Prop. 110 S - Statsbudsjettet

Prop. 110 S(2011–2012)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)Kommuneproposisjonen 2013

Innhold1 Regjeringens politikk forkommunesektoren ..................... 51.1 Norsk kommunesektor i uroligeøkonomiske tider ........................... 61.2 Ansvarlighet og resultater ............ 71.3 Fornying og innovasjon ikommunesektoren ......................... 81.4 Saman om ein betre kommune .... 81.5 Samhandlingsreformen ................. 81.6 Åpenhet i kommunene .................. 91.7 Styring og samspill ........................ 9Del IDet økonomiske oppleggetfor kommuner og fylkeskommuner2012 og 2013 ....... 112 Det økonomiske oppleggetfor 2013 ........................................ 133 Inntektssystemet ogskjønnsrammen for 2013 ........ 153.1 Inntektssystemet for kommunene 153.2 Skjønnsrammen 2013 .................... 153.2.1 Prosjektskjønn ............................... 154 Endringer i det økonomiskeopplegget for 2012 .................... 174.1 Inntektsveksten i 2012 ................... 174.2 Kommunal- og regionaldepartementet................................ 184.2.1 Skjønnstilskudd – ekstremværet«Dagmar» ....................................... 184.2.2 Kommunalbanken AS –økt egenkapital ............................... 184.3 Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementet ....................... 184.4 Kunnskapsdepartementet ............. 18Del II Statlige styringssignaler –endringer i oppgaver ogregelverk ....................................... 195 Oppgavefordeling og regelverk 215.1 Finansdepartementet ..................... 215.1.1 Fritak fra eiendomsskatt fornasjonalparker, naturreservaterog lavproduktiv statlig eiendom ... 215.2 Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementet ....................... 215.2.1 Endring i reglene om håndhevelseav offentlige anskaffelser ogkommuneloven § 59 ...................... 215.2.2 Offentlig støtte ................................ 215.2.3 Digitalisering i offentlig sektor ..... 225.2.4 Samkjøring StatRes/KOSTRA ...... 225.2.5 Endringer i gravferdsloven .......... 235.2.6 Det samiske perspektivet ikommunesektoren ......................... 235.3 Helse- og omsorgsdepartementet 235.3.1 Samhandlingsreformen ................. 235.3.2 Stortingsmelding om kvalitet ogpasientsikkerhet ............................. 245.3.3 Stortingsmelding om helse- ogomsorgstjenestene i en digitalhverdag ............................................ 245.3.4 Fastlegeforskrift ............................. 245.3.5 Brukerstyrt personlig assistanse(BPA) ............................................... 245.3.6 Endret turnusordning fornyutdannede leger ......................... 255.3.7 Omlegging av finansieringen avavtalefysioterapitjenesten .............. 255.3.8 Avslutning av opptrappingsplanfor rusfeltet og stortingsmeldingom rusmiddelpolitikken ................ 255.3.9 Omsorgslønn .................................. 255.3.10 Tannhelse ........................................ 255.3.11 Omsorgsplan 2015, inkludertdagtilbud og Nevroplan, samtinnovasjon i omsorg ...................... 255.4 Arbeidsdepartementet ................... 275.4.1 Vikarbyrådirektivet ........................ 275.4.2 Kvalifiseringsprogrammet ............. 285.4.3 Jobbstrategi for personer mednedsatt funksjonsevne ................... 285.4.4 Bruk av arbeids- og aktivitetspliktfor tildeling av økonomisksosialhjelp ........................................ 285.5 Miljøverndepartementet ................ 285.5.1 Styrket plan- og miljøkompetanse 285.5.2 Bedre kommunale planregistre .... 295.6 Justis- og beredskapsdepartementet................................. 295.6.1 Vergemålsreformen ....................... 295.6.2 Nødnett ............................................ 295.6.3 Ett felles nødnummer og fellesnødsentraler .................................... 295.6.4 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet......................................... 295.7 Kommunal- og regionaldepartementet................................. 305.7.1 Startlån og Finanstilsynets nyeretningslinjer ................................... 305.7.2 Forslag til lov om bostøtte ............. 30

5.7.3 Melding til Stortinget ombygningspolitikken ........................ 305.7.4 Melding til Stortinget omboligpolitikken ............................... 305.7.5 Pensjonsreformen og nyelevealdersforutsetninger –konsekvenser for kommunesektoren.......................................... 305.8 Kulturdepartementet ..................... 315.8.1 Økt kommuneandel forRikskonsertenes skolekonserter .. 315.9 Kunnskapsdepartementet ............. 315.9.1 Stortingsmeldingen omframtidens barnehage ................... 315.9.2 Oppfølging av rammefinansieringav barnehagene .............................. 315.9.3 Lovproposisjon med forslag omendringer i barnehageloven .......... 315.9.4 Lovproposisjon med forslag omendringer i opplæringsloven ........ 325.9.5 Motivasjon og mestring forbedre læring – strategi forungdomstrinnet .............................. 325.9.6 Valgfag på ungdomstrinnet ........... 325.9.7 Ny GIV – styrket felles innsatsi arbeidet mot frafall ...................... 325.9.8 Fagskoler ........................................ 325.9.9 Meld. St. 13 (2011–2012)Utdanning for velferd.Samspill i praksis ........................... 335.10 Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet .......... 335.10.1 Stortingsmelding omintegreringspolitikken ................... 335.10.2 Kommunalt barnevern .................. 336 Konsultasjonsordningen ......... 34Del III Resultater i kommunesektoren 377 Utviklingen i kommuneøkonomientil og med 2011 .... 397.1 Den økonomiske situasjonen ikommunesektoren ......................... 397.2 Kommunesektorens størrelsei norsk økonomi .............................. 417.3 Inntekts- og aktivitetsutvikling ..... 417.4 Netto driftsresultat ......................... 437.5 Nettofinansinvesteringer ognettogjeld ........................................ 448 Utviklingen i det kommunaletjenestetilbudet ........................... 468.1 Utviklingstrekk i kommunaleog fylkeskommunale tjenester2006–2011 ........................................ 468.2 Eiendomsforvaltning ...................... 539 Bruken av nynorski kommunane ............................... 56Forslag til vedtak omKommuneproposisjonen 2013 ............... 57Vedlegg1 Inntekter og utgifter ikommunesektoren 2009–2012 ...... 582 Korrigerte frie inntekteri kommuner ogfylkeskommuner 2011 ................... 593 Finansielle indikatorer ................... 764 Skjønnsfordelingen i 2011 ogprosjekter finansiert gjennomprosjektskjønnet ............................. 995 Forsøk ............................................. 109

Prop. 110 S(2011–2012)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)Kommuneproposisjonen 2013Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet 15. mai 2012,godkjent i statsråd samme dag.(Regjeringen Stoltenberg II)1 Regjeringens politikk for kommunesektorenKommunene har som tjenesteyter, myndighetsutøver,lokaldemokratisk arena og samfunnsutviklerstor betydning for folks hverdag. Kommunesektorenhar derfor vært et viktig satsingsområde fordenne regjeringen. Siden 2005 har kommunesektorensinntekter reelt økt med om lag 59 mrd. kroner.Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekstpå 2,6 pst. For 2013 legger regjeringen opptil en realvekst i kommunesektorens frie inntekterpå mellom 4¾ og 5 mrd. kroner.De siste årene har Norge hatt en høy befolkningsvekst.En stor del av de offentlige tjenestenetil innbyggerne leveres av kommuner og fylkeskommuner.Innbyggertallet i de viktigste målgruppenefor de kommunale og fylkeskommunaletjenestene, dvs. barn og unge under 18 år og eldreover 67 år, økte med om lag 66 000 de siste femårene. Veksten var særlig sterk blant de aller eldsteog de aller yngste.Det økte behovet for kommunale tjenester kreverbåde flere ansatte og investeringer i ny infrastruktur.Inntektsveksten har satt kommunesektoreni stand til å takle disse utfordringene på engod måte. I tillegg har regjeringen i 2009 og 2011lagt om inntektssystemet for kommunene. Øktskatteutjevning og oppdaterte kostnadsnøkler giren mer rettferdig fordeling og bidrar til at kommunenekan gi likeverdige tjenester over hele landet.Sektoren har brukt de økte inntektene de sisteårene godt. Kommunene og fylkeskommuneneleverer stadig flere og bedre velferdstjenester tilsine innbyggere. Innbyggerundersøkelsen tilDirektoratet for forvaltning og IKT (Difi) viser atinnbyggerne er fornøyde med de kommunale tjenestene.Særlig oppvekstmiljøene for barn ogunge oppleves som gode.Kommuner og fylkeskommuner har de sisteårene investert betydelig i infrastruktur. Investeringsnivåethar vært høyt sammenliknet med tidligereperioder. I 2011 alene var de samlede investeringenepå nærmere 55 mrd. kroner, tilsvarendevel 13 pst. av inntektene. Dette er midler som gårtil å bygge nye eller utbedre eksisterende barnehager,skolebygg, sykehjem, veier og andre byggog anlegg.Samtidig som investeringsnivået har vært høythar det vært en kraftig vekst i antall sysselsatte ikommunene og fylkeskommunene. I løpet av desiste seks årene har det blitt om lag 53 500 flereårsverk i kommunal sektor.

6 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Rundt 22 000 av de nye årsverkene har kommetinnen pleie- og omsorgssektoren. Lege- ogfysioterapidekningen på sykehjemmene har blittbedre, og flere av beboerne har fått enerom. Kvaliteteni tilbudet til beboerne er derfor forbedret.Barnehageutbyggingen har vært et satsingsområdefor regjeringen i hele perioden. I løpet avde siste seks årene har i alt 59 200 flere barn fåttplass i barnehage. Det tilsvarer 27 nye plasserhver eneste dag. Foreldre som ønsker at barnaskal gå i barnehage, får nå tilbud om det. I 2011hadde 9 av 10 barn i alderen 1–5 år plass i barnehage.Barnevernstjenesten har de siste årene økt iomfang, og utviklingen fortsatte i 2011. Flere familierog barn som trenger støtte fra barnevernet,får den hjelpen de trenger. I løpet av 2011 ble det500 flere årsverk, og antall undersøkelser ogantall barn som tar i mot hjelp fra barnevernet hargått opp.1.1 Norsk kommunesektor i uroligeøkonomiske tiderNorske kommuner står i en særstilling sammenliknetmed kommuner i de fleste europeiske land.Kontrasten til andre land i Europa er stor. Mangeland sliter med voksende offentlig gjeld, store kutti offentlige budsjetter og lav økonomisk vekst.I euroområdet er hver tiende arbeidstakeruten arbeid, og de unge er spesielt hardt rammet.I aldersgruppen 16–24 år er hver femte arbeidstakeruten arbeid, og i noen land er ledighetenenda høyere. Dette er et stort problem, både fordem som rammes og for landene det gjelder.Mange unge investerer i utdanning, men oppleverat samfunnet ikke har bruk for deres kompetanse.Arbeidsledighet, spesielt blant ungdom, har storemenneskelige og sosiale kostnader. Arbeidsledigheter sløsing med ressurser. Det kan også føre tilsosial uro og mistillit til samfunnet.Norge har klart seg godt gjennom det sterkeinternasjonale tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen.Vi har høy aktivitet i økonomien, lavarbeidsledighet og overskudd på statsbudsjettet.Flere forhold har bidratt til dette. Høy aktivitet ipetroleumsvirksomheten har hatt positive ringvirkningerpå fastlandet. Lave renter, høy vekst iinntektene til personer og familier og utsikter tilytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene,kan tilsi at veksten vil holde seg oppe framover.Vi er imidlertid ikke upåvirket av utviklingenute. Norge er et lite land med tette økonomiskebånd til resten av verden. Vi har sett hvor fort uroi finansmarkedene kan spre seg mellom land.Norsk økonomi kan påvirkes på flere måter. Mensresten av norsk økonomi går godt, sliter flere tradisjonelleeksportnæringer. Eksporten av tradisjonellevarer falt betydelig mot slutten av fjoråret, ogfor året sett under ett var nivået i underkant avresultatet for 2010.Når veksten hos våre handelspartnere gårned, kan etterspørselen etter varer og tjenester franorske eksportvirksomheter reduseres. Det vilbety lavere aktivitet i Norge. For enkelte lokalsamfunnmed eksportrettede hjørnesteinsbedrifterkan virkningen bli særlig merkbar.Også norske husholdninger og bedrifter kanbli påvirket av dårlige nyheter utenfra og reduseresin etterspørsel. Lavere forbruk og investeringergir lavere økonomisk vekst.Langvarig vekst i Kina og andre framvoksendeøkonomier har bidratt til å løfte oljeprisen til ethøyt nivå. Dersom den økonomiske utviklingen iAsia og andre vekstområder får en knekk, kan prisenpå råolje falle. Dette kan slå ut i lavere etterspørselfra oljevirksomheten.Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot kriseni internasjonal økonomi, kan vi forberede osspå virkningene. Det viktigste er god styring avegen økonomi. I gode tider må vi bygge opp reserversom kan benyttes til å dempe nedturer i økonomien.Vi må bruke petroleumsinntektene på enmåte som demper svingninger i økonomien, samtidigsom vi bygger opp reserver for kommendegenerasjoner.Hensynet til eksportbedriftene er særlig viktig.Arbeidsledigheten kan øke i deler av norskøkonomi og i kommuner med mye eksportrettetvirksomhet. Derfor er det viktig å føre en budsjettpolitikksom støtter opp under pengepolitikken ogbidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi.Regjeringen prioriterer kommunesektoren.For 2013 legges det opp til en realvekst i kommunesektorenssamlede inntekter på mellom 5¼ og 6mrd. kroner. Av dette er mellom 4¾ og 5 mrd. kronerfrie inntekter. Regjeringens ambisjon er envekst i frie inntekter opp mot 5 mrd. kroner. I tillegger inntektsnivået i 2012 oppjustert i hovedsaksom følge av at anslaget på kommunesektorensskatteinntekter er økt med 2,3 mrd. kroner. Denforeslåtte inntektsveksten i 2013 regnes fra detoppjusterte inntektsnivået.De foreslåtte inntektsrammene legger til rettefor at kommunesektoren kan bygge ut tjenestetilbudeti takt med befolkningsveksten. I tillegg vildet være noe rom til ytterligere utbygging av tjenesteneutover det som kreves for å holde trittmed befolkningsutviklingen.

2011–2012 Prop. 110 S 7Kommuneproposisjonen 2013Norge opplever nå en sterk befolkningsvekst.313 av landets 429 kommuner og alle fylker opplevdeøkning i innbyggertallet i 2011. Befolkningsvekstbidrar først og fremst til en positiv utvikling.Kommuner med sterk vekst i folketallet kan likevelha utfordringer knyttet til utbygging av tjenestetilbudog infrastruktur. Kommuner som oppleverfraflytting, har en utfordring med fallendeinntekter og en infrastruktur som ikke er tilpassetfærre innbyggere.Flere innbyggere og etterspørsel fra innbyggerneom utbygging av kvalitativt gode tjenestersetter krav til kommunene. Lokale prioriteringer,omstillinger og god økonomistyring er fortsattnødvendig.1.2 Ansvarlighet og resultaterKommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerneen stor del av fellesskapets ressurser. For åsikre innbyggerne høy grad av velferd og fortsattoppslutning om det kommunale selvstyret, måkommunesektoren yte tjenester av god kvalitet.Til tross for de siste års styrking av kommuneøkonomienvil mange kommuner fortsatt oppleve inntektsrammenesom knappe.Den sterke inntektsveksten har ført til en kraftigutbygging av tjenestene. I noen kommuner haraktivitetsveksten vært enda sterkere enn inntektsveksten,og da vil økonomien fremdeles opplevessom stram. God økonomistyring er avgjørende forat den enkelte kommune over tid kan yte et godtog stabilt tjenestetilbud. En sunn økonomi gir øktpolitisk handlingsrom og bedre kontroll over ressursbruken,og gjør det lettere å tilpasse ressursenenår rammevilkårene endres.I følge Det tekniske beregningsutvalg for kommunalog fylkeskommunal økonomi (TBU) børnetto driftsresultatet, som er hovedindikatoren forøkonomisk balanse i kommunesektoren, over tidligge på om lag 3 pst. for sektoren samlet. I 2011utgjorde netto driftsresultat i kommunesektorensom helhet 2,5 pst. av inntektene. Gjeldsnivået ikommunesektoren har økt kraftig de senereårene. Den viktigste årsaken til denne utviklingener et høyt investeringsnivå og lånefinansieringknyttet til dette. Et lavt rentenivå gjør gjelden lettereå bære, men gjeldsoppbyggingen gjør samtidigkommunesektorens økonomi mer sårbar forframtidige renteøkninger. Samtidig er ikke det allgjeld som belaster kommuneøkonomien. Deler avgjelden knytter seg til tjenester som finansieresgjennom gebyrer fra innbyggerne, først og fremstinnen tekniske tjenester. Videre knytter noe segtil rentekompensasjonsordningene for skole ogkirker, der staten dekker renteutgiftene, og noevidereformidles til privatpersoner og selskaper.Det er like fullt viktig at kommunene tenker nøyegjennom hvordan de bruker pengene sine og omde kan tåle høyere gjeld og en høyere rente, og tarhøyde for dette i sine budsjetter og økonomiplaner.Staten skal gi kommunesektoren gode og forutsigbarerammebetingelser, men fylkeskommunerog kommuner har selv ansvaret for den økonomiskebalansen og den løpende driften oginvesteringene i egen fylkeskommune og kommune.En rekke samfunnstrender vil påvirke behovetfor kommunale tjenester. Demografisk utvikling,endring i bosettingsmønsteret, teknologisk utviklingog den private velstandsutviklingen vil ha storbetydning for sammensetningen og nivået på tjenestene.Kommuner og fylkeskommuner med god økonomistyringkartlegger hva behovet vil være iframtiden. De setter seg konkrete mål og er tidligute med nødvendige omstillinger. Endringene blirda mindre dramatiske fordi debatten og tilpasningeneblir tatt i forkant. Kommuner og fylkeskommunersom er i en vanskelig finansiell situasjon,blir underlagt sterkere statlig kontroll enn deøvrige. Disse kommunene og fylkeskommuneneer ført opp i Register om betinget godkjenning ogkontroll (ROBEK). Formålet med registeret er åfange opp kommunene og fylkeskommunene somer i en vanskelig situasjon, og bidra til at økonomiskbalanse gjenopprettes.Ved inngangen til mai 2012 var i alt 52 kommunerog ingen fylkeskommuner oppført i ROBEK.Dette er et lavt tall, sammenliknet med situasjonenfor få år tilbake. Dette bygger opp under atden økonomiske situasjonen for øyeblikket er godi de aller fleste kommunene.Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeidmellom de folkevalgte og administrasjonen.Kommunens utgifter er et resultat av politiskeog administrative avgjørelser, og budsjettdisiplinenmå forankres på alle nivåer i kommunen.De lokale folkevalgte må ivareta sitt overordnedeansvar for kommunens økonomi og tastilling til de økonomiske konsekvensene i sinevedtak. Administrasjonen har det operative ansvaretfor å utrede og iverksette de politiske vedtakene.God økonomistyring forutsetter at det tasstilling til avvik fra budsjettet på et tidlig tidspunkt,både på administrativt og politisk nivå.

8 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20131.3 Fornying og innovasjon ikommunesektorenEndringer i befolkningssammensetning, innbyggertallog innbyggernes forventninger stiller kravtil omstilling og fornying i kommunene. I stortingsmeldingen«Utdanning for velferd» er behovetfor arbeidskraft i de kommunale pleie- ogomsorgstjenestene anslått å øke med 54 000 årsverkfram mot 2030 og 130 000 årsverk fram mot2050. I tillegg kommer den generelle befolkningsvekstensom blant annet krever flere plasser iskole og barnehage og legger press på den kommunaleinfrastrukturen. Arbeidskraften er, og vilvære, en knapp ressurs i kommunesektoren. Forå kunne tilby gode tjenester til innbyggerne, ogsåi framtiden, må det derfor utvikles måter å utføretjenestene på hvor de ansattes tid benyttes på enbest mulig måte.Kommunene må selv ta ansvar for å ta i bruknye løsninger og foreta nødvendig omstilling.Mange kommuner er bevisste på dette ansvaret,og staten ønsker å støtte kommunene i dettearbeidet. For å bygge kultur for fornying trengerkommunene ledere som dyrker de gode ideeneog gir de ansatte rom til å tenke nytt. Bruk av nyteknologi og IKT vil kunne lette arbeidet på visseområder, men det må også letes etter organisatoriskeog faglige modeller som på best mulig måtekan møte framtidens utfordringer. Regjeringen tarsikte på å utarbeide en strategi for innovasjon ikommunesektoren våren 2013. I den forbindelsevil det innledes et samarbeid med kommunesektoren,med arbeidstakerorganisasjonene ognæringslivet for utvikling av nye tjenestemodeller,utprøving og innføring av teknologiske hjelpemidlerog bruk av IKT i tjenestene. Utviklingsprogrammet«Saman om ein betre kommune» vilvære en viktig arena for dette arbeidet.1.4 Saman om ein betre kommuneDe ansatte i kommunene er sektorens viktigsteressurs. Kompetente og motiverte ansatte girgode tjenester til innbyggerne. Det er avgjørendeat kommunene jobber for å redusere sykefraværetog bruken av deltidsstillinger samtidig som dejobber med kompetanseutvikling. Arbeid medrekruttering, omdømme og arbeidsmiljø bidrar tilå gjøre kommunesektoren til et attraktivt arbeidsstedslik at flere unge velger kommunesektorensom sin arbeidsplass.I mars 2011 inngikk regjeringen en samarbeidsavtalemed KS og hovedsammenslutningenepå arbeidstakersiden om utviklingsprogrammetSaman om ein betre kommune. Samarbeidet er envidereføring av Kvalitetskommuneprogrammet.Hovedtemaene for samarbeidet er sykefravær,kompetanse og rekruttering, heltid/deltid ogomdømme.Hovedaktiviteten i programmet foregår lokalt,mens det sentrale samarbeidet skal bidra til å utviklelokalt initierte prosjekter og tiltak. Kommunenesom tas opp i programmet får bistand bådegjennom arbeidet i nettverk med andre kommuner,og gjennom kompetansetilførsel fra de bestefagmiljøene på området. Deltakerkommunene fårderfor en god mulighet til å arbeide innovativtmed kjente problemstillinger. Et viktig mål forprogrammet er at erfaringene fra de lokale prosjektenespres til andre kommuner, blant annetved hjelp av nettsider, digitalt arbeidsrom og konferanser.Deltakerkommunene velger selv innretningenog organiseringen av arbeidet i de lokale prosjektene.En forutsetning for deltakelse er god lokalforankring der folkevalgte, administrative ledereog medarbeidere/tillitsvalgte i alle arbeidstakerorganisasjoneneer involvert i utformingen av ograpporteringen fra prosjektene.Invitasjon til landets kommuner gikk ut førsommeren 2011 og mer enn 100 kommuner søkteom opptak i programmet. 53 kommuner ble tattopp høsten 2011. Første samling for deltakerkommuneneble avholdt i desember 2011, og i januar/februar 2012 ble det avholdt en samling i de åttenettverkene som kommunene er inndelt i.Nytt opptak av kommuner vil bli gjennomførthøsten 2012. Rapportering og resultater fra programmetvil fortløpende publiseres på programmetsnettside samanom.no.1.5 SamhandlingsreformenGjennom samhandlingsreformen har kommunenefått et utvidet ansvar for og større innflytelseover det samlede helsetilbudet til innbyggerne.Fra 2012 ble det innført kommunal medfinansieringav utgifter til spesialisthelsetjenesten, i tilleggtil at kommunene fikk finansieringsansvar forutskrivningsklare pasienter fra første dag. Måletmed reformen er at alle innbyggere skal ha et helhetligog sammenhengende helsetilbud av høykvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Deøkonomiske virkemidlene gir kommunene anledningtil å utvikle sitt eget tjenestetilbud for å sikreen best mulig arbeidsfordeling og et godt pasientforløp.Samtidig legger det til rette for å velge

2011–2012 Prop. 110 S 9Kommuneproposisjonen 2013bærekraftige, kreative og kostnadseffektive løsninger.Alle helseregioner har inngått avtaler medkommunene om hvordan samhandling mellomkommuner og sykehus skal foregå. Det arbeidesmed en ny samarbeidsavtale mellom KS og sentralehelsemyndigheter om gjennomføring avreformen. Reformen vil bli fulgt nøye opp bl.a.gjennom bredt anlagte evalueringstiltak.1.6 Åpenhet i kommuneneRegjeringen ønsker en kommunesektor som byggerpå tillit, deltakelse og fellesskap. Åpenhet ompolitiske beslutningsprosesser i kommunene eravgjørende for å sikre dette.I løpet av de siste årene har Stortinget vedtattendringer i kommunelovens regler om møteoffentlighet.Reglene om når kommunale folkevalgteorganer kan vedta å lukke møter er skjerpetinn. Reglene er også blitt tydeligere og enklere åpraktisere. Dette er viktig for å sikre åpne og gjennomsiktigeprosesser i behandlingen av lokalpolitiskesaker. Fra november 2011 gjelder det ogsånye habilitetsregler for folkevalgte og ansatte ikommunene som også er styremedlemmer ellerlignende i offentlig heleide selskaper. Dissereglene skal sørge for at det er åpenhet og klarhetnår det gjelder hvilke interesser den folkevalgteeller ansatte ivaretar i en gitt situasjon.Regjeringen vil fortsette å legge til rette former åpenhet i kommunal virksomhet blant annetved å foreslå nye endringer i kommuneloven, slikat også møter i kommunens kontrollutvalg ogmøter i styrene til kommunale foretak som hovedregelskal være åpne.1.7 Styring og samspillI meldingen «Stat og kommune – styring og samspel»som regjeringa la fram for Stortinget ifebruar i år, ble prinsippet om juridisk og økonomiskrammestyring stadfestet. Den statlige styringenav kommuner og fylkeskommuner skal baserespå juridisk og økonomisk rammestyring, veiledningog dialog. Rammestyringsprinsippet harligget til grunn for den statlige styringen sidenregjering og Storting slo dette fast i St.meld. nr. 23(1992–93) Om forholdet mellom staten og kommuneneog i Innst. S. nr. 156 (1992–93).For regjeringen er det viktig at den samledestatlige styringen ikke må svekke fordelene kommunenehar som arenaer for demokrati, prioriteringerog tilpasning, og hvordan dette virker somen drivkraft i fornyelsen av offentlig virksomhet.Departementet vil derfor arbeide videre medutviklingen av prosesser og prosedyrer i statensom bidrar til god etterleving av rammestyringsprinsippene.Både fagdepartementene og kommunesektorenvil bli trukket inn i dette arbeidet.Kommunene forvalter mer enn en tredjedel avstatsbudsjettet og disponerer om lag 18 pst. avBNP for Fastlands-Norge. Siden kommunesektorenforvalter en så stor del av de offentlige ressursene,er det viktig at staten legger til rette foreffektiv ressursbruk. Spesielt vil dette være viktigi lys av den demografiske utviklingen og framtidigepensjonsforpliktelser. Det er godt dokumentertat rammestyring gir den mest treffsikre brukenav ressurser. Kommunene har nærhet ogkjennskap til innbyggernes behov og kan derforse utfordringer på ulike områder i sammenheng.Gjennom rammefinansiering kan kommunene prioriteretilgjengelige ressurser til de områdene derde gir størst nytte. Mange velferdstjenester erkomplekse tjenester der tilbudet må tilpasses individuelt.Hvis summen av den statlige styringenblir for detaljert og stram, kan dette svekke mulighetentil å se ulike tjenester i sammenheng, gjøredet vanskelig med individuell tilpasning og hindreeffektiv bruk av ressursene.Det er en uttrykt målsetting i stortingsmeldingenat staten skal gjøre mer bruk av felles utviklingstiltakder kommuner og stat samarbeiderom kvalitetsutvikling, effektivisering og kompetanseheving.Slike tiltak kan i mange tilfeller væremer målrettet enn øremerking og detaljert regelstyring.I denne type samspill er det viktig at statenhar en tilbyderrolle, og at kommuner medutviklingsbehov melder seg på. Både kommuneneog fylkeskommunene har en viktig rolle som samfunnsutviklere.Å være en aktiv samfunnsutviklerinnebærer et mangesidig arbeid for å utviklenæringslivet og skape gode levekår for befolkningeni vid forstand. I denne rollen som samfunnsutvikler,skal de statlige føringene være avgrensetog den lokale friheten stor. Den enkelte kommuneog fylkeskommune må jobbe sammen med frivilligeorganisasjoner, næringsliv og regionale statsetaterfor å få til gode resultater.

Del IDet økonomiske opplegget for kommunerog fylkeskommuner 2012 og 2013

2011–2012 Prop. 110 S 13Kommuneproposisjonen 20132 Det økonomiske opplegget for 2013Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorenssamlede inntekter i 2013 på mellom 5¼og 6 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekterlegges det opp til at mellom 4¾ og 5 mrd. kronerer frie inntekter. Regjeringens ambisjon er envekst i frie inntekter opp mot 5 mrd. kroner. Dettetilsvarer en realvekst i frie inntekter på om lag 1,7pst.Den varslede inntektsveksten må ses i sammenhengmed konsekvenser av den demografiskeutviklingen for kommunesektoren. Beregningerutført av Det tekniske beregningsutvalgfor kommunal og fylkeskommunal økonomi(TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifteri 2013 på om lag 3½ mrd. kroner knyttet tilden demografiske utviklingen. Kommunal- ogregionaldepartementet anslår at om lag 3,1 mrd.kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter.Anslagene er basert på uendret standard,dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, oger et uttrykk for hva det vil koste kommunesektorenå bygge ut tjenestetilbudet for å holde trittmed befolkningsutviklingen. Det understrekes atanslagene er usikre.Den foreslåtte inntektsveksten legger til rettefor styrking av det kommunale tjenestetilbudet utover det som kreves for å holde tritt med befolkningsutviklingen.Eventuelle effektiviseringsgevinstervil kommunesektoren i sin helhet beholde,og vil kunne bidra til en ytterligere styrking av tjenestetilbudet.Regjeringen legger opp til at fylkeskommunenefår 800 mill. kroner av den foreslåtte veksteni frie inntekter. Resterende del av inntektsvekstengår til kommunene.Inntektsveksten for 2013, som varsles i denneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i2012 i Revidert nasjonalbudsjett 2012. Det innebærerat regjeringen nå varsler et nivå på kommunesektorensinntekter i 2013. Dersom anslaget fornivået på kommunesektorens inntekter i 2012endres når statsbudsjettet legges fram i oktober,vil inntektsveksten for 2013 som nå varsles kunnebli endret.Justeringer i det økonomiske opplegget forkommunesektoren i 2012 i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2012 er omtalt i kapittel 4.Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i2012 er oppjustert med 2,3 mrd. kroner sammenliknetmed anslaget i Nasjonalbudsjettet 2012.Veksten i kommunesektorens inntekter i 2013 erregnet fra det oppjusterte inntektsnivået for 2012som nå legges til grunn i revidert nasjonalbudsjett.I statsbudsjettet til høsten vil regjeringenkomme tilbake med en ytterligere konkretiseringav inntektsrammene og oppgavene for kommunesektoreni 2013. På vanlig måte legges det opp tilat de kommunale og fylkeskommunale skattørenefor 2013 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet2013. Skattøren fastsettes bl.a. på grunnlagav gjeldende målsetting om at skatteinntekteneskal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.Staten vil innenfor rammen av konsultasjonsordningenha dialog med kommunesektoren omdet økonomiske opplegget for kommunesektoreni 2013. Hittil i år har partene blant annet drøftetkommunesektorens økonomiske situasjon ogøkonomiske konsekvenser for kommunesektoreni 2013 knyttet til demografiske endringer. I tillegger planlagte reformer, tiltak og andre enkeltsakersom berører kommunesektoren drøftet.Drøftingene skjer blant annet på bakgrunn avnotater utarbeidet av TBU. I tilknytning til framleggelsenav statsbudsjettet for 2013 vil partenedrøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaverinnenfor den foreslåtte inntektsrammen.Økte pensjonspremier i 2012I 2012 forventes det en særskilt vekst i pensjonspremienesom kommuner og fylkeskommunerskal betale inn til pensjonsordningene. Den forventedeveksten i pensjonspremiene i 2012 harflere årsaker.Departementet vil trekke fram at Finanstilsynet,med virkning fra 2012, har satt ned beregningsrenten(«garantert avkastning») for ny pensjonsopptjeningi livsforsikring til maksimalt 2,5pst. Reduksjonen i beregningsrenten er foretatt avhensyn til soliditeten i pensjonsordningene, på

14 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013bakgrunn av et lavt nivå på langsiktige renter.Dette bidrar til en betydelig økning i behovet forpremieinnbetalinger til tjenestepensjonsordningenei 2012, sammenlignet med nivået i 2011.Departementet vil også peke på at den finansielleuroen i 2011 ga svakere resultater i pensjonsordningene,og dermed en reduksjon i overskuddetsom tilbakeføres til kommunene og fylkeskommunene.Det lavere overskuddet i 2011 forventesderfor å medføre økning i behovet for premieinnbetalingeri 2012 sammenlignet med 2011.Det nevnes også at nytt solvensregelverk (SolvensII-direktivet), som ikke er klart ennå, venteligvil tre i kraft 1. januar 2014. Det vil innebære ethøyere kapitalkrav for pensjonsordningene. Deenkelte livselskapene og pensjonskassene harpåbegynt arbeidet med å tilpasse seg nye kapitalkrav.Dette vil kunne bidra til at behovet forpremieinnbetalinger i 2012 øker noe sammenlignetmed 2011, avhengig av kapitalbehovet i denenkelte pensjonsordning og hvordan den enkeltepensjonsordning tilpasser seg.Veksten i pensjonspremiene i 2012 vil bidra tilen vekst i de regnskapsmessige pensjonskostnadenefor kommunesektoren i 2013.

2011–2012 Prop. 110 S 15Kommuneproposisjonen 20133 Inntektssystemet og skjønnsrammen for 20133.1 Inntektssystemet for kommuneneRammetilskuddet fordeles til kommunene gjennominntektssystemet. Utgangspunktet for inntektssystemeter at det er forskjeller mellom kommunene.Forskjeller oppstår på grunn av forskjelleri kostnader ved å tilby tjenester og forskjeller iskattegrunnlag. Målet med inntektssystemet er åutjevne disse forskjellene, slik at alle kommunersettes i stand til å tilby gode og likeverdige tjenestertil sine innbyggere. Gjennom utgiftsutjevningeni inntektssystemet skal kommunene i prinsippetkompenseres fullt ut for forskjeller i utgifterved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke.I utgiftsutjevningen er det kostnadsnøkkelensom i praksis sørger for dette, ved at midleromfordeles mellom kommunene etter deres varierendebehov. Målet med kostnadsnøklene i inntektssystemeter derfor å utjevne kommunenesforutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud.En kostnadsnøkkel består av et sett med objektivekriterier og tilhørende vekter som sier noe omhvorfor kostnadene varierer mellom kommunene.Ved hjelp av kostnadsnøkkelen omfordeles midlerfra kommuner som anslås å ha relativt lavere kostnadertil kommuner med relativt høyere anslåttekostnader. Den samlede kostnadsnøkkelen forkommunene er sammensatt av flere sektorspesifikkedelkostnadsnøkler, en for hver sektor somomfattes av utgiftsutjevningen. Ved større innlemmingerog oppgaveendringer må kostnadsnøkkelenoppdateres.Da store deler av de øremerkede tilskuddenetil barnehager ble innlemmet i rammetilskuddetfor kommunene (jf. Prop. 1 S (2010–2011) forKommunal- og regionaldepartementet) ble detlaget en egen delkostnadsnøkkel for barnehage.Antall barn 1–2 år uten kontantstøtte er i dag et avkriteriene i delkostnadsnøkkelen. Fra og medaugust 2012 endres kontantstøtteordningen, ogdet gis ikke lenger kontantstøtte for to-åringer.Dette vil påvirke kriteriet, og det må derfor gjøresen teknisk justering av delkostnadsnøkkelen.Endringen vil medføre at kriteriet antall barn fårnoe større vekt enn i dag, mens vekten på kontantstøttekriterietgår noe ned. Endelig vekting av deulike kriteriene blir lagt fram i statsbudsjettet for2013.3.2 Skjønnsrammen 2013Kommunal- og regionaldepartementet fordelerhvert år en del av rammetilskuddet til kommuneneog fylkeskommunene etter skjønn. Formålet medskjønnstilskuddet er å kompensere kommuner ogfylkeskommuner for lokale forhold som ikke fangesopp i den faste delen av inntektssystemet.Kommunal- og regionaldepartementet foreslårat den samlede skjønnsrammen for 2013 blir satttil 2 564 mill. kroner. Departementet vil på vanligvis fordele skjønnstilskuddet til fylkeskommuneneog fastsette fylkesrammer for skjønnstildelingentil kommunene. Fylkesmannen fordelerfylkesrammen på kommunene i forbindelse medutarbeidelsen av statsbudsjettet, etter retningslinjergitt av departementet.Innenfor rammen på 2 564 mill. kroner videreføres100 mill. kroner til inntektssvake kommuneri Sør-Norge, og 400 mill. kroner i kompensasjon tilkommuner som tapte på endringer i inntektssystemeti 2011.I 2012 ble det fordelt 50 mill. kroner til psykososialoppfølging i kommunene etter terrorangrepene22. juli. Disse midlene blir videreført i 2013.Innenfor skjønnsrammen settes det også av tilskuddtil utviklings- og utredningsprosjekter.Departementet foreslår at prosjektskjønnet settestil 128 mill. kroner i 2013.3.2.1 ProsjektskjønnInnenfor skjønnsrammen settes det av tilskudd tilutviklings- og utredningsprosjekter. Prosjektskjønnetutgjør 84 mill. kroner i 2012. Departementetforeslår at prosjektskjønnet settes til 128mill. kroner i 2013. Økningen i prosjektskjønnetfra 2012 til 2013 er i hovedsak begrunnet i øktbevilgningsbehov på prosjektet Saman om einbetre kommune og utviklingen av nytt valgadministrasjonssystem.Disse to prosjektene står samletfor drøyt 105 mill. kroner av bevilgningsbehovet.

