Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

Prop. 1 S(2011–2012)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)FOR BUDSJETTÅRET 2012Utgiftskapitler: 300–339Inntektskapitler: 3300–3339, 5568

Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet ........... 169Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterierog stiftelser ..................................... 171Kap. 5568 Sektoravgifter underKulturdepartementet ..................... 172Del III Andre saker .................................. 1739 Fornyelse-, organisasjonsogstrukturendringer istatsforvaltningen ....................... 17510 Likestilling .................................... 17611 Systematiskebrukerundersøkelser ................. 18512 Miljøomtale ................................... 187Forslag til vedtak om bevilgningfor budsjettåret 2012,kapitlene 300–339, 3300–3339,5568 ................................................................ 190Vedlegg 1Oversikt over tiltak det foreslås midler tili 2012 under kap. 320, post 74 Tilskudd tiltiltak under Norsk kulturråd og hvilkebeløp det ble avsatt til disse i 2011 ................. 198Vedlegg 2Oversikt over tiltak det foreslås midler tili 2012 under 78-postene ................................... 202Vedlegg 3Omtale av ledernes ansettelsesvilkår iheleide statlige foretak .................................... 207Tabell 8.1 Fordeling av tilskudd til frivilligvirksomhet i 2010 ....................... 56Tabell 8.2 Norsk kulturfond – avsetning tilde ulike kunstområdene2010-2011 ..................................... 75Tabell 8.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål,post 55 Norsk kulturfond -avsetning fordelt til ulike formåli 2010 og 2011 .............................. 75Tabell 8.4 Fond for lyd og bilde – fordelingav midler 2008-2010 .................... 77Tabell 8.5 Fordeling av stipend- og garantiinntekteri 2009 og 2010 på deulike kunstnergruppene ............. 81Tabell 8.6 Norsk kulturråds fordeling avmidler i 2010 og 2011 til ulikeformål ........................................... 86Tabell 8.7 Økonomiske nøkkeltall forNasjonalmuseet for kunst,arkitektur og design i 2010 ........ 87Tabell 8.8 Antall besøkende i 2008-2010ved Nasjonalmuseet for kunst,Tabell 8.9arkitektur og design ................... 87Antall konserter per fylkefordelt etter type konserter ........ 97Tabell 8.10 Antall konserter og publikum iorkesterselskapene 2008–2010 . 98TabelloversiktTabell 8.11 Antall arrangementer ogpublikum i knutepunktinstitusjonene2008–2010 ........... 99Tabell 8.12 Innvilgede søknader fratilskuddordninger underNorsk kulturfond 2008–2010 ...... 100Tabell 8.13 Norsk kulturråds fordeling avmidler i 2010 og 2011 til ulikeformål ........................................... 100Tabell 8.14 Økonomiske nøkkeltall fortilskuddsinstitusjonene i 2010 .... 102Tabell 8.15 Antall forestillinger per fylke ..... 108Tabell 8.16 Hovedtall for virksomhetenved scenekunstinstitusjonene2008–2010 .................................... 109Tabell 8.17 Innvilgede søknader fratilskuddsordninger underNorsk kulturfond 2008-2010 ....... 110Tabell 8.18 Norsk kulturråds fordeling avmidler i 2010 og 2011 til ulikeformål ........................................... 111Tabell 8.19 Scenekunstinstitusjonenesturnévirksomhet i Norge2008–2010 .................................... 112Tabell 8.20 Økonomiske nøkkeltall forscenekunstinstitusjonenei 2010 ............................................ 114

Tabell 8.21 Innkjøpsordningene forlitteratur – antall innkjøptetitler i 2008-2010 .......................... 123Tabell 8.22 Norsk kulturråds fordeling avmidler i 2009 og 2010 til ulikeformål ........................................... 124Tabell 8.23 Andelen gjenstander ogfotografier som er registrertdigitalt og med foto ..................... 132Tabell 8.24 Fordeling av museenes totaledriftsinntekter i 2010 på2,5 mrd. kroner ........................... 136Tabell 8.25 Fordeling av museenes totaledriftskostnader i 2010på 2,5 mrd. kroner ....................... 136Tabell 8.26 Fordeling av midlene tilregional filmsatsing i 2012 .......... 160Tabell 8.27 Antall kinofilmer spilt inn i deulike områdene, premiereri 2009 og 2010 .............................. 162Tabell 8.28 Kvinneandel i alle tildelinger –2008, 2009 og 2010 (i pst.) .......... 162Tabell 8.29 Tall for NRK AS i perioden2005-2012 ...................................... 167Tabell 8.30 NRKs inntekter i 2010: ............... 168Figur 8.1Figur 8.2Figur 8.3Andel som har brukt ulikemassemedier en gjennomsnittsdag(i pst.) ..................................... 145Tid brukt på ulike massemedieren gjennomsnittsdag – i minutter 145Bruk av mobilt medieinnhold,2005 til 2011 (i pst.) ...................... 147FiguroversiktFigur 8.4 Oversikt over norske filmer (antall)og markedsandelen (i pst.)for norske filmer i perioden2000-2010 ........................................ 149Figur 8.5 Antall kinofilmpremierer -siste ti år ......................................... 161

Prop. 1 S(2011–2012)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)FOR BUDSJETTÅRET 2012Utgiftskapitler: 300–339Inntektskapitler: 3300–3339, 5568Tilråding fra Kulturdepartementet 16. september 2011,godkjent i statsråd samme dag.(Regjeringen Stoltenberg II)

2011–2012 Prop. 1 S 11Kulturdepartementet1 Kulturløftet IIKunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnetrikere og mer mangfoldig, og er avgjørende forfolks livskvalitet og utvikling. Gjennom målrettedetiltak og en generell styrking av kunst, kultur og frivillighetsformålpå statsbudsjettet gjennomførerregjeringen Kulturløftet II. Målet er at 1 pst. avstatsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.Kunst og kultur har en stor egenverdi.Kunsten utfordrer og utvikler oss som enkeltmenneskerog som samfunn. Regjeringen vil i oppfølgingenav Kulturløftet II legge vekt på tiltak sombidrar til økt kvalitet på kulturfeltet. Kunstfagligevurderinger skal derfor legges til grunn for prioriteringene.Regjeringen vil videre jobbe for at alle somønsker det, skal få tilgang til kulturopplevelser ogmulighet til å delta aktivt. Regjeringens målrettedesatsing på kultur har hevet kulturens statussom samfunns- og politikkområde og bidratt til ågjøre kunst og kultur tilgjengelig for stadig flere.Men fortsatt er det store forskjeller i kulturbruken.Regjeringen legger derfor vekt på tiltak sombidrar til å bygge ned barrierer for deltakelse.Utjevning av sosiale forskjeller på kulturområdetvil gi oss et mer mangfoldig kulturliv og bidra til atflere får muligheten til å utvikle seg som kulturarbeidereog kunstnere.Satsing på kultur har også stor betydning forandre samfunnsmål, som næringsutvikling ogarbeidsplasser, integrering og inkludering, helse,læring og kreativitet. Regjeringen har en visjonom at Norge skal være en ledende kulturnasjonsom legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.1.1 Kulturløftet II og hovedsatsinger i20121.1.1 Innholdet i Kulturløftet IIHovedinnholdet i Kulturløftet II omfatter følgendesatsinger fram til 2014:1. 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur innen2014Økningen skal komme alle kunstformer ogsjangre til del. Det skal tilstrebes en jevnere fylkesvisfordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldingerog handlingsplaner fra perioden2005-2009 skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen.2. Kulturskole for alle barn som ønsker detDet skal gjennomføres et kulturskoleløft slik atalle barn som ønsker det får et kulturskoletilbudav god kvalitet til en rimelig pris. Detteskal sikres ved statlige stimuleringsmidler ogen solid kommuneøkonomi. Utvikling av etmer omfattende kulturskoletilbud i tilknytningtil SFO/skole skal utredes. Det skal være romfor ulik organisering av kulturskolen. Det skallegges til rette for synliggjøring av kulturskolen,og for talentutvikling.3. Gi frivilligheten et løftSatse 1 mrd. kroner på momskompensasjon forfrivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelsergjennom Norsk Tipping og grasrotandelen.Gjøre det enklere for frivillige organisasjonerå skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeidemed de frivillige organisasjonene ominkludering og folkehelsearbeid. Det frivilligekulturlivet skal styrkes. Antall frivilligsentralerskal økes vesentlig.4. Styrke bibliotekene og norsk språkStyrke bibliotekene som arenaer for leselyst,læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets-og kompetanseløft i bibliotekene gjennomutviklingstilskudd og modellbibliotek og brukav ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteraturskal styrkes. Etablere en norsk Språkbank.Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til etnasjonalt leseår.5. Støtte opp om den norske filmsuksessenMålet er at Norge skal bli ledende i Norden påfilm, TV-drama og dokumentar, og at 25 pst. avkinomarkedet skal bestå av norske filmer.Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Detskal satses på filmmiljøer i regionene. Målet erat kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonenei norsk film.6. Satsing på norsk musikk i alle sjangreSikre et godt og variert konserttilbud over helelandet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk.Støtteordningene for musikk skal styrkes og

2011–2012 Prop. 1 S 13KulturdepartementetSamtidig har satsing på kultur betydning forandre samfunnsmål som næringsutvikling,arbeidsplasser og stedsutvikling, integrering oginkludering, helse, læring og kreativitet.Regional spredning av kulturRegjeringen er opptatt av at hele landet skal ta deli Kulturløftet. Det er derfor foreslått tiltak sominnebærer en styrking av ulike deler av kulturliveti alle fylker.Det er teatre, orkestre og visningssteder forvisuell kunst, knutepunktinstitusjoner på billedkunst-,musikk-, scenekunst- og litteraturområdetog regional operavirksomheten spredt over helelandet og i alle fylker med i alt 41 virksomheter.En rekke av disse er styrket i budsjettforslaget for2012.Ordninger under Norsk kulturfond går til prosjekterover hele landet. For 2012 er det bl.a. foreslåttå styrke prosjektmidler til musikere og arrangørerav konserter, pilotprosjekter som skal bidratil å utvikle profesjonelle dansemiljøer rundt om ilandet og gjesteforestillinger med dans. Det erogså foreslått en ny tilskuddsordning for arrangørerav danseforestillinger.Mange museer fordelt på en rekke fylker foreslåsstyrket i 2012. Flere av styrkingene er knyttettil kystkultur og til samlingsforvaltning, herunderbedre bevaring av museenes om lag 5 000 bygninger.Andre styrkinger er knyttet til formidling ogkonsolidering.Bevilgningen til Arkivverket forslås økt. Arkivverketbestår av Riksarkivet, åtte statsarkiv ogSamisk arkiv. Norsk helsearkiv skal etableres somen avdeling i Arkivverket lokalisert til Tynset. Detfinnes statsarkiv i Hamar, Oslo, Kongsberg, Stavanger,Bergen, Trondheim og Tromsø. Samiskarkiv holder til i Kautokeino.De regionale filmsentrene dekker i dag helelandet og er en viktig del av den nasjonale filmpolitikken.Regjeringen foreslår å styrke den regionalefilmsatsingen også i 2012. Økte midler vil blifordelt etter nye kriterier, og går til produksjon avkortfilm og dokumentarfilm, talentutvikling og tiltakfor barn og unge.Kulturinstitusjonene er avhengige av å ha hensiktsmessigelokaler for virksomheten. Tilskuddeneunder kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygggår til prosjekter i åtte forskjellige fylker. I Rogalandbygges nytt konserthus i Stavanger. Det vilinneholde lokaler for bl.a. Stavanger Symfoniorkester.I Kristiansand i Vest-Agder bygges KildenTeater- og Konserthus. Bygget vil inneholde lokalerfor bl.a. Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkesterog Opera Sør. I Bodø skal det bygges etnytt kulturkvartal med konsert- og teaterhus, visningsromfor billedkunst m.m. For øvrig foreslåsstøtte til investeringer ved museer og lignende iVestfold, Hordaland, Aust-Agder, Buskerud ogØstfold.Kulturens betydning for inkludering ogutjamning av forskjellerI europeisk sammenheng er kulturbruken i Norgegjennomgående på et relativt høyt nivå, og Norgehar en stor og aktiv kultursektor. Forskning viserat det er sosioøkonomiske forskjeller i bruk ogdeltakelse, og at de med høyt utdannings- og inntektsnivådeltar mest. Særlig barn i lavinntektsfamilierog barn med innvandrerbakgrunn deltar imindre grad i kultur- og fritidsaktiviteter.Regjeringen har som mål å utjevne økonomiskeog sosiale forskjeller og ønsker å skape etinkluderende samfunn som omfatter alle. Dettekrever en bred og langsiktig innsats. Regjeringenkombinerer et bredt forebyggende perspektivmed innsats som kan bidra til å redusere forskjellerog bedre situasjonen for dem som er rammet.Regjeringen vil bidra til økt oppmerksomhetom sosiale forskjeller knyttet til kultur og frivillighet.Under flere kapitler på departementets budsjettgis det tilskudd til tiltak som kan bidra til øktdeltakelse og inkludering blant grupper og personersom er underrepresenterte.Regjeringen rapporterer årlig på 17 konkretemål for inkludering av innvandrerbefolkningen.Målene omfatter ansvarsområdene til åtte departementer.For Kulturdepartementets del rapporteres detpå mål om økt deltakelse og økt andel aktiveutøvere innen kultur- og mediesektoren. Den samlederapporteringen presenteres i Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon.1.1.3 Hovedsatsinger 2012Kulturdepartementets budsjettramme foreslås øktmed 392,3 mill. kroner, eller 4,6 pst. i forhold tilsaldert budsjett for 2011. Korrigert for rammeoverføringertil andre departementer og budsjettekniskeendringer under Rikskonsertene, tilsammen 13,3 mill. kroner, øker rammen med405,5 mill. kroner eller 4,8 pst.Det foreslås en samlet nominell økning på536,6 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet.Dette innebærer at kulturbudsjettet er økt medom lag 3,8 mrd. kroner i perioden 2006-2012.

14 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetHovedsatsinger i budsjettforslaget for 2012:– 86,0 mill. kroner i økning til teater, dans ogopera– 64,0 mill. kroner til Kilden Teater- og Konserthus– 62,2 mill. kroner i økning til musikk– 58,5 mill. kroner i økning til museer og kulturvern– 39,0 mill. kroner til konserthus i Stavanger– 37,7 mill. kroner i økning til språk, litteratur ogbibliotek– 25,0 mill. kroner til Kulturkvartalet i Bodø– 24,4 mill. kroner i økning til arkiv– 20,0 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriskesenter– 15,3 mill. kroner i økning til visuell kunst– 12,6 mill. kroner i økning til vederlagordninger– 12,0 mill. kroner til inkluderingstiltak fordeltslik:– 3,0 mill. kroner til litteratur- og bibliotekformål– 5,5 mill. kroner til tiltak under kap. 320 Allmennekulturtiltak– 3,5 mill. kroner til etablering av innkjøpsordningav norske filmer i bibliotekene– 12,0 mill. kroner til INSPIRA science senter– 6,5 mill. kroner i økning til norsk film– 6,1 mill. kroner i økning til ulike prosjekterinnenfor kultur og samfunnsformål.– 6,1 mill. kroner i økning til kunstnerstipend– 5,5 mill. kroner til Norsk Bergverksmuseum– 5,4 mill. kroner i økning til regionale filmsentre– 5,0 mill. kroner til utvikling av norske dataspill– 3,0 mill. kroner i økning til Sametinget– 3,0 mill. kroner til skuespiller- og danseallianse– 2,2 mill. kroner i økning til kultur og næringsprosjekter– 2,0 mill. kroner til Bergen Kunsthall– 1,0 mill. kroner til Haugar Vestfold Museum1.2 Overordnede mål, utfordringer ogprioriteringer i budsjettforslagetfor 20121.2.1 KulturpolitikkenDe 17 punktene i Kulturløftet II, jf. pkt. 1.1.1, dannergrunnlaget for kulturpolitikken i perioden2010–2014. De overordnede målene vil være ålegge til rette for at alle kan få tilgang til et bredtspekter av ulike kunst- og kulturtilbud av høykunstnerisk og faglig kvalitet, og å sikre den materielleog immaterielle kulturarven fra fortid ogsamtid som uerstattelig kilde til innsikt, identitetog opplevelse.Kunstens og kulturens egenverdi er en grunnleggendepremiss for innretningen av budsjettet.Et vitalt kunst- og kulturliv er selvfølgelig og nødvendigi et moderne samfunn. Kunst- og kulturengasjerer og forandrer ved å kommunisere medmenneskets følelser og bidrar til fornyelse ogutvikling for samfunnet og for enkeltmennesker.Det er viktig at tilgangen til et mangfold av kunstogkulturopplevelser er god og at alle har mulighetentil å uttrykke seg gjennom kunst og kultur.De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser,gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelseog mening, uro og refleksjon, alvor ogglede, historisk tilhørighet og ambisjoner forframtiden. Samfunnet blir rikere ved et mangfoldav kunstuttrykk og kunstopplevelser. Det er derforet hovedmål for kulturpolitikken å bidra tilgode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapendekunst.Gjennom det offentliges engasjement skal geografiske,økonomiske eller andre sosiale skillelinjerbygges aktivt ned. Derfor skal kulturfeltetsom viktig samfunnsområde også speile Norgesom et flerkulturelt samfunn. Barn og unge må hatilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdigmed det de voksne får. Det må legges til rettefor at barn og unge utvikler kulturforståelse – ogstår rustet til å møte og mestre utfordringene isamfunnet.Markedet alene kan ikke utvikle et godt kunstogkulturtilbud, offensivt offentlig engasjement erderfor nødvendig, spesielt når det gjelder å sikrenyskaping, bredde og mangfold.Kunstnernes arbeidsvilkår må bedres. Det eret mål at flere kunstnere skal kunne leve av sittkunstneriske arbeid. Det store næringspotensialetsom fins innenfor kunst- og kulturfeltet må utløses.Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveresrettigheter på kulturfeltet.De nasjonale og regionale kulturinstitusjoneneer sammen med de frie gruppene viktige kulturformidlere.Regionale kompetansemiljøer på kulturfeltetøker mangfoldet og den sjangerovergripendenyskapingen i Norge. De regionale miljøenevil også være med på å skape nye arbeidsmuligheterfor kunstnere i distriktene.Museene er arenaer for kunnskap og opplevelseog bidrar til at alle kan få tilgang til bådemateriell og immateriell kulturarv. Museene skalha en solid faglig profil der forvaltning av samlingeneblir forsvarlig ivaretatt. Det er samtidig viktigat museene har en aktiv samfunnsrolle ogutvikler formidlingsformer for samlet sett å nå etbredest mulig publikum.

2011–2012 Prop. 1 S 15KulturdepartementetEidsvollsbygningen skal gjennomgå en omfattenderestaurering. Arbeidet skal være ferdigstiltfør Grunnlovsjubileet i 2014.0Norge er et lite språkområde, og det norskespråket er under konstant press. Regjeringen serdet som viktig å ha en offensiv språkpolitikk, slikat norsk forblir det foretrukne språk i alle deler avnorsk samfunnsliv.Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns-og kulturliv, og regjeringen vil peke på detverdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norskeskriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formeltlikestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligerevilkår. Det er derfor særlig viktig å sikrenynorsk gode utviklingsmuligheter. For å sikrenyskaping, mangfold og geografisk spredninginnenfor både fag- og skjønnlitteratur er det nødvendigmed en målrettet utvikling av litteraturpolitikken.Det er satt i gang en analyse av virkemidlenei litteraturpolitikken, herunder ordningenmed fastpris.Som ledd i å nå målene for kulturpolitikkenhar regjeringen de siste årene fremmet åtte stortingsmeldingerinnenfor kulturområdet. Meldingenetrekker opp utfordringer på de ulike felteneog peker på en rekke konkrete tiltak. Oppfølgingav disse meldingene, som alle er behandlet i Stortinget,står sentralt i de årlige statsbudsjettene. Itillegg til stortingsmeldingene framla regjeringeni 2009 dokumentet ”arkitektur.nå” som er et resultatav et samarbeidsprosjekt der 13 departementerdeltok. Dokumentet angir hovedutfordringerpå arkitekturfeltet, skisserer visjoner og målsettingermed arkitekturpolitikken og formulerer tiltaksom skal være med på å styrke feltet. Oppfølgingenav arkitektur.nå pågår i regi av de ansvarligedepartementer og underliggende institusjonerog etater og drøftes jevnlig i dialog med fagfeltet.Det arrangeres jevnlig oppfølgingssymposierom arkitekturpolitikken, der man vurderer statusog legger strategier for videre arbeid innen arkitekturfeltet.Det første oppfølgingssymposiet bleavholdt høsten 2010. Kulturdepartementet er godti gang med oppfølgingen av relevante tiltak i samarbeidmed bl.a. Norsk Form.Departementet arbeider med en stortingsmeldingom kultur og inkludering. Hovedtilnærmingeni meldingen vil være kultur som ressurs iutviklingen av velferdssamfunnet. Primæroppgavenfor kulturpolitikken er å legge til rette for etmangfold av kulturuttrykk og gode rammevilkårfor kultur og frivillige aktiviteter. Meldingen vilbl.a. drøfte tiltak og virkemidler som kan bidra tilat de som i mindre grad benytter kulturtilbudeller deltar i kulturaktiviteter, deltar mer. Arbeidetskjer i dialog med berørte departementer. Departementethar i tillegg invitert institusjoner, organisasjonerog andre til å gi innspill i arbeidet.Hovedprioriteringer 2012Budsjettforslaget for 2012 innebærer en økning på322,2 mill. kroner under programkategori 08.20.Korrigert for rammeoverføringer til andre departementerog budsjettekniske endringer underRikskonsertene, til sammen 13,3 mill. kroner,øker rammen med 335,5 mill. kroner.Det foreslås økninger bl.a. til følgende formål:Kunstnerpolitikk: 21,0 mill. kroner, herunder– 6,1 mill. kroner i økning til stipend, 10 nyearbeidsstipend for kunstnere– 12,6 mill. kroner i økning til vederlagsordningerfor kunstnereVisuell kunst: 15,3 mill. kroner– 7,5 mill. kroner i økning til diverse institusjonerog formidlingstiltak og ordninger under Norskkulturfond, herunder 0,5 mill. kroner til Norskkritikerlag, 1,8 mill. kroner til Bergen Kunsthallog 0,3 mill. kroner til Vestfossen Kunstlaboratorium– i tillegg kommer investeringstilskuddpå 2 mill. kroner til Bergen Kunsthallog 1 mill. kroner til Haugar Vestfold Kunstmuseum– 7,8 mill. kroner i økning til Nasjonalmuseet forkunst, arkitektur og designMusikk: 62,2 mill. kroner– 4,7 mill. kroner i økning til arrangørordningenunder Norsk kulturfond– 7,3 mill. kroner i økning til musikerordningenunder Norsk kulturfond til turneer innenlands.Ordningen er samtidig redusert med 4 mill.kroner som overføres til ny tilskuddsordningfor utenlandsturneer– 33,2 mill. kroner i økning til orkestrene, herunder3,7 mill. kroner til nye orkesteravtaler– 5,4 mill. kroner til knutepunktfestivalene, nyttknutepunkt for countrymusikk er foreslåttmed et tilskudd på 1,2 mill. kroner– 11,6 mill. kroner i økning til diverse musikktiltak,herunder 3 mill. kroner til økt korsatsing,0,9 mill. kroner til Dissimilis, 0,8 mill. kroner tilDokkhuset Scene, 1,2 mill. kroner til Riksscenen,0,7 mill. kroner til Rådet for folkemusikkog folkedans, Bygda Dansar

16 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet– bevilgningsforslaget til Rikskonsertene erredusert som følge av omleggingen av offentligekonserter fra 2. halvår 2012.Scenekunst: 86,0 mill. kroner– 3,9 mill. kroner i økning til Riksteatret, herunder1 mill. kroner til figurteater– 7,1 mill. kroner i økning til ordninger underNorsk kulturfond, herunder 4 mill. kroner tildansetiltak– 20,4 mill. kroner i økning til Den Norske Opera& Ballett, herunder 5,9 mill. kroner til Nasjonalballettenog verdibevarende vedlikehold– 5,6 mill. kroner i økning til region- og distriktsoperaog 1,1 mill. kroner til operavirksomhet iTrondheim Symfoniorkester– 15,1 mill. kroner i økning til de nasjonaleteatrene– 24,0 mill. kroner i økning til de regionaleteatrene– 3,0 mill. kroner til oppstart av en skuespiller- ogdanserallianse– 6,8 mill. kroner i økning til andre teatre ogscenekunsttiltakSpråk, litteratur og bibliotek: 37,7 mill. kroner– 21,1 mill. kroner i økning til Nasjonalbiblioteket– 1,6 mill. kroner i økning til Norsk lyd- ogblindeskriftbibliotek– 1,6 mill. kroner i økning til Språkrådet– 5,8 mill. kroner i økning til litteraturformålunder Norsk kulturfond– 7,6 mill. kroner i økning til diverse tiltak, herunder3,0 mill. kroner til inkluderingstiltak,0,5 mill. kroner til Norsk Litteraturfestival og0,5 mill. kroner til Nynorsk PressekontorMuseer og kulturvern: 58,5 mill. kroner– 48,7 mill. kroner i økning til Det nasjonalemuseumsnettverket– 9,8 mill. kroner i økning til diverse tiltakArkiv: 24,4 mill. kroner– 23,4 mill. kroner i økning til Arkivverket, herunder6,3 mill. kroner knyttet til håndtering avarkivmateriale fra berørte departementer etter22. juli 2011– 1,0 mill. kroner i økning til diverse tiltak, herunder0,5 mill. kroner til ArbeiderbevegelsensArkivAllmenne kulturformål: Her nevnes bl.a.– 3,0 mill. kroner i økning til Sametinget– 5,5 mill. kroner som avsetning til inkluderingstiltakNasjonale kulturbygg: Bevilgningsforslag i 2012:168,5 mill. kroner som foreslås fordelt slik:– 64,0 mill. kroner til Kilden Teater- og Konserthus– 39,0 mill. kroner til konserthus i Stavanger– 5,5 mill. kroner til Norsk Bergverksmuseum– 12,0 mill. kroner til INSPIRA science senter– 25,0 mill. kroner til Kulturkvartalet i Bodø– 20,0 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriskesenter– 1,0 mill. kroner til Haugar Vestfold Museum– 2,0 mill. kroner til Bergen KunsthallDe ovenfor nevnte økningene til museer og arkivomfatter i alt en sum på 10 mill. kroner til forberedelseav Grunnlovsjubileet, herunder:– 7,4 mill. kroner til inventarprosjekt for Eidsvollsbygningen– 1,6 mill kroner til istandsetting av Bogstad gård– 1,0 mill. kroner til Arkivverket for å styrke egnejubileumstiltak og samarbeidstiltakI tillegg foreslås det bevilget følgende midler tilkulturbygg under Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementets budsjett:– 66,0 mill. kroner til prosjektering av nytt byggtil Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur ogdesign– 120,0 mill. kroner til rehabilitering av Eidsvollsbygningen– 30,0 mill. kroner til Saemien Sijte– 41,0 mill. kroner til nytt bygg ved Norsk reiselivsmuseum1.2.2 Medie-, film- og pengespillpolitikkenRegjeringens overordnede målsetting på medieområdet,slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen,er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og etlevende demokrati. Statens ansvar på medieområdetble i 2004 grunnlovsfestet ved innføringenav det såkalte infrastrukturkravet i Grunnlovens§ 100, sjette ledd: ”Det paaligger Statens Myndigheterat lægge Forholdene til Rette for en aaben ogoplyst offentlig samtale.”Med utgangspunkt i dette infrastrukturkraveter hovedmålet for mediepolitikken å opprettholdeet mediemangfold som kan sikre befolkningen til-

2011–2012 Prop. 1 S 17Kulturdepartementetgang til en mangfoldig og åpen samfunnsdebatt,nyheter og informasjon av høy redaksjonell standardog kulturuttrykk av høy kvalitet og storbredde. En viktig forutsetning er produksjon avinnhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitetog norske samfunnsforhold.Hovedmålet for mediepolitikken er konkretiserti følgende delmål:– mangfold og kvalitet i norske medier– en sterk allmennkringkasting– mangfold i medieeierskap– styrket norsk filmproduksjon– likestilling på medieområdet– modernisering av samfunnet gjennom digitalisering– redaksjonell uavhengighet i medieneMediene har et klart ansvar for selv å ivareta sindemokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt iredaksjonelle spørsmål, der staten av prinsipiellegrunner ikke skal gripe inn.Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn,og hendelsene 22. juli 2011 har gjort detenda viktigere enn før å være bevisst på hvilketansvar dette medfører, også på det mediepolitiskeområdet. Alle grupper i samfunnet – inkludertspråklige og etniske minoriteter, personer mednedsatt funksjonsevne og barn og unge – skal haet godt medietilbud. Et godt medietilbud innebærertilgang til et mangfold av informasjon og synspunkterom politiske og andre samfunnsspørsmål.Det innebærer også tilgang til ytringskanaler ogdebattfora der den enkelte har mulighet for å deltaaktivt i den offentlige samfunnsdebatten. Åbeskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold,er også en viktig oppgave.Regjeringen vil derfor stimulere til mediemangfoldgjennom ulike økonomiske og regulatoriskevirkemidler:– Pressestøtten og merverdiavgiftsfritaket harsiden slutten av 60-tallet vært blant de viktigsteoffentlige bidragene til mediemangfold iNorge. Mediestøtteutvalget har nå foretatt enhelhetlig gjennomgang av bruk av økonomiskevirkemidler på medieområdet, jf. nærmereomtale under programkategori 08.30. Utvalgetavga innstilling 1. januar 2011.– Lovregler om plassering av ansvar for ytringer(dvs. de reglene som avgjør hvem som kaneller skal rammes av ulike sanksjoner dersomytringsfrihetens grenser overskrides) leggerviktige rammebetingelser for den offentligesamtalen generelt og for medievirksomhet spesielt.Medieansvarsutvalget har nå foretatt ensamlet gjennomgang av disse reglene. Utredningener på høring med frist 1. januar 2012.– Konsentrasjon av eierskap kan undergrave detreelle mediemangfoldet ved at kontrollen medhvilken informasjon og hvilke meninger somslipper igjennom disse kanalene, havner pånoen få hender. Et mangfoldig eierskap er derforogså et viktig element i et mål om mediemangfold.I mai 2011 ble det nedsatt enekspertgruppe som har fått i oppdrag å foretaen full gjennomgang av reguleringen av eierskapi mediene, inkludert å vurdere om lovenbør utvides med regulering av elektroniskemedier og vertikal integrasjon.– Barn og unge skal sikres ytrings- og informasjonsfrihet,men innenfor en ramme som ivaretarderes sikkerhet mot medieinnhold som kanvære skadelig. Film- og videogramkontrollen,kringkastingslovens regler om beskyttelse avbarn og Norges deltakelse i EU-programmetSafer Internet er elementer i dette. Departementethar satt i gang en revisjon av film- ogvideogramloven for å tilpasse reguleringen tilden teknologiske utviklingen på medieområdet.På kringkastingsfeltet er det Regjeringens mål åha et best mulig allmennkringkastingstilbud ifjernsyn og radio. NRK må sikres som allmennkringkaster.NRKs rolle som formidler av kultur,språk og nasjonal identitet må videreføres. NRKsdistriktskontorer skal ha gode utviklingsmuligheter.I lokalradio og lokalfjernsyn bør det være etbredest mulig tilbud, samtidig som disse medienekan opprettholdes som ytringsmedier også forsmale grupper i samfunnet. Det er vesentlig åsikre at hele befolkningen får tilgang til digitaleradio- og fjernsynssendinger med et bredt og kvalitativtgodt tilbud, samtidig som det også gis tilgangtil nye tjenester.For filmområdet er hovedmålet et mangfold avfilm- og fjernsynsproduksjoner basert på norskspråk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjentfor høy kvalitet, kunstnerisk dristighet ognyskapning, og som utfordrer og når et stortpublikum i Norge og internasjonalt. Dette skal nåsgjennom styrket produksjon, solid publikumsoppslutning,kvalitet, mangfold og filmkultur for alle.I Kulturløftet II er det slått fast at Regjeringenskal støtte opp om den norske filmsuksessen.Målet er at Norge skal bli ledende i Norden påfilm, fjernsynsdrama og dokumentar, og at 25 pst.av kinomarkedet skal bestå av norske filmer.Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skalsatses på filmmiljøer i regionene. Videre er det et

