Prop. 1 S (2010–2011) - Statsbudsjettet

Prop. 1 S(2010–2011)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)FOR BUDSJETTÅRET 2011Utgiftskapitler: 61, 400–491Inntektskapitler: 3061, 3400–3490

InnholdDel IInnledende del .................................................. 91 Hovedinnledningen .................... 111.1 Regjeringens politiske utgangspunktfor Justisdepartementetsansvarsområde .............................. 111.2 Hovedmål for justissektoren ......... 121.3 Hovedutfordringer og budsjettmessigeprioriteringer ................... 121.3.1 Politi og påtalemyndighet ............. 121.3.2 Kriminalomsorgen ........................ 141.3.3 Domstoler og konfliktråd .............. 151.3.4 Redningstjenesten, samfunnssikkerhetog beredskap ................ 151.3.5 Fornærmede og pårørende,volds og kriminalitetsofre ............. 161.3.6 Rettssikkerhet og rettshjelp ......... 171.3.7 Svalbard .......................................... 181.3.8 Beskyttelse og innvandring .......... 181.4 En helhetlig utlendingsforvaltning...................................... 191.5 Internasjonalt samarbeid ............. 201.6 Kriminalitets- og saksutvikling .... 211.7 Anmodningsvedtak ........................ 221.7.1 Oversikt over anmodningsvedtakfra Stortingssesjonen 2008-2009 ... 221.7.2 Oversikt over anmodningsvedtakfra Stortingssesjonen 2009-2010 ... 221.8 Utgifter fordelt på kapitler ........... 231.9 Inntekter fordelt på kapitler .......... 25Del IINærmere om budsjettforslaget ...................... 272 Nærmere omtale avbevilgningsforslaget .................... 29Programområde 06 Justissektoren ......... 29Programkategori 06.10 Administrasjon ......... 29Kap. 400 Justisdepartementet ...................... 39Kap. 3400 Justisdepartementet ...................... 41Programkategori 06.20 Rettsvesen ................. 42Kap. 61 Høyesterett ..................................... 55Kap. 3061 Høyesterett ..................................... 56Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene .. 56Kap. 3410 Rettsgebyr ...................................... 57Kap. 411 Domstoladministrasjonen ............. 58Kap. 3411 Domstoladministrasjonen.............. 58Kap. 413 Jordskiftedomstolene .................... 59Kap. 3413 Jordskiftedomstolene ..................... 59Kap. 414 Forliksråd og andredomsutgifter .................................... 60Programkategori 06.30 Kriminalomsorg ........ 61Kap. 430 Kriminalomsorgens sentraleforvaltning ....................................... 76Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentraleforvaltning ....................................... 78Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) ................................ 79Kap. 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter(KRUS) ................................ 79Programkategori 06.40Politi og påtalemyndighet ............................... 80Kap. 440 Politidirektoratet – politi- oglensmannsetaten ............................. 105Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- oglensmannsetaten ............................. 108Kap. 441 Oslo politidistrikt ............................ 109Kap. 3441 Oslo politidistrikt ............................ 110Kap. 442 Politihøgskolen ............................... 111Kap. 3442 Politihøgskolen ............................... 112Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet ........ 112Kap. 446 Den militære påtalemyndighet ..... 113Kap. 448 Grensekommissæren ..................... 113Programkategori 06.50 Redningstjenesten,samfunnssikkerhet og beredskap ..................... 115Kap. 450 Sivile vernepliktige ......................... 134Kap. 3450 Sivile vernepliktige,driftsinntekter ................................. 135Kap. 451Samfunnssikkerhet ogberedskap ........................................ 135Kap. 3451 Samfunnssikkerhet ogberedskap ........................................ 136Kap. 452 Sentral krisehåndtering ................. 137Kap. 455 Redningstjenesten .......................... 138Kap. 3455 Redningstjenesten .......................... 139Kap. 456Direktoratet fornødkommunikasjon ....................... 139Kap. 3456 Direktoratet fornødkommunikasjon ....................... 140Programkategori 06.60 Andre virksomheter ... 142Kap. 460 Spesialenheten for politisaker ....... 145Kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner .... 146Kap. 462 Tinglysing ....................................... 146Kap. 3462 Tinglysing ....................................... 147Kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjonas ................................. 147

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 147Kap. 467 Norsk Lovtidend ............................ 148Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelseav straffesaker ................................ 148Kap. 469 Vergemålsordningen ..................... 149Programkategori 06.70 Fri rettshjelp,erstatninger, konfliktråd m.m. ....................... 150Kap. 470 Fri rettshjelp ................................... 159Kap. 3470 Fri rettshjelp ................................... 160Kap. 471 Statens erstatningsansvar ............. 160Kap. 472Voldsoffererstatning og rådgivningfor kriminalitetsofre ......... 162Kap. 3472 Voldsoffererstatning og rådgivningfor kriminalitetsofre ......... 162Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning .......... 163Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning .......... 163Kap. 474 Konfliktråd ...................................... 164Kap. 3474 Konfliktråd ...................................... 164Kap. 475 Bobehandling ................................. 165Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet .... 166Programkategori 06.90Beskyttelse og innvandring ............................ 168Kap. 490 Utlendingsdirektoratet .................. 192Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet .................. 199Kap. 491 Utlendingsnemnda ........................ 200Kap. 3491 Utlendingsnemnda ........................ 202Del IIISærlige tema ..................................................... 2033 Sektorovergripendemiljøvernpolitikk ......................... 2053.1 Lovarbeid ........................................ 2053.2 Politi- og lensmannsetaten ............ 2053.3 Samfunnssikkerhet ogberedskap ........................................ 2053.4 Svalbard ........................................... 2064 Likestilling .................................... 2074.1 Rettferdsvederlagssaker ............... 2074.2 Erstatning i anledningstraffeforfølging .............................. 2074.3 Straffegjennomføringetter kjønn ....................................... 2084.4 Rekrutterings-/tilsettingspolitikkeni politiet .......................... 2094.5 Tilrettelegging for ensligekvinner i asylmottak ....................... 2094.6 Likestilling internt iJustisdepartementet ...................... 2095 Tekniske endringer ikontostrukturen og bruk avstikkordet kan overføres ........... 2116 Anmodningsvedtak ..................... 2136.1 Om oppfølging av anmodningsvedtak fra stortingssesjonen2008-2009 ......................................... 2136.2 Om oppfølging av anmodningsvedtakfra stortingssesjonen2009-2010 ......................................... 2137 Bemanningsoversikt ................... 215Forslag til vedtak om bevilgning forbudsjettåret 2011, kapitlene 61,400–491, 3061, 3400–3490 ................ 218

Tabell 1.1 Utvikling antall anmeldtelovbrudd 2003 – 2009 .................. 21Tabell 1.2 Saksbehandlingstid i politi ogdomstoler 2005 -2009 .................. 22Tabell 2.1 Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid ................................ 46Tabell 2.2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstidi lagmannsrettene i måneder2005–2009 .................................... 47Tabell 2.3 Gjennomsnittlig saksbehandlingstidi tingrettene i måneder2005–2009 .................................... 48Tabell 2.4 Gjennomsnittlig alder foravsluttede saker i jordskifteretteneog jordskifteoverrettenei år for perioden2005–2009 .................................... 48Tabell 2.5 Saker hvor det er benyttetrettsmekling 2006-2009 .............. 49Tabell 2.6 Antall varetektsinnsatte2006-2010 ..................................... 63Tabell 2.7 Utvikling varetekt ....................... 66Tabell 2.8Fengselskapasitet og kapasitetsutnyttelse..................................... 67Tabell 2.9 Utvikling samfunnsstraff ............ 68Tabell 2.10 Andel utenlandske innsatte avantall nyinnsettelser i fengsel .... 69Tabell 2.11 Utvikling i antall programmerog antall deltakere påprogrammer 2007-2009 .............. 72Tabell 2.12 Utvikling rømninger ................... 74Tabell 2.13 Uteksaminerte aspiranterFengselsskolen ........................... 75Tabell 2.14 Regnskap for Fretex elevator2009 .............................................. 78Tabell 2.15 Hovedmål og delmål ................... 82Tabell 2.16 Utvikling antall anmeldtelovbrudd 2003 – 2009 .................. 84Tabell 2.17 Statistikk inndragninger (fraStatens innkrevingssentral) ....... 93Tabell 2.18 Gjennomsnittlig saksbehandlingstidog oppklaringsprosent foroppklarte forbrytelser i politi- oglensmannsetaten ......................... 95TabelloversiktTabell 2.19 Gjennomsnittlig saksbehandlingstidfor fristsaker ........................... 95Tabell 2.20 Antall mottatte saker i Denrettsmedisinske kommisjon2007, 2008 og 2009 ...................... 144Tabell 2.21 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltaki perioden 2007-2010. ........ 154Tabell 2.22 Utvikling i saksbehandlingstidi saker om voldsoffererstatningi årene 2005-2009. Gjennomsnittligsaksbehandlingstid,fra søknadstidspunktet og frasaken er klar til vedtak. ............. 158Tabell 2.23 Utvikling i antall søknader omvoldsoffererstatning og antallbehandlede saker i årene2005-2009 ...................................... 158Tabell 2.24 Sentrale prognoser til grunnfor 2011-budsjettet ...................... 169Tabell 2.25 Mål for programkategori 06.90Beskyttelse og innvandring ....... 170Tabell 2.26 Tillatelser til familieinnvandring,første gang – viktigste land i2009 og 2010 ................................ 176Tabell 2.27 Overføringsflyktninger, uttak2005-2010 ...................................... 178Tabell 2.28 Asylsaksbehandling – utfall avrealitetsbehandling i UDI,2008, 2009, 2010 .......................... 181Tabell 2.29 Nøkkeltall om mottak forasylsøkere per 31.12 2008,2009, 2010 Første halvår ............. 183Tabell 2.30 Retur fra Norge 2008,2009, 2010 .................................... 186Tabell 2.31 Tilbakevendte og gjeninnvandredei perioden 2004til 2010 ......................................... 197Tabell 4.1 Innvilgelsesprosent fordeltpå kjønn ........................................ 207Tabell 4.2 Prosentvis fordeling av sakerbehandlet fordelt påkjønn/foretak ............................... 207Tabell 4.3 Prosentvis fordeling avsaksutfall fordelt på kjønn .......... 208

Figur 1.1Figur 2.1Figur 2.2Anmeldte lovbrudd etter lovbruddsgruppe1993–2009 ......................... 21Soningskø for ubetingetfengselsstraff ................................. 66Antall skader som er forårsaketav fyrverkeri de siste ni nyttårsfeiringene....................................... 125FiguroversiktFigur 2.3 Historisk oversikt over antallSAR- og luftambulanseoppdrag ... 127Figur 2.4 Asylsøkere per capita – utvalgteeuropeiske land – 2009 ................ 171Figur 2.5 Antall asylsøkere, herav ensligemindreårige – 2005-2010 .............. 180Figur 2.6 Saker behandlet i UNE hverthalvår 2005-2010 ........................... 201Boks 2.1 Sivilforsvarsinnsatser i 2009 ......... 130Boks 2.2 Stormøter, oppfølgingsteamog ungdomsstormøter ................... 157Boks 2.3 Overføringsflyktninger– hvem gjør hva .............................. 177Oversikt over bokserBoks 2.4 Enslige mindreårige asylsøkere ... 180Boks 2.5 Mottak for asylsøkere ................... 184Boks 2.6 Tilbaketakelsesavtaler ................... 186Boks 2.7 EFFEKT-programmet .................... 189

Prop. 1 S(2010–2011)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)FOR BUDSJETTÅRET 2011Utgiftskapitler: 61, 400–491Inntektskapitler: 3061, 3400–3490Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 17. september 2010,godkjent i statsråd samme dag.(Regjeringen Stoltenberg II)

Del IInnledende del

2010–2011 Prop. 1 S 11Justis- og politidepartementet1 Hovedinnledningen1.1 Regjeringens politiskeutgangspunkt forJustisdepartementetsansvarsområdeRegjeringens politikk bygger på verdiene fellesskap,verdiskapning og rettferdighet. Disse verdieneligger til grunn for Regjeringens velferdspolitikkhvor også justispolitikken står sentralt. Justispolitikkenbidrar til trygghet i samfunnet og det erspesielt viktig å redusere kriminaliteten, sørge foret rettssikkert samfunn og føre en helhetlig ogkonsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk.For å nå Regjeringens mål om å redusere kriminalitetenhar det vært satset på kontinuitet ogsammenheng i justispolitikken de siste årene.Resultatene av denne langsiktige satsingen viserseg nå i form av varige systemforbedringer ogbedre betingelser for samhandling i straffesakskjeden.Dette har bidratt til gode kriminalpolitiskeresultater, en mer effektiv saksgang og en tryggereberedskapsmessig situasjon. Budsjettet for2011 viderefører en slik satsing. Opptaket til Politihøgskolenforeslås opprettholdt på et høyt nivå,noe som vil sikre at politi- og påtalemyndighet fårpolitiutdannede som vil bidra til å forebyggebedre, reagere raskere og oppklare mer kriminalitet.I tillegg vil ansettelsen av flere polititjenestefolkgi en ytterligere økning av politikraften. For åsikre effektiv og målrettet bruk av politiets ressurser,vil Regjeringen i perioden 2010-2013 gjennomføreen bredt anlagt resultatreform i politiet.Økt politikraft har ført til at Regjeringen foreslårå utvide kapasiteten i domstoler og kriminalomsorg.For å hindre at saksmengden bygger segopp i domstolene foreslås bemanningen økt. I Bergenvil Gulating lagmannsrett etter planen stå klari 2011. Straffegjennomføringskapasiteten har øktmed om lag 800 plasser i perioden 2006-2010. I tilleggforeslår Regjeringen å utvide ordningen medelektronisk kontroll i 2011, bl.a. i Hordaland, samtopprette 8 nye soningsplasser ved Hustad fengsel.Regjeringen vil styrke innsatsen mot voldtekt,og jobbe målrettet for å hindre vold i nære relasjoner,som spesielt rammer kvinner og barn. Somledd i arbeidet mot grov utnyttelse av mennesker,arbeides det med en handlingsplan for bekjempelseav menneskehandel.Stortinget vedtok 11. mars 2010 ny vergemålslov.Innføring av ny vergemålsordning vil legge tilrette for at interessene til mindreårige og voksnesom ikke kan handle på egen hånd blir bedre ivaretatt,og at dette skjer med respekt for denenkelte persons verdighet og integritet. Regjeringenvil i 2011 etablere et prosjekt som skal forberedeikrafttredelsen av den nye loven.Etter valget i september 2009 overtok justisministerenhovedansvaret for innvandringsfeltet,noe som har lagt til rette for en bedre samhandlingi utlendingsforvaltningen, særlig mellompolitiet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.Regjeringen er opptatt av økt effektivitet,bedre service og samtidig sikre god kvalitet isaksbehandlingen i utlendingsforvaltningen. EF-FEKT-programmet, et investeringsprogram forfelles IKT-systemløsninger, støtter opp under dettearbeidet og foreslås videreført i 2011. Overføringenav innvandringsfeltet til Justisdepartementethar også gitt bedre mulighet til å se forvaltningsmessigeog rettslige tiltak mer i sammenhengmed kriminalpolitiske tiltak. Regjeringen vilat kriminelle utlendinger sendes raskt ut av landet.Det er avgjørende for innvandringspolitikkenslegitimitet at personer uten lovlig oppholdreturnerer til hjemlandet så raskt som mulig,helst frivillig, men om nødvendig med tvang. Innsatsenpå returområdet er derfor høyt prioritert i2011.Trygghet innebærer også at samfunnet hargode beredskapsordninger, og det nye digitaleradiosambandet til nød- og beredskapsetatene,Nødnett, er blitt et svært viktig bidrag for å sikredenne tryggheten. Noen politidistrikt har alleredetatt Nødnett i bruk og erfaringer med politietsoperative bruk av nødnettet er svært positive.Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget medforslag til endelig beslutning om landsdekkendeutbygging når kvalitetssikring og evaluering foreligger.Også den lokale sivile beredskapen er etviktig bidrag til samfunnets trygghet for å hindreat for eksempel branner og flommer gjør skade påmateriell, liv og helse.

12 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetÅrets budsjettforslag under Justisdepartementetsansvarsområde bidrar på en helhetlig og langsiktigmåte til å sikre samfunnets verdier.1.2 Hovedmål for justissektorenDe grunnleggende verdiene på Justisdepartementetsansvarsområde er konkretisert gjennom følgendehovedmål:1. Redusert kriminalitet.2. Økt trygghet og samfunnssikkerhet.3. Helhetlig og konsekvent innvandrings- ogflyktningpolitikk.4. Helhetlig og konsistent politikk for polarområdene.5. God konfliktløsning.6. En mer effektiv justissektor.7. God rettssikkerhet for individer og grupper.8. Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår forinnbyggerne, næringslivet og det offentlige.Hvert hovedmål er utdypet med et sett av delmålog er gjengitt under kategoriomtalene.1.3 Hovedutfordringer ogbudsjettmessige prioriteringerRegjeringen har i løpet av perioden 2006-2010styrket både politiet, kriminalomsorgen, domstoleneog konfliktrådene. Opprettelsen av om lag800 nye soningsplasser har bidratt til at soningskøennærmest er avviklet, og økt satsing på politiet,bl.a. gjennom høye opptak ved Politihøgskolen,bidrar til mer synlig politi og økt politikraft.Regjeringen har satt i gang flere tiltak for at ofrefor alvorlig kriminalitet, særlig voldskriminalitet,skal få den hjelpen de trenger. Regjeringens forslagtil ny straffelov som ble vedtatt av Stortingetvåren 2009, innehar krav mot straffeskjerpelserfor voldslovbrudd og seksuelle overgrep. Ogsåredningstjenesten og samfunnssikkerhet ogberedskap er styrket.1.3.1 Politi og påtalemyndighetRegjeringen fortsetter sitt arbeid for å skape mertrygghet og mindre kriminalitet. I 2011 foreslåsdet å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighetenmed 546,8 mill. kroner. Av dette er 378,8mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning.Bevilgningen er også nedjustert som følgeav at det er overført enkelte oppgaver til bl.a. kriminalomsorgenog Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.I tillegg er det foretattnoen tekniske justeringer.Det er et overordnet mål for Regjeringen åsikre at etaten har tilstrekkelig bemanning ogkompetanse for de oppgaver som skal utføres.Dette sikrer et nært og sterkt politi. Politidirektoratetla i 2008 fram rapporten «Politiet mot 2020 –Bemannings- og kompetansebehov i politiet».Politidirektoratet og politiets organisasjoner varenige om å anbefale at politibemanningen skulleøkes med 2 700 polititjenestemenn og 1 000 sivilestillinger fram mot 2020 for å nå målsettingen omto polititjenestemenn per 1 000 innbyggere innen2020. Regjeringen følger også i budsjettforslagetfor 2011 anbefalingen i rapporten og foreslår å økebevilgningene til Politihøgskolen med 51,9 mill.kroner i forhold til 2010 for å kunne videreførestudentopptaket til Politihøgskolen på 720 studenterogså i 2011. For å legge til rette for at politihøgskolestudentenesom blir ferdig utdannet sommeren2011 skal kunne tilbys jobb i etaten, foreslårRegjeringen å øke bevilgningene til politiet med45,7 mill. kroner. Dette muliggjør tilsetting av 108årsverk, henholdsvis 86 årsverk under kap. 440Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og22 årsverk under kap. 441 Oslo politidistrikt. Avdette skal det under kap. 440 opprettes:– 10 årsverk til styrking av bekjempelsen av økonomiskkriminalitet.– 4 årsverk til Kripos til voldtektsgruppen. Gruppener etter dette tilført 12 årsverk.Selv om det foreslås økt bevilgning slik at studentenesom går ut fra Politihøgskolen skal få arbeid ietaten, vil ikke dette medføre at alle studenteneblir tilbudt jobb med en gang de er ferdig utdannet.Det vil erfaringsvis ta noe tid før det blir ledigbegynnerstillinger. Det vil også være nødvendig åsøke ledige stillinger over hele landet, slik nyutdannedemed annen utdanningsbakgrunn ofte mågjøre. Beregninger over hvor mange som går avmed pensjon eller slutter av andre årsaker byggerpå statistikk over alder og erfaringstall. Dersomavgangen blir lavere enn beregnet, kan det føre tilat det tar noe lenger tid før alle studentene har fåttjobb i etaten.For å styrke arbeidet mot mobil og organisertkriminalitet foreslås det å opprette et statsadvokatembeteved Det nasjonale statsadvokatembetefor bekjempelse av organisert og annen alvorligkriminalitet.I tillegg foreslås bevilgningen til Spesialenhetenfor politisaker økt med 1,3 mill. kroner til treårsverk, jf. programkategori 06.60.

2010–2011 Prop. 1 S 13Justis- og politidepartementetBevilgningene til politiet er videre foreslått øktmed 80 mill. kroner til dekning av helårsvirkningenav å ansette politihøgskolestudenter som bleferdig utdannet sommeren 2010.Som følge av stadig større utfordringer når detgjelder omfang og kompleksitet på oppdragene tilPolitiets sikkerhetstjeneste (PST), fikk PST i 2010styrket bevilgningen med 20 mill. kroner for åkunne ivareta pålagte oppgaver, blant annet i forbindelsemed arbeidet med kontraterror og livvakttjenesten.Det er nødvendig å videreføre styrkingenogså i 2011, og Regjeringen foreslår derforå øke PSTs bevilgning med 20 mill. kroner.Regjeringen ønsker at personer som ikke oppfyllervilkårene for opphold i landet skal kunnereturneres raskt. Regjeringen foreslår å styrkearbeidet med tvangsmessig retur av personer utenlovlig opphold i Norge med 70 mill. kroner i 2011. Itillegg omfordeles midler som frigjøres på politibudsjettetsom følge av nedgang i asyltilstrømmingen.Med Regjeringens budsjettforslag kan måltalletfor tvangsmessige returer økes fra 3 700 i saldertbudsjett 2010 til i overkant av 4 600 i 2011. Forå ivareta plassbehovet for fengslede etter utlendingslovenog sikre en sikkerhetsmessig forsvarligdrift, foreslås bygningsmasse og installasjoner vedPolitiets utlendingsinternat på Trandum oppgradertsamtidig som nye plasser etableres.Justisdepartementet vil i 2011 starte opp etforskningsprosjekt for å vurdere de samfunnsøkonomiskekostnader knyttet til vold i nære relasjoner.Det planlegges i 2011 et kompetansehevendeseminar for politiet, påtalemyndigheter, domstoleneog adokater om barn som ofre for vold ogseksuelle overgrep.Justisdepartementet vil ta et initiativ for å vurderenye samarbeidsformer for en god informasjonsdelingmellom næringsliv, politi og kontrolletaterfor bekjempelse av kriminalitet.Det tas sikte på å gjennomføre et nasjonaltseminar om menneskehandel i 2011 med målgruppepoliti, påtalemyndighet, advokater ogdomstolene. Videre skal politiets kompetansegruppegis et tydeligere mandat og politiinnsatsenskal evalueres.Justisdepartementet vil i 2011 starte opp arbeidetmed å etablere en nasjonal kunnskapsportalpå internett med informasjon om radikalisering ogvoldelig ekstremisme. Nettportalen er tenkt åvære et verktøy for offentlige myndigheter, pårørendeog andre.Det vises til nærmere omtale av ovennevntesaker under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.Endringer og tiltak i perioden 2006-2010I perioden 2006-2010 er bevilgningen til politibudsjettetøkt med nærmere 3 mrd. kroner. Økningenhar bl.a. gått til:– Økt studentopptak fra 360 studenter i 2006 tilrekordhøye 720 studenter i 2010. Samlet er dettatt opp 2 496 politihøgskolestudenter i perioden2006-2010.– Økt og utvidet bruk av DNA i etterforskningen.Politibudsjettet er styrket med 117,8 mill. kronertil DNA-reformen i perioden 2006-2010.Reformen innebærer flere stillinger og et oppleggfor sentral finansiering av DNA-analyser,noe som frigjør ressurser i det enkelte politidistrikt.– Generell styrking av politiets driftsbudsjett,herunder midler til ansettelse av nyutdannendepolitihøgskolestudenter og til mer enn460 sivile stillinger, som har muliggjort å frigjøreca. 280 polititjenestemenn til politioperativtarbeid. I tillegg er det iverksatt seniorpolitisketiltak, styrking av Oslo politidistrikt for å økepolitiets tilgjengelighet for publikum, tiltak forå øke innsatsen mot vold i nære relasjoner,bekjempelse av gjengkriminalitet mv.– Ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser ipolitiet fra 1. oktober 2009 representerer enressursøkning på anslagsvis 230 årsverk.– Styrking av politiets arbeid innenfor utlendingsfeltetfor å håndtere økte asylankomster,uttransporteringer, behandling av oppholdssakerog etablering av et nasjonalt identitets- ogdokumentasjonssenter (NID), lokale registreringsenheterog egen transportenhet. Budsjettetble økt med om lag 55 mill. kroner i forbindelsemed revidert nasjonalbudsjett for 2010 tilflere uttransporteringer samt en og utvidelseav politiets lukkede utlendingsinternat påTrandum.– Regjeringen har styrket innsatsen mot kriminalitetsom begås av mobile kriminelle gjenger.Kripos, Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikter sentrale i denne innsatsen. Østfold politidistriktble styrket med 30 årsverk i 2010 i forbindelsemed disponeringen av 150 mill. kronertil utlendingsområdet.– Styrking av Økokrim til politiets oppfølging avstraffbare forhold som er avdekket av Skatteetaten,herunder innføring av nytt hvitvaskingsverktøysamt en styrking på 33 årsverk.– Generell styrking av Oslo politidistrikts innsatsinnen økonomisk kriminalitet ved opprettelseav tre etterforskningsteam. Etablering av flerepolitiposter – både mobile og stasjonære.

14 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet– Styrking av Politiets sikkerhetstjeneste til flerestillinger, økte investeringer og arbeidet med åforebygge terror og ivareta livvakttjenesten.– Styrking av Den høyere påtalemyndighet f.o.m2010, bl.a. som følge av Høyesteretts kjennelseom ankesiling.– Etablering av barnehus i Oslo, Bergen, Hamar,Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Stavanger.– Som oppfølging av voldtektsutvalgets forslag(NOU 2008: 4 Fra ord til handling), er det i 2009og 2010 etablert en ny voldtekstgruppe, medåtte etterforskere ved Kripos. For å intensivereinnsatsen særlig mot internettrelaterte overgrepmot barn er det etablert en lett identifiserbarknapp – «rød knapp» – på nettsiden.– Styrking av arbeidet med etterforskning ogpåtale i krigsforbrytelsessaker.– Tilskudd til EUs grensekontrollbyrå Frontexog databasen Schengen Information System II(SIS II).– Styrking av politiet i forbindelse med særskiltesaker som NOKAS-saken i 2006, NATOs utenriksministermøtei Oslo i april 2007 og utdelingav Nobels fredspris i 2010.– Styrking av Spesialenheten for politisaker for åsikre at kvaliteten på arbeidet opprettholdes ogat saksbehandlingstiden holdes nede.1.3.2 KriminalomsorgenDen største utfordringen i straffesystemet de sisteårene har vært å avvikle soningskøen og bedrekvaliteten i straffegjennomføringen. Regjeringenstiltak for å avvikle soningskøen har virket. Fra2006 frem til i dag har det blitt etablert nær 400nye fengselsplasser, i tillegg til nytt Halden fengselmed 251 plasser. Kapasiteten er i tillegg øktgjennom innføring av prøveprosjekt med elektroniskkontroll tilsvarende 150 plasser, økt bruk avalternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformerog forsterket innsats for å øke antallsoningsoverføringer til utlandet. I budsjettforslagetfor 2011 foreslås det ytterligere å øke kapasitetenpå straffegjennomføring med elektronisk kontrollsamt å opprette åtte nye soningsplasser vedHustad fengsel. I tillegg foreslår Regjeringen i2011 å styrke vedlikeholdsarbeidet i fengslenemed 30 mill. kroner over budsjettet til Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet.Det er et stort behov for kvalifisert bemanningi fengslene, og Regjeringen legger i 2011 opp til etmeget høyt aktivitetsnivå ved Fengselsskolen.Klasseopptaket foreslås økt med to klasser slik atdet tas opp 200 aspiranter i 2011. Justisdepartementetsamarbeider med Helse- og omsorgsdepartementetfor å bedre behandlings- og rehabiliteringstiltakenefor innsatte med rusproblemer.Hittil er det etablert 11 rusmestringsenheter, ogRegjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner i 2011for å opprette ytterligere to enheter i fengslene iTromsø og Skien.Endringer og tiltak i perioden 2006-2010I perioden 2006-2010 har bevilgningen knyttet tilkriminalomsorgen økt med om lag 1,95 mrd. kroner.Økningen har bl.a. gått til:– Etablering av nær 400 nye fengselsplasser ogbygging av Halden fengsel med ytterligere 251plasser.– Innføring av prøveordning for soning med elektroniskkontroll tilsvarende 150 plasser.– Tiltak for å øke varetektskapasiteten.– Innføring av en tilbakeføringsgaranti for innsatte.– Etablering av rusmestringsenheter og opprettelseav flere behandlingsplasser i institusjon(§ 12-soning). Det er også etablert et stifinnerprosjektfor kvinner med rusproblemer vedBredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.I tillegg har den økte bevilgningen underHelse- og omsorgsdepartementets budsjett tilrusbehandling også kommet innsatte med rusproblemertil gode.– Vedlikehold og oppgradering av fengselseiendommene.– Økt sikkerhet ved Ila fengsel, forvarings- ogsikringsanstalt og ekstra vedlikehold vedUllersmo fengsel mv.– Økning i aspirantopptaket ved KRUS.– Styrking av driftsbudsjettet for å sikre en fortsatthøy kapasitetsutnyttelse og samtidig ivaretaarbeidsmiljø og trygghet til innsatte ogansatte.– Økt tilskudd til frivillig virksomhet, herunderøkt tilskudd til organisasjonen WayBack, Kirkenssosialtjeneste og Foreningen for FangersPårørende.– Drift av forsterket tilbud til unge innsatte under18 år i østlandsområdet og i Bergen.– Avvikling av flermannsrom ved Åna fengsel.– Styrking av friomsorgskontorene.– Om lag 117 mill. kroner i økt bevilgning tilHelse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementetog Kunnskapsdepartementet tiletablering av utdannings- og bibliotektilbud ialle fengsler og bedre helsetilbud for innsatte.– Nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel for å gialle innsatte et aktiviseringstilbud.

2010–2011 Prop. 1 S 15Justis- og politidepartementet1.3.3 Domstoler og konfliktrådHovedutfordringen for domstolene er å sikre innbyggernegod tilgang til domstolene og å sørgefor rask og effektiv saksavvikling. Tilgjengelige,effektive domstoler med avgjørelser av høy kvaliteter vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet. Eneffektiv ressursbruk i domstolene er viktig for å fåtil dette.For 2011 foreslås bevilgningen knyttet til domstolenestyrket med 76,2 mill. kroner. Statistikkviser at tingrettene i 2009 opplevde en betydeligøkning i antall innkomne saker. Regjeringen eropptatt av at Domstoladministrasjonen skalarbeide for en langsiktig utvikling av domstolene.Til tross for positiv utvikling i saksbehandlingstidenehar domstolene i de senere årene hatt enøkning i saksinngangen, samtidig som det ser uttil at sakene blir mer arbeidskrevende. Saksstatistikkenfor 2009 viser at denne tendensen fortsetter,da tingrettene i 2009 hadde en betydeligøkning i antall innkomne saker. For å unngå øktesaksbehandlingstider, ble bevilgningene til domstoleneøkt med 15 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjettfor 2010.Tallene fra domstolenes saksbehandlingsstatistikkfor første halvår 2010 viser en fortsatt økningi sakstilfanget, samtidig som domstolene har viktigeutfordringer innenfor arbeid med kompetanseog IKT. Regjeringen foreslår derfor å økebevilgningen til domstolene med 40 mill. kroner i2011. Økningen legger til rette for at domstoleneskal kunne tilpasse bemanningen til en periodemed økt saksinngang, samtidig som det satses påtiltak som bidrar til ytterligere effektiv saksbehandlingog nedarbeiding av restanser. Satsingenpå domstolene vil blant annet bidra til at domstolenekan videreføre arbeidet med kompetanseutvikling,utvikling av domstolenes IKT-løsningerog investeringer i nødvendig teknisk utstyr. I tillegger det foreslått å bevilge 36,2 mill. kroner tilhusleie, drift og engangsinvesteringer til Gulatinglagmannsrett.Endringer og tiltak i perioden 2006-2010Bevilgningen til domstolene og konfliktrådene er iperioden 2006-2010 økt med om lag 175 mill. kroner,bl.a. til følgende tiltak:– Styrket bemanning i domstolene for å sikrefortsatt rask saksbehandling.– Igangsetting av bygging av nye lokaler forGulating lagmannsrett samt lokalprosjekter iforbindelse med sammenslåing av tingretter.– Den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008.I den forbindelse er bevilgningen styrket til forberedendetiltak, og i 2008 og 2009 er det sattav midler til investeringer i bl.a. videokonferanseutstyr.– Styrking av jordskiftedomstolene.– Bevilgningen til Finnmarkskommisjonen ogUtmarksdomstolen for Finnmark har blitt styrket.– Styrking i forbindelse med Høyesteretts kjennelserom ankesiling.– Høyesterett er styrket med en ny høyesterettsdommerstilling.– Styrking av konfliktrådene for økt bruk av stormøter,opprettelse av flere oppfølgingsteam ogutprøving av ungdomsstormøter.1.3.4 Redningstjenesten,samfunnssikkerhet og beredskapHovedutfordringen innenfor redningstjenesten,samfunnssikkerhet og beredskap er å sikre godberedskap gjennom forebyggende arbeid, samtidigsom uønskede og alvorlige hendelser håndterespå en effektiv og god måte.Risiko- og trusselbildet samfunnet står overforer bredt og sammensatt. Arbeidet med samfunnssikkerhetskal ivareta befolkningens trygghet ogsikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier.Etter gjeldende fremdriftsplan vil første utbyggingsområdeav Nødnett ferdigstilles våren 2011.Første utbyggingstrinn skal evalueres, og eneventuell landsdekkende utbygging skal kvalitetssikreseksternt. Bevilgningen til Direktoratet fornødkommunikasjon (DNK) foreslås styrket med24,1 mill. kroner i 2011 til drift av første utbyggingsområdeav Nødnett.Anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptreutgjør en viktig del av Regjeringens satsingfor en kvalitativ forbedring av redningshelikoptertjenestenog tryggheten til befolkningen. Anskaffelsesprosessener igangsatt, og den skal gjennomføressom en åpen prosess i samsvar med statenskvalitetssikringsregime for store investeringsprosjekter.Redningshelikoptertjenestens utførelse av luftambulanseoppdrager et supplement til den ordinæreluftambulansetjenesten. Bruken av redningshelikoptrenetil luftambulanseoppdrag økerstadig, selv om det i 2009 har vært en liten utflating.I 2009 ble det fløyet ca. 850 ambulanseoppdragog ca. 650 søke- og redningsoppdrag.For å bedre samfunnets samlede beredskapmot tilsiktede og utilsiktede hendelser, er det avavgjørende betydning å styrke beredskapen og

16 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementethåndteringsevnen i tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samvirke og samordning. Regjeringen vilbl.a. satse på brannforebyggende arbeid samtbedre beredskap og håndteringsevne.Endringer i perioden 2006-2010Foruten bevilgningen til Nødnett, er bevilgningentil redningstjenesten, samfunnssikkerhet ogberedskap i perioden 2006-2010 økt med om lag340 mill. kroner til følgende tiltak:– Styrking av redningshelikoptertjenesten, herunderopprettelse av ny redningshelikopterbasei Florø og etablering av døgnkontinuerligtilstedevakt med lege ved alle seks basene.– Økt bevilgning til økte vedlikeholdskostnaderfor dagens redningshelikoptre.– Økning av bevilgningen til investeringsformål iSivilforsvaret.– Styrking av de frivillige organisasjonene i redningstjenestengjennom bl.a. en dobling av tilskuddetfra Justisdepartementet. Videre hardepartementet tegnet en yrkesskadeforsikringfor de frivillige i tillegg til at satsene for refusjonav utgifter har økt med 35 pst.– Justisdepartementet og de frivillige organisasjoneneopprettet Nasjonalt redningsfaglig råd,der sentrale aktører innen redningstjenestendeltar.– Utbygging av nytt felles digitalt radiosambandfor nød- og beredskapsetatene og opprettelseav Direktoratet for nødkommunikasjon.– Deltakelse i arbeidet med sivil beredskap- ogkrisehåndtering i EU gjennom Handlingsprogrammetfor sivil beredskap og Samordningsmekanismenfor sivil krisehåndtering.– Etablering av en sentral krisestøtteenhet.– Prosessen for anskaffelse av nye redningshelikoptreer igangsatt og videreføres i 2011.– Tilleggsbevilgning i forbindelse med skogbranneni Froland sommeren 2008.– Opprettelse av et utvalg i 2008 som har foretatten gjennomgang av rasulykken i Ålesund.– Regjeringen besluttet i 2009 å utvide ordningenmed Redningsinnsats til sjøs (RITS) fra fire tilsyv brannvesen i kommuner langs kysten.1.3.5 Fornærmede og pårørende, volds ogkriminalitetsofreRegjeringen er opptatt av å forebygge ogbekjempe alle former for vold. Det er viktig å sikreofre for vold nødvendig hjelp og beskyttelse samtstyrke behandlingstilbudet til voldsutøvere. Ved åforebygge bedre, oppklare mer, reagere raskereog rehabilitere bedre, vil Regjeringen bidra til ettryggere og mer rettferdig samfunn. Voldeligehandlingsmønstre kan endres, og behandling avovergriper kan ha en forebyggende effekt. Innenutgangen av 2010 vil det på landsbasis være etablerttolv hjelpe- og behandlingstilbud i regi avstiftelsen Alternativ til Vold (ATV). Det er besluttetat ansvaret for den statlige bevilgningen tilATV fra 2011 overføres til Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet.Arbeidet med å beskytte barn har høy prioritet,og tilbudet med barnehus ble tilgjengelig i allehelseregioner og således landsdekkende i 2008. I2010 vil det i tillegg bli opprettet barnehus i Stavanger.Ålesund vil være neste by hvor det eraktuelt å etablere barnehus.Samtidig har Justisdepartementet besluttet åoppnevne en arbeidsgruppe som skal gjennomgåregelverket for dommeravhør og observasjon avbarn og psykisk utviklingshemmede i straffesaker.Utvalget som la fram en utredning i januar2008, NOU 2008: 4 Fra ord til handling, fremmeten rekke forslag for å styrke situasjonen for voldtektsofre,herunder etablering av en ny landsdekkendespesialenhet i politiet med ansvar for seksualisertvold. Som følge av dette er det opprettet enfast voldtektsgruppe på Kripos. Kripos er styrketmed åtte årsverk til dette arbeidet i 2009 og 2010.Det foreslås at gruppen styrkes med ytterligerefire årsverk i 2011.En omfangsundersøkelse om vold i nære relasjonerog voldtekt startet opp i 2010. Nasjonaltkunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS) gjennomfører undersøkelsen på oppdragfra Justisdepartementet.Justisdepartementet planlegger å etablere enarbeidsgruppe som, innen medio 2011, skal foreslåmodernisering av konfliktrådsloven og vurdereandre lovendringer som er egnet til å økebruken av konfliktråd i straffesakskjeden.Endringer og tiltak i perioden 2006-2010Totalt er det i perioden 2006-2010 satt av om lag 97mill. kroner til innsatsen for fornærmede, pårørendeog volds- og kriminalitetsofre. Bevilgningeni perioden er bl.a. benyttet til følgende tiltak:– Etablering av et landsdekkende tilbud med barnehus,senest opprettelsen av nytt barnehus iStavanger i 2010.– Endringer i voldsoffererstatningsloven medvirkning fra 1. januar 2008 som bl.a. innebarliberalisering av anmeldelseskravet og at flerehandlinger omfattes av loven.

2010–2011 Prop. 1 S 17Justis- og politidepartementet– Styrking av voldsofrenes stilling gjennomøkning av maksimumsbeløpet for utbetaling avvoldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet ifolketrygden) til 40 G med virkning fra 1.januar 2009.– Økt støtte til Alternativ til Vold (ATV) som nå eret landsdekkende tilbud.– Styrking av fornærmedes stilling og rettigheteri straffeprosessen. Fornærmede og etterlattehar bl.a. fått utvidet rett til informasjon og kontradiksjongjennom hele straffesaksbehandlingen,utvidet rett til bistandsadvokat, bedre kontaktmed politi og påtalemyndighet, utvidet retttil å være til stede i rettsmøter og flere rettigheteri forbindelse med gjenåpning av straffesaker.– Ansvaret for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre(RKK) er overført fra politiet tilKontoret for voldsoffererstatning. Det er ogsåopprettet flere rådgivningskontor i perioden. Itillegg er det etablert et prøveprosjekt med gratisstøttetelefon for kriminalitetsofre.– Utvalget som la fram en utredning i januar 2008(NOU 2008: 4) Fra ord til handling, fremmet enrekke forslag for å styrke situasjonen for voldtektsofre,herunder etablering av en ny landsdekkendespesialenhet i politiet med ansvar forseksualisert vold. Som følge av dette er detopprettet en fast voldtektsgruppe på Kripos.Kripos er styrket med åtte årsverk til dettearbeidet i 2009 og 2010.– Økt bruk av stormøter og tilrettelagte møter ikonfliktrådet i voldssaker.1.3.6 Rettssikkerhet og rettshjelpRegjeringen la frem St.meld. nr. 26 (2008-2009)Om offentleg rettshjelp i 2009. Meldingen angirretningen for den offentlige rettshjelpspolitikken iårene fremover. Regjeringens målsetting er atfremtidens rettshjelpsordning skal bidra til raskereog bedre rettshjelp til flere. En rask og effektivavklaring av juridiske problemer vil bidra til atflere konflikter blir løst så tidlig som mulig, tilbeste både for den enkelte og for samfunnet. Fordet første ønsker Regjeringen å etablere en førstelinjetjenesteder alle, uavhengig av inntekt og formue,får tilgang til gratis førstegangskonsultasjonhos advokat eller rettshjelper. For det andreønsker Regjeringen at flere skal kunne få rettshjelpetter den offentlige rettshjelpsordningen.Regjeringen vil følge opp meldingen og gjennomføreet pilotprosjekt for å prøve ut en førstelinjetjeneste.Det legges opp til underveis- og hovedevalueringslik at en har grunnlag for å gi en anbefalingom en eventuell landsdekkendeførstelinjetjeneste. Pilotprosjektet ble startet opp i2010 og videreføres i 2011.I NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi påpeker Finstadutvalgetbl.a. at Spesialenheten for politisakerer underdimensjonert. For å sikre rettferdigbehandling av saker som gjelder spørsmål om enansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begåtten straffbar handling i tjenesten, foreslår Regjeringenå styrke Spesialenheten for politisaker medtre etterforskerstillinger fra sommeren 2011.Endringer og tiltak i perioden 2006-2010Bevilgningen til tiltak innenfor rettssikkerhet ogrettshjelp har i perioden 2006-2010 blitt styrketmed om lag 80 mill. kroner, bl.a. til følgende tiltak:– Igangsetting av pilotprosjekt med etablering avførstelinjetjeneste rettshjelp i to fylker.– Inntektsgrensen for å motta rettshjelp er oppjustertfra 230 000 kroner til 246 000 kroner forenslige, og fra 345 000 kroner til 369 000 kronerfor ektefeller og andre som lever sammenmed felles økonomi. Tiltaket har medført at omlag 60 000 flere husstander (en økning på 10pst.) har fått krav på rettshjelp i de sakstypenesom har inntektsgrenser for rettshjelp.– Bedring i rettshjelpstilbudet for utsatte grupperog lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende.Det ble bl.a. innført rett til inntil fem timerrettshjelp i forbindelse med vurdering avanmeldelse i saker om menneskehandel oginntil tre timer gratis advokatbistand for voldtektsofrei forbindelse med vurdering av omvoldtekten skal anmeldes.– Økning av bevilgningen til Spesialenheten forpolitisaker for å få redusert saksbehandlingstiden.– Tinglysingsprosjekt i forbindelse med arbeidetmed å overføre tinglysing i fast eiendom fradomstolene til Statens kartverk.– Skanning av pantebokarkivet.– Økning av bevilgningen til Kommisjonen forgjenopptakelse av straffesaker som følge av etstørre sakstilfang enn forventet, samt flereomfattende saker. I tillegg er det bevilget midlertil videreutvikling av et elektronisk saksbehandlingsverktøy.– Statens sivilrettsforvaltning har fått økt sinbevilgning for å redusere saksavviklingstiden isaker om rettferdsvederlag.

18 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet1.3.7 SvalbardNordområdene er i Politisk plattform for flertallsregjeringen2009-2013 utpekt som det viktigstestrategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken,og det er i den forbindelse utarbeidet en egennordområdestrategi. Svalbard er en viktig del avnordområdene, og en fortsatt satsing på Svalbardvil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene.Regjeringen la våren 2009 frem en ny stortingsmeldingom Svalbard, jf. St.meld. nr. 22(2008-2009) Svalbard og Innst. S. nr. 336 (2008-2009). Meldingen gir en helhetlig gjennomgangog vurdering av norsk svalbardpolitikk sett oppmot målene, prioriteringene og virkemidlene somgjelder spesielt for Svalbard. Det legges opp til enfortsatt stabil og forutsigbar myndighetsutøvelsepå øygruppen, og det legges til rette for et fortsattrobust samfunn i Longyearbyen. På denne bakgrunnble Svalbardbudsjettet økt med 10 mill. kroneri 2010. Økningen gikk til Sysselmannensdriftsbudsjett, til Longyearbyen lokalstyre for åmøte utfordringer innen skole- og barnehagesektorensamt til utbedring av sysselmannboligen.Regjeringen legger vekt på at det rettsligerammeverket for Svalbard skal være mest muliglikt fastlandet. Flere forhold, særlig det faktum atLongyearbyen utvikles i retning av tilsvarendelokalsamfunn på fastlandet gjør dette ønskelig.Spesielle forhold gjør at det likevel vil være behovfor en særskilt vurdering av om og på hvilkenmåte lover gjøres gjeldende på Svalbard. Bl.a. måvelferds- og rettighetslovgivning vurderes i lys avSvalbardtraktatens statuering av en lik rett tiladgang og opphold på øygruppen for borgere avtraktatparter. Longyearbyen skal heller ikke væreet livsløpssamfunn eller ha et tjenestetilbud pånivå med fastlandskommuner.Endringer og tiltak i perioden 2006-2010Bevilgningen til tiltak på Svalbard har i perioden2006-2010 blitt økt med 52 mill. kroner, bl.a. til følgendetiltak:– I 2007 ble tilskuddet til Svalbard økt med 20mill. kroner til etablering av en reservekraftløsningi Longyearbyen.– Fra 2008 er det innført nytt skattessystem somtilsvarer en inntektsreduksjon og økt tilskuddtil Svalbard på 14 mill. kroner.– Rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjetteter lagt om. Dette har bidratt til en styrkingav tilskuddet på 5,5 mill. kroner i perioden.– I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for2009 ble det bevilget 1 mill. kroner for å utbedresysselmannens bolig.– Svalbardbudsjettet ble i forbindelse med revidertnasjonalbudsjett for 2009 også styrketmed 1,4 mill. kroner for å videreføre feltinspektørtjenesteni 2009.– Svalbardbudsjettet ble styrket med 10 mill. kroneri 2010 til henholdsvis Sysselmannens driftsogtransportbudsjett, rehabilitering av sysselmannsboligen,samt til Longyearbyen lokalstyrefor å møte utfordringer innen skole- ogbarnehage sektoren.– I tillegg kommer satsinger og tiltak på Svalbardpå andre departementers budsjettområder.1.3.8 Beskyttelse og innvandringRegjeringens hovedmål for kategori 06.90 Beskyttelseog innvandring er en helhetlig og konsekventinnvandrings- og flyktningpolitikk og eneffektiv justissektor. Regjeringen vil ha en balansertog kontrollert innvandring, og føre en rettferdig,rettssikker og konsekvent flyktning- og asylpolitikksom bygger på internasjonale konvensjonerog forpliktelser. Utlendingsforvaltningen skalvære samordnet, effektiv og serviceorientert, ogkunne håndtere store svingninger i antall søknaderom opphold. Det er nødvendig med systematiskkunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutviklingog forvaltning.For kommende år vil Regjeringen fremhevefølgende hovedutfordringer på de delene avmigrasjonsområdet som Justisdepartementet haransvar for:– Sikre at asylinstituttet fungerer etter hensikten,herunder at Norge mottar færre asylsøkereuten behov for beskyttelse.– Sørge for at personer uten lovlig opphold rasktreturnerer til hjemlandet eller land som haransvar for å behandle asylsøknaden i henholdtil Dublin II-forordningen.– Videreutvikle teknologi, organisering ogarbeidsmetoder i utlendingsforvaltningen, forå få til rask og korrekt behandling av utlendingssakerog en reduksjon i antall ubehandledesaker.– Klarlegge identiteten til en større andel avutlendinger som søker seg til, kommer til elleroppholder seg i riket.De viktigste satsingsområdene i 2011 er utviklingav effektive elektroniske saksbehandlingsverktøyog tjenester i hele utlendingsforvaltningen(EFFEKT-programmet, 192,6 mill. kroner), styr-

2010–2011 Prop. 1 S 19Justis- og politidepartementetket returarbeid (145,3 mill. kroner), innføring avEUs returdirektiv (20,5 mill. kroner) og nedarbeidingav antallet ubehandlede saker i UDI og UNE.Endringer og tiltak i perioden 2006-2010I perioden 2006-2010 er det bl.a. gjennomført følgendesatsinger og tiltak:– Styringsforholdene og samhandlingen mellomdepartement og direktorat er klargjort og forbedret,bl.a. som følge av granskningen av UDIi 2006.– Saksbehandlingskapasiteten i UDI og UNE harøkt betydelig, samtidig som det er lagt vekt påå sikre god kvalitet i saksbehandlingen. Siden2007 har Regjeringen satset på innføring avelektronisk saksbehandling i utlendingsforvaltningen.Det er i perioden bevilget tilsammen 169 mill. kroner til gjennomføringenav EFFEKT-programmet, som er et sentralt tiltakfor å effektivisere utlendingsforvaltningenog bedre brukerservicen.– Fra våren 2008 iverksatte Regjeringen enrekke innstrammingstiltak for å redusere antallasylsøkere uten behov for beskyttelse, noesom har bidratt til at antall asylsøkere nesten erhalvert fra første halvår 2009 til første halvår2010.– Ny utlendingslov ble vedtatt av Stortingetvåren 2008, og trådte i kraft med virkning fra 1.januar 2010.– Arbeidet med retur og reintegrering har blittstyrket betydelig de siste årene for å øke antallfrivillige returer og uttransporteringer medtvang.– Norge er kommet med i Yttergrensefondet,som skal styrke og forbedre kontrollen på deytre Schengengrensene og det felles visumarbeidet.– Kompensasjonen som gis til vertskommunerfor asylmottak er de siste årene økt betydelig.– Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkerehar økt betydelig de siste årene for å kunnegi denne gruppen et tilpasset tilbud.– I 2009 ble bevilgningen økt med 26,5 mill. kronertil opprettelse av en ny forsterket avdelingfor asylsøkere i mottak med behov for tettereoppfølging pga. psykiske problemer m.m.Bemanningen ble også økt ved eksisterendeforsterkede avdelinger.1.4 En helhetlig utlendingsforvaltningFor å nå Regjeringens overordnede mål om enhelhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikker det avgjørende å sikre en samordnet,effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning.Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillingsoginkluderingsdepartementet, Justisdepartementetog Utenriksdepartementet har dette som fellesmål. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å videreutvikleutlendingsforvaltningen slik at den errobust, tilpasningsdyktig og kan håndtere skiftendeutfordringer.Nærmere om særlige utfordringer forutlendingsforvaltningenEffektivisering og brukerorienteringDet er de siste årene gjennomført en rekke utredningermed sikte på å utvikle en mer samordnet,effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning.Det vurderes å overføre politiets oppgaver i forbindelsemed behandling av søknader om oppholdstillatelserog statsborgersaker til Utlendingsdirektoratet(UDI). I tillegg vurderes det å gi noenav de store utenriksstasjonene utvidet vedtaksmyndighet.Dette vil kunne bidra til mer effektivressursbruk, bedre service overfor brukerne nårdet gjelder tilgang til korrekt informasjon og veiledningog kortere saksbehandlingstid.Det er også igangsatt et arbeid for å vurderehvordan den innledende asylsaksbehandlingenkan effektiviseres, herunder hvordan Politietsutlendingsenhet (PU) og UDIs oppgaver i asylsakerkan samordnes i større grad. Formålet er å fåen mer effektiv håndtering av den innledendeasylsaksbehandlingen og bedre utnyttelse av etateneskjernekompetanse.Utvikling og innføring av nye IKT-løsningerhar i flere år vært et viktig satsingsområde innenforutlendingsforvaltningen. Siden 2007 har dettearbeidet vært samlet og organisert i et eget program(EFFEKT-programmet), ledet av UDI ogmed deltakere fra utenriksstasjonene, Politidirektoratet,Utlendingsnemnda (UNE) og Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det gjenstårfortsatt et betydelig investeringsbehov pådette området, jf. nærmere omtale under programkategori06.90.De høye asylsøkertallene i 2008 og 2009 harvært utfordrende å håndtere, både når det gjeldersaksbehandlingskapasitet, bosetting og integreringav dem som får opphold og rask retur av demsom får endelig avslag. Dette har bidratt til enøkning i antall ubehandlede saker hos UDI og

20 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetUNE. Regjeringen legger derfor opp til at antallubehandlede saker skal reduseres både i UDI ogUNE i 2011.Identitet og dokumentasjonskontrollManglende dokumentasjon på identitet ellernasjonalitet blant asylsøkere er en av de størsteutfordringene på utlendingsfeltet i dag. I desenere årene har kun ca. 5 pst. hatt tilfredsstillendeidentitetspapirer ved registrering av sinasylsøknad. I 2010 var andelen første halvår økt tilca. 11 pst., noe som primært skyldes den midlertidigeøkningen i antallet søkere fra Balkan-landenesom følge av utvidet visumfrihet. Også i andresaker enn asylsaker er det en stor utfordring at såfå søkere kan dokumentere sin identitet, eksempelvisi saker om opphold og statsborgerskap.Etableringen av det nasjonale identitets- ogdokumentasjonssenteret (NID) fra høsten 2010 vilstyrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendingersom søker seg til eller oppholder seg iNorge. Senteret skal også sikre et bedre grunnlagfor målrettet innsats mot kriminalitet. NID plasseresadministrativt under Politiets utlendingsenhet,og vil arbeide for hele utlendingsforvaltningen.Rask og god bosettingAsylsøkere som har krav på beskyttelse skal fåopphold i Norge. Som følge av de høye asylsøkertallenetil Norge de siste årene, er det nå et stortantall personer som skal bosettes. Den størsteutfordringen i tiden framover er å sikre rask oggod bosetting av enslige under 18 år. Det iverksettesflere tiltak i 2011 for å sikre rask og god bosettingog integrering av flyktninger som får oppholdi landet. Dette vil også bidra til å redusere statensutgifter til asylmottak og omsorgssentre. Se nærmereomtale under programkategori 11.05 Integreringog mangfold i Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2010-2011).ReturRegjeringen vektlegger en effektiv og rettssikkerreturpraksis. De som ikke får innvilget asyl elleropphold i Norge, plikter å forlate landet. De somikke gjør det, skal uttransporteres av politiet. Raskretur av utlendinger med avslag på søknad omasyl har stor betydning for asylinstituttets legitimitet.Det har også en forebyggende effekt ved atfærre søker asyl uten at det foreligger et beskyttelsesbehov.De høye asylsøkertallene gjør at deter et større antall personer som nå har fått, ellervil få, endelig avslag på sin søknad, og som dermeder pliktig til å forlate landet. Regjeringen harderfor styrket og videreutviklet innsatsen og styringenav returarbeidet i 2010. Bl.a. ble bevilgningentil dette formålet økt med ca. 90 mill. kronerog måltallet for antall returer økt fra 4 900 til 5 900i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for2010.Tiltak og budsjettmessige prioriteringer påutlendingsfeltet i 2011I budsjettforslaget for 2011 foreslår Regjeringenbl.a. å:– bevilge 192,6 mill. kroner til videreføring av satsingenpå nye elektroniske løsninger for heleutlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet)– styrke arbeidet med utsendelse av personeruten lovlig opphold i Norge. Regjeringen foreslårå øke bevilgningen knyttet til retur med ca.145 mill. kroner, og å øke måltallet for antallreturer av personer uten lovlig opphold fra4 900 i saldert budsjett 2010 til i overkant av6 300 personer i 2011– bevilge 20,5 mill. kroner til innføring av returdirektivet,som forventes å medføre flere utvisningssaker– prioritere å redusere antall ubehandlede sakeri UDI og UNE– øke bevilgningen til tiltak for bosetting og kvalifiseringpå til sammen 80 mill. kroner, jf. nærmereomtale under programkategori 11.05Integrering og mangfold i Barne-, likestillingsoginkluderingsdepartementets Prop. 1 S(2010-2011)– øke bevilgningen til utenriksstasjonene med 10mill. kroner til opptak av biometriske kjennetegnved visumsøknader, jf. Norges Schengenforpliktelserog nærmere omtale i UtenriksdepartementetsProp. 1 S (2010–2011).1.5 Internasjonalt samarbeidI en stadig mer globalisert verden, hvor det somskjer i Norge i stigende grad er avhengig av hvasom skjer ellers i verden, blir det stadig viktigereå samarbeide internasjonalt. Dette gjelder ikkeminst innenfor Justisdepartementets ansvarsområder,både når det gjelder kriminalitetsforebyggelse,etterforskning og iretteføring av grensekryssendekriminalitet, innvandringsspørsmål ogrednings- og beredskapsarbeid. Også når det gjel-

2010–2011 Prop. 1 S 21Justis- og politidepartementetder straffegjennomføring har det vært et økendeinternasjonalt samarbeid, ikke minst for å økeandelen av utenlandske innsatte som overføres tilsoning i hjemlandet. Justisdepartementet er derforaktive samarbeidspartnere på den internasjonalearena, både innenfor FN, NATO, Europarådet,overfor EU og i nordisk sammenheng.EU har et stadig tettere samarbeid på justis- oginnenriksfeltet. Norge er tilknyttet deler av dettesamarbeidet gjennom vår tilknytningsavtale tilSchengen- og Dublinregelverket, i tillegg til at vihar inngått en del andre bilaterale avtaler medEU. Norge framstår i dag som en solid og velfungerendesamarbeidspartner for EU på feltet. ForRegjeringen er det viktig å fortsette å følge medpå utviklingen i EU, delta aktivt i de fora vi blirinvitert til, samt ha en løpende vurdering av eneventuell utvidelse av samarbeidet. I 2011 vilRegjeringen særlig arbeide for å få en tilslutningsavtaletil EUs rammebeslutning om soningsoverføring.Som det framgår av St.meld. nr. 9 (2009-2010) om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk iet europeisk perspektiv, vil Regjeringen også prioriteresamarbeidet på migrasjonsområdet. I 2011vil det arbeides for en norsk tilknytning til deteuropeiske støttekontoret på asylfeltet (EASO).Europarådet og FN er viktige arenaer for Justisdepartementet.Her deltar vi aktivt i utarbeidelseav nye konvensjoner innenfor departementetsansvarsområder og i gjennomføring av eksisterendekonvensjoner. Justisdepartementet leggerogså stor vekt på å ha et godt operativt samarbeidmed utenlandske myndigheter.Videre er det viktig å legge til rette for en godutvikling på justis- og politisiden i andre stater.Departementet vil derfor fortsatt gi bistand til politioperasjoneri andre land, bl.a. i regi av FN og EU,men også gjennom en fortsettelse av styrkebrønnprosjektene.I tillegg vil man søke å benytte de nyeEØS-finansieringsordningene til å styrke justis- oginnenriksforvaltningen hos mottakerlandene.1.6 Kriminalitets- og saksutviklingNedenfor følger oversikt over kriminalitetsutviklingog saksutvikling i politiet og domstolene. Fornærmere omtale av kriminalitetsutvikling og saksutviklingunder Justisdepartementets ansvarsområde,vises det til omtale under programkategoriene.Tabell 1.1 Utvikling antall anmeldte lovbrudd 2003 – 20092003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Anmeldte forbrytelser 304 000 288 000 276 000 277 000 271 700 264 000 277 000Anmeldte forseelser 117 000 120 000 119 000 123 000 126 500 122 000 121 000Anmeldelser i alt 421 000 408 000 394 000 400 000 398 200 386 000 398 000Kilde: Statistisk sentralbyrå500 000450 000400 000350 000300 000250 000200 000150 000100 00050 0000Annen kriminalitetTrafikkkriminalitetArbeidsmiljøkriminalitetMiljøkriminalitetSkadeverkNarkotikakriminalitetSeksualkriminalitetVoldskriminalitetAnnen vinningskriminalitetØkonomisk kriminalitet19931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009Figur 1.1 Anmeldte lovbrudd etter lovbruddsgruppe 1993–2009

22 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetTabell 1.2 Saksbehandlingstid i politi og domstoler 2005 -2009Mål/frist 31.12.2005 31.12.2006 31.12.2007 31.12.2008 31.12. 2009POLITIOppklarte forbrytelser 120 dager 128 112 115 123 123Voldssaker 90 dager 99 86 114 118 111Mindreårig gjerningsperson 42 dager 52 41 29 31 31DOMSTOLERTingretteneMeddomsrettssaker 3 md. 3,2 2,9 2,7 2,6 2,5Tvistesaker 6 md. 7,0 6,6 6,1 5,2 4,9LagmannsretteneAnke over dom i tvistesaker 6 md. 9,8 8,6 8 6,8 6,0Lagrettesaker 3 md. 5,2 6,2 4,9 5,2 5,2MeddomsrettsakerBegrenset ankesaker 3 md. 4,5 3,7 3,3 3,7 3,8Bevisankesaker 3 md. 5,3 5,6 5,3 5,2 5,5Kilde: Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen1.7 Anmodningsvedtak 11.7.1 Oversikt over anmodningsvedtak fraStortingssesjonen 2008-2009– Vedtak nr. 425, 10.6.20081.7.2 Oversikt over anmodningsvedtak fraStortingssesjonen 2009-2010– Vedtak nr. 189, 4.3.2010– Vedtak nr. 190, 4.3.2010– Vedtak nr. 321, 8.6.20101 Se del III for nærmere redegjørelse

2010–2011 Prop. 1 S 23Justis- og politidepartementet1.8 Utgifter fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009AdministrasjonSaldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11400 Justisdepartementet 277 585 324 026 339 722 4,8Sum kategori 06.10 277 585 324 026 339 722 4,8Rettsvesen61 Høyesterett 72 913 72 983 75 018 2,8410 Tingrettene og lagmannsrettene 1 538 185 1 508 455 1 657 578 9,9411 Domstoladministrasjonen 68 582 66 288 68 867 3,9413 Jordskiftedomstolene 198 526 192 062 197 961 3,1414 Forliksråd og andre domsutgifter 148 902 161 037 175 290 8,9Sum kategori 06.20 2 027 108 2 000 825 2 174 714 8,7Kriminalomsorg430 Kriminalomsorgens sentraleforvaltning 3 285 026 3 373 603 3 491 403 3,5432 Kriminalomsorgens utdanningssenter(KRUS) 191 452 161 837 168 202 3,9Sum kategori 06.30 3 476 478 3 535 440 3 659 605 3,5Politi og påtalemyndighet440 Politidirektoratet – politi- oglensmannsetaten 9 024 394 9 271 746 9 659 621 4,2441 Oslo politidistrikt 1 780 438 1 807 632 1 893 926 4,8442 Politihøgskolen 347 849 397 673 462 886 16,4445 Den høyere påtalemyndighet 126 407 127 227 134 250 5,5446 Den militære påtalemyndighet 5 635 6 849 7 065 3,2448 Grensekommissæren 4 749 5 264 5 447 3,5Sum kategori 06.40 11 289 472 11 616 391 12 163 195 4,7Redningstjenesten, samfunnssikkerhetog beredskap450 Sivile vernepliktige 71 122 58 954 40 890 -30,6451 Samfunnssikkerhet og beredskap 570 899 551 016 576 416 4,6452 Sentral krisehåndtering 9 685 10 306 10 175 -1,3455 Redningstjenesten 795 184 744 967 769 577 3,3456 Direktoratet for nødkommunikasjon 287 530 388 903 525 570 35,1Sum kategori 06.50 1 734 420 1 754 146 1 922 628 9,6

24 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. Betegnelse Regnskap2009Andre virksomheter460 Spesialenheten for politisaker 31 512 30 867 34 950 13,2461 Særskilte ulykkeskommisjoner 76462 Tinglysing 189 811 182 771 -100,0466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 806 161 827 597 886 567 7,1467 Norsk Lovtidend 3 033 3 114 3 179 2,1468 Kommisjonen for gjenopptakelse avstraffesaker 13 472 13 761 14 149 2,8469 Vergemålsordningen 20 000Sum kategori 06.60 1 044 065 1 058 110 958 845 -9,4Fri rettshjelp, erstatninger,konfliktråd m.m.470 Fri rettshjelp 613 777 643 080 669 146 4,1471 Statens erstatningsansvar 101 392 136 028 119 624 -12,1472 Voldsoffererstatning og rådgiving forkriminalitetsofre 192 002 199 035 205 451 3,2473 Statens sivilrettsforvaltning 32 553 31 511 31 584 0,2474 Konfliktråd 54 568 55 891 60 408 8,1475 Bobehandling 70 064 68 133 79 645 16,9Sum kategori 06.70 1 064 356 1 133 678 1 165 858 2,8Svalbardbudsjettet480 Svalbardbudsjettet -297 841 112 977 91 086 -19,4Sum kategori 06.80 -297 841 112 977 91 086 -19,4Beskyttelse og innvandringSaldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11490 Utlendingsdirektoratet 3 601 103 4 574 643 3 755 840 -17,9491 Utlendingsnemnda 224 920 246 104 261 219 6,1Sum kategori 06.90 3 826 023 4 820 747 4 017 059 -16,7Sum utgifter 24 441 666 26 356 340 26 492 712 0,5

2010–2011 Prop. 1 S 25Justis- og politidepartementet1.9 Inntekter fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009AdministrasjonSaldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/113400 Justisdepartementet 10 251 1 084 1 118 3,1Sum kategori 06.10 10 251 1 084 1 118 3,1Rettsvesen3061 Høyesterett 8193410 Rettsgebyr 194 742 158 739 167 239 5,43411 Domstoladministrasjonen 1 6843413 Jordskiftedomstolene 24 625 18 702 19 282 3,15630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjonas 10 728Sum kategori 06.20 232 598 177 441 186 521 5,1Kriminalomsorg3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning185 399 74 563 89 000 19,43432 Kriminalomsorgens utdanningssenter(KRUS) 4 050 862 400 -53,6Sum kategori 06.30 189 449 75 425 89 400 18,5Politi og påtalemyndighet3440 Politidirektoratet – politi- oglensmannsetaten 1 476 263 1 183 582 1 255 717 6,13441 Oslo politidistrikt 75 846 39 336 30 483 -22,53442 Politihøgskolen 39 537 20 398 21 030 3,13445 Den høyere påtalemyndighet 3 4203448 Grensekommisæren 59Sum kategori 06.40 1 595 125 1 243 316 1 307 230 5,1Redningstjenesten, samfunnssikkerhetog beredskap3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter 34 379 21 808 14 733 -32,43451 Samfunnssikkerhet og beredskap 160 842 146 773 154 123 5,03455 Redningstjenesten 24 371 20 412 21 045 3,13456 Direktoratet for nødkommunikasjon 19 205 28 246 25 340 -10,3Sum kategori 06.50 238 797 217 239 215 241 -0,9Andre virksomheter3460 Spesialenheten for politisaker 59

26 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. Betegnelse Regnskap20093462 Tinglysing 1 005 790 980 560 -100,03468 Kommisjonen for gjenopptakelse avstraffesaker 3375630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjonas 3 300 -100,0Sum kategori 06.60 1 006 186 983 860 -100,0Fri rettshjelp, erstatninger,konfliktråd m.m.3470 Fri rettshjelp 915 2 232 2 270 1,73472 Voldsoffererstatning og rådgiving forkriminalitetsofre 2263473 Statens sivilrettsforvaltning 341 157 162 3,23474 Konfliktråd 5 721 1 124 2 259 101,0Sum kategori 06.70 7 203 3 513 4 691 33,5Beskyttelse og innvandring3490 Utlendingsdirektoratet 1 951 550 2 011 252 1 412 851 -29,83491 Utlendingsnemnda 6 252Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11Sum kategori 06.90 1 957 803 2 011 252 1 412 851 -29,8Sum inntekter 5 237 412 4 713 130 3 217 052 -31,7

Del IINærmere om budsjettforslaget

2010–2011 Prop. 1 S 29Justis- og politidepartementet2 Nærmere omtale av bevilgningsforslagetProgramområde 06 JustissektorenProgramkategori 06.10 AdministrasjonUtgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1101-23 Driftsutgifter 269 970 311 941 327 262 4,950-59 Overføringer til andre statsregnskaper4 500 4 640 3,170-89 Overføringer til private 7 615 7 585 7 820 3,1Sum kategori 06.10 277 585 324 026 339 722 4,8Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11400 Justisdepartementet 277 585 324 026 339 722 4,8Sum kategori 06.10 277 585 324 026 339 722 4,81 InnledningJustisdepartementet ivaretar rollen som fagligsekretariat for politisk ledelse, rollen som etatslederfor en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan.Departementet er organisert med åtteavdelinger, en informasjonsenhet, et dokumentasjonssenterog et internasjonalt sekretariat.Under denne kategorien utdypes enkelte viktigeområder som lovarbeid, internasjonalt engasjementog utviklings- og effektiviseringsarbeid.Under omtalen av de øvrige programkategorieneog i hovedinnledningen redegjøres det nærmerefor det arbeidet departementet utfører.Overordnet styring av underliggende virksomheterinnebærer en omfattende oppgave for departementet.I justissektoren er det om lag 22 860 årsverkfordelt på ulike typer virksomheter som hverfor seg stiller ulike krav til departementetsledelse.Som en del av departementets etatslederrolleligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklingsogeffektiviseringstiltak, og et ansvar for den fagligegjennomføringen og oppfølgingen av tiltakene.Gjennomføringen av denne type tiltak er avbetydning for å realisere de målene som Regjeringenog Stortinget har satt for virksomhetene i justissektoren.Dette er igjen viktig for en effektivutnyttelse av ressursene, og de tjenester sektorenskal yte til samfunnet.Departementets rolle som forvaltningsorganer todelt. Justisdepartementet har et forvaltningsansvarfor om lag 170 lover. I et samfunn i stadigutvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er

30 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetoppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnåddog sentrale hensyn ivaretatt. Departementet erdessuten overordnet klageorgan i forvaltningssaker.Justisdepartementet har en samordnings- ogtilsynsrolle på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.Videre har departementet ogsåansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste ogNasjonal sikkerhetsmyndighet i sivil sektor.Justisdepartementet har ansvaret for å samordnenorsk politikk i polarområdene (Svalbard,Jan Mayen og bilandene i Antarktis), og er lederav Det interdepartementale polarutvalg og nestlederi den norske delegasjonen til de årlige møtenei Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM).I tillegg har departementet ansvar for å utarbeideSvalbardbudsjettet.2 Hoved- og delmålHovedmålGode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne,næringslivet og det offentligeEn mer effektiv justissektorDelmålVidereutvikle den sentrale privatrettenVidereutvikle den sentrale forvaltningslovgivningenSørge for at personvernhensyn blir tilstrekkeligvektlagt i rettspolitiske spørsmålGod lovstruktur, et godt lovteknisk og tilgjengeligregelverkEt effektivt internasjonalt samarbeidØkt samhandling3 Hovedutfordringer og budsjettmessigeprioriteringerHovedutfordringen er å legge til rette for at justissektorenkan realisere hovedmålene for 2011, jf.punkt 1.2 i hovedinnledningen. Det er sentralt fordepartementet å få etablert gode og forpliktendesamarbeidsløsninger på tvers av sektorer og medprivate og frivillige organisasjoner for å forebyggeog bekjempe kriminaliteten på bred front.4 Tilstandsvurdering og mål4.1 Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkårfor innbyggerne, næringslivet og det offentlige4.1.1 Videreutvikle den sentrale privatrettenDet er vedtatt en ny vergemålslov, jf. lov 26. mars2010 nr. 9. Loven vil erstatte umyndiggjørelseslovenfra 1898 og vergemålsloven fra 1927. Et viktigsiktemål er å bedre ivareta rettssikkerheten ogintegriteten for personer under vergemål. Loveninnebærer videre at oppgavene til dagens kommunaleoverformynderier overføres til fylkesmannsembetene.Regjeringen vil etablere et prosjektsom skal forberede ikrafttredelsen av dennye loven.Stortinget vedtok 4. mars 2010 en ny varemerkelov.Loven trådte i kraft 1. juli 2010. Den nyeloven innebærer en generell modernisering ogoppdatering som gjør loven mer brukervennlig.Det er bl.a. innført et system for tvisteløsning hosPatentstyret i varemerkesaker som vil representereet enkelt og rimelig alternativ til domstolsbehandling.Justisdepartementet vil arbeide med en proposisjonom en ny skiftelov, som vil avløse lov 21.februar 1930 om skifte. Siktemålet med lovarbeideter å bevare og videreutvikle en hensiktsmessigog fleksibel behandlingsmåte ved skifte avdødsbo og ved samlivsbrudd. Lovarbeidet omfatterogså en ny lov om forsvunne personer, som vilavløse lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer.Arbeidet er en oppfølging av NOU 2007: 16Ny skiftelovgivning.Justisdepartementet vil også arbeide med enproposisjon om bruk av tilstandsrapport ved salgav bolig i forbrukerforhold. Arbeidet er en oppfølgningav NOU 2009: 6 Tilstandsrapport vedsalg av bolig. Siktemålet med arbeidet er å gjøredet tryggere å kjøpe og selge bolig, samt åbegrense forbrukernes risiko og antall tvister iforbindelse med bolighandel. I Prop. 130 L (2009-2010) har Justisdepartementet fremmet forslagom en skjerping av garantireglene etter bustad-

2010–2011 Prop. 1 S 31Justis- og politidepartementetoppføringslova og en regulering av avtaler omvideresalg av kontraktsposisjoner til boliger iboligprosjekter før ferdigstillelse.Spørsmålet om forenklinger av aksjeloven ertil vurdering. Det skal blant annet vurderes omkravet til minste aksjekapital bør reduseres, ogom reglene om innbetaling av aksjekapital bør gjøreslempeligere. Videre skal visse organisatoriskeregler vurderes.Det er nedsatt et lovutvalg som skal utredenye regler om utmåling av personskadeerstatninger,med sikte på en større standardisering avutmålingen. Lovarbeidet vil følge opp flere problemstillingerfra NOU 1994: 20 Personskadeerstatning,som var en prinsipputredning uten lovforslag.Det skal nedsettes et lovutvalg som skalfremme forslag om en ny arvelov. Samfunnet harendret seg betydelig siden gjeldende arvelov bleforberedt på 1960-tallet, blant annet ved størremangfold, endrede familiemønstre, økt levealdermv. Siktemålet vil være å utforme en tidsriktigarvelov som er tilpasset dagens samfunn.Konvensjon om internasjonale rettigheter imobilt løsøre og den tilhørende protokollen omluftfartøysløsøre (Cape Town 16. november 2001)gir regler om panterett og andre sikkerhetsrettigheteri luftfartøysløsøre, herunder at det etablereset internasjonalt register. Justisdepartementet harfremmet en proposisjon (Prop. 153 LS (2009-2010)) der det foreslås at Norge slutter seg til konvensjonenog protokollen og regler til gjennomføringi norsk rett. Registrerte internasjonale sikkerhetsrettigheteri luftfartøysløsøre vil dermedanerkjennes og kunne tvangsfullbyrdes i Norge.4.1.2 Videreutvikle den sentrale forvaltningslovgivningInnbyggernes rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenterer et fundamentalt prinsipp i vårtdemokrati. For å styrke denne retten vedtok Stortingeti mai 2006 en ny offentlighetslov (offentleglova),som trådte i kraft 1. januar 2009. Offentleglovagir økt innsyn i forvaltningen og i selskap mv.som forvaltningen har dominerende innflytelse i.Justisdepartementet avholdt i 2005 et seminari samarbeid med KS (kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon) om behov forrevisjon av forvaltningsloven. Der ble temaetbelyst fra ulike sider. Departementet vurdererhvordan dette arbeidet skal følges opp.Justisdepartementet arbeider videre med oppfølgingenav Samerettsutvalgets utredning NOU2007: 13 Den nye sameretten. Utredningen inneholderflere lovforslag knyttet til samiske rettighetertil land og vann i tradisjonelle samiske områdersør for Finnmark, samt en del forslag somgjelder Finnmark. Høringen ble avsluttet våren2009.Justisdepartementet arbeider også videre medoppfølgingen av NOU 2009: 9 Lov om offentligeundersøkelseskommisjoner, der det foreslås enegen lovregulering for ad hoc granskningskommisjoneroppnevnt av Kongen.4.1.3 Sørge for at personvernhensyn blir tilstrekkeligvektlagt i rettspolitiske spørsmålEt utvalg har på oppdrag fra Justisdepartementetvurdert om inngripende skjult metodebruk er såeffektiv som lovgiverne forutsatte da reglene bleinnført, og om personvern og rettssikkerhet i tilstrekkeliggrad er ivaretatt. Utredningen NOU2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll eravgitt til Justisdepartementet, og har vært påhøring våren 2010.Justisdepartementet er godt i gang med etterkontrollenav personopplysningsloven. Et høringsbrevvedlagt tre rapporter og ett høringsnotat omforslag til endringer i personopplysningsloven harvært på høring i 2010. De nevnte rapportene er«Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven»,«Utredning om fødselsnummer,fingeravtrykk og annen bruk av biometri i forbindelsemed lov om behandling av personopplysninger§ 12», og rapport om reglene om fjernsynsovervåking,jf. personopplysningsloven kapittel VII.Departementet tar sikte på å fremme en proposisjoni løpet av 2011, men femdriften kan påvirkesav EUs arbeid med å reformere personverndirektivet,som den norske loven bygger på.4.1.4 God lovstruktur, et godt lovteknisk og tilgjengeligregelverkJustisdepartementet har et overordnet ansvar forå bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengendelovverk med god lovstruktur. Med unntak avskattelover blir alle lovforslag forelagt for Justisdepartementettil lovteknisk gjennomgåelse.Departementet gir også råd til andre departementeri deres arbeid med lovforberedelse. Det er ensentral målsetting at de reglene som til enhver tidgjelder, er aktuelle og dekker de reelle behovene.Justisdepartementet har de siste årene lagtned et betydelig arbeid med enkeltstående, mentildels omfattende lovreformer på strafferettensog straffeprosessens område, senest Prop. 141 L(2009-2010) med forslag til en rekke endringer istraffeprosessloven. Innenfor sivilprosessen har

32 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetarbeidet med en ny tvistelov stått sentralt, jf.Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 74 (2005-2006). Tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008, jf.nærmere omtale under programkategori 06.20.Departementet vil fortsatt prioritere arbeidet medden sivilrettslige lovgivningen, og har påbegyntarbeidet med å evaluere om tvisteloven har ledettil de resultatene som lovforslaget ble begrunnetmed. Det er gjennomført en midtveis-evaluering,og hovedevalueringen vil gjennomføres som planlagti 2011-2012. Det vil bli sendt på høring forslagtil justeringer av tvisteloven i 2012, inkludert enanalyse av hvilke gevinster som er oppnådd medden nye loven.Utviklingen i EU gjør det nødvendig å styrkeinnsatsen med norske bidrag til og gjennomføringav fremtidig europeisk kontraktrettslovgivning ogselskapsrett. Stigende mobilitet over landegrensenereiser stadig oftere spørsmål om hvilketlands lov som skal gjelde for et rettsforhold oghvilket lands domstoler som skal kunne avgjøretvisten.De omfattende omleggingene av tinglysingsvesenetgjør det fortsatt aktuelt å forberede enrevisjon av tinglysingsloven.4.1.5 Andre sentrale oppgaverDet kreves omfattende økonomiske og administrativeforberedelser før straffeloven 20. mai 2005nr. 28 kan settes i kraft. Det er blant annet en forutsetningat politiets IKT-systemer fornyes. Ipåvente av ikrafttredelse har Stortinget etter forslagfra Regjeringen vedtatt Prop. 97 L (2009-2010) med forslag om høyere strafferammer i dengjeldende straffeloven for voldslovbrudd og seksuallovbrudd,herunder kjønnslemlestelse og mishandlingi nære relasjoner. Formålet med proposisjonener å påskynde skjerpingen av straffutmålingfor disse lovbruddene. Proposisjoneninneholder detaljerte anvisninger på normalstraffenivåeri slike saker, illustrert ved en gjennomgåelseav konkrete saker. Departementet har 30.april 2010 dessuten fremmet forslag om endringav domstolloven, slik at lekdommerutvalgene kansuppleres mellom valgperiodene dersom særligegrunner tilsier dette, jf. Prop. 116 L (2009-2010).Bakgrunnen er at det i flere lagmannsretter er forfå lekdommere.Stortinget vedtok 28. mai 2010 Regjeringensforslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetensbehandling av opplysninger (politiregisterloven),jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop. 12 L(2009-2010). For omtale av lovforslaget og ikrafttredelsese programkategori 06.40.Departementet arbeider videre med oppfølgingenav NOU 2008:15 Barn og straff, hvor det blantannet forslås å innføre en ny straffereaksjon særligtilpasset barn som har begått alvorlige straffbarehandlinger. For nærmere omtale se programkategori06.70.Departementet vil også fortsette arbeidet medå følge opp utredningen fra SanksjonsutvalgetNOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Utredningenomhandler blant annet spørsmål om hvilke typerlovbrudd som bør være gjenstand for administrativesanksjoner fremfor ordinær straffeforfølging,og inneholder forslag til generelle regler om forvaltningensbehandling av saker der det kan væreaktuelt å ilegge en administrativ sanksjon. Formåletmed utredningen har vært å bidra til et mernyansert og effektivt sanksjonssystem for overtredelseav en del lovbestemmelser utenfor straffeloven.Departementet fremmet 30. april 2010 forslagom å skjerpe plikten enhver har til å avverge vissealvorlige lovbrudd, blant annet grove seksuallovbrudd,jf. Prop. 116 L (2009-2010). Forslaget tilendringer er i tråd med regler som allerede ervedtatt i straffeloven 2005. Lovendringene i straffeloven1902 § 139 om avvergingsplikt trådte ikraft 25. juni 2010.Departementet har sendt på høring forslag tilendring av lov om erstatning fra staten for personskadevoldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven).Regjeringen la i april 2009frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentlegrettshjelp – Rett hjelp. Regjeringen arbeider nåmed oppfølgingen av forslagene i stortingsmeldingen.I 2010 ble det etablert et pilotprosjekt for åprøve ut modeller for førstelinjetjeneste i Buskerudog Rogaland. Se nærmere omtale underprogramkategori 06.70.4.2 En mer effektiv justissektor4.2.1 Et effektivt internasjonalt samarbeidInternasjonale aktiviteter er et virkemiddel somskal understøtte mål for justissektoren. Justisdepartementetdeltar i ulike internasjonale organisasjonerog andre internasjonale fora hvor internasjonaltlovverk utarbeides. Departementet spillerogså en aktiv rolle ved vurderingen av hvordankonvensjoner bør gjennomføres i norsk rett. I tillegghar Justisdepartementets underordnedeorganer et aktivt operativt samarbeid, både bilateraltog multilateralt. Sammen med Utenriksdepartementethar departementet ansvar for en stor delav rapporteringen til internasjonale menneskerettsorganer.

2010–2011 Prop. 1 S 33Justis- og politidepartementetDet nordiske samarbeidetDe nordiske justisministrene møtes årlig for ådrøfte felles justispolitiske problemstillinger.Under 2010-møtet ble det besluttet å anmode denordiske politidirektørene om å undersøke behovetog mulighetene for et styrket operativt, metodiskog analytisk samarbeid i kampen mot mobilvinningskriminalitet.Justisdepartementet samarbeider også iutstrakt grad med de nordiske landene innenforandre rettsområder. Departementet deltar aktivt idet nordiske lovsamarbeidet – fortrinnsvis på privatrettensområde. Siktemålet er mest mulig ensartetlovgivning i de nordiske landene. I mars2010 var justisministeren vertskap for et møtemellom justisministrene i de nordiske og baltiskeland der bl.a. alternative straffereaksjoner bledrøftet.Det er også økende oppmerksomhet om nordisksamarbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.Norge overtok i 2009 formannskapetfor det nordiske redningstjenestesamarbeidetNORDRED.Norge har også et veletablert nordisk samarbeidpå asyl- og flyktningeområdet.Ivaretakelse av norske interesser overfor EUEU-samarbeidet om justis- og innenrikspolitikkspenner over et vidt felt. Det omfatter lovlig ogulovlig innvandring, visumarbeid, grensekontroll,politisamarbeid, strafferett, sivilrett, asyl- og flyktningpolitikk.Norge er tilsluttet en del av EUs samarbeid pådette feltet gjennom vår tilknytning til Schengen/Dublinsamarbeidet samt EØS. EUs nye samarbeidstraktat,Lisboa-traktaten, trådte i kraft 1.desember 2009. Denne medfører endringer i EUsbeslutningsprosedyrer på justis- og innenriksfeltet,men medfører ingen endringer i vårt avtaleverkmed EU. Det er antatt at endringene vil føretil økt dynamikk i EUs arbeid på dette feltet, noesom stiller økte krav også til norsk forvaltning.Endringene vil ha betydning for Norge ved atkompetansen til å forhandle tredjelandsavtaler påpoliti- og strafferettsfeltet overføres fra medlemsstatenetil Europakommisjonen.EUs nye strategiske femårsprogram, Stockholm-programmet,ble vedtatt på det Europeiskerådets (DER) møte i desember 2009. Dette er EUstredje langtidsprogram for fremme av et reelteuropeisk område for frihet, sikkerhet og rettferdighet.Programmet bygger videre på prinsippenei det forutgående Haag-programmet, menlegger større vekt på rettighetsperspektivet i tilleggtil sikkerhetsperspektivet. Europakommisjonenfremla våren 2010 en handlingsplan for å gjennomførede ulike tiltakene i Stockholm-programmet.Tiltak som er relevante for Norge gjelder bl.a.utvikling av informasjons- og kontrollsystemer,oppretting av nye organisatoriske enheter, arbeidmed personvernspørsmål og databeskyttelse.En annen viktig sak for Norge i 2011 er evaluering(inspeksjon) av Norges overholdelse av forpliktelseri forbindelse med overvåking og grensekontroll.Forrige evaluering var i 2005, og enkeltemangler ble da identifisert. Politidirektoratet harfått i oppdrag å koordinere forberedelsene somberører mange sektorer, bl.a. politidistriktene,tollvesenet, Kystvakten, Avinor mfl.Gjennom EØS-finansieringsmekanismene hardet innenfor Justisdepartementets fagområdevært gjennomført en rekke prosjekter, særliginnenfor politi og kriminalomsorg. Det er en målsettingat justissektoren også i neste periode skalvære et prioritert område.Aktiv støtte til Europarådets arbeidRegjeringen støtter opp om generalsekretærensarbeid med å reformere Europarådets arbeid. Justisdepartementetdeltar aktivt i ulike fora i Europarådet,herunder i styringskomiteen for strafferettsligsamarbeid (CDPC) hvor bl.a. problemstillingerknyttet til utlevering og kriminalomsorgdiskuteres, styringskomiteen for menneskerettigheter(CDDH) hvor bl.a. Menneskerettighetsdomstolensfremtid har vært behandlet og styringskomiteenfor rettslig samarbeid (CDCJ).Departementet følger også arbeidet med «EuropeanGuidelines on child-friendly Justice» ogarbeidsgruppen for å forebygge og bekjempe voldmot kvinner og vold i nære relasjoner (CAVIHO).Departementet vil fortsatt delta aktivt i Europarådetsantikorrupsjonsorgan Group of StatesAgainst Corruption (GRECO) og i CODEXTERom oppfølging av konvensjonen om forebyggingav terrorisme. Norge har videre ledervervet iekspertgruppen som fremforhandler EUs tiltredelsestraktattil den Europeiske menneskerettskonvensjonen.Et styrket FNEn av Regjeringens hovedprioriteringer i utenrikspolitikkeni Soria Moria-erklæringen er å styrkeog videreutvikle FN. Det er i norsk interesse at vihar en FN-ledet verdensorden.