16 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Det nye valgadministrasjonssystemet blir tilbudtalle kommuner og fylkeskommuner somønsker å bruke systemet ved valget i 2013. Systemetvil ha funksjoner som er kjent fra andre valgadministrasjonssystemer,men åpner også for nyemuligheter. Det nye valgadministrasjonssystemeteies, driftes og forvaltes av staten. Departementetvil sørge for opplæring og brukerstøtte til systemet.Innenfor prosjektskjønnet er det satt av 66mill. kroner til utvikling, innføring og drift av systemeti 2013.Kommunal- og regionaldepartementet harsammen med KS, LO Kommune, Unio, YS Kommuneog Akademikerne inngått en samarbeidsavtaleom utviklingsprogrammet Saman om einbetre kommune. Programmet skal støtte opp omlokalt initierte prosjekter om temaene sykefravær,kompetanse og rekruttering, heltids-/deltidsproblematikkenog omdømme. Programmet startetopp høsten 2011 og er planlagt å gå fram til 2015. I2013 er det satt av 39,1 mill. kroner til prosjektetgjennom prosjektskjønnet. Dette er en økning på15,6 mill. kroner fra 2012, som skyldes at antallkommuner i programmet har økt betydelig.Det er satt av 10 mill. kroner til videreutviklingav IKT i kommunesektoren. Departementet vilkomme tilbake til hvordan pengene skal disponeres.Kriterier for prosjektskjønnet 2013Kriteriene for prosjektskjønnet for 2013 er noe justerti forhold til kriteriene i 2012. Den viktigsteendringen er at det ikke lenger gis anledning til ågi tilskudd til andre enn kommuner, fylkeskommuner,KS og andre departementer. Prosjektersom får tilskudd fra prosjektskjønnet i 2012, ogsom foregår i regi av andre enn kommuner, fylkeskommunerog KS, vil også kunne få tilskudd i2013.Følgende kriterier for prosjektskjønnet gjelderi 2013:Kommunal- og regionaldepartementet kan gitilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter ikommuner og fylkeskommuner. Prosjektene skalha overføringsverdi til andre kommuner og fylkeskommunerog et opplegg for erfaringsspredningskal inngå i prosjektet.Tilskudd kan gis på grunnlag av søknader frakommuner og/eller fylkeskommuner.Tilskudd kan også gis der kommuner og fylkeskommunersamarbeider med andre organisasjonerom prosjekt, men kommunen eller fylkeskommunenmå stå som søker.For å sikre åpenhet og tverrpolitisk involveringlokalt skal søknader om utviklings- og fornyingsprosjekterfra kommuner og fylkeskommunervære behandlet i kommunestyret/fylkestinget.Søknader fra flere kommuner og fylkeskommuneri samarbeid prioriteres framfor søknader fraenkeltkommuner/-fylkeskommuner.Tilskudd kan gis på grunnlag av søknad fra KStil utviklings- og fornyingsprosjekter som gjennomføresav KS i samarbeid med kommuner ogfylkeskommuner.Tilskudd kan også gis til KS til konferanser ogandre formidlingsarenaer som er åpne for allekommuner og fylkeskommuner.Departementet kan selv initiere prosjektereller programmer om utvikling eller fornying i etutvalg kommuner og fylkeskommuner. Somhovedregel skal samtlige kommuner og fylkeskommunerinviteres til å søke om å få delta.Departementet kan i særlige tilfeller gi tilskuddtil prosjekter i kommuner eller fylkeskommunersom gjennomføres av andre departementerdersom prosjektet er i tråd med kriteriene forprosjektskjønnet.Tilskudd kan ikke gis til ordinært omstillingselleromorganiseringsarbeid som er en del avkommuners og fylkeskommuners løpende utviklingsarbeid.Tilskudd kan heller ikke gis til kommuner ogfylkeskommuner til rene utredninger.Departementet kan etter søknad fra kommunerog fylkeskommuner gi tilskudd til utredningav endringer i kommune- og fylkesgrenser, og tilskuddtil informasjon og folkehøring i etterkant avslike utredninger.Prosjektskjønnet kan benyttes til gjennomføringav forskningsbasert evaluering av utviklings-og fornyingsprosjekter som finansieresover prosjektskjønnet. Det kan også gis tilskuddtil KS til gjennomføring av utredninger og forskningom kommuner og fylkeskommuner.

2011–2012 Prop. 110 S 17Kommuneproposisjonen 20134 Endringer i det økonomiske opplegget for 20124.1 Inntektsveksten i 2012I Nasjonalbudsjettet 2012 ble realveksten i kommunesektorenssamlede inntekter i 2012 anslått til4,0 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Veksten i defrie inntektene ble anslått til 2,7 mrd. kroner, tilsvarende1,0 pst. Veksten ble regnet i forhold tildaværende anslag på regnskap for 2011.I Revidert nasjonalbudsjett 2012 er anslaget påinntekts- og formuesskatt til kommunesektoren i2012 oppjustert med 2,3 mrd. kroner. Økningenfordeler seg med knapt 1,9 mrd. kroner på kommuneneog vel 400 mill. kroner på fylkeskommunene.Den foreslåtte inntektsveksten i 2013 kommeri tillegg til det oppjusterte inntektsnivået i2012.Anslaget på pris- og lønnsvekst (deflator) ikommunesektoren 2012 er nedjustert fra 3¼ pst. inasjonalbudsjettet til 3,0 pst. i revidert nasjonalbudsjett.På bakgrunn av de lønnsoppgjørene somer ferdigforhandlet, er lønnsvekstanslaget for2012 samlet sett nedjustert fra 4 pst. til 3¾ pst.Lønnsoppgjøret i kommunesektoren har gått tilmekling med frist 23. mai. Lavere anslag påenergipriser bidrar også til lavere kostnader forkommunesektoren og nedjustering av deflatoren.Samlet sett er kommuneøkonomien i 2012klart styrket sammenliknet med det budsjettoppleggetsom ble lagt fram i fjor høst. I hovedsakskyldes det økte skatteinntekter. Veksten i samledeinntekter anslås nå til 5,1 mrd. kroner, mensveksten i frie inntekter anslås til 3,5 mrd. kroner.Tabell 4.1 viser kommunesektorens frie inntekteri 2011 og anslag for 2012 i Revidert nasjonalbudsjett2012.Samtidig med denne proposisjonen leggerFinansdepartementet fram Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer istatsbudsjettet 2012. Bevilgningene til kommunesektorenreduseres samlet med knapt 0,3 mrd.kroner. En vesentlig del av reduksjonen skyldeslavere renteforutsetninger for renteavhengige tilskuddsposter.Lavere bevilgninger på disse postenemotsvares av lavere renteutgifter for kommunene.Enkelte av bevilgningsendringene som berørerkommunesektoren er omtalt i kapittel 4.2 til4.4.Tabell 4.1 Frie inntekter til kommunene og fylkeskommunene 1 i 2011 og 2012. mill. kroner 2 og endringi pst.123Kommunene Fylkeskommunene Kommuneforvaltningen i alt2011 3 2012Endr.i pst. 2011 3 2012Endr.i pst. 2011 3 2012Skatteinntekter 120 064 125 270 4,3 23 546 24 630 4,6 143 610 149 900 4,4Endr.i pst.Herav skatt påinntekt og formue 111 957 117 050 4,5 23 546 24 630 4,6 135 503 141 680 4,6Rammetilskudd 106 225 110 815 4,3 26 715 27 618 3,4 132 941 138 433 4,1Sum frie inntekter 226 289 236 085 4,3 50 261 52 248 4,0 276 551 288 333 4,3Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.Nominelle priser. Prisveksten på kommunal tjenesteyting i 2012 (deflator) anslås nå til 3,0 pst., mot 3,25 pst. i nasjonalbudsjettet2012.Korrigert for oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

18 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20134.2 Kommunal- ogregionaldepartementet4.2.1 Skjønnstilskudd – ekstremværet«Dagmar»Ekstremværet Dagmar rammet spesielt Vestlandeti desember 2011. Ved ødeleggelser på kommunalog fylkeskommunal infrastruktur gir Kommunal-og regionaldepartementet en delvis kompensasjonfor ekstraordinære utgifter. På bakgrunnav dette foreslås det å øke skjønnsrammenmed 145 mill. kroner.4.2.2 Kommunalbanken AS – øktegenkapitalRegjeringen fremmer forslag om å styrke egenkapitaleni Kommunalbanken AS med 1 118 mill.kroner.Den europeiske banktilsynsmyndigheten(EBA) la 26. oktober 2011 fram en plan for oppkapitaliseringav europeiske banker for å gjenopprettetillit i markedene. Planen innebærer at bankerskal ha minimum 9 pst. ren kjernekapital.Finanstilsynet har meddelt at kravet gjøres gjeldendefor norske banker.Ut fra Kommunalbankens risikoprofil ogvekstplaner og myndighetenes og markedets øktekrav til nivå og kvalitet på kapital, har Kommunalogregionaldepartementet vurdert at det er nødvendigfor banken å øke nivået på ren kjernekapital.Ved en økning av aksjekapitalen på 924 mill.kroner vil Kommunalbanken oppnå en ren kjernekapitaldekningpå 10,8 pst. Dette er over det generellekravet om minimum 9 pst. ren kjernekapital,men i tråd med Finanstilsynets anbefalte kjernekapitaldekningfor Kommunalbanken. I tilleggstyrkes egenkapitalen ved at budsjettert utbyttepå 194 mill. kroner for regnskapsåret 2011 ikkeutbetales til eier.4.3 Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementetFornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetforeslår å utvide investeringsrammen for rentekompensasjonved istandsetting av kirker ogkirkeinventar med 300 mill. kroner i 2012.Investeringsrammen for 2012 vil etter detteutgjøre 450 mill. kroner. Det er per april 2012 gitttilsagn om rentekompensasjon til kirkebygg forprosjekter tilsvarende 2,7 mrd. kroner siden ordningenble etablert i 2005.4.4 KunnskapsdepartementetSom kompensasjon for økt barnehageetterspørselved omleggingen av kontantstøtteordningen fra 1.august 2012 ble rammetilskuddet til kommuneneøkt med 91,9 mill. kroner i statsbudsjettet for2012.Som følge av nye beregninger der det antas atflere toåringer vil etterspørre barnehageplasserenn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for2012, forventes behovet for barnehageplasser åbli større enn det som er forutsatt i statsbudsjettetfor 2012. Det er anslått et nettobehov på 2 705flere barnehageplasser, det vil si 1 540 flere plasserenn opprinnelig anslått. Det foreslås derfor atrammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere122 mill. kroner i 2012 som en kompensasjonfor endret behov for barnehageplasser. Helårsvirkningeni 2013 utgjør 292,6 mill. kroner.

Del IIStatlige styringssignaler – endringer ioppgaver og regelverk

2011–2012 Prop. 110 S 21Kommuneproposisjonen 20135 Oppgavefordeling og regelverk5.1 Finansdepartementet5.1.1 Fritak fra eiendomsskatt fornasjonalparker, naturreservater oglavproduktiv statlig eiendomFinansdepartementet sendte 28. mars 2012 påhøring et forslag om fritak for eiendomsskatt pålavproduktive eiendommer i statlig eie, og nasjonalparkerog naturreservat uansett eierskap. Detforeslås også å oppheve plikten til å taksere eiendommersom er fritatt for eiendomsskatt.Høringsfristen er tre måneder. Finansdepartementetlegger opp til å komme tilbake til saken istatsbudsjettet for 2013 og at en eventuell lovendringgis virkning fra og med eiendomsskatteåret2013.En rekke kommuner har store arealer medlavproduktive grunneiendommer i form av fjell- ogutmarksvidder mv. Flere kommuner har ogsåstore områder som er vernet som naturreservateller nasjonalpark. For slike kommuner kan takseringskostnadenei noen tilfeller overstige provenyetfra eiendomsskatt på disse områdene. Det erførst og fremst store fjellkommuner med mye lavproduktivutmark og/eller nasjonalparker mv.som vil kunne få redusert eiendomsskatteinntektenesom følge av forslaget.5.2 Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementet5.2.1 Endring i reglene om håndhevelse avoffentlige anskaffelser ogkommuneloven § 59Prop. 12 L (2011–2012) Endringer i lov om offentligeanskaffelser og kommuneloven (gjennomføringav EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett) ble vedtatti Stortinget 27. mars 2012. Forslaget gjennomførerdet nye håndhevelsesdirektivet, direktiv2007/66/EF, i norsk rett. Direktivet gir ingen nyeregler for hvordan selve anskaffelsen skal gjennomføres.Formålet med det nye direktivet er åforbedre effektiviteten av håndhevelsen av anskaffelsesregelverket,blant annet ved å sikre leverandørerbedre inngrepsmuligheter før kontrakt inngås.Direktivet er særlig innrettet mot ulovligedirekte anskaffelser, som regnes som særliggrove brudd på regelverket. For denne typenovertredelser innføres det nye sanksjoner, blantannet skal slike kontrakter i visse tilfeller kjennes«uten virkning».Fra 1. juli 2012 vil det innføres et nytt unntak ikommuneloven § 59 om lovlighetskontroll medkommunale og fylkeskommunale avgjørelser.Spørsmål om det foreligger brudd på anskaffelsesreglenevil ikke lenger kunne gjøres til gjenstandfor lovlighetskontroll. Begrunnelsen for lovendringener blant annet at anskaffelsessakerinvolverer kompliserte flerpartskonstellasjoner ogat andre kontrollinstanser eller klageorgan ansessom mer hensiktsmessig (se Prop. 12 L (2011–2012) om gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektivi norsk rett). Det presiseres at dette ikkebetyr at kommunale og fylkeskommunale avgjørelserom offentlige anskaffelser unntas fra lovlighetskontrolli sin helhet. Det vil fortsatt væreadgang til å kontrollere om det eventuelt foreliggerbrudd på andre offentligrettslige regler, foreksempel om det har skjedd brudd på forvaltningsloveneller kommunelovens bestemmelser.Det er kun spørsmål om det foreligger brudd pålov om offentlige anskaffelser med forskrifter,som ikke lenger kan gjøres til gjenstand for kontrolletter kommuneloven § 59.5.2.2 Offentlig støtteOffentlig støtte til bredbåndsutbyggingBruk av offentlige midler til utbygging av bredbåndkan innebære offentlig støtte etter EØS-avtalen.Slik støtte skal i utgangspunktet meldes tilESA før tildeling.ESA har vedtatt retningslinjer for tilskudd tilbredbåndsutbygging. Retningslinjene oppstillerblant annet vilkår for når tilskudd til bredbåndsutbygginger å anse som offentlig støtte, og når sliketilskudd ikke er å anse som støtte. For tilskudd tilutbygging som må anses som offentlig støtte,angir ESAs retningslinjer hvilke kriterier som må

22 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013være oppfylt for at støtten skal være forenlig medEØS-avtalen og dermed lovlig.Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementethar i 2011 avsatt midler til bredbåndsutbygging,som fylkeskommuner og kommuner harkunnet søke om (restmidler fra den tidligere Høykom-ordningen).Forskningsrådet administrerermidlene, som vil bli tildelt i 2012. Kommunal- ogregionaldepartementet gir årlig midler til bredbåndsutbyggingtil fylkeskommuner som omfatterkommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.virksomheter, sikrer de seg mot at det gis offentligstøtte til kjøper ved at kjøper da anses å betalemarkedspris for eiendommen.– Salg gjennom en budrunde som er åpen oguforbeholden, sammenlignbar med en auksjonog tilstrekkelig utlyst og kunngjort– Innhenting av en ekstern vurdering av markedsverdientil eiendommen/bygningen fra enkvalifisert, uavhengig ekspert før salgsforhandlingenemed potensiell(e) kjøper(e)begynner. Som utgangspunkt skal da dennetaksten legges til grunn.Kompensasjon for utførelse av tjenester av allmennøkonomisk betydningNoen tjenester anses av offentlige myndighetersom så viktige at befolkningen bør være sikret tilgangtil dem. Hvis ikke markedet tilbyr disse tjenestenei ønsket omfang eller til ønsket pris, kanoffentlige myndigheter velge selv å ta ansvar fororganiseringen av tjenestene. Slike tjenester avallmenn interesse kan være av både økonomiskkarakter, slik som telekommunikasjonsnettverk,elektrisitetsforsyning eller avfallshåndtering, ellerav ikke-økonomisk karakter slik som fengsel,rettsvesen, og grunnleggende velferdsoppgaversom helse, omsorg og utdanning. Når tjenesteneer av økonomisk karakter, kalles de tjenester avallmenn økonomisk betydning.Kommuners kjøp av slike tjenester kan utgjøreoffentlig støtte. Offentlig støtte skal som hovedregelmeldes til ESA. For tjenester av allmennøkonomisk betydning gjelder det fra og med mai2012 en høyere terskel for meldeplikten. Den nyeregelen innebærer at meldeplikten bare gjelderved støtte som overstiger 500 000 euro per foretakover tre år, mot tidligere 200 000 euro over tre år(bagatellmessig støtte). For støtte til tjenester avallmenn økonomisk betydning er det viktig atkommunen forsikrer seg om at det ikke skjernoen overkompensasjon, det vil si at kommunenbetaler mer enn nødvendig for tjenesten.Salg av offentlig eiendom til virksomheter og forholdettil reglene om offentlig støtteSalg av offentlig eiendom og bygninger er normaltbasert på en gjensidig avtale mellom selger ogkjøper. Dersom salget skjer til underpris, vil detvære en økonomisk fordel for kjøperen som kaninnebære offentlig støtte i henhold til EØS-avtalenartikkel 61.Dersom kommunen følger en av to alternativefremgangsmåter for salg av offentlig eiendom tilKraftkommuners bruk av konsesjonskraft og forholdettil reglene om offentlig støtteEiere av vannkraftverk er etter loven pålagt å avgiinntil 10 pst. av produsert kraftmengde til kommunen,eventuelt fylkeskommunen eller staten.Denne kraften betegnes som konsesjonskraft.Det kan være i strid med reglene om offentligstøtte dersom en kommune velger å videreselgesin konsesjonskraft under markedspris til enenkelt bedrift. Den enkleste måten å unngå bruddpå forbudet mot offentlig støtte, er å sikre seg atkonsesjonskraften selges til markedspris. Les merom forbudet mot offentlig støtte i Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementets Veilederom EØS-avtalens regler om offentlig støtte.5.2.3 Digitalisering i offentlig sektorBåde i staten og i kommunesektoren jobbes detmed digitalisering av tjenestene til publikum. Deenkelte offentlige virksomhetene har ofte behovfor like IKT-løsninger. Regjeringen vil derforlegge vekt på at det i offentlig sektor utvikles godefellesløsninger som både staten, fylkeskommunerog kommuner kan ha nytte av. Regjeringen ogkommunesektoren er i dialog om hvordan IKTsamarbeidetkan legges opp, både internt i kommunesektorenog mellom kommunene og staten.5.2.4 Samkjøring StatRes/KOSTRAStatRes er en forkortelse for statlig ressursbrukog resultater. Formålet med StatRes er å vise hvormye ressurser staten bruker, hva denne ressursinnsatsengir av aktiviteter og tjenester i de forskjelligestatlige virksomhetene, og hva en kan sesom resultater av ressursinnsatsen. Første versjonav StatRes vil i hovedsak være ferdig utviklet iløpet av 2012.Det er i dag forbundet med vanskeligheter å fåut en sammenhengende statistikk for hele offent-

2011–2012 Prop. 110 S 23Kommuneproposisjonen 2013lig sektor på områder som er delvis kommunaleog delvis statlige, for eksempel NAV. En annenproblemstilling er at det tidvis skjer endringer ihvilke oppgaver som er lagt til kommunal oghvilke som er lagt til statlig sektor. Det er ønskeligå følge utviklingen for offentlige tjenester uavhengigav om de er statlige eller kommunale.I gjennomføringsavtalen mellom Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet og Stat-Res for 2012 heter det at SSB, i forbindelse medlansering av ny web-løsning, skal se på mulighetenefor å sette opplysninger fra StatRes sammenmed opplysninger fra KOSTRA. Videre skal SSBse på mulighetene for å koble informasjon fra flerebidragsytere der det finnes stor grad av samhandling(for eksempel helse, barnevern, innvandring).Muligheten for å lykkes med disse måleneavhenger blant annet av praktiske forhold rundtteknologi, datainnsamling, organisering og finanisering.5.2.5 Endringer i gravferdslovenVed lov 26. august 2011 nr. 40 ble det gjort endringeri lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjonog gravferd (gravferdsloven), jf. Prop. 81 L(2010–2011) og Innst. 393 L (2010–2011). Endringenetrådte i kraft 1. januar 2012. Det sentrale formåletmed endringene var å legge bedre til rettefor at behovene som religiøse og livssynsmessigeminoriteter har i forbindelse med gravlegging,kan ivaretas på en god måte. Det er blant annettatt inn en ny bestemmelse i gravferdsloven § 1som tydeliggjør at gravlegging skal skje medrespekt for den enkeltes religion eller livssyn. Enforholdsmessig rimelig andel av de ledige gravenei en kommune skal være særskilt tilrettelagt for åimøtekomme behovene til tros- og livssynsminoriteter.I mindre kommuner vil behovet for slikegraver kunne ivaretas i et samarbeid med andrekommuner. Når en person uten bopel i kommunengravlegges i en særskilt tilrettelagt grav, skalkostnadene dekkes av kirkelig fellesråd i hjemkommunennår denne ikke selv har anlagt slikegraver. De konkrete endringene i loven er nærmereomtalt i rundskriv P-15/2011 fra Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet.5.2.6 Det samiske perspektivet ikommunesektorenRegjeringen ble i forbindelse med behandlingenav kommuneproposisjonen for 2011 bedt om åvurdere hvordan man kan gi kommuner medsamisk befolkning bedre rammevilkår for å ivaretasine nasjonale og internasjonale forpliktelser,spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturellebehov ivaretas i velferdstilbudet, jf. Innst.345 S (2009–2010). I Kommuneproposisjonen2012 står det at samarbeidet som er etablert mellomKS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementetog Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementet vil være et viktig bidrag for åbelyse kommunenes situasjon, og at problemstillingensom er reist i innstillingen vil bli fulgt opp idette arbeidet, jf. Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen2012.Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetinngikk i desember 2011 en avtale medNORUT Alta om å iverksette en kartlegging avdet samisket perspektivet i kommunesektoren.Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetfikk overlevert rapporten fra NORUT Alta i mai2012. I rapporten har NORUT Alta fokusert påsamisk språk i kommunens tjenesteproduksjon,særlig i opplæringssektoren, helse- og sosialsektoren,kommuneplanarbeid, tiltak på kultur- og fritidsområdetog språkarbeid i kommunal forvaltning.Rapporten vil være et viktig drøftingsgrunnlagi det videre samarbeidet mellom KS, Sametinget,Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet.5.3 Helse- og omsorgsdepartementet5.3.1 SamhandlingsreformenMed samhandlingsreformen legger regjeringentil rette for et bærekraftig, helhetlig og sammenhengendetjenestetilbud av god kvalitet, med høypasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker.Økonomiske virkemidler understøtter målene ombedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp ogkvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger.Fra 2012 ble kommunal medfinansiering ogkommunal betalingsplikt for utskrivningsklarepasienter innført innen somatikk. Det vises til forskriftom kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestenog kommunal betaling for utskrivningsklarepasienter. I henhold til nevnte forskriftvil døgnpris for opphold for utskrivningsklarepasienter i sykehus og prisen for DRG-poeng ikommunal medfinansiering fastsettes i statsbudsjettet.Prisen for 2013 fastsettes i Prop. 1 S (2012–2013).Det er også startet innfasing av øyeblikkelighjelp døgntilbud i kommunene. Det arbeidesmed en ny samarbeidsavtale mellom KS og sentralehelsemyndigheter om gjennomføring av

24 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013reformen. Det tas sikte på å ha en avtale på plassi løpet av 2012, og at denne skal gjelde frem til2016.Reformen skal løpende følges nøye opp blantannet gjennom bredt anlagte evalueringstiltak.Forskningsrådet fikk høsten 2011 i oppdrag fraHelse- og omsorgsdepartementet å gjennomføreen forskningsbasert evaluering av samhandlingsreformen.Formålet er å innhente kunnskap ommåloppnåelse både løpende i gjennomføringsperioden(2012–2015) og ved utgangen av perioden.Evalueringen skal inneholde prosjekter sombåde er prosess- og resultatorientert, med vektpå samhandlingsreformens hovedmål og virkemidler.I tillegg har Helsedirektoratet, i samarbeidmed KS, etablert et forvaltningssystem som skalhåndtere innfasingen av de økonomiske virkemidlene,herunder tilgjengeliggjøring av data for kommunene.I statsbudsjettet for 2012 er det overført omlag 5,6 mrd. kroner til kommunenes rammetilskuddsom følge av samhandlingsreformen.Helse- og omsorgsdepartementet vil følge utviklingeni aktivitet og kostnader gjennom den forskningsmessigeevalueringen og utviklingen av detforvaltningsmessige følge-med-systemet.Det skal legges økt vekt på helsefremmendeog forebyggende arbeid innenfor samhandlingsreformen.Regjeringen vil legge til rette for at enstørre andel av forventet vekst i helse- ogomsorgssektorens samlede budsjetter skalkomme i form av frie inntekter til kommunene.Midlene til medfinansiering av spesialisthelsetjenestener blant annet et insentiv til kommunenefor å satse mer på forebygging. Det følger avNasjonal helse- og omsorgsplan at regjeringen vilutarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven.5.3.2 Stortingsmelding om kvalitet ogpasientsikkerhetRegjeringen vil i løpet av 2012 legge fram en stortingsmeldingom kvalitet og pasientsikkerhet.Meldingen skal vurdere om organisatoriske, juridiske,finansielle og styringsmessige virkemidlerog rammebetingelser, støtter arbeidet med kvalitetog pasientsikkerhet i hele helse- ogomsorgstjenesten. Meldingen skal også vurderehvorvidt dagens systemer for kvalitetsutvikling ogpasientsikkerhet bidrar til å nå nasjonale mål forkvalitet og pasientsikkerhet.5.3.3 Stortingsmelding om helse- ogomsorgstjenestene i en digital hverdagHensiktsmessig bruk av IKT er en sentral forutsetningfor å nå målene om en helhetlig helse- ogomsorgstjeneste i tråd med samhandlingsreformen.Alle deler av tjenesten må bli enda bedre til åutveksle informasjon på en effektiv og standardisertmåte. I Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester ble det vedtattendringer som gir hjemmel til å stille krav ombruk av elektronisk dokumentasjon og kommunikasjonav helseopplysninger og krav til bruk avstandardiserte og sertifiserte løsninger. I løpet av2012 vil regjeringen legge frem en stortingsmeldingom helse- og omsorgstjenestene i en digitalhverdag. Meldingen skal vise hvordan bruk avIKT kan bidra til bedre kvalitet i forebygging,behandling, rehabilitering og omsorg. Viktigetema i meldingen vil være tilgang til pasientopplysningeri elektronisk form, elektronisk informasjonsutvekslingog nettjenester til pasient og bruker.5.3.4 FastlegeforskriftAllmennlegetjenesten er sentral for å nå de overordnedemålene for samhandlingsreformen. Enrevidert fastlegeforskrift er et virkemiddel for å nåmålene med reformen. Forslagene i forskriftenskal blant annet bidra til å styrke individrettetforebyggende arbeid i helsetjenesten og sørge former helhetlige og koordinerte tjenester. Forslagettil revidert forskrift ble sendt på høring 21. desember2011 med frist for innspill 22. mars 2012.Regjeringen arbeider nå med å følge opp høringsinnspill.Regjeringen har for budsjettåret 2012bevilget 50 mill. kroner til å utvikle fastlegeordningeni kommunen, samt 17 mill. kroner til videreutviklingav legevakt i tråd med samhandlingsreformensintensjoner.5.3.5 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)Helse- og omsorgsdepartementet vil legge til rettefor at kommunene kan bygge videre ut tilbudetom BPA, jf. Nasjonal helse- og omsorgsplan.Helsedirektoratet har utredet kriterier for retttil brukerstyrt personlig assistanse i tråd medStortingets anmodningsvedtak av 17. juni 2011.Utredningen vil danne grunnlag for videre arbeidmed saken. Helse- og omsorgsdepartementet vilsende ut høringsnotat med forslag til lovbestemmelser.Videre er regelverket for tilskuddsordningenrevidert slik at BPA- brukere, arbeidsledere

2011–2012 Prop. 110 S 25Kommuneproposisjonen 2013og assistenter, samt ansatte i kommunens forvaltning,kan få nødvendig og tilstrekkelig opplæringom ordningen.5.3.6 Endret turnusordning for nyutdannedelegerTurnustjenesten for leger har hatt som hovedformålå kvalifisere nyutdannede leger til yrkeslivet.Gjennom turnustjenesten har nyutdannede legerfått arbeidserfaring under faglig veiledning innenulike fagområder i spesialist- og kommunehelsetjeneste.Ordningen har også bidratt til god geografiskfordeling av leger. Det er besluttet å gjøreendringer i turnustjenesten for leger fra 2013 for åsikre en mer bærekraftig ordning. Loddtrekningssystemettil turnusstilling avvikles og ordningenvil bli gjort søknadsbasert og regulert av arbeidslivetsregler. Turnusordningen skal fortsatt ogsom i dag sikre kjennskap til og erfaring fra bådekommune- og spesialisthelsetjeneste og ivaretabehov for god legedekning i distrikt.Tidspunkt for autorisasjon vil bli flyttet til etterbestått eksamen for norskutdannede. Stillingenevil bli første obligatoriske del av legers spesialistutdanninghvor dagens læringsmål og veiledningvidereføres. Staten skal fortsatt styre fordeling avturnusstillinger for å sikre god legefordeling tilhele landet. Ved omlegging opprettholdes sammeantall stillinger som i dag (950 årlig). Det skalvære sentralt koordinert utlysning to ganger i åretsom i dag. Ordningen skal løpende vurderes, ogdet skal foretas en samlet vurdering etter fem år.Det skal vurderes om det er behov for ytterligeretiltak for å sikre rekruttering.5.3.7 Omlegging av finansieringen avavtalefysioterapitjenestenI 2009 og 2010 har det i takstforhandlingene medNorsk Fysioterapeutforbund blitt avtalt overføringav midler fra folketrygden til kommunene. Dettehar bakgrunn i omlegging av finansieringen avavtalefysioterapitjenesten og målsettingen om atdriftstilskuddet skal utgjøre en større andel avavtalefysioterapeutenes inntekt enn tidligere. Midlenehar blitt overført til rammetilskuddet forkommunene og gitt en særskilt fordeling i inntektssystemetbasert på faktiske merutgifter(tabell C). Fra og med 2013 vil midlene bli fordeltetter inntektssystemets objektive kriterier.Det skal inngås 100 pst. driftsavtalehjemmeldersom praksisen ikke drives på deltid. Det visesogså til forskrift om oppjustering av driftsavtalefor fysioterapeuter (FOR 2011–12-16 nr. 1392)med ikraftredelse 1. januar 2012 mht. oppgraderingav hjemlene i tiden framover.5.3.8 Avslutning av opptrappingsplan forrusfeltet og stortingsmelding omrusmiddelpolitikkenHelse- og omsorgsdepartementet la fram en opptrappingsplanfor rusfeltet som vedlegg til St.prp.nr. 1 (2007–2008). Planen løper til og med 2012, ogomfatter tiltak innen forebygging, behandling,rehabilitering, forskning og kompetansebygging.Tilnærmet alle tiltak i planen er iverksatt. Opptrappingsplanenhar omhandlet alkohol, narkotika,vanedannende legemidler og tiltak fra forebyggingtil behandling. Samlet er rusfeltet styrketmed noe over 1 mrd. 2012-kroner frem til 2012.Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmeldingom rusmiddelpolitikken i 2012. Meldingenskal oppsummere erfaringer med dagensopptrappingsplan på rusfeltet, følge opp Stoltenberg-utvalgetsrapport og peke på hovedutfordringerog strategier for fremtidig rusmiddelpolitikk.5.3.9 OmsorgslønnKaasa-utvalget leverte sin innstilling NOU 2011:17Når sant skal sies om pårørendeomsorg – Fra usynligtil verdsatt og inkludert i oktober 2011. Utvalgethar sett på ytelser til pårørende som gir omfattendepleie og omsorg som kommunen ellers plikterå tilby. Utvalget har sett på hvordan valg avfremtidige ytelser kan forene sentrale utfordringeri dagens og framtidens omsorgstjeneste.Dette gjelder særlig mangel på arbeidskraft,behov for omsorgsinnsats fra pårørende og mulighetenfor pårørende til å kombinere arbeid ogyrkesaktivitet.Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeidmed Arbeidsdepartementet har sendt utredningenpå bred høring, med frist 15. august 2012.5.3.10 TannhelseHelse- og omsorgsdepartementet arbeider med årevidere tannhelsetjenesteloven. Det tas sikte påat høringsnotat om revisjon av lov om tannhelsetjenestensendes på høring i løpet av 2012.5.3.11 Omsorgsplan 2015, inkludertdagtilbud og Nevroplan, samtinnovasjon i omsorgI St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheterog mening la Helse- og omsorgsdepartementet

26 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013fram fem langsiktige strategier og en egenomsorgsplan for å møte framtidens omsorgsutfordringer.Gjennom en avtale mellom Arbeiderpartiet,Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,Senterpartiet og Venstre ble Omsorgsplan2015 utvidet og konkretisert, blant annet medtemaene verdighet, kompetanse og aktiv omsorg.Avtalen legger opp til en årlig statusrapporteringsom en del av kommuneproposisjonen i tillegg tilden behandling spørsmålene vil få i statsbudsjettet.Planen har følgende sentrale mål:– 12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten i perioden2008–2015– Tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgnsomsorgsplasser– Kompetanseløftet 2015– Demensplan 2015Årsverk i pleie- og omsorgstjenestenRegjeringen hadde ut fra nivået i 2004 et mål om åøke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestenemed 10 000 årsverk innen utgangen av2009. For perioden 2004 t.o.m. 2009 viser tall fraStatistisk sentralbyrå (SSB) at personellinnsatseni denne perioden økte med om lag 14 800 årsverk.Regjeringen har et mål om å øke bemanningeni de kommunale omsorgstjenestene med 12 000årsverk i perioden 2008–2015, målt ved utgangenav året. Ureviderte KOSTRA tall for 2011 viser envekst på om lag 2 900 årsverk. Dette gir en samletvekst på om lag 7 900 årsverk for perioden 2008–2011.Med tallene for 2011 har veksten vært på omlag 22 000 årsverk i perioden 2005–2011. Om lag80 pst. av veksten har vært personell med helseogsosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økningi andelen personell med helse- og sosialfagligutdanning i omsorgstjenestene fra 66,4 pst. i 2005til 69,4 pst. i 2011.Kompetanseløftet 2015Kompetanseløftet 2015 har som hovedmål å bidratil å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetentog stabil bemanning. Delmålene er å bidra tilå nå målet om 12 000 nye årsverk i omsorgstjenestenei perioden 2008–2015, heve det formelleutdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag4 500 helsefagarbeidere per år, skape større fagligbredde og styrke veiledning, internopplæring ogvidereutdanning.I de fem første årene i planperioden har om lag14 100 personer gjennomførte grunn-, videre-eller etterutdanninger eller annen opplæring medstøtte fra Kompetanseløftet, og om lag 8 700 erunder opplæring i 2012. Tall fra Statens autorisasjonskontorfor helsepersonell (SAFH) viser at deti 2011 ble gitt autorisasjon til om lag 3 700 helsefagarbeidere,hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.InvesteringstilskuddetHusbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelseav heldøgns omsorgsplasser i sykehjem ogomsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del avOmsorgsplan 2015. Ordningen skal gi kommunenebedre forutsigbarhet og mulighet for langsiktigplanlegging og utbygging av omsorgssektorenfor å møte framtidas omsorgsutfordringer.For tilsagn som gis i 2012 er maksimalsatsenfor en sykehjemsplass økt fra 888 800 kroner til916 000 kroner. Tilsvarende er satsen for enomsorgsbolig økt fra 666 600 kroner til 687 000kroner. Tilsagnsrammen er i 2012 på vel 1 202mill. kroner, som tilsvarer 1 500 boenheter.Tilskuddet blir gitt til kommunen som ansvarligfor tjenesten, uavhengig av om kommunen selvbygger eller om kommunen helt eller delvis fremskafferslike plasser fra andre aktører på ordinæreforretningsmessige vilkår.Det er et vilkår at omsorgsboligene og sykehjemsplasseneskal brukes til personer medbehov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.Videre forutsettes det at omsorgsplassene er universeltutformet og tilrettelagt for mennesker meddemens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilretteleggingskal skje i tråd med Demensplan 2015og i tråd med formålet for ansvarsreformen formennesker med utviklingshemming.Nye og moderniserte sykehjem og omsorgsboligermed tilskudd fra Husbanken skal være tilrettelagtfor tilkobling av elektroniske hjelpemidler,kommunikasjons- og varslingssystemer ogannen velferdsteknologi.I 2011 ble det gitt tilsagn om tilskudd til 93 prosjektermed til sammen totalt 1 230 heldøgnsomsorgsplasser, fordelt på 565 sykehjemsplasserog 665 omsorgsboliger. 90 prosent av disse skalvære langtidsplasser.Ved utgangen av 2011, som var halvveis i planperioden,var det totalt gitt tilsagn om tilskudd tilom lag 5 250 boenheter. Tallene viser at ordningenkun er litt etter skjema i forhold til målsetningenom 12 000 i løpet av planperioden. Det fremgårsamtidig av KS sin budsjettundersøkelse for2012 at kommunene i perioden fram til 2015 planleggerfortsatt vekst og fornyelse av heldøgnsomsorgsplasser.

