S (2009–2010) – Om endringar i statsbudsjettetunder Forsvarsdepartementet for 2009 264 415+ Innst. 120 S (2009–2010) Prop. 61 S (2009–2010) – Ny saldering av statsbudsjettet2009 12 000= Rammeøkning 1 146 1313.3 Forsvarets måloppnåing3.3.1 LeveransarFor 2009 var det strategiske sektormålet innanforleveranseområdet å «etablere og bruke operativevne». Utviklingsplanen i den nye langtidsplanperioden2009–2012 blei i 2009 i all hovudsak realiserti tråd med dei mål som var sette, men mednoko forseinking i strukturutviklinga av Sjø- ogLuftforsvaret. Etableringa av eit moderne innsatsforsvar,som er tryggingspolitisk relevant ift. situasjoneni nærområda og med evne til å yte substansiellebidrag til internasjonal fred og tryggleik,held fram som planlagt.Forsvarssjefen gjer årleg ei vurdering av Forsvaretsoperative evne, der operativ evne er definertsom den til ei kvar tid tilgjengelege struktursi evne til å løyse Forsvarets oppgåver opp motambisjonsnivået slik det går fram av St.prp. nr. 48(2007–2008). Vurderinga for 2009 er at den operativeevna i stort er etablert og vidareført på same

30 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetnivå som for 2008. Den operative evna vil auke i tidaframover, i takt med at nye kapasitetsleveransarsom Fridtjof Nansen-klasse og Skjold-klassefartøy, transportfly og NH-90 helikopter, oppnårfull operativ status. Betydelege delar av forsvarsstrukturenhar allereie fått betra operativ evne, tildømes Kystvakta, kampflya, Orion maritime patruljeflyog Telemark bataljon.Operasjonar og beredskap nasjonaltOperasjonar og dagleg verksemd nasjonaltMed operasjonar og dagleg verksemd nasjonaltmeinast ein fredsoperativ verksemd knytt til Forsvaretsoppgåver, til dømes overvaking, myndigheitsutøvingog nasjonal episode- og krisehandtering.Evna til å gjennomføre desse oppgåvene var i2009 samla sett vurdert som svært god til god,sjølv om verksemda var noko prega av enkeltemanglar som følgje av endringar i strukturen ogforseinka levering av nytt materiell.Forsvaret har gjennom heile perioden levertstyrkar med høg kvalitet og god operativ evne til åløyse nasjonale oppgåver og til å gjennomføre internasjonalkrisehandtering og operasjonar i utlandet.Aktiviteten i nordområda blei auka frå2008 og har vore tilfredsstillande ved at Forsvarethar ytt svært gode bidrag til samfunnstryggleikog sentrale samfunnsoppgåver gjennom Kystvakta,søkje- og redningstenesta, eksplosivrydding oganna støtte.Forsvarets overvaking av norsk jurisdiksjonsområdeblei utført av eit vidt spekter av kapasitetari 2009, med prioritet til verksemda i nord. Samarbeidmed andre statlege etatar bidrog til betresituasjonsoversikt og dermed meir kosteffektivbruk av Forsvarets ressursar. Evna til å sikre eitgodt grunnlag for nasjonale avgjerder var god, ogblir betra dei kommande åra ved innføringa av nyefartøy og helikopter. Evna til nasjonal handteringav episodar og kriser blei vurdert som god, menmed enkelte manglar. Denne oppgåva omfattar ogsåevna til raskt å kunne bringe inn og understøtteallierte styrkar. Forsvarets evne til ivaretaking avsamfunnstrygginga og sentrale samfunnsoppgåverblei vurdert som svært god, og dette blei løystmed kapasitetar og kompetanse som er etablertefor å løyse Forsvarets andre oppgåver.Suverenitetshevding og myndigheitsutøvingblei teken hand om på ein svært god måte. Hærenløyste dette i utgangspunktet gjennom grensevakta,som ved behov kan forsterkast av spesialstyrkar,andre hæravdelingar og Heimevernets innsatsstyrkar.Kystvaktas maktmiddel var tilstrekkelegetil å handtere desse oppgåvene i sjøterritoriet.Hans Majestet Kongens Garde og Garnisoneni Sør-Varanger (GSV) løyste sine oppdrag på eingod måte. Heimevernet si oppbygging av ny organisasjonog struktur heldt fram gjennom 2009, ogstrukturen blei vurdert som delvis operativ. Utfordringanevar knytt til rekruttering til innsatsstyrkane,og eit forbigåande lågt treningsnivå avmannskapa i forsterknings- og oppfølgingsstyrkane.Sjøforsvarets evne til å løyse sine oppgåver vilgradvis bli betra ved tilførsel av nye Fridtjof Nansen-klasseog Skjold-klasse fartøy, nye kystvaktfartøyog NH-90 helikopter. Luftforsvaret løystesin del av oppgåvene ved å oppretthalde F-16kampfly på beredskap, og operasjonar med deimaritime overvakingsflya. Luftforsvaret hadde eiredusert evne til å støtte kystvaktfartøya medLynx helikopter, men dette vil bli betre ved innføringav dei nye NH-90 helikoptra.Totalforsvar, beredskap, sivilt-militært samarbeid ogForsvarets bidrag til ivaretaking av samfunnssikringTotalforsvarskonseptet og dei underliggjandesivil-militære ordningar og mekanismar skal bidratil ei mest mogleg formålstenleg krisehandtering iheile krisespekteret. Forsvarsdepartementet ogJustis- og politidepartementet har i 2009 starta einfelles gjennomgang av desse ordningane.Beredskapssystem for forsvarssektoren bleirevidert og oppdatert i 2009. Revisjonen vart koordinertmed sivil sektor, og vil bidra både til styrkatotalforsvar og auka samfunnstrygging i sambandmed handtering av større kriser i framtida.Det er iverksett eit arbeid med å etablere eit eigeforum for informasjonsutveksling innanfor maritimovervåking og situasjonsforståelse medmedlemmer frå Forsvaret og andre statlege etater.Forsvarssektoren bidrog breitt til ivaretakingav den totale samfunnstrygginga i 2009. Forutandei meir permanente og generelle oppgåvene,som redningsteneste, kystvakt og liknande, bidrogalle forsvarsgreiner med støtte til det sivilesamfunn. Til dømes bidrog Forsvaret med storepersonellressursar ved handteringa av oljeutsleppetfrå skipet Full City ved Langesund sommaren2009, og Forsvaret bidrog vesentleg til tryggingaved tildelinga av Nobels fredspris til presidentObama i desember 2009. Vidare støtta Forsvaretpolitiet med å uskadeliggjere eksplosiv, Heimevernethar støtta med vakthald og sikring etter rasetved Namsos i mars 2009 og har gjennomført tryggingsoppdragetter eit steinras på Lovund i september.Heimevernet har også delteke ved fleireleiteaksjonar i 2009. Forsvarssektoren har deltatt isivil-militære samordningsfora, så som Sentralt to-

32 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetKosovo (UNMIK) i Kosovo, sjef og observatørar iUnited Nations Truce Supervision Organization(UNTSO) i Midt-Austen, United Nations AssistanceMission in Afghanistan (UNAMA), United NationsMission in Sudan (UNMIS) i Sudan og dessutanmed sjef og fem stabsoffiserar i MultinationalForce and Observers (MFO) i Sinai.Icelandic Air Policing and SurveillanceLuftforsvaret deployerte med tre F-16 kampfly ognaudsynt støtte og stabspersonell til Keflavik AirBase på Island i perioden 25. mai til 5. juni for åstøtte Islands behov for luftovervaking. NATOnasjonaneer einige om regelbunde å deployerekampfly til Island, for å vise NATOs nærvær etterat USA trakk sine militære styrkar ut av landet.NATOs Hurtige reaksjonsstyrkarNoreg deltok med eit minefartøy i StandingNATO Mine Countermeasure Group 1 (SNMCG1)i perioden 31. juli til og med 31. desember 2009(inngjekk og i NATO Response Force).– Multinational Implementation Arrangement(MIA) med tolv medlemsnasjonar, som i 2009bestod av elleve transportskip (Ro-Ro). Avtalensikrar medlemsnasjonane sikker tilgang påstrategisk sjøtransportkapasitet.– Strategic Airlift Interim Solution (SALIS).NATO Maintenance and Supply Agency(NAMSA) forhandla på vegne av 17 deltakarnasjonarfram ein kontrakt for å sikre tilgang tilsåkalla outsized cargo lufttransportkapasitet frå2006 til tentativt 2012. Kontrakta inneber atnasjonane får tilgang på strategisk lufttransportgjennom to fly av typen Antonov 124-100på fulltidskontrakt, og ytterlegare fire fly somkan bli aktivert ved behov.– Noreg signerte i 2008 det multilaterale samarbeidetStrategic Airlift Capability (SAC) iNATO for å skaffe alliansen og medlemsnasjonanestrategisk lufttransportkapasitet ved kjøpav tre strategiske transportfly av typen C-17.Noregs del er 400 årlege flytimar og flya bliropererte frå flybasen i Papa i Ungarn. Avdelingaer forventa å være fullt operativ frå hausten2011.NATO Response ForceFørste halvår hadde Sjøforsvaret eit bidrag på 93personar i samarbeid med Nederland (LandingForce) som innehaldt stabsoffiserar og element fråtre avdelingar i Marinens jegervåpen (MJV): Taktiskbåtskvadron (TBS), Minedykkerkommandoen(MDK) og Kystjegerkommandoen (KJK).Vidare stilte Noreg kapasitet for strategisk sjøtransport(Ro-Ro-skip) og ein eining for Naval Cooperationand Guidance for Shipping (NCAGS).Andre halvår blei det stilt til disposisjon kapasitetfor strategisk sjøtransport (Ro-Ro-skip), eittransportkontroll-team på ti personell, dessutanminefartøy i Standing NATO Mine CountermeasureGroup 1 (SNMCG1).Strategisk sjø- og lufttransportNoreg deltok i 2009 i vidareutviklinga av dei fleirnasjonalekapasitetane innanfor strategisk sjø- oglufttransport, og utnytta desse kapasitetane gjennom:– Movement Coordination Centre Europe(MCCE) i Eindhoven i Nederland med 23 medlemsnasjonar.Medlemskapet gjer Noregaleine ein årlig innsparing på ca. 30 mill. kronerved å nytte medlemsnasjonanes kapasitetarbetre og ved ein meir kosteffektiv koordineringseg imellom.Øvingar og alliert treningsverksemdI 2009 blei det prioritert øvingar og trening fortrygging av kongehuset, for grensevakta, Kystvakta,Heimevernet sine innsatsstyrkar og nasjonalkommandostruktur, likeeins for internasjonaleleveransar til FN, ISAF, NATO Response Force(NRF), EUs operasjon Atalanta og andre. Det bleilagt vekt på å koordinere forsvarsgreinvise aktivitetarfor å oppnå synergieffektar. Den høge prioriteringarundt innføring av nye moderne kapasitetarhar i nokon grad gått ut over treningsaktivitetentil Hæren og på områdestrukturen tilHeimevernet.Øvings- og treningsaktiviteten som har voregjennomført har vore av høg kvalitet, og ift. 2008har det vore ein auke i øvings- og treningsaktivitetane,inkludert alliert trening i Noreg.Av dei fire viktigaste fellesoperative øvinganeCold Response, Gemini, Samaritan og Gram (stabsøving),blei sistnemnte avlyst av omsyn til kapasitetsutfordringari samband med flytting/etableringav Forsvarets operative hovudkvarter (FOH).Cold Response blei gjennomført i Nordland og Sør-Troms med deltaking frå 14 nasjonar, alle forsvarsgreinerog dessutan avdelingar frå einskildeNATO-land. Det var med andre ord stor interessefrå andre land for å delta på øvinga. Målsettingafor øvinga var i hovudsak å øve samarbeid på taktisknivå, og resultatet var generelt svært tilfreds-

2010–2011 Prop. 1 S 33Forsvarsdepartementetstillande, med gode tilbakemeldingar frå alle avdelingarsom deltok. Mellom anna fekk BrigadeNord øvd samarbeid i eit samla kampsystem. Denomfattande spesialstyrkedelen var ein suksess, ogdet blir rapportert om at Cold Response no er etablertsom ei merkevare innanfor spesialstyrkemiljøet.Øvinga Samaritan blei gjennomført for å øveplanverk og prosedyrar ved evakuering av dødeog skada personell frå ein landoperasjon i utlandet.Kontraterrorøvinga Gemini blei gjennomførtmed svært godt resultat for både Forsvarets spesialkommandoog politiet.Spesialstyrkane hadde normal øvingsaktivitetog program. Enkelte øvingar for andre forsvarsgreinerog avdelingar kunne likevel ikkje gjennomførast,hovudsakleg som følgje av at styrkanevar engasjerte i operasjonar i utlandet. For Heimevernetsinnsatsstyrkar, Hans Majestet KongensGarde og på Garnisonen i Sør-Varanger, blei treninggjennomført i samsvar med planen.Øving og trening til operasjonar i utlandet bleiprioritert, og heldt eit nivå som gjer at ein kangjennomføre pålagte fleirnasjonale operasjonar.Forsvarets operative hovudkvarter og styrkarfrå Luftforsvaret og Kystvakta deltok i Barents Rescue2009, i regi av Barentsrådet (BEAC). Øvingablei gjennomført på Kolahalvøya, under russiskformannskap i BEAC. Øvinga bidrog sterkt til åsynleggjere norsk felles sivil-militær redningstenestefor dei andre landa i Barentsregionen.3.3.2 ØkonomiDet overordna strategiske målet med inneverandelangtidsperiode er å oppnå ei meir vedvarandelikevekt mellom struktur og aktivitetar på deneine sida, og økonomiske rammer på den andre.Dette skal gjerast ved å frigjere ressursar internt iforsvarssektoren gjennom sterk prioritering påinvesteringssida, omfordeling samt effektiviseringav den interne drifta. På denne måten skal optimalressursutnytting både i det årlege og det fleirårlegeperspektivet sikrast.Status i rekneskapen for 2009 er tilfredsstillande,og viser eit totalt mindreforbruk godt innanforkrava stilt til statleg verksemd. Til tross for utfordringarknytt til driftsstabilisering av Felles integrertforvaltningssystem (FIF) 2.0, kan det visasttil god økonomistyring. Vidareført fokus på langsiktigetiltak i sektoren vil bidra til å skape balansei tråd med langtidsplanen.3.3.3 Interne prosessarStruktur- og organisasjonsutviklingForsvarets operative hovudkvarter (FOH) bleioppretta på Reitan ved Bodø. Samstundes bleiForsvarets fellesoperative hovudkvarter på Jåttå,og Landsdelskommando Nord-Norge på Reitanlagde ned. Bømoen leir ved Voss vart lagt ned. Eitnytt konsolidert Alliert treningssenter blei lagtunder FOH og etablert med hovudsete på Porsangmoen,samt med infrastruktur også i Åsegardenog på Evenes. I 2009 har Forsvaret sitt nærværi nord blitt styrka. Generalinspektøren forHæren med stab vart flytta frå Oslo til Bardufoss.Mobil taktisk landkommando vart avvikla og slåttsaman med brigadeleiinga.Generalinspektøren for Sjøforsvaret med stabblei flytta frå Oslo til Bergen. Befalsskulen for Sjøforsvaretblei flytta frå Horten til Bergen og Olavsvernorlogsstasjon i Tromsø blei lagt ned. Sjøforsvaretmottok den fjerde fregatten i Fridtjof Nansen-klassa– KNM Helge Ingstad. Den planlagdeinnfasinga av Skjold-klasse fartøy er forseinka.Kystvakta mottok eit nytt fartøy, KV Barentshav.Generalinspektøren for Luftforsvaret med stabblei mellombels flytta frå Oslo til Rygge. Sola flystasjonblei lagt ned som militær flystasjon. Redningshelikoptertenestaetablerte ein sjette base iFlorø. Det andre av i alt fire transportfly av typenC-130J blei levert til Luftforsvaret.Heimevernet (HV) vart omorganisert. Somein del av strukturendringane vart talet på heimevernsdistriktredusert frå 13 til 11. Vest-FinnmarkHeimevernsdistrikt 17 og Aust-Finnmark Heimevernsdistrikt18 vart slått saman til Finnmark Heimevernsdistrikt17. Agder Heimevernsdistrikt 07og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 vart slåttsaman til Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt08. Heimevernet si utdanningseining på Værnesvart lagt ned. Ei eiga befalsutdanning på seks månaderfor HV vart vidareført på Porsangmoen.Sjef Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjefINI) med stab vart etablert for å betre den heilskaplegestyringa og utviklinga av Forsvaret sinesamla ressursar innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.Forsvaret førebudde reorganiseringav logistikkverksemda for å legge tilrette for ein meir effektiv logistikkstøtte i Forsvaret,og klarare styrings- og ansvarslinjer. Forsvaretskompetansesenter for logistikk og operativstøtte vart lagt under Hæren.

34 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetMateriell- og infrastrukturMateriellinvesteringarMateriellinvesteringane (post 45) i Forsvaret skalbidra til å tilpasse framtidig struktur til nye oppgåverog utfordringar, og betre eksisterande strukturder dette er nødvendig. Omfang og framdriftblir tilpassa dei til einkvar tid gjeldande økonomiskerammer og strukturplanar. Ved behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) blei detløyvd 7 439 mill. kroner til materiellinvesteringar.Status og framdrift i dei enkelte kategori 1-materiellprosjektaer omtalt under prosjekta i del II,kapittel 1760, post 45.Dei største anskaffingane til Hæren i 2009 varpansra kjøretøy av ymse slag, inklusiv lette pansrapatruljekjøretøy av typen IVECO, kommando-,kontroll- og informasjonssystem og bru- og ferjemateriell.Dei største anskaffingane til Sjøforsvaret varnye Fridtjof Nansen-klasse fregattar, og den fjerdefregatten KNM Helge Ingstad blei overtatt av Sjøforsvaret.I tillegg overtok Forsvaret det førstekystvaktfartøyet i Barentshavklassa. Det blei inngåttkontrakt på nye lettvektstorpedoar.Dei største anskaffingane til Luftforsvaret varinnføringa av nye transportfly, samt tilgang til strategisklufttransport gjennom NATO (C-17 initiativet).Det blei vidare gjort oppgradering og moderniseringav F-16 kampfly, i tillegg til at oppdateringsprogrammetfor P-3 maritime overvakingsflyblei vidareført. Innføring av nye handvåpen og beskyttelsesvestari Forsvaret vart starta i 2008, ogvidareført i 2009.Det blei og starta opp innføring av nytt snøskredredningsmaterielli 2009. Innanfor fellesområdethar tele- og datasamband til Hærens ISTARavdelingarhatt prioritet. Utrulling av taktisk datalinkog modernisering av sikker plattform for behandlingav lågare gradert informasjon har blitt vidareført.Innanfor logistikkområdet vart det gjort anskaffingarav etableringsmateriell, lettpansra evakueringssystemsamt motmidlar mot improvisertesprengladningar. Det vart i tillegg skaffa diversemateriell til avdelingar som tenestegjer i Afghanistan.Nybygg og nyanleggForsvarsbygg fullførde i 2009 ein rekkje byggjeprosjekt– mellom anna fyrste del av undervisnings-og leiingsbygg på Setermoen, tilpassing avkai på Haakonsvern og fleirbrukshallar på Skjoldog Setermoen. Etter Stortingets vedtak vedbehandlinga av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) tilSt.prp. nr. 48 (2007–2008), blei det og sett i verkeit prosjekt som omfatta innleiande arbeid for ågjere mogleg etablering av Fellesoperativt hovudkvarter(FOH) på Reitan. Dette prosjektet blei ferdigstiltslik at anlegget blei operativt frå august2009. Forsvarsbygg har i 2009 vidareført arbeid ileirane for dei norske og afghanske styrkane iMeymaneh.Totalt blei det i 2009 investert 1 550 mill. kroneri Forsvarets eigedom, bygg og anlegg (kapittel1710, post 47). Dette var noko lågare enn tilgjengelegramme. Ei viktig årsak til dette var atForsvarsbygg i 2009 erfarde at det var store prisskilnaderi marknaden i ulike delar av landet. Prisnivået,som framleis er relativt høgt, har ført til atenkelte prosjekt måtte endrast, med den følgje atgjennomføring blei utsett.Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeidUtgifter til gjennomføring av fellesfinansierteinvesteringsprosjekt i Noreg, som over tid blirdekte av NATO gjennom tilsvarande inntekter,utgjorde 152 mill. kroner i 2009 (kapittel 1760,post 48). Samstundes var nasjonale utgifter knyttetil fellesfinansierte prosjekt 131 mill. kroner (post44). Byggjearbeida for nytt Joint Warfare Centreblei utført i samsvar med planen, og ligg innanforden godkjende kostnadsramma. Låg framdrift i treNATO-prosjekt førde til reduksjonar i inntekter ogutgifter for dei fellesfinansierte investeringspostane.Forsking og utvikling (FoU)FoU-aktivitetane som blir finansiert over forsvarsbudsjetteter retta mot tilpassing av teknologi formilitære formål, utvikling av konsept for militæreoperasjonar og understøtting av og tilretteleggingfor investeringar. FoU-innsatsen har vore knytt tilpågåande og framtidige materiellanskaffingar.FoU-aktivitetar er også grunnlaget for forskingsbasertundervisning ved Forsvarets skular. Forsvaretsforskingsinstitutt utfører ein vesentleg delav FoU-aktivitetane.I 2009 var forskingsinnsatsen mellom anna rettainn mot å støtte arbeidet med anskaffing av nyekampfly, tryggingspolitikk, og støtte til implementeringog vidareutvikling av den vedtekne forsvarsstrukturen.Det vart også, med støtte frå Forsvarsdepartementet,gjennomført forsking knytttil operasjonane i Afghanistan. Hovudfokus er erfaringshandteringi Forsvaret og samordning mellomulike sektorar ift. den norske innsatsen i Afg-

2010–2011 Prop. 1 S 35Forsvarsdepartementethanistan. I 2009 vart forskinga på årskull vidareført.Målet med denne forskinga er å identifiseremålretta rekrutteringstiltak for å motivere bådekvinner og menn til teneste i Forsvaret.Næringssamarbeid og samarbeid med offentlegeverksemder nasjonalt og internasjonaltForsvaret vidareførte i 2009 næringssamarbeid ogsamarbeid med offentlege verksemder nasjonaltog internasjonalt. Slike samarbeid er nødvendigefor å skaffe til vegs og oppretthalde ulike kapabilitetarfor å løyse pålagte oppgåver. Næringslivetdeltok i alt frå kompliserte og integrerte prosessarinnanfor materiellutvikling, produksjon ogdrift, til levering av enklare materiell, varer ogtenester. Gjennomføring av St.meld. nr. 38 (2006–2007) «Forsvaret og industrien – strategiske partnere»vart vidareført. Fora for tidlig dialog medindustrien vart etablert. Prosedyrar for etableringav samarbeidsprosjekt med norsk industri er sett iverk. På Forsvarsdepartementet si nettside er detetablert ei eiga temaside – Forsvaret og industrien– som inneheld mellom anna informasjon om samarbeidsfora,innkjøpsplanar, internasjonalt samarbeidog regelverk. Tiltak for å fremma eksportener følgt opp. Eksport av forsvarsmateriell ogtenester frå norsk industri var i 2009 om lag 4,8mrd. kroner. Dette er ei auke på ca. 16 pst. frå2008.3.3.4 Menneske, læring og utviklingI inneverande langtidsperiode har personell ogkompetanse hatt stor merksemd.Forsvaret sitt personell var i 2009 gjennom organisatoriskeomstillingar. Mellom anna flytta generalinspektøranefor Hæren, Sjøforsvaret ogLuftforsvaret med stabar frå Oslo til Bardufoss,Bergen og Rygge. Forsvarets operative hovudkvartervart oppretta i Bodø.Tiltak for familiar er ein del av Forsvarets livsfasepolitikkog ivaretaking av personell i sambandmed operasjonar i utlandet. Forsvaret dreiv i 2009ein aktiv familiepolitikk og ei rekkje tiltak vartgjennomførd. Til dømes vart familiedirektivet revidertmed eiga rettleiing som synleggjer målrettafamilietiltak og felles ytingar for å støtte alt personellbåde heime og ute. Barn til familiar der eit familiemedlemer i utanlandsteneste har hatt særskiltfokus, og Forsvaret har omsett ei barnebokfrå det danske forsvar til norsk, med mål om å førebyggjestressreaksjonar hos barn, styrke familienog fremje trivsel. Det har og vore aukande interessefor Forsvarets samlivskurs.Lågt øvingsnivå for deler av mannskapa underførstegongstenesta, kan over tid påverke kvalitetog motivasjon til soldatar og befal, og ramme rekrutteringa.Søknaden til utdanning og verving iForsvaret var generelt god i 2009. Vernepliktsverketplanla og leidde i 2009 felles opptak for befalsskularog krigsskular. Opptaka vart gjennomførdei samarbeid med skulane hos styrkeprodusentane,og vertsavdelingane Luftforsvarets skolesenterKjevik og Krigsskolen. I tillegg var Vernepliktsverketogså til stades og støtta under opptaktil utskrive befalskurs og grunnleggjande befalskursi forsvarsgreinene, og under opptak til jegertenestei Hæren og Sjøforsvaret.Det vart gjennomførd fleire konkrete aktivitetarsom retta seg mot kvinner:– Direkte spørsmål og «telemarketing» mot jentersom på sesjon har antyda at dei er interessertei å ta utdanning i Forsvaret.– «Jentecamp» for å forberede jentene spesieltfør opptaksprosessen.– Eit eige jenteopptak til grunnleggjande befalsutdanningi Sjøforsvaret har for andre året pårad gjeve gode erfaringar.– Auka kvinnedel blant rekrutteringsoffiserar ogfølgjeoffiserar på opptaka gjennom gode erfaringarmed at jenter rekrutterar jenter.I sjølve opptaket til skular i Forsvaret blir moderatkjønnskvotering nytta. I tillegg er det eit kjønnsperspektivved opptak til leiar- og mentorprogram.Ved utgangen av 2009 var 8,3 pst. av befal ogverva kvinner, det same talet som ved utgangen av2008. Det vart og forska på kvinner sine erfaringari Forsvaret, og gjort funn som vil bli tatt omsyn til iden vidare oppfølginga.Arbeidet med å oppnå ein meir heilskapleg styring,tverrprioritering og kraftsamling av marknads-og rekrutteringsressursar starta i 2009 oger vidareført i 2010.Ved utgangen av 2009 hadde forsvarssektorentotalt 19 490 årsverk. Av desse utgjer Forsvaret sineårsverk omtrent 17 000, som var noko høgareenn planlagt. Auka i avdelingsbefal var positiv ogbidrog til den planlagde endringa av personell-, alders-og gradstrukturen.Gjennomgåande hadde Forsvaret i 2009 ein tilfredsstillandekompetansestruktur, sjølv om detinnanfor enkelte område blei rapportert om manglar.Det gjaldt spesielt for nokre av avdelingane iHæren som deltok tungt med personell i operasjonari utlandet, men også for enkelte miljø i Sjøforsvaretog Luftforsvaret. Forsvaret sette i gang eirekkje tiltak for å møte desse utfordringane, mellomanna ved betre karriere- og tenesteplanleg-

36 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetging kombinert med eit betre system for å avdekkjekompetansebehov. Målsettinga er å ha eitkompetansestyringssystem for heile Forsvaret påplass i 2014. Endringa av utdanningsordninga iSjøforsvaret er eit grep som vart gjort i 2009 for åkunne produsere kompetanse som er betre tilpassaorganisasjonen sitt behov. Arbeidet med Vernepliktsverketsitt interesseregister, saman med einkartlegging av tilgjengeleg personell internt i Forsvaret,skal bidra til ein betre tilgang på personell iutanlandsoperasjonar.Utgreiinga om å samordne militær og sivil utdanninger utsett til 2010. Det same gjeld for utgreiingasom skal vurdere militære utdanningstilbodsom overlappar sivile utdanningstilbod og utgreiingaom potensialet for auka samhandling ogfelles utdanning mellom dei tre krigsskulane.Ivaretaking av personell før, under og etter deltakingi utanlandsoperasjonar er grundig omtalt iSt.meld. nr. 34 (2008–2009). Arbeidet med å følgjeopp og gjennomføre dei skisserte tiltaka i meldingablei sett i gang straks. Dette held fram i 2010.Tiltaka omfattar mellom anna styrking av Kontorfor psykiatri og stressmeistring i Forsvarets sanitet,etablering av uavhengig tilsyn med helsetenestertil norsk personell i militære operasjonar iutlandet, styrking av Forsvaret sine helsetenesteri utlandet og utarbeiding av ein eigen handlingsplanfor oppfølging av veteranar frå Gulf-krigen.Blant tiltaka som vart sett i verk i 2009, vil regjeringasærskilt leggje vekt på arbeidet med å styrkerettane til veteranar. Forsvarets veteransenterpå Bæreia vart frå 1. august 2009 sett i full drift,som eit velferds- og rekreasjonssenter for veteranarog deira pårørande.Forsvarsdepartementet starta i 2009 arbeidetmed å utvikle ei ordning for leiarutveljing og leiarutviklingav militære og sivile leiarar i sektoren. IForsvaret vart arbeidet med heilskapleg leiarutviklinghøgt prioritert. Fokus er mellom anna rolleforståingog kompetansebygging om leiing ogleiarrolla.Forsvaret følgde i 2009 opp tiltaka i handlingsplanenfor haldningar, etikk og leiing. Planen vartrevidert for perioden 2009–2012. Hovudmålet erframleis at alle medarbeidarane i forsvarssektorenskal løyse oppgåvene sine på ein slik måte at folkbåde heime og ute kan ha tillit til Forsvaret. Denreviderte planen legg særleg vekt på utvikling avlokale handlingsplanar, og har fire tiltaksområde:kunnskap og kompetansebygging, kulturbygging,system og strukturelle hjelpemiddel, og samfunnsansvar.Oppfølging av funn i «Forstudie forforsking på kultur og holdningar i Forsvaret»heldt fram i 2009. Forstudien vart gjennomført avNORUT Tromsø, og målet var å auke sektorenskunnskap og forståing om kultur og haldningar iForsvaret. Forstudien tilrådde eit program for forskingi Forsvaret. Arbeidet med forskingsprogrammeter sett i gang i 2010.Velferdstenesta si verksemd er retta mot altpersonell i Forsvaret og har trivsel og sosial tryggleikfor personellet som mål. Det er lagt vekt på ågje eit attraktivt, breitt og aktuelt aktivitetstilbodtil alle målgruppene, og å leggja til rette for eitgodt fritidstilbod for Forsvaret si operative verksemdi utlandet. Vidareutviklinga av velferdstenestaer ein kontinuerleg prosess. Det sivil-militærekultursamarbeidet er vidareført på same nivå i2009 som tidlegare år, og det er starta eit arbeidmed å utvikle ein ny langsiktig handlingsplan forsivil-militært kultursamarbeid. Arbeidstidsavgrensingarførte til at fleire tiltak lokalt måtte kansellerast.Det er sett i verk eit arbeid med å betre detteforholdet. Samarbeid mellom velferdstenesta ogfamiliekoordinatorar om vidareutvikling av lokalefamilietiltak i lys av familiedirektivet og strategiskplan blei starta opp. Velferdstenesta i utanlandsoperasjonarer veletablert og blei vidareført i 2009.Ordninga med differensierte minimumssatsar forvelferdstenesta blei også vidareført i 2009.Som følgje av satsinga på Forsvarets musikkfekk musikken ei påplussing i tildelinga på 7 mill.kroner i 2009 samanlikna med saldert budsjett for2008. Midlane vart mellom anna nytta til å aukeaktiviteten i korpsa gjennom fleire musikalskeprosjekt.Regjeringa vidareførte i 2009 tilskotet til deifrivillige organisasjonane, og styrka delen til prosjektstøttemed over 1 mill. kroner. Som del avdette fekk veteranrelatert arbeid auka drifts- ogprosjektstøtte målt mot året før. Den auka prosjektstøttablei mellom anna nytta til informasjonom forsvars- og tryggingspolitikk.VernepliktaForsvaret sitt behov er styrande for talet på vernepliktigemannskap som blir innkalla og avtenerførstegongsteneste. Talet på vernepliktige mannskapi 2009 var, i samsvar med dette behovet,rekvirert styrke på 8 935. Dette var noko mindreenn året før, i hovudsak fordi seks månadersutdanning til Heimevernet blei avslutta. Totalt 30476 personar blei klassifiserte på sesjon i 2009. Avdesse var 3 544 kvinner. Det møtte 11 465 tilteneste. Første utdanningsdag (femte dag itenesta) hadde Forsvaret 9 016 mannskap til militæropplæring, og av dei var 735 kvinner. I 2009ble 4 551 vernepliktige overført for disponering