18 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetmål at kvinner skal inneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonenei norsk film.Det overordnede målet for norsk lotteri- ogpengespillpolitikk er å sikre at lotterier og pengespillavholdes i betryggende former under offentligkontroll, med sikte på å forebygge negativesosiale konsekvenser av lotterier og pengespill.Samtidig skal det legges til rette for at lotterier ogpengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttigog humanitært arbeid, idrett og kultur.Det overordnede målet innen stiftelsesområdeter å skape trygghet og tillit til stiftelser somorganisasjonsform. Stiftelsene er samlet sett enbetydelig bidragsyter til formål av ideell, humanitær,kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomiskog annen art.Det foreslås økninger bl.a. til følgende formål:– 5,4 mill. kroner til regionale filmsentre– 3,5 mill. kroner til etablering av innkjøpsordningav norske filmer til bibliotekene– styrking av rammene til Norsk filminstitutt,hvorav:– 5,0 mill. kroner til utvikling av norske dataspill– 2,5 mill. kroner til fjernsynsdrama– særskilt satsing på regitalenter innen kinofilmsom også vil være et virkemiddel for åbedre kjønnsbalansen i norsk filmproduksjon– Nye veier til lange filmer.1.2.3 Samfunns- og frivillighetspolitikkenDet frivillige NorgeRegjeringens overordnede målsetting med frivillighetspolitikkener å støtte aktivt opp under utviklingenav et levende sivilsamfunn. Dette er nedfelti Soria Moria-erklæringene og i St.meld. nr. 39(2006-2007) Frivillighet for alle. Regjeringen fikktilslutning til en ny og helhetlig frivillighetspolitikkfra Stortinget, jf. Innst. S nr. 104 (2007-2008).Det legges til grunn fire strategier for frivillighetspolitikken:– bedre rammebetingelser for frivillig sektor– økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”– økt oppmerksomhet om inkludering og integrering– styrket kunnskap og forskningRegjeringen er opptatt av å opprettholde et mangfoldav frivillige organisasjoner og sammenslutninger.Det er videre et mål å stimulere til økt deltakelsefra grupper som i dag faller utenfor det frivilligeorganisasjonslivet.Frivillighetspolitikken skal bidra til å tydeliggjørefrivillig sektor som en selvstendig sektor isamfunnet. Regjeringen understreker betydningenav at sektoren har en stor grad av egenfinansieringslik at frivilligheten kan utvikle seg på egnevilkår.Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutningersees i sammenheng med sektorpolitiskemål. Det er derfor et sektorpolitisk ansvarfor frivillig virksomhet i de enkelte fagdepartementer,mens Kulturdepartementet har et overordnetansvar.I Soria Moria II går det fram at regjeringen vil”forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellomdet offentlige og frivillig sektor og vri støttenover fra prosjektstøtte til frie midler”. Departementetarbeider spesielt med barne- og ungdomsorganisasjonenesutfordringer knyttet til søknadog rapportering om statlige tilskudd. Regjeringensarbeid med forenkling vil fortsette i 2012.Regjeringen har etablert en tilskuddsordningfor kompensasjon av merverdiavgift til frivilligeorganisasjoner. Formålet med ordningen er åkompensere for kostnader som frivillige organisasjonerhar til merverdiavgift ved kjøp av varer ogtjenester. Ordningen trådte i kraft i januar 2010. I2010 mottok nærmere 13 000 organisasjoner oglokale lag kompensasjon gjennom ordningen.Frivillighetsregisteret ble etablert 1. januar2009 og skal bidra til økt kunnskap om frivilligsektor, deriblant gi systematisk informasjon omfrivillig sektor til bruk i politikkutforming ogforskning. Frivillighetsregisteret skal bidra tilenklere samhandling mellom det offentlige og frivilligeorganisasjoner. Per august 2011 er nærmere24 000 organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret.Fra 2009 ble det åpnet for at spillere hos NorskTipping kan gi fem pst. av spillinnsatsen direkte tilen lokal frivillig organisasjon. Lokale organisasjonersom skal kunne motta en slik grasrotandel,må være registrert i Frivillighetsregisteret og i tilleggoppfylle kravene i forskrift om grasrotandel. I2011 regner man med at lokale lag og foreningervil motta ca. 275 mill. kroner i støtte gjennomgrasrotandelsordningen.Regjeringen har etablert forskningsprogammet”Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunnog frivillig sektor”. Målene er å øke og utviklekunnskapen om frivillig sektors betydning ogrolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle en helhetligfrivillighetspolitikk, styrke frivillig sektorgjennom økt forskningsbasert kunnskap og

2011–2012 Prop. 1 S 19Kulturdepartementetbygge opp kunnskapsmiljøer. Departementet leggerogså vekt på formidling av resultatene i forskningsprogrammet.Kultur og næringKulturdepartemenet vil sammen med Næringsoghandelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementetutarbeide en handlingsplan forkultur og næring. Denne skal legges fram i 2012.Kulturnæringene er vekstnæringer som bidrardirekte til nasjonaløkonomien gjennom sysselsettingog produksjon, og omtrent 4 pst. av landetssysselsatte er ansatt i kulturnæringene. I tilleggkan kulturaktører og kulturnæringer gi bidrag tiltradisjonelle næringer. Satsning på kultur og kulturbasertnæringsutvikling kan spille en viktigrolle i lokal og regional utvikling og omstilling.Kulturbudsjettet er viktig for utviklingen avkulturnæringer. Under flere kapitler på Kulturdepartementetsbudsjett gis det tilskudd til tiltaksom bidrar til å understøtte kulturbasert næringsutvikling.Det settes i tillegg av midler til enkeltekulturnæringssatsinger og støtte til tiltak for åbidra til økt samarbeid mellom kulturinstitusjonerog næringsliv.NordområdeneRegjeringens nordområdestrategi fastslår at nordområdeneer et av regjeringens viktigste strategiskesatsingsområder. I Nye byggesteiner i nord,som er neste trinn i nordområde-satsingen, videreutviklesinnsatsen. Folk-til-folk-samarbeid haren naturlig plass i denne satsningen og kulturenen sentral rolle.Departementet har utdypet og konkretisertkulturfeltets rolle og bidrag til regjeringens nordområdestrategii en handlingsplan for kultur inordområdene. Handlingsplanen presenterer enrekke ulike tiltak og aktiviteter i Nord-Norge, i detnorsk-russiske kultursamarbeidet og i annet internasjonaltkultursamarbeid i nordområdene.Tro og livssynStatens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikkener å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten.I Norge har staten i tillegg en målsettingom å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikkog fremme tros- og livssynsmessig virksomhet,bl.a. gjennom årlige tilskudd til tros- og livssynssamfunnutenfor Den norske kirke. Videre erdet en målsetting for regjeringen å bidra til åfremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnenebåde lokalt og nasjonalt.Det foreslås økninger bl.a. til følgende formål:– 2,2 mill. kroner i økning til kultur og næringsprosjekter– 6,1 mill. kroner i økning til ulike prosjekterinnenfor kultur og samfunnsformål.1.3 AnmodningsvedtakI denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:Vedtak nr. 94 (2010–2011) av 2. desember2010:”Stortinget ber regjeringen vurdere mulighetenfor å opprette en utstilling og et muligmuseum som kan gjøre Slottets mange lagredekulturskatter tilgjengelig for publikum.”Vedtaket blir omtalt under programkategori 08.20Kulturformål, kap. 322 , post 73.

20 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet2 IdrettspolitikkenEn hovedutfordring i den statlige idrettspolitikkener å stimulere til økt aktivitet, både innen breddeogtoppidrett. Det er et mål for Kulturdepartementetå legge til rette for at flest mulig kan driveidrett og fysisk aktivitet. Barn (6-12 år) og ungdom(13-19 år) er primære målgrupper i statensidrettspolitikk.De statlige midlene skal først og fremstkomme den frivillige, medlemsbaserte idretten tilgode samt stimulere til og legge til rette for utøvelseav egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigstevirkemidlene er tilskudd til anleggsutbyggingog tilskudd til aktivitet i idrettslagene. På dennemåten vil departementet bidra til å legge til rettefor økt aktivitet både innen bredde- og toppidrett.Departementet ønsker videre å bidra til etetisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø, slik attoppidretten fortsatt kan være en kulturell identitetsskaperi det norske samfunnet.Departementet er opptatt av økt inkluderingog deltakelse, og av å motvirke alle former for diskrimineringinnenfor idretten. Det er viktig at allei størst mulig grad gis muligheter til å delta i organisertidrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet,funksjonsevne, seksuell legning eller økonomi.Departementet vil ivareta hensynet til likestillingbåde gjennom aktivitetstilbud og gjennom tilgjengelighettil og tilrettelegging av anlegg.Tilgjengelighet til idrettsanlegg er en viktigforutsetning for mulighet til å drive idrett ogfysisk aktivitet. Departementet legger stor vekt påå sikre god planlegging og prioritering innenforanleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulererog tilfredsstiller barns behov for fysisk aktiviteti organiserte eller egenorganiserte former,prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et målå utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommensbehov for utfordringer og variasjon. Brukerne mågis mulighet til å medvirke i utformingen avanlegg. Det er av stor verdi at anleggene fungerersom gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.Kommunal prioritering er en forutsetning fortilskudd til anlegg fra spillemidlene. Samspilletmellom idrettslag, kommuner og staten er avgjørendefor å få til en vellykket anleggsutbygging.Søknadssummen fra kommunene for 2011(søknader om tilskudd av spillemidler til idrettsanleggi kommunene) viser at det er vilje lokalt tilå prioritere idrettsanlegg. Søknadsmengden somligger til grunn for fordelingen har økt vesentligover flere år. Spillemidler til fordeling har imidlertidikke økt tilsvarende.Gjennom egne anleggspolitiske programmerfordeler departementet ekstraordinære tilskuddtil anleggsutbygging i pressområder, til kostnadskrevendeanlegg og til utstyr.Regjeringen har etablert en rammestyrt ordningfor kompensasjon av merverdiavgift ved byggingav idrettsanlegg. Ordningen omfatter allesom oppfyller vilkårene for å motta spillemidler tilidrettsanlegg, med unntak av kommuner, fylkeskommunerog kommunale foretak.Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir iførste rekke kanalisert gjennom Norges idrettsforbundog olympiske og paralympiske komité(NIF). Medlemstall for 2010 viser at NIF er denstørste frivillige organisasjonen i Norge. Statensoverordede mål med tilskuddet til NIF er:– bidra til å opprettholde og utvikle NIF som enfrivillig, medlemsbasert organisasjon– bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbudgjennom den organiserte idretten– bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen oginkluderende organisasjon og til at idrettslageneframstår som arenaer for meningsdannelseog verdifulle rammer for sosialt fellesskapDe ovennevnte målene er i første rekke knyttet tilvirksomheten i idrettslagene. Det er lagene somstår for idrettsaktiviteter og som er arena for denfrivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetningat de organisasjonsledd som mottar tilskudd,retter sin virksomhet inn mot idrettslagenesbehov.Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn ifire rammetilskuddsposter: grunntilskudd til NIFsentralt og regionalt, grunntilskudd til særforbund,tilskudd til aktivitet for barn og ungdomsamt tilskudd til toppidrett.

2011–2012 Prop. 1 S 21KulturdepartementetNIF mottar tilskudd til folkehelseprosjekter,både gjennom fordelingen av spillemidler for2011, samt midler fra Helse- og omsorgsdepartementet.Det overordnede målet for denne satsingener å bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningengjennom tilrettelagte og tilpassede tilbud samt ånå inaktive grupper.En annen viktig kanal for fordeling av spillemidlertil aktivitetsrettede formål er gjennom ordningentilskudd til lokale lag og foreninger. Intensjonenmed tilskuddsordningen er å støtte opp omog stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserteidretten. Det er lagenes primæraktivitetersom skal støttes. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådeti den enkelte kommune.Lokale idrettslag mottar også betydelige midlerfra grasrotandelen som ble innført i 2009. Grasrotandelengir et viktig bidrag til lagenes aktivitetstilbudfor barn og ungdom.Det er foretatt en gjennomgang og vurderingav måloppnåelsen for ordningen med tilskudd tilinkludering i idrettslag. Gjennomgangen visergod måloppnåelse med hensyn til et betydeligmangfold av tilbud når det gjelder målgrupper,idretter og organisering. I lys av dette vil departementetvidereføre tilskuddsordningen.Departementet har et særlig ansvar for å leggetil rette for at grupper med spesielle behov gis ettilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelsestøtter departementet NIFs arbeid med integreringav personer med nedsatt funksjonsevne ide enkelte særforbund.Hoveddelen av departementets tilskudd tilforskning på idrettsfeltet er knyttet til fagmiljøermed høy kompetanse. Det gis grunnstøtte til Senterfor idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole(NIH), til Forskningssenter for treningog prestasjon ved NIH og til Senter for idrettsanleggog teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU). Departementet fordelerogså prosjektmidler til annen forskning,utredning og evaluering på idrettsfeltet.Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenforidrettspolitikken. Den uavhengige stiftelsenStiftelsen Antidoping Norge har som formål åbekjempe doping ved å fremme en ærlig ogdopingfri idrett. Stiftelsen Antidoping Norge mottarspillemidler til sin virksomhet rettet motdopingbekjempelse innenfor den organiserteidretten.Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonaleantidopingorganet World Anti-DopingAgency (WADA) medvirker departementet til enstyrking av det internasjonale antidopingarbeidet.Departementet har også generell internasjonalkontakt på idrettsområdet. Norsk innflytelseog gjensidig utvikling ivaretas gjennom flere bilateralesamarbeidsavtaler på idrettsområdet samtgjennom representasjon i internasjonale fora somUNESCO, Europarådet og International Anti-Doping Arrangement (IADA).Departementet har deltatt aktivt i arbeidet iEuroparådets utvidete delavtale for idrett (EnlargedPartial Agreement on Sport - EPAS). Gjennomdette engasjementet drøftes sentrale europeiskeidrettspolitiske problemstillinger somidrettens autonomi, manipulering av idrettsresultater,ulovlig spillvirksomhet, korrupsjon og ”trafficking”av unge idrettsutøvere. Gjennom EPASarrangeres også de europeiske idrettsministermøtene.Regjeringen vil legge fram en melding omidrettspolitikk for Stortinget. Meldingen vilanlegge et bredt perspektiv, dra opp målsettingerog vurdere virkemiddelbruk for en samlet statligidrettspolitikk de kommende år. Politikken vil tautgangspunkt i oppdatert kunnskap om norskidrett og de behov befolkningen har for tilretteleggingfor idrett og fysisk aktivitet. I arbeidet medmeldingen legges det opp til en bred dialog, medinnspill fra sentrale aktører på idrettsfeltet, somidretts- og friluftslivsorganisasjoner samt kommunerog fylkeskommuner.

22 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet3 Forslag til kulturbudsjettUtgifter fordelt på programkategorierKat.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/1208.10 Administrasjon 182 823 112 996 115 062 1,808.15 Samfunns- og frivillighetsformål 793 977 1 105 350 1 118 332 1,208.20 Kulturformål 5 943 702 6 156 633 6 478 860 5,208.30 Medieformål 990 844 1 091 559 1 146 598 5,0Sum utgifter 7 911 346 8 466 538 8 858 852 4,6Korrigert for rammeoverføringer til andre departementerog budsjettekniske endringer underRikskonsertene, til sammen 13,3 mill. kroner,øker rammen med 405,5 mill. kroner eller 4,8 pst.3.1 Programkategori 08.10AdministrasjonProgramkategorien omfatter departementetsadministrasjonsutgifter.Departementet foreslår en bevilgning på i alt115,1 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på2,1 mill. kroner eller 1,8 pst. sammenliknet medsaldert budsjett for 2011.3.2 Programkategori 08.15 SamfunnsogfrivillighetsformålProgramkategorien omfatter tilskudd til tros- oglivssynssamfunn, tilskudd til frivillige organisasjonerog frivillighetssentraler m.m. og tilskudd tilulike kultur- og samfunnsprosjekter.Departementet foreslår en bevilgning på i alt1 118,3 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på13,0 mill. kroner eller 1,2 pst. sammenliknet medsaldert budsjett for 2011.3.3 Programkategori 08.20KulturformålProgramkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst,kunsthåndverk, arkitektur, design,kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål,språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål,kulturvern, arkivformål, kulturbygg samt allmennekulturformål.Departementet foreslår en bevilgning på i alt6 478,9 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på322,2 mill. kroner eller 5,2 pst. sammenliknet medsaldert budsjett for 2011.3.4 Programkategori 08.30MedieformålProgramkategorien omfatter bevilgninger til filmformål,pressestøtte og midler til drift av statligevirksomheter på film-, medie- og pengespillområdet.Departementet foreslår en bevilgning på i alt1 146,6 mill. kroner i 2012. Dette er en økning på55,0 mill. kroner eller 5,0 pst. sammenliknet medsaldert budsjett for 2011.

2011–2012 Prop. 1 S 23Kulturdepartementet4 Fordeling av spilleoverskudd utenfor statsbudsjettetDen nye tippenøkkelen for fordeling av spilleoverskuddetfra Norsk Tipping ble iverksatt fra 2009.Spilleoverskuddet fra 2010 til fordeling i 2011 blefordelt med 45,5 pst. til idrettsformål og 36,5 pst.til kulturformål. I tillegg ble 18 pst. fordelt til samfunnsnyttigeog humanitære organisasjoner somikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiskeog paralympiske komité (NIF). Samtligespillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttigeog humanitære organisasjoner fordeles av Kongen.Av midlene til kulturformål fordeles 2/3 avStortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordelesav Kongen, skal om lag 40 pst. gå til å realisereDen kulturelle skolesekken over hele landet,om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringerog vedlikehold av lokale og regionale kulturellemøteplasser.4.1 Fordeling av spilleoverskudd tilkulturformålAv spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2010er 416,7 mill. kroner i samsvar med Stortingetsvedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongeligresolusjon 20. mai 2011.Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2011 påde tre hovedområdene:(i 1 000 kr)2011Den kulturelle skolesekken:- lokale tiltak 162 300- sentrale prosjektmidler 4 700Sum 167 000Kulturbygg:- desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus 49 700- regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur 75 000Sum 124 700Frifond 125 000Totalt 416 700Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt programfor kunst og kulturformidling til barn ogunge og omfatter alle kunst- og kulturuttrykk:musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv,visuell kunst eller en kombinasjon av disse.I 2011 er midlene til Den kulturelle skolesekkenfordelt med 122,5 mill. kroner til grunnskole,39,8 mill. kroner til videregående skole og4,7 mill. kroner til sentrale tiltak (Rikskonsertene).På bakgrunn av Stortingets behandling avSt.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk frammot 2014, er tilskudd til kulturbygg hittil fordeltmed 40 pst. til den desentraliserte ordningen fortilskudd til kulturhus og 60 pst. til ordning for tilskuddtil regionale møteplasser og formidlingsarenaerfor kultur, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004).Det vises også til St.meld. nr. 12 (2006-2007)Regionale fortrinn - regional framtid, jf. Innst. S.nr. 166 (2006-2007). Fra 2010 har fylkeskommuneneutvidet ansvar for forvaltningen av tilskuddtil kulturbygg. Midlene som i 2011 går til ordningenfor regionale møteplasser og formidlingsarenaerfor kultur blir fordelt til prosjekter som harfått tilsagn før 1. januar 2010. Det gis ikke tilsagnom tilskudd til nye prosjekter under denne ord-

24 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetningen. Etter hvert som de vedtatte tilsagnene tilregionale møteplasser og formidlingsarenaer blirfulgt opp, vil tilsvarende midler bli kanalisert inn iden desentraliserte ordningen for kulturhus, slikat fylkeskommunene dermed får det samlede forvaltningsansvaretfor spillemidler til kulturbygg.I 2011 utgjør spillemidler til Frifond tilsammen 125 mill. kroner. I tråd med erfaringstallog forslag til fordelingsnøkkel fra de tre paraplyorganisasjonene,fordeles midlene med 71,7 pst.til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner(LNU), 21,3 pst. til Norsk musikkrådog 7 pst. til Norsk teaterråd.4.2 Fordeling av spilleoverskudd tilidrettsformålDet er for 2011 fordelt totalt 1 558,4 mill. kronerfra Norsk Tipping AS til idrettsformål. I henholdtil § 10 i lov om pengespill m.v. skal 45,5 pst. avoverskuddet til Norsk Tipping AS gå til idrettsformål.Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddettil idrettsformål i 2011, fordelt vedkongelig resolusjon 29. april 2011.(i 1 000 kr)Tildeling2011Idrettsanlegg i kommunene 676 650Anleggspolitisk program 50 000Anlegg for friluftsliv i fjellet 9 000Nasjonalanlegg 27 000Spesielle anlegg 2 350Forsknings- og utviklingsarbeid 20 050Antidopingarbeid 28 750Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag 10 600Friluftstiltak for barn og ungdom 12 000Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 566 000Tilskudd til lokale lag og foreninger 156 000Sum 1 558 400I tillegg til overskuddet fra Norsk Tipping AS i2011, jf. tabellen over, disponerer Kulturdepartementeti 2011 22,8 mill. kroner av disponiblereservefondsmidler til idrettsformål. Av dissemidlene er 6,8 mill. kroner avsatt på postenIdrettsanlegg i kommunene, 15 mill. kroner påposten Anleggspolitisk program og 1 mill. kronerpå posten Nasjonalanlegg.4.3 Fordeling av spilleoverskudd tilsamfunnsnyttige og humanitæreorganisasjonerDet er for 2011 fordelt totalt 616,6 mill. kroner tilsamfunnsnyttige og humanitære organisasjonersom ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund ogolympiske og paralympiske komité (NIF). Tabellennedenfor viser fordelingen i 2011.

2011–2012 Prop. 1 S 25Kulturdepartementet(i 1 000 kr)Tildeling2011Norsk Folkehjelp 16 029Norges Røde Kors 215 158Redningsselskapet 132 547Handikapforbundet 20 345Kreftforeningen 69 048Landslaget for hjerte- og lungesyke 11 714Blindeforbundet 18 495Flyktningehjelpen 9 864Redd Barna 11 097Nasjonalforeningen for folkehelsen 6 782Fordelt til andre humanitære organisasjoner 105 421Sum 616 500

26 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet5 Samfunnssikkerhet og beredskapDepartementene har ansvar for at statlig sektorsom helhet ivaretar et målrettet og effektivt beredskapsarbeid.Kulturdepartementet har ansvar forå ivareta samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidetpå egen sektor. Dette innebærer at departementetskal:– ha oversikt over risiko og sårbarhet i egensektor– ha definerte mål for beredskapsarbeidet– ha planer for krisehåndtering– øve og evaluere– sørge for at arbeidet er forankret i organisasjonen– følge opp beredskapsarbeidet i sektorenRisiko- og sårbarhetsanalyser, kriseplaner og øvelserer grunnleggende tiltak og virkemidler i arbeidetmed samfunnssikkerhet og beredskap. Detskal arbeides systematisk for å vedlikeholde oversiktover risiko, sårbarhet og viktige samfunnsfunksjoneri egen sektor som grunnlag for beredskapsplanleggingog hensiktsmessige øvelser.Kulturdepartementets beredskapsarbeid er enintegrert del av departementets mål- og virksomhetsstyring.Departementet har etablert målstruktur,planer og styringssystemer for beredskapsarbeidetsom ledd i arbeidet med å ivareta ovennevnteoppgaver.

2011–2012 Prop. 1 S 27Kulturdepartementet6 Kulturdepartementets styring og kontroll av tilskuddNytt opplegg for styring, oppfølging og kontrollav tilskudd fra 2011Kulturdepartementet viser til Prop. 1 S (2010–2011) pkt. 6, side 27-29, der det er redegjort fornytt opplegg for styring, oppfølging og kontroll avdepartementets tilskudd fra 2011.Tilskuddsforvaltningen er innrettet innenfortre styringsnivåer med ulik grad av styringsintensitet.Innenfor styringsnivå 1 og 2 settes det oppmål- og resultatkrav utformet etter tilskuddsmottakerensfunksjon og egenart. Innenfor styringsnivå3 blir det ikke stilt spesifikke mål- og resultatkrav,selv om også disse tilskuddsmottakerne måinnrette sin aktivitet innenfor de overordnede statligemålene på området.Oppfølgingen i 2011I Prop. 1 S (2010-2011) viste departementet til atdet i en rapport fra Senter for statlig økonomistyring(SSØ) ble avdekket svakheter ved to tilskuddsordninger.Kommentaren gjaldt ordningenefor bibliotekvederlag og visningsvederlag.Departementet anser at særtrekk ved disse ordningenetilsier at de ikke kan vurderes på linjemed ordinære tilskuddsordninger. Begge vederlagsordningeneer lovfestet. Midlene i ordningenefordeles av fond som er opprettet av opphavsmannsorganisasjonene.Det er utarbeidet egneretningslinjer for saksbehandlingen, og inngåttavtaler mellom staten og opphavsmannsorganisasjonene.Departementet anser at begge disse ordningeneblir forvaltet på en tilfredsstillende måte.Departementet har arbeidet videre med evalueringerav tilskudd. Plan for evalueringene innarbeidesårlig i departementets overordnede virksomhetsplan.Det nye opplegget for styring, oppfølging ogkontroll av departementets tilskudd legger tilgrunn at det foretas kontinuerlig vesentlighets- ogrisikovurdering av tilskuddene, med tanke påeventuelle justeringer. Departementet har ut fraen samlet vurdering flyttet kap. 315 Frivillighetsformål,post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet forbarn og unge fra styringsnivå 3 til styringsnivå 2.Enkelte tilskudd som var ført opp i oversiktenpå side 29 i Prop. 1 S (2010–2011) blir nå forvaltetav underliggende virksomheter, og er derfor ikkeinnarbeidet i oversikten over fordeling av tilskuddpå ulike styringsnivå nedenfor. Dette gjelder kap.310 Tilskudd til trossamfunn m.m., post 70 Tilskuddtil tros- og livssynssamfunn, som forvaltesav fylkesmennene, og kap. 315 Frivillighetsformål,post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivilligeorganisasjoner og post 82 Merverdiavgiftskompensasjonved bygging av idrettsanlegg undersamme kapittel, som forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.Det videre arbeidetDet nye opplegget for styring, oppfølging og kontrollav tilskudd har vært gjeldende fra 2011. Dettebetyr at man så langt har gjort erfaringer medutvikling av nye rutiner og å tilpasse tilskuddsbrevenetil det nye opplegget. Kontroll og oppfølgingi tråd med de nye prinsippene vil først skje i 2012når rapportene fra tilskuddsmottakerne kommerinn.Departementet vil kontinuerlig vurdere omdet er behov for endringer og tilpasninger, og vilføre en tett dialog med tilskuddsmottakerne.Det vil bli arbeidet videre med evalueringer,og med å utvikle metoder for å gi insentiver til åoppnå gode resultater og å måle effekter av destatlige tilskuddene.Evalueringer, målstyring og rapporteringEt mål- og resultatstyringssystem på kulturområdetforutsetter at både den kvalitative og kvantitativedimensjonen er ivaretatt. Effekten av den kvalitativedimensjonen kan være vanskelig å måle.Verken i Norge eller internasjonalt har man greidå etablere objektive kriterier for kvalitet som kantallfestes eller på annen måte gis en entydigbeskrivelse. Departementet arbeider imidlertidkontinuerlig med å vurdere hvilke nøkkeltall somkan gi en pekepinn om kvaliteten på tilbudene.For kulturinstitusjoner som mottar tilskuddgjelder dette f.eks. publikumsoppslutning, ivareta-

28 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetkelse av likestilling og mangfoldsperspektiv,omfanget av produksjonen i form av antall forestillinger,konserter og utstillinger, sammensetningenav produksjonen i form av klassiske og samtidigekunstuttrykk. Departementet har viderefokus på institusjonenes økonomiforvaltning oglegger vekt på at de skal ha en mest mulig effektivressursutnyttelse.I 2011 er det foretatt en evaluering av tre knutepunktinstitusjoner.Erfaringene herfra vil blibrukt til også å evaluere andre tilskuddsinstitusjonerslik departementet varslet i Prop. 1 S (2009–2010). Det tas sikte på å starte evaluering avutvalgte kulturinstitusjoner i 2012. Institusjonenesutvikling i kvalitativ forstand vil stå sentralt.Kulturinstitusjonene gjennomfører i varierendegrad publikumsundersøkelser. Slike undersøkelserkan gi viktig informasjon og vil være etdelgrunnlag for institusjonenes utforming av strategier,planlegging og gjennomføring av tiltak forbl.a. publikumsrekruttering. Undersøkelsene kanogså gi viktig informasjon for institusjonenes økonomiskeplanlegging og styring. Departementetvil oppfordre til at de større kulturinstitusjonenegjennomfører slike undersøkelser med tanke påstyrket måloppnåelse kvalitativt og kvantitativt.Relevant informasjon fra publikumsundersøkelserskal inngå i det videre arbeidet med vurdering avinstitusjonenes måloppnåelse. Det må tas hensyntil at institusjonene er konkurrenter, om enn i varierendegrad.Når det gjelder de mer langsiktige utviklingstendenser,blir disse analysert og formidlet tilStortinget i de ulike meldingene på området.Departementet viser til de senere års meldingerom scenekunst, rytmisk musikk, bibliotek, språk,museum, frivillighet, mediepolitikk m.m.Fordeling på styringsnivåerFor 2012 er de tilskuddsbevilgningene som departementetetforvalter fordelt slik på de ulikestyringsnivåene:

2011–2012 Prop. 1 S 29KulturdepartementetStyringsnivåerStyringsnivå 1Funksjonsdelingsinstitusjoner:– nasjonale institusjoner, post 70– region-/landsdelsinstitusjoner, post 71– knutepunktinstitusjoner, post 72– Nasjonalmuseet, kap. 322, post 73StyringsprinsippOmfatter driftstilskudd til funksjonsdelingsinstitusjonene(nasjonale, region/landsdels- og knutepunktinstitusjoner)samt tilskuddsmottakere som mottarbetydelige beløp i driftstilskudd.Mål og resultatkrav utformes etter tilskuddsmottakerensfunksjon og egenart.Intensitet på kontroll og oppfølging vil variere ut frarisikovurderinger.Styringsnivå 2– kap. 310, post 75– kap. 314, post 71– kap. 315, post 72– kap. 320, post 73 og 82– kap. 322, post 75 og 78– kap. 323, post 74 og 78– kap. 324, post 73 og 78– kap. 326, post 74, 76 og 78– kap. 328, post 70– kap. 334, post 73Styringsnivå 3– kap. 310, post 76– kap. 314, post 71, 72, 75, 76 og 79– kap. 315, post 71, 73 og 79– kap. 320, post 78 og 79– kap. 322, post 75 og 78– kap. 323, post 78– kap. 324, post 78– kap. 326, post 73, 75 og 78– kap. 329, post 78– kap. 334, post 78 og 79– kap. 335, post 73– kap. 337, post 70Der det er hensiktsmessig, vil departementetgjennomføre evalueringer.Omfatter driftstilskudd til museumsnettverket samten rekke tilskuddsmottakere der departementet anserdet hensiktsmessig å stille mål- og resultatkrav.Gruppen er noe uensartet sammensatt, og måleneog kriteriene vil være av varierende karakter ut fratilskuddsmottakerens funksjon og egenart.Intensitet på kontroll og oppfølging vil variere ut frarisikovurderinger.Der det er hensiktsmessig, vil departementetgjennomføre evalueringer.Omfatter en lang rekke enkelttilskudd som gis på mergenerelt grunnlag, ofte med en begrenset størrelse påbeløpet.Dessuten institusjoner og organisasjoner som av prinsipiellegrunner ikke skal underlegges statlig styring,ut fra hensyn til ytringsfrihet, kunstnerisk frihet, trosfrihetog andre sentrale demokratiske prinsipper.Det vil ikke bli stilt krav til spesifikke mål og resultatkravpå dette nivået. Oppfølging og kontroll vil iutgangspunktet ligge på et lavere nivå.Departementet vil gjennomføre stikkprøver og periodiskemer grundige kontroller. Ved disse vil man bl.a.etterprøve om intensjonene om aktivitet som erpresentert i søknaden, er fulgt opp.