2011–2012 Prop. 110 S 27Kommuneproposisjonen 2013Regjeringen vil gi tilsagn om tilskudd til 12 000sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasserinnen utgangen av 2015, og utvide rammene ytterligeredersom søknadsinngangen fra kommunenetilsier det.Demensplan 2015Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten,kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personermed demens og deres pårørende. Den nasjonalekartlegging av tjenestetilbudet til personermed demens i kommunene i 2010 viser konkreteresultater av Demensplan 2015. 246 kommunerhar pårørendeskoler eller samtalegrupper. Detteer nær en firedobling av tilbudet fra 2007. Over243 kommuner har demensteam eller demenskoordinatormed ansvar for utredning og diagnostiseringav demens. Dette er over dobbelt såmange som i 2007. Nærmere 12 000 ansatte i over350 kommuner deltar i opplæringsprogrammetDemensomsorgens ABC, for å sikre ansatte øktkunnskap og kompetanse om demens. Demensplan2015 ble revidert høsten 2012, og har et nyttfireårig handlingsprogram med tre hovedmål: åøke dagaktivitetstilbudet, legge til rette for fleretilpassede boliger og bidra til økt kunnskap ogkompetanse.Styrking av dagtilbud til personer med demensRegjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikttil å tilby dagtilbud til personer med demens når tilbudeter bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan2015 er at kommunene innen 2015 skal kunnetilby dagaktivitetstilbud til personer med demens. I2012 ble det opprettet et eget øremerket stimuleringstilskuddpå 150 mill. kroner til etablering avdagaktivitetsplasser. Årsverkskostnadene til tilbudetinngår som en del av veksten i kommunenesfrie inntekter i 2012. Midler til videre utbygging avdagaktivitetstilbud til personer med demens vurderesi budsjettproposisjonen for det enkelte år. Etterendt oppbyggingsperiode skal tilskuddet innlemmesi inntektssystemet til kommunene som frieinntekter. Helse- og omsorgsdepartementet vilkomme tilbake med nærmere omtale av ordningeni statsbudsjettet for 2013. Per 1. april 2012 har 69kommuner søkt Helsedirektoratet om tilskudd til åopprette 316 plasser.Nevroplan 2015For å løfte fram og synliggjøre personer mednevrologiske lidelser la regjeringen i desember2011 fram en egen Nevroplan 2015. Nevroplanenskal bidra til å styrke kompetanse og kvalitet idet kommunale tjenestetilbudet til personer mednevrologiske lidelser. Siden 2010 er det bevilget10 mill. kroner årlig til Nevroplan 2015 til bl.a. tiltakfor økt kunnskap og kompetanse blant pårørendeog fagfolk, og informasjonsarbeid. Planenbygger på de generelle virkemidlene knyttet tilkommuneøkonomi, fortsatt årsverksvekst iomsorgssektoren, Kompetanseløftet 2015 ogHusbankens investeringstilskudd til heldøgnsomsorgsplasser.Innovasjon i omsorgNOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» handler om åfå kunnskap om, ta vare på, mobilisere og videreutviklesamfunnets samlede omsorgsressurserbåde i og utenfor den offentlige omsorgssektoren.Omsorgstjenestene dekker i dag hele livsløpet oghar tjenestemottakere i alle aldersgrupper medbehov for et mangfold av løsninger på botilbud,tjenestetilbud og faglige tilnærminger. Innovasjoni omsorg legger vekt på å forsterke fellesskapsløsningenegjennom å styrke samspillet mellom kommunaletjenester og sivilsamfunn og gi de frivilligeressursene i familie og lokalsamfunn stimulerenderammebetingelser. Utredningen har skaptstort engasjement, og utvalgets perspektiver ogforslag har fått bred oppslutning. Helse- ogomsorgsdepartementet vurderer hvordan utvalgetsinnstilling skal følges opp.5.4 Arbeidsdepartementet5.4.1 VikarbyrådirektivetRegjeringen har fattet vedtak om samtykke til deltakelsei en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelsei EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EFom vikararbeid (vikarbyrådirektivet), jf. UtenriksdepartementetsProp. 69 S (2011–2012) Samtykketil deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen ominnlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet).Arbeidsdepartementet fremmet 30. mars 2012en lovproposisjon for Stortinget med forslag tilendringer som følge av gjennomføring av direktivet,samt en tiltakspakke for å sikre etterlevelse avreglene, jf. Prop. 74 L (2011–2012) Endringer iarbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandlingved utleie av arbeidstakere og tiltak iden forbindelse mv.).

28 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20135.4.2 KvalifiseringsprogrammetKvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak iregjeringens innsats mot fattigdom, og retter segmot langtidsmottakere av sosialhjelp og andresom står langt fra arbeidsmarkedet. Programmeter en lovpålagt oppgave for kommunene og forvaltesav NAV-kontorene. Bevilgningen til dekning avkommunale merkostnader knyttet til programmethar i en overgangsfase i 2011 og 2012 værtgitt en særskilt fordeling i inntektssystemet forkommunene (tabell C). Midlene til dekning avkommunale merkostnader knyttet til programmetvil bli fordelt fullt ut etter sosialhjelpsnøkkelenf.o.m. 2013.5.4.3 Jobbstrategi for personer med nedsattfunksjonsevneJobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevneble lagt frem sammen med Prop. 1 S (2011–2012) for Arbeidsdepartementet. Målgruppen forjobbstrategien er personer under 30 år med nedsattfunksjonsevne. Gjennom jobbstrategien stillesen rekke virkemidler til rådighet for å lette inngangentil arbeidslivet for denne gruppen. Måleter å øke yrkesdeltakelsen blant unge med nedsattfunksjonsevne og redusere tilgangen til uføretrygd.Det er i 2012 spesielt avsatt 500 tiltaksplassertil jobbstrategien. I tillegg blir det iverksatt forsøkmed tilretteleggingstilskudd ved rekruttering avpersoner med nedsatt arbeidsevne, og det skjeren styrking av ulike oppfølgingsordninger (blantannet mentor og forsøk med funksjonsassistanse).Man vil også ta i bruk tilretteleggingsgarantierslik at arbeidssøker og arbeidsgiver raskt fåravklart hva slags støtte man kan få og når den skalvære på plass.Jobbstrategien prioriterer å bygge ut arbeidspraksisplasserinnenfor ordinært arbeidsliv. Hervil det være særlig viktig å få med seg arbeidsgivereinnenfor offentlig sektor siden stat og kommuneer en stor arbeidsgiver med et mangfold avarbeidsoppgaver og stillingstyper.5.4.4 Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt fortildeling av økonomisk sosialhjelpRegjeringen er opptatt av spørsmålet om økonomisksosialhjelp kan og bør kombineres med kravtil aktivitet, og ønsker å se nærmere på kommunenespraksis mht. å stille vilkår for stønad.De aller fleste NAV-kontor stiller i dag vilkårom aktivitet, som jobbsøking, kurs, tiltak og samtalerved tilståelse av økonomisk stønad. Brukernefølges opp uavhengig av ytelse, men ut frabehov og avstand til arbeidsmarkedet. En undersøkelsegjort i 2006 av Telemarksforskning visteøkt bruk av vilkår fra 2000, særlig overfor de yngstestønadsmottakere. Nesten samtlige NAV-kontorknytter kravene til aktivitet til individuelle vurderinger,og ser vilkårene som stilles i sammenhengmed brukernes muligheter.Arbeidsdepartementet vil understreke viktighetenav å bruke vilkår om aktivitet som ledd i detsosiale arbeidet med stønadsmottakere.Regjeringens innsats for å få flere i arbeid ogfærre på stønad er basert på et bredt spekter avvirkemidler, både på individ- og systemnivå. Forpersoner som mottar økonomisk sosialhjelp, erdet parallelt med etablering av NAV-kontor tatt ibruk arbeidsevnevurderinger og kvalifiseringsprogramfor å styrke deres muligheter i arbeidsmarkedet.For personer som av ulike grunnerikke får tilbud om et arbeidsrettet kvalifiseringsprogram,vil det for en del kunne stilles vilkår omulike former for aktivitet eller arbeid for å kunnemotta økonomisk stønad.Departementet får kunnskap om vilkårsbrukengjennom Statistisk sentralbyrå og Arbeids- ogvelferdsdirektoratet. Tilgjengelig statistikk om vilkårsbruker primært kvantitativ, og ikke tilstrekkeligdetaljert eller presis til å danne grunnlag foren kvalitativ gjennomgang av dagens praksis.Departementet vil derfor nå sette i gang enekstern utredning som skal gi informasjon om ihvor stor grad det stilles krav om aktivitet ved tildelingav økonomisk stønad, hvilke typer aktivitetskravsom stilles og hvilke mottakere det stillesslike krav til. Det tas sikte på at utredningen skalferdigstilles senest første halvdel av 2013. Pågrunnlag av disse opplysningene, vil regjeringenvurdere om det bør foreslås endringer i dagensregelverk eller praksis, og i tilfelle hvilke endringersom er nødvendige for at sosialhjelpen skalbidra til å gjøre den enkelte selvhjulpen, slik lovenhar som formål.5.5 Miljøverndepartementet5.5.1 Styrket plan- og miljøkompetanseMiljøverndepartementet har stor oppmerksomhetomkring aktuelle tiltak for å styrke plan- og miljøkompetansen.Den nettbaserte veiviseren forkommunale saksbehandlere innen planlegging ogmiljøforvaltning, miljøkommune.no, er et sentraltledd i dette. Dette saksbehandlingsverktøyet lanseresi løpet av 2012 og planlegges gradvis å byg-

2011–2012 Prop. 110 S 29Kommuneproposisjonen 2013ges ut. Nettportalen er utviklet i et verdifullt samarbeidmed bl.a. kommunenettverket Lister oghar vært testet av brukere i et utvalg kommuner isamtlige fylker.5.5.2 Bedre kommunale planregistreNy plan- og bygningslov innebærer bestemmelsemed krav om kommunalt planregister. Et planregisterer et register for å holde orden på gjeldendearealplaner, planforslag, dispensasjonerm.v. og skal enkelt kunne gi publikum innsyn.Kommunens oppgave er å etablere og å ta i brukkommunalt planregister og holde dette à jour vedå føre inn alle endringer kommunen vedtar. Planregisteretskal være gratis tilgjengelige på Internett.Et oppdatert planregister har stor nytteverdifor samfunnet, både for kommunen sin egen forvaltning,for publikum, for næringslivet og for denlokale demokratiske prosessen. Kommunenebidrar til at plandata skal inngå i Norge Digitaltsamarbeidet.Det er igangsatt en rekke etableringsprosjekterover hele landet for å få på plassfullverdige digitale planregistre. Totalt sett vil innføringenav registeret kunne gi en effektiviseringog økt kvalitet i arealforvaltningen for de flestekommunene både for intern drift og ved rapporteringerblant annet til KOSTRA.5.6 Justis- ogberedskapsdepartementet5.6.1 VergemålsreformenStortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov.Regjeringen tar sikte på at loven skal tre i kraft1. juli 2013. Et sentralt siktemål med den nyeloven er å tilpasse vergemålet til det enkelte individshjelpebehov og ønsker i større grad enn ettergjeldende rett. I tillegg danner loven grunnlagetfor en omfattende organisatorisk reform. Forkommunene betyr det at overformynderiene avviklesog at både ansvar, oppgaver og finansieringav den lokale vergemålsmyndigheten blir overførttil fylkesmennene.Kommunene vil imidlertid ha noe etterarbeidutover 1. juli 2013 som vil bli regulert i forskrift.Et gjøremål er at overformynderiene skal avgiregnskap per 30. juni 2013 for de midler de harhatt til forvaltning og sammen med kontrollertevergeregnskaper oversende regnskapet tilfylkesmannen innen 1. oktober samme år. Viderebetinger vergemålsreformen et utstrakt samarbeidmellom kommunene og fylkesmannen,blant annet gjelder dette overføring av vergemålssakermed tilhørende verger fra kommunenetil fylkesmannen.Det anslås at kommunene bruker 103 mill.kroner på vergemål i dag. Det tas i den forbindelsesikte på et uttrekk fra kommunenes rammetilskuddi 2013 på om lag 40 av de 103 mill. kronerunder forutsetning av at den nye vergemålsloventrer i kraft fra 1. juli samme år. Det betyr at kommunenefår beholde noen midler i 2013 til mer- ogetterarbeid utover 1. juli 2013.5.6.2 NødnettDet er besluttet at Nødnett skal bygges ut ogdekke hele landet, jf. Innst. 371 S (2010–2011) ogProp. 100 S (2010–2011). Det er nå oppnådd enighetmed leverandøren om lengre utbyggingstid ogferdigstilling innen utgangen av 2015 i tråd medekstern kvalitetsikrers opprinnelige anbefaling.For øvrig vises det til omtale i proposisjonen ombevilgningsendringer i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2012.5.6.3 Ett felles nødnummer og fellesnødsentralerRegjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekti Drammen for å prøve ut ett felles nødnummerog felles nødsentraler for brannvesen,politi og helsetjeneste. I Drammen ligger forholdenegodt til rette ved at det er det eneste stedet ilandet hvor nødsentralene for både brannvesen,politiet og helsetjenesten allerede er samlokalisert.Pilotprosjektet vil gi verdifull erfaring forhvordan en ordning med ett felles nødnummer vilvirke og hvordan akutt innsats kan iverksettes fraen felles sentral.Hendelsene 22. juli 2011 og orkanen Dagmar iromjulen 2011 understreket behovet for kapasitettil å motta mange samtidige nødanrop, at innsatsetatenefår den samme informasjonen til sammetid og at innsatsen koordineres fra ett sted.5.6.4 Stortingsmelding omsamfunnssikkerhetJustis- og beredskapsdepartementet vil vårsesjonen2012 legge frem en ny melding til Stortingetom samfunnssikkerhet. Meldingen vil foretaen gjennomgang av beredskapsområdet med særligoppmerksomhet knyttet til store hendelsermed konsekvenser på tvers av ansvarsområder. Itillegg vil erfaringene fra angrepene 22. juli 2011bli omtalt.

30 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20135.7 Kommunal- ogregionaldepartementet5.7.1 Startlån og Finanstilsynets nyeretningslinjerStartlånet er et viktig virkemiddel for å bistå ungeog vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Startlånetblir gitt av kommunene med midler fra Husbanken.Lånet blir ikke direkte omfattet av Finanstilsynetsnye retningslinjer, med mindre lånet blirgitt i samfinansiering med privat bank. I overkantav halvparten av alle startlån blir gitt i samfinansieringmed private banker.Husbanken og Finansnæringens hovedorganisasjonarbeider med et felles informasjonsskrivom startlån. Her vil Finanstilsynets retningslinjerom forsvarlig utlånspraksis og belåningsgrad vedsamfinansiering mellom kommunene og de privatebankene bli særskilt omtalt.5.7.2 Forslag til lov om bostøtteRegjeringen har samlet regelverket for bostøttenog laget et forslag til en egen lov om den statligebostøtten, jf. Prop. 76 L (2011–2012) Lov ombustøtte (bustøttelova) som ble fremmet for Stortinget30. mars 2012. Formålet er å gjøre regelverketmer brukervennlig og oversiktlig. Loven erforeslått å inneholde hovedprinsippene for bostøtten,som formål, virkeområde, tildelingskriterier,utregning m.v. som Stortinget fastsatte i 2009. I tilleggvil loven inneholde enkelte administrativeregler. For å sikre at bostøtten går til bare de somhar krav på den, er det foreslått å innføre en systematisketterkontroll av inntekt og formue til mottakerne.Statens innkrevningssentral vil få oppgavenmed å inndrive kravene på for mye utbetaltbostøtte. Retten kommunene har til å inngå avtalemed bostøttesøker om å få bostøtten utbetaltdirekte til seg (frivillig transport), er foreslått videreført.Ordningen med tvungen transport er derimotforeslått avviklet. Det er foreslått å styrkerettssikkerheten til søkerne ved at de kan klagepå bostøtte til en uavhengig nemnd. Det er ogsåforeslått regler som vil styrke personvernet tilsøkerne ved innhenting og behandling av personopplysninger.5.7.3 Melding til Stortinget ombygningspolitikkenKommunal- og regionaldepartementet arbeidermed en melding til Stortinget om bygningspolitikken.Meldingen vil bli lagt fram i 2012. Bakgrunnener behovet for en helhetlig gjennomgang avdagens situasjon og drøfte virkemidler og tiltakfor å utvikle en mer framtidsrettet bygningspolitikk.Bærekraftige kvaliteter i ny og eksisterendebebyggelse, energieffektivisering i bygg, mereffektive byggeprosesser, det offentlige som forbildeog kunnskap og utvikling i byggsektoren, erblant temaene som blir drøftet i meldingen. Meldingenvil også omtale videreutvikling av bygningskompetansei kommunene, kommunal byggingog eiendomsforvaltning og forenklinger ikommunale plan- og byggsaksprosesser.5.7.4 Melding til Stortinget omboligpolitikkenRegjeringen vil legge fram en melding til Stortingetom boligpolitikken tidlig i 2013. Meldingenskal blant annet følge opp NOU 2011:15 Rom foralle – En sosial boligpolitikk for framtiden, somble lagt fram i 2011. Utvalget foreslo 31 tiltak, herunderstyrking av ulike boligsosiale ordninger,lovendringer og pedagogiske grep som økt kompetansehos ulike aktører. NOU 2011:15 har værtpå bred høring.Meldingen skal ha et bredt boligpolitisk perspektiv.Dette innebærer blant annet at de boligrettedeutfordringene i både pressområder og distriktvil bli drøftet og også hvilke etableringsmulighetersom finnes i boligmarkedet. Drivkrefterog hindringer for boligbyggingen vil også blisett nærmere på.5.7.5 Pensjonsreformen og nyelevealdersforutsetninger –konsekvenser for kommunesektorenSpørsmålet om hvilke konsekvenser pensjonsreformenog nye levealdersforutsetninger vil få forkommunesektoren har vært tatt opp både i kommuneproposisjonen2011 og kommuneproposisjonen2012. Begge gangene har det blitt varslet engjennomgang i kommende kommuneproposisjoni påvente av at nytt regelverk for offentlig tjenestepensjonog nye levealdersforutsetninger skalvære avklart.Stortinget vedtok i juni 2010 tilpasninger ioffentlige tjenestepensjonsordninger til pensjonsreformen,jf. Prop. 107 L (2009–2010) og Innst.360 L (2009–2010). Regelendringene som følge avpensjonsreformen vil isolert sett medføre redusertekostnader for de kommunale pensjonsordningene.Levealdersjustering og ny regulering foralderspensjoner (lønnsveksten fratrukket 0,75pst.) er vedtatt for alle årskull i de kommunale

2011–2012 Prop. 110 S 31Kommuneproposisjonen 2013pensjonsordningene. For årskullene født til ogmed 1953 er opptjeningsreglene i folketrygdenuendret, slik at det nye regelverket er fullstendigfor disse.Personer som er født etter 1953 skal helt ellerdelvis få alderspensjonen fra folketrygden beregnetmed ny opptjeningsmodell. Det er enkeltespørsmål som ikke er avklart for denne gruppen,blant annet hvordan offentlig tjenestepensjon skalsamordnes med alderspensjon opptjent etter nyopptjeningsmodell.Lov om forsikringsvirksomhet mv. krever atframtidige pensjonsforpliktelser skal være dekketgjennom forsikringsmessige avsetninger.Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) vurderernå de levealdersforutsetningene som liggertil grunn for premieberegningene og forsikringsmessigeavsetningskrav. Det ventes at gjennomgangenresulterer i at det legges til grunn øktlevealder. De forsikringsmessige avsetningenesom skal dekke framtidige forpliktelser, må dermedøkes. Det medfører økte pensjonskostnaderfor kommunene. Det er ikke klart når arbeidetmed levealdersforutsetninger kan ferdigstilles ognår det nye beregningsgrunnlaget kan tas i bruk.Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensenefor kommunesektoren av pensjonsreformenog nye levealdersforutsetninger.5.8 Kulturdepartementet5.8.1 Økt kommuneandel forRikskonsertenes skolekonserterSkolekonserter er en vesentlig del av Rikskonsertenesvirksomhet. Elever i kommuner som harinngått avtale med Rikskonsertene får tilbud omto konserter i året. Rikskonsertene bruker om lag100 mill. kroner på skolekonserter i året. Denenkelte skole står som arrangør av konsertene.Det ble arrangert totalt 8 700 skolekonserter i2011.Den enkelte kommune betaler 18 kroner perelev per skoleår. Dette tilsvarer 9 kroner per elevper konsert. Denne fellessatsen for kommunenesegenandel for skolekonserter i regi av Rikskonserteneble fastsatt i 1993, og elevbetalingen frakommunene har siden ikke vært endret. Samletutgjorde kommunenes betaling for skolekonserter10,7 mill. kroner i 2011.Kulturdepartementet vil øke kommunenesbetaling ved at satsen for kommunenes egenandeløkes tilsvarende veksten i konsumprisindeksen iperioden 1997–2012. Dette innebærer at prisenper elev per konsert blir 13 kroner fra og medskoleåret 2013–2014, slik at Rikskonsertenes inntekterfra ordningen økes til om lag 15,5 mill. kroner.Kommuner som ønsker å benytte seg av Rikskonsertenestilbud om skolekonserter i skoleåret2013–2014 må inngå nye avtaler med Rikskonsertene,der den nye prisen gjelder.Det tas videre sikte på at prisen per elev perkonsert reguleres jevnlig i avtalene som inngåsmellom Rikskonsertene og de enkelte kommuner,om lag hvert tredje år.5.9 Kunnskapsdepartementet5.9.1 Stortingsmeldingen om framtidensbarnehageRegjeringen planlegger å legge fram en egen stortingsmeldingom framtidens barnehage i løpet avvinteren 2013. Stortingsmeldingen skal gi en tydeligretning for hva barnehagen skal være i framtiden.Flere offentlige utvalg har de siste årenekommet med innspill på barnehagefeltet – herunderBrenna-, Østberg- og Midtlyngutvalgetsamt Barnehagelovutvalget og Fordelingsutvalget– og forslag fra de ulike utvalgene skal vurderesog ses i sammenheng i arbeidet med den nye stortingsmeldingen.5.9.2 Oppfølging av rammefinansiering avbarnehageneKunnskapsdepartementet, via Utdanningsdirektoratetog fylkesmennene, følger med på situasjonenfor ikke-kommunale barnehager etter innføringenav rammefinansiering av barnehagesektoren.Kunnskapsdepartementet har videre hatt dialogmed KS og Private barnehagers landsforbund(PBL) om situasjonen for ikke-kommunale barnehageretter omleggingen av finansieringen. KS ogPBL har i tillegg inngått samarbeid som kan bidratil mer enhetlig forskriftspraktisering i sektoren.Det vil bli gjennomført en undersøkelse om forskriftenom likeverdig behandling.5.9.3 Lovproposisjon med forslag omendringer i barnehagelovenKunnskapsdepartementet la 27. april 2012 framProp. 98 L (2011–2012) Endringer i barnehageloven(bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetalingi ikke-kommunale barnehager). Det foreslåsbestemmelser som sikrer at det kommunale tilskuddetog foreldrebetalingen i ikke-kommunalebarnehager benyttes i tråd med formålet og kommerbarna i barnehagen til gode. Forslaget setter

32 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013vilkår og rammer for bruken av det offentlige tilskuddetog foreldrebetalingen og oppstiller dokumentasjonskravoverfor eier for å sikre bruk isamsvar med formålet. Kommunen gis adgang tilå anvende økonomiske reaksjonsmidler overforikke-kommunale barnehager der tilskudd og foreldrebetalingikke brukes som fastsatt i foreslåttebestemmelser.5.9.4 Lovproposisjon med forslag omendringer i opplæringslovenKunnskapsdepartementet la 13. april 2012 framProp. 84 L (2011–2012) Endringar i opplæringslovaog privatskolelova (undervisningskompetansem.m.). Det foreslås her bestemmelser om kravom relevant kompetanse i undervisningsfag ogbestemmelser om mulighet til å ansette på vilkår.Det foreslås videre bestemmelser om innføringstilbudfor nyankomne minoritetsspråkligeelever og en bestemmelse om opplæring for demmed behov for alternativ og supplerende kommunikasjon(ASK). I tillegg er det forslag om enbestemmelse som åpner for godkjenning og driftsendringeretter privatskoleloven for skoler som tilbyropplæring i små og verneverdige håndverksfag.5.9.5 Motivasjon og mestring for bedrelæring – strategi for ungdomstrinnetKunnskapsdepartementet la i 2011 fram Meld. St.22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter.Meldingen innebærer videreutvikling av enmangfoldig og inkluderende fellesskole. Kunnskapsdepartementethar i samarbeid med partenei utdanningssektoren utformet en femårig strategifor gjennomføring av sentrale tiltak for ungdomstrinnet.Målet er at tiltakene skal nå ut til alle skolermed ungdomstrinn og føre til utvikling av mervarierte arbeidsmåter i klasserommene. Ved ågjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktiskog variert og styrke opplæringen i regning,lesing og skriving i alle fag og gjennom satsing påklasseledelse, skal elevene få flere opplevelser avmestring og økt motivasjon og dermed økt læring.Kommunene har ansvaret for utviklingsarbeidetved sine skoler og vil ha en sentral rolle i strategien.Nasjonale utdanningsmyndigheter vil bidragjennom å legge til rette for faglig støtte og lokaltutviklingsarbeid bl.a. gjennom å tilby skolebasertkompetanseutvikling og pedagogiske ressurser tilbruk for lærerne.5.9.6 Valgfag på ungdomstrinnetI Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring –Muligheter som ble lagt fram i 2011, ble det varsletat det tas sikte på å innføre valgfag tilsvarende 1,5timer per uke på hvert årstrinn på ungdomstrinnet.Det skal være rom for lokale tilpasninger, ogvalgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse.Læreplaner for valgfagene har vært på høring ogskal fastsettes før sommeren. Valgfag innføres på8. trinn fra høsten 2012 og det tas sikte på å utvidetilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten2013 og høsten 2014. De totale kostnadene eranslått til i overkant av 470 mill. kroner.5.9.7 Ny GIV – styrket felles innsats i arbeidetmot frafallKunnskapsdepartementet inviterte i 2010 alle landetsfylkeskommuner og Oslo kommune til et treårigsamarbeid for å få ned frafallet i videregåendeopplæring. Ett prosjekt handler om å sikre overgangenmellom ungdomsskole og videregåendeopplæring. Målet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner.Fylkeskommunene blir bedt om åetablere et samarbeid med utvalgte kommuner.Den andre delen av Ny GIV handler om å styrkesamarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunaleoppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringenog NAV. Målet er å etablere et bærekraftig systemfor en samordnet oppfølging av unge utenfor opplæringog arbeid. Fylkeskommuner og NAV samarbeiderom oppfølgingsarbeidet og kombinerervideregående opplæring med arbeidspraksis/tiltaki NAV når det er hensiktsmessig.5.9.8 FagskolerI forbindelse med forvaltningsreformen ble driftsogfinansieringsansvaret for fagskolene overførttil fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble innlemmeti inntektssystemet. For 2010, 2011 og2012 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddetutenfor utgiftsutjevningen, på basis av antallregistrerte studenter. Det foreslås at midlene ogsåfor 2013 gis som en særskilt fordeling basert påstudenttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert,slik at det for fylkeskommunalt finansiertfagskoleutdanning er antall registrerte studenterhøsten 2012 som legges til grunn for fordelingenav midler i 2013.Ved behandlingen av Prop. 115 S (2010–2011)Kommuneproposisjonen 2012, jf. Innst. 429 S(2010–2011), viste et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteentil sine merknader i Innst. S 16

2011–2012 Prop. 110 S 33Kommuneproposisjonen 2013(2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011), og baregjeringen komme tilbake med en vurdering avvidere finansiering av fagskolene i kommuneproposisjonenfor 2013.Regjeringen har sett på og vurdert finansieringsordningenefor fagskolene. I og med atforvaltningsreformen har virket såpass kort er detimidlertid for tidlig å fastslå om styrker og svakheterved ordningene er av varig karakter. Regjeringenhar i Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) lagt opp til å setidspunkt for innlemming av midlene til helse- ogsosialfagskolene i sammenheng med Omsorgsplan2015. Regjeringen mener at 2016 fremstårsom et naturlig tidspunkt for en mulig omleggingav finansieringen av fagskolene. Regjeringen vilhøste erfaringer og innhente ny kunnskap fremmot kommuneproposisjonen for 2016. Det vurderesårlig om det er hensiktsmessig med justeringerinnenfor dagens ordninger, herunder i densærskilte fordelingen av midlene i rammetilskuddet(tabell C).5.9.9 Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning forvelferd. Samspill i praksis.Regjeringen la 17. februar 2012 fram Meld. St. 13(2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis.Meldingen omtaler utfordringer og tiltak knyttettil helse- og sosialfaglige utdanninger på allenivåer i utdanningssystemet. Målet med meldingener at utdanningene skal samsvare bedre medkompetansebehovene i tjenestene, herunder åutdanne kandidater med relevant kompetanse forkommunenes helse- og velferdstjenester. Samspilletmellom utdanning og arbeidslivet og mellomde ulike utdanningene tillegges stor vekt. Det leggesvidere vekt på, blant annet som konsekvens avSamhandlingsreformen, at utdanningene måstøtte opp under en dreining fra et behandlende tilet forebyggende perspektiv på tjenesteutøvelsen.5.10 Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet5.10.1 Stortingsmelding omintegreringspolitikkenRegjeringen vil legge fram en melding til Stortingetom integreringspolitikken i 2012. Norgesbefolkning har endret seg de siste tiårene. I 2012er hver åttende person som bor i Norge innvandrereller barn av to innvandrere. Integreringspolitikkensom presenteres i meldingen byggervidere på arbeidslinjen i integreringspolitikken.Regjeringen har som visjon å tette sysselsettingsgapetsom eksisterer mellom innvandrere ogbefolkningen for øvrig.5.10.2 Kommunalt barnevernFor å bidra til at barn og unge som trenger det fårhjelp fra barnevernet, øremerket regjeringen i2011 og 2012 til sammen 290 mill. kroner til detkommunale barnevernet. Hoveddelen av bevilgningenhar gått til nye stillinger, men kommunenehar også søkt om midler til enkelte andre tiltaksom styrker barnevernet lokalt, for eksempelkompetansetiltak. Målsettingen med satsingen erå styrke de mest utsatte barneverntjenestene.Midlene har gitt 470 nye stillinger i det kommunalebarnevernet. Rapporteringer fra kommunenefor 2011 viser en nedgang i andelen fristbrudd.Selv om det fortsatt er store forskjeller kommunerimellom, har flere fosterbarn tilsynsfører og enstørre andel barn i tiltak har tiltaks- eller omsorgsplan.

34 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20136 KonsultasjonsordningenKonsultasjonsordningen er regjeringens hovedarenafor formell dialog med kommunesektorenrepresentert ved KS (kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon). Ordningenlegger til rette for en samordnet diskusjon ommakroøkonomiske forhold og enkeltsaker i detøkonomiske opplegget for kommunesektoren istatsbudsjettet. Hovedformålet med ordningen erå komme til enighet om hva som kan oppnåsinnenfor kommunesektorens inntektsrammer. Etannet mål er å redusere bruken av sterke statligestyringsvirkemidler ved at staten og kommunesektorenblir enige om prioriteringen av kommunesektorensressurser. Ordningen har bidratt tilbedre kontakt mellom KS og staten, og størreenighet om situasjonsbeskrivelsen for kommunesektoren.Kommunal- og regionaldepartementet haransvaret for å koordinere ordningen. Det er iutgangspunktet fire, faste politiske plenumsmøteri året. Tidspunktene for de faste møtene er i forkantav viktige milepæler i regjeringens årligebudsjettprosess. I tillegg er det bilateral kontaktmellom enkeltdepartementer og KS utenom dissemøtene, både på administrativt nivå og på politisknivå. Noen av de bilaterale prosessene blir initiertei konsultasjonsmøtene, og det er ikke uvanligat saker som er håndtert i slike bilaterale prosesserblir tatt med tilbake til konsultasjonsmøtene.Regjeringen og KS vurderer løpende hvordandet best kan legges til rette for en velfungerendeordning. Etter innspill fra KS ble det tredje plenumsmøteti august 2011 som en prøveordningerstattet av en bilateral møterekke. Prøveordningenble drøftet på det 2. konsultasjonsmøtet i2012. Partene er enige om å fortsette prøveordningenogså i 2012. Ordningen skal evalueres på 2.konsultasjonsmøte i 2013.Involvering av KS i kostnadsberegning av statliginitierte reformerI 2007 ble det innført rutiner for å involvere KS ikostnadsberegninger av statlig initierte reformer.Rutinene skal bidra til at det utarbeides et bestmulig beslutningsgrunnlag for regjeringen ogStortinget. Disse prosessene skal ikke redusereregjeringens mulighet til å foreta helhetlige vurderingerog prioriteringer, men sikre at KS involveresuten at det gis innsyn i fortrolig budsjettarbeidog prioriteringsdiskusjoner. Involvering av KS ikostnadsberegninger er et fast tema på konsultasjonsmøtene,og både departementene og KS kanmelde inn aktuelle saker.Bilaterale samarbeidsavtalerBilaterale samarbeidsavtaler er blitt et vanlig virkemiddeli styringen og styringsdialogen mellomstaten og kommunesektoren. Bilaterale samarbeidsavtaleri konsultasjonsordningen inngås mellomKS og ett eller flere departement, og skalbidra til tjenesteutvikling og måloppnåelse på sentraleområder som kommunesektoren har ansvaretfor. Et annet formål med samarbeidsavtaleneer å fremme samordning mellom ulike fagområderog sektorer. Avtalene kan brukes på prioritertekommunale politikkområder som alternativtil sterkere styringsvirkemidler som lovfesting ogøremerking. En avtale tar utgangspunkt i at statenog kommunesektoren har sammenfallende interesserpå et område, og definerer felles mål forsamarbeidet. Samarbeidsavtalene kan deles inn itre hovedkategorier: avtaler om kvalitetsutvikling,avtaler om samfunnsutvikling og avtaler om samhandlingmellom ulike deler av forvaltningen,eller mellom forvaltningsnivåene. Både staten ogKS kan foreslå nye avtaler. Departementene ogKS har per mai 2012 8 gjeldende bilaterale avtaler.Det pågår videre prosesser knyttet til reforhandlingav 3 avtaler.Gjeldende avtaler er:– Avtale om utvikling av barnevernsområdet– Avtale om kvalitetsutvikling i helse- ogomsorgstjenestene– Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid– Avtale om veiledning av nytilsatte pedagoger ibarnehagen og skolen– Avtale om kvalitetsutvikling i barnehager oggrunnopplæringen– Nasjonal rammeavtale om samhandling påhelse- og omsorgsområdet

2011–2012 Prop. 110 S 35Kommuneproposisjonen 2013– Intensjonsavtale om samarbeid vedrørendegjennomføring av samhandlingsreformen– Samarbeidsavtale om landbruks- og næringsutviklingi kommunesektorenHelse- og omsorgsdepartementet og KS har forlengetinngåtte avtaler om kvalitetsutvikling ihelse- og omsorgstjenestene og nasjonal rammeavtaleom samhandling på helse- og omsorgsområdettil 1. juli 2012. Helse- og omsorgsdepartementetog KS er i prosess med å vurdere nye avtalerpå disse områdene.KS og Arbeidsdepartementet vurderer nyavtale om arbeids- og velferdsforvaltningen for åunderstøtte samarbeidet om NAV-kontorene.Arbeidet er planlagt sluttført i løpet av våren 2012.Tidligere rammeavtale om NAV gikk ut ved årsskiftet2009/2010.Avtalen om bosetting av flyktninger og etablering/nedleggelseav mottak og omsorgssentregikk ut ved årsskiftet 2010/2011, men vil vurderesreforhandlet når Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetsforslag om ny bosettingsordninger vurdert.Utredning om avtaler mellom staten ogkommunesektorenDet er behov for mer kunnskap om avtaler somstyringsvirkemiddel overfor kommunesektorengenerelt, og om avtaler i konsultasjonsordningenspesielt. Departementet har derfor gitt Deloitte ioppdrag å kartlegge og analysere bruken av avtalermellom staten og kommunesektoren. Oppdragetgjelder avtaler både i og utenfor konsultasjonsordningen,og skal ferdigstilles innen 1. desember2012.En nærmere omtale av konsultasjonsordningen,referater og møtedokumenter ligger pådepartementets nettsider på www.regjeringen.no.Departementet har utarbeidet en veileder om konsultasjonsordningen(H-2228).