34 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetUNODC (United Nations Office on Crime andDrugs) er den eneste globale arena for forebyggingog bekjempelse av kriminalitet. Norge erblant de største økonomiske bidragsyterne tildette arbeidet. Norge har ratifisert FN-konvensjonenmot grenseoverskridende organisert kriminalitetmed tilleggsprotokollene mot menneskehandel,menneskesmugling og våpen og konvensjonenmot korrupsjon. Vi deltar i arbeidet med oppfølgingav disse instrumentene gjennom de etablertestatspartskonferansene og andre relevanteprosesser. Justisdepartementet deltar i FNs kriminalitetskongressersom arrangeres hvert femte år,senest i 2010. Kongressene regnes som en avgrunnpilarene i utforming av internasjonal kriminalpolitikk.Regjeringen er opptatt av å ha tett kontakt medandre land på utlendingsfeltet, og har bl.a. et godtsamarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger(UNHCR). Justisdepartementet er også aktiv iflere andre FN-organer, som f.eks. sjøfartsorganisasjonenIMO og arbeidet med internasjonale konvensjonerom ansvaret til sjøs og andre sentralesjørettslige spørsmål. Departementet koordinererNorges deltakelse i FNs kommisjon for internasjonalhandelsrett (UNCITRAL). Som medlem forperioden 2007-2013 koordinerer og ivaretar Norgeogså de nordiske interessene i dette arbeidet.Justisministeren ble høsten 2009 oppnevntsom medlem i FNs mannspanel. Medlemmene ipanelet skal arbeide mot kvinnevold nasjonalt oginternasjonalt.Demokratiutvikling og institusjonsbyggingRegjeringen understreker i Soria Moria-erklæringenviktigheten av en styrking av det norskebidraget til fredsbygging og utvikling av sårbarestater og til beskyttelse av sivile og respekt for dehumanitære prinsippene i væpnet konflikt. Justisdepartementetvil fortsatt legge til rette for deltakelsemed norsk sivilt politipersonell med inntil énpst. av politistyrken til sivil krisehåndtering, fredsbevaring,reformprosesser og demokratioppbygginggjennom FN, EU, OSSE og bilaterale avtaler.Medio 2010 er 56 politirådgivere på ulike oppdragi Afghanistan, Sudan, Darfur, Liberia, Hebron,Kosovo og Serbia. Gjennom «Training for Peace»programmet i Afrika, bidras det til trening av afrikanskpolitipersonell til slike oppdrag. Fra høsten2010 bidrar Norge også med fem politirådgiveretil FN-operasjonen MINUSTAH på Haiti.Justisdepartementets beredskapsgruppe«styrkebrønnen» har våren 2010 til sammen 17personer på oppdrag i Afghanistan, Aserbajdsjan,Georgia og Moldova. Oppdragene gjelder rådgivingog bistand, i første rekke knyttet til organisasjonsbyggingsom ledd i utvikling av rettsstat ogdemokrati, utvikling av uavhengige domstoler ogbruk av internasjonale menneskerettsinstrumenterpå alle nivåer i rettskjeden.Justisdepartementet deltar også i menneskerettighetsdialogenmed Kina, Indonesia og Vietnam.Internasjonalt samarbeid innen samfunnssikkerhetog beredskapJustisdepartementet leder Norges arbeid i denhøyere komité for sivil beredskap i NATO. Detsivile beredskapsarbeid i NATO dekker et bredtinnsatsspekter, fra naturkatastrofer til sikkerhetspolitiskekriser.Samfunnssikkerhet får stadig økende oppmerksomheti EU. Justisdepartementet følgeraktivt opp norske interesser, forpliktelser ogbidrag. Opprettelsen av et eget spesialutvalg forsamfunnssikkerhet under ledelse av Justisdepartementet,er et viktig tiltak for å sikre god samordningav departementenes arbeid med EU-/EØSsakerpå området. Oppfølging av EUs program forbeskyttelse av kritisk europeisk infrastruktursamt revisjon av Seveso II-direktivet, vil være sentralti utvalgets arbeid i tiden som kommer.De siste årene har det vært en betydeligøkning i koordinerte innsatser og forespørsler ombistand gjennom EUs overvåknings- og informasjonssenter(EU MIC). Norge har meldt inn krisehåndteringsressursertil EU MIC. Justisdepartementetvil delta aktivt i videreutviklingen av senteretgjennom vår deltakelse i EUs samordningsmekanismefor sivil krisehåndtering.I desember 2008 ble det signert en redningsavtalefor Barentsregionen hvor Finland, Russland,Norge og Sverige er parter. I regi avBarentsrådet er det etablert en komité for å ivaretaredningssamarbeid over landegrensen. Justisdepartementetdeltar i dette arbeidet.Øvingsrekken Barents Rescue avholdes annethvert år og ansvar for øvelsene går på rundgangblant landene.På Arktisk Råds ministermøte i april 2009 bledet gitt et mandat til å nedsette en arbeidsgruppe(Task-Force) med formål å forhandle frem enavtale om søk og redning i Arktis. Det tas sikte påat avtalen skal være fremforhandlet våren 2011.Justisdepartementet deltar i dette arbeidet.Departementene har igangsatt en gjennomgangav relevant rammeverk for å kartlegge omdet foreligger rettslige hindringer for mottak og

2010–2011 Prop. 1 S 35Justis- og politidepartementetutsending av katastrofebistand/nødhjelp samtvurdere behov for regelverksendringer dersomdet avdekkes slike rettslige hindringer. Se nærmereomtale under programkategori 06.50.Annet internasjonalt arbeidJustisdepartementet har siden slutten av 1990-talletsamarbeidet med russiske myndigheter innenforområder som kriminalomsorg, politisamarbeidog redning og beredskap. En rekke ulike avtalerligger til grunn for dette samarbeidet. En samarbeidsavtalemellom Den russiske føderasjonsRiksadvokat og Justisdepartementet ble undertegnet27. april 2010. Avtalen vil legge til rette forutveksling av informasjon om «beste praksis» bl.a.knyttet til rettshjelp, utleveringssaker, lovskapendearbeid og lovhåndhevelse.Justisdepartementet er sentralmyndighet foranmodninger om rettslig bistand til og fra Norge.I 2009 behandlet departementet 543 rettsanmodningeri sivile saker og 294 i straffesaker. Det erregistrert en jevn økning i antallet rettsanmodningeri straffesaker siden 2005. Departementet erogså sentralmyndighet for saker om utlevering avlovbrytere til og fra Norge. Det ble registrert 95utleveringssaker i 2009.Økt internasjonalisering fører til at stadig flerefamilier har tilknytning til flere land. Dette medføreren stadig økt risiko for at barn blir utsatt forulovlig barnebortføring over landegrensene. Justisdepartementeter sentralmyndighet etter enHaag-konvensjon og en Europaråds-konvensjonom barnebortføring, og samarbeider med andreland for å løse disse sakene. Det arbeides kontinuerligmed tiltak som tar sikte på å virke forebyggendesamt å fremme raskere retur av ulovligbortførte barn. I 2009 ble det registrert 25 tilfellerav borføring av barn ut av Norge og 17 bortføringertil Norge. For å gjøre det lettere for berørteparter å benytte seg av advokater i Norge, etablerteJustisdepartementet i 2009 en liste overadvokater som jobber med barnebortføringssaker.Denne ble lagt ut på en egen hjemmeside ombarnebortføring. Videre ble det holdt et heldagsseminarfor advokater i regi av Justisdepartementet.Utgifter til advokater i barnebortføringssakerkan dekkes etter de vanlige regler om fri rettshjelp.I St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentligrettshjelp, som ble lagt frem våren 2009, ble dettatt til orde for at saker om barnebortføring dekkesav rettshjelpsordningen i større grad enn idag. Det er satt i gang et arbeid med å vurderehvorvidt straffansvaret bør utvides i internasjonalebarnebortføringssaker. Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet vurderer i samarbeidmed berørte departementer om det skalinnføres en ordning med stans i økonomiske ytelser/overføringerved internasjonale barnebortføringer.4.2.2 Økt samhandlingDet er nødvendig med en god samordning innad ijustissektoren og med andre i forvaltningen for åsikre en helhetlig tilnærming og best muligmåloppnåelse. Innvandrings- og flyktningpolitikkenble en del av departementets ansvarsområdefra høsten 2009. Det har styrket mulighetene forbedre samordning mellom deler av utlendingsforvaltningen.Departementet vil forsterke innsatsenfor en bedre samordning innad i justissektoren.For å få en god og effektiv saksbehandling istraffesakskjeden, er det nødvendig med et godtsamspill mellom de ulike aktørene. Ut fra en slikintensjon ble «Forum for samhandling i straffesakskjeden»etablert. Forumet ledes av Justisdepartementet,og består av representanter fra alle aktørenei straffesakskjeden. I forumet utveksles bl.a.erfaringer og informasjon. I tillegg skal forumetforeslå tiltak til forbedringer.Justisdepartementet har sammen med ledernefor Politidirektoratet, Riksadvokaten, Domstoladministrasjonen,Kriminalomsorgens sentrale forvaltning,Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndavåren 2010 samarbeidet om tiltak for bl.a. åeffektivisere saksbehandlingen av saker om utvisningog soningsoverføring av straffedømte utlendinger.En del tiltak er allerede iverksatt og departementetog virksomhetene jobber med å innføreøvrige tiltak.Regjeringen har som målsetning å styrke samfunnetsforebyggende innsats i bred forstand. ISoria Moria-erklæringen understrekes det atmange av velferdsstatens problemer og utgifterhar sammenheng med mangelfull forebygging.Dette medfører at flere støtes ut av arbeids- ogsamfunnslivet. Derfor la Regjeringen sommeren2009 frem «Regjeringens strategi for forebygging»med vekt på fellesskap, trygghet og utjevning.Arbeidet med kriminalitetsforebygging er enviktig del av forebyggingsarbeidet. Å sørge fortrygghet i samfunnet er et sentralt velferdsspørsmålog et offentlig ansvar. En helhetlig forebyggingsstrategirettet mot kriminalitet krever samarbeidav alle gode krefter, også frivillig sektor oglokalt næringsliv. Skal kriminalitetsforebygginglykkes må det samarbeides på tvers av etater, profesjonerog organer. Gode velferdstilbud for allekan bidra til at kriminalitet forebygges og mange

36 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetav startblokkene for en kriminell løpebane fjernes.På grunn av kriminalitetens kompleksitet erkommunenes mange velferdstjenester viktige iarbeidet for å skape et trygt og inkluderende samfunn.Soria Moria-erklæringen vektlegger politirådsom en viktig kriminalitetsforebyggendearbeidsform. For å få til en helhetlig og velferdsbasertkriminalpolitikk skal man gjennom politirådinvolvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere ogutvikle et strategisk samarbeid med det lokaleselvstyret. Dette vil bidra til en bred og slagkraftigkriminalitetsforebyggende innsats i våre lokalsamfunn.Det er per 31. desember 2009 etablert341 politiråd som omfatter 358 kommuner.Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) erregjeringens organ for langsiktig og prinsipiellkriminalpolitisk tenkning. KRÅD har etter sittmandat til oppgave å fremme samarbeidet mellommyndigheter og organisasjoner samt å gi veiledningom kriminalitetsforebyggende strategier ogkonkrete tiltak. Hovedoppmerksomheten skal rettesmot tiltak for barn og unge.For å oppnå en helhetlig kriminalitetsbekjempelsehar KRÅD utviklet SLT-modellen. SLT er enforkortelse for samordning av lokale kriminalitetsforebyggendetiltak. Hovedtanken bak SLT er åkoordinere samarbeidet mellom skole, barnevern,helse- og sosialetat og politi. I underkant av 200kommuner arbeider nå kriminalitetsforebyggendeetter SLT-modellen.Justisdepartementet deler hvert år ut stimuleringsmidlertil etablering og videreføring av SLTmodellen.De siste årene har det totale, årlige støttebeløpetvært 5 mill. kroner. Nytt i 2010 var atdisse midlene ble sett i sammenheng med 8 mill.kroner i tilskudd til rusforebyggende arbeid øremerketav Helse- og omsorgsdepartementet. I2010 ble derfor 13 mill. kroner tildelt rus- og kriminalitetsforebyggendearbeid etter felles utlysningog saksbehandling ved Helsedirektoratet ogKRÅD. Departementet tar sikte på å fortsettedette samarbeidet i 2011.Regjeringen la i august 2009 fram en kriminalpolitiskhandlingsplan – «Gode krefter». KRÅDhar en sentral rolle i oppfølgingen av en rekke avtiltakene i planen. Det gjelder i særlig grad å videreutviklepolitiråd og SLT-samarbeidet, herunderutarbeide en veileder for hvordan samarbeidsmodellenkan etableres og drives. Videre skal KRÅDarbeide med sikte på å trekke frivillig sektor ognæringslivet nærmere inn i samarbeidet om kriminalitetsforebyggingen.KRÅD styrker også sininnsats mot den organiserte kriminaliteten i 2010.Et tiltak i denne planen var etablering avRegjeringens årlige, kriminalitetsforebyggendepris. Prisen tildeles en kommune som gjennomtverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid har oppnåddgode resultater i kriminalitetsforebyggingen.Prisen på 100 000 kroner ble i 2010 tildeltSola kommune.Fra 2009 ble kriminalitetsforebygging innførtsom et selvstendig formål i plan- og bygningslovenfor det kommunale og det fylkeskommunaleplanarbeidet. KRÅD vil utarbeide en veileder somviser hvordan dette hensynet kan ivaretas på engod måte.Det er ofte sammenheng mellom rus, kriminalitetog psykiatri. Mange alvorlige lovbrudd begåsav personer som er kjent av både politi og behandlingssystem,men som for ofte har falt utenfor tilgjengeligetilbud. KRÅD arrangerer en konferanseom temaet i november 2010 og vil følgedette videre opp i 2011.4.2.3 Sentrale virkemidler for JustisdepartementetOrganiseringGod ledelse, organisering, kompetanseutviklingog arbeidsformer er sentralt for å sikre oppmerksomhetmot kjerneoppgavene på justisområdet.Det legges vekt på å undersøke hvordan ulike forbedringstiltakvirker, slik at eventuelle nye tiltakblir basert på kunnskap og erfaring.Departementet har opprettet Internasjonaltsekretariat for å styrke Justisdepartementetsinternasjonale arbeid.Fra 1. januar 2010 ble Innvandringsavdelingenoverført fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementettil Justisdepartementet, sammenmed ansvaret for Utlendingsdirektoratet (UDI) ogdet administrative ansvaret for Utlendingsnemnda(UNE).Ansvaret for Tinglysingen og Norsk Eiendomsinformasjonas ble overført til henholdsvisMiljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.Informasjons- og kommunikasjonsteknologiVirksomhetene i justissektoren forvalter og gjørbruk av store mengder informasjon. Informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT) er etstrategisk virkemiddel for å kunne gjennomføreen kunnskapsbasert justispolitikk og -forvaltning.En effektiv og helhetlig kriminalpolitikk som skalbidra til at det forebygges bedre, oppklares mer,reageres raskere og rehabiliteres bedre, kreverulik kunnskap om kriminalitet på mange ulike

2010–2011 Prop. 1 S 37Justis- og politidepartementetnivåer. I dagens IKT-løsninger er informasjonshentingog sammenstilling av informasjon sværttungvint og i mange tilfeller ikke mulig på grunnav manglende harmonisering. Utnyttelse av teknologienmå veies opp mot hensyn til rettsikkerhet,personvern og rikets sikkerhet. Det er utarbeideten felles policy for informasjonssikkerhetved elektronisk samhandling i straffesakskjeden.En god balanse mellom de ulike hensynene ernødvendig for å opprettholde og styrke tilliten tiljustissektoren. Justisdepartementet vil videreførearbeidet med en koordinert IKT-utvikling basertpå en samhandlingsarkitektur som legger til rettefor deling, gjenbruk og sammenstilling av informasjonpå tvers av virksomheter. Fornyingen ogoppgraderingen er omfattende, og vil måtte gjennomføresover en lengre periode. Det meste avsatsingen vil ligge innen politiets og kriminalomsorgensområde.Riksrevisjonen har påpekt svakheter i politietsIKT-systemer og behov for oppgradering og fornying.Politidirektoratet (POD) har rettet betydeligoppmerksomhet mot IKT-forvaltningen i politiet.Det er iverksatt en ny styringsmodell for IKTi politiet, som medfører blant annet sterkere sentralstyring og sterkere involvering av politimestreneog særorgansjefene i PODs styringsprosesserpå IKT-området. Det skal utføres en eksternevaluering av IKT-virksomheten ved Politietsdata- og materielltjeneste (PDMT). Det forventesat ny IT-infrastruktur blir implementert i alle politidistrikteri løpet av 2011.IKT-strategien for justissektoren for perioden2010-2013 er under utarbeidelse. Strategien skalbidra til å nå kriminalpolitiske og andre justispolitiskemål, og være i tråd med Regjeringens IKTpolitikkfor offentlig sektor, jf. St.meld. nr. 17(2006-2007) Eit informasjonssystem for alle.Justisdepartementet har i samarbeid medUtenriksdepartementet og tidligere Arbeids- oginkluderingsdepartementet, bidratt i utviklingenav et nytt felles IKT-saksbehandlingssystem forhele utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet).Programmet er et sentralt virkemiddel iRegjeringens satsing for å effektivisere utlendingsforvaltningenog bedre brukerservicen.Målet er å redusere ressursbruken per sak, få raskereavgjørelser, bedre informasjon og serviceoverfor søkere samt bedre samordning og kommunikasjonmellom virksomhetene ved å etablereelektronisk saksflyt mellom UDI, politiet, utenriksstasjonene,UNE og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet(IMDi) samt å bruke nettløsningeri kommunikasjonen med publikum og andrebrukere.PersonalpolitikkPersonalpolitikken skal bidra til at Justisdepartementetog underliggende virksomheter til enhvertid har riktig bemanning og kompetanse for å nåde fastsatte mål og resultater. Justisdepartementetfastsetter i sin personalpolitikk de mål, strategierog verdier som skal gi styring og retning i det personalpolitiskearbeidet.Departementet vil fortsette med å følge opp tiltakenei personalpolitikken og informasjon framedarbeiderundersøkelser og lederevalueringerfor å sikre motiverte og engasjerte medarbeideresom trives. Aktivitetene skal bidra til å mobilisereog utvikle de menneskelige ressursene, legge tilrette for fleksible arbeidsformer, sikre nettverk ogarenaer for kunnskapsdeling og dialog samt åutvikle Justisdepartementet til en attraktivarbeidsplass.Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og inkluderendearbeidsliv (IA-avtalen)Departementets overordnede mål for helse, miljøog sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskaderog legge grunnlag for et godt arbeidsmiljøog lavt sykefravær.Arbeidsmiljøutvalget i departementet arbeiderfor et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og behandlersaker etter Arbeidsmiljøloven § 7-2. Hovedverneombudog verneombudene ivaretar medarbeideresinteresser i saker som angår arbeidsmiljøet.4.2.4 ForskningsinnsatsForskning bidrar til kunnskapsbaserte beslutningeri ulike deler av justissektoren. Justisdepartementetvil i 2011 videreføre forsknings- og evalueringsinnsatsen,blant annet i lys av Politisk plattformfor flertallsregjeringen og Regjeringensforskningsmelding. I St.meld. nr. 30 (2008-2009)Klima for forskning er det bl.a. en omtale av forskningom velferdsrettigheter for utsatte grupperog forskning som kan belyse hvordan rettshjelpsordningenkan bidra til å hindre nye former forulikhet. Behovet for juridisk forskning er bl.a. synliggjorti St.meld. nr. 20 (2004-2005).Justisdepartementet vektlegger forskning somøker kunnskapen om årsaker og sammenhenger ikriminalpolitikken, og forskning som kan belyseforebygging av kriminalitet i et velferdspolitiskperspektiv. Videre er juridisk forskning og forskningom tjenester viktige ledd i å øke rettssikkerhetenog effektiviteten innad i justissektorens etater.Innenfor migrasjonsfeltet vektlegges prosjek-

38 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetter for å utvikle flyktning- og innvandringspolitikken,målrette virkemidler og legge til rette for godmål- og resultatstyring.Justisdepartementet vil fortsatt bidra medmidler til temabaserte program i regi av Norgesforskningsråd for å styrke forskningen på rettsvitenskapligetemaer, internasjonal migrasjon oginnvandringen til Norge – tema som retter segdirekte mot Justisdepartementets sektoransvar.I 2006 ble det igangsatt et forskningsprogrampå samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet(SAMRISK). Temaer i programmet er bl.a. organisertkriminalitet, naturkatastrofer og sårbarhet iviktige samfunnsfunksjoner. Programmet er i avslutningsfasen.Regjeringen ønsker mer kunnskap om sammenhengenmellom velferd og kriminalitet. Justisdepartementetvil også i 2011 bidra med midler tilprogrammet Velferd, arbeid og migrasjon (VAM(2009-2018)). Programmet omfatter forskningstemaerav stor betydning for Justisdepartementet,som konsekvenser av økt rettsliggjøring, problemstillingerknyttet til marginalisering og kriminalitetog migrasjon. For ytterligere å styrke forskningenpå innvandringen til Norge og innvandringsreguleringer det innenfor VAM igangsatt en spesialiseringover en femårsperiode på disse temaene.Dette for å styrke kunnskapsbasen på feltetog for å bygge kompetansen og kapasiteten tilforskningsinstitutt som driver med migrasjonsforskning.Justisdepartementet vil gi økonomiske midlertil forskningsprogrammet Europa i endring også i2011. Programmet er flerfaglig og sikter mot å stimuleregrunnleggende forskning om kulturelle,politiske og økonomiske endringsprosesser iEuropa. Departementet er spesielt opptatt av forskningsom kan gi innsikt i europeiske endringsprosessersom har betydning for den nasjonalesituasjonen innen lovgivning og rettssystem.Justisdepartementet har de siste to årene tildeltmidler til Statistisk sentralbyrå (SSB) for ågjennomføre en stor intervjuundersøkelse omhvor mange bedrifter som utsettes for økonomiskkriminalitet. Under omtale av undersøkelsenpåpeker SSB at færre norske virksomheter rapportererat de har blitt utsatt for en eller flere formerfor økonomisk kriminalitet i 2008 sammenliknetmed 2003.Justisdepartementet har de senere årene gittbidrag til prosjekter for å følge opp St.meld. nr. 37(2007-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet– tryggere samfunn. Det har vært igangsattprosjekter om tilbakeføringsgarantien, om tilbakefallved ulike straffeformer og kriminalitetsbildetfor ulike grupper av innvandrere. Enkelte av disseprosjektene vil fortsette i 2011.Justisdepartementet igangsatte i 2010 i samarbeidmed andre departementer en omfangsundersøkelseav vold i nære relasjoner og seksuelleovergrep. Omfangsundersøkelsen fortsetter i2011. Undersøkelsen vil kunne danne grunnlagfor senere forskningsprosjekter innen dette feltet.Justisdepartementet har gjennomført prosjekterfor å styrke kunnskapen om Restorative Justice2 og konfliktråd. I Nordlandsforskningprosjektetsom ble avsluttet i desember 2009 ble detbelyst hvorvidt restorative justice-prosesser harden tilsiktede virkning for de berørte partene,spesielt i saker som gjelder alvorlige forseelsereller forbrytelser, se omtale av resultater underprogramkategori 06.70. Justisdepartementet villegge til rette for flere prosjekter som kan belysevirkningen av satsingen på konfliktråd.På migrasjonsfeltet bidrar Justisdepartementettil prosjekter som gir kunnskap om nasjonaleog internasjonale migrasjonsstrømmer samtderes årsaker og virkninger. I 2010 ble det utarbeideten større kunnskapsstatus på feltet i regi avInstitutt for samfunnsforskning. FoU-prosjektermed et sammenlignende perspektiv og som innhenter«beste praksis» fra andre land vil bli prioritert.For flere detaljer om innsatsen, se omtaleunder programkategori 06.90.2Tiltale som fremmer dialog, økt forståelse, gjenoppretting,fremtidsfokus og mulig forsoning.

2010–2011 Prop. 1 S 39Justis- og politidepartementetKap. 400 JustisdepartementetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 269 970 311 941 327 26250 Norges forskningsråd 4 500 4 64071 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 7 615 7 585 7 820Sum kap. 400 277 585 324 026 339 722Post 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten skal i hovedsak dekkelønnsutgifter til ansatte i departementet, lønns- ogdriftsutgifter til medlemmer i kommisjoner, råd ogutvalg og tilknyttede utgifter i denne forbindelsesamt midler til engasjement og ekstrahjelp.Videre skal bevilgningen dekke departementetsdriftsutgifter, i tillegg til investeringer og utviklingstiltak.Bevilgningen dekker også finansieringav forskningsprosjekter. Unntaksvis benyttesbevilgningen på posten til investeringer ogenkelte driftsutgifter i domstolene og ytre etat.Bemanningen i Justisdepartementet utgjorde 347årsverk per 1. mars 2010.For å dekke kostnader i Kriminalomsorgenssentrale forvaltning knyttet til soningsinnkallingog behandling av søknader om soningsutsettelse,foreslås å øke bevilgningen under kap. 400, post01 med 600 000 kroner, mot en tilsvarende reduksjonav bevilgningen under kap. 430, post 01.Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel(KOM-prosjektet) løper fram til 1. oktober2010, og videreføres deretter som en del av PODsordinære virksomhet. I tillegg til rammeoverføringfra de samarbeidende departementene Helseogomsorgsdepartementet, Barne-, likestillingsoginkluderingsdepartementet og Arbeidsdepartementet,omdisponeres 200 000 kroner fra kap.400, post 01 til kap. 440, post 01.Norge jobber med å få en tilknytningsavtalemed EASO (det europeiske støttekontoret på asylfeltet).I tillegg til nasjonale eksperter ved kontoretvil det være behov for stillinger knyttet tilarbeidet på norsk side. Merbehovet på 5,1 mill.kroner dekkes under kap. 490, post 01. Merarbeidetsom følger for Justisdepartementet foreslåsdekket gjennom å omdisponere 700 000 kronerfra kap. 490, post 01 til kap. 400, post 01.Justisdepartementet foreslår å omdisponere600 000 kroner fra kap. 440, post 01 til kap. 400,post 01 for å styrke saksbehandlingskapasitetenpå utlendingsfeltet i politiavdelingen.Forvaltningen av statens eierinteresser iNorsk Eiendomsinformasjon as er overført fraJustisdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet1. juli 2010. Det foreslås på bakgrunnav ovennevnte å rammeoverføre 150 000 kroner(0,25 årsverk) fra kap. 400 Justisdepartementet,post 01 til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,post 01 Driftsutgifter.I forbindelse med at ansvaret for innvandringssakerble overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementettil Justisdepartementet foreslås detrammeoverført 2,7 mill. kroner fra kap. 600Arbeidsdepartementet, post 01 Driftsutgifter tilkap. 400 Justisdepartementet, post 01 Driftsutgifter.Beløpet inkluderer rammeoverføringen somble foretatt i revidert nasjonalbudsjett i 2010 samthusleieutgifter for lokaler i R5.Samlet forslås bevilgningen på posten økt medom lag 15,3 mill. kroner. Det foreslås en bevilgningpå kap. 400, post 01 Driftsutgifter på 327,3mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 400,post 01 tilsvarende merinntekter under kap. 3400,post 01, jf. forslag til vedtak.KommisjonsbudsjettetJustisdepartementet administrerer en rekke råd,utvalg og kommisjoner som utreder større saker.Kommisjonsbudsjettet dekkes over post 01 Driftsutgifter.Nedenfor følger en oversikt over permanenteråd og utvalg og tidsbegrensede utvalg.

40 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetPermanente råd og utvalgAntall medlemmerSjølovkomiteen 6Straffelovrådet 4Det interdepartementale polarutvalg 11Rådet for taushetsplikt og forskning 4Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll 4Tidsbegrensede råd og utvalgAntallmedlemmerInnstillingen –ventes fremlagtPersonskadeerstatningsutvalget 8 2011Klagesaksutvalget 7 2010Mottaksutvalget 8 2011Infoflytutvalget 7 2010Juryutvalget 10 2011Våpenlovutvalget 8 2011Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurderelekdommerinnslaget når de alvorligste straffesakenebehandles i lagmannsrettene (Juryutvalget).I tillegg til spørsmålet om juryordningensfremtid skal utvalget også vurdere dommersammensetningeni straffesaker i lagmannsrettenesom i dag ikke behandles med jury. Utvalget skalogså vurdere om det bør være adgang til å spilleav opptak fra tingretten til erstatning for nye vitneavhøri lagmannsretten, og i tilfelle på hvilke vilkår.Utvalget ledes av lagdommer Per J. Jordal, ogdet skal avgi sin utredning innen 1. juni 2011.Post 50 Norges forskningsrådBevilgning på posten skal i hovedsak benyttes tillangsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementetssektorområder, og vil inngå i Norgesforskningsråds (NFR) program for velferd,arbeidsliv og migrasjon (VAM). VAM er Norgesstørste samfunnsvitenskaplige forskningsprogram,der internasjonal migrasjon er et viktigtema. En grunnleggende utfordring i årene fremoverer vedlikehold og utvikling av det norske velferdsamfunneti møte med økende sosial og kulturellheterogenitet, demografiske endringer og globaliseringav økonomien. Det foreslås enbevilgning på kap. 400, post 50 Norges forskningsrådpå 4,6 mill. kroner.Post 71 Tilskudd til internasjonaleorganisasjonerBevilgningen på post 71 skal dekke Norges tilskuddtil internasjonale organisasjoner under Justisdepartementetssaksområde.Norge dekker tilskudd til følgende organisasjonerm.m. under post 71:– Den internasjonale domstolen i Haag– Haagkonferansen for internasjonal privatrett– «World Intellectual Property Organization»(WIPO)– Det internasjonale institutt i Roma for ensartetprivatrett (UNIDROIT)– «The Group of States Against Corruption»(GRECO)– Tilskudd til Rådssekretariatet og Fellesorganeti forbindelse med SchengensamarbeidetTilskuddene til de ovenfor nevnte internasjonaleorganisasjoner m.m. har preg av å være kontingent.Økonomiregelverkets regler om kunngjøring,søknad og kravene til tilskuddsbrev kommerderfor ikke til anvendelse. Det vises for øvrig tilbeskrivelse av justissektorens internasjonaleengasjement i hovedinnledningen og i de respektiveprogramkategorier. Det foreslås en bevilgningpå kap. 400, post 71 Tilskudd til internasjonaleorganisasjoner på 7,8 mill. kroner.

2010–2011 Prop. 1 S 41Justis- og politidepartementetKap. 3400 JustisdepartementetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Diverse inntekter 3 137 84 8702 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 000 1 03116 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 3 68318 Refusjon av sykepenger 3 431Sum kap. 3400 10 251 1 084 1 118Post 01 Diverse inntekterPå posten føres refusjoner fra Utenriksdepartementetfor den ODA-godkjente andelen på tre prosentav bidraget til World Intellectual PropertyOrganization, jf. kap. 400, post 71. ODA-godkjenteutgifter er utgifter som etter OECD/DACs retningslinjerkan godkjennes til utviklingshjelp.Post 01 benyttes også til å føre diverse inntekter.Disse inntektene varierer årlig og gir ikke grunnlagfor å budsjetteres med noe beløp.Det foreslås at merinntektene under kap. 3400,post 01 kan benyttes til å overskride bevilgningenunder kap. 400, post 01 tilsvarende, jf. forslag tilvedtak.Post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifterUtgifter til tilrettelegging for at flyktninger skalkunne vende tilbake til hjemlandet kan i henholdtil OECD/DACs (Development Assistance Comitee)statistikkdirektiver godkjennes som offisiellutviklingshjelp. Dette inkluderer også administrasjonav bistanden. Det foreslås at 1 mill. kroner avutgiftene på kap. 400, post 01 Driftsutgifter, blirrapportert inn som utviklingshjelp. I den forbindelseinntektsføres tilsvarende beløp på kap. 3400,post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter.

42 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetProgramkategori 06.20 RettsvesenUtgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1101-23 Driftsutgifter 2 027 108 2 000 825 2 174 714 8,7Sum kategori 06.20 2 027 108 2 000 825 2 174 714 8,7Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1161 Høyesterett 72 913 72 983 75 018 2,8410 Tingrettene og lagmannsrettene 1 538 185 1 508 455 1 657 578 9,9411 Domstoladministrasjonen 68 582 66 288 68 867 3,9413 Jordskiftedomstolene 198 526 192 062 197 961 3,1414 Forliksråd og andre domsutgifter 148 902 161 037 175 290 8,9Sum kategori 06.20 2 027 108 2 000 825 2 174 714 8,71 InnledningProgramkategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene,domstolene i første instans, jordskiftedomstolene,forliksrådene, Finnmarkskommisjonenog Domstoladministrasjonen.Domstolenes organiseringDomstolene er et av samfunnets viktigste organerfor konfliktløsning for både individer og virksomheter.Domstolene skal behandle straffesaker ogtvistesaker som bringes inn for avgjørelse. I tilleggtil den dømmende virksomhet utfører domstolenei første instans også forvaltningspregedeoppgaver som f.eks. vigsler og skifte. Domstoleneer uavhengige i sin dømmende virksomhet, mener administrativt underlagt Domstoladministrasjonen.Høyesterett er landets øverste domstol ogbestår av to avdelinger og Høyesteretts ankeutvalg.Landet er inndelt i seks lagdømmer som hverthar en lagmannsrett.Domstolene i første instans varierer i størrelsefra enedommerembeter med én fast dommer ogén dommerfullmektig til store kollegiale domstoler.Oslo tingrett er den største med til sammen105 dommere og dommerfullmektiger. Per 1.januar 2010 er det totalt 66 tingretter og ett byfogdembete.Jordskiftedomstolene er fellesbetegnelsen for34 jordskifteretter (førsteinstans) og fem jordskifteoverretter(ankeinstans). Jordskiftedomstoleneer særdomstoler som behandler saker etterreglene i jordskifteloven. Jordskiftedomstolenehar også utviklingsoppgaver innenfor landmåling,kartbehandling, skogvurdering, jordskifte og IKT.Jordskiftedomstolene varierer i størrelse fra

2010–2011 Prop. 1 S 43Justis- og politidepartementetenedommerembeter med én fast dommer til kollegialedomstoler, hvor Sør-Trøndelag jordskifteretter den største med til sammen åtte dømmendeårsverk.Forliksrådene er en del av rettspleien på nivåetunder tingrettene, og er meklingsinstitusjonermed begrenset domsmyndighet. Det er forliksrådi alle norske kommuner, og forliksrådsmedlemmeneutnevnes av kommunestyrene. Det administrativeansvaret for forliksrådene ligger til Justisdepartementet.Sekretariatsfunksjonen for forliksrådeneutføres av politiet som en sivil oppgave.Fylkesmennene fører tilsyn med forliksrådetsvirksomhet.DomstoladministrasjonenDomstoladministrasjonen har det administrativeansvaret for de alminnelige domstolene, jordskiftedomstoleneog Finnmarkskommisjonen.Domstoladministrasjonen er organisert som etuavhengig statlig organ, og ledes av et styre.Samhandlingen mellom Stortinget, regjeringen,Justisdepartementet og Domstoladministrasjonener regulert gjennom lovfestede rammebetingelserfor Domstoladministrasjonens virksomhet.Rammebetingelsene følger fire hovedprinsipper,jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) Om lov om endringeri domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjonog dommernes arbeidsrettsligestilling) og Innst. O. nr. 103 (2000–2001):1. Justisdepartementet skal ikke i fremtiden haalminnelig instruksjonsmyndighet over domstolenei administrative spørsmål i kraft av åvære utøvende makt etter Grunnloven § 3.2. Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonengis sentralt fastsatte retningslinjerfor de ansvarsområder som er lagt til Domstoladministrasjonen.3. Styring av Domstoladministrasjonen skjer vedlov, forskrift eller plenarvedtak i Stortinget påvanlig måte etter forslag fra regjeringen.4. Regjeringen skal ved kongelig resolusjonkunne instruere Domstoladministrasjonen iadministrative enkeltsaker.Retningslinjene, som er nevnt i pkt. 2, skal væregenerelle og på overordnet nivå, for å sikre samfunnetsinnflytelse på hvilke hovedretninger arbeidettil Domstoladministrasjonen skal ta. Regjeringensinstruksjonsmyndighet, jf. pkt. 4, er forutsattbrukt i unntakstilfeller.2 Overordnede mål og retningslinjer2.1 Hovedmål og delmålHovedmålGod rettsikkerhet for individer og grupperGod konfliktløsningEn mer effektiv justissektorDelmålAvgjørelser med høy kvalitet og til rett tidØkt bruk av ulike meklingsformerEffektive og serviceorienterte domstolerDomstolene skal ivareta rettssikkerheten for individerog grupper gjennom en grundig og opplystbehandling av konflikter. Domstolene skal væretilgjengelige og sikre en rettferdig og rask prosessfor tvisteløsning.En god konfliktløsning i domstolene tilsier atulike konfliktløsningsmetoder må utvikles og tas iaktiv bruk også innenfor domstolene. Domstolenesstruktur og organisering må fortløpende vurderesfor å sikre et godt fungerende domstolsapparat.En effektiv og serviceorientert rettspleie krevergod utnytting av ressursene innenfor rammeneav en forsvarlig saksbehandling. Domstoleneskal tilrettelegge sin virksomhet slik at parter,profesjonelle aktører, publikum og mediamøter serviceorienterte og utadrettede domstolersom gir god informasjon til publikum.Domstoladministrasjonen skal sørge for at deoverordnede krav og forventninger samfunnetstiller til domstolene ivaretas, synliggjøre domstolenesspesielle stilling og videreutvikle domstolensrolle som en av samfunnets viktigste konfliktløsere.

44 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet2.2 Generelle retningslinjer forDomstoladministrasjonens virksomhetJustisdepartementet foreslår følgende generelleretningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhetfor 2011:– Domstoladministrasjonen skal følge opp målsetningeneom en effektiv saksavvikling medhøy kvalitet, herunder særskilt følge opp domstolersom ikke er innenfor målene om saksavviklingstid.– Domstoladministrasjonen skal arbeide for engod utnyttelse av tildelte budsjettrammer fordomstolene og sørge for at domstolenes oppgaverløses innenfor budsjettrammen.– Domstoladministrasjonen skal bidra til å videreutviklehensiktsmessige samhandlingsformermed Justisdepartementet, og mellom aktørenei rettspleien, herunder kriminalomsorgen.Dette omfatter også samhandling om IKTstrategiskespørsmål.– Faglig høyt kvalifiserte dommere med brederfaring er av sentral betydning for en god kvaliteti rettspleien. Domstoladministrasjonenskal legge til rette for en god, balansert og bredrekruttering med vekt på å øke kvinneandelenblant dommerne og andelen dommere medflerkulturell bakgrunn. Domstoladministrasjonenskal sørge for kompetanseutviklingstiltak idomstolene, og fortsette sitt arbeid med å utviklegod og profesjonell ledelse, samt tilretteleggefor et godt arbeidsmiljø.– Domstoladministrasjonen skal delta i forberedelsenav lovrevisjoner som angår domstolene,spesielt ved vurderingen av praktiske, administrativeog ressursmessige konsekvenser av lovendringer,herunder utarbeidelse av og gjennomføringav evalueringer og gevinstrealiseringsplaner.– Domstoladministrasjonen skal legge til rettefor gjennomføring av vedtatte lovendringer.– Domstoladministrasjonen skal i tråd medRegjeringens handlingsplan for universellutforming tilrettelegge for at mennesker mednedsatt funksjonsevne sikres tilgang til domstolene.– Domstoladministrasjonen skal bidra til at domstolenehar en teknisk IKT-infrastruktur medtilfredsstillende kapasitet og kvalitet, sikredomstolene saksbehandlingssystemer og IKTløsningersom bidrar til åpenhet, høy kvalitetog rettssikkerhet, legge til rette for elektronisksamhandling og informasjonsutveksling mellomdomstolenes brukere og aktører, og leggetil rette for effektiv bruk av geografisk informasjonsteknologi(GIT) i jordskiftedomstolene.– Domstoladministrasjonen skal i tråd med økonomiregelverketskrav til risikostyring ogintern kontroll i statlige virksomheter sørge forat risikostyring er en integrert del av mål- ogresultatstyringen, og skal identifisere, vurdere,håndtere og følge opp risiko for Domstoladministrasjonensog domstolenes virksomhet.– Domstoladministrasjonen skal innenfor sittansvarsområde sette justisministeren i stand tilå besvare henvendelser fra Stortinget, Riksrevisjonen,Sivilombudsmannen m.fl.– Domstoladministrasjonen skal utarbeide ogutvikle statistikk fra domstolene som gir nødvendiginformasjon for forvaltning, samhandlingog utvikling av lovverket, domstolene ogjustissektoren for øvrig.3 Hovedutfordringer og budsjettmessigeprioriteringerHovedutfordringene for domstolene er å sikrerask og effektiv saksavvikling som sikrer rettssikkerhetenfor den enkelte. Avgjørelsene må ha høykvalitet og avsies innen rimelig tid. I 2009 var gjennomsnittligesaksbehandlingstider for både tvistesakerog straffesaker i første instans innenforStortingets målsettinger.Regjeringen er opptatt av at Domstoladministrasjonenskal arbeide for en langsiktig utviklingav domstolene. Til tross for positiv utvikling isaksbehandlingstidene har domstolene i desenere årene hatt en økning i saksinngangen,samtidig som det ser ut til at sakene blir merarbeidskrevende. Saksstatistikken for 2009 viserat denne tendensen fortsetter, da tingrettene i2009 hadde en betydelig økning i antall innkomnesaker. For å unngå økte saksbehandlingstider blebevilgningen til domstolene økt med 15 mill. kroneri forbindelse revidert nasjonalbudsjett for2010.Tallene fra domstolenes saksbehandlingsstatistikkfor første halvår 2010 viser en fortsatt økningi sakstilfanget, samtidig som domstolene har viktigeutfordringer innenfor arbeid med kompetanseog IKT. Regjeringen foreslår derfor å økebevilgningen til domstolene med 40 mill. kroner i2011. Økningen gis for at domstolene skal kunnetilpasse bemanningen til en periode med økt saksinngang,samtidig som det satses på tiltak sombidrar til ytterligere effektiv saksbehandling ognedarbeiding av restanser. Satsingen på domstolenevil blant annet bidra til at domstolene kanvidereføre arbeidet med kompetanseutvikling,

2010–2011 Prop. 1 S 45Justis- og politidepartementetutvikling av IKT-løsninger og investeringer i nødvendigteknisk utstyr.Regjeringen er også opptatt av at domstoleneskal ha rettslige rammevilkår som bidrar til effektiviseringav saksbehandlingen. I Prop. 141 L(2009-2010) foreslås flere endringer i straffeprosesslovenmv. som har til hensikt å effektivisereog øke kvaliteten på behandlingen av straffesakeri domstolene. Foruten bestemmelser om krav tilbegrunnelse for å nekte anker fremmet i straffesakerog i tvistesaker, foreslås det bl.a. regler somåpner for økt bruk av videokonferanse underrettsmøter i straffesaker.I jordskiftedomstolene har restansene gåttned, men fortsatt er saksavviklingstiden for lang. Iprosjektet «Jordskifterettenes ressursbehov» erdet foreslått å delegere arbeidsoppgaver og endrearbeidsprosesser med sikte på å oppnå en mereffektiv saksavvikling. Domstoladministrasjonenvurderer nå forslagene, og tar sikte på å utviklemål for saksbehandlingstid for jordskiftedomstolenei løpet av 2011.Godt kvalifiserte dommere med bred erfaringer en forutsetning for gode domstoler. Domstoladministrasjonenarbeider for at domstolene skalframstå som attraktive arbeidsplasser. Det er viktigå tiltrekke seg gode søkere til ledige dommerembeterog øke kvinneandelen blant dommerne.Det er særlig ønskelig med flere kvinner blantdomstolslederne. For nærmere omtale av likestillingog mangfold, se pkt. 4.1.1.Domstolene skal ivareta enkeltmennesketsrett til en trygg og upartisk prosess. Domstoleneer derfor avhengige av tillit, ikke bare hos profesjonelleaktører, lekdommere og sakkyndige, menogså hos enkeltmennesker og virksomheter somfår sin sak prøvd for retten, og i befolkningengenerelt.Domstolenes idé- og verdigrunnlag «Uavhengighet– rettssikkerhet – tillit» legges til grunnsom et overordnet rammeverk for domstolenes ogDomstoladministrasjonens virksomhet. For perioden2009-2012 peker Domstoladministrasjonensstrategiske plan på følgende utviklingsområder;kompetanse, styring og organisering, synlighet ogåpenhet, teknologianvendelse, regelverksutvikling,sikkerhet og beredskap. Arbeidet med disseområdene skal bidra til at domstolene kan realiserede verdier og mål som er satt for deres virksomhet.Teknologi er et sentralt virkemiddel i utviklingenav domstolene. IKT-løsninger vil stå stadigmer sentralt i samhandlingen mellom domstolene,aktørene i justissektoren og i forhold til eksterneaktører. En samlet utvikling på IKT-området vilbidra til åpenhet og tillit, samt kostnadseffektiveog velfungerende domstoler.Endringer 2006-2010I 2006 ble domstolene styrket med 5 mill. kronerfor å kunne videreføre et høyt aktivitetsnivå. I forbindelsemed NOKAS-saken ble domstolenesbevilgning økt med ytterligere 19,8 mill. kroner i2006.I 2007 ble domstolenes budsjett styrket med17,5 mill. kroner til forberedende tiltak i forbindelsemed innføring av ny tvistelov. I 2008 ble detsatt av 22 mill. kroner til samme formål. I forbindelsemed gjennomføringen av strukturreformeni domstolene ble bevilgningen for 2007 økt med21,9 mill. kroner til gjennomføring av lokalprosjekterfor Haugaland tingrett og Gjøvik tingrett,samt helårsvirkning av lokalprosjekter igangsatt i2006. I tillegg ble domstolenes bevilgning økt i2007 til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolenfor Finnmark med totalt 5,5 mill. kroner.Bevilgningen ble økt med ytterligere 9,8 mill. kronerfra 2009 og 1,1 mill. kroner fra 2010. Domstolsbudsjetteter fra 2010 styrket med til sammen16,4 mill. kroner til å dekke utgiftene til Finnmarkskommisjonenog Utmarksdomstolen, inkludertadministrasjon.I 2008 ble bevilgningen økt med 300 000 kronertil erstatning for tapt inntekt og reisegodtgjørelseetter statens satser slik at fornærmede medrett til bistandsadvokat og visse etterlatte fårmulighet til å være til stede under hele hovedforhandlingen.I 2009 ble Fornyings- og administrasjonsdepartementetsbudsjett styrket med 20 mill. kroner tiligangsetting av bygging av nye lokaler for Gulatinglagmannsrett. For å sikre jordskiftedomstolenegode rammebetingelser i sitt arbeid, blebevilgningen til jordskiftedomstolene i 2009 øktmed 20 mill. kroner til økt lønn og investeringer inytt teknisk utstyr. Det ble i 2009 bevilget 10 mill.kroner til engangsanskaffelse av videokonferanseutstyri domstolene. Det ble videre bevilget 25mill. kroner i 2009 under Fornyings- og administrasjonsdepartementetsbudsjett til igangsettingav ombyggingsarbeidet i forbindelse med nye Inntrøndelagtingrett. Domstolenes bevilgning ble i2009 styrket med 8,3 mill. kroner til dekning avlagmannsrettenes merarbeid i forbindelse medoffentlig begrunnelse av ankesilingsavgjørelseretter straffeprosessloven § 321 annet ledd førstepunkt. I 2010 ble det satt av 16,5 mill. kroner tilsamme formål.

46 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetI 2010 ble Fornyings- og administrasjonsdepartementetsbudsjett styrket med henholdsvis 145mill. kroner og 50 mill. kroner til bygging av nyelokaler for Gulating lagmannsrett og ombyggingsarbeiderfor nye Inntrøndelag tingrett. Videre bledomstolenes budsjett styrket med 6,5 mill. kronertil dekning av merutgifter til husleie og engangsinvesteringerved Inntrøndelag tingrett. Høyesterettsbudsjett ble styrket med 1,5 mill. kroner tildekning av en ny høyesterettsdommerstilling.Domstolenes budsjett ble styrket med 15 mill.kroner til økt bemanning.4 Tilstandsvurderinger og mål4.1 God rettssikkerhet for individer og grupper4.1.1 Avgjørelser med høy kvalitet og til rett tidProsessreglene sikrer en bred og godt opplystbehandling i domstolene. Disse bygger på enrekke rettsikkerhetsgarantier som domstolene eransvarlig for at ivaretas.Gjennomgangen av Fritz Moen-sakene somble foretatt av et regjeringsoppnevnt utvalg i NOU2007:7 Fritz Moen og norsk strafferettspleie, hartydeliggjort rettssikkerhetsgarantienes viktighet.I utredningen ga utvalget en rekke anbefalingerom regelendringer som kan bidra til å hindre uriktigedomfellelser i fremtiden. Utredningen harvært på høring og er fulgt opp av Justisdepartementet,jf. Prop. 141 L (2009-2010). Arbeidet medå redusere faren for uriktige domfellelser er enkontinuerlig prosess. I Prop. 141 L (2009-2010) erdet gitt en utfyllende omtale av alle tiltak som harvært gjennomført eller som er igangsatt de senereårene for å øke siktedes rettssikkerhet, slik somopprettelsen av Kommisjonen for gjenopptakelseav straffesaker, endringer i politiutdanningen ogpolitiets avhørsteknikker, økt bruk av opptakunder politiavhør mv. Av regelendringer er detforeslått at nedsatt funksjonsevne mv. hos siktedekan være en særlig grunn til å få oppnevnt forsvarer.Endringen klargjør når forsvarer bør oppnevnes,og kan bidra til å styrke siktedes rettssikkerhet.Videre er det foreslått et krav om skriftligmandat når retten eller påtalemyndigheten oppnevnersakkyndige. Det er også foreslått en pliktfor aktor til å frafalle tiltalen eller nedleggepåstand om frifinnelse når det fremstår som klartat det ikke er tilstrekkelig bevis for domfellelse.NOU 2007:7 vil også bli fulgt opp med enkelteendringer i påtaleinstruksen.Sakene i domstolene varierer i antall fra år tilår. Domstolsstatistikken viser at det har innkommetbetydelig flere saker til domstolene i perioden2007-2009 og trenden synes å fortsette i 2010. I tilleggtil samfunnsutviklingen generelt, vil lov- ogregelverksendringer, tekniske og organisatoriskeendringer kunne medføre endringer i saksmengdeog saksbehandlingstid. Ikke minst vilogså sakenes kompleksitet ha betydning for saksavviklingeni domstolene.SaksavviklingstiderMålene for saksavviklingen i domstolene, angittsom gjennomsnitt for henholdsvis straffesaker ogtvistesaker, er satt på bakgrunn av domstolenesegne krav til forsvarlig og effektiv saksbehandling.Tabell 2.1 Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstidMål for gjennomsnittlig saksavviklingstid Lagmannsrettene TingretteneMål i månederMål i månederTvistesaker 6 6Meddomsrettssaker (straffesaker) 3 3Enedommersaker (straffesaker) 1Kilde: DomstoladministrasjonenI tillegg til de generelle målene angir straffeprosesslovenegne frister for saksavviklingen i vissestraffesaker, bl.a. i tilfeller med unge lovbrytereog hvor tiltalte er undergitt varetekt. Dette eromtalt nærmere nedenfor.En arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonenhar evaluert dagens målsettinger forsaksavviklingstider, og foreslått nye målsettingerfor domstolene i første instans. På bakgrunn avdette arbeidet vedtok Domstoladministrasjonensstyre i juni 2010 å innføre disse i Domstoladministrasjonenog i domstolenes styringssystemerså snart de nødvendige endringer og tilpasningeri systemene er foretatt. Målsettingene skal evalue-

2010–2011 Prop. 1 S 47Justis- og politidepartementetres etter en prøveperiode på to år. Domstoladministrasjonenvil fortsatt rapportere på Stortingetsfastsatte målsettinger for saksavvikling i domstolene.Når prøveperioden er utløpt og de nye målsettingeneer evaluert, vil Justisdepartementetvurdere å foreslå nye målsettinger for domstolenessaksavvikling.Saker ført for jordskiftedomstolene har storvariasjon i kompleksitet og arbeidsmengde, og defleste saker krever at det blir utført teknisk arbeidog befaring på barmark. Dette er faktorer sommedfører til dels store variasjoner i saksavviklingstiden.HøyesterettDet kom i 2009 inn 960 sivile saker mot 891 i 2008.Gjennomsnittlig behandlingstid for sivile sakermålt fra ankeutvalgets henvisning til Høyesterettsavgjørelse, var 5,5 måneder i 2009. Antallet ikkeavgjorte saker ved årets slutt var 32 mot 29 saker i2008.Det kom i 2009 inn 1 054 straffesaker mot1 021 i 2008. Gjennomsnittlig behandlingstid forstraffesaker målt fra ankeutvalget tillot sakenfremmet til Høyesteretts avgjørelse, var 2,8 månederi 2009. Antallet ikke avgjorte saker ved åretsslutt var 11 saker mot 24 saker i 2008.Høyesterett har i 2009 behandlet to saker i plenumog tre saker i storkammer.LagmannsretteneI 2009 mottok og behandlet lagmannsrettene færreanker over dom i sivile saker enn i 2008.Beholdningen av ikke behandlede saker har økt i2009. Statistikken for første halvår 2010 viser enøkning i antall innkomne anker over dom i sivilesaker sammenlignet med første halvår 2009.Beholdningen har økt for alle typer straffesakerunntatt begrensede anker i meddomsrettssaker.Det var en relativ stor økning i antallet innkomnebevisanker i meddomsrettssaker. Beholdningenfor begrensede anker i meddomsrettssaker erredusert i 2009 med om lag 21 pst.Tabell 2.2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i lagmannsrettene i måneder 2005–2009Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 2005 2006 2007 2008 2009Anke over dom i sivile saker 9,8 8,6 8,0 6,8 6,0Lagrettesaker (straff) 5,2 6,2 4,9 5,2 5,2Meddomsrettssaker begrenset anke (straff) 4,5 3,7 3,3 3,7 3,8Meddomsrettssaker bevisanke (straff) 5,3 5,6 5,3 5,2 5,5Fagdommersaker (straff) 4,6 4,6 3,9 4,0 4,3Kilde: DomstoladministrasjonenStatistikk fra de siste årene viser at gjennomsnittligsaksbehandlingstid har gått ned. Som tabellenovenfor viser, fortsetter denne utviklingen i 2009 foranke over dom i sivile saker, som nå er innenforStortingets målsetting på seks måneder. For straffesakerhar det vært en liten økning fra 2008 til 2009.Det er variasjoner i gjennomsnittlig saksbehandlingstidmellom lagmannsrettene. For ankeover dom i sivile saker varierer saksbehandlingstidenfra 4,1 måneder (Hålogaland) til 7,2 måneder(Borgarting). I fagdommersaker varierer saksbehandlingstidenfra 2,5 måneder (Eidsivating) til5,5 måneder (Borgarting) i 2009. Gjennomsnittligsaksbehandlingstid for begrenset anke i meddomsrettvarierer fra tre måneder (Eidsivating) tilfem måneder (Gulating), og fra fire måneder(Agder) til sju måneder (Gulating) for bevisanke imeddomsrett. I lagrettesaker varierer saksbehandlingstidenfra 3,9 måneder (Hålogaland) til7,1 måneder (Gulating).TingretteneDomstolene i første instans har i 2009 fått inn fleretvistesaker enn de siste fire årene. Økningen fra2008 til 2009 er på om lag 11 pst. Antall behandledetvistesaker er lavere i 2009 enn i 2008, og beholdningenhar økt med om lag 20 pst. Statistikken forførste halvår 2010 viser at saksinngangen fortsatt erpå det samme høye nivået som første halvår 2009.Når det gjelder straffesakene, har de siste fireårenes økning i antallet innkomne og behandledeenedommersaker fortsatt i 2009. Statistikken forførste halvår 2010 viser at denne utviklingen harfortsatt i 2010. Antall innkomne og behandledemeddomsrettssaker er redusert fra 2008 til 2009.

48 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetTabell 2.3 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingrettene i måneder 2005–2009Gjennomsnittlig saksavviklingstid 2005 2006 2007 2008 2009Tvistesaker 7,0 6,6 6,1 5,2 4,9Enedommersaker (straff) 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5Meddomsrettssaker (straff) 3,2 2,9 2,7 2,6 2,5Kilde: DomstoladministrasjonenDen gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fortvistesaker ble redusert fra 5,2 måneder i 2008 til4,9 måneder i 2009. I 2008 var domstolene i førsteinstansfor første gang innenfor Stortingets målom saksbehandlingstid på seks måneder. Denneutviklingen fortsatte i 2009. Samtidig var det i2009 stor variasjon i saksbehandlingstid mellomtingrettene i tvistesaker, fra 2,4 måneder (Sør-Østerdal)til 7,2 måneder (Ofoten).Saksbehandlingstiden for enedommersakerhar endret seg lite, og har de siste årene værtinnenfor Stortingets mål for saksbehandlingstidpå en måned. For enedommersakene var gjennomsnittligsaksbehandlingstid 0,5 månederbåde i 2008 og 2009. Gjennomsnittlig saksbehandlingstidvarierer fra 0,2 måneder (Halden)til 1,2 måneder (Sunnhordaland) i 2009. Dengjennomsnittlige saksbehandlingstiden for meddomsrettssakenevar 2,6 måneder i 2008 og 2,5måneder i 2009.Tingrettene er også i meddomsrettssakenefortsatt godt innenfor målsettingen for gjennomsnittligsaksbehandlingstid som er på tre måneder.Gjennomsnittlig saksbehandlingstid variererfra 1,1 måned (Sør-Østerdal) til 3,8 måneder(Tønsberg) i 2009.Andelen domstoler med gjennomsnittlig saksbehandlingstidinnenfor Stortingets målsetting i2009 er (2008-tall i parentes): 93 pst. (80 pst.) itvistesaker, 97 pst. (99 pst.) i enedommersaker og85 pst. (81 pst.) i meddomsrettssaker.JordskiftedomstoleneJordskifteoverrettene avsluttet 48 saker i 2009.Det kom inn 39 nye saker. Beholdningen av ikkeavgjorte saker ved årsskiftet var 28 saker.Gjennomsnittlig alder (ventetid og saksbehandlingstid)på avsluttede saker var 14 måneder i2009.Jordskifterettene avsluttet 1 094 saker i 2009mot 1 175 saker i 2008. Det kom inn 1 047 nyesaker. Beholdningen av ikke avgjorte saker var1 641. I 2009 var gjennomsnittsalderen for avsluttedesaker 1,8 år, i 2008 var tilsvarende 2,1 år.Tabell 2.4 Gjennomsnittlig alder for avsluttede saker i jordskifterettene og jordskifteoverrettene i år forperioden 2005–2009Gjennomsnittlig saksavviklingstid 2005 2006 2007 2008 2009Jordskifterettene 2,6 2,3 2,3 2,1 1,8Jordskifteoverrettene 1,6 1,7 1,2 1,1 1,2Kilde: DomstoladministrasjonenAreal i skiftefelt var 1 452 967 daa i 2009 mot 254667 daa i 2008. Grunnen til det høye tallet er enenkeltsak i Nord-Trøndelag som alene omfattetca. 1,3 mill. daa. Det ble registrert bruksordningfor 480 km² i 2009 mot 891 km² i 2008. Det blefastlagt, avmerket og innmålt 1 780 km grenser i2009 mot 1 978 km i 2008, mens antallet innmåltegrensepunkter var 16 648 km i 2009 mot 26 204km i 2008. Videre tok jordskifteretten stilling tilproblemstillinger som omfattet 253 km veg i2009 mot 206 km i 2008. Det var en økning iantall parter i avsluttede saker i 2009 i forhold til2008.I 2009 var det 10 025 parter mot 9 587 i 2008.Det innbærer at det i hver jordskiftesak i gjennomsnitter ti parter.RettsmeklingRettsmekling ble fra 2006 et tilbud ved alle tingretterog lagmannsretter, og ble lovfestet ved innføringav tvisteloven i 2008. Det vises for øvrig til

2010–2011 Prop. 1 S 49Justis- og politidepartementetnærmere omtale under punkt 4.3.1. Av sakenesom ble avgjort i 2009 er det avholdt rettsmeklingsmøteri 1 995 saker i førsteinstans og 109saker i andreinstans, totalt 2 104 saker.Tabell 2.5 Saker hvor det er benyttet rettsmekling 2006-2009Kilde: Domstoladministrasjonen2006 2007 2008 2009Rettsmeklingsmøter 1 927 2 089 2 099 2 104Saker registrert med resultat «hevet ved forliketter rettsmekling» 1 351 1 255 1 207 1 269Henholdsvis 1 216 saker i førsteinstans og 53saker i andreinstans er registrert med resultat«hevet ved forlik etter rettsmekling» i 2009. Totaltutgjør dette 1 269 saker. Tallene viser at over halvpartenav de saker der det er benyttet rettsmeklingresulterer i forlik. I 2008 ble det meklet i totalt2 099 saker. Av disse ble 1 207 registrert medresultat «hevet ved forlik etter rettsmekling».Gjennomsnittlig saksavviklingstid for saker somble rettsmeklet og avgjort i 2009 var 5,1 måneder,mot 5,6 måneder i 2008.Saker med lovbestemte fristerStraffeprosessloven § 275 angir frister for saksavviklingeni straffesaker. Om ikke særlige forholder til hinder, skal hovedforhandling berammessenest to uker etter at saken kom inn til tingretten,eller anke til lagmannsretten er henvist tilankeforhandling. Hovedforhandling skal i allesaker avholdes så snart som mulig. I saker derden siktede var under 18 år da forbrytelsen blebegått eller er varetektsfengslet når saken berammes,gjelder særskilte frister for oppstart avhovedforhandlingen. Dersom ikke særlige forholder til hinder, skal hovedforhandling i dissesakene være påbegynt innen seks uker etter atsaken kom inn til tingretten, og innen åtte ukeretter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling.Det kan være forhold som tilsier at fristene måoverskrides for å sikre forsvarlig behandling avsaken i retten. I tillegg vil en rekke praktiske forholdkunne medføre at frister overskrides. Detkan for eksempel være sykdomsforfall hos partereller andre sentrale aktører, uteblivelse (vitner, tiltalteosv.), vanskeligheter med å få tak i aktorer,forsvarere og sakkyndige.Av sakene som ble berammet i 2009, ble 79 pst.av sakene i tingrettene berammet innen 14 dager.Tilsvarende tall for lagmannsrettene er 65 pst.Av prioriterte saker med oppstart hoved/anke-forhandling i 2009 ble 67 pst. startet innenseks uker i tingrettene og 30 pst. startet innen åtteuker i lagmannsrettene.Dommeravhør og observasjon av barnI straffesaker om seksuelle overgrep skal somhovedregel avhør av barn foretas av dommerutenfor rettsmøte (dommeravhør) eller ved observasjonav barnet. Aldersgrensen for bruk av dommeravhørble med virkning fra 1. juli 2008 hevetfra 14 til 16 år. Samme fremgangsmåte kan benyttesved avhør av vitner med psykisk utviklingshemming,og i saker om andre straffbare forholdenn seksuelle overgrep. Avhør av barn gir spesielleutfordringer, og det er viktig å få til best muligavhør. Reglene for dommeravhør og observasjonav barn ble evaluert i 2004, og evalueringsrapportenhar vært på høring. Med bakgrunn i evalueringsrapportenog høringsuttalelsene, samt deerfaringer som er gjort etter etablering av barnehus,vil Justisdepartementet oppnevne en eksternarbeidsgruppe som skal gjennomgå regelverketfor dommeravhør og observasjon av barn, herundervurdere hvilke regler som bør gjelde forpsykisk utviklingshemmede. Arbeidsgruppenskal utarbeide konkrete forslag til forskriftsendringerog eventuelt nødvendige lovendringer.Det er etablert en landsdekkende ordningmed minst ett barnehus i hver helseregion. I 2007ble det etablert barnehus i Bergen og Hamar, i2008 i Kristiansand, og i 2009 i Tromsø, Trondheimog Oslo. Høsten 2010 skal det etableres barnehusi Stavanger. Ålesund er neste by hvor det vilvære aktuelt å etablere barnehus. I barnehusenekan barn som har vært utsatt for overgrep blimedisinsk undersøkt, få hjelp og behandling, ogdet kan gjennomføres dommeravhør. Se nærmereomtale av barnehusene under programkategori06.40.

50 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetLekdommereDet er lovfestet at lekdommerutvalgene skal ha enallsidig sammensetning slik at utvalgene bestmulig representerer alle deler av befolkningen.Dette innebærer at kommunene ved valg av medlemmertil lekdommerutvalgene skal tilstrebe å giutvalgene bredest mulig representasjon og somtar opp i seg mangfoldet i samfunnet. Det er etmål at andelen lekdommere med innvandrerbakgrunnøkes, jf. mål for inkludering i Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S(2010–2011). I lekdommerutvalgene som gjelderfor perioden 1. mai 2008 til 1. januar 2013 har 3,7pst. av lekdommerne innvandrerbakgrunn. Avdisse har 1,8 pst. bakgrunn fra land utenforEuropa og Nord-Amerika. Dette er en økning fraperioden 2004-2008 hvor de tilsvarende prosenttallenevar henholdsvis 2,8 pst. og én pst.JuryordningenRegjeringen nedsatte i mai 2010 et utvalg som skalvurdere juryordningen. Jury blir i dag brukt istraffesaker for lagmannsrettene der strafferammener mer enn seks års fengsel. Utvalget skalbl.a. vurdere om juryordningen bør opprettholdeseller om den bør endres eller erstattes av en meddomsretthvor fagdommere og lekdommeresammen tar stilling til skyldspørsmålet. Utvalgetskal også vurdere om det er mulig å lage en ordninghvor juryen skriftlig begrunner sin avgjørelseav skyldspørsmålet. Utvalget har fått frist til 1.juni 2011 med å avgi sin utredning til Justisdepartementet.Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen forFinnmarkOppgavene for Finnmarkskommisjonen ogUtmarksdomstolen for Finnmark er regulert ifinnmarksloven av 17. juni 2005 nr. 85, kap. 5, medtilhørende forskrift. Finnmarkskommisjonen ogUtmarksdomstolen for Finnmark skal på grunnlagav gjeldende nasjonal rett utrede bruks- ogeierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommenovertok ved finnmarkslovens ikrafttredelse1. juli 2006. Kommisjonen ble oppnevnt istatsråd i mars 2008. Administrasjonen er lokaliserttil Tana og har vært i drift siden februar 2009.Domstoladministrasjonen har det overordnedeadministrative ansvaret for Finnmarkskommisjonenog Utmarksdomstolen for Finnmark.Kommisjonen fastsatte i desember 2008 de toførste utredningsfeltene; felt 1 – Stjernøya/Seilandog felt 2 – Nesseby. Utredningsarbeidet i felt1 og 2 ble kunngjort i februar 2009 med oppfordringtil mulige rettighetshavere om å melde seg,jf. finnmarksloven § 31 første ledd. Kommisjonenhar igangsatt sakkyndige utredninger i disse felteneog har gjennomført folkemøter både i ogutenfor de to feltene.Justisdepartementet og Domstoladministrasjonenvil i løpet av våren 2011 starte forberedelsenemed etablering av Utmarksdomstolen for Finnmark,slik at domstolen er oppnevnt og et sekretariater etablert før det første kravet om rettsligprøving av Finnmarkskommisjonens første utredningsrapportframsettes.Regjeringen mener at Finnmarkskommisjonenskartlegging av rettigheter er av stor betydningfor den samiske befolkningen og andre brukereav Finnmark. Det er viktig med god fremdrifti arbeidet.Domstolsbudsjettet er til sammen styrket med16,4 mill. kroner til å dekke utgiftene til Finnmarkskommisjonenog Utmarksdomstolen.KompetanseutviklingDet er avgjørende for befolkningens tillit til domstoleneog for domstolenes legitimitet at de utførersine arbeidsoppgaver raskt og med høy fagligkvalitet. Domstoladministrasjonen har et hovedansvarfor å sikre at domstolene til enhver tid harden kompetanse som er nødvendig. Domstoladministrasjonenskal medvirke til en sterkere forankringav kompetansearbeidet i den enkelte domstoli årene fremover, og videreutvikle samarbeidetmed forsknings- og universitetsmiljøer.Innstillingsrådet for dommereEtter reglene i Grunnloven og domstollovenutnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongeni statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådetfor dommere. Innstillingsrådet er etuavhengig og frittstående råd, oppnevnt av Kongeni statsråd.Innstillingsrådet består ifølge domstollovens§ 55 a av sju medlemmer; tre dommere fra dealminnelige domstoler, én advokat, én jurist ansatti det offentlige og to medlemmer som ikke erjurister. Når Innstillingsrådet behandler sakersom gjelder utnevnelse eller konstitusjon av jordskifteoverdommereog jordskiftedommere, deltarén dommer fra jordskiftedomstolene og én jordskiftekandidati stedet for henholdsvis én dommerog én jurist ansatt i det offentlige. Innstillingsrådethar en viktig og arbeidskrevende oppgave med å

2010–2011 Prop. 1 S 51Justis- og politidepartementetintervjue og innstille gode kandidater til dommerembeter.Domstoladministrasjonen har ansvaret for Innstillingsrådetssekretariat og deltar i Innstillingsrådetsmøter og intervjuer.I 2009 har det blitt utnevnt til sammen 30 dommerei faste stillinger i de alminnelige domstolerog to i jordskiftedomstoler. Av disse 30 er 13utnevnt til lederstillinger. Dette er det lavesteantall utnevninger per år i de alminnelige domstolersiden 2003. I perioden 2003-2008 lå antallutnevninger til faste dommerstillinger i de alminneligedomstoler i gjennomsnitt på 39,5 stillinger.Innstillingsrådet har vurdert 339 søknader oggjennomført 169 intervjuer (dette gjelder bådefaste stillinger og konstitusjoner).Av de som ble utnevnt i 2009 var det i de alminneligedomstolene 32 pst. kvinner og 68 pst.menn. 22 pst. av de utnevnte i lederstillinger varkvinner. Gjennomsnittsalder ved utnevning var 49år. I jordskiftedomstolene var 100 pst. av deutnevnte menn. Gjennomsnittalder ved utnevningvar 53 år.Likestilling og mangfoldDet er fortsatt behov for å bedre kjønnsbalansen idomstolene. Domstoladministrasjonen har vedtatten egen «Rekrutteringspolitikk for dommere ogdomstolledere» som blant annet konkretiserer tiltakfor å rekruttere flere kvinner. Per 31. desember2009 var 36 pst. av dommere i de alminneligedomstolene kvinner og om lag 24 pst. av domstollederekvinner. I jordskiftedomstolene var om lagti pst. av dommerne kvinner og om lag åtte pst. avdomstollederne kvinner. Av dommerfullmektigervar 48 pst. kvinner, mens det i saksbehandlerstillingenevar flertall av kvinner.Domstoladministrasjonen arbeider i sinrekruttering til domstolene også med tiltak for åøke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunnog andelen medarbeidere med nedsattfunksjonsevne.SidegjøremålReglene om dommeres adgang til å utføre sidegjøremåler basert på en avveining av en lang rekkehensyn, herunder at dommeres tid og oppmerksomhetprimært skal vies arbeidet i domstolene.Dommere skal ikke påta seg oppgaver som svekkertilliten, verken til den enkelte dommer i denenkelte sak, eller til dommere generelt. Samtidighar samfunnet behov for dommernes kompetansetil andre typer arbeid. Dommeres reelle kvalifikasjonerkan også styrkes gjennom erfaring utenfordomstolene. Utviklingen har vist at det er behovfor justeringer i regelverket. Våren 2010 vedtokStortinget endring i domstolloven § 121 c. Dommeremå nå søke om godkjenning for å kunnepåta seg granskingsoppdrag. Samtidig ble kompetansentil å avgjøre søknader om godkjenning avsidegjøremål for høyesterettsdommere overførtfra Domstoladministrasjonen til Høyesterett.4.2 En mer effektiv justissektor4.1.2 Effektive og serviceorienterte domstolerOppfølging av St.meld. nr. 23 (2000–2001)Førsteinstansdomstolene i fremtidenStortinget vedtok 21. mai 2001 at antallet førsteinstansdomstolerskulle reduseres fra 92 til 66. Detble senere besluttet å slå sammen Oslo skifterettog byskriverembete og Oslo byfogdembete, åopprettholde Kongsberg tingrett, Sandefjord tingrett,Larvik tingrett, og å slå sammen Sør-Trøndelagtingrett og Trondheim tingrett. Domstoladministrasjonenhar ansvaret for gjennomføringenav den nye domstolsstrukturen.Iverksettingen av de endringer som Stortingetbesluttet er nå nærmest sluttført. Sammenslåingenav Inderøy tingrett og Stjør- og Verdal tingretttil Inntrøndelag tingrett er planlagt gjennomførtmed virkningstidspunkt 1. januar 2011. Det er i2010 bevilget midler til inventar og utstyr tilombyggingsarbeidet av dagens tinghus i Steinkjer,jf. Prop. 1 S (2009-2010). Bygget er planlagtferdigstilt i løpet av høsten 2010. Dette er densiste domstolssammenslåingen som er en direkteoppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001).I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det påpekt at detetter sluttføring av strukturendringene bør gjennomføresen evaluering av reformen og en vurderingav behovet og kriteriene for fremtidige strukturendringeri førsteinstansdomstolene.Domstoladministrasjonen arbeider med evalueringav reformen og behovet for eventuelle nyeendringer.Samhandling som alternativ til strukturendringerDomstoladministrasjonen har ledet et samhandlingsprosjektmellom Alstahaug tingrett, Brønnøytingrett og Rana tingrett som et alternativ til strukturendringer.Samhandlingen omfatter primærtressursutveksling, kompetansebygging og rutineutvikling.Evaluering av prosjektet viser at samhandlingentil nå ikke har fungert tilfredsstillende mellomde tre tingrettene. Domstoladministrasjonen vil

52 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetvurdere om og eventuelt hvordan samhandlingsprosjektetskal videreføres.Som del av prosjektet «Jordskifterettenes ressursbehov»vurderes også om samhandling mellomjordskiftedomstolene kan settes i system.Domstoladministrasjonen vil vurdere konkrete tiltaki oppfølgingen av dette, bl.a. når det gjelderressursutveksling, kompetansebygging og rutineutvikling.Ny jordskiftelovLandbruks- og matdepartementet hadde forslagtil ny jordskiftelov på høring i 2009/2010, og arbeidernå med å følge opp høringsinnspillene og utarbeideet endelig lovforslag.TvistelovenLov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)trådte i kraft 1. januar 2008. Hovedformåletmed loven er å gi en mer effektiv og tilgjengeligsivil rettspleie, med raskere og billigere tvisteløsningfor partene, jf. Ot.prp. nr. 74 (2005-2006)Om lov om endringer i tvisteloven (endringer istraffeprosessloven og andre lover) kap. 4.3.Justisdepartementet og Domstoladministrasjonenhar i samarbeid utarbeidet et opplegg for evalueringav loven med utgangspunkt i hovedmålenefor reformen. Evalueringen av tvisteloven skalutføres tre år etter lovens ikrafttredelse. Hovedarbeidetvil dermed skje i 2011-2012. For å få et bestmulig grunnlag for evalueringen mener Justisdepartementetdet er ønskelig og hensiktsmessig åfå med statistikk for domstolene fra 2011, slik atman har tilstrekkelig fundament for å vurdere omloven virker etter intensjonene. Som ledd i oppfølgingenav evalueringsopplegget er det i 2008 og2010 gjennomført spørreundersøkelser blantadvokater og dommere for å få tilbakemelding påerfaringer med tvisteloven. Det har samtidig blittinnhentet datamateriale fra Domstoladministrasjonensom vil bidra til å belyse virkningene av loven.Evalueringsarbeidet vil munne ut i et høringsnotatetsom vil bli sendt på høring i 2012, og eventuellelovendringsforslag vil deretter bli fremmet forStortinget.ForliksrådeneForliksrådene er viktige samfunnsinstitusjonermed lange tradisjoner og en sterk posisjon i lokalmiljøenerundt om i landet. Alle kommuner harforliksråd. Hvert forliksråd består av tre lekdommereog like mange varamedlemmer som kommunestyretvelger for fire år av gangen.Forliksrådene behandlet 130 806 saker i 2009.Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var på om lagtre måneder. Justisdepartementet har det overordnedeøkonomiske og administrative ansvaretfor forliksrådene, og for utviklingen av regelverketsom gjelder for forliksrådenes virksomhet.I alle tvistesaker om formuesverdier der tvistesummener mindre enn 125 000 kroner er forliksrådsbehandlingsom utgangspunkt obligatoriskfor å kunne bringe saken inn for tingretten. Enstor andel av sakene får sin endelige løsning gjennombehandlingen i forliksrådet. Forliksrådenegir mange steder i landet et langt mer desentraliserttvisteløsningstilbud enn det tingrettene kangi. Sakene i forliksrådene undergis en enkel, raskog uformell behandling. Forliksrådenes styrke erat de muliggjør en rimelig og hurtig tvisteløsningsom står i forhold til sakens betydning.Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)Domstoladministrasjonen har ansvar for domstolenesIKT-løsninger. IKT-verktøy skal bidra til åsikre kvalitet, bedre tilgjengelighet og forutsigbarhetog bedre utnyttelse av ressursene. Elektronisksamhandling mellom domstolene og andreaktører i justissektoren er viktig i utviklingsarbeidetog i strategiplanleggingen for domstolene ogjustissektoren.Større lovendringer medfører også behov forvidereutvikling og tilpasning av saksbehandlingssystemer,muligheter for sikker elektronisk samhandling,teknologisk velutstyrte domstoler ogflere elektroniske tjenester.Funksjonelle lokalerStandarden på domstolenes lokaler er varierende,både for kontorer, rettssaler og med hensyn tilsikkerhetsmessige forhold. Flere domstoler harde siste årene fått nye lokaler som følge av strukturendringenei de alminnelige domstolene.I 2009 startet forprosjekt for rehabilitering avBergen tinghus. Det ble også igangsatt utvidelseav Steinkjer tinghus, som vil gi samlokalisering avInntrøndelag tingrett og Nord-Trøndelag jordskifterett.Antatt ferdigstillelse er sommeren 2011.For nærmere omtale av de gjennomførte strukturendringenevises det til omtale under «Oppfølgingav St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolenei fremtiden».I 2009 ble det igangsatt ombygging og rehabiliteringav lokalene for tingrettene i Sør-Trønde-

2010–2011 Prop. 1 S 53Justis- og politidepartementetlag, Nedre Romerike og Asker og Bærum. De toførstnevnte ble ferdigstilt i 2010, mens sistnevnteferdigstilles i 2011. Det er inngått kontrakt for nyelokaler til Rana tingrett. De nye lokalene åpner 11.oktober 2010.I 2009 og 2010 ble det som følge av Regjeringensforslag bevilget til sammen 165 mill. kronerunder Fornyings- og administrasjonsdepartementetsbudsjett til nye lokaler for Gulating lagmannsrett.Etter planen vil de nye lokalene til Gulatinglagmannsrett bli ferdigstilt sommeren 2011.Domstoladministrasjonen arbeider med planleggingav nye tinghus i Stavanger, Drammen ogMolde. Disse tinghusene planlegges med tankepå samlokalisering av jordskiftedomstoler ogalminnelige domstoler.Organisasjonsutvikling, ledelse og arbeidsprosesser idomstoleneDet har i de seneste årene blitt gjennomført enrekke tiltak i domstolene med sikte på god ogeffektiv drift. Flere av disse tiltakene har også hattklare målsettinger om å opprettholde eller økekvaliteten i domstolenes arbeid. Tiltak som sikrerhøy effektivitet og produktivitet vil fortsatt ha høyprioritet. I Domstoladministrasjonens strategiskeplan fremgår det for perioden 2009-2012 at detskal legges større vekt på kvalitet.Styrking av lederkompetansen er viktig i domstolenesutviklingsarbeid. Det har i de senere åreneblitt brukt mye ressurser på lederutviklinglokalt i domstolene. Ved utgangen av 2009 haddede fleste domstolledere gjennomført grunnleggendelederutvikling. Fra 2010 er det igangsatt envidereutvikling av programmet.I dialogen mellom Domstoladministrasjonenog domstolene er det i de senere år lagt vekt påledelse og arbeidsmiljø.I 2008 ble det igangsatt en forsøksordningmed moderat spesialisering innenfor den enkeltedomstol (spesialisering innenfor sakstype, prosessformeller stadium i saksbehandlingen). Forsøksordningenskal pågå i om lag tre år, og harsom målsetting å måle effekt av spesialisering,f.eks. for kvalitet, arbeidsmiljø og produktivitet.Fem tingretter og én lagmannsrett deltar i forsøksordningen.Helse, miljø og sikkerhet (HMS)Domstoladministrasjonen har overordnet ansvarfor det systematiske HMS-arbeidet i domstolene.Dette innebærer å påse at det i den enkelte domstolarbeides med å forebygge og reduserearbeidsrelaterte helsebelastninger blant alle medarbeidereog fremme et godt arbeidsmiljø.Domstoladministrasjonen har igangsatt etarbeid for å utvikle domstolenes beredskap til åhåndtere kriser og andre alvorlige, uforutsettehendelser. Arbeidet med overordnede retningslinjerfor sikkerhet og beredskap i domstolene erplanlagt avsluttet ved utgangen av 2010.Domstolenes saksbehandlingssystemerDomstolenes saksbehandlingssystemer harløpende behov for vedlikehold og fornying.Arbeid med å fornye Høyesteretts og jordskiftedomstolenessaksbehandlingssystemer er påbegynt.Saksbehandlingssystemet i første og andreinstans skal videreutvikles så langt det lar seg gjøre.Gjennom dette skal domstolene sikres saksbehandlingssystemersom bidrar til effektivitet, høykvalitet og saksbehandling i samsvar med lov- ogregelverk.Elektronisk samhandlingElektronisk samhandling mellom domstolene ogde andre aktørene i justissektoren vil kunne effektiviseresaksbehandlingen. Domstoladministrasjonenarbeider blant annet med elektronisk løsningfor innsending av prosesskriv, tilgjengeliggjøringav saksinformasjon, og mottak og behandling avsalærkrav. Utprøving i domstolene er planlagtgjennomført tidlig i 2011.I 2010 startet arbeidet med å modernisere ensamhandlingsløsning for straffesaker opp motpoliti, påtale og kriminalomsorg. Dette vil bidra tilbedre kommunikasjon mellom delsektorene, øktgjenbruk av data og mindre behov for papirbasertkommunikasjon. På sikt vil dette også gi et bedregrunnlag for rapportering, statistikk og analysefra domstolene.Serviceutvikling, informasjon og kommunikasjonDomstolene skal møte publikum, aktører ogmedia på en profesjonell måte. Domstoladministrasjonenog domstolene arbeider med holdningsskapendetiltak for å bevisstgjøre og hevekompetansen til de ansatte i domstolene i de ulikesituasjonene der de møter domstolens brukere.Alle alminnelige domstoler og flertallet avjordskiftedomstolene har egne nettsteder. Disseer sentrale i kommunikasjonen med domstolenesbrukere, aktører og innbyggerne generelt. Årlighar www.domstol.no over fire millioner sidevisninger.

54 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetFor å bidra til åpenhet og kunnskap er det etablerten løsning der mediene kan nå mange domstolersrettsavgjørelser og tiltaler på elektroniskepressesider. Domstoladministrasjonen har i samarbeidmed Den norske Dommerforening etablertDommernes mediegruppe. Gruppen gir kommentarer,bakgrunn og intervjuer om domstoler ogrettssaker.Europarådet har tatt initiativ til å arrangereRettens dag i domstolene. Rettens dag skal væreen årlig begivenhet for å fremme forståelsen forhvordan rettsapparatet fungerer. Flere norskedomstoler har avholdt slike arrangement i løpetav de siste årene. Arrangementene er godt besøktav publikum, og det planlegges nye.Ulike typer interessenter som media, offentligeorganer og forskere henvender seg til domstolenemed spørsmål om både enkeltsaker og omsaksavvikling generelt. Arbeidet med nye verktøyfor rapportering, statistikk og analyse er startetog vil fortsette i årene framover. Dette vil bl.a.lette sammenstilling av den informasjonen sometterspørres. Parallelt pågår et arbeid med åbedre datakvaliteten i domstolenes saksbehandlingssystemer.Kvalitetssikring av informasjonsom registreres er en kontinuerlig aktivitet.Universell utformingFor at domstolene skal være et reelt konfliktløsningsalternativfor alle grupper i befolkningen mårettslokalene gis en utforming som ivaretar ulikebehov. I eksisterende lokaler er det i varierendegrad tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.I nye tinghus og lokaler settes det kravom funksjonalitet for alle brukere. Både bygningeneog utearealet skal kunne brukes på lik linjeav alle.De siste årene er det investert i utstyr for trådbundetoverføring av lyd i rettssaler. I 2005 ble detlaget en gjennomføringsplan for tilrettelegging forhørselshemmede. Det er nå 59 tingretter som harutstyr for overføring av lyd i minst én rettssal. Avde resterende syv tingrettene får noen av dissenye lokaler med lydanlegg i løpet av 2010 og 2011.Enkelte tingretter har annet utstyr enn trådbundetoverføring, f.eks. teleslynge. Domstoladministrasjonenfortsetter arbeidet med installering avutstyr slik at alle alminnelige domstoler får minstèn rettssal med utstyr for overføring av lyd innenutgangen av 2011.VitnestøtteHensikten med vitnestøtte er først og fremst at vitnerskal føle seg bedre ivaretatt når de kommer tilretten for å avgi forklaring. De fleste domstolenesom har innført en vitnestøtteordning har etablertet samarbeid med Røde Kors, slik at vitnestøtteutføres som frivillig arbeid.Per 2010 er det etablert vitnestøtte i fem lagmannsretterog 18 tingretter. Erfaringene fra innføringenav vitnestøtteordningen har så langt værtpositive.Videokonferanser i domstoleneDet er adgang til å anvende videokonferanseteknologii rettsmøter både i tvistesaker og i straffesaker.I tvistesaker reguleres bruken av fjernavhørog fjernmøter av tvisteloven. I straffesakergjelder Forskrift om fjernavhør av vitner og sakkyndigei straffesaker og forskrift om fjernmøteteknologii straffesaker. Sistnevnte forskrift etablereren prøveordning som omfatter seks domstoler.Fjernmøteteknologi er i ferd med å bli et reeltog i mange tilfeller godt alternativ til fysisk fremmøtei domstolen. I Prop. 141 L (2009-2010) Endringeri straffeprosessloven mv. har Regjeringenfremlagt forslag til generelle og permanenteregler om bruk av fjernmøte og fjernavhør i straffesaker.Reglene foreslås tatt inn i straffeprosesslovenog vil avløse regler i forskriftene nevnt ovenfor.Forslaget innebærer bl.a. endringer i kravet tilsamtykke fra en fengslet for å kunne bruke videokonferanseved fremstilling av vedkommende forrettsmøter som tar stilling til forlengelse av fengslingen.Samtykkekravet foreslås begrenset til ågjelde rettsmøter om fengslingsforlengelser isaker hvor fengslede sitter i fullstendig isolasjon.Fengslede kan likevel kreve fysisk oppmøte irettsmøter om fengslingsforlengelser dersom deter mer enn 90 dager siden forrige gang siktedehadde rett til fysisk oppmøte ved rettsmøte omvidere fengsling.Bruk av fjernmøteteknologi er betinget av atbåde domstolene og andre aktører innenfor justissektoren,særlig kriminalomsorgen, har nødvendigteknisk utstyr. Høsten 2010 hadde 36 domstolertilgang på videokonferanseutstyr.Tilsynsutvalget for dommereTilsynsutvalget for dommere er et uavhengig ogfrittstående disiplinærorgan som behandler klagerpå dommere. Ordningen gjelder også for mid-

2010–2011 Prop. 1 S 55Justis- og politidepartementetlertidige dommere, herunder dommerfullmektigeri de alminnelige domstolene, og tilsatte i jordskiftedomstolenemed allment løyve. Utvalgetbestår av to representanter for allmennheten, énadvokat og to dommere. Domstoladministrasjonener sekretariat for utvalget.Tilsynsutvalget kan etter klage eller på egetinitiativ treffe vedtak om disiplinærtiltak dersomen dommer overtrer de plikter som stillingenmedfører eller for øvrig opptrer i strid med goddommerskikk. Utvalget kan ilegge to former fordisiplinærtiltak; advarsel, som normalt bare vilbenyttes dersom dommerens forhold ligger næropp til straffbare tjenesteforsømmelser, og kritikk,som er den vanligste reaksjonsformen. Utvalgetkan også gi generelle uttalelser i forbindelse medklagesaksbehandlingen.I 2009 mottok Tilsynsutvalget 98 klager, syvflere enn i 2008. Samtlige klager gjaldt forhold itjenesten. Av de saker som ble realitetsbehandletgjaldt 29 klager dommeratferd, seks klager gjaldtsen saksbehandling, og én klage gjaldt administrativeforhold. En og samme klage kan gjeldeflere forhold. Det ble gitt disiplinærreaksjon i nitilfeller, åtte i form av kritikk, og én advarsel.Det ble truffet i alt 71 vedtak i 2009, hvorav 49vedtak ble truffet av utvalgets leder eller annetmedlem i henhold til fullmakt gitt ved delegasjon.22 vedtak ble truffet av et samlet utvalg.Etisk regelverk for dommereDomstolloven § 55 tredje ledd gir en rettesnor forvurderingen av hva som er god dommerskikk.Her heter det at «En dommer er uavhengig i sindømmende virksomhet. En dommer skal utføresin dommergjerning upartisk og på en måte sominngir alminnelig tillit og respekt.» Det er foreløpigikke vedtatt noen skriftlige profesjonsetiskeregler for dommere. Etter initiativ fra Tilsynsutvalgetfor dommere nedsatte Domstoladministrasjonenen arbeidsgruppe som har utarbeidet forslagtil etisk regelverk for dommere. Forslaget harvært på intern høring i domstolene. Det er godkjentav styret for Domstoladministrasjonen og vilbli lagt frem for Den norske Dommerforening ogTekna.4.3 God konfliktløsning4.3.1 Økt bruk av ulike meklingsformerRettsmeklingRettsmekling ble gjort til en ordinær del av prosesseni tvistesaker ved ikrafttredelsen av ny tvistelov1. januar 2008. Rettsmekling skal medføre enraskere, billigere og mer skånsom løsning av entvist. Partene selv får et ansvar for løsning av konfliktengjennom mekling og forlik.Landbruks- og matdepartementet fastsatte i2007 forskrift om rettsmekling i saker som gjeldergrensegang og rettsutgreiing etter jordskifteloven(jskl. §§ 88 og 88 a). Rettsmekling er etablert somen forsøksordning for jordskiftedomstolene, ogskal gjelde fram til 31. mars 2012.Narkotikaprogram med domstolskontrollNarkotikaprogram med domstolskontroll ble etablertsom prøveprosjekt i 2006 i Oslo og Bergen.Prosjektet er en utprøving av alternativ straffereaksjonfor rusmiddelbrukere som er dømt for narkotikarelatertkriminalitet. Prosjektperioden erforlenget til ut 2014. Det vises for øvrig til omtaleunder programkategori 06.30.Kap. 61 HøyesterettPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 72 913 72 983 75 018Sum kap. 61 72 913 72 983 75 0181 InnledningHøyesterett dømmer i siste instans og er ankeinstansfor avgjørelser truffet i lavere instanser.Høyesteretts hovedoppgaver er å arbeide for rettsenhet,rettsavklaring og rettsutvikling. Rettsutviklinggjennom Høyesteretts praksis skjer i samspillmed de lovgivende myndigheter og med vektpå spørsmål der Stortinget har overlatt den vidererettsutvikling til domstolene.

56 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten dekker faste og variablelønnsutgifter. Bemanningen i Høyesterettutgjorde 20 høyesterettsdommerårsverk og 38andre årsverk per 1. mars 2010. Bevilgningen skalvidere dekke øvrige driftsutgifter som følger avHøyesteretts virksomhet.Bevilgningen på posten foreslås økt med772 000 kroner som følge av helårsvirkning avdommerlønnsendringer i 2009.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.61, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3061, post 03, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på 75mill. kroner.Kap. 3061 HøyesterettPost Betegnelse Regnskap200903 Diverse refusjoner 916 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 59818 Refusjon av sykepenger 212Sum kap. 3061 819Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag20111 PostomtalePost 03 Diverse inntekterPosten dekker primært refusjoner som brutto inntektsføresi tilknytning til driften av Høyesterettshus, eksempelvis energiavregning.Det foreslås at Justisdepartementet i 2010 fårfullmakt til at merinntektene under kap. 3061, post03 kan benyttes til å overskride bevilgningenunder kap. 61, post 01 tilsvarende, jf. forslag tilvedtak.Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettenePost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 1 476 507 1 448 866 1 590 67721 Spesielle driftsutgifter 61 678 59 589 66 901Sum kap. 410 1 538 185 1 508 455 1 657 5781 InnledningTingrettene dømmer i første instans. I tillegg tilden dømmende virksomheten utfører domstolenei første instans konkurssaker og forvaltningsoppgaversom skifte og vigsler.Lagmannsrettene behandler ankesaker fradomstolene i første instans.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten dekker faste og variablelønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalte og ekstraordinæredommere. Bemanningen ved tingretteneutgjorde 358 dommerårsverk, 145 dommerfullmektigårsverkog 654 andre årsverk per 1.mars 2010. Bemanningen ved lagmannsretteneutgjorde 163 dommerårsverk og 105 andre årsverkper 1. mars 2010. Bevilgningen skal videredekke alle ordinære driftsutgifter og investeringer

2010–2011 Prop. 1 S 57Justis- og politidepartementetknyttet til de enkelte domstoler. Utgifter knyttet tilTilsynsutvalget for dommere og Innstillingsrådetfor dommere dekkes også på posten.Bevilgningen på posten foreslås økt med 31,5mill. kroner som følge av helårsvirkning av dommerlønnsendringeri 2009.Byggingen av Gulating lagmannsrett startetsommeren 2010. Tidspunkt for innflytting er satttil 1. mai 2011. Regjeringen foreslår på bakgrunnav dette å bevilge 36,2 mill. kroner til husleie, driftog engangsinvesteringer ved nye Gulating lagmannsrett.Domstolenes bevilgning ble i forbindelse medrevidert nasjonalbudsjett for 2010 økt med 15 mill.kroner til økt bemanning i domstolene. Regjeringenforeslår å videreføre styrkingen av bevilgningentil domstolene med 40 mill. kroner i 2011.Økningen gis for at domstolene skal kunne tilpassebemanningen til en periode med økt saksinngang,samtidig som det satses på tiltak sombidrar til ytterligere effektiv saksbehandling ognedarbeiding av restanser. Satsingen på domstolenevil bl.a. bidra til at domstolene kan videreførearbeidet med kompetanseutvikling, utvikling avdomstolenes IKT løsninger og investeringer i nødvendigteknisk utstyr.Som følge av forventede inntekter under kap.3410, post 03 foreslås det å øke kap. 410, post 01og kap. 3410, post 03 med 1,5 mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.410, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3410, post 03, jf. forslag til vedtak.Samlet foreslås bevilgningen på posten øktmed 141,8 mill. kroner. Det foreslås en bevilgningpå posten på 1 590,7 mill. kroner.Post 21 Spesielle driftsutgifterBevilgningen på posten dekker utgifter som etterrettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, jf. kap.3410, f.eks. kunngjøringsutgifter, nødvendigeutgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m.under offentlig bobehandling, forkynnelse som ernødvendig etter loven og utgifter til rettsvitner.Bevilgningsbehovet er skjønnsmessig anslått.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling foreslås det en bevilgning på posten på66,9 mill. kroner.Kap. 3410 RettsgebyrPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Rettsgebyr 166 767 158 739 165 73903 Diverse refusjoner 1 947 1 50015 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 38516 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 9 87718 Refusjon av sykepenger 15 766Sum kap. 3410 194 742 158 739 167 2391 InnledningKapitlet omfatter i hovedsak inntekter knyttet tilgebyrpliktige oppgaver etter rettsgebyrloven,inkludert inntekter knyttet til gebyr for behandlingav forliksrådsklage.2 PostomtalePost 01 RettsgebyrBevilgningen på posten dekker inntekter fragebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelsemed tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs m.m.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling foreslås det en bevilgning på posten på165,7 mill. kroner.

58 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetPost 03 Diverse refusjonerPosten dekker refusjoner som brutto inntektsføresved domstolene i første instans og lagmannsrettene,bl.a. refusjoner etter avregning av energiutgifterm.m.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til at merinntektene under kap. 3410, post03 kan benyttes til å overskride bevilgningenunder kap. 410, post 01 tilsvarende, jf. forslag tilvedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på 1,5mill. kroner.Kap. 411 DomstoladministrasjonenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01 68 582 66 288 68 867Sum kap. 411 68 582 66 288 68 8671 InnledningDomstoladministrasjonen har det administrativeansvaret for de alminnelige domstolene (med unntakav forliksrådene) og jordskiftedomstolene.2 PostomtalePost 01 Driftsutgifter, kan nyttes underkap. 410, post 01Bevilgningen dekker alle ordinære driftsutgifterved Domstoladministrasjonen. Bemanningenutgjorde 81 årsverk per 1. mars 2010.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.411, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3411, post 03, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på 68,9mill. kroner.Kap. 3411 DomstoladministrasjonenPost Betegnelse Regnskap200903 Diverse inntekter 716 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 85718 Refusjon av sykepenger 820Sum kap. 3411 1 684Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag20111 PostomtalePost 03 Diverse refusjonerPosten dekker refusjoner som brutto inntektsføresved Domstoladministrasjonen, bl.a. refusjoneretter avregning av energiutgifter m.m. På postenføres også inntekter fra oppdrag som Domstoladministrasjoneneventuelt utfører for andre.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til at merinntektene under kap. 3411, post03 kan benyttes til å overskride bevilgningenunder kap. 411, post 01 tilsvarende, jf. forslag tilvedtak.

2010–2011 Prop. 1 S 59Justis- og politidepartementetKap. 413 JordskiftedomstolenePost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 192 252 186 794 192 53021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 6 274 5 268 5 431Sum kap. 413 198 526 192 062 197 9611 InnledningJordskiftedomstolene er særdomstoler som arbeidermed oppgaver i henhold til jordskifteloven.Dette omfatter bl.a. å gjennomføre endringer for åoppnå mer tjenlige eiendommer, samt å fastleggeeiendomsgrenser og uklare eiendomsforhold.Særdomstolen er uavhengig i sin dømmende virksomhet.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen dekker faste og variable lønnsutgifter.Bemanningen ved jordskiftedomstoleneutgjorde 95 dommerårsverk og 149 andre årsverkper 1. mars 2010. Bevilgningen skal videre dekkealle ordinære driftsutgifter og investeringer knyttettil de enkelte jordskiftedomstolene.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.413, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3413, post 01, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på 192,5mill. kroner.Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføresJordskiftedomstolene har hjemmel til å kreve innsideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekkedet tekniske arbeidet i disse sakene. Utgifteneskal føres i egne saksregnskap.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.413, post 21 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3413, post 02, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på 5,4mill. kroner.Kap. 3413 JordskiftedomstolenePost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Saks- og gebyrinntekter 15 895 13 358 13 77202 Sideutgifter 6 250 5 344 5 51015 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 10516 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 61918 Refusjon av sykepenger 1 756Sum kap. 3413 24 625 18 702 19 282Post 01 Saks- og gebyrinntekterBevilgningen på posten omfatter inntekter ved atpartene i saken betaler gebyr.Det foreslås en bevilgning på posten på 13,8Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.413, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3413, post 01, jf. forslag til vedtak.mill. kroner.

60 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetPost 02 SideutgifterBevilgningen på posten samsvarer med tilsvarendeutgifter over kap. 413, post 21.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.413, post 21 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3413, post 02, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på 5,5mill. kroner.Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifterPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 114 415 122 259 135 31021 Spesielle driftsutgifter 34 487 38 778 39 980Sum kap. 414 148 902 161 037 175 2901 InnledningKapitlet dekker enkelte utgifter i forbindelse meddomstolsbehandling av straffesaker og enkeltesivile saker, samt utgifter til forliksrådene. Utgifteneer i stor grad regelstyrte, og påvirkes av saksmengdeni domstolene og hvor omfattendesakene er. Muligheten for styring av utgiftene erderfor liten.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten dekker godtgjørelse ogtapt arbeidsfortjeneste til meddommere, lagrettemedlemmer,vitner, rettsvitner og reiseutgifter tildisse. Bevilgningen på posten dekker også utgiftertil vitner som møter eller på annen måte avgirforklaring for Kommisjonen for gjenopptakelse avstraffesaker samt nødvendige blodprøver ogDNA-tester i kommisjonens arbeid. Bevilgningsbehoveter skjønnsmessig anslått.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling foreslås det en bevilgning på posten på135,3 mill. kroner.Post 21 Spesielle driftsutgifterPosten dekker utgifter til godtgjørelse og kjøregodtgjørelsetil forliksrådenes medlemmer ognødvendige kompetansehevende tiltak.Det foreslås en bevilgning på posten på 40mill. kroner.

2010–2011 Prop. 1 S 61Justis- og politidepartementetProgramkategori 06.30 KriminalomsorgUtgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1101-23 Driftsutgifter 3 341 033 3 456 235 3 551 120 2,730-49 Nybygg, anlegg m.v. 84 613 20 390 22 839 12,060-69 Overføringer til kommuner 30 843 38 184 64 375 68,670-89 Overføringer til private 19 989 20 631 21 271 3,1Sum kategori 06.30 3 476 478 3 535 440 3 659 605 3,5Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11430 Kriminalomsorgens sentraleforvaltning 3 285 026 3 373 603 3 491 403 3,5432 Kriminalomsorgens utdanningssenter(KRUS) 191 452 161 837 168 202 3,9Sum kategori 06.30 3 476 478 3 535 440 3 659 605 3,51 InnledningKriminalomsorgen gjennomfører idømt straff ogstiller varetektsplasser til disposisjon for politiet.Kategorien består av Kriminalomsorgens sentraleforvaltning (KSF), seks regionadministrasjoner,fengslene og friomsorgskontorene, to sentre fornarkotikaprogram med domstolskontroll og i tilleggKriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT). KSF erintegrert i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementetog driftsutgifter til KSF budsjetteresunder kap. 400 Justisdepartementet.Innsatte har, med de begrensninger som følgerav straffegjennomføringen, samme rett til tjenesterog tilbud og de samme forpliktelsene ogansvar som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgenskal legge forholdene til rette og sørge forat oppfølgingen under straffegjennomføring ogved løslatelse planlegges i samarbeid med ansvarligemyndigheter og særlig den kommunen denløslatte skal bosette seg i. Kriminalomsorgen skalsikre at kvinner og menn får et likeverdig tilbudunder frihetsberøvelsen.