30 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet7 Oversikt over budsjettforslaget for 2012Utgifter fordelt på kapitlerKap.BetegnelseAdministrasjonRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/12300 Kulturdepartementet 108 248 112 996 115 062 1,8305 Lotteri- og stiftelsestilsynet 74 575Sum kategori 08.10 182 823 112 996 115 062 1,8Samfunns- og frivillighetsformål310 Tilskudd til trossamfunn m.m. 185 326 210 041 213 156 1,5314 Kultur og samfunn 34 169 39 964 33 853 -15,3315 Frivillighetsformål 574 482 855 345 871 323 1,9Sum kategori 08.15 793 977 1 105 350 1 118 332 1,2Kulturformål320 Allmenne kulturformål 627 916 786 198 814 641 3,6321 Kunstnerformål 378 615 390 981 412 005 5,4322 Billedkunst, kunsthåndverk ogoffentlig rom 409 749 389 249 401 882 3,2323 Musikkformål 904 311 963 310 1 018 817 5,8324 Scenekunstformål 1 521 603 1 632 155 1 717 130 5,2325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotekog museer 145 758326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 775 719 805 976 841 245 4,4328 Museums- og andrekulturvernformål 871 046 888 768 949 015 6,8329 Arkivformål 308 985 299 996 324 125 8,0Sum kategori 08.20 5 943 702 6 156 633 6 478 860 5,2

2011–2012 Prop. 1 S 31KulturdepartementetKap.BetegnelseMedieformålRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/12334 Film- og medieformål 639 710 659 387 706 799 7,2335 Pressestøtte 311 224 320 957 326 908 1,9337 Kompensasjon for kopiering til privatbruk 39 910 41 147 42 423 3,1339 Lotteri- og stiftelsestilsynet 70 068 70 468 0,6Sum kategori 08.30 990 844 1 091 559 1 146 598 5,0Sum utgifter 7 911 346 8 466 538 8 858 852 4,6Korrigert for rammeoverføringer til andre departementerog budsjettekniske endringer underRikskonsertene, til sammen 13,3 mill. kroner,øker rammen med 405,5 mill. kroner eller 4,8 pst.I tillegg til de midlene som foreslås bevilgetunder Kulturdepartementets budsjett, blir detogså foreslått 66 mill. kroner til prosjektering avnytt bygg til Nasjonalmuseet for kunst, arkitekturog design, 120,0 mill. kroner til rehabilitering avEidsvollsbygningen, 41,0 mill. kroner til nytt byggfor Norsk reiselivsmuseum og 30,0 mill. kroner tilSaemien Sijte under Fornyings-, og administrasjons-og kirkedepartementet.Det vil også bli fordelt spillemidler til kulturformålog til samfunnsnyttige og humanitæreorganisasjoner i 2012 utenfor statsbudsjettet.Disse midlene vil, i likhet med spilleoverskuddettil idrettsformål, bli fordelt av Kongen, jf. omtaleunder kap. 3339, post 01.Utgifter fordelt på postgrupperPost-gr.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/1201-01 Driftsutgifter 1 426 389 1 429 974 1 473 052 3,021-23 Spesielle driftsutgifter 134 573 98 078 102 566 4,630-49 Nybygg, anlegg m.v. 28 430 31 798 34 029 7,050-59 Overføringer til andre statsregnskap 913 754 1 021 324 1 087 694 6,560-69 Overføringer til kommuner 19 25070-89 Overføringer til private 5 408 200 5 885 364 6 142 261 4,4Sum under departementet 7 911 346 8 466 538 8 858 852 4,6

32 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetInntekter fordelt på kapitlerKap.BetegnelseAdministrasjonRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/123300 Kulturdepartementet 1 908 68 70 2,93305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser 890 393Sum kategori 08.10 892 301 68 70 2,9Kulturformål3320 Allmenne kulturformål 930 1 330 1 371 3,13322 Billedkunst, kunsthåndverk ogoffentlig rom 85 106 109 2,83323 Musikkformål 32 805 34 478 29 312 -15,03324 Scenekunstformål 29 740 26 809 27 640 3,13325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotekog museer 55 1163326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 11 247 9 046 8 354 -7,63329 Arkivformål 26 387 12 805 13 202 3,1Sum kategori 08.20 156 310 84 574 79 988 -5,4Medieformål3334 Film- og medieformål 35 037 33 744 33 310 -1,33339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser 846 145 784 266 -7,3Sum kategori 08.30 35 037 879 889 817 576 -7,1Skatter og avgifter5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet17 879 57 256 66 465 16,1Sum kategori 08.50 17 879 57 256 66 465 16,1Sum inntekter 1 101 527 1 021 787 964 099 -5,6

2011–2012 Prop. 1 S 33KulturdepartementetOversikt over poster med stikkordet “kan overføres”, utenom 30–49 poster:Kap. Post BenevnelseOverførtper 01.01.2011310 75 Tilskudd til private kirkebygg 2 178(i 1 000 kr)Forslag2012315 74 Frivillighetsregister 2 964 3 329320 73 Nasjonale kulturbygg 21 259 168 500320 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd 4 932 218 743320 75 Kulturprogram 2 076 10 977321 73 Kunstnerstipend m.m. 2 804 121 811324 21 Spesielle driftsutgifter 5 010 70 350329 21 Spesielle driftsutgifter 7 834334 21 Spesielle driftsutgifter 8 017334 71 Filmtiltak m.m. 7 021 30 532334 75 Medieprogram 8 702 24 615339 21 Spesielle driftsutgifter 105 7 153Når stipendperioden for enkelte stipendmottakereblir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovetpå kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin.Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.Bevilgningene til kontingenter for departementetsdeltakelse i EUs kultur- og medieprogrammerbygger på anslag og varierer som følgeav valutasvingninger.For de øvrige postene blir det gitt tilskudd tilprosjekter og formål som trenger lang planleggings-og gjennomføringstid. Tilskuddene til disseprosjektene blir normalt utbetalt over flere år.Antall årsverk under Kulturdepartementet per 01.03.2011:Kap. Betegnelse Per 01.03.2011300 Kulturdepartementet 126320 Allmenne kulturformål 98322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 15323 Musikkformål 65324 Scenekunstformål 36326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 463329 Arkivformål 260334 Film- og medieformål 136339 Lotteri- og stiftelsestilsynet 65Sum årsverk 1 264

Del IIBudsjettforslag

2011–2012 Prop. 1 S 37Kulturdepartementet8 Nærmere omtale av bevilgningsforslagetProgramkategori 08.10 Administrasjon (kap. 300)Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på kapitlerKap.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/12300 Kulturdepartementet 108 248 112 996 115 062 1,8305 Lotteri- og stiftelsestilsynet 74 575Sum kategori 08.10 182 823 112 996 115 062 1,8Utgifter under programkategori 08.10 fordelt på postgrupperPost-gr.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/1201-01 Driftsutgifter 174 771 109 396 111 350 1,821-23 Spesielle driftsutgifter 8 052 3 600 3 712 3,1Sum kategori 08.10 182 823 112 996 115 062 1,8Programkategori 08.10 omfatter Kulturdepartementets administrasjonsutgifter.Kap. 300 KulturdepartementetPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Driftsutgifter 108 248 109 396 111 35021 Spesielle driftsutgifter 3 600 3 712Sum kap. 0300 108 248 112 996 115 062

38 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetBudsjettforslag 2012Post 01 DriftsutgifterDepartementets hovedoppgaver er knyttet tilutvikling og gjennomføring av den statlige politikkenpå kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet.Bevilgningen skal dekke departementets egnelønns- og driftsutgifter. Posten er pris- og lønnsjustert.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som departementet får i merinntekter underkap. 3300, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag tilvedtak II, nr. 1.Post 21 spesielle driftsutgifterBevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter tilutvalg for gjennomgang av tros- og livssynspolitikkensamt utvalgets sekretariat.Rapport 2010På kulturområdet var de viktigste administrativearbeidsoppgavene:– oppfølging av kulturløftet med basis i regjeringserklæringen– løpende forvaltning av statsinstitusjoner og tilskuddtil institusjoner og tiltak– departementet oppnevnte ressursgruppen forbredere mangfold med mandat å gå gjennom11 større kunst- og kulturinstitusjoners arbeidfor å sikre et større kulturelt mangfold repertoarmessig,blant publikum og ansatte– ordningen med kulturkort for ungdom blevidereført– behandling av klager over enkeltvedtak fattetav Norsk kulturråd og Utvalget for statens stipendog garantiinntekter for kunstnere– oppfølging av Løken-utvalgets rapport Forenklet,samordnet og uavhengig. Om behov forendringer i tilskuddsforvaltningen for kunstogkulturfeltet og tilhørende høringsrunde;herunder et forslag om revidert struktur for tilskuddtil prosjekter og tiltak av mer langsiktigkarakter som skal sikre økt vekt på kvalitetsvurderingog fleksibilitet kombinert med langsiktighetog forutsigbarhet og som innebærerøkt beslutningsmyndighet for Norsk kulturrådsom kollegium ble presentert i Prop. 1 S (2010-2011)– oppfølging av St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bakkulissene– oppfølging av St. meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt- Kriterium for knutepunktstatus og vurderingav gjennomføring av knutepunktoppdraget- evaluering av knutepunktinstitusjoneneMolde International Jazz Festival og Olavsfestdagenei Trondheim ble igangsatt– oppfølging av St. meld. nr. 21 (2007-2008) Samspill– et løft for rytmisk musikk– gjennomgang av Rikskonsertene. Som et ledd ioppfølgingen av rapporten Nye tider – nye takter?En gjennomgang av Rikskonsertene(Direktoratet for forvaltning og IKT - august2009) ble det igangsatt en prosess for å avklareRikskonsertenes rolle som produsent og leverandørav offentlige konserter– oppfølging av forhandlinger om nye overenskomsteri orkesterselskapene - Den NorskeOpera & Ballett og fire orkestre fikk nye avtalermed de kunstneriske ensemblene– arbeid med stortingsmelding om visuell kunst– oppfølging av regjeringens plandokument”arkitektur.nå”– arbeid med omlegging av ordningen med stipendbasert på gjennomført kunstutdanning– utarbeiding av forslag til fordeling fra Den kulturellespaserstokken– igangsetting av utredning av alternative løsningerfor bevaring av tilveksten av papirbasertmateriale som avleveres til Arkivverket– arbeid med stortingsmelding om kultur oginkludering– oppfølging av St. meld. nr. 23 (2008-2009)Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad ogkulturarena i ei digital tid, som ble behandlet iStortinget juni 2009– arbeid med etablering av KUDs eksterne FoUutvalg– forberedelse av Kulturutredningen 2014– oppfølging av St.meld. nr. 35 (2007-2008) Målog meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk,som ble behandlet i Stortinget april 2009– bibliotekfunksjonen i ABM-utvikling ble fra1. juli 2010 overført til Nasjonalbiblioteket.Øvrige funksjoner ble innlemmet i Norsk kulturrådfra 1. januar 2011– arbeid med og oppfølging av St. meld. nr. 49(2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning,forskning, formidling, fornying, som ble behandleti Stortinget våren 2010– igangsetting av forprosjekt for nybygg på Vestbanenfor Nasjonalmuseet for kunst, arkitekturog design– løpende behandling av byggesaker på kulturfeltet– husleiefinansierte prosjekter, tilskuddtil nasjonale kulturbygg og spillemidler til kulturbygg– oppfølging av museumsreformen

2011–2012 Prop. 1 S 39Kulturdepartementet– byggearbeider for det nasjonale pop og rocksenteretRockheim ferdigstilt, museet åpnet iaugust 2010– detaljprosjekteringen av rehabiliteringen avEidsvollsbygningen ble satt i gangDe viktigste administrative arbeidsoppgavene påmedieområdet var:– framleggelse av stortingsproposisjon om endringeri kringkastingsloven og medieeierskapsloven,jf. Prop. 7 L (2010–2011) Endringar ikringkastingsloven og medieeierskapsloven ogInnst. 207 L (2010-2011)– arbeid med en stortingsmelding om digitalradio, jf. Meld. St. 8 (2010-2011) Digitaliseringav radiomediet, lagt fram 4.2.2011, og Innst. 329S (2010-2011)– arbeid med forslag til tildelingskriterier for tilskuddtil regionale filmsentre, forslaget sendtpå høring 21.12.2010– inngåelse av 5-årig avtale med TV2 AS om kommersiellallmennkringkasting– en referansegruppe ble nedsatt i forbindelsemed den pågående revisjonen av åndsverklovenDepartementets viktigste oppgaver på idrettsområdetvar:– forvaltning av overskuddet fra Norsk TippingAS til idrettsformål– fordeling av tilskudd til bygging og rehabiliteringav idrettsanlegg i kommunene samt oppfølgingav departementets anleggspolitiskeprogram– dialog med Norges idrettsforbund og olympiskeog paralympiske komité (NIF) om søknadog rapportering samt om forbundets økonomi– videreføring av tilskuddsordningen til lokaleidrettslags arbeid for barn og ungdom og tilskuddsordningentil inkludering i idrettslag– arbeid innenfor antidopingfeltet– forsknings- og utviklingsarbeid– oppfølging av det elektroniske systemet foridrettsanleggsregistrering– igangsatt utredning og kvalitetssikring i forbindelsemed NIFs søknad om statstilskudd ogstatsgaranti til ungdoms-OL 2016 (YoungOlympic Games - YOG 2016) på Lillehammer– igangsatt arbeid med ny stortingsmelding omidrett– etablering av en ny rammestyrt ordning formerverdiavgiftskompensasjon ved bygging avidrettsanleggDe viktigste administrative arbeidsoppgavene påfrivillighetsfeltet, tros- og livssynsfeltet og kulturogsamfunnsfeltet var:– oppfølging av merverdiavgiftskompensasjonsordningtil frivillige organisasjoner– oppfølging av Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret– oppfølging av Frifond– arbeid med forenklingsprosjekt overfor frivilligsektor– arbeid med ulike tilskudd og andre løpendesaker på frivillighetsfeltet, herunder oppfølgingog kontroll av tilskudd til frivilligsentraler.– behandling av klager over enkeltvedtak fattetav fylkesmennene når det gjelder bl.a. tilskuddtil tros- og livssynssamfunn– arbeid med andre løpende saker på tros- oglivssynsområdet– arbeid med saker i tilknytning til kultur ognæring– arbeid med norsk-russisk handlingsplan forkultursamarbeid i nordområdene– Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skalgjennomgå tros- og livssynspolitikken. Utvalgetskal avgi sin innstilling innen utgangen av2012De viktigste administrative oppgavene på lotteriogpengespillområdet var:– arbeid med forslag om endringer i pengespilloven,jf. Prop. 98 L (2010 – 2011) Endringeri pengespilloven (ny revisorordning for NorskTipping AS og fordeling av overskudd frabingoterminaler) og Innst. 428 L (2010-2011)– forbud mot å oppstille bingoautomater bleiverksatt fra 1. april 2010; forbud mot å formidlebetaling for pengespill som ikke har lisens iNorge, ble iverksatt fra 1. juli 2010– strengere regler for databingo ble vedtatt medvirkning fra 1. januar 2011

40 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetKap. 3300 KulturdepartementetPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Ymse inntekter 5 68 7016 Refusjon av foreldrepenger 84018 Refusjon av sykepenger 1 063Sum kap. 3300 1 908 68 70Post 01 Ymse inntekterPosten gjelder inntekter i forbindelse med seminarer,konferanser m.m., jf. kap. 300, post 01.Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet(i 1 000 kr)PostBetegnelseRegnskap201001 Driftsutgifter 66 52321 Spesielle driftsutgifter 8 052Sum kap. 0305 74 575Saldertbudsjett2011Forslag2012F.o.m. 2011 er Lotteri- og stiftelsestilsynet flyttet tilnytt kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet. For nærmereomtale av budsjettforslaget for 2012 og rapportfor 2010 vises det til kap. 339 under programkategori08.30 Medieformål.

2011–2012 Prop. 1 S 41KulturdepartementetKap. 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser(i 1 000 kr)PostBetegnelseRegnskap201001 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS 833 40002 Gebyr-lotterier 7 25203 Refusjon 40 15204 Gebyr-stiftelser 33307 Inntekter ved oppdrag 8 01515 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 7316 Refusjon av foreldrepenger 69417 Refusjon lærlinger 6418 Refusjon av sykepenger 410Sum kap. 3305 890 393Saldertbudsjett2011Forslag2012F.o.m. 2011 er inntekter fra spill, lotterier og stiftelserflyttet til nytt kap. 3339 Inntekter fra spill,lotterier og stiftelser. For nærmere omtale av budsjettforslagetfor 2012 vises det til kap. 3339 underprogramkategori 08.30 Medieformål.

42 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetProgramkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål(kap. 310–315)Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitlerKap.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/12310 Tilskudd til trossamfunn m.m. 185 326 210 041 213 156 1,5314 Kultur og samfunn 34 169 39 964 33 853 -15,3315 Frivillighetsformål 574 482 855 345 871 323 1,9Sum kategori 08.15 793 977 1 105 350 1 118 332 1,2Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupperPost-gr.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/1270-89 Overføringer til private 793 977 1 105 350 1 118 332 1,2Sum kategori 08.15 793 977 1 105 350 1 118 332 1,2Programkategorien omfatter tilskudd til tros- oglivssynssamfunn, tilskudd til kultur og samfunnog tilskudd til frivillige organisasjoner og frivilligsentralerm.m.FrivillighetsfeltetI tråd med mål i Soria Moria-erklæringene og iSt.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle,støtter regjeringen aktivt opp om frivillig sektor, etlevende sivilsamfunn og tiltak for å bidra til øktdeltakelse.Frivillige organisasjoner har en betydelig rollei demokratiet og det norske samfunnet. Organisasjoneneer møtesteder som fremmer mellommenneskeligtillit, forståelse og bidrar til medlemmenesdemokratiske dannelse. Deltakelse i frivilligeorganisasjoner skaper muligheter for felles opplevelser,vennskap, identitet og tilhørighet. Frivilligorganisasjonsliv er en arena for inkludering ogintegrering.Omfanget av frivillig organisering og frivilliginnsats i Norge er høyt i internasjonal sammenheng.Det er om lag 90 000 frivillige lag og organisasjoneri Norge. Andelen av befolkningen somutførte frivillig arbeid i 2009 er 48 pst. Den voksnedelen av befolkningen utførte nesten 200 millionertimer frivillig arbeid i 2009. Utbredelsen av lokaltforeningsliv og den høye andelen av befolkningensom deltar i frivillig arbeid, viser at frivillige organisasjonerer en stor og viktig del av sivilsamfunneti Norge.Tallene viser at Norge har en vital frivillig sektorførst og fremst på grunn av det omfattende frivilligearbeidet på kultur- og fritidsfeltet. Overhalvparten av ubetalte årsverk skjer på dette feltet.60 pst. av det betalte arbeidet i frivillig sektorutføres imidlertid innen velferdsfeltet.

2011–2012 Prop. 1 S 43KulturdepartementetGjennom omfattende frivillig innsats og tjenesteproduksjonyter frivillig sektor betydeligebidrag til samfunnet av økonomisk, menneskeligog samfunnsmessig karakter. Verdiskapningen ide ideelle og frivillige organisasjonene utgjorde92 mrd. kroner inkludert verdien av den ulønnedearbeidsinnsatsen i 2008. Sysselsettingen er beregnettil 71 500 årsverk og den frivillige innsatsen eromregnet til 114 600 ulønnede årsverk. Medregnetden ulønnede frivillige innsatsen utgjør frivilligsektor 3,6 pst. av BNP viser tall fra satelittregnskapet.Et satellittregnskap som utarbeides av Statistisksentralbyrå, er et tilleggsregnskap til nasjonalregnskapetder formålet er å belyse en sektorsom er dårlig dekket i det ordinære nasjonalregnskapet.Nye tall for satellittregnskapet foreliggerved årsskiftet 2011-2012.Utviklingen i det lokale organisasjonslivet girviktig informasjon om samfunnet. Det gir et bildeav hva folk engasjerer seg i og er opptatt av, oghvordan dette endrer seg over tid. Studien ”Organisasjonenei Hordaland 1999-2009” fra 2011 gir etoversiktsbilde av endringene i det lokale organisasjonsliveti Hordaland de siste 10 årene. Undersøkelsenviser blant annet at de religiøse lagenetaper terreng. Det nasjonalt orienterte og samfunnsrettedeengasjementet i form av interesseorganisasjoner,politisk orienterte organisasjoner ogpolitiske partier står også svakere enn tidligere,mens lokalsamfunnsorganisering er i framgang.Nye lag og foreninger legger mindre vekt på åvære tilknyttet nasjonale organisasjoner. Videreser orienteringen mot det internasjonale nivået uttil å bli sterkere. Foreninger for internasjonaltvennskap, solidaritet og bistand er eksempler. Defritidsrettede organisasjonene innen idrett, hobby,kunst og kultur viser ikke særlig vekst.Et utviklingstrekk er en økt grad av formaliseringi organisasjonene i form av skrevne vedtekter,årsmeldinger og regnskap. Flere styremøterog færre medlemsmøter er et annet utviklingstrekk.Andelen organisasjoner som er i kontaktmed kommunen for å påvirke i politiske saker erstabil. Undersøkelsen viser også at god økonomiog tilgang på lokaler er viktige faktorer for å sikreorganisasjonenes stabilitet og overlevelse, og atflere foreninger opplever en romslig økonomi.Studien ”Fra folkebevegelse til filantropi” fra2009 viser den norske befolkningens frivilligeengasjement og holdninger til sektoren. De viktigsteutviklingstrekkene på individnivå er at andelenav befolkningen som deltar i frivillig arbeid gårnoe ned, færre legger mye tid ned i frivillig arbeidog det er økende sosiale forskjeller i rekruttering.Videre ser medlemskapene ut til å bli mer passive.Befolkningsveksten bidrar til at det ikke er nedgangi antall årsverk som utføres. Undersøkelsenviser også at alle lag i befolkningen har en sterktiltro til frivillig organisasjoner generelt og atNorge fortsatt er det landet i verden som har flestfrivillige som andel av befolkningen.Frivillig arbeid blant de under 50 år har gåttned. Særlig har nedgangen vært stor i gruppeneunder 34 år med unntak av de yngste mellom 16–18 år, som er like aktive som før. For 10-15 årsiden var ungdom mer aktive enn pensjonister, nåer det omvendt.I 2009 oppga 68 pst. av befolkningen å væremedlemmer i en eller flere organisasjoner. Troenpå organisasjonssamfunnet blant medlemmene erlike sterk som før og oppslutningen om interndemokratieter sterk blant medlemmene, men deengasjerer seg sjeldnere aktivt og går sjeldnere påmøter.Frivillig innsats kan også i større grad enn tidligeresees på som et selvutviklingsprosjekt. Deter en svakere identifikasjon med enkeltorganisasjonerog mindre vilje til å inngå i mer formaliserteog forpliktende medlemskap. For mange eraktiviteten viktigere enn rammen den foregårinnenfor. Det dreier seg om en vekselvirkningmellom folks holdninger, adferd og individuelleønsker om deltakelse, og det organisasjonene tilbyr.Når folk i økende grad er frivillige i kortereperioder og uten medlemskap, er det også fordiflere organisasjoner tilbyr dette.En tendens er økende sosiale forskjeller iorganisasjonssamfunnet. Deltakelse og medlemskapi frivillige organisasjoner henger sammenmed utdanningsnivå og inntekt. 40 pst. av demsom har videregående skole eller universitetsutdanningdeltok i frivillig arbeid i 2009, mens forunge menn som ikke har fullført videregåendeskole var deltakelsen på 12 pst. Unge menn ser uttil å ta en pause ved utgangen av tenårene og kommerså tilbake i 35-årsalderen. Det er imidlertid enklar systematikk i hvilke unge menn som ikke deltari frivillig arbeid. Det er framfor alt utdanningsnivåsom skiller mellom menn som er på innsidenog menn som faller utenfor organisasjonssamfunnet.Det er også en tendens til at folk i økende gradheller gir penger enn tid. Andelen av husholdningenesom gir pengegaver til frivillige organisasjoneri løpet av et år har økt fra 51 pst. i 1997 til75 pst. i 2009. Beløpet som gis per husstand er,omregnet i 2009-kroner, på samme nivå i 1997 og2009. Økningen i pengegaver kommer først ogfremst frivillige organisasjoner på helse- og sosialfeltetog internasjonale organisasjoner, inkludert

44 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetbistand, til gode. Når det gjelder religions- og livssynsorganisasjoner,øker gjennomsnittsbeløpetsom gis, men andelen av husstander som gir gårned.Innvandrerbefolkningens samfunnsdeltakelsehar ofte sammenheng med botid og språkferdigheter.Dette gjelder også i frivillig sektor. Etniskeminoriteter er underrepresentert generelt innensektoren, og på alle nivåer i organisasjonshierarkiet.Det er videre klare forskjeller i hvilke organisasjonerminoritets- og majoritetsbefolkningendeltar i. Innvandrerbefolkningen deltar i mindregrad i frivillig arbeid innen kultur- og fritidssektorenog innen velforeninger, men er mer aktive ennmajoritetsbefolkningen innen velferd, utdanningog religiøse organisasjoner (SSB 5/2008).Funksjonshemmede deltar i stor grad påsamme nivå som befolkningen for øvrig, men deter likevel noen forskjeller. Andelen organisasjonsmedlemmerblant funksjonshemmede er like storsom for funksjonsfriske innenfor kulturfeltet. Iidretten er andelen frivillige og medlemmer mednedsatt funksjonsevne noe lavere enn for funksjonsfriske.Innen helse, pleie og redningsarbeidhar funksjonshemmede en større andel medlemmerenn funksjonsfriske.Virtuell frivillighet knyttet til sosiale medier påInternett er en ny og voksende arena. Blant ungdomer dette allerede et av de viktigste områdenefor frivillighet. Aktiviteten er ofte politisk rettet.Den virtuelle frivilligheten har en annen sosial ogdemografisk sammensetning enn den øvrige frivillighetenved at den, i tillegg til å være representertav ungdom, har en overrepresentasjon avtrygdede og bosatte i storbyen.UtfordringerRegjeringen støtter aktivt opp under utviklingenav et levende sivilsamfunn gjennom et nært samspillmed frivillige organisasjoner og ved å støtteog legge til rette for frivillig engasjement. Enrekke tiltak av betydning for frivillig sektor er alleredeiverksatt eller under utarbeiding.Regjeringen etablerte en tilskuddsordning forkompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner1. januar 2010 med en bevilgning på396 mill. kroner. Tidligere ordning for kompensasjonav merverdiavgift for enkelte tjenester somble innført i forbindelse med merverdiavgiftsreformeni 2001, ble innlemmet i tilskuddsordningen.Formålet med ordningen er å kompenserefor kostnader som frivillige organisasjoner har tilmerverdiavgift ved kjøp av varer og tjenesterbasert på årsregnskap ett år tilbake i tid. Rundt13 000 lag og foreninger mottok kompensasjon fraordningen i 2010, hvorav flertallet av disse varlokallag.Ordningen er utarbeidet i samarbeid med frivilligsektor. Søkerne må kunne dokumentere atfrivillig innsats er en viktig del av virksomhetendet søkes om kompensasjon for. Gratis arbeidsinnsats,medlemskontingent og gaver likestillesnår det gjelder kravet til frivillig innsats. Kompensasjonytes bare i den utstrekning kostnaden elleranskaffelsen skjer til bruk i den frivillige og ikkefortjenestebasertedelen av organisasjonen.Fra 2009 ble det iverksatt ny fordelingsnøkkelfor spilleoverskuddet fra Norsk Tipping. Den nyetippenøkkelen innebærer at Norsk Tippings overskuddblir fordelt med 45,5 pst. til idrett, 36,5 pst.til kultur og 18 pst. til samfunnsnyttige eller humanitæreorganisasjoner som ikke er tilknyttet Norgesidrettsforbund og olympiske og paralympiskekomité (NIF). De organisasjonene som mottokautomatinntekter i 2001, får dermed en årlig andelav Norsk Tippings overskudd. Totalt blir 3 425mill. kroner fordelt til ulike formål via den nye tippenøkkeleni 2011.Stortinget vedtok i desember 2008 endringer ipengespilloven § 10 som legger til rette for å gi enandel til et lokalt formål ved spill på Norsk Tippingsspill. Denne grasrotandelsordningen bleiverksatt 2009. I 2011 regner man med at lokalelag og foreninger vil motta ca. 275 mill. kroner istøtte gjennom grasrotandelsordningen.Et sentralt formål med etableringen av Frivillighetsregistereti 2009 er å forbedre og forenklesamhandlingen mellom frivillig virksomhet ogoffentlige myndigheter. Foreninger, stiftelser ogaksjeselskap som er selvstendige rettssubjekterhar en rett til å registrere seg under forutsetningav at de driver frivillig virksomhet og at virksomhetenikke er fortjenestebasert. Per august 2011er nærmere 24 000 organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret.Kulturdepartementet tar siktepå å videreutvikle registeret i dialog med frivilligsektor.Kulturdepartementet gjennomfører et prosjektfor å forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenessamhandling med det offentlige knyttet til tilskuddsordninger.Kulturdepartementet har sattned en arbeidsgruppe og en referansegruppehvor representanter fra blant annet Landsrådet forNorges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)deltar. Prosjektet har gjennomført en kartleggingav tilskuddsordninger der barne- og ungdomsorganisasjonerer blant søkerne. I det videre arbeidetmed vurdering og utforming av tiltak, vilberørte departementer bli trukket inn. Et av tilta-