Del IIIResultater i kommunesektoren

2011–2012 Prop. 110 S 39Kommuneproposisjonen 20137 Utviklingen i kommuneøkonomien til og med 20117.1 Den økonomiske situasjonen ikommunesektorenI perioden 2005–2011 var realveksten i kommunesektorensinntekter om lag 54 mrd. kroner. Det tilsvareren årlig realvekst i inntektene på 2,8 pst. Iperioden 1990–2005 var til sammenligning gjennomsnittligårlig realinntektsvekst 2,2 pst. Vekstende siste årene har satt kommunene i stand tilå bygge ut kommunale tjenester, og det var enkraftig aktivitetsvekst i sektoren. I gjennomsnittøkte aktiviteten i kommunesektoren med 2,8 pst.hvert år fra 2005 til 2011, mot en årlig vekst på 2,2pst. i perioden 1990–2005. I alt 53 500 nye årsverkkom til, og investeringene lå på et historisk setthøyt nivå. Samtidig har den økonomiske balansenvært god. Netto driftsresultat de siste seks årenevar i snitt på 2,9 pst., og antallet kommuner iRegister om betinget godkjenning og kontroll(ROBEK) har gått ned i perioden.I 2011 ble realveksten i kommunesektorensinntekter 2,4 pst., mens veksten i de frie inntekteneble 1,1 pst. Både veksten i samlede og frieinntekter ble høyere enn anslått i budsjettoppleggetfor 2011, noe som først og fremst hadde sammenhengmed god skatteinngang. Veksten i samledeinntekter i 2011 ble om lag som i 2010, mensveksten i frie inntekter ble lavere i 2011 enn i2010.Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftigde senere årene. Hovedårsaken til denne utviklingener et høyt investeringsnivå og lånefinansieringknyttet til dette. Et lavt rentenivå gjør gjeldenlettere å bære, men gjeldsoppbyggingen gjørkommunesektorens økonomi mer sårbar for framtidigerenteøkninger. Det er viktig at kommunenetenker nøye gjennom hvordan de bruker pengenesine og om de kan tåle høyere gjeld og en høyererente, og tar høyde for dette i sine budsjetter ogøkonomiplaner.Økonomiforvaltning i kommunene ogfylkeskommuneneKommunesektoren forvalter en stor del av fellesskapetsressurser, og har et ansvar for mangestore og viktige velferdstjenester. For å sikre innbyggernehøy grad av velferd og fortsatt oppslutningom det kommunale selvstyret, må kommunesektorenyte tjenester av god kvalitet. Til tross forde siste års styrking av kommuneøkonomien vilmange kommuner fortsatt kunne oppleve inntektsrammenesom begrensede. God økonomistyringer avgjørende for at den enkelte kommunekan yte et godt og stabilt tjenestetilbud over tid,og det styrker kommunenes omdømme og legitimitetog tillit i befolkningen. En sunn økonomi girøkt politisk handlingsrom og bedre kontroll overressursbruken, og det gjør det lettere å tilpasseressursene når rammevilkårene endres.Staten skal gi kommunesektoren gode og forutsigbarerammebetingelser, men fylkeskommunerog kommuner har selv ansvaret for denløpende driften og investeringene i egen kommuneog må ta ansvar for egen situasjon.En rekke samfunnstrender vil påvirke behovetfor kommunale tjenester. Demografisk utvikling,endring i bosettingsmønsteret, teknologisk utviklingog den private velstandsutviklingen vil ha storbetydning for sammensetningen og nivået på tjenestene.Kommuner med god økonomistyringkartlegger hva behovet vil være i framtiden. Desetter seg konkrete mål og er tidlig ute med nødvendigeomstillinger. Endringene blir mindre dramatiskefordi debatten og tilpasningene blir tatt iforkant. Økonomistyring er en kontinuerlig ogsyklisk prosess, og styringsdokumentene kommuneplan,økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskapbør være tett koblet til hverandre.Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeidmellom de folkevalgte og administrasjonen.Respekt for vedtatt budsjett må forankres påalle nivåer i kommunen. Kommunens utgifter eret resultat av politiske og administrative avgjørelser.De lokale folkevalgte må ivareta sitt overordnedeansvar for kommunens økonomi. I sine vedtakmå de folkevalgte alltid ta stilling til de økonomiskekonsekvensene. Administrasjonen har detoperative ansvaret for å utrede og iverksette depolitiske vedtakene. Den skal løpende følge oppøkonomien og har et selvstendig ansvar for åvarsle de folkevalgte når det er fare for budsjett-

40 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013120100806040200Jan-01 Mai-01 Des-01 Mai-02 Des-02 Mai-03 Des-03 Mai-04 Des-04 Mai-05 Des-05 Mai-06 Des-06 Mai-07 Des-07 Mai-08 Des-08 Mai-09 Des-09 Mai-10 Des-10 Mai-11 Des-11 Mai-12Figur 7.1 Antall kommuner oppført i ROBEK. 2001–2012.overskridelser. Politikerne har på sin side etansvar for å vedta korrigerende tiltak om nødvendig.God økonomistyring forutsetter at det tas stillingtil avvik fra budsjettet på et tidlig tidspunkt,både på administrativt og politisk nivå.Kommuner og fylkeskommuner som er i envanskelig finansiell situasjon, blir underlagt noesterkere statlig kontroll enn de øvrige. Disse kommuneneog fylkeskommunene er ført opp iROBEK. Det fins klare, objektive kriterier for nåren kommune eller fylkeskommune blir ført opp iregisteret: Kommunestyret eller fylkestinget måha vedtatt et budsjett eller en økonomiplan somikke er i økonomisk balanse, de må ha vedtatt ådekke inn et tidligere underskudd over mer ennto år, eller de har ikke klart å følge opp den opprinneligvedtatte inndekningsplanen. Formåletmed reglene er å fange opp kommunene ogfylkeskommunene som er i en vanskelig situasjon,og bidra til at økonomisk balanse gjenopprettes.For kommunene og fylkeskommunene som eri ROBEK, skal departementet godkjenne vedtakom låneopptak og langsiktig leie samt gjennomførelovlighetskontroll av årsbudsjettet. For kommuneneer denne statlige myndigheten delegerttil fylkesmannen. Etter Kommunal- og regionaldepartementetsretningslinjer for skjønnstildelingenfor 2012, har fylkesmannen også anledning tilå gi skjønnsmidler til kommuner ut fra at de er ien vanskelig økonomisk situasjon. I slike tilfellerskal imidlertid alltid skjønnstildelingen være knyttetopp mot en forpliktende plan fra kommunenfor å komme i økonomisk balanse. Denne planenskal enten være økonomiplan/budsjett eller enegen spesifikasjon av disse. Kommunen skal idenne planen redegjøre for hvorledes økonomiskbalanse kan oppnås. Planen skal inneholde konkretetiltak for å komme i økonomisk balanse.Fylkesmannen skal følge opp at planen blir fulgt,gjerne ved bruk av tilstands- og statusrapportering.Fylkesmannen har anledning til å holde tilbakemidler gjennom året, eventuelt gradvis utbetaleskjønn, i tilfelle kommunen ikke følger sinvedtatte plan.Ved inngangen til mai 2012 var i alt 52 kommuner,men ingen fylkeskommuner oppført iROBEK. Dette er et lavt tall, sammenlignet medsituasjonen for få år tilbake. Dette bygger oppunder at den økonomiske situasjonen for øyeblikketer god i de aller fleste kommunene.Av de 52 kommunene som for øyeblikket er iROBEK og har rapportert inn regnskapstallenefor 2011 i tide til å inngå i Statistisk sentralbyråspublisering av nye KOSTRA-tall 15. mars 2012, serom lag ti kommuner ut til å ha dekket inn tidligereunderskudd i 2011. Disse kommunene vil da blimeldt ut av ROBEK så snart kommunestyret harvedtatt årsregnskapet for 2011 (innen utgangen av

2011–2012 Prop. 110 S 41Kommuneproposisjonen 2013juni 2012). En håndfull kommuner blant dem somfor øyeblikket ikke er i ROBEK, har ikke dekketinn underskudd fra to år tilbake og kan ventes åbli meldt inn. Antallet kommuner i ROBEK i 2012vil derfor være om lag like høyt som i 2011.7.2 Kommunesektorens størrelsei norsk økonomiI tabell 7.1 er det vist noen indikatorer for kommunesektorensstørrelse i norsk økonomi. Indikatorenetegner i grove trekk et stabilt bilde av kommunesektorensplass i norsk økonomi fra 1990 ogfram til 2011. Nedgangen fra og med 2002 måltved samtlige indikatorer har sammenheng med atstaten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestendette året (sykehusreformen).Kommunesektoren forvalter en betydelig delav de økonomiske ressursene i norsk økonomi.Målt i forhold til BNP for Fastlands-Norgeutgjorde kommunesektorens inntekter knapt 18pst. i 2011. Kommunalt konsum har som andel avBNP for Fastlands-Norge holdt seg i underkant av13 pst. i perioden 2002–2008, for så å øke til nærmere14 pst. etter 2009.Som andel av antall utførte timeverk i norskøkonomi har kommunal sysselsetting avtatt svaktfram til 2008, da andelen var 14,4 pst. De to sisteårene har timeverksandelen økt og anslås i 2011 åutgjøre 15,2 pst. Siden en relativt stor andel av dekommuneansatte jobber deltid, er kommunesektorensandel av totalsysselsettingen større målt ipersoner enn i timeverk. Vel 19 pst. av sysselsattei 2011 jobbet i kommunesektoren, det samme somi 2002.Økningen i kommunesektorens størrelse i2009 og 2010 målt i forhold til norsk økonomi måbåde ses på bakgrunn av styrkingen av kommuneøkonomiengjennom 2009 og den avdempede veksteni norsk økonomi. Kommunesektorens andelhar holdt seg om lag på det samme nivået i 2011som de to foregående årene, selv om aktiviteten inorsk økonomi har tatt seg opp igjen.7.3 Inntekts- og aktivitetsutviklingUtviklingen i den samlede aktiviteten i kommuneforvaltningenkan måles med en indikator, hvorendring i sysselsetting (timeverk), produktinnsats(faste priser) og brutto realinvesteringer (fastepriser) veies sammen. Aktivitetsindikatoren giruttrykk for ressursbruken til løpende tjenesteproduksjonog nyinvesteringer. I figur 7.2 sammenliknesaktivitetsveksten i kommuneforvaltningenmed inntektsveksten og med veksten i BNP forFastlands-Norge i perioden 1990–2011.Aktivitetsveksten fra 2010 til 2011 anslås til 0,7pst. Veksten i 2011 er påvirket av en nedgang iinvesteringene og produktinnsats. Den anslåtteaktivitetsveksten de to siste årene innebærer enklar avdemping av veksttakten i forhold til perioden2006–2009, da sysselsetting og realinvesteringeneøkte kraftig. Aktivitetsveksten i 2010 og 2011var også klart lavere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge.Tabell 7.1 Indikatorer for kommuneforvaltningens plass i norsk økonomi, 1990–2011.1990–2001 1 2002–2005 2 2006 2007 2008 2009 2010 3 2011 3Kommunalt konsum i pst. avBNP for Fastlands-Norge 15,3 13,0 12,3 12 12,6 13,6 13,8 13,9Inntekter i kommunesektoren ipst. av BNP for Fastlands-Norge 20,5 16,4 16,2 15,7 15,9 17,4 17,6 17,8Utførte timeverk i kommunesektoren,pst. av:– landet 18,5 15,2 14,6 14,4 14,4 15,0 15,2 15,2– offentlig forvaltning 69,9 56,9 56,6 56,8 57,2 57,7 57,8 57,9Sysselsatte personer i kommunesektoren,pst. av landet 22,5 19,3 18,7 18,3 18,2 18,7 19,1 19,31Gjennomsnitt over perioden.2Tallene er påvirket av overføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenesten til staten.3Foreløpige tall.Kilde: Statistisk sentralbyrå

42 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20136BNP for Fastlands-Norge Aktivitetsvekst Inntektsvekst5432101990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-1-2Figur 7.2 Aktivitetsutvikling i kommuneforvaltningen og utviklingen i brutto nasjonalprodukt forFastlands-Norge 1990–2011. Prosentvis volumendring fra året før 1 .1 Som vekter brukes de andelene som lønnsutgifter, produktinnsats og brutto realinvesteringer utgjør av de samlede utgifter.Siden indikatoren er basert på ressursinnsatsen i kommunesektoren, fanger den ikke opp vekst i produksjonen som følge avproduktivitetsvekst.Kilde: Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) april 2011 og Finansdepartementet.I tabell 7.2 vises aktivitetsveksten i kommunesektoreni perioden 1990–2011 dekomponert iutvikling i sysselsetting, produktinnsats (vareinnsats)og bruttoinvesteringer. Gjennomsnittlig årligaktivitetsvekst i perioden var 2,3 pst.Tabell 7.3 viser realutviklingen i kommunesektorenssamlede inntekter og frie inntekter i perioden1990–2011. Gjennomgående i perioden harveksten i de frie inntektene vært lavere enn veksteni de samlede inntektene. Dette skyldes i førsterekke at reformer og satsinger innen pleie- ogomsorgssektoren, helsesektoren og barnehagerhar vært finansiert ved øremerkede tilskudd.Økningen i frie midler som skyldes at øremer-Tabell 7.2 Utvikling i sysselsetting, produktinnsats og bruttoinvesteringer 1990–2010.Volumendring i pst. fra året før.1990–2001 1 2002–2005 2 2006 2007 2008 2009 2010 2011Sysselsetting 3 1,7 0,1 1,2 2,9 3,3 2,8 2,0 1,6Produktinnsats 3,8 2,1 3,4 1,2 2,3 10,6 -0,9 -0,5Brutto realinvesteringer 5,4 1,0 9,2 14,6 3,1 10,0 -2,5 -1,6Aktivitet totalt 2,7 0,7 2,7 4,0 3,0 5,6 0,7 0,71 Gjennomsnitt over perioden.2Korrigert for overføring av ansvaret for spesialisthelsetjenesten til staten.3Endring i antall utførte timeverk.Kilde: Statistisk sentralbyrå

2011–2012 Prop. 110 S 43Kommuneproposisjonen 2013Tabell 7.3 Kommunesektorens inntekter 1990–2010. Reell endring i pst. fra året før 1 .1990–2001 2 2002–2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Samlede inntekter 2,3 2,2 5,6 1,2 1,3 4,0 2,5 2,4Frie inntekter 0,9 1,2 6,2 -0,7 0,0 3,0 2,3 1,11Inntektsveksten er korrigert for oppgaveendringer.2 Gjennomsnitt over perioden.Kilde: Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) april 2011 og Finansdepartementet.kede ordninger innlemmes, eller at det bevilgesmidler til finansiering av nye oppgaver som påleggeskommunesektoren, regnes ikke med i veksteni de frie inntektene. Det innebærer at dissetallene undervurderer utviklingen i andelen frieinntekter.Inntektsveksten varierer gjennomgående merenn aktivitetsveksten. Dette har blant annet sammenhengmed at skatteinngangen er usikker ogkan avvike fra prognosene som legges til grunn ide økonomiske oppleggene, samt at varsledesvingninger i inntektene ikke vil slå fullt ut i aktivitetsnivåetpå kort sikt.7.4 Netto driftsresultatNetto driftsresultat er hovedindikatoren for denøkonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner.Netto driftsresultat viser årets driftsoverskuddetter at renter og avdrag er betalt, og er etuttrykk for hva kommuner og fylkeskommunerhar til disposisjon til avsetninger og investeringer.Over tid bør netto driftsresultat for kommunesektorenunder ett utgjøre om lag 3 pst. av inntektene.Kravet vil variere fra kommune til kommune,særlig knyttet til graden av lånefinansieringi den enkelte kommune.109Kommunesektoren samlet Kommuner Fylkeskommuner876543210-11991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-2Figur 7.3 Netto driftsresultat i kommunene og fylkeskommunene 1991–2011 i pst. av brutto driftsinntekter.Kilde: Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) april 2011 og Finansdepartementet.

44 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013For kommunesektoren som helhet anslåsnetto driftsresultat til 2,5 pst. av inntektene i 2011.Dette er en nedgang på om lag ½ prosentpoeng iforhold til 2009 og 2010.I kommunene var veksten i driftsinntekter i2011 større enn veksten i driftsutgifter, noe sombidro til en styrking av brutto driftsresultat.Økning i netto renteutgifter og netto avdrag, samttap på finansielle plasseringer, bidro på den andresiden til økte netto finansutgifter. Den samledeeffekten av disse forholdene er at netto driftsresultatfor 2011 kommer til å bli litt lavere enn i2010. Det ser likevel ut til at den underliggendeøkonomiske balansen er noe forbedret. Det harsammenheng med at kommunene i 2010 haddebetydelige gevinster på finansielle plasseringer,som isolert sett trakk driftsresultatet opp, mensde i 2011 kom ut med netto tap, som isolert setttrakk driftsresultatet ned. Korrigeres det fordenne effekten blir det underliggende resultatet i2011 noe bedre enn i 2010.Netto driftsresultat i fylkeskommunene anslåsredusert fra 8,8 pst. i 2010 til 5,5 pst. i 2011.7.5 Nettofinansinvesteringer ognettogjeldNettofinansinvesteringer er i nasjonalregnskapetdefinert som samlede inntekter fratrukket samledeutgifter, der utgifter til bruttorealinvesteringerer medregnet, mens lån og avdrag er holdtutenom. Nettofinansinvestering, med tillegg foreventuelle omvurderinger av fordringer og gjeld,bestemmer utviklingen i kommunesektorensnetto fordringer. Dersom aktivitetsveksten erlavere enn inntektsveksten trekker dette i retningav at nettofinansinvesteringene vil bli mindrenegative.Kommunesektoren har de senere årene hattbetydelige underskudd, dvs. negative nettofinansinvesteringer.Det er særlig det høye nivåetpå bruttoinvesteringene som har bidratt til storeunderskudd. Nettofinansinvesteringene var -24mrd. kroner i 2010, tilsvarende 6,9 pst. av inntektene.For 2011 anslås underskuddet til 4,9 pst. avinntektene, som er en betydelig reduksjon i forholdtil de foregående årene. Dette har sammenhengmed at aktivitetsveksten ble klart lavere enninntektsveksten.50Nettofinansinvesteringer (negative) Netto gjeld Netto gjeldsøkning4030201001990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-10Figur 7.4 Nettofinansinvesteringer (negative), nettogjeld og netto gjeldsøkning i kommuneforvaltningen1990–2011. Pst. av inntekterKilde: Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) april 2011 og Finansdepartementet.

2011–2012 Prop. 110 S 45Kommuneproposisjonen 2013Figur 7.4 viser utviklingen i netto gjeld (bruttogjeld fratrukket brutto fordringer) basert på statistikkenfor finansielle sektorregnskaper (Statistisksentralbyrå). Som følge av store negative nettofinansinvesteringerde siste årene har nettogjeld steget til over 40 pst. av inntektene vedutgangen av 2011. Dette er høyere enn gjeldsnivåetpå slutten av 1980-tallet. For årene 1997–2000var nettogjelden så lav som rundt 10 pst. av inntektene,blant annet som følge av flere år medpositive omvurderinger av fordringsposter.

46 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20138 Utviklingen i det kommunale tjenestetilbudetKommunesektoren forvalter en betydelig del avde samlede ressursene i norsk økonomi. En stordel av de offentlige tjenestene leveres av kommunerog fylkeskommuner, og én av fem arbeidstakereer sysselsatt i kommunal sektor.I dette kapittelet redegjøres det for en del sentraleindikatorer for utviklingen i de kommunalevelferdstjenestene i perioden 2006 til 2011. Det ersærlig lagt vekt på utviklingen fra 2010 til 2011.Indikatorene belyser utviklingstrekk innenfor barnehagesektoren,grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren,sosialtjenesten, boliger for vanskeligstilte,barnevern, videregående opplæring ogeiendomsforvaltning.For barnehage, grunnskole, barnevern, pleieog omsorg og videregående opplæring visesnivået på tjenesteytingen i kommunal regi, samtprivate tjenesteytere som driver med offentligstøtte. Tallene er hentet fra KOSTRA (kommunestat-rapportering),der foreløpige tall for 2011 blepublisert 15. mars 2011, IPLOS (individbasertpleie- og omsorgsstatistikk) og GSI (Grunnskolensinformasjonssystem).8.1 Utviklingstrekk i kommunale ogfylkeskommunale tjenester2006–2011De siste fem årene har Norge hatt en relativt kraftigbefolkningsvekst. Det samlede innbyggertallethar økt med i underkant av 305 000, eller 6,5 pst., iperioden 2006–2011. Den demografiske utviklingenstiller krav til kommuner og fylkeskommunerom videre utbygging av tjenestetilbudet, for å tilbyvelferdstjenester til en voksende befolkning.De største og viktigste målgruppene for kommunaleog fylkeskommunale tjenester er barn ogunge under 19 år og innbyggere over 67 år. I løpetav de siste fem årene har antall innbyggere i dissegruppene økt med 66 000, noe som indikerer etøkt behov for kommunale og fylkeskommunaletjenester. Antall barn i grunnskolealder har gåttnoe ned, det samme har antall eldre mellom 80 og89 år. I de øvrige aldersgruppene har det vært enøkning, med sterkest vekst i aldersgruppene 0–5år, 67–79 år og innbyggere 90 år og over.Utviklingen fra de siste årene fortsatte også i2011. I løpet av året ble det flere barn i barnehagealder,mens antallet barn og unge mellom 6 og 18år var om lag uendret. Samlet sett ble det i underkantav 18 000 flere eldre over 67 år fra 2010 til2011. Veksten var svært sterk i både aldersgruppen67–79 år og i gruppen 90 år og over, mens detble færre eldre i aldersgruppen 80–89 år.BarnehagerDe siste fem årene har antall barn i barnehagealderøkt kraftig. Flere barn i barnehagealder harisolert sett gjort det mer krevende å oppnå målsetningenom full barnehagedekning. I alt 48 000flere barn har fått plass i barnehage siden 2006,og barnehagedekningen har økt fra i overkant av80 pst. i 2006 til i underkant av 90 pst. i 2011.Økningen i dekningsgraden skyldes den sterkebarnehageutbyggingen i perioden. For de eldstebarna har dekningsgraden de siste årene stabilisertseg på i overkant av 96 pst., mens dekningsgradenblant de yngste barna fortsatt øker noe.Vel halvparten av barna har plass i en kommunalbarnehage, og denne andelen har vært relativt stabilde siste fem årene.Samtidig som det har blitt flere barn i barnehagehar også barna i gjennomsnitt tilbrakt stadigmer tid i barnehagen. I snitt tilbrakte hvert barnmed barnehageplass om lag 2,5 timer mer i barnehagenper uke i 2011 enn i 2006, og andelen barnmed heltidsplass i barnehage har økt kraftig i perioden.Kapasitetsveksten i barnehagesektoren haraltså vært enda større enn det økningen i antallbarn med barnehageplass tyder på. Målt vedantall oppholdstimer i kommunale barnehagerøkte kapasiteten med 27,9 pst. fra 2006 til 2011,mens veksten i antall barn med barnehageplassvar om lag 20,5 pst.Den sterke utbyggingen av barnehageplasserhar vært fulgt av en kraftig økning i ressursinnsatsenmålt ved avtalte årsverk. Siden 2006 har veksteni antall årsverk (30 pst.) ligget på om lagsamme nivå som kapasitetsveksten i sektoren

2011–2012 Prop. 110 S 47Kommuneproposisjonen 2013Tabell 8.1 Utviklingen i barnehagesektoren 2006–2011 (private og kommunale)Produksjon:2006 2010 2011Absoluttendring2006–11Absoluttendring2010–11Prosentvisendring2010–11Barn med plass i barnehage i alt: 234 800 277 000 282 600 47 800 5 600 2,0- herav andel i kommunal barnehage 52,4 52,7 52,3 -0,1 -0,4Barn 1–2 år med barnehageplass 71 600 98 700 100 300 28 700 1 600 1,6Andel barn med heltidsplass(41 timer eller mer per uke) 75,4 87,1 88,6 13,2 1,5Korrigerte oppholdstimer (kommunalebarnehager, i 1000)* 334 900 435 900 443 800 108 900 7 900 1,8Ukorrigerte oppholdstimer(kommunale barnehager, i 1000) 239 600 300 700 306 400 66 800 5 700 1,9Gjennomsnittlig oppholdstid per barn peruke (timer) 40,2 42,5 42,9 2,7 0,4 0,9Dekningsgrad:Andel av 1–5 åringer som har barnehageplass 80,3 89,3 89,6 9,3 0,3Andel av 1–2 åringer som har barnehageplass 61,8 78,8 79,5 17,7 0,7Andel av 3–5 åringer som har barnehageplass 92,8 96,5 96,5 3,7 0,0Ressursinnsats:Antall årsverk 54 900 70 200 71 600 16 700 1 400 2,0Antall årsverk i kommunale barnehager 29 300 37 600 38 100 8 800 500 1,3Kvalitet:Andel styrere og pedagogiske ledere medgodkjent førskoleutdanning i pst. 86,9 84,6 85,0 -1,9 0,5Andel assistenter med førskole-, fag ellerannen pedagogisk utdanning i pst. 19,1 24,2 25,1 6,0 0,9* Oppholdstimer i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Antall barn 0–2 år vektes med 2, antallbarn 3 år vektes med 1,5 og 4–6 åringer vektes med 1. Oppholdstid 0–8 timer vektes med 6 timer, 9–16 timer vektes med 13timer, 17–24 timer vektes med 21 timer, 25–32 timer vektes med 29 timer, 33–40 timer vektes med 37 timer, og 41 timer eller mervektes med 45 timer.Kilde: Statistisk sentralbyråmålt ved korrigerte oppholdstimer i kommunalebarnehager (32,5 pst.). Siden 2006 har andelenstyrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanninggått nedover. Nedgangenmå ses i sammenheng med at antall barnehagerog antall barnehageplasser økte kraftig i perioden,uten at antallet styrere og pedagogiske lederemed godkjent førskolelærerutdanning økte isamme takt som utbyggingen av sektoren. Andelenassistenter med fagutdanning har på sin sideøkt fra 19 pst. i 2006 til 25 pst. i 2011.Utviklingen fra de siste årene ble i stor gradvidereført i 2011. Kommunene har fortsatt satsingenpå barnehage, også etter at sektoren ble rammefinansierti 2011. Totalt fikk 5 600 flere barnplass i barnehage i løpet av 2011, og barnehagedekningenvar ved utgangen av året på i underkantav 90 pst. Også barnas gjennomsnittlige opp-

48 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013holdstid per uke fortsatte å øke i 2011, slik at ogsåi 2011 gikk en del av kapasitetsveksten i sektorenmed til å gi barn som allerede hadde plass lengreoppholdstid. Ressursinnsatsen fortsatte også åøke i 2011, og avtalte årsverk vokste i takt medkorrigert oppholdstid. Etter en periode med svaknedgang i andelen styrere og pedagogiske lederemed godkjent førskolelærerutdanning var det ensvak økning fra 2010 til 2011. Også andelen assistentermed fagutdanning økte i 2011.GrunnskoleUtviklingen i grunnskolen har vært relativt stabilde siste fem årene. Antall elever i grunnskolen hargått noe ned i perioden, men fra 2008 har elevtalletvært om lag på samme nivå. Ressursinnsatsen,målt ved antall årstimer til undervisning, har øktgjennom hele perioden. Denne økningen kan istor grad knyttes til en økning i antall årstimer tilspesialundervisning.I løpet av de siste fem årene har stadig flerebarn fått plass i skolefritidsordningen (SFO), ogandelen av elevene i aldersgruppen 6–9 år somgår i SFO har økt fra 55,5 pst. i 2006 til 62,2 pst. i2011. Gruppestørrelsen på både barne- og ungdomstrinnetgår noe ned i perioden, og indikererat det blir flere lærere per elev.Elevtallet i grunnskolen er om lag uendret fra2010 til 2011, mens antall elever med spesialunder-Tabell 8.2 Utviklingen i grunnskolesektoren 2006–2011 (privat og offentlig)Produksjon:2006 2010 2011Absoluttendring2006–11Absoluttendring2010–11Prosentvisendring2010–11Elever i alt i grunnskolen 619 000 612 800 612 600 -6 400 -200 0,0Elever i private grunnskoler 14 900 16 300 16 700 1 800 400 2,5Antall elever med plass i SFO 136 900 145 600 150 500 13 600 4 900 3,4Antall elever med spesialundervisning 35 600 50 200 52 700 17 100 2 500 5,0Dekningsgrad:Andel elever 6–9 år med plass i SFO* 55,5 60,6 62,2 6,7 1,6Ressursinnsats:Avtalte årsverk (kommunale) 86 900 93 500 93 300 6 400 -200 -0,2Årstimer til undervisning i alt (i 1000)** 33 800 35 200 35 900 2 100 700 2,0- Derav årstimer til spesialundervisning (i 1000) 4 800 6 000 6 600 1 800 600 10,0Årstimer til undervisn. i alt per elev** 54,6 57,4 58,4 3,8 1,0 1,7Kvalitet:Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-7.årstrinn*** 13,5 13,1 13,0 -0,5 -0,1Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8.-10.årstrinn*** 15,1 14,9 14,7 -0,4 -0,2* Andel innbyggere 6–9 år i kommunal og privat SFO.** Inkludert alle grunnskoler, alle eierforhold. Begrepene årstimer og årstimer per elev kan illustreres gjennom et eksempel. På enskole med 10 lærere hvor alle underviser 26 timer per uke i 38 uker, vil antall årstimer ved skolen være 9 880 (10x26x38). Ogdersom skolen har 135 elever, blir årstimer per elev 73,2 (9 880/135).***Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (inkluderttimer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring). Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter forskriftsfestetfag- og timefordeling, herunder eventuelle kommunale tillegg til nasjonal norm. Lærertimer er det samlede antalltimer lærerne underviser. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og detenkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen tilden enkelte lærer.Kilde: Statistisk sentralbyrå og GSI.

2011–2012 Prop. 110 S 49Kommuneproposisjonen 2013visning fortsatte å øke sammenlignet med 2010.Som for de siste fem årene som helhet fortsatte dettotale årstimetallet å øke i 2011, og mesteparten avdenne økningen skyldes at det ble flere timer tilspesialundervisning. Antallet elever med spesialundervisningøkte på alle alderstrinn fra 2010 til 2011,men veksten var relativt sett noe sterkere på mellom-og ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Andelenelever med spesialundervisning økte medalderstrinnene, fra i underkant av 6 pst. på barnetrinnettil om lag 11 pst. på ungdomstrinnet.6 av 10 barn mellom 6 og 9 år hadde plass iSFO i 2011. I løpet av 2011 fikk nærmere 5 000flere barn plass i SFO, noe som er en økning på ioverkant av 1,5 prosentpoeng fra året før.Pleie- og omsorgstjenesterDen demografiske utviklingen med at det blir stadigflere eldre, særlig i aldersgruppen over 90 år,gir økende behov innen pleie- og omsorgstjenestene.I tillegg til at antallet eldre øker blir det ogsåflere yngre mottakere av pleie- og omsorgstjenester.I takt med de økende behovene i sektoren hardet også vært en kraftig økning i antall årsverk; iløpet av de siste fem årene har antall årsverk øktmed om lag 14 pst.De siste årene har antall mottakere av hjemmetjenesterunder 67 år økt mer enn befolkingsvekstenskulle tilsi, og denne gruppen utgjør enstadig større andel av mottakerne av hjemmetjenester.Fra 2010 til 2011 var det totalt en liten nedgangi antall mottakere av hjemmetjenester i deeldste aldersgruppene, mens veksten blant deyngste mottakerne fortsatte. Samlet sett har utviklingende siste årene vist en betydelig endring ihvilke grupper som benytter de hjemmebasertepleie- og omsorgstjenestene. Endring i sammensetningav mottakergruppen med flere mottakereblant de yngre og blant de eldste kan tyde på atden totale pleietyngden øker.Antall beboere i institusjon er på samme nivå i2011 som i 2010, men det har vært en liten endringi alderssammensetningen. I løpet av det sisteåret har det vært en liten nedgang i antall eldreover 80 år i institusjoner, mens det har vært en tilsvarendeøkning i antall beboere under 80 år.Fra 2006 til 2011 økte antallet årsverk med 15900, og økningen var på nærmere 3 000 årsverk i2011. Årsverk av leger i institusjon har økt kraftigde siste årene, og økte også i 2011. I 2011 var det10,3 legeårsverk per 1000 plasser i institusjon, mot7,0 årsverk i 2006. Også fysioterapeutdekningenhar økt i perioden, og økningen fortsatte i 2011.Andelen enerom, der beboeren har eget bad ogtoalett, fortsatte å øke i 2011, men det er noe usikkerhetknyttet til disse tallene. Andel årsverk medfagutdanning har også økt noe i løpet av de sistefem årene. Samlet sett tyder dette på at kvaliteten iinstitusjonstilbudet bedres.Sosiale tjenesterInnenfor sosialhjelpstjenesten har det vært nedgangi antall sosialhjelpstilfeller i løpet av de sistefem årene, og også i 2011 var det en nedgang iantallet. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmånedhar økt med om lag 540 kroner siden 2006(nominelle tall), og fra 2010 til 2011 var det enøkning på 3,9 pst. Gjennomsnittlig stønadslengdeper mottaker har gått ned i hele perioden, ogdenne utviklingen fortsatte også i 2011.Kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønadhar fra 2010 vært en oppgave for alle landetskommuner. Grunnet gradvis innfasing avordningen og usikker datakvalitet er det ikke lagtinn tall for disse tjenestene i tabell 8.4.Boliger for vanskeligstilteAntallet kommunalt disponerte boliger for vanskeligstilteper 1 000 innbygger var uendret fra 2010til 2011 på 21. Regjeringens mål er at ingen skaloppholde seg i midlertidig botilbud mer enn tremåneder. Det gjenstår fortsatt noe før målet ernådd, men utviklingen går i riktig retning. Andelenhusstandene som oppholder seg i midlertidigbotilbud av kortere varighet enn tre måneder øktefra 71 pst. i 2010 til 77 pst. i 2011. På grunn av etbrudd i statistikken er ikke tallene for 2010 og2011 direkte sammenlignbare med tall fra tidligereår.Eldre og personer med ulike funksjonsnedsettelserutgjør en høy andel av dem som tildeleskommunalt disponerte boliger. Det er derfor viktigat boligene tilrettelegges for rullestolbrukere.I 2011 var 46 pst. av de kommunalt disponerteboligene tilrettelagt for personer som bruker rullestol.Dette er en liten økning fra året før.BarnevernOmfanget av barnevernstjenesten har økt kraftig iløpet av den siste femårsperioden. Både antalletårsverk, antall undersøkelser og antall barn somtar imot hjelp fra barnevernet har økt. Denneutviklingen fortsatte også i 2011.I alt mottok i underkant av 53 000 barn ogunge hjelp fra barnevernet i 2011, og i løpet avåret kom det til 500 flere årsverk.