62 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet2 Hovedmål og delmålHovedmålRedusert kriminalitetØkt trygghet og samfunnssikkerhetEn mer effektiv justissektorDelmålHurtig iverksettelse av straffegjennomføring ogvaretektBedre tilrettelegging for en kriminalitetsfritilværelse etter gjennomført straffTrygghet under straffegjennomføring ogvaretektEffektiv drift i tråd med gjeldende regelverkEn kunnskapsbasert kriminalomsorg3 Hovedutfordringer og budsjettmessigeprioriteringerRegjeringen har, som lovet i Soria Moria-erklæringen,styrket kriminalomsorgen. I perioden 2006-2010 er bevilgningen til kriminalomsorgen øktmed om lag 1,95 mrd. kroner til økt kapasitet, merbemanning og bedre innhold i straffegjennomføringen.Soningskøen er betydelig redusert samtidigsom det er lagt til rette for god tilbakeføringgjennom tiltak for bolig, arbeid, utdanning og rusmestring.Regjeringens satsing på kriminalomsorgenvidereføres i 2011 med tiltak for å øke kapasiteten,styrke tilbakeføringsarbeidet og bedre innholdeti straffegjennomføringen.Kapasiteten i kriminalomsorgen er økt betydeligunder den nåværende regjeringen. Økt brukav varetekt og flere utenlandske innsatte har førttil at det fortsatt er kapasitetsutfordringer i kriminalomsorgen.Regjeringen legger derfor opp til åutvide straffegjennomføringskapasiteten i 2011ved å foreslå å bevilge 10 mill. kroner for å økekapasiteten på straffegjennomføring med elektroniskkontroll, bl.a. i Hordaland. Halden fengsel bleåpnet i 2010 og vil være i full drift i 2011. Straffegjennomføringskapasitetenhar økt med om lag800 plasser i perioden 2006–2010. Regjeringenforeslår å gjøre driften ved Bjørgvin fengsel permanent.Regjeringen vil dessuten effektivisere saksbehandlingenog øke antall soningsoverføringer,vurdere å tilrettelegge egne fengselsavdelingerfor utenlandske innsatte og øke bruken av straffegjennomføringutenfor fengsel. Dette vil frigjørefengselskapasitet for innsatte som skal tilbakeførestil det norske samfunnet.Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er fortsatthøy. Kriminalomsorgens driftsbudsjett ble styrketmed 16 mill. kroner i forbindelse med revidertnasjonalbudsjett 2010 for å holde oppe det høyeaktivitetsnivået i kriminalomsorgen. Driftsbudsjettettil fengslene og friomsorgskontorene er øktmed over 60 mill. kroner siden 2006.Regjeringen vil sikre nok fagutdannet personelli kriminalomsorgen og foreslår å øke klasseopptaketved KRUS med to klasser i 2011. Det leggesopp til et klasseopptak på åtte klasser, tilsvarende200 aspiranter i 2011.Gode og funksjonelle fengselsbygg er viktigfor kvaliteten i straffegjennomføringen. Regjeringenforeslår å bevilge 30 mill. kroner til ekstraordinærtvedlikehold i fengslene i 2011.For å sikre at alle innsatte ved Oslo fengsel fåret aktiviseringstilbud foreslår Regjeringen åbevilge 15 mill. kroner på Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementets budsjett for å videreførebyggeprosjekt om nytt aktivitetsbygg vedOslo fengsel.Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementetsamarbeider for å bedre behandlings-og rehabiliteringstiltakene i fengslene forinnsatte med rusproblemer. Det er opprettet ogunder etablering 11 rusmestringsenheter. For ålegge til rette for at enda flere innsatte kan få tilbudom behandling for sine rusproblemer, foreslårRegjeringen å bevilge 5 mill. kroner til ytterligereto nye rusmestringsenheter i 2011 ved Tromsøfengsel og Telemark fengsel, Skien avdeling.De frivillige organisasjonene gjør en stor innsatsfor å bygge opp nettverk etter soning. Justisdepartementetønsker at det skal være nettverkstilbudi alle kriminalomsorgsregioner. Justisdepartementetvil gjennomføre en kartlegging av hvilkenettverkstiltak som er i kriminalomsorgen. For ågi enda flere innsatte et godt nettverk etter

2010–2011 Prop. 1 S 63Justis- og politidepartementetsoning, tar Justisdepartementet sikte på å styrkenettverkstiltakene i to regioner.Ansettelse av 25 løslatelseskoordinatorer er etledd i Regjeringens tilbakeføringsgaranti og enoppfølging av St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straffsom virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn(kriminalomsorgsmelding).Kriminalomsorgens hovedutfordringer i åretsom kommer er å håndtere økt behov for varetektsplasser,overføre flere utenlandske innsattetil soning i hjemlandet, øke bruken av straffegjennomføringi samfunnet, innføre tilbakeføringsgarantien,og styrke ansattes kompetanse og betjentutdanningen.3.1 Kapasitet og håndtering avvaretektssituasjonenI juni 2006 utgjorde soningskøen for ubetingetfengselsstraff 2 791 dommer, for samfunnsstraff306 dommer og for bøtesoning 2 665 dommer. Ijuni 2009 var det 368 ubetingede dommer i kø forstraffegjennomføring, og køen for samfunnsstraffog bøtesoning var nede i henholdsvis 45 og 493dommer. Soningskøen ble derfor ansett som avvikletsom lovet i Soria Moria-erklæringen.Regjeringens satsing på politiet har gitt resultaterog dette har ført til en betydelig økning ibruk av varetekt fra høsten 2009. Økt politikraft,mer effektive etterforskningsmetoder og høyereoppklaringsprosent har ført til en økning i antallvaretektsinnsatte. Politiets forsterkede innsatsmot utenlandske vinningskriminelle har medførtat andelen utenlandske innsatte har økt. Antallvaretektsinnsatte har økt med over 70 pst. siden2006. I 2010 har det til tider vært over 1 000 varetektsinnsattei fengslene. Det forventes at varetektsnivåetvil forbli høyt i de nærmeste år.Tabell 2.6 Antall varetektsinnsatte 2006-20102006 2007 2008 2009 2010Antall varetektsinnsatte 569 662 730 799 976Fra 1. januar til 30. august 2010 har det i tilleggvært en økning i antall mottatte dommer på ca. 9pst. sammenlignet med samme periode i 2009.Økning i antall dommer og mer bruk av varetekthar medvirket til en liten soningskø i første halvårav 2010, og per 17. september 2010 var den på 606dommer for ubetinget fengsel. Av disse har 55 ensøknad om straffegjennomføring med elektroniskkontroll under behandling. En av kriminalomsorgenshovedutfordringer i 2011 er derfor kapasitet,og å stille et tilstrekkelig antall varetektsplasser tilrådighet for politiet.Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak forå øke kapasiteten og bedre varetektssituasjonen.Straffegjennomføringskapasiteten er økt med omlag 800 plasser i perioden 2006–2010. I tillegg vilRegjeringen utvide ordningen med elektroniskkontroll i 2011, bl.a. i Hordaland, samt opprette 8nye soningsplasser ved Hustad fengsel. Haldenfengsel vil være i full drift med 251 plasser i 2011.Fengslet skal ta i mot innsatte ikke bare fra Østlandsområdet,men også fra andre deler av landet.Halden fengsel i full drift vil derfor bidra til åbedre kapasiteten og varetektssituasjonen nasjonalt.Åpningen av Halden fengsel har alleredebidratt til å bedre varetektssituasjonen. I 2010,fram til åpningen av Halden fengsel, ble om lag 73pst. av de varetektsinnsatte overført til fengselinnenfor fristene for overføring fra politiarrest tilfengsel. Etter åpningen har andelen økt til 96 pst.Etter åpning av Halden fengsel har det dermedvært få brudd på fristene for overføring til fengsel.Justisdepartementet har som målsetting at alleskal overføres til fengsel innen fristen og følgervaretektssituasjonen nøye.For å bedre varetektssituasjonen i Oslo-områdetble varetektsandelen ved Oslo fengsel økt i2010. Om lag 300 plasser har blitt satt av til varetekt.Stifinner’n, som er et særskilt tilbud ved Oslofengsel for rusmisbrukere, og TOG-prosjektetmed tiltak overfor gjengangere, videreføres selvom varetektsandelen ved fengslet er økt.Elektronisk kontroll som prøveprosjekt bleetablert i 2008 med 130 plasser. Kapasiteten ble i2010 utvidet med 20 plasser. Regjeringen foreslårytterligere å utvide kapasiteten i 2011, bl.a. i Hordalandog forlenge prøveprosjektet ut 2012.I budsjettet for 2010 ble det satt av 20 mill. kronertil tiltak for å bedre varetektssituasjonen. Midleneer bl.a. disponert til midlertidige kapasitets-

64 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetutvidelser ved enkelte fengsler, utvidelse av kapasitetenfor elektronisk kontroll og økt bemanningfor å holde oppe kapasitetsutnyttelsen. I forbindelsemed revidert nasjonalbudsjett ble justissektorensbudsjett økt med 170 mill. kroner hvorflere av tiltakene vil bidra til å bedre varetektssituasjonen.Kriminalomsorgens budsjett ble økt med20 mill. kroner for å øke driftsbudsjettet og bedrebemanningssituasjonen. I tillegg ble det bevilget20 mill. kroner til vedlikehold i fengslene på Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementetsbudsjett.Overføring av utenlandske innsatte til soning ihjemlandet og økt bruk av straffegjennomføring isamfunnet bidrar også til å frigjøre fengselsplassersom kan benyttes til varetekt, jf. omtale underpunkt 3.2 og 3.3.3.2 Overføringer av utenlandske innsatte tilstraffegjennomføring hjemlandetRegjeringen vil effektivisere saksbehandlingen ogøke antall overføringer av utenlandske innsatte tilfortsatt straffegjennomføring i hjemlandet.Nordiske statsborgere blir rutinemessig overførttil straffegjennomføring i hjemlandet etterden nordiske overføringsloven. For andre domfeltemed utenlandsk statsborgerskap er den europeiskeoverføringskonvensjonen det viktigsterettslige grunnlaget for soningsoverføring. Det eret vilkår for soningsoverføring at det foreligger enrettskraftig dom, og at domfelte har mer enn seksmåneder igjen til forventet løslatelse. Mottakerlandetmå samtykke til overføring, og saksbehandlingstidenmed den andre staten kan værelang. Justisdepartementet intensiverer arbeidetmed soningsoverføring etter overføringskonvensjonen,og har utarbeidet nytt regelverk og nyerutiner som gjør det mulig med hurtigere behandlingav sakene på nasjonalt plan. For å reduseresaksbehandlingstiden er det innført tidsfrister forsaksbehandlingstid i alle ledd, i tillegg til at rutinenefor purring av mottakerlandet er innskjerpet.Det er videre igangsatt et arbeid for å forenkle saksbehandlingennår det gjelder utvisningsvedtak.3.3 Økt bruk av straffegjennomføring i samfunnetI tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008) har Regjeringenet mål om å øke bruken av straffegjennomføringi samfunnet gjennom alternative straffereaksjonersom samfunnsstraff og program motruspåvirket kjøring, og alternative gjennomføringsformersom elektronisk kontroll og straffegjennomføringi behandlingsinstitusjon. Økt brukav straffegjennomføring i samfunnet er et viktigledd i tilbakeføringen av domfelte til en kriminalitetsfritilværelse etter gjennomført straff, i tilleggtil at det frigjør fengselsplasser som kan benyttestil varetekt.Det har vært en økning i bruken av straffegjennomføringi samfunnet de siste årene. I 2006ble det iverksatt 4 286 oppdrag ved friomsorgskontoreneog i 2009 hadde dette antallet økt til5 238 iverksatte oppdrag. Første halvår av 2010ble det iverksatt 2 675 oppdrag. Det er også satt igang bruk av betinget dom med narkotikaprogrammed domstolskontroll fra 2006 og elektroniskkontroll fra 2008, i tillegg til at program motruspåvirket kjøring ble iverksatt i 2008 som enutvidelse av det tidligere promilleprogrammet.Regjeringen har lagt til rette for å øke brukenav straffegjennomføring med elektronisk kontrollbåde ved å øke kapasiteten og ved at innsatte kansøke om overføring fra fengsel til straffegjennomføringmed elektronisk kontroll etter en tredjedelssoningstid. Det foreslås å forlenge prøveperiodenmed elektronisk kontroll i ytterligere to år for åsikre grundig evaluering. Det arbeides i tilleggmed et forslag om å erstatte subsidiær fengselsstraffved bot med subsidiær samfunnsstraff.3.4 Innføring av tilbakeføringsgarantienDet som skjer ved løslatelsen og etter straffegjennomføringener avgjørende for hvordan det gårmed den dømte. Blant tiltakene som omtales iSt.meld. nr. 37 (2007-2008), er innføring av en tilbakeføringsgarantisom varslet i Soria Moriaerklæringen.Garantien gir ikke innsatte nye rettigheter.Intensjonen er at de gjennom et forsterket forvaltningssamarbeidskal få utløst de rettighetene deallerede har. Implementering av tilbakeføringsgarantienvil være avhengig av både kriminalomsorgen,samarbeidende etater og den straffedømteselv.Sentralt i tilbakeføringsgarantien er bolig,muligheter for opplæring eller utdanning, arbeidsogvelferdstjenester, sosiale tjenester, økonomiskrådgivning og bistand ved gjeldsproblemer og helsetjenester,herunder nødvendig behandling forpsykiske lidelser og rusproblemer. De myndighetenesom ellers har ansvar for disse tjenesteneskal også yte disse til personer under straffegjennomføring.For å styrke kartleggingen av de innsattesbehov for tjenester, er det satt i gang etpilotprosjekt med IKT-basert kartleggingsverktøyved Halden fengsel og Østfold friomsorgskontor,jf. omtale under punkt 4.3.1.

2010–2011 Prop. 1 S 65Justis- og politidepartementetServicetorg i fengslene er viktig for at samarbeidendeetater skal være tilgjengelige for innsattemed tilbud om arbeidsformidling, opplæring ogutdanning, bolig, sosiale tjenester, helsetjenesterog andre ytelser innsatte kan ha behov for. Kriminalomsorgensansvar vil være å koordinere deulike etatene, slik at den domfelte får de tjenesterde har rett til. For å ivareta koordineringen, skaldet opprettes 25 nye stillinger i kriminalomsorgen.Gode lokaler er viktig for straffegjennomføringenog for at kriminalomsorgen skal lykkes i tilbakeføringsarbeidet.Halden fengsel vil ha lokalersom legger til rette for utdanning og arbeidstreningfor de innsatte. Det er også tilsatt tilbakeføringskoordinatorerved fengslet. Disse skal bidratil en god tilbakeføring til samfunnet etter endtstraffegjennomføring. Innsatte som skal tilbakeførestil fortsatt bosetting i Norge vil prioriteres.Etter at fengslene ble overført til Statsbygg i2009 er det bevilget ca. 230 mill. kroner til økt vedlikeholdsinnsatsog oppgradering av fengselsbyggene.Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroneri 2011 på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetsbudsjett til tiltak for ytterligereå redusere vedlikeholdsetterslepet i fengslene. Itillegg foreslår Regjeringen å bevilge 15 mill. kronerpå Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetsbudsjett til å videreføre prosjekt omnytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Det nye aktivitetsbyggetvil bedre innholdet i straffegjennomføringenved at alle innsatte får et tilbud om fysiskaktivitet, og sysselsetting av over 70 innsatte iundervisning, kjøkken og butikk. Aktivitetsbyggetvil være viktig for holde oppe den høye aktivitetenved Oslo fengsel. Det vises for øvrig tilomtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetsProp. 1 S (2010-2011).For å bedre rehabiliteringen av rusmiddelavhengige,foreslår Regjeringen å bevilge 5 mill.kroner til å etablere to nye rusmestringsenheter i2011 ved Tromsø fengsel og Telemark fengsel,Skien avdeling.3.5 Styrke bemanning og kompetanseutviklingTilgangen på fagutdannet personell er viktig forkriminalomsorgen og Regjeringen foreslår derforå øke klasseopptaket ved Fengselsskolen. Ved detordinære opptaket i 2010 ble det tatt opp seksklasser, tilsvarende om lag 150 aspiranter. I 2011legges det opp til et opptak på åtte klasser, tilsvarendeom lag 200 aspiranter. Regjeringen leggeropp til at to av klassene blir gjennomført desentralisertved Bergen og Åna fengsler. De 50 aspirantenesom i 2010 startet som ekstrabetjenter tasopp i det ordinære utdanningsforløpet ved KRUSfra 2011. Justisdepartementet vurderer fortløpendebehovet for klasseopptak ved KRUS.Det legges opp til et meget høyt aktivitetsnivåved KRUS i 2011. Totalt vil det være i overkant av375 aspiranter som gjennomfører fengselsbetjentutdannelsei 2011, inklusive desentraliserte opptak.Regjeringen ønsker å videreføre dagens ordningmed aspirantopptak og lønnet etatsutdanning,samtidig som utdanningen skal være tilpasseten moderne kriminalomsorg. Justisdepartementet,i samarbeid med KRUS, arbeider med ensøknad til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(NOKUT) med sikte på at fengselsbetjentutdanningenkan inngå i en bachelorgrad i universitets-og høgskolesystemet. Justisdepartementettar sikte på å sende søknad våren 2011.Oppfølging av kriminalomsorgsmeldingen stillerkrav til kompetanseutvikling. KRUS skal gjennomføreen videreutdanning for tilsatte i kriminalomsorgen,kalt Kompetanseløftet. Kompetanseløftetskal være en videreutdanning for fengselsbetjenterog saksbehandlere som har vært i kriminalomsorgenover en periode.KSF har endret reglene for beregning avarbeidstid ved hvilende vakt i kriminalomsorgen. Ide nye reglene blir en større del av arbeidstidenved hvilende vakt beregnet som arbeidstid, noesom fører til økte utgifter til bemanning. En dom iEF-domstolen (Jaegerdommen) og EUs arbeidsdirektiver til hinder for å avtale at hvilende vaktbare delvis skal tas i betraktning ved beregning avarbeidstiden. Det foreslås at kriminalomsorgensbudsjett økes med 11 mill. kroner som følge avdette.4 Tilstandsvurdering og mål4.1 Redusert kriminalitet4.1.1 Hurtig iverksettelse av straffegjennomføring ogvaretektSoningskøen for både ubetinget fengselsstraff ogsamfunnsstraff er betydelig redusert under flertallsregjeringen.Soningskøen for ubetinget fengselsstraff var ijuni 2006 på 2 791 dommer. I juni 2009 var det kun368 ubetingede dommer i kø for straffegjennomføring.Mot slutten av 2009 førte den økte innsatseni politiet, spesielt overfor utenlandske kriminelle,til en økning i antall varetekter og en svak økning isoningskøen. Per 16. september 2010 var soningskøenpå 610 dommer. Tabellen under viser utviklingeni soningskøen for ubetinget fengselsstrafffra juni 2006 til september 2010.

66 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet300025002000Antall dommer15001000500030.06.200631.12.200630.06.200731.12.200730.06.200831.12.200830.06.200931.12.200930.06.201017.09.2010Figur 2.1 Soningskø for ubetinget fengselsstraffI 2009 var det 3 814 nye varetekter, en økning påomkring 18 pst. fra 2008. 76 avsluttede varetektsoppholdi 2009 gjaldt personer under 18 år. Dengjennomsnittlige sittetiden for personer under 18år er lavere enn gjennomsnittet. I 2009 var den på45 dager for de under 16 år, 33 dager for de på 16år og 45 dager for de på 17 år. Justisdepartementetønsker at barn i større grad skal gjennomførestraff i behandlingsinstitusjon. I tillegg er ungdomsenheterunder etablering i Bergen og i østlandsområdet.Tabell 2.7 Utvikling varetekt2006 2007 2008 2009Varetektsinnsattes andel av antall fengselsdøgn (pst.) 18 20 22 24Gjennomsnittlig sittetid i dager – varetekt 64 67 69 68Nye varetekter 1 3 049 3 182 3 237 3 8141Omfatter nye innsettelser og endring fra annen innsattkategori til varetekt.Det er et mål at varetektsplasser stilles til disposisjonfor politiet etter behov. Politiet har mulighettil å holde pågrepne personer i arrest i inntil tredager før vedkommende må fremstilles for rettentil varetektsfengsling. Innsatte skal overføres frapolitiarrest til fengsel innen to døgn etter pågripelsenmed mindre dette av praktiske grunner ikkeer mulig. Regelen skal forebygge eventuelle skadeligevirkninger av fengslingen ved at varetektsfengsledesikres best mulige forhold.I 2009 ble 512 personer fengslet med politietsinnsettelsesordre. 95 pst. av disse satt mindre enntre døgn i politiarrest før overføring. Av alle varetektsfengsledemed kjennelse ble 47 pst. plassert ifengsel samme dag, og 91 pst. innen tre døgn etterkjennelsen. Til tross for at varetekt skal prioritereshar det til tider vært mangel på tilstrekkeligvaretektskapasitet, særlig i Østlands- og Vestlandsområdet.Implementeringen av innholdet i varetektshåndbokable påbegynt i 2009 og videreføres i2010.Etablering av fengselsplasserEt viktig element for avviklingen av soningskøen,og for å kunne stille varetektsplasser til disposisjon,har vært etableringen av fengselsplasser. Iperioden 2006-2010 er det opprettet og under etableringomkring 657 nye fengselsplasser, inklusive251 plasser ved Halden fengsel. I forbindelsemed etablering av ny rusmestringsenhet ved

2010–2011 Prop. 1 S 67Justis- og politidepartementetHustad fengsel blir kapasiteten økt med åtte plassermed høyere sikkerhet. Plassene forventes åvære i drift i løpet av 2011. Bruvoll fengsel blegjort permanent fra 2010. Det legges opp til atdriften ved Bjørgvin fengsel også gjøres permanenti 2011 og at fengselet innlemmes i den statligehusleieordningen. Innenfor det som er sikkerhetsmessigforsvarlig, er det en målsetting å økebruken av fengsler med lavere sikkerhetsnivå.Regjeringen ønsker å øke bruken av overgangsboliger.For å etablere overgangsbolig i Østfoldvil den åpne avdelingen ved Halden fengseletableres som overgangsbolig med 24 plasser.Gjennom etablering av nye overgangsboliger iKristiansand, Bergen og Halden er kapasiteten iovergangsboliger fra 2006 økt fra 73 til 128 plasser,tilsvarende en økning på om lag 75 pst. Justisdepartementetvurderer også overgangsbolig iRegion nordøst (Akershus, Hedmark, Oppland).På grunn av økningen i bruk av varetekt hardet vært nødvendig å opprettholde høy kapasitetsutnyttelsei fengslene. Justisdepartementet har påsikt som målsetting å redusere den gjennomsnittligekapasitetsutnyttelsen til 90 pst., bl.a. for lettereå kunne stille varetektsplasser til rådighet forpolitiet i nærheten av etterforskningen, uten langetransportavstander. Tabellen under viser utviklingi fengselskapasitet og kapasitetsutnyttelse i periodenfra 2006. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene iandre halvår av 2009 var betydelig høyere enn iførste halvår som følge av økt bruk av varetekt. Ifjerde kvartal 2009 var kapasitetsutnyttelsen iunderkant av 95 pst. Kapasitetsutnyttelsen er videreførtpå et høyt nivå i 2010 og i perioden fra1. januar 2010 til 30. juni 2010 har kapasitetsutnyttelsenvært på 94,9 pst. I fengsler med høyt sikkerhetsnivåhar det i første halvår 2010 vært en kapasitetsutnyttelsepå om lag 96 pst. I de størstefengslene i østlandsområdet, som Oslo fengsel, ogvestlandsområdet, som Bergen fengsel, har detvært enda høyere kapasitetsutnyttelse. Varetektsinnsatteblir i stor grad satt inn i fengsler medhøyt sikkerhetsnivå. Justisdepartementet ønskerå øke bruken av varetekt i fengsler med lavere sikkerhetsnivåinnenfor de rammer og restriksjonersom er satt av domstolene og påtalemyndighetene.1. april 2010 overtok kriminalomsorgen oppgavenmed å innkalle til soning og behandle søknaderom soningsutsettelse fra politiet. Overføringenskal føre til bedre planlegging og en mereffektiv utnyttelse av kapasiteten.Tabell 2.8 Fengselskapasitet og kapasitetsutnyttelse2006 2007 2008 2009 2010 2011Elektronisk kontroll 130 130 150 150 1Ordinær kapasitet 2 3 287 3 346 3573 3574 3578 3830 3Gjennomsnittlig aktuell kapasitet 3 296 3494 3543 3561 3655Kapasitetsutnyttelse i pst. 4 95,9 95,3 93 93 94,91Kapasitet elektronisk kontroll foreslås økt i 2011.2Ordinær kapasitet representerer samlet besluttet cellekapasitet per 1. januar.3Forventet antall fengselsplasser per 1. januar 2011.4 Kapasitetsutnyttelsen beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig aktuell kapasitet, dvs. ordinær kapasitet justert for plasser somer midlertidig stengt. Tall for 2010 er per 30. juni.I perioden 2006-2009 har antall døgn i fengsel øktmed 54 608 døgn til 1 207 778, en økning på ca.fem pst. I den samme perioden har den gjennomsnittligesittetiden for domssonere i fengsel blittlengre. Mens den gjennomsnittlige sittetiden var102 dager i 2006, hadde den økt til 116 dager i2009. Økningen i sittetid fra 2006 til 2009 har førttil økt plassbehov tilsvarende et fengsel på om lag300 fengselsplasser.Straffegjennomføring i samfunnetFra 2006 til 2009 har det vært en økning i antalliverksatte samfunnsstraffdommer på ni pst. 16pst. av de iverksatte samfunnsstraffdommene i2009 gjaldt kvinner. Det har vært et mål å øke brukenav samfunnsstraff for barn og unge under 18år. Av de iverksatte dommene gjaldt ni pst. personerunder 18 år, en økning på 20 dommer fra 2008.Justisdepartementet arbeider med å videreutvikleinnholdet i samfunnsstraffen og øke brukenav andre tiltak enn samfunnsnyttig tjeneste undersamfunnsstraff, f.eks. atferdsendrende program-

68 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetmer slik som Brottsbrytet og Sinnemestring. I2009 utgjorde andre tiltak enn samfunnsnyttig tjeneste40 pst. av samfunnsstraffen.Tabellen nedenfor viser antall avviklede samfunnsstrafftimerog antall iverksatte samfunnsstraffdommer.Tabell 2.9 Utvikling samfunnsstraff2006 2007 2008 2009Endring2006-2009Antall avviklede samfunnsstrafftimer 184 196 200 538 192 729 196 367 7 %Antall iverksatte samfunnsstraffdommer 2 683 2 929 2 812 2 912 9 %Megling i konfliktråd kan brukes som innhold i endom på samfunnsstraff. For at megling skal gjennomføresmå både domfelte og den fornærmedepart være villige til det. Justisdepartementetønsker å stimulere bruk av konfliktmegling i samfunnsstraffen.Regjeringen vil øke bruken av alternative straffereaksjoner.Justisdepartementet har derfor forslagtil lovendringer på høring som legger til rettefor at bøtelagte kan samtykke til å gjennomføreden subsidiære reaksjonen ved bøtestraff somsamfunnsstraff hvis boten ikke betales. I 2009 bledet iverksatt 540 dommer på program mot ruspåvirketkjøring og det er et mål å øke bruken avdenne straffereaksjonen.Prosjektet med narkotikaprogram med domstolskontrolli Oslo og Bergen er en utprøving avalternativ straffereaksjon i form av betinget domfor rusmiddelavhengige som er dømt for narkotikarelatertkriminalitet. Innholdet i programmettar utgangspunkt i den domfeltes behov for tiltaksom kan redusere faren for ny kriminalitet og fåkontroll over rusmiddelmisbruket. Et forslag ompresiseringer i forskrift om prøveordning mednarkotikaprogram med domstolskontroll er sendtpå høring. Prøveperioden med narkotikaprogrammed domstolskontroll er forlenget ut 2014.Regjeringen vil øke bruken av alternative straffegjennomføringsformerenn fengsel. I 2008 etablerteJustisdepartementet et prøveprosjekt medhjemmesoning med elektronisk kontroll som enny straffegjennomføringsform i samfunnet i seksfylker. Elektronisk kontroll kan erstatte en ubetingetfengselsstraff opptil fire måneder eller opptilde siste fire månedene av en lengre fengselsstraff.I toårsperioden som prøveprosjektet har vart, erdet levert inn om lag 3 000 søknader om elektroniskkontroll, hvorav om lag 1 500 er iverksatt.KRUS evaluerer prosjektet.Regjeringen vil at flere skal kunne gjennomførestraffen i behandlings- eller omsorgsinstitusjonetter straffegjennomføringsloven § 12. Antalldøgn etter § 12 gikk ned fra 44 991 i 2008 til 41 614i 2009. Samtidig gikk antallet påbegynte oppholdetter § 12 opp fra 505 i 2008 til 541 i 2009.Etter at kriminalomsorgen overtok ansvaretfor innkalling til soning, er det bedre mulighet forå planlegge opphold etter § 12. Det arbeides dessutenmed å sikre bedre informasjon om § 12 gjennominformasjonsmateriell til personer som innkallestil straffegjennomføring og innsatte i fengslene.For å kunne følge opp Regjeringens målsettingom at barn og unge ikke skal sitte i fengsel, børbruken av straffegjennomføring i behandlingsinstitusjonetter straffegjennomføringsloven § 12økes også for denne gruppen. Også i forbindelsemed løslatelse fra fengsel vil overføring tilbehandlingsinstitusjon være et sentralt virkemiddelfor å oppnå en vellykket tilbakeføring. Øktbruk av straffegjennomføring etter § 12 er etegnet virkemiddel for unge, som kan motivere tilatferdsendring og bidra til å fjerne eller reduserefaktorer som øker risiko for nye lovbrudd.Overføring av utenlandske innsatte til soning ihjemlandetDet er et mål at utenlandske innsatte raskere kanoverføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet.Dette er et viktig satsingsområde forRegjeringen. Saker om overføring av straffedømteinnsatte med utenlandsk statsborgerskap blirbehandlet av Justisdepartementet. Når det foreliggeren rettskraftig dom, kan domfelte under vissevilkår overføres til sitt hjemland til fortsatt straffefullbyrdelse.Den europeiske overføringskonvensjonenkrever at innsatte samtykker til overføringog at det i utgangspunktet er minimum seksmåneder gjenstående soningstid når anmodningom overføring mottas av mottakerstaten. Overføringetter konvensjonen er derfor i hovedsak bareaktuell for dommer av en viss lengde.

2010–2011 Prop. 1 S 69Justis- og politidepartementetEn tilleggsprotokoll til overføringskonvensjonengir mulighet for soningsoverføring uten innsattessamtykke. Dette forutsetter imidlertid atdet foreligger et endelig utvisningsvedtak. Det erpolitiet som forbereder sak om utvisning når detforeligger rettskraftig dom. Hvorvidt vilkårene forutvisning foreligger, avgjøres av utlendingsmyndighetene.Per 30. august 2010 satt det 1 234 utenlandskeborgere i norske fengsler, hvorav 529 var domfelte.Nordiske statsborgere blir rutinemessigoverført til straffegjennomføring i hjemlandetetter den nordiske overføringsloven. Av de resterendeutenlandske domfelte hadde 137 en dom påover ett år og var borgere av land som har ratifiserttilleggsprotokollen til overføringskonvensjonen.I tillegg til dette kommer domfelte som samtykkeri overføring til hjemlandet på tross av athjemlandet ikke har ratifisert tilleggsprotokollen.Antall overføringer varierer fra år til år. I 2007ble 26 overføringer effektuert og i 2008 ble 12 innsatteoverført. I 2009 ble 30 innsatte overført tilhjemlandet og det er en målsetting å øke antalletoverføringer ytterligere i 2010. Per 30. august2010 var det overført 27 utenlandske innsatte. I tillegger det fattet vedtak om overføring i ytterligerefem saker, hvor kun uttransporteringen gjenstår.I åtte saker er overføring avslått av mottakerstaten.Ved overføring av domfelte som har langedommer til hjemlandet er innsparingen i antallsoningsdøgn betydelig. Beregninger viser at de 27overførte dommene i 2010 over år vil gi en innsparingpå 19 246 soningsdøgn. Dette tilsvarer kapasitetenved et fengsel med 53 plasser.Regjeringen vil effektivisere saksbehandlingeni overføringssakene. Departementet sendtederfor 9. juli 2010 på høring et forslag til endringeri utlendingsloven og utlendingsforskriften.Det foreslås bl.a. at forhåndsvarsel om utvisningkan oversendes den enkelte så snart det er tatt uttiltale i straffesaken. Det er i tillegg satt i gang tiltakfor å redusere saksbehandlingstiden for overføringssaker,jf. omtale under punkt 3.2.Samlet saksbehandlingstid avhenger av hvorlang tid mottakerlandet bruker på å behandlesaker om overføring. Saksbehandlingstiden i mottakerlandenevarierer og kan ta tid særlig i de landhvor saker om soningsoverføring krever domstolsbehandling.Når vedtak om overføring er fattet,er det mottakerlandets ansvar å hente personeni Norge.En arbeidsgruppe bestående av Riksadvokaten,Justisdepartementet, Politidirektoratet,Domstoladministrasjonen, Utlendingsdirektoratet,Utlendingsnemnda og KSF har samarbeidetom tiltak for å effektivisere saksbehandlingen avsaker om utvisning og soningsoverføring av straffedømteutlendinger.Utenlandske innsatteI 2009 ble 2 808 utenlandske statsborgere fra 118forskjellige land satt inn i norske fengsler. I 2006gjaldt 12 pst. av alle nyinnsettelser utlendinger, enandel som økte jevnt frem til 23 pst. i 2009. Økningengjelder både for domfelte, bøtesonere og varetektsinnsatte,men sistnevnte gruppe økte mest.Tabell 2.10 Andel utenlandske innsatte av antall nyinnsettelser i fengsel2006 2007 2008 2009 2010 1Nyinnsettelser i fengsel (alle) 12 076 12 775 12 648 12 036 4 931Herav utenlandske innsatte 1 436 1 887 2 301 2 808 1 176Andel utenlandske innsatte 12 % 15 % 18 % 23 % 24 %1 Tall for 2010 gjelder fram til 31. mai.Økningen i antall utenlandske innsatte har ikkebare konsekvenser for kapasiteten i fengslene,men også for kriminalomsorgens behov for kompetanse.Bl.a. har økningen ført til økt behov fortolketjenester. En arbeidsgruppe arbeider medhvordan spørsmål omkring tolketjenester i kriminalomsorgenkan løses på best mulig måte. Justisdepartementetvurderer også å tilrettelegge egnefengsler eller fengselsavdelinger for utenlandskeinnsatte. Dette for bedre å tilrettelegge straffegjennomføringenfor denne gruppen innsatte, ogsamtidig ivareta hensynet til at utenlandske statsborgereikke skal kunne unndra seg straffeforfølgningi Norge ved å forlate landet.

70 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetVedlikehold og modernisering av eksisterendefengselsbyggGjennom strukturendringer i eiendomsforvaltningenog satsing på vedlikehold og oppgradering, harRegjeringen lagt til rette for en profesjonell eiendomsforvaltningog bedre fengselsbygg. Kriminalomsorgenseiendomsmasse varierer likevel medhensyn til tilstand, alder og bygningsmessig utforming.Det har over flere år bygget seg opp et betydeligvedlikeholdsetterslep, og Regjeringen foreslårå bevilge 30 mill. kroner i 2011 til å fortsetteutbedringsarbeidet.KSF utarbeider en kapasitetsplan med enhetsstrukturfor fengslene og friomsorgskontorene. Iplanen vurderes det hvordan kapasiteten i kriminalomsorgenbør settes sammen for å dekke fremtidigkapasitetsbehov og legge til rette for en straffegjennomføringetter intensjonene i St.meld.nr. 37 (2007-2008). Det vurderes også hvor enhetenebør lokaliseres med hensyn til bl.a. innsatteshjemsted, og hvor store enhetene bør være for åsikre et godt innhold i straffegjennomføringen. Itillegg inngår det en vurdering av enhetenes bygningsmessigetilstand og hvordan fengslene børvære utformet for å tilfredsstille kravene tilmoderne straffegjennomføring.Enkelte fengselsbygg har akutte vedlikeholdsbehov.Kongsvinger fengsel, avdeling G med 20plasser, og modulbygget ved Tromsø fengsel med14 plasser er blant de fengselsavdelinger hvor deter behov for betydelige investeringer for å opprettholdedriften. Ved Kongsvinger fengsel, avdelingG er det behov for investeringer for å imøtekommebrannkrav. En utvidet tilstandsvurderingav modulbygget ved Tromsø fengsel viser storebygningsmessige feil og mangler. Justisdepartementetvurderer alternativer for en fremtidig løsningfor disse fengselsavdelingene. Et alternativer overgangsbolig i Tromsø, hvor det i dag ikke erden typen fengselsplasser. Justisdepartementetvurderer i tillegg ulike alternativer for en overgangsboligi region nordøst.Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37(2008-2009) ble det bevilget 20 mill. kroner til oppføringav et aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Forprosjekteringav aktivitetsbygget er nå ferdigstilt.Regjeringen foreslår for 2011 å bevilge 15 mill. kronertil videreføring av nytt aktivitetsbygg underkap. 2445, post 33 med en kostnadsramme på 154,8mill. kroner i kroneverdi per 1. juli 2011, jf. omtale iFornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetsProp. 1 S (2010-2011). Det tas sikte på at byggetkan tas i bruk i 2013. Aktivitetsbygget vil gi alleinnsatte ved fengslet et aktiviseringstilbud.Regjeringen foreslår å øke bevilgningen underkap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting avkurantprosjekter med 50 mill. kroner i 2011, jf.omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetsProp. 1 S (2010-2011). Det vilinnenfor dette bevilgningsnivået være mulig åigangsette enkelte byggeprosjekter i fengslene.Ullersmo fengsel har i dag et betydelig oppgraderingsbehov.Regjeringen har besluttet atUllersmo fengsel skal prosjekteres ut fra et moderniseringsalternativhvor dagens kapasitet på 240plasser beholdes, og at bygg som skole, aktivitetsromog celleavdelinger moderniseres. Prosjekteter inne i en fase hvor detaljene i et byggeprosjektskal planlegges og det utarbeides en utviklingsplanfor fengslet i tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008).Regjeringen vil etablere forvaringsplasser vedflere fengsler enn Bredtveit fengsel, forvaringsogsikringsanstalt og Ila fengsel, forvarings- ogsikringsanstalt. Byggeprosjektet med ny forvaringsavdelingved Trondheim fengsel er i avsluttendefase. Forvaringsavdelingen med ti plasservil være i drift i 2011.Flermannsrommene ved Åna fengsel har værten belastning for både innsatte og ansatte. Justisdepartementettok derfor i 2009 initiativ til å starteet byggeprosjekt for å erstatte rommene medenkeltceller. Byggeprosjektet nærmer seg avslutning,og de nye cellene kan tas i bruk i 2011.Planlagt utredning om fengselskapasitet iMidtre Hålogaland politidistrikt, fremtidige løsningerfor Drammen og Mosjøen fengsler og oppgraderingav Hamar fengsel (St. Torfinn) har blittutsatt som følge av at det ved behandlingen avbudsjettet for 2010 ble omdisponert 20 mill. kronertil tiltak for å bedre varetektssituasjonen. Justisdepartementetvil starte utredningene og tiltakenei 2010/2011.4.1.2 Bedre tilrettelegging for en kriminalitetsfritilværelse etter gjennomført straffDomfelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet,og gjennomføringen av straffen skalbygge på humanitet, rettssikkerhet, og likebehandling.I tillegg er normalitetsprinsippet ogprinsippet om at man har gjort opp for seg nårstraffen er sonet, sentrale elementer. Straffegjennomføringskal også bygge på individuelle behovog forutsetninger, og støtte domfeltes evne ogvilje til å bryte med kriminaliteten. Under straffegjennomføringenskal det legges til rette for atinnsatte og domfelte skal få innfridd rettigheter ogmotta tjenester fra andre etater med sikte på enintegrering i samfunnet etter endt straff.

2010–2011 Prop. 1 S 71Justis- og politidepartementetOppfølging av St.meld. nr. 37 (2007-2008) – Straffsom virker – mindre kriminalitet – tryggeresamfunnI St.meld. nr. 37 (2007-2008) tas det bl.a. til ordefor å innføre en systematisk kartlegging av innsatteog domfeltes behov. I løpet av 2010 startes etpilotprosjekt for kartlegging ved Halden fengselog Østfold friomsorgskontor. Tiltaket skal bidra tilå styrke rehabiliteringsarbeidet.Samarbeidet med kommunene som innsatteskal tilbakeføres til er en viktig del av stortingsmeldingenog implementeringen av tilbakeføringsgarantien.Som et ledd i en bedre tilbakeføringved avsluttet straffegjennomføring er det startetet prosjekt der NAV i kommunene med fengsel,skal planlegge arbeidsrettede tiltak i samarbeidmed den kommunen innsatte skal løslates til.Prosjektet prøves ut i sju kommuner.For å hindre tilbakefall og tilbakeføre innsattetil en kriminalitetsfri tilværelse, er det viktig åbygge opp nettverk etter endt straffegjennomføring.Flere steder i landet gjør frivillige organisasjoner,bl.a. Norges Røde Kors, Wayback og Foreningenfor Fangers Pårørende en stor innsats forå bygge nettverk for innsatte under straffegjennomføringog ved løslatelsen. De frivillige organisasjonenesinnsats er et viktig supplement til detarbeidet kriminalomsorgens forvaltningssamarbeidspartneregjør for å gi de innsatte et tilbud omarbeid og utdanning. Samarbeid mellom kriminalomsorgenog frivillige organisasjoner om nettverketter soning har gitt gode resultater. For å gi endaflere innsatte et godt nettverk etter soning, vil Justisdepartementetgjennomføre en kartlegging avhvilke nettverkstiltak som er i kriminalomsorgsregionene.Departementet tar deretter sikte på åstyrke nettverkstiltakene i to regioner.Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingenhar Justisdepartementet også satt i gang etarbeid med å utrede eventuelle behov for særskiltetiltak under straffegjennomføring for samiskedomfelte. Departementet vil komme tilbake tildette når arbeidsgruppen er ferdig med sin gjennomgang.Prøveløslatelse og vilkår for dette gir kriminalomsorgenet viktig verktøy til å følge opp innsatteetter fengselsoppholdet. Sjansen for å lykkes i tilbakeføringentil samfunnet er langt bedre hvis deter en periode hvor kriminalomsorgen kan følgeopp domfelte, og hvor det er reelle sanksjonsmuligheteri form av gjeninnsettelse ved brudd på vilkår.Justisdepartementet har igangsatt et arbeidfor å gi et bedre innhold i møteplikten ved løslatelsepå prøve.Arbeid og opplæringDet er et mål at alle innsatte skal ha et aktivitetstilbudpå dagtid. Arbeid skal gi mulighet for kvalifiseringfor arbeidslivet. Mange innsatte har ensvak tilknytning til arbeidslivet, bare om lag entredjedel er i lønnet arbeid på innsettelsestidspunktet.Arbeid og opplæring er sentrale elementeri straffegjennomføring med elektronisk kontrollog samfunnsstraff, og straffegjennomføring isamfunnet gir derfor økt mulighet for tilknytningtil arbeidslivet.Det er etablert opplæringstilbud i alle fengslersom skal ha slike tilbud. Målet er å sørge for opplæringpå grunnskolenivå til innsatte som ikke harfullført grunnskolen samt videregående opplæringtil den som har rett til og ønsker det. Det erogså et mål å tilby kurs som ikke er formelt kompetansegivende,bl.a. i regi av Arbeids- og velferdsforvaltningen.En bedre tilpasset og kvalifiserendeopplæring i tråd med Kunnskapsløftet gjørden enkelte bedre rustet i arbeidslivet og til åmestre et liv uten kriminalitet etter avsluttet straffegjennomføring.Det er lagt til rette for enbegrenset bruk av internett i undervisningen iflere fengsler. Innen utgangen av 2010 vil i underkantav 30 fengsler som tilbyr undervisning ha etskoletilbud der innsatte får begrenset og hensiktsmessigtilgang til internett slik at opplæringen kangjennomføres i overensstemmelse med gjeldendelæreplaner. Justisdepartementet tar sikte på åsluttføre innføringen i løpet av 2011.Justisdepartementet går inn for å gjøre utdanningenfor de innsatte mer yrkesrettet. Dette er itråd med de innsattes ønske, og øker mulighetenfor arbeid etter løslatelse. Derfor må det legges tilrette for et enda tettere samarbeid mellom arbeidsdriftenog skolen, slik at praksisopplæring kan skjei fengslene. Departementet vil sette ned en arbeidsgruppesom skal se på mulighetene for å forbedresamarbeidet mellom skolen og arbeidsdriften meddet formål å etablere flere tilbud som gir flere lærlingplasser,lærekandidater og praksiskandidater.Mange tidligere innsatte har vanskelighetermed å komme inn i arbeidslivet etter endt straffegjennomføring.Det er derfor viktig med et godtsamarbeid mellom kriminalomsorgen og næringslivet.Justisdepartementet vil derfor i 2011 inviterenæringslivet og andre til et seminar for å styrkesamarbeidet.For å oppnå en bedre oppfølging etter avsluttetstraffegjennomføring er prosjektet Tilbakeføringgjennom utdanning og arbeid (tilsvarende KrAmii Sverige) etablert i Rogaland og Troms underledelse av Fylkesmannen i Hordaland. Oppdrags-

72 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetgiver er Kunnskapsdepartementet. Prosjektet eret samarbeid mellom utdanningsmyndighetene,kriminalomsorgen, NAV, kommunene og frivilligeorganisasjoner. Prosjektet avsluttes i 2012.Prosjektet Tenk tryggleik i Årdal kommunevidereføres i 2011.ProgramvirksomhetProgramvirksomheten er en viktig del av detendringsarbeidet som skjer under straffegjennomføring.Hovedhensikten er å påvirke holdninger ogatferd og å motivere og utvikle ferdigheter slik atdomfelte blir bedre rustet til å leve et liv uten nyekriminelle handlinger. Det totale antallet arrangerteprogrammer gikk noe ned fra 2007 til 2008,men økte igjen noe i 2009. For å heve kvaliteten påprogramvirksomheten og sikre effektiv utnyttelseav de ressurser som anvendes, er det etablert engodkjenningsordning med akkreditering av programmer.Programmene akkrediteres av KSF etterråd fra et uavhengig rådgivingspanel. Kriminalomsorgenskal i større grad prioritere akkrediterteprogrammer, men også andre programmer skalfortsatt ha oppmerksomhet for å sikre kontinuitetog mangfold av tiltak i kriminalomsorgen.Tabell 2.11 Utvikling i antall programmer og antall deltakere på programmer 2007-20092007 2008 2009Antall programmer 379 356 424Antall deltakere 1 689 1 518 1 671I Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner(2008-2011) er det et mål å styrke behandlingstilbudettil voldsutøvere. Det er etablert fleretilbud til domfelte som følger ulike volds- og sedelighetsprogrammeri fengsel. I friomsorgen er detviktig at voldsforebyggende arbeid styrkes ved åsamarbeide med de regionale kunnskapssentrenemot vold og traumatisk stress.HelsetjenesterHelsetilbudet i fengslene er en del av den offentligehelsetjenesten. Justisdepartementet samarbeidermed Helse- og omsorgsdepartementet omå videreutvikle og forbedre helsetjenester og sosialetjenester til innsatte. Utfordringene er særligknyttet til spesialisthelsetjenestetilbudet til innsattemed psykiske lidelser og rusavhengighet.For å legge til rette for at enda flere innsattekan få tilbud om behandling for sine rusproblemer,foreslår Regjeringen å etablere to nye rusmestringsenheteri 2011 ved Tromsø fengsel ogTelemark fengsel, Skien avdeling. Det planleggesen evaluering av rusmestringsenhetene.Kriminalomsorgens regioner øst, nordøst, sørog sørvest har i 2010 undertegnet en avtale medHelse Sørøst om spesialisthelsetjenester til innsattemed rusproblemer. Hensikten er å sikre at dennegruppen får oppfylt sine pasientrettigheter til tverrfagligspesialisert rusbehandling. Avtalen er enoppfølging av Justisdepartementets og Helse- ogomsorgsdepartementets felles rundskriv G-8/2006Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten,kommunens sosialtjeneste ogkriminalomsorgen overfor innsatte som er rusmiddelavhengige.Ved Bredtveit fengsel, forvarings- ogsikringsanstalt er det etablert et stifinnerprosjektfor kvinner, etter modell fra Stifinner’n ved Oslofengsel. Tiltaket skal evalueres.BoligDet er et mål i Regjeringens boligpolitikk at allesom løslates skal kunne disponere en permanentbolig. Ved årsskiftet 2009 hadde ca. 100 kommunerinngått samarbeidsavtaler med kriminalomsorgen.Kriminalomsorgen arbeider planmessigmed å bedre kontakten med kommunenes boligformidlingsansvarlige.Flere av boligprosjektenekriminalomsorgen har hatt i samarbeid med Husbanken,er nå avsluttet. Den kompetansen som erbygget opp gjennom disse prosjektene blir nå ivaretattav kontaktbetjentene i fengslene.Straffegjennomføring i samfunnet, og særligbruk av elektronisk kontroll, er også viktig for atdomfelte skal kunne opprettholde en tilfredsstillendebolig.Kultur og religiøse tjenesterI fengslene er biblioteket en sentral arena, og er ienkelte tilfeller også arbeidssted for innsatte. Innsattelåner flere bøker og andre medier ennbefolkningen for øvrig. Bibliotektjenesten erunderlagt Kulturdepartementets ansvarsområde.Som følge av økt bevilgning til bibliotektjenesten

2010–2011 Prop. 1 S 73Justis- og politidepartementetde siste årene, har flere innsatte fått et tilbud. Planener at alle fengsler med mer enn 25 innsatteskal ha eget bibliotek eller fullgode bibliotektjenesterdekket på annen måte.Innsatte som ønsker å delta i gudstjenester,søker sjelesorg eller ønsker andre tros- eller livssynstjenester,skal så langt det er praktisk mulig fåanledning til dette. Alle innsatte skal ha adgang tilreligions- og livssynsutøvelse. Justisdepartementetog Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementethar gjennom et felles rundskriv om trosoglivssynstjenester i fengsel klargjort ansvarsforholdeneog samarbeidsformene mellom kriminalomsorgen,Den norske kirke og andre tros- oglivssynsorganisasjoner.Innsattes kontakt med egne barnFafos rapport «Levekår blant innsatte» fra 2004viste at 28 pst. av de innsatte hadde opplevd fengslingav familiemedlemmer i oppveksten. Justisdepartementetforeslår å videreføre tilskuddet tilForeningen for Fangers Pårørende til tiltak forfangers barn i 2011.Det er utformet en modell for foreldreveiledningtilrettelagt for foreldre som er innsatt i fengsel.Videre er det en målsetting at større fengslerskal ha tilbud om foreldreveiledning eller «pappa/mamma-grupper».Kriminalomsorgen skal legge til rette for atbarns behov blir ivaretatt når de er på besøk i fengslene.Regjeringen har styrket innsatsen og etablertflere besøksleiligheter. Det er nylig etablert en besøksleilighetved Bergen fengsel, og flere er underplanlegging. Innføringen av elektronisk kontroll girogså økt mulighet for at domfelte kan ha kontaktmed egne barn under straffegjennomføringen.Barneombudet er opptatt av at det legges tilrette for at barn som ønsker det skal ha en godrelasjon til sin forelder i fengsel. Barneombudethar gitt ut et hefte med erfaringer fra ekspertgruppenmed barn som har en forelder i fengsel.Et viktig tema i arbeidet til ekspertgruppen harvært besøksrommene i fengslene, og barna berom bedre besøksforhold i norske fengsler. Justisdepartementet,i samarbeid med Statsbygg,ønsker å bedre besøksfasilitetene i fengslene. Deter satt av 10 mill. kroner til bedre besøkslokalerved Oslo fengsel med ferdigstillelse i 2011. VedÅna fengsel er besøksleiligheten pusset opp, ogved Trondheim fengsel er besøksrom utbedret.Halden fengsel har gode besøksmuligheter forbarn. I tillegg er det bl.a. etablert besøksleilighetved Bergen Fengsel, Bredtveit fengsel, forvarings-og sikringsanstalt og Ringerike fengsel.I forbindelse med Leseåret 2010 lansererNasjonalbiblioteket et prosjekt der foreldre i fengselleser inn litteratur for sine barn. Et slikt tilbuder utprøvd og etablert gjennom «Lyden av lesing»i regi av kriminalomsorgen ved Hustad og Bergenfengsler. Nasjonalbiblioteket vil i samarbeid medkriminalomsorgen og andre aktuelle samarbeidspartneregjøre tjenesten tilgjengelig i flere fengslermed utgangspunkt i fengselsbibliotektjenesten.Prosjektet ses i sammenheng med andre satsingeri Leseåret som arbeidet med leseombud,bøker til fengslene og prosjektet «!Les for megPappa». I 2010 har Nasjonalbiblioteket satt av inntil200 000 kroner til formålet. Prosjektet er planlagtsom en satsing over flere år. Justisdepartementetvil i den forbindelse i samarbeid med Statsbyggvurdere behovet for oppgradering av lokalenetil fengselsbibliotek.Tilpassede tiltak for unge lovbrytereRegjeringens mål er at barn og unge mellom 15og 18 år skal ut av fengsel. Det skal benyttes alternativereaksjonsformer til fengsel så langt dette ermulig, slik at fengsel kun benyttes når alle andrealternativer er vurdert. Sentrale virkemidler erutvidet bruk av samfunnsstraff, bruk av straffegjennomføringi institusjon etter straffegjennomføringsloven§ 12 og økt bruk av konfliktråd.Selv om det skal benyttes alternative reaksjonsformertil fengsel overfor denne gruppen, vil detfortsatt være tilfeller der alternative reaksjonsformertil fengsel ikke er tilstrekkelig. Dette gjeldersærlig der unge har begått gjentatte alvorlige lovbrudd.Barn og unge skal heller ikke sitte i fengselsammen med eldre domfelte og varetektsinnsatte.For å imøtekomme de unges særskilte behovunder frihetsberøvelse, er det besluttet å etablereto særskilte ungdomsenheter for unge lovbryteremellom 15 og 18 år underlagt kriminalomsorgen.Det skal legges til rette for bomuligheter for nærmestepårørende i tilknytning til enhetene.Enheten i Bergen åpnet 1. september 2009 imidlertidige lokaler. Justisdepartementet planleggeren ungdomsenhet ved Bjørgvin fengsel tilerstatning for enheten som er etablert. Departementettar dessuten sikte på å etablere en ungdomsenheti østlandsområdet i løpet av 2012.Enhetene skal ta imot ungdom fra hele landet, ogvære et tilbud både til varetektsinnsatte og domssonere.Etableringen av enhetene er et prøveprosjektsom skal følge- og sluttevalueres. Prosjekteter forlenget ut 2013.De fleste barn og unge som plasseres i fengselhar svært sammensatte eller omfattende hjelpe-

74 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetbehov fra både barnevern, kommunehelsetjenesten,psykisk helsevern for barn og unge, rusomsorgen,opplæringssektoren mv. Gode resultaterfor denne gruppen kan bare oppnås ved å sikretverrfaglig samarbeid for hvordan barna skal følgesopp før, under og etter opphold i ungdomsenhetene.For å sikre et forpliktende samarbeid medandre offentlige etater er det nedsatt en sentralstyrings- og koordineringsgruppe med representanterfra de to lokale prosjektene og fra de samarbeidendedepartementene, Justisdepartementet,Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.4. 2 Økt trygghet og samfunnssikkerhet4.2.1 Trygghet under straffegjennomføring og varetektSikkerhetstiltakene i kriminalomsorgen skal bidratil å beskytte samfunnet mot personer som truertryggheten og som begår gjentatte alvorlige lovbrudd.Innsatte skal imidlertid ikke settes i fengslermed unødig høyt sikkerhetsnivå. Justisdepartementetvil øke bruken av fengsler med laveresikkerhetsnivå innenfor det som er sikkerhetsmessigforsvarlig.Det er en vanlig oppfatning at de fleste fengselsdømtefår en ny dom ganske raskt. En ny nordisktilbakefallsstudie fra mai 2009 viser imidlertidat åtte av ti straffedømte ikke kommer tilbaketil kriminalomsorgen etter to år. Det meste av tilbakefalletskjer forholdsvis kort tid etter avsluttetstraffegjennomføring. Selv om tilbakefallet vil økenoe målt over et lengre tidsrom, er måletidsrommettilstrekkelig langt til å fange opp hovedtendensen.Undersøkelsen viser også at Norge hardet laveste tilbakefallet i Norden. I de andre nordiskelandene varierer andelen mellom 24 og 31 pst.Rapporten dokumenterer at Norge er det landeti Norden som oftest bruker fengselsstraff. Justisdepartementetvil øke bruken av alternativer tilstraffegjennomføring i fengsel.Rømninger, unnvikelser og uteblivelserKriminalomsorgen skal arbeide for å motvirkestraffbare handlinger og svikt under straffegjennomføringen.Kriminalomsorgen hadde få rømningeri 2009. Antall unnvikelser fra fengsler medlavere sikkerhetsnivå er også på et lavt nivå i forholdtil antall innsatte som soner i dette sikkerhetsregimet.Svikttallene i forbindelse med fremstillinger,permisjoner og frigang var også sværtlave. Det ble i 2009 innvilget om lag 30 000 permisjoner.Det var kun 64 tilfeller hvor den innsatteuteble fra permisjon.I tråd med St.meld. nr. 37 (2007-2008) er det etmål å la flere sone i fengsler med lavere sikkerhetsnivå.Det er også ønskelig at flere starter straffegjennomføringi fengsel med lavere sikkerhetsnivå.Tabellen nedenfor viser utviklingen i rømningerfor perioden 2006-2009:Tabell 2.12 Utvikling rømninger2006 2007 2008 2009Rømninger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå 1 3 4 4Rømninger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå (personer) 1 8 4 8Rømninger fra fremstilling fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå 7 8 4 11Antall fremstillinger fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå 18 006 17 640 17 278 16 812Kontrollaktiviteten i fengslene er på et høyt nivå.Det ble foretatt om lag 26 000 urinprøver i fengslenei 2009. Om lag ti pst. av prøvene inneholdtulovlige stoffer. Siden ca. 60 pst. av de som sitter ifengsel har et rusmiddelmisbruk før innsettelse,vurderes omfanget av svikt som lavt.4.3 En mer effektiv justissektor4.3.1 Effektiv drift i tråd med gjeldende regelverkOppgaven med å innkalle til straffegjennomføringog behandle søknader om soningsutsettelse bleoverført fra politiet til kriminalomsorgen 1. april2010.KartleggingsverktøyInformasjon om den enkelte innsatte er en viktigdel av rehabiliteringsarbeidet under straffegjennomføringenog for å få til en god tilbakeføring tilsamfunnet etter endt straff. I tråd med St.meld. nr.37 (2007-2008) ble det i 2009 igangsatt et pilotprosjektfor innføring av et IKT-basert kartleggingsverktøyved Halden fengsel og Østfold friomsorgs-

2010–2011 Prop. 1 S 75Justis- og politidepartementetkontor. Kartleggingsverktøyet forventes tatt ibruk i 2010/2011.InternkontrollDatatilsynet og Arbeidstilsynet har etter tilsyn gittkriminalomsorgen pålegg om å styrke personvernettil de innsatte og bedre internkontrollen forinformasjonssikkerhet og HMS. Det er derforutarbeidet et felles rammeverk for internkontroll ikriminalomsorgen og anskaffet et nytt elektroniskinternkontrollsystem for å ivareta de hensyn somble påpekt i tilsynsrapportene. Arbeidet har værthøyt prioritert i 2010. Internkontrollsystemet innføresi 2010, og alle tilsatte skal ha gjennomførtopplæring innen utgangen av året.4.3.2 En kunnskapsbasert kriminalomsorgTilgang på fagutdannet personellFor å sikre tilgangen på fagutdannet personell ikriminalomsorgen er opptaket av aspiranter økt iperioden 2006-2010. Det ble tatt opp ca. 150 aspirantertil det ordinære opptaket i 2010. I tilleggstartet om lag 25 aspiranter som ekstrabetjenter iutvalgte fengsler. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjettfor 2010 ble det i tillegg bevilget midlertil et ekstra klasseopptak ved KRUS på 25elever. Disse vil gå inn i det ordinære utdanningsforløpetpå KRUS fra 2011.Ved noen fengsler mangler det kvalifisertesøkere til ledige fengselsbetjentstillinger. For åmøte de ulike behovene har KRUS rekruttert aspirantermed lokal tilknytning til områder og fengslerder behovet for nye betjenter er størst. En avklassene som ble tatt opp i 2010 gjennomførerutdanningen ved Ravneberget fengsel. Justisdepartementetforeslår å ta opp åtte nye klassereller om lag 200 aspiranter i det ordinære opptaket,herav to desentraliserte opptak ved Bergenog Åna fengsler. Departementet vurderer fortløpendebehovet for aspirantopptak ved KRUS.I tabellen nedenfor framkommer antall uteksaminerteaspiranter i perioden 2006-2010.Tabell 2.13 Uteksaminerte aspiranter Fengselsskolen2006 2007 2008 2009 2010Antall uteksaminerte aspiranter 98 140 203 202 162I oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) skaldet gjennomføres en bemanningsanalyse somgrunnlag for utarbeidelse av en bemanningsrapportfor kriminalomsorgen. Analysen vil bl.a. tafor seg forventet avgang av personell og årsakertil dette, nåværende og fremtidig kompetansebehovog kompetansesammensetning i kriminalomsorgenog en gjennomgang av disse forholdenesett i sammenheng med utdanningskapasitetenved KRUS. Første del av bemanningsanalysenbestår i en kartlegging av dagens bemanning ifengslene, herunder antall tilsatte og stillingskategorier.En gjennomgang av kompetansesammensetningenvil bli prioritert i 2011.Evaluering og godkjenning avfengselsbetjentutdanningenFengselsbetjentyrket er krevende og forutsettergod kompetanse. Regjeringen går i St.meld. nr. 37(2007-2008) inn for å videreføre dagens ordningmed aspirantopptak og lønnet toårig etatsutdanning,samtidig som det legges opp til å gjennomgåundervisningstilbudet med tanke på å styrkeetter- og videreutdanningen. Justisdepartementetog KRUS tar sikte på å søke NOKUT om å evaluereutdanningen. Søknaden planlegges sendt iløpet av våren 2011. Gitt NOKUT-godkjennelsekan første kull etter ny modell bli tatt opp i 2012.KompetanseløftetDet er behov for kompetanseutvikling på en rekkeområder for etatens tilsatte, jf. St.meld. nr. 37(2008-2008). I løpet av 2010 vil derfor kriminalomsorgenigangsette et obligatorisk etter- og videreutdanningskurs,kalt Kompetanseløftet. Utdanningenskal gi fengselsbetjenter og saksbehandlere ifengsel og friomsorg ny kompetanse om kriminalomsorgensrolle, fremtidige utfordringer og arbeidi dagens samfunn. Planen er at alle tilsatte imålgruppen skal ha gjennomført utdanningeninnen utgangen av 2015.ArbeidstidKSF og tjenestemannsorganisasjonene startet i2010 opp forhandlinger om et nytt arbeidstidsreglementi kriminalomsorgen.

76 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetReglene for beregning av arbeidstid ved hvilendevakt i kriminalomsorgen er endret. I de nyereglene blir en større del av arbeidstiden ved hvilendevakt beregnet som arbeidstid, noe som førertil økte utgifter til bemanning. Kriminalomsorgensbudsjett er derfor foreslått økt med 11 mill. kroneri 2011.Personal- og likestillingspolitikkEn god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø erviktige forutsetninger for at kriminalomsorgenskal kunne nå sine mål. En viktig del av arbeidetmed arbeidsmiljøet er å kartlegge, forebygge ogfølge opp vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen.KRUS utarbeider årlig en rapport sompresenterer statistikk, analyse og forklaringer påvoldsutviklingen. I tillegg kartlegger KSF vold- ogtrusselsituasjoner løpende.Likestillingsarbeidet i kriminalomsorgen skalintegreres i den generelle personalpolitikken. Deter en målsetting at 50 pst. av aspirantene som tasopp ved fengselsskolen og 50 pst. av nytilsatteledere i kriminalomsorgen skal være kvinner.Andelen kvinner som ble tatt opp på Fengselsskoleni 2009 var ca. 48 pst. Samtidig var 43 pst. avnytilsatte ledere kvinner. Arbeidet med å øke antallkvinnelige søkere til lederstillinger videreføres.Kriminalomsorgen har som mål å øke mangfoldetblant tilsatte i etaten, jf. Mål for inkludering iBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetsProp. 1 S (2010-2011). Et større mangfold blantde tilsatte vil gi etaten en bredere kompetanse, istørre grad gjenspeile befolkningen, og kan ogsåvære et viktig moment i det kriminalitetsforebyggendearbeidet under straffegjennomføring. I 2009hadde sju pst. av de rekrutterte aspiranter vedFengselsskolen flerspråklig bakgrunn utoverengelsk. Dette er en økning på 2,2 prosentpoengfra 2008. Det er et mål å øke antallet ytterligere.KRUS har samarbeidet med Arbeids- og velferdsforvaltningenom aktiv rekruttering av personermed minoritetsbakgrunn. Intensjonen er å gi intensivtilrettelagt språkundervisning til aktuelle søkeresom har en annen språkbakgrunn enn norsk.KRUS gjennomførte i 2009 et informasjons- ogrekrutteringsarbeid for å få en bredere søkermassemed hensyn til etnisk og kulturell bakgrunn.Kriminalomsorgens strategi for kommunikasjonsarbeidetlegger vekt på å utvikle en kommunikasjonskultursom bygger på åpenhet, synlighet ogtilgjengelighet. Det er ønskelig å være helhetlig ogsamordnet i kommunikasjonen. Nettportalenwww.kriminalomsorgen.no og fagbladet Aktuelt forkriminalomsorgen er viktige informasjonskanaler.Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltningPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 3 084 233 3 230 179 3 318 70821 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430,post 01 65 348 64 219 64 21045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 84 613 20 390 22 83960 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.,kan overføres 30 843 38 184 64 37570 Tilskudd 19 989 20 631 21 271Sum kap. 430 3 285 026 3 373 603 3 491 403Post 01 DriftsutgifterBevilgningen dekker ordinære driftsutgifter (lønn,varer og tjenester) i kriminalomsorgen. Bemanningeni kriminalomsorgen per 1. mars 2010 utgjorde3 697 årsverk, mens bemanningen i kriminalomsorgensIT-tjeneste utgjorde 36 årsverk. Posten dekkervidere utgifter til maskiner og utstyr, kontorutgifter,personalavhengige kostnader, husleie, programvirksomhet,aktiviseringstiltak samt godtgjørelserog kosthold for de innsatte.

78 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetTabell 2.14 Regnskap for Fretex elevator 2009Regnskap for Fretex Elevator(1000 kr)Salgsinntekter 99 446Andre inntekter 69 695Driftsinntekter 169 141Driftsresultat 676Årets resultat 1 008Elevator mottok 47 innsatte i løpet av 2009, hvilketga et belegg på 97,7 pst. mot 99,3 pst. i 2008. 88pst. av de løslatte hadde et arbeids- eller skoletilbudå gå til på løslatelsestidspunktet, hvorav 48pst. gikk til arbeid på det åpne arbeidsmarkedet.I 2011 foreslås et tilskudd til Foreningen forFangers Pårørende på 2,28 mill. kroner. Av detteforutsettes 1,15 mill. kroner øremerket til tiltakfor fangers barn. Det foreslås et tilskudd på 2,97mill. kroner til organisasjonen WayBack. Videreforeslås det et tilskudd på 2,31 mill. kroner til KirkensSosialtjeneste til organisasjonens arbeid forinnsatte, hvorav 920 000 kroner av tilskuddet erøremerket Barmprosjektet på Hamar. Det leggesopp til å fortsette støtten til å sikre kvinnerbehandlingsplasser ved Tyrilistiftelsen.Tilskuddene fra Prop. 1 S (2009-2010) videreføresmed tillegg for prisstigning.Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltningPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201102 Arbeidsdriftens inntekter 65 845 57 966 65 56303 Andre inntekter 21 509 14 973 21 43704 Tilskudd 2 000 1 624 2 00015 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 1 42016 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 26 77117 Refusjon lærlinger 15718 Refusjon av sykepenger 67 697Sum kap. 3430 185 399 74 563 89 000Post 02 Arbeidsdriftens inntekterPosten omfatter inntekter fra salg av arbeidsdriftensproduksjon og drifts- og vedlikeholdsoppgaversom skal utføres på bestilling fra Statsbygg.Basert på regnskapstall og forventet utvikling foreslåsposten økt med om lag 7,6 mill. kroner i 2011.Det foreslås en bevilgning på posten på 65,6mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.430, post 21 mot tilsvarende merinntekt underkap. 3430, post 02, jf. forslag til vedtak.Post 03 Andre inntekterPosten omfatter bl.a. leieinntekter for tjeneste- ogleieboliger, refundert kost og husleie, klientavhengigedriftstilskudd til overgangsboligene ogtilskudd fra andre offentlige virksomheter til gjennomføringav prosjekter. Basert på regnskapstallog forventet utvikling foreslås bevilgningen påposten økt med om lag 6,5 mill. kroner.Det foreslås en bevilgning på posten på 21,4mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.

2010–2011 Prop. 1 S 79Justis- og politidepartementet430, post 01 mot tilsvarende merinntekt underkap. 3430, post 03, jf. forslag til vedtak.Post 04 TilskuddPosten omfatter tilskudd til deltakelse i internasjonaltfengselssamarbeid.Det foreslås en bevilgning på posten på 2 mill.kroner.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.430, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3430, post 04, jf. forslag til vedtak.Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)Post Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 191 452 161 837 168 202Sum kap. 432 191 452 161 837 168 202Post 01 DriftsutgifterPosten omfatter lønnsutgifter til personale vedKriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS),lønn til aspiranter og drifts- og husleieutgifter vedrørendeskolebygningen. Bemanningen ved KRUSutgjorde 498 årsverk per 1. mars 2010, inkludertaspirantene som inngår i den toårige aspirantordningen.Posten omfatter også bevilgning til inventarog utstyr i skoleseksjonen og i kontorene, aspirantenesreiser, opphold og uniformseffekter samt ulikekurs til spesialstillinger innen kriminalomsorgen.Foruten tekniske endringer foreslås bevilgningenøkt med 20 mill. kroner for å øke klasseopptaketmed om lag 50 aspiranter. Bevilgningen foreslåsnedjustert som følge av at aspiranter fraekstraopptaket i 2008 avslutter sin opplæring i2010. Det foreslås tatt inn åtte klasser ved KRUSeller om lag 200 aspiranter i 2011.Bevilgningen er redusert med 8,8 mill. kronersom følge av omdisponeringer til kap. 430, post01, jf. omtale på kap. 430, post 01.Samlet foreslås bevilgningen på posten øktmed om lag 6,4 mill. kroner i 2011.Det foreslås en bevilgning på posten på 168,2mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.432, post 01 mot tilsvarende merinntekt underkap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.Kap. 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)Post Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201103 Andre inntekter 460 862 40016 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 1 60318 Refusjon av sykepenger 1 987Sum kap. 3432 4 050 862 400Post 03 Andre inntekterPosten omfatter bl.a. inntekter fra aspirantenesandel av skolebøker.Det foreslås en bevilgning på posten på400 000 kroner.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.432, post 01 mot tilsvarende merinntekt underkap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.

80 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetProgramkategori 06.40 Politi og påtalemyndighetUtgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1101-23 Driftsutgifter 11 269 599 11 499 904 12 089 779 5,170-89 Overføringer til private 19 873 116 487 73 416 -37,0Sum kategori 06.40 11 289 472 11 616 391 12 163 195 4,7Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11440 Politidirektoratet – politi- oglensmannsetaten 9 024 394 9 271 746 9 659 621 4,2441 Oslo politidistrikt 1 780 438 1 807 632 1 893 926 4,8442 Politihøgskolen 347 849 397 673 462 886 16,4445 Den høyere påtalemyndighet 126 407 127 227 134 250 5,5446 Den militære påtalemyndighet 5 635 6 849 7 065 3,2448 Grensekommissæren 4 749 5 264 5 447 3,5Sum kategori 06.40 11 289 472 11 616 391 12 163 195 4,71 InnledningKriminalitet skaper utrygghet. Å sørge for tryggheti samfunnet er et velferdsspørsmål, og et stortoffentlig ansvar. Det er en overordnet målsettingat politiet i samvirke med andre offentlige og privateaktører skal bidra til økt trygghet. Forbrytelserskal oppklares raskt og lovbrytere straffes ogrehabiliteres. Ofre for alvorlig kriminalitet ogpårørende må ivaretas på en god måte.Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi.Regjeringen vil opprettholde en desentralisertpolitistruktur, styrke lensmannskontorene, og haflere politiposter og mindre administrasjon ved enny organisering i politidistriktene for å få et mersynlig og tilgjengelig politi.En solid grunnbemanning er en viktig forutsetningfor et nært og sterkt politi, en mer effektivkriminalitetsbekjempelse og økt trygghet forbefolkningen. Regjeringen vil fortsette arbeidetmed å styrke bemanningen i politi- og lensmannsetaten.Det er i perioden 2005-2010 gjennomført enpåkrevd styrking av norsk politi. For å sikre eneffektiv og målrettet bruk av ressurstilførselen, vilRegjeringen fram til 2013 gjennomføre en bredtanlagt resultatreform i politi- og lensmannsetaten.1.1 OrganiseringKategori 06.40 Politi og påtalemyndighet omfatteri hovedsak de etater og virksomheter som skal

2010–2011 Prop. 1 S 81Justis- og politidepartementetsikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebyggestraffbare handlinger og sørge for straffeforfølging.I tillegg har politiet ansvaret for densivile rettspleien på grunnplanet.1.1.1 Den sentrale politiledelsenJustisdepartementet og Politidirektoratet utgjørden sentrale politiledelsen.Politidirektoratet er et forvaltningsorganunderlagt Justisdepartementet, med ansvar forplanlegging, iverksetting og koordinering av tiltakinnenfor politiets virksomhet. På straffesaksbehandlingensområde skjer dette i samarbeid medriksadvokaten, som har ansvaret for den overordnedefaglige ledelsen av straffesaksbehandlingen ipolitiet, og som i denne egenskap bare kan instrueresav Kongen i statsråd. Politidirektoratet haransvar for etatsledelsen av politi- og lensmannsetaten,og ivaretar viktige oppgaver innenfor internasjonaltpolitisamarbeid.1.1.2 Politidistriktene og særorganeneLandet er inndelt i 27 politidistrikter som igjen erinndelt i lensmanns-, politistasjons- og namsfogdsdistrikter.Lensmanns- og politistasjonsdistrikterkan være samordnet i driftsenheter. Politimestrenei Rogaland og Salten er leder av redningsledelsenved hovedredningssentralen lokalisert iSola og Bodø.I tillegg til politidistriktene er politiet organiserti følgende særorganer:– Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisertog annen alvorlig kriminalitet (Kripos)– Utrykningspolitiet (UP)– Den sentrale enhet for etterforsking og påtaleav økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet(Økokrim)– Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)– Politiets utlendingsenhet (PU)– Politihøgskolen (PHS)Særorganene er administrativt og faglig underlagtPolitidirektoratet. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete,og er i sin påtalemessige virksomhetunderlagt riksadvokaten.Politiets sikkerhetstjenestePolitiets sikkerhetstjeneste (PST) er et eget politiorgani henhold til politilovens § 17 a, og er politifagligog administrativt direkte underlagt Justisdepartementet.PST er en landsdekkende tjenesterepresentert i samtlige politidistrikter med unntakav Oslo, der den sentrale ledelse er lokalisert.PSTs hovedoppgaver er av forebyggende art, menPST utfører også etterforskingsoppgaver, og er islike saker underlagt Den høyere påtalemyndighet.Den høyere påtalemyndighetDen høyere påtalemyndighet består av riksadvokatembetet,ti regionale statsadvokatembeter,Økokrim og Det nasjonale statsadvokatembetetfor bekjempelse av organisert og annen alvorligkriminalitet, herunder krigsforbrytersaker. Riksadvokatener administrativt underlagt Justisdepartementet.Den høyere påtalemyndighet ledes fagligog administrativt av riksadvokaten, som harden overordnede påtalefaglige ledelse av etterforskingeni politidistrikter, politiets særorganer ogPST.Den militære påtalemyndighetGeneraladvokaten leder Den militære påtalemyndighetog er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokatenhar også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet.Generaladvokaten er påtalemessigunderlagt riksadvokaten og administrativtunderlagt Justisdepartementet.GrensekommissærenGrensekommissæren har blant annet ansvar for åføre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge ogRussland, herunder føre forhandlinger med russiskegrensemyndigheter med sikte på å bileggeeventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissærener underlagt Politidirektoratet.

82 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetTabell 2.15 Hovedmål og delmålHovedmålRedusert kriminalitetGod rettssikkerhet for individer og grupperØkt trygghet og samfunnssikkerhetEn mer effektiv justissektorHelhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikkDelmålStyrket kriminalitetsforebyggende arbeidEffektiv straffeforfølgingStyrket stilling for kriminalitetsofreIvareta rettssikkerheten ved straffeforfølgingEffektiv og god håndtering av forhold som skaperutrygghetØkt evne til krisehåndtering i politietVern om rikets sikkerhet, selvstendighet ogbetydelige samfunnsinteresserHelhetlig, effektiv og serviceorientert politi ogpåtalemyndighetMålrettet utlendingskontrollRask retur av utlendinger uten lovlig opphold3 Hovedutfordringer og budsjettmessigeprioriteringer3.1 HovedutfordringerPolitiet skal ha en bred tilnærming til sitt arbeidog dets tilstedeværelse på rett sted til rett tidbidrar til å opprettholde tryggheten hos befolkningen.Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra2009 viser at ni av ti føler seg trygge der de bor ogferdes, og at politiet bidrar til dette. Mer enn åtteav ti har tillit til politiet. Tillit til politiet er avgjørendei kampen mot kriminalitet, og det er derforviktig at den høye tilliten opprettholdes.Innbyggerundersøkelsen peker også påenkelte utfordringer. Kun fire av ti mener politietgjør en god innsats i etterforsking av tyveri, innbruddog hærverk, og kun seks av ti mener politietsinnsats mot ran, vold og seksuallovbrudd ergod. Å styrke innsatsen på disse områdene er enhovedutfordring for politiet.Innbyggerundersøkelsen viser også at bare littover halvparten av de som er spurt opplever atpolitiet er til stede der det skjer når det skjer,mens en større andel har et godt inntrykk av politietstilgjengelighet ved akutt behov for hjelp.Regjeringen vil opprettholde en desentralisertpolitistruktur, styrke lensmannskontorene, haflere politiposter og mindre administrasjon for å fået mer synlig og tilgjengelig politi. Justisdepartementethar i 2010 startet opp arbeidet med engjennomgang av dagens distriktsstrukturer.Regjeringen fortsetter arbeidet med å legge tilrette for en styrket bemanning i politi- og lensmannsetaten.Det rekordhøye studentopptaket tilPolitihøgskolen på 720 studenter i 2010 foreslåsvidereført i 2011.Kriminalitet begått av mobile kriminelle har visten økende tendens. Justisdepartementet lanserte i2009 en tipunkts tiltaksliste for bedre å bekjempeslik kriminalitet. Satsingen vil bli videreført i 2011.Det arbeides med en stortingsmelding bl.a. medsikte på å gi en fremstilling av hvordan myndigheteneog samfunnet for øvrig bør møte utfordringeneknyttet til organisert kriminalitet.Voldskriminalitet representerer i vid forstandet angrep på velferd og befolkningens oppfatningav trygghet, og krever særlig oppmerksomhet.Vold som forekommer i nære relasjoner rammersærlig hardt. Regjeringen vil videreføre innsatsenmot volden som særlig rammer kvinner og barn.Politiet er ansvarlig for utlendingskontroll påterritoriet, innreisekontroll over yttergrensene ogbruk av tvangsmidler etter utlendingsloven. Medbakgrunn i blant annet at kun 11 pst. av asylsøkernehar godkjente reisedokumenter ved registreringhos politiet, styrker Regjeringen arbeidetmed identitetsavklaring. Et nasjonalt identitets- ogdokumentasjonssenter (NID) opprettes høsten2010. NID skal styrke arbeidet med å avklareidentiteten til utlendinger som søker seg til, kommertil eller oppholder seg i riket. Dette vil ogsåsikre et bedre grunnlag for målrettet innsats motkriminalitet.

2010–2011 Prop. 1 S 83Justis- og politidepartementetFor å sikre en mer effektiv og målrettet utnyttelseav de til enhver tid tilgjengelige ressurser,skal det fram til 2013 gjennomføres en resultatreform.Reformen er bredt anlagt, og skal bidra tilredusert kriminalitet, økt oppklaring og et mernært og sterkt politi.Informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT) er viktig for politiets oppgaveløsning.Dagens IKT-infrastruktur og politiets straffesakssystemerer imidlertid utdatert. Uten omfattendefornying kreves økt vedlikehold for å sikre stabiltilgang. Riksrevisjonen har også flere gangerpåpekt svakheter i politiets IKT-systemer og behovetfor oppgradering og fornying. Politidirektoratetble derfor i dialog med politimestrene enigeom sentralt å sette av om lag 180 mill. kroner (tilsvarende1,6 pst. av politiets driftsrammer) til fornyingav politiets IKT-systemer i 2010. I førsteomgang gikk midlene til arbeidet med ny IKTinfrastruktur,forbedret informasjonssikkerhet oget forprosjekt for fornying av politiets straffesakssystemer.Det var også nødvendig å sette avekstra midler for å sikre driften av dagens IKTsystemer.Forprosjektet for nye straffesakssystemerer noe forsinket i 2010, men arbeidet videreføresi 2011. Avsetningen til IKT-tiltak vil bli videreførtog styrket i 2011, bl.a. til å ferdigstille arbeidetmed ny IKT-infrastruktur og forberede fornyingenav straffesakssystemene.Styrket innsats på IKT-området vil måtte prioriteresinnenfor politiets eksisterende rammer.Dette igjen vil kunne påvirke mulighetene for bl.a.investeringer i store byggeprosjekter og føre til atandre prosjekter i politiet må nedprioriteres.3.2 Budsjettmessige prioriteringerRegjeringen fortsetter sitt arbeid for å skape mertrygghet og mindre kriminalitet. I 2011 foreslåsdet å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighetenmed 547 mill. kroner. Av dette er 378,8 mill.kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning.Bevilgningen er også nedjustert som følge av atdet er overført enkelte oppgaver til bl.a. kriminalomsorgenog Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.I tillegg er det foretatt noentekniske justeringer.Det er et overordnet mål for Regjeringen åsikre at etaten har tilstrekkelig bemanning ogkompetanse for de oppgaver som skal utføres.Dette sikrer et nært og sterkt politi. Politidirektoratetla i 2008 fram rapporten «Politiet mot 2020 –Bemannings- og kompetansebehov i politiet».Politidirektoratet og politiets organisasjoner varenige om å anbefale at politibemanningen skulleøkes med 2 700 polititjenestemenn og 1 000 sivilestillinger fram mot 2020 for å nå målsettingen omto polititjenestemenn per 1000 innbyggere innen2020. Regjeringen følger også i budsjettforslagetfor 2011 anbefalingen fra rapporten, og foreslår åøke bevilgningene til Politihøgskolen med 51,9mill. kroner i forhold til 2010 for å videreføre studentopptakettil Politihøgskolen på 720 studenterogså i 2011. For å legge til rette for at politihøgskolestudentenesom blir ferdig utdannet sommeren2011 skal kunne tilbys jobb i etaten, foreslårRegjeringen å øke bevilgningene til politiet med45,7 mill. kroner. Dette muliggjør tilsetting av 108årsverk, henholdsvis 86 årsverk under kap. 440Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og22 årsverk under kap. 441 Oslo politidistrikt. Avdette skal det under kap. 440 opprettes:– ti årsverk til styrking av bekjempelsen av økonomiskkriminalitet– fire årsverk til Kripos til voldtektsgruppen.Gruppen er etter dette tilført 12 årsverk.Styrkingen vil muliggjøre økt lokal tilstedeværelsefra politiet.I tillegg foreslås bevilgningen til Spesialenhetenfor politisaker økt med 1,3 mill. kroner til treårsverk, jf. programkategori 06.60.Selv om det foreslås økt bevilgning slik at studentenesom går ut fra Politihøgskolen skal fåarbeid i etaten, vil ikke dette medføre at alle studenteneblir tilbudt jobb med en gang de er ferdigutdannet. Det vil erfaringsvis ta noe tid før det blirledig begynnerstillinger. Det vil også være nødvendigå søke ledige stillinger over hele landet,slik nyutdannede med annen utdanningsbakgrunnofte må gjøre. Beregninger over hvormange som går av med pensjon eller slutter avandre årsaker bygger på statistikk over alder ogerfaringstall. Dersom avgangen blir lavere ennberegnet, kan det føre til at det tar noe lenger tidfør alle studentene har fått jobb i etaten.Bevilgningene til politiet er videre foreslått øktmed 80 mill. kroner til dekning av helårsvirkningenav å ansette politihøgskolestudenter som bleferdige utdannet sommeren 2010.Som følge av stadig større utfordringer når detgjelder omfang og kompleksitet på oppdragene tilPolitiets sikkerhetstjeneste (PST), fikk PST i 2010styrket bevilgningen med 20 mill. kroner for åkunne ivareta pålagte oppgaver, bl.a. i forbindelsemed arbeidet med kontraterror og livvakttjenesten.Det er nødvendig å videreføre styrkingenogså i 2011, og Regjeringen foreslår derfor å økePSTs bevilgning med 20 mill. kroner.

84 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetRegjeringen ønsker at personer som ikke oppfyllervilkårene for opphold i landet skal returnereraskt. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet medtvangsmessig retur av personer uten lovlig oppholdi Norge med 70 mill. kroner i 2011. I tilleggomfordeles midler som frigjøres på politibudsjettetsom følge av nedgang i asyltilstrømmingen.Med Regjeringens budsjettforslag kan måltalletfor tvangsmessige returer økes fra 3 700 i saldertbudsjett 2010 til i overkant av 4 600 i 2011. For åivareta plassbehovet for fengslede etter utlendingslovenog sikre en sikkerhetsmessig forsvarligdrift, foreslås bygningsmasse og installasjonerved politiets utlendingsinternat på Trandum oppgradertsamtidig som nye plasser etableres.For å styrke arbeidet mot mobil og organisertkriminalitet foreslås det å opprette et statsadvokatembeteved Det nasjonale statsadvokatembetefor bekjempelse av organisert og annen alvorligkriminalitet.Justisdepartementet vil i 2011 starte opp et forskningsprosjektfor å vurdere de samfunnsøkonomiskekostnadene knyttet til vold i nære relasjoner.Det planlegges i 2011 et kompetansehevendeseminar for politiet, påtalemyndigheten, domstoleneog advokater om barn som ofre for vold ogseksuelle overgrep.Justisdepartementet vil ta et initiativ for å vurderenye samarbeidsformer for en god informasjonsdelingmellom næringsliv, politi og kontrolletaterfor bekjempelse av kriminalitet.Det tas sikte på å gjennomføre et nasjonaltseminar om menneskehandel i 2011 med målgruppepoliti, påtalemyndighet, advokater ogdomstolene. Videre skal politiets kompetansegruppegis et tydeligere mandat og politiinnsatsenskal evalueres.Justisdepartementet vil i 2011 starte opp arbeidetmed å etablere en nasjonal kunnskapsportalpå internett med informasjon om radikalisering ogvoldelig ekstremisme. Nettportalen er tenkt åvære et verktøy for offentlige myndigheter, pårørendeog andre.4 Tilstandsvurderinger og mål4.1 Redusert kriminalitetKriminalitetsutviklingenDet registrerte kriminalitetsbildet er påvirket avflere forhold. Trender og andre utviklingstrekk erbl.a. påvirket av reelle endringer i befolkningenslovbruddsatferd, folks tilbøyelighet til å anmelde,politiets kapasitet eller rettssystemets kontrollutøvelse.Politiet har gjennom flere tiår økt sin etterforskningskapasitetbetydelig og etterforsker idag seks ganger så mange forbrytelser sammenlignetmed hva tilfellet var på begynnelsen av1960-tallet. Størst økning var det på 1980-tallet daantall etterforskede forbrytelser nesten bledoblet.I 2009 ble det anmeldt nesten 398 000 lovbrudd,fordelt på 277 000 forbrytelser og 121 000forseelser. Sammenlignet med 2008 er dette enøkning på 4,9 pst. for anmeldte forbrytelser og ennedgang på 1,3 pst. for forseelser. Perioden 2005-2010 viser relativt stabile tall, selv om det har værtvariasjoner fra år til år, der spesielt 2008 skillerseg ut. Antall anmeldte lovbrudd i 2008 var detlaveste på 14 år når det tas høyde for befolkningsutviklingen.Antall anmeldte forbrytelser i 2009ligger på nær samme nivå som i årene 2005-2009.Blant forseelsene er det en spesielt stor nedgang ianmeldte trafikklovbrudd, med 6 pst.Tabell 2.16 Utvikling antall anmeldte lovbrudd 2003 – 20092003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Anmeldte forbrytelser 304 000 288 000 276 000 277 000 271 700 264 000 277 000Anmeldte forseelser 117 000 120 000 119 000 123 000 126 500 122 000 121 000Anmeldelser i alt 421 000 408 000 394 000 400 000 398 200 386 000 398 000Kilde: Statistisk sentralbyråFor første gang siden 2001/2002 er det en oppgangi den registrerte vinningskriminaliteten. Detble i 2009 anmeldt nesten 188 000 vinningslovbrudd,en økning på 7,1 pst. sammenlignet med2008. Når en tar høyde for befolkningsøkningener imidlertid nivået betydelig lavere enn i alle de14 første årene (1993-2006) med anmeldelsesstatistikki Statistisk sentralbyrå (SSB). Politiets kriminalstatistikk(STRASAK) for første halvår 2010viser igjen en nedgang i antallet anmeldte vinningsforbrytelserpå 7,4 pst. sammenlignet medførste halvår 2009. Mest markant er nedgangen i

2010–2011 Prop. 1 S 85Justis- og politidepartementetgrove tyveri fra villa med 22,7 pst. og grove tyverifra leilighet med 18,7 pst. Ifølge Kripos er det indikasjonerpå at en betydelig andel av grove tyverierfra villa begås av omreisende kriminelle. For åstyrke samordningen og samarbeidet i kampenmot mobile kriminelle, er det i 2010 etablert eninnsatsstyrke med basis i Kripos og UP. Regjeringenarbeider med en egen stortingsmelding omorganisert kriminalitet.Fra 2008 til 2009 økte antall naskeri og simpletyverier fra butikk samlet sett med 15 pst. til20 100 tilfeller, og er dermed tilbake på nivået fra2004. Sykkeltyveriene utgjorde den største enkeltgruppenav simple tyverier. Fra 31. august 2009ble det mulig å anmelde enkelte typer tyveri ogskadeverk via internett på www.politi.no. Ut fraSSBs gjennomgang av de typer tyverier som ermest anmeldt på internett, dvs. sykkeltyveri ogtyveri fra enkelpersoner på offentlig sted, ser detut til at muligheten for å anmelde på nett harresultert i noen flere anmeldelser, men det forklarerlikevel ikke hele økningen.I 2009 ble det anmeldt 39 300 narkotikalovbrudd,en økning på om lag 4,8 pst. fra året før. Deulike typene av brudd på straffeloven og legemiddellovenøkte, med unntak av de aller grovestenarkotikaforbrytelsene som holdt seg stabilt påom lag 1 100 tilfeller. Antall narkotikaforbrytelser i2009 er imidlertid lavere enn i 2006 og 2007.Antall narkotikaforbrytelser gjenspeiler politietsegen innsats, men også tollvesenets innsats eravgjørende for antall beslag og anmeldelser. Enlavere politiinnsats i første halvår av 2009 har blittoppveid gjennom en tilsvarende sterkere innsats iandre halvår.Volds- og seksualforbrytelser står for om lag11 pst. av alle anmeldelser i Norge. Av totalt30 300 anmeldelser er 26 100 knyttet til vold generelt,mens 4 200 er anmeldelser av seksualisertvold. I 2009 ble det anmeldt om lag like mange tilfellerav trusler og fysisk vold (hhv. 7 200 og18 300) som i 2008. Selv om antallet er ganske stabiltfra 2008 til 2009, har fordelingen av typevoldslovbrudd endret seg. Dette har vært en særligtydelig tendens blant de ulike typene av fysiskvold de siste årene. Antall tilfeller av vold motoffentlig tjenestemann og tilfeller av mishandling ifamilieforhold økte fra 2008 til 2009. Etter ikraftsettelsenav de nye bestemmelsene om mishandlingi familieforhold i 2006, øker denne typenvoldslovbrudd mest. I 2009 ble det registrert 2 100tilfeller av mishandling i familieforhold. Politietsordning med egne familievoldskoordinatorer ogden utvidede bistandsadvokatordningen ser ut tilå være medvirkende til at anmeldelseshyppighetenøker i disse sakene. I 2009 økte antall seksualforbrytelsermed 7 pst. sammenlignet med 2008,hvorav økningen i antall anmeldte voldtekterutgjorde nesten 6 pst. Tar vi hensyn til befolkningsøkningenhar omfanget av anmeldtevoldslovbrudd holdt seg relativt stabilt de siste tiårene.Seksual- og voldslovbrudd er saker hvor detkan være vanskelig for offeret å anmelde, bl.a. pågrunn av skam eller frykt. Det er grunn til å tro atdet er store mørketall for denne typen kriminalitet.Det er en målsetting å få flere til å anmeldedisse lovbruddene, bl.a. ved å øke informasjonenom og oppmerksomheten på problemstillingen. Iperioden 2010-2011 skal det gjennomføres enundersøkelse av omfanget av vold i nære relasjonerog seksuelle overgrep. Politidirektoratetarbeider i tillegg med en evaluering av politietsarbeid med vold i nære relasjoner, og denne skalomfatte en analyse av hvordan voldsutsatte opplevermøtet med politiet.4.1.1 Styrket kriminalitetsforebyggende arbeidRegjeringen vil føre en helhetlig kriminalpolitikkfor å forebygge bedre, oppklare mer og reagereog rehabilitere mer effektivt. Politiets innsats skalvære kunnskapsbasert og målrettet. Hovedmåletom redusert kriminalitet krever både forebyggendeog reaktive strategier.Det kriminalitetsforebyggende arbeidet hengernært sammen med det trygghetsskapende.Grunnlaget for Regjeringens kriminalitetsforebyggendearbeid er «Regjeringens strategi for forebygging:Fellesskap – trygghet – utjevning» ogRegjeringens handlingsplan om kriminalitetsforebygging«Gode krefter», begge lagt fram sommeren2009. «Gode krefter» fremhever behovet forstyrket kunnskapsforankring, styrket samarbeidog tidlig intervensjon.Oppfølgingen av tiltak der politiet medvirker iet forvaltningssamarbeid om unge lovbrytere harhøy prioritet. Det er etablert en egen interdepartementalgruppe som har ansvar for utviklingen avkriminalitetsforebyggende, lokale samarbeidsstrukturer(SLT 3 og politiråd).Handlingsplanen «Gode krefter» understrekerviktigheten av å videreutvikle og styrke lokalearenaer som politiråd og SLT. Det var ved utgangenav 2009 etablert totalt 341 politiråd, i tilsammen 358 kommuner. Arbeidet i politirådenegir bl.a. kommunene mulighet til å komme mednyttige innspill til politiets prioriteringer. Politidi-3 Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak.

86 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetrektoratet skal bidra til å videreutvikle politietsrolle og funksjon i disse samarbeidsmodellene.Det vil bli igangsatt evaluering av politiråd i 2011.Politiet skal bidra i utarbeidelsen av lokaletverretatlige strategiske analyser av barne- ogungdomskriminaliteten. Særlig viktig er kunnskapom strategier og metoder som virker forebyggendeslik at SLT og politiråd i fellesskap kansette inn målrettede tiltak. Det vil i 2011/2012 bliutarbeidet en kunnskapsstatus om metoder, strategierog tiltak i det kriminalitetsforebyggendearbeidet.En reduksjon i kriminaliteten vil kreve en fortsattinnsats for å redusere lovbruddsaktiviteten tilde mest aktive lovbryterne, de såkalte gjengangerne.Flere politidistrikt har iverksatt særskiltetiltak rettet mot kriminelle gjengangere. Det kreveset utstrakt tverretatlig samarbeid for å avbrytegjengangernes kriminelle livsførsel.Oslo politidistriktPolitidirektoratets innbyggerundersøkelse fra2009 viser at ni av ti som bor i Oslo politidistriktføler seg trygge der de bor og ferdes. Synlig politiog konsekvent oppfølging skaper trygghet forpublikum. De stasjonære og mobile politipostene iOslo skal videreføres slik at politiet er sterkere tilstede i de områdene hvor narkotikaomsetningener høy.Oslo politidistrikt har som mål å redusereåpenlyse bruker- og omsetningssteder av narkotika.Økt tilstedeværelse, bekjempelse av distribusjonsnettog bakmenn og utvikling av samarbeidetmed relevante offentlige og private aktører er sentraleelementer i dette arbeidet.Utlendinger med opphold på falskt grunnlag,eller med falske papirer, er en betydelig utfordring.Foruten å være en kriminalitets- og sikkerhetsrisiko,vanskeliggjør disse også gjennomføringenav norsk innvandringspolitikk. Oslo politidistriktskal i 2011 særlig se på problemstillingeneknyttet til dette. For å forebygge kriminalitet ogulovlig innvandring, vil Oslo politidistrikt videreutviklesine territorialkontroller. Oslopolitiets forsterkedeinnsats mot vinningskriminalitet,«Majorstuaprosjektet», er særlig rettet mot grovttyveri fra bolig og mot mobile kriminelle grupper.Oslo politidistrikt ble i 2010 tildelt 20 årsverk, bl.a.for å styrke dette prosjektet. Sammenlignet med2009 er det i 2010 en stor nedgang i grove tyverierfra bolig i Oslo, noe som kan tyde på at politietsinnsats har gitt resultater.Innsatsen mot gjengkriminaliteten i Oslo harhatt effekt. Gjennom prosjektet er betydelige verdier,pengebeløp og skytevåpen inndratt, ogmange er pågrepet. Innsatsen skal videreføres forbl.a. å hindre nyrekruttering til etablerte gjengerog at nye kriminelle gjenger etableres.100 sivile årsverk som ble tildelt Oslo politidistrikti 2009 er videreført. Oslo politidistrikt harrapportert at styrkingen har frigjort om lag 60 årsverktil operativt politiarbeid. Bevilgningen forOslo politidistrikt er styrket tilsvarende 20 årsverki 2009 og 20 årsverk i 2010 i forbindelse medøkning i antall uteksaminerte studenter fra Politihøgskolen.I 2011 foreslås bevilgningen styrketmed 9,4 mill. kroner tilsvarende 22 årsverk for ålegge til rette for å kunne tilby jobb til studentenesom er ferdig på Politihøgskolen sommeren 2011.Nye arbeidstidsbestemmelser fra høsten 2009 harogså medført en styrking ved at arbeidstiden bleutvidet med en time for et stort antall ansatte.Voldtekt er en særlig alvorlig form for kriminalitetsom rammer offeret hardt, og som også kanspre frykt og utrygghet i lokalmiljøet. Det er viktigat innsatsen for å forebygge voldtekter økes.Justisdepartementet vil ta initiativ til at det utarbeidesen strategi for å forebygge voldtekt i Oslo.Strategien vil omfatte både såkalte overfallsvoldtekterog voldtekter i nære relasjoner. Som ledd istrategien skal arbeidet mot voldtekt synliggjøresog konkretiseres i politiets strategiske planer.Store mørketall på området gjør det også viktig atstrategien inneholder tiltak for bl.a. å øke ofrenestillit til politiet og dermed antallet anmeldelser.Den forebyggende strategien må ses i sammenhengmed det operative og etterforskningsmessigearbeidet mot voldtekt.Barne- og ungdomskriminalitetFengsel er ikke et ønsket tiltak med tanke påbarns behov for omsorg, behandling og rehabilitering.Samtidig har samfunnet behov for og krav påbeskyttelse. Det er viktig at samfunnets reaksjonerer slik innrettet at de er egnet til å endre denenkeltes livsførsel for å unngå fremtidig kriminalitet,samtidig som den unge lovbryteren skal oppleveen reaksjon som bidrar til ansvarliggjøring ogrehabilitering. Det regjeringsoppnevnte Tharaldsrudutvalgethar sett på organiseringen av reaksjonssystemetoverfor lovbrytere mellom 15 og 18år. Utvalget leverte i 2008 utredningen NOU2008:15 Barn og straff. Justisdepartementet etablertei 2009 et prosjekt for å se på tiltak overforunge lovbrytere, og hvor forslagene i utredningeninngår som en viktig del av arbeidet. En lovproposisjonmed meldingsdel er under arbeid.