2011–2012 Prop. 1 S 45Kulturdepartementetkene som vil bli gjennomført er at Kulturdepartementetvil opprette en nettside som gir oversiktover statlige tilskuddsordninger som barne- ogungdomsorganisasjoner kan søke på.Frivilligsentralene har gjort det enklere formange å delta i frivillig arbeid og er viktige møtestederfor frivillig innsats og deltakelse, og gir tilhørigheti nærmiljøet. De har stor bredde i aktiviteterinnen kultur-, fritids- og nærmiljøfeltet. Sentralenegår nye veier for å engasjere folk til lokalfrivillig innsats. En aktiv og inviterende holdningkombinert med konkrete oppgaver knyttet til defrivilliges ønsker og interesser har gitt resultater.Mange sentraler fungerer som møteplass forandre grupper enn de som normalt deltar i frivilligeorganisasjoner. Frivilligsentralene samarbeidermed ulike lag og foreninger, menigheter,offentlige myndigheter og enkeltpersoner.Frifond er en tilskuddsordning rettet mot barnog unge. Formålet er å stimulere til aktivitet ogdeltakelse på lokalt nivå. Ordningen bidrar til åstyrke de generelle rammebetingelsene for barneogungdomsorganisasjoner og er en viktig del avregjeringens satsing på aktivitetsskaping blantbarn og unge i frivillige organisasjoner og i frittståendegrupper og foreninger, jf. også omtaleunder pkt. 4.1 og kap. 315, post 72.Forskning bidrar til økt kunnskap og forståelseav sivilsamfunn og frivillig sektor og er et prioritertområde i regjeringens frivillighetspolitikk.Forskningsprogrammet ”Virtuelt senter for forskningpå sivilsamfunn og frivillig sektor” har styrketkunnskapen om frivillig sektors betydning ogrolle i samfunnet. Programmet finansieres av Kulturdepartementeti samarbeid med andre departementer.Innenfor programmet er det gjennomførtkartlegginger som viser utviklingen og endringeri sektoren. Det er fortsatt behov for kunnskap omfrivillig sektor og sivilsamfunn, særlig om sosialeforskjeller knyttet til deltakelse.Kultur og samfunnKultur og næringKulturdepartemenet vil sammen med Næringsoghandelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementetutarbeide en handlingsplan forkultur og næring. Denne skal legges fram i 2012.Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidighar satsing på kultur betydning for andre samfunnsområdersom bl.a. innovasjon, næringsutviklingog arbeidsplasser.Kulturnæringene er vekstnæringer som bidrardirekte til nasjonaløkonomien gjennom sysselsettingog produksjon, og omtrent 4 pst. av landetssysselsatte er ansatt i kulturnæringene. I tilleggkan kulturaktører og kulturnæringer gi bidrag tiltradisjonelle næringer. Satsning på kultur og kulturbasertnæringsutvikling kan spille en viktigrolle i lokal og regional utvikling og omstilling.Kultur og kulturbaserte næringer kan være med åøke kjennskapen til en region og ellers være viktigi merkevarebygging og profilering av regionen,særlig sett i sammenheng med reiseliv. Samspillmellom kultur og næringsliv kan bidra tilutvikling og vekst både i kulturlivet og i næringslivet.Kulturbudsjettet er viktig for utviklingen avkulturnæringer. Under flere kapitler på Kulturdepartementetsbudsjett gis det tilskudd til tiltaksom bidrar til å understøtte kulturbasert næringsutvikling.Det settes i tillegg av midler til enkeltekulturnæringssatsinger og støtte til tiltak for åbidra til økt samarbeid mellom kulturinstitusjonerog næringslivet.Kultursamarbeid i nordområdeneRegjeringen slår i Soria Moria-erklæringen fast atnordområdene er et av de viktigste strategiskesatsningsområdene for Norge. Den overordnedemålsettingen for regjeringens nordområdestrategier å skape bærekraftig vekst og utvikling i nord.Kulturfeltet og kultursamarbeid over grensene erviktig. Regjeringens politikk er en bred nasjonalsatsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning,kultur og kontakt over grensene i nord.Kulturfeltet og kultursamarbeid over grenseneer en viktig del av satsningen. Dette er synliggjortgjennom Mulighetenes landsdel - handlingsplanfor kultur i Nordområdene som Kulturogkirkedepartementet la fram høsten 2009. Handlingsplanenskal bidra til å sikre og styrke kulturlivetog kulturfeltets bidrag til utvikling i nordområdene.Arbeidet med oppfølging av planen fortsetteri 2012. Dette skjer gjennom bidrag til kulturlivog til kultursamarbeid i de tre nordligste fylkene,gjennom en styrking av det norsk-russiskekultursamarbeidet og gjennom styrking av kultursamarbeideti andre internasjonale fora med nedslagsfelti nordområdene.De tre nordnorske fylkeskommunene harsamarbeidet om felles satsing på kultur i flere år.Samarbeidet har vært regulert gjennom en samarbeidsavtalesom ble inngått for første gang i 1991.I avtaleperioden 2010 – 2013 er profesjonellmusikk, film og visuell kunst satsingsområder.Den norsk-russiske handlingsplanen for kultursamarbeidi nordområdene som ble signert i2009 blir nå iverksatt. Det er i tråd med denne

46 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetarrangert norsk-russiske kulturdager i Arkhangelski 2010 og i Harstad 2011. Gjennom det førstetreårige samarbeidsprogrammet styrkes kultursamarbeidetsærlig innenfor bibliotekfeltet, filmsektoren,musikkfeltet, og når det gjelder barneogungdomskultur og urfolkskultur. En norsk-russisknettbasert informasjonstjeneste blir etablert iløpet av 2011.Departementet arbeider for et styrket kultursamarbeidi nordområdene også gjennom deltagelsei Den Nordlige Dimensjons Kulturpartnerskap(NDPC) mellom Russland, EU og EØS, somble signert i november 2010.Kultur i inkluderende arbeidslivDet er en viktig målsetting for regjeringen å giplass til alle som kan og vil arbeide. Det er et mål åredusere sykefravær, å få flere med redusertarbeidsevne inn i arbeidslivet og å få folk til å værelenger i arbeidslivet. Kultur kan være et godt virkemiddelfor å skape et godt arbeidsmiljø og bidratil mindre sykefravær og frafall.Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norskekirkeTros- og livssynsfriheten er en grunnleggendemenneskerettighet. Retten til ”fri religionsutøvelse”er nedfelt i Grunnloven. Dette er utdypet ilov om trudomssamfunn og ymist anna, som blevedtatt i 1969. I henhold til § 1 i denne loven haralle rett til å drive religiøs virksomhet alene ellersammen med andre, og til å etablere trossamfunnnår rett og sømmelighet ikke blir krenket. Norgeer også forpliktet til å ivareta tros- og livssynsfrihetengjennom Europarådets konvensjon ombeskyttelse av menneskerettighetene, FNs konvensjonom økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheterog FNs konvensjon om sivile og politiskerettigheter.Tros- og livssynsfriheten innebærer at denenkelte har rett til å tro det han eller hun vil, til ågi uttrykk for og leve i tråd med sin tro, til å skiftetro, og til å ha et livssyn som innebærer ikke å haen religiøs tro. Tros- og livssynsfriheten omfatterogså en kollektiv rett til å komme sammen omreligiøse og livssynsmessige formål, til å delta iritualer sammen med andre, og til å organisereseg i tros- og livssynssamfunn. Full tros- og livssynsmessigfrihet forutsetter også likebehandlingav tros- og livssynssamfunnene, og av deres medlemmer.Prinsippet om ikke-diskriminering innebærerat staten ikke kan gjøre offentlige rettighetereller plikter avhengige av bestemte trosellerlivssynsmessige oppfatninger.Det har blitt et økt kulturelt og religiøst mangfoldi det norske samfunnet. Nesten 80 pst. avbefolkningen tilhører Den norske kirke, menbåde antall tros- og livssynssamfunn utenfor Dennorske kirke og antall personer som tilhører dissesamfunnene, er økende. Det er i tillegg mobilitetav medlemmer mellom ulike tros- og livssynssamfunn.Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikkener å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten.I Norge har staten i tillegg en målsettingom å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikkog aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet,bl.a. gjennom årlige tilskudd til tros- oglivssynssamfunn utenfor Den norske kirke.Videre er det en målsetting for regjeringen å bidratil dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnenei Norge. Åpenhet og samtale fremmergjensidig forståelse og respekt for ulikheterog for felles verdier som samfunnet skal bygge på.Det enkelte departement har sektoransvar fortros- og livssynspolitiske saker på sitt område,mens Kulturdepartementet har særskilt ansvarfor tilskudd til tros- og livssynssamfunnene utenforDen norske kirke og for dialogen med tros- oglivssynssamfunnene gjennom blant annet Samarbeidsrådetfor tros- og livssynssamfunn, NorgesKristne Råd og Islamsk Råd Norge. Det er øktoppmerksomhet i samfunnet om tros- og livssynsspørsmål.Ut fra behovet for å se saker på dettefeltet i sammenheng, har Kulturdepartementettatt initiativ til interdepartemental kontakt forgjensidig orientering om aktuelle saker/spørsmål.Livssynssamfunn med mer enn 500 medlemmerog trossamfunn utenfor Den norske kirkekan kreve et årlig tilskudd fra staten og fra kommunerhvor det bor medlemmer av samfunnet,som omtrent tilsvarer de offentlig budsjetterteutgiftene til Den norske kirke justert for medlemstall.Det gis tilskudd per medlem i samfunnet.Dette sikrer stor grad av økonomisk likebehandlingav tros- og livssynssamfunn i Norge.I 2010 var det om lag 450 000 tilskuddsberettigedemedlemmer i tros- og livssynssamfunn utenforDen norske kirke og mer enn 650 tros- og livssynssamfunn.Av de ca. 450 000 medlemmene itros- og livssynssamfunnene utenfor Den norskekirke er 55 pst. medlemmer i kristne trossamfunn,22 pst. i islamske trossamfunn og 18 pst. medlemmeri livssynssamfunn. Den romersk-katolskekirke representerer den største kristne trosretningenutenfor Den norske kirke, med ca. 67 000medlemmer. Human-Etisk Forbund er det største

2011–2012 Prop. 1 S 47Kulturdepartementetlivssynssamfunnet, med nesten 82 000 medlemmeri 2010.Kulturstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viserat andelen av befolkningen som har vært på trosellerlivssynsmøte i løpet av et år, er stabil pårundt 40 pst. Med tros- og livssynsmøter menesgudstjenester og møter i regi av tros- og livssynssamfunn,unntatt dåp, konfirmasjon, bryllup ogbegravelser. Flere kvinner enn menn deltar påslike møter. Barn (9-15 år) og eldre (67-79 år) deltari større grad enn øvrige aldersgrupper. Personermed innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika,Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS deltarogså i større grad enn befolkningen for øvrig.Forstandere i registrerte trossamfunn harvisse lovpålagte gjøremål og kan utføre vigsleretter ekteskapsloven når trossamfunnets vigselsritualhar blitt godkjent. Fylkesmennene godkjennerog fører tilsyn med forstandere. Det er et vilkårfor å bli godkjent at forstander har tilstrekkeligkjennskap til det norske samfunn og nok kunnskapi norsk språk til å kunne utføre lovpålagteoppgaver. Kulturdepartementet er i ferd med åutarbeide en veileder for forstandere, med hovedfokuspå oppgaver i henhold til lov om trudomssamfunnog ymist anna og ekteskapsloven. Fylkesmennenekan benytte veilederen i forbindelsemed godkjenning og opplæring av nye forstandere.Veilederen vil etter planen bli ferdigstiltinnen utgangen av 2011.I tråd med Soria Moria II og som oppfølging avstortingskomiteens innstilling til St.meld. nr. 17(2007–2008) Staten og Den norske kirke, jf. Innst.S. nr. 287 (2007–2008), ble det i 2010 nedsatt etbredt sammensatt offentlig utvalg som skal gjennomgåtros- og livssynspolitikken og fremme forslagsom kan bidra til å skape en mer helhetligpolitikk på feltet. Utvalget skal avgi sin innstillinginnen utgangen av 2012.Hovedprioriteringer 2012– 2,2 mill. kroner i økning til kultur og næringsprosjekter– 6,1 mill. kroner i økning til ulike prosjekterinnenfor kultur og samfunnsformål.Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.PostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201270 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn,overslagsbevilgning 171 956 194 236 207 61675 Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres 8 185 10 43276 Tilskudd til råd for tro og livssyn 5 185 5 373 5 540Sum kap. 0310 185 326 210 041 213 156Kapitlet omfatter tilskudd til:– trossamfunn etter lov 13. juni 1969 nr. 25 omtrudomssamfunn og ymist anna– livssynssamfunn etter lov 12. juni 1981 nr. 64om tilskott til livssynssamfunn– Norges Kristne Råd– Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn– Islamsk Råd NorgeTilskuddet til private kirkebygg foreslås avviklet.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikkog aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet2. fremme dialog og samarbeid mellom tros- oglivssynssamfunnene både lokalt og nasjonaltBudsjettforslag 2012Post 70 Tilskudd til tros- oglivssynssamfunn, overslagsbevilgningTilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunnutenfor Den norske kirke har hjemmel i lov, jf. lov13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymistanna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

48 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetSatsene for statlig og kommunalt tilskudd fastsettespå grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftenetil Den norske kirke etter fradrag for inntekterog visse utgifter, herunder merutgifter somfølge av fredede eller vernede kirkebygg og utgiftertil kirkegårder, krematorier og gravkapeller.Nettoutgiftsbeløpet deles på antall medlemmer iDen norske kirke. Det framkomne utgiftsbeløpetper medlem av Den norske kirke utgjør satsen forberegning av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.Utvandrede medlemmer av Den norske kirkehar vært utelatt fra medlemstallet ved fastsettelseav sats for statstilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.Lov- og regelverket og likebehandlingshensyntaler for at de inngår når tilskuddssatsenfastsettes. På grunn av feilkilder hefter det imidlertidusikkerhet ved tallet som hentes fra Detsentrale folkeregister. Kulturdepartementet vilarbeide for å få kvalitetssikret tallet med sikte påat medlemmer av Den norske kirke bosatt utenlandsskal inngå i fastsettelsen av tilskuddssatsenfra 2013.Retten til å kreve tilskudd forbeholdes tros- oglivssynssamfunn som med sin lære eller virksomhetikke er i strid med rett og allment akseptertmoral i vårt samfunn. Tros- og livssynssamfunneneskal benytte tilskuddene til hhv. religiøse oglivssynsmessige formål. Samfunnene skal hvert årsende regnskap til Fylkesmannen. Fylkesmannenrapporterer videre til departementet.Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norskekirke kan ikke kreve tilskudd for personer som tilhørerDen norske kirke eller som et annet trosellerlivssynssamfunn er berettiget til tilskudd for.Samtlige tros- og livssynssamfunn må oppgi fødselsnummerfor medlemmene det kreves tilskuddfor. Krav om innsending av fødselsnummer harhjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunnog ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 omtilskott til livssynssamfunn. Brønnøysundregistreneskontroll av fødselsnummer gir grunnlag forkorrekt beregning av tilskuddene. Det kontrolleresbl.a. for dobbeltmedlemskap mellom fleretros- og livssynssamfunn, inkludert Den norskekirke.Bevilgningen foreslås økt med 13,4 mill.kroner til totalt 207,6 mill. kroner i 2012.Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssynRegjeringen ser det som viktig å bidra til dialog ogsamarbeid mellom tros- og livssynssamfunnenebåde lokalt og nasjonalt, jf. også omtale underkap. 315, post 79. Tilskuddene til de tre rådene fortro og livssyn foreslås derfor økt. Tilskuddet tilSamarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunnforeslås økt med kr 60 000 og blir etter dette1,9 mill. kroner, inkludert 0,4 mill. kroner tillokale dialogtiltak. Tilskuddet til Norges KristneRåd foreslås økt med kr 120 000 og blir etter detteom lag 2,3 mill. kroner. Tilskuddet til Islamsk RådNorge foreslås økt med kr 50 000 og blir etterdette kr 575 000. Det er også satt av midler til driftav Brønnøysundregistrenes system for kontroll avfødselsnummer som legges til grunn for utbetalingav tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenforDen norske kirke, jf. omtale under post 70.Det foreslås bevilget totalt 5,5 mill. kroner i2012.Rapport 2010Mål 1:Føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikkog aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhetRapportI 2010 ble det utbetalt om lag 172 mill. kroner istatlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenforDen norske kirke. Satsen som ble brukt forberegning av statstilskuddet var 379 kroner permedlem. Den samlede utbetalingen av statstilskuddi 2010 omfattet rundt 650 tros- og livssynssamfunnog om lag 450 000 medlemmer. I 2009ble det til sammenligning utbetalt statstilskudd fortotalt ca. 430 000 medlemmer i om lag 630 tros- oglivssynssamfunn.Det ble bevilget 10,4 mill. kroner til tilskudd tilprivateide kirkebygg i 2010, hvorav 0,2 mill.kroner var overført fra 2009. Kulturdepartementetmottok 33 søknader om tilskudd, hvorav 19 oppfyltetilskuddskravene. Det ble til sammen utbetalt8,2 mill. kroner til trossamfunn som fikk innvilgetarealtilskudd i 2010.Mål 2:Fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnenebåde lokalt og nasjonaltRapportDet ble i 2010 utbetalt tilskudd til tre råd for tro oglivssyn. Norges Kristne Råd mottok et tilskudd på2,1 mill. kroner. Tilskuddet til Samarbeidsrådetfor tros- og livssynssamfunn var på 1,8 mill.kroner, inkludert en videreføring av 0,4 mill.

2011–2012 Prop. 1 S 49Kulturdepartementetkroner til lokale dialogtiltak. Islamsk Råd Norgemottok et tilskudd på 0,5 mill. kroner. De trerådene bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellomtros- og livssynssamfunn i Norge.Gandhistipendet gikk til prosjektet ”Religiøsefellesskap – Et dokumentasjons- og utstillingsprosjektved Perspektivet Museum” om religiøsefellesskap i Tromsø.Kap. 314 Kultur og samfunnPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201271 Kultur og næringsprosjekter 5 676 5 852 8 03372 Kultursamarbeid i nordområdene 8 893 9 279 9 56775 Kultur i inkluderende arbeidsliv 5 160 5 320 5 48576 Den kulturelle spaserstokken 14 440 14 88879 Ymse kultur og samfunnsformål 4 625 10 768Sum kap. 0314 34 169 39 964 33 853Kapitlet omfatter midler til kultur og næring, videreutviklingav det norsk-russiske kultursamarbeidetog annet internasjonalt kultursamarbeid inordområdene og fremme av kulturens betydningfor å realisere et inkluderende arbeidsliv. Bevilgningentil tilskuddsordningen Den kulturellespaserstokken er flyttet til kap. 320, post 60.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutviklingog bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlagetpå kultur- og næringsfeltet2. styrke og videreutvikle kultursamarbeidet medRussland og kultursamarbeid over grensene inordområdene generelt3. styrke arbeidet med å bruke kultur for å nåmålene i IA-avtalenBudsjettforslag 2012Post 71 Kultur og næringsprosjekterKulturdepartementet vil sammen med Næringsoghandelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementetutarbeide en handlingsplan forkultur og næring. Denne skal legges fram i 2012.Det foreslås en økning til kultur og næringsprosjekterpå 2,2 mill. kroner slik at total bevilgninger 8 mill. kroner.Kulturdepartementet vil styrke erfaringsgrunnlagetog kunnskapsutviklingen på kultur ognæringsfeltet gjennom pilotprosjekter. Disse tiltakeneog prosjektene kan gi innsikt i de muligheteret godt samspill mellom kultur og næring kan gi.Arts & Business Norway, tidligere Forum for Kultur& Næringsliv, er en kunnskapsformidler og enmøteplass for aktører innen kultur- og næringslivsom vil bidra til å gjennomføre tiltak for å utvikleog formidle ny kunnskap om samspillet mellomkultur og næringsliv. Tilskuddet til Arts & BusinessNorway foreslås videreført med 2,5 mill.kroner i 2012.Kultur- og næringsfeltet favner bredt, derforvil også tiltak innenfor andre deler av Kulturdepartementetsbudsjett ha betydning for kultur ognæringsbasert utvikling.Post 72 Kultursamarbeid i nordområdeneRegjeringen slår i Soria Moria-erklæringen fast atnordområdene er et av de viktigste strategiskesatsningsområdene for Norge. Kulturfeltet og kultursamarbeidover grensene er viktig. Med Muligheteneslandsdel - handlingsplan for kultur i nordområdenesom Kultur- og kirkedepartementet lafram i september 2009, presenterte departementeten rekke tiltak for en fortsatt utvikling av kulturfelteti Nord-Norge og for kultursamarbeidover grensene i nordområdene.Det er utarbeidet en norsk-russisk handlingsplanfor kultursamarbeid i nordområdene. I trådmed handlingsplanen er det etablert et treårigsamarbeidsprogram som angir områder som vies

50 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetsærlig oppmerksomhet i programperioden. I denførste programperioden (2010-2012) fokuseres detpå samarbeid innenfor musikk, film og bibliotek,samt på barn og unges kunst- og kultursamarbeidog urfolks kunst og kultur. Utviklingen av prosjekteneskjer i samarbeid med Nordland, Troms ogFinnmark fylkeskommuner. Kulturdepartementetforeslår avsetninger på til sammen 2,5 mill. kronerinnenfor de fem satsingsområdene. Det skal i henholdtil handlingsplanen gjennomføres årligenorsk-russiske kulturdager vekselvis i de to land.Kulturprogrammet Barentskult har som målsettingå bidra til realisering av større kunst- ogkulturprosjekter i norsk og russisk del av Barentsregionen.Programmet skal stimulere gode,nyskapende kunst- og kulturfaglige prosjekter ogskal involvere både norske, russiske og andrenasjoners kunstnere. Barentskult finansieres i dagav Barentssekretariatet, de tre nord-norske fylkeskommunene,Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet.Kulturdepartementets tilskudd på3,5 mill. kroner foreslås videreført.Pikene på Broen er et kunst- og kulturutviklingsselskapsom skaper arenaer for samhandlingmellom kunst, kultur og næring i Barentsområdet,og samarbeid mellom Norge og Russlandstår sentralt i virksomheten. Det foreslås enøkning i driftstilskuddet med 250 000 kroner slikat total bevilgning i 2012 blir på 1,75 mill. kroner.Samovarteatret arbeider med teater i Barentsområdetog har utviklet et samarbeidsnettverk i regionen.Det foreslås at tilskuddet til virksomhetenøkes med 200 000 kroner til 1,4 mill. kroner. Detforutsettes at fylkeskommunale og kommunalemyndigheter deltar i finansieringen av disse to tiltakene.Den Nordlige Dimensjons Kulturpartnerskap(NDPC) ble etablert i november 2010, og det blevedtatt en handlingsplan som særlig fokuserer påkreative næringer. Nordisk Ministerråd vil forperioden 2011-2013 være vertskap for NDPCssekretariat. Det foreslås kr 300 000 for Norgesbidrag til NDPC og oppfølging handlingsplanen i2012.Det foreslås totalt bevilget 9,6 mill. kroner i2012 på posten.Post 75 Kultur i inkluderende arbeidslivDet er en viktig målsetting for regjeringen å giplass til alle som kan og vil arbeide. Det er et mål åredusere sykefravær, å få flere med redusertarbeidsevne inn i arbeidslivet og å få folk til å værelenger i arbeidslivet. Hovedarenaen for arbeidetmed inkluderende arbeidsliv (IA) er arbeidsplassen,og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker.Kultur kan være et godt virkemiddel for åskape et godt arbeidsmiljø og bidra til mindresykefravær og frafall.Det foreslås totalt bevilget 5,5 mill. kroner i2012 på posten.Post 79 Ymse kultur og samfunnsformålBevilgningen skal dekke tilskudd til ymse kulturog samfunnsformål. Under denne posten foreslåsdet midler til kunst og kultur i Groruddalen for åøke deltakelse innen kunst og kultur blant barnog unge som i dag i liten grad deltar i slike aktiviteter.Ulike prosjekter samt enkelte utredningsoppgaverm.v. for departementet vil bli dekket overdenne posten. Bevilgningen vil bl.a. også dekkearbeidet med å tilettelegge for livssynsnøytraleseremonirom. Det er nødvendig for departementetå kunne disponere midler for å dekke uforutsettebehov av særskilt karakter som oppstår ibudsjettåret. Bevilgningen foreslås økt med6,1 mill. kroner til totalt 10,8 mill. kroner i 2012.Rapport 2010Mål 1:Styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutviklinglokalt og regionalt og bidra til å utviklekunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltetRapportTotal bevilgning til kultur- og næringsprosjekt vari 2010 på 5,7 mill. kroner.Gjennom tilskuddet til Forum for Kultur &Næringsliv ble det gitt bidrag til deres arbeid for åstyrke kunnskapen på kultur og næringsfeltet ogspre informasjon om aktører og aktiviteter påområdet. Som en del av handlingsplanen for kulturog næring fra 2007, ble det etablert en arbeidsgruppesom presenterte forslag til tiltak for å stimuleretil økt innkjøp av samtidskunst i næringslivetsom la fram rapporten ”Innkjøp av kunst inæringslivet”. Denne ble utgangspunkt for prosjektet”Kunst på jobb”, et prosjekt under Forumfor Kultur & Næringsliv.Det er gitt tilskudd på 1 mill. kroner til drift avet kulturnæringsfond i Tromsø for næringsutviklingrettet mot kulturnæringer i regionen. Dettepilotprosjektet avsluttes i 2011. Det ble gitt tilskuddtil tre næringshager, Hermetikken, Tindvedog Fabrikken, som arbeider for å fremme kulturnæringer.Det ble videre gitt tilskudd til VAKN

2011–2012 Prop. 1 S 51Kulturdepartementet(Vårt Akademi for Kultur og Næring) i Nordfjordeidog enkelte mindre prosjekter.Som del av oppfølgingen av handlingsplanenfor kultur og næring fra 2007 ble det iverksatt enekstern gjennomgang av hvordan InnovasjonNorge og Norsk kulturråd møter utfordringer kulturnæringenei Norge står overfor. Denne rapportenpeker fram på at det er lite samhandling mellomde kulturpolitiske og de næringspolitiske virkemidlene.Rapporten ble sluttført våren 2010 ogoppfølging av planen er påbegynt.Mål 2:Styrke kultursamarbeidet med Russland og kultursamarbeidover grensene i nordområdenegenereltRapportTotal bevilgning til kultursamarbeid i nordområdeneunder Kulturdepartementet var på 9 mill.kroner i 2010.I januar 2009 signerte kulturministrene iNorge og Russland en norsk-russisk handlingsplanfor kultursamarbeid i nordområdene. Som endel av denne planen, er det utarbeidet et treårignorsk-russisk samarbeidsprogram der fokusområderer samarbeid innen biblioteksektoren,musikk, film, barne- og ungdomskultur og urfolkskultur.Fra 2010 gjennomføres årlige kulturdagervekselvis i de to land. I 2010 ble disse arrangert iRussland.Handlingsplanen Mulighetenes landsdel –handlingsplan for kultursamarbeid i Nordområdene,som inneholder en rekke tiltak for fortsattutvikling av kulturfeltet i Nord-Norge, det norskrussiskekultursamarbeidet og annet internasjonaltkultursamarbeid med nedslagsfelt i Nordområdene,ble fulgt opp i 2010.Departementet bidro til kulturprogrammetBarentskult, sammen med Utenriksdepartementetog fylkeskommunene i Nordland, Troms ogFinnmark. Departementet ga tilskudd til Pikenepå broen og til Samovarteateret i tillegg til å gistøtte til prosjekter under det treårige norsk-russiskesamarbeidsprogrammet og til andre samarbeidsprosjekter,hovedsaklig i de tre nord-norskefylkene.Mål 3:Styrke arbeidet for å bruke kultur for å bedrehelse- og arbeidsevne og inkludering i arbeidslivetRapportDet ble utbetalt 5 mill. kroner til en tilskuddsordning”Kultur i inkluderende arbeidsliv” i 2010.Midlene ble brukt til utprøving av praktiskemodeller for kultur i inkluderende arbeidsliv. Formåletvar å samle erfaringer med hvordan kulturkan bidra til IA-arbeidets målsetninger om godearbeidsmiljø, økt nærvær, mindre sykefravær ogfrafall i arbeidslivet. Dette var en prøveordningmed to søknadsfrister. I første søknadsrunden bledet gitt tilskudd til 28 søkere. I andre søknadsrundegis det tilskudd til 54 søkere. Det ble gitt tilskuddfra kr 40 000 til kr 200 000 til hver aktør. Tiltakenesom mottok støtte inneholdt kultur innenformange ulike sjangre. Det var fram søknadersom inneholdt revy, teater, kunst, opera, kor,musikk, grafikk, fotografi eller lyrikk. Flerebedrifter arrangerte kulturtiltak i lunsjpausen.Departementet vil motta rapporter innendesember 2011 og vil oppsummere erfaringenefra prøveordningen.Mål 4:Gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbudRapportTilskuddet til Den kulturelle spaserstokkenutgjorde i alt 28,4 mill. kroner i 2010, 14,4 mill.kroner fra Kulturdepartementet og 14 mill. kronerfra Helse- og omsorgsdepartementet. Alle landetskommuner ble invitert til å søke om midler tilgjennomføring av Den kulturelle spaserstokken. Ialt 281 søknader ble mottatt fra kommuner overhele landet med en samlet søknadssum på vel54 mill. kroner. Søknadene viste et omfattendeengasjement og stor bredde i kulturtiltak foreldre. Det ble gitt tilskudd til 275 kommuner i allelandets fylker til ulike typer arrangementer og tiltakinnen ulike kulturområder.