50 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 8.3 Utviklingen i pleie- og omsorgssektoren 2006–2011 (private og kommunale)Produksjon:2006 2010 2011Absoluttendring2006–11Absoluttendring2010–11Prosentvisendring2010–11Antall mottakere av hjemmetjenester* 171 200 186 500 188 400 1 900 1,0- herav under 67 år 55 000 77 600 79 700 2 100 2,7- herav 67–79 år 36 000 33 100 33 000 -100 -0,3- herav over 80 år 80 200 75 800 75 700 -100 -0,1Antall beboere i institusjon** 40 500 43 500 43 500 0 0,0- herav under 67 år 1 900 4 500 4 700 200 4,4- herav 67–79 år 7 500 7 400 7 500 100 1,4- herav over 80 år 31 100 31 500 31 200 -300 -1,0Kommunalt disponerte omsorgsboliger, i alt 26 400 27 600 27 600 1 200 0,0 0,0Dekningsgrad:Andel 80 år og over som bor på institusjon** 14,3 14,3 14,1 -0,2Andel 67 år og over som mottar hjemmetjenester**19,1 17,1 16,6 -0,5Andel 80 år og over som mottar hjemmetjenester**36,8 34,3 34,1 -0,1Ressursinnsats:Årsverk i alt *** 113 200 126 200 129 100 15 900 2 900 2,3Kvalitet:Legeårsverk per 1000 plasser i institusjon 7,0 9,8 10,3 3,3 0,5 5,3Fysioterapiårsverk per 1000 plasser i institusjon****8,0 8,9 9,2 1,2 0,3 3,2Andel årsverk med fagutdanning 71,0 72,0 73,0 2,0 1,0Andel plasser i brukertilpasset eneromm/ bad/wc 55,6 76,0 77,2 21,6 1,2* Brudd i tidsserien. Tallene for 2006 refererer seg til mottakere av hjemmetjenester, hentet fra innrapporterte KOSTRA-skjema.F.o.m. 2007 er dataserien definert som mottakere av kjernetjenester i IPLOS, og inkluderer da også antall personer som mottaravlastning utenfor institusjon og omsorgslønn, samt hjemmesykepleie, praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse(BPA).** Brudd i tidsserien på grunn av innføring av ny datakilde i 2007, nytt innhold f.o.m. 2007.***Årsverksstatistikken er registerbasert personellstatistikk fra KOSTRA. Statistikken baserer seg i hovedsak på RikstrygdeverketsArbeidstaker/Arbeidsgiverregister. SSB supplerer A/A-statistikken med tall fra andre registre. Innrapportering til A/Aregisteretskjer løpende gjennom året. Registerstatistikk gir ikke mulighet til å skille ut vikarer. Årsverk er beregnet ut fra avtaltarbeidstid.****Omfatter kun fysioterapeuter med driftsavtale.Kilde: Statistisk sentralbyrå

2011–2012 Prop. 110 S 51Kommuneproposisjonen 2013Tabell 8.4 Utvikling i sosiale tjenester 2006–2011Produksjon:2006 2010 2011Absoluttendring2006–11Absoluttendring2010–11Prosentvisendring2010–11Antall stønadstilfeller* 130 900 126 900 125 500 -5 400 -1 400 -1,1Prioritering:Gjennomsnittlig utbetaling perstønadsmåned ** 7 079 7 337 7 621 542 284 3,9Kvalitet:Gjennomsnittlig stønadslengde (mnd) 5,3 5,2 4,8 -0,54 -0,44 -8,5* Tallet på sosialhjelpstilfeller vil være høyere enn tallet på mottakere fordi en og samme person kan ha mottatt stønad i flere kommuner.Vedkommende blir da telt som flere sosialhjelpstilfeller** Nominelle tallKilde: Statistisk sentralbyråNår barnevernet får en melding, skal det innenén uke avklares om det skal settes i gang enundersøkelse eller om meldingen kan henlegges.En undersøkelse skal gjennomføres innen tremåneder (seks måneder i særlige tilfeller). Andelenundersøkelser der saksbehandlingstiden overskredfristen i lovverket på tre måneder har gåttnoe opp sammenlignet med 2006, og det var ogsåen svak økning fra 2010 til 2011.Tabell 8.5 Utvikling boliger for vanskeligstilte 2006–2011Dekningsgrad:2006 2010 2011Absoluttendring2006–11Absoluttendring2010–11Prosentvisendring2010–11Kommunalt disponerte boliger per 1000innbygger 20,0 21,0 21,0 1,0 0,0 0,0Kvalitet:Andel kommunalt disponerte boliger som ertilrettelagt for rullestolbrukere* 37 45 46 9 1Andel midlertidige opphold med varighet 0–3måneder** 71 71 77 6 6* Brudd i statistikken mellom 2008 og 2009. Fram til og med 2008: telte antall tilrettelagte boliger. Fra og med 2009: teller antall tilgjengeligeboliger. Er en nyanseforskjell mellom tilrettelagt og tilgjengelig. En tilrettelagt bolig for rullestolbrukere oppfyllernødvendigvis ikke alle krav til å være tilgjengelig for rullestolbrukere. Tilgjengelig regnes derfor å være et strengere krav enntilrettelagt. Men uvisst hvor mye kommunene legger vekt på denne nyanseforskjellen når de teller boligene.** OBS: brudd i statistikken mellom 2008 og 2009. Målte andel opphold i midlertidig botilbud med varighet 0–3 mnd til og med2008. Fra og med 2009 måles andel husstander i midlertidig botilbud i 0–3 mnd. En lavere andel husstander i midlertidig botilbudi 0–3 mnd enn andel opphold i midlertidig botilbud i 0–3 mnd indikerer nødvendigvis ikke økt bruk av midlertidig botilbud.Dette fordi en husstand som har mer enn ett opphold ofte vil ha flere, forholdsvis korte, opphold. Er dette tilfellet, vil andelenopphold med varighet 0–3 måneder være større enn andel husstander som er i midlertidig botilbud i 0–3 mnd.Kilde: Statistisk sentralbyrå

52 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 8.6 Utviklingen i barnevernet 2006–2011 (kommunale og private)Produksjon:Kilde: Statistisk sentralbyrå2006 2010 2011Absoluttendring2006–11Absoluttendring2010–011Prosentvisendring2010–11Antall undersøkelser 28 400 39 800 43 600 15 200 3 800 9,5Antall barn med barneverntiltak av innbyggere0–17 år 41 200 50 500 52 700 11 500 2 200 4,4Dekningsgrad:Andel barn med undersøkelse av innbyggere0–17 år 2,6 3,6 3,9 1,3 0,3Andel barn med barneverntiltak avinnbyggere 0–17 år 3,8 4,5 4,7 0,9 0,2Ressursinnsats:Antall årsverk 2 700 3 500 4 000 1 300 500 14,3Kvalitet:Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn0–17 år 2,5 2,9 3,3 0,8 0,4 15,5Andel undersøkelser med behandlingstidover tre måneder 21,7 24,1 24,5 2,8 0,4Videregående opplæringAntall 16–18-åringer økte kraftig på begynnelsenav 2000-tallet og den demografiske utfordringenvar derfor større for fylkeskommunene enn forkommunene i disse årene. I 2009 flatet veksten iantall unge i aldersgruppen 16–18 år ut, og vekstenhar vært lav i årene etter 2009. Andelen av16–18-åringene som er i videregående opplæring,har ligget relativt stabilt i overkant av 90 pst. desiste årene.Fra 2010 til 2011 var det en økning i antall lærlinger,etter at det var en nedgang i perioden 2008til 2010. Også antall elever i videregående skolerøkte i 2011. Andelen elever som går i fylkeskommunaleskoler er imidlertid noe redusert.Ressursinnsatsen ved de fylkeskommunaleskolene, målt ved avtalte lærerårsverk, var noehøyere i 2011 enn året før, men veksten var noesvakere enn veksten i elevtallet.Andelen av elevene som fikk oppfylt førstevalgettil utdanningsprogram gikk noe ned i 2011sammenlignet med året før, og andelen eleversom har sluttet i løpet av året økte noe i 2011.

2011–2012 Prop. 110 S 53Kommuneproposisjonen 2013Tabell 8.7 Utviklingen i videregående opplæring 2006–2011 (offentlige og private)Produksjon:* Tallene omfatter ikke egen innsamling for voksne.Kilde: Statistisk sentralbyrå2006 2010 2011Absoluttendring2006–11Absoluttendring2010–11Prosentvisendring2010–11Antall elever i videregående skole i alt 188 400 192 500 195 700 7 300 3 200 1,7- herav i fylkeskommunale videregåendeskoler 176 800 178 500 180 600 3 800 2 100 1,2Antall lærlinger 34 400 34 200 35 300 900 1 100 3,2Antall elever i fagskoler 3 300 5 700 6 000 2 700 300 5,3Dekningsgrad:Andel 16–18-åringer som er i videregåendeopplæring (både elever og lærlinger) 91,3 91 91,5 0,2 0,5Andel av elevene som er 20 år eller eldre* 9,7 8,5 8,5 -1,3 -0,1Ressursinnsats:Lærerårsverk i alt, fylkeskommunale skoler,minus fravær 20 500 21 200 21 400 900 200 0,9Elever i fylkeskommunale skoler per lærerårsverk,minus fravær 8,8 8,7 8,7 -0,1 0 0,0Kvalitet:Andel elever med førstevalget til utdanningsprogramoppfylt . 88,7 88,5 . -0,2Andel elever som har sluttet i løpet av året 4,6 4,8 4,9 0,3 0,18.2 EiendomsforvaltningKommunesektoren har selv ansvaret for å prioritereutgifter til drift og vedlikehold av bygg. Kommunal-og regionaldepartementet følger opp ved åtilrettelegge rammebetingelsene som skal gjørekommunesektoren i stand til å ivareta eiendomsforvaltningenpå en god måte. Det er fortsatt nødvendigfor de fleste kommuner og fylkeskommunerå høyne statusen på eiendomsforvaltning ogprioritere ressurser med tanke på et godt, verdibevarendevedlikehold. Dette vil sikre gode tjenesterfor brukerne av de kommunale og fylkeskommunalebygningene. God eiendomsforvaltninger god økonomi og styrker handlingsrommetfor framtida.Mangel på kunnskap og kompetanse om eiendomsforvaltninghar vært en av de store utfordringenei kommunesektoren. For at kommuner ogfylkeskommuner skal kunne eie og drive sine bygningerog sin eiendomsforvaltning på en god måteer god kompetanse en viktig forutsetning. Kommunal-og regionaldepartementet har støttet oppom arbeidet i KoBE-prosjektet (Kompetanse forBedre Eiendomsforvaltning). Prosjektet var etkompetanseprogram for eiendomsforvaltning ikommunene og fylkeskommunene. Direktoratetfor byggkvalitet (DiBK), tidligere Statens bygningstekniskeetat, hadde ansvaret for prosjektet iperioden 2006–2011. Prosjektperioden er over, ogeiendomsforvaltning er etablert som fagområde iDiBK fra 2012.KOSTRA gir nøkkeltall om prioriteringer, dekningsgrader,produktivitet og utdypende tjenesteindikatorerpå en rekke forhold knyttet tilansvaret med å forvalte bygninger. KOSTRA-tal-

54 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 8.8 Kommunal eiendomsforvaltning 2008–2011 (konsern). Nominelle tall i kroner.PrioriteringKilde: Statistisk sentralbyrå2008 2010 2011Absoluttendring2008–11Absoluttendring2010–11Prosentvisendring2010–11Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltningper innbygger 3 382 4 089 4 168 786 79,0 1,9DekningsgraderSamlet areal på formålsbyggene i kvadratmeterper innbygger 4,7 4,8 4,8 0,1 0,0 0,0ProduktivitetKorrigerte brutto driftsutgifter til kommunaleiendomsforvaltning per kvadratmeter 756 896 893 137 -3,0 -0,3Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter 85 102 81 -4 -21,0 -20,6Utgifter til drift 414 495 493 79 -2,0 -0,4Energiutgifter per kvadratmeter 110 135 117 7 -18,0 -13,3lene gir kommuner og fylkeskommuner informasjonfor planlegging og styring av egen virksomhet.Fra 2008 fikk kommunesektoren bedre styringsinformasjoni form av nøkkeltall om eiendomsforvaltningi KOSTRA. Rapporteringen avregnskapsdata i KOSTRA ble tilpasset NS3454(Norsk standard om livssykluskostnader for byggverk).I tillegg ble det etablert rapportering avbygningsareal for (fylkes)kommuner og (fylkes)kommunaleforetak. I KOSTRA-publiseringeni 2012 ble det publisert foreløpige tall for 2011, slikat det nå finnes en tidsserie på fire år. Dette kapitteletviser utviklingen i perioden, og endringen fra2010 til 2011.Tabell 8.9 Fylkeskommunal eiendomsforvaltning 2008–2011 (konsern). Nominelle tall i kroner.PrioriteringKilde: Statistisk sentralbyrå2008 2010 2011Absoluttendring2008–11Absoluttendring2010–11Prosentvisendring2010–11Netto driftsutgifter til fylkeskommunaleiendomsforvaltning per innbygger 766 833 828 62 -5,0 -0,6DekningsgraderSamlet areal på formålsbyggene i kvadratmeterper innbygger 1,0 1,0 0,9 0,0 -0,1 -6,2ProduktivitetKorrigerte brutto driftsutgifter til kommunaleiendomsforvaltning per kvadratmeter 992 1 018 1 071 79 53,0 5,2Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter 79 90 83 4 7,0 -7,8Utgifter til drift 535 483 487 -48 4,0 0,8Energiutgifter per kvadratmeter 97 110 97 0 -13,0 -11,8

2011–2012 Prop. 110 S 55Kommuneproposisjonen 2013Den foreløpige publiseringen av tallene for2011 bygger på data som er rapportert fra kommunerog fylkeskommuner til Statistisk sentralbyråinnen fristen. På grunn av at enkelte kommunerog fylkeskommuner ikke har rapportert i tide,er tallmaterialet ikke helt fullstendig.Tabell 8.8 og 8.9 viser at kommunesektorenssamlede netto driftsutgifter til eiendomsforvaltningper innbygger har økt noe fra 2010 til 2011.Det samlede arealet på formålsbyggene i sektorenhar vokst de siste årene etter et høyt investeringsnivå.Det samlede arealet målt per innbygger harimidlertid vært stabilt siden 2008.For kommunene ble de samlede enhetskostnadene(korrigerte brutto driftsutgifter) per kvadratmetersvakt redusert fra 2010 til 2011, mensdet for fylkeskommunene var en liten økning. Idette inngår samlede utgifter til vedlikehold ogdrift. Utgiftene til vedlikeholdsaktiviteter per kvadratmeterhar gått ned for både kommuner og fylkeskommunerfra 2010 til 2011. Reduksjonen varstørst for kommunene. Noe av reduksjonen hartrolig sammenheng med at resterende midler fratiltakspakken i 2009 ble benyttet i 2010. Nedgangenkan også ha sammenheng med at det høyeinvesteringsnivået erstatter enkelte eldre byggmed stort vedlikeholdsbehov. Nivået på de samledeutgiftene til drift av eiendommer (inklusiveenergiutgifter) per kvadratmeter er om lag uendretfor sektoren fra 2010 til 2011. Energikostnadeneper kvadratmeter var imidlertid lavere i2011 enn i 2010.Boks 8.1 Definisjoner:Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunaleiendomsforvaltning per kvadratmeter:Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteterfor eiendomsforvaltningen, som omfatterKOSTRA-funksjonene 130, 221, 222, 261, 381 og386 i kroner per kvadratmeter (BTA). Utgifter tilvedlikeholdsaktiviteter omfatter ikke artene 090«Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger»,099 «Arbeidsgiveravgift» og 710«Sykelønnsrefusjon».Utgifter til kommunal forvaltning av eiendommer,i kroner per kvm = (utgifter til kommunalforvaltning av eiendommer / samlet areal påeide og leide formålsbygg) *1 000.Utgifter til driftsaktiviteter i kommunaleiendomsforvaltning per kvadratmeter:Indikatoren viser utgifter til driftssaktiviteter foreiendomsforvaltningen, som omfatter KOSTRAfunksjonene130, 221, 222, 261, 381 og 386 i kronerper kvadratmeter (BTA). Utgifter til driftsaktiviteteromfatter ikke artene 090 «Pensjonsinnskuddog trekkpliktige forsikringsordninger»,099 «Arbeidsgiveravgift» og 710 «Sykelønnsrefusjon».Utgifter til driftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning,i kroner per kvm = (utgifter tildriftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning/ samlet areal på eide formålsbygg) *1 000.

56 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20139 Bruken av nynorsk i kommunaneDet overordna målet for regjeringas språkpolitikker å sikre det norske språket sin posisjon som eitfullverdig og samfunnsberande språk i Noreg, jf.St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Einheilskapleg norsk språkpolitikk. For å få til eit meirsystematisk arbeid for å styrkje nynorsk språk ogden nynorske skriftkulturen på brei basis, er detm.a. naudsynt å rette merksemda mot språk ogspråkbruk i kommunar og fylkeskommunar.Både som lokaldemokratisk arena og somleverandør av velferdstenester, er kommunesektorenein viktig språkaktør. Det språket kommunanenyttar i den skriftlege kommunikasjonenmed innbyggjarane, kan vere med på å avgjerekorleis demokratiet og det offentlege velferdstilbodetverkar. For mange kommunar kan val avadministrasjonsspråk tene som ein identitetsskapandefaktor og bidra til å gje eit lokalsamfunnprofil og særpreg. Samstundes veit vi at nynorskbåde på landbasis og i randsonene av det nynorskekjerneområdet er utsett for eit vedvarandepress frå bokmål som det dominerande nasjonalefleirtalsmålet. Også innafor det nynorske kjerneområdetgjer det seg gjeldande eit slikt press istørre eller mindre grad.På bakgrunn av dette trengst det eit meir systematiskarbeid for å styrkje nynorsk som administrasjonsspråki kommunesektoren. Det trengstå skape større medvit om den funksjonen dennynorske skriftkulturen kan ha både som lokaltog regionalt identitetsuttrykk og som eit element iå forme kommunen sitt omdømme både overforeigne innbyggjarar og omverda. Det er difor viktigå fremje bruken av funksjonell nynorsk på ulikekommunale arenaer, m.a. i det kommunale plansystemet,som opplæringsmål i skulen, sombruksmål i barnehagane og så langt det er rådsom undervisnings- og opplæringsspråk i norskopplæringafor innvandrarar som kommunane haransvaret for.Etter føresegna i § 5 i Lov om målbruk i offentlegteneste, kan kommunar og fylkeskommunargjere vedtak om å krevje nynorsk i alle skriv fråstatlege styresmakter til kommunen. Slike vedtaker gjort i 114 kommunar. Tilsvarande vedtak harogså tre av fylkeskommunane gjort, Hordaland,Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Oversiktover målvedtaka finst i forskrift om målvedtak ikommunar og fylkeskommunar på www.lovdata.no.Språkrådet, Landssamanslutninga av nynorskkommunarog Nynorsk kultursentrum gjorde eiundersøking om målbruken i nynorskkommunarfrå desember 2010 til februar 2011. Føremåletmed undersøkinga var å kartleggje dei språklegebehova til kommunar med nynorsk som eit sentraltbruksspråk. Sjølv om nynorskkommunaneskal ha alle brev og e-postar frå statsorgan pånynorsk, viser undersøkinga at 44 pst. av nynorskkommunanesjeldan eller aldri får skriv frå statsorganpå nynorsk. Heile 62 pst. melde at dei sjeldaneller aldri får e-post frå statsorgan på nynorsk.Kommunane har inntrykk av at det er dei sentralestatsorgana som oftast bryt lova; dei lokale ogregionale statsorgana er flinkare. Berre 13 pst. avkommunane har gjeve uttrykk for at skriv fråstatsorgan ikkje kjem i den målforma som er vedteken.Undersøkinga viste og at vel 60 pst. av kommunaneset språkkrav i utlysingar, omkring 40pst. gjev innvandrarar opplæring på bokmål, ogomkring 55 pst. driv språkstimulering i barnehaganei samsvar med det som er opplæringsmål iskulekrinsane. I 23 pst. av nynorskkommunane erspråkpolitiske tiltak ein del av planverket i kommunen.Kulturdepartementet og Språkrådet vil følgjeopp resultatet av undersøkinga i 2010/2011 ogvurdere tiltak for å betre praktiseringa av mållovai dei sentrale statsorgana.Sidan 2009 har Kommunal- og regionaldepartementetkvart år gjeve prisen Årets nynorskkommunetil ein kommune som har gjort ein innsatsfor å fremje, vidareutvikle og vedlikehaldenynorsk som målform i kommunen. Kommunaneblir vurderte etter følgjande kriterium:– Bruk av nynorsk i kommunal informasjon ogheimeside– Bruk av nynorsk i kommunale planar og målbruksplanar– Kor aktiv kommunen er i å nytte nynorsk ilokalt kulturarbeid

2011–2012 Prop. 110 S 57Kommuneproposisjonen 2013– Aktiv bruk av nynorsk i skular, barnehagar oganna arbeid for barn og unge– Eventuelle kvalitetssikringstiltak for å sikregodt språk i kommunen.Fjell kommune vann prisen på 100 000 kroner i2011. Kommunen syner at ei medviten haldning tilnynorsk språk er innarbeidd som ei fagleg rettesnori den kommunale organisasjonen og som eitstrategisk verkemiddel i det kommunale overordnaplanverket. Fjell legg stor vekt på å aukespråkkompetansen hjå dei tilsette og å ha ei medvitenhaldning til språkinnsats i barnehage ogskule. Kommunen er i sterk vekst, og har stor tilflyttingfrå nabokommunen Bergen. Det fører tilat Fjell kommune er under sterkt språkleg press.Tidlegare vinnarkommunar er Stord (2009) ogSeljord (2010). Kommunal- og regionaldepartementetvil også i 2012 dele ut denne prisen på 100000 kroner til beste nynorskkommune. Departementetvil kome attende til dette i ei eiga utlysingsom informerer om kriteria for å få prisen, søknadsfristarmed vidare.Kommunal- og regionaldepartementettilrår:At Deres Majestet godkjenner og skriverunder et framlagt forslag til proposisjon til Stortingetom Kommuneproposisjonen 2013.Vi HARALD, Norges Konge,stadfester:Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om Kommuneproposisjonen 2013 i samsvar med et vedlagtforslag.Forslagtil vedtak om Kommuneproposisjonen 2013IStortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2 564 millionerkroner for 2013. Beløpet foreslås bevilget over kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner og kapittel 572Rammetilskudd til fylkeskommuner.

58 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Vedlegg 1Inntekter og utgifter i kommunesektoren 2009–2012Tabell 1.1 Inntekter og utgifter i kommuneforvaltningen i alt i perioden 2009–2012 i mill. kroner og endringi prosentKilde: Statistisk sentralbyrå og FinansdepartementetMill. kronerEndring i pst.2009 2010 2011 2012 2011 2012A. Inntekter i alt 340 118 362 362 391 268 407 921 8,0 4,3Formuesinntekter 13 402 13 248 20 324 13 743 53,4 -32,4Skatteinntekter 136 570 145 835 143 610 149 900 -1,5 4,4Skatt på inntekt og formue 129 561 138 222 135 503 141 680 -2,0 4,6Produksjonsskatter 7 009 7 613 8 107 8 220 6,5 1,4Overføringer fra statsforvaltningen 142 533 152 941 172 320 187 427 12,7 8,8Gebyrinntekter 43 387 45 782 49 043 50 917 7,1 3,8Andre overføringer 4 226 4 556 5 971 5 934 31,1 -0,6B. Totale utgifter 362 335 386 361 409 461 428 984 6,0 4,8Renteutgifter 10 485 10 494 12 256 11 570 16,8 -5,6Overføringer til private 31 777 34 773 36 412 37 784 4,7 3,8Overføringer til statsforvaltningen 2 348 2 620 3 010 8 077 14,9 -Lønnskostnader 185 907 195 367 208 670 218 660 6,8 4,8Produktinnsats 70 176 74 669 77 455 79 560 3,7 2,7Produktkjøp til husholdninger 17 655 19 242 20 861 21 647 8,4 3,8Bruttoinvesteringer i fast realkapital 43 377 48 709 49 790 50 786 2,2 2,0Netto kjøp av tomter og grunn -719 -903 -1 298 -1 100 - -Andre kapitaloverføringer 1329 1 390 2 305 2 000 - -C. Nettofinansinvestering (A-B) -22 217 -23 999 -18 193 -21 063 - -Memo:Konsum i kommuneforvaltningen 255 188 274 243 290 836 303 070 6,1 4,2

2011–2012 Prop. 110 S 59Kommuneproposisjonen 2013Vedlegg 2Korrigerte frie inntekter i kommuner ogfylkeskommuner 20111 Frie inntekterI dette vedlegget presenteres kommunenes og fylkeskommunenesfrie inntekter for 2011, korrigertfor variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekterregnes her rammeoverføringer og skatt på inntektog formue fra personer. Det vises også tall for frieinntekter inkl. naturressursskatt og eiendomsskatt.Korrigerte frie inntekter i 2011 for kommuner ergruppert etter landsdel (tabell 2.1), etter fylke(tabell 2.2) og etter ulike kommunegrupper (tabell2.3). Tabell 2.4 inneholder tall for korrigerte frieinntekter for fylkeskommunene, mens i tabell 2.5presenteres tall for den enkelte kommune. I tabell2.5 vises også kommunenes inntekter fra utbyttesom andel av korrigerte frie inntekter.2 Frie inntekter korrigert forvariasjoner i utgiftsbehovDet er til dels store forskjeller mellom kommunenei befolkningssammensetning, geografi ogkommunestørrelse. Dette gir variasjoner i hvilketjenester innbyggerne har behov for og hvilkeutgifter kommunene har ved å gi disse tjenestene.Når man skal sammenligne inntektsnivåetmellom kommunene, er det derfor relevant å tahensyn til at kommunene har ulikt utgiftsbehov.En ser dermed på utgifts- og inntektssiden samlet.I tabellene som blir presentert i dette vedlegget ernivået på de frie inntektene korrigert for variasjoneri utgiftsbehovet.Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemetutjevnes forutsetningene kommunene har for åtilby et likeverdig tjenestetilbud. Det er imidlertidelementer i inntektssystemet og finansieringen avkommunesektoren som fører til ulikt inntektsnivåmellom kommuner også etter utgiftsutjevningen.Regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet ogskjønnstilskuddet er ulikt fordelt mellom kommuneneog fører til forskjeller i inntektsnivå. Samtidigkommer en betydelig andel av kommunesektorensinntekter gjennom skatteinntekter, og forskjelleri skattenivå utjevnes kun delvis i inntektssystemet.I beregningen tas det utgangspunkt i summenav rammetilskudd og skatteinntekter, somsammen utgjør frie inntekter. Den delen av de frieinntektene som inngår i utgiftsbehovet, blir korrigertved hjelp av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.De resterende inntektene blir deretter lagttil i beregningen. Driftsutgifter til skole, pleie ogomsorg, helse og sosial og administrasjon inngår ikommunenes utgiftsbehov, og det er beregnetvariasjon i kostnadene til drift av disse tilbudenedet korrigeres for.Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov(«billige» å drive) vil få justert opp sine inntektermens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov(«dyre» å drive) vil få justert ned sine inntekter.Det er viktig å huske på at det er visse svakheterknyttet til å bruke utgiftskorrigerte frie inntekternår man sammenligner inntektsnivået mellomkommuner. Viktige inntektskomponenter somøremerkede tilskudd og gebyrer er ikke med iberegningene. Det er heller ikke tatt hensyn til atnoen kommuner har fordeler ved ordningen meddifferensiert arbeidsgiveravgift.En del kommuner har også inntekter frautbytte. I tabell 2.5 er det tatt med en kolonne somviser hvor mye utbytteinntekter utgjør for denenkelte kommune, målt i prosent av korrigertefrie inntekter. Merk at heller ikke utbytteinntekterinngår i de korrigerte frie inntektene. Dennekolonnen viser hvor mye kommunen har i inntekterfra utbytte sammenlignet med hvor mye kommunenhar i korrigerte frie inntekter.Utbyttekolonnen omfatter kun ordinærtutbytte (utbetaling av tidligere overskudd i selskapet),dvs. inntekter som kommunene og fylkeskommunenehar ført i driftsregnskapet. Ekstraordinærtutbytte (tilbakebetaling av innskutt kapital),som er ført i investeringsregnskapet, er ikketatt med. For Oslo er alle utbytteinntekter ført påOslo som kommune.

60 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013I beregningen av kommunenes utgiftsbehovfor 2011, er det brukt innbyggertall per 1. juli2010, siden det ble benyttet tilsvarende innbyggertallved beregningen av utgiftsbehovet og fordelingenav rammetilskudd i 2011. Når vi beregnerkorrigerte frie inntekter per innbygger for2011, er det brukt innbyggertall per 1. januar2011. I 2011 utgjorde de frie inntektene om lag 76pst. av samlede inntekter i kommunesektoren,ekskl. momskompensasjon. Tallene for eiendomsskatt,konsesjonskraftinntekter, hjemfallsinntekterog utbytteinntekter er fra 2010.3 Variasjon i frie inntekter forkommuneneFor å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunenesfrie inntekter, er kommunenes korrigertefrie inntekter beregnet med og uten eiendomsskattog konsesjonskraftinntekter. Eiendomsskattener en frivillig skatt som den enkelte kommunekan velge å innføre i sin kommune. 309 kommunerhadde eiendomsskatt i 2010.I tabell 2.1 vises de frie inntektene korrigertfor variasjoner i utgiftsbehovet gruppert etterlandsdeler. Tabellen viser at det i 2011 var kommunenei Nord-Norge, samt Oslo kommune, somhadde høyest nivå på de korrigerte frie inntektene,både når man regner med og uten eiendomsskattog konsesjonskraftinntekter. Innad i landsdelenekan det være store variasjoner i inntektsnivåmellom kommunene.Tabell 2.2 viser tilsvarende tall for kommunerfordelt fylkesvis. De utgiftskorrigerte frie inntektene,eksklusiv eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter,varierer fra 97 pst. av landsgjennomsnittetfor kommunene i Vestfold til 119 pst. for kommunenei Finnmark.I tabell 2.3 vises frie inntekter korrigert for variasjoneri utgiftsbehovet for kommuner gruppertetter innbyggertall. I tabellen er kommunene medmindre enn 20 000 innbyggere (utenom kraftkommuner)fordelt i fire grupper etter innbyggertallmed like mange kommuner i hver. De mest folkerikekommunene er videre skilt ut i egne grupper:kommuner med mer enn 20 000 innbyggere, eksklusivede fire største kommunene: Bergen, Stavanger,Trondheim og Oslo. I tillegg er 22 kommunermed høye inntekter fra eiendomsskatt, konsesjonskraftog hjemfall skilt ut som egen gruppe.Kraftkommuner er her definert som kommunerhvor inntekter fra eiendomsskatt, konsesjonskraftog hjemfall er høyere enn 70 pst. av landsgjennomsnittetfor ordinær skatt. Se også rapport fra Dettekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunaløkonomi (TBU) fra november 2011 former informasjon om kommunenes inntekter frakonsesjonskraft og eiendomsskatt.Sammen med kraftkommunene har de minstekommunene det høyeste nivået på korrigerte frieinntekter.Tabell 2.1 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Kommuner gruppert etter landsdeler.Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100.1LandsdelKorrigerte frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekterKorrigerte frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekterAkershus 102 98Hedmark og Oppland 97 98Sør-Østlandet 97 97Agder og Rogaland 100 101Vestlandet 100 102Trøndelag 99 100Nord-Norge 106 108Oslo 106 103Hele landet 100 100I denne tabellen inneholder de ulike grupperingene følgende fylker: Akershus (Akershus), Hedmark og Oppland (Hedmark,Oppland), Sør-Østlandet (Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark), Agder og Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland), Vestlandet(Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal), Trøndelag (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag), Nord-Norge (Nordland,Troms, Finnmark), Oslo (Oslo).

2011–2012 Prop. 110 S 61Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.2 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Kommuner gruppert fylkesvis.Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100.FylkeKorrigerte frie inntekter ekskl. eiendomsskattog konsesjonskraftinntekterKorrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskattog konsesjonskraftinntekterØstfold 96 96Akershus 102 98Oslo 106 103Hedmark 97 98Oppland 98 98Buskerud 98 98Vestfold 97 93Telemark 97 101Aust-Agder 97 99Vest-Agder 97 100Rogaland 102 102Hordaland 100 101Sogn og Fjordane 100 108Møre og Romsdal 99 100Sør-Trøndelag 99 100Nord-Trøndelag 99 99Nordland 102 105Troms 106 107Finnmark 119 123Hele landet 100 100Tabell 2.3 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Kommuner gruppert etter innbyggertall.Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100.KommunegruppeKorrigerte frie inntekter ekskl. eiendomsskattog konsesjonskraftinntekterKorrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskattog konsesjonskraftinntekter< 2071 innb. 113 1162071 – 3980 innb. 104 1063980 – 7267 innb. 99 1027267 – 20 000 innb. 98 97> 20 000 innb. 99 98Bergen, Stavanger,Trondheim 102 101Kraftkommuner¹ 107 160Oslo 106 103Hele landet 100 100¹ Kraftkommuner er her definert som kommuner hvor inntekter fra eiendomsskatt, konsesjonskraft- og hjemfallsinntekter er høyereenn 70 pst. av landsgjennomsnittet for ordinær skatt. Denne gruppen omfatter 22 kommuner.