2010–2011 Prop. 1 S 87Justis- og politidepartementetBarneombudet henvendte seg våren 2010 tilalle politidistriktene for å innhente informasjonom praksisen det enkelte distrikt har når barnplasseres i arrest. Ombudet har i ettertid bl.a.pekt på de store lokale forskjellene i behovet forgode rutiner i slike saker samt behovet for bedreregistreringsrutiner. Justisdepartementet følger, isamarbeid med Politidirektoratet, opp ombudetsinnspill.Bekymringssamtalen er et viktig verktøy i politietsarbeid for å forhindre at unge utvikler en kriminelladferd. Politidirektoratet vil legge til rettefor en mer enhetlig forståelse av bruken avbekymringssamtalen i politiet.VinningskriminalitetVinningskriminalitet rammer folk flest, og skaperutrygghet. Erfaringer fra Norge og internasjonaltindikerer at en betydelig del av vinningskriminalitetenkan forebygges med en mer kunnskapsbaserttilnærming. Særlig er samarbeid mednæringsliv og lokalsamfunn viktig, herunderinformasjon om hvordan publikum kan unngå åbli utsatt for vinningskriminalitet.Målrettet innsats mot gjengangere og mobilevinningskriminelle, samt gode rutiner for DNAprøvetaking,kan også bidra til økt oppklaring ogredusert vinningskriminalitet. Norges tilslutningtil Prüm-avtalen vil på lengre sikt gi politietadgang til å søke i EU-lands registre over fingeravtrykk,DNA og kjøretøy.VoldskriminalitetVoldskriminalitet representerer i vid forstand etangrep på velferd og befolkningens oppfatning avtrygghet.Det skal i perioden 2010-2011 gjennomføres enomfangsundersøkelse om vold i nære relasjonerog seksuelle overgrep. Politidirektoratet arbeideri tillegg med en evaluering av politiets arbeid medvold i nære relasjoner. Evalueringen skal omfatteen analyse av hvordan de voldsutsatte opplevermøtet med politiet.Justisdepartementet planlegger å starte opp etforskningsprosjekt i 2011 for å vurdere de samfunnsøkonomiskekostnader knyttet til vold i nærerelasjoner. Kunnskap om omfanget og de økonomiskekonsekvensene av vold i nære relasjoner erviktig for å kunne ta tak i denne type kriminalitetpå en konstruktiv måte.En særlig utfordring er å styrke og forankretilbudet til ofrene i kommunene. Nasjonalt Kunnskapssenterom vold og traumatisk stress(NKVTS) har utviklet en mal for lokale handlingsplaner,og yter bistand til kommunene i deresarbeid. Det ble i januar 2010 sendt ut brev til kommunenemed oppfordring om å utarbeide slikeplaner.Tall fra Kripos viser at i perioden 1997 til 2009ble 87 kvinner drept av sin partner eller tidligerepartner. Til sammenligning ble seks menn dreptav sin partner eller tidligere partner i samme periode.For å kunne identifisere risikofaktorer ogforebygge slike handlinger, har Justisdepartementettatt initiativ til en kartlegging av drapssakerder gjerningspersonen er offerets nåværendeeller tidligere partner. Politidirektoratet vil i tillegggjennomføre et prosjekt i to politidistrikt medutprøving av et registreringsverktøy, for å kartleggeog vurdere risikoen for fremtidig partnervold.Mobile voldsalarmer inngår som et av flerebeskyttelsestiltak politiet kan iverksette. Antalletmobile voldsalarmer har økt jevnt fra 681 i januar2005 til 1 754 per første halvår 2010. Nye og forbedredevoldsalarmer ble gjort tilgjengelig for trusselutsattefra mai 2010.Pilotprosjekt med elektronisk kontroll vedkontaktforbud (omvendt voldsalarm) startet opp iAsker og Bærum politidistrikt i september 2010.Beslutningsmyndigheten til å sperre adresseri folkeregisteret vil bli overført fra Skattedirektoratettil politiet i 2011. Overføringen gir politietmuligheten til å tilpasse sikkerhetstiltakene tilden enkeltes situasjon.Innen utgangen av 2010 vil det på landsbasisvære etablert 12 hjelpe- og behandlingstilbud iregi av Alternativ til Vold (ATV). Det er besluttetat ansvaret for den statlige bevilgningen til ATVfra 2011 overføres til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.Justisdepartementet vil påbegynne arbeidetmed ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner.Politiets saksbehandlingsverktøy (BL) ble i2006 utstyrt med en registreringsfunksjon for åelektronisk skille ut saker der motivet for handlingenvurderes å være hatrelatert. Politidirektoratethar nå evaluert ordningen og som følge av evalueringenforetatt forbedringer i registreringsrutineneog brukerstøtten knyttet til disse.SeksualforbrytelserSom en del av oppfølgingen av utredningen «Fraord til handling» (NOU 2008: 4), er det under etableringen fast voldtektsgruppe på Kripos medspesialkunnskap om etterretning og analyse, taktiskog teknisk etterforskning, samt juridisk kom-

88 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetpetanse. Gruppen er tilført til sammen åtte årsverki 2009 og 2010. Det foreslås å styrke gruppenmed ytterligere fire årsverk i 2011.Arbeidet med sakene skal fortsatt foregå i distriktene.Det vil kun i helt spesielle tilfeller væreaktuelt for Kripos å overta etterforskningen. Kriposskal også drive kompetanseformidling til politidistriktene.For å styrke innsatsen ytterligere vildet bli foretatt tilpasninger i politiets datasystemerslik at melding om voldtektssaker kan formidleselektronisk til Kripos.Samtlige saker om seksuelle overgrep motbarn, som blir kategorisert som voldtekt, skalumiddelbart innrapporteres til Kripos. Kripos skali slike saker tilby bistand og opprette kontakt medfagmiljøet i distriktene.Overgrep mot barnRegjeringen vil legge til rette for en bedre forebyggingog en mer effektiv avdekking og straffeforfølgingav vold og seksuelle overgrep motbarn. Særlig vektlegges arbeidet med å hindreinternettrelaterte overgrep mot barn.Etterforskning av saker etter «grooming» -bestemmelsen reiser metodespørsmål for politi ogpåtalemyndighet, og Det nasjonale statsadvokatembetethar på oppdrag fra riksadvokaten utarbeideten veileder som har vært på høring. Forslagettil veileder bør ses i sammenheng med retningslinjerfor infiltrasjon på nett. Det nasjonale statsadvokatembetettar sikte på å fremlegge utkast tilsistnevnte i løpet av høsten 2010.Politiet skal i samarbeid med relevante aktørerstyrke det forebyggende arbeidet for å hindre atvoksne bruker internett eller andre elektroniskehjelpemidler for å spre bilder av overgrep motbarn, eller utnytter barns tillit for senere å begåovergrep. Dette gjøres blant annet gjennom samarbeidetKripos har med frivillige organisasjoner,offentlige myndigheter, tjenestetilbydere på internettog andre. Muligheten til å rapportere direktetil politiet ved hjelp av en lett identifiserbar knapp(«rød knapp») på nettsiden, skal videreføres.Kripos har opprettet en nasjonal database for åoppnå kontroll over norskproduserte overgrepsbilderav barn, og samarbeider internasjonalt medå gjøre den norske filterteknologien, som anvendesfor å hindre spredning av overgrepsbilder,mer tilgjengelig.For å løfte frem etterforsking og påtalebehandlingav saker som gjelder mishandling og alvorligvold mot barn, har Riksadvokaten samarbeidetmed Politidirektoratet og Kripos om et opplærings-og bevisstgjøringsprogram. Det vil bli utarbeideten håndbok for politiets etterforsking avslike straffesaker.Det planlegges i 2011 et kompetansehevendeseminar for politiet, påtalemyndighet, domstolerog advokater om barn som ofre for vold og seksuelleovergrep.Regjeringen har siden 2007 etablert seks barnehus,slik at tilbudet er landsdekkende. Regjeringenvil i løpet av høsten 2010 etablere et nytt barnehusi Stavanger. Barnehusene skal være et sentraltknutepunkt mellom offentlige instanser somhar oppgaver og ansvar i slike saker. Det er særligviktig å etablere et tett og formalisert samarbeidmellom barnehusene, barnevernet og politiet.Regjeringen vil legge til rette for at barnehuseneutnyttes godt, samt styrke og videreutvikle dettverrsektorielle samarbeidet.Politidirektoratet vil iverksette en evalueringav barnehusene høsten 2010. Ålesund vil væreneste by hvor det er aktuelt å etablere barnehus,jf. omtale under programkategori 06.20.Stine Sofie stiftelse avholder et årlig seminarfor pårørende av drepte barn. Justisdepartementetvil også i 2011 støtte dette seminaret med250 000 kroner.Organisert kriminalitetOrganisert kriminalitet er en trussel mot samfunnetgenerelt, velferdsstaten, og mot de som rammes.Bekjempelse av de mange former for alvorligog organisert kriminalitet skal ha prioritet.Justisdepartementet arbeider med en stortingsmeldingom organisert kriminalitet. I stortingsmeldingentas det bl.a. sikte på å gi en fremstillingav hvordan myndighetene og samfunnet for øvrigbør møte denne utfordringen, hva den representerer,og hvilke virkemidler myndighetene og samfunnethar for å forebygge og bekjempe den organisertekriminaliteten. Noen kriminalitetsområderanses å være av særlig betydning å få belyst i forholdtil organisert kriminalitet; mobil vinningskriminalitet,menneskehandel og menneskesmugling,narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet ogIKT-relatert kriminalitet.Organisert kriminalitet har ofte internasjonaleforgreninger. For å styrke kunnskapen om internasjonaltpolitisamarbeid har Politidirektoratet,sammen med Kripos, opprettet et kompetansenettverkmed deltakere fra samtlige politidistriktog utvalgte særorgan for opplæring i internasjonaltpolitisamarbeid og mulige samarbeidsordningerinnen Norden, EU/Schengen og Interpol.Etterforsking av organisert kriminalitet kanvære komplisert og ressurskrevende. Politidirek-

2010–2011 Prop. 1 S 89Justis- og politidepartementettoratet har derfor satt av 18 mill. kroner i 2010 tilfordeling til politidistrikt som tar ansvar for etterforskingi slike saker.Mobile vinningskriminelleKriminalitet begått av mobile kriminelle har øktde senere år. Dette er kriminelle som raskt forflytterseg på tvers av politidistrikter og landegrenser.De begår i stor utstrekning vinningskriminalitet,og virksomheten er ofte godt organisert.Justisdepartementet lanserte i 2009 entipunkts tiltaksliste for bedre å bekjempe mobilevinningskriminelle. Nasjonalt skal samarbeid ogsamordning av tiltak innad i politiet, mellom nasjonaleorganer og det offentlige og næringslivetsikre bedre måloppnåelse. Internasjonalt er detsærlig tilknytning til det internasjonale politisamarbeid,politisk og myndighetsmessig dialog medaktuelle lands respektive myndigheter som eromhandlet, i tillegg til størst mulig grad avsoningsoverføring til hjemland. Satsingen videreføresi 2011.Samordning på tvers av politidistrikter stårsentralt i kampen mot mobile vinningskriminelle.Flere regionale prosjekter den senere tid har gittgode resultater. Det samme har samarbeid påtvers av distrikter, samordning og utveksling avinformasjon og bruk av det nasjonale etterretningssystemetIndicia.UP og Kripos er i 2010 tilført særskilte midlerfor å styrke innsatsen på området. Styrkingen vilbli videreført i 2011.For å styrke arbeidet foreslås det å opprette etstatsadvokatembete ved Det nasjonale statsadvokatembetetfor bekjempelse av organisert ogannen alvorlig kriminalitet. Stillingen skal ha etsærlig ansvar for å initiere etterforskning knyttettil mobile vinningskriminelle og oppgaver knyttettil oppfølging av innsatsen mot organisert kriminalitet,jf. nærmere omtale under kap. 445.Etter norsk initiativ besluttet det nordiske justisministermøteti juni 2010 å se på tiltak for åstyrke det operative, metodiske og analytiskesamarbeidet mellom de nordiske politimyndighetenemot vinningskriminalitet, herunder mobilvinningskriminalitet. Det ble videre tatt et fellesinitiativ for soningsoverføring av utenlandske kriminelle.I EUs femårsprogram er det fastsatt at det skalarbeides med å forebygge grensekryssende kriminalitetsom i særlig grad berører alminneligefolks dagligliv. På bakgrunn av et initiativ fraNorge, er mobile vinningskriminelle et satsingsområde.MenneskehandelEn rekke departementer står sammen i kampenmot menneskehandel og Regjeringen arbeidermed en ny handlingsplan mot menneskehandel.Gjennom handlingsplanen videreføres innsatsenmot alle former for menneskehandel nasjonalt oginternasjonalt. Sentralt i planen står arbeidet for åbeskytte og gi nødvendig bistand til ofre for menneskehandel.Se også omtale under programkategori06.90.Det tas sikte på å gjennomføre et nasjonaltseminar om menneskehandel i 2011 med målgruppepoliti, påtalemyndighet, advokater ogdomstolene. Videre skal politiets kompetansegruppegis et tydeligere mandat og politiinnsatsenevalueres.Politidirektoratet administrerer Koordineringsenhetenfor ofre for menneskehandel(KOM), som bistår politiet og hjelpeapparatetmed å beskytte og bistå ofre. KOM er et tverrdepartementaltsamarbeidsprosjekt som har bidratttil en vesentlig styrking av innsatsen på feltet. Deter besluttet å videreføre KOM som en permanentløsning, administrativt underlagt Politidirektoratet.Opprettelsen av STOP-prosjektet i Oslo politidistriktog EXIT-prosjektet i Hordaland politidistrikter et resultat av politiets økte satsing motmenneskehandel. Prosjektene bidrar til nødvendigspesialisering og prioritering av området.Kjøp av seksuelle tjenester ble kriminalisertmed virkning fra 1. januar 2009. Etter et kraftig falli gateprostitusjon i etterkant av lovendringen motsexkjøp, har antallet utenlandske kvinner på gatemarkedetigjen økt. Det er viktig med politiets tilstedeværelsefor å hindre at kjøp av sex øker iomfang. Antall anmeldte tilfeller av kjøp av seksuelletjenester er økt fra 68 første halvår 2009 til 113første halvår 2010. Det er for tidlig å kunne vurdereom dette er en trend, men utviklingen følgesnøye. Virkningene av lovendringen skal evalueresslik at berørte myndigheter kan utforme gode ogmålrettede tiltak for å hjelpe prostituerte ut avprostitusjon.Justisdepartementet fordeler årlig om lag 10mill. kroner til prosjekter som kan bedre situasjonenfor prostituerte. Det er i 2010 gitt midler tilprosjekter i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.Prosjektene skal bistå norske og utenlandskekvinner, gutter, menn og transpersoner som selgerseksuelle tjenester. Prosjektene dekker yrkesopplæringog arbeidstreningstiltak, psykiatriskoppfølging, opplæring, rettshjelp og boligtilbud.Prosjektsøknadene viser at hjelpetiltakene evner å

90 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetta fatt i de utfordringer som forbudet mot kjøp avsex, gir personer i postitusjon, både ved å videreutvikletradisjonelle tiltak og å tenke nytt.NarkotikakriminalitetRegjeringen vektlegger en restriktiv og helhetligrusmiddelpolitikk. Bekjempelse av narkotikakriminaliteter en del av denne politikken og skalvære en prioritert oppgave for politiet. Regjeringens«Opptrappingsplan for rusfeltet» skal følgesopp.Politiets samarbeid med andre nasjonaleinstanser for å redusere narkotikakriminalitetenog narkotikamisbruk skal videreutvikles. Det skallegges særskilt vekt på å forebygge at ungerekrutteres inn i narkotikamisbruk og at miljøerpreget av misbruk, utvikler seg. Innsatsen motillegal produksjon og transport, smugling og innførselvia kriminelle nettverk skal styrkes. Samarbeidmed land som er sentrale i illegal produksjonog smugling av narkotika bestemt for det norskemarkedet skal videreutvikles.Stoltenberg-utvalget avga sin «Rapport om narkotika»16. juni 2010 med forslag til hvordan hjelpetilbudenebedre kan innrettes, tilrettelegges ogtilpasses rusmiddelmisbrukere. Utvalget har foreslåttflere tiltak, herunder tiltak for å vurdere alternativereaksjonsformer ved besittelse og bruk avnarkotika. Justisdepartementet har nedsatt enarbeidsgruppe for å utrede enkelte av utvalgetsforslag nærmere, samt vurdere behovet for alternativereaksjonsformer, med sikte på å styrkemulighetene for å forebygge rusmiddelmisbrukog øke hjelpen til dem som har utviklet et misbruk.Arbeidsgruppen skal være ferdig med sinutredning i løpet av juni 2011.Internett som arena for omsetning og distribusjonav narkotika og andre illegale stoffer, er ensærskilt utfordring. Politiet skal derfor styrke innsatsenfor å utvikle metodene i arbeidet mot narkotikakriminalitetsom skjer via internett,avdekke straffbare forhold knyttet til narkotikainnførselog narkotikadistribusjon på nettet, ogsamle data til bruk i etterretning og etterforsking.Økonomisk kriminalitetØkonomisk kriminalitet omhandler profittmotiverte,lovstridige handlinger som begås gjennomutøvelse av det som er, eller fremtrer som, legaløkonomisk virksomhet. I tillegg omfattes hvitvasking.Det er særlig bekymringsfullt når utbytte frakriminalitet hvitvaskes og investeres i legale virksomheter,og spesielt dersom kriminelle får innflytelseover slike virksomheter. Finansiell etterforskinger særlig viktig i disse sakene, både for åkunne inndra utbytte, og for å avdekke hvitvasking.Det er viktig med en helhetlig og langsiktigstrategi mot økonomisk kriminalitet. Justisdepartementetog Finansdepartementet tar våren 2011sikte på å legge frem en ny handlingsplan motøkonomisk kriminalitet.Økokrim og politidistriktenes økoteam er heltsentrale i satsingen mot økonomisk kriminalitet.Økokrims kapasitet til å etterforske og iretteførede største og mest kompliserte sakene er betydeligstyrket de senere årene. I 2010 er Økokrimstyrket med åtte årsverk til innsatsen mot økonomiskkriminalitet. I 2011 er det foreslått at innsatsenøkes med ytterligere 10 årsverk. Justisdepartementetvil i 2011 ta et initiativ for å vurdere nyesamarbeidsformer for god informasjonsdelingmellom næringsliv, politi og kontrolletater forbekjempelse av kriminalitet.Mye kriminalitet skjer i og gjennom virksomhetersom senere går konkurs. Oslo politidistrikthar svært mange anmeldelser av konkursboer.For å legge til rette for en rask utsiling av uaktuellekonkursboer, og for å effektivisere behandlingenav boene, blir det høsten 2010 satt i gang enprøveordning med en egen bokoordinator i Oslopolitidistrikt.Antallet registrerte korrupsjonssaker har øktjevnlig siden nye straffebestemmelser ble vedtatt i2003. Flere personer og foretak er straffet, med tildels strenge reaksjoner. Innsatsen mot korrupsjonskal videreføres.Regjeringen anser det internasjonale samfunnetsarbeid for å bekjempe korrupsjon og relatertøkonomisk kriminalitet som svært viktig. Justisdepartementetsinternasjonale arbeid på områdetvil særlig være knyttet opp mot de folkerettsligeforpliktelser Norge har som statspart til FN-konvensjonenmot korrupsjon, Europarådets strafferettsligeog sivilrettslige konvensjoner mot korrupsjon,samt OECDs konvensjon mot bestikkelserav utenlandske offentlige tjenestemenn. Regjeringenvil videreføre sitt arbeid i Financial ActionTask Force, som er en viktig internasjonal standardsetternår det gjelder tiltak mot hvitvaskingog terrorfinansiering.TiggingDet er en ikke ubetydelig økning i antallet utenlandsketiggere, hvilket samsvarer med utviklingenogså i andre europeiske land. Dette gir utfordringeri forhold til både sosiale levevilkår og kri-

2010–2011 Prop. 1 S 91Justis- og politidepartementetminalitet. Tigging er først og fremst et byfenomenog må håndteres med målrettede tiltak. Arbeidetpå området videreføres, og skal samtidig søke åavdekke om tiggere er ofre for menneskehandelog om tiggingen er organisert.Gjengkriminalitet og mc-gjengerKriminalitet knyttet til MC-miljøer og etablertegjenger stiller høye krav til politiet når det gjelderkunnskap og bruk av metoder. Politidirektoratetsstrategi for etterretning og analyse danner grunnlagetfor politiets innsats mot disse miljøene.Politiets erfaringer viser økt aktivitet i de kriminelleMC-miljøene, og etableringen av nyeavdelinger i stadig flere distrikter fortsetter. Politietser også en tendens til territoriell maktkampmellom de internasjonalt forankrede klubbenegjennom å verve nye supporterklubber. Politidirektoratetshandlingsplan «Politiets bekjempelseav kriminelle MC-miljøer 2003-2008» er evaluert.Den videre satsningen mot kriminelle MC-miljøerfølges opp i Politidirektoratets nye strategi, somvil foreligge i løpet av 2010.Kjønnslemlestelse og tvangsekteskapJustisdepartementet har gjennomført tre av defire tiltakene departementet har ansvaret for iHandlingsplanen mot kjønnslemlestelse (2008-2011). Det arbeides fortsatt med å etablere retningslinjerfor utlendingsforvaltningens håndteringav saker der kjønnslemlestelse er en aktuellproblemstilling.Justisdepartementet har ansvaret for fire tiltaki Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011).Politidirektoratet har påbegynt arbeidet med etableringav en sentral kompetansegruppe mottvangsekteskap. Departementet har i tilleggansvaret for å oppdatere eksisterende informasjonsmaterielltilpasset ulike innvandringsmiljøer.MiljøkriminalitetI forbindelse med satsingen på bekjempelse avulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUUfiske)i Barentshavet, har Fiskeri- og kystdepartementetbl.a. i samarbeid med Justisdepartementet,etablert Fiskeriforvaltningens analysenettverk(FFA) med virkning fra 1. januar 2010. Politidirektoratetog Økokrim deltar i FFA sammen med Fiskeridirektoratet,Kystvakten, Skattedirektoratet,Kystverket og Toll- og avgiftsdirektoratet. FFAarbeider med en felles trussel-/trendvurdering avkriminaliteten innenfor fiskerinæringen, og denneer planlagt ferdigstilt i juni 2011.UUU-fiske er en kompleks kriminalitetsformsom involverer en rekke kontrolletater og ofteflere jurisdiksjoner. Dette nødvendiggjør godesamarbeidsformer både nasjonalt og internasjonalt.Bekjempelsen krever også samarbeid medandre lands rettshåndhevende myndigheter, herunderRussland. Både det nasjonale og internasjonalesamarbeidet på dette området må styrkes ogvidereutvikles.I 2010 er det også opprettet en tverretatligkompetansegruppe som supplement til Økokrimsrolle som nasjonalt kompetansesenter for bekjempelseav kulturminnekriminalitet. Kompetansegruppenhar oppmerksomhet på tverretatlig samarbeid,kompetanseoverføring mellom etatene,kompetanseoppbygging i egen etat samt nettverksbyggingnasjonalt og internasjonalt. Økokrimble styrket med to årsverk i 2010 til bekjempelseav miljø- og kulturminnekriminalitet.TrafikkovertredelserSelv om det fortsatt er for mange alvorlige skaddei vegtrafikkulykker, er det færre som omkommer.I 2009 omkom 212 personer, det laveste antalletsiden 1954.Politiets trafikksikkerhetsarbeid skal rettesmot aggressiv og farlig trafikkatferd, med særligoppmerksomhet på høy hastighet, ruspåvirketkjøring og manglende bruk av verneutstyr.Kontrollvolumet skal være på samme nivå somi 2010. Kontrollene skal være målrettet og gjennomføresi tidsrom med stort ulykkespotensial. Etledd i disse kontrollene bør være utåndingsprøver,og ved behov kontroll av eventuell narkotikapåvirkning.Som en del av politiets kontrollarbeid,skal det også rettes oppmerksomhet motmobile kriminelle, jf. punkt 4.1.5.Automatisk trafikkontroll (ATK) er et viktigvirkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. Kontrollvolumetskal være på minst samme nivå som i2010. Streknings-ATK er under utprøving på trestrekninger, og skal evalueres før eventuell videreutplassering. Vegdirektoratet vil høsten 2010 ferdigstilleen erfaringsrapport for å kartlegge fartsreduksjonensom følge av systemet.Forslag til revisjon av prikkbelastningsordningensom innebærer at det blir lettere å misteførerkort, og forslag til endringer i vegtrafikklovgivningenfor kjøring under påvirkning av andrerusmidler enn alkohol har vært på høring, og erunder behandling. For å sikre forutsetningene forprikkbelastningen vil Justisdepartementet i sam-

92 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetarbeid med Samferdselsdepartementet se på omsaksbehandlingstiden kan reduseres og om polititjenestemannenpå stedet kan få direkte tilgang tilprikkregisteret. Forslaget vil blant annet gi hjemmelfor bruk av narkometer i Norge, tilsvarendesom for alkotest.En ordning med mobile oppslag mot politietsdatabaser, som vil gi politiet tilgang til prikkregisteretsamtidig som de foretar kontroller, er underutprøving i tre politidistrikter. Justisdepartementetvil etter prøveordningen vurdere når og hvordanen slik ordning kan implementeres.Datakriminalitet, teknologi og metodebrukDatakriminalitet er utfordrende å etterforske. Forå oppklare slik kriminalitet er politiets tilgang tiltrafikkdata og andre elektroniske data viktig.Siden 1990-tallet har bruken av trafikkdata ogandre elektroniske data utviklet seg til å bli et avde helt avgjørende basisverktøyene i politietsbekjempelse av kriminalitet. Elektroniske data erobjektiv konstaterbare, og kan bidra til å rekonstruerehendelsesforløp ved å se på mistenktesbevegelser og kontaktmønstre.Politi og påtalemyndighet er tydelige på at brukenav slike data ikke lar seg erstatte av andremetoder. Det er vist til at elektroniske data harstått sentralt i etterforskningen og bevisføringen igrove narkotikasaker, seksuelle overgrep, internettrelaterteseksuelle overgrep, drap, grove ran,datakriminalitet og terror. I tillegg brukes elektroniskedata i øvrige politioppgaver, særlig i søketter savnede personer og ulykkesetterforskning.Regjeringens forslag til implementering av EUsdatalagringsdirektiv har vært på høring vinteren2010. Det kom inn rundt 130 høringssvar hvoravca. 115 realitetsuttalelser. Blant dem som stilteseg negative til departementets forslag, ble detbl.a. vist til at det er et alvorlig inngrep i personvernetat det blir lagret data om alle, uavhengig avmistanke om noe kriminelt. Høringsinstansene frapoliti og påtalemyndighet stilte seg postitive. Somen del av sin høringsuttalelse, vedla Kripos enundersøkelse fra mars 2010 om politiets bruk avhistoriske trafikkdata. Grunnlaget var 1450 sakerfra 2008 som hadde blitt avsluttet med strafferettsligreaksjon. Det ble inngitt svar i 966 av sakene,som gjaldt grov narkotikaforbrytelse, seksuelleovergrep, drap eller grove ran.Regjeringen arbeider med et lovforslag omlagring og utlevering av data.ID-tyveriIdentitetstyverier og identitetsmisbruk berørerflere fagfelt og flere departementer, og har i desenere år blitt gjenstand for økende oppmerksomhet.Spørsmålet om bruk av fødselsnummer og biometrisketeknikker for identifisering og autentiseringav enkeltpersoner med utgangspunkt i personopplysningslovens§ 12 er nylig utredet. Justisdepartementetarbeider nå med å ferdigstillearbeidet.I april 2010 ble pass med elektronisk lagretbiometri i form av fingeravtrykk innført. Dette vilgjøre det vanskeligere å tilegne seg en annen personsidentitet. Justisdepartementet arbeider medet lovforslag for Stortinget om nasjonalt ID-kort.Kortet vil også inneholde en elektronisk ID somkan benyttes for sikker kommunikasjon mellombruker og offentlig myndighet på internett.Politidirektoratet og Økokrim deltar som støttespilleretil ID-tyveriprosjektet som ledes avNorsk Senter for Informasjonssikkerhet.Samarbeidet mellom politi og helsevesenJustisdepartementet oppnevnte i 2006 et utvalg forå etterkontrollere reglene om strafferettslig utilregnelighetog strafferettslige særreaksjoner.Mæland-utvalget ble bl.a. bedt om å vurdere ensnever utvidelse av virkeområdet for de strafferettsligesærreaksjonene overføring til tvungenpsykisk helsevern og tvungen omsorg. Mælandutvalgetsutredning som ble levert i 2008, harvært på høring, og Justisdepartementet arbeidernå med en lovproposisjon som oppfølging av dettearbeidet.Internasjonalt og bilateralt samarbeidI det flernasjonale arbeidet står samarbeidet medEU helt sentralt for å forebygge og oppklare organisertkriminalitet. Særlig Schengenregelverket,og dets politioperative samarbeid gjennom SchengenInformasjonssystem (SIS), er av stor betydning.Regjeringen vil fortsette arbeidet med nestegenerasjon SIS II, som gir flere muligheter for åregistrere og søke informasjon.Norge er tilknyttet både den europeiske kriminalenhetenEuropol og Eurojust. Eurojust er etsamarbeidsorgan for påtalemyndighetene iEuropa. Norge har en tilslutningsavtale til Prümsamarbeidet,som på sikt vil gi Norge tilgang tilandre EU lands registre over fingeravtrykk, DNAog kjøretøy.

2010–2011 Prop. 1 S 93Justis- og politidepartementetDeltakelsen i samarbeidet innenfor Østersjøområdetvidereføres. Det er en målsetting at BalticSea Task Force on Organized Crime (BSTF)skal knyttes tettere til Europol.Norge deltar i arbeidet med å videreutviklekontrollen med Schengens yttergrense, bl.a. gjennomutviklingen av et nytt system for inn- og utreisekontroll(«entry/exit«), og etableringen avEuropean Border Surveillance System(EUROSUR). Formålet er å hindre ulovlig grensepassering,redusere antall illegale immigrantersamt styrke kampen mot kriminalitet på tvers avlandegrenser. Dette skal oppnås ved å samordneog koordinere allerede eksisterende systemer ogmekanismer i de enkelte land, i større grad ta ibruk overvåkingsmekanismer og utvikle et fellesinformasjonssenter for sjøovervåking.Norge deltar i forhandlingene om utvidelse avmandatet for Frontex. I utkastet ligger det forslagom å forsterke det obligatoriske elementet medhensyn til å bidra med personell og materiell tilfelles operasjoner for å overvåke og kontrolleregrensene. Hensikten er å forsterke grensefunksjonenebåde mot ulovlig innvandring og menneskesmugling,og mot grenseoverskridende kriminellvirksomhet.EUs yttergrensefond er iverksatt i Norge.Gjennom støtte til prosjekter på grense- og visumområdetvil fondet bidra til en styrking av grensekontrollen.Ved innføring av mobile enheter forlesing av biometriske data i pass og visum, automatiskegrensepasseringsporter og ved investeringi overvåkningskapasitet, vil myndighetenestå bedre rustet i kampen mot ulovlig innvandring,menneskesmugling, menneskehandel ogannen alvorlig grenseoverskridende kriminalitet.Bilateralt har Norge, i tillegg til avtalene medRomania og Bulgaria om politisamarbeid, sluttførtde to avtalene med riksadvokaten i Russland somble omtalt i Prop. 1 S (2009-2010). Det er videreinnledet forhandlinger mellom Norge og Serbiaom en tilsvarende bilateral avtale. Dermed harnorsk side et utvidet grunnlag for politisamarbeidmed sentrale land i Europa når det gjelder organisertkriminalitet.Inndragning av utbytte fra straffbare handlingerMye av kriminaliteten er profittmotivert og inndragningav utbytte er derfor viktig. Politidirektoratethar i 2010 foreslått å identifisere særlige satsingsområderfor inndragning, økt kompetanse,samt å øke politirevisorkapasiteten for å sikre enmer målrettet inndragning av utbytte.Tabell 2.17 Inndragninger fra Statens innkrevingssentral2006 2007 2008 2009Antall saker med rettskraftig avgjørelse 912 1002 830 943Beløp (mill. kroner) 120,8 118,5 124,7 234,5Regjeringen har som målsetting at antall inndragningskravog inndratt beløp skal økes. Det er viktigå påpeke at inndragning i straffesaker kan varieresterkt i størrelse og at resultatet i enkeltsakerkan påvirke totalbeløpet fra år til år. Resultatene i2009 bør vurderes i lys av dette.4.1 2 Effektiv straffeforfølgingEffektiv straffesaksbehandling bidrar til å reduserekriminaliteten ved at straffbare handlingerraskt blir avdekket og oppklart, og at de skyldigeblir ilagt adekvat reaksjon. Rask etterforsking ogiretteføring er særlig viktig når siktede sitter varetektsfengslet,i saker som gjelder unge lovbrytereog volds- og vinningskriminalitet begått av gjengangere.Høy kvalitet på etterforsking og iretteføring,høy oppklaringsprosent, rask saksbehandlingog adekvat reaksjon er sentrale mål for straffesaksarbeidet.Høy kvalitet i straffesaksbehandlingen er etufravikelig krav, og gjelder alle sider ved straffesaksbehandlingen.Det sikrer riktige avgjørelserog ivaretar hensynet til rettssikkerhet og hensynsfullog rettferdig behandling.Mål for straffesaksbehandlingen i 2011I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgingvidereføres følgende sentrale mål i2011:– Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitetog ivareta rettssikkerhet og menneskerettigheter.– Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarteforbrytelsessaker i politi- og lensmanns-

94 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetetaten skal, der det ikke er fastsatt særskiltefrister, ikke overstige 120 dager. Målet er etlandsgjennomsnitt. De lokale mål må tilpassesdet enkelte politidistrikt.– I saker som gjelder legemsfornærmelse medskadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven§§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstideni oppklarte saker ikke overstige90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet,med mindre hensynet til etterforskningeneller andre omstendigheter gir grunn til det.– I saker mot personer som var under 18 år påhandlingstiden, skal spørsmålet om tiltaleavgjøres innen seks uker etter at vedkommendeer å anse som mistenkt i saken, medmindre hensynet til etterforskningen ellerandre særlige grunner gjør dette nødvendig.– Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for allekriminalitetstyper skal være minst 38 pst.Målet er et landsgjennomsnitt. De lokale målmå tilpasses det enkelte politidistrikt.– I Den høyere påtalemyndighet skal gjennomsnittligsaksbehandlingstid i påtale- og klagesakeneikke overstige 30 dager, og 90 pst. avsakene skal være avgjort innen dette tidsrom.– I saker mot personer som var under 18 år påhandlingstiden, skal statsadvokaten avgjørespørsmålet om tiltale, eller oversende saken tilriksadvokaten med innstilling om avgjørelseinnen 15 dager fra statsadvokaten mottoksaken fra politiet. Tiltalespørsmålet kan likevelavgjøres senere dersom hensynet til etterforskningeneller andre særlige omstendighetergjør dette nødvendig.Den høyere påtalemyndighetRiksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i de alleralvorligste straffesakene, og er klageinstans forpåtalevedtak truffet av statsadvokatene og Spesialenhetenfor politisaker. Riksadvokaten har ogsåden overordnede faglige ledelsen av straffesaksbehandlingen,og legger i den forbindelse vekt påtydelig angivelse av mål og prioriteringer for statsadvokateneog politiet. Ved Riksadvokatembetetvar gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene11 dager i 2009, og 97 pst. av sakene bleavgjort innen 30 dager. For klagesakene var tilsvarendetall 18 dager og 92 pst.Statsadvokatene avgjør tiltalespørsmålet ogfører selv de alvorligste straffesakene for retten.De har dessuten en sentral funksjon i den fagligeoppfølgingen av etterforskingsvirksomheten ipolitiet og er klageinstans for politiets avgjørelseri straffesakene. Statsadvokatene skal føre tilsynmed straffesaksbehandlingen i politidistrikteneog bidrar på den måten til økt effektivitet og rettssikkerhet.Statsadvokatene må innrette virksomhetenslik at det blir rom for de viktigste tiltakenei den pålagte fagledelsen ved siden av straffesaksbehandlingen.Gjennomsnittlig saksbehandlingstidi påtalesakene ved de regionale statsadvokatembetenevar 19 dager i 2009, og 85 pst. av sakeneble avgjort innen 30 dager. For klagesakene varde tilsvarende tall 18 dager og 84 pst. I saker dergjerningspersonen var under 18 år på handlingstiden,ble 76 pst. av sakene behandlet innen 15dager.PolitietPolitimesteren har ansvaret for straffesaksbehandlingeni politidistriktet. Dette gjelder bådekravet til kvalitet og oppfyllelse av mål for oppklaring,saksbehandlingstid og adekvat reaksjon.Etter at påtalemyndigheten i politiet har fått utvidetsitt myndighetsområde avgjøres nå mer enn90 pst. av alle straffesaker i politiet uten å bli forelagtstatsadvokat eller riksadvokat.Tabell 2.18 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte og oppklaringsprosent forbrytelser i politioglensmannsetatenKilde: STRASAK2006 2007 2008 20091.halvår2009 20101.halvårSaksbehandlingstid i dager 112 115 123 123 123 118Oppklaringsprosent forbrytelser 36,6 36,5 36 34,9 34,3 40,1

2010–2011 Prop. 1 S 95Justis- og politidepartementetTabell 2.19 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for fristsakerMål/frist(dager)31.12.2005 31.12.2006 31.12.2007 31.12.2008 31.12.2009Oppklarte forbrytelser 120 128 112 115 123 123Voldssaker 90 99 86 114 118 111Mindreårig gjerningsperson 42 52 41 29 31 31Det har vært en positiv utvikling i saksbehandlingstidog oppklaringsprosent for forbrytelser i 1.halvår 2010. En viktig årsak til den positive utviklingeni den gjennomsnittlige oppklaringsprosentener en økning i oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelserfra 15,8 pst. første halvår 2009 til18,4 pst. i første halvår 2010.Fristsaker – voldI første halvår 2010 var gjennomsnittlig saksbehandlingstidfor oppklarte voldssaker med frist104 dager. Sammenlignet med første halvår 2009,hvor gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 126dager, er nedgangen betydelig.Fristsaker – unge lovbrytereFor saker med unge lovbrytere er fristen fastsatttil seks uker regnet fra gjerningspersonen får statussom mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse.Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklartesaker var i første halvår 2010 29 dager, 13dager under fastsatt frist.KonfliktrådValg av reaksjonsform kan være avgjørende for åforebygge nye lovbrudd. Bruk av reaksjonsalternativersom stormøter eller megling i konfliktråd,kan ha en særlig forebyggende effekt gjennom åansvarliggjøre lovbryteren for sine handlinger.Regjeringen vil derfor ha økt bruk av konfliktrådfor unge lovbrytere.I 2009 ble 5 149 saker oversendt fra påtalemyndighetentil konfliktråd mot 5 143 saker i 2008. Fornærmere omtale av konfliktråd vises til programkategori06.70.En mest mulig likeartet bruk av konfliktrådsom reaksjon i samtlige politidistrikt skal tilstrebes.Det er særlig viktig med en rask, målrettet ogeffektiv reaksjon overfor unge lovbrytere. Kravettil tempo må likevel ikke påvirke kvaliteten påreaksjonen.Prøveordningen med påtalekompetanse tillensmenn i konfliktrådssaker er forlenget ut 2010.Ordningen har vært evaluert og evalueringsrapportenhar vært på høring. Justisdepartementetarbeider med utformingen av en permanent ordning.Politidirektoratet har under utvikling en veilederfor etaten som skal sikre god kunnskap omkonfliktråd og Restorative Justice. I dette arbeidetskal det blant annet legges vekt på Nordlandsforskningsfunn og anbefalinger vedrørende politietsrolle i konfliktrådssaker, herunder innhenting avreelt informert samtykke, jf. programkategori06.70 punkt 4.4.1.4.2 God rettssikkerhet for individer og grupper4.2.1 Styrket stilling for kriminalitetsofreHjelpen og støtten til ofre for kriminalitet er betydeligstyrket de senere år. Med virkning fra 1. juli2008 ble fornærmede og etterlatte gitt styrkederettigheter til informasjon og deltakelse i straffesaksbehandlingen.Det er etablert et nettsted og utarbeidet enbrosjyre med informasjon til kriminalitetsofre.«Utsatt for kriminalitet – en veiviser til hjelp» erutarbeidet av Juridisk rådgivning for kvinner(JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofremed støtte fra Justisdepartementet.4.2.2 Ivareta rettssikkerheten ved straffeforfølgingDNA-reformenAdgangen til å registrere DNA-profiler i strafferettspleienble fra 1. september 2008 utvidet. Sentralfinansiering av DNA-analyser medførte frasamme tidspunkt at politidistriktene ikke skalbetale for analysen.Regjeringen har i perioden 2008-2010 investertbetydelig i personell, opplæring og utstyr for åsikre effektivitet og kvalitet i alle ledd. Formåletmed reformen er en mer effektiv etterforskningog økt oppklaring. Regjeringens satsing på økt

96 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetbruk av DNA som bevis i strafferettspleien videreføres.Satsingen har medført langt flere person- ogsporprøver til analyse. Politidistriktenes kapasitetog kompetanse til sikring av DNA-spor fra åstederer styrket som en del av reformen. Kapasitetenved Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Kripos erogså styrket, slik at de er i stand til å håndtere etøkt volum av prøver. Det er gjennomført tiltak forå heve kvaliteten både på bestilling av DNA-analyserfra politi og påtalemyndighet, og kvalitetssikringav laboratorierutinene ved RMI. RMI fikkvåren 2010 akkreditering for personprøver. Søknadfor undersøkelse og DNA-typing av spormaterialeer sendt Norsk Akkreditering. Arbeidet medakkreditering av øvrige analyser ved RMI vil blividereført i 2011.Det sendes nå inn langt flere spor per månedtil RMI, enn før DNA-reformen. Antall sporsakersom RMI mottok til undersøkelse økte med hele60 pst. fra 2008 til 2009 og har medført restanserog saksbehandlingstid på over 100 dager. Detvises til omtalen i revidert nasjonalbudsjett for2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010). Ved utgangen av2009 var det om lag 2 560 sporsaker som ikke varpåbegynt. Analysekapasiteten ved RMI er økt, ogRMI har i samarbeid med politiet fra januar 2010gjennomført et prosjekt for å redusere restansene.Per 31. august 2010 var antall saker som ikke varpåbegynt redusert til 547 saker. Resten er i hovedsakbesvart. Antall saker som RMI mottar tilundersøkelse er 5 013, mot 7 522 på samme tid ifjor. Med disse tiltakene, og forutsatt at antalletsaker som mottas stabiliserer seg på dagens nivå,vil restansene bygges ned innen utgangen av 2010og behandlingstiden reduseres for det store flertalletav saker.Mange av sporene som er sendt til analyse harvært av for dårlig kvalitet til å brukes som bevis.Riksadvokaten har sendt skriv om dette til landetspolitidistrikter, og det er opprettet lokal kvalitetssikringav tjenesten i samtlige politidistrikter. Deter innført et elektronisk kommunikasjonssystemmellom RMI og DNA-registeret ved Kripos. DNAprofilerfra personprøver som skal registreres,oversendes fortløpende når de er analysert. Rundthalvparten av sporene som sendes inn, treffer motregistrerte personer i registeret.Det er også etablert avtaler mellom politi- ogpåtalemyndigheten og RMI som bedre ivaretarhensynet til rettssikkerhet og servicenivå. En databehandlingsavtalefor DNA-opplysninger og enavtale om hvordan RMI skal levere sine tjenesterer på plass. Det forhold at RMI ligger under Universiteti Oslo gir i tillegg den nødvendige uavhengighetfra både politiet og kommersielle interesser.Etter ønske fra Stortinget er det for 2009 og2010 bevilget midler til forberedelse av et nyttDNA-analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø.Bevilgningen blir videreført i 2011.Det har vært spesielle utfordringer ved RMIdette året. Universitetet i Oslo har i denne forbindelseopprettet et interimsstyre med et klart mandattil å ta tak i utfordringene og en ny midlertidigleder er ansatt. Interimsstyret skal i sin fungeringsperiodesærlig arbeide for å sikre RMIs leveransertil rettsapparatet og andre avtaleparter.Innen utgangen av 2010 skal interimsstyretfremme et forslag for universitetsstyret om denfremtidige organiseringen av RMI. Justisdepartementetavventer denne utredningen og vil vurdereom det er behov for ytterligere utredning av arbeidetpå det rettsmedisinske området når denneforeligger.I samarbeid med de øvrige berørte departementervil Justisdepartementet i tillegg foreta enbredere gjennomgang av det rettssakkyndigeområdet, herunder av tilbudet fra sakkyndige miljøeri tilknytning til universitetene i landet forøvrig. Behovet er primært å sikre strafferettspleienforutsigbarhet for at rettssakkyndige tjenesterkan leveres i rett tid og på et tilstrekkelighøyt faglig nivå.Siden lovgivningen åpnet for utvidet adgang tilå registrere personer i politiets DNA-register erantall personer i registeret mer enn doblet. Perseptember 2010 var antall søkbare personer iDNA-registeret og Etterforskningsregisteret23 500. Før reformen lå det om lag 10 000 søkbarepersoner i DNA-registeret. Basert på erfaringerfra andre land, vil DNA i fremtiden bli ett av politietsviktigste redskap i bekjempelsen av kriminalitet.Behandling av henvendelser om påståttekritikkverdige forhold i politietJustisdepartementet oppnevnte i mars 2008 etutvalg med oppdrag å evaluere kontrollmekanismenei politiet. Utvalget leverte sin rapport i mai2009 (NOU 2009:12 Et ansvarlig politi. Åpenhet,kontroll og læring). Utvalget anbefalte at politietfortsatt bør behandle klagesaker som gjelder kritikkverdigog uheldig tjenesteutøvelse. Utvalgetkonkluderte likevel med at politiets klagesaksbehandlingmå bli bedre. Det ble også fremholdt atoffentligheten må få bedre kjennskap til klageordningenog klagesaksbehandlingen. Rapporten harvært på høring med frist 31. mars 2010. Justisde-

2010–2011 Prop. 1 S 97Justis- og politidepartementetpartementet vil sammen med Politidirektoratet,Riksadvokaten og Spesialenheten for politisakerfølge opp høringen, jf. programkategori 06.60.PolitiregisterlovenStortinget vedtok 28. mai 2010 Regjeringens forslagtil ny lov om politiets og påtalemyndighetensbehandling av opplysninger (politiregisterloven),jf. Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop. 12 L (2009-2010). Lovens hensikt er å styrke personvernetsamtidig som loven skal bidra til at politiet og påtalemyndighetenkan løse sine oppgaver på eneffektiv måte. De nye bestemmelsene om vandelskontrollog politiattester representerer enbetydelig omarbeiding i forhold til tidligere rett.Lovens iverksetting er avhengig av at tilhørendeforskrift (politiregisterforskriften) er vedtatt.Arbeidet med forskriften er omfattende, men dettas sikte på at loven iverksettes høsten 2011. Idenne forbindelse vil det bli fremmet en iverksettingsproposisjon,der man blant annet vil foreslåenkelte overgangsregler og nødvendige endringeri andre lover, herunder om bestemmelser omutstedelse av politiattester. Justisdepartementetvurderer om arbeidet med politiattester skal sentraliseresog lokaliseres til Vardø.Det er også nødvendig at politiets IKT-systemerfornyes slik at de kan håndtere nye krav tillogging og sporing etc. som følger av ny politiregisterlov.4.3 Økt trygghet og samfunnssikkerhet4.3.1 Effektiv og god håndtering av forhold som skaperutrygghetPolitiets ansvar for trygghet gjelder både innbyggernesreelle (objektive) trygghet og den opplevde(subjektive) trygghet. Politiet kan først ogfremst bidra til reell og opplevd trygghet gjennomredusert kriminalitet, økt tilgjengelighet og målrettetinformasjon.Trygghet forutsetter et nært og sterkt politisom er tilgjengelig når publikum har behov forbistand og service. En solid grunnbemanning eren forutsetning for å opprettholde en desentralisertpolitistruktur og en døgnkontinuerlig polititjenestemed en akseptabel responstid.Rammestyring har siden 1997 vært prinsippetfor styringen av politidistriktene, og det er derforde årlige budsjettrammene og distriktenes prioriteringersom bestemmer bemanningen lokalt. IPolitidirektoratets rapport «Politiet mot 2020» erdet pekt på behovet for å øke politibemanningenopp mot en polititetthet på to polititjenestemennper 1000 innbyggere. Regjeringen har økt opptaketved Politihøgskolen i overensstemmelse medutredningen.Regjeringen har prioritert å følge anbefalingenei rapporten og stilt midler til rådighet for øktbemanning i politiet. Det er viktig at anbefalingenefra rapporten «Politiet mot 2020» blir fulgtopp i det øvrige budsjettarbeidet i politiet.I perioden 2002-2006 var det en nedgang iantallet ansatte med politiutdanning i politiet. I2002 var det ifølge «Politiet mot 2020» 8 221 årsverkmed politiutdanning og i 2006 var det 8 093årsverk med politiutdanning.Bemanningssituasjonen har vært en utfordringi flere år, først og fremst fordi det er utdannetfor få med politikompetanse. Regjeringen harderfor i perioden 2005-2010 gjennomført en megetpåkrevd styrking av politiet, blant annet gjennomrekordhøye studentopptak til Politihøgskolen ogøkte driftsmidler. Tall fra Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet viser at det per 1.mars 2010 er 1 637 flere årsverk i politi- og lensmannsetatenenn da regjeringen tiltrådte høsten2005. I tillegg kommer de om lag 230 årsverkenesom følge av nye særavtale om arbeidstidsbestemmelser.Erfaringene etter Politireform 2000 indikererat politi- og lensmannsdistriktene bør ha en vissstørrelse for å kunne fylle sin rolle og utføre deoppgaver som forventes. Politienhetene bør ha enstørrelse som sikrer tilstrekkelig oppgavetilfangog mulighet for å rekruttere og beholde kompetansefor å gi befolkningen et mer synlig og tilgjengeligpoliti. Bærekraftige politidistrikt gjennomblant annet etableringen av kompetansemiljøerlokalt, er viktig for å kunne håndtere dagensog fremtidens kriminalitetsutvikling.Politidirektoratet er i 2010 gitt i oppdrag å vurdereom endringer i dagens distriktsstruktur kanbidra til et mer synlig og tilgjengelig politi medsterkere lensmannsdistrikter, samtidig som endesentralisert politistruktur opprettholdes.4.3.2 Økt evne til krisehåndtering i politietPolitiet er en sentral aktør i det sivile samfunnetsberedskap mot store ulykker, naturkatastrofer ogterroranslag. Politiet skal være forberedt på hendelsersom kan kreve en større, velorganisertpolitiinnsats. Etaten har utarbeidet flere plan- oginstruksverk for innsats ved ekstraordinære hendelserog kriser.Skal politiets beredskapsoppgaver og ansvarfor koordinert innsats ivaretas, er det avgjørendeat etaten har en rolleforståelse og et øvingsmøn-

98 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetster som ivaretar samvirke med andre nød- ogberedskapsetater, Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap, Hovedredningssentralen,Forsvaret, Fylkesmannen, kommuneledelse,lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner ogpublikum. Politiet samarbeider derfor i økendegrad i beredskapsarbeidet med Fylkesmannen ogkommunene om ROS-analyser og utvikling avplanverk. Beredskapsmessig samarbeid mellompoliti, kommuner og andre aktører om kriseplanerog -ledelse bidrar til å klargjøre ansvarsområderog ansvarlig tiltakshaver i forhold til type hendelse,hendelsesforløp og tiltak.4.3.3 Vern om rikets sikkerhet, selvstendighet ogbetydelige samfunnsinteresserDet norske samfunnet er i hovedsak fredelig ogstabilt, og uten alvorlige interne konflikter ellerskillelinjer. Det er imidlertid flere forhold som kanha en negativ innvirkning på norsk sikkerhet ogsom kan skade nasjonale interesser.Terrortrusselen i Norge er generelt lav. Detpågår imidlertid aktiviteter i enkelte miljøer somkan bidra til å endre trusselsituasjonen. Dette gjelderi første rekke miljøer inspirert av ekstrem islamistiskideologi.I Norge er det noen få personer som støtterekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet.Pengeinnsamling, overføring av penger tilekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet,propaganda, materiellstøtte og identitetsforfalskninger vanlige støtteaktiviteter.Det pågår en radikalisering i enkelte av deekstreme islamistiske miljøene i Norge. Med radikaliseringmenes i denne sammenheng en prosessder en person i økende grad aksepterer brukav vold for å oppnå politiske mål. Slik sett kan radikaliseringunder gitte forutsetninger utvikle segtil voldelig ekstremisme. Som ledd i den forebyggendevirksomheten arbeider Justisdepartementetnå med en handlingsplan for forebygging avvoldelig ekstremisme. Handlingsplanen har somformål å sikre en helhetlig tilnærming, samt økekunnskapen på området for å sikre at forebyggingener effektiv og målrettet. I forbindelse medhandlingsplanen vil Justisdepartementet etablereen nasjonal kunnskapsportal på internett medinformasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme.Nettportalen er tenkt å være et verktøy foroffentlige myndigheter (f.eks. politi, lærere, sosialarbeidere,ansatte i helsevesenet), pårørende,og andre.Etterretningsaktiviteten i og mot Norge erfortsatt høy. PST registrerer i dag størst etterretningsvirksomhetinnenfor forvaltningen av oljeoggassressursene i nordområdene.Spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjøren betydelig og global sikkerhetstrussel. Norgedeltar derfor i den operative ekspertgruppeninnenfor Proliferation Security Initiative (PSI)som ble lansert i 2003.Norge har ansvar for å forhindre at kunnskapinnenfor norsk næringsliv, samt innenfor norskestudie- og forskningsmiljøer, misbrukes til å utviklemasseødeleggelsesvåpen. Det pågår i dag etarbeid for å se på kontrollmekanismer som skalgjøre det enklere å vurdere utenlandske studenterog forskere som søker seg til sensitive fagområder.Det ble ikke gjennomført fysiske angrep påmyndighetspersoner i Norge i 2009. Det var hellerikke noen økning i antall fremsatte trusler.Myndighetspersoner som reiser til risikoutsatteområder er en betydelig utfordring for livvakttjenesteni PST. Norges internasjonale engasjementog posisjon har ført til at antall reiser harøkt. Samtidig har trusselen mange steder i verdenøkt. Regjeringen ser det som viktig å delta også pådisse arenaene, og har styrket rammene til dennevirksomheten hos PST.4.4 En mer effektiv justissektor4.4.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert politi ogpåtalemyndighetI Regjeringens politiske plattform for 2009-2013heter det at «Den kommende fireårsperioden vil vigjennomføre et arbeid for å få mer politikraft frammot 2020 ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser.Dette arbeidet vil bygge på en driftsanalyseav politi- og lensmannsetaten, en kriminalitetsstudiefor en faktabasert og kunnskapsstyrtkriminalpolitikk og en fortsatt satsing på kompetanse,tilsyn og kontroll, utstyr, IKT, og metoder.»Driftsanalyse av politi- og lensmannsetatenRegjeringen har i perioden 2005-2010 gjennomførten meget påkrevd budsjett- og bemanningsmessigstyrking av politi- og lensmannsetaten. Det er viktigat den styrkingen som er gjennomført blir riktigdisponert i forhold til oppgaver og prioriteringer.God sammenheng mellom ressursinnsats ogoppgaver er en viktig forutsetning for god oppgaveløsningog en effektiv utnyttelse av tildelte ressurser.Politidirektoratet ble ved årsskiftet 2008/2009 gitt i oppdrag å gjennomføre en driftsanalyseav politi- og lensmannsetaten. Formålet med analysenvar å få mer kunnskap om ressursfordeling

2010–2011 Prop. 1 S 99Justis- og politidepartementetog ressursdisponering for å kunne prioritere, disponereog effektivisere bedre enn i dag.Politidirektoratets sluttrapport ble overlevertdepartementet i månedsskiftet april/mai 2010.Direktoratet fremmer i sluttrapporten en rekkeforbedringsforslag, blant annet forslag om en bredgjennomgang av distriktsstrukturen i politi- oglensmannsetaten. Forslagene i direktoratets sluttrapportinngår som en viktig del av resultatreformen.ResultatreformenDet vil i perioden 2010-2013 gjennomføres enbredt anlagt resultatreform i politiet. Formåletmed resultatreformen er en mer effektiv og målrettetutnyttelse av de til enhver tid tilgjengeligeressurser. Reformen skal bidra til å få mer politikraftut av de tilgjengelige ressursene, og derigjennombidra til økt oppklaring, et mer nært ogsterkt politi og redusert kriminalitet.Politidirektoratet ble våren 2010 bl.a. gitt i oppdragå utrede endringer i distriktsstrukturen ipoliti- og lensmannsetaten, økt bruk av ansatteuten politifaglig kompetanse på områder somorden og etterforsking, samt en gjennomgang avinnkjøpsfunksjonen. Evalueringen av prøveordningeni Hordaland politidistrikt skal inngå i arbeidetmed å vurdere ny distriktsstruktur.Av andre tiltak som inngår i reformen kan nevnesen gjennomgang av dagens styringssystem,en gjennomgang og vurdering av dagens ressursfordelingsmodell(Fürst og Høverstad) og dagensmålekriterier, en mer målrettet og effektiv utnyttelseav kompetansen i etaten og en vurdering avveilederordningen for politistudenter i praksisåret.Modernisering av IKT-systemene er også viktigfor effektivisering og bedre ressursutnyttelse ietaten. Fornying av IKT-systemene er avgjørendefor politiets effektivitet og resultatoppnåelse, ogdepartementet vil følge dette arbeidet særlignøye.RekrutteringDet er et overordnet mål for Regjeringen å sikre atetaten har tilstrekkelig bemanning og kompetansefor de oppgaver som skal utføres. For å nåmålsettingen om to polititjenestemenn per 1000innbyggere innen 2020, foreslår Regjeringen åvidereføre det rekordhøye studentopptaket tilPolitihøgskolen på 720 studenter også i 2011 ogstyrke politibudsjettet slik at «overskuddet» på111 politihøgskolestudenter høsten 2011 kan fåjobb i etaten.Tall fra Politidirektoratet når det gjelderavgang fra etaten og antall uteksaminerte politihøgskolestudenterer utgangspunktet for vurderingenav hvorvidt det er behov for ekstra bevilgningerpå området for å sikre alle uteksaminertepolitihøgskolestudentene jobb i etaten.Kjønnslikestilling er en viktig del av politi- oglensmannsetatens personalpolitikk. Utfordringener særlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger.Målet om 30 pst. kvinnelige nyansatte i lederstillingerble nådd i 2008, og andelen ligger nå på31 pst.Av 720 politistudenter som ble tatt opp vedPolitihøgskolen i 2010, var 35 pst. kvinner. Det erdet høyeste antallet kvinner Politihøgskolen hartatt opp noen gang, selv om andelen har gått nedfra 39 pst. i 2009.Politihøgskolen har gjennom flere år hatt etaktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettetmot etniske minoriteter. I 2010 var det 93 søkeresom oppga at de har etnisk minoritetsbakgrunn.Ved studiestart høsten 2010 startet 22 studentermed etnisk minoritetsbakgrunn på første året ibachelorutdanningen.Utdanning – PolitihøgskolenPolitihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonenfor politi- og lensmannsetaten, og skal gjennomutdanning, forskning og formidling av fagkunnskapbidra til den kompetanseheving etatenhar behov for. Høgskolen gjennomfører treårigbachelorutdanning, masterutdanning og annenetter- og videreutdanning.Forskningen ved høgskolen utvikler kunnskapom politiet som samfunnsinstitusjon og om politietsarbeid med ulike kriminalitetsformer. Forskningenskal ha oppmerksomheten rettet mot politietsmåloppnåelse, herunder organisering,arbeidsmetoder og ressursbruk. Det legges vektpå faglig samarbeid både med etaten, og medaktuelle utdannings- og forskningsmiljøer, nasjonaltog internasjonalt.Med økt studentopptak øker presset på skolenskapasitet. Politihøgskolen har midlertidig etablertbachelorutdanning på Kongsvinger og i Stavern.I tillegg må skolen utvikle og etablere hensiktsmessigeøvingsfasiliteter som understøtterden operative utdanningen ved øvingssentrene påKongsvinger og i Stavern.Politihøgskolen utreder hvordan det øktelokalbehovet best kan løses fremover.

100 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetLivsfasepolitikkDe ansattes kompetanse, uansett alder, skal videreutviklesog tas i bruk. Det skal legges til rettefor at ansatte får arbeidstilpasninger i ulike faserav yrkeskarrieren, samt at de sikres en god overgangfra yrkesliv til pensjonisttilværelse. Seniorpolitikkener en del av livsfasepolitikken.Bemanningsrapporten «Politiet mot 2020»dokumenterer at etaten har vanskelig for åbeholde eldre arbeidstakere. For å prøve ut virkemidlerfor å motivere ansatte til å stå lengre iarbeid er det gjennomført et prøveprosjekt i Hordalandpolitidistrikt. Prosjektet er avsluttet, og distriktethar gjennom prosjektet beholdt viktig kompetanselengre enn vanlig.ArbeidstidsbestemmelserEn time utvidet arbeidstid per uke ble innført forom lag 9 000 ansatte i politi og lensmannsetaten 1.oktober 2009. Dette tilsvarer i alt om lag 230 årsverk.Politidirektoratet har gjennomført opplæringslik at arbeidstidsbestemmelsene blir utnyttetpå en effektiv og god måte.Politidistriktene og særorganer er bedt om åinnrapportere effekten av den utvidede arbeidstiden.Første innrapporteringsperiode (1. oktober2009–31. mars 2010) viste at noen politidistrikt ogsærorgan har benyttet den utvidede arbeidstidenfor å oppnå ett ekstra tjenestesett. Andre steder erden utvidede arbeidstiden fordelt på lengre tjenestesett.Det er først mulig å si noe om effekten avden utvidede arbeidstiden etter neste innrapporteringsperiode(1. april 2010 – 30. september 2010),men det kan se ut til at tjenesten er styrket ogbehovet for overtid noe redusert.Den sivile rettspleie på grunnplanetDet ble i 2006 gjennomført en analyse av gevinstpotensialetfor elektronisk samhandling mellomalminnelig namsmann og større inkassobyråer iforbindelse med begjæringer og forliksklager.Analysen viste store gevinster for staten. Tiltaketer ikke iverksatt grunnet forsinkelse med innføringenav Altinn II, som er den valgte kommunikasjonsløsningen.Situasjonen hos namsfogden i Oslo er betydeligbedret etter første halvår 2009 med en halveringav restansene på utlegg, og redusert saksbehandlingstid.Fortsatt bedring er avhengig avelektroniske kommunikasjonsløsninger med størreinkassobyråer.Endring i inkassoforskriften, som vil medføreredusert inntjening på saksomkostninger i inkassobransjen,trådte i kraft 1. januar 2010.Materiell og utstyrPå flere materiellområder er det avdekket behovfor bedre oversikt over etatens samlede materiellporteføljemed tanke på kosteffektiv utskifting ogpresise materiellanskaffelser. Politidirektoratethar derfor etablert et prosjekt, som høsten 2010vil legge frem forslag om en innkjøpsstrategi foretaten.PolitihelikopterPolitihelikopteret er tidligere leid, men i henholdtil avtale har Oslo politidistrikt nå kjøpt helikopteret.Tidligere leieavtale inkluderte også drift av etenmotors reservehelikopter. Dette reservehelikopteretkan av pga. Luftfartstilsynets bestemmelserikke utføre politiets operasjoner over tettbygdstrøk, og er derfor av begrenset verdi for politietsoperasjoner og beredskap.Politidirektoratet har etter en samlet vurderingnå valgt ikke å prioritere en avtale om reservehelikopter.Oslo politidistrikt etablerer imidlertidavtaler om tekniske tjenester som på bestmulig måte ivaretar driften av helikopteret og politietsberedskap. Det er mulig å leie helikopter dersomdet oppstår spesielle behov.Justisdepartementet viser til at politihelikopterethar en alder og samlet flytid som innebærer aten i 2011 må starte opp en vurdering av kjøp avnytt helikopter. I denne forbindelse vil også behovetfor reservehelikopter inngå.Det arbeides fortsatt med å finne en permanentbase for politihelikopteret i Oslo.Informasjons- og kommunikasjonsteknologiDet er et stort behov for å modernisere politietsIKT-systemer. Fornying av IKT-systemene er sentraltfor politiets effektivitet og resultatoppnåelse.Politiets IKT-infrastruktur er teknologisk utdatertog antallet hendelser som medfører driftsforstyrrelserer økende. For å sikre stabil tilgang tilsystemene, og for å redusere risiko for alvorligedriftsforstyrrelser, benytter politiet mye ressurserpå drift og forvaltning.Politidirektoratet startet i 2008 arbeidet med åutforme og implementere en ny IKT-infrastrukturi politiet. I 2010 gjennomføres prøveinstallasjonersom skal sikre at løsningen har den funksjonalitetog stabilitet som kreves i ordinær drift. Når

2010–2011 Prop. 1 S 101Justis- og politidepartementetønsket kvalitet er bekreftet i prøveinstallasjonene,vil utplassering etter planen starte i fjerde kvartal2010, og avsluttes ved årsskiftet 2011/2012.Fornyelsen av politiets IKT-infrastruktur inngåri arbeidet med en helhetlig modernisering ogfornyelse av politiets IKT-støtte, og en velfungerendeIKT-infrastruktur er en forutsetning forutviklingen av moderne og effektive informasjonssystemeri politiet.Det er nødvendig med en fornyelse av politietsstraffesakssystemer, og da først og fremst SSP(det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret),STRASAK (saksbehandlingsregister straffesak)og BL (politiets saksbehandlingssystem). Enfornying av disse er en sentral forutsetning for åkunne effektivere politiets arbeid, og for at nystraffelov og ny politiregisterlov skal kunne tre ikraft. Det er også en forutsetning for implementeringav Prüm-avtalen. Politidirektoratet startet i2010 et forprosjekt i forbindelse med fornyelsenav straffesakssystemene. Dette prosjektet er noeforsinket, men målsettingen er at dette skal gjennomføresi 2011. Avsetningen til IKT-tiltak vil blividereført og styrket i 2011, blant annet til å ferdigstillearbeidet med ny IKT-infrastruktur og forberedefornying av straffesaksystemene.Nytt nødnett for politiet omfatter ny kontrollromsløsningfor telefoni og radio på operasjonssentralen,og nytt radionett for digital radiokommunikasjon.Fra juni 2010 benytter seks politidistrikter,tre særorganer og PST som inngår i førstebyggetrinn Nødnettet som sitt hovedsamband.Politiets erfaringer med nødnett er så langtsvært gode. Den nye kontrollromsløsningen giren mer effektiv oppdragsstøtte for operativt personellog bedre tjenesteyting til publikum. Radioløsningenhar vesentlig bedre dekning og talekvalitetsammenlignet med den gamle løsningen og dekkerbehovet for et operativt og avlyttingssikkertsamband.Politidirektoratet leder og koordinerer politietsdel av arbeidet gjennom eget prosjekt,SAMPOL. For øvrig vises til omtale av Nødnettunder programkategori 06.50.VaktvirksomhetRegjeringens forslag til endringer i vaktvirksomhetslovenble vedtatt 19. juni 2009, jf. Ot.prp. nr. 49(2008-2009), Innst. O. nr. 116 (2008-2009) og Besl.O. nr. 112 (2008-2009). Lovendringene skal følgesav ny vaktvirksomhetsforskrift med nærmerebestemmelser om det utvidete virkeområdet foregenvakthold, om den nærmere gjennomføring avpolitiets plikt til å utføre årlig kontroll, om kravettil tilfredsstillende vandel og om politiattest mv.Forskriften er nå ute på høring og det tas sikte påat lov- og forskriftsendringene trer i kraft i løpet avførste kvartal 2011.Justisdepartementet vil også vurdere om oppgaverknyttet til vaktvirksomhet skal sentraliseresog legges til Vardø, jf. omtale under Politiregisterloven.VåpenRegjeringen har nedsatt et utvalg som skalfremme forslag om ny våpenlov. Formålet er å fåen våpenlov tilpasset dagens samfunnssituasjonog fremtidens utfordringer, samt løfte viktige prinsipiellespørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå.Utvalget skal avgi sin innstilling september 2011.Regjeringen tar sikte på å gjennomføre enetterregistrering av uregistrerte hagler som erlovlig ervervet før 1. oktober 1990. Justisdepartementetvil komme tilbake til når og hvordan detteskal gjennomføres.PassAlle pass utstedt til norske statsborgere er nåutstyrt med elektronisk lagret biometri i form avansiktsfoto og to fingeravtrykk fra og med april2010. Ordningen med behandling av passøknaderog opptak av biometri på om lag 190 tjenestestedervil i løpet av 2011 bli evaluert, som grunnlagfor å vurdere endring i antall og plassering avsøkersteder.For å ta ut potensialet i de nye biometriskepassene vil det i løpet av 2011 bli plassert ut etantall passlesere, herunder selvbetjente lesere(eGates) som passinnehaveren kan benytte vedpassering av grensekontrollsted. Siktemålet er åsikre løsninger som er minst mulig forsinkendefor den reisende, samtidig som sikkerheten bliropprettholdt. Utplassering av elektroniske passleserevil skje parallelt med øvrige EU/Schengenland,blant annet for å sikre god koordinering avden ytre grensekontrollen.Grensekontroll på den norsk-russiske grensenSom en del av regjeringens Nordområdestrategier det foretatt en del utbedringer av Storskoggrensekontrollstasjon for å forenkle personkontrollen.Dette arbeidet vil bli ført videre gjennomutplassering av utstyr for elektronisk kontroll avpass.

102 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetNasjonalt ID-kortJustisdepartementet arbeider med et eget lovforslagom innføring av nasjonalt ID-kort.UtlendingsforvaltningenPolitiet har ansvar for en rekke forvaltningssakerpå utlendingsfeltet. Etaten mottar, forbereder ogbehandler søknader om oppholds- og arbeidstillatelse,familiegjenforening, reisedokumenter,bosettingstillatelser og statsborgerskap.En ny framtidig oppgave- og ansvarsfordeling iutlendingsforvaltningen er utredet, og anbefalingeninnebærer at Utleningsdirektoratet (UDI)overtar politiets oppgaver i forbindelse medbehandling av søknader om oppholds- og arbeidstillatelseog statsborgerskap. Departementet vilkomme tilbake til en eventuell ny organisering avførstelinjen for oppholds- og statsborgerskapssakersamt organiseringen av førstelinjen for asylsaker.Politiet deltar i arbeidet med utviklingen avnye IKT-løsninger for utlendingsforvaltningen(EFFEKT-programmet). Programmet er sentralt iregjeringens satsing for å effektivisere utlendingsforvaltningenog bedre servicebruken. Et egetelektronisk saksbehandlingssystem (eSak) er enviktig del av EFFEKT-programmet, og vil bli tatt ibruk i 2010. Systemet skal også tilrettelegge foren mer effektiv utlendingskontroll fra politietsside. I første omgang vil åtte politidistrikter omfattesav eSak. Søknad på nett innføres også i 2010, jf.nærmere avtale under programkategori 06.90.Et servicesenter for utenlandske arbeidstakere(SUA) ble opprettet som et prosjekt på Tøyeni Oslo i 2007. SUA er et samarbeid mellomArbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og UDI.SUA er vurdert som viktig for å legge til rette forarbeidsinnvandring. Det ble i 2009 også opprettetservicesenter i Stavanger, og det er etablert samarbeidmellom etatene i Kirkenes. Se også omtalei Prop. 1 S (2010–2011) for Arbeidsdepartementet,resultatområde 2 – delmål 3.EØS-direktiv 2004/38 EF ble, i påvente avikrafttredelse av ny utlendingslov 1. januar 2010,midlertidig gjennomført i norsk rett høsten 2009med ikrafttredelse fra 1. oktober 2009. Som en følgeav gjennomføringen er det nå innført en pliktigregistreringsordning for EØS-borgere, herunderarbeidstakere, som skal oppholde seg i Norge imer enn tre måneder. Registreringsordningenerstatter det tidligere systemet med oppholdstillatelser.4.5 Helhetlig og konsekvent innvandrings- ogflyktningpolitikk4.5.1 Målrettet utlendingskontrollDet har vært en sterk nedgang i antall asylsøknaderi første halvdel av 2010. Prognosen for asylankomsterfor 2010 og 2011 er på 10 000, hvorav 1300 forventes å være enslige mindreårige asylsøkere.Til sammenligning søkte 17 200 menneskerasyl i Norge i 2009, og 14 400 i 2008. Tallene forsøknader fra enslige mindreårige var 2 500 i 2009og 1 300 i 2008. De store variasjonene i asylankomsterskaper betydelige utfordringer.IdentitetI de senere årene har kun om lag 5 pst. av asylsøkernefremvist godkjente reisedokumenter nårde registrerer sin asylsøknad hos politiet. I førstehalvår av 2010 var andelen økt til om lag 11 pst.,noe som primært skyldes den midlertidige økningeni antallet søkere fra Balkan som følge av utvidetvisumfrihet. Det er betydelige utfordringerknyttet til identitetsavklaring også i andre sakerenn asyl, herunder i saker om opphold og statsborgerskap.Manglende avklaring av identitetmedfører bl.a. lengre saksbehandlingstid, kanutgjøre et sikkerhetsproblem og gjør det vanskeligereå returnere dem som ikke får innvilget opphold.Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter(NID) er opprettet og under oppbygging. Senteretskal styrke arbeidet med å avklare identitetentil utlendinger som søker seg til, kommer tileller oppholder seg i Norge, og sikre et bedregrunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet.Senteret skal yte bistand og rådgivning på genereltgrunnlag ogi kompliserte enkeltsaker, sikrebedre kompetanse og koordinering på id-feltet,samt evaluere dagens id-arbeid. Det daglige idarbeidetknyttet til saksbehandlingen skal fortsattligge i nåværende etater, og senteret skal ikketreffe avgjørelser om identitet.Senteret er administrativt plassert under Politietsutlendingsenhet (PU), men har en faglig selvstendigstilling og skal betjene alle aktørene påutlendingsfeltet. Ledelsen er tilsatt og den praktiskeetableringen av senteret er i gang med siktepå en gradvis oppbygging over en periode på to år.PU, som har ansvaret for å registrere asylsøkere,har i 2010 styrket arbeidet med identitetsfastsettelsenog aktivt bidratt til kompetanseoverføringtil andre politienheter gjennom faglig seminarog bistand under lokale aksjoner.

2010–2011 Prop. 1 S 103Justis- og politidepartementetUtlendingsregisteret er et fingeravtrykkregistermed formål å klargjøre utlendingers identitet.Utlendingsregisteret har ligget til Kripos, men erplanlagt overført til UDI i løpet av 2011.Retningslinjene for gjennomføringen av utlendingskontrolleni politiet ble revidert i 2010. Datasystemfor visum (NORVIS) har blitt tilrettelagtfor politiets utlendingskontroll.Tiltakspakke på utlendingsområdetPolitiets arbeid på utlendingsområdet er i 2010styrket gjennom en tiltakspakke. Pakken omfatterblant annet økt territorialkontroll i grenseområdene,herunder en styrking av Østfold politidistrikt,lokal og rask registrering av asylsøkere og en mereffektiv uttransportering.Samtlige stillinger tildelt Østfold politidistrikt i2010 for økt kontroll i grenseområdene er besatt,og den døgnbaserte grensebilen er i drift. Lokaleregistreringsenheter er i samarbeid med PU etablerti Romerike og Østfold politidistrikt. Enheteneskal sikre umiddelbar registrering og visitasjonav personer for sikring av id-dokumenter.Videre er det etablert en egen transportløsningfra grensen til PU.Saker om menneskesmugling og menneskehandeler ressurskrevende i etterforskningsfasen.Østfold politidistrikt er i 2010 derfor styrket medfire årsverk for å etterforske menneskesmuglingog menneskehandel, herunder avdekke bakmenn.Se for øvrig punkt 4.1.5, omtalen av «Menneskehandel»foran.4.5.2 Rask retur av utlendinger uten lovlig oppholdUtlendinger som oppholder seg ulovlig, og somikke forlater landet frivillig, kan uttransporteresmed tvang. Det er bare personer med tilfredsstillendereisedokumenter, og med fastsatt identitet,som kan uttransporteres. Politiet kan i tilleggbortvise utlendinger som ikke fyller kravene tilinnreise, samt opprette og forberede utvisningssakerfor UDI.For å effektivisere uttransporteringene er brukenav charterfly økt i 2010. I tillegg har det værten økt bruk av felles charterfly koordinert ogfinansiert av Frontex. Et nytt saksbehandlingssystemfor PU (UTSYS) er under utvikling, jf. omtaleunder programkategori 06.90. Justisdepartementethar i 2010 utarbeidet et felles styringsdokumentfor PU, UDI og UNE på returområdet.Til sammen uttransporterte politiet 3 340 personermed tvang i 2009, om lag 1 000 flere enn i2008. I løpet av første halvår 2010 uttransportertepolitiet om lag 2 340 personer med tvang. Tilsvarendetall for første halvår 2009 var 1 400. Etter tilleggsbevilgningvedtatt i forbindelse med revidertnasjonalbudsjett for 2010 ble måltallet for tvangsmessigeuttransporteringer økt med 500 til 4 200 i2010, jf. Prop. 125 S (2009-2010) og Innst. 350 S(2009-2010). Måltallet for tvangsmessige uttransporteringerforeslås økt ytterligere til i overkantav 4 600 i 2011.Frivillig returRetur av asylsøkere med negativt vedtak og andreuten lovlig opphold er en prioritert oppgave.Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret forfrivillig retur gjennom International Organizationfor Migration (IOM) fra PU til UDI. Politidirektoratetog UDI er gitt i oppdrag å utarbeide en planfor overføringen. Ansvaret for forhandling av nyavtale med VARP (Voluntary Assised Return Programme)er overført til UDI.ReturdirektivetNorge vil i 2010 implementere direktiv 2008 115/EF om felles standarder og prosedyrer i medlemsstatenefor retur av tredjelandsborgere med ulovligopphold. Formålet med direktivet er å harmoniserereturpraksis av tredjelandsborgere somoppholder seg ulovlig innenfor EU. Direktivet skalogså stimulere til økt bruk av frivillig retur. Nødvendigelov- og forskriftsendringer som returdirektivetkrever, skal være gjennomført innen 24.desember 2010.TilbaketakelsesavtalerDet er en utfordring at en økende andel asylsøkerekommer fra land det er vanskelig å tvangsreturneretil. Etter folkeretten har alle land plikt til åmotta egne statsborgere. Flere land ønsker ikke åsamarbeide om retur, og viser liten vilje til å taimot egne borgere. Mange land, som først ogfremst mottar asylsøkere og andre migranter, harderfor ansett det hensiktsmessig å inngå tilbaketakelsesavtalermed opprinnelsesland om praktisksamarbeid og gjennomføringen av returer. Inngåelsenav disse avtalene resulterer i at Norge i størregrad får returnert de som er ulovlig i Norge, ogsom ikke reiser frivillig tilbake til hjemlandet.Avtalene vil som regel ha bestemmelser om operativtsamarbeid mellom landene jf. programkategori06.90.

104 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetSpesialutsendingerDet ble i 2008 etablert en ordning med spesialutsendingerfor retur, med formål å forebygge menneskesmugling,verifisere opplysninger i opprinnelseslandog tilrettelegge for uttransportering avpersoner uten lovlig opphold i Norge. Det erutplassert spesialutsendinger i Amman, Kabul,Moskva, Teheran, Addis Abeba og Bangkok. Frahøsten 2009 er ordningen supplert med to ambulerendespesialutsendinger i Roma og Athen. Detforetas en kontinuerlig vurdering av om utplasseringeneskal videreføres.Utvidelse av hjemlene for frihetsberøvelseRegjeringen varslet i sin politiske plattform forflertallsregjeringen 2009-2013 at den i større gradønsker å benytte frihetsberøvelse i utsendingsprosessenoverfor utlendinger som skjuler sin identitet,unndrar seg utsendelse eller som begår kriminalitet.Regjeringen har også varslet at den vilåpne for frihetsberøvelse i utsendingsprosessenoverfor personer som utgjør en trussel motgrunnleggende nasjonale interesser.Som en oppfølging av dette sendte Justisdepartementeti juli i år ut et høringsbrev om endringeri utlendingsloven, blant annet forslag til endringav utlendingsloven §§ 105 og 106 som vil gi utvidedehjemler for bruk av frihetsberøvelse i utlendingssaker.De foreslåtte endringene av utlendingslovenvil bl.a. gjøre det enklere for politiet åbenytte frihetsberøvelse som virkemiddel i forbindelsemed utsendelse.Utvisning av straffedømtePolitiet har ansvaret for uttransportering av utenlandskelovbrytere som er utvist eller skal overførestil soning i hjemland. Se for øvrig programkategori06.30.Retur av straffedømte utlendinger prioriteres.Med bakgrunn i erfaringene fra samarbeidet mellomOslo politidistrikt, PU og UDI mot den åpenlysenarkotikaomsetningen på Grünerløkka, erdet etablert lignende samarbeidsprosjekter mellompolitidistriktene Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag, PU og UDI. Formålet med prosjekteneer å fange opp asylsøkere og andre utlendingersom begår kriminalitet, utlendinger med ulovligopphold og utlendinger som oppgir falsk identitetnår de søker en tillatelse. Det skal gjennomføresrask etterforsking og iretteføring, og når saken errettskraftig skal utlendings-/utvisningssaken hurtigbehandlesmed sikte på rask uttransportering.Et stort antall asylsøkere i Oslo er blitt pågrepet,domfelt og har fått sin asylsøknad raskt avgjort,for deretter å bli uttransportert.Utlendingsinternatet på TrandumPU har ansvar for driften av utlendingsinternatetpå Trandum. På Trandum oppholder det seg personersom skal uttransporteres fordi de har fåttendelig avslag på en søknad, og personer somnekter å oppgi sin identitet eller mistenkes for åha falske dokumenter. Det er foretatt en gjennomgangav driften for å øke effektiviteten, samtidigsom forholdene for de innsatte og de ansatte erbedret. En sikkerhetsanalyse av Trandum, ferdigstilti juni 2010 etter at Prop. 125 S (2009-2010) blebehandlet av Stortinget, viser at eiendomsmassenved Trandum må oppgraderes for å ivareta en sikkerhetsmessigforsvarlig drift. Regjeringen vil påbakgrunn av denne komme tilbake til Stortinget ien egen proposisjon med forslag om at midlerbevilget av Stortinget i statsbudsjettet for 2010 tiletablering av 50 nye plasser ved leie og oppgraderingav nytt bygg, i stedet benyttes til tiltak for åøke sikkerheten ved Trandum og grunnlagsinvesteringertil etablering av nye plasser. Av sikkerhetshensynog for å legge til rette for en effektivdrift, foreslås videre nye plasser etablert ved leieav modulbygg som plasseres innenfor dagensinternatområde i stedet for leie og oppgraderingav nytt bygg, som forutsatt ved Stortingetsbehandling av Prop. 125 S (2009-2010), jf. Innst.350 S (2009–2010).

2010–2011 Prop. 1 S 105Justis- og politidepartementetKap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetatenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 01 8 786 706 8 924 155 9 354 49221 Spesielle driftsutgifter 147 238 170 804 164 38922 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer ogvassdrag, kan overføres 14 732 6 917 7 13123 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål 55 845 53 383 60 19370 Tilskudd 17 344 17 677 18 22571 Tilskudd Norsk rettsmuseum 2 529 2 610 2 69173 Tilskudd til EUs yttergrensefond 96 200 52 500Sum kap. 440 9 024 394 9 271 746 9 659 6211 InnledningKapitlet omfatter all ordinær tjeneste i politi- oglensmannsetaten (unntatt Oslo politidistrikt, jf.kap. 441 Oslo politidistrikt), samt Politidirektoratet,Kripos, Utrykningspolitiet, Politiets Utlendingsenhet,Politiets data- og materielltjeneste,Økokrim og Politiets sikkerhetstjeneste.Gjennomføringen av spesielle utviklingstiltakinnen kriminalitetsbekjempelse, forebygging ogadministrative formål, samt sentrale utredningsoppgaver,blir også budsjettert på kap. 440.PolitidirektoratetPolitidirektoratet er en del av den sentrale politiledelsen,og er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet.Politidirektoratet har ansvar forstyring og oppfølging av politidistriktene og særorganene,med unntak av Politiets sikkerhetstjeneste.Direktoratet er ansvarlig for å sette regjeringenskriminalpolitikk ut i praksis, og har ansvarfor faglig ledelse og styring av etaten.Direktoratet er klageinstans for forvaltningsavgjørelsertruffet av politimestrene og særorganene.Direktoratet deltar aktivt i det kriminalitetsbekjempendearbeidet ved å styre og koordinereden samlede politiinnsatsen. Gjennom aktivbistand til kriminalitetsanalyse, samordning avressurser, metodeutvikling, samt ledelses- ogkompetanseutvikling gir direktoratet kvalifisertstøtte og service til politi- og lensmannsetaten.Direktoratet er ansvarlig for å utvikle gode styringsformerfor alle ledd i etaten, og sikre høykompetanse innenfor det politifaglige området.Politidirektoratet samordner og koordinerervirksomheten i politiets særorganer.Politidirektoratet koordinerer og følger oppNorges engasjement som deltaker i internasjonalepolitistyrker, og har en sentral rolle når det gjelderNorges deltakelse i internasjonalt politiarbeid.Det er også direktoratets oppgave å etableregode samarbeidsrelasjoner med andre sentraleaktører og fremme politifaglige synspunkter ogråd overfor Justisdepartementet, direktorater,organisasjoner og institusjoner.2 PostomtalePost 01 Driftsutgifter, kan nyttes underkap. 441, post 01Bemanningen i politidistriktene og særorganene(unntatt Oslo politidistrikt, jf. kap. 441) utgjordeper 1. mars 2010 11 105 årsverk. Posten dekkeralle ordinære driftsutgifter ved Politidirektoratet,politidistriktene unntatt Oslo politidistrikt, politireservenog politiets særorganer (unntatt Politihøgskolen,jf. kap. 442). Våpen, kjøretøy, verneutstyr,uniformer, IKT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorerog budsjetteres under post 01.Justisdepartementet disponerer sentralt en mindredel av bevilgningen til oppfølging av handlingsplaner,dekning av sentralt inngått avtale omregisterutgifter for hele justissektoren m.m.Det foreslås å øke bevilgningen under postenmed 62,75 mill. kroner til helårsvirkning av å

106 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetansette politihøgskolestudenter som ble ferdigutdannet sommeren 2010.I forbindelse med opprettelse av 86 nye årsverkfor politihøgskolestudenter som blir ferdigutdannet sommeren 2011, foreslås det å økebevilgningen under posten med 36,3 mill. kroner.Det foreslås å øke bevilgningen under postenmed 66,2 mill. kroner til oppgradering og utvidelseav politiets utlendingsinternat på Trandum,og til å øke måltallet for tvangsmessige returer til ioverkant av 4 600 i 2011. I beløpet er det tatt hensyntil omfordeling av midler som frigjøres somfølge av nedgang i asyltilstrømningen.Som følge av stadig større utfordringer når detgjelder omfang og kompleksitet på oppdragene tilPolitiets sikkerhetstjeneste (PST), fikk PST i 2010styrket bevilgningen med 20 mill. kroner for åkunne ivareta pålagte oppgaver, bl.a. i forbindelsemed arbeidet med kontraterror og livvakttjenesten.Det er nødvendig å videreføre styrkingen avPST også i 2011. På denne bakgrunn foreslås det åøke bevilgningen under posten med 20 mill. kroner.I forbindelse med opprettelsen av PST-liaisonstilling i Brüssel foreslås det å rammeoverføre2,34 mill. kroner fra posten til Utenriksdepartementetskap. 100, post 01.I forbindelse med videreføring av KOM-prosjektet,Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel,som ordinær virksomhet, foreslåsdet å øke bevilgningen under posten med 0,2 mill.kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap.400, post 01, jf. omtale under kap. 400, post 01. Detforeslås videre å rammeoverføre 0,2 mill. kronerfra Helse- og omsorgsdepartementets kap. 743Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse, post73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatiskstress, 0,2 mill. kroner fra Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementets kap. 854 Tiltak ibarne- og ungdomsvernet, post 71 Utvikling ogopplysningsarbeid mv. og 0,2 mill. kroner fraArbeidsdepartementets kap. 601 Utredningsvirksomhet,forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgiftertil kap. 440, post 01.Ansvaret for forvaltningen av den statligebevilgningen til den selveiende stiftelsen Alternativtil vold (ATV) skal overføres til Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet fra 2011. Iden forbindelse foreslås det å rammeoverføre20,3 mill. kroner fra posten til Barne-, likestillingsoginkluderingsdepartementets kap. 840 Krisetiltak,post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltakmv.I forbindelse med helårsvirkning av at Statensinnkrevingssentral skal utføre oppgaver knyttet tilregnskaps- og faktureringsområdet for politi- oglensmannsetaten, foreslås det å rammeoverføre4,768 mill. kroner fra posten til kap. 1634 Statensinnkrevingssentral, post 01 under Finansdepartementet.Det foreslås å rammeoverføre 0,43 mill. kronerfra posten til Finansdepartementets kap. 1610Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter i forbindelsemed endring i tjenestenivåavtale mellomPolitiets data- og materielltjeneste og Toll- ogavgiftsdirektoratet om anskaffelse av uniformer tiltoll- og avgiftsetaten.I forbindelse med helårsvirkning av overføringav ansvar for innkalling til soning og for behandlingav søknader om soningsutsettelse fra politiettil kriminalomsorgen 1. april 2010, foreslås det åredusere bevilgingen under posten med 2,5 mill.kroner mot en tilsvarende økning under kap. 430,post 01, jf. omtale under kap. 430, post 01Som følge av overføring av arbeidet medVARP fra Politiets utlendingsenhet til Utlendingsdirektoratet,foreslås det å redusere bevilgningenunder posten med 2 mill. kroner mot en tilsvarendeøkning under kap. 490, post 72, jf. omtaleunder kap. 490, post 72 og kap. 440, post 21.På bakgrunn av endret organisering i siviltjenesteadministrasjonener enkelte ansatte overførttil politi- og lensmannsetaten og konfliktrådene. Idenne forbindelse foreslås det at bevilgningenunder posten økes med 5,1 mill. kroner mot en tilsvarendereduksjon under kap. 450, post 01, jf.omtale under kap. 450, post 01.For å styrke saksbehandlingskapasiteten påutlendingsfeltet i Justisdepartementet, foreslåsdet å redusere bevilgningen under posten med 0,6mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap.400, post 01, jf. omtale under kap. 400, post 01.I forbindelse med opprettelse av en ny statsadvokatstillingved Det nasjonale statsadvokatembetetfor bekjempelse av organisert og annen alvorligkriminalitet er det foreslått å redusere bevilgningenunder posten med 1,2 mill. kroner mot entilsvarende økning under kap. 445, post 01, jf.omtale under kap. 445, post 01.I forbindelse med drift av barnehuset i Osloforeslås bevilgningen under posten redusert med9 mill. kroner mot en tilsvarende økning underkap. 441, post 01 som følge av at det anses somhensiktsmessig at midlene til drift av dette barnehusetposteres under Oslo politidistrikts driftsbevilgning,jf. omtale under kap. 441, post 01.I forbindelse med økonomiske konsekvenserfor politiet av returdirektivet, foreslås det å økebevilgningen under posten med 2,6 mill. kroner.

2010–2011 Prop. 1 S 107Justis- og politidepartementetDet foreslås å øke bevilgningen under postenmed 2,9 mill. kroner til drift og forvaltning avEFFEKT-løsninger.Som følge av forventet nedgang i antall produsertepass, noe som vil gi reduserte utgifter, foreslåsdet å redusere bevilgningen under postenmed 8,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440,post 01.Samlet foreslås bevilgningen på kap. 440, post01 økt med 430,3 mill. kroner i 2011. Det foreslås enbevilgning på kap. 440, post 01 på 9,4 mrd. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet gis enbestillingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf. forslag tilvedtak.For å opprettholde fleksibiliteten i budsjettet, erdet nødvendig at bevilgningen på posten kan nyttesunder kap. 441, post 01, jf. forslag til vedtak. Detforeslås videre at Justisdepartementet får fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 440, post01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440,postene 02, 03, 04, 06 og 08, jf. forslag til vedtak.Post 21 Spesielle driftsutgifterBevilgningen på posten dekker politi- og lensmannsetatenssideutgifter i forbindelse med asylsaker,herunder utgifter til uttransportering i asylsakerog andre utlendingssaker.Som følge av overføring av arbeidet medVoluntary Assisted Return Program (VARP) fraPolitiets utlendingsenhet til Utlendingsdirektoratet,foreslås det å redusere bevilgninger underposten med 15,5 mill. kroner mot tilsvarendeøkning under kap. 490, post 72, jf. omtale underkap. 490 post 72 og kap. 440, post 01.Det foreslås å øke bevilgningen under postenmed 3,8 mill. kroner for å øke måltallet for tvangsmessigereturer til i overkant 4 600 i 2011. I beløpeter det tatt hensyn til omfordeling av midlersom frigjøres som følge av nedgang i asyltilstrømningen.Samlet foreslås bevilgningen på postenredusert med 6,4 mill. kroner. Det foreslås enbevilgning på kap. 440, post 21 på 164,4 mill. kroner.Post 22 Søk etter omkomne på havet,i innsjøer og vassdrag, kan overføresBevilgningen på posten skal dekke utgifter til søketter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag.Posten dekker også noen personellutgifter ogeventuelle utgifter til å bedre søkemetodene.Det foreslås en bevilgning på kap. 440, post 22på 7,1 mill. kroner.Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivilegjøremålBevilgningen på posten skal dekke sideutgifter iforbindelse med de sivile gjøremålene. Dette gjelderi hovedsak sideutgifter i forbindelse medtvangsforretninger og utgifter i forbindelse medgjeldsordningssaker.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling foreslås det samlet å øke bevilgningenpå posten med 6,8 mill. kroner.Det foreslås en bevilgning på kap. 440, post 23på 60,2 mill. kroner.Post 70 TilskuddBevilgningen på posten dekker tilskudd til Politiidrett,Politihistorisk selskap og Politiets pensjonistforbund,samt støtte til enkelte kriminalitetsforebyggendetiltak. Midlene kunngjøres ikke særskilt.Det foreslås en bevilgning på kap. 440, post 70på 18,2 mill. kroner.Post 71 Tilskudd til Norsk rettsmuseumBevilgningen på posten dekker driftstilskudd tilNorsk rettsmuseum (NRM). NRM er en stiftelselokalisert i Trondheim.Det foreslås en bevilgning på kap. 440, post 71på 2,7 mill. kroner.Post 73 Tilskudd til EUs yttergrensefondGjennom tilknytningsavtalen av 1999 om gjennomføring,anvendelse og videreutvikling avSchengen-regelverket (Schengen-avtalen) deltarNorge i EUs arbeid bl.a. med yttergrensekontroll.Rettsakten om opprettelse av yttergrensefondetfor perioden 2007-2013 er en videreutvikling avSchengen-regelverket. Rettsakten forutsetterfinansielle bidrag fra deltakerlandene.Bevilgningen under posten ble økt i 2010 somfølge av at innbetalingene for 2009 og 2010 skulleforetas samlet, og foreslås nedjustert igjen i 2011på 43,7 mill. kroner.Det foreslås en bevilgning på kap. 440, post 73med 52,5 mill. kroner.

108 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetatenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Gebyr – pass og våpen 234 745 281 600 241 60002 Refusjoner mv. 272 054 231 652 238 83303 Salgsinntekter 84 268 50 000 51 05004 Gebyr – vaktselskap 1 016 11 207 11 20706 Gebyr – utlendingssaker 88 498 89 852 88 75607 Gebyr – sivile gjøremål 585 532 505 021 610 02108 Gebyr – ID-kort 14 250 14 25015 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 2 96216 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 69 59917 Refusjon lærlinger 14118 Refusjon av sykepenger 137 448Sum kap. 3440 1 476 263 1 183 582 1 255 7171 InnledningKapitlet består hovedsakelig av inntekter fragebyr for tvangssaker, forliksrådssaker, passutstedelserog våpentillatelser.2 PostomtalePost 01 Gebyr – pass og våpenBevilgningen på posten dekker inntekter frabehandlingsgebyr for pass og våpentillatelser.Posten dekker også gebyr for Oslo politidistrikt.Som følge av forventet nedgang i antall produsertepass foreslås det å redusere bevilgningenunder posten med 40 mill. kroner, jf. også omtaleunder kap. 440, post 01 som foreslås redusert med8,6 mill. kroner på utgiftssiden.Det foreslås en bevilgning på kap. 3440, post01 på 241,6 mill. kroner.Post 02 Refusjoner m.v.Politi- og lensmannsetaten får refundert utgifterfor politioppdrag utført for organisasjoner, lag,entreprenører og offentlige etater i samsvar medsærskilt hjemmel. Refusjonene gjelder i all hovedsakutgifter til overtid og reiser i forbindelse medledsagelse av tunge og brede transporter, asfaltering,riving, ekstraordinært politioppsyn underkonserter og festivaler mv. Omfanget av slike oppdragvarierer fra år til år, og inntektsanslaget erderfor høyst usikkert.Posten omfatter også diverse andre refusjoner,f.eks. husleieinntekter ved fremleie av lokaler ogPolitihøgskolens refusjoner i forbindelse medkjøp av instruktørbistand fra politidistriktene.Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakttil å overskride bevilgninger under kap. 440,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3440, post 02, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 3440, post02 på 238,8 mill. kroner.Post 03 SalgsinntekterPå posten regnskapsføres inntekter fra innbytteog salg av utskiftede kjøretøy m.m. PDMTs inntekterfra salg av spesialutstyr til politidistriktene,kriminalomsorgen, tollvesenet mv. utgjør denstørste delen av det som inntektsføres på posten.Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 440,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3440, post 03, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 440, post 01på 51,1 mill. kroner.