52 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetKap. 315 FrivillighetsformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201270 Merverdiavgiftskompensasjon til frivilligeorganisasjoner 396 345 608 632 627 50071 Tilskudd til frivilligsentraler 100 656 107 479 110 81172 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge 44 376 45 752 50 95273 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjonersinteressepolitiske virksomhet 4 134 4 262 4 39474 Frivillighetsregister, kan overføres 168 3 229 3 32975 Tilskudd til inkluderings- og fattigdomstiltak 3 10077 Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 6 654 6 860 7 07379 Ymse frivillighetsformål 8 729 9 131 5 41480 Holmenkollen nasjonalanlegg 10 000 10 00082 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging avidrettsanlegg 320 60 000 61 850Sum kap. 0315 574 482 855 345 871 323Kapitlet omfatter midler til merverdiavgiftskompensasjontil frivillige organisasjoner, tilskudd tilfrivilligsentraler, tilskudd til frivillig virksomhetfor barn og unge (Frifond), tilskudd til sekretariatfor frivillige organisasjoners interessepolitiskevirksomhet (Frivillighet Norge), Frivillighetsregisteret,tilskudd til forskning, midler til ymsefrivillighetsformål samt merverdiavgiftskompensasjonved bygging av idrettsanlegg. Det vises forøvrig til omtale under pkt. 4.1.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. bedre rammebetingelser for frivillig sektor2. økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og”lavterskelaktivitet”3. økt oppmerksomhet om inkludering ogintegrering4. styrket kunnskap og forskningBudsjettforslag 2012Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon tilfrivillige organisasjonerI Prop. 1 S (2009-2010) for Kulturdepartementet,s. 22 heter det: ”Regjeringen har besluttet å innføreen ny ordning for momskompensasjon til frivilligeorganisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar2010 og skal trappes opp med en milliard kronerfram til 2014.” Bevilgningen til ordningen medmerverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjonerforeslås økt til 627,5 mill. kroner i 2012.Dette er en nominell økning på 18,5 mill. kroner,sammenlignet med saldert budsjett 2011. I lys avbudsjettsituasjonen er det ikke funnet rom for enstørre opptrapping av ordningen i 2012.Forskrift om merverdiavgiftskompensasjonfor frivillige organisasjoner ble fastsatt av Kulturdepartementet7. juni 2010 i medhold av Stortingetsbudsjettvedtak. Formålet med ordningen er åkompensere for kostnader som frivillige organisasjonerhar til merverdiavgift ved kjøp av varer ogtjenester.Målgruppen for ordningen er frivillige organisasjonersom innfrir vilkårene for registrering iFrivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven§§ 3 og 4, avgrenset til:a. demokratiske ikke-økonomiske foreningerb. tros- og livssynsorganisasjoner som ikkeomfattes av punkt a.c. alminnelige stiftelser, jf. Stiftelsesloven § 4tredje ledd, der frivillig innsats utgjør en viktigdel av stiftelsens virksomhet. Det er stiftelsens

2011–2012 Prop. 1 S 53Kulturdepartementetegenaktivitet som danner grunnlag for vurderingenav om det drives virksomhet som fallerinn under ordningen. Utdeling av midler til frivilligvirksomhet tilfredsstiller i seg selv ikkekravet til frivillig virksomhet.For å kunne søke om kompensasjon må søkervære registrert i Frivillighetsregisteret. Det gisikke kompensasjon for merverdiavgiftskostnaderi følgende virksomhet:a. virksomhet som er organisert av det offentlige,herunder forvaltningsvirksomhet som er delegerttil frivillige organisasjoner og virksomhetsom er organisert privatrettslig, men som detoffentlige står bakb. nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner,fagforeninger, borettslag og partipolitiskeorganisasjoner.Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon formerverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjonerinnenfor den rammen Stortinget har bevilgetfor det enkelte år. Dersom bevilgningen ikkerekker til full kompensasjon, vil den prosentviseavkortningen være lik for alle innvilgede søknader.Maksimalt kompensasjonsbeløp beregnes avLotteri- og stiftelsestilsynet etter beregningsmodellfastsatt av departementet.For nærmere omtale, vises det til Prop. 1 S(2010-2011).Kulturdepartementet vil fortsatt ha et samarbeidmed frivillig sektor i videre oppfølging avordningen. Kompensasjonsordningen vil bli evaluerti 2012.Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsattmidler til oppfølging av klager fra 2011, evalueringsamt administrasjon av ordningen, jf. kap. 3339post 02.Post 71 Tilskudd til frivilligsentralerFormålet med bevilgningen er å legge til rette forøkt deltakelse, lokalt engasjement og å skapegode vilkår for frivillig innsats lokalt. Til sammenfinnes det over 370 frivilligsentraler fordelt pånærmere 310 kommuner i hele landet. Frivilligsentraleneskal være lokalt forankrede møteplasser,som er åpne og inkluderende for alle somhar lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentraleneskal initiere, mobilisere og samordne frivilligaktivitet på lokalt plan. Aktivitetene skal leggesopp i tråd med lokale forutsetninger med vektpå tverrfaglig samarbeid med frivillige, lag/foreningerog det offentlige. Frivilligsentralen skalvære en støttespiller for å skape gode levendelokalmiljø og koordinere lokalt engasjement, nærmiljøutviklingog et kulturelt mangfold. Regjeringenvil videreutvikle frivilligsentralene som viktigesamhandlingsarenaer for frivillighet lokalt.Det legges spesielt vekt på frivilligsentralenesarbeid for mangfold og inkludering gjennom samarbeidmed ulike grupper frivillige, lag/foreningerog det offentlige.Statstilskuddet skal benyttes til å dekke delerav lønnsutgiftene til daglig leder av frivilligsentralen.Det er en forutsetning at det foreligger minimum40 pst. lokal finansiering ut over statstilskuddet.Det foreslås en total bevilgning på posten på110,8 mill. kroner. Dette vil gi rom for å justere tilskuddsnivåettil de eksisterende sentralene medkr 10 000, slik at det maksimale tilskuddet til frivilligsentralenevil være kr 300 000. I tillegg settesdet av midler til kompetansebygging, opprettelseav nye sentraler, videreutvikling av sentralene,samt andre prosjekter bl.a. i regi av departementet.Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet forbarn og ungeFormålet med tilskuddsordningen Frifond er å stimulerebarn og unges aktivitet og deltakelselokalt, gjennom frivillige organisasjoner samt frittståendegrupper og foreninger som ikke er medlemav noen større organisasjon. Ordningen skalbedre rammebetingelsene for frivillige organisasjonersog gruppers medlemsbaserte virke pålokalt nivå. Tilskuddet skal nå ut til et bredt spekterav organisasjoner, frittstående grupper og foreningermed ulike formål og aktivitetsgrunnlag.Både organisasjonene og de frittstående gruppeneog foreningene må arbeide etter demokratiskeprinsipper, ha et allmennyttig siktemål ogarbeide for og med barn og unge under 26 år ilokalmiljøet.Midlene fordeles til de tre paraplyorganisasjoneneNorsk musikkråd, Norsk teaterråd ogLandsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner(LNU) med utgangspunkt i erfaringstallfra foregående år. Departementet vil vurderemodellen for fordeling av midler til paraplyorganisasjonenefor å sikre en mest mulig hensiktsmessigansvarsfordeling. I tillegg til midlene overstatsbudsjettet vil ordningen tilføres midler fraoverskuddet til Norsk Tipping AS, jf. pkt 4.1. Spillemidlenevil bli fordelt mellom paraplyorganisasjonenei samme forhold som midler til ordningenover statsbudsjettet. 70-95 pst. av de totale midleneskal fordeles til lokallag gjennom sentralledd

54 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetog 5-30 pst. til lokallag og grupper uten sentralledd.Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordelemidlene videre, behandle eventuelle klager,samt rapportere til departementet om bruken avmidlene på lokalt nivå. Det fastsettes fra statensside ikke detaljerte kriterier for den videre fordelingenav midlene utover de generelle føringene itilskuddsbrevene. Kontroll og oppfølging av tilskuddsordningenfra statens side vil gjelde paraplyorganisasjonenesforvaltning av midlene. Tilskuddsordningenhar tidligere blitt styrket for åstimulere til økt innsats i arbeidet med integreringog inkludering. Det legges til grunn at de tre paraplyorganisasjonenefølger opp dette arbeidet i2012.Tilskuddet til kulturaktiviteter i regi av landsomfattendebarne- og ungdomsorganisasjoner eroverført fra kap. 320, post 78. Det foreslås 2,7 mill.kroner til ordningen som forvaltes av Landsrådetfor Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.Til sammen foreslås det en bevilgning til frivilligvirksomhet for barn og unge på omlag 51 mill.kroner.Post 73 Tilskudd til sekretariat for frivilligeorganisasjoners interessepolitiskevirksomhetFrivillige organisasjoners interessepolitiskearbeid, nettverksbygging og erfaringsutvekslinger viktige bestanddeler i et demokrati. Tilskuddetgis til Frivillighet Norge, og midlene skal brukestil drift av sekretariatet som skal bistå medlemsorganisasjonenenår det gjelder bl.a. myndighetskontaktog organisasjonsdrift.En forutsetning for bevilgningen er at FrivillighetNorge er bredt sammensatt og at medlemskapeter åpent for alle frivillige organisasjonersom driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Tilskuddet inkludererogså midler til utdeling av en årlig frivillighetspris.Bevilgningen foreslås videreført på samme nivåsom i 2012 og er på 4,4 mill. kroner.Post 74 Frivillighetsregister, kan overføresForeninger, stiftelser og aksjeselskap som er selvstendigerettssubjekter har en rett til å registrereseg i Frivillighetsregisteret under forutsetning avat de driver frivillig virksomhet og at virksomhetenikke er fortjenestebasert. Formålet medFrivillighetsregisteret er å forbedre og forenklesamhandling mellom frivillig virksomhet ogoffentlige myndigheter. Frivillighetsregisteretskal også bidra til å øke kunnskap om frivillig sektor.Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret erlagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55(2006-2007) Om lov om register av frivillig virksomhet.Nødvendig bevilgning til drift av registeret erinnarbeidet i Nærings- og handelsdepartementetsbudsjettforslag for 2012 og dekkes av tilsvarendeinntekter, ved gebyr.Registrering i Frivillighetsregisteret er et kravfor deltakelse i grasrotandelordningen, jf. nærmereomtale under kap. 3339, post 01. Videre erregistrering i Frivillighetsregisteret et krav for åkunne søke om merverdiavgiftskompensasjon tilfrivillige organisasjoner, jf. nærmere omtale underpost 70. Det er etablert et brukerforum for Frivillighetsregisteretsom skal sikre en systematiskdialog mellom Brønnøysundregistrene og representanterfra frivillig virksomhet. Bevilgningenforeslås videreført på samme nivå som i 2011 oger på 3,3 mill. kroner. Bevilgningen skal dekkenødvendig videreutvikling, bl.a. knyttet til merverdiavgiftskompensasjontil frivillige organisasjoner.Post 77 Forskning på sivilsamfunn ogfrivillig sektorÅ styrke kunnskap og forskning om frivillig sektorer en av regjeringens hovedstrategier i frivillighetspolitikken.Forskningsprogrammet ”Virtueltsenter for forskning på sivilsamfunn og frivilligsektor” må sees i denne sammenheng. Målene forforskningsprogrammet er å øke kunnskapen omfrivillig sektors betydning i samfunnet, bidra til åutvikle en helhetlig statlig frivillighetspolitikk og åstyrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasertkunnskap. Programmet dekker følgendehovedtemaer; perspektiver på deltakelse,endringsprosesser i frivillig sektor og påvirkningsfaktorerknyttet til finansieringsordningerog andre rammevilkår. Forskningsresultater formidlesfortløpende i form av rapporter og konferanser.Bevilgningen på denne posten foreslåsvidereført på samme nivå som i 2011 og er på7 mill. kroner. Bevilgningen vil bli benyttet tilforskningsprogrammet og eventuell annen forskning.Post 79 Ymse frivillighetsformålBevilgningen skal dekke tilskudd til bl.a. Frikanalen,satellittregnskap, arbeid med forenkling av tilskuddtil frivillig sektor og dialogprosjekt på trosoglivssynsområdet.

2011–2012 Prop. 1 S 55KulturdepartementetDet foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i2012 til Frikanalen. Kulturdepartementet har inngåttavtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalensom gir et økonomisk grunnlag for kanaleni oppstartsårene. En forutsetning for støtten erbl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanalfor samtlige partier og lister i forbindelsemed valg.For å få økt kunnskap om frivillig sektors samfunnsøkonomiskebetydning har Statistisk sentralbyråutarbeidet et satellittregnskap, som et tilleggsregnskaptil det ordinære nasjonalregnskapet.Satellittregnskapet inneholder informasjonom frivillig sektors bidrag til BNP, den økonomiskeaktiviteten innen sektoren og verdiberegningerav frivillig arbeid og dugnadsinnsats. Detlegges til grunn at satellittregnskapet utarbeidesjevnlig.Det foreslås å videreføre midler til dialogprosjektpå tros- og livssynsområdet.I tillegg er det nødvendig for departementet åkunne disponere midler for å dekke uforutsettebehov som måtte oppstå i budsjetterminen.Enkelte utredningsoppgaver m.v. for departementetvil bli dekket over denne posten.Det foreslås en bevilgning på 5,4 mill. kroner i2012.Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon vedbygging av idrettsanleggDet ble i 2010 opprettet en ny rammestyrt ordningfor kompensasjon av merverdiavgift ved byggingav idrettsanlegg.Ordningen er søknadsbasert, og kompensasjongis innenfor den rammen Stortinget bevilgerfor det enkelte år. Bevilgningen dekker også utgifterknyttet til forvaltning av ordningen. Ordningenomfatter søkere som oppfyller vilkårene for åmotta spillemidler til idrettsanlegg med unntak avkommuner/fylkeskommuner og kommunale foretak.Det må foreligge en godkjent spillemiddelsøknadfør det kan søkes om kompensasjon.Ordningen gjelder idrettsanlegg hvor byggearbeideneer igangsatt fra og med 1. januar 2010.Anlegget må være ferdigstilt og revisorkontrollertregnskap må foreligge før søknad om kompensasjonsendes. Det kan søkes om kompensasjon formerverdiavgift knyttet til de anleggselementersom er berettiget til tilskudd fra spillemidlene.Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet,med Lotterinemnda som klageinstans.Bestemmelsene for ordningen fastsettes av Kulturdepartementet.Bevilgningen foreslås videreført på sammenivå som i 2011.Rapport 2010Mål 1:Bedre rammebetingelser for frivillig sektorRapportDepartementet satte i desember 2010 ned et prosjektsom har som mål å komme fram til konkreteforslag som vil forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenessamhandling med det offentligeknyttet til statlige tilskuddsordninger og regelverkknyttet til disse.I januar 2010 innførte regjeringen en ny kompensasjonsordningfor merverdiavgift på varer ogtjenester for frivillige organisasjoner. Formåletmed ordningen er å kompensere for kostnadersom frivillige organisasjoner har til merverdiavgiftved kjøp av varer og tjenester basert på årsregnskapett år tilbake i tid. Søkere kan velge mellomto søknadsmodeller, forenklet og dokumentert.Det stilles krav til registrering i Frivillighetsregisteret.Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet.Rundt 13 000 lag og foreninger mottok kompensasjonfor merverdiavgift på varer og tjenesteri 2010, hvorav 44 pst. gikk til lokale lag. Idrettrepresenterte den største kategorien av tildeltemidler med 40 pst., mens internasjonale organisasjonermottok 13 pst., tros- og livssynsorganisasjoner10,9 pst., interesseorganisasjoner 8,7 pst. ogkultur og kunst 7,7 pst.Totalt mottok organisasjonene 392 mill. kroneri kompensasjon i 2010. Året før fikk 541 organisasjonertildelt 189 mill. kroner. Det var således enøkning fra 2009 til 2010 på 203 mill. kroner. Tildelingeni 2010 gjaldt kompensasjon basert på regnskapsåret2009. Avkortningsprosenten var på65 pst. Dermed mottok organisasjonene 35 pst. avgodkjent søknadsbeløp i 2010.Tilbakemeldingene fra organisasjonene tildepartementet har i hovedsak vært positive. FrivillighetNorge foretok en elektronisk spørreundersøkelseom ordningen blant de 245 organisasjonenesom var medlemmer i Frivillighet Norge.Et flertall av de som svarte i undersøkelsen opplevdesøkeprosessen som oversiktlig og lettfattelig.Kulturdepartementet har opprettet et brukerforumtilknyttet ordningen og en referansegruppemed representer fra frivillig sektor.Kostnader knyttet til registrering av enheter iFrivillighetsregisteret dekkes fra 2010 av organi-

56 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetsasjonene. Innmeldingsavgift for første gangs innmeldinger kr 250 per enhet, deretter kr 135 i årsavgiftper enhet. Per 31. desember 2010 var det20 750 enheter registrert i Frivillighetsregisteret.Fra 2010 kan organisasjonene registrere tilknytningmellom lokalt, regionalt og sentralt nivå i Frivillighetsregisteret.Frivillig sektor har med Frivillighet Norge eteget interessepolitisk organ. Antall medlemsorganisasjonerved utgangen av 2010 var 258. I 2010økte medlemstallet med 27 nye organisasjoner.Drøye 10 pst. av medlemmene er ifølge FrivillighetNorge minoritetsorganisasjoner.I forbindelse med behandlingen av Prop. 125 S(2009-2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringeri statsbudsjettet 2010, bevilget Stortinget50 mill. kroner til opprettelse av ny ordning forkompensasjon av merverdiavgift ved bygging avidrettsanlegg. For å kunne behandle alle søknadenei denne nye ordningen kvalitativt godt nok,måtte det innhentes supplerende opplysninger fraflere av søkerne. Dette forsinket prosessen slik atdet ikke ble utbetalt kompensasjonsmidler i 2010.Midler ble overført fra 2010 til 2011 for utbetalingtil tilskuddsmottakere.Mål 2:Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”RapportStatstilskuddet til frivillig virksomhet for barn ogunge (Frifond) utgjorde nærmere 44,4 mill.kroner i 2010. I tillegg utgjorde tilskuddet fra spillemidlerfra overskuddet til Norsk Tipping125 mill. kroner. Til sammen var tilskuddet til Frifondpå nærmere 169,4 mill. kroner.Midlene er fordelt til de tre paraplyorganisasjoneneNorsk musikkråd, Norsk teaterråd ogLandsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner(LNU) etter forslag til prosentvis fordelingfra organisasjonene i lys av erfaringstall fraforegående år. LNU og Norsk musikkråd har fordeltmidler til lokal aktivitet gjennom sentralleddettil barne- og ungdomsorganisasjoner i ordningenFrifond organisasjon. I tillegg har LNU fordeltmidler direkte til lokal aktivitet i regi av frittståendegrupper gjennom ordningen Frifond barn ogunge. Norsk musikkråd har fordelt midler direktetil frittstående musikkgrupper gjennom ordningenFrifond musikk, og Norsk Teaterråd har fordeltmidler til lokale teater- og dansegrupper gjennomordningen Frifond teater.Tabell 8.1 Fordeling av tilskudd til frivillig virksomhet i 2010:ParaplyorganisasjonerPst.Tilskuddfordelt direkte til frittstående grupper (Frifondteater).Til sammen har 16 271 lag og grupper medbarn og unge mottatt tilskudd til kulturaktiviteterpå lokalt nivå. 122 sentralledd har mottatt tilskuddtil fordeling til lokallag i sin organisasjon, hvorav106 sentralledd har mottatt tilskudd fra LNU, og16 sentralledd har mottatt tilskudd fra Norskmusikkråd. Ifølge paraplyorganisasjonenes rap-StatstilskuddSpillemidlerAntallorg.Viderefordelt tilorganisasjoner(i 1 000 kr)Viderefordelt tilfrittstående grupperAntalllokallag Beløp Antall BeløpLandsrådet for Norgesbarne- og ungdomsorg. 69,0 30 619 86 250 106 10 058 104 237 835 11 767Norsk musikkråd 24,5 10 872 30 625 16 3 364 29 387 1 533 7 946Norsk teaterråd 6,5 2 884 8 125 481 10 160Sum 100,0 44 376 125 000 122 13 422 133 624 2 849 28 873LNU og Norsk musikkråd har til administrasjonav ordningen benyttet 1 pst. av tilskuddet som erviderefordelt til organisasjoner gjennom sentralleddet(Frifond organisasjon) og 10 pst. av tilskuddetsom er viderefordelt direkte til frittståendegrupper (Frifond barn og unge/Frifond musikk).Norsk teaterråd har til administrasjon av ordningenbenyttet 10 pst. av tilskuddet som er videre-

2011–2012 Prop. 1 S 57Kulturdepartementetport har sentralleddene, i tråd med føringene i tilskuddsbrev,benyttet maksimalt 5 pst. i administrasjonfor fordeling av tilskudd til lokallag.Kulturdepartementet har forvaltningsansvarfor det statlige tilskuddet til eksisterende frivilligsentralerog til opprettelse av nye sentraler. I2010 ble det opprettet 20 nye sentraler. Ved utgangenav året var det 354 frivilligsentraler. 293 kommuneri Norge hadde en eller flere sentraler i tilleggtil at det er en sentral i Spania. Maksimalt tilskuddtil sentralene var i 2010 på 290 000 kroner.Statstilskuddet skal brukes til å dekke deler avlønnskostnadene til daglig leder. Maksimalt tilskuddforutsetter daglig leder ansatt i 100 pst. stillingog minimum 40 pst. lokal finansiering av driften.For å legge til rette for videreutvikling av frivilligsentraleneble det gitt tilskudd til kompetanseutviklinggjennom nettverksbygging på lokalt ogregionalt nivå, og til planlegging og gjennomføringav til sammen fire regionskonferanser iulike deler av landet.RapportFor å øke deltakelsen i kulturaktiviteter blantunderrepresenterte grupper ble det gitt midler tilbydelene i Groruddalen med til sammen 1 mill.kroner, Bydel Søndre Nordstrand med 0,5 mill.kroner og Fjell i Drammen med 0,4 mill. kroner.Videre mottok Det Multi Norske (Det norsketeateret) 1,1 mill. kroner og Norsk publikumsutvikling1 mill. kroner til samme formål.Kulturdepartementets toårige prosjektstøttetil Frivillighet Norges inkluderingsarbeid utgikk imars 2010 da prosjektet var gjennomført. Detoverordnende målet for prosjektet var å bidra tilstørre etnisk mangfold blant medlemmer ogaktive i frivillige organisasjoner og bidra til at flereminoritetsorganisasjoner søker medlemskap i FrivillighetNorge. Frivillighet Norge har bl.a. lagetet veiledningshefte for inkludering samt en hospiteringsordningfor å stimulere til kontakt, samarbeidog erfaringsutveksling mellom minoritetsorganisasjonerog tradisjonelle norske organisasjoner.Inkluderingsarbeidet videreføres bl.a. medstøtte fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet.De tre paraplyorganisasjonene som fordelerFrifond-midler har fulgt opp arbeidet med integreringog inkludering i 2010. Resultatene fra dettearbeidet er bl.a. at flere nye minoritets- og diagnoseorganisasjonerhar kommet inn under ordningen.Det er også registrert flere søknader til aktivitetersom inkluderer barn og unge med innvandrerbakgrunnsom ikke deltar i de etablerte organisasjonene.Frivilligsentralene har som mål å nå ut tilbrede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulleoppgaver som en møteplass for personermed ulik sosial bakgrunn. I 2010 ble det gitt etekstratilskudd til de lokale nettverksgruppene forå styrke det pågående arbeidet med inkluderinggjennom samarbeid med lokale frivillige organisasjoner,lag/foreninger og det offentlige.I 2010 ble det gitt tilskudd til ulike inkluderings-og dialogprosjekter på tros- og livssynsområdet.Mål 3:Økt oppmerksomhet om inkludering og integreringMål 4:Styrket kunnskap og forskningRapportForskningsprogrammet ”Virtuelt senter for forskningpå sivilsamfunn og frivillig sektor” levertetotalt åtte forskningsrapporter i 2010. Senteretarrangerte i tillegg seminarer og brukerkonferanser.Programmet er et spleiselag mellom fleredepartementer. De samlede økonomiske rammenefor programmet var i 2010 omtrent 9 mill.kroner.Statistisk sentralbyrå (SSB) videreførte arbeidetmed et satellittregnskap for frivillig sektor i2010. Regnskapet bidrar til en tallfesting av verdiskapingenog sysselsettingen i sektoren.Frikanalen har i 2010 hatt daglige TV-sendingerbasert på produksjoner hovedsaklig gjort avfrivillige organisasjoner. De har omtrent 40 betalendemedlemsorganisasjoner som produserer ogsender TV på kanalen, i tillegg til enkeltprodusenter.Kanalen skal bidra til å sikre at samtlige politiskepartier som stiller lister til lokale og nasjonalevalg skal kunne slippe til på kanalen førvalget.

58 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetProgramkategori 08.20 Kulturformål (kap. 320-329)Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst,kunsthåndverk, arkitektur, design,kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål,språk-, litteratur- og bibliotekformål, museums- ogandre kulturvernformål, arkivformål, kulturbyggog allmenne kulturformål.Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitlerKap.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/12320 Allmenne kulturformål 627 916 786 198 814 641 3,6321 Kunstnerformål 378 615 390 981 412 005 5,4322 Billedkunst, kunsthåndverk ogoffentlig rom 409 749 389 249 401 882 3,2323 Musikkformål 904 311 963 310 1 018 817 5,8324 Scenekunstformål 1 521 603 1 632 155 1 717 130 5,2325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotekog museer 145 758326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 775 719 805 976 841 245 4,4328 Museums- og andrekulturvernformål 871 046 888 768 949 015 6,8329 Arkivformål 308 985 299 996 324 125 8,0Sum kategori 08.20 5 943 702 6 156 633 6 478 860 5,2Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupperPost-gr.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/1201-01 Driftsutgifter 1 109 139 1 117 640 1 156 705 3,521-23 Spesielle driftsutgifter 118 664 80 734 83 684 3,730-49 Nybygg, anlegg m.v. 28 430 31 798 34 029 7,050-59 Overføringer til andre statsregnskap 547 247 631 963 664 633 5,260-69 Overføringer til kommuner 19 25070-89 Overføringer til private 4 140 222 4 294 498 4 520 559 5,3Sum kategori 08.20 5 943 702 6 156 633 6 478 860 5,2

2011–2012 Prop. 1 S 59KulturdepartementetDepartementet foreslår en bevilgning for 2012 på ialt 6 478,9 mill. kroner. Dette er en økning på322,2 mill. kroner eller 5,2 pst. sammenlignet medsaldert budsjett for 2011. Korrigert for rammeoverføringertil andre departementer og budsjettekniskeendringer under Rikskonsertene, tilsammen 13,3 mill. kroner, øker rammen med335,5 mill. kroner.KulturløftetPunktene i Kulturløftet, jf. Hovedinnledningen,angir kulturpolitikkens hovedretning og satsinger.Det viktigste punktet er at 1 pst. av statsbudsjettetskal gå til kulturformål i 2014.Kulturløftet hever kulturens status som samfunns-og politikkområde. Regjeringen har envisjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjonsom legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.Kunst og kultur har stor verdi i segselv. Samtidig har satsing på kultur stor betydningfor andre samfunnsmål som næringsutvikling ogarbeidsplasser, integrering og inkludering, helse,læring og kreativitet.Tilstandsvurdering – utfordringer ogstrategierTilstandsvurderinger, utfordringer og strategierpå kulturområdene er lagt fram i flere meldingertil Stortinget de senere årene. St.meld. nr. 8(2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida,St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriteriumfor knutepunktstatus og vurdering av gjennomføringav knutepunktoppdraget, St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk, St.meld.nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, St.meld. nr. 35(2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norskspråkpolitikk, St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek.Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarenai ei digital tid, St.meld. nr. 24 (2008–2009)Nasjonal strategi for digital bevaring og formidlingav kulturarv, og St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidasmuseum. Forvaltning, forskning, formidling,fornying - og Stortingets behandling av meldingeneligger til grunn for departementets arbeid pådisse kulturpolitiske fagområdene. Ut over denevnte stortingsmeldingene er det enkelte saksområdersom omtales nærmere i det følgende.I 2014 er landets Grunnlov 200 år. Dette jubileetskal feires, og Stortingets presidentskap harutpekt en hovedkomité som bl.a. har formulertoverordnede målsettinger for jubileet. Komiteenvil også ha ansvar for noen av de sentrale arrangementenei jubileumsåret. For øvrig legges det tilgrunn et sektorprinsipp, dvs. at de ulike departementenehar ansvar for å fremme jubileet innenforsine respektive fagområder. Kultursektoren vil haen viktig rolle å spille i feiringen, og departementeter kjent med at mange virksomheter i ulikedeler av sektoren har satt i gang planlegging knyttettil jubileet. Kulturdepartementet har så langtførst og fremst arbeidet med ett prosjekt; Eidsvollsbygningenskal rehabiliteres og så langt detlar seg gjøre tilbakeføres til slik den framsto i1814, både med hensyn til eksteriør og interiør.Statsbygg har allerede i flere år arbeidet med åforberede bygningsmessige tiltak; de fysiskearbeidene tar til i oktober i år. Samtidig har NorskFolkemuseum forberedt et inventarprosjekt somogså vil gå over i en gjennomføringsfase i nærframtid. En annen viktig aktør er for øvrig Arkivverket,som forvalter en lang rekke historiskedokumenter med tilknytning til 1814.Regjeringen har nedsatt et utvalg som skalutrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter2005 og gi en vurdering av de viktigste utfordringenekulturpolitikken står overfor i årene etter2014. Kulturutredningen 2014 skal gjennomgåkulturpolitiske mål, virkemidler og tiltak innenfordenne perioden. Arbeidsformer og innretning avtiltak og virkemidler, samt effekten av disse på etbredt spekter av kulturvirksomhet og -konsum,skal vurderes. Juridiske, økonomiske, organisatoriskeog informerende virkemidler og tiltak påstatlig, regionalt og kommunalt nivå skal utredes.Utvalget er spesielt bedt om å vurdere relevansenav de nasjonale kulturpolitiske målene sett ilys av samfunnsutviklingen, lokal/regional kontrasentral beslutningsmyndighet samt rolle- og funksjonsdelingmellom kunst- og kulturfaglige ogpolitiske beslutningstakere. De er også bedt særskiltom å vurdere forholdet mellom kulturuttrykkmed smalt nedslagsfelt og den brede kulturaktiviteten,kulturpolitikk i en digital tid, kulturpolitikkensmangfoldsdimensjoner og samspilletmellom kulturpolitikken og andre samfunnsområder.Utredningen skal legges fram innen utgangenav 2012.Kulturdepartementet har også oppnevnt etFoU-utvalg som skal gi råd om hvordan forskningog utvikling på best mulig måte kan bidra til politikkutformingog forvaltning på kulturområdet.Kulturdepartementet vil utvikle en FoU-strategisom skal bidra til at utformingen av kulturpolitikkeni største mulig grad baseres på kunnskap omhvordan kulturpolitiske tiltak virker.Utvalget har blitt bedt om å se nærmere påhvilke forskningsområder som peker seg ut som

60 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetsærlig viktige for utvikling av sektoren og hvilkesom peker seg ut som særlig viktige for forståelsenav kulturlivets og frivillig sektors rolle i samfunnsutviklingengenerelt. Det er også bedt om åvurdere hva som vil være de viktigste kunnskapsbehovenefor aktører som utformer og forvalterkulturpolitikk i tiden framover, hvilke forskningspolitiskevirkemidler som bør prioriteres for åsikre kvalitet og relevans i forskningen på Kulturdepartementetsansvarsområder og på hvilkemåter FoU kan brukes som en strategisk ressursfor utvikling av kulturpolitikk.Utvalget skal samarbeide nært med utvalgetsom er nedsatt for å vurdere utforming av kulturpolitikkenetter 2014.Det skal leveres en skriftlig rapport til departementetinnen utgangen av april 2012.Fra 2011 er kompetanse og oppgaver på arkivogmuseumsområdet som lå til tidligere ABMutvikling,overført til Norsk kulturråd. Kulturrådethar etter dette om lag 100 ansatte. I 2011 erdet gjennomført en reorganisering, og organisasjonenhar nå fire avdelinger for hhv. forvaltningog administrasjon, kunst, kultur og laboratorium.Sekretariatsoppgaver for styret for Fond for lyd ogbilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekterer fortsatt lagt til Kulturrådets administrasjon,Det vil bli utarbeidet nytt regelverk forNorsk kulturråd.Norge ratifiserte i 2007 UNESCOs konvensjonav 17. oktober 2003 om vern av den immateriellekulturarven. I sin behandling av proposisjonen bakomiteen om ”...en grundig utredning av hvordankonvensjonens definisjon av immateriell kulturarvskal forstås i en norsk sammenheng”. Regjeringenble bedt om å komme tilbake med en sak om dettetil Stortinget. På bakgrunn av Stortingets behandlingbad departementet ABM-utvikling (nå Norskkulturråd) som fagorgan utrede dette spørsmålet.Kulturdepartementet mottok i desember 2010utredningen Immateriell kulturarv i Norge – enutredning om UNESCOs konvensjon av 17. oktober2003 om vern av den immaterielle kulturarven fraABM-utvikling.Utredningen redegjør for ulike områder somkonvensjonen omfatter; bl.a. muntlige tradisjonerog uttrykk, sosiale skikker og ritualer, tradisjonelthåndverk og ulike typer kunnskap og praksis.Utredningen belyser særlig immateriell kulturarvblant urfolk, minoriteter og marginaliserte grupper.Det foreslås å arbeide videre med disse gruppenesimmaterielle kulturarv i samarbeid meddem selv, samt at det bør etableres et nasjonaltregister over relevant kulturarv.Arbeidet med å gjennomføre konvensjonen vilbli fulgt opp av Norsk kulturråd i nært samarbeidmed departementet. Kulturdepartementet leggertil grunn av man i startfasen av gjennomføringenprimært bør konsentrere seg om urfolks og minoritetersimmaterielle kulturarv. Dette er også itråd med øvrige relevante konvensjoner Norgehar ratifisert.Stortinget vil jevnlig på egnet måte bli orientertom framdriften i arbeidet med å gjennomførekonvensjonen i Norge.Departementet arbeider med en stortingsmeldingom kultur og inkludering. Siktemålet medmeldingen er å legge til rette for at kulturfeltet ogfrivillig kultursektor oppleves som relevant ogåpen for alle mennesker, uavhengig av den enkelteskulturelle, sosiale, geografiske og annen bakgrunnDet er viktig at kulturmidlene kommer alledeler av befolkningen til gode. Det er derfor etsentralt mål at kulturelt mangfold blir et selvfølgeligog gjennomgående trekk ved kulturinstitusjonenesvirksomhet. Departementet oppnevnte i2010 en ressursgruppe for større mangfold. Pågrunnlag av institusjonenes rapportering til departementetog ved direkte kontakt har ressursgruppenvurdert hvordan 11 større institusjoner gjennomsin strategi og praksis ivaretar kultureltmangfold. Gruppens rapport ”Mangfold i kunst ogkultur. Syvpunktsstrategi for større mangfold mot2012” (juni 2011) inneholder også forslag omvidere oppfølging fra institusjonene og departementet.Departementet vil vurdere dette i forbindelsemed arbeidet med stortingsmeldingen ominkludering, deltakelse og mangfold.Arbeidsdepartementet og Kulturdepartementethar sammen vurdert mulighetene for organiseringav en norsk skuespiller- og danserallianse,herunder muligheter og begrensninger i norsklovverk. Alliansen skal sikre et antall høyt kvalifisertefrilansskuespillere og -dansere inntekt ogopparbeidelse av trygderettigheter samt mulighetertil å vedlikeholde og utvikle sin kompetanseutenom oppdrag. Det videre arbeidet med utredningog eventuell etablering er overtatt av initiativtakerneNorsk Skuespillerforbund og NorskeDansekunstnere. Det er satt av midler til oppstartav en felles skuespiller- og danserallianse i løpetav andre halvår 2012 i redusert omfang.Innenfor det kunstnerpolitiske området er detforeslått opprettet 10 nye arbeidsstipend i 2012.Departementet arbeider med en stortingsmeldingom visuell kunst. Dette er den første helhetligegjennomgangen av feltet i form av en egenmelding til Stortinget. Siktemålet med meldingen