2010–2011 Prop. 1 S 37Forsvarsdepartementetog tenestegjering i Heimevernet, 214 til politireservenog 2 070 til Sivilforsvaret. Av mannskapasom møtte til førstegongsteneste i 2008, fullførte 8301 i 2009.Prosessen og planlegginga for ny todelt sesjonsordningog sesjonsplikt for kvinner vart startaopp i 2009. Sesjonsplikta for kvinner blei sett iverk frå 1. januar 2010.3.4 Forsvarsbygg, Nasjonalttryggingsorgan og Forsvaretsforskingsinstitutt3.4.1 ForsvarsbyggDet er gjennomført tilstandsregistrering for næralle bygg og anlegg i Forsvarsbygg sin portefølje iperioden 2004–2008. I 2009 er det gjennomført tilstandsregistreringfor andre gong av 26 pst. avbygningsmassen. På dei om lag fire åra som hargått sidan første vurdering kunne ein sjå eit fall itilstandsgrad (TG), og det er difor naudsynt medauka satsing på dette området. Forsvarsbygg gjennomføreri 2010 ein grundig analyse av resultatafrå undersøkinga av TG i 2009 på eigedomsmassenfor å nå ein akseptabel TG på den samla bygningsmassen.I 2009 har Forsvarsbygg følgt opp dei forholdasom Riksrevisjonen avdekka i 2008. I 2009 harRiksrevisjonen mellom anna merka seg brot påLov om offentleg anskaffing, mangelfull prosjektstyringog tilhøve knytt til internkontroll og manglarved føringa av rekneskapa. Forsvarsbygg harsom målsetting å forbetre evna til å gjennomføreforsvarleg forvalting ytterlegare ved å vera meirframsynte, og i større grad basere tiltaka på deiforhold som vert avdekka i eigen internkontroll.Vedlikehald av festninganeForsvarsbygg har i 2009 gjennomførd kvalitetssikringog justeringar av omlag ti pst. av tilstandsanalysanesom vert gjort ved dei nasjonale festningsverkai 2007, for å skaffe seg eit betre grunnlag forå prioritere vedlikehaldstiltak. Kvalitetssikringahar samstundes avdekt nye tilhøve og gjennomsnittlegtilstandsgrad frå analysane i 2007 er diforikkje betre. Forsvarsbygg har utført ordinært vedlikehaldfor 35 mill. kroner på festningane i 2009(kapittel 1795, post 01) og ekstraordinært vedlikehaldfor 90 mill. kroner (kapittel 1710, post 46).Ein positiv effekt blir likevel først venta i løpet av2010. Tiltaka var i hovudsak knytt til utbetring ogsikring av festningsmurar, og for å hindre ytterlegarereduksjon av kulturminneverdi. Det har voreei utfordring å skaffe personell med erfaring ogkompetanse innanfor vedlikehald av fleire hundreår gamle anlegg. Forsvarsbygg har i 2009 samarbeidtmed fleire aktørar utanfor sektoren for å fåtil nye og gode løysingar og tilbod for allmenta påfestningane.AvhendingI 2009 hadde Forsvarsbygg eit netto resultat på106,3 mill. kroner frå avhending og sal av grunneigedomar.Resultatet blei lågare enn i 2008, menhøgare enn budsjettert. Det blei avhenda om lag102 000 kvm. Det gjenstår framleis å avhendeomlag 400 000 kvm, som er utrangert tidligare. I2009 blei det satt i verk tiltak for å avhende desseobjekta. Effekten kan først ventas i 2010 eller2011. Tilfanget av ny utrangert EBA var høgt i2009, omlag 160 000 kvm blei utrangert.Avhendingsobjekta er jamt over meir krevjandeenn tidlegare. I samband med avhending av basarog skyte- og øvingsfelt blei det i 2009 gjennomførtfleire rive- og sikringsprosjekt i tillegg til miljøtiltak,jf. omtale i Del III, 6. Sektorovergripandemiljøvernpolitikk.3.4.2 Nasjonalt tryggingsorganNasjonalt tryggingsorgan (NSM) gjennomførde i2009 tilsyn etter ein ny tilsynsmetodikk som gjevNSM eit betre bilete av rettstilstanden. Tilsyna tekressursar frå fleire fagmiljø i NSM, noko som harført til at andre fagområdar og oppgåver blei gittlågare prioritet.NSM har prioritert å redusere sakshandsamingstidafor tryggleiksklareringssaker i førsteinstansog klager på slike og sakshandsamingstidapå personkontroll. Denne målretta innsatsen gavresultat i form av kortare sakshandsamingstid ogfærre restansar. Denne prioriteringa førte til at eintil dømes måtte redusere tilsyn med klareringsstyringsmaktene.NorCERT (Norwegian ComputerEmergency Response Team) handterte i 2009 betydelegfleire hendingar enn i 2008. NSM har etablertein kapasitet for inntrengingstesting av IKTsystem,og det blir prioritert å gjere denne kapasitetenkjend for å koma i gong med operativetestar. NSM arrangerte i november 2009 den årlegetryggleikskonferansen. Konferansen hadde321 eksterne deltakarar. NSM arrangerte og SER-TIT-konferansen (Sertifiseringsmyndigheten forIT-sikkerhet i produkter og systemer) 10th InternationalCommon Criteria Conference (10ICCC) iTromsø i september. Konferansen hadde 258 deltakararfrå 28 land. Tilbakemeldingane frå konfe-

38 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetransedeltakarane var gode. NSM har hatt aukandeetterspurnad etter undervisnings- og foredragsbistandsamd råd og rettleiing knytt til deiulike fagområda. NSM prioriterer førespurnadane,og etablerer difor eit system for å vurdere kvafor aktørar og prosjekt som bør prioriterast høgst.3.4.3 Forsvarets forskingsinstituttForsvarets forskingsinstitutt (FFI) auka i 2009omsetninga si med 14 pst., eit resultat av auke ioppdragsforskinga. Basistildelinga, som i 2009utgjorde om lag 21 pst. av FFI sine inntekter,finansierer grunnlagsstudiar og forskingsstrategiskeprogram. I 2009 utgjorde oppdragsforskingarundt 75 pst. av FFI sitt samla aktivitetsnivå. Oppdragavart gitt innan eit bredt spekter av fag- ogkompetanseområde, mellom anna knytt til kjøp avnytt materiell og forvaltningsoppdrag til FD. Forvaltningsoppdragaomfatta mellom anna støtte tillangtidsplanlegginga i Forsvarsdepartementet, ogdeltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiskefora, mellom anna representasjon for Noregi forskingsprogram og forskingssamarbeid knytttil NATOs Research and Technology Organisation.FFI ga og i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingarog operasjonskonsept.Oppdrag frå sivile kundar i inn- og utland utgjordei 2009 rundt elleve pst. av aktivitetane vedFFI.Drifta av FFI har blitt meir effektiv dei sisteåra, og dei indirekte driftskostnadane har blitt redusertmed fem pst. sidan 2005. Kvaliteten på FFIsine aktivitetar er god. Dette synest ved eit aukandetal på publikasjonar i tidsskrift, aukande mengdeforedrag på konferansar og ved ei auka tilfredsheithos brukarane.

Del IIBudsjettforslag

40 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet

2010–2011 Prop. 1 S 41Forsvarsdepartementet4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.Programområde 04 Militært forsvarProgramkategori 04.10 Militært forsvar mv.Kapitlene i budsjettetDe følgende to tabeller viser nominelle endringerpå de forskjellige kapitlene. Det betyr at det i forslagetfor 2011 er lagt inn pris- og lønnskompensasjonog virkningen i 2011 av soldatoppgjøret i 2010.På utgiftssiden er inkludert budsjetterte inntekteriht. etablert praksis. Dersom inntekteneblir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen blitilsvarende redusert. Dersom inntektene blir størreenn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementetsgenerelle merinntektsfullmakt.Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/111700 Forsvarsdepartementet 330 819 337 617 341 918 1,31710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg580 344 649 630 4 180 838 543,61716 Forsvarets forskningsinstitutt 153 870 158 847 163 794 3,11719 Fellesutgifter og tilskudd til foretakunder Forsvarsdepartementet 710 606 683 043 578 750 -15,31720 Felles ledelse og kommandoapparat 1 988 977 2 642 083 2 592 246 -1,91723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 119 401 112 074 141 985 26,71725 Fellesinstitusjoner og -utgifter underForsvarsstaben 2 529 082 1 852 464 1 993 897 7,61731 Hæren 4 295 751 4 561 305 5 288 514 15,91732 Sjøforsvaret 3 107 426 3 158 848 3 282 481 3,91733 Luftforsvaret 3 718 910 3 725 002 3 968 358 6,51734 Heimevernet 1 052 236 1 001 921 1 048 559 4,71735 Etterretningstjenesten 931 318 913 339 966 010 5,81740 Forsvarets logistikkorganisasjon 3 439 181 3 081 345 2 377 209 -22,91760 Nyanskaffelser av materiell ognybygg og nyanlegg 8 802 133 9 075 574 9 423 884 3,8

42 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/111790 Kystvakten 873 711 945 090 977 565 3,41791 Redningshelikoptertjenesten 42 642 478 322 491 502 2,81792 Norske styrker i utlandet 1 656 995 1 277 049 1 187 463 -7,01795 Kulturelle og allmennyttige formål 331 740 277 353 243 579 -12,2Sum kategori 04.10 34 665 142 34 930 906 39 248 552 * 12,4*Tallet inkulderer overgang fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering av Forsvarsbyggs virksomhet som medfører en parallelløkning av utgifts- og inntektssiden på forsvarsbudsjettet med totalt 3 448,250 mill. kroner i 2011.Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/114700 Forsvarsdepartementet 4 346 216 223 3,24710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg106 234 150 000 3 601 400 2 300,94719 Fellesutgifter og tilskudd til foretakunder Forsvarsdepartementet 8444720 Felles ledelse og kommandoapparat 42 520 20 641 53 011 156,84723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 11 373 2 523 2 601 3,14725 Fellesinstitusjoner og -inntekterunder Forsvarsstaben 84 520 30 797 50 135 62,84731 Hæren 34 440 3 625 45 605 1 158,14732 Sjøforsvaret 54 775 24 205 37 229 53,84733 Luftforsvaret 123 132 97 662 161 552 65,44734 Heimevernet 12 117 1 878 8 381 346,34740 Forsvarets logistikkorganisasjon 617 073 236 627 108 046 -54,34760 Nyanskaffelser av materiell ognybygg og nyanlegg 280 789 209 000 134 000 -35,94790 Kystvakten 9 438 393 400 1,84791 Redningshelikoptertjenesten 112 434 997 449 001 3,24792 Norske styrker i utlandet 92 460 10 177 10 368 1,94795 Kulturelle og almennyttige formål 15 506 2 369 2 413 1,94799 Militære bøter 855 500 500 0,0Sum kategori 04.10 1 490 534 1 225 610 4 664 865 * 280,6*Tallet inkulderer overgang fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering av Forsvarsbyggs virksomhet som medfører en parallelløkning av utgifts- og inntektssiden på forsvarsbudsjettet med totalt 3 448,250 mill. kroner i 2011.

2010–2011 Prop. 1 S 43ForsvarsdepartementetKap. 1700 ForsvarsdepartementetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 315 549 319 823 324 47273 Forskning og utvikling, kan overføres 15 270 17 794 17 446Sum kap. 1700 330 819 337 617 341 918Post 01 DriftsutgifterForsvarsdepartementets driftsbudsjett for 2011,justert for budsjettekniske endringer, er redusertmed 5,6 mill. kroner.Nedenfor følger tekniske endringer som girreell endring ift. saldert budsjett 2010:Tabell 4.1 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 4 649Lønns- og priskompensasjon -10 272Endringer justert for kompensasjoner -5,623Reell endring av posten -5,623Tildelingen på post 01 dekker Forsvarsdepartementetsordinære interne driftsutgifter som lønnog godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon,kompetanseoppbygging, utgifter til husleieog vedlikehold og drift av bygningsmassen. I forslageter det innarbeidet en rammeoverføring på 4mill. kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet forå ivareta departementets bidrag til flytting av NorwegianComputer Emergency Response Team (Nor-CERT).I 2011 videreføres organisasjonsutviklingskonseptet«Det gode departement», som beskriverForsvarsdepartementets virksomhetsidé og målområder.Dette innebærer bl.a. at det skal utarbeideset ledelsesutviklingsprogram i Forsvarsdepartementet.Programmet legger vekt på å utvikle engod strategisk ledelse, som står samlet om, og aktivtbidrar til løpende og effektiv styring, for å nåde målsettinger som er definert innenfor Forsvarsdepartementetssatsningsområder, samt tilretteleggefor å videreutvikle ledelsen på alle nivåeri alle deler av sektoren.Posten omfatter i tillegg alle utgifter til Norgesdelegasjon til NATO, Forsvarsdepartementetsspesialutsending til den norske ambassaden iWashington og en stilling som assisterende forsvarsrådi EU-delegasjonen.Under Forsvarsdepartementets driftsutgifterer det også avsatt midler til forvaltningsoppdragsom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utførerfor Forsvarsdepartementet. I 2011 er det satt av19,5 mill. kroner til slike oppdrag, og midlene skalbl.a. dekke aktiv representasjon i internasjonalefora og forvaltningsmessige utredninger.Post 73 Forskning og utviklingForsvarsdepartementets støtte til sikkerhets- ogforsvarspolitisk forskning og utvikling for 2011planlegges videreført på samme nivå som i 2010.Forsvarsdepartementets mål er å støtte forskningsom kan bidra til et allment godt norsk kunnskapsnivå,og informert debatt om viktige sikkerhetsogforsvarspolitiske spørsmål. Støtte til kortvarigeprosjekter og langsiktig kompetanseoppbygging,bl.a. gjennom doktorgrads- og postdoktorgradsstipendier,videreføres også i 2011. Forsvarsdepartementetviderefører støtten til forskningsprogrammet«NATO i en endret verden» ved Institutt forforsvarsstudier i samarbeid med Universitetet iOslo. Av en støtte på ca. 6,7 mill. kroner over enfemårsperiode vil programmet motta om lag 0,6mill. kroner i 2011. Prosjektet vil bl.a. understøtteog belyse prosessen i NATO mht. å oppdatere ogtilpasse sitt strategiske konsept, dvs. grunnlagetfor alliansens rolle og relevans.Forskningsprosjektene som ble foreslått ifm.St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering avkvinner til Forsvaret» og St.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelse av personell før, under ogetter utenlandsoperasjoner videreføres med 5mill. kroner. Som et ledd i oppfølgingen avSt.meld. nr. 34 (2008–2009) ble det i 2010 satt igang forskning og etterundersøkelser knyttet tilveteraner. I 2011 tas det sikte på å starte opp ytterligereforskningsprosjekter knyttet til personellfør, under og etter utenlandsoperasjoner, jf. omtaleunder del III, 5. Informasjonssaker.

44 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetKap. 4700 ForsvarsdepartementetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 276 216 22316 Refusjon av foreldrepenger 2 04818 Refusjon av sykepenger 2 022Sum kap. 4700 4 346 216 223Post 01 DriftsinntekterPosten er videreført på samme nivå som saldertbudsjett 2010 og gjelder utleie av konferanse- ogselskapslokale på Akershus festning. Inntekteneskal dekke Forsvarsdepartementets merutgiftertil renhold mv.Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanleggPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter, kan overføres 2 608 55024 Driftsresultat -1 040 000 -1 019 00046 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres 90 007 59 000 60 23947 Nybygg og nyanlegg, kan overføres 1 530 337 1 609 630 1 512 049Sum kap. 1710 580 344 649 630 4 180 838Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagtForsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er totalleverandørav eiendomstjenester til forsvarssektorenog forvalter forsvarssektorens eiendommer,bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sineutgifter gjennom husleie fra brukerne, betalingfor utførte oppdrag og bevilgninger.Forsvarsbygg skal gi gode og kostnadseffektiveleveranser innenfor tildelte ressurser og vilfortsette interneffektivisering av produksjonen avde tjenester som leveres. Arbeidet med å forbedretilstanden i sektorens bygningsmasse og avhendingav utrangert EBA skal fortsatt prioriteres.Forsvarsbyggs driftsutgifter har frem til nåvært nettobudsjettert. For å forenkle den budsjettmessigestyringen foreslås Forsvarsbyggs driftbruttobudsjettert med virkning fra 2011. Dettemedfører at post 24 avvikles og at det opprettespost 01 både på kapittel 1710 og 4710. Det leggesopp til at husleiemodellen, som i det alt vesentligehar fungert godt, videreføres. Dette innebærer atbrukerne fortsatt skal betale kostnadsdekkendeleie for sin EBA-bruk. Disse utgiftene budsjetterespå de respektive brukernes driftskapitler. Forsvarsbyggsinntekter fra utleie av EBA budsjetterespå kapittel 4710, post 01, mens utgiftene til ivaretakelseav bygningsmassen budsjetteres på kapittel1710, post 01. Inntektene vil være høyereenn utgiftene som følge av at leien inneholder etkapitalelement (avskrivninger).Post 01 DriftsutgifterPosten omfatter utgifter knyttet til forvaltning,drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorensEBA, inkludert de nasjonale festningsverkene,hvor driften tidligere har vært budsjettertpå kapittel 1795. I tillegg omfatter posten utgiftertil miljøtiltak og oppdrag som gjennomføres forandre virksomheter.For 2011 foreslås det bevilget 2 608,6 mill. kroner.Posten er reelt økt med 39,3 mill. kroner ift.

2010–2011 Prop. 1 S 45Forsvarsdepartementetsaldert budsjett 2010 for å styrke vedlikeholdet avde nasjonale festningsverkene og gjennomføringenav miljøtiltak. Bevilgningen forutsetter at kravtil driftsinntekter på kapittel 4710, post 01 nås.Nedenfor følger tekniske endringer som gir reellendring ift. saldert budsjett 2010:Tabell 4.2 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 2 608,6Lønns- og priskompensasjon -65,3Endringer justert for kompensasjoner 2 543,3Overføring av budsjettansvar for nasjonale festningsverk fra kap. 1795 -31,0Overføring av omstillingskostnader i Forsvarsbygg fra kap. 1719, post 01 -19,0Overføring av ivaretakelse av vernede bygg fra kap. 1719, post 01 -10,0Overføring av lønnstilskudd til avhendingsfunksjonen i Forsvarsbygg fra kap. 1719, post 01 -27,0Overføring av miljørydding på Hjerkinn fra kap. 1719, post 01 -40,0Overføring av miljøsanering av skyte- og øvingsfelt fra kap. 1719, post 01 -13,0Bruttobudsjettering Forsvarsbygg 1 019,0Bruttobudsjettering Forsvarsbygg – inntekter -3 383,0Reell endring av posten 39,3Ivaretakelse av forsvarssektorens EBAFor 2011 er utgifter til ivaretakelse av festningsverkenebudsjettert til 125 mill. kroner. Dette eren reell økning på 15 mill. kroner ift. saldert budsjett2010 og er et bidrag til å nå den nasjonalemålsettingen om ordinært vedlikeholdsnivå forforsvarssektorens kulturminner innen 2020.I tillegg er den brukerbetalte husleien reeltøkt med 20 mill. kroner for å styrke vedlikeholdetog bidra til å bedre tilstanden i sektorens bygningsmasse.MiljøtiltakUtgifter til miljøaktiviteter økes reelt med 23 mill.kroner ift. saldert budsjett 2010.Tilbakeføring og miljøsanering av skyte- ogøvingsfeltTilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formålvidereføres i 2011 med fjerning av anlegg og ryddingav eksplosivrester. For 2011 foreslås detavsatt 52 mill. kroner til formålet.Som følge av Forsvarets endrede behov forskyte- og øvingsfelt, gjennomføres nødvendig miljøsaneringav 14 utrangerte skyte- og øvingsfeltfor å klargjøre disse for avhending. Miljøsaneringenstartet i 2009 og planlegges gjennomført i periodenfrem til 2013. For 2011 foreslås det avsatt14 mill. kroner til dette formålet.Miljøsanering av forurenset sjøbunnVed marinebasen i Ramsund har forurensing påland lekket ut i sjøen. Kildene er dels fjernet ogdels sikret mot videre utlekking, og det forberedesoppstart av opprydding av sjøbunnen i 2011.For 2011 foreslås det avsatt 13 mill. kroner tildette formålet.Post 46 Ekstraordinært vedlikeholdPosten omfatter utgifter til ekstraordinært vedlikeholdav de nasjonale festningsverkene for åkunne oppnå en akseptabel tilstandsgrad innen2020. Istandsetting av festningsmurer og bygningersom utgjør personfare, og tiltak for å hindreytterligere verdiforringelse og tap av kulturverdier,vil fortsatt prioriteres. Posten er videreført påsamme reelle nivå som i saldert budsjett 2010.

46 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetPost 47 Nybygg og nyanleggUtgiftspost 47 er en brutto ramme til investeringsformål.Posten er reelt redusert med 131,4 mill.kroner ift. saldert budsjett 2010.Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil i2011 primært bli benyttet til gjennomføring avprosjekter knyttet til realisering av omstillingsprosessensom ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48(2007–2008). Som et viktig ledd i nordområdesatsingen,vil regjeringen styrke Hærens virksomheti Indre Troms. Det gjennomføres derfor fortsattinvesteringer i eiendom, bygg og anlegg for å understøtteden økte aktiviteten i nordområdene.Videre vil bevilgningen i 2011 bli benyttet tiltiltak for å oppgradere og fornye eksisterendeEBA og infrastruktur slik at disse oppfyller nye ogendrede krav i lover og forskrifter. I tillegg vil enrekke prosjekter som er påkrevd ifm. regjeringensøkte satsing på anskaffelse av nytt materiell,også bli gjennomført i 2011.En stor del av bevilgningen til eiendom, byggog anlegg vil i 2011 bli benyttet til å videreføre alleredeigangsatte prosjekter. Bevilgningen vil i hovedsakbli benyttet til å bygge forlegninger, administrasjons-og stabsanlegg samt utdannings- ogøvingsanlegg.I denne proposisjonen legges det ikke fremnye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill.kroner.Status og fremdrift i pågående prosjekter over500 mill. kronerGråfjell – Regionfelt ØstlandetProsjektet Regionfelt Østlandet ble vedtatt vedStortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øvesskarpskyting, manøvrering og samvirke.En mindre del av Regionfelt Østlandet ble tatt ibruk i 2005. Angrepsfelt sør ble åpnet i mai 2007.Med unntak av arbeidet med videreføring av angrepsfeltnord og noen kortholdsbaner avsluttesbygge- og anleggsarbeidene i 2010.I grunnervervet for Regionfelt Østlandet erkontantoppgjøret avsluttet. Det pågår en jordskifteprosessfor de partene som ønsker makeskiftesom erstatningsform. Etter planen skal skifteplanenvære vedtatt ved årsskiftet 2010/11. Deretterkommer etterfølgende skjønn som vil omfattestøyulemper og eventuell ankebehandling.Tabell 4.3 Prosjekter over 100 mill. kronerStedProsjektnavnRamme2011Utbetaling2011(mill. kroner)Til utbetalingsenereAkershus Bygning 39 128 49 41Gråfjell Regionfelt Østlandet 2107 40 93Hele landet Bakke-til-luft-radioer 185 25 0Haakonsvern Nytt militært treningsanlegg 362 32 0Mauken-Blåtind Sammenslåing av skytefelt 455 90 38Reitan Kommandoplass 218 73 0RenaKaldgarasje, varmgarasje og kennel tilHærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) 132 70 0Setermoen Ledelsesbygg for Etterretningsbataljonen 277 51 0Skjold Flerbrukshall (fase 2) 126 34 0

2010–2011 Prop. 1 S 47ForsvarsdepartementetKap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanleggPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 3 448 25047 Salg av eiendom 106 234 150 000 153 150Sum kap. 4710 106 234 150 000 3 601 400Post 01 DriftsinntekterPosten er ny for 2011 hvor det budsjetteres medsamlede driftsinntekter for Forsvarsbygg på3 448,3 mill. kroner. Kravet til driftsinntekter er enkombinasjon av inntekter fra utleievirksomheteninkludert kapitalelement (avskrivninger), inntekterfra oppdragsfinansierte aktiviteter og driftsinntekterfra de nasjonale festningsverkene. Det henvisestil omtalen under kapittel 1710 post 01.Post 47 Salg av eiendomPosten omfatter netto inntekter fra salg av fasteiendom. For 2011 foreslås et inntektskrav på153,2 mill. kroner. Posten er videreført på sammerelle nivå som saldert budsjett 2010.Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstituttPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201151 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt 153 870 158 847 163 794Sum kap. 1716 153 870 158 847 163 794Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorganmed særskilte fullmakter. Styret erinstituttets øverste organ og er ansvarlig for instituttetsvirksomhet overfor Forsvarsdepartementet.Instituttet har som formål å drive forskning ogutvikling for Forsvaret. Om lag elleve pst. av FFIsaktivitet er oppdrag fra sivile kunder i inn- ogutland.FFIs rolle som rådgiver for forsvarssektorenspolitiske og militære ledelse er fortsatt sentral.Trekk ved den militærteknologiske utviklingensom kan påvirke forutsetningene for forsvarspolitikkenog forsvarsplanleggingen, skal fortsatt viessærlig oppmerksomhet. Rådgivning og støtteknyttet til implementering og utvikling av Forsvaretskapasiteter og struktur er instituttets primærefunksjon. FFI skal følgelig fortsatt vektleggestøtte til den pågående omstillingen i forsvarssektoren.Post 51 Tilskudd til ForsvaretsforskingsinstituttRegjeringen foreslår en basisfinansiering av FFIfor 2011 på 163,8 mill. kroner. Korrigert for priskompensasjoner nivået på basisfinansieringen avFFI videreført på samme reelle nivå i 2011 som isaldert budsjett 2010.For 2011 vil FFI videreføre inndelingen av sinprosjektportefølje i fem satsingsområder: innføringav nettverksbasert forsvar, militære operasjoner,terrorisme og samfunnssikkerhet, forsvar ogsikkerhet i nordområdene samt transformasjon,konseptutvikling og eksperimentering.Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementetsmålsetting om styrket internasjonaltmateriellsamarbeid og økt kjøp av standardiserteprodukter til erstatning for egenutvikling av teknologi.FFI skal fortsatt være forsvarssektorenssentrale forskningsinstitusjon.En vesentlig del av FFIs virksomhet finansieresav basisbevilgningen. Denne er en viktig forut-

48 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbyggingog dets evne til å kunne ha en selvstendigrådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.Basisfinansieringen forventes å utgjøreden samme andel av instituttets inntekter i 2011som i 2010.I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapporteringav nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning,er det utarbeidet tre standardtabellermed nøkkeltall og kommentarer til FFIsregnskapstall for 2007, 2008 og 2009, jf. vedlegg 3til denne proposisjonen.Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under ForsvarsdepartementetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 404 998 335 189 229 48343 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet , kanoverføres 5 589 18 000 18 00071 Overføringer til andre, kan overføres 60 798 64 854 66 26778 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres239 221 265 000 265 000Sum kap. 1719 710 606 683 043 578 750Post 01 DriftsutgifterPosten er nominelt redusert med 105,7 mill. kronerift. saldert budsjett 2010, og dekker ulike fellesutgifteri tilknytning til Forsvarsdepartementetsom beskrevet under. Justert for tekniske endringerer posten reelt redusert med 5,4 mill. kroner.Endringen skyldes i hovedsak ferdigstilt aktivitet,og ingen budsjettmessig svekkelse for de aktivitetenesom finansieres over kapitlet.Nedenfor følger tekniske endringer som girreell endring ift. saldert budsjett for 2010:Tabell 4.4 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 -105,7Lønns-, soldat- og priskompensasjon -8,7Endringer justert for kompensasjoner -114,4Overføring av omstillingskostnader i Forsvarbygg fra kap. 1719, post 01 til kap. 1710,post 01 19,0Overføring av ivaretakelse av vernede bygg fra kap. 1719, post 01 til kap. 1710, post 01 10,0Overføring av lønnstilskudd til avhendingsfunksjonen i Forsvarsbygg fra kap. 1719, post01 til kap. 1710, post 01 27,0Overføring av miljørydding på Hjerkinn fra kap. 1719, post 01 til kap. 1710, post 01 40,0Overføring av miljøsanering av skyte- og øvingsfelt fra kap. 1719, post 01 til kap. 1710,post 01 13,0Reell endring av posten -5,4

2010–2011 Prop. 1 S 49ForsvarsdepartementetForsvarsattachéer og militærrådgivereAttachéordningen er under kontinuerlig vurdering,og forsvarsattachéenes lokalisering og sideakkrediteringendres etter behov. Etter gjensidigenighet mellom Norge og Sverige vil attachéstillingeni Sverige avvikles i løpet av 2011. Attachéstillingeni Spania vil også avvikles ila. 2011, ettersomfregattprosjektet er i sluttfasen. Fordelingenav forsvarsattachéer med sideakkrediteringerfremkommer av tabellen under.Tabell 4.5 Forsvarsattacheer ved norske utenriksstasjoner i 2011Misjon Sideakkreditering Attaché Ass. attachéAfghanistan (Kabul) 1Finland (Helsingfors) 1Frankrike (Paris) Luxemburg, Belgia 1Italia (Roma) Albania, Slovenia, Kroatia 1Kina (Beijing) 1Latvia (Riga) 1 Estland, Litauen 1Nederland (Haag) Danmark 1Polen (Warszawa) Tsjekkia, Slovakia, Ungarn 1Russland (Moskva) Hviterussland 1 1Spania (Madrid) 0Serbia (Beograd) Montenegro, Makedonia 1Storbritannia (London) Irland 1Sverige (Stockholm) 0Tyrkia (Ankara) Aserbajdsjan, Georgia 1Tyskland (Berlin) Sveits, Østerrike 1Ukraina (Kiev) 1USA (Washington) Canada 1 31 Er fullt akkreditert til alle de tre baltiske landene.Tabell 4.6 Militærrådgivere i internasjonaledelegasjonerDelegasjon/StedMilitærrådgivereFN New York 2OSSE Wien 1Addis Abeba 1Militærmisjonen i BrusselMilitærmisjonen i Brussel (MMB) er regjeringensmilitære representasjon ved NATO-hovedkvarteret.Misjonen ivaretar Norges interesser ogstedlig militær representasjon i både NATO ogEU. MMB spiller en sentral rolle ifm. Forsvarsdepartementetsog Forsvarets beslutningsprosesserknyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmåloverfor NATO og EU. MMB har også enadministrativ støttefunksjon for alle norske militærestillinger i Belgia der utgiftene dekkes overkapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norskestillinger i NATOs kommandostruktur. Organisasjonog bemanning i MMB videreføres i 2011omtrent på samme nivå som i 2010.Opplærings- og treningstiltak i Afghanistan,Balkan, m.m.Den norske militære innsatsen i Afghanistan vil i2011 bli dreid ytterligere i retning av opplæring,

50 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementettrening og veiledning av afghanske sikkerhetsstyrker.Støtte til den afghanske hæren er fortsattNATOs høyeste prioritet, noe som også gjenspeilesi Forsvarsdepartementets prioriteringer for2011. Materielldonasjoner til andre land vil ogsåkunne bli aktuelt i 2011.og afrikanske partnere støtter også ForsvarsdepartementetDen afrikanske union (AU) og densambisjon om selv å kunne forestå krisehåndteringpå det afrikanske kontinent (jf. omtale av afrikanskkapasitetsbygging i del III, 5. Informasjonssaker).FN-relatert virksomhetDet er en klar ambisjon å styrke norske militærebidrag til FNs fredsoperasjoner. Fredsoperasjonerer ett av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidlerfor å ivareta internasjonal fred og sikkerhetgjennom et bredt spekter av virkemidler som gårutover tradisjonelle militære aktiviteter. FNssåkalte integrerte, multidimensjonale operasjonerrepresenterer en unik tilnærming der FNsamordner militær, humanitær og utviklingsrettetinnsats.Forsvarsdepartementet vil også i 2011 bidra iarbeidet med å bedre FNs evne til å planlegge oglede militære operasjoner, bl.a. i den årlige sesjonentil spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner.Det vil bli arbeidet aktivt for å nomineregodt kvalifisert personell til ledende stillinger sentralti FN.Forsvars- og sikkerhetssektorreformForsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR)omfatter et bredt spekter av virkemidler for å biståi reform av militære styrker, herunder å bistå mottakerlandenei å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse,samt bidra til å bringe militærestyrker under sivil og demokratisk kontroll. FSSRer i dag et avgjørende virkemiddel for å sikredemokratisk utvikling i unge og skjøre demokratierog er samtidig helt nødvendig for å sikre varigfred i tidligere konfliktområder. Samarbeidet ogbidragene som gis innenfor rammen av FSSR er etsupplement til de militære styrkebidrag somNorge stiller i ulike operasjoner i utlandet. Støttetil FSSR skal først og fremst bidra til å fremme stabilitetog demokratisk utvikling i tidligere konfliktområder,og i stater i overgang fra et autoritært tilet demokratisk styresett. Samtidig skal tiltakenebidra til å utvikle et sterkere NATO ved å forberedepotensielle medlemmer for NATO-medlemskapog/eller partnerskap.Ved de norske bidragene til FSSR prioriteres iall hovedsak NATOs partnerland og potensiellefremtidige allierte. I tillegg bidrar Norge til FNsøkende arbeid innenfor sikkerhetssektorreform(SSR). I 2011 vil bidraget til FNs SSR-enhet i Kongovidereføres. Sammen med de nordiske landeneNorsk militærmanualForsvarets høgskole (FHS) vil i 2012 sluttførearbeidet med utviklingen av en norsk militærmanual.Militærmanualen vil fungere som et bindeleddmellom anvendelse av militærmakt og folkerettsligeprinsipper i operasjoner. Den skal ogsåbidra til å gi offiserer og soldater praktisk treningi å vurdere overordnete politiske intensjoner isammenheng med jus og militærmakt. Manualenvil gi uttrykk for et omforent norsk syn på hvordanfolkeretten skal forstås og gi aktuelle norskepolitiske føringer.ForsvarsbyggForsvarsbygg utfører en rekke oppgaver for Forsvarsdepartementetsom ikke er finansiert gjennomhusleie, ekstraordinært vedlikehold ellerinvesteringer i eiendom, bygg og anlegg. Disseoppgavene knytter seg bl.a. til juridiske tjenester,beskyttelse og sikring, helhetlig gjennomføringsplanleggingog forskning og utvikling på miljøsaneringi myr.Hav- og miljøkartlegging i nordområdeneForsvarets forskingsinstitutt utfører hav- og miljøkartleggingi nordområdene, bl.a. på oppdrag fraForsvarsdepartementet.Elektromagnetisk felt og reproduksjonshelseUniversitetet i Bergen har fått økonomisk støtte tilå gjennomføre et forskningsprosjekt om elektromagnetiskfelt og reproduksjonshelse. Prosjekteter en oppfølging av tidligere forskning på denneproblematikken i Sjøforsvaret, og avsluttes i løpetav 2011.Støtte til analyse-, plan- og utviklingsarbeid iForsvarsdepartementetVidereutviklingen av forsvarssektorens langtidsplanleggingsprosessfortsetter i samsvar medbehandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) tilSt.prp. nr. 48 (2007–2008). Det legges opp til atutviklingen av forsvarssektoren skal skje gjennom

2010–2011 Prop. 1 S 51Forsvarsdepartementetet mer kontinuerlig strategisk og langsiktig utviklingsarbeidmed utgangspunkt i Forsvardepartementet.I denne sammenheng initierer departementeti økende grad selv utredninger og analyser,både internt og fra eksterne fagmiljøer.Departementet trekker også i enkelte tilfeller innekstern ekspertise for å støtte utvikling av metoderog verktøy, samt kvalitetssikring av arbeid.Post 43 Til disposisjon forForsvarsdepartementetPosten vil bli benyttet til dekning av uforutsetteutgifter som trenger rask avklaring og videreførespå samme nominelle nivå i 2011 som saldert budsjett2010.Post 71 Overføring til andreNasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig ogannen væpnet konfliktI tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12.august 1949 om hhv. behandling av krigsfanger ogbeskyttelse av sivile i krigstid, samt TilleggsprotokollI av 1977 til Genèvekonvensjonene, harstatspartene en plikt til å opprette og drifte etnasjonalt opplysningskontor. Opplysningskontoretskal opprettes straks etter fiendtlighetensåpning eller okkupasjon, og skal motta og videresendeopplysninger om krigsfanger og beskyttedepersoner som befinner seg i statens makt. NorgesRøde Kors har fra 2007 påtatt seg dette ansvaretpå vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet.Det årlige tilskuddet, som også inkluderer utgiftertil å delta i øvelser med aktiviteter knyttet tildet nasjonale opplysningskontoret, videreføres i2011 på samme nivå som saldert budsjett 2010, begrensetoppad til 0,5 mill. kroner.Støtte til forsvarsrelaterte organisasjonerForsvarsdepartementet bidrar til en rekke organisasjonersom støtter opp om Forsvarets oppgaverog bidrar til å styrke befolkningens kunnskap om,og forståelse for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.Den aktivitet som organisasjonene yter skalvære et supplement til Forsvarets måloppnåelse. Itillegg til denne overordnete rammen for tildelingenevektlegges også ulike prioriterte områder.Forsvarsdepartementet har derfor utarbeidet nyeretningslinjer og kriterier for tildeling av drifts- ogprosjektstøtte. Tildelingskriteriene er tilgjengeligepå departementets internettsider. Organisasjonenemå opplyse om konkrete organisasjonsmessigeforhold når de søker om enten driftsellerprosjektstøtte. Det forutsettes at organisasjoneneevner å utvikle seg i tråd med den generellesamfunnsutviklingen, og Forsvarets endredestruktur. Det settes høye krav til realistiske ambisjonsnivåog forsvarlig forvaltning av tildelte midler.Enkelte av organisasjonene som tildeles midlerdirekte fra Forsvarsdepartementet mottar ogsåstøtte fra Forsvaret.Forsvarsdepartementet har også i 2010 avholdtressursdialoger med organisasjonene sommottar driftsstøtte. Denne årlige dialogen med organisasjoneneer viktig for departementets oppfølgingav de tildelte midler. I tillegg utgjør møteneen nyttig videreutvikling av samarbeidet mellomorganisasjonene og departementet.Forsvarsdepartementet har i de siste to årenesressursdialoger gjort organisasjonene oppmerksompå at det må påregnes en fremtidig vridningpå tildelingens innretning. Prosjektposten har desiste årene blitt noe økt for i større grad å kunnestøtte aktivitetsbasert virksomhet, samt gode tiltakog aktiviteter hos organisasjoner som ikkemottar driftsstøtte. På denne måten kan midlenefordeles til flere organisasjoner og arbeidsområder,i tillegg til at Forsvarsdepartementet letterekan kontrollere og føre oversikt over de tildeltemidler. Dette er bl.a. i tråd med tidligere Statskonsult,nå DIFI, sin anbefaling ifm. evalueringen avtilskuddsordningen i 2006.Det er ønskelig at de organisasjonene som desenere år har mottatt driftsstøtte også i størregrad skal stimuleres til aktivitetsbasert virksomhet.Dette for å gi mer dynamikk og styrke mulighetentil oversikt over tildelte midler. På dennebakgrunn legges det opp til at prosjektstøttenøkes ytterligere i fremtiden, mens driftsstøtten videreførespå et redusert nivå.For 2011 planlegges det med at driftsstøtten videreførespå 2010-nivå, mens de fleste organisasjonenefra 2012 vil måtte forvente et betydeligkutt i den årlige driftsstøtten som et ledd i å kommetil en mer aktivitetsstyrt fordeling mellomdrifts- og prosjektstøtte.For budsjettåret 2010 har de forsvarsrelaterteorganisasjonene vært en viktig ressurs for Forsvaretsmåloppnåelse. Organisasjonene har medvirkettil at bl.a. veteranarbeid har hatt et kontinuerligfokus. Organisasjonene har også sørget for informasjonom Forsvaret, og norsk sikkerhets- ogforsvarspolitikk i diverse fora over hele landet.Flere organisasjoner bidrar også ifm. rekrutteringtil Forsvaret.