2010–2011 Prop. 1 S 109Justis- og politidepartementetPost 04 Gebyr – vaktselskapBevilgningen på posten omfatter engangsgebyr tildekning av utgifter ved behandling av søknaderog gebyr ved feilalarmer der politi- og lensmannsetatenrykker ut. Posten dekker også gebyr forOslo politidistrikt.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 440,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3440, post 04, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 3440, post04 på 11,2 mill. kroner.Post 06 Gebyr – utlendingssakerBevilgningen på posten dekker gebyr i forbindelsemed statsborgerskap, familieinnvandring ogarbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Politietbehandler slike saker. Posten dekker ogsågebyr fra Oslo politidistrikt.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling innen utlendingsfeltet, foreslås det atbevilgningen under posten reduseres med 1,1mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 440,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3440, post 06, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 3440, post06 på 88,8 mill. kroner.Post 07 Gebyr – sivile gjøremålBevilgningen på posten skal dekke gebyrinntekteri forbindelse med den sivile rettspleie pågrunnplanet, det vil si gebyr for tvangsforretningerog forliksrådsbehandling.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling foreslås det å øke bevilgningen underposten med 105 mill. kroner.Det foreslås en bevilgning på kap. 3440, post07 på 610 mill. kroner.Post 08 Gebyr – ID-kortBevilgningen på posten skal dekke gebyrinntekterfor ID-kort. Produksjon av nasjonalt ID-kort erutsatt, og det er tatt høyde for at produksjonenkan starte i 2011. Kostnadene ved kortproduksjonskal dekkes av gebyret. Bevilgningen på postendekker også gebyr for Oslo politidistrikt.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 440,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3440, post 08, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 3440, post08 på 14,3 mill. kroner.Kap. 441 Oslo politidistriktPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 01 1 780 438 1 807 632 1 893 926Sum kap. 441 1 780 438 1 807 632 1 893 9261 InnledningOverordnede prioriteringer og føringer for politiog påtalemyndighet framgår av omtalen underkap. 440, og gjelder også for Oslo politidistrikt.Ved siden av de tradisjonelle politioppgavenehar Oslo politidistrikt ansvaret for landsomfattendeoppgaver innen blant annet etterretning,narkotika og antiterrorbekjempelse.Som hovedstad er Oslo sete for kongehus,storting og regjering. Her er også departementeneog hovedtyngden av direktoratene, de politiskesentralorganisasjonene, de kulturelle institusjoneneog finansieringsinstitusjonene plassert.Dette bidrar til spesielle utfordringer for politidistriktetsoppgaveutøvelse, ikke minst av sikkerhetsmessigart. Oslo politidistrikt har videre etsærskilt ansvar for å ivareta kongefamiliens sikkerhet,sikring av ambassader samt sikkerhetunder statsbesøk og andre større arrangementersom naturlig legges til landets hovedstad.2 PostomtalePost 01 Driftsutgifter, kan nyttes underkap. 440, post 01Bemanningen ved Oslo politidistrikt utgjorde per1. mars 2010 2 540 årsverk. Posten dekker alle

110 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetordinære driftsutgifter (lønn, varer og tjenester)ved politidistriktet.Det foreslås å øke bevilgningen under postenmed 17,3 mill. kroner til helårsvirkning av åansette politihøgskolestudenter som ble ferdigutdannet sommeren 2010.I forbindelse med opprettelse av 22 nye årsverkfor politihøgskolestudenter som blir ferdigutdannet sommeren 2011, foreslås det å økebevilgningen under posten med 9,4 mill. kroner.I forbindelse med helårsvirkning av overføringav ansvar for innkalling til soning og for behandlingav søknader om soningsutsettelse fra politiettil kriminalomsorgen 1. april 2010, foreslås det åredusere bevilgingen under posten med 0,6 mill.kroner mot en tilsvarende økning under kap. 430,post 01, jf. omtale under kap. 430, post 01.I forbindelse med drift av barnehuset i Osloforeslås bevilgningen under posten økt med 9mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon underkap. 440, post 01 som følge av at det anses somhensiktsmessig at midlene til drift av dette barnehusetposteres under Oslo politidistrikts driftsbevilgning,jf. omtale under kap. 440, post 01.Det foreslås å oppjustere bevilgningen underposten med 2,3 mill. kroner som følge av oppjustertinntektsanslag for personalbarnehagen, jf.omtale under kap. 3441, post 05.I forbindelse med salg av leiligheter ble bevilgningenunder posten oppjustert i 2010. Det foreslåsat bevilgningen nedjusteres igjen med 12 mill. kroneri 2011, jf. også omtale under kap. 3441, post 03.Samlet foreslås bevilgningen på kap. 441, post01 økt med 86,3 mill. kroner. Det foreslås enbevilgning på kap. 441, post 01 på 1,9 milliarderkroner.For fortsatt å opprettholde fleksibiliteten i budsjettet,er det nødvendig at bevilgninger på postenskal kunne nyttes under kap. 440, post 01, jf. forslagtil vedtak. Det foreslås at Justisdepartementet fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.441, post 01 tilsvarende merinntekter under kap.3441, postene 02, 03 og 05, jf. forslag til vedtak.Kap. 3441 Oslo politidistriktPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201102 Refusjoner 19 171 24 288 25 04103 Salgsinntekter 198 12 204 21005 Personalbarnehage 4 558 2 844 5 23215 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 316 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 24 33317 Refusjon lærlinger 518 Refusjon av sykepenger 27 578Sum kap. 3441 75 846 39 336 30 4831 PostomtalePost 02 RefusjonerBevilgningen på posten gjelder hovedsakelig refusjonerav utgifter for politioppdrag som enhetene ipolitidistriktet har utført for organisasjoner, lag,entreprenører og offentlige etater i samsvar medsærskilt hjemmel.Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 441,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3441, post 02, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 3441, post02 på 25 mill. kroner.Post 03 SalgsinntekterBevilgningen på posten omfatter inntekter fraOslo politidistrikts innbytte og salg av utskiftedekjøretøy m.m.I forbindelse med salg av leiligheter ble bevilgningenunder posten oppjustert i 2010. Det foreslåsat bevilgningen nedjusteres igjen med 12 mill. kroneri 2011, jf. også omtale under kap. 441, post 01.

2010–2011 Prop. 1 S 111Justis- og politidepartementetDet foreslås at Justisdepartementet får fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 441,post 01, mot tilsvarende merinntekter under kap.3441, post 03, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 3441, post03 på 210 000 kroner.Post 05 PersonalbarnehageBevilgningen på posten omfatter foreldreinnbetalingog statstilskudd til personalbarnehage.Det foreslås å oppjustere bevilgningen underposten med 2,4 mill. kroner som følge av oppjustertinntektsanslag, jf. omtale under kap. 441, post01.Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 441,post 01, mot tilsvarende merinntekter under kap.3441, post 05, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 3441, post05 på 5,2 mill. kroner.Kap. 442 PolitihøgskolenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 347 849 397 673 462 886Sum kap. 442 347 849 397 673 462 8861 InnledningPolitihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonenfor politi- og lensmannsetaten i Norge oghar som hovedoppgave å drive utdanning, forskningog formidling. Den skal være en profesjonsrettetutdanningsinstitusjon på høyt nivå, somutvikler og formidler de kunnskaper, ferdigheterog holdninger som politiet må ha for å sikre trygghet,lovlydighet og orden.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBemanningen ved Politihøgskolen utgjorde per1. mars 2010 294 årsverk. Bevilgningen på postendekker lønnsutgifter og andre driftsutgifter vedPolitihøgskolen.Bevilgningen under posten foreslås økt med51,9 mill. kroner for å legge til rette for et opptakpå 720 studenter på Politihøgskolen også i 2011.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakt tilå overskride bevilgningen under kap. 442, post 01mot tilsvarende merinntekter under kap. 3442,postene 02 og 03, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 442, post 01på 462,9 mill. kroner.

112 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. 3442 PolitihøgskolenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201102 Diverse inntekter 14 451 10 905 11 24303 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter 21 649 9 493 9 78716 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 42317 Refusjon lærlinger 6418 Refusjon av sykepenger 2 950Sum kap. 3442 39 537 20 398 21 0301 PostomtalePost 02 Diverse inntekterPolitihøgskolens inntekter kommer fra kursvirksomhet,utleie, kantinesalg og salg av bøker, samtmulige inntekter fra oppdragsvirksomhet.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakttil overskride bevilgningen under kap. 442,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3442, post 02, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 3442, post02 på 11,2 mill. kroner.Post 03 Inntekter fra Justissektorenskurs- og øvingssenterInntekter fra driften av Justissektorens kurs- ogøvingssenter i Stavern føres på posten.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 442,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3442, post 03, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 3442, post03 på 9,8 mill. kroner.Kap. 445 Den høyere påtalemyndighetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 126 407 127 227 134 250Sum kap. 445 126 407 127 227 134 2501 InnledningDen høyere påtalemyndighet ledes faglig og administrativtav riksadvokaten. Den høyere påtalemyndighetbestår av Riksadvokatembetet, ti regionalestatsadvokatembeter og Det nasjonale statsadvokatembetetfor bekjempelse av organisert ogannen alvorlig kriminalitet. Riksadvokaten harvidere den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingeni politidistriktene og politietssærorganer. Økokrim er både et statsadvokatembeteog en sentral politienhet. Riksadvokaten erfaglig overordnet straffesaksbehandlingen vedØkokrim, mens Politidirektoratet har det overordnedeansvaret for Økokrims øvrige virksomhet ogadministrative forhold. De regionale statsadvokatembetenehar ansvaret for straffesaksbehandlingeni politidistriktene i de respektive regionene.Det nasjonale statsadvokatembetet har påtaleansvaretpå statsadvokatnivå for saker som Kriposselv behandler, og har også den overordnede fagligeledelse av straffesaksbehandlingen ved Kripos.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten dekker i hovedsak driftsutgifterfor den høyere påtalemyndighet. Bemanningenutgjorde per 1. mars 2010 151 årsverk.

2010–2011 Prop. 1 S 113Justis- og politidepartementetBevilgningen er foreslått økt med 1,2 mill. kroneri forbindelse med opprettelse av et nytt statsadvokatembedetved Det nasjonale statsadvokatembetefor bekjempelse av organisert og annenalvorlig kriminalitet, jf. omtale under kap. 440,post 01.Det foreslås en bevilgning på kap. 445, post 01på 134,3 mill. kroner.Kap. 446 Den militære påtalemyndighetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 5 635 6 849 7 065Sum kap. 446 5 635 6 849 7 0651 InnledningGeneraladvokaten leder den militære påtalemyndighetog er overordnet krigsadvokatene. Han erunderlagt riksadvokaten i påtalemessige spørsmål,men er administrativt underlagt Justisdepartementet.Generaladvokaten og krigsadvokatenetilhører påtalemyndigheten, og har ansvaret formilitære straffesaker. De har i tillegg som oppgaveå bistå militære sjefer i kontroll med disiplinærutøvelsenog avgi uttalelser i klagesaker ogvisse andre disiplinærsaker. I tillegg til de løpendeoppgaver har generaladvokaten ansvaret for å forberederettergang i krigstid. Embetet har ogsåoppgaver av folkerettslig art innenfor sitt fagområde.Videre vil embetet fortsatt legge vekt på åinneha kompetanse på militær folkerett og iretteføringav krigsforbrytelser, da dette er noe norskestyrker direkte eller indirekte kan komme i berøringmed.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten dekker alle driftsutgifterfor Generaladvokatembetet, herunder krigsadvokatenefor Sør- og Nord-Norge. Bemanningen vedembetet utgjorde per 1. mars 2010 ti årsverk.Det foreslås en bevilgning på kap. 446, post 01på 7,1 mill. kroner.Kap. 448 GrensekommissærenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 4 749 5 264 5 447Sum kap. 448 4 749 5 264 5 4471 InnledningNorges grensekommissær for den norsk-russiskegrense leder Grensekommissariatet. Sjefen forGarnisonen i Sør-Varanger er stedfortredendegrensekommissær.Grensekommissariatet for den norsk-russiskegrense har følgende hovedoppgaver:– å føre tilsyn med at Grenseavtalen samt andreavtaler mellom Norge og Russland som regulererforholdene på grensen, blir overholdt avbegge parter– å føre forhandlinger med russiske grensemyndigheterfor å løse og forebygge eventuellekonflikter– i samarbeid med politiet og forsvaret forebyggeog avgrense omfanget av hendelser somer i strid med inngåtte avtaler.Stillingen som grensekommissær er en åremålsstillingfor tre år, med mulighet for tre års forlengelse.Garnisonen i Sør-Varanger er av de militæremyndigheter pålagt å støtte Grensekommissariateti oppgaven med å overholde Grenseavtalen.

114 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetDette skjer i praksis ved at militært personell harkontinuerlig oppsyn med landegrensen mellomNorge og Russland og støtter det årlige grensevedlikeholdet.Grensekrenkelser rapporteres tilGrensekommissariatet og politiet.Det gjennomføres årlig felles forhandlingsmøterog sammenkomster mellom grensekommissærenenår partene anmoder om det. Dette gjelderspesielt møter for å forebygge eller håndterekonflikter og hendelser på grensen. I tillegg gjennomførerpartenes assistenter møter i forbindelsemed grensevedlikehold, tilbakeføring av reinsdyr,miljøarbeid og inspeksjoner og kontroller av kraftverkene.2 PostomtaleBemanningen ved Grensekommissariatet utgjordeper 1. mars 2010 fire årsverk. Bevilgningen påposten dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter.Posten skal dessuten dekke utgifter til grensemerkingmellom Norge og Russland, og utgifter iforbindelse med møter med finske og russiskegrensemyndigheter.Det foreslås en bevilgning på kap. 448, post 01på 5,4 mill. kroner.

2010–2011 Prop. 1 S 115Justis- og politidepartementetProgramkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet ogberedskapUtgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1101-23 Driftsutgifter 1 378 006 1 514 206 1 422 132 -6,130-49 Nybygg, anlegg m.v. 254 769 133 944 392 198 192,870-89 Overføringer til private 101 645 105 996 108 298 2,2Sum kategori 06.50 1 734 420 1 754 146 1 922 628 9,6Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11450 Sivile vernepliktige 71 122 58 954 40 890 -30,6451 Samfunnssikkerhet og beredskap 570 899 551 016 576 416 4,6452 Sentral krisehåndtering 9 685 10 306 10 175 -1,3455 Redningstjenesten 795 184 744 967 769 577 3,3456 Direktoratet for nødkommunikasjon 287 530 388 903 525 570 35,1Sum kategori 06.50 1 734 420 1 754 146 1 922 628 9,61 InnledningKategorien omfatter kap. 451/3451 Samfunnssikkerhetog beredskap, kap. 452 Sentral krisehåndtering,kap. 455/3455 Redningstjenesten og kap.456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon.Tiltakene under disse kapitlene skal bidra til åsikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet påbest mulig måte settes i stand til å forebygge atulykker, kriser og svikt i samfunnskritiske funksjonerinntreffer samt å kunne håndtere ekstraordinæresituasjoner. Kategorien omhandler ogsåkap. 450/3450 Sivile vernepliktige. Den sivile vernepliktstøtter opp under rekrutteringen til denallmenne verneplikt i landet.1.1 Organisering av arbeidet medsamfunnssikkerhet og beredskapTrygghet og sikkerhet for innbyggerne er betingetav at samfunnssikkerhetsarbeidet er prioritertbåde i offentlig og privat sektor. Enhver offentligog privat virksomhet har ansvar for en sikkerhetsmessigforsvarlig drift, og at den har systemersom både forebygger at uønskede hendelser inntrefferog gjør den i stand til å håndtere ulike hendelserpå en best mulig måte. Samfunnssikkerhets-og beredskapsarbeidet er basert på prinsippeneom ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippetinnebærer at den som har ansvar for et fagområdei en normalsituasjon også har ansvaret for åforberede seg på og håndtere ekstraordinære

116 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementethendelser på området. Nærhetsprinsippet innebærerat kriser organisatorisk skal håndteres pålavest mulig nivå. Likhetsprinsippet innebærer atorganiseringen i en krisesituasjon skal være mestmulig lik den organisasjon man opererer med tildaglig. Regjeringen understreker at ansvarsprinsippetskal videreføres som det bærende prinsippfor den praktiske ansvarsfordelingen mellom deulike aktørene i samfunnets samlede beredskap.Justisdepartementet har i tråd med dette bedt alledepartementene om å gi en tekstlig omtale avsamfunnssikkerhet og beredskap i de årlige budsjettproposisjonerfor å synliggjøre og oppsummeresitt arbeid med mål, tiltak, øvelser og prioriteringer,jf. Innst. S. nr. 49 (2004-2005). Utover sittsektoransvar er Justisdepartementet ved kgl.res.16. september 1994 tillagt en samordningsrolle forå sikre en helhetlig og koordinert beredskap. Sentralkrisehåndtering i Norge er basert på trehovedelementer: Lederdepartementet som ansvarligfor å samordne krisestyringen på departementsnivå,Regjeringens kriseråd som overordnetadministrativt organ samt Krisestøtteenheten somstøtter Lederdepartementet og Regjeringens kriserådmed kompetanse og kapasiteter i forbindelsemed krisehåndtering. Krisestøtteenheten eradministrativt og faglig underlagt Justisdepartementet,og ivaretar også en kontaktfunksjon fordepartementets ledelse.På samfunnssikkerhets- og beredskapsområdeter Fylkesmannen faglig underlagt Justisdepartementet.Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskaptar utgangspunkt i Regjeringens politiskeplattform 2009-2013 samt de mål, oppgaver og prioriteringersom er gitt i St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning,jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), St.meld. nr. 17(2001–2002) Samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 9(2002–2003) og St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet,jf. Innst 153 S (2009-2010).1.2 Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskapDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) er på vegne av Justisdepartementet fag- ogtilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- ogberedskapsområdet, nasjonal brannmyndighetsamt elsikkerhetsmyndighet.Som fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets-og beredskapsområdet understøtterdirektoratet Justisdepartementets samordnings-og tilsynsrolle. DSB representerer et bredtfaglig miljø, så vel innen forebygging som ved innsatsfor å legge til rette for at samfunnet kan håndterestore og sammensatte hendelser. Direktoratetskal bidra til å styrke samfunnssikkerheten ogkrisehåndteringsevnen på lokalt, regionalt ognasjonalt nivå. På oppdrag fra departementetbidrar direktoratet også til samarbeid og samordningpå samfunnssikkerhetsområdet internasjonalt.Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs,underlagt DSB, som bistår nød- og redningsetateneved større ulykker og hendelser. Nasjonaltutdanningssenter for samfunnssikkerhet ogberedskap (NUSB) er en utdanningsinstitusjonfor samfunnssikkerhet og beredskap underlagtDSB. Norges brannskole er den nasjonale utdanningsinstitusjonenfor kommunalt brann- og feierpersonell.1.3 HovedredningssentralenRedningstjenesten er operativt organisert gjennomHovedredningssentralen, lokalisert i Bodøog på Sola, og 28 lokale redningssentraler lokaliserti politidistriktene. Sysselmannen på Svalbarder lokal redningssentral innen sitt myndighetsdistrikt.Hovedredningssentralen har det overordnedeoperative ansvar for redningstjenesten og leder allsjøredning og luftredning direkte. Ved landredningoverlates dette til de lokale redningssentralene(LRS). LRS varsler uten opphold Hovedredningssentralenved et hvert mulig redningstilfelle.Inntil Hovedredningssentralen treffer en annenbestemmelse, leder og koordinerer LRS søke- ogredningsaksjoner i eget distrikt. LRS rapporterertil Hovedredningssentralen, som ved behov rapporterertil Justisdepartementet.Justisdepartementet har det overordendeadministrative samordningsansvar for land-, sjøogflyredningstjenesten. Justisdepartementet harogså etatsstyringsansvar for Hovedredningssentralen.Hovedredningssentralen har døgnbemanningog utfører overordnet operativ koordineringav redningsaksjoner. Hovedredningssentralenbestår av en redningsledelse med representanterfor aktuelle offentlige etater, utpekt av de respektivedepartementer, Avinor, Forsvaret, politiet,Telenor, DSB, Kystverket og helsevesenet. Politimestrenei hhv. Salten og Rogaland politidistrikter ledere av redningsledelsen. Tilsvarende bestårde lokale redningssentralene i hvert politidistriktav en lokal redningsledelse med politimesterensom leder.

2010–2011 Prop. 1 S 117Justis- og politidepartementet1.4 Direktoratet for nødkommunikasjonDirektoratet for nødkommunikasjon (DNK) bleopprettet i 2007 med ansvar for utbyggingen av etnytt digitalt kommunikasjonsnett for nød- ogberedskapstjenester (Nødnett). DNK skal eie ogforvalte det nye felles radiosambandet for nødetatene(politi, brann og helse) når det er levert.1.5 SiviltjenestenDen sivile verneplikt skal støtte opp under rekrutteringentil den allmenne verneplikt i landet, ogbestår av vernepliktige mannskaper som av overbevisningsgrunnerer fritatt for militærtjeneste(sivile vernepliktige). De sivile vernepliktigeadministreres av Siviltjenesten som er lokalisertpå Dillingøy i Østfold. Det legges vekt på at tjenestensinnhold er mest mulig samfunnsnyttig.1.6 Nasjonal sikkerhetsmyndighetNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er administrativtunderlagt Forsvarsdepartementet med enfaglig rapporteringslinje til Justisdepartementetpå sivil side. Direktoratet er fagmyndighet forkoordinering av forebyggende sikkerhetstiltak ogkontroll av sikkerhetstilstanden i de virksomhetersom omfattes av sikkerhetsloven. Under NSM liggerogså en koordinerende enhet for håndteringav koordinerte IT-angrep på samfunnskritiskefunksjoner (NorCERT).2 Hoved- og delmålHovedmålØkt trygghet og samfunnssikkerhetEn mer effektiv justissektorDelmålSamordnet nasjonal forvaltning av redningstjeneste,samfunnssikkerhet og beredskapVern om befolkningens liv og helse, miljø ogmaterielle verdierVern om rikets sikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner3 Hovedutfordringer og budsjettmessigeprioriteringerRisiko- og trusselbildet samfunnet står overfor erbredt og sammensatt. Samfunnssikkerhetsarbeidetskal ivareta befolkningens trygghet og sikresentrale samfunnsfunksjoner og verdier. En avregjeringens viktigste oppgaver er å forebygge atindivid, samfunn og miljø rammes av ulykker, krisereller katastrofer.Når hendelser og kriser oppstår, er det et målat disse skal håndteres raskt og effektivt. Forutsetningerfor effektiv håndtering er klare strukturerog ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellomaktører og tilstrekkelig kompetanse på allenivå. Regjeringen legger til rette for at frivilligeorganisasjoner skal være viktige bidragsytere oget supplement til offentlige tjenester.I St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S. nr. 85(2008-2009), redegjøres det for et risiko-, trusselogsårbarhetsbilde som omfatter naturhendelserog klimaendringer, pandemi, bortfall av kritiskinfrastruktur, ulykker med farlige stoffer, terrorog annen sikkerhetstruende aktivitet samt utfordringeri nordområdene. Disse områdene liggertil grunn for departementenes prioriteringer iarbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre gradenn tidligere knyttet til militære trusler, men kriserav sikkerhetspolitisk eller militær art kan likevelikke utelukkes.Regjeringen arbeider for en helhetlig sikkerhetspolitikkog for styrket samfunnssikkerhet.Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindreeller håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer.Konsekvenser av klimaendringer,naturutløste katastrofer og internasjonal terrorismekan vanskelig håndteres av enkeltnasjoner.Regjeringen tydeliggjør derfor i St.meld. nr.22 (2007-2008) betydningen av samvirke og samarbeidbåde nasjonalt og internasjonalt i møtemed fremtidens risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde.I tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst.S. nr. 85 (2008-2009) legger Regjeringen særligvekt på følgende:

118 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet– samarbeid og samvirke for å sikre helhetlig ogsamordnet krisehåndtering på sentralt, regionaltog lokalt nivå– gode risiko- og trusselvurderinger som grunnlagfor beredskapsplanlegging og tiltak forbeskyttelse av nasjonal samfunnskritisk infrastruktur– forebyggende sikkerhet, inkludert informasjonssikkerhet,objektsikkerhet og HMS– sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivilligeorganisasjonene er best mulig rustet til åhåndtere konsekvensene av større hendelsersom terroranslag, bruk av masseødeleggelsesmidlerog klimaendringer– god balanse i forholdet mellom militær og sivilberedskap– internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhetog krisehåndtering innenfor rammen avNATO, EU og FN– kriseplanlegging basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag,bl.a. om konsekvenser av klimaendringerog terrorisme samt eventuelleteknologiske og organisatoriske endringer.Det fremgår av St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet– Forebygging og brannvesenets redningsoppgaverat målrettet satsing på forebyggendearbeid er Regjeringens hovedstrategi for åforhindre og redusere konsekvensene av branner,samtidig som brannvesenets beredskap og håndteringsevneskal styrkes. Den grunnleggendemålsetningen er en nullvisjon, at ingen skalomkomme i brann. Stortingsmeldingen blebehandlet av Stortinget våren 2010, jf. Innst. 153 S(2009-2010). Regjeringen arbeider nå med å følgeopp tiltakene i meldingen. Antall bygningsbrannerer redusert de senere årene. Samtidig er det desiste årene registrert et høyt antall omkomne ibrann. Det er derfor nødvendig å opprettholde ogforsterke den forebyggende innsatsen på brannvernområdet.Den enkelte har også et betydelig ansvar foregen sikkerhet i hverdagen. Aktive informasjonstiltakog et mer oversiktlig regelverk skal bidra tilå sette den enkelte i stand til å ivareta dette ansvaret.Justisdepartementet har ferdigstilt en kvalitetssikretforstudie av mulige konsepter foranskaffelse av nye redningshelikoptre. Det leggesher opp til at anskaffelsesprosessen videreføresbasert på et flerbrukskonsept med en enhetlig flåtestore helikoptre med lang rekkevidde og kapasitetfor et stort antall nødstedte. Det leggesvidere opp til at dagens basemønster videreføres.Regjeringen vil ta endelig stilling til anskaffelseskonsepthøsten 2010. Utarbeidelse av forprosjektmed bl.a. kostnadsestimat og usikkerhetsanalyserer påbegynt. Også forprosjektet skal gjennomgåekstern kvalitetssikring før oversendelse til Stortingetfor beslutning.Med bakgrunn i St. prp. nr. 83 (2008-2009), jf.Innst. S. nr. 346 (2008-2009), besluttet Regjeringenå benytte fullmakten Stortinget hadde gitt Kongeni statsråd til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn.Radionettet som utgjør hoveddelen avinvesteringen er ferdig bygget i hele første byggetrinn,dvs. i Oslo, Romerike, Follo, Asker ogBærum, Søndre Buskerud og Østfold politidistrikt.Politiet har tatt i bruk Nødnett i hele førsteutbyggingsområde. Brannvesenet har tatt Nødnetti bruk i Østfold, Follo og Oslo. Helsevesenethar tatt Nødnett i bruk med sine første enheter iØstfold. Evaluering av første byggetrinn og kvalitetssikringav landsdekkende utbygging skal etterplanen gjennomføres i løpet av høsten 2010 ogvåren 2011 før forslag om eventuell landsdekkendeutbygging fremmes for Stortinget.Anskaffelse av nye innsatsuniformer for Sivilforsvaretvidereføres i 2011.4. Tilstandsbeskrivelser og mål4.1 Økt trygghet og samfunnssikkerhet4.1.1 Samordnet nasjonal forvaltning avredningstjeneste, samfunnssikkerhet og beredskapDet er en svært viktig oppgave for regjeringen åsikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet påbest mulig måte settes i stand til å forebygge kriser,ulykker og svikt i samfunnskritiske funksjoner.Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet som erbeskrevet i St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S.nr. 85 (2008-2009), skal være utgangspunkt for detforebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet. Detbeskrevne bildet skal danne grunnlag for sektorenesoverordnede vurderinger av egen risiko- ogsårbarhet, i tillegg til de sektorspesifikke risikoogsårbarhetsutfordringer som også må vurderes.Alle hendelser kan ikke forebygges. Når ulykkerog katastrofer inntreffer, er målsetningen istørst mulig grad å redusere konsekvensene avslike uønskede hendelser. Dette gjøres ved ålegge til rette for en best mulig koordinert innsatsved ekstraordinære situasjoner som medfører farefor liv, helse eller fare for omfattende skader påmiljø eller materielle verdier.Justisdepartementet har i tillegg til sitt sektoransvarogså et samordningsansvar på samfunnssikkerhets-og beredskapsområdet, herunder red-

2010–2011 Prop. 1 S 119Justis- og politidepartementetningstjeneste og nødkommunikasjon. Et effektivtsamvirke og samordning mellom ulike aktører ogsektorer i samfunnet er nødvendig for å lykkes iarbeidet med forebygging og effektiv håndtering.En samordnet nasjonal forvaltning av redningstjeneste,samfunnssikkerhet og beredskap er derforen sentral del av Regjeringens arbeid for et tryggeresamfunn.4.1.1.1 RedningssamvirkeMed redningstjeneste forstås den offentlig organisertevirksomhet som utøves ved øyeblikkelig innsatsfor å redde mennesker fra død eller skadesom følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner,og som krever koordinering. Den grunnleggendeidé er at alle ressurser i Norge – statlige, fylkeskommunale,kommunale, private og frivillige –som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, skalkunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten.Den offentlige redningstjenesten er således organisertsom et samvirke mellom en rekke offentligeetater, private og frivillige organisasjoner. Justisdepartementethar det overordnede administrativesamordningsansvar for land-, sjø- ogflyredningstjenesten. Den øverste operative samordningog ledelse av redningstjenesten tilliggerHovedredningssentralen.Selv om de fleste offentlige etater er etablertmed tanke på andre primæroppgaver enn redningstjeneste,vil mange likevel kunne yte en viktiginnsats i redningstjenesten. Den norske redningstjenestener en nasjonal dugnad basert på etsamvirkeprinsipp. Dette innebærer at offentligevirksomheter ikke bare dekker egne utgifter i forbindelsemed en redningsaksjon, men også stillerulike rådgivningsfunksjoner og redningsrelevantedata mv. kostnadsfritt til disposisjon overfor Hovedredningssentralenog de lokale redningssentralene.Private selskaper og frivillige organisasjonerfår dekket sine driftsutgifter i henhold til retningslinjerfor refusjon av utgifter som påløper i forbindelsemed redningsaksjoner.Justisdepartementet har det overordnedeansvaret for Nødnett-prosjektet. Etableringen avet nytt digitalt radiosamband til nød- og beredskapsetateneutgjør en betydelig satsing på samfunnskritiskinfrastruktur, og vil ved landsdekkendeutbygging også være et viktig verktøy forøkt samvirke mellom nødetatene. Erfaring viser atet sikkert og trygt talesamband også er nødvendigved håndtering av større ulykker og kriser.Nødnett vil derfor understøtte og muliggjøre øktsamordning og samhandling mellom nød- ogberedskapsetatene i Norge ved behov. Direktoratetfor nødkommunikasjon vil, etter at en eventuellbeslutning om landsdekkende utbygging foreligger,få i oppdrag å arbeide for at flest mulig brukeremed nød- og beredskapsansvar tar Nødnett ibruk. Dette vil øke nytten ved investeringen ogbidra til å øke samfunnets evne til å samordne oghåndtere kriser så effektivt som mulig.4.1.1.2 Justisdepartementets samordningsrolle påsamfunnssikkerhets- og beredskapsområdetDet er det ordinære konstitusjonelle ansvaret somligger til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet,både når det gjelder forebygging og håndtering.Det departement som har ansvar for en sektor tildaglig, har også ansvar for beredskapsplanleggingog iverksettelse av beredskapstiltak i en krisesituasjon.Det vil kunne oppstå kriser eller alvorligsvikt i samfunnskritiske funksjoner som denenkelte virksomhet eller sektor ikke kan håndterealene, og hvor ulike sektorer og interesser må sesi sammenheng. Justisdepartementet er utover sittsektoransvar også tillagt en samordningsrolle forå sikre en helhetlig og koordinert beredskap.Departementet skal gjennom sin samordningsrollebidra til en helhetlig og samordnet krisehåndtering.Justisdepartementet skal, i likhet medandre departementer, til enhver tid være forberedtpå å ivareta rollen som lederdepartementunder kriser.Med forankring i Justisdepartementets samordningsrolleer Krisestøtteenheten administrativtog faglig underlagt Justisdepartementet, jf.St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85. Krisestøtteenhetenskjerneoppgaver er å støtte lederdepartementetog Regjeringens kriseråd medkompetanse i strategisk krisehåndtering og kapasiteteri form av tilrettelagte lokaler med tekniskinfrastruktur, felles beslutningsstøtte- og loggføringssystemog personell. Enheten er døgnkontinuerligtilgjengelig og ivaretar også en kontaktfunksjonfor Justisdepartementets ledelse somomfatter informasjon om alvorlige hendelser ogkriser.DSB understøtter Justisdepartementets samordningsrolleog er på vegne av departementetfag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets-og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni2005 om DSBs generelle koordineringsansvar ogansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter,objekter og virksomhet med potensial forstore ulykker. Direktoratet skal på bakgrunn avoversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen isamfunnet legge grunnlaget for helhetlig forebyggendearbeid med samfunnssikkerhet og bered-

120 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltningog samfunnskritisk virksomhet. Ved kriser forestårDSB en samordnet rapportering fra lokalt ogregionalt nivå.En rekke av de tiltak som ble skissert for åstyrke Justisdepartementets samordningsansvarfor samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 22 (2007-2008) er gjennomført eller igangsatt. Departementetfølger herunder opp de forhold som blepåpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon avJustisdepartementets samordningsansvar i 2008,jf. Dokument nr. 3:4 (2007–2008) samt Innst. S. nr.85 (2008-2009).For å tydeliggjøre departementets samordningsrollehar Justisdepartementet i 2009 bl.a.igangsatt en revisjon av kgl.res. 16. september1994 om Justisdepartementets samordningsfunksjonpå beredskapssektoren, og om Rådet for siviltberedskap og kgl.res. av 3. september 2000 ominstruks om innføring av internkontroll og systemrettettilsyn med det sivile beredskapsarbeideti departementene. Departementet arbeider med årevidere disse instruksene.Justisdepartementet legger særlig vekt på virkemidleneplanverk, øvelser og tilsyn med departementenei utøvelsen av samordningsrollen. I tilleggvektlegger Justisdepartementet arbeidetmed gode risiko-, trussel- og sårbarhetsvurderingersom grunnlag for samfunnssikkerhetsarbeideti sektorene. Departementet legger også tilrette for en rekke tverrsektorielle møteplasser forå sikre erfaringsutveksling og et helhetlig arbeidmed samfunnssikkerhet og beredskap. Eksemplerpå slike arenaer er Departementenes samordningsråd,Sentralt totalforsvarsforum, et praktiskrettet beredskapsforum for departementene og etspesialutvalg for samfunnssikkerhet for samordningav departementenes arbeid med EU- ogEØS-saker på området.Justisdepartementet har videre gitt DSB i oppdragå etablere særskilte samvirkeområder, jf.St.meld. nr. 22 (2007-2008). Samvirkeområder hartil hensikt å identifisere og ta opp spørsmål somgjelder ansvarsforhold og samhandling i grenseflatenemellom ulike myndigheter. Et samvirkeområdefor farlige stoffer ble etablert i 2008.Arbeid med å etablere et samvirkeområde fornatur er i gangsatt, og ses i sammenheng medutvikling av et nasjonalt risikobilde.PlanverkNasjonalt beredskapssystem (NBS) bygger påNATOs planverk og består av Sivilt beredskapssystem(SBS) og Beredskapssystemet for Forsvaret(BFF). Basert på dette utarbeider det enkeltedepartement beredskapsplaner. Justisdepartementetfører tilsyn med departementenes ivaretakelseav dette ansvaret. Planverket skal gjøre detmulig raskt å etablere et hensiktsmessig beredskapsnivåtilpasset et bredt spekter av kriser.ØvelserSt.meld. nr. 22 (2007-2008) viser til en økt satsingpå øvelser som et viktig virkemiddel for Justisdepartementetssamordning innen samfunnssikkerhets-og beredskapsområdet.Hver virksomhet, etat og departement forventeså gjennomføre og finansiere øvelser innen egetfag- og ansvarsområde. Øvelser er av avgjørendebetydning for å teste rutiner og beredskapsplaner.Sammen med erfaringer fra tilsyn har Justisdepartementetssamlede øvingsvirksomhet avdekketbetydningen av gjensidig avklaring av roller ogansvar, informasjonsdeling mellom sentrale aktørerog god oversikt over tilgjengelige ressurser.Disse erfaringene legges bl.a. til grunn for revisjonav beredskapsplanverk.DSB understøtter departementets samordningsrolleved å bistå i arbeidet med øvelser, bådeplanlegging og gjennomføring. Dette omfatterbåde etatsinterne øvelser og samvirkeøvelser, påregionalt og sentralt nivå samt internasjonale øvelser.DSB skal på vegne av Justisdepartementetbistå i arbeidet med å øve sivile beredskapsplanerog krisehåndteringssystemer. På sivil side koordinererDSB bl.a. den årlige krisehåndteringsøvelseni NATO-øvelsen Crisis Management Exercise(CMX) og Sivil nasjonal øvelse (SNØ). I tilleggkoordinerer DSB norsk bidrag til Øvelse BarentsRescue 2011 som skal avholdes i Sverige.CMX er en øvelse hvor mange departementerdeltar og hvor det nasjonale beredskapsplanverketøves. Forsvarsdepartementet og DSB haransvar for å planlegge denne øvelsen i samarbeidmed andre sivile og militære aktører, herunderdepartementene. CMX 2011 vil ha et sikkerhetspolitiskscenario tilknyttet norsk territorium og gigode muligheter for å øve kontakten men NATOog nasjonal beredskap.Øvelse SNØ 2010 planlegges og gjennomføresav DSB på vegne av Justisdepartementet. I planleggingsgruppendeltar flere viktige aktører, deriblantStatens Strålevern. Formålet med øvelsen erå utvikle den nasjonale krisehåndteringen ved etatomscenario på basis av kgl.res. 17. februar 2006Atomberedskap – sentral og regional organiseringsamt prinsipper for krisehåndtering på sentralt

2010–2011 Prop. 1 S 121Justis- og politidepartementetnivå, som er omhandlet i St.meld. nr. 37 (2004-2005) om flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentralkrisehåndtering og St.meld. nr. 22 (2007-2008)Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning.For 2011 planlegges det en øvelse med et scenariomed en større skipsulykke i Skagerrak.Høsten 2010 vil det bli arrangert en stor lokalredningsøvelse i Liertunnelen i Buskerud hvorbl.a. nødetatene, Sivilforsvaret og frivillige vil delta.I 2009 ble det gjennomført en rekke etatsinterneøvelser og samvirkeøvelser. Flere stederer det etablert samarbeids- og øvelsesutvalg medrepresentanter fra nødetatene, Sivilforsvaret, frivilligeorganisasjoner og andre aktører. Hovedmåletfor Øvelse SNØ 2009 var en styrket nasjonalberedskap mot konsekvensene av en pandemi.Øvelsen ble imidlertid avlyst grunnet utbruddetav Influensa A (H1N1) da øvingsmålene ble tilstrekkeligivaretatt ved håndtering av pandemien.Tilsyn med departementenes systematiskesamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidJustisdepartementet fører tilsyn med departementenessamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid ihenhold til kgl.res. 3. november 2000 om instruksom innføring av internkontroll og systemrettet tilsynmed det sivile beredskapsarbeidet i departementene.DSB står for den praktiske gjennomføringenav tilsynene på vegne av departementet.Justisdepartementet avsluttet våren 2010 denandre tilsynsrunden med departementene.Hovedinntrykket etter tilsynsvirksomheten i 2009er at det er en positiv utvikling i departementenesarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap fra2006 til 2009, men også at det er forbedringsområdersom bør følges opp videre. DSB vil utarbeideen sammenstilling av funn og utviklingstrekk i ensamlerapport fra tilsynsrunde to. Denne vil,sammen med departementenes egenrapporteringom status for arbeidet med samfunnssikkerhetog beredskap, være et viktig utgangspunkt forhvilke tema som skal vektlegges i tilsynsrundetre. Justisdepartementet vil også i denne tilsynsrundenlegge vekt på at tilsynene tilpasses detenkelte departements ansvar og utfordringer. Ineste tilsynsrunde vil Justisdepartementet bl.a.følge opp erfaringene fra vulkanutbruddet påIsland, for å sikre en tilfredsstillende beredskapved liknende hendelser.Justisdepartementet følger aktivt opp tilsyneneoverfor de enkelte departementene og leggertil rette for at departementene kan dele erfaringerog ta lærdom av hverandres arbeid påområdet. Krisestøtteenheten bistår i oppfølgingenav tilsynene. Det legges vekt på at erfaringerfra tilsyn skal benyttes som grunnlag for en bestmulig helhetlig tilnærming til arbeidet med planverkog øvelser. Justisdepartementet følger meddette opp påpekninger knyttet til departementetstilsynsrolle i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon,jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr.85 (2008-2009).Kgl.res. 3. november 2000 Instruks om innføringav internkontroll og systemrettet tilsyn meddet sivile beredskapsarbeidet i departementene erunder revisjon.Et nasjonalt risikobildeI St.meld. nr. 22 (2007-2008) fremgår det at Regjeringenvil legge vekt på gode risiko- og trusselvurderingersom grunnlag for beredskapsplanleggingog tiltak for beskyttelse av kritisk infrastruktur. Justisdepartementethar bedt DSB å utvikle et nasjonaltrisikobilde. Formålet er å etablere et omforent,tverrsektorielt oversiktsbilde som kan dannegrunnlag for hensiktsmessige prioriteringer i arbeidetfor å redusere risiko. Et nasjonalt risikobildeskal særlig omfatte store uønskede hendelser somkrever ekstraordinær myndighetsinnsats, og somdermed representerer viktige utfordringer i samfunnssikkerhetsarbeidet.Relevante aktører fraulike sektorer involveres i arbeidet.ForskningJustisdepartementet og DSB deltar sammen medNORAD og Samferdselsdepartementet i Norgesforskningsråds femårige forskningsprogram«Samfunnssikkerhet og risiko» (SAMRISK). Programmetskal avsluttes i 2011. Det skal avdekkenye sårbarheter, bidra til et mer kunnskapsstyrtrisikohåndterings- og beredskapsarbeid samt til åkvalifisere norske forskningsinstitusjoner forinternasjonalt forskningssamarbeid, særlig sikkerhetsforskningeni EUs 7. rammeprogram forforskning. Justisdepartementet og DSB fortsettersitt samarbeid med Forsvarets forskningsinstituttom Beskyttelse av samfunnet (BAS)-prosjektene.BAS 6-prosjektet startet opp i 2008 og har envarighet på tre år. Prosjektet skal utvikle scenarioerfor arbeidet med samfunnssikkerhet med særligvekt på sivilt-militært samarbeid og tverrsektoriellsamordning. Prosjektet avsluttes i 2011.Norges Brannskole er prosjekteier og involverti EU-prosjektet «Preparation for threats toenviroments in the Artic Region». Prosjektet hartil hensikt å utarbeide oversikt over spesielleutfordringer innen beredskap med hensyn til spe-

122 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetsielle klimatiske og miljømessige forhold i Nordområdene.Gjennom prosjektet skal ulike scenarioerog analyser gjennomføres, herunder utfordringerog behov som oppstår i forbindelse medredning og beredskap på tvers av landegrenser.Norges Brannskole har etter søknad fått innvilgetprosjektmidler fra EU på 2,3 mill. kroner.KrisekommunikasjonJustisdepartementet har bedt DSB om å igangsettearbeidet med å etablere en nasjonal kriseportalfor samordnet risiko- og kriseinformasjon. Etslikt nettsted skal gjøre det enklere for befolkningenå finne ønsket informasjon, og vil være en nyttigarena for samarbeid mellom relevante beredskapsmyndigheter.Departementet arbeider meden helhetlig vurdering av myndighetenes kommunikasjonmed befolkningen før, under og etter kriser,herunder befolkningsvarslingsordninger.KlimatilpasningI 2007 ble det etablert en koordineringsgruppe pådepartementsnivå for å ivareta de tverrsektorielleoppgavene i Norges arbeid med klimakartleggingav sårbarhet og tilpasning til klimaendringer, jf.Stortingets anmodning i Innst. S. nr. 49 (2004-2005). Justisdepartementet har gjennom DSB stiltet sekretariat til rådighet for den nasjonale koordineringsgruppen,klimatilpasningssekretariatet.Regjeringen oppnevnte i 2008 et utvalg somskal utrede samfunnets sårbarhet og tilpasningsbehovsom følge av klimaendringer. Utvalget skallegge frem sin utredning innen 1. november 2010.Klimatilpasningssekretariatet skal i 2010 og 2011arbeide for at alle forvaltningsnivåer og sektorerkartlegger, planlegger og gjennomfører nødvendigeklimatilpasningstiltak. Sekretariatet skal bistå iutforming av nasjonal politikk for klimatilpasningog følge opp internasjonalt klimatilpasningsarbeid.DSB har utarbeidet en veileder for ivaretakelseav samfunnssikkerhet i arealplanleggingentil hjelp for fylkesmenn og kommunene i arbeidet.Direktoratet har videre revidert sine retningslinjerfor bruk av innsigelser i plansaker etter planogbygningsloven innen samfunnssikkerhet.av nasjonale strategier og virkemidler, samt gjennomføringenav disse, og den skal utføres i nærdialog med involverte aktører. Direktoratet skalferdigstille sluttrapporten innen 1. oktober 2010.Samordning på regionalt nivåFylkesmannen er regjeringens fremste representantpå regionalt nivå. Regjeringen har gitt nærmereretningslinjer for fylkesmannens arbeid på samfunnssikkerhets-og beredskapsområdet i kgl.res.18. april 2008 Instruks for samfunnssikkerhets- ogberedskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannenpå Svalbard. Fylkesmannen har en viktigrolle i å sikre at regelverk og mål som er fastsattinnen samfunnssikkerhet og beredskap blir fulgtopp i fylket og i kommunene. Fylkesmannen skalsamordne samfunnssikkerhetsarbeidet i egetfylke og være pådriver og veileder i arbeidet medsamfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannenskal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket,støtte kommunene med veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyserog bidra til at samfunnssikkerhetshensynivaretas i fylkeskommunal og kommunalplanlegging. Fylkesmannen skal også føre tilsynmed kommunenes oppfyllelse av sin beredskapsplikt.Fylkesmannen har videre et regionalt samordningsansvarfor krisehåndtering ved fred, kriserog krig. Fylkesmannen skal være bindeledd mellomsentrale og lokale myndigheter, herunder etansvar for varsling. For å sikre god krisehåndteringskal fylkesmannen legge til rette for samordningav regionale og kommunale beredskapsplaner.Fylkesmannen skal bidra til god kontakt, gjensidigbistand og samarbeid mellom militære ogsivile myndigheter samt samordne den sivile delenav totalforsvaret. Fylkesmannen skal aktivt benytteFylkesberedskapsrådet til å drøfte beredskapsspørsmålog for gjensidig orientering om beredskapsarbeideti fylket. I 2010 er det igangsatt innføringav et krisestøtteverktøy for fylkesmennene,kommunene og sivilforsvarsdistriktene. Verktøyetvil være fullt implementert i 2011 og skal bl.a. sikreet mer helhetlig og samordnet lokalt, regionalt ognasjonalt situasjonsbilde, og understøtte sentralsamordning og krisehåndtering.PandemiJustisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å samordneen gjennomgang av den nasjonale håndteringenav influensa A (H1N1). Formålet med enslik gjennomgang er å dra lærdom av de nasjonaleerfaringene. Gjennomgangen skal omhandle valgNy lov om kommunal beredskapsplikt, sivilebeskyttelsestiltak og Sivilforsvaret(sivilbeskyttelsesloven)Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltakog Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)trer i kraft 1. januar 2011. Loven erstatter

2010–2011 Prop. 1 S 123Justis- og politidepartementetsivilforsvarsloven av 1953. Tradisjonelle internasjonalekonflikter med bruk av militærmakt mellomstater som en del av trusselbildet, er ikke lengerlike fremtredende. Både natur- og menneskeskaptekatastrofer, herunder flom, store ulykker,pandemier mv. utgjør i dag betydelige utfordringernår det gjelder beskyttelse av liv, helse, miljøog materielle verdier. Lovens formål er å beskytteliv, helse, miljø og materielle verdier ved bruk avikke-militær makt innenfor hele krisespekteret.Sivilforsvarets oppgave som en statlig forsterkningsressursfor nød- og beredskapsetatene tydeliggjøres,samtidig som det også gis bestemmelserom tiltak og plikter for kommuner, virksomheterog enkeltpersoner.Fra 1. januar 2010 fikk kommunene et lovpålagtkrav om å gjennomføre overordnede risikoogsårbarhetsanalyser samt krav om å lage enoverordnet beredskapsplan for hele kommunen.Disse bestemmelsene videreføres i ny sivilbeskyttelseslov.Kommunal beredskapsplikt skal bidra tilat kommunene står bedre rustet til å både forebyggeog håndtere uønskede hendelser. Fylkesmannenskal føre tilsyn med at kommune oppfyllersine forpliktelser etter loven. Dette gir fylkesmenneneanledning til å måle og påpeke avviksamt å kunne gi et pålegg til kommunene vedmanglende oppfyllelse av lovens krav.4.1.2 Vern om befolkningens liv og helse, miljø ogmaterielle verdierEn av regjeringens viktigste oppgaver er å forebyggeat individ, samfunn og miljø rammes avulykker, kriser eller katastrofer. Når hendelser ogkriser oppstår, er det et mål at disse skal håndteresraskt og effektivt. Det fremgår av St.meld. nr.22 (2007-2008) at grunnberedskapen i samfunnetskal sikres ved at det legges til rette for at enkeltpersoner,frivillige organisasjoner, virksomheter,sektorer, nødetater, fylkesmenn og kommunerkan forebygge og håndtere dagligdagse og ekstraordinærehendelser. Videre følger det av stortingsmeldingenat krisehåndteringen skal styrkes.Det fremgår av Regjeringens politiske plattformfor 2009-2013 at Regjeringen vil:– videreføre det vedtatte arbeidet med nytt nødnettfor beredskapsetatene– satse på brannforebyggende arbeid og brannvesenetshåndteringsevne– fortsette satsingen på redningstjenesten ogredningshelikoptre.Justisdepartementet har, i tillegg til sin samordningsrolle,også et sektoransvar for forebyggingog håndtering av uønskede hendelser gjennomforvaltning av brann- og eksplosjonsvernloven, eltilsynsloven,produktkontrolloven og sivilbeskyttelsessloven.Videre er DSB ved kgl.res. 24. juni2005 gitt ansvar for koordinering av tilsyn medaktiviteter, objekter og virksomheter med potensialfor store ulykker. St.meld. nr. 35 (2008-2009)Brannsikkerhet – Forebygging og brannvesenetsredningsoppgaver, jf. Innst. 153 S (2009-2010), giren rekke føringer for brannsikkerhetsarbeidet iårene fremover.Internasjonalt samarbeid innenfor rammen avregionale og internasjonale organisasjoner muliggjørat Norge kan gi effektiv assistanse til andreland, samtidig som det også styrker vår nasjonalesamfunnssikkerhet og beredskap. Det følger avSt.meld. nr. 22 (2007-2008) at Regjeringen villegge vekt på internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhetog krisehåndtering innen rammenav FN, NATO og EU.BrannsikkerhetDSB er, på vegne av Justisdepartementet, nasjonalbrannmyndighet. Landets kommuner har, somlokal brannmyndighet, ansvar for organisering ogivaretakelse av de forebyggende og beredskapsmessigeoppgaver og plikter innen brannområdeti den enkelte kommune. DSB gir føringer forbrannvernarbeidet i kommunene gjennom regelverk,tilsyn og informasjon.St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet –Forebygging og brannvesenets redningsoppgaverble behandlet i Stortinget våren 2010, jf. Innst. 153S (2008-2009). Regjeringen fastsatte i meldingenfølgende nasjonale mål for brannvernarbeidet iårene fremover:– færre omkomne i brann– unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier– unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner– styrket beredskap og håndteringsevne– mindre tap av materielle verdier.Den langsiktige og grunnleggende målsetningener en nullvisjon, at ingen skal omkomme i brann.Brannstatistikken viser at hele åtte av ti somomkommer i brann, dør i egen bolig. En vesentligdel av den forebyggende innsatsen er derfor innrettetmot å redusere risikoen for og konsekvenseneav boligbranner.Regjeringen arbeider nå med å følge opp tiltakenei St.meld. 35 (2008-2009). Som et ledd i oppfølgingenvil Regjeringen nedsette to utvalg. Et

124 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetutvalg skal gjennomgå og vurdere brannsikkerhetentil særskilte risikogrupper. Hovedformåletmed utvalgets arbeid er å få en vurdering avmulige tiltak som kan bedre brannsikkerheten fordisse gruppene, særlig med hensyn til forebygging.Et annet utvalg skal utrede det samledeutdanningsbehovet i brannvesenet. Utvalget vil fåi oppdrag å legge frem forslag til en helhetligutdanningsmodell for brannvesenet som ivaretardet fremtidige utdanningsbehovet for både heltids-og deltidsbrannmenn. Dette utvalget skalogså vurdere hvordan en best kan utnytte alternativeressurser på området, bl.a. bruken av Espelandleir. Det legges opp til at rapporter fra de toutvalgene skal foreligge i løpet av høsten 2011.Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag åetablere en arbeidsgruppe som skal gjennomgåboligeiers forståelse og ivaretakelse av ansvaretfor brannsikkerhet i egen bolig samt vurdere omdagens brannvernkrav knyttet til boliger og ordningerfor informasjon, tilsyn og kontroll er hensiktsmessige.Departementet har også bedt DSBom å utarbeide en nasjonal strategi for informasjonog holdningsskrapende arbeid. Dette arbeidetskal etter planen ferdigstilles i løpet av 2011.I 2009 gjennomførte direktoratet tilsyn med 22kommunale, interkommunale brannvesen og 110-sentraler. Tilsynet avdekket avvik hovedsakeligknyttet til ledelse og bemanning, forebyggendearbeid og gjennomføring av tilsyn med særskiltebrannobjekter. Utviklingen i brannvesenet er positiv,men de små kommunene har større utfordringermed å oppfylle kravene i lovverket enn størrekommuner og interkommunale brannvesen.Denne problemstillingen er vurdert i forbindelsemed revisjon av forskrift 26. juni 2002 nr. 729 omorganisering og dimensjonering av brannvesen(dimensjoneringsforskriften).DSB har i 2010 igangsatt en særskilt tilsynsaksjonoverfor de kommunale og interkommunalebrannvesnene. Formålet er å påse at evnen til åutføre lovpålagte, forebyggende oppgaver ivaretas.Tilsynsaksjonen blir gjennomført over en periodepå tre år og vil omfatte samtlige brannvesen.Aksjonen gjennomføres i form av dokumenttilsyn,som følges opp til eventuelle avvik er lukket.Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag åta initiativ som skal bidra til økt regional ressursutnyttelseog styrket samarbeid mellom kommuneneom brannvesen.Håndtering av skogbrann er et kommunaltansvar. Viktige statlige forsterkningsressurser erSivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Et skogbrannhelikopterer i fast beredskap fra 15. april til15. august. Ordningen med avtalebasert obligatorisklederstøtteordning, som ble innført i 2008etter Frolandsbrannen, vil videreføres i 2011.Nasjonal brannmyndighet ved DSB legger tilrette for innføringen av Nødnett hos landetsbrannvesen og i 110-sentralene i samarbeid medDNK, mens selve ansvaret for å implementere ogta i bruk nytt Nødnett ligger hos kommunene.Brannvesenene og 110-sentralene som dekkerpolitidistriktene i Østfold, Follo og Oslo har tatt ibruk Nødnett. Opplæringen av operatørene på 110-sentralene er gjennomført i regi av Norges brannskoleved det felles opplæringssenteret med politieti Stavern. Opplæringen av brannmannskaper ibruk av radiosambandet er utført desentralisert ide kommunale brannvesen, og alle brannveseneneog 110-sentralene benytter for første gang ett fellessambandsreglement med politiet og helsevesenetsom grunnlag for radiokommunikasjon. Dette er etviktig bidrag til økt samvirke mellom nødetatene.Sikkerhet i hverdagenBrann- og eksplosjonsvernloven, el-tilsynslovenog produktkontrolloven med forskrifter inneholderbestemmelser som har betydning for sikkerheti hverdagen for den enkelte borger. Sammeregelverk inneholder imidlertid krav til både kommuner,virksomheter og privatpersoner. For denenkelte borger kan det dermed være krevende åha oversikt over ansvarsforhold knyttet til sikkerheti hverdagen. Justisdepartementet har gitt DSBi oppdrag å utarbeide en forskrift om privatpersonersplikter etter dette regelverket for å tydeliggjørede plikter den enkelte har for å ivareta sikkerheteni hjem og fritid.Forebyggende tiltak innen ulike forvaltningsområderskal i større grad være tilpasset målgruppene.Innen forebyggende brannvern vil det vektleggestiltak som har virkning med hensyn til åbedre brannsikkerheten i boliger, brannsikkerhetfor utsatte grupper og sikring av kulturverdier, jf.omtale over.For å hindre at usikre produkter kommer påmarkedet i Norge, kreves både regelverksutviklingog kontinuerlig arbeid med tilsyn og markedskontroller.Innretningen på tilsyn og markedskontrollerskal være risikobasert og rettesmot alle ledd i omsetningskjeden med hovedvektpå produsenter og importører. DSB følger ogsåopp regelverksutvikling i EU på dette området.Fra 15. oktober 2008 ble det innført forbudmot raketter med styrepinne. I løpet av to nyttårsfeiringerer personskadene redusert med 75 pst., itillegg til at antall branner og branntilløp ble betydeligredusert.

2010–2011 Prop. 1 S 125Justis- og politidepartementetAntall skader som er forårsaket av fyrverkeri de siste ni nyttårsfeiringene250200Antall skader150100Andre skaderPersonskader5002001/2002 2002/2003 2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010Figur 2.2 Antall skader som er forårsaket av fyrverkeri de siste ni nyttårsfeiringeneFarlige stofferFarlige stoffer har potensial for å forårsake betydeligskade på helse-, miljø- og materielle verdier,herunder kritisk infrastruktur. Dette er et felt deransvaret deles av flere myndigheter og andreaktører.For å legge til rette for informasjons- og erfaringsutvekslingmellom myndighetene samt gibedre oversikt over risiko-, trussel- og sårbarhetsutfordringerinnen feltet, har DSB etablert samvirkeområdetfarlige stoffer, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008). Arbeidet involverer 19 ulike myndigheter,og det samarbeides bl.a. om utarbeidelse av scenarioerog øvelser. Arbeidet med samvirkeområdeter beskrevet i Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport2010.Sikring av eksplosiver og stoffer som kanbenyttes til å lage eksplosiver, er et prioritertområde som det arbeides aktivt med både nasjonaltog internasjonalt. DSB deltar i flere komiteerfor oppfølging av tiltak i EUs handlingsplan omøkt sikring av eksplosiver.På vegne av Justisdepartementet følger DSBopp en rekke internasjonale forpliktelser vedrørendefarlige stoffer, herunder forpliktelser i henholdtil EØS-avtalen, den internasjonale industriulykkeskonvensjonen(UNECE), kjemivåpenkonvensjonen(OPCW) og konvensjonene om veg- ogjernbanetransport av farlig gods (ADR/RID).Direktiv om kontroll med farene for storulykkermed farlige kjemikalier (Seveso II-direktivet)er under revisjon. Bl.a. skal FNs harmonisertesystem for farlige kjemikalier tas inn i direktivet.Det forventes at EU-kommisjonen legger frem etforslag innen utgangen av 2010. DSB leder dennasjonale koordineringen av Seveso II-direktivet,og sørger for nødvendig rapportering til EU-kommisjonenpå hvordan kravene etterleves i Norge.Et eget storulykkenettverk bestående av de størstevirksomhetene og myndighetene etableres iløpet av 2010 og vil være et viktig møtested forarbeidet med å implementere direktivet.Tilsyn med risikovirksomheterJustisdepartementets sektoransvar følger avdepartementets forvaltningsansvar for brann- ogeksplosjonsvernloven, el-tilsynsloven og produktkontrolloven.Tilsyn er et viktig virkemiddel for åkunne påse at sikkerhet er ivaretatt og at regelverketetterleves. I tillegg bidrar tilsyn til å gi myndigheteneoversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet.Tilsyn med brannvesen er nærmere omtaltunder avsnittet «Brannsikkerhet».DSB fører tilsyn med generell sikkerhet vedutførelse, drift og vedlikehold av elektriske anleggog elektrisk utstyr. Det lokale elektrisitetstilsyn(DLE) fører tilsyn med lavspenningsanlegg. DSBstilsyn med elektriske produkter utføres medbistand fra DLE. Antall elektriske produkter harøkt kraftig de siste årene, men det er ikke registrerten tilsvarende økning i branner som skyldesdenne type produkter.

126 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetFor det samlede tilsynet ved storulykkevirksomheteri 2009 ble det registrert en klar nedgangi antall avvik og anmerkninger, særlig relatert tildet systematiske sikkerhetsarbeidet og dokumentasjonenav dette.De siste to årene har det i tilsynet med virksomhetersom faller inn under storulykkeforskriftenog som håndterer brannfarlige og eksplosjonsfarligestoffer, blitt funnet en del feil og manglerrelatert til virksomhetenes eksplosjonsverndokumenter.Dette ble derfor fulgt opp særlig av DSBved tilsynet i 2009. Eksplosjonsverndokumentenehar nå blitt kontrollert på tilsyn i alle storulykkevirksomhetersom er pliktige til å levere sikkerhetsrapport,og tilstanden synes nå å være bedret.Tilsyn i 2009 med virksomheter som brukereksplosiver, viste at det arbeides systematisk medforbedringstiltak. Det ble imidlertid avdekketavvik med hensyn til manglende planlegging ogdokumentasjon av sprengning. DSB følger oppalvorlige brudd på ivaretakelsen av sikkerhetengjennom å pålegge stans av sprengningsarbeiderog ved politianmeldelser.For å heve grunnkompetansen til brukere aveksplosiver og styrke ivaretakelsen av planleggingenav sprengningsarbeider, er det i 2010 vedtatten ny sertifiseringsordning for brukere. Det bleogså foretatt forskriftsendringer som sentraliserertillatelser knyttet til håndtering av eksplosiver hosDSB. Dette vil styrke oversikten over hvem somlovlig kan håndtere eksplosiver.I 2009 gjennomførte DSB en landsomfattendekontroll med anlegg for fylling av gassflasker ogdet ble avdekket enkelte brudd. Alle avvik skal følgesopp av virksomhetene og DSB vurderer nødvendigereaksjonsmidler der dette ikke gjøresinnen fristen.DSBs gjennomfører tilsyn med helseforetaksamt markedsovervåking av elektromedisinskutstyr med alle landets store helseforetak, og følgeropp innmeldte uhell hvor elektromedisinsk utstyrhar vært involvert. Antall dødsfall som skyldesdenne typen utstyr ble betydelig redusert på 1990-tallet og har de senere år vært stabilt. DSB arbeidersystematisk med sikte på ytterligere reduksjon.Nedgravde eksplosiver fra krigens dagerUnder og etter den andre verdenskrig ble det kassertog dumpet eksplosiver på ulike steder i landet.Ansvarsforholdene i slike situasjoner harvært gjenstand for en grundig vurdering i Forsvarsdepartementetog Justisdepartementet. Forsvarsdepartementeter håndteringsansvarlig, ogsom hovedregel også økonomisk ansvarlig forfjerning av eksplosiver som utgjør akutt risiko, jf.også St.meld. nr. 22 (2007-2008). Forsvarsdepartementeter også håndterings- og økonomiskansvarlig for eksplosive krigsetterlatenskapersom ble overtatt av Forsvaret i henhold til lov omfiendegods og krigsbytteretten, men som senereble dumpet og kassert, jf. prinsippet om eiers ogforurensers ansvar og forurensningsloven. Justisdepartementetog Forsvarsdepartementet harnedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmerepå enkelte av de resterende problemstillingenerundt ansvarsforhold og håndtering av slikekrigsetterlatenskaper, jf. St.meld. nr. 35 (2008-2009). En sentral problemstilling for arbeidsgruppener avveiningen mellom det offentliges og privategrunneieres ansvar når det gjelder eksplosivekrigsetterlatenskaper. Arbeidsgruppen består avrepresentanter fra underliggende etater i Justisdepartementet,Forsvarsdepartementet, Miljøverndepartementetog Fiskeri- og kystdepartementet.RedningshelikoptertjenestenRegjeringen vektlegger å utvikle redningshelikoptertjenestenmed best mulig beredskap i hele landet.Regjeringen har fulgt opp føringene i Innst. S.nr. 156 (2001-2002), jf. St. meld. nr. 44 (2000-2001),om at det skal etableres døgnkontinuerlig tilstedevaktved seks redningshelikopterbaser på fastlandet.Justisdepartementet har ferdigstilt en kvalitetssikretforstudie av mulige konsepter foranskaffelse av nye redningshelikoptre. Det leggesher opp til at anskaffelsesprosessen videreføresbasert på et flerbrukskonsept med en enhetlig flåtestore helikoptre med lang rekkevidde og kapasitetfor et stort antall nødstedte. Det leggesvidere opp til at dagens basemønster videreføres.Regjeringen vil ta endelig stilling til anskaffelseskonsepthøsten 2010. Utarbeidelse av forprosjektmed bl.a. kostnadestimat og usikkerhetsanalyserer påbegynt. Også forprosjektet skal gjennomgåekstern kvalitetssikring før oversendelse til Stortingetfor beslutning.Dagens Sea King-flåte har begrenset levetidog utsettes for økende belastning som følge avøkende oppdragsmengde. Flåten vedlikeholdesfortløpende gjennom kostnadskrevende vedlikeholdsprogrammerfor å sikre en god teknisk tilstandinntil den byttes ut med nye helikoptre. Vedlikeholdskostnadeneer økende og tilgang påreservedeler er en utfordring. Regjeringen arbeiderfor at Sea King-helikoptrene skal fungere godti operativ tjeneste i årene fremover. Regjeringentar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2011

2010–2011 Prop. 1 S 127Justis- og politidepartementetmed et samlet beslutningsrunnlag for anskaffelseav nye redningshelikoptre og videre drift avdagens helikopterflåte.Justisdepartementet har satt av 10 mill. kronertil anskaffelse av nye varmesøkende kamera til redningshelikoptrene.Forsvarsdepartementet fikk idesember 2009 i oppdrag fra Justisdepartementetå igangsette anskaffelsen. Kameraene som anskaffesi denne omgang er forventet ferdig installertvåren 2011.Hovedoppgaven til redningshelikoptrene er åutføre søks- og redningsoppgaver så hurtig og sikkertsom mulig i forbindelse med hendelser til sjøsog til lands, spesielt ved fare for tap av liv. I tilleggutfører redningshelikoptrene et betydelig antallluftambulanseoppdrag. Søks-, rednings- og luftambulanseoppdraginnenfor norsk redningsansvarsområdeutføres etter oppdrag fra Hovedredningssentralen.Fag- og budsjettansvaret for den offentligeredningshelikoptertjenesten er samlet i Justisdepartementet.Helse- og omsorgsdepartementetrefunderer Justisdepartementet for kostnader vedbruk i Luftambulansetjenesten etter egen avtale.Redningshelikoptertjenesten utføres i dag i hovedsakav Luftforsvarets skvadron 330. I tillegg fungererSysselmannens helikopter som redningshelikopteri Svalbard-regionen. Det vises til Prop. 1 S(2010-2011) Svalbardbudsjettet for nærmereomtale. Redningshelikoptertjenestens utførelse avluftambulanseoppdrag er et supplement til denordinære luftambulansetjenesten. Bruken av redningshelikoptrenetil luftambulanseoppdrag økerstadig selv om det i 2009 har vært en liten utflating.I 2009 ble det fløyet ca. 850 ambulanseoppdrag ogca. 650 søke- og redningsoppdrag.Historisk oversikt over antall SAR- og luftambulanseoppdrag1 4001 2001 0008006004002000198019902000200120022003200420052006200720082009Luftambulanseoppdrag SAR -oppdrag Totalt antall oppdragFigur 2.3 Historisk oversikt over antall SAR- og luftambulanseoppdragFrivillige redningsorganisasjonerJustisdepartementet anser de frivillige som enbærebjelke innen landredning i Norge. Disse kanhele året stille lokalkjente og trenede mannskapertil rådighet til redningsoppdrag og leteaksjoneretter savnede. Det er viktig å opprettholde dendugnadsånden som råder blant de frivillige, motiverefor videre rekruttering samt beholde organisasjonenskompetanse og beredskap. Regjeringensynliggjorde dette ved at tilskuddet til de frivilligeorganisasjonene i redningstjenesten ble doblet fra6,1 mill. kroner til 12,2 mill. kroner i 2008.Justisdepartementet tegnet i 2006 en yrkesskadeforsikringfor de frivillige som gjelder fororganisert trening, øvelser og aksjoner innen redningstjenesten.Denne ordningen ble i 2009 utvidettil også å omfatte frivillige markører (skoleeleverog lignende) som benyttes under redningsøvelsersamt for frivillige mannskaper som benyttesved søk etter omkomne personer.

128 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetFrivillige som deltar i en redningsaksjon fårogså refundert utgifter. Ved å styrke tilskuddet tilde frivillige, øke refusjonssatsene og tegne yrkesskadeforsikring,har det offentlige gitt et klart signalom verdien av det frivillige arbeidet.Justisdepartementet ønsker at de frivilligeorganisasjonene skal være de primære mannskapersom benyttes ved redningsaksjoner i de hendelsenehvor de frivillige er den mest optimale ogtilgjengelige redningsressursen. Justisdepartementethar i dialog med de frivillige opprettetNasjonalt redningsfaglig råd, der sentrale aktørerinnen redningstjenesten deltar, jf. St.meld. nr. 22(2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009). Rådeter en viktig arena der sentrale redningsfagligetemaer kan bli diskutert. Frivillige organisasjonersredningsfaglige forum (FORF) har en sekretariatsfunksjonfor rådet.Justisdepartementet ønsker å støtte opp omrekrutteringen til de frivillige redningsorganisasjonene.Justisdepartementet vil derfor bidra med100 000 kroner i økonomisk støtte til rekrutteringstiltakfor nye medlemmer i de frivillige redningsorganisasjonene.Midlene skal fordeles gjennomFORF.NødnettDirektoratet for nødkommunikasjon (DNK) skaleie og forvalte det nye digitale radionettet for nødogberedskapsetatene, Nødnett. Direktoratet hardet overordnede ansvaret for å følge opp Nødnettleveransen.DNK skal videre samordne, tilretteleggeog koordinere innføringsprosjektene ibrannvesenet, helsevesenet og politiet.Kontrakten som er inngått om Nødnett-leveransegir leverandøren et totalansvar. Leverandørenskal levere et komplett, nøkkelferdig anlegghvor alle tekniske komponenter skal være ferdigeog virke i samspill før staten overtar eierskapet.Kontrakten inkluderer også en drift- og vedlikeholdsavtalesom gir leverandøren ansvaret for åbygge opp og levere de løpende operatørtjenestenefor hele nødnettets levetid. Leverandøren eransvarlig for å planlegge og gjennomføre utbyggingav radionettet. Videre er leverandørenansvarlig for å levere utstyr til kommunikasjonssentralerfor brann (fagsentraler – 110), politi(operasjonssentraler – 112) og helse (akuttmedisinskekommunikasjonssentraler – 113, akuttmottaki sykehus og kommunale legevakter).Med bakgrunn i St.prp. nr. 83 (2008-2009), jf.Innst. S. nr. 346 (2008-2009), besluttet Regjeringenå benytte fullmakten Stortinget hadde gitt Kongeni statsråd til å øke kostnadsrammen for første byggetrinnav Nødnett med 110 mill. kroner Denneøkningen skyldes at etatene har avdekket behovfor å endre spesifikasjoner, økt ressursbehov iDNK for oppfølging av leverandører, økte kostnaderknyttet til innføring i etatene, mulig behov forøkt kapasitet og dekning samt valutakurssvingninger.Hoveddelen av investeringen i nytt Nødnett erknyttet til utbyggingen av radionettet. Radionetteter nå ferdig utbygd i hele første utbyggingstrinnsom omfatter politidistriktene Østfold, Follo, Oslo,Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud.Politiets om lag 5 000 brukere i første byggetrinnhar siden juni 2010 benyttet Nødnett i sitt dagligeoperative arbeid. Politiet gir gode tilbakemeldingerpå sine erfaringer ved bruk av Nødnett.Brannvesnene i Østfold, Follo og Oslo tokNødnett i bruk i juni 2010. Brannvesenet gir godetilbakemeldinger på leveransen og Nødnett. Gjenståendedelleveranser til brannvesenet forventeslevert i løpet av høsten. Helsevesenet har tatt Nødnetti bruk i sine første enheter i Østfold. Også herforventes sentrale og gjenstående delleveranser åfinne sted i løpet av høsten. Brannvesenet vil etterplanen få levert sine siste kommunikasjonssentralerinnen utgangen av første kvartal 2011.Både helsevesenet og brannvesenet skal etterplanen ta komplette kommunikasjonssentralleveranseri bruk av høsten. De resterende enheter ibrannvesenet og helsevesenet vil deretter ta Nødnetti bruk utover høsten og de siste brukerne frabåde brann og helse forventes å ha tatt Nødnett ibruk i løpet av våren 2011. Gitt at leverandørenoverholder foreliggende fremdriftsplan, tilsierdette en forsinkelse på om lag tre år for de sistedeler av leveransen.Det vil bli gjennomført en omfattende evalueringav første trinn knyttet til kontraktsfestede tester,teknologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføringfør Regjeringen legger fram forslagfor Stortinget om videre utbygging. Evalueringener påbegynt og enkelte deler er alleredegjennomført, jf. omtale i St.prp. nr. 67 (2008-2009).Det har tidligere vært lagt til grunn at brukererfaringfor alle brukerne skulle inngå i beslutningsgrunnlaget,jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007). Brukerevalueringensom skal inngå som del av Regjeringensbeslutningsgrunnlag, vil basere seg på etrepresentativt utvalg brukere i og mellom etatene.Brukererfaringene vil basere seg på om lag 70pst. av brukerne og vil utgjøre et godt grunnlag.I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.30 (2006-2007) ga Stortinget fullmakt til å inngåkontrakt om leveranse for utbygging av Nødnett ide deler av landet som ikke er omfattet av første

2010–2011 Prop. 1 S 129Justis- og politidepartementetbyggetrinn. Det ble tatt forbehold om at landsdekkendeutbygging ikke kan igangsettes før evalueringav første trinn er gjennomført og Stortingeteventuelt har vedtatt videre utbygging. Evalueringav første trinn og kvalitetssikring av landsdekkendeutbygging vil bli utført i henhold til redegjørelseni St.prp. nr. 30 (2006-2007). Regjeringenvil komme tilbake til Stortinget med en nærmerevurdering av spørsmålet om landsdekkendeutbygging av Nødnett når evaluering og kvalitetssikringer ferdigstilt. For å ta høyde for bevilgningsbehovi 2011 som følge av en eventuellbeslutning om landsdekkende utbygging, foreslårRegjeringen å bevilge 430,7 mill. kroner tildette formål.Stortinget har i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005) og i Innst. S. nr. 104 (2006-2007) sluttet segtil at brukerne skal dekke driftsutgiftene etterhvert som Nødnett bygges ut og tas i bruk. Etterforeliggende utbyggings- og innføringsplaner vildet bli innført brukerbetaling med en lav introduksjonsprisi 2010.Nødetatenes innføringsprosjekter dekkesinnenfor egne rammer og inngår ikke i kostnadsrammenfor nødnettutbyggingen. I tillegg vil etateneha egne aktiviteter særlig knyttet opp til opplæring,brukerstøtte og utfasing av gammelt utstyr.NødmeldetjenesteEn brukerrettet og effektiv nødmeldetjeneste eravgjørende for å kunne bistå publikum på en bestmulig måte i nødssituasjoner. Etter Regjeringensbeslutning om at det tas sikte på å innføre fellesnødnummer og etablere felles nødsentraler forbrannvesen, politi og helsetjeneste, jf. St.meld. nr.22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009),utredet en interdepartemental arbeidsgruppe etnærmere beslutningsgrunnlag i saken. Justisdepartementetog Helse- og omsorgsdepartementetmottok i juni 2009 arbeidsgruppens rapport medanbefalt løsning til hvordan en ordning med ettfelles nødnummer (112) og felles nødsentraler børinnføres. Rapporten anbefaler at det etableres syveller åtte nye 112-sentraler som mottar alle anropover nødnummeret 112. Det anbefales videre at denye 112-sentralene skal overta all virksomhet veddagens sentraler for helsetjenesten og brannvesenet.Politiets operasjonssentraler foreslås beholdti sin nåværende form med unntak av at alle 112-anrop mottas av de nye 112-sentralene. Arbeidsgruppenforeslår at det som første skritt i envidere prosess gjennomføres et pilotprosjekt.Ved høring av rapporten høsten 2009 kom detinn 140 høringssvar. Med unntak av svarene fraulike organisasjoner innen helsetjenesten, var svarenegjennomgående positive til innføring av ettfelles nødnummer og felles nødsentraler i trådmed arbeidsgruppens forslag. Regjeringen arbeidernå med videre oppfølging av saken. Stortingetvil bli forelagt saken på egnet måte når det foreliggeret endelig beslutningsgrunnlag.Redningsinnsats til sjøsJustisdepartementet utvidet i 2010 beredskapsordningenmed redningsinnsats til sjøs (RITS).Ordningen omfatter nå brannvesen i Stavanger,Ålesund og Tromsø, i tillegg til de tidligere etablerteenhetene i Oslo, Larvik, Bergen og Bodø.RITS omfatter en spesialstyrke fra brannvesenetsom kan settes om bord på en havarist enten frasjøen eller fra luften. Ordningen er primært mentsom en bistand til redning av liv i de tilfeller hvoren ulykke er av et så stort omfang at skipets besetningikke er i stand til å håndtere den alene. RITSer et supplement til brannvesenets lovpålagte plikttil å bistå ved branner i skip og andre ulykkessituasjonertil sjøs.HovedredningssentralenHovedredningssentralen leder og koordinererredningstjenesten. I 2009 var Hovedredningssentraleninvolvert i 7 066 hendelser. Antall hendelserhar økt de siste årene. Som følge av det økte aktivitetsnivåetog hensynet til best mulig ressursutnyttelse,arbeides det med sikte på å etablere enfelles ledelse for enhetene i Bodø og på Sola.Hovedredningssentralen deltar også i et omfattendeinternasjonalt samarbeid. Norge er bl.a.part i en rekke internasjonale konvensjoner, ogdet er inngått flere bi- og multilaterale avtaler omredningstjeneste. Norsk redningstjeneste deltarhvert år i en rekke internasjonale redningsøvelserbåde innen sjø-, fly- og landredning.SivilforsvaretSivilforsvaret er en statlig forsterkningsressursunderlagt DSB, og er regionalt organisert i 20 distrikter.Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetateneved store ulykker og spesielle hendelser sombl.a. store branner, flom, ras, oljeutslipp og søketter savnede personer. Sivilforsvaret inngår i atomulykkeberedskapen,driver landsomfattendevarslingstjeneste, deltar i hjelpearbeid ved humanitærekatastrofer i andre land og ivaretar viktigeoppgaver i tilfelle krig. Etaten gir opplæring innen

130 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetberedskap og redning til egne mannskaper ogandre aktører i den norske redningstjenesten.Boks 2.1 Sivilforsvarsinnsatser i2009Sivilforsvaret deltok med totalt 2 900 persondøgn,fordelt på 210 innsatser i 2009.Større hendelser:– Ved jord- og leirraset i Namsos i mars bidroSivilforsvaret primært med vakthold og sikring– Ved «Full City»-forliset i Langesund i julideltok Sivilforsvaret i aksjonsledelsen ogivaretok oppgaver med utlegging av lenserog bark, fjerning av oljesøl, vakthold, forpleining,drift av renseenhet for vask av personellog fugler mv.Sivilforsvarets operative kapasitet er innsatsgruppersom er øvet, utstyrt og ledet for å kunnebistå nødetatene ved hendelser som f.eks. skogbrann,leteaksjoner, akutt forurensning, flom ognaturkatastrofer. Førsteinnsatsgruppene er erfaringsmessigklare til innsats i løpet av en time.Justisdepartementet har igangsatt et arbeidmed tilpasning og omstilling av Sivilforsvaret itråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S.nr 85 (2008-2009). Det er fastsatt ny operativ organiseringsom innebærer at den operative styrkener justert ned til 8 000 tjenestepliktige, i tillegg tilen krigsreserve på 8 000. Omstilling av personellog materiell til ny styrkestruktur er påbegynt.Anskaffelse av nye innsatsuniformer er igangsatt,og de første uniformene til tjenestepliktige blelevert våren 2010. Anskaffelse av nye innsatsuniformerfor Sivilforsvaret videreføres også i 2011.Parallelt pågår avhending av anlegg og eiendommersom ikke lenger har beredskapsmessigbetydning, bl.a. sivilforsvarsleire og fjellanlegg.Justisdepartementet vil tilstrebe at det er en bestmulig balanse mellom investering og drift i denvidere omstillingen av Sivilforsvaret.Samlokalisering av Sivilforsvarets skolevirksomheter behandlet i St.meld. nr. 22 (2007-2008)og St.meld. nr. 35 (2008-2009). I tråd med ibehandlingen i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og Innst. 153 S (2009-2010), er DSB gitt ioppdrag å samlokalisere kompetansesentrene iSør-Trøndelag og Rogaland med kompetansesentereti Oppland. Direktoratet planlegger at samlokaliseringav skolevirksomheten skal være gjennomførtinnen 1. august 2011.Et styrket nordisk samarbeidI april 2009 ble det for første gang avholdt etministermøte mellom ministre med ansvar forsamfunnssikkerhet og beredskap i Norden. Påmøtet ble det enighet om en styrking av det nordiskesamarbeidet. Det fremgår av en felles erklæringfra møtet (Haga-erklæringen) at de nordiskelandene i felleskap skal undersøke og konkretisereet samarbeid innen områdene redningstjeneste,øvelse og utdanning, beredskap mot masseødeleggelsesmidler(CBRN), krisekommunikasjonmed befolkningen, bruk av frivillige samtforskning og utvikling. En rekke konkrete prosjekterog initiativ er igangsatt på de nevnte samarbeidsområdene.Justisministeren var 15. desember2009 vertskap for et nytt ministermøte, hvordet ble enighet om samarbeidsprosjekter ombrannforebygging og kapasitetsstøtte.Det nordiske redningstjenestesamarbeidetNORDRED bygger på en rammeavtale mellomDanmark, Finland, Sverige, Island og Norge fra1989 om samarbeid over territorialgrensene for åhindre eller begrense skader på mennesker, eiendomeller miljøet ved ulykkeshendelser. Avtalenforutsettes å komplettere andre nordiske multilateraleeller bilaterale overenskomster på området.Norge overtok i juni 2009 formannskapet forNORDRED-samarbeidet. Justisdepartementet vil iformannskapsperioden bl.a. følge opp Hagaerklæringenhvor det fremgår at alternativer forvidereutvikling av NORDRED-samarbeidet skalvurderes nærmere. Det er også igangsatt et fellesnordisksamarbeidsprosjekt om styrking av redningssamarbeidetover landegrensene («EUCross Border»). Prosjektet er delfinansiert av EU.Etter oppdrag fra Nordisk ministerråd overlevertetidligere utenriksminister Thorvald Stoltenbergi februar 2009 en rapport om fremtidig nordiskutenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid.Rapporten inneholdt flere konkrete forslag somberører samfunnssikkerhet og beredskap, og harbidratt til økt oppmerksomhet om nordisk samarbeidpå dette området. Justisdepartementet deltari arbeidet med oppfølgingen av rapporten.Samarbeid i Barentsregionen og samarbeid medRusslandEn multilateral redningsavtale for Barentsregionenble signert i Moskva 11. desember 2008 avNorge, Russland, Sverige og Finland. Avtalens formåler gjensidig bistand over landegrensene i krisesituasjonerog redningsoperasjoner. Med hjemmeli avtalen er det etablert en komité, hvor Justis-

2010–2011 Prop. 1 S 131Justis- og politidepartementetdepartementet deltar, som ivaretar samarbeidrelatert til redningsfaglige spørsmål i Barentsregionen.Øvingsrekken Barents Rescue gjennomføresannethvert år innenfor rammen av Barentsrådet.Målet for øvingsrekken er å forenkle og bedrekommunikasjon, koordinering og samarbeid mellomland og sivil-militære enheter som kan bliinvolvert i kriser i regionen.Det foreligger en bilateral sjøredningsavtalefra 1995 mellom Russland og Norge om samarbeidved søk etter savnede personer og redning avmennesker i nød i Barentshavet. Det blir avholdtårlige sjøredningsøvelser mellom Norge og Russlandi samsvar med avtalen.Arktisk RådØkt ressursutnyttelse og trafikk i arktiske farvannmedfører behov for å vurdere redningsberedskapeni disse farvann. På et Arktisk Råds ministermøtei Tromsø i april 2009 ble det gitt et mandat tilå nedsette en «task force» for å fremforhandle enavtale om søk og redning i Arktis. Justisdepartementetdeltar i dette arbeidet sammen med deøvrige statene innen Arktisk Råd. Det tas sikte påat avtalen skal signeres på Arktisk Råds Ministermøtevåren 2011.FN, NATO og EUDSB er nasjonalt kontaktpunkt og koordinerer påvegne av Justisdepartementet forespørsler omassistanse fra FN, EU og NATO samt bilateralehenvendelser.Norge deltar i arbeidet med sivil krisehåndteringi EU gjennom Handlingsprogrammet for sivilberedskap og Samordningsmekanismen for sivilkrisehåndtering. EU har opprettet et finansieltinstrument for sivil beredskap for perioden 2007-2013 som skal styrke kapasitet på krisehåndtering,varsling og koordinert innsats. Det har desiste årene vært en betydelig økning i koordinerteinnsatser og forespørsler om bistand gjennomEUs overvåkings- og informasjonssenter MIC.Norge har meldt inn ressurser som kan aktiviseresvia MIC. I EU legges det vekt på å videreutvikleMIC og styrke senterets operative rolle. Justisdepartementetbidrar aktivt i dette arbeidet gjennomnorsk deltakelse i samordningsmekanismen.Samfunnssikkerhet får generelt stadig økendeoppmerksomhet i EU, noe som gjenspeiles iEUs nye femårige arbeidsprogram for justis- oginnenriksområdet (Stockholm-programmet) somble vedtatt av Rådet i desember 2009. Justisdepartementetfølger opp norske interesser, forpliktelserog bidrag. Et eget spesialutvalg for samfunnssikkerheter et tiltak for å sikre god samordningav departementenes arbeid med EU- og EØSsakerpå samfunnssikkerhetsområdet.DSB er også nasjonalt kontaktpunkt for FNsarbeid med strategi for forebygging av naturkatastrofer(ISDR). Klimatilpasning inngår som en viktigdel av samarbeidet.Samarbeid innenfor rammen av NATO omtalesnærmer under punkt 4.1.3 Vern om rikets sikkerhetog kritiske samfunnsfunksjoner.Mottak og utsending av katastrofebistand ognødhjelp – rettslige hindringerJustisdepartementet har i samarbeid med enrekke departementer igangsatt en gjennomgangav relevant rammeverk for å kartlegge om detforeligger rettslige hindringer for mottak ogutsending av katastrofebistand og nødhjelp samtvurdere behov for regelverksendringer om detavdekkes slike rettslige hindringer. Arbeidet skjeri tråd med Røde Kors og Røde Halvmånes internasjonaleretningslinjer for internasjonal hjelp vedkatastrofer og NATO/EAPC-landenes Memorandumof understanding On the facilitation of crossborder transport. Det skal rapporteres på detgjennomførte arbeidet til Røde Kors og RødeHalvmåne i 2011.Humanitære utenlandsoperasjonerDSB og Sivilforsvaret har i samarbeid med Utenriksdepartementetstående beredskap for humanitærinnsats, primært i regi av FN. I løpet av 24timer kan «Norwegian Support Team» rykke utfor å sette opp og drifte teltleire som base forfeltarbeidere ute i ulike oppdrag. I tillegg kommer«Norwegian UNDAC support», der primært IKTspesialisterreiser ut enkeltvis for å støtte FN-teamved katastrofevurderinger. Det er økende behovfor internasjonal bistand. Sivilforsvaret tilretteleggerfor disse konseptene, som gjennomføres medfrivillig personell og finansieres av Utenriksdepartementet.Fra og med 1. januar 2010 tok DSB overoppfølgingen av de norske UNDAC-ekspertenefra UD. Dette muliggjør en helhetlig forvaltningav den nasjonale ekspertisen innen for rammen avFN, NATO og EU.Norwegian Support Team var sammen medberedskapsteam fra nordiske søsterorganisasjonersiden midten av januar til oktober 2010 i innsats iHaiti med en stor teltleir for innkvartering av 400FN-hjelpearbeidere i Port au Prince. Annet halvår

132 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet2009 støttet Norwegian UNDAC Support FN i BurkinaFaso etter store flommer og på Filippineneunder orkansesongen. I første halvår 2010 deltokNorwegian UNDAC Support i operasjoner i Dendominikanske republikk og Haiti etter jordskjelvsamt hjelpearbeid på øygruppen Komorene.Med bakgrunn i erfaringene fra Libanon-kriseni 2007, hvor over 1 000 personer ble evakuertmed båt fra Libanon til Kypros om bord på etnorsk skip, har Nærings- og handelsdepartementetog DSB ved Sivilforsvaret i 2009 inngått enavtale om et konsept for logistikkstøtte ved behovfor evakuering ved bruk av skip. Konseptet erbasert på samme prinsipp som Norwegian SupportTeams internasjonale bistand for øvrig.4.1.3 Vern om rikets sikkerhet og kritiskesamfunnsfunksjonerDagens sikkerhetsutfordringer er i mindre gradenn tidligere knyttet til militære trusler, men kriserav sikkerhetspolitisk eller militær art kan likevelikke utelukkes. Regjeringen vektlegger derforen god balanse i forholdet mellom militær og sivilberedskap, samt internasjonalt samarbeid bl.a.innenfor rammen av NATO.Sikkerhetsloven har som formål effektivt åmotvirke trusler mot rikets selvstendighet, sikkerhetog andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser.Justisdepartementet har overordnet ansvar forforebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloveni sivil sektor, og har en faglig ansvarslinje tilNasjonal sikkerhetsmyndighet.Samfunnets funksjonsdyktighet er avhengigav stabile og robuste infrastrukturer som ofte inngåri komplekse systemer som er gjensidig avhengigeav hverandre. Sårbarhetsutfordringer innenkritisk infrastruktur har blitt forsterket bl.a. somfølge av klimaendringer og nye former for terrortrusler.Aldring i kritisk infrastruktur, lav reinvesteringstaktog mangelfullt vedlikehold bidrartil å øke sårbarheten ytterligere. En kompliserendefaktor er at flere infrastrukturer er kopletsammen på tvers av landegrenser og at arbeidetmed å sikre kritisk infrastruktur dermed også haren grenseoverskridende karakter.Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjonerAnsvar for beskyttelse av kritisk infrastruktur liggertil eier av eller operatør av infrastrukturen ogfølger sektoransvaret. St.meld. nr. 22 (2007-2008),jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009), følger opp Infrastrukturutvalgetsutredning NOU 2006: 6 Når sikkerheter viktigst med omtale av sektorvise tiltaksom er eller vil bli iverksatt for å bedre sikkerheteni kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner.Med utgangspunkt i departementenes sektoransvarhar Justisdepartementet gitt DSB i oppdragå videreutvikle en tverrsektoriell tilnærmingtil arbeidet med kritiske samfunnsfunksjoner oggenerelle verktøy for kontinuitetsplanlegging for åivareta slike funksjoner.Som en del av EUs program for beskyttelse aveuropeisk kritisk infrastruktur er det vedtatt etdirektiv om identifisering og utpeking av europeiskkritisk infrastruktur. Det gjeldende EPCIPdirektivetomfatter energi- og transportsektorene.Direktivet er EØS-relevant og må være gjennomførti norsk rett i 2011. Justisdepartementetleder arbeidet med å forberede implementering avdirektivet i norsk rett med forbehold om at EØSkomiteenog Stortinget gir sitt samtykke.Justisdepartementet koordinerer gjennomSpesialutvalget for samfunnssikkerhet norsk oppfølgingav EUs videre arbeid i forbindelse medEUs handlingsplan mot CBRN-trusler (kjemiske,biologiske, radiologiske og nukleære trusler).DSB har ansvaret for den praktiske oppfølgingenav dette arbeidet gjennom Faggruppen for beredskapmot masseødeleggelsesmidler.COSPAS-SARSAT er et internasjonalt, satellittbasertnødmeldingssystem for deteksjons- ogposisjonsbestemmelse av signaler fra nødpeilesendere.Systemet dekker også områder som iliten eller ingen grad dekkes på annen måte, somf.eks. norsk redningsansvarsområde i nord, oghvor tid i særlig grad er avgjørende for en vellykketredningsaksjon. Norge opererer et bakkesegmentbestående av Mission Control Center vedHovedredningssentralen og nedlastningsstasjonerpå Fauske, i Longyearbyen og i Tromsø.Hovedredningssentralen har ansvaret for å videresendenedleste meldinger til de nordiske land ogBaltikum. Det vurderes å anskaffe en nedlesestasjonfor neste generasjon COSPAS-SARSATsystemsom bl.a. vil benytte Galileo- og GPS-satellitterog som vil erstatte de nåværende systemene.Kystradioen er en del av Telenor MaritimRadio. Kystradioen har kontinuerlig lyttevakt påen eller flere maritime nødfrekvenser, og varslerHovedredningssentralen dersom den oppfangernødsignaler. Justisdepartementet har igangsatt etarbeid med å vurdere om Telenor Maritim Radioskal tilbakeføres til staten, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).

2010–2011 Prop. 1 S 133Justis- og politidepartementetSivilt-militært samarbeidDet vil fortsatt være behov for forhåndsplanleggingog øving på sikring av objekter ved bruk avsikringsstyrker, jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008).Forsvarsdepartementet og Justisdepartementethar blitt enige om å nedsette en arbeidsgruppesom skal vurdere retningslinjene for forhåndsplanleggingav bruk av sikringsstyrker.Justisdepartementet og Forsvarsdepartementethar etablert en arbeidsgruppe for å gjennomgåog oppdatere totalforsvarsordninger og mekanismer.Bakgrunnen er at relevante deler av totalforsvarskonseptetskal videreutvikles for hele krisespekteretog tilpasses trusselbildet. Arbeidsgruppenskal levere en rapport med sine anbefalingeri løpet av høsten 2010Samarbeid innenfor NATOJustisdepartementet leder Norges arbeid iNATOs komité for sivil beredskap og krisehåndtering(Senior Civil Emergency Planning Committee).Oppmerksomheten er særlig rettet motbeskyttelse av befolkningen mot masseødeleggelsesmidler,sikring av kritisk infrastruktur og siviltmilitærtsamarbeid i forbindelse med internasjonaleoperasjoner. NATOs Euro-Atlantic DisasterResponse Coordination Centre koordinerer hjelpeinnsatsmellom medlemslandene i tilfelle naturkatastrofer.Senteret arrangerer én større øvelse iåret.På bakgrunn av et norsk initiativ innen NATOsamarbeidet,er det utarbeidet en rapport om minstestandarderinnen utstyr, opplæring og prosedyrerfor beskyttelse av sivilbefolkningen mot hendelserved bruk av atom-, kjemiske, biologiske ogradiologiske våpen (CBRN). Standardene er nå iferd med å bli innarbeidet i alliansen og i partnerlandfor å utvikle landenes beredskap innenCBRN, og Norge bidrar i dette arbeidet.Forebyggende sikkerhetNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er fagmyndighetfor koordinering av forebyggende sikkerhetstiltakog kontroll av sikkerhetstilstanden i devirksomheter som omfattes av sikkerhetsloven.Den forebyggende sikkerhetstjeneste omfatter tiltakfor å sikre skjermingsverdig informasjon ogobjekter mot sikkerhetstruende virksomhet. NSMgir anbefalinger om forebyggende sikkerhetstiltaki militær og sivil sektor og fører tilsyn med sektoreneslik at disse settes bedre i stand til å ivaretasitt ansvar innenfor forebyggende sikkerhet.Forsvarsdepartementet og Justisdepartementetnedsatte en arbeidsgruppe som bl.a. skulleforeta en gjennomgang av etatsstyringen av NSMog direktoratets oppgaveportefølje. Gruppenleverte sin rapport våren 2010. Arbeidsgruppensrapport inneholder bl.a. forslag til tiltak for åstyrke koordineringen mellom departementene ietatsstyringen. Rapporten er nå til behandling iForsvarsdepartementet og Justisdepartementet.Terror og annen sikkerhetstruende virksomheter også omtalt i programkategori 06.40.IKT-sikkerhetNorwegian Computer Emergency ResponseTeam (NorCERT) er en integrert funksjon i NSM.NorCERT bidrar til koordinert respons og bistandtil gjenoppretning ved et eventuelt IT-angrep påsamfunnskritiske funksjoner. Varslingssystem fordigital infrastruktur (VDI) er en del av NorCERT.For å sikre en helhetlig beskrivelse av IKT-trusselbildeter det etablert en koordineringsgruppemed representanter fra NorCERT, Politiets sikkerhetstjenesteog Etterretningstjenesten, jf. St.meld.nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009).Målrettede angrep mot kritisk IKT-infrastrukturhar økt de seneste årene. NSM fikk i 2009 ioppdrag å utarbeide et koordinert forslag til strategifor et nasjonalt Cyber Defence i forlengelsenav Regjeringens retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten2007-2010 samt internasjonaleforpliktelser på området. NSMs forslag tilstrategi for cybersikkerhet ble sendt på alminnelighøring våren 2010. Strategiforslaget trekkeropp hovedlinjer for videreutvikling av tiltak forhelhetlig beskyttelse av samfunnskritisk IKTinfrastrukturmot alvorlige trusler og hendelser.Justisdepartementet og Forsvarsdepartementetvil i samråd med relevante departementer vurdereinnholdet i strategiforslaget og innkomne høringsuttalelser.Koordineringsutvalget for informasjonssikkerhet(KIS) skal holde oversikt over gjennomføringenav Regjeringens retningslinjer for informasjonssikkerhetsamt identifisere tverrsektorielleutfordringer på IKT-sikkerhetsområdet som kreveroppfølging. Koordineringsutvalget ledes avFornyings- og administrasjonsdepartementet medJustisdepartementet som nestleder. NSM har ensekretariatsfunksjon for utvalget. NSM er ogsåsertifiseringsmyndighet for sikkerhet i IT-produkterog -systemer.