2011–2012 Prop. 1 S 61Kulturdepartementeter å belyse aktuelle problemstillinger, samt ådrøfte hvordan en sikrer et godt tilbud over helelandet og god forvaltning av de ressurser som erstilt til disposisjon til visuell kunst.I 2009 la regjeringen fram plandokumentet fornorsk arkitekturpolitikk, arkitektur.nå. Regjeringensvisjon er at god arkitektur skal bidra til høylivskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universeltutformede byggverk og omgivelser. Dokumentetpeker på tre hovedutfordringer for arkitekturfeltet:– bærekraft- og klimautfordringen– endrings- og transformasjonsutfordringen– kunnskaps- og innovasjonsutfordringenArkitektur.nå er starten på et arbeid som skal følgesopp og videreutvikles. Oppfølgingen pågår iregi av de ansvarlige departementer og underliggendeinstitusjoner og etater og drøftes jevnlig idialog med fagfeltet. Det arrangeres jevnlig oppfølgingssymposierom arkitekturpolitikken, derman vurderer status og legger strategier forvidere arbeid innen arkitekturfeltet. Det førsteoppfølgingssymposiet ble avholdt høsten 2010.Kulturdepartementet er godt i gang med oppfølgingenav relevante tiltak i samarbeid med bl.a.Norsk Form.En gjennomgang av Rikskonsertene ble anbefaltav Løken-utvalget i 2008, og senere i St. meld.nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmiskmusikk. I meldingen ble det også varslet en vurderingav hvorvidt deler av midlene Rikskonsertenedisponerer til offentlig konsertvirksomhet børinngå i ordninger under Norsk kulturråd. Direktoratetfor forvaltning og IKT leverte på oppdragfra daværende Kultur- og kirkedepartementet i2009 rapporten Nye tider – nye takter? En gjennomgangav Rikskonsertene. Rapporten og den påfølgendehøringsrunden avdekket et behov foravklaring av Rikskonsertenes rolle som produsentog leverandør av offentlige konserter. En slikgjennomgang ble varslet i Prop. 1 S (2010–2011)for Kulturdepartementet, og er gjennomført høsten2010 og våren 2011 i dialog med Rikskonsertene,Norsk kulturråd og andre sentrale aktørerinnenfor musikkfeltet.Det har skjedd vesentlige endringer i forutsetningenefor Rikskonsertenes virksomhet sidenetableringen i 1968, særlig de siste årene. Antalletprofesjonelle musikere har økt kraftig, likeledesantallet konserter, arrangører og musikkfestivaler.Arrangørkompetansen i regionene er somfølge av dette blitt styrket, og arrangørmiljøene erunder oppbygging over hele landet. Flere aktørerhar påpekt at deler av Rikskonsertenes offentligekonserter opererer i et felt som allerede er dekket.Det er på denne bakgrunn igangsatt en prosessfor å legge om den offentlige konsertvirksomheteni Rikskonsertene i sin nåværende form,med virkning fra andre halvår 2012, jf. ogsåomtale i Prop. 120 S (2010-2011) Tilleggsbevilgningerog omprioriteringer i statsbudsjettet 2011.Deler av midlene til offentlig konsertvirksomhet iRikskonsertene vil bli overført til tilskuddsordningenefor arrangører og musikere under Norskkulturråd. En styrking av disse ordningene vilbidra til å utvikle og bygge opp arrangørmiljøer ihele landet og til at musikere kan turnere i størredeler av landet.Tilskuddsordningene til arrangører og musikerei Norsk kulturråd skal innrettes slik at de ienda større grad kan sikre god geografisk spredningog nå ut til flere desentraliserte konsertarenaer,spesielt for ungdom. For å få bedre oversiktover resultatene av ordningene, vil det i forbindelsemed opprettelsen av en søknadsportal iNorsk kulturråd bli utarbeidet et system for registreringog systematisering av data for antall konserter,publikumstall og geografisk spredning irapporteringskravene for ordningene.Deler av midlene som har inngått i Rikskonsertenesoffentlige konserter omdisponeres ogsåinnenfor Rikskonsertenes virksomhet til å utviklenye konsertprogram tilpasset mindre steder ogandre arenaer, som arbeidsplasser og institusjoner.Den nye konsertvirksomheten i Rikskonsertenevil ha utgangspunkt i skolekonsertordningen,ved at musikere som allerede turnerer gjennomskolekonsertene, også holder kvelds- ogarbeidsplasskonserter. Det vil fra høsten 2011 bliigangsatt et prøveprosjekt med kombinasjonsturneerinnenfor alle sjangre og i flere landsdeler.Prøveprosjektet vil være et godt utgangspunkt forvidere utvikling av kombinasjonsturneer i Rikskonsertene.Oslo World Music Festival skilles ut av Rikskonsertenefra 1. januar 2012. Departementet vilarbeide for å finne en organisatorisk løsning somsikrer at festivalens egenart og den unike kompetansenfestivalen har bygget opp blir videreført.Det er et mål at festivalen utvikles videre som endel av verdensmusikkmiljøet, og det er aktuelt ågå i dialog med andre knutepunktfestivaler for eteventuelt organisatorisk samarbeid.Departementet har som ledd i oppfølging avSt. meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt og Innst.S. nr. 168 (2007-2008) evaluert knutepunktinstitusjoneneMolde International Jazz Festival, Olavsfestdageneog Kortfilmfestivalen i Grimstad. Evalueringeneble gjennomført i løpet av høsten 2010

62 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetog våren 2011. Institusjonene selv og de regionaletilskuddsparter har vært trukket inn i arbeidet.Norsk kulturråd har gitt en kunstfaglig vurderingav knutepunktene Molde International Jazz Festivalog Olavsfestdagene. Norsk Filminstitutt hargitt en tilsvarende vurdering av Kortfilmfestivalen.Andre festivaler og aktører innenfor sammefelt er også konsultert i løpet av prosessen. Departementethar ikke funnet grunnlag for å foreslåendringer i de tre institusjonenes knutepunktstatuspå bakgrunn av evalueringen, men vil fortsettedialogen med institusjonene om de utfordringerog mangler som er avdekket.Departementet vil bl.a. på bakgrunn av disseevalueringene vurdere hvordan videre oppfølgingav knutepunktenes måloppnåelse best kan gjennomføres.Erfaring fra evaluering av knutepunktinstitusjonenevil også tjene som delgrunnlag for gjennomføringav evaluering av utvalgte kunstinstitusjoner.I 2012 vil det bli gjennomført en ny pilotmed evaluering av scenekunstinstitusjoner. Det vilbl.a. bli lagt vekt på å belyse utviklingen i institusjoneneskvalitet både når det gjelder kunstneriskproduksjon og andre sider ved deres virksomhet.Departementet har høsten 2010 og våren 2011utredet mulighetene for å opprette et nytt knutepunktfor countrymusikk, og et slikt knutepunktble utlyst med søknadsfrist 1. mai d.å. På bakgrunnav innkomne søknader, møter med representanterfor festivalene og tilskuddpartene samtorganisasjoner innenfor countryfeltet, foreslårdepartementet at Norsk Country Treff i Breim tildelesknutepunktstatus fra 2012.Departementet viderefører satsningen på kor ibudsjettet for 2012. Tilskuddene til Det NorskeSolistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices, VokalNord og Kor Vest foreslås styrket. Departementetforutsetter at Norsk kulturråd som et minimumviderefører sin satsing på kortfeltet i 2012. Uliketyper kor vil ha mulighet for å søke om ensemblestøtte.Departementet vil i budsjettproposisjonen for2013 komme nærmere tilbake til spørsmålet omett kor skal ha en spesiell rolle og/eller oppgave.Det tas ikke sikte på å bygge opp nye institusjoner.Departementet anser at symfoniorkestrenehar en viktig oppgave i å bidra til utviklingen avkorfeltet i Norge. Departementet mener imidlertidat en eventuell styrking av korvirksomheten isymfoniorkestrene må gjøres innenfor orkestrenesøkonomiske rammer. Orkestrene vil ikke haanledning til å søke om ensemblestøtte.Kulturdepartementet gir tilskudd til eksportog annen profilering av norsk musikk i utlandetgjennom Music Export Norway AS og stiftelsenMIC Norsk musikkinformasjon. De to organisasjonenehar i fellesskap lagt fram en plan for åsamordne og styrke dette arbeidet fra 2012.Departementet forventer at disse planene vil bliutviklet videre. Det skal fra 2012 opprettes en nytilskuddsordning for utenlandsturneer. Departementetvil ta stilling til hvem som skal fordele midlenei tilskuddsordningen bl.a. på bakgrunn avMusic Export Norway og MICs videre beslutningerom samarbeid. Midlene til ordningen er overførtfra tilskuddsordningen for musikere underNorsk kulturfond, jf. kap 323, post 55.I 2011 startet departementet arbeidet med enstrategi for norsk dansekunst. Etter planen skalstrategien være ferdig i 2012, bl.a. etter høring iberørte miljøer. I denne forbindelse er fri dansekunstprioritert budsjettmessig for 2012, jf. kap.324, post 55. Det legges også opp til å bidra til ennødvendig økning av antallet dansere i Nasjonalballetten.Syv region- og distriktsoperavirksomheterforeslås styrket.Departementet har videre lagt opp til å styrkedriften av teatre og musikkinstitusjoner som tar ibruk nye hus i 2011/2012 for å dekke øke øktekostnader til husleie og teknisk drift. Dette gjelderAgder Teater, Kristiansand Symfoniorkesterog Opera Sør, Teatret Vårt og Molde InternationalJazzfestival samt Stavanger Symfoniorkester.Arkivverket har behov for økt magasinkapasitet.Flere av statsarkivene vil ha brukt opp tilgjengeligmagasinkapasitet i løpet av de nærmesteårene. Det er derfor gjennomført en analyse(KS 1) av alternative løsninger for håndtering avarkivmateriale i Arkivverket. Konklusjonen avanalysen er at trinnvis utbygging av et sentraldepotvil være både den mest kostnadseffektiveog den samfunnsøkonomisk beste løsningen. Deter derfor bestemt at det skal etableres et sentraldepot.Det skal legges til rette for trinnvis utbygging.Dimensjonering av depotet og konkretiseringav dets funksjoner skal baseres på samlokaliseringmed Norsk helsearkiv på Tynset.Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument3:13, 2009 – 2010) av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjørearkivene i kommunal sektor eraktivt fulgt opp av Riksarkivaren, og oppfølgingenvil bli ytterligere intensivert. Norsk kulturrådviderefører utviklingsoppgaver på arkivfeltet somtidligere var tillagt ABM-utvikling, bl.a. forvaltningenav tilskuddsordningen for privatarkiver.Gjennom språkmeldingen som Stortinget sluttetseg til i 2009, er det lagt grunnlag for en mer

2011–2012 Prop. 1 S 63Kulturdepartementetoffensiv, strategisk språkpolitikk. Hovedmålet er åstyrke det norske språket, slik at det til enhver tidnyter den status og har den terminologi som krevesfor at det kan fungere som et mest mulig fullverdigspråk på alle samfunnsområder. I dette inngårdet også som et særskilt mål å styrke nynorskspråk og den nynorske skriftkulturen på bredbasis. Språkpolitikken skal ellers fremme detflerspråklige mangfoldet i Norge, det nordiskespråkfellesskapet og det fremmedspråklige kompetansebehovet.Kulturdepartementet har det overordnedespråkpolitiske ansvaret, og Språkrådet har fåttutvidet ansvar som den sentrale koordinerendeinstans og pådriver i språkpolitikken. Språkrådetstradisjonelle forvaltnings- og rådgivningsoppgaverinnenfor språkdyrking og språkrøkt utgjør et viktigfundament for det mer utadrettede språkstyrkingsarbeidet.Departementet vil også vurdere hvordanSpråkrådets virksomhet kan forankres i lov, f.eks.i en mer overordnet språklov slik det ble varslet ispråkmeldingen. Departementet tar sikte på åfremme en melding om en helhetlig språkpolitikki løpet av stortingssesjonen 2012–2013. Meldingenvil bygge på tilstandsrapporter fra Språkrådet.Det er et viktig kulturpolitisk mål å stimuleretil kvalitetsheving og kompetanseutvikling i bibliotekenesamt bidra til å styrke bibliotekene somarenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser.Nasjonalbiblioteket har siden 2010 hatt et overordnetansvar for å bidra til å utforme og gjennomføreen nasjonal bibliotekpolitikk og bidra til åutvikle og styrke bibliotekene i Norge som aktiveog aktuelle samfunnsinstitusjoner. Nasjonalbiblioteketvil i 2012 arbeide med å realisere målet, bl.a.gjennom systematisk og målrettet bruk av utviklingsmidler.Kulturdepartementet vil i 2012 legge fram enproposisjon om revisjon av lov 20. desember 1985nr. 108 om folkebibliotek, som en oppfølging avSt.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek. I meldingenble det vist til at det er behov for å utvikle robusteog omstillingsdyktige bibliotek, som kan tilby alleinnbyggerne bedre bibliotektjenester. I arbeidetmed revisjonen vil dette bli lagt til grunn.Nasjonalbiblioteket er mottaksinstitusjon foralle typer pliktavlevert materiale. Det er behov forå revidere lov 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringspliktfor allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringsloven),bl.a. med sikte på at den er bedretilpasset den teknologiske utviklingen. Loven måomfatte alle typer medium og tilgjengeliggjøring ialle former. Kulturdepartementet følger dette oppi nær kontakt med Nasjonalbiblioteket.Nasjonalbiblioteket startet i 2006 en digitaliseringssatsingder målet er å digitalisere hele samlingen.Et nytt digitaliseringsbygg i Rana vil ståklart mot slutten av 2011. Det nye bygget skal gibedre fasiliteter til digitalisering av skriftlig materiale.En av basisfunksjonene for Nasjonalbiblioteketer oppbevaring og fjernutlån av bøker somandre bibliotek ikke har plass til. Denne virksomhetenbidrar til effektiv ressursbruk i det norskebiblioteksystemet. Automatlageret som benyttestil formålet er fullt, og må utvides. Nytt automatlagerer under planlegging.Ett eksemplar av alle dokumenter som bliravlevert ifølge lov om avleveringsplikt, blir oppbevarti sikringsmagasin i fjellet i Rana. Kapasiteten idet eksisterende magasinet er oppbrukt. Kapasitetenmå derfor utvides. Et nytt fjellmagasin erunder planlegging.Driften av Nasjonalbiblioteket styrkes blantannet slik at institusjonen får dekket et presserendebehov for mer plass til digitalisering og tilretteleggingfor bruk av samlinger etc. Likeledesfår Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek bedre rammevilkårfor produksjon og formidling av materialetilrettelagt for synshemmede.Det nasjonale museumsnettverket er Kulturdepartementetsinstrument for å oppfylle kulturpolitiskemålsettinger på museumsfeltet. Det sistetiåret har vært preget av strukturelle endringerfor å få på plass en institusjonsstruktur som gir enkvalifisert tilnærming til både bevaringsfunksjonene,kunnskapsoppbyggingen og formidlingsoppgavene.Å håndtere det brede spekter av krevendefaglige oppgaver som moderne museumsvirksomhetinnebærer, forutsetter institusjoner aven viss størrelse. Mye er oppnådd, men i enkeltedeler av landet er det behov for ytterligere konsolideringerfor å skape mer bærekraftige museer.Ethvert museum har ansvar for å styrke sinfaglige profil. Fra statlig side legges det vekt på åstyrke samarbeidet mellom institusjonene. Destørste utfordringene synes å knytte seg til samlingsforvaltningen,herunder bevaringen av de omlag 5 000 kulturhistoriske bygningene som museeneforvalter. For å ta vare på disse må museeneha tilgang til håndverkere som mestrer gamle ferdigheter.På en rekke områder har museenebehov for at tradisjonelle håndverk holdes i hevd;i mange tilfeller er dette avgjørende både for bevarings-og formidlingsarbeidet.

64 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetHovedprioriteringer 2012Budsjettforslaget for 2012 innebærer en økning på322,2 mill. kroner under programkategori 08.20.Korrigert for rammeoverføringer til andre departementerog budsjettekniske endringer underRikskonsertene, til sammen 13,3 mill. kroner,øker rammen med 335,5 mill. kroner.Det er lagt inn økninger bl.a. til følgende kulturformål:Kunstnerpolitikk: 21,0 mill. kroner, herunder– 6,1 mill. kroner i økning til stipend, 10 nyearbeidsstipend for kunstnere– 12,6 mill. kroner i økning til vederlagsordningerfor kunstnereVisuell kunst: 15,3 mill. kroner– 7,5 mill. kroner i økning til diverse institusjonerog formidlingstiltak og ordninger under Norskkulturfond, herunder 0,5 mill. kroner til Norskkritikerlag, 1,8 mill. kroner til Bergen Kunsthallog 0,3 mill. kroner til Vestfossen Kunstlaboratorium– i tillegg kommer investeringstilskuddpå 2 mill. kroner til Bergen Kunsthall og1 mill. kroner til Haugar Vestfold Kunstmuseum– 7,8 mill. kroner i økning til Nasjonalmuseet forkunst, arkitektur og designMusikk: 62,2 mill. kroner– 4,7 mill. kroner i økning til arrangørordningenunder Norsk kulturfond– 7,3 mill. kroner i økning til musikerordningenunder Norsk kulturfond til turneer innenlands.Ordningen er samtidig redusert med 4 mill.kroner som overføres til ny tilskuddsordningfor utenlandsturneer– 33,2 mill. kroner i økning til orkestrene, herunder3,7 mill. kroner til nye orkesteravtaler– 5,4 mill. kroner til knutepunktfestivalene, nyttknutepunkt for countrymusikk er foreslåttmed et tilskudd på 1,2 mill. kroner– 11,6 mill. kroner i økning til diverse musikktiltak,herunder 3 mill. kroner til økt korsatsing,0,9 mill. kroner til Dissimilis, 0,8 mill. kroner tilDokkhuset Scene, 1,2 mill. kroner til Riksscenen,0,7 mill. kroner til Rådet for folkemusikkog folkedans, Bygda Dansar– bevilgningsforslaget til Rikskonsertene erredusert som følge av omleggingen av offentligekonserter fra 2. halvår 2012.Scenekunst:86,0 mill. kroner– 3,9 mill. kroner i økning til Riksteatret, herunder1 mill. kroner til figurteater– 7,1 mill. kroner i økning til ordninger underNorsk kulturfond, herunder 4 mill. kroner tildansetiltak– 20,4 mill. kroner i økning til Den Norske Opera& Ballett, herunder 5,9 mill. kroner til Nasjonalballettenog verdibevarende vedlikehold– 5,6 mill. kroner i økning til region- og distriktsoperaog 1,1 mill. kroner til operavirksomhet iTrondheim Symfoniorkester– 15,1 mill. kroner i økning til de nasjonaleteatrene– 24,0 mill. kroner i økning til de regionaleteatrene– 3,0 mill. kroner til oppstart av en skuespiller- ogdanserallianse– 6,8 mill. kroner i økning til andre teatre ogscenekunsttiltakSpråk, litteratur og bibliotek: 37,7 mill. kroner– 21,1 mill. kroner i økning til Nasjonalbiblioteket– 1,6 mill. kroner i økning til Norsk lyd- ogblindeskriftbibliotek– 1,6 mill. kroner i økning til Språkrådet– 5,8 mill. kroner i økning til litteraturformålunder Norsk kulturfond– 7,6 mill. kroner i økning til diverse tiltak, herunder3,0 mill. kroner til inkluderingstiltak,0,5 mill. kroner til Norsk Litteraturfestival og0,5 mill. kroner til Nynorsk PressekontorMuseer og kulturvern: 58,5 mill. kroner– 48,7 mill. kroner i økning til Det nasjonalemuseumsnettverket– 9,8 mill. kroner i økning til diverse tiltakArkivformål: 24,4 mill. kroner– 23,4 mill. kroner i økning til Arkivverket, herunder6,3 mill. kroner knyttet til håndtering avarkivmateriale fra berørte departementer etter22. juli 2011– 1,0 mill. kroner i økning til diverse tiltak, herunder0,5 mill. kroner til ArbeiderbevegelsensArkivAllmenne kulturformål: Her nevnes bl.a.– 3,0 mill. kroner i økning til Sametinget– 5,5 mill. kroner som avsetning til inkluderingstiltak

2011–2012 Prop. 1 S 65KulturdepartementetNasjonale kulturbygg: Bevilgningsforslag i 2012:168,5 mill. kroner som foreslås fordelt slik:– 64,0 mill. kroner til Kilden Teater- og Konserthus– 39,0 mill. kroner til konserthus i Stavanger– 5,5 mill. kroner til Norsk Bergverksmuseum– 12,0 mill. kroner til INSPIRA science senter– 25,0 mill. kroner til Kulturkvartalet i Bodø– 20,0 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriskesenter– 1,0 mill. kroner til Haugar Vestfold Museum– 2,0 mill. kroner til Bergen KunsthallDe ovenfor nevnte økningene til museer og arkivomfatter i alt en sum på 10 mill. kroner til forberedelseav Grunnlovsjubileet, herunder:– 7,4 mill. kroner til inventarprosjekt ved Eidsvollsbygningen– 1,6 mill kroner til istandsetting av Bogstad gård– 1,0 mill. kroner til Arkivverket for å styrke egnejubileumstiltak og samarbeidstiltakI tillegg foreslås det bevilget følgende midler tilkulturbygg under Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementets budsjett:– 66,0 mill. kroner til prosjektering av nytt byggtil Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur ogdesign– 120,0 mill. kroner til rehabilitering av Eidsvollsbygningen– 30,0 mill. kroner til Saemien Sijte– 41,0 mill. kroner til nytt bygg ved Norsk reiselivsmuseumKulturinstitusjonenes regnskap for 2010 –forhold vedr. pensjonDet er foretatt endringer i reglene for regnskapsføringav pensjon vedrørende inntektsføring avoppbygde avsetninger til AFP-forpliktelser somtidligere er ført som gjeld i selskapenes balanse.Regnskapsforskriftene forutsetter at beløpetføres via driftsregnskapet som inntekt, noe somgir et overskudd til styrking av egenkapitalen. Forflere institusjoner viser resultatet i 2010 – og egenkapitalen– dermed et høyere nivå enn om regnskapethadde vært avlagt etter forrige års regnskapsprinsipper.Noen institusjoner har imidlertidfor 2010 valgt å beholde den tidligere AFP-avsetningensom gjeld i balansen som avsetning for åmøte framtidig merkostnad.Andre institusjoner, bl.a. museer som nylig harblitt konsolidert, begynte for første gang i 2010 åbalanseføre framtidige pensjonsforpliktelser.Dette medførte negativ egenkapital for enkelteberørte institusjoner. Den finansielle situasjonen idisse institusjonene synes imidlertid ikke tilsvarendesvekket.Forutsetninger for statlig tilskuddDet er en forutsetning for statlig tilskudd at tilskuddsinstitusjonerhar kontinuerlig drift og kanvise til virksomhet i samsvar med de fastsattemålene. Det er videre en forutsetning at institusjonenefølger de lover og regler som gjelder forarbeidslivet.Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjoneneog knutepunktinstitusjonene, jf. kap. 322,kap. 323, kap. 324, kap. 326 og kap. 328, er deltmellom staten og regionen. Det er en forutsetningfor statstilskuddet at regionen bevilger sin andel,jf. forslag til vedtak V, nr. 1, 2 og 3. Vilkårene forstatlig tilskudd til drift av disse institusjonene blirfastsatt etter samråd med de regionale bidragsyterne.Ytterlige vilkår for driftstilskudd må godkjennesav departementet.Institusjonene må sikre at driften er økonomiskforsvarlig, herunder at likviditeten i institusjoneneer god, at bygninger og utstyr blir vedlikeholdt,og at det blir avsatt tilstrekkelige midler tilfri egenkapital som sikkerhet mot uforutsettekostnads- og inntektssvingninger.Det vil ikke bli gitt statlig støtte til gjeldssanering.Et eventuelt årsunderskudd må dekkes gjennomoverføringer fra fri egenkapital eller overdriftsbudsjettet i påfølgende budsjettår. I særskiltetilfeller kan det gis anledning til å dekke innårsunderskuddet over en lengre tidsperiode ennett år. Departementet vil i den sammenhengskjerpe kravene til institusjonenes økonomistyringog kontroll.Institusjonene skal målrette virksomheten ogutvikle styringssystemer som sikrer god kunstnerisk,faglig og publikumsmessig måloppnåelse, ogsom gir god ressursforvaltning. Reduksjon i tilskuddetvil bli vurdert dersom disse kravene ikkeivaretas på en tilfredsstillende måte.Viktige hensyn som skal ivaretas iinstitusjoneneBarn og ungeDet er et mål å gi alle barn og unge et kulturtilbudsom er likeverdig med det de voksne får. Alle tilskuddsinstitusjonenebør derfor utvikle former ogformidlingstiltak særlig rettet mot denne gruppen.Slik vil det tilrettelegges for at barn og unge får opplevelserog kunnskap som kan danne grunnlag forderes egne kreative aktiviteter og kulturforståelse.

66 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetLikestillingTilskuddsinstitusjonene skal sikre en jevn rekrutteringav kvinner og menn. Dette er et viktig siktemålbåde når det gjelder ledende, kunstneriske,faglige, administrative og tekniske stillinger. Ogsåved sammensetning av styrer, råd og utvalg målikestillingsperspektivet hensyntas.MangfoldDet er en forutsetning at institusjoner som mottartilskudd skal legge vekt på de perspektiver ogutfordringer som knytter seg til kulturelt mangfold.Det legges til grunn at institusjoner skalgjenspeile det kulturelle mangfoldet som finnes idet norske samfunnet.EgeninntekterAlle tilskuddsmottakere skal utnytte sitt egeninntektspotensialeog må aktivt arbeide for å utviklesine inntektskilder. Det er derfor viktig at institusjonenesikrer finansieringen av sin virksomhetogså gjennom andre bidrag enn det offentlige tilskuddet.Departementet vil følge opp dette i dialogmed den enkelte virksomhet.Kap. 320 Allmenne kulturformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77 61 401 109 722 112 47121 Forskning og utredning 3 500 5 50051 Fond for lyd og bilde 28 722 29 612 30 53052 Norges forskningsråd 4 619 4 762 4 91053 Sametinget 65 353 67 379 70 37955 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 56 43 187 44 526 45 90656 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 55 22 167 22 85460 Den kulturelle spaserstokken og kulturkortfor ungdom 19 25073 Nasjonale kulturbygg, kan overføres 174 816 164 000 168 50074 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd,kan overføres 165 894 224 258 218 74375 Kulturprogram, kan overføres 7 319 10 647 10 97777 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- ogarkivfeltet, kan nyttes under post 01 24 894 35 36078 Ymse faste tiltak 31 268 30 160 29 71479 Til disposisjon, kan nyttes under post 01 14 984 19 277 7 28382 Nobels Fredssenter 25 353 26 139 26 94984 Pilegrimssatsing 5 000 5 155 5 315Sum kap. 0320 627 916 786 198 814 641

2011–2012 Prop. 1 S 67KulturdepartementetKapitlet omfatter Norsk kulturråd, Norsk kulturfondog Fond for lyd og bilde. Videre omfatterkapitlet bevilgninger til kulturbygg, Nobels Fredssenter,deltakelse i EUs kulturprogram, prosjekterpå kulturområdet under Norges forskningsråd,samiske kulturformål, Den kulturelle spaserstokkenog kulturkort for ungdom, prosjekt- og utviklingstiltakpå museums- og arkivfeltet, pilegrimssatsing,ulike faste tiltak og departementets disposisjonspostfor engangstiltak.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelleprosjekter2. bidra til å fremme produksjon og formidling avinnspillinger i lyd og bilde3. verne om kulturarven, herunder å styrke arkivog museum, fremme kunnskaps- og kulturformidling,fremme utvikling av digitalt innholdog tjenester og sikring av samlinger4. bidra til oppføring av kulturbygg som har ennasjonal oppgave, en landsomfattende funksjoneller en viktig landsdelsfunksjon.I tillegg til ovennevnte mål, vises det til viktigehensyn – bl.a. tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelseav likestilling og mangfoldsperspektiv –som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner,jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.Det foreslås bevilget til sammen 540 mill. kronertil Norsk kulturfond fordelt slik:(i 1 000 kr)2010 2011 2012Kap. 320 Allmenne kulturformål 43 187 66 693 68 760Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom 24 579 28 341 29 220Kap. 323 Musikkformål 126 277 152 844 164 751Kap. 324 Scenekunstformål 77 419 99 351 106 430Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 149 826 154 871 160 672Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål 9 522 9 817 10 121Sum 430 810 511 917 539 954Fondet har som formål å stimulere skapende virksomhetinnenfor litteratur og kunst, verne om kulturarvenog formidle kulturgodene til så mangesom mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfondlegger Norsk kulturråd vekt på å støttenyskapende kunst og stimulere nye kunstneriskeuttrykksformer, nye formidlingsmåter og kultureltmangfold. Viktige forsøks- og utviklingsprosjekterskal evalueres.Institusjoner og virksomheter med fast årligtilskudd skal som hovedregel ikke søke Norskkulturfond om tilskudd.Budsjettforslag 2012Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes underpost 77Norsk kulturråd forvalter Norsk kulturfond oghar forvaltnings- og rådgivningsoppgaver innenforhele kulturområdet. Norsk kulturråds administrasjoner også tillagt sekretariatsfunksjonenefor Fond for lyd og bilde og Utvalget for statensstipend og garantiinntekter for kunstnere.Husleiemidler tilsvarende 1,7 mill. kroner eroverført til kap. 326, post 01. Lønnsmidler tilsvarendehalvtårsvirkning for fire stillingar er overførtfra kap. 323, post 01, jf. omtale under kap. 323,postene 01 og 55.Det foreslås en økning på 1 mill. kroner tilvidere utvikling av en felles internettportal for tilskuddfra ulike kilder som Norsk kulturfond,Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som Norsk kulturråd får i merinntekterunder kap. 3320, post 01 Ymse inntekter og regnskapsførteinntekter under kap. 3320, post 03Refusjon, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.Post 21 Forskning og utredningPosten omfatter i hovedsak midler til utredninger,kunnskapsoppsummeringer og forskning. Kultur-