52 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetForsvarsdepartementet vil fortsette å utvikledialogen og samhandlingen med de forsvarsrelaterteorganisasjonene i 2011.Post 78 Norges tilskudd til NATOsdriftsbudsjettPosten videreføres på nominelt samme nivå ift.saldert budsjett 2010.Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettenei NATO og omfatter drift av kommandostruktur,overvåkings- og kommunikasjonssystemer,herunder også driftskostnadene knyttet til NATOAirborne Early Warning (NAEW-samarbeidet),øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger ogden fellesfinansierte delen av NATO-ledete operasjoner.Videre dekker posten Norges tilknytningtil materiellsamarbeidet innenfor rammen av detforsvarspolitiske samarbeidet i EU.I tillegg dekker posten bl.a. den norske andelenav kostnader til bruk og drift av C-17-flyene idet multinasjonale samarbeidet for strategisk lufttransportkapasitet,samt kostnader ved NATOAirlift Management Agency (NAMA). Personellkostnaderknyttet til norske stillinger ved HeavyAirlift Wing (HAW) i dette samarbeidet, belastespå kapittel 1725.Kap. 4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet(i 1 000 kr)Post Betegnelse Regnskap200901 Driftsinntekter 67616 Refusjon av foreldrepenger 3918 Refusjon av sykepenger 129Sum kap. 4719 844Saldertbudsjett 2010Forslag2011Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat(i 1 000 kr)Post Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag201101 Driftsutgifter 1 825 442 2 642 083 2 592 24650 Overføringer Statens Pensjonskasse, kan overføres 160 14570 Renter låneordningen, kan overføres 3 390Sum kap. 1720 1 988 977 2 642 083 2 592 246Kapitlet omfatter avdelingene Forsvarets høgskole,Forsvarets sanitet, Forsvarets informasjonsinfrastrukturog Forsvarets operative hovedkvarter.Post 01 DriftsutgifterPosten reduseres nominelt med 49,8 mill. kronerift. saldert budsjett 2010. Denne reduksjonen skyldesi hovedsak budsjettekniske endringer bl.a.som følge av gjennomførte organisasjonsendringerknyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon, atForsvarets operative hovedkvarter i Bodø oppnårfull operativ status, samt at den fellesoperativeøvelsen Cold Challenge 2011 er mindre enn denfellesoperative øvelsen Cold Response 2010.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

2010–2011 Prop. 1 S 53ForsvarsdepartementetTabell 4.7 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 -49,8Lønns-, soldat- og priskompensasjon -78,4Endringer justert for kompensasjoner -128,2Overføring av ansvaret for «Felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggendeutdanninger» til kap. 1725 1,4Avvikling av overordnet horisontal samhandel og overføringer ifm. endret innretning avForsvarets logistikkorganisasjon -39,0Overføring av midler til brukerne av regionale støttefunksjoner ved HaakonsvernOrlogsstasjon -2,1Overføring av budsjettansvar for FISBasis H/NS til kap. 1725, kap. 1731, kap. 1732, kap.1733, kap. 1734, kap. 1735 og kap. 1740 14,3Justering mellom kap. 1720 og kap. 1725 -3,2Reell endring av posten -156,8Effekt av interneffektivisering iht. langtidsplanen 2009–2012 og andre forhold 20,2Faktisk endring av posten -136,6Ut over den reelle budsjettmessige endringenkommer effekter av interneffektivisering, og innsparingerpå reise- og kursvirksomheten, slik atden faktiske reduksjonen av kapitlet vil være 136,6mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.Forsvarets høgskoleForsvarets høgskole (FHS) skal levere utdannings-og kursvirksomhet til forsvarssektoren,herunder stabsutdanning, masterutdanning ogsjefskurs, og skal være en tung bidragsyter tildoktrineutvikling, samt være sentral i forskningsogutviklingsvirksomheten (FoU) i Forsvaret. I tilleggskal FHS håndtere og analysere data fra militæreoperasjoner gjennom Senter for militæreerfaringer. FHS har ansvaret for koordinering avutdanningsvirksomheten i Forsvaret, herundervoksenopplæringen, og vil arbeide videre med åutvikle god faglig synergi og kostnadsbesparendeløsninger mellom de ulike utdannings- og kurstilbudene,samt styrke sammenhengen mellombachelor- og masternivåene. I 2011 vil ytterligeretiltak for å implementere programmet for holdninger,etikk og ledelse i utdanningen bli iverksatt.FHS skal støtte avdelingene i Forsvaret ifm. implementeringenav helhetlig konsept for lederutvikling.FHS fortsetter arbeidet med å bygge opp etkompetansemiljø innenfor gender og integreregenderperspektivet i Forsvarets operasjoner. Aktivitetsnivåettil voksenopplæringen videreføres i2011.Forsvarets sanitetForsvarets sanitet (FSAN) yter helse- og veterinærtjenestertil Forsvarets personell og avdelingeri tjeneste nasjonalt, i operasjoner i utlandet ogifm. nasjonale og internasjonale krisesituasjoner.Videreutviklingen av Forsvarets medisinske kapasiteterfortsetter i 2011. Bl.a. leveres aeromedisinsketeam til evakuering med helikopter i ISAF ogtil strategisk luftevakuering ifm. ulykker, katastroferog hendelser nasjonalt og i utlandet. I 2011 prioriterestilsetting av overleger, og FSAN vil i øktgrad bidra i FoU-aktiviteter rettet mot personellfør, under og etter utenlandsoperasjoner. Nasjonalmilitærmedisinsk poliklinikk vil i 2011 videreførepsykiatrikapasiteten for å følge opp personell fraoperasjoner i utlandet etter hjemkomsten. Samarbeidetmed andre lands sanitetstjenester videreføres.Forsvarets informasjonsinfrastrukturForsvarets informasjonsinfrastuktur (INI) skalbidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styringog ledelse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT). Sjef INI har det overordneteansvaret for Forsvarets utvikling mot et

54 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetnettverksbasert forsvar, herunder konseptutviklingog eksperimentering (Concept Development &Experimentation). Arbeidet med å utvikle Forsvareti nettverksbasert retning til støtte for operasjonerog styrkeproduksjon fortsetter. Informasjonsinfrastrukturenskal muliggjøre organisering avForsvarets ressurser i samvirkende nettverk, frastrategisk til stridsteknisk nivå, både nasjonalt oginternasjonalt, med allierte styrker og partnere,samt med relevante sivile instanser. Norske styrkeri operasjoner nasjonalt og i utlandet skalkunne utveksle informasjon og samordne aktivitetermed eksterne aktører og lokale myndigheter,FN-organer, regionale organisasjoner, ikke-statligeorganisasjoner og andre. Informasjonsinfrastrukturenskal videreutvikles med moderne ogkostnadseffektive IKT-løsninger, for å muliggjøreen helhetlig forvaltning og sikre fortsatt effektiviseringi Forsvaret. Styrkeproduksjon av kommando-,kontroll- og informasjonssystemenheten(Communication and Information System TaskGroup (CIS TG)) prioriteres i 2011. Denne kapasitetener viktig for å gjøre Forsvarets avdelinger istand til å møte utfordringer knyttet til å løse flereoppgaver på ulike geografisk adskilte steder samtidig.Trening og øving for INIs operative leveranserprioriteres spesielt høyt. Flytting av sjef INIomtales i del III, 5. Informasjonssaker.Forsvarets operative hovedkvarterForsvarets operative kommandostruktur ledes avsjefen for Forsvarets operative hovedkvarter(FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operativeledd. I tråd med behandlingen av Innst. S. nr.318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) bleFOH etablert på Reitan 1. august 2009. Den organisatoriskeoppbyggingen av FOH på Reitan bleferdigstilt i 2010. Byggeprosjektet for FOHs kommandoplasser planlagt ferdigstilt i 2011. Allierttreningssenter (ATS) tilrettelegger for utenlandskeenheter som trener i Norge. Senteret erunderlagt FOH og er lokalisert til Porsangmoen,med dedikert infrastruktur på Åsegarden og Evenes.Virksomheten videreføres på samme nivåsom i 2010. Centre of Excellence/Cold Winter Operations(COE/CWO) er akkreditert til NATO ogledes fra FOH. Senteret er etablert på Terningmoen.Sjef FOH er rådgiver for forsvarssjefen i operativeforhold, og utøver, på vegne av forsvarssjefen,operativ kommando over tildelte styrker for å løsepålagte oppdrag i Norge og i utlandet. Dette innebærerbl.a. ansvar for å koordinere øvingsvirksomheteni Forsvaret, herunder et spesielt ansvarknyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperativeøvelser og tilrettelegging for utenlandsktrening og øving i Norge.I 2011 skal FOH gjennomføre fire prioriterteøvelser. Øvelse Cold Challenge 2011 er Forsvaretshøyest prioriterte øvelse i 2011. De fellesoperativeøvelsene Cold Challenge og Cold Response planleggesgjennomført annethvert år.Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparatPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 30 178 20 641 53 01115 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 7116 Refusjon av foreldrepenger 2 79917 Refusjon lærlinger 1 60818 Refusjon av sykepenger 6 69870 Renter låneordning 6690 Lån til boligformål 1 100Sum kap. 4720 42 520 20 641 53 011

2010–2011 Prop. 1 S 55ForsvarsdepartementetPost 01 DriftsinntekterKorrigert for tekniske endringer knyttet til endretinnretning av Forsvarets logistikkorganisasjon erposten reelt videreført ift. saldert budsjett for2010.Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighetPost Betegnelse Regnskap2009Saldert budsjett2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 119 401 112 074 141 985Sum kap. 1723 119 401 112 074 141 985Post 01 DriftsutgifterPosten er økt nominelt med 29,9 mill. kroner i2011. Posten er reelt økt med 26,5 mill. kronersammenlignet med 2010. Budsjettøkningen skyldeskostnader knyttet til flytting av NorwegianComputer Emergency Response Team (NorCERT)til nye lokaler. Dette er en del av Norges bidrag tilutbyggingen av programmet, og hvor de øvrigekostnadene skal dekkes over budsjettet tilNærings- og handelsdepartementet.Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et direktoratadministrativt underlagt Forsvarsdepartementet.NSM rapporterer til Forsvarsdepartementetfor oppgaveløsning i militær sektor og tilJustis- og politidepartementet i sivile forhold. Forsvarsdepartementeter etatsstyrende departement,og gir formelle oppdrag til NSM i samrådmed Justis- og politidepartementet.NSM skal, etter Lov av 20. mars 1998 nr. 10 omforebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven),kontrollere og koordinere sikkerhetstiltak itilknytning til forebyggende sikkerhetstjeneste.Ansvaret omfatter alle tiltak for å sikre skjermingsverdiginformasjon og objekter mot sikkerhetstruendevirksomhet. Ansvaret omfatter så veloffentlig forvaltning og de deler av privat sektorsom gjennom sin virksomhet må håndtere sikkerhetsgradertinformasjon, eller som ved særskiltvedtak, er omfattet av sikkerhetsloven.NorCERT er en del av NSM. NorCERT bidrargjennom løpende operativ virksomhet med effektivetiltak mot internettrusler og -angrep mot virksomhetermed viktige samfunnsfunksjoner. Samtidigetablerer NorCERT nettverk og kompetansesom beredskap på mulige fremtidige alvorligeIKT-anslag mot Norge. Varslingssystem for digitalinfrastruktur (VDI) er en del av NorCERT, og yteren tjeneste som reduserer sårbarheten til sentraleaktører i norsk næringsliv. NSM er i tillegg ogsåsertifiseringsmyndighet for sikkerhet i IT-produkterog -systemer. NorCERT vil i 2011 flytte inn inye lokaler. Dagens lokaler tilfredsstiller ikke kravenetil fysisk arbeidsmiljø og er ikke hensiktsmessigenår det gjelder løsing av NorCERTs oppgaver.Målrettede angrep mot kritisk IKT-infrastrukturhar økt de seneste årene. NSM fikk i2009 oppdrag om å utarbeide et koordinert forslagtil strategi for et nasjonalt Cyber Defence i forlengelsenav regjeringens retningslinjer for å styrkeinformasjonssikkerheten 2007–2010 og internasjonaleforpliktelser på området. NSMs forslag tilstrategi for cybersikkerhet ble sendt på alminnelighøring våren 2010. Strategiforslaget trekkeropp hovedlinjer for videreutvikling av tiltak forhelhetlig sikring av samfunnskritisk IKT-infrastrukturmot alvorlige trusler og hendelser. Justisogpolitidepartementet og Forsvarsdepartementetvil i samråd med relevante aktører vurdere innholdeti strategiforslaget og de uttalelsene som kom ihøringsrunden.NorCERT er forutsatt brukerfinansiert. Det erprinsipielle betenkeligheter knyttet til å ta brukerbetalingfra private virksomheter underlagt sikkerhetslovensiden NSM har tilsynsansvar for disse.Regjeringen tok opprinnelig sikte på å se på finansieringsordningenog andre forhold knyttet tilNSMs oppgaver, sammenholdt med NSMs tilsynsoppgaver,i 2010. Det er imidlertid naturlig å sedisse spørsmålene i sammenheng med behandlingenav forslaget til ny strategi for cybersikkerhet.Regjeringen tar derfor sikte på å ferdigstille vurderingenom finansieringen av NSM først i 2011.Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementetnedsatte i 2007 en arbeidsgruppesom blant annet skulle se nærmere på etatsstyringenog oppgaveporteføljen til NSM. Gruppen levertesin rapport våren 2010. Arbeidsgruppens

56 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetrapport inneholder blant annet forslag til tiltak forå styrke koordineringen mellom departementenei etatsstyringen. Rapporten er nå til behandling iForsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet.Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 8 343 2 523 2 60116 Refusjon av foreldrepenger 1 35318 Refusjon av sykepenger 1 677Sum kap. 4723 11 373 2 523 2 601Post 01 DriftsinntekterInntektene relaterer seg i all hovedsak til næringslivetstilskudd til drift av NorCERT. Posten er reeltvidereført på samme nivå som saldert budsjett2010.Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under ForsvarsstabenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 2 529 082 1 715 903 1 913 81750 Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres 130 597 73 98470 Renter låneordning, kan overføres 5 964 6 096Sum kap. 1725 2 529 082 1 852 464 1 993 897Kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling,Forsvarets militærgeografisketjeneste, Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste,Forsvarets mediesenter, ForsvaretsForum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon,Forsvarets lønnsadministrasjon,Forsvarets personelltjenester, Vernepliktsverket,NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvaretsveteransenter på Bæreia og Regional støttefunksjoni Oslo.Post 01 DriftsutgifterPosten økes nominelt med 197,9 mill. kroner ift.saldert budsjett 2010. Denne økningen skyldes ihovedsak budsjettekniske endringer bl.a. somfølge av gjennomførte organisasjonsendringerknyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon, samtoverflytting av Forsvarets veteransenter Bæreiafra kapittel 1795. I forslaget er det også innarbeidetreduserte utgifter knyttet til avgangsstimulerendetiltak for personell som har sluttet i Forsvaret.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

2010–2011 Prop. 1 S 57ForsvarsdepartementetTabell 4.8 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 197,9Lønns-, soldat- og priskompensasjon -57,0Endringer justert for kompensasjoner 140,9Overføring av ansvaret for «Felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggendeutdanninger» fra kap. 1720, kap. 1731, kap. 1732, kap. 1733 og kap. 1734 -8,4Avvikling av overordnet horisontal samhandel og overføringer ifm. endret innretning avForsvarets logistikkorganisasjon -148,9Overføring av midler til brukerne av regionale støttefunksjoner ved HaakonsvernOrlogsstasjon -0,1Overføring av budsjettansvar for FISBasis H/NS fra kap. 1720 -4,5Justering mellom kap. 1720 og kap. 1725 3,2Overføring av budsjettansvaret for Forsvarets veteransenter på Bæreia fra kap. 1795 -6,0Overføring av midler fra brukere ifm. finansiering av Conduct After Capture -2,7Reell endring av posten -26,5Effekt av interneffektivisering iht. langtidsplanen 2009–2012 og andre forhold 11,0Faktisk endring av posten -15,5Ut over tekniske og reelle budsjettmessige endringerkommer effekter av interneffektivisering,og innsparinger på reise- og kursvirksomheten,slik at den faktiske reduksjonen av kapitlet vilvære 15,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.Men i dette ligger at posten er midlertidig redusertmed 50 mill. kroner som følge av forsertutrangering av EBA.ForsvarsstabenForsvarsstaben har på vegne av forsvarssjefengjennomførings- og oppfølgingsansvaret for deoppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet.Forsvarsstaben har også operative funksjonerfor å kunne ivareta evnen til helhetlig gjennomføring,styring og oppfølging av operativ virksomhet.I 2011 skal Forsvarsstaben forestå gjennomføringenav den vedtatte fornyelsen av Forsvaretsorganisasjon og den overordnete styringen ogutviklingen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem.Videre skal arbeidet med å forbedreForsvarets styrings- og kontrollmekanismer prioriteres.Avdelinger under ForsvarsstabenVernepliktsverket (VPV) har det koordinerendeansvaret for rekrutteringsvirksomheten i Forsvaretog rekrutterer kvinner og menn til tjeneste ogutdanning i hele totalforsvaret. I tillegg har VPVansvaret for å forvalte alle vernepliktige mannskaperog befal. VPV gjennomfører innledende søknadsbehandlingog har ansvar for felles opptak ogseleksjon til Forsvarets grunnleggende utdanninger.VPV vil også i 2011 prioritere arbeidet medimplementering og kvalitetssikring av ny, todeltsesjonsordning og pliktig sesjon for kvinner.Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har i2010 endret navn fra Forsvarets sikkerhetstjeneste(FOST). FSA er underlagt sjef Forsvarsstaben.FSA innehar bl.a. en sentral stabsfunksjon forforebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret ogivaretar det overordnete ansvar for utøvelsen avforbyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret i medholdav sikkerhetsloven med underliggende forskrifter.Forsvarsdepartementet har fastsatt en instruksfor sikkerhetstjenesten i Forsvaret. Instruksenfastsetter FSAs oppgaver nærmere. Forsvarsdepartementethar gitt Forsvarssjefen i oppdragå implementere instruksen.Regional støttefunksjon i Oslo var tidligere endel av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og

58 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetble overflyttet til Forsvarets avdeling for kultur ogtradisjon (FAKT) 1. mai 2010. Budsjettildelingener lagt til kapittel 1725 slik at kapittel 1795 kunomhandler kulturvirksomheten i Forsvaret.For øvrige fellesinstitusjoner under kapitlet, vilaktiviteten i 2011 videreføres på 2010-nivå.NATO-stillingerNATO har de senere årene gjennomført en endringav strukturen, herunder ved en viss reduksjoni størrelsen. Tilnærmet alle de norske stillingenei NATOs reviderte struktur ble bemannet iløpet av sommeren 2010. Norge har, i tillegg til deandre stillingene i NATO, også konkurrert seg tilstillingen som leder for NATO Defence College iRoma, og er nå bredt representert på alle nivå iorganisasjonen.Særskilt kompensasjonsordning for psykiskebelastningerKompensasjonsordningen for personell som harpådratt seg psykiske belastningsskader etter operasjoneri utlandet i perioden 1978 og frem til 1.januar 2010, jf. pkt. 1.4 Personellpolitikk, videreføresi 2011.Post 50 Overføringer Statens PensjonskassePosten gjelder utgifter til førtidspensjonering avsivile før Folketrygden overtar ansvaret. Korrigertfor priskompensasjon foreslås posten redusertmed 59 mill. kroner i 2011 ift. saldert budsjett2010. Reduksjonen skyldes at et større antall førtidspensjonertesivile kommer inn under folketrygdsordningengrunnet alder.Post 70 Renter låneordningPosten gjelder utgifter til rentestønad for å dekkedifferansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordningog markedsrenten, samt utbetalinger avgarantiansvar. Posten foreslås videreført på 2010-nivå.Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under ForsvarsstabenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 66 905 30 113 49 45115 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 4116 Refusjon av foreldrepenger 6 36217 Refusjon lærlinger 2 53518 Refusjon av sykepenger 8 67770 Renter låneordning 36 3690 Lån til boligformål 648 648Sum kap. 4725 84 520 30 797 50 135Post 01 DriftsutgifterKorrigert for tekniske endringer knyttet til endretinnretning av Forsvarets logistikkorganisasjon erposten reelt videreført ift. saldert budsjett for2010.

2010–2011 Prop. 1 S 59ForsvarsdepartementetKap. 1731 HærenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 4 295 751 4 561 305 5 288 514Sum kap. 1731 4 295 751 4 561 305 5 288 514Post 01 DriftsutgifterPosten økes nominelt med 727,2 mill. kroner ift.saldert budsjett 2010. For å bedre den operativevirksomheten er Hæren betydelig styrket siden2006. En del av denne styrkingen nyttes til forbedretoperasjonsspesifikk trening forut for operasjoneri utlandet. Regjeringen legger opp til å videreføredet styrkede nivået på øving og en ytterligerestyrking av bemanningen tilknyttet brigadeni Nord-Norge.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010:Tabell 4.9 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 727,2Lønns-, soldat- og priskompensasjon -158,0Endringer justert for kompensasjoner 569,2Overføring av ansvaret for «Felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggendeutdanning» til kap. 1725 3,9Avvikling av overordnet horisontal samhandel og overføringer ifm. endret innretning avForsvarets logistikkorganisasjon -436,3Overføring av midler til brukerne av regionale støttefunksjoner ved HaakonsvernOrlogsstasjon -0,2Overføring av budsjettansvar for FISBasis H/NS fra kap. 1720 -1,6Trening forut for operasjoner i utlandet 33,8Overføring av midler fra brukerne ifm. Finansiering av Conduct After Capture 1,6Reell endring av posten 170,4Interneffektivisering og innsparing på reise- og kursvirksomhet 35,2Faktisk endring av posten 205,6Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen avkapitlet på 170,4 mill. kroner ift. saldert budsjett2010, kommer effekter av interneffektivisering,base- og strukturtiltak i tråd med langtidsplanenog innsparinger på reise- og kursvirksomheten,slik at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være205,6 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.Overordnete oppgaverHæren produserer avdelinger og trener personellfor å bidra med styrker både nasjonalt og i utlandeti fred, krise og krig. I 2011 vil Hæren væreengasjert i løpende oppdrag nasjonalt og stillebidrag til pågående operasjoner i utlandet, hovedsakeligi Afghanistan. Hærens styrkebidrag tiloperasjoner i utlandet løser hele spennet av oppgaverfra regulære stridsoppdrag til vakt og sikring,overvåking, opplæring, mentorering og utfø-

60 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetrelse av støttefunksjoner. Ambisjonene videreførespå 2010-nivå. Operasjonene i Afghanistan harutviklet seg til mer høyintense, og de norske styrkeneer for tiden i stridskontakt flere ganger iuken. Dette kan forventes å vedvare i tiden somkommer. Hæren er en vesentlig bidragsyter tiloperasjoner i utlandet. Pga. operasjonenes art hardeler av Hærens personell over tid hatt en størrebelastning enn personell fra de øvrige styrkeprodusentene.Av den grunn vil Forsvaret benyttepersonell fra de øvrige styrkeprodusentene til åivareta stillinger og funksjoner som ikke stiller desamme krav til landmilitær kompetanse. Dettebidrar til en bedre spredning av så vel kompetansesom belastning. Dette vil også understøttebehovet for å gjenoppbygge kompetanse ogstyrke brigaden personellmessig.Kjernen i Hærens virksomhet er evnen til ågjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i helekonfliktspekteret i en fellesoperativ ramme. Brigadener rammeverket for å levere bidrag til pågåendeoperasjoner i utlandet, og samtidig utdanne ogstille godt trente styrker tilgjengelig for nasjonalinnsats, og i beredskap for krise og krig. Hærenivaretar også grensevakten samt vakt og sikringav kongehuset.Organisasjon og styrkestrukturHovedtrekkene i Hærens organisasjon vil bli videreførti 2011. Hæren videreutvikles bl.a. som følgeav de omorganiseringer som har vært gjennomførtde siste to år og en personellmessig styrkingknyttet til brigadesystemet i Nord-Norge.Hæren vil i hovedsak være konsentrert til IndreTroms, Østerdalen og på Sessvollmoen.Brigaden utvikles mot en robust struktur basertpå enheter med vervede mannskaper ogmannskaper inne til førstegangstjeneste. Videreutviklingenav brigadekommandoen som det høyestetaktiske kommandonivå i Hæren, videreføres.Panserbataljonen og Telemark bataljon videreføressom mekaniserte bataljoner. 2. Bataljon påSkjold fortsetter utviklingen mot en lettpansretoppsetning.Grensevakten videreutvikles som en moderne,effektiv organisasjon for grenseovervåking, herunderfor å bidra til å dekke de krav som stilles tilSchengenavtalens yttergrense og Norges forpliktelseriht. Grenseavtalen av 1949.Forsvarets kompetansesenter for logistikk ogoperativ støtte (FKL) videreutvikles på Sessvollmoenfor å kunne levere felleskapasiteter innenforoperativ logistikk, forvaltningssystemer og virksomhetsprosesser.Investeringer innenfor Hæren vil fortsatt primærtvære rettet mot moderniseringen av brigadensavdelinger, jf. kapittel 1760, post 45. Prosessenfor anskaffelse av Archer rørartilleri er igangsatt.Samlet vil anskaffelsene bidra til å styrke Hærensevne til forflytning og egenbeskyttelse.Hæren overtok i 2010 vedlikeholds- og støttefunksjonerfra Forsvarets logistikkorganisasjon,og ble dermed gitt et mer helhetlig ansvar for sinvirksomhet. Den landbaserte logistikkbasen vil blividereutviklet for å kunne vektlegge de fellesoperativeaspekter, slik at ressursene i størst muliggrad benyttes på tvers av styrkeprodusentene.Personell, utdanning og kompetanseHærens omstilling fortsetter i 2011. Hovedutfordringenblir å implementere endringer i ledelses-,støtte- og styringsstrukturen samtidig som omstillingsprosessenvidereføres og leveranser opprettholdes.I 2011 vil Hæren arbeide videre med å tilpasseorganisasjon og personelloppsett til de oppgaverog oppdrag Hæren skal løse. For å sikre enbærekraftig balanse mellom ressurser og oppgaverfokuseres det på rekruttering av nytt personellog tidligere ansatte, samt på å beholde eksisterendepersonell. Innfasing av strukturerte karriere-og tjenesteplaner er et viktig element for å giforutsigbarhet og trygghet for de ansatte, deresfamilier og pårørende. Hæren vil også intensiverearbeidet for å systematisere erfaringslæringen.Rekrutteringsarbeidet bygger videre på de goderesultatene fra 2010, og det er særlig viktig å motiverepersonell til videre tjeneste og utdanning iForsvaret for å kunne realisere fremtidig vekst.Arbeidet med å sikre en bedre samordning avutdanningsinstitusjonene mellom de ulike nivåenevil fortsette. I 2011 vil Hæren prioritere å kvalitetssikreutdanning og kompetanseheving gjennom åevaluere grunnleggende befalsutdanning, evaluereseleksjonskriterier og prioritere sertifiseringog dokumentasjon.