134 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet4.2 En mer effektiv justissektorDet er et mål å sikre god organisering og god kvalitetpå det arbeidet som gjennomføres innen samfunnssikkerhetsområdet,redningstjenesten oginnen siviltjenesteforvaltningen.Siviltjenestens hovedfunksjon er å tjene somerstatningstjeneste for den militære verneplikt.Det har de siste årene vært en nedadgående utviklingi antall søknader om fritak fra militær vernepliktav overbevisningsgrunner. I løpet av en treårsperiode(2006-2009) har antall mannskaperblitt redusert med 62 pst. Som følge av overkapasiteti Siviltjenestens administrasjon er det i 2009og 2010 gjennomført en omstilling der enkelteansatte ble overført til politi- og lensmannsetatenog konfliktrådene, jf. omtale under kap. 450 Sivilevernepliktige. Antall innvilgede søknader i Vernepliktsverketførste halvår 2010 er redusert med 39pst. sammenliknet med første halvår i 2009. Justisdepartementetvil som følge av reduksjonen iantall søknader i 2010 vurdere videreføring avomstillingen i 2011.Likestilling og mangfoldAv totalt 42 ansatte i Hovedredningssentralen erandelen kvinner på 24 pst. DSB har totalt 276ansatte, hvorav 42 pst. er kvinner. Andelen kvinneligeansatte i Sivilforsvaret er ca. 38 pst. Av totalt46 ansatte i DNK er 33 pst. kvinner. Siviltjenestenhar totalt ti ansatte hvorav seks er kvinner, noesom tilsvarer en andel på 60 pst.MangfoldGjennom et eget prosjekt, «Mangfold i brannvesenet»,legger DSB opp til en bedre balanse medhensyn til kjønn og etnisitet i brann- og redningsveseni Norge. DSB skal i den forbindelse kartleggestatus og initiere et samarbeid med brannvesenetom å sette mål, planlegge og gjennomføretiltak for å fremme mangfold i brannvesenet. Prosjektethadde oppstart i juni 2010 og skal væregjennomført innen første kvartal 2011.Kap. 450 Sivile vernepliktigePost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 71 122 58 954 40 890Sum kap. 450 71 122 58 954 40 890Post 01 DriftsutgifterBevilgningen går til dekning av alle mannskapsrelaterteutgifter som dagpenger, dimisjonsgodtgjøring,forsørgertillegg, botillegg, bekledning, kostog andre stønader til sivil vernepliktige mannskaper.Posten dekker også driftsutgiftene ved siviltjenesteadministrasjonen,vedlikehold av leiren ogtjenesteboligene. I tillegg dekkes løpende utskiftingav kjøretøy og utstyr samt andre investeringerover denne posten. Den samlede bemanningenved siviltjenesteadministrasjonen utgjorde 9,5årsverk per 1. mars 2010.Siviltjenesteforvaltningens kapasitet for 2011 ertilpasset måltallet som representerer behovet forvernepliktige mannskaper i Forsvaret 2011 og deninnkallingspraksis som gjennomføres i henhold tildette. Til og med juni måned 2010 er det en nedgangi antall innvilgede søknader om fritak på 39 pst. sammenlignetmed tilsvarende periode i 2009. Tilpasningenmedfører en nedjustering av behovet for kapasiteti forvaltningen til om lag 200 årsverk og bevilgningenforeslås redusert som følge av dette.I Prop. 31 S (2009-2010), jf. Innst. 58 S (2009-2010), ble det redegjort for ny organisering av Siviltjenesten.På bakgrunn av overkapasitet i Siviltjenestensadministrasjon ble enkelte ansatte overførttil politi- og lensmannsetaten og konfliktrådene.Helårsvirkningen av overføringene rammeoverføresfra og med 2011 og utgjør til sammen 6,2 mill.kroner, jf. omtale under kap. 440 post 01 og kap.474 post 01.Samlet foreslås bevilgningen på posten redusertmed om lag 18 mill. kroner. Det foreslås enbevilgning på posten på 40,9 mill. kroner.Ordningen med inntil seks ukers førtidsdimitteringav mannskaper som har fått arbeid eller opptaksplassfor videregående utdanning opprettholdespå samme måte som i Forsvaret. Likeså videreføresforvaltningens anledning til å avkorte siviltje-

2010–2011 Prop. 1 S 135Justis- og politidepartementetnesten med inntil fire uker for mannskaper med 12måneder tjeneste, jf. forslag til vedtak. Ordningentilsvarer Forsvarets anledning til å førtidsdimittere.Kap. 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekterPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Inntekter av arbeid 33 756 21 309 14 21902 Andre inntekter 537 499 51418 Refusjon av sykepenger 86Sum kap. 3450 34 379 21 808 14 733Post 01 Inntekter av arbeidOppdragsgivere må betale for bruk av sivile vernepliktigemannskaper. Godtgjørelsen i 2011 vilvære 250 kroner, dvs. på samme nivå som i 2010.Bevilgningen på posten foreslås redusert i 2011som følge av at mannskapsproduksjonen er reduserttil om lag 200 mannskapsårsverk, jf. kap. 450,post 01. For noen typer oppdrag har det vært nødvendigå avgi mannskaper gratis, dvs. at oppdragsgiverikke avkreves 250 kroner, som normalt. Somen konsekvens av reduksjonen i kapasitet, foreslåsantall frie avgivelser redusert med 20, til 40mannskaper i 2011.Inntektene av arbeidet blir stilt til disposisjonfor FNs internasjonale barnefond (UNICEF), jf.Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2010-2011).Samlet foreslås bevilgningen på posten redusertmed om lag 7,1 mill. kroner. Det foreslås enbevilgning på posten på 14,2 mill. kroner.Post 02 Andre inntekterPosten omfatter bl.a. forpaktningsavgift og inntekterfra skogsdriften ved Dillingøy leir. Her føresogså leieinntekter for utleie av fast eiendom ogbøter som pålegges mannskapene.Det foreslås en bevilgning på posten på500 000 kroner.Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskapPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 562 404 543 432 568 59721 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 3 588 2 520 2 59870 Overføringer til private 4 907 5 064 5 221Sum kap. 451 570 899 551 016 576 416Post 01 DriftsutgifterPosten skal dekke alle ordinære driftsutgifter oginvesteringer for DSB med underliggende driftsenheter,herunder Sivilforsvaret, skoler og regionkontorer.Bemanningen utgjorde 586 årsverkper 1. mars 2010. Dette årsverkstallet inkludererikke Sivilforsvarets vernepliktige styrker. Størrenyanskaffelser mv. betraktes som driftsrelatertekostnader og dekkes under posten.Inngåtte kursavtaler knyttet til bl.a. flybrannog oljevern viser større forutsigbarhet på inntektssiden,og det foreslås derfor en økning under

136 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetposten på 9,5 mill. kroner mot en tilsvarende inntektsøkning,jf. omtale under kap. 3451, post 03.Som følge av omstillingen i Sivilforsvaret vilinntekter som følge av utnyttelsen av ledig kapasitetved Sivilforsvarets skoler og anlegg reduseres.Utgiftssiden kan ikke nedjusteres tilsvarende ogdet foreslås en reduksjon på 1 mill. kroner, seomtale under kap. 3451, post 03.Samlet foreslås bevilgningen på posten øktmed om lag 25,2 mill. kroner. Det foreslås enbevilgning på posten på 568,6 mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 451,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3451, post 03 og post 06, jf. forslag til vedtak. Detforeslås videre at posten kan overskrides med inntil75 pst. av inntektene under kap. 3451, post 40,jf. forslag til vedtak.Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføresDirektoratet administrerer skogbrannhelikopterberedskapeni Norge. Posten dekker kostnadeneknyttet opp til flytimer. Faste utgifter er innarbeidetunder posten 01. Videre dekker posten tilskuddtil SINTEF/Norges Brannlaboratorium.Det foreslås en bevilgning på posten på 2,6mill. kroner.Post 70 Overføringer til privatePosten skal dekke tilskudd til standardiseringsarbeidetpå el-området i Norge som ivaretas avNorsk Elektroteknisk komité. Videre dekker postentilskudd til Norsk Brannvern Forenings landsdekkendeinformasjonskampanjer rettet motbrann i bolig.Det foreslås en bevilgning på posten på 5,2mill. kroner.Kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskapPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Gebyr 114 515 118 490 122 16303 Diverse inntekter 23 935 28 283 31 96006 Refusjoner 14 86215 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 816 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 1 16517 Refusjon lærlinger 3218 Refusjon av sykepenger 6 35640 Salg av eiendom -31Sum kap. 3451 160 842 146 773 154 123Post 01 GebyrDSB krever inn avgift til dekning av utgifter for tilsynrettet mot risikofylt virksomhet. Avgift krevesfor førsteleddsomsetning av petroleumsprodukterog løsningsmidler, for ilandføring av petroleumsprodukteri rørledning fra sjøområder samtfor førsteleddsomsetning av sprengstoff og krutt.Inntektene er avhengig av foregående års omsetnings-og/eller produksjonsnivå. Det krevesvidere inn avgift for tilsyn med elektriske anleggpå land, i skip og på flyttbare offshoreinstallasjonersamt for tilsyn med elektromedisinsk utstyr isomatiske sykehus.Det foreslås en bevilgning på posten på 122,2mill. kroner.Post 03 Diverse inntekterPosten består av inntekter i forbindelse med kursvirksomhetved Norges brannskole, utleie av Sivilforsvaretsanlegg, salg og bortleie av kursplasser

2010–2011 Prop. 1 S 137Justis- og politidepartementetog læremateriell mv. ved skolene. Deler av inntektenekommer fra utnyttelse av ledig kapasitet vedSivilforsvarets skoler og anlegg. Posten er i 2011redusert som følge av omstillingen av Sivilforsvaret.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 451,post 01, mot tilsvarende merinntekter under kap.3451, post 03, jf. forslag til vedtak.Planlagt samlokalisering av skolevirksomheteni Sivilforsvaret medfører lavere kapasitet forsalg av kurs til eksterne aktører i forhold til tidligereår. På grunnlag av forventet effekt foreslåsposten redusert for dette formål med 6,7 mill. kroneri 2011, hvorav effekten på kap. 451, post 01anslås til 1 mill. kroner og 5,7 mill. kroner foreslåssom anslagsendring, jf. omtale under kap. 451,post 01.Inngåtte kursavtaler gir større forutsigbarhetpå inntektssiden, og bevilgningen på posten foreslåsøkt med 9,5 mill. kroner, jf. omtale under kap.451, post 01.Inkludert prisjustering foreslås bevilgningenpå posten samlet økt med om lag 3,7 mill. kroner.Det foreslås en bevilgning på posten på 32 mill.kroner.Post 06 RefusjonerPosten består av variable inntekter fra tilskudd ogrefusjoner fra andre virksomheter mv. Det budsjetteresikke med noe beløp.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 451,post 01, mot tilsvarende merinntekt under kap.3451, post 06, jf. forslag til vedtak.Post 40 Salg av eiendomEtter omorganisering i Sivilforsvaret arbeides detmed å avhende sivilforsvarsanlegg. Erfaringeneviser at det er vanskelig å avhende en del av disseanleggene i det åpne markedet. Det foreslås derforat Justisdepartementet i 2011 får fullmakt til åoverdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil100 000 kroner vederlagsfritt, eller til underprisnår særlige grunner foreligger, jf. forslag til vedtak.I forbindelse med avhending og stenging avsivilforsvarsanlegg, foreslås det videre at Justisdepartementeti 2011 får fullmakt til å overskridebevilgningen under kap. 451, post 01, med inntil75 pst. av inntektene under denne posten, jf. forslagtil vedtak. Ved eventuelt salg i 2011, ønskerdepartementet å nettobudsjettere salgsomkostnadeneved salg av faste eiendommer. Det kan væretilfeller der kostnader til rydding og sikring erstørre enn salgskostnaden og det vil være en nettokostnadå avhende anlegget. Det foreslås atJustisdepartementet i 2011 får fullmakt til å trekkesalgskostnader ved salg av faste eiendommer frasalgsinntekter før overskytende beløp inntektsføresunder kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.Kap. 452 Sentral krisehåndteringPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 9 685 10 306 10 175Sum kap. 452 9 685 10 306 10 1751 InnledningKrisestøtteenheten skal bistå med støttefunksjonertil departementene i krisesituasjoner, jf.St.meld. nr. 37 (2004– 2005) og Innst. S. nr. 265(2004–2005) om flodbølgekatastrofen i Sør-Asiaog sentral krisehåndtering. Enheten har fått tilrettelagtlokaler og tekniske fasiliteter. Krisestøtteenhetener administrativt og faglig underlagt Justisdepartementet.Post 01 DriftsutgifterPosten skal dekke lønns- og driftsutgifter vedKrisestøtteenheten og andre utgifter knyttet tilsentral krisehåndtering. Det foreslås en omdisponeringav 400 000 kroner fra kap. 452, post 01 tilkap. 455, post 21, jf. omtale under kap. 455, post21.Det foreslås en bevilgning på posten på 10,2mill. kroner.

138 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. 455 RedningstjenestenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 604 890 629 578 643 65221 Spesielle driftsutgifter 15 853 8 099 16 35045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 77 703 6 358 6 49871 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten12 748 13 156 13 56472 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester 83 990 87 776 89 513Sum kap. 455 795 184 744 967 769 577Post 01 DriftsutgifterPosten dekker utgifter til den offentlige redningshelikoptertjenesten,herunder tilstedevaktordningen.Posten skal også dekke lønns- og driftsutgifterved Hovedredningssentralen. Bemanningen vedHovedredningssentralen utgjorde 42 årsverk per1. mars 2010. Posten inkluderer utgifter forbundetmed det internasjonale satellittbaserte nødpeilesystemetCOSPAS-SARSAT. Posten skal videredekke utgifter til Justisdepartementets internasjonaleforpliktelser og engasjement innen redningstjenesten.Med samlokaliseringen av Hovedredningssentralenog Kystradioen ble det i 2007 inngått enavtale mellom Justisdepartementet og TelenorTelcom Solutions AS (Maritim radio) om tekniskeløsninger i husleieforholdet. På bakgrunn av deseneste års erfaringer med utviklingen i kostnadenetil husleie mv., foreslås en omdisponering frakap. 455 post 72 til kap. 455 post 01, jf. omtaleunder kap. 455 post 72. Videre er det foreslått åomdisponere 900 000 kroner til spesielle driftsutgifteri redningstjenesten, jf. omtale under kap.455 post 21. Samlet foreslås bevilgningen på postenøkt med om lag 14,1 mill. kroner. Det foreslåsen bevilgning på posten på 643,7 mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet gis fullmakttil å overskride bevilgningen under kap. 455,post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap.3455, post 01, jf. forslag til vedtak.Post 21 Spesielle driftsutgifterPosten omfatter utgifter til å engasjere private selskaper,f.eks. helikopterselskaper, og frivillige redningsorganisasjoneri det enkelte redningstilfelle,refusjon til frivillige hjelpere for innsats i redningstjenesten,forbruk og erstatning av taptmateriell mv.Forbruket på posten er vanskelig å anslå, dautgiftene varierer med antall og omfang av redningsaksjoner.Foruten en generell økning i antallhendelser, har hendelsenes karakter avkrevetstørre bruk av sivile helikopter- og flyressurserenn tidligere. Refusjoner til de frivillige organisasjonenei redningstjenesten har også økt utoverordinær prisutvikling.Bevilgningen er foreslått økt med 8 mill. kronersom følge av dette, hvorav til sammen 1,9 mill.kroner er omdisponert innenfor programkategori06.50, jf. omtale under kap. 452 post 01, kap. 455post 01 og kap. 455 post 72. Samlet foreslås bevilgningenøkt med om lag 8,3 mill. kroner.Det foreslås en bevilgning på posten på 16,4mill. kroner.Post 45 Større utstyrsanskaffelser ogvedlikehold, kan overføresPosten dekker diverse investeringer til Hovedredningssentralen.Posten dekker også enkelte investeringskostnaderknyttet til COSPAS-SARSAT.Investeringene er en forutsetning for å ivareta denasjonale og internasjonale forpliktelsene i redningstjenesten.Det foreslås en bevilgning på postenpå 6,5 mill. kroner.

2010–2011 Prop. 1 S 139Justis- og politidepartementetPost 71 Tilskudd til frivillige organisasjoneri redningstjenestenPosten dekker tilskudd til frivillige organisasjoner.Målsettingen er å inspirere disse til innsats på detredningsfaglige området gjennom tilskudd til kursog kompetanseutvikling, utstyr, drift av organisasjonenem.v. Midlene vil hovedsakelig bli gitt tilhovedorganisasjoner. Hovedorganisasjonene vilvære ansvarlig for fordelingen til de lokale lag ogforeninger innen egen organisasjon som harbetydning for redningstjenesten. Posten inkludererogså premie til forsikringsordning for frivilligei redningstjenesten.Det foreslås en bevilgning på posten på 13,6mill. kroner.Post 72 Tilskudd til nød- ogsikkerhetstjenestenPosten skal bl.a. dekke tilskudd til Telenor for densamfunnspålagte tjenesten de utfører i forbindelsemed Kystradioens nød- og sikkerhetstjeneste.Det foreslås en samlet omdisponering av 1mill. kroner fra kap. 455, post 72 til kap. 455, post21, og kap. 455, post 01, jf. omtale under kap. 455,post 01 og 21. Det foreslås en bevilgning på postenpå 89,5 mill. kroner.Kap. 3455 RedningstjenestenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Refusjoner 22 715 20 412 21 04516 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 1 06418 Refusjon av sykepenger 592Sum kap. 3455 24 371 20 412 21 045Post 01 RefusjonerPosten dekker refusjoner fra Helse- og omsorgsdepartementet.Helse- og omsorgsdepartementetkjøper ambulansetimer i redningshelikoptertjenestenfra Justisdepartementet. Refusjonen førespå kap. 3455, post 01 Refusjoner.Det foreslås en bevilgning på posten på 21mill. kroner.Det foreslås at det gis fullmakt til å overskridebevilgningen under kap. 455, post 01, mot tilsvarendemerinntekt under kap. 3455, post 01, jf. forslagtil vedtaket.Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjonPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 110 464 261 317 139 87045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 177 066 127 586 385 700Sum kap. 456 287 530 388 903 525 570

140 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet1 InnledningStortinget har vedtatt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4(2004-2005), et første utbyggingsområde av et nyttfelles radiosamband for nødetatene – Nødnett.Direktoratet for nødkommunikasjon skal eie ogforvalte Nødnett på vegne av staten. Bemanningenved Direktoratet for nødkommunikasjonutgjorde 46 årsverk per 1. mars 2010.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen dekker statens kostnader forbundetmed drift av Direktoratet for nødkommunikasjon,og kostnader til drift av første trinn av Nødnettet.Dette inkluderer kostnader til leie av datalinjer oginnplassering av nytt utstyr i eksisterende radiostasjoner.På bakgrunn av erfaringene i driften avDirektoratet for nødkommunikasjon, tilsier statensansvar og forpliktelser ved driften av førstetrinn et høyere bevilgningsbehov enn tidligere forutsatt.Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningentil drift av direktoratet med 24 mill. kroneri 2011.Det er under denne posten også tatt høyde foren eventuell beslutning om landsdekkende utbyggingav Nødnett i 2011, og det er i denne sammenhengsatt av ytterligere 21 mill. kroner for prosjekteringskostnaderi direktoratet.I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.30 (2006-2007) ga Stortinget fullmakt til å inngåkontrakt om leveranse for utbygging av Nødnett ide deler av landet som ikke er omfattet av førstebyggetrinn. Det ble tatt forbehold om at landsdekkendeutbygging ikke kan igangsettes før evalueringav første trinn er gjennomført og Stortingeteventuelt har vedtatt videre utbygging. Evalueringav første trinn og kvalitetssikring av landsdekkendetrinn vil bli utført i henhold til redegjørelseni St.prp. nr. 30 (2006-2007). Regjeringen vilkomme tilbake til Stortinget med en nærmere vurderingav spørsmålet om landsdekkende utbyggingav Nødnett når evaluering og kvalitetssikringer ferdigstilt. For å ta høyde for bevilgningsbehovi 2011 som følge av en eventuell beslutning omlandsdekkende utbygging, foreslår Regjeringen åbevilge 24 mill. kroner under post 01 til dette formål.Som ledd i avslutningen av trinn en, foreslåsbevilgningen på posten redusert med 121,5 mill.kroner sammenlignet med saldert budsjett for2010. Det foreslås en bevilgning på posten på139,9 mill. kroner.Post 45 Større utstyrsanskaffelserBeløpet under denne posten tar høyde for investeringi radionett, utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentralerog terminaler i 2011 ved et eventueltvedtak i 2011 om landsdekkende utbygging avNødnett. Det foreslås at Justisdepartementet i2011 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningenpå kap. 456, post 45 mot tilsvarende merinntekterunder kap. 3456 post 02, jf. forslag til vedtak.For å ta høyde for bevilgningsbehov i 2011som følge av en eventuell beslutning om landsdekkendeutbygging, foreslår Regjeringen å bevilge385,7 mill. kroner under post 45 til dette formål, jf.omtale under kap. 456 post 01.Samlet foreslås bevilgningen på posten øktmed om lag 258,1 mill. kroner. Det foreslås enbevilgning på posten på 385,7 mill. kroner.Kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjonPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Brukerbetaling 4 750 18 81902 Refusjoner 18 905 23 496 6 52116 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 26618 Refusjon av sykepenger 34Sum kap. 3456 19 205 28 246 25 340

2010–2011 Prop. 1 S 141Justis- og politidepartementetPost 01 BrukerbetalingStortinget forutsatte i Budsjett-innst. S. nr. 4(2004-2005) at nødetatene skal betale driftsutgifteneetter hvert som Nødnett bygges ut og etatenetar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes inneforetatenes til enhver tid gjeldene budsjettrammer.Stortinget presiserte videre at drift i utbyggingsfasenfram til etatene kan koble ned gamlesystemer er en del av investeringsbehovet på 3,6mrd. kroner. I tråd med dette legges det opp til 70pst. rabatt for brukerne inntil det foreliggerbeslutning om landsdekkende utbygging. Forventetbrukerbetaling er basert på de prinsipper forbrukerbetaling som ble redegjort for i St.prp. nr.30 (2006-2007).Samlet foreslås bevilgningen på posten øktmed om lag 14,1 mill. kroner. Det foreslås enbevilgning på posten på 18,8 mill. kroner.Post 02 RefusjonerDet vil i 2011 påløpe driftsutgifter som i henholdtil kontrakt skal viderefaktureres etatene. Det vilogså kunne påløpe noen utbyggingskostnadersom følge av endringer i etatene, og som eventueltvil bli viderefakturert etatene. Videre vil det i forbindelsemed første utbyggingsområde av Nødnettkunne påløpe utgifter for DNK som skalrefunderes av leverandøren. Det foreslås at Justisdepartementeti 2011 gis fulmakt til å kunne overskridebevilgningen på kap. 456, post 45 mot tilsvarendeinntekter under kap. 3456, post 02, jf.forslag til vedtak.Samlet foreslås bevilgningen på posten redusertmed om lag 17 mill. kroner. Det foreslås enbevilgning på posten på 6,5 mill. kroner.

142 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetProgramkategori 06.60 Andre virksomheterUtgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1101-23 Driftsutgifter 1 044 065 1 058 110 958 845 -9,4Sum kategori 06.60 1 044 065 1 058 110 958 845 -9,4Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11460 Spesialenheten for politisaker 31 512 30 867 34 950 13,2461 Særskilte ulykkeskommisjoner 76462 Tinglysing 189 811 182 771 -100,0466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 806 161 827 597 886 567 7,1467 Norsk Lovtidend 3 033 3 114 3 179 2,1468 Kommisjonen for gjenopptakelse avstraffesaker 13 472 13 761 14 149 2,8469 Vergemålsordningen 20 000Sum kategori 06.60 1 044 065 1 058 110 958 845 -9,41 InnledningKategorien omfatter i 2011 Spesialenheten forpolitisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse avstraffesaker og vergemålsordningen. I tilleggomfatter kategorien Den rettsmedisinske kommisjon,særskilte ulykkeskommisjoner, Norsk Lovtidendog særskilte straffesaksutgifter m.m.2 Hovedmål og delmålHovedmålGod rettssikkerhet for individer og grupperEn mer effektiv justissektorDelmålStyrket rettssikkerhet i straffesakerStyrket rettssikkerhet for de som ikke kanivareta egne interesserHelhetlig, effektiv og serviceorientertforvaltning

2010–2011 Prop. 1 S 143Justis- og politidepartementet3 Hovedutfordringer og budsjettmessigeprioriteringerSpesialenheten for politisaker skal sikre en lik ogrettferdig behandling av saker som gjelder spørsmålom en ansatt i politiet eller påtalemyndighetenhar begått en straffbar handling i tjenesten.Finstadutvalget påpeker i NOU 2009: 12 Et ansvarligpoliti at Spesialenheten for politisaker erunderdimensjonert. Regjeringen foreslår pådenne bakgrunn å øke bevilgningen til Spesialenhetenfor politisaker med 1,3 mill. kroner til å videreføreto stillinger ved Spesialenheten. Enhetenforeslås styrket med ytterligere tre nye etterforskerstillingerfra sommeren 2011.Stortinget vedtok ny lov om vergemål 11. mars2010. I forbindelse med ikrafttredelse av den nyeloven må overformynderiene overføres fra kommunalsektor til fylkesmannsembetene. Regjeringenforeslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill.kroner til et prosjekt som skal forberede ikrafttredelsen.Endringer 2006-2010I 2006 ble bevilgningen til Spesialenheten for politisakerøkt med 900 000 kroner til utvikling avelektronisk saksbehandlingsverktøy. For å kunneredusere saksbehandlingstiden ble Spesialenhetenfor politisaker styrket med 3 mill. kroner i2007 og ytterligere 1 mill. kroner i forbindelsemed revidert nasjonalbudsjett samme år. I 2008ble Spesialenheten styrket med 3 mill. kroner forå opprettholde kvalitet og sikre raskere saksavvikling.Spesialenheten fikk 650 000 kroner i 2010 tilto nye stillinger fra høsten 2010 og ytterligere1,1 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjettfor å opprettholde kvaliteten på arbeidetog holde saksbehandlingstiden nede.Bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelseav straffesaker ble i 2006 økt med 975 000kroner til utvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøyog to midlertidige stillinger. I 2007ble bevilgningen økt med 1,5 mill. kroner og ytterligere900 000 kroner i 2008 til to stillinger samtvidereutvikling av elektronisk saksbehandlingsverktøy.I tillegg ble bevilgningen til kommisjonenøkt med 250 000 kroner som følge av flere rettighetertil fornærmede i forbindelse med en eventuellgjenopptakelse av straffesak.For Regjeringen er det viktig at ofre for alvorligkriminalitet, og særlig voldskriminalitet, skalsikres bedre oppfølging. Bevilgningen under særskiltestraffesaksutgifter ble i 2007 økt med tilsammen 1,5 mill. kroner til advokatbistand tilvoldtektsofre i forbindelse med vurdering av omvoldtekten skal anmeldes og til oppjustering avstykkprisen til bistandsadvokater for å styrke ofrenesstilling. I forbindelse med oppfølgingen avNOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen –nytt perspektiv og nye rettigheter, ble bevilgningenunder særskilte straffesaksutgifter for 2008økt med 7 mill. kroner til utvidelse av retten tilbistandsadvokat. I 2009 ble bevilgningen økt med1,8 mill. kroner i forbindelse med offentligbegrunnelse av ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven§ 321 annet ledd. Helårsvirkningeni 2010 til dette formålet var på 3,5 mill. kroner.4 Tilstandsvurdering og mål4.1 God rettssikkerhet for individer og grupper4.1.1 Styrket rettssikkerhet i straffesakerSpesialenheten for politisakerPolitiet har i kraft av sine oppgaver en rekke maktmidler.Uten tilstrekkelig kontroll med bruken avdisse, vil retten til bruk av makt kunne bli en trusselmot rettssikkerhet og demokrati. De flestevestlige stater har i dag egne rutiner for slik kontroll.Spesialenheten for politisaker skal sikre en likog rettferdig behandling av saker som gjelderspørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndighetenhar begått straffbare handlinger i tjenesten.Den skal sikre rettssikkerhet både for den somønsker å anmelde et forhold, og for ansatte somblir anmeldt.Evaluering av kontrollmekanismene for politietJustisdepartementet oppnevnte i mars 2008 etutvalg som skulle evaluere kontrollmekanismenefor politiet (Finstadutvalget). Utvalget skulle bl.a.undersøke om forutsetningene for opprettelsen avSpesialenheten er oppfylt. Videre skulle det vurderesom politiets klageordning etter klagesaksinstruksen,som trådte i kraft i 2006, er innrettet slikat kritikkverdige forhold blir fulgt opp og endretpå en tilfredsstillende måte. Utvalget fikk i mandatå identifisere og beskrive eventuelle svakheterved dagens system og legge frem forslag til tiltak.Utvalget leverte sin rapport 12. mai 2009, jf. NOU2009: 12 Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll oglæring. Det vises til omtale under programkategori06.40.Evalueringen gir et positivt bilde av Spesialenhetensom «tillitsgiver» når det gjelder uavhengighet,effektivitet og kvalitet. Likevel viste utvalgetsundersøkelse at bare 56,2 pst. av publikum trodde

144 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetat de ville få en rettferdig behandling dersom deanmeldte politiet. Utvalget mener at Spesialenhetener en faglig kompetent, engasjert og profesjonellorganisasjon, men peker samtidig på at den erorganisatorisk sårbar og underdimensjonert.Utvalget påpeker at det er et dilemma mellomoppfattet uavhengighet og praktiske løsninger.Det foreslås en rekke tiltak for å forsterke uavhengigheten.Rapporten ble sendt på høring i desember2009 med høringsfrist 31. mars 2010. Høringsbreveter basert på Finstadutvalgets anbefalinger,bl.a. valg av modeller for kontroll med politiet,erfaringslæring og kommunikasjon med offentligheten.Flere høringsinstanser, bl.a. Politidirektoratet,Den norske advokatforening, Politiets Fellesforbundog Likestillings- og diskrimineringsombudethar avgitt uttalelser. Justisdepartementetvil sammen med riksadvokaten, Politidirektoratetog Spesialenheten følge opp høringen.Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesakerKommisjonen for gjenopptakelse av straffesakerer et uavhengig organ som skal ta stilling til om endomfelt med en rettskraftig dom skal få nybehandling av sin sak i retten. Dersom kommisjonenbeslutter en sak gjenopptatt, skal saken henvisestil ny behandling ved en annen domstol ennden som avsa gjeldende dom. Kommisjonenbestår av fem faste medlemmer inkludert leder,og tre varamedlemmer. Kommisjonens leder eransatt på heltid og leder også kommisjonenssekretariat. Kommisjonen skal ha en objektiv oggrundig, men samtidig effektiv saksbehandling,for å oppnå materielt riktige avgjørelser innenrimelig tid.I tråd med anbefalingene i Ot.prp. nr. 70 (2000-2001) Om lov om endringer i straffeprosesslovenmv. (gjenopptakelse) ønsker Regjeringen å senærmere på om ordningen med Kommisjonen forgjenopptakelse av straffesaker har hatt de virkningenesom ble lagt til grunn ved opprettelsen avkommisjonen. Regjeringen vil utrede flere problemstillinger,bl.a. spørsmål om domstolkontrollmed kommisjonens avgjørelser.Den rettsmedisinske kommisjonDen rettsmedisinske kommisjon er opprettet imedhold av straffeprosessloven § 146. Kommisjonenshovedoppgave er å kvalitetssikre rettsmedisinskesakkyndiguttalelser som avgis i straffesaker.Kommisjonen gir også råd og veiledning irettsmedisinske spørsmål, tilbyr undervisning forsakkyndige og bidrar med kunnskap om utviklingav rettsmedisinsk praksis. Statens sivilrettsforvaltninger sekretariat for Den rettsmedisinske kommisjon.Kommisjonen blir oppnevnt for tre år avgangen. Dagens kommisjon ble oppnevnt 1. april2009.Den rettsmedisinske kommisjon startet i 2010arbeidet med overgang til elektronisk saksbehandlingog det forventes en effektivisering avarbeidet som følge av dette.Kommisjonen er organisert i fire grupper oghar i alt 34 medlemmer med kompetanse innenforfagfelt som bl.a. psykiatri, genetikk, patologi ogbiomedisin.Tabell 2.20 Antall mottatte saker i Den rettsmedisinske kommisjon 2007, 2008 og 2009Faggrupper 2007 2008 2009Alminnelig gruppe 2 208 2 571 2 434Genetiske saker/grupper 924 1 217 1 088Toksikologiske saker/grupper 2 252 2 502 2 291Psykiatrisk gruppe 437 506 503Totalt mottok Den rettsmedisinske kommisjon6 316 saker i 2009, mot 6 796 saker i 2008, noesom er en nedgang på 480. I første halvår 2010 harkommisjonen mottatt 3 510 saker. Kommisjonenmottar nå i større utstrekning enn tidligere svarfra Rettsmedisinsk institutt på bemerkninger frakommisjonens genetiske gruppe.4.1.2 Styrket rettssikkerhet for de som ikke kan ivaretaegne interesserDet er et mål at interessene til mindreårige og devoksne som ikke kan handle på egenhånd blir ivaretatt,og at dette skjer med respekt for denenkelte persons verdighet og integritet. Gruppenav vergetrengende er sammensatt og uensartet,

2010–2011 Prop. 1 S 145Justis- og politidepartementetog vergemålet bør tilpasses til det enkelte individshjelpebehov. Ny lov om vergemål ble vedtatt avStortinget 11. mars 2010. Regjeringen vil etablereet prosjekt som skal forberede ikrafttredelsen avden nye loven.enheten arbeider med. Årsrapporten presentererogså statistikk over anmeldelsene og tar for segtema som anmeldelser av hendelser i arrest, foretaksstraff,internasjonalt samarbeid, saksbehandlingstidog forebyggingsarbeid.4.2 En mer effektiv justissektor4.2.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert forvaltningJustisdepartementet har i samarbeid med riksadvokatenog Spesialenheten fastsatt måltall forgjennomsnittlig saksbehandlingstid i Spesialenhetentil 150 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstidfor påtaleavgjorte saker i 2006 var 296dager, i 2007 202 dager og i 2008 153 dager. I 2009økte saksbehandlingstiden til 214 dager. I 2009kom det inn 829 nye saker til Spesialenheten forpolitisaker. I første halvår i 2010 har det kommetinn 523 nye saker og gjennomsnittelig saksbehandlingstidfor samme periode er på 192 dager. I2010 er det iverksatt enkelte effektiviseringstiltaksom bruk av frister, justeringer i etterforskingsavdelingenesgeografiske ansvarsområder ogendrede rutiner for saksfordeling hos Sjefen forSpesialenheten for å nå fastsatt mål for gjennomsnittligsaksbehandlingstid.Årsrapporten for 2009 gir et godt bilde av virksomhetenog tar frem eksempler på saker somKommisjonen for gjenopptakelse av straffesakerSiden oppstart av virksomheten 1. januar 2004 harkommisjonen til sammen mottatt 1 000 begjæringer,hvorav 148 kom inn i 2009. 885 av sakene varavsluttet per 31. desember 2009. Det ble i 2009avsluttet til sammen 153 saker, hvorav 137 er realitetsbehandlet.Av de realitetsbehandlede sakeneer ni henvist til retten for ny behandling, mens 41ikke er tatt til følge. De resterende 87 begjæringeneer forkastet av kommisjonen eller kommisjonensleder/nestleder fordi de åpenbart ikkekunne føre frem. I første halvår 2010 har det kommetinn 65 saker. I samme periode ble 69 sakeravsluttet. Av de realitetsbehandlede sakene i førstehalvår er fem saker gjenåpnet og henvist tildomstolene. 22 begjæringer er ikke tatt til følge,mens åtte begjæringer er forkastet av kommisjonenog 25 er forkastet av leder eller nestleder. Dethar gjennom hele kommisjonens virketid kommetinn et vesentlig større antall saker enn forutsattved opprettelsen av kommisjonen.Kap. 460 Spesialenheten for politisakerPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 31 512 30 867 34 950Sum kap. 460 31 512 30 867 34 9501 InnledningSpesialenheten for politisaker etterforsker ogpåtaleavgjør saker og fører saker for retten deransatte i politiet eller påtalemyndigheten eranmeldt for å ha begått en straffbar handling i tjenesten.Spesialenheten for politisaker setter også iverk etterforskning dersom noen dør eller bliralvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetenstjenesteutøvelse, selv om det ikkeer mistanke om straffbar handling.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten skal dekke driftsutgiftertil Spesialenheten for politisaker som lønn, godtgjørelser,husleie og andre administrative utgifter.Bemanningen ved Spesialenheten for politisakerutgjorde 29 årsverk per 1. mars 2010, i tillegg til tiadvokater på verv og én psykolog på verv.På bakgrunn av Finstadutvalgets anbefalinger iNOU 2009: 12 Et ansvarlig politi. Åpenhet, kontrollog læring, ble Spesialenheten for politisaker styrketmed to stillinger fra høsten 2010. Det foreslås åøke bevilgningen under kap. 460, post 01 med 1,3mill. kroner til videreføring av disse to stillingene.

146 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetDet er viktig for tilliten til Spesialenheten forpolitisaker at den er riktig dimensjonert og atantall ansatte og advokater på verv følger utviklingeni virksomhetens saksportefølje. Det foreslås åøke bevilgningen med ytterligere 1,3 mill. kronertil tre nye etterforskerstillinger ved Spesialenhetenfor politisaker fra sommeren 2011. For å opprettholdekvaliteten på arbeidet og holde saksbehandlingstidennede foreslås det i tillegg å omdisponere560 000 kroner fra kap. 470, post 72 til kap.460, post 01.Samlet foreslås bevilgningen på posten øktmed om lag 4,1 mill. kroner. Det foreslås enbevilgning på posten på 35 mill. kroner.Kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjonerPost Betegnelse Regnskap200901 Driftsutgifter, kan overføres 76Sum kap. 461 76Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag20111 PostomtalePost 01 Driftsutgifter, kan overføresVed lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i sjølovenvedtok Stortinget nye regler om undersøkelseav sjøulykker. Endringene trådte i kraft 1. juli2008. Undersøkelsene skjer etter dette i Statenshavarikommisjon for transport som dekkes overSamferdselsdepartementets budsjettområde.Kap. 462 Tinglysing(i 1 000 kr)Post Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 201001 Driftsutgifter 189 811 182 771Forslag2011Sum kap. 462 189 811 182 7711 InnledningI tråd med anbefalingen i utredningen om fremtidigorganisering av tinglysingen, ble fagansvaretog budsjettansvaret for tinglysingen overført tilMiljøverndepartementet fra 1. juli 2010.I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett2010 ble bevilgningen på kap. 462, jf. kap. 3462overført til nytt kapittel 1465 Statens Kartverk,arbeid med tinglysing og nasjonal geografiskinfrastruktur, jf. kap. 4456 under Miljøverndepartementet.Det vises til nærmere omtale under kap.1465, Miljøverndepartementet.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterI forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010ble bevilgningen på posten overført til nytt kap.1465 Statens Kartverk, arbeid med tinglysing ognasjonal geografisk infrastruktur, ny post 01under Miljøverndepartementet, jf. omtale underkap. 1465.

2010–2011 Prop. 1 S 147Justis- og politidepartementetKap. 3462 Tinglysing(i 1 000 kr)Post Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 201001 Gebyrinntekter, borettsregister 54 855 51 760Forslag201102 Gebyrinntekter, fast eiendom 950 935 928 800Sum kap. 3462 1 005 790 980 5601 PostomtalePost 01 Gebyrinntekter, borettsregisterI forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010ble bevilgningen på posten overført til nytt kapittel4465 Statens Kartverk, arbeid med tinglysingog nasjonal geografisk infrastruktur, post 01Gebyrinntekter, borettslag under Miljøverndepartementet.Post 02 Gebyrinntekter, fast eiendomI forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010ble bevilgningen på posten overført til nytt kapittel4465 Statens Kartverk, arbeid med tinglysingog nasjonal geografisk infrastruktur, post 02Gebyrinntekter, fast eiendom under Miljøverndepartementet.Kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as(i 1 000 kr)Post Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 201085 Utbytte 3 300Forslag2011Sum kap. 5630 3 3001 InnledningI tråd med anbefalingen i utredningen om fremtidigorganisering av tinglysingen, er eierskapet avNorsk Eiendomsinformasjon as overført tilNærings- og handelsdepartementet fra 1. juli 2010.2 PostomtalePost 85 UtbytteBevilgningen foreslås i sin helhet overført fra Justisdepartementettil Nærings- og handelsdepartementet.Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.Post Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 806 161 827 597 886 567Sum kap. 466 806 161 827 597 886 5671 InnledningBevilgningen på posten dekker hovedsakeligutgifter til juridisk bistand i straffesaker til personersom har rett til advokatbistand i medhold avstraffeprosessloven kap. 9 og 9 a. Dette kan gjeldepersoner som er siktet eller tiltalt for en forbrytelse,fornærmede i saken eller fornærmedes

148 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetpårørende. Videre dekkes kostnader ved bruk avsakkyndige og tolk i straffesaker samt enkelteutgifter til Den rettsmedisinske kommisjon.Bevilgningen på posten dekker også utgifter tiladvokater, sakkyndige og tolker oppnevnt avKommisjonen for gjenopptakelse av straffesakeretter reglene i straffeprosessloven kap. 27 samtvisse andre utgifter spesifisert i postomtalen.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen dekker utgifter til salær og reise- ogkostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater,tolker og sakkyndige som er oppnevnt av retten iden enkelte sak eller av Kommisjonen for gjenopptakelseav straffesaker. Den dekker også taptarbeidsfortjeneste til ikke-salærberettigede tolkerog sakkyndige i straffesaker. Bevilgningen dekkervidere enkelte utgifter til Den rettsmedisinskekommisjon som honorar/godtgjørelse, reise- ogkursutgifter. Bevilgningen dekker dessuten salærog reise- og oppholdsutgifter til aktor i militærestraffesaker, enkelte utgifter i sivile saker og utgifteri Justisdepartementet til oversettelse i rettsanmodnings-og utleveringssaker. De totale utgiftenepå posten avhenger hovedsakelig av antallstraffesaker med oppnevnt forsvarer ellerbistandsadvokat, omfanget av disse sakene ogstørrelsen på den offentlige salærsatsen.De senere år har rettshjelpsutgiftene over kap.466 økt. I hovedsak skyldes denne utviklingenøkning i antallet saker behandlet for domstolene,mer omfattende saker, økt bruk av bistandsadvokaterog tolker og oppjustering av salærsatsen.Salærsatsen har siden 1. januar 2010 vært 890 kronerper time (ekskl. mva.) og foreslås oppjusterttil 905 kroner per time (ekskl. mva.) fra 1. januar2011.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling foreslås det å øke bevilgningen på postenmed 59 mill. kronerDet foreslås en bevilgning på posten på 886,6mill. kroner.Kap. 467 Norsk LovtidendPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 3 033 3 114 3 179Sum kap. 467 3 033 3 114 3 1791 InnledningNorsk Lovtidend inneholder kunngjøringer avlover, forskrifter og en del andre vedtak. Bl.a. pågrunn av tilpasning til EØS-regelverk har regelverksproduksjonenvært høy de senere årene. Deter viktig å få ut kunngjøringene raskt og korrekt,og kunngjøringen har siden 2001 skjedd elektroniskpå Lovdatas hjemmesider. Utgiftene til trykkingog utsendelse av en papirutgave dekkes gjennomen abonnementsordning.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen skal dekke utgifter til bearbeidingav manuskripter og arbeidet med den elektroniskeutgaven av Norsk Lovtidend.Det foreslås en bevilgning på posten på 3,2mill. kroner.Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesakerPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 13 472 13 761 14 149Sum kap. 468 13 472 13 761 14 149

2010–2011 Prop. 1 S 149Justis- og politidepartementet1 InnledningKommisjonen for gjenopptakelse av straffesakerer et uavhengig organ som skal ta stilling til om endomfelt med en rettskraftig dom skal få nybehandling av sin sak i retten.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten skal dekke godtgjørelsertil kommisjonens medlemmer, lønn til sekretariatetsmedarbeidere samt andre driftsutgifter knyttettil kommisjonens sekretariat. Sekretariatetsbemanning utgjorde 12 årsverk per 1. mars 2010.Det foreslås en bevilgning på posten på 14,1mill. kroner.Kap. 469 VergemålsordningenPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 20 000Sum kap. 469 20 0001 InnledningDet foreslås å opprette et nytt kapittel 469 Vergemålsordningen.Under kap. 469 foreslås det å oppretteen ny post 01 Driftsutgifter. Gjeldende vergemålsordningbygger på at overformynderiene erkommunale organer og at kommunene er ansvarligefor å dekke utgiftene til overformynderiene.Noen kommuner finansierer ordning med fast formannfor overformynderiet. De fleste overformynderneer ulønnede, men med ulike former forgodtgjøring. Fylkesmennenes utgifter til klage- ogtilsynsorganfunksjonen dekkes over Fornyingsadministrasjons-og kirkedepartementets budsjett,kap. 1510 Fylkesmennene. Etter den nyeloven skal ansvaret for vergemål overføres frakommunene til fylkesmennene, og fylkesmenneneskal være lokal vergemålsmyndighet. Detskal videre opprettes en sentral vergemålsmyndighet.Justisdepartementet er overordnet ansvarligfor vergemålsordningen.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten skal dekke utgiftene til etprosjekt som skal forberede omorganiseringensom er nødvendig for ikrafttredelse av ny vergemålslov.Prosjektets hovedoppgave vil være å lageplaner for kompetansebygging og overføring avoppgaver i samarbeid med fylkesmennene. Viderevil prosjektet utrede IKT-behov, lage kravspesifikasjonfor offentlig innkjøp av datautstyr og hensiktsmessigsaksbehandlingssystem. Bevilgningenpå posten vil dekke lønnsmidler til de ansattei prosjektet samt kjøp av nødvendig konsulentbistand.Det foreslås en bevilgning på posten på 20mill. kroner.

150 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetProgramkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1101-23 Driftsutgifter 181 687 179 757 197 896 10,170-89 Overføringer til private 882 669 953 921 967 962 1,5Sum kategori 06.70 1 064 356 1 133 678 1 165 858 2,8Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11470 Fri rettshjelp 613 777 643 080 669 146 4,1471 Statens erstatningsansvar 101 392 136 028 119 624 -12,1472 Voldsoffererstatning og rådgivningfor kriminalitetsofre 192 002 199 035 205 451 3,2473 Statens sivilrettsforvaltning 32 553 31 511 31 584 0,2474 Konfliktråd 54 568 55 891 60 408 8,1475 Bobehandling 70 064 68 133 79 645 16,9Sum kategori 06.70 1 064 356 1 133 678 1 165 858 2,81 InnledningKategorien omfatter fri rettshjelp, statens erstatningsansvar,voldsoffererstatning, erstatning ianledning av straffeforfølging og konkursbobehandling.Kategorien omfatter også Statens sivilrettsforvaltning,inkludert utgifter knyttet tilsekretariatet for Stortingets rettferdsvederlagsutvalg,konfliktrådsordningen samt Kontoret forvoldsoffererstatning, herunder Rådgivningskontorenefor kriminalitetsofre. Dette er ordninger somi hovedsak søker å sikre enkeltindividers rettigheter.

2010–2011 Prop. 1 S 151Justis- og politidepartementet2 Hovedmål og delmålHovedmålGod rettssikkerhet for individer og grupperGod konfliktløsningRedusert kriminalitetEn mer effektiv justissektorDelmålRaskere, bedre og rimeligere rettshjelp til flereStyrket rettssikkerhet for kriminalitetsofreMer konfliktløsning tidligst muligØkt bruk av ulike konfliktrådsmetoderØkt forebygging av kriminalitet ved konfliktrådsbehandlingHelhetlig, effektiv og serviceorientert forvaltning3 Hovedutfordringer og budsjettmessigeprioriteringerDet er en hovedutfordring å sikre innbyggerne tilgangtil rimelig juridisk bistand med høy kvalitetog legge til rette for enkel konfliktløsning. Samtidigmå det arbeides for å bedre utnyttelsen av ogkontrollen med overføringen av offentlige midlerpå området. Jo tidligere en konflikt løses, destorimeligere blir saken for alle parter. Regjeringenønsker derfor gode veilednings- og konfliktløsningstilbudtidligst mulig. Regjeringen la i april2009 frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentlegrettshjelp, hvor utfordringene knyttet til rettshjelpsordningener vurdert. Stortingsmeldingenlegger opp til at flere grupper i samfunnet sikresjuridisk bistand. Tiltakene i meldingen har raskog effektiv avklaring av juridiske problemer sommålsetting. Det vil bidra til at flere konflikter blirløst på et tidligere tidspunkt, og at færre saker vilbelaste rettsapparatet. Det er videre et mål atrettshjelpsordningen når den gruppen menneskersom har størst behov for juridisk hjelp. Hjelpenskal gis på de områdene som er av størst velferdsmessigbetydning og på en måte som medvirkertil å løse problemet effektivt og riktig for denenkelte og for samfunnet. I 2010 er det igangsattpilotprosjekter i Rogaland og Buskerud samt etinterkommunalt samarbeid i Lindesnesregionen.Pilotprosjektene danner grunnlag for videre utviklingav førstelinjetjenesten, som det er tatt til ordefor i St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentlegrettshjelp. Se nærmere omtale under punkt 4.1.1.Endringer 2006-2010I samsvar med Soria Moria-erklæringen blebevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatningstyrket med mill. kroner i forbindelse med St.prp.nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), for å styrke koordineringenav hjelpeapparatet for ofre for kriminalitetog videreutvikle ordningen med rådgivningskontorfor kriminalitetsofre. Som et ledd i arbeidetmed å styrke kriminalitetsofres stilling ytterligere,ble bevilgningen til Kontoret for voldsoffererstatningøkt med 1 mill. kroner i 2008 til igangsettingav et pilotprosjekt for etablering av en gratis støttetelefonfor kriminalitetsofre.Regjeringen fremmet høsten 2007 forslag tilendringer i voldsoffererstatningsloven med ikrafttredelse1. januar 2008. Fra denne dato ble flereomfattet av retten til voldsoffererstatning (barnsom er vitne til vold, etterlatte etter drapsofremv.). Bevilgningen til voldsoffererstatning ble derforøkt med 13 mill. kroner i 2008. Videre blebevilgningene til Kontoret for voldsoffererstatningog Statens sivilrettsforvaltning økt med tilsammen 1,5 mill. kroner i 2008 til dekning av øktbemanningsbehov som følge av lovendringene.For å styrke voldsofrenes stilling ytterligere, fremmetRegjeringen høsten 2008 forslag om å økemaksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatningfra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til40 G, jf. Ot.prp. nr. 12 (2008-2009). Lovendringenble gjort gjeldende fra 1. januar 2009. Bevilgningentil voldsoffererstatning ble på denne bakgrunnøkt med 4 mill. kroner i 2009.Som følge av Regjeringens ønske om økt brukav konfliktråd og restorative justice 4 , ble bevilgningentil konfliktrådene økt med 1 mill. kroner iforbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). For å styrke bemanningen og legge til rettefor ytterligere bruk av stormøter i konfliktrådeneble bevilgningen økt med 6 mill. kroner i 2009. I2010 ble bevilgningen styrket med ytterligere 54 Tiltak som fremmer dialog, økt forståelse, gjenoppretting,fremtidsfokus og mulig forsoning.

152 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetmill. kroner for å få flere stormøter og oppfølgingsteamfor ungdom. På bakgrunn av overkapasiteti Siviltjenestens administrasjon ble enkelteansatte overført til konfliktråd, jf. Prop. 31 S (2009-2010) og Innst. 58 S (2009-2010). Bevilgningen tilkonfliktråd i 2010 ble på denne bakgrunn økt med1 mill. kroner.Regjeringen er opptatt av å styrke rettssikkerhetentil særlig utsatte grupper i samfunnet og ånå grupper med særlige rettshjelpsbehov. Bevilgningentil spesielle rettshjelpstiltak ble på dennebakgrunn økt med 4,3 mill. kroner i 2007, bl.a. tilstudentrettshjelpstiltak og gatejuristprosjekter. I2008 ble bevilgningen økt med ytterligere 4 mill.kroner til en utvidelse av ordningen med advokatvaktved krisesentre og Dixisentre, utvidelse avordningen med rettshjelp i offentlige servicekontorerog gatejuristprosjektene. Regjeringenønsker at større deler av befolkningen skal kunnegjøre bruk av den offentlige rettshjelpsordningen.Regjeringen foreslo derfor å oppjustere inntektsgrensenefor fri rettshjelp fra 230 000 kroner til246 000 kroner for enslige og fra 345 000 kronertil 369 000 kroner for ektefeller og andre somlever sammen med felles økonomi. På denne bakgrunnble bevilgningen til fri rettshjelp økt med36,3 mill. kroner i 2009.Regjeringen vil at ofre for alvorlig kriminalitet,og særlig voldskriminalitet, skal sikres bedre oppfølging.I forbindelse med oppfølgingen av NOU2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nyttperspektiv og nye rettigheter, ble bevilgningenunder fri rettshjelp for 2008 økt med 800 000 kronertil en utvidelse av retten til advokatbistand tilfornærmede ved vurderingen av anmeldelse til ågjelde alle sakstyper hvor fornærmede vil ha kravpå bistandsadvokat i medhold av straffeprosesslovenskap. 9 a.Som ledd i arbeidet med å forbedre rettshjelpsordningenble det i 2010, etter forslag fraRegjeringen, bevilget 5 mill. kroner til igangsettingav pilotprosjekt med etablering av førstelinjerettshjelp i ett fylke. I tillegg ble det satt av midlertil oppstart i ytterligere ett fylke.For å nå målet for gjennomsnittlig saksavviklingstidi rettferdsvederlagssaker, foreslo Regjeringeni St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 (2007-2008) åøke bevilgningen til Statens sivilrettsforvaltningfor å styrke saksbehandlingskapasiteten. Bevilgningenble på denne bakgrunn økt med 10,1 mill.kroner i 2008.Det er viktig at Den rettsmedisinske kommisjonhar et saksbehandlingssystem som er effektivti ivaretar personvernhensyn. Regjeringenforeslo derfor i St.prp. nr. 1 (2008-2009) å økebevilgningen til Den rettsmedisinske kommisjontil anskaffelse av nytt saksbehandlingssystemmed 400 000 kroner.4 Tilstandsvurdering og mål4.1 God rettssikkerhet for individer og grupper4.1.1 Raskere, bedre og rimeligere rettshjelp til flereRettshjelp og tvisteløsningDet samlede offentlige rettshjelpstilbudet eromfattende. Dette inkluderer både utgifter til forsvareri straffesaker, bistandsadvokat, gjenopptakelseav straffesaker og utgifter til juridisk bistandi og utenfor rettergang innenfor andre nærmereangitte saksområder. Den offentlige rettshjelpsordningensfremste oppgave er å sikre likhet forloven. Regjeringen er særlig opptatt av rettssikkerhetenfor de aller fattigste og de med særskilterettshjelpsbehov. Regjeringens målsetting medfremtidens rettshjelpsordning er at den skal bidratil en effektiv og god avklaring av folks juridiskeproblemer og konflikter.Raskere og bedre rettshjelpRegjeringen vil følge opp St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp, som ble lagt fram iapril 2009. I meldingen tar Regjeringen til orde forå forbedre rettshjelpsordningen slik at flere kan fåraskere og bedre rettshjelp. For det første ønskerRegjeringen å etablere en ny førstelinjetjenestesom skal bidra til å senke terskelen for å få juridiskbistand samtidig som flere kan gjøre bruk avrettshjelpsordningen, se nærmere omtale nedenfor.Videre ønsker Regjeringen å endre de økonomiskevilkårene for rettshjelp i form av oppjusteringav inntektsgrensene slik at flere omfattes avrettshjelpsordningen, samt mulighet for fradragfor enkelte utgifter, som forsørgelse av barn ogsykdomsutgifter. Dette vil medføre at antallet husholdningersom kommer inn under inntektsgrensene,øker fra om lag 700 000 til om lag 1,2 millioner.Samtidig anbefales en ny, gradert egenandelsmodellder rettshjelpsmottakeren betaler enprosentandel av sakens kostnader. De som tjenerminst og er uten formue skal fortsatt ikke betaleegenandel. Regjeringen tar også til orde for enutvidelse av rettshjelpsordningen med enkeltenye saksområder som har særlig stor velferdsmessigbetydning. Dette gjelder saker om gjeld,helse- og sosialrett, barnebortføring, enkeltesaker om arbeidsforhold og trygd, spesielle forbrukersakerog visse saker vedrørende diskriminering.Som del av en forbedret rettshjelpsord-

2010–2011 Prop. 1 S 153Justis- og politidepartementetning mener Regjeringen at det bør iverksettes tiltakmed sikte på økt kvalitetssikring av advokaterog rettshjelpere som arbeider med rettshjelpssaker.FørstelinjetjenesteSom et første tiltak i arbeidet med å forbedre rettshjelpsordningen,har Regjeringen i 2010 satt igang et pilotprosjekt for å prøve ut en ny førstelinjetjenestei Buskerud og Rogaland, i tillegg til etinterkommunalt samarbeid i Lindesnes-regionen.Førstelinjetjeneste vil tilby alle juridisk bistandhos advokat eller rettshjelper. Tilbudet skal gjeldeuavhengig av sakstype, med unntak av straffesakerog saker som har sitt utspring i næringsvirksomhet.Hensikten er å tilby bistand i enkle juridiskespørsmål, finne en løsning på problemet og eventuelthenvise til andre rådgivnings- eller konfliktløsningstilbud.Pilotprosjektet skal prøve ut alternativemåter å innrette en slik tjeneste på, og vilbli videreført i 2011.Prosjektet vil bli evaluert underveis, og bliundergitt en sluttevaluering.Spesielle rettshjelpstiltakRegjeringen er opptatt av rettssikkerheten til særligutsatte grupper i samfunnet og foreslår atbevilgningen til tilskudd til organisasjoner mv.som yter rettshjelp til grupper med særskilterettshjelpsbehov opprettholdes. Regjeringenmener at disse organisasjonene og tiltakene ergode tilbud og bidrar til å avhjelpe juridiske problemerpå en god og effektiv måte. Videre er detogså et viktig tiltak i fattigdomsbekjempelsen iNorge å nå frem med rettshjelp til de som har detaller vanskeligst i samfunnet.Det ytes bl.a. tilskudd til rettshjelpsvirksomheti regi av jusstudenter i Oslo (Juridisk Rådgivningfor Kvinner (JURK) og Juss-Buss), Bergen (Jussformidlingen),Trondheim (Jushjelpa i Midt-Norge) og Tromsø (Jusshjelpa i Nord-Norge).Studentrettshjelpstiltakene yter gratis juridiskrådgivning og er et lavterskeltilbud som i storgrad benyttes av personer som ellers, av ulikeårsaker, ikke ville oppsøkt den rettshjelpen de harbehov for. I 2009 behandlet JURK 3105 saker,Juss-Buss 5712 saker, Jussfomidlingen 5112 saker,Jushjelpa i Midt-Norge 1 159 saker og Jusshjelpa iNord-Norge 2 003 saker.Som den eneste av landets kommuner mottarOslo kommune tilskudd til drift av et kommunaltrettshjelpskontor, Oslo kommune Fri rettshjelp.Basert på en avtale mellom Justisdepartementetog Oslo kommune høsten 2006 bidrar Justisdepartementetfra og med 2007 med 6 mill. kroner,mens Oslo kommune bidrar med resten av midlenesom trengs for å sikre god drift av kontoret.Rettshjelpskontoret Indre Finnmark mottarogså tilskudd. Retningslinjene for driften av dettekontoret er tilpasset rettshjelpslovens regler ogsøker samtidig å ivareta de særskilte behov somgjør seg gjeldende hos den samisktalende befolkningen.I 2009 mottok kontoret 176 skriftligesaker, og bistod i tillegg med rådgivning ved 101muntlige henvendelser.Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS),Organisasjon mot offentlig diskriminering(OMOD) og Prostituertes interesseorganisasjon(PION) fikk i 2010 tilskudd til rettshjelpstiltak.Disse organisasjonene har også fått støtte tidligereår.Gatejuristen i Oslo, Gatejuristen i Tromsø ogRett på gata i Trondheim driver oppsøkende rettshjelpsvirksomhetblant rusmisbrukerne med enbetydelig andel frivillige. Prosjektene har fått tilskuddi flere år, og har også for 2010 fått betydeligetilskudd, jf. tabell under. I desember 2008 bledet i tillegg innvilget midler til oppstart av tre nyegatejurister i løpet av 2009 i henholdsvis Kristiansand,Bergen og på Hamar. Etablering av de nyegatejuristene har tatt lengre tid enn forventet, ogkun Gatejuristen i Bergen hadde kommet i gangmed første saksinntak i desember 2009. Det er enforutsetning for fortsatt tilskudd fra staten at prosjekteneer lokalt forankret og får støtte fra andrebidragsytere, som kommuner, organisasjoner oglignende. I Kristiansand og på Hamar har detimidlertid tatt tid å skaffe midler lokalt, og detplanlegges oppstart innen utgangen av 2010.Som tidligere år har en rekke kommuner, krisesentreog Dixisentre (sentre for voldtektsutsatte)også i 2010 fått mulighet til å tilby gratisadvokatvakt til beboere og brukere. I 2009 ble dettatt initiativ til å utvide ordningen med advokatvaktved krise- og Dixisentre og det var enkeltenye søkere i 2010. Videre er det tatt initiativ til åutvide ordningen med gratis konsultasjon medadvokat ved servicekontorer i en rekke kommuner,som beskrevet over i punktet «førstelinjetjeneste».Nedenfor følger en oversikt over fordelingenav tilskudd til de mest sentrale mottakerne avmidler over kap. 470, post 72 Spesielle rettshjelpstiltakfor årene 2007-2010.

154 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetTabell 2.21 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak i perioden 2007-2010. Tall i mill. kronerMottaker 2007 2008 2009 2010 1Studenttiltakene 10,5 10,9 11,2 11,976Oslo kommune Fri rettshjelp (OKFR) 6,0 6,0 6,0 6,0Rettshjelpskontoret Indre Finnmark (RIF) 1,28 1,3 1,4 1,053Norsk Organisasjon For Asylsøkere (NOAS) 0,375 0,3 0,3 0,3Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering(OMOD) 0,375 0,3 0,3 0,3Prostituertes Interesseorganisasjon (PION) 0,4 0,2 0,2 0,2Advokatvakt på Pro Senteret 0,1 0,1Gatejuristen Oslo 1,8 3,2 3,1 3,6Rett på Gata Trondheim 0,2 0,4 0,5 0,65Gatejuristen Tromsø 0,4 0,6 0,65Gatejuristen Kristiansand 0,6 0,1Gatejuristen Hamar 0,6 0,05Gatejuristen Bergen 0,6 0,65Fri rettshjelp i offentlige (service)kontorer 0,9 1,9 2,2 1,7Pilotprosjektet – rettshjelp 5,0Advokatvakt på krisesentre/Dixi-sentre 0,5 1,0 1,4 0,6Andre 1,638 0,25 2,978 0,11 Tallene viser tilskudd per 31. august 2010Stortingets rettferdsvederlagsordningRettferdsvederlagsordningen er Stortingets egenordning der enkeltpersoner, som har kommetsærlig uheldig ut i møte med det offentlige, kansøke om skjønnsmessig kompensasjon basert påen rimelighetsvurdering uten bestemte formellevilkår. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariatfor rettferdsvederlagsutvalgene som avgjør søknadeneom rettferdsvederlag.Rettferdsvederlagsordningen er i de senere årvesentlig utvidet, jf. St.meld. nr. 44 (2003–2004)Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordningerfor romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidendesamer og kvener og St.meld.nr. 24 (2004–2005) Erstatningsordningar for barn ibarneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar.Utvidelsen av ordningen medførte ensterk økning i antall innkomne søknader, og saksbehandlingskapasitetenbåde i de forberedendefaginstanser og i Statens sivilrettsforvaltning blederfor betydelig styrket. Fra 2005 til 2008 økteantall årlig avgjorte saker fra 249 til 2 204 saker.Nå har imidlertid trenden snudd, og det kommerfærre søknader etter særordningene. I 2009 varantall innkomne saker 1 076, hvilket er 15 pst.lavere enn i 2008. Tilsvarende avgjorde utvalgene24 pst. færre saker i 2009 enn i 2008, dvs. 1 673saker. Første halvår 2010 kom det inn 415 søknaderom rettferdsvederlag, noe som er 30 pst. færreenn i samme periode året før. Samtidigavgjorde utvalgene 36 pst. færre saker enn isamme periode 2009, dvs. 648 saker. Statens sivilrettsforvaltningantar at antall nye saker vil stabilisereseg på dagens nivå. Utbetalingene til rettferdsvederlagøkte fra 12,2 mill. kroner i 2005 til227,2 mill. kroner i 2008, men sank i 2009 til 203,2mill. kroner. De fleste søknadene mottatt i 2009gjaldt saker etter alminnelig ordning. På bakgrunnav lavere saksmengde vil det ved utløpet avfunksjonstiden for Utvalg for rettferdsvederlag IIIikke være behov for reoppnevning, da Utvalg forrettferdsvederlag I og II vil kunne ta unna saksmengden.Det er i dag ingen restanse av saker hos Statenssivilrettforvaltning eller utvalgene for rett-

2010–2011 Prop. 1 S 155Justis- og politidepartementetferdsvederlag, og det er lavere restanse enn tidligerehos faginstansene. Regjeringens mål forsaksbehandlingen er 12 måneder i faginstansen.Saksbehandlingstiden varierer, men ligger normaltpå inntil 12 måneder, med unntak av Helsedirektoratetog Utdanningsdirektoratet der saksbehandlingstidener på 19 måneder eller mer.Utbetalinger etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningenføres på Finansdepartementetskap. 2309 Tilfeldige utgifter. Alle administrativekostnader i forbindelse med den saksforberedendebehandlingen i den enkelte faginstansdekkes av de(t) aktuelle departement(ene). Deadministrative kostnadene ved behandlingen ogferdigstillelsen av saker om rettferdsvederlag iStatens sivilrettsforvaltning dekkes over kap. 473Statens sivilrettsforvaltning.Rettferdsvederlagsutvalgene har etter denordinære rettferdsvederlagsordningen fullmakt tilå innvilge rettferdsvederlag med inntil 200 000kroner i den enkelte sak. Stortinget har i anmodningsvedtak321 av 8. juni 2010 bedt Regjeringen, iforbindelse med statsbudsjettet for 2011, vurdereå øke fullmaktsgrensen i den ordinære rettferdsvederlagsordningenfra 200 000 kroner til250 000 kroner. (Innst. 313 S (2009-2010), jf.Dokument 19 (2009-2010)) og innstillingens tilrådningnr. II.)I perioden 2007-2009 har Justisdepartementet,etter forslag fra utvalgene, fremmet åtte saker omrettferdsvederlag som overskrider den fullmaktenutvalgene har. Alle forslagene er vedtatt av Stortinget.Regjeringen finner det derfor hensiktmessigat fullmaktsgrensen økes. En økning av fullmaktsgrensenantas ikke å ha noen vesentligbetydning for utbetalingene, samtidig som det girmindre administrativt arbeid.Regjeringen forslår på denne bakgrunn atStortingets utvalg for rettferdsvederlag får utvidetsin alminnelige fullmakt til å tilstå rettferdsvederlagav statskassen med inntil 250 000 kroner forhver søknad, dog slik at grensen fortsatt er500 000 kroner for HIV-ofre og 300 000 kroner forbarnehjemsbarn m.fl., jf. forslag til vedtak.Stortinget har bedt Regjeringen foreta en prinsipiellgjennomgang av rettferdsvederlagsordningen.Arbeidet er igangsatt og Regjeringen tarsikte på å komme tilbake til Stortinget snarestmulig og senest innen utløpet av stortingsperioden.4.1.2 Styrket rettssikkerhet for kriminalitetsofreRådgivningskontorene for kriminalitetsofreRegjeringen er opptatt av å styrke oppfølgingen avofre for kriminalitet, og særlig ofre for voldskriminalitet.Kriminalitetsofre kan få gratis bistand ogveiledning fra Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre.Ordningen med rådgivningskontor forkriminalitetsofre ble gjort permanent fra 1. januar2007. Tilbudet er åpent for alle, uavhengig av omforholdet er politianmeldt eller ikke. Målet er åtilby lett tilgjengelig hjelp og på denne måtenbidra til økt støtte og sterkere vern for ofre for kriminalitet.Rådgivningskontorene skal foruten å giråd og veiledning, bistå med vitnestøtte i rettssakerog gi råd og hjelp ved søknad om voldsoffererstatning.Det er nå 14 rådgivningskontorer medgod geografisk spredning. Ansvaret for spesialkompetansepå rasisme og diskriminering er fra2010 lagt til rådgivningskontoret i Oslo.Støttetelefon for kriminalitetsofreRegjeringen har igangsatt et toårig prøveprosjektsom tilbyr gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.Støttetelefonen er et ledd i Regjeringenshandlingsplan mot vold i nære relasjoner. Det vilbli vurdert om tiltaket skal videreføres som enpermanent ordning.Erstatning til voldsofreVoldsoffererstatningen skal bidra til at voldsofreneikke påføres en økonomisk skade. Selv omvoldsofre vil kunne ha krav på ytelser som sykepenger,trygd og andre sosiale støtteordninger, vildisse ordningene ikke alltid dekke det økonomisketapet forårsaket av voldshandlingen. Voldsoffererstatningenbidrar til å dekke tapet der gjerningspersonener ukjent eller har dårlig betalingsevne.Kontoret for voldsoffererstatning behandlerog avgjør søknader om voldsoffererstatning,mens Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstansetter forberedende behandling i Statenssivilrettsforvaltning.I juni 2010 sendte Justisdepartementet ut ethøringsnotat om endringer i voldsoffererstatningsloven.Her foreslås det bl.a. at klagebehandlingenflyttes til Statens sivilrettsforvaltning. Dettevil bl.a. føre til redusert saksbehandlingstid forklager. Høringsfristen var 20. september 2010 ogforslag til lovendring vil bli vurdert lagt fram forStortinget høsten 2010.

156 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetEvaluering av Kontoret for voldsoffererstatning ogRådgivningskontorene for kriminalitetsofreKontoret for voldsoffererstatning og Rådgivningskontorenefor kriminalitetsofre er evaluert. Endeligrapport forelå i mars 2009. Evalueringenshovedformål var å se nærmere på og vurdere virksomhetensorganisering, og å identifisere forbedringsområder,samt foreslå eventuelle endringersom kan iverksettes for å forbedre virksomhetensforutsetninger for å nå sine mål. Høsten 2009 bledet satt i gang en prosess i virksomheten for å følgeopp evalueringen. Som ledd i prosessen er detiverksatt en rekke tiltak internt i virksomheten.Prosessen vil bli avsluttet høsten 2010.Erstatning i anledning av straffeforfølgingEtter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31, jf.forskrift om standardsatser for oppreisning etteruberettiget straffeforfølging, har en som har værtsiktet for en straffbar handling rett til erstatningfor økonomisk tap og til oppreisning etter fastesatser for krenkelse eller annen skade av ikkeøkonomiskart dersom vedkommende blir frifunnet,forfølgingen mot vedkommende blir innstilteller vedkommende har vært pågrepet eller fengsleti strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner.Statens sivilrettsforvaltning behandlet i2009 570 søknader om erstatning i anledning avstraffeforfølging. Til sammenligning ble det i 2008behandlet 537 søknader. Blant de behandledesakene er 475 av søkerne menn, 87 er kvinner og8 av kravene er fra foretak. I alt er det helt ellerdelvis tilkjent erstatning i 309 saker. Det kom inntotalt 574 saker i 2009, mot 606 saker i 2008. Denreelle saksavviklingstiden i 2009, inkludert saksbehandlingstidenhos politiet, var om lag 18 måneder.Saksbehandlingstiden gikk ned første halvår2010 og var på 16,4 måneder, inkludert saksbehandlingstidenhos politiet. Samtidig kom det inn310 søknader, like mange som første halvår 2009.Ved prioriteringen av sakene tas det hensyn tillang saksbehandlingstid hos politiet. Saker somanses helt kurante søkes behandlet fortløpende.Det har vært iverksatt ulike tiltak for å effektiviseresaksbehandlingen, og dette har ført til atantallet avgjorte saker har steget betydelig desenere årene. Per 30. juni 2010 er det behandlet394 saker. Dette er en økning på 22 pst. sammenlignetmed første halvår 2009, da det ble behandlet322 saker.4.2 God konfliktløsning4.2.1 Mer konfliktløsning tidligst muligKonfliktrådKonfliktrådene er en viktig del av rettspleien. Konfliktrådenetilbyr mekling, tilrettelagte møter ogstormøter mellom parter og andre berørte i konfliktsom følge av et straffbart forhold eller sivileuoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettsligkarakter. Mekling i konfliktråd er et gratis tilbudsom er tilgjengelig i alle kommuner. Det finnestil sammen 22 konfliktråd som hver ledes aven konfliktrådsleder. Sekretariatet for konfliktrådenehar ansvaret for drift og utvikling av konfliktrådene.Uansett hvor i landet man bor, skal innbyggerneha det samme konfliktrådstilbudet medsamme høye kvalitet. Konfliktrådene har derforutviklet kvalitetssikringsstandarder.I 2009 mottok konfliktrådene totalt 9 293saker, en økning på omtrent 4 pst. sammenlignetmed 2008. Av disse sakene var 4 633 straffesaker,mens 4 660 var sivile saker. Blant de sivile sakenevar det 1 547 saker som omhandlet lovbrudd medgjerningsperson under 15 år. Gjennomsnittligsaksbehandlingstid var 38 dager. I første halvår2010 mottok konfliktrådene 4 502 saker. Av dissevar 2 291 straffesaker, mens 2 211 var sivile saker.Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 31 dager.Det fremgår av Politisk plattform for flertallsregjeringen2009-2013 at Regjeringen vil øke innsatsenfor å løse konflikter tidlig, bl.a. ved å styrkeog videreutvikle konfliktrådsordningen. Det arbeidesmed å øke bruken av stormøter. Ved at flereenn de tradisjonelt definerte partene i en konflikter med på stormøtet, blir også de deltakere i prosessen,noe som kan bidra til en varig løsning.Stormøter tilbys nå ved alle konfliktråd og detble i 2009 gjennomført til sammen 227 stormøter.I løpet av første halvår 2010 har konfliktrådenegjennomført i alt 129 stormøter.Justisdepartementet har nedsatt en eksternarbeidsgruppe som skal vurdere hvilke tiltak sombør gjennomføres for å øke bruken av restorativejustice og konfliktråd i straffesakskjeden. Arbeidsgruppenskal også vurdere en generell moderniseringav konfliktrådsloven. Rapporten fraarbeidsgruppen er planlagt ferdigstilt medio 2011.4.2.2. Økt bruk av ulike konfliktrådsmetoderKonfliktrådsmetoderMøter i regi av konfliktrådet, enten det er tradisjonellemeklingsmøter, stormøter eller andre tilrettelagtemøter, skal bidra til å fremme dialog, øktforståelse, gjenoppretting og mulig forsoning.

2010–2011 Prop. 1 S 157Justis- og politidepartementetProsjektet «Oppfølgingsteam» i Trondheim harbenyttet stormøter som sitt viktigste redskap.Erfaringene viser at metoden egner seg for å få tilet reelt samarbeid mellom ulike instanser til detbeste for den unge lovbryteren, og man har ogsålykkes i å mobilisere ungdommenes eget nettverk.I 2009 ble prosjektet med oppfølgingsteam evaluertav Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU), og det ble vist til gode resultater for ungdommermed alvorlige kriminelle og atferdsmessigeproblemer. Sekretariatet for konfliktrådenehar derfor i 2010 startet arbeidet med å implementereoppfølgingsteam på fire nye steder, i tillegg tilvidereføring av prosjektet i Trondheim.I NOU 2008: 15 Barn og straff foreslås det bl.a.å innføre en ny straffereaksjon særlig tilpasset barnsom har begått alvorlige straffbare handlinger. Denforeslåtte reaksjonen skal bygge på prinsippene forrestorative justice samt erfaringene fra oppfølgningsteam,og er tenkt som et alternativ til ubetingetfengsel. Reaksjonen går ut på at det domfeltebarnet skal gjennomføre et stormøte (ungdomstormøte)tilrettelagt av en egen koordinator. Ungdomsstormøtetskal munne ut i en plan (ungdomsplan)som bl.a. kan inneholde kompensasjon til fornærmede,ulike former for kriminalitetsforebyggendetiltak og/eller tiltak med et straffende element.Det arbeides med å etablere piloter forungdomsstormøte ved to konfliktråd. For å leggetil rette for oppfølgingsteam og piloter på ungdomsstormøteforeslo Regjeringen å øke bevilgningen tilkonfliktrådene med 5 mill. kroner i 2010. Detteforeslås videreført i 2011.Det er et mål at tilbudet om møter i regi avkonfliktråd skal gjøres tilgjengelig for alle berørtei alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden.Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen(friomsorgen og fengslene) og domstolene ersamarbeidspartnere for konfliktrådene i dettearbeidet. Bruk av konfliktråd kan være et alternativtil straff, en del av innholdet i straffen (som vilkårfor betinget dom og som innhold i samfunnstraff)og rehabiliterende, gjenopprettendeog forsonende tiltak etter domfellelse (for eksempelunder eller etter endt soning).I «Vendepunkt – Handlingsplan mot vold inære relasjoner 2008-2011», er konfliktrådet gitten sentral rolle i tre av tiltakene (tiltak 21-23). Detene tiltaket er et pilotprosjekt i regi av konfliktrådeti Sør-Trøndelag. Prosjektet prøver ut frivilligbruk av tilrettelagte samtaler og/eller stormøterfor voksne og barn som er berørte av vold i nærerelasjoner. Prosjektet startet opp i 2008. Per 15.august 2010 har prosjektet hatt 86 saker tilbehandling. Prosjektet skal evalueres av NTNU i2010. Tiltak 22, som prøver ut bruk av tilrettelagtesamtaler i saker der det er ilagt besøksforbud, er iregi av konfliktrådet i Oslo og Akershus. De harfått oversendt 22 saker per 1. juli 2010. Tiltak 23,som prøver ut tilrettelagt dialog på egnet tidspunkti straffesakskjeden i saker med vold i nærerelasjoner, er i regi av konfliktrådet i Østfold. Dehar medio juni 2010 registrert 21 saker.4.3 Redusert kriminalitet4.3.1 Økt forebygging av kriminalitet vedkonfliktrådsbehandlingKonfliktrådVed konfliktrådsbehandlingen i straffesaker leggesdet til rette for dialog og gjenoppretting(restorative justice) knyttet til de materielle ogfølelsesmessige skadene som er påført gjennomen lovstridig handling. Gjerningspersonen vilgjennom møtet med offeret få mulighet til å sekonsekvensene av sin egen handling og å taansvar for å gjenopprette eventuell skade. Samtidigvil offeret kunne stille spørsmål som kan værenødvendige å få besvart for å legge saken bak segog komme videre i livet. Dialog mellom gjerningspersonog offer kan bidra til å dempe frykten fornye overgrep.Boks 2.2 Stormøter, oppfølgingsteamog ungdomsstormøterStormøter er vel forberedte, tilrettelagtemøter. Alle som er direkte eller indirekteberørt av lovbruddet eller konflikten, samt detprofesjonelle nettverket, inviteres til å delta imøtet. Et grundig forarbeid i form av forsamtalermed alle deltakerne er avgjørende for ålykkes med stormøtemetoden. Målet for møteneer økt kunnskap om alle konsekvensene avdet som har skjedd, bearbeiding av hendelsenog en avtale som kan involvere flere av deltakernei stormøtet. Avtalen følges opp av konfliktrådet.Ungdomsstormøte foreslås i NOU 2008: 15Barn og straff som en ny straffereaksjon vedlovbrudd begått av unge lovbrytere under 18år. Reaksjonen skal kunne benyttes der barnhar begått alvorlige straffbare handlinger ogforeslås å være et alternativ i tilfeller der frihetsberøvelseikke er helt nødvendig. Ogsåher er stormøtemetoden utgangspunktet. Fornærmere omtale av oppfølgingen av NOU2008: 15 Barn og straff vises det til programkategori06.30.

158 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetFlere internasjonale studier av meklings- ogstormøteprosjekter viser en beskjeden, men positiveffekt på tilbakefallsstatistikkene. Effekten påtilbakefallsprosenten ser ut til å være større isaker som gjelder alvorligere kriminalitet enn formindre alvorlige lovbrudd. Effekten er også størrei saker med krenkelse mot person sammenlignetmed krenkelser mot eiendom. Ofre som hardeltatt i restorative justice-prosesser, er vesentligmer fornøyd sammenlignet med de som utelukkendedeltok i tradisjonelt gjennomført straffesak.Deltakere i mekling viser også redusert fryktbåde for å bli offer for ny kriminalitet fra sammegjerningsperson og for ny kriminalitet generelt.De som har deltatt i mekling er også mer tilfredsemed strafferettssystemet generelt.Et norsk forskningsprosjekt i regi av Nordlandsforskningleverte i desember 2009 sin rapport.Studien er konsentrert om voldssaker somhar vært behandlet i konfliktråd. Studien viser atet flertall (87 pst.) av deltagerne i konfliktrådsmøteneer fornøyd med møtet og mener de ble rettferdigbehandlet. Det store flertallet rapportererat de fikk sagt det de ønsket under møtet og at defølte de ble lyttet til. 88 pst. sier de er fornøyd medavtalen som ble inngått mellom klager og påklaget.Deltagerne har opplyst at de har valgt å deltapå møtet fordi de ville diskutere det som haddeskjedd og bli ferdig med saken. Flere innklagedehar lagt vekt på at de slipper anmeldelse og straff,samtidig som enkelte ønsket å si unnskyld og gjøreopp for seg. Rapporten konkluderer med atmøtene i regi av konfliktrådene har bidratt tilbedring av relasjonene mellom de involverte parteneog at møtene har gjort det lettere for parteneå legge hendelsene bak seg. Av de som er intervjueti forbindelse med studien svarer nærmere 90pst. at de vil anbefale konfliktrådsbehandling tilandre i samme situasjon.4.4 En mer effektiv justissektor4.4.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert forvaltningKontoret for voldsoffererstatningKontoret for voldsoffererstatning traff 3 526 vedtakom voldsoffererstatning i 2009, og det bleutbetalt 174,4 mill. kroner i erstatning. Samme årble det innregistrert 339 klager i Erstatningsnemndafor voldsofre (klageinstansen). Innvilgelsesprosentenved Kontoret for voldsoffererstatningvar 74 pst. i 2009 mot 77 pst. i 2008 og 69 pst.i 2007. Oppgangen fra 2007 til 2008 skyldes særligat Erstatningsnemnda for voldsofre, på bakgrunnav lovendringene per 1. januar 2008, har lempet påkravet om rask anmeldelse. Innvilgelsesprosentenhar senere stabilisert seg på et noe lavere nivå.Tabell 2.22 Utvikling i saksbehandlingstid i saker om voldsoffererstatning i årene 2005-2009.Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, fra søknadstidspunktet og fra saken er klar til vedtak.År 2005 2006 2007 2008 2009Saksbehandlingstid fra søknadstidspunktet 149 215 207 229 316Saksbehandlingstid fra saken var klar til vedtak 57 76 68 69 81I 2009 gikk det i gjennomsnitt 316 dager fra søknadenble mottatt til vedtak ble truffet. Gjennomsnittligsaksbehandlingstid per sak fra alle dokumenterhar kommet inn til vedtak ble fattet var 81dager. Første halvår 2010 økte saksbehandlingstidenytterligere, med gjennomsnittlig saksbehandlingstidpå 339 dager fra søknaden ble mottatt tilvedtak ble truffet. Saksbehandlingstiden var igjennomsnitt 124 dager fra alle dokumenter harkommet inn til vedtak ble fattet. Det har vært enbetydelig økning i den totale saksbehandlingstiden.Utviklingen er urovekkende. Saksbehandlingstidenvarierer fra sak til sak, avhengig bl.a. avhvor lang tid det tar før straffesaksdokumenteneblir oversendt fra politiet, og om det må innhentesytterligere dokumentasjon i saken. Det er iverksatttiltak for å effektivisere saksbehandlingen.Justisdepartementet følger utviklingen tett.Tabell 2.23 Utvikling i antall søknader om voldsoffererstatning og antall behandlede saker i årene 2005-2009År 2005 2006 2007 2008 2009Antall innkomne søknader 2 682 2 598 2 893 3 370 3 589Antall behandlede 2 508 2 955 3 342 3 133 3 526

2010–2011 Prop. 1 S 159Justis- og politidepartementetKonfliktrådEn av flere måter å løse konflikter på er bruk avkonfliktrådsordningen. Den grunnleggende tankenbak denne ordningen er at de berørte av enkonflikt selv skal bli i stand til å løse konflikten.Dette gjøres bl.a. ved mekling og tilrettelagtemøter. Ved konfliktrådsbehandling er dialog oggjenoppretting i sentrum. Konfliktrådsbehandlinger et godt alternativ til sivil- eller strafferettsligbehandling.Nordlandsforsknings rapport av desember2009 peker på forbedringspunkter for konfliktrådeneog understreker viktigheten av et reelt,informert samtykke til konfliktrådsbehandling.Det er i stor grad politiet som er førstelinjeformidlerav konfliktrådenes virksomhet, og det framgårav rapporten at informasjonen som politiet gir kanvære avgjørende for utfallet av møtet. Hvilkeninformasjon partene får om konfliktråd fra politiet,er i stor grad med på å forme partenes forventingertil møtet i konfliktrådet, jf. omtale under programkategori06.40.BobehandlingBobehandlingen har i de senere år blitt effektivisertved økt bruk av elektronisk kommunikasjon.I dag får hvert konkursbo sin egen nettside, enelektronisk boside, via nettløsningen Altinn.Bostyrer kan legge ut dokumenter og informasjonom fremdriften i bobehandlingen på bosiden, somer driftet av Brønnøysundregistrene. Det arbeideskontinuerlig med å videreutvikle funksjonalitetentil bosiden. Bruk av bosiden gjør bobehandlingenmer kostnadseffektiv, og innsparingen vil kunnegå til å dekke øvrig bobehandling.Kap. 470 Fri rettshjelpPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 5 085 4 886 6 07870 Fri sakførsel 396 432 413 864 426 69471 Fritt rettsråd 182 085 188 079 199 55972 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak 30 175 36 251 36 815Sum kap. 470 613 777 643 080 669 1461 InnledningDet kan gis tilskudd til dekning av rettshjelpsutgifteri tvistesaker i og utenfor rettergang. De årligeutgiftene avhenger av i hvilken grad publikumbenytter seg av tilbudet, og er derfor vanskelig åanslå på forhånd. Bevilgningen til ordningenomfatter også tilskudd til spesielle rettshjelpstiltaksom Oslo kommune Fri rettshjelp, RettshjelpskontoretIndre Finnmark, studentrettshjelpstiltakene,gatejuristprosjektene, pilotprosjekt om førstelinjetjenestemv.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten skal dekke utgifter til sakkyndigeog meddommere m.m. i saker der det ergitt fri sakførsel. På grunn av ordningens karakterer utgiftene vanskelig å anslå.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling foreslås det å øke bevilgningen på postenmed 1,2 mill. kroner.Det foreslås en bevilgning på posten på 6,1mill. kroner.Post 70 Fri sakførselBevilgningen på posten skal gå til dekning avutgifter til advokat m.m. i saker hvor det er innvilgethel eller delvis fri sakførsel etter reglene i lovom fri rettshjelp. Fri sakførsel gis i saker for domstoleneog for særskilte forvaltningsorganer somfylkesnemndene for barnevern og sosiale saker,kontrollkommisjonen (for psykisk helsevern),smittevernnemnda m.m.Det foreslås en bevilgning på posten på 426,7mill. kroner.

160 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetPost 71 Fritt rettsrådBevilgningen på posten skal gå til å dekke utgiftertil advokat og rettshjelper i saker hvor det helteller delvis er innvilget fritt rettsråd etter reglene ilov om fri rettshjelp. Fritt rettsråd er juridisk rådgivningi saker som ikke er til behandling i domstoleneeller et annet organ hvor det kan gis frisakførsel, jf. omtale under post 70.Returdirektivet om felles standarder og prosedyreri medlemsstatene for retur av tredjelandsborgeremed ulovlig opphold ble 16. desember2008 vedtatt av Europaparlamentet og Rådet forden europeiske union. På linje med EUs medlemsstaterer Norge, gjennom sitt Schengenmedlemsskap,forpliktet til å gjennomføre direktivet innen24. desember 2010. Innføring av direktivet erberegnet til å medføre et merbehov på 20,5 mill.kroner, herav 5,7 mill. kroner på kap. 470, post 71.Det foreslås en bevilgning på posten på 199,6mill. kroner.Post 72 Tilskudd til spesiellerettshjelpstiltakBevilgningen på posten dekker primært tilskuddfor å sikre rettssikkerhetsarbeid og tilskudd tilrettshjelpsvirksomhet.Bevilgningen dekker tilskudd til bl.a. rettshjelpsvirksomheti regi av jusstudenter, Oslo kommuneFri rettshjelp og Rettshjelpskontoret IndreFinnmark. I tillegg bevilges det midler til ulikeorganisasjoner og prosjekter over denne posten,se nærmere omtale under punkt 4.1.1.I revidert nasjonalbudsjett 2010 ble det omdisponert1,1 mill. kroner fra kap. 470, post 72 til kap.460, post 01. For 2011 foreslås det å omdisponere560 000 kroner fra kap. 470, post 72 til kap. 460,post 01, jf. omtale under kap. 460.Det foreslås en bevilgning på posten på 36,8mill. kroner.Kap. 3470 Fri rettshjelpPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Tilkjente saksomkostninger m.m. 915 2 232 2 270Sum kap. 3470 915 2 232 2 2701 PostomtalePost 01 Tilkjente saksomkostninger m.m.Saksomkostninger tilkjent staten i benefisertesaker føres under denne posten.Det foreslås en bevilgning på posten på 2,3mill. kroner.Kap. 471 Statens erstatningsansvarPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201171 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning 86 505 117 692 100 72072 Erstatning i anledning av straffeforfølging,overslagsbevilgning 14 887 18 336 18 904Sum kap. 471 101 392 136 028 119 624

2010–2011 Prop. 1 S 161Justis- og politidepartementet1 InnledningBevilgningen på kapitlet dekker statens utbetalingeretter de alminnelige erstatningsregler ogerstatning i anledning av straffeforfølging.2 PostomtalePost 71 Erstatningsansvar m.m.,overslagsbevilgningUtbetalinger som følge av at staten er erstatningsansvarligetter de alminnelige erstatningsreglereller har inngått forlik uten å erkjenne ansvar,belastes denne posten. Unntatt er utbetalingersom følge av statens ansvar i kontraktsforhold ogansvar i forbindelse med statens forretningsdrift.Bevilgningen på posten er regelstyrt, og bevilgningsforslageter et overslag.I Høyesteretts dom Rt. 2005 s. 1365, den såkalteFinnanger II-saken, ble staten dømt til å erstattetap som følge av brudd på EØS-avtalen. Sakengjaldt spørsmålet om staten var erstatningsansvarligfor uriktig gjennomføring av EUs motorvognforsikringsdirektiveri norsk rett i forbindelse medtilslutningen til EØS-avtalen. Den uriktige gjennomføringenhadde medført at en skadelidt ikkefikk medhold i sitt krav mot forsikringsselskapetetter bilansvarsloven. I etterkant av dommen erdet innkommet erstatningskrav fra 35 skadelidtesom er i samme situasjon. Det gjenstår å behandlefire saker. Disse varierer med hensyn til skadeomfangog sannsynlig erstatningsbeløp. Det antas atde fleste vil bli løst i 2010.I en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen20. juni 2008 kom EFTA-domstolen til at bilansvarslovenvar i strid med EUs motorvognforsikringsdirektiver(EØS-relevante), og at bruddetpå EØS-avtalen var tilstrekkelig kvalifisert til åkunne utløse erstatningsansvar for staten. I etterkanthar staten erkjent ansvarsgrunnlag for skaderinntruffet fra og med 2001 til og med 1. juli2009. Stortinget har i tråd med Regjeringens forslagvedtatt å endre bilansvarsloven slik at skadevolderensoppreisningsansvar nå omfattes av denobligatoriske forsikringsdekningen etter loven.Stortingets vedtak innebærer at norsk rett nå erbragt i samsvar med EØS-retten. Endringene i bilansvarsloventrådte i kraft 1. juli 2009. Det har per1. august 2010 kommet inn om lag 500 krav omerstatning som følge av manglende oppreisningserstatningetter motorvognulykke. Per 1. august2010 er det utbetalt om lag 20 mill. kroner. Dettebeløpet inkluderer advokatutgifter og renter. Per1. august 2010 gjenstår det ca. 70 krav som ikke erferdigbehandlet. Justisdepartementet mottar fortsattkrav, og det antas at det vil bli utbetalt erstatningerogså i 2011. Størrelsen på kravene varierer,og det samme gjelder dokumentasjonen for skadenhos den enkelte skadelidte.Landsforeningen for trafikkskadde har anlagtgruppesøksmål mot staten ved Justisdepartementetfor Oslo tingrett med påstand om at det eransvarsgrunnlag også for skadetilfeller inntruffeti perioden 1. januar 1994 til 31. desember 2000.Hovedforhandling er berammet til november2010. Før utfallet av søksmålet er klart er detsvært vanskelig å anslå bevilgningsbehovet for2011. Dersom staten taper søksmålet må det forventesen økning i utbetaling på posten. På nåværendetidspunkt er det imidlertid ikke mulig åanslå hvor mange krav som vil komme dersomstaten taper søksmålet. Gjennomsnittlig utbetalingper sak i dag er ca. 80 000 kroner, og dersomvi legger til grunn samme antall saker for perioden1994-2001 (forutsatt at staten taper søksmålet),vil utbetalingene kunne komme opp i omlag 60 mill. kroner for perioden 1994 til og med1. juli 2009.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling foreslås det å redusere bevilgningen påposten.Det foreslås en bevilgning på posten på 100,7mill. kroner.Post 72 Erstatning i anledning avstraffeforfølging, overslagsbevilgningEtter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31, jf.forskrift om standardsatser for erstatning i anledningstraffeforfølging, har en siktet rett til erstatningfor økonomisk tap og til oppreisning etterfaste satser for krenkelse eller annen skade avikke-økonomisk art dersom vedkommende blirfrifunnet, forfølgingen mot vedkommende blirinnstilt, eller vedkommende har vært pågrepeteller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner.Bevilgningen på posten erregelstyrt.Det foreslås en bevilgning på posten på 18,9mill. kroner.

162 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. 472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofrePost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 19 417 19 336 20 18170 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning 172 585 179 699 185 270Sum kap. 472 192 002 199 035 205 4511 InnledningKontoret for voldsoffererstatning behandler søknaderom voldsoffererstatning fra personer somer påført personskade som følge av straffbarvoldshandling. Bemanningen ved Kontoret forvoldsoffererstatning utgjorde 21 årsverk per1. mars 2010. Kontoret behandler og avgjør søknaderom voldsoffererstatning i første instans.Kontoret for voldsoffererstatning har ansvaretfor Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, ialt 14 kontorer. Bemanningen ved Rådgivningskontorenefor kriminalitetsofre utgjorde 12 årsverkper 1. mars 2010. Det vises for øvrig tilomtale under punkt 4.1.2.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten dekker driftsutgifter tilKontoret for voldsoffererstatning og driftsutgifterfor Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.472, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3472, post 01, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på 20,2mill. kroner.Post 70 Erstatning til voldsofre,overslagsbevilgningPosten er en regelstyrt overslagsbevilgning ogskal gå til erstatningsbeløp i saker etter voldsoffererstatningsloven,herunder saksomkostninger iforbindelse med søknaden og klagebehandlingen.Det foreslås en bevilgning på posten på 185,3mill. kroner.Kap. 3472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofrePost Betegnelse Regnskap200918 Refusjon av sykepenger 226Sum kap. 3472 226Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag20111 PostomtalePost 01 Diverse inntekterInntektene på posten er refusjoner som skaldekke utgifter til kurs og seminarer i regi av Kontoretfor voldsoffererstatning.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.472, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3472, post 01, jf. forslag til vedtak.