68 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetfeltet har i de siste seks årene vært kjennetegnetav økt ressurstilførsel, et økt aktivitetsnivå ogstørre mangfold av kulturuttrykk. Dette, sammenmed endringer på andre samfunnsområder, stillernye krav til kunnskap om kulturfeltet, både somhandlingsgrunnlag for aktørene i kulturlivet, fordem som utformer og iverksetter kulturpolitikken,for alle som bruker det store mangfoldet avkulturaktiviteter og for samfunnet ellers. Behovetfor kunnskap er stort og spenner bredt, og kunnskapom kulturpolitikkens konsekvenser i samfunneter etterspurt i økende grad. Kulturdepartementethar et mål om å etablere et grunnlag former systematisk bruk av forskning og utvikling ipolitikkutformingen. Som et ledd i dette, har detblitt satt ned et eksternt FoU-utvalg som skal giinnspill til en framtidig forskningsstrategi for heledepartementet. Utvalget leverer sin utredninginnen utgangen av april 2012. Kulturutredningen2014 er igangsatt, og har som mål å få overordnetkunnskap om effekter av den kulturpolitikkensom har vært ført i perioden omfattet av Kulturløftet.Kulturutredningen skal også foreta en vurderingav de viktigste utfordringene som kulturpolitikkenstår overfor i årene framover. Posten økesmed 2 mill. kroner for å understøtte disse utvalgenesarbeid. Det foreslås å sette av 5,5 mill. kronertil formålet i 2012.Post 51 Fond for lyd og bildeFondet skal fremme produksjon og formidling avinnspillinger av lyd- og filmopptak og fordeles tilbeste for rettighetshavere innenfor musikk, sceneog film. Tiltak som stimulerer utviklingen av enlevende barne- og ungdomskultur og kultureltmangfold skal vektlegges ved tildelinger fra fondet.Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjontil rettighetshavere for lovlig kopiering avderes verker til privat bruk. Det er avsatt midler tilen kompensasjonsordning med individuell fordelingtil rettighetshavere som er omtalt underkap. 337 Kompensasjon for kopiering til privatbruk, post 70 Kompensasjon.verdi endres, forskyves, overføres og tilegnes.Prosjektene har relevans for både kunstfeltet ogfor arkiv, bibliotek og museum.Post 53 SametingetMidler til samiske tiltak under Kulturdepartementetsbudsjett er i hovedsak samlet under post 53Sametinget. Bevilgningen skal dekke tilskudd tilfølgende formål: samiske musikkfestivaler,samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag,utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner,Beaivváš Samiske Nasjonalteater, stedsnavntjenestenog oppfølging av samisk språklov, Sametingetsbibliotek og mobilbibliotektjeneste, tidsskriftetNuortanaste og samiske museer.Bevilgningen under post 53 overføres til ogblir disponert av Sametinget. For 2012 foreslårdepartementet en bevilgning på 70,4 mill. kronertil Sametinget.I tillegg kommer midler til Riddu Riđđu-festivalenunder kap. 323, post 72, midler til Samiskbibliografi under kap. 326, post 01, driftsbevilgningtil Samisk arkiv under kap 329, post 01, støttetil samiske filmproduksjoner under kap. 334, post73 og tilskudd til samiske aviser under kap. 335,post 75.Post 55 Norsk kulturfond - ettårigprosjekttilskudd, kan nyttes under post 56Det foreslås en samlet avsetning til allmenne kulturformålunder Norsk kulturfond under postene55 og 56 på 68,8 mill. kroner.Midlene skal nyttes til tverrfaglige satsingerog til prosjekter innenfor avsetningene til kulturbygg/romfor kunst, forskning og utvikling,barne- og ungdomskultur og andre formål.Post 56 Norsk kulturfond - flerårigprosjekttilskudd, kan nyttes under post 55Jf. omtale under post 55.Under denne posten gis det tilsagn om tilskuddtil prosjekter for flere år.Post 52 Norges forskningsrådPosten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdetunder Norges forskningsråd. Et femårigkulturforskningsprogram er iverksatt forperioden 2008-2012. Programmets mål er å styrkelangsiktig, grunnleggende kulturforskning somkan bidra til kunnskap om hvordan kulturellefenomener tilskrives verdi og hvordan kulturellPost 60 Den kulturelle spaserstokken ogkulturkort for ungdomGjennom Den kulturelle spaserstokken skal eldrefå et kulturtilbud som holder høy, profesjonell kulturfagligkvalitet. Den kulturelle spaserstokken eren oppfølging av St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring,muligheter og mening. Framtidas omsorgs-

2011–2012 Prop. 1 S 69Kulturdepartementetutfordringer fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet.Gjennom økt samarbeid mellom kultursektorenog omsorgssektoren skal det legges til rettefor og utvikles gode kunst- og kulturprosjekter foreldre innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk.Midlene skal nyttes til profesjonell kunst- og kulturformidlingav høy kvalitet etter modell fra Denkulturelle skolesekken.Det er kommunene som har anledning til åsøke. Tilskuddet skal ikke komme til erstatningfor kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagtesatsninger eller tiltak som allerede er sikretfinansiering. Det stilles krav om rapportering frakommunen.I 2012 utgjør tilskuddet til Den kulturellespaserstokken i alt 29,7 mill. kroner, med hhv.14,4 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementetog 15,3 mill. kroner fra Kulturdepartementet.Av Kulturdepartementets tilskudd skal 1 mill.kroner gå til Norsk Pensjonistforbunds arbeidmed kultur og kulturtiltak for å bidra til økt livskvalitetog bedre helse for eldre. Bevilgningen erfra 2012 ompostert fra kap. 314, post 76.Kulturkort for ungdom skal gi ungdom billigerebilletter til et bredt spekter av kulturarrangementer.Formålet er å få ungdom til å benytte segoftere av kulturtilbudene og å rekruttere nyepublikummere. Fylkeskommunene kan søke ommidler. Fylkeskommunen skal bidra med en egenandelsom er høyere enn statens tilskudd og skalstå for gjennomføringen. En stor andel av de totalemidlene skal gå til aktivitet. Det statlige tilskuddettil kulturkort for ungdom er videreført med3,9 mill. kroner for 2012.Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføresUnder denne posten gis det tilskudd til bygningerog lokaler for institusjoner og tiltak som har ennasjonal oppgave, en landsomfattende funksjoneller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kanvære ombygging av eksisterende bygning og/eller nybygg. Byggeprosjektene skal dekke behovfor forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller øktsikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektoniskkvalitet.I behandlingen av søknader om tilskudd blirdet krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretarformålene for budsjettposten, det kulturfagligegrunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet medandre institusjoner som ivaretar formålet og eventuelleaktiviteter ut over hovedformålet.Søknader om tilskudd skal omfatte bl.a. prosjektmateriale,investeringsbudsjett, finansieringsplanmed tilsagn om finansiering, framdriftsplanog likviditetsplan. Nye institusjoner skali tillegg redegjøre for styring og organisering.Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skalvære dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonenvurderes i hvert enkelt tilfelle.Søkerne skal også sende inn utgifts- og inntektsbudsjettfor framtidig finansiering av driften avinstitusjonen eller tiltaket, inkludert utgifter til forvaltning,drift og vedlikehold av den nye bygningen.Tilskuddene vil variere med prosjektenes størrelseog type. Hovedregelen vil være at den maksimaletilskuddsandelen er 1/3 av den delen avprosjektet som er i samsvar med de ovenfornevnte målene for posten. For prosjekter som harkrav på refusjon av merverdiavgift, skal tilskuddsandelenberegnes med utgangspunkt i tilskuddsberettigetprosjektkostnad fratrukket merverdiavgift.I vurderingen av tilskudd til nye prosjekter vildepartementet ta utgangspunkt i følgende prinsipper:1. prosjektet er forankret blant prioriteringer imeldinger eller proposisjoner som er behandletav Stortinget2. prosjektet er tilstrekkelig planlagt, og er realiserbart3. ansvaret for øvrig finansiering er sikret4. ansvaret for gjennomføring, fullfinansiering ogframtidig drift er dokumentert5. framtidig finansiering av driften av institusjoneneller tiltaket, inkludert utgifter til forvaltning,drift og vedlikehold av den nye bygningen,er avklart.Bevilgningsforslag 2012Kulturdepartementet foreslår for 2012 en bevilgningpå 168,5 mill. kroner. I tillegg foreslår departementeten tilsagnsramme på 470,3 mill. kronerutover bevilgningen for 2012, jf. forslag til vedtakIII.

70 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetProsjekter1 Tilskuddsrammen er ikke fastsatt.VedtaksårSamlettilskuddTidligerebevilgetForslag2012(i mill. kroner)Gjenstår tilsenere årKilden Teater- og konserthus forSørlandet 2005 408,0 155,0 64,0 189,0Nytt konserthus i Stavanger 2005 250,0 98,0 39,0 113,0Norsk Bergverksmuseum 1 2009 12,5 5,5INSPIRIA science center 2009 40,0 24,0 12,0 4,0Kulturkvartalet i Bodø 2009 161,0 35,0 25,0 101,0Aust-Agder kulturhistoriske senter 2011 86,8 10,0 20,0 56,8Bergen Kunsthall 6,0 2,0 4,0Haugar Vestfold Kunstmuseum 3,5 1,0 2,5Sum 955,3 334,5 168,5 470,3Kilden Teater- og KonserthusByggeprosjektet gjennomføres av Kilden TeaterogKonserthus for Sørlandet IKS. Arealet for Kildeninkludert verkstedbygg er planlagt til 15 874kvm. brutto. Bygget vil inneholde lokaler for bl.a.Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester ogOpera Sør. Kostnadsrammen er 1 645 mill. kroneri prisnivået juli 2010. Rammen for det statlige tilskuddeter 408,0 mill. kroner. Byggingen vil væreferdig i løpet av 2011. Planen er å åpne Kilden forpublikum i 2012. Det foreslås 64 mill. kroner i byggetilskuddi 2012.Nytt konserthus i StavangerByggeprosjektet gjennomføres av Nytt konserthusi Stavanger IKS. Arealet for konserthuset erplanlagt til 13 800 kvm. brutto. Det vil inneholdelokaler for bl.a. Stavanger Symfoniorkester. Kostnadsrammener på 1 225 mill. kroner. Rammen fordet statlige tilskuddet er 250,0 mill. kroner. Byggingener igangsatt og skal etter planen være ferdigvåren 2012. Planen er å åpne konserthuset forpublikum i september 2012. Det foreslås 39 mill.kroner i tilskudd i 2012.Norsk BergverksmuseumEt nytt bygg på 3 300 kvm. for å ivareta arbeidsmiljøkravog sikkerhet og for å gi riktige lys- ogklimaforhold i bevaringen og formidlingen avgjenstander, foto og arkiver, planlegges av Statsbygg.Skisseprosjektet skal etter planen være ferdighøsten 2011. Departementet vil komme tilbakemed opplysninger om kostnadsramme, tilskuddsrammeog framdriftsplan etter at forprosjekteter behandlet. For 2012 foreslås 5,5 mill.kroner i tilskudd.INSPIRIA (tidl.Science Center Østfold)Science Center Østfold Eiendom AS har ansvaretfor gjennomføring og fullfinansiering av prosjektet.Kostnadsrammen for vitensenteret og kontorseksjonsom skal leies ut er 180,1 mill. kroner.Rammen for det statlige tilskuddet er 40,0 mill.kroner. Vitensenteret INSPIRIA ble åpnet i 2011.Det foreslås 12 mill. kroner i tilskudd i 2012.Kulturkvartalet i BodøBodø kommune er byggherre for et nytt kulturkvartalmed konsert- og teaterhus, visningsromfor billedkunst, blackboks, kultur- og ungdomskaféog bibliotek. De fire første hoveddeleneer planlagt til 11 721 kvm. brutto. Konsert- og teaterhusetskal ha lokaler for bl.a. Nordnorsk Operaog Symfoniorkester. Bibliotekdelen skal i sin helhetfinansieres av Bodø kommune. Den delen avprosjektet som inngår i beregningsgrunnlaget forstatstilskudd har en kostnadsramme på 637,0 mill.kroner i prisnivået april 2010. Rammen for detstatlige tilskuddet er 161,0 mill. kroner. Byggestarti august 2011 og ferdigstillelse årsskiftet2013/2014. Planen er å åpne bygget for publikum i

2011–2012 Prop. 1 S 71Kulturdepartementetmai 2014. For 2012 foreslås 25 mill. kroner i tilskudd.DnBNOR. Det foreslås 1 mill. kroner i byggetilskuddi 2012.Aust-Agder kulturhistoriske senterAust-Agder fylkeskommune har planleggings- oggjennomføringsansvaret for et nybygg på ca.12 000 kvm. brutto for Aust-Agder kulturhistoriskesenter. Størstedelen av bygget skal disponerestil magasiner og utstillinger. I tillegg vil detinneholde rom for formidling og andre publikumsfunksjoner,administrasjonslokaler, fagtekniskefunksjoner, verksted og rom for driftstekniskefunksjoner. Byggestart er høsten 2011 og ferdigstillelsehøsten 2013. Prosjektet er budsjettert til325,5 mill. kroner inkl. mva. og 260,4 mill. kronerekskl. mva. Kulturdepartementets tilskudd er på86,8 mill. kroner. For 2012 foreslås 20 mill. kroneri tilskudd.Haugar Vestfold KunstmuseumVestfold fylkeskommune er byggherre for byggearbeidenepå Haugar Vestfold Kunstmuseum.Haugar Vestfold kunstmuseum er en del av VestfoldmuseeneIKS. Prosjektet fullfører tidligereombygginger, med sikte på å realisere hele 2. etasjetil utstillingsvirksomhet, ved å flytte resterendekontorvirksomhet til 3. etasje/loft. Prosjektetomfatter utstyr til sikring, som alarmdetektorerog kamera. Dette vil gjøre Haugar Vestfoldkunstmuseum i stand til å ta imot innkjøp ogvidere deponi av Andy Warhols Munch-serie frasin samarbeidsdspartner SparebankstiftelsenBergen KunsthallByggeprosjektet gjennomføres av Bergen Kunsthall,i eget bygg. Prosjektet omfatter ombyggingav første og annen etasje samt etablering av enstørre kjelleretasje, med produksjonslokaler, prosjektromlager, arkiv med publikumsdel, toaletterog garderobe, backstage for artister, resepsjon,salgsareal for kunst og bokhandel, formidlingsavdeling,rom for residencyprogram og kontorlokaler.Prosjektet skal bedre arbeidsforholdene for deansatte, utvide den publikumsrettede virksomhetenog styrke kunsthallen som produksjonssted.Det foreslås 2 mill. kroner i byggetilskuddfor 2012.Statlige kulturbygg og andre kulturbygg som vilfå konsekvenser for driftsbudsjetterBygg for statlige kulturinstitusjoner finansieresenten under Fornyings-, administrasjons- ogkirkedepartementets kap. 2445 Statsbygg, eller avprivate utbyggere. Enkelte byggeprosjekter forikke-statlige institusjoner finansieres også underkap. 2445 Statsbygg eller av private utbyggere.Husleie for slike prosjekter vil måtte dekkesinnenfor bevilgningene på de budsjettkapitlenesom blir berørt fra det tidspunkt husleien løper.Departementet vil komme tilbake med bevilgningsforslagnår dette blir aktuelt.Følgende byggeprosjekter er igangsatt avStatsbygg for statlige institusjoner:ProsjektLokaler i Rana for NasjonalbiblioteketsdigitaliseringNytt automatlager og utvidelse av sikringsmagasini Rana for NasjonalbiblioteketNytt tilbygg og ombygging av lokaler forStatsarkivet i BergenKapittel for driftsbevilgning326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål326 Språk,-litteratur- og bibliotekformål329 Arkivformål

72 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetFølgende planer og byggeprosjekter er igangsatt for ikke-statlige institusjoner:ProsjektForprosjekt for nye lokaler for Saemien SijteForprosjekt for nytt bygg for Nasjonalmuseetfor kunst, arkitektur og designBygging av nytt teater- og jazzhus i MoldeForprosjekt/tiltaksprogram for å ta igjenvedlikeholdsetterslep og oppgradering avNationaltheatrets hovedbygningDetaljprosjekt for restaurering avEidsvollsbygningenBygg for Musea i Sogn og Fjordane, avdelingNorsk ReiselivsmuseumMolde Kulturbygg AS har ansvaret for nytt teaterogjazzhus i Molde. Statsbygg har ansvaret for deandre prosjektene.Post 74 Tilskudd til tiltak under Norskkulturråd, kan overføresUnder denne posten gis det tilskudd til allmennekulturformål, visuell kunst, musikk, scenekunst,litteratur og kulturvern, herunder tilskudd tilinteresseorganisasjoner, regionale strukturer,mindre institusjoner og til tilskuddsordningersom fordeles av landsomfattende organisasjoner.Det legges opp til at tilskuddene ikke skal væretidsavgrenset, og ha en viss beløpsmessig stabilitetfra år til år. Mottakere av tilskudd under kap.320, post 74 kan søke Norsk kulturfond om tilskuddtil særskilte prosjekter.Posten er redusert med om lag 17 mill. kronersom følge av at tilskuddet til vedlikehold avSkværriggerne er flyttet til kap. 328, post 78 og attilskuddsordningen for sikringstiltak for museeneer flyttet til kap. 320, post 77. Tilskuddet til Fellesrådetfor kunstfagene i skolen blir fra 2012 bevilgetunder Kunnskapsdepartementets budsjett.Under denne posten er det lagt inn et tilskuddtil Seanse - senter for kunstproduksjon.Oversikt over tiltak det foreslås midler til for2012 under denne posten og hvilke beløp det bleavsatt til disse i 2011 følger som trykt vedlegg, jf.vedlegg 1.Kapittel og post for framtidig driftstilskudd320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom,post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur ogdesign323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjonerog 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonaleinstitusjoner328 Museums- og andre kulturvernformål,post 70 Det nasjonale museumsnettverket328 Museums- og andre kulturvernformål,post 70 Det nasjonale museumsnettverketDepartementet viderefører satsningen på kormed ytterligere 3 mill. kroner i budsjettet for 2012.Midlene fordeles slik:– Det Norske Solistkor: kr 907 500– Nordic Voices: kr 532 500– Trondheim Voices: kr 532 500– Kor Vest: kr 607 500– Vokal Nord: kr 420 000Departementet forutsetter at Norsk kulturråd for2012 viderefører sin støtte til de kor som får tildelttilskudd under denne posten i 2011. Korene somfår støtte under denne posten vil fortsatt kunnesøke ensemblestøtte.Dansearena Nord får et tilskudd på 0,5 mill.kroner til styrking av produksjon og formidling avdansekunst i Nord-Norge. Tilskuddet kommer itillegg til de midler som Dansearena Nord alleredehar fått tilsagn om fra ordningen for pilotprosjekterfor profesjonelle dansemiljøer underNorsk kulturfond.Tilskuddsordningen til kjøp av musikkinstrumenterfor skolekorps foreslås utvidet til også åomfatte barne- og ungdomsorkestre. Departementetforutsetter at avsetningen til ordningen for2012 settes til 10,5 mill. kroner, hvorav minst0,5 mill. kroner i 2012 skal gå til kjøp av musikkinstrumentertil barne- og ungdomsorkestre.Det foreslås også tilskudd til Dokkhuset Scenemed 0,8 mill. kroner under forutsetning av regionaløkonomisk medvirkning.Tilskuddet til Norsk kritikerlag (kunstkritikk.no)foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

2011–2012 Prop. 1 S 73KulturdepartementetPost 75 Kulturprogram, kan overføresNorge deltar i EUs kulturprogram, Culture Programme2007-2013.Programmet fremmer et felleseuropeisk kulturområdegjennom utvikling av samarbeid mellomkunstnere, kulturarbeidere og kulturinstitusjonerog skal stimulere til framvekst av europeiskmedborgerskap.Programmet omfatter hele kulturfeltet. Gjennomnorsk deltakelse i EUs kulturprogram fårnorske aktører anledning til samarbeid med aktørerfra alle medlemslandene i EU, EFTA-landeneog fra kandidatland til medlemskap i EU.Norsk kulturråd er kontaktpunkt for EUs kulturprogrammed ansvar for informasjon og søknadshjelptil norske kulturaktører. Norge deltarogså med en representant i forvaltningskomiteenfor programmet.EØS-/EFTA-landenes finansielle bidrag tilEUs kulturprogram fastsettes i henhold til EØSavtalensartikkel 82. Bidraget skal dekke Norgesandel av EØS-/EFTA-landenes bidrag til EUs budsjettfor programkostnader for Kulturprogrammeti det fjerde året av programperioden. Deårlige utgiftene innenfor rammen av Norges samledebidrag til programmet vil variere. Det tas forbeholdom EUs endelige budsjettvedtak og endringeri utgiftene som følge av valutasvingninger.Post 79 Til disposisjon, kan nyttes underpost 01Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denneposten er i sin helhet bundet til bestemte mottakereeller tilskuddsordninger. Det er imidlertidnødvendig for departementet å kunne disponeremidler for å dekke uforutsette behov av særskiltkarakter som oppstår i budsjettåret. Eksterne søknaderom enkelttilskudd og prosjektstøtte vil nor-ling.Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak påmuseums- og arkivfeltet, kan nyttes underpost 01Denne posten skal dekke et variert spekter avsamarbeids- og prosjekttiltak innenfor museumsogarkivfeltet, sikringstiltak ved museer og tilskuddtil privatarkiv. Midlene skal først og fremstbrukes til å støtte tiltak i regi av andre aktører,eksempelvis museer i Det nasjonale museumsnettverket,men det kan også gis midler til egeninitierteprosjekter.Hoveddelen av midlene blir utlyst av Norskkulturråd. En forutsetning for støtte er at midlenegår til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverditil større grupper av institusjoner.Områder som vil bli særlig prioritert er:– nye former for samarbeid innenfor museumsogarkivsektoren og på tvers av forvaltningsgrenser– kompetanseutviklingsprogrammer for museerog privatarkiv– samarbeid mellom arkiv og museer– nye metoder og bruk av nye mediermalt bli oversendt Norsk kulturråd for behand-– bevaring, herunder kompetanseoppbyggingog samarbeidstiltak innenfor sikring og bevaring,ny bruk av digital teknologi i bevaring, tilgjengeliggjøringog formidling av kunnskapsogopplevelseskilder og utvikling av metoderfor bevaring– tilgjengeliggjøring og formidling av digitaltskapt informasjon– dokumentasjon og formidling av minoritetskulturerog det multikulturelle samfunn.Kulturrådet skal gjennom dette følge opp St.meld.nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Midlene tilutviklingsprosjekter i museumsfeltet vil i stor gradkanaliseres til et kompetanseutviklingsprogramfor museene.Bevilgningsforslaget omfatter tilskudd til privatarkiv.Tilskudd gis til institusjoner som arbeidermed å bevare og gjøre tilgjengelig arkiv fraprivate bedrifter, organisasjoner og personer. Ordningenskal bidra til en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon,der en ser arbeidet med offentligeog private arkiv i sammenheng.Post 78 Ymse faste tiltakPosten er redusert med 7,3 mill. kroner som følgeav at tilskuddet til kulturkort for ungdom erompostert til kap. 320, post 60, Landsrådet fornorske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)til kap. 315, post 72 og Ressurs- og kompetansesenterfor countrymusikk, Breim til kap. 323, post72. Jf. omtale under kapittel og post.Oversikt over tiltak det foreslås tilskudd til for2012 under denne posten følger som trykt vedlegg,jf. vedlegg 2.Kulturdepartementet foreslår å sette av5,5 mill. kroner til inkluderingstiltak på kunst- ogkulturområdet. Avsetningen skal ses i sammenhengmed den kommende stortingsmeldingen omkultur, inkludering og deltakelse.Tilskuddet til Scene Finnmark er økt med0,5 mill. kroner.

74 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetPost 82 Nobels FredssenterNobels fredssenter skal gjennom dokumentasjon,utstillinger, forelesninger, konferanser og andreaktiviteter for barn og voksne formidle informasjonom Alfred Nobel, Nobels fredspris og fredsprisvinnerne,aktuelle konflikter og internasjonalfredsinnsats. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillingerog fornyelse av disse, særskilte arrangementerog andre aktiviteter forutsettes dekket vedandre inntekter.Post 84 PilegrimssatsingPilegrimstradisjonen i Norge er en del av vår kulturarv,med røtter tilbake til middelalderen. For åstimulere arbeidet med å fornye og utvikle pilegrimstradisjonener det fra posten gitt tilskudd tiletablering og drift av fem regionale pilegrimskontorerfra 2010. Kontorene er lokalisert til Oslo,Gran, Hamar, Hundorp og Dovre og skal gi informasjonog veiledning om pilegrimsvandring,arrangere fellesvandringer og bidra til utvikling avleden og vandringen i sin region. Det vises ellerstil omtalen under kap. 1590 Kirkelig administrasjon,post 71 Tilskudd til kirkelige formål vedrørendeNidaros pilegrimsgård, som er en del avpilegrimsatsingen.Rapport 2010Mål 1:Legge til rette for at alle kan få tilgang til og delta iet mangfold av ulike kunst- og kulturtilbud av høykvalitetSamiske kulturformålI 2010 bevilget Kulturdepartementet nær65,4 mill. kroner til Sametinget til kulturformål, jf.kap. 320, post 53. For mer informasjon vises det tilkommende stortingsmelding om Sametingetsvirksomhet 2010.PilegrimssatsingTilskudd til pilegrimssatsing over post 84 ble tildeltfor første gang i 2010, til Oslo, Hamar, Gran,Sør-Fron og Dovre. I løpet av året ble det etablertet pilegrimskontor på hvert av disse stedene. Oppstartsåretvar preget av arbeidet med å finne hensiktsmessigeorganiseringsformer lokalt, ansettemedarbeidere og opprette gode samarbeidsrelasjoner.De rapporteringsordningene som er etablertforteller samtidig om et høyt aktivitetsnivå tilå være i et oppstartsår. Dette gjelder særlig lokalevandringer.Mål 2:Bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelleprosjekterRapportNorsk kulturfondInnledningNorsk kulturfond har som formål å stimulere skapendevirksomhet innenfor litteratur og kunst,verne om kulturarven og formidle kulturgodenetil så mange som mulig. I arbeidet med å forvalteNorsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt påå støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriskeuttrykksformer, nye formidlingsmåter ogkulturelt mangfold.Totalt antall søknader til Norsk kulturfond vari 2010 vel 7 500 hvorav om lag 2 830 eller 38 pst.ble innvilget. Fondsavsetningen var tilnærmet33 pst. av samlet søknadssum. Justert for innkjøpsordningenefor litteratur var forholdet mellomtildelinger og søknadssum 24,9 pst.For 2009 mottok Kulturrådet vel 6 600 søknaderhvorav 2 900 eller 44 pst. mottok tilskudd.Fondsavsetningen utgjorde 38 pst. av søknadssumtil fondet som helhet. Justert for innkjøpsordningenefor litteratur var forholdet mellom tildelingerog søknadssum 27,9 pst. Forholdet mellom søknadssumog tildelinger var 26,8 pst. for 2008.For 2010 og 2011 er avsetningen til de ulikekunstområdene slik:

2011–2012 Prop. 1 S 75KulturdepartementetTabell 8.2 Norsk kulturfond – avsetning til de ulike kunstområdene 2010-2011:( i 1 000 kr)2010 2011Kap. 320 Allmenne kulturformål 43 187 66 693Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom 24 579 28 341Kap. 323 Musikkformål 126 277 152 844Kap. 324 Scenekunstformål 77 419 99 351Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål 149 826 154 871Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål 9 522 9 817Sum 430 810 511 917Avsetningen til musikkformål og scenekunstformålfor 2011 omfatter hhv. 22,4 mill. kroner og15,5 mill. kroner til tiltak som i 2010 var plassertunder andre budsjettkapitler og poster.Allmenne kulturformålUnder kap. 320 Allmenne kulturformål gis det tilskuddtil tverrfaglige satsinger, herunder rom forkunst, barne- og ungdomskultur, forskning ogutvikling og andre formål. For 2010 og 2011 er fordelingentil de ulike formålene slik:Tabell 8.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål, post 55 Norsk kulturfond - avsetning fordelt til ulike formål i2010 og 2011:Kilde: Norsk kulturråd(i 1 000 kr)2010 2011Kulturbygg, rom for kunst 18 185 18 790Forskning og utvikling, egne initiativer samt formidling 2 248 2 360Barne- og ungdomskultur 15 780 16 252Andre formål 6 974 7 124Diverse nye post 56-tiltak 22 167Sum 43 187 66 693Rom for kunstNorsk kulturråd prioriterte i 2010 produksjons- ogformidlingslokaler innenfor billedkunst, scenekunst,musikk, litteratur og tverrkunstneriskeområder. Det er gitt tilskudd til faglig utvikling,forprosjekter, bygg, etablering av nye arenaer,ombygging og til oppgradering av eksisterendearenaer. Ved vurdering av prosjektene er det lagtvekt på kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet.Videre har lokal/regional forankring, gjennomføringsevne,og hensiktsmessige og nyskapendearkitektoniske løsninger vært tillagt vekt.Det ble i 2010 søkt om tilskudd til 88 prosjekterhvorav 51 fikk tilskudd. Tilsvarende tall for2009 var 123 prosjekter og 60 tildelinger. For 2008ble det søkt om tilskudd til 114 prosjekter og66 fikk tilskudd. Forholdet mellom tildelinger ogsøknadssum var 25,6 pst. i 2010 og 22,2 pst. og13,7 pst. i hhv. 2009 og 2008.Forskning, utredning og evalueringHovedmålet for virksomheten er å produsere ogformidle forskningsbasert kunnskap til Norsk kulturrådog til kunst- og kulturfeltet samt å utvikleKulturrådet som rådgivende organ. Viktige delmåler å bidra til et grundig og reflektert kunnskapsgrunnlag,utvikle relevante begreps- og ana-

76 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetlyseverktøy og å gjøre kunnskap om kulturfeltettilgjengelig for offentligheten.Alle faste støtteordninger og budsjettavsetningerskal evalueres med jevne mellomrom. Utviklings-og forsøksprosjekter som har mottatt støttepå mer enn 1 mill. kroner evalueres for å gi kunnskapom resultater og erfaringer fra forsøksprosjekterog flerårige programmer der Kulturrådethar bidratt med finansiering. Det er initiert og produsertforskningsbaserte utredninger og evalueringerav ulike typer og format i 2010.Barne- og ungdomskulturMålet er å bidra til at alle barn og unge i Norgeskal få oppleve nyskapende og engasjerendekunst og kultur av høy kvalitet. Et viktig satsingsområdei 2010 har vært videreføring av den flerårigesatsingen ”Kunstløftet”. Som en del av detteprosjektet gis det støtte til nyskapende kunstproduksjonerfor barn og unge og til formidling avslike prosjekter. Fra den øvrige prosjektstøtten gisdet i hovedsak tilskudd til prosjekter der barn ogunge selv er deltakere.I 2010 mottok Kulturrådet 421 søknaderhvorav 139 fikk tilskudd. Tilsvarende tall for 2009var 351 søknader og 146 tildelinger. For 2008 bledet mottatt 359 søknader hvorav 170 ble innvilget.Tildelingene i 2010 utgjorde 20,6 pst. av samletsøknadssum. Tilsvarende tall for 2009 og 2008 varhhv. 26,8 pst. og 28,1 pst.Andre formålAvsetningen nyttes til tiltak som faller utenforeller går på tvers av de etablerte fagområdene billedkunst,litteratur, musikk, scenekunst og kulturvernog til egeninitierte prosjekter og satsingsområder.I 2010 ble 90 søknader behandlet hvorav38 mottok støtte. Tilsvarende tall for 2009 var102 søknader hvorav 38 fikk tilskudd. For 2008 bledet gitt tilskudd til 36 prosjekter av totalt 116 søknader.Forholdet mellom tildelinger og søknadssumvar 26,1 pst. i 2010. Tilsvarende tall for 2009og 2008 var hhv. 24,8 pst. og 29,3 pst.Antall bevilgninger relatert til kulturelt mangfoldi kunst- og kulturlivet var 16 for 2010 og 19 for2009.Mål 3:Bidra til å fremme produksjon og formidling avinnspillinger i lyd og bildeRapportFond for lyd og bildeBevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2010 varpå 28,7 mill. kroner, mens midler til fordeling i2010 har vært 30,9 mill. kroner. Differansen skyldestilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjektertidligere år.Fondet mottok 3 395 søknader i 2010. Avsetningenble fordelt på 511 prosjekter. Samlet søknadssumvar på 280,4 mill. kroner. Det gir en tildelingsprosentpå 10,9. I 2009 var tildelingsprosenten9,9 og antallet tildelinger var 582. Tilsvarendetall for 2008 var 10,6 pst. og 607 tildelinger.Tilskudd til prosjekter for barn og ungeutgjorde 5,1 mill. kroner eller 16,8 pst. av dettotale tildelingsbeløpet for 2010. Tilskudd til prosjektersom rettet seg mot kulturelt mangfoldutgjorde 3,2 mill. kroner eller 10,4 pst. i 2010.I 2009 var andelen samlet støtte rettet motbarn og unge og kulturelt mangfold hhv. 12,2 pst.og 10,1 pst. Sammenlignbare tall for 2008 var19 pst. og 17,4 pst.Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste treårene fordelt slik:

2011–2012 Prop. 1 S 77KulturdepartementetTabell 8.4 Fond for lyd og bilde – fordeling av midler 2008-2010:(i 1 000 kr)2008 2009 2010Fonogramproduksjon 6 915 7 197 7 312Video/film 7 796 7 952 8 237Musikk 4 373 4 546 4 680Tekst 1 900 2 017 2 048Scene 3 285 3 413 3 500Billedkunst 856Til disposisjon for styret 4 195 4 045 3 888Sum 28 464 29 170 30 521Mål 4:Bidra til oppføring av kulturbygg som har ennasjonal oppgave, en landsomfattende funksjoneller en viktig landsdelsfunksjonRapportNasjonale kulturbyggRestaureringen av eiendommen Aulestad ble ferdigtil markeringen av Bjørnsonåret 2010. Utstillingeneved Hamsunsenteret på Hamarøy ble ferdigstiltog åpnet for publikum i juni 2010. Rockheim- nasjonalt senter for pop og rock ble åpnetfor publikum i august 2010. Senter for nordligefolk i Kåfjord ble overlevert til brukeren desember2010 og åpnet i juli 2011. Eksisterende lokalerer utvidet med lokaler til fast museumsutstilling,temporære utstillinger og samisk bibliotek. Byggingenav Kilden teater- og konserthus for Sørlandet,Nytt konserthus i Stavanger og INSPIRIAscience center (tidligere Science Center Østfold)pågikk i 2010. Med utgangspunkt i den gjennomførtearkitektkonkurransen ble planleggingen avKulturkvartalet i Bodø videreført i 2010. Statsbygghar i 2010 avholdt en begrenset plan- ogdesignkonkurranse for tilbygg til Norsk Bergverksmuseum.Kap. 3320 Allmenne kulturformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Ymse inntekter 224 1 330 1 37103 Refusjon 27715 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 2116 Refusjon av foreldrepenger 19418 Refusjon av sykepenger 214Sum kap. 3320 930 1 330 1 371Post 01 Ymse inntekterPosten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf.kap. 320, post 01.Post 03 RefusjonPosten gjelder refusjon fra EU i forbindelse medNorsk kulturråds arbeid som kontaktpunkt forEUs kulturprogram, jf. kap. 320, post 01.