2010–2011 Prop. 1 S 61ForsvarsdepartementetKap. 4731 HærenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 13 093 3 625 45 60515 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 7216 Refusjon av foreldrepenger 10 82617 Refusjon lærlinger 86718 Refusjon av sykepenger 9 582Sum kap. 4731 34 440 3 625 45 605Post 01 DriftsinntekterKorrigert for tekniske endringer knyttet til endretinnretning av Forsvarets logistikkvirksomhet erposten reelt videreført ift. saldert budsjett for2010.Kap. 1732 SjøforsvaretPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 3 107 426 3 158 848 3 282 481Sum kap. 1732 3 107 426 3 158 848 3 282 481Kapitlet dekker Sjøforsvaret utenom Kystvaktensom er budsjettert over kapittel 1790.Post 01 DriftsutgifterPosten økes nominelt med 123,6 mill. kroner ift.saldert budsjett 2010, og regjeringen følger oppinnfasing av Sjøforsvarets nye struktur.Innfasing av Fridtjof Nansen- og Skjold-klassefartøyer gir et svært moderne og styrket sjøforsvarmed betydelig operativ slagkraft og bedretevne til tilstedeværelse i nord. Budsjettøkningenvil muliggjøre en styrking av Sjøforsvarets samledeaktivitet i Nord-Norge ift. 2010-nivå, med prioritettil innfasingen av nye fregatter og Skjold-klassefartøyer.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010:Tabell 4.10 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 123,6Lønns-, soldat- og priskompensasjon -95,4Endringer justert for kompensasjoner 28,2Overføring av ansvaret for «Felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggendeutdanning» til kap. 1725 1,3

62 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetTabell 4.10 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Avvikling av overordnet horisontal samhandel, og overføringer ifm. endret innretning avForsvarets logistikkorganisasjon 20,6Overføring av midler til brukerne av regionale støttefunksjoner ved Haakonsvernorlogsstasjon 9,2Overføring av budsjettansvar for FISBasis H/NS fra kap. 1720 -2,2Overføring av midler fra brukerne ifm. finansiering av Conduct After Capture 0,2Reell endring av posten 57,3Effekt av interneffektivisering iht. langtidsplanen 2009–2012 og andre forhold 23,4Faktisk endring av posten 80,7Ut over den reelle budsjettmessige endringen avkapitlet på 57,3 mill. kroner ift. saldert budsjett2010, kommer effekten av interneffektivisering itråd med langtidsplanen og innsparinger på reiseogkursvirksomheten, slik at den faktiske styrkingenav kapitlet vil være 80,7 mill. kroner ift. saldertbudsjett 2010.Overordnete oppgaverSjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritimekapasiteter til beredskap og innsats nasjonaltog i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnetkonflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal hevdesuverenitet og suverene rettigheter, utøve myndighetog støtte opp om ivaretakelsen av norskeinteresser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrkerbidrar til å skape stabilitet, troverdighet ogforutsigbarhet. Aktiviteten i Sjøforsvaret vil også i2011 understøtte regjeringens nordområdesatsing.Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonaltog internasjonalt, bygges kompetanse for effektivtå utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsningav gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeidmed andre.Andre halvår 2011 vil ett mineryddingsfartøystå på beredskap som del av NATO Response Force(NRF). Økt aktivitet i Fridtjof Nansen- og Skjoldklassefartøyer vil øke den samlede øvings- og seilingsaktiviteteni Sjøforsvaret ift. 2010.Organisasjon og styrkestrukturSjøforsvarets utvikling frem mot 2012 vil pregesav fortsatt innfasing av Fridtjof Nansen-klassen,Skjold-klassen og NH-90 maritime helikoptre. Defire første Fridtjof Nansen-klasse fartøyer erlevert, og det siste fartøyet er planlagt overtatt ibegynnelsen av 2011. Tre fartøyer av Skjold-klassener planlagt levert i 2010. De tre siste fartøyeneforventes levert i 2011. Oppdatering av minerydderfartøyerog Ula-klasse undervannsbåter fortsetteri 2011. Videre er Sjøforsvarets strukturplanlagt styrket med anskaffelse av nytt logistikkfartøyetter inneværende langtidsperiode, jf. Stortingetsbehandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009)til St.prp. nr. 70 (2008–2009) «Om investeringar iForsvaret.»Som ledd i oppfølgingen av langtidsplanen forperioden 2009–2012 vil Task Group-konseptet videreutviklesrundt det taktiske, sjøbaserte ledelseselementet(Commander Norwegian Task Group– CNORTG), kampsystemene og integrert logistikk.Marinejegerkommandoen organiseresmed ledelse og innsatsstyrker lokalisert til Haakonsvern.Avdelingen for styrkeproduksjon medtilhørende stabs- og støtteelement videreføres iRamsund.Med økningen i antall overflatefartøyer styrkesSjøforsvarets operative kapasitet i løpet av2011, men prioritering av innfasingen av den nyestrukturen vil gi noe lavere aktivitet innenfor enkeltvåpen.De nye fartøyene vil oppnå full operativkapasitet med en betydelig slagkraft når de er fulltutrustet, testet og besetningene ferdig utdannet. Iden forbindelse er innfasing av NH-90 helikoptreog nytt sjømålsmissil spesielt viktig. Det vises idenne sammenheng til etableringen av et detasjementmed NH-90 fra helikopterhovedbasen påBardufoss, jf. del III, 5. Informasjonssaker.Sjøforsvaret overtok i 2010 vedlikeholds- ogstøttefunksjoner fra Forsvarets logistikkorganisasjon,og ble dermed gitt et mer helhetlig ansvarfor sin virksomhet. Logistikkbasen vil bli videreutvikletfor å kunne vektlegge fellesoperative hen-

2010–2011 Prop. 1 S 63Forsvarsdepartementetsyn slik at ressursene i størst mulig grad skal kunnebenyttes på tvers av styrkeprodusentene.Regjeringen foreslår at vedtak fra Innst. S. nr.318 (2007–2008) om å flytte Sjøforsvarets rekruttutdanningtil Bergen og nedlegge Madla leir bliromgjort og at Sjøforsvarets rekruttutdanning videreførespå Madla, jf. omtale i Del I, 1. Hovedmålog prioriteringer.Personell, utdanning og kompetanseSjøforsvaret vil i 2011 fokusere på rekruttering,kompetanseutvikling og omskolering, samt målrettedetiltak for å beholde stadig tjenestegjørendepersonell for å bygge opp den kapasitetende nye fartøyene som mottas representerer. I dennye strukturen øker behovet for spesial- og fagkompetanse,og Sjøforsvaret vil i 2011 prioritere åheve erfarings- og kompetansenivået, og styrkekontinuiteten på lavere nivå.Sjøforsvarets skoler ivaretar det grunnleggendeutdanningsbehovet til sentrale deler av Sjøforsvaret,inkl. Kystvakten. Virksomheten er modernisert,rettet inn mot ny struktur, og tilpasset gjeldendebefalsordning. Samlingen av utdanningsvirksomheteni Bergen har økt Sjøforsvarets mulighetertil å skape og opprettholde et moderneutdanningstilbud basert på et solid kompetansegrunnlaginnenfor alle relevante områder.Trening og øving i Sjøforsvaret skal i 2011 videreutviklealle våpnene i Sjøforsvaret. Evnen til ålede og operere i en sammensatt maritim styrkevil bli vektlagt med fortsatt fokus på NorwegianTask Group (NORTG). Konseptet skal videreutviklesrundt ledelseselementet, kampsystemene ogintegrert logistikk. Dette vil øke NORTGs evne tilå understøtte nasjonal krisehåndtering og øke evnentil å understøtte relevante maritime styrkebidragtil operasjoner i utlandet. Trening og øvingav nye og oppgraderte strukturelementer vil væreet viktig bidrag til å etablere og opprettholde fartøyenepå et tilfredsstillende operativt nivå, herunderspesielt øving og trening tilknyttet testingog kvalifisering av Fridtjof Nansen- og Skjold-klassefartøyer.Kap. 4732 SjøforsvaretPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 37 469 24 205 37 22916 Refusjon av foreldrepenger 7 81017 Refusjon lærlinger 3 00418 Refusjon av sykepenger 6 492Sum kap. 4732 54 775 24 205 37 229Post 01 DriftsinntekterKorrigert for tekniske endringer knyttet til endretinnretning av Forsvarets logistikkvirksomhet erposten reelt videreført ift. saldert budsjett for2010.Kap. 1733 LuftforsvaretPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 3 718 910 3 725 002 3 968 358Sum kap. 1733 3 718 910 3 725 002 3 968 358

64 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetKapitlet dekker Luftforsvaret utenom Redningshelikoptertjenestensom er budsjettert over kapittel1791.Post 01 DriftsutgifterPosten økes nominelt med 243,3 mill. kroner ift.saldert budsjett 2010. Aktiviteten med kampfly,maritime overvåkingsfly og fly for bl.a. elektroniskkrigføring (DA-20) videreføres, med nordområdenesom hovedfokus for den flyoperativevirksomheten. Luftforsvaret vil ferdigstille innføringenav C-130J transportfly, fortsette testprogrammetav NH-90 maritime helikoptre oggjennomføre pågående oppgraderinger av P-3maritime overvåkingsfly.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010:Tabell 4.11 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 243,3Lønns-, soldat- og priskompensasjon -110,6Endringer justert for kompensasjoner 132,7Overføring av ansvaret for «Felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggendeutdanning» til kap. 1725 1,3Avvikling av overordnet horisontal samhandel, og overføringer ifm. endret innretning avForsvarets logistikkorganisasjon -87,8Overføring av budsjettansvar for FISBasis H/NS fra kap. 1720 -1,3Overføring av midler fra brukerne ifm. finansiering av Conduct After Capture 0,3Reell endring av posten 45,2Effekt av interneffektivisering iht. langtidsplanen 2009–2012 og andre forhold 43,3Faktisk endring av posten 88,5Ut over den reelle budsjettmessige endringen avkapitlet på 45,2 mill. kroner ift. saldert budsjett2010 kommer effekten av interneffektivisering itråd med langtidsplanen og innsparinger på reiseogkursvirksomheten, slik at den faktiske styrkingenav kapitlet vil være 88,5 mill. kroner ift. saldertbudsjett 2010.Overordnete oppgaverLuftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusereluftmilitære kapasiteter til egen og Forsvaretsfellesoperative styrkestruktur, og å stille styrkerpå beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelseog suverenitetshevdelse, nasjonalt og iutlandet. Deler av den luftoperative strukturen ertilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemmeog ute. Luftforsvaret bidrar også i 2011 til pågåendeoperasjoner i utlandet, bl.a. med helikopterbidraget(Norwegian Aeromedical Detachment –NAD) i Afghanistan. Luftforsvaret videreførerogså i 2011 oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsynover havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.Trening og øving i Luftforsvaret i 2011 vil fortsattha betydelig fokus på løsning av oppdrag inordområdene, der evnen til bl.a. å håndtere evt.krenkelser på en troverdig måte opprettholdes,samt operasjoner i utlandet. Luftforsvaret prioritererderfor ressurser til kampflysystemene og maritimeovervåkingsfly. I tillegg prioriterer Luftforsvaretoppbemanning til de nye C-130J transportflyenefrem mot full operativ kapasitet, samt mottakav nye maritime helikoptre (NH-90).Organisasjon og styrkestrukturDen fremtidige lokaliseringen av generalinspektørenfor Luftforsvaret med tilpasset stab, som midlertidiger lokalisert til Rygge flystasjon, vil blivurdert og sett i sammenheng med Luftforsvarets

2010–2011 Prop. 1 S 65Forsvarsdepartementetfremtidige basestruktur. Denne vil bli vurdert ifm.gjennomføring av kampflyprosjektet.Gjennom oppgraderinger vil F-16 fortsatt videreutviklessom kampflysystem, inntil fremtidigekampfly er operative. Innfasingen av nye transportflyav typen C-130J vil ferdigstilles med fulloperativ kapasitet i 2011. Med dette styrkes evnentil taktisk luftmobilitet både nasjonalt og i operasjoneri utlandet. Innfasingen av de nye transportflyeneog de nye maritime helikoptrene av typenNH-90, som skal understøtte Fridtjof Nansen-klassefartøyer og Kystvakten, er sentrale oppgaver i2011. Operativ testing og evaluering av NH-90-helikoptreneblir gjennomført ved Bardufoss flystasjon.Dagens Lynx-helikoptre utfases ifm. innføringenav nye kystvakthelikoptre.Et detasjement med NH-90 fra helikopterhovedbasenpå Bardufoss etableres på Haakonsvern.Se omtale i del III, 5. Informasjonssaker.Oppgraderingen av de maritime patruljeflyeneP-3 fortsetter i 2011. Kontroll- og varslingssystemetvidereutvikles, og må ses i sammenhengmed NATOs plan for integrasjon av det moderneog enhetlige kommando- og kontrollsystemet,ACCS (Air Command and Control System).Luftforsvaret overtok i 2010 vedlikeholds- ogstøttefunksjoner fra Forsvarets logistikkorganisasjon,og ble dermed gitt et mer helhetlig ansvarfor sin virksomhet. Logistikkbase Luft vil bli videreutvikletfor å kunne vektlegge fellesoperativehensyn, slik at ressursene i størst mulig grad benyttespå tvers av styrkeprodusentene.Personell, utdanning og kompetanseI 2011 vil Luftforsvaret fokusere på arbeidet innenforledelse og lederutvikling med utgangspunkt iHelhetlig lederutviklingskonsept, Forsvaretsgrunnsyn på ledelse, samt den reviderte handlingsplanenfor holdninger, etikk og ledelse. I tilleggvil en mer systematisk og profesjonell tilbakemeldingpå den enkeltes lederskap implementeresi hele organisasjonen, sammen med en ny ogutvidet prosess for lederutvelgelse. I 2011 vil luftvernetvidereutvikles og styrkes gjennom tilførselav personell. Dette vil øke den operative tilgjengeligheten.Videre skal omorganisering, økning avantall årsverk og bedre nyttiggjøring av kompetansenblant personell som er inne til førstegangstjeneste,bidra til at eksisterende materiellparkblir utnyttet mer effektivt, samt øke Luftforsvaretsreaksjonsevne. For å sikre utvikling av nødvendigteknisk kompetanse og tilgang på personell for åunderstøtte driften av C-130J og NH-90, vil det i2011 satses videre på utdanning av teknisk og operativtpersonell til disse systemene, samt til Bell412 transporthelikoptre.Kap. 4733 LuftforsvaretPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 111 856 97 662 161 55215 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 7216 Refusjon av foreldrepenger 4 10017 Refusjon lærlinger 63518 Refusjon av sykepenger 6 469Sum kap. 4733 123 132 97 662 161 552Post 01 DriftsinntekterKorrigert for tekniske endringer knyttet til endretinnretning av Forsvarets logistikkvirksomhet påca. 21,0 mill. kroner er posten reelt økt med 40mill. kroner ift. saldert budsjett for 2010. Inntektenerelateres til samhandlingen med Rygge sivilelufthavn og samhandlingsavtale med AVINOR.

66 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetKap. 1734 HeimevernetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 1 052 236 1 001 921 1 048 559Sum kap. 1734 1 052 236 1 001 921 1 048 559Post 01 DriftsutgifterPosten økes nominelt med 46,6 mill. kroner ift.saldert budsjett 2010. Heimevernet (HV) byggervidere på kvalitetsreformen med vekt på godttrente og utstyrte styrker. Prioriteringen avøvingsaktivitet for innsatsstyrkene videreføres.Regjeringen legger, i tråd med den opptrappingensom er forutsatt i langtidsplanen, opp til å treneom lag 38 pst. av forsterknings- og oppfølgingsstyrkenei 2011. Kurs- og kompetansevirksomhetfor befal og spesialister tilpasses øvrig aktivitet i2011.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010:Tabell 4.12 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 46,6Lønns-, soldat- og priskompensasjon -31,2Endringer justert for kompensasjoner 15,4Overføring av ansvaret for «Felles opptak og seleksjon til Forsvarets grunnleggendeutdanning» til kap. 1725 0,5Avvikling av overordnet horisontal samhandel, og overføringer ifm. endret innretning avForsvarets logistikkorganisasjon -9,3Overføring av midler til brukerne av regionale støttefunksjoner ved Haakonsvernorlogsstasjon -3,2Overføring av budsjettansvar for FISBasis H/NS fra kap. 1720 -2,1Reell endring av posten 1,3Effekt av interneffektivisering iht. langtidsplanen 2009–2012 og andre forhold 6,8Faktisk endring av posten 8,1Ut over den reelle budsjettmessige styrkingen avkapitlet på 1,3 mill. kroner kommer interneffektiviseringog effekter av base- og strukturtiltak itråd med langtidsplanen, slik at den faktiske styrkingenav kapitlet vil være 8,1 mill. kroner ift. saldertbudsjett 2010. Interne kostnadsreduserendetiltak i HV vil samtidig gjøre det mulig å styrke prioritertaktivitet, herunder ved betydelig økt budsjettildelingtil HVs fortsterknings- og oppfølgingsstyrker.Overordnete oppgaverHeimevernet skal ha evne til å beskytte viktiginfrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterkemilitær tilstedeværelse i landet etter behovog støtte det sivile samfunnet basert på detmoderniserte totalforsvarskonseptet. HV har etterritorielt ansvar og skal kunne forsterke annenmilitær virksomhet i utsatte områder. Videre skalHV ivareta andre typer spesielle oppdrag, så somforsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikringav nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger.HV har også en rolle ifm. sivil samfunns-

2010–2011 Prop. 1 S 67Forsvarsdepartementetsikkerhet og bistand ved sivile kriser, og skal etteranmodning kunne yte bistand til sivile myndigheteriht. bistandsinstruksen. Bistanden omfatter iførste rekke vakthold og sikring av viktige objekterog infrastruktur.Trening og øving i HV skal danne grunnlag forkonsept- og organisasjonsutvikling og materiellanskaffelser.HV skal videreføre det høye nivået påtreningen av innsatsstyrken og styrke treningenav forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Gjennomimplementering av forutsetningen i kvalitetsreformenlegger regjeringen med dette budsjettforslagettil rette for trening av 38 pst. av forsterknings-og oppfølgingsstyrkene i 2011. Regjeringensambisjon i langtidsplanen om 50 pst. årligtrening av områdestrukturen fra og med 2012 liggerfast, slik at den samlede områdestrukturen frada av skal trenes over en to-årsperiode.Organisasjon og styrkestrukturHV vil fortsatt være mobiliseringsbasert og organiserti distrikter med innsatsstyrker, forsterkningsstyrkerog oppfølgingsstyrker. Styrkene vilha høy reaksjonsevne. En styrke på totalt 45 000personell videreføres. Styrken vil bestå av inntil5 000 i innsatsstyrken, ca. 25 000 i forsterkningsstyrkenog ca. 15 000 i oppfølgingsstyrken.Heimevernet gjør justeringer i sin organisasjonfor å frigjøre ressurser til høyere prioritertaktivitet, herunder opptrening av forsterkningsogoppfølgingsstyrkene. HVs skole og kompetansesentervidereføres på Dombås, og HVs seksmånedersbefalsutdanning på Porsangmoen videreføresog videreutvikles innenfor de rammer somer gitt i langtidsplanen, jf. Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48(2007–2008).Luftheimevernet videreføres som en integrertdel av baseforsvaret ved Luftforsvarets baser, menkan i tillegg benyttes til å løse det samme oppgavespektersom styrkene i landheimevernet. Sjøheimevernetvidereføres og videreutvikles meden gruppe i hver landsdel. Fartøyene av Reineklassenvidereføres som en kapasitet for styrkeproduksjonog operativ evne med en betydelig seilingsaktivitet.HV overtok i 2010 støttefunksjoner fra Forsvaretslogistikkorganisasjon, og ble dermed gitt etmer helhetlig ansvar for sin virksomhet.Flytting av Generalinspektøren for Heimevernetomtales i del III, 5. Informasjonssaker.Personell, utdanning og kompetanseProduksjon av befal i forsvarsgrenene skal tilfredsstilleHVs behov for befal i den operativestrukturen. Kompetanseutvikling i HV fortsettersom tidligere i regi av HVs skole- og kompetansesenterpå Dombås. For å opprettholde kompetansenivåetog videreføre kvalitetsreformen i HVvidereutvikles trening og øvelser. Krisehåndteringer et prioritert område i 2011. Samarbeidet medsivile myndigheter, som politi, fylke og kommuner,er i denne sammenhengen viktig. Regjeringenvil fortsette ordningen med frivillige heimevernssoldaterfor deltakelse i operasjoner i utlandet.Rekruttering av frivillige HV-soldater tilenheter som kan løse oppdrag i utlandet, vil bidratil å redusere slitasjen på personell i forsvarsgrenene,og gi HV verdifull kompetanse.Kap. 4734 HeimevernetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 7 975 1 878 8 38115 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 816 Refusjon av foreldrepenger 1 09717 Refusjon lærlinger 23418 Refusjon av sykepenger 2 803Sum kap. 4734 12 117 1 878 8 381

68 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetPost 01 DriftsinntekterKorrigert for tekniske endringer knyttet til endretinnretning av Forsvarets logistikkvirksomhet erposten reelt videreført ift. saldert budsjett for2010.Kap. 1735 EtterretningstjenestenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201121 Spesielle driftsutgifter 931 318 913 339 966 010Sum kap. 1735 931 318 913 339 966 010Post 01 DriftsutgifterPosten er nominelt økt med ca. 52,7 mill. kronerift. saldert budsjett 2010. Korrigert for tekniskeendringer er den reelle økningen 22,5 mill. kroner.Utover den reelle budsjettmessige økningenkommer effekter av interneffektivisering i trådmed langtidsplanen på kapitlet på 4,2 mill. kroner,slik at den faktiske styrkingen av kapitlet vil være26,7 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er regulertved Lov av 20. mars 1998 nr. 11 om Etterretningstjenesten.Oppgavene omfatter innsamlingav relevant og oppdatert etterretningsinformasjonog gjennomføring av analyser til støtte for utformingenav norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk,samt å opprettholde et godt situasjonsbildesom grunnlag for norske myndighetersbeslutninger. For å kunne løse denne oppgaven, itillegg til å støtte forsvarsplanleggingen og norskestyrker som deltar i operasjoner i utlandet, har E-tjenesten blitt styrket de senere årene, og foreslåsytterligere styrket i 2011.E-tjenesten skal betjene militære brukere ogstøtte oppdrag i utlandet der Norge er engasjert. Itillegg skal tjenesten holde Forsvarsdepartementetog andre berørte departementer orientert omrelevante endringer i den militære og politiske situasjoneni norsk interesseområde. Bidrag tilkampen mot internasjonal terrorisme og spredningav masseødeleggelsesvåpen utgjør en sentraldel av E-tjenestens aktiviteter.For å ivareta oppdragene som er tillagt tjenestenvektlegges høy faglig kompetanse tilpasset detnye trusselbildet, samt videreutvikling av tjenestenstekniske nivå. Det sammensatte og til delsuklare trusselbildet, sammen med en rask teknologiskutvikling spesielt på kommunikasjonssiden,vil også i fremtiden være en utfordring for å tilfredsstillekravene til en moderne og effektiv tjeneste.Dette gjør det nødvendig å iverksette og videreføretiltak for å modernisere tjenesten, samtforeta en videre forskyvning av ressurser fra laveretil høyere prioriterte oppgaver.Som et ledd i arbeidet med å styrke og formaliseresamarbeidsmekanismene mellom E-tjenestenog Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble detved årsskiftet 2007/2008 etablert en felles analyseenhetmellom tjenestene, i første omgang for enprøveperiode på to år. Evalueringen av felles analyseenheter utsatt til årsskiftet 2010/2011 etteranbefaling fra Koordinerings- og rådgivningsutvalgetfor etterretnings- og sikkerhetstjenestene(KRU). Årsaken ligger i behovet for å vinne mererfaring med felles utarbeidelse av dyptgående temarapporter.I tillegg er det ønskelig at de nye sjefeneved de to tjenestene skal få virke en tid førevalueringen foretas. Som følge av dette forlengesprøveperioden til evalueringen er foretatt.

2010–2011 Prop. 1 S 69ForsvarsdepartementetKap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjonPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 3 439 181 3 081 345 2 377 209Sum kap. 1740 3 439 181 3 081 345 2 377 209Post 01 DriftsutgifterPosten reduseres nominelt med 704,1 mill. kronerift. saldert budsjett 2010. I all hovedsak redusereskapitlet som resultat av tekniske endringer motandre kapitler ifm. avviklingen av overordnet horisontalsamhandel og omorganiseringen av Forsvaretslogistikkorganisasjon (FLO). Reelt er kapitletredusert med 104,4 mill. kroner bl.a. for å styrkeannen prioritert aktivitet i Forsvaret. FLO vil i2011 levere operative kapasiteter iht. de kravenesom er satt. Reduksjonen innenfor kapitlet inkludereravvikling av, og reduksjoner i, ordningerhvor personell i Forsvaret kan reise gratis. Dennetilpasningen bringer Forsvaret mer i tråd med degenerelle ordningene i staten for øvrig. Ingen rettighetsreiserberøres. I tillegg reduseres kapitletogså mht. utrangering av eiendomsmasse og endringeri personellstrukturen.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010.Tabell 4.13 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 -704,1Lønns, soldat- og priskompensasjon -63,0Endringer justert for kompensasjoner -767,1Avvikling av overordnet horisontal samhandel, og overføringer ifm. endret innretning avForsvarets logistikkorganisasjon 489,1Tilbakejustering av horisontal samhandel med kap. 1760 177,5Overføring av midler til brukerne av regionale støttefunksjoner ved Haakonsvernorlogsstasjon -2,5Overføring av budsjettansvar for FISBasis H/NS fra kap. 1720 -1,4Reell endring av posten -104,4Effekt av interneffektivisering iht. langtidsplanen 2009–2012 og andre forhold 50,9Faktisk endring av posten -53,5Ut over den reelle budsjettmessige reduksjonenpå kapitlet med 104,4 mill. kroner ift. saldert budsjett2010 kommer effekter av interneffektiviseringog innsparinger på reise- og kursvirksomheten,slik at den faktiske reduksjonen av kapitlet vilvære 53,5 mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.Kapittel 1740 omfatter den bevilgningsfinansiertedelen av FLO og dekker utgifter til konsernstab,drift av eiendommer, bygg og anlegg (EBA),oppdrag knyttet til forvaltning av Forsvarets materiell(fagmyndighet), Forsvarets uniformsutsalgog FLO/Transport inkl. rettighetsreiser for samtligesoldater og befal i sektoren.FLO vil overfor styrkeprodusentene i tilleggfakturere logistikktjenester for omlag 2,75 mrd.kroner på bakgrunn av inngåtte leveranseavtaler.Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenesteri direkte tilknytning til den dagligestyrkeproduksjonen i Forsvaret. Tjenestene finansieressom horisontal samhandel med andre kapitlerhvor driftsutgifter utgiftsføres hos brukerneog inntektsføres på utgiftskapitlet 1740. FLO om-

70 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetsetter også hovedtyngden av investeringsmidlenesom tildeles over kapittel 1760.Overordnete oppgaverSjef FLO ivaretar på vegne av forsvarssjefen fagmyndighetsrolleninnenfor logistikk. FLOs hovedoppgaverer å ivareta eierskapsforvaltning av Forsvaretsmateriell, prosessforvaltning og logistikkberedskap.Videre skal FLO fremskaffemateriellkapasiteter gjennom investeringsprosjekterog gjennomføre driftsanskaffelser samt leverevedlikeholds-, forsynings- og rådgivningstjenester.Organisasjon og styrkestrukturDet er i 2010 gjort store endringer i FLOs organisering,jf. behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008), samt Budsjettinnst.S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Innst. 7 S (2009–2010) til Prop. 1 S(2009–2010). Dette gjelder drifts- og produksjonsmiljøerinnenfor FLO/IKT, FLO/Produksjon ogde regionale støttefunksjoner, samt tilbakeføringav første til tredje linjes vedlikehold (bruker- ogavdelingsvedlikeholdet) til største bruker. Etteromorganiseringen er FLO organisert i sju divisjoner,hhv. Landkapasiteter, Maritime kapasiteter,Luftkapasiteter, IKT-kapasiteter, Felleskapasiteter,Vedlikehold og Forsyning. I tillegg til FLO/Stabstøttes sjef FLO av en dedikert investeringsstab.Personell, utdanning og kompetanseFLOs behov for kompetanse og utdanning vil somfølge av omstruktureringen, i langt større gradvære rettet mot personell med høyere utdanningsnivå,og dermed rekruttering av militære og sivilearbeidstakere med gjennomført høgskoleutdanningeller tilsvarende. Dette for bedre å kunne ivaretabehov for profesjonalitet, investeringsevne,fagmyndighet og ivaretakelse av eierskapsforvaltning.FLO vil i 2011 fortsette arbeidet med å tilpasseden nye organisasjonen, også som en følgeav intern omfordeling av årsverk i Forsvaret for ånå målsettingene i langtidsplanen om et forsvar ilangsiktig balanse.Som personellmessige satsingsområder vilFLO understøtte arbeidet med oppfølgingen avhandlingsplan for holdninger, etikk og ledelse, forsterkningav familiepolitikken og økt kvinneandel.Familiepolitikken i FLO skal videreføres og forsterkesslik at man sikrer at personell og deres familierfølges opp før, under og etter deltakelse iutenlandsoperasjoner. Bl.a. budsjetteres det medskolering av FLOs familiekoordinatorer.Avhending av langtidslagret stasjonærtkystartilleriVed Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342(2000–2001) til St.prp. nr. 45 (2000–2001) vedtokStortinget å utfase 15 kystartillerianlegg. Forutsetningenvar at strukturen foreløpig skulle videreførestil 2010, basert på langtidslagring formobiliseringsforsvaret, og anleggene ble lagt i«møllpose».Ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7(2005–2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006) besluttetStortinget at langtidslagret kystartilleri (LLKA)skulle demilitariseres og tas ut av strukturen fra 1.januar 2006. Avhendbart materiell og eiendom,bygg og anlegg er i det alt vesentlige ute av strukturen.Avhending av langtidslagret kystartilleristrukturstartet opp i 2010, jf. Prop. 125 S (2009–2010).Prosjektet skal være avsluttet innen utgangen av2013. Kostnadsrammen for totalprosjektet er207,2 mill. kroner, hvorav 118,1 mill. kroner er materiellrelatertekostnader som skal dekkes på kapittel1740, post 01. For 2011 foreslås det avsatt33,6 mill. kroner til avhending av LLKA.

2010–2011 Prop. 1 S 71ForsvarsdepartementetKap. 4740 Forsvarets logistikkorganisasjonPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 532 175 236 627 108 04615 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 78116 Refusjon av foreldrepenger 14 08117 Refusjon lærlinger 11 15918 Refusjon av sykepenger 58 877Sum kap. 4740 617 073 236 627 108 046Post 01 DriftsinntekterKorrigert for tekniske endringer knyttet til endretinnretting av Forsvarets logistikkorganisasjon erposten reelt videreført ift. saldert budsjett for2010.Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanleggPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 944 188 1 027 627 1 006 53044 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiertandel, kan overføres 131 272 80 000 51 68045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres7 474 913 7 668 947 8 131 88448 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiertandel, kan overføres 151 623 209 000 134 00075 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norgestilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet,kan overføres, kan nyttes under kap 1760,post 44 100 137 90 000 99 790Sum kap. 1760 8 802 133 9 075 574 9 423 884I 2011 legger regjeringen vekt på gjennomføringav materiellinvesteringer for å videreføre moderniseringog utvikling av Forsvaret.Post 01 DriftsutgifterPosten dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekteri Forsvaret, og gjenspeilerden prosjektporteføljen som til enhver tider til gjennomføring. Korrigert for budsjettekniskeendringer er posten reelt redusert med 22mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett2010. Ut over den reelle budsjettmessige endringenkommer effekter av interneffektivisering, oginnsparinger på reise- og kursvirksomheten, slikat den faktiske reduksjonen av kapitlet vil være 8,5mill. kroner ift. saldert budsjett 2010.

72 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetPost 44 Fellesfinansierte bygge- oganleggsarbeider, nasjonalfinansiert andelPosten dekker de nasjonale utgiftene knyttet tilgjennomføring av NATOs investeringsprogramfor sikkerhet i Norge og til forhåndsfinansieringav NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Postener reelt redusert med 30 mill. kroner sammenlignetmed saldert budsjett 2010. Reduksjonenskyldes i hovedsak at arbeidene knyttet til informasjonsinfrastrukturved Joint Warfare Centre(JWC) nærmer seg ferdigstillelse.Post 45 Større utstyrsanskaffelser ogvedlikeholdPosten omfatter utgifter knyttet til investeringer imateriell til Forsvaret. I tillegg omfatter postenutgifter til markedsføring av norskprodusertmateriell som Forsvaret anvender eller planleggerå anskaffe overfor utenlandske myndigheter, samtbidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsiktog som referansekunder.Posten er reelt økt med 302 mill. kroner sammenlignetmed saldert budsjett 2010. Dette bringermateriellinvesteringsnivået nærmere det nivåetsom er lagt til grunn i langtidsplanen.Materiellinvesteringer genereltInvesteringsaktiviteten i 2011 vil bli rettet inn motinvesteringer som understøtter strukturen vedtattved behandlingen av langtidsplanen for 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr.48 (2007–2008).Regjeringen vektlegger også i 2011 gjennomføringenav en rekke store investeringer for å videreføremoderniseringen av Forsvaret. Hoveddelenav investeringsmidlene vil i 2011 gå med til åvidereføre prosjekter der leveransene allerede erpåbegynt.Innenfor landsystemer vil det i 2011 bli utbetalingerifm. anskaffelsen av landbasert, indirekteildstøtte (artilleri). For øvrig vil det fortsatt væreaktivitet knyttet til å forbedre sikkerheten for personelli operasjoner i utlandet og landstyrkenesevne til å operere under ulike forhold.Programområdet sjøsystemer vil også i 2011kreve betydelige midler, særlig i tilknytning til leveranseav Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer,nye helikoptre til Kystvakten og fregattene,samt videre oppdatering av ULA-klassen. Det ervidere planlagt vesentlige utbetalinger til sjømålsmissilerog lettvektstorpedoer.Anskaffelsen av nye transportfly vil også i 2011bli den største investeringen innenfor programluftsystemer. Oppgraderingen av F-16 kampfly ogforberedelsene knyttet til anskaffelse av F-35kampfly fortsetter.Den største investeringen for programområdenettverksbasert forsvar er prosjektet Sikker tilgangtil romsegment for satellittkommunikasjon forForsvaret.Investeringer innenfor programområdet logistikksystemervil også i 2011 omfatte anskaffelseav etableringsmateriell og sanitetsutstyr, hovedsakeligtil operasjoner i utlandet. Videre vil vesentligeutbetalinger i 2011 være knyttet til anskaffelseav bergingsmateriell, vann- og drivstoffdistribusjonsmateriellsamt flysikkerhetsmateriell til deflyplassene Forsvaret har operatøransvar for. I tilleggoppgraderes ABC søke- og påvisningspanservognenefor å bedre vognenes kapasitet og beskyttelse.Innenfor programområdet spesialstyrker og soldatsystemerutgjør anskaffelse av bekledning ogutrustning de klart største investeringene.I 2011 planlegges det oppstart av et prosjektfor anskaffelse av et nytt forskningsfartøy til Forsvaret.For en ytterligere gjennomgang av de størsteinvesteringene (kategori 1) henvises til omtale ipåfølgende tekst.Totalporteføljen (post 45)Prosjektene er organisert innenfor ulike programområder.Innenfor det enkelte programområde vilomsetningen variere fra år til år i takt med at prosjekteravsluttes og nye igangsettes. Det vil ogsåbli brukt midler på tilrettelegging av fremtidigeinvesteringer. Her er aktiviteter som internasjonaltmateriellsamarbeid, forprosjektering og forskningog utvikling viktige. En oversikt er gitt itabell 4.14.Ila. budsjettåret kan det bli nødvendig å endreleverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhetsom alltid vil være til stede i den årligegjennomføringen. Oversikten over kontrakter ogutbetalinger i 2011 er derfor foreløpig, og vil kunnebli justert gjennom budsjettåret. Regjeringenlegger til grunn at endringer i rammen for prosjektenesom forårsakes av pris- og valutaendringer,ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget.