2010–2011 Prop. 1 S 163Justis- og politidepartementetKap. 473 Statens sivilrettsforvaltningPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 32 553 31 511 31 584Sum kap. 473 32 553 31 511 31 5841 InnledningStatens sivilrettsforvaltning fatter vedtak på fleresivilrettslige felt og har ansvar for klagesaker etterlov om fri rettshjelp, klager over fylkesmennenesvedtak i tomtefestesaker og oppgaven med stadfestelseav testament. Virksomheten er videredelegert kompetanse til å avgjøre spørsmålet omerstatning i anledning av straffeforfølging etterstraffeprosessloven kapittel 31. Virksomheten harogså sekretariatsfunksjoner for Erstatningsnemndafor voldsofre, Stortingets rettferdsvederlagsutvalg,Den rettsmedisinske kommisjon og fra1. desember 2010 Barnesakkyndig kommisjon.Statens sivilrettsforvaltning skal være et kompetansesenterpå fagområdene som tilligger virksomheten.Bemanningen i Statens sivilrettsforvaltningutgjorde 44 årsverk per 1. mars 2010.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten dekker driftsutgifter tilStatens sivilrettsforvaltning. Bevilgningen dekkerogså godtgjørelser, reise- og kursutgifter til medlemmerav utvalgene for rettferdsvederlag ogErstatningsnemnda for voldsofre.Bevilgningen dekker i tillegg de ordinæredriftsutgiftene til Den rettsmedisinske kommisjon,herunder kommisjonens sekretariat.I høringsnotat 15. juni 2010 foreslår Justisdepartementetå overføre behandlingen av klagesakenetil Statens sivilrettsforvaltning.Det foreslås en bevilgning på posten på 31,6mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.473, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3473, post 01, jf. forslag til vedtak.Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltningPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Diverse inntekter 341 157 162Sum kap. 3473 341 157 1621 PostomtalePost 01 Diverse inntekterInntektene på posten er refusjoner som skaldekke utgifter som Den rettsmedisinske kommisjonhar i forbindelse med kurs og eventuelleandre inntekter.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.473, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3473, post 01, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på162 000 kroner.

164 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. 474 KonfliktrådPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 54 568 55 891 60 408Sum kap. 474 54 568 55 891 60 4081 InnledningSom en viktig del av rettspleien tilbyr konfliktrådenemekling, tilrettelagte møter og stormøtermellom parter i konflikt som følge av et straffbartforhold eller sivile uoverensstemmelser av rettsligeller utenomrettslig art. Sekretariatet for konfliktrådenehar ansvaret for drift og utvikling av 22konfliktråd.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen skal gå til drift av 22 konfliktråd, ogtil drift av Sekretariatet for konfliktrådene. Vedsekretariatet utgjorde bemanningen 14 årsverkper 1. mars 2010, mens i konfliktrådene varbemanningen på samme tidspunkt 59,5 årsverk.På bakgrunn av overkapasitet i Siviltjenestensadministrasjon overført enkelte ansatte fra Siviltjenestentil politidistrikt og konfliktråd, jf. revidertnasjonalbudsjett 2010. Bevilgningen foreslås derforøkt med 1,1 mill. kroner, mot en tilsvarendereduksjon i bevilgningen under kap. 450, post 01,jf. omtale under kap. 450, post 01.På bakgrunn av forventet inntekt i 2011 påkap. 3474, post 02 foreslås bevilgningen på kap.474, post 01 økt med 1,1 mill. kroner.Samlet foreslås bevilgningen økt med 4,5 mill.kroner. Det foreslås en bevilgning på posten på60,4 mill. kroner.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.474, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3474, post 02, jf. forslag til vedtak.Kap. 3474 KonfliktrådPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201102 Refusjoner 5 266 1 124 2 25918 Refusjon av sykepenger 455Sum kap. 3474 5 721 1 124 2 2591 PostomtalePost 02 RefusjonerInntektene på posten er refusjoner som skaldekke konfliktrådenes utgifter i forbindelse medkurs og konferanser.Det foreslås at Justisdepartementet i 2011 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap.474, post 01 mot tilsvarende merinntekter underkap. 3474, post 02, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på 2,3mill. kroner.

2010–2011 Prop. 1 S 165Justis- og politidepartementetKap. 475 BobehandlingPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 64 200 59 959 71 21821 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 5 864 8 174 8 427Sum kap. 475 70 064 68 133 79 6451 InnledningBevilgningen på kapitlet dekker statens ansvar forutgifter til konkursbehandling i tilfeller hvor boeteller den som begjærer konkurs (rekvirenten)ikke dekker utgiftene. I tillegg dekker bevilgningenutgifter til Justisdepartementets særskiltegarantiordning til granskning av konkursboer derdet mangler midler og det foreligger mistanke omøkonomisk kriminalitet. Videre dekker bevilgningenadministrasjon og utgifter til Konkursrådet.2 PostomtalePost 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten dekker statens regelstyrteutgifter i forbindelse med behandlingen avsaker om tvangsoppløsning av aksjeselskaper ogsaker om konkurs i henhold til konkursloven § 73.På bakgrunn av regnskapstall og forventetutvikling foreslås det å øke bevilgningen på posten.Det foreslås en bevilgning på posten på 71,2mill. kroner.Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføresBevilgningen på posten skal dekke utgifter tilgranskning av konkurs- og tvangsavviklingsboer ihenhold til Justisdepartementets særskilte garantiordningog utgifter til drift av Konkursrådet.Garantimidler kan benyttes der boet selv manglermidler og det foreligger mistanke om økonomiskkriminalitet.Det blir innvilget midler fra garantiordningen iom lag 100–150 saker i året. Det foreslås at Justisdepartementetunder ordningen med utgifter tilfortsatt bobehandling i 2011 får fullmakt til åkunne pådra seg forpliktelser utover gitt bevilgningunder kap. 475, post 21 med inntil 10 mill.kroner, men slik at totalrammen for nytt og gammeltansvar ikke overstiger 33 mill. kroner, jf. forslagtil vedtak. Videre foreslås det at Justisdepartementeti 2011 får fullmakt til å nettoføre somutgiftsreduksjon under kap. 475, post 21 tilbakebetalteinntekter under ordningen med utgifter tilbobehandling, jf. forslag til vedtak. Slik tilbakebetalingskjer i de tilfeller hvor boet likevel får innpenger etter at tingretten har betalt ut garantibeløptil bobestyrer.Videre dekker bevilgningen godtgjørelser tilmedlemmene av Konkursrådet og Konkursrådetsutgifter til administrasjon, varer og tjenester.Det foreslås at Justisdepartementet får fullmakttil å nettoføre som utgiftsreduksjon underkap. 475, post 21 inntektene ved avholdelse avkonferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekterfra rådets øvrige virksomhet, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på posten på 8,4mill. kroner.

166 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetProgramkategori 06.80 SvalbardbudsjettetUtgifter under programkategori 06.80 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1150-59 Overføringer til andre statsregnskaper -297 841 112 977 91 086 -19,4Sum kategori 06.80 -297 841 112 977 91 086 -19,4Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11480 Svalbardbudsjettet -297 841 112 977 91 086 -19,4Sum kategori 06.80 -297 841 112 977 91 086 -19,4Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettetsom en egen budsjettproposisjon samtidig medstatsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen til åoppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordandisse midlene kan anvendes. De skatter ogavgifter som innkreves på Svalbard skal i sin helhetkomme Svalbard til gode. Stortinget sluttetseg til Regjeringens ønske om å videreføre ordningenmed et eget svalbardbudsjett underbehandlingen av St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard.Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet tildekning av underskuddet på svalbardbudsjettet.Som det fremgår av regnskapstallene for 2009, varinntektene dette året unormalt høye. Dette hargitt et positivt resultat som innebærer at svalbardbudsjetteti 2009 ikke mottok et tilskudd, men tilbakeførtemidler til statskassen. For 2011 er detforeslått 266,9 mill. kroner i utgifter og 175,8 mill.kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansenblir 91,1 mill. kroner. Det er denne differansenmellom utgifter og inntekter i svalbardbudsjettetsom danner grunnlaget for tilskuddet fraJustisdepartementets kap. 480. Reduksjonen i tilskuddeti 2011 skyldes i hovedsak at det er forventeten økning i skatteinntekter i forhold til saldertbudsjett 2010.Bevilgninger til drift av barnehager blir innlemmeti rammetilskuddet til kommunene fra2011. I den sammenheng er 11,2 mill. kroner rammeoverførtfra Kunnskapsdepartementet sitt budsjetttil svalbardbudsjettet. Midlene går inn i tilskuddettil Longyearbyen lokalstyre til drift avbarnehagene i Longyearbyen.Regjeringen la våren 2009 fram St.meld. nr. 22(2008-2009) Svalbard. Stortingets behandling avmeldingen, jf. Innst. S. nr. 336 (2008-2009), viser atdet fremdeles er bred politisk enighet om hovedmålenei svalbardpolitikken. Målene har liggetfast i lang tid og historien har vist at en forvaltningav øygruppen etter disse målene har vært vellykket.Som følge av satsingen på Svalbard har Sysselmanneni den senere tid opplevd en økning i sineoppgaver både i omfang og kompleksitet. For åavhjelpe dette ble Sysselmannens rammer styrketmed 7,3 mill. kroner i 2010. Økningen bidro til atbestillingen fortsatt kan utføre dagens oppgaverpå en god og effektiv måte. Denne styrkingenvidereføres i 2011 og vil bidra til å sikre en godberedskap på øygruppen.

2010–2011 Prop. 1 S 167Justis- og politidepartementetStyrkingen bidro også til at man kunne videreførearbeidet med nødvendige reparasjoner ogoppgraderinger av sysselmannsboligen. Dettearbeidet fortsetter i 2011. I sum medvirker dettetil å tydeliggjøre den viktige rollen Sysselmannenhar som regjeringens fremste representant påøygruppen.Bevilgninger til tiltak på Svalbard har i perioden2006-2010 blitt økt med 52 mill. kroner til følgendetiltak:– I 2007 ble tilskuddet til Svalbard økt med 20mill. kroner til etablering av en reservekraftløsningi Longyearbyen.– Fra 2008 er det innført et nytt skattesystemsom tilsvarer en inntektsreduksjon og økt tilskuddtil Svalbard på 14 mill. kroner.– Rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjetteter lagt om. Dette har gitt en styrking av tilskuddetpå 5,5 mill. kroner i perioden.– I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett2009 ble det bevilget 1 mill. kroner for å utbedresysselmannsboligen.– Svalbardbudsjettet ble i forbindelse med revidertnasjonalbudsjett 2009 også styrket med1,4 mill. kroner for å videreføre feltinspektørtjenesteni 2009.– Foruten styrkingen på 7,3 mill. kroner til Sysselmanneni 2010, ble budsjettet styrket med2,7 mill. kroner for å møte utfordringene innenskole- og barnehagesektoren.I tillegg til tilskuddet over kap. 480 har staten årligbetydelige utgifter, blant annet til støtte til forskningpå Svalbard og til nasjonale tiltak som sykehusog universitet i Longyearbyen. Utgiftene tildisse formålene bevilges over det ordinære statsbudsjettetunder de enkelte fagdepartementerskapitler. En oversikt over og omtale av bevilgningertil svalbardformål over de andre fagdepartementenesbudsjetter er gitt i svalbardbudsjettetpkt. 4 og vedlegg 1.Det er gitt en nærmere redegjørelse for målenefor norsk svalbardpolitikk i svalbardbudsjettetfor 2011, punkt 2.

168 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetProgramkategori 06.90 Beskyttelse og innvandringUtgifter under programkategori 06.90 fordelt på kapitlerKap. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/11490 Utlendingsdirektoratet 3 601 103 4 574 643 3 755 840 -17,9491 Utlendingsnemnda 224 920 246 104 261 219 6,1Sum kategori 06.90 3 826 023 4 820 747 4 017 059 -16,7Utgifter under programkategori 06.90 fordelt på postgrupperPost-gr. Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010Forslag2011(i 1 000 kr)Pst. endr.10/1101-23 Driftsutgifter 3 617 320 3 825 383 2 962 663 -22,630-49 Nybygg, anlegg m.v. 100 000 176 000 76,060-69 Overføringer til kommuner 169 628 235 220 239 885 2,070-89 Overføringer til private 39 076 660 144 638 511 -3,3Sum kategori 06.90 3 826 023 4 820 747 4 017 059 -16,71. InnledningProgramkategorien omfatter utforming og iverksettingav den delen av innvandrings-, asyl- ogflyktningpolitikken som Justisdepartementet haransvar for. Utvikling og forvaltning av utlendingslovgivningen,driften av mottak for asylsøkere ogkvoten for uttak av overføringsflyktninger er deviktigste virkemidlene for gjennomføring av politikken.I tillegg til de sentrale instansene på området,Justisdepartementet, Arbeidsdepartementet(arbeidsinnvandring og EØS-innvandring), Utlendingsdirektoratet(UDI) og Utlendingsnemnda(UNE), dekkes vesentlige oppgaver innenforutlendingsforvaltningen av politiet og utenrikstjenesten.Fra 2010 ligger hovedansvaret for utlendingsfeltetog innvandringspolitikken i Justisdepartementet.Dette har styrket samordningen mellomforvaltningsoppgavene i politiet, UDI og UNE.Overføringen av ansvaret for integreringspolitikkentil Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementethar bidratt til å klargjøre ansvarsdelingenmellom innvandrings- og integreringspolitikken,men gjør også at det er viktig med gode samarbeidsrutinermellom departementene. Behovetfor slike rutiner forsterkes av at en betydelig delav nåværende innvandring til Norge sortererunder Arbeidsdepartementet.De største utgiftspostene under programkategori06.90 er knyttet til drift av mottak for asylsøkere(kap. 490, post 21), økonomiske ytelser tilbeboere i mottak (kap. 490, post 70), vertskommunetilskudd(kap. 490, post 60) og til drift avUDI og UNE (kap. 490, post 01 og 22 og kap. 491,post 01 og 21). Bevilgningsbehovet på feltet er istor grad avhengig av antallet personer som søkerasyl og andre tillatelser til opphold og arbeid iNorge. Bevilgningsforslaget under programkategori06.90 for 2011 innebærer en betydelig reduk-

2010–2011 Prop. 1 S 169Justis- og politidepartementetsjon sammenliknet med saldert budsjett 2010.Hovedårsaken er at det forventes langt færre asylsøkerei 2011 (10 000, derav 800 enslige mindreårige)sammenliknet med det som ble lagt tilgrunn i saldert budsjett 2010 (18 500, derav 2 800enslige mindreårige).Tabell 2.24 Sentrale prognoser til grunn for2011-budsjettetAntallAsylsøkere 10 000Overføringsflyktninger 1 200Oppholdssaker til UDI 77 600Familiemedlemmer til flyktninger(reiseutgifter) 700Personer i mottak, gjennomsnitt 18 080Tallene i tabellen er prognoser, og må ikke forvekslesmed måltall. Prognoser som gjelder asylsøkereog innvandring er usikre.2. Mål og delmålRegjeringens hovedmål er en helhetlig og konsekventinnvandrings- og flyktningpolitikk. For å nådette må utlendingsforvaltningen være samordnet,effektiv og serviceorientert og kunne håndterestore svingninger i antall søknader om opphold.Det er dessuten nødvendig med systematiskkunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutviklingog forvaltning.Det er sentralt for Regjeringen å sikre beskyttelseog hjelp til så mange som mulig av det storeantallet mennesker som er på flukt i verden. Vanligviser det mest effektivt å gi slik hjelp i sammeregion, ofte i naboland der mange flyktninger ogandre fordrevne befinner seg. Slike land mottarbistand fra FN og av enkeltland, bl.a. Norge, for åkunne ta seg av dem som er på flukt, jf. nærmereomtale i Prop. 1 S (2010-2011) for Utenriksdepartementet.I tråd med internasjonale forpliktelserog norsk lovgivning vil Norge også gi opphold tilasylsøkere som fyller vilkårene for beskyttelseeller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.Det er viktig å verne om retten til beskyttelse forflyktninger. For at asylinstituttet ikke skal bli svekketog miste oppslutning i befolkningen, ønskerRegjeringen å forebygge at personer som ikke harbehov for beskyttelse, likevel søker asyl her i landet.Videre er det et mål å forhindre at mange,også barn og unge som sendes på en farefull ferdfor å søke asyl i Europa, blir ofre for menneskesmuglereog menneskehandel. Mottakstilbudetfor asylsøkere skal være nøkternt og differensierti henhold til søkers behov og hvilken fase i asylprosedyrensøkeren er i.Innvandringen til Norge skal styres slik at dener samfunnstjenlig, balansert og bærekraftig. Innreiseog innvandring til Norge reguleres og kontrolleresi overensstemmelse med internasjonaleforpliktelser og avtaler. Det er ønskelig å legge tilrette for økende reisevirksomhet, og sikre atvisumbehandling og grensepassering foregåreffektivt og smidig innen de rammer Schengensamarbeidetgir. Regelverket for familieinnvandringskal sikre at nære familiemedlemmer kanleve sammen. Samtidig skal krav til inntekt(underholdskravet) sikre at den som bor her i landet(referansepersonen), kan forsørge den somflytter til Norge. Underholdskravet skal ogsåstyrke posisjonen til unge mennesker i Norge slikat de kan motstå press om å inngå ekteskap, oglegge bedre til rette for at de som får innvilgetopphold som familiemedlemmer kan delta aktivt isamfunnslivet. Regelverket for familieinnvandringskal dessuten forhindre at proformaekteskapgir grunnlag for opphold her. Videre er det et målå legge til rette for rekruttering av etterspurt utenlandskarbeidskraft, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S(2010-2011) for Arbeidsdepartementet, og for kultur-og kunnskapsutveksling. Det er avgjørendefor innvandringspolitikkens legitimitet at personeruten lovlig opphold returnerer til hjemlandet såraskt som mulig, helst frivillig, men om nødvendigmed tvang. Innsats på returområdet er derfor høytprioritert.

170 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetTabell 2.25 Mål for programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandringHovedmålHelhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikkEffektiv justissektorDelmålMålrettet utlendingskontrollRegulert familieinnvandring som ivaretar familiensenhet og motvirker tvangsekteskapBeskyttelse og varige løsninger for flyktningerFærre asylsøkere uten beskyttelsesbehovTilpasset og nøkternt mottakstilbud forasylsøkereRask retur av utlendinger uten lovlig oppholdSamordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltningSystematisk kunnskapsinnhenting som grunnlagfor politikkutvikling og forvaltning3. Hovedutfordringer og budsjettmessigeprioriteringer3.1 Utviklingstrekk og utfordringerOm lag 214 millioner mennesker bor, i følge InternationalOrganization for Migration (IOM), i etannet land enn sitt fødeland og regnes som internasjonalemigranter. Det utgjør om lag tre pst. avjordas befolkning. Nærmere halvparten av dem erkvinner. Økt migrasjon er ett viktig kjennetegnved globaliseringen.Ved inngangen til 2010 var det 10,4 millionerflyktninger og mennesker i en flyktningliknendesituasjon som falt under ansvarsområdet til FNshøykommissær for flyktninger (UNHCR), og nestenen million asylsøkere som ikke hadde fått svarpå søknaden. 5 I tillegg kommer 4,8 millionerpalestinske flyktninger i Midtøsten som FNs særskilteorganisasjon for palestinske flyktninger(UNWRA) har ansvar for.Om lag 60 pst. av de internasjonale migrantenebefinner seg i rike, industrialiserte land iEuropa, Nord-Amerika og Oseania. I mange avdisse landene er den demografiske utviklingenpreget av en raskt aldrende befolkning. Samtidighar en voksende andel unge mennesker i fattigeog ofte konfliktfylte land sør og øst for Europaproblemer med å finne arbeid i hjemlandet. Dettebetyr at migrasjonsstrømmene kan komme til åøke.5For rike, industrialisert land regner UNHCR bare med demsom har fått beskyttelse de siste ti årene i tallene. Forresten av verden gjøres det ingen slik tidsmessig avgrensning.Iflg. UNHCR er det derfor i underkant av 38 000 flyktningermv. i Norge, mens i følge SSB var det nesten 105 000personer med flyktningbakgrunn hvis påfølgende familieinnvandringholdes utenfor per 1. januar 2009.Den globale økonomiske nedgangen påvirkerogså migrasjonsstrømmene. På kort sikt ser detut til at arbeidsmigrasjon til og innen Europa haravtatt noe fordi etterspørselen etter arbeidskraftminker. Omfanget og varigheten av reduksjonenvil avhenge av hvor sterk den økonomiske nedgangenblir, og hvor lenge den varer. Virkningenfor familieinnvandring, antall asylsøkere og internasjonalestudenter er mer usikker. Situasjonenvil kunne variere fra land til land, avhengig av politikk,regelverk og andre samfunnsforhold.Håndteringen av internasjonal migrasjon,både tvungen og frivillig, innebærer mange utfordringerfor verdenssamfunnet, for regionalt samarbeidog for den enkelte stat. Norge deltar i etomfattende internasjonalt samarbeid på migrasjonsområdet,i første rekke innen Norden, medEU, innenfor Organization for Economic Cooperationand Development (OECD) og med UNHCR.Schengen-samarbeidet er blant annet bestemmendefor vårt arbeid med grensekontroll ogvisum. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 9(2009-2010) Norsk flyktning- og migrasjonspolitikki et europeisk perspektiv, jf. Innst. 327 S(2009-2010).I 2009 innvandret 56 700 utenlandske statsborgeretil Norge. Fratrukket utvandringen sammeår ble nettoinnvandringen av utenlandske borgere38 300, en reduksjon på om lag 5 000 fra detrekordhøye nivået i 2008. Nettoinnvandringen varklart størst fra Polen med nærmere 7 000, mendet var nesten en halvering av nivået i 2008. Dernestvar nettoinnvandringen vel 3 000 fra Sverigeog 2 600 fra Litauen. Størst økning i 2009 haddeIsland med en tidobling. Samlet kom 58 pst. avinnvandringen fra medlemsland i EU. Dette var

2010–2011 Prop. 1 S 171Justis- og politidepartementethovedsakelig arbeidsinnvandring og noe familieinnvandringsamt en del studenter.I 2009 var det rekordhøy utvandring av utenlandskeborgere med 18 400. Det var størstutvandring av polske borgere, om lag 3 600 forlotNorge. De polske utvandrerne hadde gjennomsnittligbodd ett år og tre måneder i landet. Hverfjerde svenske utvandrer i 2009 hadde innvandretsamme år. Flyttestatistikken for første halvår 2010viser at både innvandring og utvandring økte,sammenliknet med 2009. Bare i 2008 var det størrenettoinnvandring fra utlandet.Den store innvandringen de seinere årene harsærlig berørt Oslo-området og enkelte andre størrebyer. Innvandring er likevel viktig for befolkningsutviklingeni svært mange kommuner. 414av landets 430 kommuner hadde et innvandringsoverskuddi 2009.Antallet asylsøkere har variert de siste tiårenei de fleste land, men det har vært spesielt storesvingninger i Norge. UNHCRs tall for 44 industrialisertemottakerland 6 viser en samlet reduksjonpå 43 pst. fra 2003 til 2006, og en økning på 12 pst.fra 2007 til 2008 og nesten nøyaktig samme antallsøkere i 2009, vel 377 000. For Norges del var deten reduksjon på 67 pst. fra 2003 til 2006, deretteren sterk økning på 123 pst. fra 2007 til 2008, og enmer moderat vekst på 19 pst. fra 2008 til 2009.Norge var på åttendeplass blant disse mottakerlandenemed om lag 5 pst. av samlet antall asylsøkerei 2009. Antall asylsøkere per tusen innbyggerevar 3,6. Bare småstater som Liechtenstein ogMalta hadde høyere andeler. Snittet for EU var 0,5i 2009.6 Asylum Levels and Trends in Industrialized Countries2009, UNHCR 201076543210Figur 2.4 Asylsøkere per capita – utvalgte europeiske land – 2009Kilde: EUROSTATHvis man ser på hele femårsperioden 2005-2009,var antall asylsøkere per tusen innbyggere 10,2 iNorge. For EU var snittet 2,3 for hele femårsperioden.Dette innebærer at Norge i flere år har tattimot en relativt stor andel av asylsøkerne somkommer til Europa, ut fra folketallet. I 2009 varsærlig andelen av enslige mindreårige høy. Da tokvi imot 20 pst. av alle som oppga å være ensligemindreårige da de søkte asyl i EU- og EFTA-landene.For nærmere omtale, se punkt 4.1.4.Siden høsten 2009 har tendensen vært en markertnedgang i antall asylsøkere til Norge. Vedutgangen av første halvår 2010 hadde om lag 4 500personer søkt asyl. Det er ca. 45 pst. færre asylsøkereenn i samme periode i fjor. Det er nedgangfor samtlige søkergrupper, men særlig i antallsøkere fra Afghanistan. Det er samtidig en betydeliglavere andel asylsøkere som oppgir å være ensligemindreårige, 9 pst. ved utgangen av førstehalvår 2010 sammenliknet med 14,5 pst. i hele2009. En rekke europeiske land har som Norge

172 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetmottatt færre søkere i år, men nedgangen her ilandet i første halvår var blant de aller største.Den relativt sterke nedgangen har flere årsaker.Flere av Regjeringens innstrammingstiltakhar hatt en virkning, sammen med endringer iandre europeiske lands politikk, økt samarbeidmed viktige transittland og endrede forhold i noenopprinnelsesland. Utviklingen og betydningen avenkelte innstrammingstiltak omtales nærmereunder punkt 4.1.4.I 2009 var det en markert nedgang i arbeidsinnvandringensammenliknet med de siste årene,mens tallene for første halvår 2010 tyder på en vissøkning. Det må imidlertid tas forbehold om usikretall på grunn av overgangen til en registreringsordningfor EØS-borgere fra 1. oktober 2010, jf.nærmere omtale av utviklingen i arbeidsinnvandringeni Prop. 1 S (2010-2011) for Arbeidsdepartementet.Familieinnvandringen til Norge har i mindregrad blitt direkte påvirket av de økonomiske nedgangstideneenn arbeidsinnvandringen. Etter enmarkert oppgang i antall tillatelser i 2007 og 2008,gikk de ned igjen i 2009, sannsynligvis på grunnav redusert arbeidsinnvandring. I første halvår2010 er antallet innvilgede familieinnvandringstillatelsernær halvert sammenliknet med førstehalvår 2009 fordi EØS-borgere ikke lenger trengerå søke om oppholdstillatelse. For personer fraland utenfor EØS-området er det en mindre nedgang,om lag 9 pst. Innvilgelsesprosenten har baresunket marginalt fra 2009 til første halvår 2010, fra75 til 73 pst.Statistisk sentralbyrå (SSB) anslo at det kunneoppholde seg mellom 10 500 og 32 000 utlendingeruten lovlig opphold i Norge i 2006, og at18 000 personer var det mest sannsynlige anslaget.7 Dette er bl.a. personer med endelig avslag påen asylsøknad eller annen søknad om opphold,personer som har mistet oppholdsgrunnlageteller personer som har kommet hit ulovlig og aldrihar søkt om noen tillatelse. Det er en utfordringfor gjennomføringen av en troverdig asyl- og innvandringspolitikkat et stort antall mennesker oppholderog livnærer seg her ulovlig. Som Schengen-landblir Norge påvirket av politikken i andreland i Europa. Kombinasjonen av økonomiskenedgangstider i store deler av verden, store økonomiskeutfordringer i flere europeiske statermed økende arbeidsledighet og innstramming i7Li Chun Zhang (2008), Developing Methods for Determiningthe Number of Unauthorized Foreigners in Norway, i Fafo ogSSB: Learning About Illegals: Issues and Methods, rapportfor UDI.asyl- og innvandringspolitikken, kan føre til merulovlig innvandring og opphold.Erfaringene viser at antall søknader om oppholdog asyl kan variere betydelig på relativt korttid. Dette stiller store krav til omstillingsevne,kompetanse og kapasitet i alle deler av utlendingsforvaltningen,både i politiet, utenrikstjenesten,UDI og UNE. I tillegg stilles det krav til UDI, Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi), kommuneneog en rekke sektormyndigheter i forbindelsemed etablering og nedbygging av mottakstilbud,bosettings- og integreringsarbeid.For kommende år vil Regjeringen framhevefølgende hovedutfordringer på de delene avmigrasjonsområdet som Justisdepartementet haransvar for:– At asylinstituttet fungerer etter hensikten, herunderat Norge mottar færre asylsøkere utenbehov for beskyttelse.– At personer uten lovlig opphold raskt returnerertil hjemlandet eller annet land som haransvar for å behandle asylsøknaden i henholdtil Dublin II-forordningen.– At organisering og arbeidsmetoder i utlendingsforvaltningenvidereutvikles for å få tilrask og korrekt behandling av utlendingssakerog redusere antall ubehandlede saker.– At identiteten til en større andel av asylsøkerneblir klarlagt.3.2 Budsjettmessige prioriteringerDe viktigste budsjettmessige prioriteringene ibudsjettforslaget for programkategori 06.90 i 2011følger nedenfor.EFFEKT-programmetRegjeringen foreslår å bevilge 192,6 mill. kroner(derav 176 mill. kroner til investeringer) til utviklingog innføring av nye elektroniske løsninger iutlendingsforvaltningen, organisert i EFFEKTprogrammet.Dette er et sentralt tiltak i Regjeringenssatsing på å effektivisere og få en mer helhetligutlendingsforvaltning, samt å bedre brukerservicen.Målet er bl.a. å redusere ressursbrukenper sak, få raskere avgjørelser, bedre informasjonog service overfor søkere, samt bedre samordningog kommunikasjon mellom virksomhetene.Dette skjer ved å etablere elektronisk saksflytmellom UDI, politiet, utenrikstjenesten, UNE ogIMDi, samt nettløsninger i kommunikasjonenmed publikum og berørte parter.

2010–2011 Prop. 1 S 173Justis- og politidepartementetSaksbehandlingskapasitet i UDI og UNEDet høye antallet asylsøkere i perioden 2008-2009har skapt et stort press på UDIs og UNEs saksbehandlingskapasitet.Selv om bevilgningen ogbemanningen til UDI og UNE er styrket, harantallet ubehandlede saker i virksomhetene økt.Nedgangen i antall asylsøkere i 2010 har gitt romfor å redusere antallet ubehandlede saker i UDI.Restansebeholdningen ved utgangen av 2010 forventeslikevel å være betydelig, både for UDI(særlig oppholdssaker) og UNE (særlig asylsaker).I budsjettforslaget legger Regjeringen derforopp til at antallet ubehandlede saker skal reduseresbåde i UDI og UNE i 2011. Det er stor usikkerhetknyttet til antall asylsøkere framover, og erfaringsmessigkan dette endre seg raskt. Regjeringenmener man på denne bakgrunn må værevarsom med å redusere bemanningen for raskt,og at man først må prioritere å redusere antallubehandlede saker.Støtte til retur og reintegreringRetur av personer med endelig avslag er en viktigforutsetning for at asylinstituttet skal fungere.Regjeringen foreslår å øke bevilgningen knyttet tilarbeidet med frivillig, assistert retur og tilbakevendingmed 42,7 mill. kroner i 2011, sammenliknetmed saldert budsjett 2010. Det foreslås særligå styrke det generelle returprogrammet (FSR) ogreturprogrammene for hhv. Irak (IRRINI) og Afghanistan(IRRANA). Det legges til grunn at envidereføring og styrking av eksisterende returprogramvil kunne medføre i overkant av 1 700 assistertefrivillige returer i 2011.ReturdirektivetEuropaparlamentet og Rådet for den europeiskeunion vedtok 16. desember 2008 direktiv 2008/115 EF om felles standarder og prosedyrer forretur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold.Returdirektivet er en videreføring av Schengenregelverket,og skal være gjennomført av medlemslandeneinnen 24. desember 2010. For 2011legges det til grunn at direktivet medfører en vissøkning i antall utvisningssaker, med tilhørendeøkt ressursbruk for UDI, UNE, politiet og til frirettshjelp. Regjeringen foreslår derfor å bevilge20,5 mill. kroner til dekning av disse merutgiftene.4. Mål, tilstandsvurdering og tiltak4.1 Helhetlig og konsekvent innvandrings- ogflyktningpolitikk4.1.1 Målrettet utlendingskontrollRapport og statusI 2009 ble det fattet i underkant av 110 000 førstegangsvedtaki visumsaker. Av disse ble 97 pst. ferdigbehandletav utenriksstasjonene, og 92 pst. avsøknadene ble innvilget. Nærmere 38 pst. av søknadeneble fremmet ved norske utenriksstasjoneri Russland. Første halvår 2010 ble det fattet 56 500vedtak i saker som gjaldt ulike former for besøksvisum.Det er 3 500 flere vedtak enn i første halvår2009. 94 pst. av søknadene ble innvilget. Nesten34 pst. av visumsøknadene ble fremmet ved norskeutenriksstasjoner i Russland, en klar nedgangfra første halvår 2009.Mange mennesker søker seg til Europa. Deter behov for et utstrakt samarbeid mellom Schengen-landene,bl.a. om kontroll med yttergrenseneog gjennomføring av en felles visumpolitikk.Schengen-landenes sentrale visuminformasjonssystem(VIS) skulle opprinnelig ha vært idrift fra 1. januar 2007. Rettshjemmelen for VISdatabasenble imidlertid først formelt vedtatt i juni2008. Forsinkelser av teknisk karakter i noenmedlemsland, og dermed den sentrale delen avVIS som EU-kommisjonen har ansvaret for, harderetter ytterligere forsinket prosessen. VIS-systemetskal nå etter planen starte opp medio 2011.Norges arbeid med tilpasning av NORVIS, detnorske saksbehandlingssystemet for visumsakerog for kommunikasjon med VIS, blir forlengetsom en følge av dette.Fra 1. januar 2010 ble det innført en ny ordningmed bankgaranti som en mulig betingelse forutstedelse av visum i visse saker som gjelder privatbesøk.Ordningen innebærer at personen somvisumsøkeren ønsker å besøke i Norge, stillermed en økonomisk sikkerhet i form av en bankgarantipå 50 000 kroner. Formålet er å muliggjøre enmer fleksibel og liberal visumpraksis. En bankgarantikan bidra til å styrke en visumsøkers returforutsetninger,og kan brukes når utlendingsmyndigheteneer i tvil om søkeren vil returnere innenvisumtidens utløp. Ordningen kan bare brukes nårformålet med reisen er privatbesøk, men ikke nårpartene er nære familiemedlemmer. Ordningen vilheller ikke bli anvendt overfor land som vi mottarmange asylsøkere fra. Garantibeløpet frigis nårinnehaveren av visumet dokumenterer at han ellerhun har reist tilbake til sitt hjemland og har overholdtvilkårene for å ha visum.

174 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetSchengen-samarbeidets visumregelverk erblitt oppdatert med Visumforordningen (forordning810/2009) som trådte i kraft 5. april 2010.Forordningen kodifiserer tidligere visumregelverkog praksis og inneholder enkelte nyebestemmelser. Det gis bl.a. regler for hvordanmedlemslandene skal kunne delegere visse praktiskedeler av visumsaksbehandlingen til eksternetjenesteytere (outsourcing). Visumforordningener implementert i norsk rett gjennom utlendingsforskriften,og det er således lagt til rette for slikdelegering i visumsaker der Utenriksdepartementetfinner dette ønskelig.For Schengen-landene er det viktig å deleinformasjon og analyser om utvikling og trendervedrørende ulovlig innvandring til Europa. Også i2010 er det stor oppmerksomhet rundt trafikkenover Middelhavet. Man ser imidlertid en avtagendetendens hva gjelder båttrafikken, samtidigsom nye reiseruter blir hyppigere anvendt. Bl.a.er transittrafikken over Afrikas Horn og inn i Tyrkiaøkende. EUs rådsarbeidsgruppe (CIREFI),som utvekslet informasjon om illegal migrasjonog menneskesmuglingsmetoder er nedlagt i 2010.Ansvaret for etterretning og analyser er overførttil EUs grensekontrollbyrå (FRONTEX). Gjennomdatainformasjonssystemet ICONET varslerlandene hverandre om uregelmessige grensepasseringer.Gjennomføringen av EUs returdirektiv avdisse reglene i norsk rett vil medføre at det blirfattet flere vedtak om utvisning for brudd på utlendingslovensom følge av kortvarig ulovlig opphold.Samtidig medfører direktivet at det somhovedregel ikke skal ilegges innreiseforbud somoverstiger fem år for brudd på utlendingsloven.I 2009 ble 1 560 personer utvist for brudd påutlendingsloven. Dette er nesten dobbelt såmange som året før. I løpet av første halvår 2010gjaldt det 1 740 personer. Økningen skyldes bådeflere asylsøkere og bruk av mer ressurser for åbehandle flere slike saker. Tallet vil ventelig økeytterligere i 2011 som følge av innføringen avreturdirektivet.I henhold til utlendingsforskriften kan personersom antas utsatt for menneskehandel bli innvilgeten begrenset oppholdstillatelse, også kaltrefleksjonsperiode, på inntil seks måneder hvis deikke har søkt asyl. Terskelen er lav for å få en sliktillatelse. I tillegg åpnes det for å innvilge en tillatelsepå inntil ett år hvis de samarbeider med politiet.Denne tillatelsen kan fornyes for ett år av gangendersom vilkårene fortsatt er oppfylt. Dersomen person som er innvilget refleksjonsperiode harbarn, kan det gis oppholdstillatelse til barnet dersomdet anses å være en alvorlig fare for sikkerheteni hjemlandet.73 personer søkte om refleksjonsperiode i2009. Av disse ble 50 saker innvilget mens 23 bleavslått. 20 personer søkte om begrenset oppholdstillatelseetter utløpet av refleksjonsperioden. Tisaker ble innvilget, ni avslått og én henlagt. Fempersoner søkte om fornyelse av slik oppholdstillatelse,hvorav fire ble innvilget og én avslått. I førstehalvår 2010 innvilget UDI 16 og avslo syv søknaderom refleksjonsperiode. I tillegg innvilgetUDI 18 søknader om oppholdstillatelse til personersom tidligere hadde hatt refleksjonsperiodeog avslo fire slike søknader.Etter utløpet av en begrenset tillatelse, kan detsøkes om oppholdstillatelse etter lovens alminneligeregler. I utlendingsloven er det uttrykkelig lovfestetat ofre for menneskehandel anses som medlemmerav en spesiell sosial gruppe som dermedkan ha rett på anerkjennelse som flyktning dersomde risikerer forfølgelse. Det framgår også at detved vurderingen av oppholdstillatelse av humanitæregrunner, skal ses hen til om utlendingen harvært et offer for menneskehandel. Utlendingsforskriftenfastsetter at ofre for menneskehandel somavgir vitneforklaring som fornærmet i straffesakmot bakmennene, som hovedregel har rett til enoppholdstillatelse i Norge, jf. nærmere omtale avandre tiltak mot menneskehandel under programkategori06.40.I gjeldende utlendingslov har begrepet«grunnleggende nasjonale interesser» erstattetbegrepene «rikets sikkerhet» og «tvingende samfunnsmessigehensyn» i utlendingsloven 1988.«Grunnleggende nasjonale interesser» reflektererklarere hvilke interesser man ønsker å beskytte.Begrepet benyttes i flere bestemmelser i ny utlendingslov,herunder utlendingsloven § 76 tredjeledd som fastsetter at Justisdepartementet kaninstruere UDI og UNE i enkeltsaker for å ivaretahenholdsvis grunnleggende nasjonale interesserog utenrikspolitiske hensyn. Etter utlendingsloven1988 kunne departementet instruere i enkeltsakersom gjaldt «rikets sikkerhet». «Grunnleggendenasjonale interesser» er et videre begrepenn «rikets sikkerhet», og omfatter også «tvingendesamfunnsmessige hensyn». Det forhold at«grunnleggende nasjonale interesser» har erstattetbåde «rikets sikkerhet» og «tvingende samfunnsmessigehensyn», har således ført til en utvidelseav departementets instruksjonsmyndighet ienkeltsaker.Gjennom endringer i ny utlendingslov har detblitt en utvidet adgang til å beslaglegge reisedokument,samt å pålegge meldeplikt og bestemt opp-

2010–2011 Prop. 1 S 175Justis- og politidepartementetholdssted overfor personer som utgjør en trusselmot grunnleggende nasjonale interesser, jf.Ot.prp. nr. 105 (2008-2009) og Prop. 11 L (2009-2010).FN fører og oppdaterer en liste over personersom skal ilegges reiserestriksjoner internasjonalt.Ansvaret for den praktiske gjennomføringen avreiserestriksjonene er overført fra Justisdepartementettil UDI, som da også har ansvar for atUNE, politiet og utenriksstasjonene blir gjortkjent med endringer FN foretar i listene.I instruks til UDI i juni 2009 ble praksis overforasylsøkere uten identitetsdokumenter strammetinn, og innholdet er tatt inn i en egen bestemmelsei ny utlendingsforskrift. Det går nå fram avforskriften at det som vilkår for å innvilge oppholdstillatelsepå humanitært grunnlag somhovedregel skal kreves at utlendingen legger framdokumentasjon på sin identitet. Dersom tillatelseneskal gis uten at identiteten er dokumentert,fastsetter forskriften at det ev. kan gis en begrensettillatelse. I første halvår 2010 har UDI gitt flerebegrensede tillatelser pga. tvil om identitet ellermanglende dokumentasjon på identitet enn iandre halvår 2009. De begrensede tillatelseneskal virke som et initiativ til at flere asylsøke leggerfram dokumenter som bidrar til å avklareidentiteten. I saker der UDI tidligere ville ha innvilgettillatelse fordi identiteten er sannsynliggjort,gis det nå i større grad avslag hvis søkerenikke har fremlagt ID-dokumenter og det kan forventesat slike dokumenter fremlegges.Strategier og tiltakInnen Schengen-samarbeidet legges det stor vektpå å styrke arbeidet med dokumentsikkerhet ogbedre kontroll av personer som reiser inn i ellerbefinner seg på Schengen-territoriet. Det utviklesnye sikkerhetstiltak, bl.a. skal opprettelsen avvisumdatabasen VIS gi rask og effektiv tilgang pårelevante visumdata. Biometriske data om visumsøkereskal opptas av det Schengen-land sombehandler søknaden og lagres i den sentrale VISdatabasensom alle Schengen-landene har adgangtil. Biometridata lagret i VIS-basen skal også brukesi forbindelse med fastsettelse av identitet forasylsøkere. Oppholdskortene i Schengen-landeneskal bli standardiserte og skal inneholde biometriskedata i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk.Disse tiltakene vil gi bedre kunnskap om identitetentil dem som reiser inn på lovlig vis, og bidra tilå gjøre det lettere å fastsette identiteten til mangeav dem som oppholder seg ulovlig i Schengenområdet.EU-kommisjonen la i 2008 fram en tiltakspakkebestående av tre hovedelementer: Evalueringav EUs grensekontrollbyrå (FRONTEX), etableringav et europeisk grenseovervåkningssystem(EUROSUR), samt en rekke forslag til utviklingav den europeiske grenseforvaltningen, jf.omtale under programkategori 06.40. Forslagenetar sikte på å styrke effektiviteten i grenseforvaltningenog bidra til økt sikkerhet i kontrollen av dereisende. Forhandlingene om den endelige utformingenav alle elementene i denne pakken vilpågå i flere år framover. Norge blir knyttet til dettearbeidet som Schengen-medlem.Innenfor rammen av Schengen-samarbeidet erdet mulig å innføre en ordning med lokal grensetrafikk.Det vil innebære at beboere i grensenæreområder, som er innehavere av et grenseboerbevis,kan reise visumfritt til grenseområdet i detandre landet og oppholde seg der i en viss periode.Norge og Russland er i ferd med å inngå enslik avtale for å legge bedre til rette for personbevegelseog flyt av arbeidskraft over den norsk-russiskegrensen, jf. St.meld. nr. 18 (2007-2008)Arbeidsinnvandring.Regjeringen vil styrke arbeidet med å avklareidentiteten til utlendinger som kommer til elleroppholder seg i Norge, jf. Meld. St. 9 (2009-2010)Norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeiskperspektiv. Avklaring av identitet bør gjøresså tidlig som mulig i søknadsprosessen. Opprettelsenav et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter(NID) vil bidra til at utlendingsmyndighetenepå en bedre måte kan avklare identitetenpå utlendinger som kommer til eller befinnerseg i Norge, jf. nærmere omtale under programkategori06.40.Gjeldende regler om sletting av fingeravtrykki utlendingsregisteret ivaretar ikke i tilstrekkeliggrad utlendingsmyndighetenes behov når det gjelderkontroll av identitet. Departementet har derforfremmet forslag om å endre utlendingsforskriftenmed sikte på å utvide adgangen til å lagre fingeravtrykki en lengre periode enn gjeldenderegelverk gir rom for. Dette vil særlig gjelde i detilfeller der utlendingen har fått oppholdstillatelse,men ikke har dokumentert sin identitet, eller harfått avslag på søknad om asyl eller opphold, og detikke er klart at vedkommende har forlatt Norge.Alle tredjelandsborgere med oppholdstillatelsei Norge får i dag en oppholdsetikett sombevis på gyldig opphold, og etiketten settes inn ireisedokumentet. I følge Schengen-regelverketskal dagens oppholdsetiketter innen 20. mai 2011erstattes av et oppholdskort, men det er forsinkelseri anskaffelsen. Oppholdskortet vil bli utstedt

176 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetmed et bilde lagret i en integrert databrikke.Innen 20. mai 2012 skal oppholdskortet også inneholdelagrede biometriske data i form av fingeravtrykk.Departementet vil sende på høring forslagtil lovhjemmel for opptak av biometri til bruk islike oppholdskort.Utlendingsloven har i dag regler om adgang tilfrihetsberøvelse når det er mest sannsynlig atutlendingen vil forsøke å unndra seg utsendelse,når utlendingen nekter å oppgi identiteten ellerdet er mest sannsynlig at den oppgitte identitetener falsk. Regjeringen vil åpne for at det i størregrad kan benyttes frihetsberøvelse bl.a. overforutlendinger som skjuler sin identitet, unndrar segutsendelse, begår kriminalitet eller befinner seg ien utsendelsesprosess og utgjør en trussel motgrunnleggende nasjonale interesser. Regjeringenvil også utvide bruken av meldeplikt og pålegg ombestemt bosted, blant annet overfor asylsøkeresom ikke medvirker til sakens opplysning ellerutgjør en trussel mot grunnleggende nasjonaleinteresser. Justisdepartementet sendte i juli i år utet høringsbrev med forslag til endringer i utlendingslovenfor å kunne gjennomføre disse tiltakene.Regjeringen vil, som varslet i regjeringsplattformenfor inneværende periode, vurdere forslagtil endringer i dagens au pair ordning med siktepå å styrke kulturaspektet og forhindre at au pairerkan utnyttes som billig arbeidskraft.4.1.2 Regulert familieinnvandring som ivaretarfamiliens enhet og motvirker tvangsekteskapRapport og statusUtlendingsmyndighetene innvilget i 2009 vel18 000 førstegangstillatelser etter regler om familieinnvandring.Dette var en nedgang i antall innvilgelserpå nærmere 3 000 fra 2008, og det blebehandlet om lag 4 200 færre slike saker. Det bleinnvilget flest tillatelser til personer fra Polen,Thailand, Somalia, Tyskland og Irak. Polen varogså i 2009 den klart største nasjonalitetsgruppenmed nærmere 2 800 tillatelser, tilsvarende 15 pst.av alle slike tillatelser. Nedgangen fra 2008 på 1650 familieinnvandringstillatelser for polske borgerhar sammenheng med redusert arbeidsinnvandringpå grunn av mindre etterspørsel etterutenlandsk arbeidskraft. Innvilgelsesprosenten ifamilieinnvandringssaker har vært relativt stabilpå 73-75 pst. i 2008, 2009 og første halvår 2010.I løpet av første halvår 2010 ble det innvilgetom lag 5 100 tillatelser, flest til borgere fra Thailand,Filippinene og Somalia, og behandlet iunderkant av 7 000 saker. Etter at det er innført enregistreringsordning for EØS-borgere, blir ikkedisse lenger innvilget særskilte oppholdstillatelser.Dette er bakgrunnen for at borgere fra EØSlandeneikke lenger er å finne på statistikken for2010 og at antall saker er betydelig redusert.Tabell 2.26 Tillatelser til familieinnvandring, førstegang – viktigste land i 2009 og 2010LandKilde: UDI20092010(Første halvår)Thailand 1 248 511Filippinene 703 378Somalia 1 027 370Russland 620 308Irak 762 261Eritrea 237 225Statsløs 539 215Afghanistan 391 206Kina 292 192USA 459 172Andre land 11 834 2 268Totalt 18 112 5 106I 2009 ble om lag 200 søknader om familieinnvandringavslått fordi ekteskapene ble ansett somproformaekteskap. Omtrent samme antall sakerble avslått på dette grunnlaget i 2008. Det var 87avslag på dette grunnlaget i første halvår 2010.Justisdepartementet har arbeidet videre medtiltak for å motvirke at regelverket om familieinnvandringbrukes til å omgå vilkår for oppholdstillatelse,og for å motvirke tvangsekteskap mv. Vedikrafttredelsen av den nye utlendingsloven 1.januar 2010 ble det innført et nytt vilkår om atutlendinger med opphold i Norge som flyktninger,på humanitært grunnlag eller på grunnlag avfamilieinnvandring, må ha fire års arbeid ellerutdanning i Norge for at familiemedlemmene skalkunne innvilges opphold for familieetablering.Familieetablering innebærer at familieforholdetmellom herboende utlending (referansepersonen)og søkeren, oppsto etter at referansepersonenkom til Norge.Det ble videre fra 1. januar 2010 innført etskjerpet underholdskrav i den nye utlendingsforskriften.Formålet med innstramningen var bl.a. å

2010–2011 Prop. 1 S 177Justis- og politidepartementetmotvirke tvangsekteskap og å øke sannsynlighetenfor at referansepersonen faktisk kan forsørgesøkeren og ikke trenger støtte fra det offentlige.Kravet innebærer bl.a. at det også skal stilles kravtil tidligere inntekt og at underholdskravet ihovedsak også skal gjelde når referansepersonener norsk borger. Videre stilles det vilkår om atreferansepersonen som hovedregel ikke må hamottatt sosialstønad det siste året.I den nye utlendingsloven er det også innførtadgang for utlendingsmyndighetene til å innhentevandelsopplysninger om referansepersoner somønsker at ektefellen skal få oppholdstillatelse iNorge gjennom familieetablering. Hensikten er åbeskytte særlig kvinner og barn mot utnytting ogmishandling. Dersom vandelsopplysningene omreferansepersonen tilsier at det er mest sannsynligat søkeren eller dennes særkullsbarn vil blimishandlet eller grovt utnyttet, kan søknaden omoppholdstillatelse avslås.Econ Pöyry gjennomfører på oppdrag fra UDIet prosjekt om proformaekteskap i Norge og fireandre land: Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland.Formålet med prosjektet er å gi en oversiktover regelverk og metoder for å avdekke proformaekteskapog praksis i de fire landene. Dettevil styrke arbeidet for å forhindre at slike ekteskapkan danne grunnlag for oppholdstillatelse.4.1.3 Beskyttelse og varige løsninger for flyktningerRapport og statusTallet på flyktninger i verden som UNHCR i følgesitt mandat har et ansvar for, gikk klart ned i perioden2002-2006. Fra 2007 har det hvert år værtmindre årlige økninger, opp til 10,4 millioner per1. januar 2010. I tillegg er flere enn før på flukt ihjemlandet, det vil si internt fordrevne. Flyktninghjelpenanslår at det var i overkant av 27 millionerinternt fordrevne ved inngangen til 2010.UNHCR ønsker større oppmerksomhet pågjenbosetting som løsning på flyktningproblemer.Gjenbosetting innebærer at flyktninger overføresfra første tilfluktsland til et nytt land. Dette gjøresdels i tilfeller der flyktningene ikke er trygge i detførste landet, dels i tilfeller der det ikke er utsiktertil å leve et fullverdig liv der. Tilbud om gjenbosettinggis først og fremst for å bedre forholdene forutsatte flyktninger, men også for å avlaste landsom ikke har evne til å ta seg av alle flyktningenede har mottatt. UNHCRs egen kapasitet til åfremme saker er økt, og flere land har sagt seg villigtil å samarbeide om gjenbosetting. I 2009 ble112 000 flyktninger gjenbosatt i et nytt land i samarbeidmed UNHCR. Dette er nesten en fordoblingfra 65 000 i 2008.Strategier og tiltakFamilieinnvandring er en naturlig konsekvens aven stadig mer globalisert verden hvor giftemål ogpartnerskap inngås på tvers av landegrenser. Deter viktig at regelverk og praksis ikke skaper urimeligehindringer for familieliv og kontakt, sidenmuligheten til familieinnvandring er av fundamentalvelferdsmessig betydning.Familierelasjoner kan være avgjørende for åkomme seg fra fattige til rike land. Dette kan føretil brudd på regelverket om familieinnvandring,f.eks. gjennom proformaekteskap, bigami eller fiktiveslektskapsforhold. Det kan også skape etpress for å etablere familieforhold som bygger påtvang. Muligheten for familieinnvandring kanogså føre til utnytting, eksempelvis gjennom menneskehandel.Særlig kvinner og barn kan være ien utsatt posisjon. Det er viktig å bekjempe slikeuønskede konsekvenser, uten å gripe unødig inn iden enkeltes frihet eller privatlivets fred.Boks 2.3 Overføringsflyktninger– hvem gjør hvaEtter forslag fra UDI og IMDi fastsetter Justisdepartementethvilke flyktninggrupper somskal gjenbosettes i Norge på kvoten for overføringsflyktninger.Som grunnlag for beslutningeninnhentes også UNHCRs vurderinger oganbefalinger, samt råd fra Utenriksdepartementet,Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetog norske frivillige organisasjoner.UDI fatter vedtak om uttak av enkeltflyktningeri samsvar med den fastsattefordelingen. Som hovedregel supplerer UDIoversendt informasjon om flyktningene medegne intervjuer. IMDi har ansvaret for åbosette dem som blir tatt ut innenfor gjeldendebosettingsordning. IMDi er ogsåansvarlig for at flyktningene og de aktuellebosettingskommunene får relevant informasjonfør flyktningene kommer til Norge.

178 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetFor Norges del ble 1 162 overføringsflyktningertatt ut på kvoten i 2009, og 1 420 kom til Norge. Attallet som faktisk kom til Norge er høyere ennantallet uttak, skyldes etterslep fra uttak i 2008.Det tar inntil seks måneder fra vedtak er fattet tilflyktningene kan overføres og bosettes i en norskkommune. Kvoteplassene blir for øvrig vurdertfleksibelt i treårsperioder. Plasser som ikke blirbenyttet ett år, kan overføres til andre år innenforperioden. 2010 er første år i en ny treårsperiodefor fleksibel anvendelse av kvoteplassene.Ved fastsettelse av hvilke grupper Norge skaltilby gjenbosetting, kan det ses hen til tidligereerfaring med bosetting og inkludering av ulikeflyktninggrupper. Etter gjeldende retningslinjerskal det legges avgjørende vekt på flyktningenesbehov for beskyttelse og at gjenbosetting i Norgekan bidra til en varig løsning for flyktningene. Veduttak skal kvinners spesielle situasjon vektlegges.Det er derfor et mål at 60 pst. av dem som tas utpå kvoten, skal være kvinner og jenter. I 2009 varmålet at 55 pst. skulle være kvinner og jenter og atminst 15 pst. skulle være kvinner i en særlig utsattsituasjon. Målet om 55 pst. kvinner og jenter blenådd i 2009.Tabell 2.27 Overføringsflyktninger, uttak2005-2010ÅrKilde: UDIPersoner2005 9422006 9242007 1 3502008 9102009 1 1622010 (Første halvår) 597Ordningen der midler tilsvarende inntil 80 kvoteplasseranvendes til andre formål som styrkerflyktningarbeidet, ble videreført i 2010. Midler tilsvarendeca. 30 plasser ble brukt til et kulturorienteringsprogram,mens midler tilsvarende ca. 50plasser er plassert på kap. 490, post 73 Gjenbosettingav flyktninger – støttetiltak. Kulturorienteringsprogrammethar til formål å gi overføringsflyktningeneinnføring i norsk kultur og samfunnslivfør de overføres til Norge. Midlene påkap. 490, post 73 skal benyttes til å videreføre styrkingenav UNHCRs gjenbosettingsarbeid og til åvidereføre samarbeidet med UNHCR om regionalgjenbosetting i Latin-Amerika, bl.a. ved kompetanseoverføringtil latinamerikanske land som er iferd med å bygge opp nasjonale gjenbosettingsprogrammerog støtte til et UNHCR-prosjekt for åbedre forholdene for utsatte kvinnelige flyktninger.Det vises for øvrig til omtale i Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S(2010-2011), programkategori 11.05, kap. 821,post 60 Integreringstilskudd. Denne måten åanvende enkelte kvoteplasser på, har bidratt til atflere flyktninger hjelpes enn om midlene var blittbrukt til overføringer til Norge.UNHCR anser at den beste løsningen på etflyktningproblem er at flyktningene kan vende tilbaketil hjemlandet i trygghet. Tilbakevendingsprogrammerer i internasjonal sammenheng langt meromfattende enn gjenbosetting av flyktninger i tredjeland.Det siste tiåret har rundt en million flyktningerårlig vendt frivillig tilbake til sine hjemland,men i 2009 ble tallet drastisk redusert. Tilbakevendingskjer først og fremst der flyktninger har søkttilflukt i egen region. Flyktninger fra fattige landsom har søkt tilflukt i den rike delen av verden, vendererfaringsmessig i mindre grad tilbake.Norge har i ca. 20 år hatt en støtteordning forflyktninger som ønsker å vende tilbake. De sisteårene har imidlertid bare rundt 50 flyktningerbenyttet ordningen årlig. Støtten består hovedsakeligav en kontantytelse til den enkelte. I tilleggkan det gis hjelp til reintegrering i hjemlandet.Målet er å gjøre dem som velger å vende tilbake,bedre i stand til å bidra aktivt til utviklingen ihjemlandet. Reintegreringsstøtte kan gis både tilden enkelte som vender tilbake, og til prosjekter ilokalsamfunnet. Erfaring viser at denne typenreintegreringsstøtte til utdanning, virksomhetsetableringeller lignende, er nyttig for den enkelteog kan bidra til at tilbakevendingen blir varig.Ordningen kan virke særlig gunstig for personersom reiser hjem til land som har hatt en positivutvikling etter perioder med konflikt. For de aktuellelokalsamfunnene kan støtten ha en positiveffekt, særlig sett sammen med tilsvarende tilbakevendingsordningerfra andre land og ev. organisasjoner.Innen EU pågår det et omfattende arbeid for åtydeliggjøre sammenhengen mellom migrasjonog utvikling, sikre at migrasjon fører til positivutvikling både for avsender- og mottakerland, ogivareta migranters rettigheter. Norge har svartpositivt på en invitasjon til å ta del i en samarbeidsplattformfor migrasjon og utvikling som EU prøverut overfor Etiopia.Norge gir beskyttelse både til dem som tas utpå kvoten for overføringsflyktninger og til asylsø-

2010–2011 Prop. 1 S 179Justis- og politidepartementetkere som fyller vilkårene for beskyttelse etterreglene i utlendingsloven. Den nye loven fastsetterat alle som har rett til internasjonal beskyttelsei henhold til våre folkerettslige forpliktelser, skalgis status som flyktninger. Tidligere var det kunpersoner som oppfylte vilkårene i FNs flyktningkonvensjonsom fikk flyktningstatus i Norge. Iloven er behovet for å ha et barneperspektiv vedflyktningvurderingen presisert, og hensynet tilbarnets beste som et grunnleggende hensyn erunderstreket i flere bestemmelser, herunderbestemmelsen om opphold på grunnlag av sterkemenneskelige hensyn.Fra 1. januar 2010 er det fastslått i utlendingsforskriftenat praksis som er i strid med formellelandspesifikke anbefalinger fra UNHCR ombeskyttelse, som hovedregel skal prøves forUNEs stornemnd. Dette gjelder likevel ikke dersompraksisen er i samsvar med instruks fra Justisdepartementettil UDI.Strategier og tiltakInternasjonalt samarbeid er nødvendig for å finnevarige løsninger på flyktningproblemene. Det erogså påkrevd med kontinuerlig oppmerksomhetom situasjonen for internt fordrevne. En hovedutfordringer å sikre bedre beskyttelse og varige løsningerfor flyktninger så nær opprinnelseslandetsom mulig.Regjeringens mål er å bidra til at flest muligflyktninger får hjelp, og at ressursene til formåletutnyttes best mulig. Regjeringen legger stor vektpå samarbeidet med UNHCR om å finne gjenbosettingsløsningerfor vanskeligstilte flyktninger.Kvoten for 2011 opprettholdes på samme nivå somi 2010, dvs. med inntil 1 200 plasser. Regjeringenser det som viktig å bidra til å løse fastlåste flyktningsituasjoner.Deltakelse i koordinert, strategiskinnsats med gjenbosetting av noen flyktningeri eksempelvis Norge, kan minske belastningenpå mottakerland i regionen, og dermed ogsåavhjelpe situasjonen for andre flyktninger som blirværende i regionen. Norge har i 2010 sagt seg villigtil å ta en aktiv rolle med gjenbosetting av afghanskeflyktninger fra Iran.Overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevendeform for flyktningarbeid og er ikkenødvendigvis den beste løsningen for alle flyktninger.Erfaring viser også at flere flyktninger kanhjelpes dersom de kan få beskyttelse i nærområdet.Tilrettelegging for mottak og integrering iland som er nærmere flyktningenes hjemland kanbåde være mer kostnadseffektivt og bedre tilpassetflyktningenes behov. Ved å benytte noen kvoteplassertil bl.a. å støtte UNHCRs arbeid for å fåflere land til å ta imot overføringsflyktninger, kanNorge hjelpe flere. UNHCR har verdsatt den innsatsenslik bruk av noen kvoteplasser har muliggjort.I mange tilfeller er det av ulike grunner ikkemulig å finne varige løsninger i nærområdet, ogdet vil være behov for å overføre flyktninger tilbl.a. Norge.EU-kommisjonen la høsten 2009 fram forslagtil en felles gjenbosettingspolitikk for EU. De viktigsteelementene i forslaget er å stille fellesskapsmidlertil rådighet for land som vil tilby å ta imotoverføringsflyktninger og etablere en koordineringsmekanismemed sikte på en samlet innsatsfor å løse prioriterte flyktningsituasjoner. Som detgår fram av Meld. St. 9 (2009-2010) anser Regjeringenat en felles gjenbosettingsinnsats kan gjørearbeidet mer kraftfullt og effektivt, og gjøre detmulig å løse vanskelige flyktningsituasjoner.Regjeringen ønsker derfor å knytte Norge til deteuropeiske samarbeidet som er under utvikling pådette området.For å sikre at barn skal kunne uttale seg frittog at barn som søker asyl blir vurdert på selvstendiggrunnlag, vil departementet fremme forslag tillovendringer som gir uttrykkelig hjemmel for atutlendingsmyndighetene kan gjennomføre ensamtale med barnet selv om foreldrene nekter, oguten at foreldrene tillates å være til stede.4.1.4 Færre asylsøkere uten beskyttelsesbehovRapport og statusHistorisk sett har det vært store variasjoner iantallet asylsøkere til Norge, og svingningenesynes relativt større i Norge enn i de fleste andremottakerland. Etter en periode med stabile søknadstallfra 2005 til 2007, var det en periode medkraftig økning fra høsten 2007 til 2009. Antall søknadergikk opp fra 6 500 i 2007 til 14 400 i 2008 ogvidere til 17 200 i 2009. Fra slutten av 2009 og førstehalvår 2010 har vi imidlertid sett en stor nedgangi antallet asylsøkere. Første halvår 2010 komdet 4 466 søkere, en nedgang på 45 pst., sammenliknetmed første halvår 2009. Det har vært ennedgang for nesten alle nasjonaliteter, men særligfor søkere fra Afghanistan. I tillegg har nedgangeni antallet irakiske asylsøkere fortsatt. I førstehalvår 2010 kom det flest asylsøkere fra Eritrea,Somalia og Afghanistan.

180 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet200001800016000140001200010000800060004000200002001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Øvrige asylsøkere Enslige mindreårige Prognose2010(Første halvår)Figur 2.5 Antall asylsøkere, herav enslige mindreårige – 2005-2010Kilde: UDIFram til høsten 2009 var det en kraftig økning iantallet asylsøkere som oppga å være enslige mindreårige.Antallet økte fra 403 i 2007 til 1 374 i2008 og til 2 500 i 2009. Nå ser vi imidlertid ogsåen markert nedgang i antallet søkere fra dennegruppen. Første halvår 2010 har 387 asylsøkereoppgitt å være enslige mindreårige. Av disseoppga 19 pst. at de var under 15 år. Første halvår2009 var tilsvarende tall 1 159 enslige mindreårigesøkere og 15 pst. under 15 år. Andelen av alle asylsøkeresom oppga å være enslige mindreårige,var 9 pst. i første halvår 2010, mot 14,5 pst. i hele2009. Afghanistan og Somalia var de største opprinnelseslandenefor enslige mindreårige både i2009 og i første halvår 2010. Prognosen for 2010og 2011 er at det vil komme 800 som oppgir åEnslige mindreårige asylsøkere er en fellesbetegnelsepå asylsøkere under 18 år som er kommettil landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar.Siden 1.desember 2007 har det statligebarnevernet hatt omsorgsansvaret forenslige mindreårige asylsøkere under 15 år,mens utlendingsmyndighetene fortsatt haromsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom15 og 18 år. Den yngste gruppen gis et botilbudi egne omsorgssentre, mens gruppen mellom15 og 18 gis et botilbud i egne mottak forenslige mindreårige eller i egne avdelinger tilknyttetordinære mottak.Dersom det er tvil om søkeren er reelt mindreårig,gjennomføres aldersundersøkelser medBoks 2.4 Enslige mindreårige asylsøkererøntgen av tenner og håndrot som så vurderesav kompetent helsepersonell. Undersøkelsenegir ikke nøyaktig svar på en persons alder menanslår en sannsynlig alder, gitt en feilmarginsom kommer søkeren til gode. Utlendingsmyndighetenefastsetter alderen etter å ha sammenholdtkonklusjonene i undersøkelsene medandre momenter som inngår i en helhetsvurdering.Enslige mindreårige asylsøkere har rett påverge som skal se til at den mindreåriges interesserblir ivaretatt vis à vis norske myndigheterm.m.

2010–2011 Prop. 1 S 181Justis- og politidepartementetvære enslige mindreårige, det vil si 8 pst. av alleasylsøkere.Antallet asylsøkere som kommer til Norgepåvirkes av mange faktorer, men noen forhold harsærlig stor betydning: Situasjonen i hjemlandet,muligheter for å ta seg til Europa, hvordan Norgeoppfattes som land å søke asyl i og om det finneset etablert nettverk her. Dette kommer blantannet fram i en forskningsrapport fra Institutt forsamfunnsforskning (ISF) om årsakene til asylsøkeresvalg av Norge som asylland 8 . Hvordan familieog nettverk, som kan være i opprinnelseslandet,transittlandet eller i Norge, oppfatter Norgesom asylland, og hvilken informasjon disse girvidere, ser ut til ofte å være avgjørende for valget.Som følge av den sterke økningen i ankomstenefra høsten 2007, introduserte Regjeringenallerede i revidert nasjonalbudsjett 2008 og i september2008 en rekke tiltak for å redusere antallasylsøkere uten beskyttelsesbehov, jf. St.prp. nr. 1(2008-2009) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.Som en oppfølging av tiltakene fra 2008lanserte Regjeringen ytterligere tiltak i juli 2009særlig rettet mot enslige mindreårige asylsøkere,jf. omtale i Prop. 1 S (2009-2010) for Arbeids- oginkluderingsdepartementet.Det er rimelig å legge til grunn at de innstramningstiltaksom er iverksatt, inkludert et styrketreturarbeid, forklarer en del av den kraftige nedgangeni antallet nye asylsøkere fra siste del avhøsten 2009.Som beskrevet ovenfor, opplevde Norge enkraftig økning i antallet enslige mindreårige asylsøkerei 2008-2009. Det førte til press på saksbehandlingskapasitetenog skapte behov for nyemottaksplasser og bosetting av dem som fikk opphold,samt retur av dem som fikk avslag. I tilleggvar det grunn til bekymring for om mange ble lokkettil å reise eller sende sine barn til Norge ut frauriktige forestillinger om innholdet i norsk asyl-8Brekke og Aarset, Why Norway? ISF-rapport 2009:12og innvandringspolitikk. Det er i denne sammenhengviktig å være oppmerksom på at barn somsendes alene som asylsøkere, kan bli utsatt forfare gjennom utnyttelse og overgrep før de kommertil Norge eller andre destinasjons land. Pådenne bakgrunn fant også Regjeringen det nødvendigå innrette en del av innstramningstiltakenemot enslige mindreårige asylsøkere, og antalletenslige mindreårige asylsøkere ble kraftig redusertfra 2009 til 2010.Asylpolitikk og -praksis i naboland kan ogsåspille en viktig rolle for hvor mange som kommerhit. Norge legger derfor stor vekt på Dublin-samarbeidet.I 2010 har oppmerksomheten særligvært rettet mot Hellas. Det er fra en rekke holdanført at Hellas ikke overholder sine forpliktelseretter den europeiske menneskerettighetskonvensjon(EMK) og flyktningkonvensjonen, som følgeav mangler ved mottakssystemet og asylsaksbehandlingen.Også Europakommisjonen følgersituasjonen i Hellas med en uttalt forventning omat landet etterlever EUs asylregler. Spørsmålet omretur til Hellas i medhold av Dublin-regelverketblir løpende vurdert av utlendingsmyndighetene.I alle saker foretas individuelle vurderinger knyttetopp mot graden av søkerens sårbarhet og individuelleforutsetninger for å kunne ivareta deresrettigheter som asylsøker i Hellas. Enslige mindreårigeasylsøkere blir for tiden ikke returnert tilHellas. For alle de nordiske land er et velfungerendeDublin-samarbeid av stor betydning.Norge, og de øvrige nordiske landene, vil høsten2010 bl.a. ha en dialog med Kommisjonen omDublin-relaterte forhold.Av asylsakene som ble realitetsbehandlet avUDI i 2009, fikk 42 pst. opphold. Av disse ble 16 pst.gitt flyktningstatus, 15 pst. fikk opphold av andrebeskyttelsesgrunner og 11 pst. opphold på humanitærtgrunnlag. Første halvår i 2010 ble det gitt oppholdi 41 pst. av sakene som ble realitetsbehandlet.Til sammen 34 pst. fikk flyktningstatus. I tilleggfikk 7 pst. opphold på humanitært grunnlag.Tabell 2.28 Asylsaksbehandling – utfall av realitetsbehandling i UDI, 2008, 2009, 2010 – prosentKilde: UDIKonvensjonsflyktning(asyl)Annen flyktningstatus(annenbeskyttelse)HumanitæregrunnerAvslag2008 14 16 11 592009 16 15 11 582010 (Første halvår) 19 15 7 59

182 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetDe siste årene har 70-80 pst. av søknadene blittrealitetsbehandlet. Første halvår 2010 var denneandelen 75 pst. De øvrige er enten behandlet etterDublin-reglene (18 pst.) eller er trukket/henlagt(7 pst.). Samlet ga UDI opphold i om lag en tredjedelav sakene, både i 2009 og i første halvår 2010.I 2009 fikk 55 pst. av de kvinnelige søkerne og37 pst. av mennene som fikk realitetsbehandletsaken sin, opphold. I første halvår 2010 var forholdstallenehenholdsvis 48 og 37 pst.Av 78 800 asylsøkere som i følge EUROSTATble gitt beskyttelse i Europa i 2009 var det nærmere5 000 innvilgelser i Norge, når vedtak i UDI ogvedtak etter klagebehandling i UNE leggessammen. Det utgjør ca. 6,3 pst. av vedtakene iEuropa, dvs. omtrent samme andel som Norgehadde av antall asylsøkere i Europa samme året.Strategier og tiltakRegjeringen vil verne om retten til asyl for menneskerpå flukt og føre en human, rettferdig ogrettssikker flyktningpolitikk i tråd med flyktningkonvensjonenog andre menneskerettighetskonvensjonersom Norge er forpliktet av. De somsøker asyl og som har et beskyttelsesbehov, skalfå opphold. Behandlingen av asylsøknadene skalvære effektiv, ha tilstrekkelig kvalitet og være itråd med lov og konvensjoner Norge er bundet av.Norge har i perioder mottatt et svært høytantall asylsøkere ut fra innbyggertallet. I 2010 erasylsøkertallene på vei nedover, men erfaringsmessigkan tallene raskt svinge. Regjeringenønsker ikke at Norge skal motta en relativt setthøy andel av de asylsøkerne som kommer tilEuropa, slik det har vært de siste par årene. For åunngå dette, er det viktig at norsk asylpraksis ogasylpolitikk ikke oppfattes som vesentlig mer liberalenn i andre vesteuropeiske land. Det er derforen målsetting med en mest mulig harmonisertasylpraksis med land som vi sammenlikner ossmed, slik det er gjort rede for i Meld. St. 9 (2009-2010) Norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i eteuropeisk perspektiv.Målet er at alle asylsøkere skal få en raskavklaring av sin søknad. Rask saksbehandling erdet mest humane både for de som får bli i Norge,og for de som ikke fyller vilkårene for opphold ogderfor skal tilbake til hjemlandet og fortsette sineliv der. Negative vedtak skal følges opp med raskeffektuering, slik at det ikke skapes urealistiskeforventninger om videre opphold. Regjeringenvurderer derfor tiltak som kan bidra til å effektivisereasylsaksbehandlingen ytterligere, herunderå endre oppgave- og ansvarsfordelingen mellomUDI og politiet i den innledende asylsaksbehandlingen,jf. nærmere omtale under hovedmålet omeffektiv justissektor.Når enslige mindreårige søker beskyttelse iNorge og i flere andre europeiske land, er detmye som tyder på at menneskesmuglere står bakog at barn brukes av voksne for å skaffe en tilknytningtil Europa. UNHCR har i 2010 offentliggjorten rapport om afghanske enslige mindreårigei Europa. 9 Ca. 150 enslige mindreårige gutterfra Afghanistan i seks land, deriblant Norge, erintervjuet. I rapporten kommer det bl.a. fram atguttene har hatt svært negative erfaringer, bådeunder reisen og oppholdet som asylsøkere. Regjeringenønsker ikke å føre en politikk som medvirkertil at barn skilles fra foreldre og ender oppsom enslige asylsøkere i Norge. Det er derforbehov for å se nærmere på situasjonen for barnsom migrerer, både de som er uten omsorgspersonerog barn som følger sine foreldre til Norge.Regjeringen vil i løpet av 2011 legge fram en meldingtil Stortinget om barn som migrerer.En asylsøkers alder har stor betydning forutfallet av saken. Både av juridiske og økonomiskeårsaker er det viktig at ikke søkere som reelt ervoksne får bli og får rettigheter i Norge fordi deoppgir uriktig alder. Et viktig tiltak knyttet til ensligemindreårige asylsøkere er innføring av enutvidet aldersundersøkelse i de tilfellene der UDIer i tvil om søkerens oppgitte alder er riktig. Sidenoktober 2009 har aldersundersøkelsen derforbestått av en tannundersøkelse, røntgen avhåndrot samt en uttalelse om antatt alder fra enbarnelege basert på resultatene fra undersøkelsene.Dette har gitt UDI og UNE et bedre grunnlagfor å vurdere alder enn tidligere.Forslag til endringer i Dublin- og Eurodac-forordningenetar sikte på å styrke og forbedre detallerede eksisterende Dublin-samarbeidet. Forhandlingeneom endringene pågår i 2010. Departementetvil følge med i disse forhandlingene, ogarbeide for at endringene i størst mulig grad blir itråd med det man ønsker fra norsk side. Det belgiskeEU-formannskapet, som tiltrådte 1. juli2010, forventes å bidra til økt framdrift i disse forhandlingene.EU har besluttet at det skal opprettes et støttekontorpå asylfeltet, European Asylum SupportOffice (EASO). Dette skal bidra til å utvikle eteffektivt og godt praktisk samarbeid mellom med-9Mougne, C. (2010) Trees only move in the wind. A study ofunaccompanied Afghan children in Europe. UNHCR,PDES/2010/05. Rapporten er delvis finansiert av Justisdepartementet.

2010–2011 Prop. 1 S 183Justis- og politidepartementetlemslandene og med andre partnere. EASO skalopprettes i løpet av 2010, og Norge vil søke å få entilknytning til EASO. Forhandlinger om dette kantrolig innledes innen utgangen av 2010.Norge er i nær dialog med andre europeiskeland om håndteringen av migrasjonsstrømmer tilEuropa. Hellas har høsten 2010 lagt fram en handlingsplanfor asyl- og migrasjonspolitikken. Dennevil være et viktig utgangspunkt i de bilaterale forhandlingenemellom Norge og Hellas med hensyntil EØS-finansieringsmidler til asylrelaterte formål.4.1.5 Tilpasset og nøkternt mottakstilbud forasylsøkereRapport og statusAsylsøkere har en lovfestet rett til et innkvarteringstilbudfra de er registrert som asylsøkere oginntil de enten blir bosatt i en kommune etter innvilgetoppholdstillatelse, eller endelig avslag påsøknaden foreligger. Det er frivillig å benytte tilbudet.Per 1. juli 2010 var det til sammen etablert og idrift om lag 22 600 plasser i totalt 150 mottak i 134kommuner. Det bodde i underkant av 17 500 personeri mottak, derav 5 100 barn.Tabell 2.29 Nøkkeltall om mottak for asylsøkere per 31.12 2008, 2009, 2010Kilde: UDIBeboere imottak Herav barn Antall mottakAntallkommuner2008 13 500 3 700 104 952009 19 600 5 700 150 1292010 (Første halvår) 17 500 5 100 150 128

184 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetEtablering av asylmottak skjer etter lov og forskriftom offentlige anskaffelser. Mottakene skalha en nøktern standard, og de skal være lokalisertover hele landet. Videre er det et mål at oppholdstideni mottak skal være så kort som mulig,og at bosetting eller retur skjer raskest muligetter at vedtak er fattet.Tilbudet i asylmottak skal differensieres ihenhold til hvilken fase i asylprosedyren søkerener i og etter søkerens behov.Mottakssystemet består av transittmottak,ordinære mottak, og inntil nylig også ventemottak.Det er egne transitt- og ordinære mottak forenslige mindreårige asylsøkere mellom 15-18 år.Fem av asylmottakene har forsterkede avdelinger.Enslige mindreårige under 15 år tilbys ikkeinnkvartering av UDI, men i egne omsorgssentreunderlagt statlig barnevern.I ankomstfasen tilbys asylsøkerne plass itransittmottak for gjennomføring av helseundersøkelseog asylintervju. Her gis samtlige asylsøkereinformasjon om asylsaksprosessen, og allehar rett til individuell veiledning om egen asylsakfra en uavhengig organisasjon. Etter at helseundersøkelseog asylintervju er foretatt, tilbyssøkerne plass i ordinære mottak. Her deltarbeboerne i et obligatorisk informasjonsprogram,får norskundervisning og tilbys fritidsaktiviteter.Voksne med endelig avslag på søknad om asylhar fram til sommeren 2010 primært blitt tilbudtinnkvartering i ventemottak, men barnefamilier,enslige mindreårige, syke og personer som samarbeiderom retur har fortsatt fått et innkvarteringstilbudi ordinære mottak. RegjeringenBoks 2.5 Mottak for asylsøkeremener at dagens ventemottaksordning ikke harfungert tilfredsstillende, og vil derfor vurdere å istedet innføre en ny ordning med retursentre, jf.omtale lenger nede.Det er etablert egne forsterkede avdelingerfor beboere med behov for særskilt oppfølging,for eksempel personer med funksjonshemmingeller psykiske problemer som ikke er av en slikkarakter at de bør på sykehus. Tilbudet utgjøresav fem avdelinger med døgnbemanning, derdisse beboerne får et mer tilrettelagt botilbud.Det foretas en konkret vurdering av egnetbotilbud for mulige ofre for menneskehandelsom søker asyl. I utgangspunktet tilbys ofre formenneskehandel som søker asyl innkvartering imottak. Dersom det vurderes som nødvendig,kan de få tilbud i regi av ROSA-prosjektet som tilbyrbistand og trygge boliger til kvinner utsattfor menneskehandel, herunder asylsøkere.Hvert mottak har i dag en kontaktperson formenneskehandel, og det jobbes med å lage nyeretningslinjer som vil stille krav om dette. I rundskrivetvil det bli stilt krav til hva kontaktpersonenskal gjøre i saker hvor det mistenkes menneskehandel.Beboere i asylmottak mottar økonomiskeytelser til livsopphold. Disse differensieres i henholdtil status i asylsøknaden, familiesituasjon ogom det er selvhushold eller kantine på mottaket.Barn fra to år til grunnskolealder skal ha et egettilrettelagt tilbud i barnehage eller barnebase imottaket. Tilbudet skal utgjøre minimum tretimer per dag. Fire- og femåringer skal somhovedregel ha tilbud om heldagsbarnehage.Som følge av at Tanum transittmottak legges nedved årsskiftet, flyttes ankomsttransittfunksjonenmidlertidig til Løren transittmottak på Refstad iOslo.Staten og kommunesektorens interesse- ogarbeidsgiverorganisasjon (KS) inngikk i april 2009en utvidet avtale om bosetting av flyktninger ikommunen og om etablering og nedlegging avmottak og omsorgssentre. Formålet med avtalenhar vært å styrke samarbeidet mellom partene, ogtil at man får tilpasset kapasiteten i asylmottakenetil det nasjonale behovet. Avtalen skal reforhandlesi løpet av 2010.Vertskommuner for asylmottak får kompensertfor utgifter som følger av å ha mottak i kommunen.Satsene er differensierte, slik at de kommunenesom pålegges de tyngste oppgavene ogsåfår mest i tilskudd, jf. omtale under kap. 490, post60 Vertskommunetilskudd.Regjeringen satte ned et offentlig utvalg 30.oktober 2009 som skal vurdere organisering ogrammer for tilbudet til personer som søker asyl iNorge. Rapport skal avgis innen 1. juni 2011.Antall asylsøkere som kommer til Norge ogbehovet for mottaksplasser varierer og endrer segraskt. Dette kan medføre at mottakskapasitetenbygges raskt opp og ned. Etter en betydelig

2010–2011 Prop. 1 S 185Justis- og politidepartementetøkning i antall asylsøkere og etablering av mottaksplasseri 2008 og 2009, er antallet asylsøkereredusert betydelig i 2010. Mottakskapasiteten erderfor nå i en nedbyggingsfase. Det er et mål å hamottakene lokalisert over hele landet, og å ha endifferensiert mottaksstruktur med ulike typerdriftsoperatører representert. Departementetvektlegger også at det skal være et godt samarbeidmellom UDI, IMDi og KS for å sikre ryddigeog gode prosesser og ivareta hensynet til bl.a.rask bosetting.Ordningen med forsterkede avdelinger videreføres.Kapasiteten er på 100 plasser fordelt på femmottak. Erfaringene med de forsterkede avdelingeneer i all hovedsak gode.En evaluering av ventemottaksordningen bleavgitt 1. juli 2010, og konkluderte med at ordningenikke har fungert tilfredsstillende og at den iliten grad har bidratt til returer. I rapporten anbefalesdet bl.a. at beboerne må kunne lage sin egenmat og kantineordningen bør avvikles og at fokusetpå kompetansehevende returrettede aktiviteter børutvides i omfang og tilbys flere beboere.Strategier og tiltakAntallet asylsøkere forventes å bli på om lagsamme nivå i 2011 som i 2010. For 2011 blir detderfor viktig å fortsette å bygge ned kapasiteten imottak på en mest mulig hensiktsmessig måte.Det kan samtidig være aktuelt å etablere nye mottaksplasseri enkelte tilfeller der særlige hensynog behov tilsier det.Det er igangsatt et FoU-prosjekt for å kartleggehvilke aktivitetstilbud som gis i og utenfor asylmottaktil barn og unge som bor i asylmottak. Oppdragetomfatter enslige mindreårige asylsøkere ogmedfølgende asylsøkerbarn, og inkluderer ogsålengeværende barn som bor i mottak. I 2011 vilRegjeringen legge opp til særskilte tiltak for å sikreaktivitetstilbudet rettet mot lengeværende barn imottak. Dette er en sårbar gruppe som har et særligbehov for et godt aktivitetstilbud.Regjeringen vil legge til rette for økt deltakelseog arbeidsrettet aktivitet og plikt til aktivitet forasylsøkerne på asylmottak. Med bakgrunn i henvendelsersom har kommet fra blant annet FrivillighetNorge og Norges Røde Kors, har departementetsendt på høring et forslag til særskilteregler om asylsøkeres adgang til å delta i ulønnetfrivillig innsats for humanitære organisasjoner mv.Regjeringen vil vurdere å endre ventemottaksordningen.Regjeringen vil fortsatt gi et eget botilbudtil asylsøkere som har fått endelig avslag påasylsøknaden. Det er viktig at et endelig avslag fårkonsekvenser for søkerne. Det vurderes derfor åopprette egne retursentre/returavdelinger for personermed endelig avslag hvor informasjon og aktivitetersom legger til rette for retur vil bli vektlagt.Deler av Reglementet for økonomiske ytelsertil beboere i mottak er å regne som forskrift.Departementet vil derfor vurdere å hjemle rettentil økonomiske ytelser for beboere i mottak i lovog forskrift.4.1.6 Rask retur av utlendinger uten lovlig oppholdRapport og statusÅrlig blir en del utlendinger bortvist eller utvistfra Norge med bakgrunn i brudd på utlendingsloveneller andre straffbare forhold. Disse plikter åforlate Norge. I tillegg plikter mange å forlateNorge fordi asylsaken skal behandles i et annetland i henhold til Dublin-forordningen, eller fordiasylsøknaden er avslått. Andre utlendinger plikterå forlate Norge etter å ha fått avslag på en søknadom oppholdstillatelse framsatt i riket, avslag påfornyelse av oppholdstillatelse eller fordi oppholdstillatelsenhar utløpt.Av dem som plikter å forlate landet, drar noenfrivillig gjennom et retur- og reintegreringsprogrami regi av international organization for Migration(IOM). Det gjaldt i overkant av 1 000 personeri 2009, en markant oppgang fra 568 i 2008. Alleredei løpet av første halvår 2010 returnerte 634 personermed IOM. Økningen kan blant annet skyldesbedre informasjonsarbeid i og utenfor asylmottak,gode støtteordninger for frivillig retur, bedre muligheterfor tvangsreturer for enkelte grupper og flereasylsøkere med endelig avslag som følge av høyeankomsttall de siste par årene.Personer uten lovlig opphold, og som ikke forlaterNorge frivillig, skal uttransporteres av politiet.Det gjelder både personer som etter ordinærbehandling har fått avslag på sin asylsøknad, asylsøkeresom overføres til et annet europeisk land ihenhold til Dublin-II forordningen og personersom bortvises eller utvises, for eksempel ettersonet straff. Til sammen 3 340 personer ble uttransportertav politiet i 2009, om lag 1000 flere enn i2008. I løpet av første halvår 2010 uttransportertepolitiet om lag 2 300 personer. Tilsvarende tall forførste halvår 2009 var 1 400 personer.Hovedutfordringen ved gjennomføringen avtvangsmessige returer er at enkelte utlendingerikke samarbeider om å gi opplysninger om identitetog nasjonalitet, og ikke bidrar til å framskaffereisedokumenter. Det er også et problem at noenland ikke ønsker å samarbeide om retur av egneborgere.

186 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetTabell 2.30 Retur fra Norge 2008, 2009, 2010ÅrKilde: Politiet, UDI, IOMUttransporteringer av politietAsylavslagDublin- avslagUtvisning /bortvisningRetur medIOM-støtteTotalt2008 437 805 1 084 570 2 8962009 651 1 463 1 226 1 019 4 3592010 (Første halvår) 533 1 160 649 634 2 976Norge har inngått tilbaketakelsesavtaler ellerandre avtaler med returklausul med 24 ulike land.Medio 2010 har man kontaktet i overkant av 20nye land med sikte på å inngå slik avtale. Det ble i2009 signert tilbaketakelsesavtaler med Ukraina,Serbia, Burundi, Montenegro og Irak. Samtligeavtaler, med unntak av avtale med Ukraina, hartrådt i kraft. I første halvår 2010 er det signert tilbaketakelsesavtalemed Armenia, samt at Trepartsavtalenmed Afghanistan er videreført framtil utgangen av juni 2011.Boks 2.6 TilbaketakelsesavtalerJustisdepartementet og Utenriksdepartementethar ansvar for inngåelse av tilbaketakelsesavtaler.Hensikten med slike avtaler er tredelt:1. De sikrer returer i trygge og verdige former.De klargjør begreper, hvem somomfattes av avtalen, hvilken dokumentasjonsom skal fastslå statsborgerskap, settertidsfrister for svar og gir retningslinjer forbehandling av utvekslet informasjon mv.2. Avtaler har en forebyggende funksjon oggir et signal til personer uten beskyttelsesbehovom at de raskt vil kunne bli returnertnår avslag på en asylsøknad foreligger.Avtaler åpner ikke for masseutsendelser iseg selv, men fører erfaringsmessig til atdet kommer færre asylsøkere.3. Avtaler bidrar til økt antall frivillige returer,noe som er kostnadseffektivt og best forden enkelte som returnerer.Personer som plikter å forlate Norge vil kunnemotta økonomisk retur- og reintegreringsstøtteved en frivillig retur til hjemlandet. Støtten utbetalesav IOM, etter avtale med norske myndigheter.I september 2009 ble det innført tilbud om reintegreringsstøttetil alle fra utviklingsland som returnererfrivillig. For noen få nasjonaliteter er det etablertegne reintegreringsprogram; for afghanere i2006, og for irakere våren 2008.I revidert nasjonalbudsjett for 2010 ble bevilgningentil frivillige returer på kap. 490, post 72 øktmed ytterligere 28,3 mill. kroner, først og fremstfor å kunne videreføre og styrke programmene forfrivillig retur og reintegrering i en periode medflere utreisepliktige personer. Det er bl.a. innførten gradering i det generelle programmet for reintegreringsstøttefor også å stimulere til raske returer.Personer som søker om frivillig retur innenutreisefristen, gis et høyere støttebeløp enn demsom drøyer med å medvirke til sin retur. I tillegger det åpnet for at også personer som ikke er frautviklingsland skal kunne motta reintegreringsstøtteetter det generelle programmet.I 2008 ble det bevilget til sammen 13 mill. kronertil en ordning med spesialutsendinger forretur knyttet til visse utenriksstasjoner. Disse skalbl.a. verifisere opplysninger i opprinnelsesland, tilretteleggefor uttransportering av personer utenlovlig opphold og bidra til å motvirke menneskesmugling.Innsatsen fra spesialutsendingeneantas å ville bidra til flere og hurtigere returer. Tiltaketer videreført med 20 mill. kroner fra 2009.Midlene disponeres i samarbeid mellom Justisdepartementetog Utenriksdepartementet. Det gjøresen kontinuerlig vurdering av om utplasseringeneskal videreføres, jf. nærmere omtale underprogramkategori 06.40.Strategier og tiltakEn troverdig asyl- og innvandringspolitikk avhengerav at personer som ikke fyller vilkårene foropphold blir sendt ut av Norge. En effektiv returpraksisbidrar til å redusere antallet personer somsøker asyl uten at de har et beskyttelsesbehov ogmotiverer til økt frivillig retur. Den betydelige

2010–2011 Prop. 1 S 187Justis- og politidepartementetøkningen i antall asylsøkere i 2008-2009 har forsterketbehovet for å arbeide videre for å sikreeffektive returer.Regjeringen har som mål at så mange returersom mulig skal skje frivillig. I de fleste tilfeller vilde som forlater Norge, oppleve dette som mer verdigenn politiets tvangsreturer. Frivillige, assistertereturer er dessuten mindre ressurskrevendeenn tvangsreturer. Norske myndigheter vil derforfortsette samarbeidet med IOM om programmetfor frivillig, assistert retur. Gjennomføringen avEUs returdirektiv i norsk lov, jf. omtale underpunkt 4.1.1, vil styrke ordningen med frivilligretur. Det kan derfor forventes at flere utlendingermed ulovlig opphold vil reise hjem frivillig.Samtidig kan ikke alle utfordringer knyttet tilretur løses ved frivillig, assistert retur alene.EUs grensekontrollbyrå, FRONTEX, bistårmed felles returoperasjoner for de Schengen-landsom ønsker det. Denne rollen vil framover bli styrketved at byrået skal få en sterkere koordinerenderolle i felles returoperasjoner. Dette stillerRegjeringen seg positiv til.Alle stater har en folkerettslig plikt til å mottaegne borgere ved retur, også de som sendes tilbakemed tvang. Inngåelse av tilbaketakelsesavtalerinnebærer en bekreftelse på vilje til samarbeidi slike saker mellom de to berørte statene, ved atpraktiske hindringer i returarbeidet minimeres.Regjeringen ser slike avtaler som nyttige, ogarbeidet med å få på plass flere avtaler er gitt prioritet.Europakommisjonen er ansvarlig for å inngåtilbaketakelsesavtaler på vegne av EU. Kommisjonenforhandler for tiden med flere opprinnelsesland.EUs avtaler inneholder en passus der landoppfordres til å inngå en likelydende avtale medNorge. Dette er en åpning for forhandlinger somRegjeringen aktivt gjør bruk av. Kommisjonen ogNorge har løpende dialog med enkelte tredjelandparallelt. I slike prosesser er det av nytte åutveksle synspunkt og erfaringer mellom EU ogNorge, og det finner derfor sted jevnlig erfaringsutvekslingi møter mellom Kommisjonen ogNorge.Det ble i 2010 bevilget 29 mill. kroner på kap.490, post 72 til å inngå tilbaketakelsesavtaler,migrasjonspartnerskap med opprinnelses- ogtransittland i samarbeid med EU, og til finansieringav omsorgs- og utdanningstilbud for ensligemindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland.Dette videreføres i 2011.Majoriteten av de enslige mindreårige somkommer til Norge, er ungdom i alderen 16-18 år.Det mest aktuelle tilbudet vil derfor være et kombinertomsorgs- og utdanningstilbud som ivaretarhensynet til barnets beste og legger til rette forreintegrering i hjemlandet. Det vil bli tilbudtutdanning eller yrkesopplæring basert på individuelttilpassede planer. Det vil også stilles plassertil disposisjon for lokal ungdom med behov foromsorg og/eller utdanning.Det er viktig med raske utvisningsvedtak ogrask uttransportering av utviste straffedømteutlendinger som soner i norske fengsler, jf. omtaleunder programkategori 06.40. Hensynene bak tilbakeføringsarbeidettilsier at innsatte som skalutvises i størst mulig grad gjennomfører straffender de skal løslates. Dette er en viktig grunn til åøke antall soningsoverføringer.4.2 Effektiv justissektor4.2.1 Samordnet, effektiv og serviceorientertutlendingsforvaltningRapport og statusVirkemidlene innenfor dette målområdet er bl.a.organisasjonsutvikling og utvikling av nye IKTløsninger.Som et ledd i oppfølgingen av arbeidetmed en bedre utlendingsforvaltning, er det satt iverk flere ulike utredninger og tiltak for å nåmålet om en samordnet, effektiv og serviceorientertutlendingsforvaltning.Utviklingen av nye IKT-løsninger har i flere årvært et viktig satsningsområde innenfor utlendingsforvaltningen.Nye IKT-løsninger gir storemuligheter for å effektivisere saksbehandlingen.De vil gjøre søknadsprosessen enklere for brukerne,redusere saksbehandlingstiden og åpnefor ytterligere elektronisk utveksling av informasjonmellom etater. Prosjekter for å ivareta Norgesinternasjonale forpliktelser, og da særlig Schengen-samarbeidet,har også vært førende for IKTsatsingen.Siden 2007 har utviklingsarbeidet og innføringenav de nye elektroniske tjenestene i utlendingsforvaltningenvært samlet og organisert i eteget program, EFFEKT-programmet. Dette ledesav UDI og bygger på en felles IKT-strategi forutlendingsforvaltningen. EFFEKT er organisertsom et program for å sikre en helhetlig og koordinertutvikling og styring av en rekke løsningersom samlet gir bedre brukerservice og effektiviteti utlendingsforvaltningen. I tillegg til UDI erogså utenrikstjenesten, politiet, IMDi og UNEinvolvert i utvikling, innføring og bruk av løsningene.Effektmålene for programmet er at det skalbidra til:– redusert saksbehandlingstid

188 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet– økt kvalitet i saksbehandlingen– mer kostnadseffektiv saksbehandling– bedre service overfor søkere, næringsliv ogandre som benytter utlendingsforvaltningenstjenester– bedre og mer målrettet utlendingskontroll.Innenfor EFFEKT-programmet har det i 2009 og2010 vært prioritert utvikling av løsninger innenforfølgende områder:– Arbeid med integrering av nasjonal grensekontrolløsningfor visumsamarbeidet innen Schengen.Gjentatte utsettelser fra Schengens sidehar ført til at arbeidet med integrering fortsattpågår.– Elektroniske tjenester for brukerne. Detteomfatter mulighet for levering av søknadspapirer,timebestilling og gebyrbetaling på nett.– Elektronisk saksbehandling i utlendingsforvaltningen.Dette omfatter støtte til effektivdokumentproduksjon og felles elektroniskarkiv for inn- og utgående korrespondanse.– Elektronisk samhandling med automatisertuveksling av informasjon i saksbehandlingeninnad i utlendingsforvaltningen og med samarbeidspartnere.Dette gjelder i første omganginformasjon om oppholdstillatelser og informasjonfra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.– System for saksbehandlingen i Politiets utlendingsenhet(Utsys) integrert med øvrige systemeri utlendingsforvaltningen.Servicestrategien for utlendingsforvaltningen forperioden 2008-2011 er et viktig bidrag til arbeidetmed å gi bedre informasjon og veiledning til søkereom regelverk, dokumentasjonskrav til søknaderog forventet saksbehandlingstid. Alle somarbeider i utlendingsforvaltningen skal viserespekt for brukernes behov både når det gjelderservice- og informasjonsoppgaver og i rollen somkontrollør.Utlendingsforvaltningen arbeider systematiskfor å forbedre servicenivået, og det er iverksatt enrekke tiltak for å forbedre brukerservicen. Det vili løpet av 2010 bli igangsatt en ny brukerundersøkelsefor hele utlendingsforvaltningen.UDI gjennomførte i 2009 en kvalitativ undersøkelseblant brukergruppen som har en familieinnvandringssøknadtil behandling i direktoratet. Iundersøkelsen ble det kartlagt en forholdsvis storgrad av utilfredshet. Som en oppfølging av undersøkelsenhar UDI iverksatt flere forbedringstiltak.UDI har også anskaffet et nytt telefonsystemsom har fått mange positive tilbakemeldinger frabrukerne.Satsingsområdene for bedre service i perioden2008-2011 er:– Effektiv og forutsigbar saksbehandling i alleledd av utlendingsforvaltningen.– Enhetlig, koordinert og målrettet informasjontil brukerne.– Personlig service og åpenhet overfor alle somtar kontakt.Strategier og tiltakDet vurderes å overføre politiets oppgaver i forbindelsemed behandling av søknader om oppholdog statsborgersaker til UDI. I tillegg vurderesdet å gi noen av de store utenriksstasjoneneutvidet vedtaksmyndighet. Dette vil kunne bidratil mer effektiv ressursbruk, bedre service overforbrukerne når det gjelder tilgang til korrektinformasjon og veiledning, og kortere saksbehandlingstid.Det pågår også et arbeid for å vurdere hvordanden innledende asylsaksbehandlingen kan effektiviseres,herunder hvordan Politiets Utlendingsenhet(PU) og UDIs oppgaver i den innledende asylsaksbehandlingenkan samordnes i større grad.Formålet er å få en mer effektiv håndtering av deninnledende asylsaksbehandlingen og bedre utnyttelseav etatenes kjernekompetanser.Departementet vil komme tilbake til en ev. nyorganisering av førstelinjen for oppholds- og statsborgerskapssakeri utlendingsforvaltningen samtorganiseringen av førstelinjen for asylsaker.Det har vært gjennomført en ekstern kvalitetssikringav beslutningsgrunnlaget for gjenståendedel av EFFEKT-programmet. På bakgrunn av deplaner og den kvalitetssikring av disse som erforetatt, legges det opp til at den resterende delenav investeringsprogrammet skal ha en varighet ut2012 (en mindre utgift vil komme først i 2014),med et bevilgningsbehov innenfor en samlet kostnadsramme(P85) på 335 mill. kroner. Denne rammenomfatter også tiltakene som gjennomføresinnenfor vedtatte bevilgninger for perioden 30.april 2010 og ut budsjettåret 2010. For periodenmed gjenværende bevilgningsbehov (2011-14),utgjør kostnadsrammen totalt 236 mill. kroner.Dette inkluderer en usikkerhetsavsetning på 30mill. kroner.Fordelingen av kostnadsrammen er som følger(i mill. kroner):

2010–2011 Prop. 1 S 189Justis- og politidepartementet2010 2011 2012 2014Sum(avrundet)Forventet kostnad/ styringsramme (P50) 99 154 50 1,3 305Kostnadsramme (P85) 99 176 59 1,5 335Boks 2.7 EFFEKT-programmetForslag om aktivitet i 2011 og 2012Programmet består av en rekke ulike fagprosjekter.Innføringsarbeidet med utrulling og opplæringvektlegges for alle delprosjektene. I tilleggkommer programstyring og utstyrsanskaffelser.Nedenfor følger en kortfattet beskrivelseav de planlagte gjenstående aktivitetene i 2011og 2012:Elektroniske tjenester for brukerne:– Kurante fornyelser. Det utvikles og innføresen løsning for å varsle søker om søknadersom er i ferd med å utløpe og som må fornyes.Varslingen vil foregå via SMS eller e-post.Effektiv saksbehandling:– eSak – elektronisk saksbehandling i utlendingsforvaltningen.Tiltaket vil sørge for at alledokumenter lagres i en felles database tilgjengeligfor alle ledd som deltar i saksbehandlingen.Deler av arbeidet gjøres allerede i 2010.– eDok – elektronisk dokumentproduksjon. I2010 ble en ny mer stabil dokumentløsningutviklet og innført av UDI. Dette gjelder bådearbeidsdokumenter og vedtaksbrevene. Løsningenvil bli videreutviklet og innført i øvrigedeler av utlendingsforvaltningen.– Effektive arbeidsprosesser. Løsningen erbasert på anvendelse av regelmotorteknologisom gir mer automatisert saksbehandlingsstøtteder datagrunnlaget finnes elektronisk.Verktøyet skal også benyttes til å støtte sorteringeller differensiering av saker som underlagfor risikovurderinger. Prosjektet utredes i2010.– eSamhandling. Prosjektet skal utrede ogiverksette elektronisk samhandling mellomutlendingsforvaltningen og samarbeidspartnerefor å hente inn, verifisere og utveksleinformasjon mellom utlendingsdatabasen ogsamarbeidspartneres registre. Dette vil bidratil bedre datakvalitet, færre manuelle rutinerfor å innhente kvalitetssikret informasjon oglegge fundamentet for mer automatisert saksbehandling.Deler av arbeidet ble startet alleredei 2010.– Statistikk og gjenfinning. Arbeidet starter oppi 2011 og innebærer utvidet bruk av informasjonsgrunnlageti fagsystemene til statistikkog analyse. Mer avanserte søke- og gjenfinningsløsningerskal sikre enkel tilgang til allelektronisk informasjon.Sentrale driftsløsninger:– Tilgangsadministrasjon. Arbeidet er planlagtå starte opp i 2011 og vil fokusere på kravet tilpersonvernhensyn, informasjonssikkerhetog effektivisering av tilgangsadministrasjonen.Schengen-samarbeidet– VIS-integrasjon: Det nasjonale visumsystemetskal sammenkoples mot den internasjonaleSchengen VIS-databasen. Behovet drivesfram av internasjonale avtaler og forpliktelserog kan i liten grad styres. Per september 2010opererer Schengen med 24. juni 2011 somoppstartstidspunkt for VIS-databasen. Tiltaketinngår i det samlede EFFEKT-programmetpga. behovet for tett integrasjon med enrekke av de øvrige løsningene.Utlendingskontroll:– Utsys. Dette blir et selvstendig saksbehandlingssystemi politiet. Løsningen vil gi eteffektivt styringssystem for Politiets utlendingsenhet(PU), sikre raskere og mer effektivereturer samt gi bedre statistikk og analyse.Hovedtyngden av arbeidet vil foregå i2011 og 2012.