62 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20134 Variasjon i frie inntekter forfylkeskommuneneTabell 2.4 viser nivået på fylkeskommunenes frieinntekter i 2011 (rammetilskudd og skatt på inntekt,formue og naturressursskatt), korrigert forvariasjoner i utgiftsbehov.Av tabell 2.4 framgår det at det er store inntektsforskjellermellom fylkeskommunene. Korrigertefrie inntekter varierer fra 90 pst. i Østfold ogAkershus til 133 pst. i Sogn og Fjordane. Tallenefor fylkeskommunene er sterkt påvirket av forvaltningsreformen.Midlene som ble overført til fylkeskommunenei forbindelse med forvaltningsreformenligger i tabell C i Grønt hefte med særskiltfordeling. Dette betyr at midlene ikke fordelesetter kostnadsnøkkelen, og at midlene til disseformålene heller ikke blir korrigert for variasjoneri utgiftsbehov. I 2011 ligger 6,8 mrd. kroner medsærskilt fordeling i tabell C i Grønt hefte. Dissemidlene vil fra og med 2014 fordeles etter kostnadsnøkkeleni inntektssystemet.Oslo har som eneste fylkeskommune beholdtansvaret for barnevernet som ble overført til stateni 2002. Oslo får midler til dette over tabell C iGrønt hefte med særskilt fordeling. I 2011 fikkOslo 444 mill. kroner begrunnet med deres oppgaverinnen barnevern. Dette er en oppgave somøvrige fylkeskommuner ikke har, så Oslos inntekterer derfor ikke direkte sammenliknbare medtallene for de øvrige fylkeskommunene.5 Tabell for enkeltkommunerDette avsnittet inneholder tall for enkeltkommuner.Tabell 2.5 viser den enkelte kommunes frieinntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehovfor 2011, både med og uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.Tabellen viser også kommunenesutbytteinntekter i pst. av korrigerte frieinntekter (ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter).Det benyttes her siste tilgjengeligetall for utbytteinntekter, fra 2010.Tabell 2.4 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoneri utgiftsbehov for fylkeskommunene.Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av inntektper innbygger. Landsgjennomsnittet = 100.FylkeskommuneKorrigerte frie inntekter i pst.av landsgjennomsnittetØstfold 90Akershus 90Oslo 100Hedmark 96Oppland 100Buskerud 94Vestfold 92Telemark 96Aust-Agder 94Vest-Agder 95Rogaland 94Hordaland 102Sogn og Fjordane 133Møre og Romsdal 108Sør-Trøndelag 96Nord-Trøndelag 109Nordland 127Troms 125Finnmark 130Hele landet 100

2011–2012 Prop. 110 S 63Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter0101 Halden 95 98 1,30104 Moss 95 98 1,20105 Sarpsborg 95 96 1,40106 Fredrikstad 95 95 0,70111 Hvaler 100 96 0,00118 Aremark 103 99 4,70119 Marker 95 92 2,10121 Rømskog 115 110 9,70122 Trøgstad 97 94 0,50123 Spydeberg 96 96 1,40124 Askim 95 98 1,50125 Eidsberg 95 92 1,50127 Skiptvet 95 98 2,10128 Rakkestad 95 92 1,00135 Råde 97 97 1,10136 Rygge 96 98 0,00137 Våler 96 93 1,60138 Hobøl 98 97 1,5Østfold 96 96 1,10211 Vestby 97 94 0,00213 Ski 98 94 0,00214 Ås 98 95 2,10215 Frogn 101 97 0,00216 Nesodden 98 94 0,50217 Oppegård 102 99 0,00219 Bærum 110 106 0,00220 Asker 108 104 0,00221 Aurskog-Høland 95 92 0,00226 Sørum 98 97 0,00227 Fet 98 95 0,00228 Rælingen 98 94 0,00229 Enebakk 96 92 0,50230 Lørenskog 100 97 0,00231 Skedsmo 98 96 0,0

64 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter0233 Nittedal 98 95 0,00234 Gjerdrum 99 96 0,30235 Ullensaker 99 95 0,00236 Nes 96 96 0,00237 Eidsvoll 95 92 0,00238 Nannestad 95 91 0,00239 Hurdal 100 96 0,0Akershus 102 98 0,10301 Oslo 106 103 3,90402 Kongsvinger 95 95 0,20403 Hamar 96 100 4,70412 Ringsaker 95 94 3,20415 Løten 97 96 2,00417 Stange 96 97 2,40418 Nord-Odal 98 97 0,40419 Sør-Odal 96 96 0,00420 Eidskog 99 101 0,00423 Grue 101 102 0,00425 Åsnes 103 101 0,00426 Våler 101 102 0,20427 Elverum 95 95 1,30428 Trysil 99 102 1,20429 Åmot 102 106 1,80430 Stor-Elvdal 102 98 1,40432 Rendalen 103 116 0,10434 Engerdal 106 107 8,70436 Tolga 102 98 0,10437 Tynset 98 107 0,10438 Alvdal 101 104 0,20439 Folldal 103 106 0,10441 Os 104 101 0,1Hedmark 97 98 1,90501 Lillehammer 97 98 7,40502 Gjøvik 95 95 0,80511 Dovre 107 104 8,0

2011–2012 Prop. 110 S 65Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter0512 Lesja 100 105 11,00513 Skjåk 100 113 1,90514 Lom 99 98 9,90515 Vågå 106 114 6,00516 Nord-Fron 103 113 2,10517 Sel 102 102 3,90519 Sør-Fron 100 108 1,60520 Ringebu 99 102 2,50521 Øyer 95 100 2,20522 Gausdal 99 99 5,20528 Østre Toten 96 93 1,00529 Vestre Toten 95 94 0,50532 Jevnaker 96 93 0,40533 Lunner 96 94 0,30534 Gran 96 93 0,50536 Søndre Land 101 98 0,10538 Nordre Land 99 99 2,20540 Sør-Aurdal 98 99 0,00541 Etnedal 104 100 3,40542 Nord-Aurdal 95 99 0,40543 Vestre Slidre 100 105 2,00544 Øystre Slidre 95 99 1,50545 Vang 102 126 3,3Oppland 98 98 2,60602 Drammen 98 94 7,10604 Kongsberg 104 106 0,50605 Ringerike 96 97 1,80612 Hole 109 105 1,10615 Flå 114 113 0,00616 Nes 96 102 0,10617 Gol 97 99 0,00618 Hemsedal 99 104 9,00619 Ål 97 103 0,10620 Hol 104 152 0,10621 Sigdal 102 98 0,3

66 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter0622 Krødsherad 105 102 0,10623 Modum 98 98 0,00624 Øvre Eiker 96 92 0,80625 Nedre Eiker 95 92 0,20626 Lier 100 96 0,90627 Røyken 97 94 2,70628 Hurum 96 92 1,40631 Flesberg 100 100 0,00632 Rollag 109 125 0,10633 Nore og Uvdal 100 144 0,1Buskerud 98 98 2,50701 Horten 95 92 0,10702 Holmestrand 97 95 0,00704 Tønsberg 99 95 0,00706 Sandefjord 96 93 0,40709 Larvik 97 93 0,30711 Svelvik 95 95 0,00713 Sande 95 92 0,10714 Hof 99 96 0,00716 Re 98 94 1,70719 Andebu 96 92 0,00720 Stokke 95 92 0,30722 Nøtterøy 97 93 0,00723 Tjøme 97 94 0,00728 Lardal 100 97 0,0Vestfold 97 93 0,20805 Porsgrunn 96 97 1,60806 Skien 95 96 1,20807 Notodden 99 104 0,20811 Siljan 99 98 0,00814 Bamble 95 98 0,90815 Kragerø 96 97 3,50817 Drangedal 100 98 0,00819 Nome 101 104 1,80821 Bø 98 97 1,7

2011–2012 Prop. 110 S 67Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter0822 Sauherad 99 98 1,50826 Tinn 101 123 0,00827 Hjartdal 106 114 1,40828 Seljord 99 106 3,00829 Kviteseid 101 102 3,50830 Nissedal 104 122 1,60831 Fyresdal 102 130 6,40833 Tokke 102 141 3,70834 Vinje 105 146 2,4Telemark 97 101 1,50901 Risør 96 97 3,30904 Grimstad 96 96 2,80906 Arendal 95 97 3,00911 Gjerstad 103 99 5,00912 Vegårshei 104 100 7,60914 Tvedestrand 95 92 3,50919 Froland 95 98 6,90926 Lillesand 96 97 6,50928 Birkenes 95 93 5,30929 Åmli 104 111 11,60935 Iveland 106 117 14,80937 Evje og Hornnes 96 95 8,70938 Bygland 105 120 16,00940 Valle 106 158 15,30941 Bykle 125 246 11,3Aust-Agder 97 99 4,61001 Kristiansand 97 99 1,31002 Mandal 95 92 2,71003 Farsund 95 97 2,71004 Flekkefjord 96 97 5,51014 Vennesla 96 98 3,01017 Songdalen 95 93 6,61018 Søgne 96 96 3,01021 Marnardal 99 104 17,71026 Åseral 111 174 18,6

68 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter1027 Audnedal 103 102 4,21029 Lindesnes 95 94 7,11032 Lyngdal 95 91 6,01034 Hægebostad 105 101 14,81037 Kvinesdal 97 116 7,71046 Sirdal 122 210 18,1Vest-Agder 97 100 3,41101 Eigersund 97 96 2,61102 Sandnes 100 96 2,31103 Stavanger 108 107 2,51106 Haugesund 99 97 2,51111 Sokndal 97 99 1,01112 Lund 104 100 2,61114 Bjerkreim 99 100 2,41119 Hå 95 92 1,81120 Klepp 99 96 2,31121 Time 98 95 2,91122 Gjesdal 97 95 0,71124 Sola 106 102 2,71127 Randaberg 102 101 2,41129 Forsand 108 174 8,11130 Strand 98 98 1,81133 Hjelmeland 103 121 2,91134 Suldal 105 158 8,91135 Sauda 106 122 0,01141 Finnøy 107 109 2,41142 Rennesøy 103 100 2,11144 Kvitsøy 128 128 2,61145 Bokn 109 125 2,51146 Tysvær 97 120 2,11149 Karmøy 95 96 2,51151 Utsira 151 152 2,71160 Vindafjord 106 106 1,7Rogaland 102 102 2,4

2011–2012 Prop. 110 S 69Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter1201 Bergen 101 98 4,51211 Etne 100 103 0,01216 Sveio 98 94 2,21219 Bømlo 99 98 0,01221 Stord 98 94 0,41222 Fitjar 105 106 0,21223 Tysnes 105 105 0,01224 Kvinnherad 102 110 1,01227 Jondal 110 111 11,51228 Odda 103 129 1,11231 Ullensvang 101 103 2,31232 Eidfjord 119 237 4,61233 Ulvik 112 152 2,61234 Granvin 110 109 2,51235 Voss 97 101 1,91238 Kvam 99 108 5,71241 Fusa 99 99 0,01242 Samnanger 102 113 0,01243 Os 96 93 0,01244 Austevoll 112 113 0,01245 Sund 96 96 5,21246 Fjell 97 93 2,71247 Askøy 96 92 3,21251 Vaksdal 98 122 2,81252 Modalen 135 249 0,11253 Osterøy 96 97 0,01256 Meland 98 99 3,51259 Øygarden 94 158 3,91260 Radøy 96 97 3,51263 Lindås 99 113 4,21264 Austrheim 111 117 2,71265 Fedje 121 129 4,91266 Masfjorden 108 140 3,0Hordaland 100 101 3,4

70 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter1401 Flora 99 103 0,81411 Gulen 107 115 3,31412 Solund 117 113 2,61413 Hyllestad 108 108 3,71416 Høyanger 99 127 0,81417 Vik 107 129 4,71418 Balestrand 105 120 3,71419 Leikanger 101 102 0,81420 Sogndal 98 101 1,21421 Aurland 112 184 6,21422 Lærdal 105 142 0,41424 Årdal 102 123 4,41426 Luster 101 130 0,01428 Askvoll 101 97 1,01429 Fjaler 102 99 2,91430 Gaular 100 98 1,91431 Jølster 99 103 1,51432 Førde 98 99 3,31433 Naustdal 101 102 0,81438 Bremanger 104 122 1,21439 Vågsøy 104 104 0,01441 Selje 100 96 1,01443 Eid 96 92 0,31444 Hornindal 103 100 0,01445 Gloppen 97 99 0,01449 Stryn 98 97 0,7Sogn og Fjordane 100 108 1,61502 Molde 98 99 0,71504 Ålesund 100 98 2,91505 Kristiansund 100 101 0,91511 Vanylven 102 98 1,81514 Sande 105 102 0,31515 Herøy 104 100 4,21516 Ulstein 102 99 0,41517 Hareid 95 91 1,4

2011–2012 Prop. 110 S 71Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter1519 Volda 96 92 1,91520 Ørsta 96 92 1,31523 Ørskog 101 98 4,01524 Norddal 104 136 5,61525 Stranda 101 98 1,01526 Stordal 109 105 0,61528 Sykkylven 95 91 1,61529 Skodje 99 96 0,41531 Sula 98 95 0,01532 Giske 97 94 0,01534 Haram 98 95 0,01535 Vestnes 95 92 2,71539 Rauma 98 100 3,51543 Nesset 103 110 2,61545 Midsund 106 102 0,01546 Sandøy 111 107 0,41547 Aukra 97 188 0,01548 Fræna 96 99 0,01551 Eide 97 94 0,01554 Averøy 96 99 0,91557 Gjemnes 106 103 0,01560 Tingvoll 99 96 0,91563 Sunndal 98 118 2,41566 Surnadal 98 106 0,91567 Rindal 100 110 1,11571 Halsa 104 101 1,31573 Smøla 102 106 2,41576 Aure 113 128 0,9Møre og Romsdal 99 100 1,51601 Trondheim 99 101 0,31612 Hemne 100 103 4,51613 Snillfjord 108 105 4,71617 Hitra 100 102 2,21620 Frøya 106 104 2,31621 Ørland 98 95 3,1

72 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter1622 Agdenes 108 104 2,41624 Rissa 99 98 5,71627 Bjugn 101 98 5,81630 Åfjord 105 102 4,81632 Roan 108 106 3,71633 Osen 108 105 3,51634 Oppdal 99 101 4,01635 Rennebu 100 115 0,11636 Meldal 102 102 4,91638 Orkdal 96 93 4,21640 Røros 98 100 1,81644 Holtålen 120 117 5,41648 Midtre Gauldal 98 97 3,61653 Melhus 96 96 3,91657 Skaun 96 94 10,31662 Klæbu 97 98 0,11663 Malvik 96 92 0,91664 Selbu 101 104 5,11665 Tydal 109 164 2,0Sør-Trøndelag 99 100 1,71702 Steinkjer 96 95 0,41703 Namsos 100 99 0,01711 Meråker 100 120 0,01714 Stjørdal 95 92 0,21717 Frosta 102 98 0,01718 Leksvik 101 97 0,01719 Levanger 98 99 0,01721 Verdal 98 97 0,01723 Mosvik 117 116 0,01724 Verran 107 114 0,11725 Namdalseid 109 106 0,01729 Inderøy 99 97 0,01736 Snåsa 109 108 0,01738 Lierne 113 122 0,01739 Røyrvik 127 152 0,0

2011–2012 Prop. 110 S 73Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter1740 Namsskogan 116 149 0,01742 Grong 110 122 0,01743 Høylandet 112 108 0,01744 Overhalla 98 96 0,01748 Fosnes 126 121 0,01749 Flatanger 116 111 0,01750 Vikna 98 98 0,01751 Nærøy 99 98 0,01755 Leka 128 123 0,0Nord-Trøndelag 99 99 0,11804 Bodø 102 102 2,21805 Narvik 100 107 4,51811 Bindal 107 118 0,01812 Sømna 104 100 2,91813 Brønnøy 100 100 2,91815 Vega 109 108 3,91816 Vevelstad 123 119 3,71818 Herøy 108 109 4,11820 Alstahaug 99 99 2,71822 Leirfjord 104 104 2,81824 Vefsn 101 106 2,51825 Grane 113 120 2,81826 Hattfjelldal 106 112 3,11827 Dønna 108 109 10,01828 Nesna 107 103 4,51832 Hemnes 99 123 2,91833 Rana 99 103 2,11834 Lurøy 106 104 1,31835 Træna 128 123 1,51836 Rødøy 110 111 2,11837 Meløy 101 126 0,71838 Gildeskål 108 122 1,61839 Beiarn 119 149 1,81840 Saltdal 100 97 0,21841 Fauske 99 109 2,1

74 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter1845 Sørfold 109 158 0,01848 Steigen 107 109 0,11849 Hamarøy 110 124 0,01850 Tysfjord 106 123 0,01851 Lødingen 107 103 2,01852 Tjeldsund 110 107 3,11853 Evenes 114 116 2,01854 Ballangen 102 104 2,71856 Røst 131 126 0,51857 Værøy 116 112 0,61859 Flakstad 109 105 0,81860 Vestvågøy 101 98 0,71865 Vågan 98 99 0,91866 Hadsel 99 97 0,61867 Bø 105 101 0,91868 Øksnes 99 95 0,51870 Sortland 99 100 0,31871 Andøy 100 99 0,71874 Moskenes 111 109 2,1Nordland 102 105 2,01901 Harstad 102 102 0,91902 Tromsø 104 104 1,61911 Kvæfjord 109 105 2,01913 Skånland 109 106 1,51915 Bjarkøy 136 131 6,91917 Ibestad 121 116 2,71919 Gratangen 117 114 3,41920 Lavangen 122 118 0,01922 Bardu 104 121 0,01923 Salangen 109 105 0,01924 Målselv 102 107 0,01925 Sørreisa 102 98 0,01926 Dyrøy 115 111 0,01927 Tranøy 120 119 0,01928 Torsken 127 123 0,0

2011–2012 Prop. 110 S 75Kommuneproposisjonen 2013Tabell 2.5 Frie inntekter i 2011 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittetav inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Utbytteinntekter i pst. av korrigertefrie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tall for enkeltkommuner.KommuneKorr. frie inntekter ekskl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterKorr. frie inntekter inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraft-inntekterUtbytteinntekter i pst. avkorrigerte frie inntekter1929 Berg 119 124 0,01931 Lenvik 102 101 0,11933 Balsfjord 102 103 0,01936 Karlsøy 120 120 0,01938 Lyngen 112 111 0,01939 Storfjord 117 129 0,31940 Kåfjord 124 134 1,81941 Skjervøy 119 120 1,41942 Nordreisa 105 109 1,01943 Kvænangen 127 143 1,5Troms 106 107 1,12002 Vardø 130 127 4,62003 Vadsø 112 112 3,32004 Hammerfest 113 145 1,12011 Kautokeino 122 120 1,42012 Alta 111 111 0,12014 Loppa 153 147 1,62015 Hasvik 150 145 1,02017 Kvalsund 141 143 1,12018 Måsøy 146 141 0,02019 Nordkapp 122 121 0,02020 Porsanger 114 112 0,12021 Karasjok 124 119 0,02022 Lebesby 136 151 0,62023 Gamvik 150 145 0,12024 Berlevåg 147 143 0,02025 Tana 123 120 3,62027 Nesseby 156 151 4,62028 Båtsfjord 126 122 3,72030 Sør-Varanger 112 116 3,0Finnmark 119 123 1,4Landet 100 100 2,1

76 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Vedlegg 3Finansielle indikatorerOmtalen av den økonomiske situasjonen i kommuneneog fylkeskommunene er basert på foreløpigeKOSTRA-tall fra 2011, publisert av Statistisksentralbyrå (SSB) 15. mars 2012. Regnskapstallenebygger på rapporter fra i alt 384 kommunerog 18 fylkeskommuner.Brutto driftsinntekter for kommunesektorensamlet var på drøye 320 mrd. kroner i 2011,hvorav fylkeskommunens andel (eksklusive Oslo)var på drøye 62 mrd. kroner. Ingen av fylkeskommunenehadde et negativt netto driftsresultat. I2010 var det 71 kommuner med negativt nettodriftsresultat, mens det i 2011 var 93 kommuner.Det har vært en avdempning i gjeldsveksten og ibruk av lån til investeringer i 2011.Følgende indikatorer er brukt for å beskriveden økonomiske situasjonen:– Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene– Disposisjonsfond + mindreforbruk i pst. avdriftsinntektene– Merforbruk i pst. av driftsinntektene– Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i pst.av driftsinntektene– Netto lånegjeld i pst. av driftsinntektene– Bruk av lån til investeringer i pst. av bruttoinvesteringsutgiftDefinisjoner av indikatoreneNetto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunensitter igjen med av løpende inntekteretter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg tilinntekter og utgifter knyttet til den ordinære drifteninngår også finansinntekter (renteinntekter,mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster påfinansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter,avdrag på lån og eventuelle kurstap påfinansielle omløpsmidler). Avskrivninger er derimotholdt utenom.Netto driftsresultat kan benyttes til finansieringav investeringer eller avsettes til senere brukog gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunensøkonomiske handlefrihet. Dettekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunaløkonomi (TBU) anser at et driftsresultatpå om lag tre pst. for sektoren samlet ernødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkeligemidler til investeringer og for å ha en sunnøkonomi på sikt.Disposisjonsfond er oppsparte midler som frittkan benyttes til finansiering i drifts- eller investeringsutgifter.Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk erbunnlinjen i kommuneregnskapet. Det består avårets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond,fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføringav driftsinntekter til investeringsbudsjettet.Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlenesom er til overs etter at netto driftsresultat erdisponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak.Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatetikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfondog mindreforbuk er her slått sammen til énindikator for å vise hvor mye kommunene reeltsett har til disposisjon. Indikatoren sier noe omhvor stor økonomisk buffer kommunen eller fylkeskommunenhar for sin løpende drift.Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunenhar overskredet detvedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbrukskal dekkes inn i løpet av to år. Dette kan entenskje gjennom bruk av fond eller ved å disponere etpositivt netto driftsresultat til formålet. Indikatorensom brukes her er akkumulert merforbruk.Den viser ikke bare årets merforbruk, men kommunenes/fylkeskommunenestotale merforbruksom må dekkes inn.Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukketkortsiktig gjeld (inklusiv premieavvik).Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes ogfylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evnetil å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller.Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer(aksjer, sertifikater og liknende) ogkortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån,sertifikatlån og leverandørgjeld. Premieavvik erregnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld,men er i realiteten bare en periodiseringspost.Premieavviket er derfor trukket fra iindikatoren for arbeidskapital for å få et bedre målpå likviditeten. Utviklingen i arbeidskapitalbestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og

2011–2012 Prop. 110 S 77Kommuneproposisjonen 2013bruk av midler, korrigert for årets endring iubrukte lånemidler.Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye avkommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeldsom skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter.Netto lånegjeld er definert som langsiktiggjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egnemidler og ubrukte lånemidler. Kommunens/fylkeskommunenspensjonsforpliktelser er holdtutenom. I likhet med disposisjonsfond, regnskapsmessigmer-/mindreforbruk og nivået på arbeidskapitalener netto lånegjeld et resultat av den økonomiskeutviklingen i kommunen/fylkeskommunengjennom flere år.Utviklingen i langsiktig gjeld avhenger av forholdetmellom nye låneopptak som kommunen/fylkeskommunen tar opp til egne investeringer ogavdrag på tidligere opptatte lån. Indikatoren herpåvirkes også av utviklingen i utlån av midler ogendringer i ubrukte lånemidler. Utlån og ubruktelånemidler trekkes fra kommunenes langsiktigegjeld for å komme frem til netto lånegjeld. I tolkningenav indikatoren netto lånegjeld er det viktigå være klar over at deler av gjelden vil være knyttettil forhold som ikke, eller bare delvis, belasterkommuneøkonomien. Staten dekker renteutgifterpå investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningenefor skole og kirkebygg, og innenselvkostregulerte tjenester som vann, avløp ogrenovasjon blir renter og avdrag i prinsippet dekketgjennom gebyrene fra innbyggerne. Disse faktoreneer det ikke tatt hensyn til i indikatoren,men de vil påvirke kommunens reelle gjeldsbelastning.Bruk av lån viser kommunens/fylkeskommunensbruk av lån som andel av sum brutto investeringsutgifterog utlån. Indikatoren utrykker hvorstor andel av regnskapsårets investeringer ogutlån som finansieres ved hjelp av bruk av lån.1 FylkeskommunerDe foreløpige regnskapstallene for fylkeskommuneneviser et høyt driftsoverskudd i 2011. Etter enoppgang fra 2008 til 2010 har driftsoverskuddet någått litt ned igjen fra fjorårets spesielt høye nivå.Statistikken indikerer at gjeldsbelastningen forfylkeskommunene i 2011 har økt svakt fra 2010.Netto driftsresultatNetto driftsresultat for fylkeskommunene utenomOslo utgjorde 5,5 pst. av driftsinntektene. Det erdet nest beste driftsresultatet som er målt de siste15 årene, jf. figur 3.1. Fylkeskommunene har10864201997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-2-4Figur 3.1 Utvikling i netto driftsresultat 1997–2011 for fylkeskommunene utenom Oslo i pst. av driftsinntektene

78 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Gj.snitt fylkeskommuner u/Oslo 2011Finnmark Finnmárku2010Troms RomsaNordland2009Nord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og RomsdalSogn og FjordaneHordalandRogalandVest-AgderAust-AgderTelemarkVestfoldBuskerudOpplandHedmarkOsloAkershusØstfold0 2 4 6 8 10 12 14Figur 3.2 Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene for alle fylkeskommunene i 2009, 2010 og 2011.siden 2004 hatt et driftsresultat over det anbefaltenivået på 3 pst.Figur 3.2 viser at ingen av fylkeskommunenehadde et negativt driftsresultat i 2011. Alle fylkeskommuneneutenom Møre og Romsdal hadde etdriftsresultat som var tre pst. eller høyere. Nettodriftsresultat er lavere enn i 2010, men fortsatthøyere enn i 2009.Fylkeskommunenes driftsresultater i 2010var i stor grad påvirket av forvaltningsreformen,som blant annet innebar at ansvaret for storedeler av riksvegnettet er overført fra staten.Kompensasjonen for nye oppgaver ble gitt i formav økt rammetilskudd som ble inntektsført idriftsregnskapet. En betydelig del av utgiftsøkningentil de overtatte riksveiene var likevelknyttet til investeringer, og disse ble utgiftsført iinvesteringsregnskapet. Investeringene ble i storgrad finansiert av den økte rammeoverføringen,og dette synliggjøres i kommuneregnskapet somen overføring fra drifts- til investeringsregnskapet(dvs. investeringsutgiftene påvirker ikkenetto driftsresultat). Finansieringsopplegget forforvaltningsreformen medførte en kraftig økningi driftsresultatet for fylkeskommunene i 2010,men også når det er korrigert for forvaltningsreformen,ble driftsresultatet for fylkeskommuneneforbedret fra 2009 til 2010.I 2011 var veksten i fylkeskommunenes driftsutgifterbetydelig høyere enn veksten i driftsinntekteri 2011. Særlig driftsutgiftene til samferdseløkte kraftig i 2011. Som følge av dette ble bruttodriftsresultat redusert med vel tre prosentpoengfra 2010 til 2011. Netto finansutgifter var stabilemålt som andel av inntektene, slik at netto driftsresultatogså ble redusert med vel tre prosentpoeng,fra 8,7 pst. av inntektene i 2010 til 5,5 pst. i2011.Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbrukDisposisjonsfond inklusiv mindreforbruketutgjorde for landet utenom Oslo 8,5 pst. Det er ensvak økning fra 2010. Tabell 3.1 viser de finansiellenøkkeltallene for fylkeskommunene i 2011.Østfold hadde høyest kombinasjon av disposisjonsfondog mindreforbruk med 17,3 pst. Ingenav fylkeskommunene hadde et merforbruk i 2011.ArbeidskapitalArbeidskapital (eksklusiv premieavvik) utgjordefor fylkeskommune utenom Oslo 12,5 pst av driftsinntektenei 2011, jf. tabell 3.1. Dette er noe lavereenn i 2010 da arbeidskapital (eksklusiv premieavvik)var på 13,9 pst., og det indikerer at fylkeskommuneneslikviditet samlet sett har gått noe ned.

2011–2012 Prop. 110 S 79Kommuneproposisjonen 201347464544434241Landet uten OsloLineær (landet uten Oslo)40393837362008 2009 2010 2011Figur 3.3 Utviklingen i netto lånegjeld for fylkeskommunene 2008–2011.0,80,750,70,650,60,550,50,45Landet uten OsloSnitt landet uten Oslo 2006–110,42006 2007 2008 2009 2010 2011Figur 3.4 Utvikling i bruk av lån til investeringer og utlån for fylkeskommunene.

80 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.1 Finansielle nøkkeltall for fylkeskommunene i 2011.Netto driftsresultat(pst.)Disp.fond +mindreforbruk(pst.)Merforbruk(under-skudd)(pst.)Arb.kapital(ekslusiv premieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.) *Bruk avlån*Østfold 6,3 17,3 0,0 22,2 56,3 37,7Akershus 3,8 12,4 0,0 6,0 -1,4** 46,4Hedmark 4,0 5,6 0,0 14,2 21,4 13,2Oppland 7,3 10,7 0,0 8,1 34,7 51,0Buskerud 6,6 7,6 0,0 6,5 39,5 50,0Vestfold 5,3 8,5 0,0 11,5 77,7 45,0Telemark 3,9 7,4 0,0 6,0 72,2 74,5Aust-Agder 9,1 9,8 0,0 21,4 39,4 56,5Vest-Agder 6,1 7,2 0,0 15,3 55,7 18,9Rogaland 8,2 5,9 0,0 10,1 51,9 25,0Hordaland 3,5 2,6 0,0 5,7 73,5 52,1Sogn og Fjordane 12,9 11,4 0,0 20,2 55,2 35,7Møre og Romsdal 2,6 12,0 0,0 23,6 65,8 63,2Sør-Trøndelag 8,1 12,9 0,0 6,4 73,7 57,1Nord-Trøndelag 4,6 10,1 0,0 13,6 -17,9** 82,6Nordland 3,5 10,6 0,0 21,0 22,1 46,9Troms Romsa 5,1 2,6 0,0 7,7 42,5 30,0Finnmark Finnmarku 4,6 2,3 0,0 26,9 67,2 75,6Landet utenom Oslo 5,5 8,5 0,0 12,5 45,7 45,1* Konsern** Nord-Trøndelag fylkeskommune har negativ netto lånegjeld på -17,9 pst. Dette skyldes store videreutlån til kraftselskap som blirtrukket fra når en regner ut netto lånegjeld. Akershus har også negativ netto lånegjeld på -1,4 pst., og dette skyldes opprettelseav et fylkeskommunalt eiendomsforetak som har overtatt fylkeskommunens gjeld knyttet til eiendommene.Dette kan ses i sammenheng med nedgangen inetto driftsresultat fra 2010 til 2011. Tabell 3.1viser at likviditeten varierer en del mellom fylkene.Netto lånegjeldNetto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelserutgjorde 45,7 pst. av de totale driftsinntektene forfylkeskommunene samlet, eksklusive Oslo, jf.tabell 3.1. Lånegjelden i 2011 er høyere enn de treforegående årene, jf. figur 3.3. Dette skyldes at fylkeskommuneneforetok store investeringer også i2011. Det var en liten nedgang i bygging ogpåkostninger av de videregående skoler, mensinvesteringsutgiftene til fylkesveiene økte kraftig.Bruk av lån til investeringerBruk av lån til investeringer og utlån viser at andelenlån for fylkeskommunene utenom Osloutgjorde 45,1 pst. i 2011. Dette viser at fylkeskommunenesinvesteringer ble finansiert i snitt med54,9 pst. egenkapital og tilskudd/refusjoner. Brukav lån til investeringer har gått ned siden 2009, jf.figur 3.4. Dette skyldes blant annet flyttingen avmomskompensasjon fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet.Her er det stor variasjon mellomde ulike fylkeskommunene. Hedmark fylkeskommunehadde lavest andel bruk av lån på 13,2pst., mens Nord-Trøndelag hadde høyest andel på82,6 pst.

2011–2012 Prop. 110 S 81Kommuneproposisjonen 20132 KommunerNetto driftsresultatUreviderte KOSTRA-tall for 2011, basert på regnskapstallfra 384 kommuner (som utgjør om lag 89pst. av landets befolkning), tyder på at netto driftsresultatfor alle kommuner inklusive Oslo er påom lag samme nivå som i 2010, jf. figur 3.5.De foreløpige tallene for 2011 viser at nettodriftsresultat for alle kommuner utenom Oslo varpå 1,8 pst. av driftsinntektene. I 2011 var veksten idriftsinntekter større enn veksten i driftsutgifter.Dette bidro til at brutto driftsresultat ble styrket.Økning i netto renteutgifter og netto avdrag, samttap på finansielle plasseringer, bidro på den andresiden til økte netto finansutgifter. Den samledeeffekten av disse forholdene er at netto driftsresultatfor 2011 ble litt lavere enn driftsresultatet i2010. Det ser likevel ut til at den underliggendeøkonomiske balansen ble noe forbedret i 2011.Det har sammenheng med at kommunene i 2010hadde betydelige gevinster på finansielle plasseringer,mens de i 2011 kom ut med netto tap.På landsbasis hadde 96 av de 384 kommuneneet negativt driftsresultat for 2011. Dette er enøkning på 22 kommuner fra 2010. En av årsakenetil dette er at flere kommuner hadde et nettotap påfinansmarkedene. Per 1. april 2011 var det 51kommuner i ROBEK, mot 50 kommuner på tilsvarendetidspunkt i 2010.Tabell 3.2, med fylkesvise gjennomsnittstall,viser at kommunene i Akershus hadde høyestnetto driftsresultat med 3,6 pst. mens kommunenei Østfold hadde lavest snitt på 0,2 pst. Det er bareOslo og kommunene i Akershus og Sør-Trøndelagsom har gjennomsnittlig netto driftsresultat pådet anbefalte nivået på 3 pst. eller høyere.Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbrukLandet utenom Oslo hadde disposisjonsfond/mindreforbrukpå i gjennomsnitt 5,6 pst. av driftsinntektenei 2011. Nivået på disposisjonsfond variereri stor grad mellom kommunene, men også på fylkesnivå,jf. tabell 3.2. Kommunene i Akershushadde den høyeste kombinasjon av disposisjonsfondog mindreforbruk med 10,3 pst., etterfulgt avHedmark og Vest-Agder med 8 pst. og Opplandmed 7,9 pst. Disse fire var de eneste fylkene overlandssnittet.Akkumulert merforbruk i landet utenom Oslovar på 0,7 pst. Sogn og Fjordane har det klart høyestefylkessnittet for merforbruk, tilsvarende 3,5pst. av driftsinntektene. Dette kan forklares medde to Terra-kommunene i fylket som fremdeles65Gj.snitt alle kommunerGj.snitt landet utenom Oslo432102001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011-1-2Figur 3.5 Utviklingen i netto driftsresultat 2001–2011 for kommunene med og uten Oslo, i pst. av driftsinntektene.

82 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.2 Fylkesvise gjennomsnitt for finansielle nøkkeltall i 2011.* KonsernNetto driftsresultat(pst.)Disp.fond +mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eklsusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*Bruk av lån*Østfold 0,2 3,6 1,2 15,5 75,5 83,6Akershus 3,6 10,3 0,0 25,0 83,1 68,1Oslo 3,1 5,3 0,0 0,7 42,3 44,6Hedmark 2,4 8,0 0,2 23,3 64,0 70,9Oppland 2,5 7,9 0,0 22,4 53,6 56,3Buskerud 1,5 4,3 0,8 6,2 43,5 76,6Vestfold 0,5 5,6 1,2 31,7 67,2 75,5Telemark 0,7 5,3 0,3 15,5 70,0 63,8Aust-Agder 0,9 4,1 0,3 15,2 88,8 76,2Vest-Agder 1,7 8,0 0,3 24,6 87,8 67,7Rogaland 2,4 5,1 0,2 10,8 58,9 64,8Hordaland 1,0 3,5 0,4 5,7 62,4 70,4Sogn og Fjordane 1,7 4,4 3,5 13,9 72,8 83,3Møre og Romsdal 0,7 4,1 1,5 15,9 89,1 77,3Sør-Trøndelag 3,0 4,2 0,1 25,3 86,9 76,1Nord-Trøndelag 1,7 3,9 0,1 8,9 75,4 79,2Nordland 2,5 4,5 1,4 14,4 67,5 76,6Troms 0,8 1,4 0,9 1,7 86,5 67,7Finnmark 2,1 3,7 0,3 13,6 86,6 88,0Landet uten Oslo 1,8 5,6 0,7 16,7 71,9 71,9har store underskudd å dekke inn. Akershus,Oslo og Oppland er fylker uten merforbruk vedutgangen av 2011.ArbeidskapitalArbeidskapital (eksklusiv premieavvik) gir etbilde av likviditeten til kommunene, jf. tabell3.2. Snittet for landet utenom Oslo var på 16,7pst. i 2011. I 2010 var nivået på 17,6 pst., noesom indikerer at likviditeten til kommunenesamlet sett har blitt litt svakere i 2011. Det fylkesvisesnittet varierer fra 1,7 pst. i Troms til31,7 pst. i Vestfold.Netto lånegjeldKommunenes gjeldsbelastning som andel avdriftsinntektene, målt ved langsiktig gjeld eksklusivepensjonsforpliktelser fratrukket utlån ogubrukte lånemidler, har steget med om lag 10 prosentpoengfra 2005 til 2011, jf. figur 3.6. Dettebetyr at lånegjelden utgjør en stadig større andelav driftsinntektene. Gjeldsøkningen skyldes dethøye investeringsnivået de siste årene. Deler avinvesteringene har vært innen selvkostregulertetjenester som vann, avløp og renovasjon der kostnadenedekkes gjennom gebyrene fra abonnentene,og innen rentekompensasjonsordningenefor skole og kirkebygg der staten dekker renteut-

2011–2012 Prop. 110 S 83Kommuneproposisjonen 2013757065605550Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, uten OsloLineær (netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern, uten Oslo)2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011Figur 3.6 Utvikling netto lånegjeld 2005–2011.0,780,760,740,720,70,680,660,64LandetSnitt landet 2006–2011Landet uten OsloSnitt landet utenOslo 2006–20110,620,60,582006 2007 2008 2009 2010 2011Figur 3.7 Utvikling i bruk av lån til investeringer og utlån for kommunene.