2010–2011 Prop. 1 S 73ForsvarsdepartementetTabell 4.14 FormålstabellOmråde:ØkonomiskomfangAnslåttutbetaling 2011Landsystemer 15 566 1 070 1 510Sjøsystemer 42 647 3 250 4 082Luftsystemer 18 224 730 754Nettverksbasert forsvar 13 420 878 1 275Logistikksystemer 8 611 525 1 566Spesialoperasjoner og soldatsystemer 11 705 611 361LOS-programmet i Forsvaret 1 102 215 210Kampflyprogrammet 4 107 852 62Totalt 115 382 8 131 820Tabell 4.15 Kategori 1-prosjekterEvt.endringFormål/prosjektbetegnelseAnslått behovfor bestillingsfullmakterKostnadsramme(post 45)Forventetgjenstående1. januar 2011Anslåttutbetaling 2011(post 45)Ny 0007 Forskningsfartøy 1 246 1 246 27Endring2513 Logistikk- og støttefartøy 1 622 1 622 02765 Taktisk Data-Link 162814 Logistikkprosjektet 551 527 2155026 Pansrede spesialkjøretøyer –brukt materiell 1 082 21 85036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde1 057 397 05060 Brukte Leopard 2-stridsvogner 1 539 386 465439 Landbasert, indirekte ildstøtte 1 905 1 386 1886027 Nye sjømålsmissiler (NSM) – anskaffelse 3 666 1 556 5506088 Nye fregatter 18 350 3 517 8436300 Skjold-klasse MTB 5 412 696 4026345 Videre oppdatering av ULA-klassenundervannsbåter 1 336 1 265 2016401 Erstatning av Stingray Mod 0 1 763 1 216 1537017 Strategisk lufttransportkapasitet –anskaffelse 1 030 163 627102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontertsikte 1 539 657 87189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritimeovervåkingsfly 991 418 84

74 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetTabell 4.15 Kategori 1-prosjekterEvt.endringFormål/prosjektbetegnelseKostnadsramme(post 45)Forventetgjenstående1. januar 2011Anslåttutbetaling 2011(post 45)7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell 974 52 517611 NASAMS II 1 142 56 37660 Enhetshelikopter til Forsvaret 6 274 3 796 7427806 Nye transportfly – anskaffelse 3 993 911 2008007 Sikker tilgang til romsegment (satellitt)for satellittkommunikasjon for Forsvaret 1 028 1 028 80Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter forgodkjenning0007 ForskningsfartøyForsvaret har i en årrekke benyttet fartøy til overvåkingav militær aktivitet, innhenting av informasjonog til militær forskning i nordområdene.Fartøyoperasjonene har alltid vært utført i internasjonaltfarvann. Fartøyene bemannes kunmed norsk personell.Over tid har totalt tre fartøy, alle med navn F/SMarjata, vært benyttet. Det eksisterende forskningsfartøyetble satt i operasjon i 1995. Fartøyetopererer i Barentshavet mesteparten av året.Det er nå behov for å erstatte fartøyet.Prosjektets anbefalte kostnadsramme (post45) er på 1 246 mill. kroner. I tillegg kommer Forsvaretsgjennomføringskostnader (post 01) på 26mill. kroner. Ekstern kvalitetssikring av prosjekteter gjennomført iht. retningslinjer fra Finansdepartementet,og konklusjonen er at beslutningsdokumenteter av tilfredsstillende kvalitet for å starteprosjektet.Kategori 1-prosjekter – godkjenning av endringav omfang og kostnadsrammer6345 Videre oppdatering av Ula-klassenundervannsbåterProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr.1 (2008–2009), og omfatter oppdatering og oppgraderingav bl.a. sensor- og våpensystemer påUla-klassen. Dette har til hensikt å gjøre Ula-klassenoperativt tilgjengelig til etter 2020. Prosjektetskal forbedre sikkerheten under dykking, forbedrenavigasjonssikkerhet, forbedre sikkerhetenom bord generelt for å kunne tilfredsstille gjeldendekrav i samsvar med nasjonale og internasjonaleregelverk, samt oppfylle sentrale NATO-krav.Prosjekt 6345 er planlagt gjennomført i perioden2010–2016.Det er gjennomført en fornyet vurdering avbehovet for LOFAR-kapasitet 1 på Ula-klassen. Detteer i tråd med de overordnete prioriteringskriterienesom er gitt i St.prp. nr. 48 (2007–2008). I proposisjonenspkt. 9.4.3 fremgår det bl.a.: «... prosjekterder hovedformålet er kapasitetsøkning ogforbedring ift. en allerede etablert kapasitet, vilmåtte prioriteres lavere.»LOFAR-kapasitet er allerede etablert som enviktig del av utrustningen om bord i P-3 maritimeovervåkingsfly, og denne utrustningen er planlagtoppgradert. De nye helikoptrene til fregattene fårogså denne kapasiteten som en del av anti-ubåtsystemene.På denne bakgrunn foreslås denne delenav oppgraderingen av ULA ikke gjennomført.Dette medfører en reduksjon i prosjektets kostnadsrammepå 195 mill. kroner.Prosjektet ble godkjent med ramme i 2008-kroner,og oppjustert til 2011-kroner er prosjektetsprisjusterte kostnadsramme (post 45), inkl. reduksjonen,på 1 336 mill. kroner.Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift2513 Logistikk- og støttefartøyProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70(2008–2009) «Om investeringar i Forsvaret». Prosjektetomfatter anskaffelse av et nytt logistikk- ogstøttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritimekapasiteter. Et havgående logistikk- og støttefartøyvil gi Forsvarets maritime kapasiteter en1LOFAR står for Low Frequency Analysis and Recording. Systemeter primært utviklet for bruk mot undervannsbåter ogkan passivt detektere og klassifisere undervannsbåter, menogså overflatefartøy, på til dels store avstander. Systemetbenyttes av maritime patruljefly, anti-ubåt helikoptre,undervannsbåter og enkelte andre marinefartøy.

2010–2011 Prop. 1 S 75Forsvarsdepartementetbetydelig økt operativ tilgjengelighet og evne tiltilstedeværelse over tid. Fartøyet er planlagtlevert tidligst i 2016. Med innfasing av nyttlogistikk- og støttefartøy vil dagens to logistikkfartøyer,KNM Tyr og KNM Valkyrien, fases ut. Prosjektetsprisjusterte kostnadsramme (post 45) er1 622 mill. kroner.2765 Taktisk Data-Link 16Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 220 (2003–2004) til St.prp. nr. 54(2003–2004). Prosjektet omfatter anskaffelse avTaktisk Data-Link 16 (Link 16) til overføringer avfelles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiskeenheter. Anskaffelsen er sentral i utviklingen av etnettverksbasert forsvar. Anskaffelsen omhandlerLink 16-terminaler til F-16 kampfly og NASAMSluftvernsystem.Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbarekommunikasjonsmoduler med Link16-kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelingeri Norge og Forsvarets avdelinger i operasjoneri utlandet. Det etableres i tillegg et fast Link 16bakkenettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjonfor trening på nettverksbaserte operasjoner,også i samarbeid med allierte. Hovedleveransenav Link 16-terminaler er avsluttet.Kontrakt for etablering av Link 16 bakkeinfrastruktur(bakkenettverk) ble inngått i april 2006med THALES Norway. Bakkenettverket skal etterplanen være operativt ultimo 2010. Kontrakt for integrasjonav Link 16 til Hæren, samt andre beslutningsstøttesystemer,ble inngått primo 2009, medleveranse andre kvartal 2011.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 1 071 mill. kroner.2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i ForsvaretProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 55(2007–2008). Logistikkprosjektet skal gi Forsvareten fullstendig logistikkløsning for prosesserinnenfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring,vedlikehold og avansert forsyning. Forsvareter etter gjennomføringen av prosjektet forutsatt åskulle ha en komplett elektronisk basert løsning(benevnt FIF 3.0) for virksomhetsstyring innenforøkonomi og logistikk.Regjeringen informerte i St.prp. nr. 70 (2008–2009) om nødvendigheten av å utsette gjennomføringenav prosjektet med bakgrunn i innføringenav FIF 2.0, samt at relevante erfaringer fra Økonomiprosjektetvil bli brukt ifm. planlegging og gjennomføringav Logistikkprosjektet. I Prop. 1 S(2009–2010) ble det informert om at det skal avholdesny konkurranse om levering av prosjektetsløsning. Gjennomføringstiden øker med ca. ni–tolv måneder ift. tidligere planer, som følge av atdet avholdes konkurranse og at erfaringen fra innføringenav FIF 2.0 tilsier at det må settes av mertid til innføring av løsningen. LOS-programmethar gjennom en prekvalifiseringsprosess våren2010 kommet frem til at tre leverandører er kvalifisertfor videre deltakelse i konkurransen. Leverandørenemottok konkurransegrunnlaget for anskaffelseni juni 2010. En av leverandørene har etterdette meddelt Forsvaret at de ikke ønsker ådelta i konkurransen. Kontrakt med valgt leverandørforventes inngått tidlig i 2011. Prosjektet planleggesavsluttet i 2013.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 551 mill. kroner. Gjennomføringskostnadene(post 01) for prosjekter er forventet å bli 288mill. kroner.5026 Pansrede spesialkjøretøy – brukt materiellProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996) til St.prp. nr.1 (1995–1996). Prosjektet skulle tilføre Hærensmekaniserte avdelinger brukte pansrede spesialkjøretøyav typen M-113 innen 2007. Leveranseneer imidlertid forsinket grunnet tekniske utfordringerog lang leveringstid på hovedkomponenter.Vognleveransene er dermed planlagt avsluttetmedio 2011. Det er så langt produsert og levert262 vogner i prosjektet, mens 26 vogner gjenstår.Prosjektets justerte kostnadsramme (post 45)er 1 082 mill. kroner.5036 Panserbekjempelse – middels rekkeviddeProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr.1 (2001–2002). Panserbekjempelse middels rekkeviddeer et supplement til eksisterende panserbekjempendevåpensystemer med kort og lang rekkevidde.Prosjektet er forsinket ift. opprinneligfremdriftsplan. Forsinkelsen skyldes forhold hosleverandøren. Dialog med leverandør er avsluttet,og Forsvaret mottar ammunisjon som tilfredsstillerjusterte krav. Prosjektet er planlagt avsluttet i2012.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 1 057 mill. kroner.

76 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet5060 Brukte stridsvogner av typen Leopard 2Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr.1 (2000–2001).Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 bruktestridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland.Vognene har bedre ytelse mht. beskyttelse og ildkraftenn de Leopard 1-stridsvognene som Hærenhittil har disponert, og skal erstatte et tilsvarendeantall eldre vogner av denne typen. Avtale ble inngåttmed Nederland i 2001. Vognene er levert, oghar vært under innfasing fra 2003. Det har værtforsinkelser i leveransene av delsystemer. Prosjekteter planlagt avsluttet i 2013. Inntil alle leveransenei prosjektet er fullført benyttes enkeltevogner av typen Leopard 1 som en midlertidig løsning.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 1 539 mill. kroner.5439 Landbasert, indirekte ildstøtteProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70(2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse avinntil 24 hjulgående, selvdrevne artilleriskyts,ammunisjonshåndteringssystemer, logistikk ogen viss mengde moderne ammunisjon. De nyeskytsene skal erstatte eldre og vedlikeholdskrevendemateriell av typen M-109. Anskaffelsengjennomføres i samarbeid med Sverige. Prosjekteter et viktig foregangsprosjekt i det forsterkedenordiske materiellsamarbeidet. Leveranser erplanlagt i perioden 2011–2013.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 1 905 mill. kroner.6027 Nye sjømålsmissiler (NSM) – anskaffelseProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78(2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse avnye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr.Dette systemet vil utgjøre Forsvarets hovedvåpenfor overflate-krigføring på Fridtjof Nansen-klasseog Skjold-klasse fartøyer. Hovedkontrakt og interimvedlikeholdskontrakt er inngått med KongsbergDefence & Aerospace AS (KDA). Missilene erplanlagt levert i perioden 2010 til 2014. Pga. utfordringermed levering av nye GPS-er til missileneer første leveranse noen måneder forsinket. Deter forventet at forsinkelsen vil bli tatt inn igjen slikat alle missilene leveres innen 2014 iht. planen.Ifm. at Polen har valgt å anskaffe NSM vil Forsvaretstøtte leverandøren med å gjennomføretestskyting av et polsk missil. Ved terminering avprosjekt 6026 Nye sjømålsmissiler (NSM) – utvikling,er noen restaktiviteter overført til 6027 Nyesjømålsmissiler – anskaffelse. Aktivitetene erknyttet til videre test av missilene og i den forbindelseplanlegges det med å anskaffe ny testutrustningtil bruk ved Andøya Test Center. Restaktivitetenegjennomføres innenfor prosjektets alleredegodkjente kostnadsramme. Prosjektets prisjustertekostnadsramme (post 45) er 3 666 mill. kroner.6088 Nye fregatterProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 207 (1998–1999) til St.prp. nr. 65(1998–1999) «Om Forsvarets investeringer».Hovedkontrakt for utvikling, design og levering avfem fartøyer med tilhørende våpensystem ogkommando- og kontrollsystem ble inngått medspanske Empresa Nacional Bazan (senere Izar, nåNavantia). De fire første fartøyene er overtatt, ogdet siste fartøyet, KNM Thor Heyerdahl, er planlagtoverlevert tidlig i 2011. Videre forberedes fartøyenefor å ta i bruk de nye sjømålsmissilene(NSM), nye lettvektstorpedoer og satellittkommunikasjonsutstyr.Fregattprosjektet går mot sin avslutning, og fokusrettes nå mot nedskalering av prosjektorganisasjonenfrem mot planlagt terminering i sluttenav 2012. I den forbindelse overføres kompetansetil driftsorganisasjonen for å kunne ivareta fartøyenei levetiden. Første store overhaling av førstefregatt, KNM Fridtjof Nansen, er planlagt i 2011.Fregattprosjektet ble opprinnelig vedtatt meden kostnadsramme på 12 240 mill. kroner. Rammener økt flere ganger, ut over det som lå i detopprinnelige anskaffelsesvedtaket, gjennom Stortingetsgodkjenning av tilleggskapasiteter til fregattene.Prosjektet er også kompensert årlig somfølge av prisjusteringer.Forsvaret er nå i forhandlinger med leverandøren,Navantia, om kompensasjon for forsinket levering.Fregattprosjektets prisjusterte kostnadsramme(post 45) er 18 138 mill. kroner, og gjennomføringskostnadene(post 01) er 777 mill. kroner.6300 Skjold-klasse missiltorpedobåterProsjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingav Innst. S. nr. 11(2003–2004), jf. St.prp. nr. 82(2002–2003) «Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter.»Prosjektet omfatter anskaffelse av

2010–2011 Prop. 1 S 77Forsvarsdepartementetfem nye Skjold-klasse fartøyer og tilpasning av forseriefartøyetKNM Skjold, samt anskaffelse avvåpensystemer, løsninger for logistikk og opplæring.Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i2008 og 2009. Pga. utfordringer med bl.a. fremdriftsmaskinener prosjektet blitt forsinket. Førstefartøy ble overlevert i september 2010, og det erplanlagt leveranse av ytterligere to fartøy i 2010 ogde resterende tre i 2011. Etter at fartøyene erlevert, vil de bli utrustet med nytt sjømålsmissil(NSM) og satellittkommunikasjon.Forsvaret er nå i forhandlinger med leverandøren,Skjold Prime Consortium, om kompensasjonfor forsinket levering.Som en del av regjeringens tiltakspakke forverftsindustrien vil Forsvarsdepartementet prioriterebruk av markedsføringsstøtte til å markedsføreSkjold-klassen og den teknologien fartøyet erbygget på overfor andre land. Det er i Forsvaretsinteresse at flere land anskaffer Skjold-klassen.Dette kan føre til samarbeid og reduserte kostnaderknyttet til vedlikehold og fremtidige oppgraderinger.I tillegg er det besluttet at fremtidig vedlikeholdav Skjold-klassen, ut over det Forsvaretselv utfører, i størst mulig grad skal utføres av industrieni Norge.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 5 403 mill. kroner.6401 Erstatning av Stingray Mod 0Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22(2007–2008), og omfatter anskaffelse av nye lettvektstorpedoer.Kontrakt ble inngått tidlig i 2009,og samarbeidsavtale mellom Norge og Storbritanniaom vedlikehold og lagring av torpedoene erutarbeidet. Torpedoene skal iht. kontrakt leveres iperioden 2010–2012, og første leveranse er planlagtrundt årsskiftet 2010/11. Prosjektets prisjustertekostnadsramme (post 45) er 1 763 mill. kroner.7017 Strategisk lufttransportkapasitet – anskaffelseProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55(2007–2008). Prosjektet innebærer norsk deltakelsei et multinasjonalt program for strategisklufttransportkapasitet som anskaffer tre C-17transportfly. Flyene anskaffes gjennom en avtalemellom deltakernasjonene og amerikanske myndigheter(Foreign Military Sales). Alle tre fly blelevert i 2009. Prosjektet vil gi Norge tilgang påstrategisk lufttransportkapasitet for frakt av personellog stor/tung last over store avstander ifm.støtte til operasjoner i utlandet og humanitæreoppdrag.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 1 030 mill. kroner.7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikteProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr.1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissilerog et hjelmbasert siktesystem til F-16 kampfly. Våren 2003 ble det europeiske missiletIRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avanserthjelmbasert siktesystem som inngår i prosjektet.Integrasjon og testing av IRIS-T er gjennomført,og våpenet inngår nå som en del avbestykningen på våre F-16 kampfly. Leveransenevil etter planen fortsette i 2011. Prosjektet er planlagtavsluttet innen 2012.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 1 539 mill. kroner.7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritimeovervåkingsflyProsjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingenav Innst. S. nr. 226 (2005–2006) til St.prp. nr.72 (2005–2006), og endret ved behandlingen avInnst. S. nr. 121 (2006–2007) til St.prp. nr. 37(2006–2007). Prosjektet omfatter utskifting av vingerog horisontale haleflater på de seks maritimeovervåkingsflyene av typen P-3C/N. Kontrakt bleinngått i 2007, og utskifting av vinger og haleflaterpå det første flyet ble igangsatt i 2009. Det erberegnet at siste fly er ferdig oppdatert primo2014.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 991 mill. kroner.7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriellProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998) til St.prp. nr.1 (1997–1998), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell(EK) til alle F-16 kampfly med nødvendigestøtte- og kontrollsystemer. Leveranserav jammepod og opphengsmekanismer ble sluttførti 2005, mens styringssystemet er under levering.Prosjektet planlegges avsluttet i 2012.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 974 mill. kroner.

78 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet7611 NASAMS IIProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999–2000) til St.prp. nr.1 (1999–2000), og omfatter en systemteknisk oppgraderingav NASAMS. Prosjektet gjennomgikksenere en fornyet vurdering av omfang og kostnader,for å bli bedre tilpasset struktur og materiellsom blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektetble vedtatt ved Stortingets behandling avInnst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55(2001–2002). Nødvendige kontrakter er inngått.Både levering og kostnader er iht. plan, og materielleter overført til bruker. Prosjektet planleggesavsluttet i 2011.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 1 142 mill. kroner.7660 Enhetshelikopter til ForsvaretProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr.1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14NH-90-helikoptre til Kystvakten og Fridtjof Nansen-klassefregatter. Kontrakt ble inngått medfranske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennomet felles nordisk anskaffelsesprogram – NordicStandard Helicopter Programme (NSHP). Helikoptreneskulle opprinnelig vært levert i perioden2005–2008, men er blitt vesentlig forsinket. Forsinkelsener i hovedsak leverandørbetinget ogskyldes forsinkelse i utvikling og sertifisering avhelikopteret i det europeiske NH-90-programmet.Regjeringen informerte i forrige budsjettproposisjonom at Forsvaret vil ta imot fire helikoptre i ensåkalt Initial Operational Capability (IOC)-versjonfra høsten 2010, med opsjon på ytterligere to.Opsjonen er nå innløst, og det planlegges levertseks helikoptre i IOC-versjonen innen utgangenav 2011. Det første helikopteret vil kunne blilevert før årsskiftet 2010/2011. De helikoptrene(IOC) som nå leveres, oppfyller ikke alle kontraktuellekrav, men tilfredsstiller oppstart av initielloperativ og teknisk evaluering, samtidig som Forsvaretstarter trening av mannskaper på helikoptreneog på de aktuelle fartøyene. Operativ test ogevaluering vil pågå i ca. to år og gjennomføres påBardufoss. Det første helikopteret i endelig versjoner planlagt levert i 2012.Forsvaret er nå i forhandlinger med leverandøren,NHI, om kompensasjon for forsinket levering.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post45) er 6 274 mill. kroner.7806 Nye transportfly – anskaffelseProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78(2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse avfire nye transportfly av typen C-130J. Forsvarethar inngått avtale med amerikanske myndigheterom en såkalt Foreign Military Sales-anskaffelse.Det er etablert en avtale om industrielt samarbeid(gjenkjøpsavtale) med leverandøren, LockheedMartin Aeronautics. Avtalen sikrer industrien iNorge verdiskapning tilsvarende anskaffelseskostnaden,og er allerede oppfylt. I tillegg sikreravtalen gjenkjøp for alle tilleggsanskaffelser, oppgraderinger,vedlikehold mv. knyttet til transportflyflåteni en 20-årsperiode, såkalt livsløpsavtale.Første fly ble levert i november 2008, andre fly ijuni 2009, og de to siste ble levert sommeren 2010.Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 3 993mill. kroner.8007 Sikker tilgang til romsegment (satellitt) forsatellittkommunikasjon for ForsvaretProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. 188 S (2009–2010) til Prop. 56 S (2009–2010) «Framskaffing av ein kommunikasjonssatellitttil Forsvaret». Prosjektet omfatter fremskaffelseav en kommunikasjonssatellitt i et bilateraltmateriellsamarbeid med Spania. Samarbeidet vilgi Forsvaret en kapasitet av en felleseid militærkommunikasjonssatellitt og full kontroll over dennorske delen av satellitten. Prosjektet vil gi Forsvarettilgang til sikker og robust bredbåndskommunikasjonover satellitt i hele satellittens levetid.Samarbeidspartene vil være Forsvaret og detspanske satellittselskapet Hisdesat. Prosjektetsprisjusterte kostnadsramme er 1 028 mill. kroner.Prosjekter som avsluttes2812 Økonomiprosjektet i LOS-programmet i ForsvaretProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 87 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 20(2006–2007), med formål å gi Forsvaret en komplettelektronisk basert løsning for virksomhetsstyring,herunder full understøttelse for forsyningstjeneste,inkl. horisontal samhandel, lagerholdog materiellregnskap. Prosjektets leveransergir Forsvaret elektronisk understøttelse av et fullstendigintern- og eksternregnskapssystem iht.økonomiregelverket i staten, og legger grunnlagetfor en mer effektiv vertikal styring og horisontalsamhandel.

2010–2011 Prop. 1 S 79ForsvarsdepartementetProsjektets løsning ble i hovedsak implementerti juni 2008, og regnskapet for 2008 ble avlagtved bruk av det nye elektroniske systemet benevntFIF 2.0. Planen var å implementere de uteståendedelene av prosjektet i løpet av høsten2008. Som det ble informert om i St.prp. nr. 70(2008–2009) og Prop. 1 S (2009–2010) måtte imidlertidForsvaret utsette disse leveransene til 2009for å løse utfordringer knyttet til innfasingen av nyløsning. Aktuelle restleveranser er ferdigstilt ogsatt i drift, termineringsrapport er utarbeidet ogprosjektet er avsluttet. FIF 2.0 ble av Forsvaret erklærtdriftsstabilt i desember 2009.Det har vært en stor utfordring for Forsvaret åinnføre den nye elektroniske forvaltningsløsningen.Teknisk sett fungerer løsningen tilfredsstillende,men det er fremdeles behov for å kvalitetssikredata i systemet, øke kompetansen hos brukerneslik at systemet brukes iht. intensjonen,samt gjøre endringer i virksomhetsprosessene basertpå de erfaringer man får gjennom driften.Disse forholdene ivaretas under systemets driftsfase.Erfaringer fra prosjektgjennomføringen harogså gitt nyttig lærdom som vil brukes i gjennomføringenav fremtidige prosjekter. Dette gjelderf.eks. prosjektorganisering, incentivmekanismer ikontrakter, opplæring av personell og fokus på datakvalitet.Prosjektets kostnadsramme (post 45) var 575mill. kroner, og rammen for gjennomføringskostnader(post 01) var, korrigert for prisjustering,198 mill. kroner (2009-kroneverdi). Prosjektet blegjennomført til en kostnad (post 45) på 533,6 mill.kroner (2009-kroneverdi). Gjennomføringskostnadene(post 01) ble 190,2 mill. kroner (2009-kroneverdi).Forsvarsdepartementet vil terminere prosjektet.6026 Nye sjømålsmissiler (NSM) – utviklingProsjektet ble vedtatt ved Stortingets behandlingav Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994–1995) til St.prp. nr.1 (1994–1995). Prosjektet omfatter utvikling av etmissilsystem for Fridtjof Nansen-klasse og Skjoldklassefartøyer. Utviklingsfasen av NSM har vist atdet er mulig å produsere et unikt fremtidsrettetmissil til bruk mot overflatefartøyer. Etter innledendeleverandørstyrte tester synes missilet å haegenskaper som på noen områder er vesentligbedre enn det som var kravsatt. Utviklingsfasen eravsluttet, og enkelte restaktiviteter overføres tilprosjekt 6027 Nye sjømålsmissiler – anskaffelse.Prosjektets kostnadsramme (post 45) var 2 144mill. kroner (2010-kroneverdi). Prosjektet blegjennomført til en kostnad på 2 121 mill. kroner(2010-kroneverdi). Forsvarsdepartementet vil terminereprosjektet.Forskning og utviklingUgiftene til de fleste av Forsvarsdepartementetsforsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet tilutvikling av nye kapasiteter dekkes over materiellinvesteringskapitlet.En vesentlig del av forsknings-og utviklingsaktivitetene er direkte knyttettil gjennomføringen av materiellprosjekter.Aktivitetenes innretning og omfang følger derforav de investeringsbeslutninger som treffes. Denøvrige forskning og utvikling styres i hovedsakdirekte av Forsvarsdepartementet, i faglig dialogmed kompetansemiljøer i de underliggende etater.Fremtidige prosjekterModernisering av HærenRegjeringen informerte Stortinget i St.prp. nr. 1(2007–2008), St.prp. nr. 1 (2008–2009) og St.prp.nr. 70 (2008–2009) om flere prosjekter for moderniseringav Hæren.I prosjektene Middelstungt, enhetlig panserkjøretøy,som omfatter ombygging av eksisterendeCV-90 stormpanservogner og en begrenset nyanskaffelseav samme type kjøretøy, og Pansretstridsoppklaringssystem, som omfatter en anskaffelseav oppklaringskjøretøy med ulike sensorertil manøverbataljonene i Hæren, står Forsvaretoverfor en tilnærmet eneleverandørsituasjon. Utfra hensynet til statens kommersielle interesservil regjeringen først gjennomføre kontraktsforhandlinger,for deretter å legge frem et forslag tilStortinget om godkjenning av omfang og kostnadsrammeetter at forhandlingene er avsluttet.Kontraktsforhandlinger for prosjektene pågår,men har vært mer tidkrevende og komplisert ennforutsatt. Forsvarsdepartementet planlegger nå ålegge prosjektene frem for Stortinget for godkjenningi 2011.Saker til informasjonNye kampflyStortinget ga ved behandlingen av Innst. S. nr. 299(2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009) «Nyekampfly til Forsvaret» den 8. juni 2009 sin tilslutningtil at det skal innledes en forhandlingsprosessom kjøp av nye kampfly til Forsvaret av typenLightning II Joint Strike Fighter (F-35) i tråd medambisjonsnivået for kampflyvåpenet slik dette er

80 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetomtalt i langtidsproposisjonen for Forsvaret(St.prp. nr. 48 (2007–2008).Status i F-35-programmetNorge undertegnet 31. januar 2007 produksjonsavtalenfor F-35. Også de åtte andre partnerlandenesom deltar i utviklingen av flyet, Australia,Canada, Danmark, Italia, Nederland, Storbritannia,Tyrkia og USA, har undertegnet denne avtalen.Avtalen legger grunnlaget for en fremtidiganskaffelse, drift og videreutvikling av F-35. I avtalenstår det eksplisitt at et eventuelt kjøp av fly ergjenstand for en egen nasjonal beslutning, og deltakelseni produksjonsavtalen er således ingenbindende avtale om kjøp. Flere av nasjonene vurderernå tilpasninger i sine respektive nasjonaleplaner når det gjelder antall fly som planleggesanskaffet og tidspunket for anskaffelsen, menpartnerskapsforholdet er ikke endret. Forsvarsdepartementetfølger og vurderer kontinuerlig utviklingeni de andre partnernasjonene, og hvilkeeventuelle implikasjoner dette kan få for det norskeprogrammet.Det ble gjennom våren og sommeren 2010 besluttetendringer i det amerikanskledete flernasjonaleF-35-programmet som også vil påvirke denorske planene for kampflyanskaffelsen. For å redusererisikoen for ytterligere forsinkelser ogkostnadsøkninger, ble det fra den amerikanskeadministrasjonen våren 2010 startet en omleggingav F-35-programmet. Omleggingen innebærer ensterkere vektlegging av testing før full produksjonigangsettes, og medfører at utviklingsfasen forlengesmed 19 måneder. De avsluttende testene førfull produksjon igangsettes forskyves da tilsvarende,og planlegges å være avsluttet i 2016. Viderelegger de justerte planene opp til at 122 fly av i alt483 fly planlagt anskaffet til det amerikanske Forsvareti perioden 2011–2015 forskyves til senereår. Den planlagte amerikanske anskaffelsen av totalt2443 fly opprettholdes. Ytterligere risikoreduserendetiltak er anskaffelse av et ekstra testfly avhangarskipsversjonen, økt fokus på flyets programvareog en ekstra lavrateproduksjonsserie(den niende), før fullproduksjonen skal starte oppi 2016. Alle direkte kostnader knyttet til disse endringenei programmet blir dekket av amerikanskemyndigheter.Hensikten med den amerikanske omleggingenog påfølgende resertifisering av programmetopp mot Kongressen i juni i år var å få F-35-programmetopp på et solid, realistisk fundament forden gjenværende utviklingen, som basis for produksjonog fremtidig vedlikehold. Det er fra denamerikanske administrasjonen nå fokusert endamer på risikohåndtering, kostnadskontroll, bemanningav kritiske posisjoner, testplaner samt enenda tettere oppfølging av hovedleverandørenLockheed Martin. I resertifiseringsprosessen avprogrammet mot Kongressen konkluderte amerikanskemyndigheter med at en videreføring av F-35-programmet er helt essensielt for den nasjonalesikkerheten, og at det ikke finnes noen alternativertil F-35 som skaffer til veie tilsvarende akseptabelkapasitet som møter de operative kravene tilen lavere kostnad.Den forlengede utviklingsfasen planlegges nåferdigstilt våren 2016, og skulle det oppstå ytterligereforsinkelser vil det være en risiko for at flysom blir levert i 2016 vil kunne ha noe manglendeoperativ kapasitet og/eller at denne kapasitetenikke er ferdig uttestet. I tillegg er det en risiko forat den forlengede utviklingsfasen kan medføre ennoe høyere enhetskostnad for fly levert tidlig i perioden2016–2020, enn fly levert senere i sammeperiode.I St.prp. nr. 36 (2008–2009) ble det blant annetredegjort for anbefalt utfasingsperiode for dagensF-16 fly. Det ble her lagt til grunn at optimal utfasingsperiodeav F-16 er mellom 2016–2020, noesom fortsatt er gjeldende. Sett i sammenhengmed restruktureringen og de mulige konsekvensenesom er skissert over, vurderes det som mesthensiktsmessig å anskaffe et begrenset antall treningsflyi 2016, mens start på hovedleveransen avnorske F-35 fly planlegges justert fra 2016 til 2018.Dette for å redusere usikkerheten knyttet til våregen anskaffelse i lys av restruktureringen av utviklingsfasenav det flernasjonale F-35-programmetsom redegjort for over. Ved å anskaffe et begrensetantall treningsfly i 2016 kan vi starte nødvendigutdanning og opplæring av personell.Regjeringen tar derfor sikte på, innen utgangenav 2011, å innhente fullmakt fra Stortinget forå anskaffe inntil fire treningsfly med leveranse fra2016. Eventuelle ytterligere endringer i det amerikanskledeteflernasjonale F-35-programmet medkonsekvenser for den norske anskaffelsen vil kunnepåvirke tidspunkt for fremleggelse for Stortinget.Regjeringen tar videre sikte på å legge fremhelheten i anskaffelsesprogrammet, herunder antallfly, lokalisering av flyene, industriutviklingsprosjekter,plan for inndekning av utgifter og fullmaktfor kontraktsforhandlinger, for Stortinget ivårsesjonen 2012.