190 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetRegjeringen nedsatte i juni 2009 et offentlig utvalgfor å vurdere klagesaksbehandlingen på utlendingsfeltet.Utvalgets mandat er i korte trekk åvurdere hvordan klagesaksbehandlingen kanorganiseres for best å ivareta muligheten for politiskstyring, rettssikkerhet, rask og effektiv saksbehandling,samt legitimitet.I oktober 2009 ba Justisdepartementet om atutvalget framskyndte deler av utredningen, ogutvalgets delutredning ble avgitt i mars 2010.Utvalget anbefalte at departementets adgang til åinstruere klageorganet (UNE) burde utvides til åomfatte generelle lovtolkingsspørsmål og faktavurderinger,bortsett fra når det gjelder vurderingenav beskyttelsesbehov. Departementet harsendt delutredningen på høring.Det er viktig å sikre at beskrivelser av hvordanregelverket praktiseres er offentlig tilgjengelig ogforståelig, noe UDI legger til rette for gjennomnettportalen UDIregelverk. Dette vil kunne bidratil realistiske forventninger hos søkerne og til ådekke et informasjonsbehov hos andre interesserte.UDI og UNE har et særskilt ansvar på detteområdet. Åpenhet inngir tillit og bidrar til å gjøreforvaltningens arbeid kjent.Som ledd i dette arbeidet skal det i størstmulig grad vises åpenhet vedrørende publiseringav resultater og beslutningsgrunnlag, herunderpraksisrapporter, praksisnotater, praksisbase,temaartikler, statistikk og landinformasjon.Arbeidet knyttet til målet om en åpen og brukerorientertforvaltning med vekt på god serviceer i positiv utvikling. Samtidig er det fortsatt romfor forbedringer, og satsingen på dette feltet vilderfor fortsette.4.2.2 Systematisk kunnskapsinnhenting som grunnlagfor politikkutvikling og forvaltningRapport og statusFor å utvikle flyktning- og innvandringspolitikken,målrette virkemidler og legge til rette for god målogresultatstyring, er det nødvendig med solidkunnskap om nasjonale og internasjonale migrasjonsstrømmer,samt om deres årsaker og virkninger.For å realisere disse målene ble det i 2009utarbeidet en ny strategi for forskning og utvikling(FoU) for innvandringsrelatert forskning medvirketid 2010-2013, og tildelt midler til flere prosjekter.I løpet av 2009 økte omfanget av migrasjonsforskningved kjøp av tjenester som gjelder statistikkutviklingog FoU-aktivitet, herunder ogsåutredninger og evalueringer. Det foregår dessutenforskning på arbeidsinnvandringsfeltet i regiav Arbeidsdepartementet, jf. omtale i ArbeidsdepartementetsProp. 1 S (2010-2011).Den langsiktige samarbeidsavtalen med SSBom statistikkutvikling på innvandrings- og integreringsfeltetble overført til Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet i forbindelse med nyorganisering og departementsstruktur høsten2009. Avtalen videreføres i sin nåværende form ogskal fortsatt omfatte statistikkutvikling som gjelderbåde migrasjon og integrering.UDI forvalter et særskilt tilskudd til aktuelloppdragsforskning og utredning på innvandringsfeltet,jf. omtale under kap. 490, post 23. Tilgangpå god og relevant statistikk skjer løpende gjennomSSB, UDI, UNE og fra ulike internasjonaleorganisasjoner. I tillegg skjer innhenting av statistikkgjennom særskilte prosjekter og oppdrag.I 2009 og første halvår 2010 har departementetog UDI blant annet gitt støtte til FoU-prosjektersom omhandler:– Innvandring og flukt til Norge. En kunnskapsgjennomgang1990-2009. 10– Hvorfor asylsøkere velger å søke asyl iNorge. 11– Årsaker til at enslige mindreårige migrerer, oghvilke forhold som bestemmer valg av land. 12– Asylsaksbehandlingen i norsk utlendingsforvaltningi et komparativt perspektiv. 13– Normgivende europeisk rettspraksis på flyktning-og migrasjonsområdet. 14– UNHCR sine anbefalinger, særlig landspesifikkeretningslinjer angående retur. 15– Levekår for personer som oppholder seg ulovligi Norge. 16– Utlendingsforvaltningens arbeid med frivilligretur. 17– Desentraliserte mottak og samspillet mellomasylmottak og lokalsamfunn. 18– Identifisering og oppfølging av sårbare asylsøkere.1910 Brekke, Aarset, Andenæs, Liden: Innvandring og flukt tilNorge. En kunnskapsgjennomgang 1990-2009. ISF-rapport2010:211 Brekke, Aarset: Why Norway? Understanding Asylum Destinations.ISF-rapport 2009:1212 Øien: Underveis. En studie av enslige mindreårige asylsøkere.Fafo-rapport 2010:2013 Furre, Viblemo m.fl., Asylsaksbehandlingen i norsk utlendingsforvaltningi et komparativt perspektiv. Oxford Reasearch,2010 (kommer)14 Vevstad, Mysen: Normgivende europeisk rettspraksis påflyktning- og migrasjonsområdet. ISF (kommer)15 Schjatvet: The making of UNHCR’s guidance and its implementationin the national jurisdiction of the United Kingdom,Norway and Sweden. Hestenes og Dramer & Co 2010(kommer).16 Øien: Living irregularly in Norway, Fafo (kommer).

2010–2011 Prop. 1 S 191Justis- og politidepartementetUtlendingsforvaltningen opplever stor interessefor innvandringsfeltet fra studenter og forskeresom henvender seg for å få innsyn i saksmapper,gjøre feltarbeid i asylmottak eller intervjue uliketyper søkere i forbindelse med studentoppgaverog forskningsprosjekter. Det har derfor blitt satsetpå å styrke «forskningens infrastruktur», dvs.bedre kapasiteten, metodikken og retningslinjenefor tilgangen til data, bruk av registerdata ogannen assistanse til forskere og studenter, derogså personvernhensyn ivaretas på en god måte.Strategier og tiltakFor å styrke forskningskompetanse og -miljøer,samt kunnskapsbasen i Norge på området internasjonalmigrasjon og innvandringen til Norge,ble det i 2009 tatt initiativ til en femårs spesialsatsinginnenfor Forskningsrådets program for Velferd,arbeid og migrasjon (VAM). Prosjektstartforventes å bli innen utgangen av 2010.FoU-prosjekter med et sammenliknende perspektivog prosjekter for å innhente nyttige erfaringerog «beste praksis» fra andre land vil iutgangspunktet bli prioritert. Dette vil styrke norskemyndigheters muligheter til å sikre at norskpolitikk og praksis harmonerer godt med land det17 Engebretsen: Metoder og arbeidsformer ved retur av barnefamilier.NOVA (kommer)Strand: Evaluering av IRRINI-programmet for frivillig returtil Irak. CMI 2008Brekke: Historisk gjennomgang av arbeidet med frivilligretur 2000 til i dag. ISF (kommer)18 Drangsland, Ellingsen, Hidle, Karlsen: Asylmottak og lokalsamfunn.Agderforskning FoU-rapport 2010:119 Vevstad, Brekke, Sveaas: Identifisering av sårbare grupper iasylmottak. ISF (kommer)er naturlig å sammenlikne seg med, noe som erviktig for bedre å kunne styre innvandringsstrømmene.Et viktig virkemiddel i denne sammenhenger også deltakelse i det europeiske migrasjonsnettverket(EMN). Arbeidet med å bygge opp ennorsk EMN-forvaltning er i gang. Dette samarbeidetvil kunne bidra med mye nyttig informasjonom regler, praksis og annet av innvandringsrelevansfra EU-land.Regjeringen er opptatt av at personer som fåropphold i Norge, skal delta og bidra i samfunnsogarbeidsliv. Barn og unge med innvandrerbakgrunnmå få et godt grunnlag for å kunne delta isamfunnet og ta selvstendige valg. Informasjondepartementet har mottatt tilsier at det kan væreen overhyppighet av funksjonshemminger blantinnvandrerbarn, som kan medføre lærevanskerog vanskeliggjøre integreringen i Norge. Ansvaretfor oppfølging av barna er fordelt på flere sektormyndigheter.Departementet vil, i samarbeid medandre berørte departementer, foreta en kartleggingav denne problematikken, som grunnlag forev. videre oppfølging.Departementet vil fortsatt vektlegge bruk avresultater fra kunnskapsinnhenting i utforming ogiverksetting av politikken. Dette fordrer treffsikkerheti identifisering av kunnskapsbehov og godkompetanse når det gjelder å formulere ogbestille FoU-oppdrag. Det krever også kompetanseog kapasitet til å omsette funn, konklusjonerog anbefalinger fra kunnskapsinnhentingen tilnyttige innspill i politikk- og forvaltningsutviklingen,samt samarbeid med Arbeidsdepartementetsom har ansvar for sentrale deler av innvandringsfeltet.

192 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. 490 UtlendingsdirektoratetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 801 818 725 815 707 56921 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak,kan nyttes under post 60 2 512 216 2 756 867 1 935 87522 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse 73 159 89 813 51 00023 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling ogmigrasjon, kan overføres 5 206 6 784 7 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,Effekt-programmet, kan overføres 100 000 176 00060 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak forasylsøkere og flyktninger 169 628 235 220 239 88570 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak,kan nyttes under post 60 591 100 507 18772 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevendingfor flyktninger, kan overføres 23 811 50 104 111 85773 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak,kan nyttes under kap. 821 post 60 5 973 6 140 6 33075 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres 9 291 12 800 13 137Sum kap. 490 3 601 103 4 574 643 3 755 840Mål og hovedoppgaverUDI skal iverksette flyktning- og innvandringspolitikkenpå Justisdepartementets ansvarsområde,og skal også gi faglig baserte bidrag til utviklingenav regelverk og politikk på området. UDIshovedoppgaver er å behandle søknader etterutlendingsloven og statsborgerloven, herundersøknader om familiegjenforening, visum, oppholdstillatelse,arbeidstillatelse, statsborgerskapog asyl. UDI har også ansvaret for driften av statligemottak for asylsøkere, herunder opprettelseog nedleggelse av mottaksplasser.Rapport 2009 og 2010UDI behandlet 15 470 asylsaker i 2009 og 8 550 iførste halvår 2010. Ved utgangen av juni 2010hadde UDI 6 800 asylsaker til behandling. Påsamme tid i 2009 var det 10 740 asylsaker tilbehandling i UDI.UDI behandlet 84 000 oppholdssaker og klageri 2009. Det er behandlet 32 700 oppholdssakerog klager i første halvår av 2010. Ved utgangen avjuni 2010 var det registrert omkring 31 000 oppholdssakerog 4 000 klager til behandling. Til sammenligningvar det på samme tid i 2009 registrertom lag 29 000 oppholdssaker til behandling og3 000 klager.Iverksetting av ny utlendingslov fra årsskiftetog overgang til et nytt datasystem for vedtaksfattingførte til en reduksjon i antall vedtak i førstehalvår 2010, særlig for oppholdssaker. Det forventesat vedtaksproduksjonen i oppholdssaker viløke gradvis gjennom andre halvår. For å redusereantall ubehandlede oppholdssaker er det bl.a.overført kapasitet og ressurser fra asylsaker tiloppholdssaker.Våren 2010 satte UDI i gang prosjekter for åutvikle en mer effektiv saksbehandling der måleter å forbedre saksflyten og begrense sakenes liggetid.Dette gjøres gjennom å begrense repeterendearbeidsprosesser.Torshovprosjektet hurtigbehandlet opprinneligsøknader fra irakiske statsborgere der det varklart at det ikke forelå beskyttelsesbehov. Etter en

2010–2011 Prop. 1 S 193Justis- og politidepartementetkraftig nedgang i antall søkere fra Irak, er Torshovprosjektetgjort om til en permanent enhet somintervjuer og behandler sakene til grupper der deter hensiktsmessig og effektivt å samle ulike sakskomplekser.I 2009 behandlet enheten søknaderfra enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistanog Irak, og i 2010 er det hovedsaklig behandletsøknader fra Eritrea. Saksbehandlingstiden forsakene på Torshov har i snitt vært om lag 15dager fra søknad til vedtak er fattet for saker somer tilstrekkelig opplyste.I Trondheim ble det i 2009 etablert et regionalttransittmottak med egen saksbehandlingsenhetsom også foretar intervju. I 2010 har prosjektetogså bistått med behandling av statsborgerskapssaker.For å sikre raskest mulig saksbehandling iasylsaker, har UDI differensiert saksbehandling.Antatt grunnløse asylsøknader skal behandlesinnen 48 timer etter at saken er registrert hos politiet.Søknader fra personer fra land der UDI hargod oversikt over forholdene skal behandlesinnen tre uker. UDI viderefører en egen saksbehandlingsprosedyrefor søknader som kommerinn under Dublin-regelverket, og søknader fraenslige mindreårige asylsøkere prioriteres ogbehandles fortløpende.Et nytt visumsaksbehandlingssystem, NOR-VIS, ble innført i utlendingsforvaltningen i mars2006, og er nå i bruk på utenriksstasjoner og iUDI. Fase to av NORVIS-prosjektet er integrasjonmellom NORVIS og den planlagte europeiske C-VIS (Central System VIS). Fram til juni var detplanlagt oppstart for VIS fra desember 2010, mendet er senere varslet en utsettelse til medio 2011.UDI har utviklet mer effektive metoder for åmåle kvaliteten på saksbehandlingen. Siden høsten2007 er det blitt foretatt årlige målinger somhar gitt nyttig informasjon om hva som fungerergodt i saksbehandlingen og om hvor det er størstbehov for forbedringer. UDIs kvalitetsmålingssystemble tildelt Senter for statlig økonomistyringspris for beste virksomhetstiltak i 2010.Post 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten dekker utgifter til drift avUDI. UDI hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregisteren bemanning per 1. mars 2010 tilsvarende1 147 årsverk.Det er i bevilgningsforslaget lagt til grunn atUDI vil kunne behandle like mange asylsaker somdet kommer inn i 2011, samt at antall ubehandledeoppholdssaker skal kunne reduseres betydelig såfremt antallet, kompleksiteten og sammensetningenav innkomne saker ikke endres vesentlig.Som følge av redusert antall asylsøkere tilNorge frigjøres det saksbehandlingskapasitet iUDI i 2011. For å tilpasse ressursene til den redusertesaksinngangen, foreslår Regjeringen å redusereUDIs driftsbudsjett noe i 2011. Prognoseneer forbundet med stor usikkerhet. Regjeringen vilderfor være varsom med å redusere bemanningenfor raskt, men først prioritere å redusere antallubehandlede saker til et akseptabelt nivå. I tilleggvil innføring av returdirektivet føre til en økning iantall utvisningssaker som må behandles.Bevilgningsforslaget gir også rom for å dekkemidlertidige merutgifter til drift- og forvaltning avEFFEKT-programmet, forbedre sikkerhet ogytelse knyttet til utlendingforvaltningens IKT-systemersamt å etablere en tettere norsk tilknytningtil det europeiske støttekontoret på asylfeltet(EASO).Det foreslås på bakgrunn av erfaringstall å økebevilgningen under kap. 490, post 01 med 10 mill.kroner, jf. omtale under kap. 3490, post 05. Forslagetinnebærer ingen realitetsendring, men vilbedre synliggjøre mottatte refusjoner knyttet tilulike IKT-tjenester.Det foreslås videre at bevilgningen under kap.490 Utlendingsdirektoratet, post 01 kan overskridesmot tilsvarende merinntekter på kap. 3490,post 05, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 490, post 01på 707,6 mill. kroner i 2011.Post 21 Spesielle driftsutgifter, statligemottak, kan nyttes under post 60Bevilgningen på posten skal dekke statens utgifterknyttet til drift av statlige mottak for asylsøkereog flyktninger, jf. også omtale under punkt4.1.5.Alle kontrakter UDI inngår om mottaksdriftskal konkurranseutsettes. Under spesielle forhold,eksempelvis ved sterk og uventet økning iantall asylsøkere, kan regelverket for offentligeanskaffelser fravikes ved midlertidige kontrakter.Det er også åpning for at UDI selv kan velge ådrive enkeltmottak, dersom man finner dette hensiktsmessig.Bevilgningen dekker kontraktfestede utgiftertil driftsoperatører, nødvendig helsehjelp for asylsøkereved ankomst, utgifter knyttet til flyttingmellom mottak og ut av mottak i forbindelse medbosetting, kostnader til opplæringstiltak for mottaksansatte,utgifter til utarbeiding av informasjonsmaterielltil beboere i mottak, utgifter til bar-

194 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetnebaser i mottakene, samt utgifter til aktivitetstilbudfor barn i mottak.Videre dekker posten utgifter til bl.a. særskiltetiltak som vakthold og tilrettelegging av boforholdfor personer med særskilte behov, reise og kostfor asylsøkere i forbindelse med asylintervju,samt transport for asylsøkere til og fra opplæringsstedfor norskopplæring.UNE disponerer ti transittplasser til bruk forklagere ved personlig frammøte i forbindelse medklagebehandlingen av asylsaken. IOM disponererogså ti slike plasser til bruk ved organisering avfrivillig retur.Bevilgningsbehovet på post 21 avhenger avantall asylsøkere, gjennomsnittlig belegg i mottakeneog sammensetningen av beboergruppen.Botiden påvirkes av en rekke faktorer, der spesieltsaksbehandlingstiden i asylsaker, bosettingstaktenog returgjennomføringen er viktig. Prognoseneknyttet til ankomstbildet og gjennomsnittligbelegg i mottakene er således preget av stor usikkerhet,og bevilgningsbehovet på posten vil derforkunne endre seg i løpet av budsjettperioden.For å ivareta behovet for fleksibel mottakskapasitethar avtalene UDI inngår med driftsoperatørenenormalt en varighet på tre år, med en oppsigelsestidpå tre til seks måneder. Det er aktueltmed lengre avtalelengde og/eller oppsigelsestidfor avtaler som har stor strategisk betydning, ellerhvor det på andre måter gir god ressursutnyttelse.Regjeringens mål for 2011 er at gjennomsnittligkapasitetsutnyttelse i mottak skal være minimum85 pst.Transittkapasiteten skal sikre et fleksibelt ogdifferensiert system for håndtering av asylsøkerei ankomstfasen. Asylsøkere med åpenbart grunnløsesøknader og asylsøkere med saker som skalbehandles i henhold til Dublin-regelverket, skal istørst mulig grad plasseres på steder som letterpolitiets arbeid med uttransporteringer.Ordningen med forsterkede avdelinger videreføresog kapasiteten vil i 2011 være 100 plasserfordelt på fem mottak. Annet halvår av 2010 vil detbli etablert et eget mottak for beboere som tidligerehar vært plassert på Løren mottak grunnetalvorlige, hovedsakelig somatiske sykdommer.Disse beboerne har behov for et nytt botilbudetter at Løren ble omgjort til ankomsttransitt.Deres helsesituasjon er slik at de trenger tettereoppfølging enn det ordinære mottak kan gi.Driftsoperatører for asylmottak er forpliktet tilå tilrettelegge for aktivitet for beboere i mottak, ogå samarbeide med lokale eller nasjonale organisasjonerfor å få dette til. Siden 2006 er det bevilgetøremerkede midler til aktivitetstilbud for barn ogunge i mottak. Regjeringen vil særlig prioritere tiltakfor lengeværende barn i mottak, herunder bl.atiltak som bidrar til å styrke barnas mestringsevneog tilknytning til hjemlandet, samt foreldreveiledningfor å styrke foreldrenes omsorgsevne.Regjeringen vil vurdere å endre ventemottaksordningenog benytte midlene som har vært øremerketformålet til å innføre ny ordning medretursentre/avdelinger.I saldert budsjett ble det lagt til grunn en prognosepå 2 800 enslige mindreårige asylsøkere i2010, mens det for budsjettforslaget i 2011 er lagttil grunn en prognose på 800 enslige mindreårigeasylsøkere. Regjeringen foreslår på bakgrunn avdette å redusere bevilgningen til enslige mindreårigei mottak med 321,5 mill. kroner i forhold tilsaldert budsjett 2010.Foreldrebetaling for barnehageplass til asylsøkerbarnhar tidligere blitt budsjettert på posten.Fra 2011 foreslås det etablert en tilskuddsordningunder kap. 490, post 60, hvor foreldrebetaling ogdriftstilskudd utbetales samlet, jf. omtale underkap. 490, post 60.Deler av utgiftene på kap. 490, post 21 kan rapporteressom ODA-godkjente utgifter, og inntektsførespå kap. 3490, post 04, jf. nærmere omtaleunder kap. 3690, post 04.Det foreslås en bevilgning under kap. 490, post21 på 1 935,9 mill. kroner i 2011. Bevilgningsforslagetbygger på et anslag om gjennomsnittligbelegg i mottak på ca. 18 100 personer. Se ogsåforslag til vedtak om fullmakt om midlertidig innkvarteringav asylsøkere og flyktninger.Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk ogoversettelseBevilgningen på posten dekker utgiftene UDI har tiltolking og oversettelse i forbindelse med behandlingenav asylsaker. Posten dekker også opplæring ogrekruttering av verger for enslige mindreårige asylsøkere.Det er inngått en avtale med Norsk folkehjelp,som bistår med dette arbeidet.Bevilgningen på posten skal dekke utgifter tilnødvendig oversettelse av originaldokumenter.Dessuten dekker posten tolking og oversettelse ikommunikasjonen mellom søker og UDI i førsteinstans, herunder i forbindelse med verifiseringsrapporterog aldersundersøkelser for enslige mindreårigeasylsøkere. Bevilgningen skal ogsådekke kvalitetssikringsarbeid i forbindelse medintervju og oversettelser, samt formidling av positivevedtak. Nedgangen i antall asylankomstermedfører færre asylintervjuer og reduserer derforbevilgningsbehovet på posten.

2010–2011 Prop. 1 S 195Justis- og politidepartementetI 2009 ble det gjennomført 12 300 førstegangsintervjuerog samtaler med barn, og det ble utfylt6 900 egenerklæringer. Per 30. juni 2010 haddeUDI gjennomført 3 950 førstegangsintervjuer ogsamtaler med barn. På grunn av gradvis avviklingav ordningen med egenerklæringen, ble det kunfylt ut 390 egenerklæringer. En avvikling av egenerklæringsordningenreduserer bevilgningsbehovetpå posten.Det foreslås en bevilgning på kap. 490, post 22på 51 mill. kroner i 2011.Post 23 Spesielle driftsutgifter,kunnskapsutvikling og migrasjon,kan overføresUDI forvalter midlene på denne posten. Bevilgningenskal brukes til å understøtte UDIs oppgaveløsninggjennom kunnskapsutvikling om innvandring,hovedsakelig i forbindelse med asyl og flyktninger,familieinnvandring, utlendingsrettsligeproblemstillinger og mottaksforhold.Rapport for 2009 og 2010Bevilgningen har blitt brukt til prosjekter for åstyrke kunnskapen om migrasjon, retur og ommottaksvirksomhet samt til å få fram mer forskningom utlendingsrettslige problemstillinger. Itillegg har UDI startet forberedelse av evalueringerav bestemmelser i den nye utlendingslovenmed tilhørende forskrifter.I løpet av 2009 og 2010 er midlene brukt blantannet til prosjekter om følgende:– Frivillig retur:– historisk gjennomgang av arbeidet med frivilligretur– gjennomgang av returprogrammet til Irak– returinformasjon til barnefamilier– returmotiverende tiltak for enslige mindreårige– Asylmottak:– evaluering av desentraliserte mottak ogmuligheter for bosetting– forholdet mellom asylmottak og lokalsamfunn– levekår og kvalitet for enslige mindreårige imottak– Komparative studier av utlendingsrettslige problemstillinger:– sammenliknende studie av utvalgte Schengen-landsutvisningspraksis ved brudd påutlendingslovgivningen– norsk asylpraksis vurdert mot UNHCRsretningslinjer og praksis i et utvalg andreland– art og omfang av proformaekteskap ogsammenlikning med andre lands praksis iproformasaker– Virkninger av regelverksendringer:– analyse av virkningene av endringer i vilkårfor familieinnvandring– asylsøkeres rett til å ta arbeid – konsekvenserav kravet om klarlagt identitet.I tillegg er det gitt støtte til deltakelse fra tre forskereinnen migrasjonsfeltet i et stort, tverrfagligEU-prosjekt om identifisering og oppfølging avsårbare grupper i asylmottak.Det foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner påkap. 490, post 23 i 2011.Post 45 Større utstyrsanskaffelser ogvedlikehold, EFFEKT-programmet,kan overføresBevilgningen skal dekke utgiftene til bl.a. systemutvikling,implementering og utrulling, samtutstyrsanskaffelser og bruk av interne ressurspersoneri de involverte etatene for å gjennomføre deulike delprosjektene i EFFEKT-programmet.Det har vært gjennomført en ekstern kvalitetssikringav programmet. På bakgrunn av de planerog den kvalitetssikringen av disse som er foretatt,legges det opp til at den resterende delen av investeringsprogrammeti all hovedsak skal være gjennomførti løpet av 2012, med et bevilgningsbehovinnenfor en samlet kostnadsramme på 335 mill.kroner for gjenstående del av programmet per 30.april 2010, jf. omtale under punkt 4.2.1.Investeringsbehovet for 2011 er beregnet til176 mill. kroner med grunnlag i anbefalt kostnadsramme.Av dette er det beregnet en usikkerhetsavsetningpå 22 mill. kroner. For å sikre framdrifteni anskaffelsene kan det være nødvendig atenkelte kontrakter med forpliktelser for 2012 inngåsallerede i 2011.Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt knyttettil posten, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på 176 mill. kronerpå kap. 490, post 45 i 2011.Post 60 Tilskudd til vertskommuner forstatlige mottak for asylsøkere og flyktningerVertskommunetilskuddet skal dekke kommunensgjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolkog administrasjon i forbindelse med drift av mot-

196 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementettak i kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddetomfatter ordningen et særtilskuddved omsorgsplassering, tilskudd til kommunersom har inngått avtale med UDI omalternativ mottaksplassering av asylsøkere, utgiftertil barnehage for barn i mottak samt eget tilskuddtil vergeordning knyttet til transittfasen.Fra 1. juli 2009 ble det innført et eget kommunalttilskudd for avlønning av verger for ensligemindreårige asylsøkere mens de er i transittfasen.Det dekker også overformynderienes arbeid medå oppnevne og følge opp vergene. Ordningen videreføresi 2011 kroner.Fra 1. januar 2011 skal tilskudd til barnehagetilbudtil barn av asylsøkere inngå som en del avvertskommunetilskuddet. I den forbindelse foreslårRegjeringen å overføre 40,2 mill. kroner fraKunnskapsdepartementet til Justisdepartementet,jf. omtale i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S(2010-2011). UDI forvalter allerede foreldrebetalingenfor barnehageplasser for fire- og femåringersom går i barnehage. Regjeringen mener atforeldretilskuddet bør utbetales sammen meddriftstilskuddet, og foreslår på bakgrunn av detteå øke bevilgningen på posten med ytterligere 13,8mill. kroner, jf. omtale under kap. 490, post 21.Bevilgningsbehovet på posten avhenger avantall mottak og antall plasser.For 2011 vil satsene være:– grunnsats per kommune: 434 700 kroner– sats per ordinære mottaksplass: 4 660 kroner– sats per plass for enslig mindreårig: 12 320 kroner– sats per forsterket plass: 113 300 kroner– sats per plass i omsorgssenter: 30 400 kronerVertskommuner for omsorgssentre mottar ikkegrunntilskudd.I tillegg gjelder egne satser for å dekke særlighøye barnevernsutgifter knyttet til omsorgsovertakelseretter barnevernlovens kap. 4. 2011-satsenevil være:– sats per måned, særtilskudd for medfølgendebarn: 22 220 kroner– sats per måned, særtilskudd for enslige mindreårigeasylsøkere: 11 110 kronerÅrsaken til differensieringen er at kommunenebetaler halv egenandel ved omsorgsovertagelseav enslige mindreårige asylsøkere.For plass i barnehage for asylsøkerbarn i alderenfire til fem år utbetales det en sats på 9 810kroner per barn per måned. Tilskuddet inkludererforeldrebetaling.Deler av utgiftene på kap. 490, post 60 kanutgiftsføres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsførespå kap. 3490, post 04, jf. nærmereomtale under kap. 3490, post 04.Det foreslås en bevilgning på kap. 490, post 60på 239,9 mill. kroner i 2011, jf. forslag til vedtak.Post 70 Økonomiske ytelser til beboerei asylmottak, kan nyttes under post 60Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til økonomiskeytelser til asylsøkere og flyktninger itiden de oppholder seg i mottak. De mottar støtteetter Reglement for økonomisk hjelp til personer istatlig mottak. Ytelsene differensieres bl.a. etterhvilken status asylsaken til den enkelte beboerehar, og hvorvidt beboeren er voksen eller barn.Det kan gis enkelte særskilte ytelser etter en individuellvurdering.Deler av utgiftene på kap. 490, post 70 kanutgiftsføres som ODA-godkjente utgifter, og inntektsførespå kap. 3490, post 04, jf. nærmereomtale under kap. 3490, post 04.Det foreslås en bevilgning på 507,2 mill. kronerpå kap. 490, post 70 jf. forslag til vedtak.Post 72 Retur av asylsøkere med avslag ogtilbakevending for flyktninger, kanoverføresFormålet med tilskuddsordningen er å legge tilrette for at flyktninger kan vende tilbake til hjemlandetnår det er trygt, og til å motivere asylsøkeremed endelig avslag og øvrige personer uten lovligopphold i Norge til å returnere frivillig. Posten dekkerbåde individuell økonomisk støtte ved tilbakevendingog tilskudd til prosjekter som støtter oppunder retur og tilbakevending. Posten kan dekketiltak i Norge før tilbakevending eller retur finnersted og tiltak i hjemlandet som gjør det lettere forden enkelte å etablere seg der på nytt. I tillegg kanposten benyttes til å gi støtte til land som inngår tilbaketakelsesavtalermed Norge, og til land Norgesammen med EU har innledet et migrasjonspartnerskapmed, med sikte på en bedre styring avmigrasjonsstrømmene mot Europa.Individuell støtte ved tilbakevendingPersoner som har fått asyl eller opphold på humanitærtgrunnlag, eller som har fått opphold somfamiliemedlemmer til disse, kan etter søknad tilUDI få individuell støtte til å vende tilbake tilhjemlandet. Den individuelle støtten innebærer atreiseutgifter blir dekket og at det blir gitt 15 000

2010–2011 Prop. 1 S 197Justis- og politidepartementetkroner som hjelp til reintegrering i hjemlandet.Støtten er ikke behovsprøvd, og det er ingen øvregrense per familie. Imidlertid stilles det bl.a. kravtil at melding om utflytting til folkeregisteret leggesfram.Å motta tilbakevendingsstøtte får ingen direktefølger for retten til videre opphold i Norge. Tillatelsentil opphold og arbeid vil være gyldig til denløper ut etter de ordinære reglene. Dersom søkerengjeninnvandrer til Norge, skal vedkommendebetale støtten tilbake etter nærmere fastsatte regler.Tabell 2.31 Tilbakevendte og gjeninnvandrede iperioden 2004 til 2010ÅrAntalltilbakevendteAntallgjeninnvandrede2004 77 482005 58 492006 48 322007 27 202008 48 122009 38 112010 (Første halvår) 10 4Støtten er flyktningpolitisk begrunnet. BådeUNHCR og det øvrige internasjonale samfunnanser at frivillig tilbakevending til hjemlandet erden beste løsningen på en flyktningtilværelse. Desiste årene har rundt en million flyktninger årligvendt tilbake til sine hjemland. Ønsket om støttetil å vende tilbake fra Norge har imidlertid værtsvært beskjedent, jf. tabellen over.Tilbakevendings- og returprosjekterSøknader om tilskudd til prosjekter som legger tilrette for tilbakevending og som motiverer til frivilligretur behandles av UDI. Tilskudd kan gis tilenkeltpersoner, frivillige organisasjoner, internasjonaleorganisasjoner, kommuner, offentlige etaterog andre lands myndigheter. Prosjektene skalvære innenfor et eller flere av disse områdene:– Informasjon og rådgivning– Omsorgs-, opplærings- og kvalifiseringstiltakfor reintegrering i hjemlandet– Tilrettelegging for næringsetablering i hjemlandetDet er etablert særskilte prosjekter for reintegreringav personer som vender tilbake eller returnererfrivillig til Afghanistan og Irak. Her inngår støttetil mottak ved ankomst, helseundersøkelse, rådgivning,økonomisk støtte og støtte til opplæringog kvalifisering.I tillegg er det etablert et utvidet returprogram(FSR) med graderte støttebeløp. Dette innebærerat henholdsvis 20 000, 15 000 eller 10 000 kronergis til personer som velger å returnere frivillig,avhengig av om de søker om frivillig assistertretur før utreisefrist eller senere.Med vellykket reintegrering blir returene mervarige, og de som returnerer vil i større gradkunne bidra til utviklingen i hjemlandet. Regjeringenønsker å legge mer vekt på reintegreringstiltaksom også kan ha en positiv virkning på lokalsamfunneti aktuelle land. Prosjektene sikter førstog fremst mot å motivere personer uten lovligopphold til å returnere frivillig, men kan ogsåbenyttes av flyktninger og personer med oppholdpå humanitært grunnlag som ønsker å vende tilbake.I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett2010 ble bevilgningen på posten økt med 28,3 mill.kroner for å øke antall frivillige returer, jf. Prop.125 S (2009-2010). Bevilgningen på posten foreslåsøkt med 42,7 mill. kroner i 2011 for å videreføredenne styrkingen. En videreføring av returprogrammenevil innebære flere returer til Irak(IRRINI) og Afghanistan (IRRANA), samt flerereturer gjennom det generelle returprogrammet(FSR). Regjeringen anslår at dette vil innebære ioverkant av 1 700 frivillige returer i 2011.I 2011 overtar UDI ansvaret for VoluntaryAssisted Return Programme (VARP) fra Politidirektoratet.Regjeringen foreslår derfor å økebevilgningen på posten med 17,5 mill. kroner, jf.omtale under kap. 440, post 01 og 21.Utgiftene på kap. 490, post 72 kan utgiftsføressom ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres påkap. 3490, post 01, jf. nærmere omtale under kap.3490, post 01.Regjeringen foreslår en bevilgning på 111,9mill. kroner på kap. 490, post 72 i 2011.Post 73 Gjenbosetting av flyktninger,støttetiltak, kan nyttes under kap. 821,post 60Regjeringen ønsker å videreføre ordningen medkonvertering av noen kvotemidler for å kunnehjelpe flere flyktninger. Slik hjelp kan også væremer tilpasset flyktningenes behov. Midlene vil blibenyttet i nært samarbeid med UNHCR.

198 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetAv en kvote på om lag 1 200 overføringsflyktningeri 2011, kan midler tilsvarende første årsintegreringstilskudd for nærmere 80 plasserbenyttes til andre tiltak for gjenbosetting av flyktninger.Midlene finansierer tiltak for å introdusereoverføringsflyktninger til Norge, for eksempelkulturorienteringsprogram for flyktninger, jf.Prop. 1 S (2010-2011) for Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet kap. 820 Integreringsogmangfoldsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter,og støtte til å finansiere UNHCR og ev. andreorganisasjoners arbeid med å sikre gjenbosettingav flyktninger.I perioden 2007-2009 ble midler brukt til etprosjekt om overføring av kunnskap til land iLatin-Amerika som er i ferd med å bygge oppnasjonale gjenbosettingsprogram, særlig medsikte på å tilpasse programmet bedre til utsattekvinnelige flyktninger. Tilpasning av programmetfor utsatte kvinner ble videreført i 2010. Videreble midler benyttet til å styrke bemanningen iUNHCR gjennom utplassering av norske tjenestemennved regionkontorene i Beirut og Nairobi oggjennom støtte til en global beredskapsstyrke. Tilsvarendevil midler for 2011 benyttes til utplasseringav norske tjenestemenn i Nairobi og Teheran.Midler for 2011 vil også brukes til å bygge opp etnasjonalt gjenbosettingsprogram i en av de baltiskestatene.Dersom midler på posten ikke blir brukt tilstøttetiltak, vil de bli brukt til å overføre flyktningertil Norge.Utgiftene på kap. 490, post 73 kan utgiftsføressom ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres påkap. 3490, post 06, jf. nærmere omtale under kap.3490, post 06.Regjeringen foreslår en bevilgning på kap.490, post 73 på 6,3 mill. kroner i 2011.Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og frautlandet, kan overføresBevilgningen dekker reiseutgifter for overføringsflyktninger,familiemedlemmer til personer medbeskyttelse og for flyktninger som vender tilbaketil hjemlandet. Det legges til grunn at det i 2011skal betales reiseutgifter for anslagsvis 1 900 personer.På forespørsel fra UDI arrangerer IOM reisene,bestiller billetter og bistår med å skaffe nødvendigereisedokumenter. De hjelper også personeri ev. transittland, og vurderer om det ernødvendig med eskorte for syke personer og barnsom reiser alene. I første halvår 2010 har det kommetom lag 800 overføringsflyktninger og familiegjenforentesom har fått reiseutgiftene dekket.Bevilgningen dekker også utgifter i forbindelsemed en avtale med Norsk Folkehjelp ommottak av overføringsflyktninger. Reiseutgifter forpersoner som blir gjenforent med personer iNorge som har opphold på humanitært grunnlag,blir som hovedregel ikke dekket av staten, meddet kan søkes om støtte dersom det er gitt dispensasjonfra underholdskravet ut fra særlig sterkemenneskelige hensyn.Utgiftene på kap. 490, post 75 kan utgiftsføressom ODA-godkjente utgifter, og inntektsføres påkap. 3490, post 03, jf. nærmere omtale under kap.3490, post 03.Regjeringen foreslår en bevilgning på kap.490, post 75 på 13,1 mill. kroner i 2011.

2010–2011 Prop. 1 S 199Justis- og politidepartementetKap. 3490 UtlendingsdirektoratetPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevendingfor flyktninger, ODA-godkjente utgifter 20 450 50 104 108 85702 Gebyr for nødvisum 256 134 25803 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,ODA-godkjente utgifter 12 250 12 500 13 00604 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter 1 874 754 1 942 374 1 274 40005 Tilfeldige inntekter 7 975 10 00006 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak,ODA-godkjente utgifter 5 950 6 140 6 33015 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 10316 Refusjon fødselspenger 17 77618 Refusjon sykepenger 12 037Sum kap. 3490 1 951 550 2 011 252 1 412 851Post 01 Retur av asylsøkere med avslag ogtilbakevending for flyktninger,ODA-godkjente utgifterUtgifter til tilrettelegging for at flyktninger skalkunne vende tilbake til hjemlandet kan i henholdtil OECD/DACs (Development Assistance Committee)statistikkdirektiver godkjennes som offisiellutviklingshjelp. Regjeringen foreslår at 108,9mill. kroner av utgiftene på kap. 490, post 72 Returog tilbakevending for flyktninger blir rapportertinn som utviklingshjelp. I den forbindelse inntektsførestilsvarende beløp på kap. 3490, post 01Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevendingfor flyktninger, ODA-godkjente utgifter.Post 04 Statlige mottak, ODA-godkjenteutgifterVisse innenlandske utgifter knyttet til mottak avasylsøkere og flyktninger kan i henhold tilOECD/DACs statistikkdirektiver godkjennessom offisiell utviklingshjelp. Regjeringen foreslårat 1 274,4 mill. kroner av utgiftene på kap. 490,post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak,kap. 490, post 60 Vertskommunetilskudd og kap.490, post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottakblir rapportert inn som utviklingshjelp. Iden forbindelse inntektsføres tilsvarende beløp påkap. 3490, post 04 Statlige mottak, ODA-godkjenteutgifter.Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og frautlandet, ODA-godkjente utgifterReiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kani henhold til OECD/DACs statistikkdirektivergodkjennes som offisiell utviklingshjelp. Regjeringenforeslår at 13 mill. kroner av utgiftene på kap.490, post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og frautlandet, blir rapportert inn som utviklingshjelp. Iden forbindelse inntektsføres tilsvarende beløp påkap. 3490, post 03 Reiseutgifter for flyktninger tilog fra utlandet, ODA-godkjent utgifter.Post 05 Tilfeldige inntekterPosten består av refusjon for fellestjenester fraIMDi og refusjon for andre virksomheters bruk avIKT-systemet DUF.Det foreslås på bakgrunn av erfaringstall åbevilge 10 mill. kroner på posten i 2011, jf. omtaleunder kap. 490, post 01, og at bevilgningen på kap.490, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekterunder kap. 3490, post 05, jf. forslag tilvedtak.

200 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetPost 06 Gjenbosetting av flyktninger –støttetiltak, ODA-godkjente utgifterVisse innenlandske utgifter knyttet til gjenbosettingav flyktninger kan i henhold til OECD/ DACsstatistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp.Regjeringen foreslår at 6,3 mill. kronerav utgiftene på kap. 490, post 73 Gjenbosettingav flyktninger – støttetiltak blir rapportert inn somutviklingshjelp. I den forbindelse inntektsføres tilsvarendebeløp på kap. 3490, post 06 Gjenbosettingav flyktninger, ODA-godkjente utgifter.Kap. 491 UtlendingsnemndaPost Betegnelse Regnskap2009Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag201101 Driftsutgifter 213 168 229 592 248 21921 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling 11 752 16 512 13 000Sum kap. 491 224 920 246 104 261 219Mål og hovedoppgaverUtlendingsnemnda (UNE) behandler alle klageretter utlendings- og statsborgerborgerloven påvedtak som UDI treffer i førsteinstans. UNE fungerersom et uavhengig forvaltningsorgan nårnemnda fatter vedtak i klagesaker.Gjennom en systematisk og grundig etterprøvingav de vurderingene som er gjort i førsteinstans,skal UNE sikre rettssikkerheten på utlendingsfeltet.UNE har også en viktig rolle som lovtolkendeorgan, ettersom deres praksis fungererretningsgivende for UDIs praksis.Videre skal UNE bidra til å skape tillit til atvedtakene som fattes er i tråd med internasjonalekonvensjoner og norsk lov.Rapport for 2009 og 2010AsylsakerAsylsakene omfatter både klagesaker, saker sombehandles i henhold til Dublin-forordningen ogomgjøringsanmodninger. Prognosene for 2011bygger på at 31 pst. av asylsakene UNE får tilbehandling er enklere saker som kan avgjøres avsekretariatet, 62 pst. kan avgjøres av en nemndlederetter sekretariatsforberedelse og 7 pst. inemndmøte. Asylsaker skal i 2011 prioriteres dersompersonene det gjelder fortsatt oppholder segi landet og er gitt tillatelse til å være her mens klagenblir behandlet. Antallet ubehandlede asylsakervar per 30. juni 2010 vel 7 300 saker, mens per1. januar 2010 var vel 5 600. En grunn til økningener et større antall innkomne klager i asylsaker fraUDI enn forutsatt. Ved utgangen av juni 2010 varden gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i klagesakerder klageren kan oppholde seg i landetmens saken blir behandlet ca. ni måneder.

2010–2011 Prop. 1 S 201Justis- og politidepartementet10000800060004000200001. halvår 20052. halvår 20051. halvår 20062. halvår 20061. halvår 20072. halvår 20071. halvår 20082. halvår 20081. halvår 20092. halvår 20091. halvår 2010Asylsaker Oppholdssaker TotalFigur 2.6 Saker behandlet i UNE hvert halvår 2005-2010I første halvår 2010 ble ca. 15 pst. av asylsakenehvor klageren var gitt tillatelse til å være i landetmens klagen blir behandlet, avgjort i nemndmøte.Av disse ble ca. 84 pst. behandlet i nemndmøtemed personlig frammøte, og ca. 16 pst. uten frammøte.I 2009 var omgjøringsprosenten for alleasylsaker 5,5 pst. Tilsvarende tall for første halvår2010 var 5 pst.OppholdssakerOppholdssaker, i betydningen andre saker ennasyl, omfatter både klagesaker og omgjøringsanmodningerknyttet til bl.a. statsborgerskap,arbeids- og oppholdstillatelse, visum og utvisning.Prognosene for 2011 bygger på at 36 pst. avsakene kan avgjøres av sekretariatet, 62 pst. avnemndleder og 2 pst. ved nemndmøte. Antalletubehandlede oppholdssaker var i underkant av3000 per 30. juni 2010. Ved årsskiftet var tallet omlag 2 700. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstideni klagesaker var ca. 6,5 måneder for oppholdssakerbehandlet første halvår 2010.StornemndSaker av prinsipiell betydning, saker med storesamfunnsmessige eller økonomiske konsekvenserog saker på områder der det er tendenser tilulik praksis, kan behandles i stornemnd. I 2009ble tre saker behandlet i stornemnd. I første halvår2010 er to saker behandlet.Strategier og utfordringer for 2011Blant utfordringene for UNE i 2011 er økningen iantall ubehandlede saker. UNE mottar flere klageri asylsaker enn forutsatt i 2010. Det er endirekte følge av nedgangen i antall asylankomster,som innebærer at UDI har hatt kapasitet til åbehandle flere asylsaker.UNE har i 2009 og 2010 hatt en stor økning iantall nye medarbeidere (både saksbehandlere,ledere og nemndledere), noe som krever storeressurser til opplæring, organisering og effektiviseringinnenfor de kravene som settes til kvalitet isaksbehandlingen. Den hurtige veksten har gåttutover produktiviteten. Nedgangen i asylankomstenevil bidra til at UNE kan starte nedbygging avrestanser i 2011.Det er viktig å behandle saker raskt. Langsaksbehandlingstid er en belastning for denenkelte søker, og fører til betydelige merutgifterfor staten. Lang saksbehandlingstid vanskeliggjørbåde integreringsarbeidet for dem som får oppholdstillatelseog returarbeidet for dem som fåravslag på asylsøknaden. Kortere saksbehandlingstidmå sikres gjennom en helhetlig strategi

202 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetsom omfatter kapasitet, organisering, regelverkog teknologi. UNE er en del av EFFEKT-programmetsom startet opp i 2007. Programmet videreføresi 2011, og er et viktig virkemiddel i Regjeringenssatsing på å effektivisere utlendingsforvaltningenog bedre brukerservicen. Det skal etablereselektronisk saksflyt mellom UDI, politiet,utenriksstasjonene, UNE og IMDi, samt nettløsningeri kommunikasjonen med publikum ogandre brukere, jf. nærmere omtale under punkt4.2.1.UNE vies betydelig oppmerksomhet i mediaog omverdenen for øvrig. For å skape tillit tilutlendingsforvaltningen skal UNE bidra til en faktaorientertoffentlig debatt om norsk innvandrings-og asylpolitikk. Dette gjøres bl.a. ved enåpen praksisdatabase på Internett og offentlig tilgjengeligepraksisnotater.19. juni 2009 oppnevnte Regjeringen et uavhengigutvalg som skal vurdere organiseringen avklagesaksbehandlingen på utlendingsfeltet. Utvalgetskal vurdere hvordan dette bør organiseresfor best å ivareta følgende sentrale hensyn: Behovetfor politisk styring, rettssikkerhet, effektivitetog legitimitet. Arbeidet skal sluttføres innen 1.desember 2010.Post 01 DriftsutgifterBevilgningen på posten skal dekke utgifter til driftav UNE, herunder saksbehandlingsutgifter, menikke utgiftene til selve saksbehandlingen i nemndmøte.UNE hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregisteren bemanning per 1. mars 2010 tilsvarende322 årsverk.Budsjettet er basert på at UNE skal behandlenoe flere saker enn det som kommer inn i 2011.Innføring av returdirektivet vil medføre flereklager på uvisningssaker som UNE må behandle.Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningenmed 3,9 mill. kroner i 2011. Bevilgningen på postenforeslås også økt med 4 mill. kroner for å redusereantall ubehandlede saker.Det foreslås at bevilgningen på kap. 491, post01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekterpå kap. 3491, post 01, jf. forslag til vedtak.Det foreslås en bevilgning på kap. 491, post 01på 248,2 mill. kroner i 2011.Post 21 Spesielle driftsutgifter,nemndbehandlingBevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttettil behandling av saker i nemndmøter, og ersærlig avhengig av antallet asylsøkere og hvorstor andel av sakene som blir behandlet i nemndmøter.Posten omfatter bl.a. godtgjørelse tilnemndmedlemmer og tolker, reise og opphold fornemndmedlemmer, søkere, tolker og advokater,samt saksomkostningene til klager iht. forvaltningsloven§ 36.Det foreslås en bevilgning på kap. 491, post 21på 13 mill. kroner i 2011.Kap. 3491 UtlendingsnemndaPost Betegnelse Regnskap200901 Tilfeldige inntekter 31516 Refusjon fødselspenger 4 07418 Refusjon sykepenger 1 864Sum kap. 3491 6 252Saldertbudsjett 2010(i 1 000 kr)Forslag2011Det foreslås at bevilgningen på kap. 491 Utlendingsnemda,post 01 kan overskrides mot tilsvarendemerinntekter på kap. 3491, post 01-18, jf.forslag til vedtak.

Del IIISærlige tema

204 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementet

2010–2011 Prop. 1 S 205Justis- og politidepartementet3 Sektorovergripende miljøvernpolitikkArbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementetsansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid,kriminalitetsbekjempelse, forebyggendearbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdetog koordinering av Regjeringenspolitikk i polarområdene.3.1 LovarbeidI 2011 vil miljøspørsmål stå sentralt i prosjekterknyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen(IMO).3.2 Politi- og lensmannsetatenOmfanget av miljøkriminalitet vil øke i tiden fremoverettersom presset på naturen øker i takt medden økonomiske velstanden. Samtidig har flereområder blitt vernet de senere år. For politi- oglensmannsetaten vil de største miljøutfordringenevære knyttet til biomangfold, herunder bekjempelseav ulovlig, urapportert og uregulert fiske(UUU-fiske) i Barentshavet og rømt oppdrettsfisk.Arbeidsmiljøkriminalitet, kunst- og kulturminnerog forurensing er også sentralt.Politi- og lensmannsetaten har en sentral rollei arbeidet med å redusere miljøkriminalitet. Detteskjer gjennom forebyggende tiltak, samordningav oppsynsvirksomheten som utføres med politimyndighetog ved rask etterforskning og iretteføringav brudd på miljølovgivningen.Økokrim har et særskilt ansvar for miljøkriminalitet,og er politiets og påtalemyndighetensfremste kompetansesenter på miljøområdet. Økokrimhar en viktig funksjon både gjennom etterforskningog iretteføring i særlig alvorlige og prinsipiellesaker, og som veileder og bistandsorganfor politidistriktene. På miljøfeltet er det et godtnettverk på tvers av politidistrikter og virksomheter.Etter initiativ fra Økokrim er det opprettet etprosjektrom for alle som jobber med miljøkriminalitet,det utgis et fagtidsskrift og det arrangereset årlig miljøseminar for kompetanseheving ognettverksbygging i etaten.For å styrke arbeidet mot akvakulturkriminalitet(oppdrett) har Økokrim og Riksadvokaten inviterttil et tverrfaglig seminar om temaet i november2010.Politidirektoratet (POD) deltar i fiskeriforvaltningensanalysenettverk, en tverrfaglig gruppemed Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Skatteetatenog Forsvaret. Denne gruppen jobber bl.a. aktivtmed FNs organ for bekjempelse av organisert kriminalitet(UNDOC) for å få fiskerikriminalitet påagendaen i forbindelse med internasjonal organisertkriminalitet samt en nasjonal trusselvurdering.Tverrfaglig samarbeid, kompetanse og godefagmiljøer i politidistriktene er viktig for at politietskal lykkes med bekjempelse av miljøkriminalitet.Fylkesmiljøforum har i den forbindelse en sentralfunksjon.På sentralt nivå styrkes det tverretatlige samarbeidetgjennom Sentralt miljøforum, som ledesav POD. Det ble gjennomført en tverrfaglig hummeraksjonsommeren 2010 etter innspill fra forumet.Naturmangfoldloven har innført nye kontrollhjemlerfor naturforvaltningen. POD har i den forbindelseetablert en arbeidsgruppe der målet er åtilpasse politiets virksomhet til ny lovgivning ogbedre og effektivisere samarbeidet rundtnaturoppsynet.Økokrim har i flere år vært involvert i internasjonaltpolitisamarbeid knyttet til bekjempelse avmiljøkriminalitet, både gjennom Interpol, Europolog Baltic Sea Task Force. Trendanalyser viser atmiljøkriminalitet er grensekryssende og må ses isammenheng med organisert kriminalitet. 2010 erFNs internasjonale biomangfoldsår. Økokrim harledet en større nasjonal aksjon med regulering avhandel med truede dyre- og plantearter (CITES).3.3 Samfunnssikkerhet og beredskapDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) har oppmerksomheten særlig rettet motforebyggende arbeid. DSB skal gjennom forebyggendearbeid redusere risikoen for tap av liv,skade på helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner

206 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetog materielle verdier. Samordning og samarbeidmellom ulike aktører og sektorer i samfunnet ernødvendig for å lykkes i dette arbeidet.3.4 SvalbardSt.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard, jf. Innst. S.nr. 336 (2008-2009), slår fast at målet om å bevareSvalbards særegne villmarksnatur ligger til grunnfor miljøvernpolitikken på Svalbard. Lov om miljøvernpå Svalbard av 1. juli 2002 med tilhørendeforskrifter ivaretar dette målet.En stor del av Sysselmannen på Svalbard sinvirksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid.I sysselmannens organisasjon er det samlet bådepolitifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dettegir gode muligheter for en effektiv etterforskningav miljøkriminalitet og til et godt faglig informasjonsarbeid.Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser atdet er behov for å holde oppsyn med og avdekkeeventuelle overtredelser av bestemmelsene omvern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Oppgavenevil bli flere med tanke på å forebygge,etterforske og oppklare forurensings-, fauna- ogkulturminnekriminalitet.Klimaendringer i Arktis kan skape nye miljøutfordringerpå Svalbard. Det vil kunne medførestore endringer i de fysiske miljøforholdene og fåkonsekvenser for arter og økosystemer i området.Forventede reduksjoner i sjøisens utbredelse vilpåvirke miljøet ved at området blir lettere tilgjengelig,og det vil kunne gi en aktivitetsøkning medøkt internasjonal skipstrafikk. Et varmere polhavvil bl.a. kunne medføre at fiskeriaktiviteten flytternordover. Svalbard og Longyearbyen vil dermedfå økt betydning som base for rednings- og forurensingsberedskap.Sysselmannen har ansvaret for oljevernberedskapeni området. Lange avstander og arktiskklima gjør det svært vanskelig å håndtere oljeutslippi området. Forebyggende tiltak for å unngåslike hendelser er derfor svært viktig. Forslagetom generelt tungoljeforbud i svalbardmiljølovensom nå er på høring, er viktig i så måte.

2010–2011 Prop. 1 S 207Justis- og politidepartementet4 LikestillingUnder den enkelte kategoriomtale er det tatt innen generell omtale av likestilling i sektoren.Nedenfor redegjøres det nærmere for noen områderinnenfor Justisdepartementets ansvarsområdesom Justisdepartementet vil se nærmere på hvagjelder kjønns- og likestillingsperspektivet.4.1 RettferdsvederlagssakerDet er første halvår 2010 mottatt 415 søknader omrettferdsvederlag, noe som er 30 pst. færre ennsamme periode året før. Utvalgene har til sammenholdt 15 møter og avgjort 648 saker. Dette er ennedgang fra samme periode året før med 36 pst.Nedgangen skyldes i hovedsak nedgang i sakstilfang.Kjønnsfordelingen i sakene som er behandlethar vært stabil fra første halvår 2009 til førstehalvår 2010, med 53 pst. menn og 47 pst. kvinner.Tabell 4.1 Innvilgelsesprosent fordelt på kjønnKvinnerMenn2010 2009 2010 2009Første halvår Første halvår Første halvår Første halvårInnvilget i pst. 80 77 72 75Avslag i pst. 20 23 28 25100 100 100 1004.2 Erstatning i anledningstraffeforfølgingI første halvår 2010 mottok Statens sivilrettsforvaltning310 nye krav om erstatning etter strafforfølgning.Statens sivilrettsforvaltning har viderebehandlet 394 saker, en økning i antall behandledesaker på 22 pst. sammenliknet med førstehalvår 2009.Tabell 4.2 Prosentvis fordeling av saker behandlet fordelt på kjønn/foretak2010 1. halvår 2009 1. halvårTotalt behandlet i pst. Totalt behandlet i pst.Kvinner 17 15Menn 81 83Foretak 3 2≈ 100 100

208 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetTabell 4.3 Prosentvis fordeling av saksutfall fordelt på kjønnKvinnerMenn2010 1. halvår 2009 1. halvår 2010 1. halvår 2009 1. halvårInnvilget i pst. 44 51 57 56Avslag i pst. 53 49 39 40Avvist i pst. 3 0 4 3100 100 100 ≈ 100I de sakene hvor kravstiller var kvinne, ble detinnvilget erstatning og/eller oppreisning i 44 pst.av sakene. Videre ble 53 pst. av sakene avslått og3 pst. avvist.I de sakene hvor kravstiller var mann, ble detinnvilget erstatning og/eller oppreisning i 57 pst.av sakene. Videre ble 39 pst. avslått og 4 pst.avvist. Det er et mål at kvinner og menn skal halikeverdige forhold, og et tilbud tilpasset deresbehov for hjelp under straffegjennomføring.4.3 Straffegjennomføring etter kjønnDet sitter til enhver tid i gjennomsnitt ca. 200 kvinneri fengslene, hvorav ca. 50 sitter i varetekt og150 er under straffegjennomføring. Kriminalomsorgenhar i dag tre rene kvinnefengsler med tilsammen 117 plasser ved Bredtveit, Sandefjord ogRavneberget fengsler. Seks andre fengsler, med tilsammen 57 kvinneplasser, har egne avdelingereller øremerkede plasser for kvinner (Arendal –Evje avdeling, Stavanger, Sandeid, Bergen, Trondheimog Verdal fengsler). For å sikre at kvinnerhar mulighet til å gjennomføre straff nær hjemstedet,vil det fortsatt tilbys plasser for kvinner ifengsler som ellers har mannlige innsatte. Kvinnersom ønsker det, skal imidlertid tilbys straffegjennomføringi egne fengsler, eller på avdelingersom muliggjør skjerming fra mannlige innsatte.Forvaringsdømte kvinner mottas på Bredtveitfengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Til trossfor at det er få forvaringsdømte kvinner, skal delikevel ha tilbud som er likeverdig med det demannlige forvaringsdømte får.Kvinnelige innsatte og domfelte har ofte enopphopning av levekårsproblemer. De oppsøkerhelsetjenesten oftere enn mannlige innsatte ogdomfelte, mange har dårlig fysisk og psykiskhelse og mange er rusavhengige.Straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven§ 12 innebærer at straffen gjennomføresi behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Målgruppenfor § 12 er domfelte og innsatte med rusproblemer,lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser,tilpasningsproblemer eller særligeomsorgsbehov. Andelen kvinner som gjennomførerstraff etter § 12 er noe høyere enn andelenmenn. I 2009 ble totalt 32 kvinner og 263 mennoverført til soning etter § 12.Dersom det er hensiktsmessig for å sikre enfortsatt positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet,kan kriminalomsorgen overføre domfelte tilgjennomføring av straffen utenfor fengsel i medholdav straffegjennomføringsloven § 16, førsteledd. I 2009 ble totalt 9 kvinner og 62 menn overførttil soning etter § 16, første ledd. Straffegjennomføringmed elektronisk kontroll gir ogsåmulighet for at de domfelte kan sone hjemme,bl.a. sammen med sine barn. Dette gir derfor enytterligere mulighet for individuell tilpasning avstraffegjennomføringen. 11 pst. av de som sonethjemme var kvinner. Til sammenligning er 7,5 pst.av de som gjennomfører domssoning i fengselkvinner.Regjeringen har opprettet totalt 11 rusmestringsenheter,hvorav tre av disse tar imot kvinneligeinnsatte. I 2008 ble det etablert et stifinnerprosjektfor kvinner ved Bredtveit fengsel, forvaringsogsikringsanstalt. Dette prosjektet gir kvinnermed rusproblemer et likeverdig tilbud sammenlignetmed det som allerede gis til menn ved Oslofengsel.Kriminalomsorgen har ulike kulturtiltak spesieltrettet mot kvinner. Dette gjelder bl.a. Musikk ifengsel og frihet (MIFF) og kvinneprogrammetVINN som er en strukturert samtalegruppe forkvinner i fengsel eller som gjennomfører samfunnsstraff.Målsettingen med VINN er at kvinneneskal utvide sine kunnskaper og sosiale ferdigheterfor å finne fram til alternativer til kriminaliteti eget liv. Programmet tar bl.a. opp tema somrus, vold, sedelighet og livsmestring.

2010–2011 Prop. 1 S 209Justis- og politidepartementet4.4 Rekrutterings-/tilsettingspolitikken i politietAntall ansatte i politi- og lensmannsetaten per 31.desember 2009 var 13 702. Av disse var 5 686 kvinnerog 8 016 menn, hvilket gir en kvinneandel på42 pst. mot 40 pst. i 2008.Det var totalt 2 851 søkere til Politihøgskolen i2009. Av disse var 992 kvinner og 1 859 menn. Detble tatt opp 553 studenter. Av disse var 217 kvinner(39,4 pst.) og 335 menn. Dette er en økning ikvinneandelen på 5,8 prosentpoeng i forhold til2008 (33,6 pst.). Det er den høyeste andelen kvinnerPolitihøgskolen har tatt opp noen gang. Måleter 40 pst. kvinnelige studenter. Av de 720 politistudentenesom ble tatt opp ved Politihøgskolen i2010 var 35 pst. kvinner.MålKjønnslikestilling er en viktig del av politi- og lensmannsetatenspersonalpolitikk. Utfordringen ersærlig å rekruttere flere kvinner til lederstillinger.Måltallene er 20 pst. kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger,25 pst. kvinnelige ledere ijuriststillinger og 50 pst. kvinnelige ledere i administrativestillinger innen utløpet av 2013.Andelen kvinnelige nyansatte i lederstillingervar 19 pst. i 2009. Målet er at 30 pst. av nyansatte ilederstillinger skal være kvinner.Andelen kvinner i lederstillinger har økt medto pst. fra 2008 til 2009. Andelen kvinnelige lederei tjenestemannstillinger har økt fra 13 til 15 pst.,andelen kvinnelige ledere i juriststillinger har øktfra 21 til 23 pst., mens andelen kvinnelige ledere iadministrative stillinger har holdt seg konstant på52 pst.Det var 42 pst. kvinner som ble tatt opp tillederutdanning ved PHS i 2009. Hvis man tarkjønnsfordelingen i betraktning, er dette en relativhøy andel.TiltakDet har i perioden vært satt inn flere tiltak på likestillingsområdet,bl.a. kjønnsfordeling på lederopplæringskurs/-programmer i regi av POD.Nettverk for kvinnelige ledere er videreført, ogPOD arrangerte en samling for dette nettverket i2009. For å nå målet om likestilling, er det viktig åha bevissthet rundt kjønnsfordeling generelt,samtidig som moderat kjønnskvotering etter gjeldenderegler blir praktisert.4.5 Tilrettelegging for enslige kvinneri asylmottakI 2008 utga Amnesty International en rapport medtema vold mot kvinner i asylmottak. Av rapportenfremgikk det at ingen kjenner til omfanget av voldmot kvinner i norske asylmottak, og at bl.a. denfysiske utformingen av mottakene gjør kvinneneutrygge og utsatte for overgrep. En arbeidsgruppei UDI leverte i desember 2008 en rapportmed en vurdering av hvorvidt sikkerheten til kvinneri asylmottak er godt nok ivaretatt, og kommed forslag til tiltak som skal styrke kvinners sikkerheti mottak. Som en oppfølging av dette bledet i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke,jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) og Innst. S. nr. 139(2008-2009), bevilget 30 mill. kroner til ombyggingav mottak slik at enslige kvinner blir bedreskjermet og at forholdene legges bedre til rettefor beboere med funksjonshemming. Per 30. april2010 var det disponert 25,8 mill. kroner, hvor17,2 mill. kroner var brukt på investeringer tilskjerming av kvinner og 8,6 mill. kroner var bruktpå tilrettelegging for funksjonshemmede. 25 prosjektervar avsluttet, og 18 prosjekter var underarbeid. Justisdepartementet vil komme med ytterligereomtale når prosjektet er avsluttet.4.6 Likestilling internt iJustisdepartementetMål og tiltakJustisdepartementets mål for likestilling er å sikregod kjønnsbalanse og like muligheter for alle.Oppmerksomheten rettes mot tiltak som kan opprettholdebalanse i rekruttering av kvinner ogmenn, sikre lik karriereplanlegging, unngåkjønnsrelaterte lønnsskjevheter og øke fleksibiliteteni arbeidslivet. Departementet legger tilgrunn en livsfaseorientert personalpolitikk somgjør det enklere for kvinner og menn å kombinereomsorgsansvar og karriere.Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytraltlovverk og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytralebetegnelser i internasjonale konvensjoner.Statistikk fordelt på kvinner og menn iJustisdepartementetKjønnsfordelingen totalt i Justisdepartementetviser 65 pst. kvinner og 35 pst. menn. Det har værten marginal nedgang i kvinneandelen siden 2009,og skjevheten i fordelingen opprettholdes dermed.

210 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetUnntaket er toppledernivået der kjønnsfordelingener blitt jevnet ut med en kvinneandel på50 pst. På mellomledernivå utgjør kvinner 62 pst.av avdelingsdirektørene. I spesialistgruppenutgjør kvinneandelen 64 pst. (lovrådgivere, seniorrådgivereog tidligere ledere uten personalansvar),og i saksbehandlergruppen er kvinneandelensteget til 70 pst. (rådgivere, førstekonsulenterog seniorkonsulenter). Kontorpersonalgruppenbestår hovedsakelig av kvinner.Samlet gjennomsnittlig lønn i departementeter lønnstrinn 60 for kvinner og lønnstrinn 66 formenn. Hovedforklaringen på lønnsforskjellen erden høye andelen kvinner i de lavere stillingskategoriene.Overtidsstatistikken for 2010 viser at det ergodt samsvar mellom andelen kvinner i departementetog andelen kvinner som arbeider overtid.Statistikken viser også at menn fortsatt jobbermer overtid enn deres kvinnelige kolleger i departementet.Det er til sammen 9 pst. av de ansattesom har redusert stilling og 5 pst. av de deltidsansatteer menn.

2010–2011 Prop. 1 S 211Justis- og politidepartementet5 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordetkan overføresJustisdepartementet foreslår enkelte endringer ikontostrukturen i forhold til saldert budsjett for2010. Disse omtales i det følgende.Det foreslås å opprette et nytt kap. 469 Vergemålsordningen,og ny post 01 Driftsutgifter.Bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til etprosjekt som skal forberede omorganiseringensom er nødvendig for ikrafttredelse av ny vergemålslov.Det foreslås å endre navnet på kap. 490, post72 til Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevendingfor flyktninger. Tilsvarende foreslås navnetpå kap. 3490, post 01 endret til Retur av asylsøkeremed avslag og tilbakevending for flyktninger,ODA-godkjente utgifter.I tråd med anbefalingen i utredningen omfremtidig organisering av tinglysingen, ble fagansvaretog budsjettansvaret for tinglysingen overførttil Miljøverndepartementet fra 1. juli 2010. Iforbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010ble bevilgningen på kap. 462, post 01, jf. kap. 3462overført til et nytt kap. 1465 Statens Kartverk,arbeid med tinglysing og nasjonal geografiskinfrastruktur, ny post 01 under MiljøverndepartementetI forbindelse med revidert nasjonalbudsjett2010 ble bevilgningen på kap. 3462, post 01 overførttil nytt kap. 4465 Statens Kartverk, arbeidmed tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur,post 01 Gebyrinntekter, borettslag under Miljøverndepartementet.I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett2010 ble bevilgningen på kap. 3462, post 02 overførttil nytt kap. 4465 Statens Kartverk, arbeidmed tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur,post 02 Gebyrinntekter, fast eiendom underMiljøverndepartementet.I tråd med anbefalingen i utredningen omfremtidig organisering av tinglysingen, er eierskapetav Norsk Eiendomsinformasjon overført tilNærings- og handelsdepartementet fra 1. juli2010. Bevilgningen på kap. 5630 Aksjer i NorskEiendomsinformasjon as, post 85 Utbytte er sinhelhet foreslått overført fra Justisdepartementettil Nærings- og handelsdepartementet, kap. 5656Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning, post85 Utbytte.

212 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetUnder Justisdepartementet blir stikkordet kan overføres foreslått knyttet til disse postene utenompostgruppe 30-49Kap. Post Betegnelse Overført til2010Forslag2011(i 1 000 kr)Begrunnelsefor stikkordet413 21 Spesielle driftsutgifter 5 431 1430 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømtemv. 6 326 64 375 2440 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøerog vassdrag 7 131 3451 21 Spesielle driftsutgifter 2 598 4461 01 Driftsutgifter 698475 21 Spesielle driftsutgifter 6 608 8 427 5490 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutviklingog migrasjon 7 000 6490 72 Retur av asylsøkere med avslag ogtilbakevending for flyktninger 111 857 7490 75 Reiseutgifter for flyktninger til og frautlandet 13 137 81 Jordskiftedomstolenes sideutgifter ble første gang budsjettert i statsbudsjettet for 2004. Bevilgningsbehovet er usikkert. Bevilgningenble derfor gjort overførbar.2 Refusjon som bevilges under posten tildeles etter søknad. Det vil ikke være noen søknadsfrist. Av den grunn er det vanskelig åanslå tidspunkt for utbetalinger, og bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.3 Det er svært vanskelig å anslå årlige utbetalinger på posten siden dette avhenger av antall og omfang av ulykker med omkomnepå havet, i innsjøer og vassdrag. Siden det er vanskelig å lage en prognose for dette, foreslås bevilgningen gjort overførbar.4 Bevilgningen skal bl.a. nyttes til analyser, forskning og utredninger. Det er vanskelig å forutse hvor lang tid eksterne forskningsogutredningsarbeid kan ta. Bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.5 Bevilgningen går blant annet til departementets særskilte garantiordning for bobehandling i bo der det foreligger mistanke omøkonomisk kriminalitet. Det er svært vanskelig å forutsi når gitte tilsagn til videre bobehandling kommer til utbetaling, også gittat man pådrar staten forpliktelser ut over inneværende budsjettår. Bevilgningen på posten foreslås derfor gjort overførbar.6 Bevilgningen skal bl.a. nyttes til analyser, utredninger og støtte deltakelse for norske forskere i et stort tverrfaglig EU-prosjekt.Det er bl.a. vanskelig å forutse hvor lang tid eksterne forsknings- og utredningsarbeidet kan ta. Bevilgningen foreslås derforgjort overførbar7 Bevilgningen dekker både individuell økonomisk støtte og tilskudd til prosjekter. Det er vanskelig å anslå tidspunkt for utbetalingeneog bevilgningen foreslås derfor gjort overførbar.8 Bevilgningen dekker bl.a. reiseutgifter for overføringsflyktninger, familiegjenforente (med personer som har fått asyl) og forflyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Det er vanskelig å anslå tidspunktet for utbetalingene og bevilgningen foreslåsderfor gjort overførbar

2010–2011 Prop. 1 S 213Justis- og politidepartementet6 Anmodningsvedtak6.1 Om oppfølging avanmodningsvedtak frastortingssesjonen 2008-2009Vedtak nr. 425, 10. juni 2009«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering,sett opp mot forpliktelsene som følger av Deneuropeiske menneskerettskonvensjonen, for ååpne for bruk av elektronisk kontroll også vedstraffeprosessuelt besøksforbud. Erfaringene fraSverige vil være av stor betydning i denne vurderingen(jf. Innst. O. nr. 68).»Svar: «Vedtaket ble truffet ved Stortingetsbehandling av Innst. O. nr. 68 (2008–2009) om lovom endringer i straffeloven og straffeprosessloven(kontaktforbud med elektronisk kontroll, endringav saksbehandlingsreglene for besøksforbudmv.), jf. også lov 19. juni 2009 nr. 75 om endringeri straffeloven og straffeprosessloven (elektroniskkontroll ved kontaktforbud, saksbehandlingsreglenefor besøksforbud mv.). Som forutsatt ianmodningsvedtaket, vil erfaringer fra Sverigenår det gjelder elektronisk kontroll forut for domfellelse,være av stor betydning ved vurderingenav om det skal åpnes for bruk av elektronisk kontrollved straffeprosessuelt besøksforbud. Det vilogså være viktig å se på erfaringene fra bruk avelektronisk kontroll ved kontaktforbud i Norge.Regjeringen vil avvente disse erfaringene, ogkomme tilbake til Stortinget med en vurdering ien lovproposisjon.»6.2 Om oppfølging avanmodningsvedtak frastortingssesjonen 2009-2010Vedtak nr. 189, 4. mars 2010«Stortinget ber regjeringen komme tilbake medforslag til endring av straffeprosessloven hvor detinnføres en ubetinget etterforskningsplikt uavhengigav mistanke hos politiet og påtalemyndighetennår barn dør plutselig og uventet. Stortinget forutsetterat regjeringen i forbindelse med lovendringenforetar endringer i påtaleinstruksen, slik atRiksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer omgjennomføringen av etterforskningsplikten.»Svar: «Justisdepartementet arbeider med ethøringsnotat med forslag om at plutselige oguventede dødsfall hos barn alltid skal etterforskes,uavhengig av om det foreligger mistanke omstraffbare forhold. Stortinget vil bli nærmere orienterti forbindelse med en lovproposisjon.»Vedtak nr 190, 4. mars 2010«Stortinget ber regjeringen undersøke hvordanordningen med dødsstedsundersøkelser organiseresi andre land, herunder om og hvordan forholdettil Den europeiske menneskerettskonvensjonener vurdert – og orientere Stortinget i egnetform om dette.»Svar: «Justisdepartementet utreder organiseringenav eventuelle dødsstedsundersøkelser utenmistanke om straffbare forhold i andre land, ogom hvordan forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonener vurdert. Stortinget vil blinærmere orientert om undersøkelsen i forbindelsemed en lovproposisjon.»Vedtak nr. 321, 8. juni 2010«Stortinget ber regjeringen i forbindelse medstatsbudsjettet for 2011 vurdere å øke fullmaktsgrensenei den ordinære rettferdsvederlagsordningenfra 200 000 kroner til 250 000.»Svar: «Utbetalinger etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningenføres på Finansdepartementetskap. 2309 Tilfeldige utgifter. Alle administrativekostnader i forbindelse med den saksforberedendebehandlingen i den enkelte faginstansdekkes av de(t) aktuelle departement(ene). Deadministrative kostnadene ved behandlingen og

214 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetferdigstillelsen av søknader om rettferdsvederlag iStatens sivilrettsforvaltning dekkes over kap. 473Statens sivilrettsforvaltning.I perioden 2007-2009 har Justisdepartementet,etter forslag fra utvalgene for rettferdsvederlag,fremmet åtte saker om rettferdsvederlag somoverskrider den fullmakten utvalgene har. Alle forslageneer vedtatt av Stortinget. Regjeringen finnerdet derfor hensiktsmessig at fullmaktsgrensenøkes. En økning av fullmaktsgrensen antasikke å ha en vesentlig betydning på utbetalingen,samtidig som det gir mindre administrativt arbeid.Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at Stortingetsutvalg for rettferdsvederlag får utvidet sinalminnelige fullmakt til å tilstå rettferdsvederlagav statskassen med inntil 250 000 kroner for hversøknad, dog slik at grensen fortsatt er 500 000kroner for HIV-ofre og 300 000 kroner for barnehjemsbarnm.fl.

2010–2011 Prop. 1 S 215Justis- og politidepartementet7 Bemanningsoversikt 1Kap. Betegnelse Årsverk01.03.08Årsverk01.03.09Årsverk01.03.10400 Justisdepartementet 290 302 347Sum 06.10 Administrasjon 290 302 34761 Høyesterett 61 64 58 2410 Tingrettene og lagmannsrettene 1 505 1 422 1 425 2411 Domstoladministrasjonen 80 74 81413 Jordskifteoverrettene/Jordskifterettene 262 239 244Sum 06.20 Rettsvesen 1 908 1 799 1 808430 Kriminalomsorg 3 408 3 502 3 733432 Kriminalomsorgens utdanningssenter 469 517 498Sum 06.30 Kriminalomsorg 3 877 4 011 4 231440 Politidirektoratet, politi- oglensmannsetaten 10 458 10 586 11 105441 Oslo politidistrikt 2 319 2 368 2 540442 Politihøgskolen 222 244 294445 Den høyere påtalemyndighet 138 141 151446 Den militære påtalemyndighet 8 7 10448 Grensekommissæren 5 4 4Sum 06.40 Politi- og påtalemyndighet 13 150 13 350 14 104450 Sivile vernepliktige 26 23 9451 Samfunnssikkerhet og beredskap 588 581 586455 Redningstjenesten 39 43 42456 Direktoratet for nødkommunikasjon 3 40 46 46Sum06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhetog beredskap 693 693 684460 Spesialenheten for politisaker 27 26 29468 Kommisjonen for begjæring omgjenopptakelse av straffesaker 11 12 10Sum 06.60 Andre virksomheter 38 38 39472 Voldsoffererstatning og rådgivning tilkrininalitetsofre 38 29 27

216 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. Betegnelse Årsverk01.03.08473 Statens sivilrettsforvaltning 42 44 42474 Konfliktrådene 66 66 74SumÅrsverk01.03.09Årsverk01.03.1006.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktrådm.m. 146 156 143480 Svalbardbudsjettet 27 30 32Sum 06.80 Svalbardbudsjettet 27 30 32490 Utlendingsdirektoratet 841 1 058 1147491 Utlendingsnemnda 178 230 322Sum 06.90 Beskyttelse og innvandring 1 019 1 288 1 469Sum Programområde 06 20129 20 362 22 827Totalt Justisdepartementet 20129 20 362 22 8571 Tallene viser en oversikt over antall årsverk innenfor Justisdepartementets ansvarsområde per 1. mars 2010. Tabellen er basertpå rapportering fra FAD og inkluderer ikke årsverk på lederlønnskontrakter.2Tallet inkluderer også dommerårsverk.3Nødnett felles radiosamband for nødetatene i 2008 og 2009.

2010–2011 Prop. 1 S 217Justis- og politidepartementetJustis- og politidepartementettilrår:1. I Prop. 1 S om statsbudsjettet for år 2011 føres opp de summene som er nevnt i et framlagt forslag:a. Sum utgifter under kap. 61, 400–491 Kr 26 492 712 000b. Sum inntekter under kap. 3061, 3400–3490 Kr 3 217 052 000

218 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetForslagtil vedtak om bevilgning for budsjettåret 2011,kapitlene 61, 400–491, 3061, 3400–3490IUtgifter:IUtgifter:Kap. Post Kroner Kroner400 JustisdepartementetAdministrasjon01 Driftsutgifter 327 262 00050 Norges forskningsråd 4 640 00071 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 7 820 000 339 722 00061 HøyesterettSum Administrasjon 339 722 000Rettsvesen01 Driftsutgifter 75 018 000 75 018 000410 Tingrettene og lagmannsrettene01 Driftsutgifter 1 590 677 00021 Spesielle driftsutgifter 66 901 000 1 657 578 000411 Domstoladministrasjonen01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410post 01 68 867 000 68 867 000413 Jordskiftedomstolene01 Driftsutgifter 192 530 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 5 431 000 197 961 000414 Forliksråd og andre domsutgifter01 Driftsutgifter 135 310 00021 Spesielle driftsutgifter 39 980 000 175 290 000Sum Rettsvesen 2 174 714 000Kriminalomsorg430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning01 Driftsutgifter 3 318 708 00021 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes underkap. 430 post 01 64 210 000

2010–2011 Prop. 1 S 219Justis- og politidepartementetKap. Post Kroner Kroner45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 22 839 00060 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømtemv., kan overføres 64 375 00070 Tilskudd 21 271 000 3 491 403 000432 Kriminalomsorgens utdanningssenter(KRUS)01 Driftsutgifter 168 202 000 168 202 000Sum Kriminalomsorg 3 659 605 000440 Politidirektoratet – politi- oglensmannsetatenPoliti og påtalemyndighet01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441post 01 9 354 492 00021 Spesielle driftsutgifter 164 389 00022 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer ogvassdrag, kan overføres 7 131 00023 Sideutgifter i forbindelse med sivilegjøremål 60 193 00070 Tilskudd 18 225 00071 Tilskudd Norsk rettsmuseum 2 691 00073 Tilskudd til EUs yttergrensefond 52 500 000 9 659 621 000441 Oslo politidistrikt01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440post 01 1 893 926 000 1 893 926 000442 Politihøgskolen01 Driftsutgifter 462 886 000 462 886 000445 Den høyere påtalemyndighet01 Driftsutgifter 134 250 000 134 250 000446 Den militære påtalemyndighet01 Driftsutgifter 7 065 000 7 065 000448 Grensekommissæren01 Driftsutgifter 5 447 000 5 447 000Sum Politi og påtalemyndighet 12 163 195 000450 Sivile vernepliktigeRedningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap01 Driftsutgifter 40 890 000 40 890 000451 Samfunnssikkerhet og beredskap

220 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. Post Kroner Kroner01 Driftsutgifter 568 597 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 2 598 00070 Overføringer til private 5 221 000 576 416 000452 Sentral krisehåndtering01 Driftsutgifter 10 175 000 10 175 000455 Redningstjenesten01 Driftsutgifter 643 652 00021 Spesielle driftsutgifter 16 350 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 6 498 00071 Tilskudd til frivillige organisasjoner iredningstjenesten 13 564 00072 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester 89 513 000 769 577 000456 Direktoratet for nødkommunikasjon01 Driftsutgifter 139 870 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 385 700 000 525 570 000Sum Redningstjenesten, samfunnssikkerhetog beredskap 1 922 628 000460 Spesialenheten for politisakerAndre virksomheter01 Driftsutgifter 34 950 000 34 950 000466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.01 Driftsutgifter 886 567 000 886 567 000467 Norsk Lovtidend01 Driftsutgifter 3 179 000 3 179 000468 Kommisjonen for gjenopptakelse avstraffesaker01 Driftsutgifter 14 149 000 14 149 000469 Vergemålsordningen01 Driftsutgifter 20 000 000 20 000 000470 Fri rettshjelpSum Andre virksomheter 958 845 000Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.01 Driftsutgifter 6 078 00070 Fri sakførsel 426 694 00071 Fritt rettsråd 199 559 000

2010–2011 Prop. 1 S 221Justis- og politidepartementetKap. Post Kroner Kroner72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak 36 815 000 669 146 000471 Statens erstatningsansvar71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning100 720 00072 Erstatning i anledning av straffeforfølging,overslagsbevilgning 18 904 000 119 624 000472 Voldsoffererstatning og rådgiving forkriminalitetsofre01 Driftsutgifter 20 181 00070 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning 185 270 000 205 451 000473 Statens sivilrettsforvaltning01 Driftsutgifter 31 584 000 31 584 000474 Konfliktråd01 Driftsutgifter 60 408 000 60 408 000475 Bobehandling01 Driftsutgifter 71 218 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 8 427 000 79 645 000Sum Fri rettshjelp, erstatninger,konfliktråd m.m. 1 165 858 000480 SvalbardbudsjettetSvalbardbudsjettet50 Tilskudd 91 086 000 91 086 000Sum Svalbardbudsjettet 91 086 000490 UtlendingsdirektoratetBeskyttelse og innvandring01 Driftsutgifter 707 569 00021 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak,kan nyttes under post 60 1 935 875 00022 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse 51 000 00023 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutviklingog migrasjon, kan overføres 7 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,Effekt-programmet, kan overføres 176 000 00060 Tilskudd til vertskommuner for statligemottak for asylsøkere og flyktninger 239 885 00070 Økonomiske ytelser til beboere iasylmottak, kan nyttes under post 60 507 187 00072 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevendingfor flyktninger, kan overføres 111 857 000

222 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. Post Kroner Kroner73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak,kan nyttes under kap. 821 post 60 6 330 00075 Reiseutgifter for flyktninger til og frautlandet, kan overføres 13 137 000 3 755 840 000491 Utlendingsnemnda01 Driftsutgifter 248 219 00021 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling 13 000 000 261 219 000Sum Beskyttelse og innvandring 4 017 059 000Sum departementets utgifter 26 492 712 000Inntekter:Kap. Post Kroner Kroner3400 JustisdepartementetDepartementets inntekter01 Diverse inntekter 87 00002 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 031 000 1 118 0003410 Rettsgebyr01 Rettsgebyr 165 739 00003 Diverse refusjoner 1 500 000 167 239 0003413 Jordskiftedomstolene01 Saks- og gebyrinntekter 13 772 00002 Sideutgifter 5 510 000 19 282 0003430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning02 Arbeidsdriftens inntekter 65 563 00003 Andre inntekter 21 437 00004 Tilskudd 2 000 000 89 000 0003432 Kriminalomsorgens utdanningssenter(KRUS)03 Andre inntekter 400 000 400 0003440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten01 Gebyr – pass og våpen 241 600 00002 Refusjoner mv. 238 833 00003 Salgsinntekter 51 050 00004 Gebyr – vaktselskap 11 207 00006 Gebyr – utlendingssaker 88 756 000

2010–2011 Prop. 1 S 223Justis- og politidepartementetKap. Post Kroner Kroner07 Gebyr – sivile gjøremål 610 021 00008 Gebyr – ID-kort 14 250 000 1 255 717 0003441 Oslo politidistrikt02 Refusjoner 25 041 00003 Salgsinntekter 210 00005 Personalbarnehage 5 232 000 30 483 0003442 Politihøgskolen02 Diverse inntekter 11 243 00003 Inntekter fra Justissektorens kurs- ogøvingssenter 9 787 000 21 030 0003450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter01 Inntekter av arbeid 14 219 00002 Andre inntekter 514 000 14 733 0003451 Samfunnssikkerhet og beredskap01 Gebyr 122 163 00003 Diverse inntekter 31 960 000 154 123 0003455 Redningstjenesten01 Refusjoner 21 045 000 21 045 0003456 Direktoratet for nødkommunikasjon01 Brukerbetaling 18 819 00002 Refusjoner 6 521 000 25 340 0003470 Fri rettshjelp01 Tilkjente saksomkostninger m.m. 2 270 000 2 270 0003473 Statens sivilrettsforvaltning01 Diverse inntekter 162 000 162 0003474 Konfliktråd02 Refusjoner 2 259 000 2 259 0003490 Utlendingsdirektoratet01 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevendingfor flyktninger, ODA-godkjenteutgifter 108 857 00002 Gebyr for nødvisum 258 000

224 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetKap. Post Kroner Kroner03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,ODA-godkjente utgifter 13 006 00004 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter 1 274 400 00005 Tilfeldige inntekter 10 000 00006 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak,ODA-godkjente utgifter 6 330 000 1 412 851 000Sum departementets inntekter 3 217 052 000Fullmakter til å overskride gitte bevilgningerIIMerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2011 kan:1.overskride bevilgningen undermot tilsvarende merinntekter underkap. 61 post 01 kap. 3061 post 03kap. 400 post 01 kap. 3400 post 01kap. 410 post 01 kap. 3410 post 03kap. 411 post 01 kap. 3411 post 03kap. 413 post 01 kap. 3413 post 01kap. 413 post 21 kap. 3413 post 02kap. 430 post 01 kap. 3430 postene 03 og 04kap. 430 post 21 kap. 3430 post 02kap. 432 post 01 kap. 3432 post 03kap. 440 post 01 kap. 3440 postene 02, 03, 04, 06 og 08kap. 441 post 01 kap. 3441 postene 02, 03 og 05kap. 442 post 01 kap. 3442 post 02 og 03kap. 451 post 01 kap. 3451 post 03 og 06kap. 455 post 01 kap. 3455 post 01kap. 456 post 45 kap. 3456 post 02kap. 462 post 01 kap. 3462 post 01kap. 472 post 01 kap. 3472 post 01kap. 473 post 01 kap. 3473 post 01kap. 474 post 01 kap. 3474 post 02kap. 490 post 01 kap. 3490 post 05kap. 491 post 01 kap. 3491 post 01

2010–2011 Prop. 1 S 225Justis- og politidepartementet2. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssikkerhetog beredskap, post 01 Driftsutgiftermed inntil 75 pst. av inntekter vedsalg av sivilforsvarsanlegg og fast eiendom.Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhetog beredskap, post 40 Salg aveiendom.Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgningerIIIBestillingsfullmakterStortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2011 kan bestille varer utover den gitte bevilgning,men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:Kap. Post Betegnelse Samlet ramme440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten01 Driftsutgifter 40 mill. kronerIVVidereføring av bobehandlingStortinget samtykker i at Justis- og politidepartementeti 2011 kan bestemme at det under ordningenmed utgifter til fortsatt bobehandling pådrasforpliktelser utover gitt bevilgning under kap. 475Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter,med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammenfor nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger33 mill. kroner.Andre fullmakterVNettobudsjetteringsfullmaktStortinget samtykker i at Justis- og politidepartementeti 2011 kan:1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter,inntektene ved avholdelse av kurs og konferanseri regi av Konkursrådet, samt inntekter frarådets øvrige virksomhet2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter,tilbakebetalte inntekter under ordningen medutgifter til bobehandling3. trekke salgsomkostninger ved salg av fasteeiendommer fra salgsinntekter før det overskytendeinntektsføres under kap. 3451 Samfunnsikkerhetog beredskap, post 40 Salg av eiendom.VIFørtidsdimittering i siviltjenestenStortinget samtykker i at Justis- og politidepartementeti 2011 kan bestemme førtidsdimittering avmannskaper slik det fremgår av omtalen underkap. 450 Sivile vernepliktige i Prop. 1 S (2010-2011).VIIAvhending av sivilforsvarsanleggStortinget samtykker i at Justis- og politidepartementeti 2011 kan overdra sivilforsvarsanlegg tilen verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritteller til underpris når særlige grunner foreligger.VIIIMidlertidig innkvartering av asylsøkere ogflyktningerStortinget samtykker i at Justis- og politidepartementeti 2011 kan inngå avtaler om midlertidiginnkvartering av asylsøkere og flyktninger medvarighet utover 2011. Dersom behovet for mottaksplasserfor asylsøker og flyktninger blir størreenn antatt i statsbudsjettet for 2011, samtykkerStortinget i at Justis- og politidepartementet kanøke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldenderammer for etablering og drift av det statligemottaksapparatet, selv om det medfører etbevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlen-

226 Prop. 1 S 2010–2011Justis- og politidepartementetdingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter,statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommunerfor statlige mottak for asylsøkere eller post 70Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.IXEFFEKT-programmetStortinget samtykker i at Justis- og politidepartementeti 2011 kan pådra staten forpliktelser utoverbudsjettåret for å gjennomføre investeringsprosjektetsom er omtalt i Prop 1 S (2010-2011) underkap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Størreutstyrsanskaffelser og vedlikehold, EFFEKT-programmet,innenfor en kostnadsramme for gjenståendedel av programmet per 30. april 2010 på 335mill. kroner.XStortingets rettferdsvederlagsordningStortingets utvalg for rettferdsvederlag får fullmakttil å tilstå rettferdsvederlag av statskassenmed inntil 250 000 kroner for hver enkelt søknad,dog slik at grensen er 500 000 kroner for HIV-ofreog 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem,offentlige fosterhjem og spesialskoler. Søknaderder utvalget anbefaler å innvilge erstatning som erhøyere enn de nevnte beløp, fremmes for Stortingettil avgjørelse. Det samme gjelder søknadersom etter utvalgets vurdering reiser spørsmål avsærlig prinsipiell art.

Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer fra:Departementenes servicesenterInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 20 00Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpubPublikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.noTrykk: Lobo Media AS 10/2010