84 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013giftene. Deler av gjelden vil derfor være knyttet tillån som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien.Netto lånegjeld flatet ut i 2011, ognivået er noe redusert i forhold til 2010.Landet utenom Oslo hadde en netto lånegjeldpå 71,9 pst. i 2011. Akershus, Vest-Agder, Aust-Agder, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Tromsog Finnmark hadde alle over 80 pst. netto lånegjeld.Bruk av lån til investeringerAndelen lån til investeringer varierer fra år til år.Snittet har i perioden 2006-2011 vært på 71,4 pst.for landet uten Oslo, jf figur 3.7. For 2011 er andelenrett over snittet på 71,9 pst. På samme måtesom for fylkeskommunene skyldes dette blantannet flyttingen av momskompensasjon fra driftsregnskapettil investeringsregnskapet.Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.Nettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*0101 Halden -7,4 0,3 7,5 7,0 87,40104 Moss 1,6 2,4 0,0 2,4 80,30105 Sarpsborg 0,4 7,1 0,0 23,4 67,10106 Fredrikstad 1,8 1,3 1,1 16,5 850111 Hvaler -3,7 6,8 0,0 19,9 77,70118 Aremark -7,9 0,5 7,0 1,8 40,80119 Marker0121 Rømskog 5,5 43,8 0,0 48,3 35,10122 Trøgstad 1,3 9,5 0,0 32,3 39,50123 Spydeberg 1,2 3,6 0,0 19,0 69,10124 Askim 3,5 7,8 0,0 29,0 69,10125 Eidsberg 1,3 3,9 0,0 14,2 89,60127 Skiptvet 1,4 10,5 0,0 13,8 16,60128 Rakkestad 1,6 5,3 0,0 7,0 87,70135 Råde 2,0 0,5 2,6 9,4 60,50136 Rygge -1,3 0,4 0,2 13,0 66,20137 Våler (Østf.) -1,5 7,9 0,0 22,4 58,20138 Hobøl 0,5 0,0 2,5 9,5 58,3Østfold 0,2 3,6 1,2 15,5 75,50211 Vestby 5,5 19,7 0,0 41,8 104,40213 Ski 4,3 7,1 0,0 19,8 86,90214 Ås 0,9 3,2 0,0 29,9 98,40215 Frogn 2,4 5,5 0,0 7,0 79,60216 Nesodden 6,1 5,2 0,0 6,3 76,50217 Oppegård 5,6 6,9 0,0 13,5 83,50219 Bærum 5,3 14,6 0,0 29,7 70,8

2011–2012 Prop. 110 S 85Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.Nettodriftsresultat(pst.)0220 Asker 2,6 18,4 0,0 45,1 88,80221 Aurskog-Høland 0,0 3,2 0,0 11,8 64,20226 Sørum -3,7 2,3 0,0 0,8 108,60227 Fet 3,3 6,7 0,0 20,8 113,50228 Rælingen 3,2 2,7 0,0 17,7 1000229 Enebakk 5,3 5,6 0,0 46,6 68,70230 Lørenskog 3,4 7,7 0,0 21,0 136,10231 Skedsmo 4,9 7,2 0,0 21,1 58,70233 Nittedal 5,4 15,1 0,0 28,0 51,20234 Gjerdrum -0,9 24,8 0,0 33,0 96,60235 Ullensaker 1,3 1,9 0,0 7,2 117,50236 Nes (Ak.) 5,0 4,9 0,0 22,6 53,40237 Eidsvoll -0,8 13,9 0,0 32,8 58,20238 Nannestad 3,2 13,7 0,0 32,5 104,50239 Hurdal 6,3 9,3 0,3 9,5 39,1Akershus 3,6 10,3 0,0 25,0 83,10301 Oslo kommune 3,1 5,3 0,0 0,7 42,3Oslo 3,1 5,3 0,0 0,7 42,30402 Kongsvinger 1,6 3,7 0,0 5,4 82,20403 Hamar 0,8 12,8 0,0 41,0 55,70412 Ringsaker 4,2 18,2 0,0 57,5 36,90415 Løten 2,6 12,6 0,0 20,6 61,80417 Stange 3,6 7,7 0,0 24,7 67,60418 Nord-Odal 1,1 0,0 0,5 7,1 82,60419 Sør-Odal 1,8 2,2 2,4 5,7 101,60420 Eidskog 7,0 2,1 2,4 4,7 82,90423 Grue 1,3 1,4 0,0 -0,1 91,60425 Åsnes 1,6 0,1 0,6 6,0 50,80426 Våler (Hedm.) 3,8Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*0427 Elverum 1,4 7,8 0,0 11,4 64,40428 Trysil 3,0 7,3 0,0 16,5 84,90429 Åmot 0,1 2,8 0,5 23,3 75

86 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.0430 Stor-Elvdal 1,7 2,9 0,0 8,8 69,50432 Rendalen 6,6 8,9 0,0 11,8 50,70434 Engerdal -1,9 0,2 0,5 23,9 29,90436 Tolga 2,2 4,8 0,0 8,9 54,10437 Tynset 3,2 2,1 0,0 14,9 63,10438 Alvdal 1,6 6,3 0,0 18,9 45,60439 Folldal -0,3 4,3 1,1 8,1 70,50441 Os (Hedm.) 4,9 9,0 0,0 8,1 84,4Hedmark 2,4 8,0 0,2 23,3 640501 Lillehammer 1,4 2,3 0,0 9,2 580502 Gjøvik -0,1 8,5 0,0 47,2 57,50511 Dovre 1,4 9,2 0,0 13,4 58,50512 Lesja -1,7 2,9 0,0 14,7 47,50513 Skjåk 9,2 12,8 0,0 40,9 15,70514 Lom 7,9 14,1 0,0 36,5 27,70515 Vågå 4,2 4,5 0,0 30,3 79,60516 Nord-Fron 4,1 6,9 0,0 20,0 43,20517 Sel 0,7 6,2 0,0 12,6 60,70519 Sør-Fron 1,4 5,7 0,0 17,5 220520 Ringebu 11,6 10,7 0,0 20,2 57,60521 Øyer 1,4 4,6 0,0 11,7 61,90522 Gausdal 2,6 14,7 0,0 33,9 77,50528 Østre Toten 1,5 4,3 0,0 12,0 52,10529 Vestre TotenNettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*0532 Jevnaker 2,8 10,2 0,0 15,3 66,60533 Lunner 1,2 5,1 0,0 10,8 56,10534 Gran 4,0 9,6 0,0 17,2 47,40536 Søndre Land -0,8 4,1 0,1 44,1 44,30538 Nordre Land -0,8 7,1 0,0 13,7 46,20540 Sør-Aurdal 4,7 5,2 0,0 16,5 51,40541 Etnedal 5,2 12,7 0,0 8,3 10,10542 Nord-Aurdal 6,6 17,5 0,0 11,8 49,4

2011–2012 Prop. 110 S 87Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.0543 Vestre Slidre 3,3 15,5 0,0 24,1 30,20544 Øystre Slidre 11,6 25,9 0,0 31,8 54,70545 Vang 6,9 14,3 0,0 35,6 0,7Oppland 2,5 7,9 0,0 22,4 53,60602 Drammen -0,2 4,4 0,0 -5,6 28,10604 Kongsberg 1,5 0,8 0,0 8,9 54,20605 Ringerike 1,4 0,5 6,1 -1,7 440612 Hole 0,5 0,9 0,7 5,8 83,70615 Flå 3,9 16,4 0,0 28,2 39,50616 Nes (Busk.) 4,4 0,4 0,0 6,4 31,20617 Gol -0,2 15,3 0,0 28,7 40,80618 Hemsedal -2,3 9,3 2,5 10,0 59,70619 Ål 3,6 4,2 0,0 15,4 22,20620 Hol 4,9 34,9 0,0 56,8 39,40621 Sigdal 2,7 5,6 0,0 29,1 36,90622 Krødsherad 0,0 7,0 0,0 16,0 14,90623 Modum 1,4 2,7 0,0 9,1 34,90624 Øvre Eiker 3,6 11,5 0,0 15,8 64,90625 Nedre Eiker 2,0 0,2 0,4 4,0 72,40626 Lier 0,9 1,5 0,0 7,4 78,60627 Røyken 2,4 0,6 0,0 1,4 18,40628 Hurum -1,0 3,6 1,2 0,5 9,20631 Flesberg 3,0 1,7 0,0 6,8 33,60632 Rollag 5,4 6,3 0,0 17,2 28,50633 Nore og Uvdal 6,1 4,2 0,0 14,4 35,1Buskerud 1,5 4,3 0,8 6,2 43,50701 Horten 3,6 1,6 0,5 11,3 65,40702 Holmestrand 1,7 4,9 0,0 29,8 90,60704 Tønsberg -2,6 0,0 4,4 36,7 91,80706 Sandefjord 2,1 16,2 0,0 54,2 27,30709 Larvik -2,4 0,7 1,9 30,5 79,60711 SvelvikNettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*

88 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.0713 Sande (Vestf.) 2,3 4,9 0,0 15,5 61,40714 Hof 1,3 6,5 0,0 14,1 40,90716 Re (f.o.m. 2002) 0,0 2,1 0,0 30,2 79,80718 Ramnes (t.o.m. 2001)0719 Andebu 2,2 6,8 0,0 39,4 54,40720 Stokke 0,2 5,3 0,0 27,2 61,20722 Nøtterøy 3,7 8,5 0,0 13,3 59,40723 Tjøme 0,1 17,7 0,9 38,6 117,20728 LardalVestfold 0,5 5,6 1,2 31,7 67,20805 Porsgrunn 1,1 10,0 0,0 41,8 86,10806 Skien -0,70807 Notodden -0,6 3,8 0,0 5,2 73,60811 Siljan 2,8 13,0 0,0 34,0 38,40814 Bamble 0,8 15,1 0,0 37,3 63,50815 Kragerø -2,8 0,0 2,6 8,6 96,80817 Drangedal 1,2 1,7 0,0 14,8 53,80819 Nome 0,1 0,7 0,0 -0,2 74,20821 Bø (Telem.)Nettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*0822 Sauherad -0,1 0,0 5,2 -4,1 77,10826 Tinn 3,4 12,7 0,0 13,2 35,80827 Hjartdal -1,7 6,6 0,0 12,0 30,80828 Seljord 0,0 3,0 0,2 3,8 73,10829 Kviteseid 3,0 7,4 0,0 5,2 40,60830 Nissedal 3,3 2,1 0,0 18,4 46,70831 Fyresdal 10,4 6,1 0,0 27,0 14,70833 Tokke 6,7 13,5 0,0 19,8 28,30834 Vinje 5,9 8,0 0,0 25,0 64,1Telemark 0,7 5,3 0,3 15,5 700901 Risør 2,1 3,1 0,0 28,0 80,40904 Grimstad 3,0 1,7 0,0 12,8 65,10906 Arendal -0,5 2,1 0,0 8,2 106,1

2011–2012 Prop. 110 S 89Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.0911 Gjerstad 2,1 18,9 0,0 18,3 133,10912 Vegårshei 1,0 0,8 0,0 26,1 70,80914 Tvedestrand -0,8 2,3 0,4 1,1 54,40919 Froland -0,2 2,0 1,1 -1,1 98,10926 Lillesand -1,2 4,7 0,0 14,9 131,70928 Birkenes -0,9 3,4 5,0 33,0 114,10929 Åmli 2,6 5,3 0,0 39,7 70,20935 IvelandNettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*0937 Evje og Hornnes 7,3 13,4 0,0 24,7 50,20938 Bygland 5,4 9,2 0,0 28,4 540940 Valle 1,2 8,3 0,0 40,3 55,40941 Bykle 4,7 21,2 0,0 39,4 14,6Aust-Agder 0,9 4,1 0,3 15,2 88,81001 Kristiansand 1,2 6,9 0,0 13,3 1051002 Mandal 3,0 3,7 0,0 29,2 101,71003 Farsund 0,6 1,2 0,0 37,7 69,21004 Flekkefjord -0,3 1,1 0,0 4,9 64,81014 Vennesla 4,9 7,3 0,0 20,7 62,51017 Songdalen -5,3 6,9 3,3 54,7 93,11018 Søgne 3,7 7,2 0,0 33,8 74,81021 Marnardal 4,5 37,3 0,0 75,1 74,71026 Åseral 2,0 52,9 0,0 148,6 42,31027 Audnedal -7,2 26,6 0,0 142,5 76,21029 Lindesnes 3,9 0,0 7,2 18,7 801032 Lyngdal 0,3 8,7 0,0 15,0 531034 Hægebostad 1,4 23,0 0,0 50,9 51,81037 Kvinesdal 2,9 13,0 0,0 21,7 57,51046 Sirdal 8,3 20,5 0,0 49,0 67Vest-Agder 1,7 8,0 0,3 24,6 87,81101 Eigersund 2,2 5,4 0,0 6,4 55,71102 Sandnes 1,7 5,6 0,0 6,2 57,61103 Stavanger 3,3 2,0 0,0 0,9 63,3

90 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.1106 Haugesund 0,9 0,2 2,1 0,2 63,51111 Sokndal -2,1 14,4 0,0 59,8 97,11112 Lund -0,4 6,2 0,0 26,9 441114 Bjerkreim 3,7 8,3 0,0 34,7 47,91119 Hå 7,3 12,0 0,0 24,6 30,31120 Klepp 4,3 9,3 0,7 13,5 53,81121 Time 1,9 2,2 0,2 10,7 62,31122 Gjesdal 3,7 7,1 0,0 22,7 83,81124 Sola 3,3 3,9 0,0 16,6 58,81127 Randaberg 3,4 2,3 0,0 23,7 82,11129 Forsand -11,3 34,9 0,0 69,3 55,81130 Strand 2,1 4,0 0,0 12,1 49,11133 Hjelmeland -2,5 1,2 1,3 10,8 54,61134 Suldal 9,8 43,3 0,0 54,2 29,41135 Sauda 2,7 13,9 0,0 37,6 60,41141 Finnøy 2,5 2,9 0,0 10,6 37,31142 Rennesøy -0,5 1,1 3,5 10,8 105,81144 Kvitsøy 1,9 16,3 0,0 15,2 35,61145 Bokn 3,4 23,5 0,0 24,0 32,91146 Tysvær 2,9 8,0 0,0 16,8 75,71149 Karmøy -2,4 2,0 0,0 15,4 42,11151 Utsira 6,5 14,6 0,0 39,4 48,61154 Vindafjord (t.o.m. 2005)1159 Ølen (t.o.m. 2005)1160 Vindafjord 5,6 9,0 0,0 14,5 56,9Rogaland 2,4 5,1 0,2 10,8 58,91201 Bergen 1,4 2,2 0,0 -6,9 57,11211 Etne 5,3 13,5 0,0 25,5 58,31214 Ølen (t.o.m. 2001)Nettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*1216 Sveio 3,5 2,1 0,0 11,8 46,11219 Bømlo 1,9 1,1 0,0 -4,9 63,31221 Stord -0,1 0,0 2,8 15,0 89,5

2011–2012 Prop. 110 S 91Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.1222 Fitjar 2,3 1,8 0,0 11,9 60,51223 Tysnes1224 Kvinnherad -5,1 0,1 5,6 40,8 92,51227 Jondal 2,6 10,7 0,0 15,7 45,11228 Odda 4,9 6,4 0,0 17,5 59,81231 Ullensvang 1,4 8,0 0,0 13,0 45,71232 Eidfjord 9,8 14,7 0,0 28,3 -13,41233 Ulvik 6,9 9,2 0,0 45,0 9,51234 Granvin 3,5 6,0 0,0 56,6 54,91235 Voss -1,0 0,1 0,9 13,5 48,51238 Kvam 7,8 5,2 0,0 30,1 81,41241 Fusa1242 Samnanger 3,1 6,2 0,0 19,1 45,51243 Os (Hord.) -2,0 11,3 0,0 25,6 80,91244 Austevoll 6,2 3,5 2,9 3,1 58,91245 Sund 0,7 3,4 0,0 6,8 54,51246 Fjell -2,6 13,8 2,0 22,7 89,71247 Askøy 0,8 1,8 0,0 14,3 90,41251 Vaksdal 1,9 13,0 0,0 26,3 48,41252 Modalen 8,8 11,8 0,0 15,6 20,21253 Osterøy -1,4 0,0 2,3 5,8 37,21256 Meland -0,9 0,0 3,1 14,9 791259 ØygardenNettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*1260 Radøy 0,2 0,9 0,8 5,7 56,11263 Lindås -4,5 5,1 0,0 28,3 55,91264 Austrheim 3,5 4,5 0,0 22,4 68,61265 Fedje 4,3 16,4 0,0 41,1 30,51266 Masfjorden 3,3 21,7 0,0 21,4 39,6Hordaland 1,0 3,5 0,4 5,7 62,41401 Flora 1,4 0,0 1,9 2,7 96,81411 Gulen 11,8 12,9 0,0 35,9 31,51412 Solund -0,6 0,5 0,0 10,8 60,5

92 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.1413 Hyllestad -0,3 -1,3 0,0 9,0 58,71416 Høyanger1417 Vik 4,9 0,0 29,1 -25,5 44,21418 Balestrand 1,6 1,5 0,0 16,9 32,91419 Leikanger -3,1 17,1 1,7 51,5 76,21420 Sogndal 3,0 6,7 0,0 16,7 56,41421 Aurland 9,2 3,5 0,0 3,7 40,11422 Lærdal 2,4 1,9 0,0 3,1 101,21424 Årdal -3,4 0,1 1,9 22,3 85,71426 Luster -0,2 12,7 0,0 41,5 54,81428 Askvoll -1,9 2,2 0,0 6,7 821429 Fjaler 3,6 4,6 0,0 15,1 55,51430 Gaular1431 Jølster 2,0 6,7 0,0 30,7 69,91432 Førde 0,6 5,8 0,0 24,1 110,31433 Naustdal1438 Bremanger 0,6 0,0 51,9 -53,2 75,91439 Vågsøy 1,0 2,1 0,0 8,0 77,21441 Selje -0,1 0,2 0,0 0,2 88,11443 Eid -0,2 5,8 0,0 36,7 90,91444 Hornindal 8,7 35,4 0,0 37,3 62,11445 Gloppen 2,7 4,8 0,0 18,0 53,11449 Stryn 2,3 1,2 0,0 15,0 48,9Sogn og Fjordane 1,7 4,4 3,5 13,9 72,81502 Molde -1,0 0,7 0,3 2,9 114,21503 Kristiansund (t.o.m. 2007)Nettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*1504 Ålesund -1,0 1,1 0,5 6,1 83,81505 Kristiansund 2,1 1,9 0,0 -2,9 70,71511 Vanylven 1,5 -0,3 0,0 9,4 52,81514 Sande (M. og R.) 3,1 0,4 0,0 29,0 76,61515 Herøy (M. og R.) 5,1 2,8 0,2 20,8 85,91516 Ulstein -0,8 4,8 0,7 14,3 121,1

2011–2012 Prop. 110 S 93Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.1517 Hareid -0,5 0,0 5,9 1,6 104,21519 Volda 1,5 3,6 0,0 22,9 99,31520 Ørsta 0,2 0,0 2,8 12,7 89,21523 Ørskog -0,7 8,4 0,0 18,2 64,71524 Norddal -0,5 1,1 0,9 25,9 108,91525 Stranda -2,2 0,0 7,6 1,8 224,61526 Stordal 4,2 12,2 0,0 78,7 61,31528 Sykkylven 0,2 0,2 8,8 -11,7 97,71529 Skodje -2,5 17,2 4,4 35,4 102,81531 Sula 4,5 11,9 0,0 30,1 80,81532 Giske -5,8 3,0 0,0 54,3 121,51534 Haram -7,3 0,0 6,3 74,1 119,41535 Vestnes -2,2 1,6 7,6 19,5 73,71539 Rauma 0,3 1,9 0,0 9,4 49,71543 Nesset 1,5 7,1 0,0 25,5 84,51545 Midsund 2,5 0,2 0,0 22,5 74,51546 Sandøy -3,8 31,0 0,0 97,5 68,81547 Aukra 25,3 29,8 0,0 45,7 43,41548 Fræna -0,6 0,4 3,7 19,8 85,31551 Eide -4,6 11,5 1,3 33,4 107,91554 Averøy 3,6 4,0 0,0 4,3 105,51556 Frei (t.o.m. 2007)1557 Gjemnes -3,4 0,0 12,4 -5,3 77,81560 Tingvoll 1,2 6,1 0,0 10,7 102,71563 Sunndal 2,1 7,5 0,0 10,6 58,61566 Surnadal 4,3 12,5 0,0 19,1 66,11567 Rindal 3,1 12,7 0,0 12,3 611569 Aure (t.o.m. 2005)1571 Halsa 4,7 2,9 0,0 20,2 60,71572 Tustna (t.o.m. 2005)Nettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*1573 Smøla 0,5 5,5 0,0 12,5 66,61576 Aure 4,7 10,8 0,0 25,0 64,5

94 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.Nettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*Møre og Romsdal 0,7 4,1 1,5 15,9 89,11601 Trondheim 3,2 2,9 0,0 27,9 95,71612 Hemne 1,7 9,4 0,0 32,8 56,41613 Snillfjord -1,8 4,5 0,7 24,7 54,61617 Hitra 4,9 15,7 0,0 34,7 1191620 Frøya 5,6 8,2 0,0 48,5 97,41621 Ørland -0,8 0,5 1,9 7,4 123,21622 Agdenes 4,6 22,7 0,0 58,9 32,61624 Rissa 2,0 2,2 0,0 20,9 100,71627 Bjugn -1,5 0,9 2,8 20,8 90,81630 Åfjord 2,7 9,0 0,0 21,8 104,31632 Roan -0,7 0,0 0,2 9,7 113,91633 Osen 0,3 1,9 0,0 2,4 49,71634 Oppdal 5,6 8,2 0,0 23,0 68,81635 Rennebu 2,8 6,0 0,0 21,1 631636 Meldal 4,9 5,6 0,0 12,6 46,11638 Orkdal 4,0 -2,2 0,0 -14,1 10,61640 Røros -0,2 3,2 0,0 22,2 78,11644 Holtålen 4,0 0,5 0,8 24,1 72,31648 Midtre Gauldal -3,0 2,5 0,8 49,0 95,41653 Melhus 3,8 8,8 0,0 44,8 101,61657 Skaun 7,0 12,5 0,0 25,5 641662 Klæbu 5,2 7,2 0,0 2,0 58,11663 Malvik 3,1 4,7 0,0 13,4 75,31664 Selbu -3,0 6,8 0,0 9,4 671665 Tydal 7,1 9,8 0,0 10,2 28,3Sør-Trøndelag 3,0 4,2 0,1 25,3 86,91702 Steinkjer 2,0 4,4 0,0 12,1 58,41703 Namsos 1,5 3,6 0,0 4,7 79,31711 Meråker 2,3 6,1 0,0 29,5 95,11714 Stjørdal 1,0 6,6 0,0 12,3 93,81717 Frosta 1,4 7,3 0,0 14,6 83,3

2011–2012 Prop. 110 S 95Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.1718 Leksvik -1,2 0,1 3,1 -3,6 68,41719 Levanger 1,7 4,1 0,0 5,9 93,21721 Verdal 2,51723 Mosvik (t.o.m. 2011) -0,5 0,5 0,0 11,8 59,41724 Verran 0,6 1,1 0,6 1,2 62,61725 Namdalseid 1,4 9,2 0,0 17,0 77,11729 Inderøy (t.o.m. 2011) 2,3 3,4 0,0 10,6 74,61736 Snåsa1738 Lierne 2,2 6,0 0,0 19,0 49,91739 Røyrvik 5,9 2,4 0,0 18,4 661740 Namsskogan 3,3 6,8 0,6 12,1 711742 Grong 4,0 3,9 0,0 8,4 7,71743 Høylandet -0,6 7,1 0,0 26,4 43,41744 Overhalla 1,3 2,4 0,0 3,0 731748 Fosnes1749 Flatanger -0,2 5,5 0,0 5,3 70,51750 Vikna 2,6 1,5 0,0 4,0 101,21751 Nærøy 2,1 1,2 0,0 14,2 78,41755 Leka 1,3 14,4 0,0 19,3 49,9Nord-Trøndelag 1,7 3,9 0,1 8,9 75,41804 Bodø 2,0 4,9 0,0 29,9 761805 Narvik 3,0 0,0 6,0 -16,9 62,81811 Bindal 9,3 23,7 0,0 31,5 34,81812 Sømna 6,8 9,1 0,0 16,7 64,21813 Brønnøy 0,9 0,2 0,0 7,0 78,61815 Vega -1,1 0,0 0,5 6,5 141,41816 Vevelstad 6,1 15,7 0,0 22,3 41,31818 Herøy (Nordl.)1820 Alstahaug 5,1 5,6 0,0 7,0 87,81822 LeirfjordNettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*1824 Vefsn 6,2 12,9 0,0 23,4 71,31825 Grane -0,6 5,1 0,0 50,4 39,1

96 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.1826 Hattfjelldal 3,2 10,9 41,8 17,1 38,81827 Dønna1828 Nesna 2,7 7,0 0,0 31,6 691832 Hemnes 2,3 3,7 7,8 -1,5 84,41833 Rana 3,3 1,8 0,0 20,2 59,31834 Lurøy 1,3 7,8 0,0 11,7 261835 Træna 4,7 13,8 0,0 21,8 73,41836 Rødøy -2,7 0,1 1,5 15,7 32,91837 Meløy 5,1 13,8 0,0 16,3 51,31838 Gildeskål 1,1 5,6 0,0 3,1 84,91839 Beiarn 1,5 7,5 0,0 26,6 49,31840 Saltdal1841 Fauske -1,2 1,9 0,0 22,0 58,71842 Skjerstad (t.o.m. 2004)1845 Sørfold 1,3 9,9 0,0 27,6 58,21848 Steigen 1,3 5,0 0,0 6,5 80,51849 Hamarøy1850 Tysfjord1851 Lødingen 0,5 0,2 4,6 -5,5 51,31852 Tjeldsund1853 Evenes1854 Ballangen1856 Røst1857 Værøy1859 Flakstad -2,4 0,5 6,1 13,0 701860 Vestvågøy 0,61865 VåganNettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*1866 Hadsel 1,9 2,3 0,0 11,6 58,41867 Bø (Nordl.) 1,9 0,1 3,8 6,6 87,91868 Øksnes 1,0 0,0 1,5 1,0 83,81870 Sortland 2,7 4,4 0,0 7,2 89,2

2011–2012 Prop. 110 S 97Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.1871 Andøy 4,3 1,3 1,7 9,0 52,51874 MoskenesNordland 2,5 4,5 1,4 14,4 67,51901 Harstad -3,8 0,0 3,4 -1,2 102,81902 Tromsø 1,5 1,3 0,0 0,9 102,21911 Kvæfjord 0,7 1,4 0,0 -0,4 40,31913 Skånland 2,4 2,4 0,0 3,6 88,81915 Bjarkøy -0,3 9,2 0,0 21,7 271917 Ibestad -1,4 0,3 1,8 3,7 41,81919 Gratangen 1,5 6,4 1,5 12,4 971920 Lavangen 5,5 2,3 0,0 9,8 52,11922 Bardu1923 Salangen -1,2 0,0 1,4 5,2 64,81924 Målselv1925 Sørreisa 2,4 1,9 0,0 1,4 1001926 Dyrøy 6,2 9,4 0,0 15,7 73,81927 Tranøy1928 Torsken1929 Berg 5,7 10,4 0,0 16,8 73,11931 Lenvik -2,4 0,4 1,8 -2,0 92,71933 Balsfjord 4,1 4,7 0,0 10,6 84,61936 Karlsøy1938 Lyngen1939 Storfjord1940 Gáivuotna Kåfjord1941 Skjervøy 0,3 0,0 0,2 3,0 85,51942 Nordreisa1943 KvænangenNettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*Troms 0,8 1,4 0,9 1,7 86,52002 Vardø 5,5 11,5 0,0 15,0 107,52003 Vadsø 2,5 1,9 0,0 3,8 85,82004 Hammerfest 0,0 2,5 0,0 13,2 165,2

98 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2011.2011 Guovdageaidnu Kautokeino -4,2 -4,7 0,0 9,5 55,22012 Alta 2,5 2,4 0,0 11,6 73,42014 Loppa 9,1 20,9 0,0 26,2 37,12015 Hasvik 9,1 24,4 0,0 26,3 28,92017 Kvalsund 0,0 1,9 0,1 11,5 49,52018 Måsøy2019 Nordkapp2020 Porsanger Porsángu Porsanki -1,8 0,4 1,0 0,1 442021 Kárásjohka Karasjok2022 Lebesby2023 Gamvik -2,2 0,0 9,7 -6,4 82,62024 Berlevåg -0,2 11,5 0,0 31,4 142025 Deatnu Tana 2,4 3,2 0,0 8,9 80,52027 Unjárga Nesseby 6,5 13,2 0,0 37,5 69,92028 Båtsfjord -0,9 2,7 0,0 10,7 81,32030 Sør-Varanger 4,9 3,6 0,0 26,0 106,3Finnmark 2,1 3,7 0,3 13,6 86,6Landet uten Oslo 1,8 5,6 0,7 16,7 71,9* KonsernNettodriftsresultat(pst.)Disp.fond+mindreforbruk(pst.)Merforbruk(underskudd)(pst.)Arb.kapital(eksklusivpremieavvik)(pst.)Nettolånegjeld(pst.)*

2011–2012 Prop. 110 S 99Kommuneproposisjonen 2013Vedlegg 4Skjønnsfordelingen i 2011 og prosjekter finansiert gjennomprosjektskjønnet1 Skjønnsfordelingen i 2011Kommunal- og regionaldepartementet fordelerårlig en del av rammetilskuddet til kommuneneog fylkeskommunene etter skjønn. Dette gjelderkap. 571, post 64 og kap. 572, post 64. I behandlingenav statsbudsjettet for 2011 fikk departementettilslutning til å fordele en samlet skjønnsramme på2 504 mill. kroner. Av denne rammen gikk 2 097mill. kroner til kommunene og 407 mill. kroner tilfylkeskommunene.I Prop. 154 S (2010–2011) ble bevilgningen påkap. 571, post 64 økt med 105 mill. kroner til dekningav utgifter etter terrorangrepene 22. juli.I nysaldert budsjett ble det også bevilget ytterligere100 mill. kroner på kap. 571, post 64, tilutbetaling av kompensasjon til kommuner og fylkeskommunersom ble rammet av flom i 2011.Det ble totalt fordelt 2 709 mill. kroner iskjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuneri 2011.Departementet fordelte selv skjønnstilskuddettil fylkeskommunene, og fastsatte fylkesrammerfor skjønnstildelingen til kommunene. Fylkesmannenfordeler disse fylkesrammene videre ut tilkommunene etter retningslinjer gitt av departementet.Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling avskjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunenei 2011.KommuneneDet samlede skjønnstilskuddet til kommuneneutgjorde 2 302 mill. kroner i 2011. Basisrammenutgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammentil kommunene fordeles av fylkesmannen,uten andre føringer enn retningslinjene forskjønnstildeling gitt av departementet. I 2011utgjorde basisrammen om lag 1 026 mill. kroner.I 2011 ble 100 mill. kroner av skjønnsrammenfordelt til inntektssvake kommuner i Sør-Norge.Kommunal- og regionaldepartementet fastsattefylkesfordelingen, og fylkesmennene fordeltemidlene på enkeltkommuner etter retningslinjerfra departementet.Fra 1. januar 2007 ble ordningen med differensiertarbeidsgiveravgift (DAA) endret, og mangekommuner fikk tilbake samme nivå på satsen forarbeidsgiveravgift som de hadde før omleggingenav ordningen i 2004. For disse kommunene faltderfor kompensasjonen for økning i satsen, somde mottok i perioden 2004 til 2006, bort. Daenkelte kommunene ikke, eller kun delvis fikkgjeninnført redusert sats for arbeidsgiveravgift,ble en andel av kompensasjonen videreført iskjønnsrammen. I 2011 ble 369 mill. kroner avskjønnsrammen begrunnet med økt sats for DAA.I 2011 ble 400 mill. kroner av skjønnsrammentil kommunene fordelt direkte av departementettil kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemeti 2011. Denne fordelingen vil liggefast til neste revisjon av kostnadsnøkkelen.Innenfor skjønnsrammen holder departementetigjen midler til uforutsette hendelser som oppståri løpet av budsjettåret. I statsbudsjettet for2011 ble det satt av 74 mill. kroner til dette formålet.Midlene går blant annet til å kompensere kommunerog fylkeskommuner som får ekstraordinærekostnader etter naturskade på infrastruktur.Mange kommuner ble rammet av flom i 2011, ogdet ble derfor bevilget 100 mill. kroner ekstra inysaldert budsjett for å gi kompensasjon tilrammede kommuner og fylkeskommuner. Tilsammen ble det i desember 2011 utbetalt om lag 75mill. kroner i kompensasjon til flomrammede kommuner,og om lag 95 mill. kroner til flomrammedefylkeskommuner. Mer informasjon om fordelingenav pengene finnes på www.regjeringen.no/krd.Departementet dekker engangskostnader forkommuner som slår seg sammen over skjønnsrammen.Mosvik og Inderøy kommuner slo segsammen 1. januar 2012, og fikk dekket til sammen14,557 mill. kroner i engangskostnader. Det bleutbetalt 5 mill. kroner i 2010 og 9,557 mill. kroner i2011.

100 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Tabell 4.1 Fylkesvis fordeling av skjønnsrammen til kommunene og fylkeskommune i 2011 (i mill. kroner)KommunerKap. 571,post 64FylkeskommunerKap. 572,post 64Østfold 61,0 8,0Akershus 65,3 0,0Oslo 0,0 0,0Hedmark 100,2 16,8Oppland 80,6 63,7Buskerud 47,0 7,8Vestfold 44,3 21,6Telemark 52,6 14,2Aust-Agder 30,8 8,0Vest-Agder 38,3 9,1Rogaland 74,7 15,7Hordaland 135,6 40,8Sogn og Fjordane 77,7 27,6Møre og Romsdal 108,7 12,6Sør-Trøndelag 130,5 32,9Nord-Trøndelag 67,8 15,3Nordland 154,8 47,6Troms 140,1 22,3Finnmark 84,0 43,0Skjønnsmidler til prosjekter og fordeling gjennom året 203,0Skjønnsmidler gitt som kompensasjon for endringeri inntektssystemet 400,0Skjønnsmidler bevilget og fordelt i forbindelse med terrorangrepene22. juli 105,0Skjønnsmidler bevilget og fordelt i forbindelse med flom i 2011 100,0Sum 2 302,0 407,0Harstad og Bjarkøy kommuner skal slå segsammen 1. januar 2013, og fikk i 2011 utbetalt40 000 til dekning av engangskostnader ved kommunesammenslåing.De resterende engangskostnadeneblir dekket i 2012.I Prop. 154 S (2010–2011) ble bevilgningen påkap. 571, post 64 økt med 105 mill. kroner til dekningav utgifter etter terrorangrepene 22. juli. Avdette var 25 mill. kroner knyttet til dekning avutgifter i forbindelse med den akutte situasjonen22. juli. Departementet utbetalte i tillegg 25,2 mill.kroner fra skjønnsmidlene som var avsatt til fordelinggjennom året, slik at det til sammen ble utbetalt50,2 mill. kroner til den akutte situasjonen 22.juli. 80 mill. kroner av tilleggsbevilgningen varknyttet til psykososial oppfølging i kommunene,og ble fordelt på fylkesrammer av Helse- ogomsorgsdepartementet i samråd med Kommunal-

2011–2012 Prop. 110 S 101Kommuneproposisjonen 2013og regionaldepartementet. Fylkesmannen fikkansvaret for å fordele fylkesrammen til kommunermed særlige behov som følge av terroranslagene.Mer informasjon om fordelingen av midlene finnespå www.regjeringen.no/krd.Det ble i 2011 avsatt 129 mill. kroner til utviklings-og utredningsprosjekter (se avsnitt 3 fornærmere omtale av prosjekter finansiert gjennomprosjektskjønnet). Bevilgningsbehovet til dette formåletviste seg å bli mindre enn antatt og det blederfor omdisponert om lag 52 mill. kroner fra prosjektskjønnettil kompensasjon til flomrammedekommuner og fylkeskommuner i desember 2011.FylkeskommuneneDen samlede skjønnsrammen til fylkeskommuneneutgjorde 407 mill. kroner i 2011. Innenforskjønnsrammen ligger kompensasjon for økt satsfor arbeidsgiveravgift. Den utgjorde om lag 66mill. kroner i 2011.Flere fylkeskommuner hadde ekstraordinæreutgifter etter flomskader på fylkesveiene i 2011.Om lag 95 mill. kroner ble utbetalt fra kommunenesskjønnsramme til flomrammede fylkeskommuneri 2011. Mer informasjon om fordelingen avpengene er tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midlerFylkesmennene har ansvaret for den kommunevisefordelingen av fylkesrammen. Det enkelteembete har anledning til å holde igjen en pott tilfordeling gjennom året. I 2011 satte fylkesmenneneav om lag 297 mill. kroner til dette formålet.Det er stor variasjon mellom fylkene i størrelsenpå de tilbakeholdte midlene. Innenfor midlene tilfordeling gjennom året ligger både tilbakeholdtemidler til kommuner oppført i Register for betingetgodkjenning og kontroll (ROBEK), midler tiluforutsette utgifter gjennom året, samt prosjektmidlertil fordeling gjennom året, herunder fornyingsprosjektersom er omtalt under avsnitt 2.2 Fylkesmannens bruk avprosjektskjønn til omstilling ogfornying i kommuneneFylkesmennene skal stimulere til lokalt omstillings-og fornyingsarbeid, og bidra til å skape enkultur for omstilling i kommunene. Fylkesmennenesarbeid med omstilling og fornying må sees isammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning,samordning og skjønnstildeling.Fylkesmennene kan finansiere kommunalefornyingsprosjekter gjennom tildeling av skjønnsmidler.For å sikre en viss grad av samordning og12010080604020102011200ØstfoldOslo/AkershusHedmarkOpplandBuskerudVestfoldTelemarkAust-AgderVest-AgderRogalandHordalandSogn og FjordaneMøre og RomsdalSør-TrøndelagNord-TrøndelagNordlandTromsFinnmarkFigur 4.1 Antall prosjekter per fylke, 2010-2011.