2010–2011 Prop. 1 S 81ForsvarsdepartementetIndustrielle muligheterRegjeringen legger stor vekt på etableringen avindustrisamarbeidet i tilknytning til anskaffelsenav nye kampfly og viderefører aktivitetene for åsikre oppdrag til norsk industri. Dette arbeidetbygger på den helhetlige strategien som bleomtalt i St.meld. nr. 38 (2006–2007) for å realiserenæringspolitiske målsetninger i forbindelse medForsvarets anskaffelser. Regjeringens målsettingom å sikre en nasjonal verdiskapning som er isamme størrelsesorden som anskaffelseskostnadeneble også bekreftet gjennom Stortingetsbehandling av Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf.St.prp. nr. 36 (2008–2009).Regjeringen har i nært samarbeid med norskindustri arbeidet aktivt overfor amerikanske myndigheterog industri for å få etablert et langsiktigindustrisamarbeid. Det er hittil inngått kontrakterpå 350 mill. US dollar. Kontraktsverdien overstigerklart Norges finansielle bidrag på 125 mill.US dollar til utviklingsfasen av F-35-programmet.Lockheed Martin og de to motorleverandørene harpresentert et samlet potensial for norsk industripå om lag 6 mrd. US dollar. En betydelig del av potensialeter knyttet til komposittproduksjon. For åbidra til etableringen av den nye komposittfabrikkenpå Kongsberg for deleproduksjon til F-35 erdet gitt tilsagn til en statlig garanti, jf. Stortingetsbehandling av Innst. S. nr. 142 (2007–2008) tilSt.prp. nr. 27 (2007–2008). Kongsberg Defence andAerospace AS og Nærings- og handelsdepartementethar nå ferdigforhandlet garantiavtalen, jf.Prop. 1 S (2010–2011) for Nærings- og handelsdepartementet.Ettersom Norge foretok et tidlig valg av F-35har det vært mulig å få på plass gode og langsiktigeindustrielle relasjoner med amerikansk industri.Flere bedrifter har fått oppdrag om sentrale leveransertil produksjonen av selve flyet og flymotorenhvor det stilles særdeles høye krav til teknologi,kvalitet og pris. Disse leveransene omfatterbåde komposittmaterialer, elektronikk og mekaniskedeler.Produksjonen av flyet trappes nå raskt oppmot forventet full produksjon fra 2016. Det vil derforvære særdeles viktig at norsk industri i løpetav de neste to-tre årene får inngått tilstrekkeligmed kontrakter som gjør at de er posisjonert for åkonkurrere om de større og mer langsiktige kontraktene.Hvis bedriftene ikke lykkes nå, vil detneppe være mulig å komme inn med større leveransertil programmet på et senere tidspunkt. Muligheteneknyttet til den industrielle satsingenhenger også nært sammen med den videre fremdrifteni det norske kampflyprogrammet.KostnaderI 2011 vil de samlede norske kostnadene for deltakelseni produksjonsavtalen for F-35 beløpe seg tili underkant av 29 mill. US dollar. I tillegg vil detpåløpe kostnader knyttet til den daglige driften avprogrammet, iverksetting av nødvendige studierknyttet til operative og logistikkmessige spørsmål,og til videre arbeid med integrasjon av bremseskjermpå F-35. Disse kostnadene ligger i størrelsesorden260 mill. kroner. Kostnadene og de aktivitetenesom her omtales er alle inkludert i detunderlaget (levetidskostnadene) som regjeringenog Stortinget har basert sine beslutninger på.LokaliseringDet er ikke konkludert når det gjelder lokaliseringenav de nye kampflyene. Alternativene Bodø,Ørland og Evenes samt kombinasjoner av disse,utredes fortsatt. Våren 2010 ble der gjennomførthøring om saken. Høringen har gitt mange megetgode og relevante høringsinnspill. Samtidig gjenstårdet fortsatt forhold knyttet til lokaliseringender nødvendig utredning og analyser ikke er sluttført.Dette gjelder særlig knyttet til støy og miljøhensynsamt kostnadsanalyser. Sammen medkompletterende utredningsarbeid vil resultatenefra høringen inngå i grunnlaget for en endeligbehandling av lokaliseringssaken.For å ha tilstrekkelig tid til å gjennomføre denødvendige utbedringer og byggearbeider innende første flyene skulle leveres til Norge, var detmed utgangspunkt i tidligere fremdriftsplan, nødvendigå ta stilling til lokalisering i løpet av 2010.De ovenfor skisserte planlagte endringene i innfasingsplaneninnebærer imidlertid at lokaliseringsbeslutningi 2010 ikke lenger vil være like kritisk.Den kan nå forskyves inntil to år, til 2012. En slikforskyvning vil legge til rette for ytterligere styrkingav beslutningsgrunnlaget, samt å sluttførepågående analyser og vurderinger. Regjeringenlegger nå opp til å legge frem anbefaling om lokaliseringsløsning,som en del av en mer helhetligfremleggelse av kampflysaken i en ny langtidsplanfor forsvarssektoren, våren 2012.Post 48 Fellesfinansierte bygge- oganleggsarbeider, fellesfinansiert andelPosten dekker utgifter til NATOs investeringsprogramfor sikkerhet i Norge. For autoriserte pro-

82 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetsjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoserfor forbruk. Utgiftene refunderes fra NATOog inntektsføres på kapittel 4760, post 48. Refusjonfra NATO på prosjekter som er prefinansiertover kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsførtpå kapittel 4760, post 48. Posten er reelt redusertmed 75 mill. kroner sammenlignet med saldertbudsjett 2010. Reduksjonen skyldes i hovedsak atarbeidene knyttet til informasjonsinfrastrukturved Joint Warfare Centre (JWC) nærmer seg ferdigstillelse.Tabell 4.16 Fellesfinansierte prosjekter (postene 44, 48 og 01)StedProsjektnavnKostnadsrammeNATOfinansiert(post 48)Kostnadsrammenasjonalandel(post 44)Forventetutbetaling i2011(post 48)Forventetutbetaling i2011(post 44)Forventetutbetaling i2011(post 01)Senja Luftvarslingsradar Sindre II 409 152 9,3 0,8 0,1Njunis Luftvarslingsradar Sindre II 592 188 9,3 0,8 0,1Honningsvåg Luftvarslingsradar Sindre II 242 97 9,3Stavanger Joint Warfare Centre (JWC) 704 174 40,5 10Sørreisa ACCS til CRC (ARS) 245 158 38,5 21,9Hele landet Øvrige prosjekter 27,1 18,2 1,8Totalt 134,0 51,7 2,0Sørreisa – etablering av nytt IKT-system for utøving avluftkommando og kontroll ved CRC SørreisaNATO-prosjektet for å etablere et Air Control Centre– Recognized Air Picture Centre – Sensor FusionPost (ARS) på Sørreisa går inn i siste fase medanskaffelse av nytt kommando- og kontrollsystem.De bygningstekniske arbeidene er tidligere fullført.NATO-prosjektet skal erstatte NATO AirDefence Ground Environment System (NADGE)gjennom etablering av et moderne IKT-systemkalt Air Command and Control System (ACCS).Prosjektet har tidligere vært omtalt i St.prp. nr. 1(2004–2005). Kontrakten for IKT-leveransen blesignert sommeren 2009 og utløser økonomiskeforpliktelser for deltakernasjonene frem til 2016.Leveransen til ARS Sørreisa vil tidligst starte i2011–2012.Stavanger – etablering av Joint Warfare Centre (JWC)Våren 2006 ble første trinn i byggearbeidene fordet permanente nybygget til JWC godkjent avNATO. Grunnarbeidene startet sommeren 2006,og hele bygget (13 000 kvm) ble ferdig i mai 2009.Inkludert grunnleggende IKT-systemer, derNorge er prosjektansvarlig, forventes bygget åvære klart til drift i 2011. Prosjektet er høyt prioritertav NATO, og alliansen stiller derfor store forventningertil fremdriften. Hele prosjektet er kostnadsberegnettil 815 mill. kroner. Av dette beløpeter den nasjonalfinansierte andelen (post 44) 170mill. kroner. Disse utgiftene skal i hovedsakdekke merverdiavgift til Norge.Post 75 Fellesfinansierte bygge- oganleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOsinvesteringsprogram for sikkerhetNorges utgifter til NATOs investeringsprogramfor sikkerhet er blitt gradvis redusert frem til 2009som følge av en økning i antall medlemsland og atden totale budsjettrammen har vært tilnærmetuendret de siste år. Den finansielle situasjonen iNATO, der rammen for 2011 forventes økt vesentlig,medfører imidlertid at posten økes med 7 mill.kroner for 2011.

2010–2011 Prop. 1 S 83ForsvarsdepartementetKap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanleggPost Betegnelse Regnskap200901 Driftsinntekter 1 80716 Refusjon av foreldrepenger 2 93618 Refusjon av sykepenger 2 21945 Store nyanskaffelser 85 691Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201148 Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter 188 136 209 000 134 000Sum kap. 4760 280 789 209 000 134 000Post 48 Fellesfinansiert bygg- oganleggsinntekterPosten er redusert med 75 mill. kroner sammenlignetmed saldert budsjett 2010. Posten gjelderrefusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogramfor sikkerhet i Norge. Inntektene blir justerthvert år ift. fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekteri Norge. Inntektene på post 48 er i hovedsakknyttet til refusjon av utgifter til arbeidenemed nytt bygg til Joint Warfare Centre (JWC).Kap. 1790 KystvaktenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 873 711 945 090 977 565Sum kap. 1790 873 711 945 090 977 565Post 01 DriftsutgifterPosten økes nominelt med 32,5 mill. kroner ift.saldert budsjett 2010. Som et ledd i nordområdesatsingenog vektleggingen av evne til suverenitetshevdelseog myndighetsutøvelse, er bevilgningenetil Kystvakten økt gjennom flere år. Fartøystrukturener modernisert, og Kystvakten vil i2011 disponere 14 moderne fartøyer. For å sikreutnyttelse av de nye fartøyene i ytre kystvakt, ogivareta regjeringens nordområdesatsing, vil ettlavere prioritert fartøy i den indre kystvakten iSør-Norge ikke patruljere neste år.Kystvaktens kapasitet er forbedret som følgeav moderniseringen, bl.a. ved at de nye fartøyeneløser hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Ivaretakelsenav disse oppgavene må også ses i sammenhengmed Forsvarets øvrige kapasiteter somovervåking og etterretning, maritim luftovervåkingog andre fartøyer.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010:

84 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetTabell 4.17 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 32,5Lønns-, soldat- og priskompensasjon -25,3Endringer justert for kompensasjoner 7,2Avvikling av overordnet horisontal samhandel, og overføringer ifm. endret innretning avForsvarets logistikkorganisasjon 2,0Overføring av midler til brukerne av regionale støttefunksjoner ved Haakonsvernorlogsstasjon -0,9Reell endring av posten 8,3Effekt av interneffektivisering iht. langtidsplanen 2009–2012 og andre forhold 5,9Redusert merverdiavgift Kystvakten 33,0Faktisk endring av posten 47,2Ut over den reelle budsjettmessige økningen avkapitlet på 8,3 mill. kroner ift. saldert budsjett2010 kommer effekten av bl.a. interneffektiviseringi tråd med langtidsplanen, innsparinger påreise- og kursvirksomheten og endringer i merverdiavgiftskostnadene,slik at den faktiske styrkingenav kapitlet vil være 47,2 mill. kroner ift. saldertbudsjett 2010.Overordnete oppgaverKystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelseog myndighetsutøvelse. I tråd med regjeringensnordområdesatsing prioriteres Kystvaktensaktivitet til de nordlige havområdene. Gjennomflere år er bevilgningene til Kystvakten vesentligstyrket, både til økt drift og for å kunne gjennomføreen betydelig modernisering av strukturen.Satsingen videreføres i 2011, samtidig som det forventesresultater av moderniseringen i form avøkt tilstedeværelse og ivaretakelse av Kystvaktensprimæroppgaver, spesielt i nordområdene.For fiskeriene innebærer Kystvaktens bidragtil ressursforvaltningen kontroll gjennom effektivovervåking, relevant tilstedeværelse og jevnligeinspeksjoner i områder der det foregår fangst ogfiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidetav Fiskeridirektøren, gir rammer for og prioriteringav innsats og ressurskontroll tilknyttetfiskeriene. Disse kommer også til anvendelse forKystvakten, som prioriterer tiltak mot overfiske iBarentshavet, dumping av fisk, uregistrerte landingerog problemer tilknyttet bi-fangst. I tilleggyter Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap,sjøsikkerhet, oljevernberedskap og til andresivile oppgaver.Organisasjon og styrkestrukturKystvaktens moderniserte struktur videreføres i2011. For å sikre utnyttelse av de nye fartøyene iytre kystvakt, og ivareta regjeringens nordområdesatsing,vil ett lavere prioritert fartøy i denindre kystvakten i Sør-Norge ikke patruljere i2011. Kystvakten vil i 2011 ha en struktur på 14fartøyer. Ytterligere ett havgående fartøy planleggesfremskaffet for å nå målsettingen om en strukturpå 15 fartøyer. Fire av de ni havgående fartøyeneer helikopterbærende og har derfor potensialfor et betydelig dekningsområde. Potensialet vilførst kunne utnyttes fullt ut når de nye NH-90maritime helikoptrene er innfaset og operative.Fartøy som opererer i kystnære farvann, erutstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøysom kan operere ut fra moderfartøy for å øke fleksibilitetog rekkevidde, samt redusere reaksjonstidnår hendelser inntreffer.Fornyelsen av kystvaktfartøyene gir multi-rolle-fartøyersom samlet og hver for seg har betydeligbedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyenesom erstattes, særlig økt overvåkingskapasitet ogmobilitet, noe som vil forsterkes ytterligere vedinnføring av NH-90 på de helikopterbærende fartøyene.Denne moderniseringen anses nødvendigfor at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaverinnenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelsei havområdene under norsk jurisdiksjonskal kunne ivaretas.

2010–2011 Prop. 1 S 85ForsvarsdepartementetKystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonaleberedskapen gjennom deltakelse i kystberedskapog aksjonsledelse (KYBAL).Flytting av sjefen for Kystvakten omtales i delIII, 5. Informasjonssaker.Personell, utdanning og kompetanseSjøforsvarets utdanningssystem ivaretar ogsåKystvaktens personellbehov. Det foregår utvekslingav personell mellom Kystvakten og andredeler av Sjøforsvaret, slik at Kystvakten innenforutdanning, trening og øving må ses i sammenhengmed kapittel 1732 Sjøforsvaret. Utdanning,trening og øving i Kystvakten vil også i 2011 fokuserepå å videreutvikle kompetansen med tankepå å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktensoppgaver. Kystvaktens kompetanse er ogsåetterspurt når det gjelder engasjement utenforlandets grenser.Kystvakten gjennomfører jevnlig øvelser for åopprettholde en tilfredsstillende kompetanse i løsningav oppdrag i fredstid, og for beredskap forkriser og krig nasjonalt og i utlandet. Derfor deltarog bidrar Kystvakten også i fellesoperativeøvelser og annen trening med enheter i og utenforForsvaret for øvrig.Kap. 4790 KystvaktenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 3 459 393 40016 Refusjon av foreldrepenger 1 47717 Refusjon lærlinger 2 43318 Refusjon av sykepenger 2 069Sum kap. 4790 9 438 393 400Post 01 DriftsinntekterPosten er reelt videreført ift. saldert budsjett 2010.Kap. 1791 RedningshelikoptertjenestenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 42 642 478 322 491 502Sum kap. 1791 42 642 478 322 491 502Post 01 DriftsutgifterPosten er, for Forsvarets andel av budsjettet forRedningshelikoptertjenesten, reelt videreført påsamme nivå ift. saldert budsjett for 2010. Kostnadertil drift av Redningshelikoptertjenesten fordelesetter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis-og politidepartementet (JD) og Forsvarsdepartementet,og er formalisert i en driftsavtalemellom de to departementene. Dette innebærerfor 2011 at JD dekker i overkant av 90 pst. av debudsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift,mens Forsvaret dekker resterende drift, i tilleggtil utgiftene knyttet til utdanning av personellet.Forsvaret har driftsansvaret for eiendom, bygg oganlegg.

86 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetOppdrag og organiseringLuftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendigebesetninger for å sikre en tilfredsstillenderedningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptreer organisert i 330 skvadron og støtter redningstjenestenpå permanent basis. Hovedoppgavenfor 330 skvadron i fredstid er å utføre søke- ogredningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.I tillegg til ivaretakelse av redningstjenesteskal helikoptrene også i 2011 inngå i statens luftambulansetjenesteog kunne yte transportstøtteifm. krisehåndtering i norske områder.Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenestentilligger JD, som setter krav til beredskap og tilgjengelighet.JD fastlegger, sammen med Helseogomsorgsdepartementet, rammene for bruk av330 skvadron til luftambulansetjenester.Søke- og redningsoppdrag innenfor norskmyndighetsområde utføres etter oppdrag frahovedredningssentralene. Det samme gjelder forluftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføresetter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarterog koordineres ved behov med hovedredningssentraleneeller JD.TilstedevaktDet er tilstedevakt på redningshelikopterbaseneBanak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge, samt veddetasjementet i Florø. Tilstedevakt betyr at mannskapog lege er til stede døgnet rundt ved basene,og således økes redningsberedskapen vesentlig.Forsvaret har på vegne av JD etablert og påtattseg driftsansvaret for tilstedevakten, mens kostnadenei sin helhet dekkes over JDs budsjett.Kap. 4791 RedningshelikoptertjenestenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 434 997 449 00116 Refusjon av foreldrepenger 10118 Refusjon av sykepenger 11Sum kap. 4791 112 434 997 449 001Post 01 DriftsinntekterForsvarets inntekter på kapitlet vil balanseres motde utgifter som belastes Justis- og politidepartementet.Kap. 1792 Norske styrker i utlandetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 1 573 316 1 277 049 1 187 46345 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres60 10547 Nybygg og nyanlegg, kan overføres 23 574Sum kap. 1792 1 656 995 1 277 049 1 187 463

2010–2011 Prop. 1 S 87ForsvarsdepartementetPost 01 DriftsutgifterPosten reduseres nominelt med 89,6 mill. kroner.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010:Tabell 4.18 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 -89,6Lønns- og priskompensasjon -27,3Endringer justert for kompensasjoner -116,9Trening forut for operasjoner i utlandet -33,8Reell endring av posten -150,7Effekt av interneffektivisering iht. langtidsplanen 2009–2012 og andre forhold 3,0Avvikling EU-operasjon utenfor Somalia (Atalanta) 25,0Hjemtrekking av feltsykehus i Tsjad (MINURCAT) 200,0Faktisk endring av posten 77,3Ut over den reelle budsjettmessige reduksjonenav kapitlet på 150,7 mill. kroner ift. saldert budsjett2010, kommer effekten av interneffektivisering,avvikling av bidraget utenfor Somalia (Atalanta)og hjemtrekking av feltsykehuset i Tsjad(MINURCAT), slik at den faktiske endringen avkapitlet er en styrking på 77,3 mill. kroner ift. saldertbudsjett 2010.Overordnete målsettingerDeltakelse med militære bidrag i flernasjonaleoperasjoner i utlandet er et sentralt element i vårsikkerhets- og forsvarspolitikk og tjener flere målsettinger.For det første demonstrerer det vår viljetil å ta medansvar for å sikre stabilitet og sikkerheti konfliktrammede områder. Videre tjener detvår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprerseg og evt. utvikler seg til trusler i våre nærområder.Dette bidrar dessuten til at vi støtter opp omFN, opprettholder et godt samarbeid med sentraleNATO-allierte og andre nærstående land, og styrkerviktige internasjonale institusjoner. Dette styrkerogså Norges sikkerhet. Slik deltakelse vilvidere bidra til å utvikle Forsvarets operativeevne, herunder evne til militært samvirke medallierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjontil flernasjonal krisehåndtering og bidragtil NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtteog sanitet er nødvendige, men sårbarekapasiteter. Det vil også i 2011 være fokus påå tilpasse vilkårene for personell i operasjoner iutlandet, slik at tjenesten er attraktiv og innebærerminst mulig belastning for personellet ogderes familier. Dette innebærer i større grad å fordelerekrutteringen til utenlandsoperasjoner påalle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, i denhensikt å redusere den høye belastningen påHæren.AfghanistanHovedtyngden av Norges militære innsats i Afghanistaner i Faryab-provinsen, hvor Norge harhatt lederansvaret for International Security AssistanceForce (ISAF) sitt stabiliseringslag (ProvincialReconstruction Team – PRT) i Meymanehsiden høsten 2005. PRT Meymaneh består i daghovedsakelig av norsk (ca. 300) og latvisk (ca.120) militært personell. Den norske militære kontingentledelsen,samt hoveddelen av støtteelementetfor de norske styrkene, er lokalisert iMazar-e Sharif. Deler av det norske støtteelementetligger i Kabul. Norge stiller også med offiserertil det regionale ISAF-hovedkvarteret i Mazar-eSharif (ISAF Regional Command North), samtmed offiserer til de tre ISAF-hovedkvarterene iKabul.Norge har siden våren 2006 bidratt med personelltil et flernasjonalt treningslag (OperationalMentor and Liaison Team – OMLT) på korps- ogbrigadenivå for å støtte treningen av den afghanskehærledelsen i Nord-Afghanistan. Norge harogså bidratt med et treningslag til støtte for en afghanskinfanteribataljon i Faryab siden begynnelsenav 2009. Denne enheten har hittil operert ho-

88 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetvedsakelig i Ghowrmach-distriktet, hvor sikkerhetssituasjonener spesielt utfordrende. Et norskmilitært treningslag for afghanske politistyrker(Police Operational Mentor and Liaison Team –POMLT) har operert i Faryab siden sommeren2010. Norge stiller også personell til ulike fagskolerfor den afghanske hæren.Helikoptre for medisinsk evakuering er fortsatthelt avgjørende for sikkerheten til norskestyrker, samt afghanske og andre allierte styrkersom opererer i det samme området som Norge.Regjeringen planlegger derfor å videreføre detnorske helikopterbidraget (Norwegian AeromedicalDetachment – NAD) i 2011.Norge er en stor bidragsyter til støttefondetfor den afghanske hæren (ANA Trust Fund). Dettas sikte på at Norge i perioden 2011–2013 vil bidramed totalt 40 mill. US dollar (omlag 260 mill.kroner) til fondet.Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er i løpetav 2010 blitt stadig mer utfordrende, og vi har setten økning i opprørsaktivitet også i Nord-Afghanistan.Den økte aktiviteten er delvis et resultat av atafghanske sikkerhetsstyrker og ISAF har økt sintilstedeværelse og virksomhet i områder hvoropprørerne tidligere ikke har vært utfordret.En gradvis overføringen av sikkerhetsansvarettil afghanske myndigheter vil være en sentral delav ISAFs innsats i tiden fremover. Som beskrevet iregjeringens Faryab-strategi (utgitt juni 2009), vilregjeringen aktivt legge til rette for en gradvisoverføring av ansvaret for sikkerheten i Faryabprovins til afghanske sikkerhetsstyrker så snartsituasjonen tillater det. Det er aktuelt å starte denneprosessen allerede i 2011. I tråd med ISAFsstrategi og NATOs prioriterte styrkebehov vilNorge fokusere den militære innsatsen mot kapasitetsbyggingav de afghanske sikkerhetsstyrkeneslik at overføring av ansvar kan finne sted. Detlangsiktige målet er å vri dagens innsats på partneringog mentorering over på mer institusjonellopplæring av det afghanske forsvaret.Norsk militær innsats i Afghanistan vil videreførespå omtrent samme nivå i 2011 som i 2010.Det vil samtidig være viktig at Norge har tilstrekkeligfleksibilitet til å tilpasse den militære innsatseni takt med det pågående arbeidet for å overføresikkerhetsansvaret til afghanske sikkerhetsstyrker.Norsk militær innsats må også tilpassesden øvrige allierte innsatsen i området. I løpet av2010 er det gjennomført en betydelig oppbyggingav afghanske og amerikanske styrker i Faryab.Hovedkvarteret til en afghansk brigade er flyttetfra Mazar-e Sharif til Meymaneh, og det forventesat denne brigaden i stor grad vil operere i Faryab itiden fremover. I tillegg er nå en amerikansk hærbataljon,som hovedsakelig driver trening og opplæringav afghansk politi, samt et antall amerikanskehelikoptre for transport og medisinsk evakuering,stasjonert i Faryab. Det vil i tiden fremoverpågå en prosess for å avklare hvordan det norskemilitære bidraget bør tilpasses for å bidra til enmest mulig effektiv samlet alliert innsats i Nord-Afghanistan.BalkanNorge har bidratt med betydelige styrkebidrag tilNATOs operasjoner på Balkan. I løpet av desenere år er bidragene kraftig redusert i takt mednedtrappingen av NATOs nærvær i regionen.Kosovo Force (KFOR) er NATOs eneste operasjonpå Balkan. NATOs påbegynte reduksjon av KFORforventes å fortsette i 2011. Norge bidrar med etmindre antall stabsoffiserer til operasjonen. Dettebidraget videreføres, men vil gradvis trappes ned itakt med reduksjonen av styrken. Regjeringen vilvurdere ytterligere økonomiske bidrag til NATOsstøttefond for oppbyggingen av Kosovo SecurityForce (KSF). Norge vil også videreføre et antallstabsoffiserer ved NATOs hovedkvarter i Sarajevo,Bosnia Hercegovina.Afrika og FNRegjeringen har i løpet av de siste årene styrketNorges deltakelse i FN-ledete fredsoperasjoner. I2011 vil Norge videreføre deltakelse i FN-operasjonenUnited Nations Mission in Sudan (UNMIS)i Sør-Sudan med et antall stabsoffiserer og militærobservatører.UNMIS vil i tiden fremover få enmeget viktig oppgave med å overvåke partenesetterlevelse av fredsavtalen frem mot folkeavstemningi 2011 om Sør-Sudans fremtidige status.Norge vil også videreføre mindre bidrag til UnitedNations Truce Supervision Organization(UNTSO), United Nations Mission in Kosovo(UNMIK), United Nations Mission in DR Congo(MONUC) og United Nations Assistance Missionin Afghanistan (UNAMA), på tilsvarende nivå somi 2010. Forsvarsdepartementet vurderer ogsåmuligheten for å kunne stille ytterligere styrkebidragtil FN-ledete operasjoner.Deltakelse i flernasjonale ståendeberedskapsstyrkerForberedelser, trening og øvelser forut for deltakelsei flernasjonale beredskapsstyrker (NATOResponse Force – NRF og Nordic Battle Group –

2010–2011 Prop. 1 S 89ForsvarsdepartementetNBG) dekkes innenfor forsvarsgrenenes driftskapitler.Innsetting av norske styrker vil alltid forutsetteen politisk behandling. Det vil i den forbindelseogså tas stilling til finansiering.NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)NATO har startet implementeringen av det nyekonseptet for NRF som ble vedtatt av forsvarsministernei 2009. Det nye konseptet skal forbedreNRFs evne til hurtig innsetting av forhåndsutpekteNATO-styrker ved oppdukkende kriser.NRF skal også i større grad enn tidligere bidra tilå ivareta og uttrykke solidaritet ift. NATOs kjerneoppgavergjennom økt synlighet og tilstedeværelsei medlemslandene. NRF-strukturen bestårnå av tre deler:– Operasjonell kommando og kontrollelementmed utgangspunkt i et felles permanent hovedkvarter(Joint Force Commanders), f.eks. fradet regionale hovedkvarteret i Brunssum(Nederland),– Hurtig utrykningsstyrke (Immediate ResponseForce – IRF) bestående av et forhåndsutpekttaktisk kommando og kontrollelement samtutvalgte styrker. Denne styrken er på totalt ca.12 000 soldater,– Styrkebrønn for nominerte utrykningsstyrker(Response Forces Pool – RFP). Denne styrkebrønnener ikke tallfestet og vil ha en lavereberedskap og treningsstandard enn den hurtigeutrykningsstyrken.I 2011 vil Norge delta i NRF med et Ro-Ro (Rollon-Roll off) transportskip for hele året, samt etmineryddingsfartøy andre halvår.Nordisk innsatsstyrke i EUEU har opprettet et antall innsatsstyrker for militærkrisehåndtering. EUs innsatsstyrkekonsept erutarbeidet i nært samarbeid med FN, og EU tarsikte på å benytte styrkene til aktivt å støtte oppunder FNs krisehåndteringsevne. Innsatsstyrkeneble erklært fullt operative fra 1. januar 2007,med to innsatsstyrker på beredskap til enhver tid.Norge skal delta i den svensk ledete Nordic BattleGroup (NBG) første halvår 2011. Bidraget vil værepå 150 soldater, hovedsaklig knyttet til ulike støttefunksjoner.Kap. 4792 Norske styrker i utlandetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 91 794 10 177 10 36816 Refusjon av foreldrepenger 1718 Refusjon av sykepenger 649Sum kap. 4792 92 460 10 177 10 368Post 01 DriftsinntekterPosten videreføres reelt ift. saldert budsjett 2010.

90 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetKap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formålPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 328 626 274 023 239 87760 Tilskudd til kommuner, kan overføres 1 500 1 564 1 64772 Overføringer til andre 1 614 1 766 2 055Sum kap. 1795 331 740 277 353 243 579Post 01 DriftsutgifterPosten omfatter Forsvarets avdeling for kultur ogtradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvaretsmuseer og Forsvarets kommandantskap. Forsvaretsmusikk styrkes med 1 mill. kroner ift. saldertbudsjett 2010 når det tas hensyn til at NorskMilitary Tattoo gjennomføres annet hvert år, ogikke i 2011. De seremonielle aktivitetene internt iforsvarssektoren prioriteres og det er satt av midleri 2011 til planlegging av Norsk Military Tattoo2012.Nedenfor følger tekniske endringer som girfaktisk endring ift. saldert budsjett 2010:Tabell 4.19 Budsjettekniske endringer(i mill. kr)Nominell endring 2010–2011 -34,1Lønns-, soldat- og priskompensasjon -6,9Endringer justert for kompensasjoner -41,0Overføring av midler til brukerne av regionale støttefunksjoner ved Haakonsvernorlogsstasjon -0,1Overføring av budsjettansvar for Forsvarets veteransenter på Bæreia til kap. 1725 6,0Overføring av budsjettansvar for nasjonale festningsverk til kap. 1710 31,0Reell endring av posten -4,1Effekt av interneffektivisering iht. langtidsplanen 2009–2012 og andre forhold 1,6Faktisk endring av posten -2,5Posten reduseres nominelt med 34,1 mill. kronerift. saldert budsjett 2010. Endringen skyldeshovedsakelig overføring av nasjonale festningsverkog Forsvarets veteransenter på Bæreia tilandre budsjettkapitler. Ut over den reelle budsjettmessigereduksjonen av kapitlet på 4,1 mill. kronerift. saldert budsjett 2010 kommer effekter avinterneffektivisering i tråd med langtidsplanen ogandre forhold på 1,6 mill. kroner, slik at den faktiskereduksjonen av kapitlet vil være ca. 2,5 mill.kroner ift. saldert budsjett 2010.Forsvarets avdeling for kultur og tradisjonForsvarets avdeling for kultur og tradisjon(FAKT) skal koordinere og styrke kulturvirksomhetenunder forsvarssjefen og er et av forsvarssjefensvirkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøredet moderne Forsvaret og den militære profesjonsidentiteten.FAKT skal, gjennomkommandantskapene, museene og musikken,tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter. FAKTovertok i 2010 ansvaret for tjenesteproduksjon tilstøtte for virksomheten på Akershus festning, derbudsjettildelingen er lagt til kapittel 1725. Somledd i det helhetlige ansvaret som er tillagt sjef

2010–2011 Prop. 1 S 91ForsvarsdepartementetFAKT for å koordinere og styre kulturvirksomheten,vil styret i Forsvarets bevarings- og museumsvirksomhetbli endret til et rådgivende organ forsjef FAKT og gis betegnelsen råd for Forsvaretsbevarings- og museumsvirksomhet.Forsvarets kommandantskapDe nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerkerog formidlere av forsvarshistorie og haren viktig militær symbolverdi. Det er et potensialfor økt militær bruk av festningene, eksempelvisved seremonier og offisielle markeringer. Detteskal videreføres i 2011 bl.a. gjennom å videreføreordningen med et plasskommandantskap og enfestningskommandant ved enkelte festninger.Gjennom samarbeid med Forsvarsbygg som harforvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaretfor de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhetpå festningene, skal festningskommandantenebidra til å holde festningene i militærhistoriskhevd. Hovedoppgaven er å væreForsvarets kontaktpunkt lokalt, og å profilere Forsvaretved seremonier og offisielle markeringer.Forsvarets musikkForsvarets musikk er en viktig tradisjonsbærer ogrepresenterer den historiske kulturarven somForsvaret vil videreføre. Forsvarets musikk erogså en viktig kulturbygger som gjennom sineopptredener, både i innland og utland, bidrar til åskape, vedlikeholde og utvikle kulturen i Forsvaret.Hovedoppgaven til Forsvarets musikk er åstyrke samholdet innad og profilere Forsvaretutad, og anses gjennom sin opptreden som en sentralbidragsyter i byggingen av Forsvarets identitet.I 2011 fortsetter planleggingen av Norsk MilitaryTattoo i 2012 og grunnlovsjubileet 2014. Forsvaretsmusikk har ansvaret for allemusikkleveranser ifm. den seremonielle virksomhetenfor Forsvaret. I 2009 var aktivitetsnivået ogforbruket høyere enn de tildelte midler ga romfor, og det var derfor nødvendig med en innsparingi 2010 for å ta igjen overforbruket fra foregåendeår. I 2011 videreføres satsingen på militærmusikken,med en prioritering av de seremoniellekapasitetene internt i sektoren.Forsvarets museerForsvarets museumsvirksomhet har en sentralrolle i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet,og Forsvarets museer er samlet sett blantde fem mest besøkte museer i Norge. Det erbehov for å modernisere museets militærhistoriskeutstillings- og formidlingsvirksomhet. Det vili 2011 fokuseres på en samtidsmessig forsvarsformidlinggjennom ytterligere digitalisering og fortsattsamarbeid med sivile museer, for å gjøremuseets samlinger mer tilgjengelig.Post 60 Tilskudd til kommunerTilskuddet forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet,og bidrar til omstillingsprosjekter itidligere typiske forsvarskommuner, men hvorForsvaret nå har trappet ned eller nedlagt sin virksomhet.For 2011 videreføres tilskuddet til Porsangerkommune på 1,6 mill. kroner.Post 72 Overføringer til andreStiftelsen Akershus festning for kunst ogkulturStiftelsen Akershus festning for kunst og kulturgjennomfører en rekke kulturarrangementer påAkershus festning. Stiftelsen arbeider kontinuerligmed å utvikle nye program, bl.a. innenfor rammenav «den kulturelle skolesekken». Stiftelsenvil bidra i videreutviklingen av bruken av utearealerpå Akershus festning for rekreasjon og opplevelsemed innovativ kunst og kulturhistorie forbarn, ungdom og voksne. Forsvarsdepartementetsstøtte til stiftelsen for 2011 er 1,8 mill. kroner.Nordland Røde Kors KrigsminnemuseumSom nasjonalt og internasjonalt opplærings- ogdokumentasjonssenter utvikler og formidlerNordland Røde Kors Krigsminnemuseum i Narvikkunnskap om krigen 1940–1945, med særligvekt på Nord-Norge. Forsvarsdepartementet videreførerstøtten på 0,3 mill. kroner også for 2011.

92 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetKap. 4795 Kulturelle og allmennyttige formålPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsinntekter 12 683 2 369 2 41315 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 7516 Refusjon av foreldrepenger 1 36117 Refusjon lærlinger 4118 Refusjon av sykepenger 1 346Sum kap. 4795 15 506 2 369 2 413Post 01 DriftsinntekterPosten er reelt videreført på samme nivå som saldertbudsjett 2010.Kap. 4799 Militære bøterPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201186 Militære bøter 855 500 500Sum kap. 4799 855 500 500Post 86 Militære bøterInntektene gjelder militære bøter.

Del IIIOmtale av særlige tema

94 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet

2010–2011 Prop. 1 S 95Forsvarsdepartementet5 Informasjonssaker5.1 Den videre utvikling avforsvarssektoren – Ny langtidsplanLangtidsplaner vedtatt av Stortinget har i heleetterkrigstiden dannet basis for Forsvarets utvikling.Den siste langtidsplanen (St.prp. nr. 48(2007–2008) – «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,interesser og verdier») ble vedtatt av Stortingeti 2008. Denne representerte på mangemåter avslutningen på den dyptgripende forsvarsreformensom ble innledet med St.prp. nr 45(2000–2001) – «Omleggingen av Forsvaret i perioden2002–2005». En grunnleggende omstilling tilet moderne innsatsforsvar er nå gjennomført, ogdet er lagt et bærekraftig fundament som åpnerfor at den videre utviklingen kan foregå gjennommer gradvise justeringer, fremfor hyppige og altomfattendereformer. Det vises også her til regjeringensredegjørelse om videreutvikling av langtidsplanleggingenjf. St.prp. nr. 48 (2007–2008)kapittel 10.6.Regjeringen tar sikte på å legge frem en nylangtidsplan for forsvarssektoren for Stortingetvåren 2012. Den vedtatte langtidsplanen har førstog fremst fokus på perioden 2009–2012, men trekkerogså opp hovedlinjer, tiltak og mål som strekkerseg ut over denne perioden. Det legges derforopp til at den nye langtidsplanen for forsvarssektorenskal bygge videre på de hovedlinjer som deter bred enighet om på Stortinget, og i større gradenn i tidligere langtidsplaner fokusere på konkreteområder der det foreligger særlige utfordringerog behov.De store og viktige strukturelle grepene i forsvarsstrukturener etter regjeringens syn i storgrad gjennomført. Samtidig er det, etter ti år medomfattende reformer, viktig å bygge videre på deløsningene som har vist seg vellykkede og rettefokus mot områder der man ikke fullt ut har oppnåddden ønskede effekt. Videre er den sikkerhetspolitiskesituasjonen i rask utvikling. NATOer i endring og sentrale allierte samarbeidspartnerehar startet planleggingsarbeidet for nye omfattendereformer i sine forsvar. Dette vil ha stor betydningfor Norge og utviklingen av det norskeforsvaret. I dag løser Forsvaret svært krevendeoppgaver ute. Samtidig har Forsvaret store ogstrategisk viktige oppgaver i våre nærområder. Påbegge områder er utfordringene i kontinuerlig utvikling.En annen utfordring er å sikre effekt av denomfattende moderniseringen av Forsvarets materiell.Dette krever helhetlig tenkning, og her er enlangtidsplan erfaringsmessig et egnet verktøy forå bidra til bred politisk forankring av hovedprioriteringerog valg. Det legges derfor bl.a. opp til atinnfasing av de nye kampflyene vil utgjøre et sentralttema i en ny langtidsplan, herunder ambisjonsnivå/antallfly, lokalisering, totalramme foranskaffelsen og en plan for inndekning av anskaffelses-og driftskostnader. Det tas også sikte på åfremlegge en oppdatert og helhetlig redegjørelseav forsvarspolitikken og grunnlaget for denne, itillegg til samlede mål for forsvarsektorens utviklingpå midlere og lengre sikt, herunder strukturelleog økonomiske rammer, samt operativt ambisjonsnivå.5.2 Utflytting avorganisasjonselementeri ForsvaretI tråd med regjeringens strategi for å styrke lokaleog regionale kompetansemiljøer i Forsvaret gjennomå lokalisere sentrale staber og funksjoner vedoperative baser ute i landet, er det besluttet utflyttingav tre stabselementer som i dag er lokalisert iOslo.Sjefen for Forsvarets informasjonsinfrastruktur(sjef INI) med tilhørende stabsfunksjoner flyttestil Jørstadmoen ved Lillehammer og samlokaliseresmed Forsvarets kompetansesenter for kommando-,kontroll- og informasjonssystemer (FKKKIS). Flyttingen til Jørstadmoen vil, gjennom ledelsenstilstedeværelse og nærhet til underlagtfagutdanning og operativ styrkeproduksjon, bidrapositivt til å styre utviklingen mot et nettverksbasertforsvar, og til å øke Forsvarets operative evne.Denne samlokaliseringen vil legge til rette for enmer effektiv og mer hensiktsmessig innretning avsjef INIs virksomhet. Tiltaket bidrar til ytterligere

96 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetsamling av Forsvarets IKT-ressurser ved Jørstadmoeni tråd med Innst. S. nr. 318 (2007–2008) jf.St.prp. nr. 48 2007–2008). Sjef INIs ansvarsområder,slik disse er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010), videreføressom i dag.Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV)med tilhørende stabsfunksjoner flyttes til Terningmoenpå Elverum der nærheten til Østerdal garnisonog Hærens kompetansesenter, med et betydeligmilitærfaglig miljø, vil legge til rette for en styrkingav HV-stabens faglige virke.Sjefen for Kystvakten (sjef KV) med tilhørendestabsfunksjoner flyttes og samlokaliseres med énsamlet operativ kystvaktledelse til Sortland iNordland. En helhetlig kystvaktledelse på Sortland,herunder avvikling av Kystvaktens skvadronsledelseved Haakonsvern, vil legge til rettefor synergier innenfor operative, administrative ogøkonomiske områder. Dette vil gi en enhetlig ogeffektiv ledelsesstruktur der kystvaktfaglige rådog beslutninger kan foretas i et sterkt faglig miljø,og bidra til regjeringens satsing i nordområdene.Fartøyenes operative aktiviteter vil ikke bli påvirketav tiltaket.Utflyttingene vil styrke lokale fag- og kompetansemiljøerog legge til rette for økte karrieremuligheterinnenfor avgrensede geografiske områderder Forsvaret allerede er etablert. Utflyttingenav de sentrale stabselementene fra Oslo er også isamsvar med en desentralisert lokalisering av tilsvarendesjefsnivåer på samme nivå i Forsvaret,og vil bidra til at Forsvarets ledelseselementer blirtydelige, synlige og til stede i større deler av landet.Samlokalisering og effektivisering forventes åfrigjøre årsverk som kan omdisponeres til andreviktige satsingsområder. Utflyttingen fra Oslo vilogså frigjøre lokaler i et presset område, og avdelingersom i dag sitter i leide kontorlokaler kanflytte inn i Forsvarets egne bygg.Det legges til grunn at flyttingene gjennomføressnarest mulig, og senest innen utgangen av2012.5.3 Nasjonalt kompetansesenter forhelikoptreRegjeringen informerte i forrige budsjettproposisjonom forstudien for mulig etablering av etnasjonalt kompetansesenter i Norge. Studien erutarbeidet av industrien med støtte fra Næringsoghandelsdepartementet og Forsvarsdepartementet,etter et initiativ fra Thales Norge AS. Hensiktener å få til et forpliktende samarbeid mellomhelikoptermiljøene i Norge for å bygge kompetanseog for å få økt verdiskapning. Det er utarbeidetflere delrapporter, men det er spesielt innenforsimulatortrening og logistikk at industrien serfor seg å etablere ny virksomhet.Arbeidet med forstudien er sluttført og overlevertForsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementetvil vurdere funn og anbefalinger i forstudienopp mot andre muligheter nasjonalt og internasjonaltfør det tas endelig stilling til videre oppfølging.Forsvarsdepartementets og Forsvaretsdeltakelse i en eventuell neste fase vil også bli vurdert.Forsvarsdepartementet vil informere Stortingetpå egnet måte så snart vurderingene er gjennomført.5.4 Lokalisering avhelikopterdetasjement NH-90i Sør-NorgeStortinget har gjennom behandling av Innst. S. nr.318 (2007–2008) lagt til grunn at Bardufoss flystasjonskal utvikles som hovedbase for Forsvaretsfremtidige helikopterstruktur. Det ble videre forutsattat det skulle etableres et detasjement i Sør-Norge med nødvendig geografisk nærhet for åunderstøtte Kystvakten og fregattvåpenet.Et helikopterdetasjement med lokalisering påSola, Flesland eller Haakonsvern orlogsstasjonhar vært vurdert opp mot operative behov, styrkeproduksjon,personell, flytekniske forhold, logistikkog vedlikehold, EBA, miljø (inkl. støy) ogøkonomi. Det er også vurdert eventuelle synergieffektermed en mulig etablering av et nasjonaltkompetansesenter for helikopter i Norge. Et evt.samarbeid med det tunge helikoptertekniske miljøetpå Sola og med det planlagte nasjonale kompetansesenteretfor helikoptre, forutsetter ikke atNH-90 detasjementet samlokaliseres.Operasjoner med NH-90 fra fregatter og kystvaktfartøyerer avhengig av et detasjement meden funksjonell geografisk lokalisering ift. fartøyene.Tett og fortløpende samvirke mellom NH-90og fartøy vil gi optimal styrkeproduksjon, og anseshelt nødvendig for å kunne hente ut optimaleffekt av helikopterets integrering i fregattens våpensystem.Haakonsvern er valgt som beste alternativ forlokalisering av detasjement. Foruten å være detbeste styrkeproduksjonsmessige alternativet, vilHaakonsvern i særlig grad redusere behovet fordublering av teknisk utrustning og delelager.

2010–2011 Prop. 1 S 97ForsvarsdepartementetNødvendig infrastruktur for etablering av detasjementetpå Haakonsvern er beregnet å koste ca.280 mill. kroner. Etableringen på Haakonsvern vilha de klart laveste driftskostnadene grunnet nærhetentil fartøyene, og gi de laveste totalkostnadenei et 20-årsperspektiv. Både detasjement og hovedbasekan etableres innenfor den avsatte investeringsrammen.Samfunnsøkonomisk anses Haakonsvernå være tilnærmet likt som for de alternativelokaliseringene.Detasjementet på Haakonsvern vil operereseks NH-90 med total bemanning på ca. 60 personer.Fra hovedbasen på Bardufoss vil det opereresåtte NH-90 med total bemanning på ca. 340 personer.Helikopterdetasjementet på Haakonsvernplanlegges operativt i løpet av 2014.5.5 Nordisk samarbeidDet nordiske forsvarssamarbeidet er inne i enpositiv utvikling. Etableringen av samarbeidsstrukturenNordic Defence Cooperation(NORDEFCO) i november 2009 er et uttrykk fordette. Innenfor denne rammen ser de nordiskelandene på muligheter for samarbeid innenforhele spekteret av militære aktiviteter. Nordisk forsvarssamarbeider et supplement, og ikke et alternativ,til landenes medlemskap i NATO og EU, ogde nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankringfremstår ikke som noen hindring for ettettere samarbeid. Formålet er å styrke landenesforsvar gjennom samarbeid som gir merverdi iform av mer effektiv ressursutnyttelse og økt operativevne. Dette vil styrke de nordiske lands evnetil å bidra til FN, NATO og EU.Den geografiske nærheten til våre nordiskenaboland, og likhet i språk og kultur, innebærer atsamarbeid på mange områder er formålstjeneligbåde hjemme og ute. Felles materiellanskaffelservil kunne redusere kostnadene og samtidig dannegrunnlaget for besparelser innenfor drift og vedlikehold.En høyere grad av materiell- og systemlikhetvil også gjøre samarbeid innenfor utdanning,trening og øving mer hensiktsmessig og lettesamarbeid i operasjoner i utlandet. De nordiskeland vil sammen kunne stille mer substansielle bidragtil operasjoner i utlandet i regi av FN, NATOeller EU enn det som vil være tilfelle om hvertland bidrar hver for seg.Norge har formannskapet i NORDEFCO i2010. Formannskapet overtas av Sverige i 2011.En sentral målsetting er å styrke det nordiskesamarbeidet i operasjoner. Det arbeides med åstyrke det eksisterende samarbeidet i ISAF i Afghanistan.Norge, Sverige og Finland samarbeiderogså i en av EUs stridsgrupper. Videre arbeidesdet med å stille et mulig felles militært styrkebidragtil en FN-operasjon, primært i Afrika. Det pågårogså et nordisk samarbeid for å støtte afrikanskkapasitetsbygging i Øst-Afrika, jf. pkt. 5.6.Det arbeides også med å styrke kapabilitetssamarbeidet.Med basis i erfaringer høstet i ISAFarbeides det med å utvikle felles nordiske logistikkløsninger.Det søkes aktivt etter nye muligheterfor å styrke det allerede omfattende nordiskemateriell- og industrisamarbeidet. Fellesprosjektetmellom Norge og Sverige for utvikling oganskaffelse av et nytt artillerisystem (Archer) er eteksempel på dette. I tillegg til selve materiellanskaffelsenlegges det opp til et samarbeid om utdanning,trening og logistikk. Den finske anskaffelsenav det norske, bakkebaserte luftvernsystemetNASAMS II gir gode muligheter for samarbeidogså på disse områdene.Sverige og Finland vil innen kort tid knytte segopp til NATOs felles luftovervåkingssystem viaNorge. Dette samarbeidet kommer også NATO tilgode og legger grunnlaget for et utvidet luftoperativtsamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland.Allerede i dag utnyttes den geografiske nærhetenmellom landene for felles kampflytrening. I mai2010 ble det undertegnet en nordisk sikkerhetsavtalesom gjør det mulig å utveksle gradert nasjonalinformasjon. Det arbeides med en avtale somskal regulere opphavsrettigheter ifm. forskningsogutviklingssamarbeid, og forenklede prosedyrerfor grensekryssing av militært personell og materiellmellom de nordiske land.5.6 African Capacity BuildingI løpet av de senere årene har det oppstått en økterkjennelse av den klare sammenhengen mellomutvikling, stabilitet og sikkerhet i land og samfunnder det er behov for demokratisering og økonomiskutvikling. Varig stabilitet og utvikling forutsettersikkerhet. Som en konsekvens blir sikkerhetssektorreform(SSR) og kapasitetsbygging vietstadig større oppmerksomhet. Helhetlig tilnærminggjennom kompletterende sivile og militærebidrag, slik det fokuseres på i Afghanistan, anseshensiktsmessig også i andre regioner hvor Norgeer involvert.De nordiske forsvarsministrene vedtok i mai2008 å innlede et samarbeid om støtte til kapasitetsbyggingi Øst-Afrika. Kapasitetsbygging omfattertiltak for å bistå mottakerlandene med å byg-

98 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetge opp egne operative kapasiteter innenfor sikkerhetssektoren(forsvar, politi, kystvakt, osv.). Bakgrunnenfor samarbeidet er et felles ønske om åstøtte oppbygningen av afrikansk sikkerhetsinfrastrukturi regi av Den afrikanske union (AU). AUhar etablert en regional sikkerhetsstruktur medfem regionale underorganisasjoner (nord, øst, sør,sentrum og vest). De regionale organisasjonenehar bl.a. som ambisjon å bygge opp reaksjonsstyrkerpå brigadenivå, som etter hvert skal dekke behovetfor styrkebidrag til fredsoperasjoner i egenregion eller i andre deler av Afrika i regi av FN ogAU. De regionale organisasjonene har både sivileog militære komponenter, og er satt opp iht. prinsipperom helhetlig tilnærming til krisehåndteringog konfliktforebyggende arbeid. Det nordiskesamarbeidet fokuserer på støtte til Øst-Afrika ogden østlige brigaden, Eastern African Standby Brigade(EASBRIG) og EASBRIG Coordination Mechanism(EASBRICOM).Siden august 2009 har de nordiske land hattmilitære rådgivere stasjonert ved EASBRICOM iNairobi i Kenya. Her har man opprettet det nordiskesenteret Nordic Advisory and CoordinationStaff (NACS). Norge stiller i denne sammenhengmed en maritim rådgiver som bistår EASBRICOMi utviklingen av regionale løsninger for å møte utfordringeri utøvelsen av suverenitetshevdelse ogmyndighetsutøvelse, samt trusler knyttet til denøstafrikanske kystsonen og Det indiske hav. Piratvirksomhet,smugling, menneskehandel og illegaltfiske er blant de utfordringene man ønsker åhåndtere gjennom å bygge kapasitet og samarbeidregionalt. Norge bistår også med sivile komponentergjennom programmet Training for Peacei regi av UD, og har norsk politi stasjonert vedEASBRICOM. De øvrige nordiske landene ledertilsvarende tiltak for kapasitetsbygging innenforlandstyrker, utdanning og trening, samt logistikkstøtte.Det nordiske samarbeidet om kapasitetsbyggingi Afrika er forankret i regjeringens politiskeplattform. Gjennom dette ønsker regjeringen åstyrke det nordiske samarbeidet, samtidig somden norske innsatsen for konfliktforebygging ogkonfliktløsning styrkes.5.7 Industrielt samarbeidRegjeringen fører en bred og aktiv næringspolitikkfor å øke den nasjonale verdiskapningen. Forsvaretinvesterer årlig for om lag 7 mrd. kroner imateriell, og foretar omfattende kjøp av varer ogtjenester fra norsk næringsliv. Det er derfor viktigenæringspolitiske aspekter ved Forsvaretsvirksomhet.Regjeringen la i 2007 frem en egen strategi forde næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser(St.meld. nr. 38 (2006–2007) «Forsvaretog industrien – strategiske partnere»). Blant tiltakenei strategien er økt fokus på industrielt samarbeidi tilknytning til forsvarsanskaffelser. Ved anskaffelserfra utlandet skal det industrielle samarbeidetbidra til at oppdrag som går til bedrifterutenfor landet, også kommer norsk forsvarsindustritil gode. Dette skal hjelpe forsvarsbedrifter iNorge til markedsadgang på det internasjonaleforsvarsmarkedet. I tillegg skal det bidra til å opprettholdekompetanse på forsvarsteknologi gjennomavtaler om industrisamarbeid mellom norskeog utenlandske leverandører.I perioden 2005 og frem til i dag er det inngåttkontrakter med utenlandske leverandører medgjenkjøpsforpliktelser for til sammen 9 mrd. kroner.Som følge av gjenkjøpsordningen mottar norskebedrifter nærmere 3 mrd. kroner årlig frautenlandske leverandører, enten i form av bidragtil industrielle samarbeidsprosjekter eller somkjøp av produkter og tjenester. Ordningen omfatterårlig om lag 130 bedrifter i de fleste av landetsfylker. En stor andel av disse bedriftene er små- ogmellomstore bedrifter. Sammenlignet med andrestøtteordninger for industrien i Norge, er tilskuddenegjennom gjenkjøpsordningen den viktigstenæringslivsstøtten for den forsvars- og sikkerhetsrelaterteindustrien i Norge.Gjenkjøpsavtalene, eller avtaler om industrieltsamarbeid, bidrar således til å opprettholde ogstyrke industriens kompetanse, kapasitet og markedsmuligheter,og er blitt et betydelig industripolitiskvirkemiddel som gjennom en målrettet innrettinghar ført til varig verdiskapning for industrieni Norge, bl.a. gjennom økte eksportmuligheter.I perioden 2005 og frem til i dag har verdien avnorsk eksport av forsvarsmateriell økt fra 2,9 mrd.kroner (2005) til 4,8 mrd. kroner (Utenriksdepartementetseksportstatistikk for 2009), dvs. en økningpå 64 pst.En grunnleggende premiss for regjeringensstrategi for å styrke samarbeidet mellom industrienog Forsvaret, er at samarbeidet skal baseres påForsvarets behov for materiell, varer og tjenester.Anskaffelsene til modernisering av Forsvaret skalsåledes både ivareta Forsvarets behov og bidra tilvidereutvikling av norsk forsvarsindustri og -teknologi.Dette vil igjen bidra til å sikre virksomheterog øke vår nasjonale verdiskapning.

2010–2011 Prop. 1 S 99Forsvarsdepartementet5.8 Avinor AS og ForsvaretAvinor AS og Forsvaret er i ferd med å inngå enny overordnet samarbeidsavtale, jf. Prop. 1 S(2009–2010). Den nye samarbeidsavtalen vil bidratil å videreføre det langsiktige og strategiske samarbeidetmellom Forsvaret og Avinor AS, samtsikre effektiv bruk av felles samfunnsmessige ressurserinnenfor gjeldende regelverk. Forsvarettrenger ikke lenger eie så store areal på lufthavnenesom tidligere, samtidig som Avinor AS trengermer areal som følge av økt trafikk og nye myndighetspålagtekrav. Regjeringen vil derfor vurderenærmere om areal som Forsvaret ikkelenger har behov for å eie, og som er viktig for atAvinor skal kunne drive lufthavnene, bør selgeseller leies ut direkte til Avinor.5.9 Forskning på HR-områdetForsvarsdepartementet igangsatte i 2008 forskningpå Human Resources (HR)-området for årekruttere og beholde flere kvinner i Forsvaret, jf.St.meld. nr. 36 (2006–2007). Pågående forskningsprosjektervedrørende årskull og kultur og holdningervil fra 2011 være integrert i et forskningsprograminnenfor militærsosiologi, med vekt påøkt personell- og kompetansemessig mangfold iforsvarssektoren. Dette programmet innebærer atdet i tiden fremover, i tillegg til at den igangsatteforskningen videreføres, vil bli identifisert ogigangsatt ny forskning på HR-området. Denneforskningen skal systematiseres, formidles og påsikt omsettes til tiltak. Med bakgrunn i Stortingetsbehandling av Innst. S. nr. 298 (2008–2009) tilSt.meld. nr. 34 (2008–2009) om ivaretakelse avpersonell før, under og etter utenlandsoperasjoner,skal det også utvikles et forskningsprogramsom skal gi økt kunnskap om området. Et forskningsprosjektsom skal gi økt innsikt i veteranershelse- og livssituasjon er påbegynt i 2010 og vil bliutvidet fra 2011.Forskningsprogrammene på HR- og veteranområdeneledes fra Forsvarsdepartementet medinvolvering fra underlagte etater.5.10 Økt mangfold i ForsvaretForsvarssektoren er avhengig av et styrket mangfoldblant sitt personell for å utvikle organisasjonenytterligere, og for å skape nødvendig fleksibiliteti oppgaveløsningen. Mangfoldsbegrepet skalforstås bredt. I utviklingen mot styrket mangfoldkan det være mye å lære av praksis fra andre samfunnssektorer,og det er viktig å få perspektiverfra personer og organisasjoner som representereret slikt mangfold, f.eks. organisasjoner som representereretniske minoriteter. Arbeidet for å bedrekompetansen og sette inn effektive tiltak vil intensiveres.Det holdningsskapende arbeidet vil fortsette,bl.a. gjennom Handlingsplanen for holdninger,etikk og ledelse (HEL). Spesielt styrkes arbeidetmot mobbing og trakassering. Godeeksempler på ledere som bidrar til mangfold ogsunne holdninger i sektoren, skal fremheves. Enledelse som ivaretar mangfold i praksis, leggergrunnlaget for en bedret oppgaveløsning i Forsvaret.

100 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet6 Sektorovergripende miljøpolitikkForsvarssektorens system for miljøstyring skalbidra til at miljø- og samfunnsansvar veier tungt ialle plan- og beslutningsprosesser. Sentralt i miljøstyringssystemeter forpliktelse til kontinuerligforbedring av miljøpåvirkningen. Miljøvernarbeideti forsvarssektoren omfatter både forebyggingav forurensning og opprydding etter tidligeretiders forurensning. Det skal tas hensyn til detytre miljøet ved alle deler av virksomheten iNorge og ved operasjoner i utlandet. Forsvarssektorenskal ha god oversikt og kontroll med virksomheten,herunder innsatsfaktorer og produktersom kan føre til større miljøpåvirkninger. Det skalårlig utarbeides en miljøredegjørelse og et miljøregnskapsom beskriver sektorens utfordringerpå miljøområdet og gjennomførte og planlagte tiltak.Miljø- og samfunnsansvar i forsvarssektorensanskaffelserDet er økende oppmerksomhet i sektoren påetiske og miljømessige krav ved alle kategorieranskaffelser. Sektoren skal, som en stor og krevendekunde av varer og tjenester, stimulere leverandørertil å utvikle og prioritere løsninger somer miljøvennlige og etisk forsvarlige. Det skal derforstilles krav til miljø og etiske forhold ved alleanskaffelser. Det er gjennomført tiltak for å forbedresektorens kompetanse om miljø- og samfunnsansvarved anskaffelser. Kompetansen innenfordette området videreutvikles. Etiske krav til handelmed forsvarssektoren er innarbeidet i anskaffelsesregelverket,noe som innebærer at krav tilgrunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheterskal ivaretas av leverandører til forsvarssektoreni alle ledd av produksjonen. Det skal vedanskaffelser legges vekt på å fremme miljø- ogenergieffektivitet, og forsvarssektoren skal væreen aktiv bruker av miljømessige gode løsninger.Forsvaret har fem Debio-godkjente kjøkken forøkologisk mat, og arbeidet med å øke andelenøkologisk mat til 15 pst. i Forsvarets spisemesserskal videreføres.Bevaring av naturens mangfold og friluftslivForsvaret påvirker naturen i de områdene sombrukes, og virksomheten må derfor bygge på enkunnskapsbasert forvaltning der integrering avhensynet til naturverdiene inngår i planlegging,utvikling og drift. Forsvarssektorens forvaltningsområderer kartlagt for biologisk mangfold, ogårlig overvåking og oppdatering gjennomføresetter en systematisk metode gjennom oppsynssystemfor biologisk mangfold. Kartlegging og overvåkingskal bidra til å danne et godt grunnlag forkunnskapsbasert forvaltning. Prosjekter for tilbakeføringog miljøsanering av Hjerkinn skytefelt og14 andre skyte- og øvingsfelt videreføres. Det skalgjennomføres tiltak i skyte- og øvingsfeltene forbl.a. å sikre avløp av tungmetaller, fjerning avinfrastruktur og revegetering av naturskade.Bevaring og bruk av kulturminnerKulturminnevern skal reflekteres ved planleggingog gjennomføring av militære aktiviteter, og vedutbyggings-, videreutviklings- og oppryddingstiltak.Ved større øvelser utarbeider Forsvaretøvingskart med informasjon om bl.a. sårbareområder og kulturminner slik at skade på kulturminnerunngås. Arbeidet med arkeologiske registreringerog skjøtselstiltak i skyte- og øvingsfelt,herunder innspill til forvaltningsplaner for ivaretakelseav kulturminner, videreføres.Rent hav og vann og et giftfritt samfunnArbeidet med å redusere avrenning av farlige stoffertil vann og vassdrag og tiltak for miljøsaneringav forurenset grunn og i forurensede sjøsedimentervidereføres.Tidligere virksomheter har medført forurensningtil sjø, og det gjennomføres omfattende oppryddingav forurensede bunnsedimenter ved Forsvaretstidligere marinebaser. I Marvika er det desiste årene gjennomført omfattende miljøsaneringav sjøsedimenter. I Ramsund har kilder på landmedført utlekking av miljøgifter til sjø. Kildene erenten fjernet eller sikret mot videre utlekking, og

2010–2011 Prop. 1 S 101Forsvarsdepartementetdet forberedes oppstart av opprydding av sjøbunneni 2011. Tiltaket er ventet å gå over en periodepå to år, med påfølgende overvåkingsperiode påti år. Tiltaket vil medføre en betydelig forbedringav miljøtilstanden,Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivileformål ble videreført i 2010 med fjerning av skyteanleggenefor kavaleriet ved Haukberget og eksplosivrydding.Tiltakene med tilbakeføring avskyteanleggene og rydding av eksplosivrester videreføresi 2011. Som følge av Forsvarets endredebehov for skyte- og øvingsfelt, gjennomføres nødvendigmiljøsanering av 14 utrangerte skyte- ogøvingsfelt for å klargjøre disse for avhending. Miljøsaneringenstartet i 2009 og planlegges gjennomførti perioden frem til 2013. Det er i tillegg etstørre antall utrangerte skyte- og øvingsfelt sommå klareres for mulige blindgjengere før de kanmiljøsaneres og avhendes.Forsvarssektorens virksomheter skal ha kontrollmed bruk, håndtering og avhending av helseogmiljøfarlige kjemikalier. Det skal fortsatt arbeidesaktivt for å erstatte helse- og miljøfarlige kjemikaliermed mindre farlige stoffer.Kildesortering av alle typer avfall skal forbedresmed målsetting om å redusere andelen blandetavfall kombinert med målsettingen om å økeandelen avfall som går til gjenvinning. Forsvaretble medlem i Grønt Punkt i 2010, og vil gjennommedlemskapet arbeide for bruk av riktig og tilstrekkeligemballasje og økt grad av innsamlingog gjenvinning.Et stabilt klima og ren luftKlimautfordringene har høy oppmerksomhet i forsvarssektoren.Hovedutfordringen er å oppnåbetydelige og samtidig kostnadseffektive reduksjoneri utslipp av klimagasser. Arbeidet medenergiledelse, iverksetting av energiøkonomiserendetiltak og en planmessig overgang fra brukav fossil energi til fornybar energi i bygningsmassenhar siden 2006 medført en målt reduksjon ienergiforbruket på om lag 80 GWh. Det planleggesmed et samlet redusert forbruk på 15 pst. iperioden 2006–2010. Det er identifisert et ytterligereeffektiviseringspotensial på 90 GWh i energiforbruketfrem til 2014. Arbeidet med å redusereenergiforbruket og konvertere til fornybar energividereføres. Det skal planlegges for innfasing avbygg som tilfredsstiller standarder til lavenergibyggog passivbygg.Det skal stilles skjerpede krav til sektorens administrativekjøretøyer for redusert drivstofforbruk,utslipp av klimagasser og lokal forurensning.Arbeidet med aktiv tilrettelegging for innfasingav ladbare kjøretøyer skal intensiveres paralleltmed økt tilbud i markedet av kjøretøyer medlavt og/eller ingen utslipp. Det skal stilles krav tilenergibruk og utslipp av klimagasser og lokal forurensningved alle anskaffelser.