102 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013felles struktur mellom fylkene har departementetgitt retningslinjer for skjønnstildeling, men fylkesmannenhar myndighet til å tilpasse skjønnsfordelingentil lokale forhold i hvert enkelt fylke. Fylkesmannenkan finansiere prosjekter i enkeltkommunereller interkommunale samarbeid. Det blirspesielt oppfordret til å støtte prosjekter som stimulerertil utvikling av kvalitet i tjenestene, effektivressursbruk og bedret økonomistyring.I 2005 opprettet departementet en databasemed oversikt over alle omstillings- og fornyingsprosjektersom mottok skjønnsmidler av fylkesmannen.Databasen inneholder informasjon omfornyingsprosjekter fylkesmannen har støttet medskjønnsmidler fra årene 2004 til 2011. Departementetendret skjemaet for rapportering i 2007 og2009 og data for de enkelte år er derfor ikkedirekte sammenliknbare. Nedenfor presentereshovedtrekkene for 2011.I 2011 fordelte fylkesmennene knappe 148mill. kroner på til sammen 527 omstillings- og fornyingsprosjekter.Det betyr at hvert prosjekt isnitt fikk 281 000 kroner i støtte. Til sammenligningstøttet embetene samlet sett 489 prosjektermed om lag 130 mill. kroner i 2010.Antall fornyingsprosjekter per fylkesmannsembetevarierer betydelig i 2011. Dette har ennaturlig sammenheng med antall kommuner i fylket,men det er også stor variasjon mellom fylkenei størrelsen på skjønnsrammen, og hvor stor delav skjønnsrammen som settes av til fornyingsprosjekter.Figur 4.1 viser fordelingen av antall prosjekteri 2010 og 2011. Det er Nordland og Sør-Trøndelag som fordeler mest skjønnsmidler tilfornyingsprosjekter. I 2011 fordelte Nordland 29,5mill. kroner på 106 prosjekter og Sør-Trøndelag18,7 mill. kroner på 50 prosjekter. Fylkesmannen iHordaland og Nordland har støttet betydelig flereprosjekter i 2011 enn i 2010, mens fylkesmannen iSør-Trøndelag har hatt størst nedgang i antall prosjekter.Embetene fordeler fornyingsmidlene ettersøknader fra kommunene, og de fleste embetenehar en åpen prosess om hvilke kriterier som vektleggesved fordelingen.Det er et stort mangfold blant prosjektenebåde i omfang, tema, metode og involverte parter.Noen prosjekter omfatter utvalgte sektorer, mensandre omfatter hele kommunen. Mange av prosjekteneer samarbeidsprosjekter som skal gibedre løsninger innenfor eksempel barnevern,helse og omsorg, nettverk, kompetanseutvekslingmellom kommuner og arealplanlegging. Formange av prosjektene er formålet økt kvalitet ogtrivsel i tjenestene for både ansatte og mottakere.Målene med prosjektene er effektivisering,kvalitets- og tjenesteutvikling, samfunnsutvikling,demokrati og deltakelse og etikk og tillitskapendeforvaltning. Et prosjekt kan ha flere mål og140120100806040200Hele kommunenPleie og omsorgKommunehelseGrunnskoleAnnetBarnevernNatur og miljøBarnehageSosialtjenesterAreal og planleggingLandbrukKulturSamferdselTilrettelegging i næringslivetKulturminneFigur 4.2 Prosjekter fordelt på sektorer 2011.

2011–2012 Prop. 110 S 103Kommuneproposisjonen 2013benytte ulike virkemidler. Tre fjerdedeler av prosjektenehar kvalitets- og tjenesteutvikling sommål, mens en tredjedel har mål om effektivisering.Nesten halvparten av prosjektene brukte organisatoriskevirkemidler i prosessen. Ofte innebærerdet politiske og administrative endringer ikommunen. I tillegg benyttet en fjerdedel av prosjekteneseg av ulike tiltak for kommunikasjonmot innbyggerne, og opplæring og erfaringsdelinggjennom nettverk. Andre virkemidler brukt iprosjektene er styringssystemer (for eksempelbalansert målstyring og resultatledelse), arbeidsmiljø-og personalforvaltningstiltak (for eksempelkompetanseutvikling og målings- og belønningstiltak)og IKT (for eksempel bruk av nye tekniskeløsninger). Det er bare 10 kommuner som harbenyttet seg av konkurranseutsetting i fornyingsprosjektene.Figur 4.2 viser antall prosjekter fordelt mellomsektorene. Om lag en fjerdedel av fornyings- ogutviklingsprosjektene omfatter hele kommunen.Fordelingen på sektorer viser at det er mange prosjekteri pleie- og omsorgssektoren, innen kommunehelseog grunnskolen. Barnevern, natur ogmiljø og barnehage er også sektorer med et visstomfang av prosjekter. Det er færrest prosjekterinnen samferdsel, tilrettelegging for næringslivetog kulturminne.3 Utviklings- og fornyingsprosjekterfinansiert gjennomprosjektskjønnet3.1 Interkommunalt samarbeid ogkommunestrukturInterkommunalt skredsamarbeidKvam kommune tok initiativ til et toårig prosjektsom skulle jobbe for et interkommunalt samarbeidi skredrelaterte saker. Prosjektet skulle økekunnskapen om skredfare i kommunene, for åredusere risikoen for skred mot eksisterendebygg. I tillegg til Kvam var åtte andre kommuner iHordaland med i samarbeidet: Granvin, Ulvik,Ullensvang, Jondal, Fusa, Tysnes, Masfjorden ogModalen.Kommunal- og regionaldepartementet støttetprosjektet med 100 000 kroner per år i 2010 og2011.Evaluering av interkommunalt samarbeid i kommunerKommunene har de siste årene fått flere samarbeidsmodellerå velge mellom i kommuneloven. Itillegg kan kommunene velge å organisere samarbeideti selskapsformer som interkommunalt selskapeller aksjeselskap. Formålet med prosjekteter å kartlegge bruken av de ulike samarbeidsformeneog i hvilket omfang kommuner løser sineoppgaver gjennom interkommunalt samarbeid.Videre er det sentralt å dokumentere hvordanomfang av samarbeid varierer mellom kommunerav ulik størrelse og sentralitet, hva kommunenesamarbeider om og hvilke virkninger slikt samarbeidhar for løsningen av oppgaver og for lokalpolitiskstyring og kontroll. International ResearchInstitute of Stavanger (IRIS) har ansvaret for oppdragetsammen med Uni Rokkansenteret og Universiteteti Nordland. Det ble utbetalt 1,2 mill. kronertil denne evalueringen i 2011.Evaluering av kommuneloven § 27 ominterkommunalt samarbeidUniversitetet i Agder fikk i 2010 oppdraget med åevaluere kommuneloven § 27 som er den eldstelovregelen om interkommunalt samarbeid. Forskningsoppdrageter utført i samarbeid med ÅboAkademi i Finland, Syddansk Universitet i Danmarkog Universitetet i Oslo. Totalt ble det bevilget1,4 mill. kroner til evalueringen, hvorav560 000 kroner ble utbetalt i 2011. Rapporten Evalueringav interkommunalt samarbeid etter kommuneloven§27 - omfang, organisering og virkemåteligger tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.Evaluering av forsøk med Midtre NamdalsamkommuneFosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuneri Nord-Trøndelag fikk i brev av 8. september2009 godkjenning for etablering av forsøkmed Midtre Namdal samkommune.Departementet mener at det er ønskelig meden god evaluering av forsøket, og støtter derforkommunenes planlagte evaluering med totalt350 000 kroner. 50 000 kroner ble utbetalt i 2010,og den øvrige støtten er fordelt med 100 000 kronerhvert år i 2011, 2012 og 2013.Utredning av kommunesammenslåing Ørsta/VoldakommunerDepartementet kan etter søknad støtte utredningav konsekvenser av kommunesammenslåing.Ørsta og Volda kommuner fikk i 2011 tilsagn om350 000 kroner til en utredning av kommunesammenslåing.

104 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 20133.2 Fornyingstiltak og erfaringsspredningKommunale foretakForetaksmodellen kom inn i kommuneloven i2000 og var utviklet for forretningspreget virksomhet.Prosjektet skal øke den generelle kunnskapenom foretaksmodellen, samt skaffe etgrunnlag for å vurdere om det er behov for å gjøreendringer i lovverket. Prosjektet skal blant annetkartlegge hvilken type virksomhet/hvilke oppgaverforetakene er involvert i og omfanget av disse,samt hvordan foretakene blir styrt og konsekvensenefor folkevalgt styring/lokaldemokratiet av åorganisere virksomheten i kommunale foretak.Prosjektet gjennomføres i regi av InternationalResearch Institute of Stavanger (IRIS). Totalt erdet bevilget 500 000 kroner, hvorav 180 000 kronerble utbetalt i 2011.Samordning av tilsyn og systemrevisjon somtilsynsmetodeDa Stortinget behandlet særlovsgjennomgangen iMeld. St. 7 (2009–2010), ba et flertall i Kommunalogforvaltningskomiteen regjeringen om å evaluerehele eller deler av kommuneloven kapittel 10 A, nårbestemmelsene hadde fungert en tid. Det ble samtidigbedt om at man spesielt skulle se på om endringenehar gitt fylkesmannen et godt nok verktøytil å sikre nødvendig koordinering av statlige tilsynog en god samordning mellom statlige tilsyn ogkommunenes egne kontrollorganer. Norsk instituttfor by- og regionforskning (NIBR) har på oppdragfra Kommunal- og regionaldepartementet undersøktom kommuneloven § 60 e har virket i henholdtil sitt formål. Videre ble bruken av systemrevisjonsom tilsynsmetode undersøkt, samt statlige tilsynsmyndighetersbruk av resultater fra kommunenesegenkontroll. Rapporten viser at fylkesmannenssamordning av statlige tilsyn har blitt styrket på defleste områder. Hovedfunnene fra undersøkelsenble innarbeidet i Meld. St. 12 (2011–2012) Stat ogkommune – Styring og samspel. 1 mill. kroner bleutbetalt til prosjektet i 2011.Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid ikommunesektorenProsjektet Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeidi kommunesektoren er et fellesprosjektmellom KS og Transparency International Norge(TI). Målet med prosjektet er å bidra til bevisstgjøringav aktørene i sektoren, å utvikle og formidleverktøy og metoder som kan redusere risikoen forkorrupsjon. I prosjektet inngår forpliktelse til åformidle resultater fra prosjektet til alle landetskommuner og fylkeskommuner. Departementetutbetalte 495 000 kroner til første del av et forprosjekti 2011.Nettportalen om etikkKommunal- og regionaldepartementet etablerte isamarbeid med KS www.etikkportalen.no i 2010.Nettportalen har etikk og tillitskapende forvaltningsom tematisk overbygning. På portalen fårkommunene tilgang til informasjon og erfaringersom kan understøtte det lokale arbeidet med åholde en høy etisk standard i kommunal virksomhet.I 2011 ble portalen utvidet med et omfattenderegister over rapporter fra forvaltningsrevisjoner ikommunesektoren. Registeret er utarbeidet avkommunerevisjonen i Oslo og videreutviklet avNorges Kommunerevisorforbund. Registeret vilvære et verktøy for kunnskapsspredning og etsted hvor blant annet kontrollutvalgene og revisjonsenhetenekan hente gode ideer. Registeretkan også bidra til bedre samspill mellom statlig tilsynog den kommunale egenkontrollen. Departementethar gitt KS tilskudd til prosjektet på350 000 kroner i 2011.Nettverk om administrativ internkontrollFor å styrke den administrative internkontrollen ikommunene har departementet gitt tilskudd til etprosjekt i regi av KS hvor kommuner møtes i tonettverk for å utvikle sin overordnede internkontroll.Prosjektet følger opp et tidligere prosjekthvor KS med støtte fra Kommunal– og regionaldepartementetsammenstilte eksisterende kunnskapom internkontroll i kommuner og hentet inneksempler på god praksis i kommunene. Departementethar gitt KS tilskudd til nettverksprosjektetpå 350 000 kroner i 2011 til planlegging og utarbeidelseav grunnlagsmateriell. Nettverkene startetopp i 2012. I etterkant av nettverksarbeidet skalerfaringene systematiseres og spres slik at allekommuner kan få tilgang til gode eksempler påhvordan internkontrollen kan styrkes.Veiledning rettet mot kontrollutvalgDepartementet ga i 2011 ut en veileder rettet motkontrollutvalgene Kontrollutvalgsboken. Om kontrollutvalgetsrolle og oppgaver H-2254 B. Målet varå skape større forståelse for kontrollutvalgets rolleog oppgaver, og å bidra til et godt samspill mellomde ulike aktørene i egenkontrollen. Veilederen ble

2011–2012 Prop. 110 S 105Kommuneproposisjonen 2013gitt ut på bokmål og nynorsk. Det ble utbetalt omlag 341 000 kroner til prosjektet i 2011. Veilederenligger tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.Veileder om offentlige anskaffelserKS har utarbeidet en veileder om handlingsrommeti anskaffelsesregelverket. Veilederen gir bådepolitisk og administrativ ledelse og andre ansatte ikommunene informasjon om når dette regelverketkommer til anvendelse, hvilken betydninganskaffelsesregelverket har for organisering avkommunens virksomhet, og hva som skal til for atkommunen best mulig skal kunne benytte dethandlingsrommet regelverket gir når varer og tjenesterskal anskaffes. Det er bevilget 40 000 kronertil prosjektet i 2011. Veilederen ligger tilgjengeligpå www.ks.no.Erfaringsseminar om klimaarbeid i kommuneneKommunal- og regionaldepartementet arrangerte isamarbeid med KS et erfaringsseminar om klimaarbeidi kommunene. Seminaret bygget bl.a. påerfaringene fra programmet Grønne energikommuner.53 000 kroner ble brukt på seminaret i 2011.Energiråd innlandetEnergiråd innlandet har igangsatt prosjektet Fraord til handling – et taktskifte innen lokal og regionalenergieffektivisering. Målet med prosjektet erå utvikle metoder for kompetanseheving innenenergi- og klimaområdet og å utvikle metoder forgjennomføring av konkrete prosjekter og tiltak forenergieffektivisering, samt overføring averfaringer om dette. Energiråd innlandet har i2011 bl.a. arrangert fagdag for kommuner i regionen,og det er identifisert åtte konkrete tiltak somdet skal jobbes videre med i prosjektet. Det bleutbetalt 400 000 kroner til prosjektet i 2011.Effektberegning av lokale klimatiltakKS har fått støtte til et prosjekt om utvikling av etverktøy for effektberegning av lokale klimatiltak.Verktøyet er prøvd ut i 35 kommuner, og prosjektethar kvantifisert 127 konkrete klimatiltak. Kommunal-og regionaldepartementet støttet prosjektetmed 750 000 kroner i 2011.Fornyingstiltak og erfaringsspredningNIVI Analyse A/S har på oppdrag fra Kommunalogregionaldepartementet gjennomført en analyseav fylkesmennenes tildeling av skjønnsmidler tilfornying og omstilling i kommunene gjennom forvaltningenav skjønnsmidlene, NIVI-rapport2011:3 Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornyingog omstilling. NIVI har analysert forvaltningspraksis,foretatt en gjennomgang av resultaterpå utvalgte områder og vurderinger av samsvarmellom målsettinger og forvaltning, og vurdertfylkesmannsrollen og veien videre. Det bleutbetalt 500 000 kroner for analysen.Tillitsprosjektet i Mandal kommuneTillitsprosjektet i Mandal kommune, med blantannet bruk av 365 dagers egenmelding, har fåttstor oppmerksomhet. Det har vært stor etterspørselfra andre kommuner og instanser etter informasjonom arbeidet i Mandal og prosjektlederenserfaringer fra det øvrige arbeidet i Kvalitetskommuneprogrammet.Kommunen fikk i 2010 200 000kroner til formidling av erfaringene. Dette er videreførti 2011 med 200 000 kroner.NynorskprisKommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsetedelte ut nynorskprisen til Fjell kommune inovember 2011. Kommunen fikk prisen på bakgrunnav sitt arbeid med nynorsk både som enfaglig rettesnor og et strategisk virkemiddel. Fjelllegger stor vekt på godt språk hos de ansatte ogdriver aktivt språkarbeid i barnehage og skole.Prisen var 100 000 kroner og et bilde av kunstnerenAlf Christian Hvaring.Kompetansesituasjonen i kommuneneSaga Corporate Advisors har på oppdrag fra Kommunal-og regionaldepartementet kartlagt foreliggendelitteratur om kompetansesituasjonen i norskekommuner. Det ble utbetalt 343 750 kroner forrapporten Kompetansesituasjonen i kommunenesom ligger tilgjengelig på www.regjeringen.no/krd.Saman om ein betre kommuneKommunal- og regionaldepartementet harsammen med KS, LO Kommune, Unio, YS Kommuneog Akademikerne inngått en samarbeidsavtaleom utviklingsprogrammet «Saman om einbetre kommune». Programmet skal støtte opp omtidsavgrensete og lokalt initierte prosjekt omtemaene sykefravær, kompetanse og rekruttering,heltids-/deltidsproblematikken og omdømme.Programmet startet opp høsten 2011 og skal gå

106 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013fram til 2015. Det ble utbetalt 609 125 kroner i forbindelsemed programmet i 2011.3.3 LokaldemokratiUtstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikkenKommunal- og regionaldepartementet inviterte inovember 2006 alle landets kommuner til å søkeom deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu forkvinner i lokalpolitikken, for å prøve ut ulike tiltakfor å øke kvinneandelen i kommunestyrene generelt– og i ordførervervene spesielt. 22 kommunerble valgt ut til å delta. Prosjektet startet opp i 2007og ble avsluttet ved årsskiftet 2011/2012. Det ble i2011 utbetalt 3 561 147 kroner til tiltak og prosjektaktiviteteri kommunene som deltok i prosjektet.I tillegg ble det utbetalt 346 000 kroner tilUni Rokkansenteret for sluttevalueringen av heleprosjektet. Sluttkonferansen vil bli holdt i begynnelsenav mai 2012.Evaluering av ordførerforsøk – endret myndighetUniversitetet i Tromsø fikk oppdraget med å evaluereforsøkene med utvidet myndighet til ordførerne.Prosjektet har gått over fire år fra 2008 til2011. I evalueringen har det blitt lagt til grunn enbred tilnærming til ordførerrollen for å bidra til enbedre forståelse av hvordan ordførerrollen utøvesi kommunene. Slik vil man også oppnå en forståelseav om forsøket med utvidet myndighet har enbetydning for den lederrollen ordføreren utøver ikommunene.Sluttrapport skulle leveres i slutten av 2011,men leveringen er i samråd med departementetutsatt til mai 2012. I 2011 ble det brukt 505 000kroner til gjennomføring av prosjektet.Forsøk med elektronisk stemmegivningVed kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011ble det gjennomført forsøk med elektronisk stemmegivningi ti forsøkskommuner samt en fylkeskommune.Disse var Bodø, Bremanger, Hammerfest,Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn,Ålesund samt Møre og Romsdal fylkeskommune.Som del av forsøket ble et nytt sentralt valgadministrasjonssystem,der løsningen for elektroniskstemmegivning var en del av systemet, testet ut.Møre og Romsdal fylkeskommune deltok i å testeut det nye valgadministrasjonssystemet.Forsøket er blitt fulgt av Organisasjonen forsikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som lafram sin rapport i mars. I rapporten skriver OSSEat forsøkene ble gjennomført på en åpen og inkluderendemåte. OSSE har lite å utsette på den tekniskeløsningen. Samtidig har OSSE innspill tilforbedringer.Forsøket blir bredt evaluert av både norskeog internasjonale forskningsmiljøer. Rapportenefra evalueringen vil ferdigstilles tidlig høsten2012, og vil ligge til grunn for departementetsendelige vurdering av forsøket og forslag til oppfølging.Erfaringen fra forsøkskommunene ved valgeti 2011 var gode, selv om enkelte forbedringermå gjøres til valget i 2013. Det nye valgadministrasjonssystemetblir tilbudt alle kommuneneog fylkeskommunene som ønsker å brukeet administrativt system ved valget i 2013. Systemetvil ha funksjoner som er kjent fra andrevalgadministrasjonssystemer, men åpner ogsåfor nye muligheter. Det nye valgadministrasjonssystemeteies, driftes og forvaltes av staten.Departementet vil sørge for opplæring og brukerstøttetil systemet.I 2011 hadde prosjektet et forbruk på 60,2 mill.kroner, mot budsjettert 78,0 mill. kroner. Underforbruketskyldtes i hovedsak at deler av de budsjettertekostnadene er forskjøvet til 2012 pågrunn av forsinkelsene i leveranse, som rapporterti Prop. 1 S (2011–2012).Mot til å meinaMålet for prosjekt Mot til å meina var å få flerepersoner under 26 år til å delta i politisk arbeid ogpolitiske interesseorganisasjoner fram mot valgeti 2011. I tillegg til å øke antallet unge listekandidatertil kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011var målet med prosjektet at flere i denne gruppenskulle få plass i kommunestyret, og økt valgdeltakelseni denne gruppen. Prosjektet involverteelever i videregående skoler, journalister i lokalaviserog ansvarlige for valgarbeidet i kommuneneTime, Hjelmeland og Sauda. Prosjektet blegjennomført i nær kontakt med Noregs Ungdomslag,Landssamanslutninga av nynorskkommunarog Landslaget for lokalaviser. Målet om økt valgdeltakelseblant unge velgere ble oppnådd, ogdisse kommunene fikk også flere unge inn i kommunestyret.Prosjektet er nå avsluttet. Endeligrapportering for prosjektet ligger til behandling idepartementet.Det ble satt av til sammen 2 mill. kroner tilgjennomføring av prosjektet, fordelt på årene 2009(700 000 kroner), 2010 (650 000 kroner) og 2011(650 000 kroner).

2011–2012 Prop. 110 S 107Kommuneproposisjonen 2013Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år,informasjon og støtte til kommuneneKommunene som deltok i forsøket med nedsattstemmerettsalder til 16 år fikk tilsagn på 1 mill.kroner i støtte til arbeidet med prosjektet i 2011. Itillegg ble det gjennomført et seminar for valgmedarbeiderei forsøkskommunene. Det ble utarbeidetog utgitt en informasjonsbrosjyre til ungdommenesom var omfattet av forsøket.Samlet ble det i 2011 brukt 924 351 kroner påprosjektet.Evaluering av forsøk med nedsatt stemmerettsalder til16 årDet er inngått kontrakt med Institutt for samfunnsforskningsom i samarbeid med Uni Rokkansenteretskal gjennomføre evaluering av forsøketmed nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Evalueringsprosjektetgår over fire år og skal kartleggeforberedelser til forsøket (for eksempel hva gjøresi kommunene av skolen, partier og organisasjonerfor å engasjere den aktuelle velgergruppe), gjennomføringenav selve valget og resultater og oppfølgingav valget.Til sammen er det satt av 2,9 mill. kroner tilprosjektet. Av dette ble 1 156 000 kroner benyttet i2011.DemokratiagenterLandsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner(LNU) gjennomførte i 2011 et prosjektmed utplassering av demokratiagenter, fortrinnsvisi kommunene som deltok i forsøket med nedsattstemmerettsalder. Demokratiagentenes oppgavevar å engasjere ungdom i valget gjennom enrekke aktiviteter. De satte saker ungdom er opptattav på dagsorden, blant annet ved å arrangerebesøk med foredrag i klasser, stands på kjøpesentreog etablering av møteplasser mellom ungdomog lokalpolitikere. Lokale aktiviteter ble gjennomførti samarbeid med andre lokale aktører. Det bletil sammen satt av 1 488 000 kroner til prosjektet. I2010 ble det bevilget 500 000 kroner, mens restbeløpetpå 988 000 ble disponert i 2011.Good Governance (Valencia-initiativet)Europarådets kommunalministerkonferanse i2007 vedtok en strategi for innovasjon og godt styresett.Norge er et pilotland for å starte gjennomføringenav strategien. KS og Kommunal- og regionaldepartementethar samarbeidet om pilotprosjektet.KS fikk i 2011 et tilskudd på 62 712 kronertil prosjektet.LokaldemokratidatabaseProsjektet er en oppfølging av St.meld. nr. 33(2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati. I meldingenble det varslet at departementet ville vurdere åopprette en database som gjør det lettere for denenkelte kommune å vurdere sitt eget lokaldemokrati.Prosjektet startet opp i 2009 i samarbeid medKS. Kommunene ble invitert til å delta i en innbygger-og lokalpolitikerundersøkelse som dannetgrunnlag for oppbygging av databasen. Databasenomfatter i dag 90 kommuner og inneholder intervjudatafra et tilfeldig utvalg av innbyggere og allelokalpolitikerne i kommunen om deres syn pålokaldemokratiet i kommunen. Databasen liggerpå www.bedrekommune.no.Resultater fra undersøkelsen ble presentert pået seminar i februar 2011.KS fikk i 2011 350 000 kroner til prosjektet.Internettløsning for innbyggerinitiativetDet ble i 2010 gjennomført en evaluering av ordningenmed innbyggerinitiativ etter kommuneloven§ 39a.Evalueringen viste at innbyggerinitiativ er enrelativt lite effektiv kanal for påvirkning. Det er fåsom kjenner ordningen og den har vært relativtlite brukt. Det viser seg imidlertid at i kommunersom har lagt til rette for innbyggerinitiativ påinternett, er innbyggerinitiativ mer tilgjengelig ogmer brukt.Kommunal- og regionaldepartementet gjennomførerpå denne bakgrunnen et prosjekt for ålegge til rette for at innbyggerne i alle kommunerkan fremme elektronisk innbyggerinitiativ på nett,bl.a. ved å ta i bruk sosiale media.Det ble i 2011 brukt 456 250 kroner til prosjektet.Ungt engasjement – dokumentarfilm i skoleverketDepartementet støttet høsten 2010 Bergen InternasjonaleFilmfestival (BIFF) med 250 000 kronerfor visning av film i skolen. Arbeidet ble gjort isamarbeid med Bergen kommune, Austevoll kommuneog Hordaland fylkeskommune. Filmene blevist i forbindelse med filmfestivalen høsten 2010.Om lag 14 000 av de besøkende var skoleelever oglærere. Filmene som ble vist har et samfunnsinnhold,og er av en slik karakter at de kan bidra til å

108 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013skjerpe interessen for samfunnsspørsmål blantungdom. Som vilkår for støtten ble det stilt kravom at det skulle lages et pedagogisk opplegg, ogat filmene skulle distribueres til alle kommunermed forsøk med nedsatt stemmerett til 16 år.For å gjøre filmene tilgjengelig for alle skoler,støttet departementet prosjektet ytterligere med100 000 kroner for at filmene skulle få norsk tekstog bli nedlastbare på internett.

2011–2012 Prop. 110 S 109Kommuneproposisjonen 2013Vedlegg 5ForsøkKommunal- og regionaldepartementet har ansvarfor forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning(forsøksloven) når kommuner er involvert,og for forsøk etter valgloven.1 Forsøk etter forsøkslovenEtter lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentligforvaltning kan det gis unntak fra gjeldenderegelverk for en avgrenset forsøksperiode. Detskilles mellom ulike typer forsøk: 1) unntak fragjeldende lover og forskrifter, 2) avvik fra bestemmelserom oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene,3) unntak fra statlige kontrollordningeroverfor fylkeskommuner/kommuner og 4)enhetsfylke.Formålet med forsøksvirksomheten er å utviklefunksjonelle og effektive drifts- og organisasjonsformer,og en hensiktsmessig oppgavefordeling. Detskal legges særskilt vekt på å forbedre tjenestene tilinnbyggerne. Forsøk er forvaltningsutvikling, ogikke et verktøy for generelle dispensasjoner fra gjeldendelovgivning. For en nærmere omtale av forsøkvises det til kap. 6.6 Forsøk som utviklingsverktøy iMeld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styringog samspel og til departementets nettsider om forsøkpå www.regjeringen.no/krd.1.1 Forsøk med samkommuneDet foregår to nasjonale forsøk med interkommunaltsamarbeid etter samkommunemodellen. Innherredsamkommune er et samarbeidsprosjektmellom kommunene Levanger og Verdal i Nord-Trøndelag fylke. Forsøket med Innherred samkommunestartet 1. februar 2004, og har fått godkjentforlengelse til 31. desember 2012.Midtre Namdal samkommune er et samarbeidmellom Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhallakommuner i Nord-Trøndelag. Forsøket blegodkjent høsten 2009, og forsøksperioden varerfra 8. september 2009 til 8. september 2013.Stortinget har vedtatt å lovfeste samkommunemodellen.1.2 Forsøk med kommunalt ansvar forvinterrydding og bekjempelse avforsøplingOslo, Bergen og Trondheim kommuner har hattforsøk knyttet til bekjempelse av forsøpling avoffentlige uterom. Kommunene har gjennom egnevedtekter fått myndighet til å håndheve renholdsogvinterryddingsbestemmelsene hjemlet i politivedtektene§ 14. Det er vedtatt endringer i politiloven§ 14 hvor kommunene, i tillegg til politiet, skalfå adgang til å håndheve bestemmelser om forsøplingog vinterrydding. Justis- og beredskapsdepartementethar sendt på høring forslag til ny forskrifttil politiloven § 14 med frist 15. mai 2012. Det tassikte på at ordningen trer i kraft 1. juli 2012.1.3 Forsøk med endret myndighet forordførerFor valgperioden 2003–2007 ble kommunene somgjennomførte forsøk med direkte valg av ordførerogså invitert til å sette i verk forsøk med endretmyndighet for ordfører. Det ble besluttet å videreføredisse forsøkene i 18 forsøkskommuner i valgperioden2007–2011. Forsøkene ble ikke forlenget.Universitetet i Tromsø har fått i oppdrag å evaluerede 18 forsøkene. Formålet med evalueringen erå synliggjøre effektene av at ordførerne får utvidetmyndighet når det gjelder ordførerrollen i seg selv,ordførerens forhold til andre politiske organ i kommunen,og ordførerens rolle i kommunens omgivelser.Departementet vil gjennom denne undersøkelseni tillegg få satt søkelys på ordførerrollen og hvaordføreren betyr som leder av kommunen, som enviktig skikkelse i lokalsamfunnet, og som representantfor kommunen og lokalsamfunnet. Oppdragethar vart fra 2008 til 2011 og rapporten fra undersøkelsenoffentliggjøres våren 2012.1.4 NAV-forsøk i Nord-Odal og HedmarkkommunerFra sommeren 2009 til sommeren 2011 ble detgjennomført et forsøk i Nord-Odal og Hamar kommunerhvor brukere av kommunale sosialtjenes-

110 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013ter fikk informasjon og veiledning i egen sak viatelefon fra Arbeids- og velferdsetatens kontaktsenteri Hedmark.Siktemålet har vært at NAV KontaktsenterHedmark skulle avlaste NAV-kontorene og styrkeservicen og tilgjengeligheten for brukere av kommunalesosialtjenester. En viktig forutsetning forforsøket har vært at NAV Kontaktsenter Hedmarkhar fått tilgang til et utdrag av opplysninger frabrukernes sosialtjenestesaker. Nord-Odal ogHamar kommuner fikk derfor godkjent forsøksvedtekterhvor det ble gitt unntak fra forvaltningslovensregler om taushetsplikt, som normalt forhindrerat opplysninger om brukere av kommunaletjenester i NAV-kontoret kan formidles tilstatlige ansatte utenfor NAV-kontoret.Arbeids- og velferdsdirektoratet har på oppdragfra Arbeidsdepartementet vurdert og evaluertforsøkene. Evalueringen viser at om lag 40 pst.av henvendelsene ble besvart av kontaktsenteret.De berørte NAV-kontorene rapporterte om mindrepågang fra brukere, noe som ga mer tid tiloppfølging. Medarbeiderne på NAV KontaktsenterHedmark fant det tilfredsstillende å kunne gifaglig bistand, i stedet for å måtte videreformidlede fleste henvendelser om kommunale tjenestertil NAV-kontoret. Det er ikke foretatt brukerundersøkelsei tilknytning til forsøket, men det antasat det var positivt for brukerne som fikk hjelp vedå få svar ved første kontaktpunkt.Nasjonal implementering av ordningen vilkreve en endring i arbeids- og velferdsforvaltningsloven.Arbeidsdepartementet vurdererløpende behovet for en slik lovendring. Evalueringenav forsøket har avslørt enkelte ressursmessigeog kompetansemessige utfordringer. I førsteomgang vurderer Arbeids- og velferdsdirektoratetå spesialisere kontaktsentertjenester for brukereav kommunale tjenester ved å legge tjenesten tilett eller noen få sentre, uten at senteret får tilgangtil informasjon om individuelle saker eller kan gikonkret veiledning i den enkelte sak. En slik spesialiseringkrever ikke lovendring, og vil gi erfaringblant annet med behov, kostnader og samarbeids-og kompetanseutfordringer ved en utvidelseav den bistand som gis ved Arbeids- og velferdsetatenskontaktsentre.2 Forsøk etter valgloven2.1 Forsøk med stemmerett for 16-åringerI St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokratible det foreslått å gjennomføre forsøk mednedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunevalgeti 2011. Stortinget sluttet seg til forslaget.Den viktigste begrunnelsen for forsøket var atdette kunne være et tiltak for å få flere unge til åbli aktive innbyggere i lokalsamfunnet.Gjennom forsøket ønsket departementet åfinne ut om nedsatt stemmerettsalder kan øke detpolitiske engasjementet blant ungdom. Man vilblant annet se på hvor høy valgdeltakelsen blir iden nye velgergruppen. Det er også interessant åse om partiene som stiller til valg i forsøkskommunenetilpasser listeforslag og valgkamp til deyngre velgerne, og om ungdomssaker blir høyereprioritert i kommunene.Følgende 20 kommuner deltok i forsøket: Marker,Lørenskog, Hamar, Vågå, Sigdal, Re, Porsgrunn,Grimstad, Mandal, Gjesdal, Stavanger,Austevoll, Luster, Ålesund, Osen, Namdalseid,Tysfjord, Kåfjord, Kautokeino og Hammerfest. Itillegg deltok Longyearbyen lokalstyre ved lokalvalgeti Longyearbyen.I forsøkskommunene ble valgdeltakelsen blant16- og 17-åringene 58 pst. Valgdeltakelsen blantførstegangsvelgerne ellers lå på landsbasis på 46pst.Institutt for samfunnsforskning har, i samarbeidmed Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen,fått oppdraget med å evaluere forsøket. Endeligevalueringsrapport vil først foreligge vedutgangen av 2013. Evalueringen skal i tillegg tilfaktisk deltakelse ved valget i 2011, også undersøkehvordan forsøket kan ha mer langsiktigevirkninger, for eksempel om ungdomssaker prioriteressterkere i kommunene når de gjennomføreret slikt forsøk. Det vil foreligge en foreløpigrapportering i 2012.2.2 Forsøk med e-valgVed kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011ble det gjennomført forsøk med elektronisk stemmegivningi 10 forsøkskommuner samt en fylkeskommune.Disse var Bodø, Bremanger, Hammerfest,Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn,Ålesund samt Møre og Romsdal fylkeskommune.Som del av forsøket ble et nytt sentralt valgadministrasjonssystem,der løsningen for elektroniskstemmegivning var en del av systemet, testet ut.Møre og Romsdal fylkeskommune deltok i å testeut det nye valgadministrasjonssystemet.Forsøket er blitt fulgt av organisasjonen forsikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som lafram sin rapport i mars. I rapporten skriver OSSEat forsøkene ble gjennomført på en åpen og inkluderendemåte. OSSE har lite å utsette på den tek-

2011–2012 Prop. 110 S 111Kommuneproposisjonen 2013niske løsningen. Samtidig har OSSE innspill tilforbedringer.Forsøket blir bredt evaluert av både norske oginternasjonale forskningsmiljøer. Rapportene fraevalueringen vil ferdigstilles tidlig høsten 2012, ogvil ligge til grunn for departementets endeligevurdering av forsøket og forslag til oppfølging.Departementet vil legge fram en stortingsmeldinghøsten 2012, som vil gi Stortinget et best muliggrunnlag for å vurdere en ev. videreføring av elektroniskstemmegivning.Erfaringen fra forsøkskommunene ved valget i2011 var gode, selv om enkelte forbedringer mågjøres til valget i 2013. Det nye valgadministrasjonssystemetblir tilbudt alle kommunene og fylkeskommunenesom ønsker å bruke et administrativtsystem ved valget i 2013. Systemet vil hafunksjoner som er kjent fra andre valgadministrasjonssystemer,men åpner også for nye muligheter.Det nye valgadministrasjonssystemet eies,driftes og forvaltes av staten. Departementet vilsørge for opplæring og brukerstøtte til systemet.

Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer fra:Departementenes servicesenterInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 20 00Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpubPublikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.noTrykk: 07 Xpress 06/2012