102 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementet7 Oppfølging av § 1a i likestillingslovenRapporteringen i Forsvarsdepartementet ogunderliggende etater er i dag noe ulik. Forsvarsdepartementetvil derfor utarbeide spesifikkekrav til rapporteringen med virkning fra rapporteringsåret2010, som tilfredsstiller de ulike rapporteringskravog gir sammenlignbar rapporteringfor hele sektoren.7.1 ForsvarsdepartementetLikestillingsarbeid i Forsvarsdepartementet inngårsom en naturlig del av, og integreres i, departementetsdaglige virksomhet. Pr. 31. desember2009 var 313 personer tilsatt i Forsvarsdepartementet.Totalt sett har det vært en økning i andelenav kvinner i departementet fra 31,6 pst. i 2008til 33,9 pst. i 2009.Kvinneandelen på sivil side utgjorde 43,6 pst. i2009, mot 45,3 pst. i 2008. På militær side utgjordekvinneandelen 9,1 pst. i 2009 mot 5,4 pst. i 2008.De militære utgjør ca. en tredjedel av de ansatte iForsvarsdepartementet. Samlet sett har kvinneandelensteget med 2,3 prosentpoeng selv om prosentandelenpå sivil side har gått noe ned.Det var 15 pst. kvinner i lederstillinger i Forsvarsdepartementeti 2009 mot 14 pst. i 2008. Deter imidlertid ingen kvinner på toppledernivå pr.31. desember 2009.For å øke kvinneandelen i Forsvarsdepartementetønsker Forsvarsdepartementet å rekruttereog beholde kvinner på alle nivåer og funksjoneri organisasjonen, med spesielt fokus der kvinneandelener lav. Departementet benytter moderatkvotering av kvinner til lederstillinger. Alle lederemed personalansvar har ansvar for å påse at likestillingsaspektetvurderes ved rekruttering til Forsvarsdepartementetog ved interne tilsettinger.Departementet har utarbeidet en livsfasepolitikksom gjelder alle ansatte. Denne viser at arbeidsgivergir rom for at arbeidstaker har ulikebehov i ulike faser av sitt yrkesaktive liv. Det blirgitt individuell tilrettelegging, i særlig grad forsmåbarnsforeldre, gravide, langtidssyke og eldrearbeidstakere.Økt mangfold gir ny og variert kompetanse,samt bredere erfaringsgrunnlag. For å fremståtroverdig i dagens samfunn er det viktig at Forsvarsdepartementeter en inkluderende arbeidsplasshvor ingen diskrimineres. Forsvarsdepartementetsom arbeidsgiver forholder seg til gjeldendelover og regler vedrørende diskriminering i arbeidslivetog samfunnet generelt. Ved utlysning avledige stillinger blir det opplyst om at Forsvarsdepartementeter en IA-bedrift, som vil legge til rettefor personer med nedsatt funksjonsevne ved behov.Personer med flerkulturell bakgrunn oppfordrestil å søke. Ledige stillinger blir også lyst ut pånettstedet www.inkludi.no.7.2 ForsvaretForsvaret har som mål å øke kvinneandelen blanttilsatt personell, herunder befal, vervede og sivile,og få flere militære og sivile kvinner inn i ledendestillinger. Det er også en målsetting å øke andelenkvinner i førstegangstjenesten som et virkemiddelfor økt rekruttering. Ved utgangen av 2009 varkvinneandelen blant tilsatt militært personell 8,3pst., det samme som ved utgangen av 2008. Blantsivilt personell var kvinneandelen 30,2 pst. vedutgangen av 2009 mot 30,7 pst. ved utgangen av2008.Program for karriere- og personlig utviklingfor kvinner som ble iverksatt i 2009 fortsetter ogfølges opp i 2011, bl.a. i programmene Kvinntoppog Lederutviklingsprogram for sivile (LUPRO).Kvinntopp er hovedsakelig rettet mot militært personell,men har også åpning for sivile lederkandidater.Pliktig sesjon for kvinner er innført i 2010, oger blant de viktigste tiltakene for å øke kvinneandeleni Forsvaret. Sesjon skal stimulere til rekrutteringbåde til førstegangstjeneste, lærlingordningog befalsutdanning. Dette vil sikre at alle kvinner iaktuelle årskull får informasjon om Forsvaret, oggir dermed mulighet for at de best skikkede ogmest motiverte kan rekrutteres. Det forventes atpliktig sesjon for kvinner vil medføre økt kvinneandelogså i førstegangstjenesten, noe som på len-

2010–2011 Prop. 1 S 103Forsvarsdepartementetgre sikt kan bidra til å øke kvinneandelen i Forsvaretgenerelt gjennom førstegangstjenestens funksjonsom rekrutteringsmekanisme. Dette vil kunnebidra til at Forsvaret i større grad gjenspeilermangfoldet og likestillingen i samfunnet for øvrig.Regjeringens handlingsplan for gjennomføringav FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) omkvinner, fred og sikkerhet ble lagt frem i 2006.Handlingsplanen har som mål å styrke kjønnsperspektiveti Forsvarets virksomhet, og det arbeidesmed å innarbeide dette i evaluering og planleggingav operasjoner, trening og utdanning. Norgehar med oppstart i 2010 bemannet stillingen somGender Advisor i ISAF HQ i Afghanistan, og enfunksjon som Gender Field Advisor er etablert iden norske PRT i Meymaneh. I 2011 vil beggekontingentsjefer til det norske styrkebidraget tilAfghanistan være kvinner.En egen stilling som koordinator for mangfoldog likestilling ble etablert i Forsvarsstaben i 2009for å styrke arbeidet for mangfold og likestilling,og denne stillingen er også tillagt ansvaret for åinnføre et kjønnsperspektiv i alle aspekter av Forsvaretsvirksomhet. Skoleplasser ved Forsvaretsskoler er reservert for kvalifiserte kvinnelige søkere,og opptaksprøvene til Forsvarets skoler erunder løpende vurdering. Kvinner som gjennomføreren befalsutdanning skal få tilbud om systematiskelederutviklingsprogrammer og personligeutviklingsprogrammer tidlig i karrieren, og detskal også gis tilbud om leder- og utviklingsprogrammerfor sivile kvinner i Forsvaret. Flere kvinneri Forsvaret vil gi et bedre Forsvar. Økt kvinneandelgjør også at Forsvaret i større grad skal kunnedra nytte av de talenter og evner som finnes iden kvinnelige delen av befolkningen.7.3 Forsvarets forskningsinstituttForsvarets forskningsinstitutt (FFI) sitt primærearbeid er teknologisk forskning, og instituttetrekrutterer en stor del tilsatte fra tradisjoneltmannsdominerte fag. Kvinneandelen er lav, menstigende. Det praktiseres moderat kjønnskvoteringved tilsetting. I arbeidet med sommerstudenter,ca. 50 studenter hver sommer, legges det storvekt på å rekruttere en stor andel kvinnelige studenter.FFI har økt kvinneandelen i ledelsen merkbart.FFI fikk i 2009 kvinnelig plansjef og for førstegang en kvinnelig forskningssjef. Dette økteandelen kvinner i FFIs ledelse fra tolv pst. til 19pst. Det er ikke påvist lønnsdifferanser mellomkvinner og menn dersom man sammenstiller utdanning,erfaring, kjønn og alder.Tallet for kvinnelige forskere med doktorgrader 21 pst., mens tilsvarende tall for de mannligeforskerne er 33 pst. Kvinnelige forskere har i gjennomsnittlavere årslønn enn mannlige forskere.Dette tilskrives lavere gjennomsnittsalder og erfaringsnivå.I ingeniørgruppen har kvinnene høyereårslønn enn mennene.I støttevirksomheten og servicefunksjoner utgjørkvinnene et flertall, og det er også flere kvinneri deltidsstillinger enn menn. Ingen er tilsatt ideltidsstillinger uten etter eget ønske. I støttevirksomhetener kjønnsfordelingen kvinner 62 pst. ogmenn 38 pst. Arbeidstiden blir tilrettelagt ved spesiellebehov iht. FFIs livsfasepolitikk.Det er svært få ansatte med utenlandsk statsborgerskap.Medarbeidere med innvandrerbakgrunnblir godt ivaretatt og integrert.FFI benytter moderat kjønnskvotering ved nytilsettingav vitenskapelig ansatte. Rekrutteringenskjer fra tradisjonelt mannsdominerte teknologiskefag, men de senere år har det vært en positivutvikling med økt kvinneandel av vitenskapeligeansatte.Ved rekruttering av sommerstudenter er detbenyttet kjønnskvotering. FFI markedsfører segbevisst ved universiteter og høyskoler ved profileringpå studiestedene, og bruker ofte kvinneligeinformanter fra FFI for å synliggjøre kvinneligeforskere og evt. vekke kvinnelige studenters interessefor FFI.7.4 ForsvarsbyggForsvarsbygg har utformet og praktiserer en HRstrategiog policy som legges til grunn for alle HRtiltaki virksomheten. Det dreier seg om rekruttering,kompetanseutvikling, praktisering av IA,ledelsesutvikling, seniortiltak m.m.Ved utgangen av 2009 var kvinneandelen blantForsvarsbyggs 1 530 tilsatte på 43 pst. Av 119 lederevar 14 pst. kvinner.Forsvarsbyggs HR-strategi og policy byggerpå de grunnleggende prinsippene som gjelder forlikestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings-og tilgjengelighetsloven. Forsvarsbyggsfokus på likestilling og antidiskrimineringstiltakgjenspeiles i Forsvarsbyggs verdier – derbl.a. følgende verdier finnes: helhetlig mangfold,gjensidig tillit og respekt. Forsvarsbygg har en rekrutteringspolitikksom sterkt understreker Forsvarsbyggsmålsetting om tverrfaglighet, mangfoldog likestilling. Denne intensjonen er uttrykt i

104 Prop. 1 S 2010–2011Forsvarsdepartementetalle Forsvarsbyggs stillingsannonser. Det er ogsåtatt inn avsjekkingspunkter i mal for innstilling tilstillinger (funksjonsevne, kjønnsaspektet, etnisitet).Forsvarsbygg har gjennomført mentorprogrammerdedikert for kvinner. Forsvarsbygg hargjennomført to talentprogrammer – og det tredjeigangsettes høsten 2010 – med særlig vekt påkjønnsbalanse, dvs. at det vil bli lagt vekt på å fåkvinnelige kandidater i de roller og faggruppersom er underrepresentert med kvinner.Forsvarsbygg var i 2009 en av 12 statlige virksomhetersom deltok i Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementets forsøksprosjekt forrekruttering av flerkulturelle medarbeidere.Forsvarsbygg har iverksatt tiltak for å holdeseniorene lenger i aktivt arbeid og tiltak som skalhindre aldersdiskriminering.7.5 Nasjonal sikkerhetsmyndighetPr. 31. desember 2009 arbeidet det 106 menn og33 kvinner i Nasjonal sikkerhetsmyndighet(NSM). Dette tilsvarer en kvinneandel på 23,7 pst.Det tilsvarende tallet i 2008 var 23,0 pst.Det var to kvinner blant ledergruppens syvmedlemmer ved årsskiftet 2009/2010. Blant de 17mellomlederne var det imidlertid ingen kvinner.Andelen kvinner blant øvrige ansatte var 26,9 pst.NSM hadde ved årsskiftet 2009/2010 16 militæreansatte. Ingen av disse var kvinner.Mange av direktoratets fagmiljøer er sværtteknisk orientert, og innenfor disse miljøene hardet tradisjonelt vært en lav kvinneandel. De to fagavdelingenemed mest fokus på teknologi haddeved årsskiftet 2009/2010 en samlet kvinneandel på8,6 pst. I de to øvrige fagavdelingene var det34,2 pst. kvinner. I støtteavdelingene (administrasjonog ledelsens sekretariat) var det 48,1 pst.kvinner.NSM utlyste 14 stillinger i 2009, og samlet settvar det 52,2 pst. kvinner som søkte stillingene. Detvar imidlertid relativt få kvinnelige søkere til detekniske stillingene.Likestillingsarbeid inngår som en naturlig delav, og integreres i den daglige virksomheten iNSM. Direktoratet arbeider aktivt med å få til enjevnere kjønnsfordeling.NSM er en IA-bedrift, og følger de retningslinjerdette medfører.Samtlige stillingsannonser NSM utlyser inneholderfølgende formulering: «Det er et sentraltpersonalpolitisk mål i NSM at medarbeidere skalha variert erfaringsbakgrunn. Mangfold i personalet(mht. innvandringsbakgrunn, balansertkjønnssammensetning og alder) ses som et viktigvirkemiddel for at virksomheten skal inneha denrette kompetansen.»NSM søker å legge til rette for personer mednedsatt funksjonsevne. Tiltak iverksettes basertpå individuell vurdering. NSM har nylig ansatt enmedarbeider med 50 pst. nedsatt funksjonsevne.

2010–2011 Prop. 1 S 105ForsvarsdepartementetForsvarsdepartementettilrår:1. I Prop. 1 S om statsbudsjettet for år 2011 føres opp de summene som er nevnt i et fremlagt forslag:a. Sum utgifter under kap. 1700–1795 Kr 39 248 552 000b. Sum inntekter under kap. 4700–4799 Kr 4 664 865 000

106 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetForslagtil vedtak om bevilgning for budsjettåret 2011,1700–1795, 4700–4799IUtgifter:Kap. Post Kroner Kroner Kroner1700 Forsvarsdepartementet01 Driftsutgifter 324 472 00073 Forskning og utvikling, kan overføres 17 446 000 341 918 0001710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg01 Driftsutgifter, kan overføres 2 608 550 00046 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres 60 239 00047 Nybygg og nyanlegg, kan overføres 1 512 049 000 4 180 838 0001716 Forsvarets forskningsinstitutt51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt 163 794 000 163 794 0001719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak underForsvarsdepartementet01 Driftsutgifter 229 483 00043 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet,kan overføres 18 000 00071 Overføringer til andre, kan overføres 66 267 00078 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett,kan overføres 265 000 000 578 750 0001720 Felles ledelse og kommandoapparat01 Driftsutgifter 2 592 246 000 2 592 246 0001723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet01 Driftsutgifter 141 985 000 141 985 0001725 Fellesinstitusjoner og -utgifter underForsvarsstaben01 Driftsutgifter 1 913 817 00050 Overføring Statens Pensjonskasse, kanoverføres 73 984 00070 Renter låneordning, kan overføres 6 096 000 1 993 897 0001731 Hæren01 Driftsutgifter 5 288 514 000 5 288 514 000

2010–2011 Prop. 1 S 107ForsvarsdepartementetKap. Post Kroner Kroner Kroner1732 Sjøforsvaret01 Driftsutgifter 3 282 481 000 3 282 481 0001733 Luftforsvaret01 Driftsutgifter 3 968 358 000 3 968 358 0001734 Heimevernet01 Driftsutgifter 1 048 559 000 1 048 559 0001735 Etterretningstjenesten21 Spesielle driftsutgifter 966 010 000 966 010 0001740 Forsvarets logistikkorganisasjon01 Driftsutgifter 2 377 209 000 2 377 209 0001760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg ognyanlegg01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760,post 45 1 006 530 00044 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,nasjonalfinansiert andel, kan overføres 51 680 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 8 131 884 00048 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,fellesfinansiert andel, kan overføres 134 000 00075 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,Norges tilskudd til NATOs investeringsprogramfor sikkerhet, kan overføres,kan nyttes under kap 1760, post 44 99 790 000 9 423 884 0001790 Kystvakten01 Driftsutgifter 977 565 000 977 565 0001791 Redningshelikoptertjenesten01 Driftsutgifter 491 502 000 491 502 0001792 Norske styrker i utlandet01 Driftsutgifter 1 187 463 000 1 187 463 0001795 Kulturelle og allmennyttige formål01 Driftsutgifter 239 877 00060 Tilskudd til kommuner, kan overføres 1 647 00072 Overføringer til andre 2 055 000 243 579 000Sum alle 39 248 552 000Sum departementets utgifter 39 248 552 000

108 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetInntekter:Kap. Post Kroner Kroner Kroner4700 Forsvarsdepartementet01 Driftsinntekter 223 000 223 0004710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg01 Driftsinntekter 3 448 250 00047 Salg av eiendom 153 150 000 3 601 400 0004720 Felles ledelse og kommandoapparat01 Driftsinntekter 53 011 000 53 011 0004723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet01 Driftsinntekter 2 601 000 2 601 0004725 Fellesinstitusjoner og -inntekterunder Forsvarsstaben01 Driftsinntekter 49 451 00070 Renter låneordning 36 00090 Lån til boligformål 648 000 50 135 0004731 Hæren01 Driftsinntekter 45 605 000 45 605 0004732 Sjøforsvaret01 Driftsinntekter 37 229 000 37 229 0004733 Luftforsvaret01 Driftsinntekter 161 552 000 161 552 0004734 Heimevernet01 Driftsinntekter 8 381 000 8 381 0004740 Forsvarets logistikkorganisasjon01 Driftsinntekter 108 046 000 108 046 0004760 Nyanskaffelser av materiell ognybygg og nyanlegg48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter134 000 000 134 000 0004790 Kystvakten01 Driftsinntekter 400 000 400 0004791 Redningshelikoptertjenesten01 Driftsinntekter 449 001 000 449 001 0004792 Norske styrker i utlandet01 Driftsinntekter 10 368 000 10 368 0004795 Kulturelle og allmennyttige formål

2010–2011 Prop. 1 S 109ForsvarsdepartementetKap. Post Kroner Kroner Kroner01 Driftsinntekter 2 413 000 2 413 0004799 Militære bøter86 Militære bøter 500 000 500 000Sum alle 4 664 865 000Sum departementets inntekter 4 664 865 000Fullmakter til å overskride gitte bevilgningerStortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i2011 kan:1. benytte alle merinntekter til å overskrideenhver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,med følgende unntak:a. inntekter fra militære bøter kan ikke benyttessom grunnlag for overskridelse.b. inntekter ved salg av større materiell kanbenyttes med inntil 75 pst. til overskridelseIIMerinntektsfullmakterav bevilgningen under kapittel 1760 Nyanskaffelserav materiell og nybygg og nyanlegg,post 45 Større utstyrsanskaffelser ogvedlikehold.2. ta med ubrukte merinntekter ved utregning avoverførbart beløp.Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgningerIIIBestillingsfullmakterStortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2011 kan:1. foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammeltansvar ikke overstiger følgende beløp:Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1720 Felles ledelse og kommandoapparat01 Driftsutgifter 25 mill. kroner1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben01 Driftsutgifter 32 mill. kroner1731 Hæren01 Driftsutgifter 600 mill. kroner1732 Sjøforsvaret01 Driftsutgifter 100 mill. kroner1733 Luftforsvaret01 Driftsutgifter 600 mill. kroner1734 Heimevernet01 Driftsutgifter 825 mill. kroner

110 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetKap. Post Betegnelse Samlet ramme1740 Forsvarets logistikkorganisasjon01 Driftsutgifter 300 mill. kroner1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg01 Driftsutgifter 125 mill. kroner44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,nasjonalfinansiert andel115 mill. kroner45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 18 500 mill. kroner48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider,fellesfinansiert andel1790 Kystvakten165 mill. kroner01 Driftsutgifter 2 900 mill. kroner1791 Redningshelikoptertjenesten01 Driftsutgifter 75 mill. kroner1792 Norske styrker i utlandet01 Driftsutgifter 55 mill. kroner1795 Kulturelle og allmennyttige formål01 Driftsutgifter 2 mill. kroner2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner utover det som dekkes av egne avsetninger.IVTilsagnsfullmakterStortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut overbevilgningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgendebeløp:Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1700 Forsvarsdepartementet73 Forskning og utvikling 22 mill. kronerStortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i2011 kan trekke salgsomkostninger ved salg avmateriell og fast eiendom fra salgsinntekter førdet overskytende inntektsføres under kapittelAndre fullmakterVNettobudsjettering av salgsomkostninger4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg ognyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser og vedlikeholdog kapittel 4710 Forsvarsbygg og nybygg ognyanlegg, post 47 Salg av eiendom.

2010–2011 Prop. 1 S 111ForsvarsdepartementetVIPersonellStortinget samtykker i at:1. Forsvarsdepartementet i 2011 kan fastsettelengden på førstegangstjenesten, repetisjonstjenestenog heimevernstjenesten slik det gårfrem av Prop. 1 S (2010–2011).2. enheter oppsatt med frivillig heimevernspersonellkan overføres til forsvarsgrener og fellesinstitusjoner,og benyttes i operasjoner i utlandet.VIIInvesteringsfullmakterStortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i2011 kan:1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunderstørre bygg- og eiendomsprosjekter,som er presentert som nye prosjekter i Prop. 1S (2010–2011), innenfor de kostnadsrammersom der er omtalt.2. endre tidligere godkjente prosjekter somanført i Prop. 1 S (2010–2011), herunderendrede kostnadsrammer.3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringerog byggeprosjekter av lavere kategori.4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål,bygg- og eiendomskategorier, anskaffelserog prosjekter som presentert i Prop. 1 S(2010–2011).5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen avplanlagte materiellanskaffelser.6. igangsette planlegging og prosjektering avbygge- og anleggsprosjekter med en samletutgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på derespektive poster.7. inkludere gjennomføringskostnader i investeringsprosjektenefor eiendom, bygg og anleggpå post 46 og post 47.VIIIFullmakter vedrørende fast eiendomStortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i2011 kan:1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedsprisnår det ikke foreligger annet statligbehov for eiendommen. Eiendommene skalnormalt legges ut for salg i markedet, men kanselges direkte til fylkeskommuner eller kommunertil markedspris, innenfor EØS-avtalensbestemmelser. Dersom eiendommene er aktuellefor frilufts- eller kulturformål kan de selgespå samme vilkår til Statskog SF hvis ikke fylkeskommunereller kommuner ønsker å kjøpeeiendommene.2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil100 000 kroner vederlagsfritt eller til underprisnår særlige grunner foreligger.IXTidspunkt for belastning avutgiftsbevilgningerStortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i2011 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillingergjennom NAMSA, andre internasjonale organisasjonereller andre lands myndigheter fra dettidspunkt materiell blir bestilt, selv om leveringførst skjer senere i budsjettåret eller i et etterfølgendebudsjettår.XOrganisasjonStortinget samtykker i at rekruttutdanningen forSjøforsvaret videreføres på Madla.

112 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetVedlegg 1Ordninger i tilknytning til vernepliktenI det etterfølgende gis en oversikt over de bestemmelsersom gjøres gjeldende for verneplikten i 2011.FørstegangstjenestenFørstegangstjenesten er av tolv måneders varighet.Forsvaret kan forkorte denne tjenesten medinntil fire uker. Av hensyn til utdanning og arbeid,kan den enkelte vernepliktige førtidsdimittere inntilseks uker før fullført tolv måneders tjeneste. Detforutsettes at tjenestetidsreduksjonene ikke fårkonsekvenser for beredskap eller svekker rekrutteringsgrunnlagetfor utenlandsoperasjoner.Mannskaper som ikke ønsker å redusere tjenestetiden,skal gis anledning til å fullføre tjenesten.SærordningerArbeidsledige har prioritet ved innkalling til førstegangstjeneste.Personell med eneomsorg for barn gis utsettelsemed førstegangstjenesten så lenge dennestatus vedvarer og inntil utløpet av det år den vernepliktigefyller 33 år.Vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjenestekan ta ut inntil seks uker av sin lønnedefedrekvote. Dette kommer i tillegg til 14 dagerspermisjon ifm. eget barns fødsel.Personell som driver selvstendig husdyrholdgis under særskilte vilkår utsettelse med førstegangstjenestenså lenge denne status vedvarer oginntil utløpet av det år den vernepliktige fyller 33 år.FellesbestemmelserTil hjelpetjeneste i tilknytning til repetisjonstjenesteog etterutdanningskurs kan det kalles innvernepliktige som ikke er mobiliseringsdisponerttil militær avdeling eller ved Forsvarets fellesinstitusjoner.Vernepliktig personell (befal og menige) somer mobiliseringsdisponert ved staber eller avdelinger,og som det er påkrevet å trene eller å øvehvert år, kan kalles inn til kort repetisjonstjeneste/kurshvert år.Vernepliktig og utskrevet befal kan innkallestil etterutdanningskurs av inntil tolv dagers varighet.Hæren kan kalle inn vernepliktig og utskrevetbefal som sier seg villige til sjefsstillinger ogforutbestemte nøkkelstillinger på lavere og midlerenivå, samt til etterutdanningskurs av inntil femukers varighet.Innkallinger for repetisjonstjeneste/-kurs skalskje innen rammen av det totale antall dager ogantall ganger som er fastsatt for slik tjeneste.Leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter,psykologer, teologer og studenter i disse fag somhar gjennomført tolv måneders førstegangstjeneste,kan innkalles til 90 dagers tjeneste ved stab elleravdeling. Leger kan alternativt gjøre tjenesteved styrker i utlandet hvor Norge deltar.Teologer som har gjennomført 15 månedersførstegangstjeneste kan pålegges repetisjonstjenestetre ganger.Vernepliktig personell som gis utsettelse medsin tjeneste, kan kalles inn til avtjening av resttjenesteved andre avdelinger i Forsvaret og om nødvendigi et annet budsjettår.I tillegg til repetisjonstjenesten kan vernepliktigog utskrevet befal, menige spesialister og spesiellefaggrupper for en mindre del av den enkelteavdelings organisasjonsplan i krig gis inntil ti dagerstjeneste.I Heimevernet er den årlige tjenesteplikteninntil seks dager for korporaler/menige og inntilni dager for befal/spesialister. Innsatsstyrken erfrivillig personell på treårs kontrakt, og har inntil30 dager årlig tjenesteplikt i tillegg til den generelletjenesteplikten i Heimevernet.Felles øvre grense for samlet ordinær tjenesteplikter 19 måneder eller 575 dager. Frivillig tjenestei Heimevernets innsatsstyrke eller ifm. utenlandsoperasjonerregnes ikke som en del av denordinære tjenesteplikt.Tjenesteplikt for kvinnerFor kvinner som har undertegnet villighetserklæringtil å gjøre tjeneste i Forsvaret, gjelder desamme forpliktelser i fred og i krig som for vernepliktigemenn iht. gjeldende bestemmelser.

2010–2011 Prop. 1 S 113ForsvarsdepartementetVedlegg 2Forsvarets operative struktur 2012Felleselementer Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HeimevernetEtterretningstjenestenForsvarets operativehovedkvarterForsvarets spesialstyrker(FSK/HJKog MJK)Felles logistikk ogsanitet:- Transportkontrollenhet- Luftterminalenhet- Havne- og jernbaneterminalenhet- Deployerbarelogistikk baser/Nasjonale støtteelementer- Theatre enablingforce- Felles landtransportkompani- Felles vannrenseenhet- Forsvarets fellessanitetsstyrker- Vertslandsstøttebataljon- Strategisk luft- ogsjøtransportFelles ledelsesstøtteog operativ støtte:- Kapasitet for militæredatanettverksoperasjoner(CNOenhet)- Eksplosivryddeenhetog jammeenhet(EOD/IEDD enhet)- Militærpolitienhet- Felles NATO luft-ogbakkeovervåkning(NAEW&CF, AGS)- Kapasitet fordeployerbar kommunikasjonog informasjon(KKIS-enhet)1 Brigade- Brigadekommando- 2 mekaniserte bataljoner- 1 lettpansret bataljon- Etterretningsbataljon- Sambandsbataljon- MP-kompani- Artilleribataljon- Ingeniørbataljon- Logistikkbataljon- SanitetsbataljonHM Kongens GardeGrensevaktenForsvarets spesialkommando/HærensJegerkommando(FSK/HJK)1 taktisk maritimkommando(CNORTG)6 MTB Skjold-klasse5 Fridtjof Nansenklassefregatter medNH-90 helikoptre3+3 Oksøy-/Altaklasseminejakt/-sveip6 Ula-klasse ubåterMarinejegerkommandoenMinedykkerkommandoenKystjegerkommandoenLogistikk- og støttefartøyKystvakt:- 1 Svalbard-klasseytre kystvakt medNH-90- 3 Nordkapp-klasseytre kystvakt medNH-90- 6 Ålesund/Harstad/Barentshavklasseytre kystvakt- 5 Nornen-klasseindre kystvaktLuftkontroll og varsling(K&V)- CRC Sørreisa- CRC Mågerø48 + 9 F-16 kampfly18 Bell 412 helikoptre4+2 P-3 C/N maritimepatruljefly3 DA-20 EK/ViP fly4 C-130J transportfly1 NASAMS luftvernbatteriBasesett luft(14 maritime helikoptreNH-90)Redningstjeneste:- 12 Sea King redningshelikoptre45 000 befal ogmannskaper organiserti:- Innsatsstyrker- Forsterkningsstyrker- Oppfølgingsstyrker11 distrikter og enSHV-kommando

114 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetVedlegg 3Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer medsærskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)Tabell 3.1 Utgifter og inntekter fordelt på art(i 1000 kr)Utgifter/inntekter Regnskap Budsjett1. UtgifterDriftsutgifter2007 2008 20092010(i 2010 kr)Lønnsutgifter 358 571 289 399 466 850 443 881 367 458 541 000Varer og tjenester 194 584 470 217 200 989 298 051 017 288 000 000Sum driftsutgifter 553 155 759 616 667 839 741 932 384 746 541 000InvesteringsutgifterInvesteringer, større utstyrsanskaffelserog vedlikehold 28 455 371 47 451 840 30 882 877 60 875 000Sum investeringsutgifter 28 455 371 47 451 840 30 882 877 60 875 000Overføringer fra virksomhetenUtbetalinger til andre statlige regnskaperAndre utbetalingerSum overføringsutgifter 0 0 0 0Finansielle aktiviteterKjøp av aksjer og andelerAndre finansielle utgifterSum finansielle utgifter 0 0 0 0Sum utgifter 581 611 130 664 119 679 772 815 261 807 416 0002. InntekterDriftsinntekterInntekter fra salg av varer og tjenester 409 159 168 526 536 049 581 530 403 586 000 000Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser

2010–2011 Prop. 1 S 115ForsvarsdepartementetTabell 3.1 Utgifter og inntekter fordelt på artRefusjonerAndre driftsinntekter 884 654 1 254 782 3 725 806 0Sum driftsinntekter 410 043 822 527 790 831 585 256 209 586 000 000InvesteringsinntekterSalg av varige driftsmidler 0 56 500 25 000 0Sum investeringsinntekter 0 56 500 25 000 0Overføringer til virksomhetenInntekter fra statlige bevilgninger 181 134 000 180 156 008 186 727 000 193 022 000Andre innbetalingerSum overføringsinntekter 181 134 000 180 156 008 186 727 000 193 022 000Finansielle aktiviteterInnbetalinger ved salg av aksjer ogandeler(i 1000 kr)Utgifter/inntekter Regnskap Budsjett2007 2008 20092010(i 2010 kr)Andre finansielle innbetalinger 0 0 2 205 205 0Sum finansielle inntekter 0 0 2 205 205 0Sum inntekter 591 177 822 708 003 339 774 213 414 779 022 0003. Netto endring i kontantbeholdningen(2-1) 9 566 692 43 883 660 1 398 153 -28 394 000Tabell 3.1, noter:Generelt:Det samlede utgifts- og inntektsnivået i perioden2007–2009 er jevnt stigende. Dette gjenspeilerøkt etterspørsel etter FFIs tjenester. Budsjettet for2010 viser det samme. Det er hovedsakelig oppdrageneknyttet til materiellanskaffelser somøker.Bevilgningen fra Forsvarsdepartementet erforholdsvis konstant, noe som gjør at den bevilgningsfinansierteaktiviteten ved FFI er jevnt synkendeift. de totale inntektene.

116 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetTabell 3.2 Inntekter etter inntektskilde(i 1000 kr)InntektskildeRegnskap2007 2008 2009Bevilgninger til finansiering av statsoppdragetBevilgninger fra fagdepartementet (1) 181 134 000 180 156 008 186 727 000Bevilgninger fra andre departementTildelinger fra Norges forskningsråd (2) 2 553 085 1 639 163 694 574Sum bevilgninger 183 687 085 181 795 171 187 421 574Offentlige og private bidragBidrag fra kommuner og fylkeskommunerBidrag fra privateTildelinger fra internasjonale organisasjonerSum bidrag 0 0 0Oppdragsinntekter m.v.Oppdrag fra statlige virksomheter (3) 369 022 696 502 841 872 527 711 363Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunalevirksomheterOppdrag fra private (4) 37 583 387 22 055 014 55 354 671Andre inntekter 884 654 1 311 282 3 725 806Sum oppdragsinntekter m.v. 407 490 737 526 208 167 586 791 840Sum inntekter 591 177 822 708 003 338 774 213 414Tabell 3.2, noter:Generelt: Omfang og utvikling av andre inntekter– Bevilgningstildelinger fra andre departementereller Norges forskningsråd: Lite og forholdsvisstabilt i omfang, gjelder prosjektersom gjennomføres med finansiering av Norgesforskningsråd eller andre departementer.– Bidrag og oppdragsinntekter: Bidragene til forvaltningsoppdragog driften av forskningsfartøyetHU Sverdrup har over tid vært stabile.Oppdragsinntektene er i all hovedsak relaterttil pågående og fremtidige materiellprosjekterog har vært økende de siste årene.Noter:1. Bevilgninger fra fagdepartement består av basisbevilgning,forvaltningsoppdrag og tilskuddtil drift av forskningsfartøyet HU Sverdrup.Basisbevilgningen fra fagdepartementetutgjorde i 2009 om lag 21 pst. av de totale inntektenetil FFI.2. Tildelinger fra Norges forskningsråd: Prosjektermed finansiering fra Norges forskningsråd.3. Oppdrag fra statlige virksomheter: Oppdragsforskningfor Forsvaret.4. Oppdrag fra private: Oppdragsforskning forinstitusjoner utenfor Forsvaret

2010–2011 Prop. 1 S 117ForsvarsdepartementetTabell 3.3 Virksomhetens kontantbeholdning pr. 31. desember i perioden (N-3) – (N-1) med spesifikasjonav formål kontantbeholdningen skal benyttes til(i 1000 kr)Regnskapspost Regnskap EndringKontantbeholdning31.12.2007 31.12.2008 31.12.2009 2008 til 2009Beholdning på oppgjørskonto i NorgesBank (1) 366 714 066 410 587 479 411 977 532 1 390 053Beholdning på andre bankkonti, andrekontantbeholdninger og kontantekvivalenter(2) 16 840 27 087 35 187 8 100Sum kontantbeholdning 366 730 906 410 614 566 412 012 719 1 398 153Avsetninger til dekning av påløptekostnader som forfaller i neste budsjettår:Feriepenger m.v. 31 737 452 35 976 790 39 186 012 3 209 222Skattetrekk og offentlige avgifter 28 322 899 33 474 394 35 857 423 2 383 029Gjeld til leverandører 39 537 562 57 762 221 43 153 796 -14 608 425Gjeld til oppdragsgivere (3) 206 549 467 239 387 259 260 884 518 21 497 259Annen netto gjeld/fordring som forfaller ineste budsjettår -13 145 551 532 -4 468 783 -5 020 315Sum til dekning av påløpte kostnader somforfaller i neste budsjettår 306 134 235 367 152 196 374 612 966 7 460 770Avsetninger til dekning av planlagte tiltakder kostnadene helt eller delvis vil bli dekketi fremtidige budsjettår 0Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd0Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekterfinansiert av grunnbevilgningenfra fagdepartementet 0Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekterfinansiert av grunnbevilgningenfra fagdepartementet 0Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatteformål 0Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekterfinansiert av bevilgninger fraandre departementer 0Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidigebudsjettår 0 0 0 0

118 Prop. 1 S 2010–2011ForsvarsdepartementetTabell 3.3 Virksomhetens kontantbeholdning pr. 31. desember i perioden (N-3) – (N-1) med spesifikasjonav formål kontantbeholdningen skal benyttes til(i 1000 kr)Regnskapspost Regnskap Endring31.12.2007 31.12.2008 31.12.2009 2008 til 2009Andre avsetninger: 0Avsetninger til andre formål/ikkespesifiserte formål 4 000 508 192 -4 000 -512 192Fri virksomhetskapital (4) 60 592 671 42 954 178 37 403 753 -5 550 425Sum andre avsetninger 60 596 671 43 462 370 37 399 753 -6 062 617Langsiktig gjeld (netto) 0Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler0 0 0Annen langsiktig gjeld 0 0 0Sum langsiktig gjeld (netto) 0 0 0 0Sum netto gjeld og forpliktelser 366 730 906 410 614 566 412 012 719 1 398 1530Tabell 3.3, noter:Generelt:– Kontantbeholdningen har de siste årene holdtseg stabil. En vesentlig del skyldes penger somkunden har innbetalt i prosjekter, men derarbeidet ikke er fullført. FFIs likvide egenkapitalendrer seg fra år til år, og forutsetter å skulledekke uforutsette utgifter eller planlagte investeringersom blir forskjøvet i tid. Frem til 2007økte den likvide egenkapitalen litt hvert år tilca. 60 mill. kroner, i 2008 ble den redusert til ca.42 mill. kroner og i 2009 til ca. 37 mill. kroner.2. Beholdning på andre bankkonti, andre kontantbeholdningerog kontantekvivalenter: KontantkasseHU Sverdrup og beholdning forgavekort.3. Gjeld til oppdragsgivere: Prosjekter som erunder gjennomføring, men som ennå ikke harblitt utført for kunden.4. Fri virksomhetskapital: Forsvarsdepartementethar pålagt Forsvarets forskningsinstitutt åha inntil ti pst. av årsomsetningen i fri virksomhetskapital.Ved utgangen av 2009 utgjorde frivirksomhetskapital i underkant av fem pst. avde samlede inntektene for året.Noter:1. Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank:Inneholder feriepenger, skattetrekk, fordringerfra leverandører, ikke gjennomførte prosjektaktiviteterog frie likvide midler. Se ogsånote tre under.

Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer fra:Departementenes servicesenterInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 20 00Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpubPublikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.noTrykk: 07 Aurskog AS 10/2010MILJØMERKET241Trykksak379