78 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetKap. 321 KunstnerformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Driftsutgifter 15 979 16 969 14 80172 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning,overslagsbevilgning 14 675 15 844 16 33573 Kunstnerstipend m.m., kan overføres 110 171 115 724 121 81174 Garantiinntekter, overslagsbevilgning 106 878 107 240 111 22675 Vederlagsordninger 130 912 135 204 147 832Sum kap. 0321 378 615 390 981 412 005Kapitlet omfatter statsstipend, stipend basert pågjennomført kunstutdanning, stipend og garantiinntektertil kunstnere og vederlag til stipendkomiteene.I tillegg omfatter kapitlet bibliotekvederlag,visningsvederlag, utstillingsstipend ogvederlag for framføring av musikk i gudstjenesterog seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. legge forholdene til rette for at enkeltkunstnereskal kunne bidra til et mangfoldig ognyskapende kunstliv2. sikre opphavsmenn vederlag for offentlig brukav åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitiskbaserte vederlagsordningeneBudsjettforslag 2012Post 01 DriftsutgifterBevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiatersamt enkelte andre driftsutgifter. Departementetfremmer forslag om nytt statsstipend tilAnnemor Sundbø og Edvard Hoem.Bevilgningen er redusert med 2,5 mill. kronerfor å tilpasse den til det antall personer som vilmotta statsstipend. Midlene er overført tilkap. 321, post 73.Post 72 Stipend basert på gjennomførtkunstutdanning, overslagsbevilgningBevilgningen under posten går til stipend basertpå gjennomført kunstutdanning. Stipendet tildelesalle studenter som er berettiget til studiefinansieringfra Statens lånekasse for utdanning og somuteksamineres fra de utdanningsinstitusjonenesom omfattes av Forskrift om stipend basert pågjennomført kunstutdanning. Stipendet utgjør26,6 pst. av den årlige basisstøtten som studenter ifulltidsutdanning kan få gjennom Lånekassen,multiplisert med antall år i det normerte studieløpetfor den respektive utdanningen. Studentersom tar avkortet utdanningsløp, kan også på nærmerevilkår og etter særskilt søknad, tildelesavkortet stipend.Statens kunstnerstipend, som er sekretariatfor Utvalget for statens stipend og garantiinntekterfor kunstnere, administrerer ordningen. Statenskunstnerstipend baserer stipendtildelingenpå innsendte opplysninger fra de aktuelle utdanningsinstitusjoneneog fra Statens lånekasse forutdanning.Det er en rekke utfordringer knyttet til ordningenmed stipend basert på gjennomført kunstutdanning.Det er mange flere kunstnere som harproblemer med overgangen til yrkeslivet enn desom omfattes av gjeldende ordning. Bl.a. er kandidatersom har utdannelse fra utlandet, ikke inkluderti ordningen selv om de etablerer seg i Norgeetter endt utdanning. Det samme gjelder utenlandskestatsborgere som er utdannet i Norge ogsom etter avsluttede studier etablerer seg i Norge.Lovavdelingen har vurdert dette siste slik at dettrolig strider mot EØS-avtalen artikkel 31 ometableringsrett, så langt ordningen ikke gir EØSborgerelik rett til stipend.Departementet har i 2010 og 2011 hatt fleremøter med kunstnerorganisasjonene om alternativerved en eventuell endring av ordningen, og

2011–2012 Prop. 1 S 79Kulturdepartementetorganisasjonene er også blitt oppfordret til åkomme med skriftlige innspill.I brev av 4. april 2011 er undervisningsinstitusjonenevarslet om at Kulturdepartementetønsker å gjennomføre endringer i ordningen medstipend basert på gjennomført kunstdanning. Deter opplyst om at endringene ikke berører studentersom har påbegynt sin utdanning i 2010 ellertidligere. I brevet bes det om at undervisningsinstitusjonenegjør personer som søker opptak vedskolene i 2011 kjent med innholdet i brevet.Departementet sender i høst ut et forslag tilopprettelse av et nytt seks måneders arbeidsstipendfor nyutdannede kunstnere og et nytt diversestipendfor nyutdannede kunstnere. Som alternativtil et seksmåneders arbeidsstipend vurderesimidlertid en utvidelse av ordningen med arbeidsstipendfor yngre/nyetablerte kunstnere, øremerkettil nyutdannede kunstnere. Det tas sikte på atforskriftsendringer skal tre i kraft våren 2012 medførste tildeling av stipend etter ny ordning i 2013.Det foreslås samtidig en utfasing av den nåværendeordningen med stipend basert på gjennomførtkunstutdanning.Det legges opp til at de kunstnergrupper som idag er prioritert innenfor ordningen med stipendbasert på gjennomført kunstutdanning, også skalprioriteres innenfor de nye ordningene. Kunstneresom har tatt kunstutdanning i utlandet, skalkunne søke på de nye stipendene på lik linje medkunstnere som har utdannet seg i Norge.Post 73 Kunstnerstipend m.m., kanoverføresBevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend,arbeidsstipend for yngre/nyetablertekunstnere, diversestipend, æresstipend/-lønn,stipend for eldre fortjente kunstnere, samt firestipend til nordiske forfattere.266 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipendfor yngre/nyetablerte kunstnere videreføresfra 2011. Det foreslås i tillegg opprettet 10nye arbeidsstipend. Arbeidsstipendets størrelseforeslås økt fra kr 190 000 til kr 196 000.Stipendkomiteene innstiller antall stipend ogstipendbeløp innenfor de rammene som er gitt ogde maksimumsbeløpene som departementet harfastsatt for diversestipend.To æresstipend og én æreslønn á kr 200 000utbetales i 2012.Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjentekunstnere. Stipendet er på kr 20 000.Bevilgningen dekker også vederlag til de ulikestipendkomiteene som gir sakkyndig innstillingom fordeling av midlene til Utvalget for statensstipend og garantiinntekter for kunstnere.Post 74 Garantiinntekter,overslagsbevilgningGjennom garantiinntektsordningen gis kunstneretilsagn om inntekt fram til pensjonsalder, underforutsetning av at kunstneren opprettholder sinkunstneriske aktivitet. Maksimal garantiinntekttilsvarer lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ ogutbetales til de som ikke har egeninntekt somoverstiger fribeløpet. For kunstnere som har hatthøyere egeninntekt, reduseres utbetalingen avgarantiinntekten med 65 pst. av den del av egeninntektensom overstiger fribeløpet.Det vil bli videreført garantiinntekt til 499kunstnere.Post 75 VederlagsordningerPosten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag,utstillingsstipend og vederlag for framføringav musikk i gudstjenester og seremonier i Dennorske kirke og øvrige trossamfunn.BibliotekvederlagStaten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelseav verk som er utgitt her i landet, og som disponerestil utlån i offentlige bibliotek. Ordningener regulert i lov av 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag.Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisktiltak som skal stimulere forfattere, komponister,fotografer og billedkunstnere til skapendearbeid. Vederlaget fordeles til godkjente fond somforvaltes av kunstnerorganisasjoner innenfor deområdene loven omfatter. Fondene fordeler vederlagetvidere til opphavsmenn, i første rekke somstipend etter søknad. Fondene tildeler midler etterretningslinjer godkjent av departementet. Fordelingenmellom fondene avtales mellom de forhandlingsberettigedekunstnerorganisasjonene. Gjeldendeavtale om bibliotekvederlag ble inngåttnovember 2007 for perioden 2008-2011. Ny avtalegjeldende fra 2012 er under forhandling.VisningsvederlagStaten betaler årlig et kollektivt vederlag foroffentlig visning av norsk og samisk billedkunst,fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentligeeller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningener regulert i lov av 28. mai 1993 nr. 52 om

80 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetvederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverkmv.Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltesav opphavsmannsorganisasjoner innenforde områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlaggjelder for perioden 2008-2010 og kanderetter fornyes automatisk for ett år av gangeninntil den sies opp skriftlig. Avtalen er foreløpigfornyet til og med 2011.UtstillingsstipendNorsk kulturråd administrerer ordningen somskal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere ogfotografer bedre betingelser i deres arbeid medutstillinger og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteteni utstillingsvirksomheten i kommuner ogfylkeskommuner.Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.Det inngås årlig avtale mellom Kulturdepartementetog TONO om vederlag for framføring avmusikkverk med eller uten tekst, som skjer i Dennorske kirke og øvrige trossamfunn. Vederlagetomfatter framføring ved alle gudstjenester ogseremonier, jf. bestemmelsene i åndsverklovenom at en rettighetshaver har krav på et vederlagav den ansvarlige når et verk gjøres tilgjengeligfor allmennheten. Vederlaget utbetales på grunnlagav en årlig avtale som for 2011 forhandles frami løpet av høsten samme år.Rapport 2010Mål 1:Legge forholdene til rette for at enkeltkunstnereskal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapendekunstlivRapportStatsstipendiaterVed inngangen til 2010 var det 36 aktive stipendiateri statsstipendiatordningen. 7 stipendiater gikkut av ordningen i løpet av året. Én stipendiathadde permisjon. I tillegg mottok 9 stipendiaterover 67 år et fast stipendbeløp i henhold til tidligereordninger. Stipendiatene avgir årlig rapportom sitt arbeid til departementet.Stipend basert på gjennomført kunstutdanningStipend basert på gjennomført kunstutdanning tildelesuteksaminerte kunststudenter fra en rekkehøyere norske kunstutdanningsinstitusjoner.Totalt antall tildelinger i 2010 var 231. Stipendbeløpetvar på kr 23 301 multiplisert med antall år idet normerte studieløpet.Kunststipend og garantiinntekter256 ordinære arbeidsstipend, hvorav 20 nyopprettede,og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablertekunstnere ble videreført for 2010. Stipendbeløpetfor begge stipendtyper var kr 186 000. I 2010 bledet bevilget om lag 14,4 mill. kroner til diversestipend.Det ble videreført garantiinntekter til 503kunstnere.

2011–2012 Prop. 1 S 81KulturdepartementetTabell 8.5 Fordeling av stipend- og garantiinntekter i 2009 og 2010 på de ulike kunstnergruppene:Garantiinntekter20091 Gjelder både arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnereAntall Antall (i 1000 kr)Garantiinntekter2010Arbeidsstipend12009Arbeidsstipend12010Diversestipend2009Diversestipend2010Billedkunstnere 267 267 105 110 3 017 3 517Kunsthåndverkere 96 96 52 54 1 620 1 620Skjønnlitterære forfattere 37 37 56 56 1 451 1 451Barne- og ungdomsbokforfattere 10 10 9 10 528 528Dramatikere 2 2 9 10 465 465Oversettere 2 2 6 6 381 381Faglitterære forfattere 3 3 2 2 82 158Musikere/sangere/dirigenter 20 20 31 32 1 529 1 529Komponister 12 12 14 14 383 383Populærkomponister 1 1 15 17 611 611Skuespillere og dukkespillere 10 10 20 21 763 763Sceneinstruktører 2 2 6 6 235 235Scenografer og kostymetegnere 2 2 5 5 166 166Teatermedarbeidere 51 51Dansekunstnere 21 21 26 27 731 731Kritikerlagene 1 1 97 97Journalister 58 58Fotografer 9 9 14 17 418 518Filmkunstnere 2 2 15 17 527 552Arkitekter 3 2 1 1 130 65Interiørarkitekter 2 1 60 60Diverse andre 2 4 10 11 294 294Folkekunstnere 6 6 204 204Sum 503 503 403 423 13 801 14 437Mål 2:Sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk avåndsverk gjennom de kollektive kulturpolitiskbaserte vederlagsordningeneRapportVederlagI 2010 ble det utbetalt 86,7 mill. kroner i bibliotekvederlag.Gjeldene avtale mellom staten og23 kunstnerorganisasjoner om bibliotekvederlagfor perioden 2008-2011 ble inngått i november2007 etter mekling hos Riksmeklingsmannen.Avtalen fastsetter et vederlag for 2008 med enårlig økning på 4 pst. i perioden 2009-2011.

82 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetI 2010 ble det fordelt 38,6 mill. kroner som visningsvederlagtil godkjente fond. Fordelingen avvederlagsmidlene fra fondene foretas av de forhandlingsberettigedeorganisasjonene.Det ble overført 1,8 mill. kroner i vederlag tilTONO i 2010 for framføring av musikk ved gudstjenesterog seremonier i Den norske kirke ogøvrige trossamfunn.I 2010 ble det også utbetalt i underkant av4,7 mill. kroner til Norsk filmvederlagsfond forbruk av norske audiovisuelle verk til bibliotekutlånmv. Vederlaget til Norsk filmvederlagsfondutbetales over kap. 334 post 78.Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig romPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Driftsutgifter 14 253 14 493 14 79150 Kunst i offentlige rom 17 743 18 293 18 86055 Norsk kulturfond 24 579 28 341 29 22072 Knutepunktinstitusjoner 5 198 5 359 5 52573 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 244 824 252 414 260 23975 Offentlig rom, arkitektur og design 30 268 32 143 33 13978 Ymse faste tiltak 72 884 38 206 40 108Sum kap. 0322 409 749 389 249 401 882Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunsti offentlige rom (KORO), stiftelsen Nasjonalmuseetfor kunst, arkitektur og design, Norsk Formog knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter.Disse institusjonene har ansvar for formidlingav billedkunst, kunsthåndverk og/ellerdesign og arkitektur. Videre omfatter kapitletavsetning til billedkunst og kunsthåndverk underNorsk kulturfond og en rekke mindre institusjonerog tiltak som formidler billedkunst, kunsthåndverk,arkitektur og design. Innenfor kapitletsområde faller også utstillingsvederlag.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om,forståelse og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk,design og arkitektur av god kvalitet2. sikre at det samles inn, forskes på og bevares etkvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst,kunsthåndverk, design og arkitektur3. styrke produksjon, kunstnerisk bredde ognyskapning av kunst i offentlige romkroner til nytt byggeprosjekt ved Haugar Vestfold4. bedre sikrings- og bevaringsforholdene avkunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdatertesikrings- og bevaringsplaner.I tillegg til ovennevnte mål vises det til viktigehensyn – bl.a. tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelseav likestilling og mangfoldsperspektiv –som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner,jf. omtale under programkategori 08.20Kulturformål.Budsjettforslag 2012Budsjettforslaget for 2012 innebærer en økning på15,3 mill. kroner totalt til visuell kunst. Med budsjettforslagetfor 2012 vil visuell kunst samlet hafått en økning på 179,1 mill. kroner i perioden2006-2012. Den største institusjonen innenfor fagområdet,Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur ogdesign, har nå en budsjettramme på 260,2 mill.kroner. Museet har i perioden 2006-2012 hatt enøkning på 90,6 mill. kroner.Under kap. 320, post 73 er det foreslått samlet6 mill. kroner til ombyggingen av Bergen Kunsthall,hvorav 2 mill. kroner i 2012, samt 1 mill.Kunstmuseum.

2011–2012 Prop. 1 S 83KulturdepartementetUnder kap. 328, post 70 foreslås det en samletøkning på 0,7 mill. kroner i årlig driftstilskudd tilstyrking av aktiviteten ved Blaafarveværket og1,5 mill. kroner til Vestfoldmuseene for å styrkesamlingsforvaltningen. Det foreslås en samletøkning til Museum Stavanger på 1, 5 mill. kronertil styrking av kunstformidlingen og til ivaretakelseav forvaltningen av Ulstein Kloster.Post 01 DriftsutgifterBevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter tilKunst i offentlige rom (KORO). KORO er statensfagorgan for kunst i offentlige rom, og planlegging,gjennomføring og kvalitetssikring av kunstprosjekteri offentlige rom er kjernen i virksomheten.KORO arbeider for mangfold og nyskapningi kunstproduksjonen, som når et bredt sammensattpublikum i byer og distrikter over helelandet.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som institusjonen får i merinntekt underkap. 3322, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag tilvedtak II, nr. 1.Post 50 Kunst i offentlige romBevilgningen skal benyttes til produksjon avkunst i kommunale og fylkeskommunale bygg,herunder offentlige uterom samt til innkjøpsordningenfor leiebygg og eldre statsbygg. Midler tilkunstproduksjon i statlige bygg tildeles hovedsakeligav Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetgjennom Statsbygg og kommer itillegg til rammen under post 50. I tillegg kommerbl.a. byggeprosjekter som finansieres over Kulturdepartementetsbudsjett under kap. 320, post 73,der midler til kunstproduksjon blir avsatt som endel av kostnadsrammen.Departementet fremmer forslag om at KOROfår fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstproduksjonfor inntil 23 mill. kroner ut over bevilgningeni 2012, jf. forslag til vedtak III.Post 55 Norsk kulturfondPostene omfatter midler til ulike tiltak innenforfeltet, bl.a. prosjektstøtte innenfor billedkunst ogkunsthåndverk, midler til kunst og ny teknologi,midler til kulturelle endringsprosesser og samtidskunst,utstyrsstøtte i fellesverksteder, kunstfestivalerog utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen.Bevilgningen foreslås videreført fra 2011.Post 72 KnutepunktinstitusjonerTilskuddet skal dekke driftsutgifter for knutepunktinstitusjonenNordnorsk Kunstnersenter(NNKS) og Lofoten internasjonale kunstfestival(LIAF). LIAF er siden høsten 2009 en del avNNKS sin virksomhet, men organiseres med egenkunstfaglig virksomhet. Det er en forutsetning fortilskuddet at LIAF arrangeres i henhold til fastlagteplaner.Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitekturog designNasjonalmuseet skal være landets fremste institusjonfor samling, bevaring, dokumentasjon, forskningog formidling av billedkunst, kunsthåndverk,arkitektur og design. Nasjonalmuseets kjerneansvarbestår i å være en nasjonal kunnskapsbankog en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartenei hele landet. Museet skal ta vare på kulturarveninnenfor sine fagområder og være en nyskapendemøteplass for opplevelse, forståelse og ivaretakelseav de visuelle kunstartene. Museetsaktivitet skal rette seg mot et mangfold av målgrupperi hele Norge og i utlandet. Dette innebærerbl.a. at museet skal ha den mest representativesamlingen av historiske og samtidige verk innenkunst, arkitektur og design med tilknytning tilNorge, i tillegg til å samle sentrale internasjonaleverk. Det innebærer også et ansvar for landsdekkendeformidlingsprogrammer, for å være en drivendekraft og et kompetansesenter for det nasjonalemuseumsnettverket, og for å innta en aktivrolle i de internasjonale museumsnettverkene.I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch blefødt. Prosjektet ”MUNCH 2013” ble opprettet i2010 og er et samarbeid mellom Munch-museet(Oslo kommune) og Nasjonalmuseet. MUNCH2013 skal feire Edvard Munchs verk og betydning,og bidra til å øke kunnskapen om hans kunstnasjonalt og internasjonalt. Nasjonalmuseet mottok0,75 mill. kroner over kulturbudsjettetskap. 322 i 2010 til forberedelser i forbindelse medjubileet, og midlene er videreført.Skal Nasjonalmuseets kunne løse sin viktigesamfunnsoppgave på en tilfredsstillende måte, måinstitusjonen ha bedre bygningsmessige rammevilkårenn det som er tilfelle i dag. Derfor ga Kultur-og kirkedepartementet Statsbygg i oppdrag åinvitere til en åpen, internasjonal plan- og designkonkurransevåren 2009 med sikte på et nytt, samletmuseumsanlegg for Nasjonalmuseet på Vestbaneni Oslo. Målet med konkurransen var å etablereet profilert museumsanlegg av internasjonal

84 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetbetydning som gir museet fleksible, hensiktsmessigerammevilkår med tanke på sikring, bevaringog formidling av samlingene. Det nye bygget skalha et arkitektonisk uttrykk som markerer museetsposisjon som samfunnsinstitusjon. Med enbrutto arealramme på 54 000 kvm. representerernybygget en økning av det samlede funksjonsarealetmed 60 pst. sammenlignet med nåværendesituasjon. Konkurransen ble ferdig juryert i april2010, og juryen rangerte tre vinnere. På grunnlagtav en avsluttende konkurranse med forhandlingerble det i november 2010 avgjort at forslaget”Forum Artis”, laget av det tyske arkitektfirmaetKleihues und Schuwerk, skal være utgangspunktfor Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen. Detvar det samme forslaget som konkurransejuryenhadde kåret som nummer én. Statsbygg startetumiddelbart med et forprosjekt, som pågår gjennomhele 2011. Etter planen skal forprosjektetvære ferdig våren 2012. Kvalitetssikret forprosjektskal i neste omgang være grunnlag for behandlingav en bindende kostnadsramme for prosjekteti regjering og Storting. Det er avsatt 66 mill.kroner over kap. 2445 på Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementets budsjett til forprosjekteti 2012.De kongelige samlinger - anmodningsvedtak nr. 94,2. desember 2010I forbindelse med Stortingets behandling av Innst.10 S (2010-2011) fra kontroll- og konstitusjonskomiteenom bevilgninger på statsbudsjettet for2011, kapitler under Finansdepartementet og Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet,ble det 2. desember 2010 gjort følgende vedtak:”Stortinget ber regjeringen vurdere mulighetenfor å opprette en utstilling og et muligmuseum som kan gjøre Slottets mange lagredekulturskatter tilgjengelig for publikum.”Regjeringen besluttet i 2010 at regjeringens gavetil Kongeparet i forbindelse med deres 75-årsdageri 2012 skal være temporære utstillingerbasert på de kongelige samlinger. Kulturdepartementethar gitt Nasjonalmuseet for kunst, arkitekturog design i oppdrag å utarbeide utstillingene.Den kongelige reiseMuseet startet opp arbeidet med å bygge opp enprosjektorganisasjon for prosjektet tidlig i 2011;prosjektmedarbeiderne er nå på plass på allenivåer. Organisasjonen har et tett og godt samarbeidmed medarbeidere i registrerings-, foto- ogarkivalieprosjektene på Det kongelige slott. Prosjektethar som overgripende tittel fått navnet Denkongelige reise.Det er planlagt seks utstillinger med forskjelligetemaer. Alle utstillingene forholder seg tilkongelige reiser – enten metaforisk eller konkretgjennom utvalgte objekter og arkivalie. Det blirarrangert fire større utstillinger i hhv. Oslo ogBergen i 2012, og Trondheim og Tromsø i 2013.Det er også lagt opp til at det skal tilbys to vandreutstillinger,en til skolenettverket og en annen tilgallerinettverket. Disse utstillingene skal startehøsten 2012 og vandre fram til 2014. Dette betyr athele landet får muligheter til å se Regjeringensgave til kongeparet. I utstillingen som skal visesgjennom gallerinettverket, Fluktreisen og hjemkomsten1940 - 45, legges det opp til at bl.a. denlegendariske bilen A-1 vil vises.Utstillingen i Oslo vil åpne til HM Kongensfødselsdagsfeiring den 21. februar 2012. Tema forutstillingen er Reiser 1905-2005, og vil inkluderealt fra kroningsvognen brukt i 1906 til objekterbrukt av vårt nåværende kongepar i forbindelsemed utenlandsreiser og fylkesturer i Norge.Utstillingen i Bergen skal åpne til Festspillene i2012. Den har som tema folkegaver skjenket detunge kongeparet i 1905 og 1906, og vil bestå avutsøkt kunsthåndverk og billedkunst bl.a. skapt avvåre mest fremtredende norske gullsmeder ogmalere.Utstillingene i Trondheim og Tromsø finnersted i 2013. I Trondheim vil man hente frameksempler fra hesteholdet på Slottet, dvs. vogner,slede- og ridetøy, seletøy mm. Dette er en eneståendesamling som er helt ukjent for allmennheten.I Tromsø vil tema være Sølvbryllupsgaven 1882,dvs. gaven fra det norske folk til Kong Oscar ogDronning Sophie. Gaven består vesentlig av billedkunst,og fikk stor betydning for den videreutviklingen av norsk kunst, bl.a. gjennom etableringenav Høstutstillingen.Det vil også bli produsert en større, rikt illustrertpraktbok som skal presentere samlingenesamt gi utfyllende tekster om sentrale gjenstandsgrupperog overgripende temaer.FinansieringDet ble i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgningerog omprioriteringer i statsbudsjettet 2011,foreslått å bevilge 30 mill. kroner til prosjektet i2011 under statsbudsjettets kap. 322, post 73Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designfor å finansiere regjeringens gave til Kongeparets

2011–2012 Prop. 1 S 85Kulturdepartementet75-årsdager. Stortinget sluttet seg til regjeringensforslag 17. juni 2011, jf. Innst. 420 S (2010–2011).Post 75 Offentlig rom, arkitektur og designMidlene under denne posten skal i hovedsakdekke driften av Norsk Form og prosjekter institusjonenhar ansvaret for. Midlene skal også gå tiloppfølging av arkitektur.nå, regjeringens plandokumentfor den norske arkitekturpolitikken.Norsk Form har en sentral rolle i oppfølgingsarbeidetknyttet til dette plandokumentet, i samrådmed Kulturdepartementet og de øvrige 12 departementenesom har samarbeidet om dokumentet.Bevilgningen under posten omfatter også tilskuddtil stiftelsen ROM for kunst og arkitektur, designtreffetBeyondRisør samt til enkelte andre tiltakog prosjekter innenfor feltet offentlig rom, arkitekturog design.Stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Former siden 2005 samlokalisert i Norsk Design- ogArkitektursenter (DogA), arena for formidling avog debatt om design, samtidsarkitektur, byplanleggingog byutvikling. Stiftelsene eier aksjeselskapetDogA i fellesskap. Både Norsk Designrådog Norsk Form arbeider med å fremme og styrkedesign, da fra ulike innfallsvinkler. Norsk Designrådskal fremme bruk av design som et strategiskinnovasjonsverktøy for å oppnå større konkurranseevneog lønnsomhet i næringsliv. Norsk Formskal sikre at design har en sentral rolle i samfunnetgjennom bevisstgjøring om design og stimuleringtil nyskaping, tilgjengelighet og kvalitet. Såledesvil arbeidet med å fremme næringsrettetdesign i næringslivet kunne bidra i arbeidet med åstyrke design som et verktøy også i samfunnet forøvrig. I Handlingsplanen Kultur og næring fra2007 ble spørsmålet om et framtidig samarbeidmellom Norsk Designråd og Norsk Form reist.Som en del av oppfølgingen av handlingsplanen,ble det foretatt en ekstern evaluering av Rambøllav samarbeidet mellom Norsk Designråd ogNorsk Form på DogA. Rambøllrapporten vurdertebl.a. oppnådde økonomiske og faglige resultaterav samarbeidet. I tillegg ble potensialet forfremtidig samarbeid, herunder spørsmålet omsammenslåing av de to institusjonene, vurdert.Gjennom samlokaliseringen i DogA er det tatt utpositive økonomiske synergieffekter gjennom fellesresepsjon, sentralbord og andre fellestjenester,samt at det samarbeides om drift og innhold iDogA.Nærings- og handelsdepartementet og Kulturdepartementetmener det foreligger et potensialfor samarbeid mellom Norsk Designråd og NorskForm på flere områder, og har startet en prosessmed sikte på ytterligere konkretisering av samarbeidetmellom institusjonene. Prosessen vilavklare en eventuell sammenslåing av institusjonene.Post 78 Ymse faste tiltakUnder denne posten er det ført opp midler til ulikefaste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunstog kunsthåndverk. Oversikt over tiltak detforeslås midler til for 2012 under denne postenfølger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.Oversikt over tiltak det foreslås midler til for2012 under kap. 320, post 74 følger som eget vedlegg1.Det er lagt inn følgende økninger i bevilgningsforslagetfor 2012:– Bergen Kunsthall: 1,8 mill. kroner foreslås gitttil drift, hvorav 1,5 mill. kroner som kompensasjonfor bortfall av leieinntekter.– Vestfossen Kunstlaboratorium foreslås gitt enøkning på 300 000 kroner til å styrke institusjonen.Departementet er kjent med at Bergen kommunehar dannet det kommunale aksjeselskapet Bergenstriennalensom har mål om å gjennomføreden første samtidskunsttriennalen i Bergen i 2013.Selskapet er godt i gang med planleggingen avtriennalen og har styret og deler av administrasjonenpå plass. Det er oppnevnt et internasjonaltkunstnerisk råd som bl.a. skal danne kuratorteamet.På bakgrunn av oppdatert søknad fra Bergenstriennalenvil Kulturdepartementet vurdere ågi tilskudd til gjennomføringen av arrangementet i2013.Inngåelse av avtale om forsikringsansvarOrdningen med statlig forsikringsansvar i forbindelsemed større utenlandske utstillinger har storkulturpolitisk betydning. Ordningen innebærer atKongen kan inngå avtaler om forsikringsansvar iforbindelse med større utenlandske utstillingerinnenfor en totalramme for nye og gamle garantier.Ordningen sparer norske institusjoner forutgifter til forsikringspremie, hvilket innebærer atdet kan arrangeres store og interessante utenlandskeutstillinger i Norge. Det er stor interessefor ordningen, som gir norske museer og galleriermulighet til å vise store utenlandske utstillinger avhøy kvalitet. Departementet foreslår at rammenfor det samlede forsikringsansvaret i 2012 settes

86 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementettil 4 000 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV. Detteer en videreføring av rammen for 2011.Norsk kulturråd administrerer ordningen.Forslag om forsikringsansvar på over 10 mill.kroner må avgjøres av Kongen. Forsikringsansvarunder 10 mill. kroner avgjøres av Kulturdepartementet.Utstillingsinstitusjonene har et egenandelsansvarpå 200 000 kroner. Departementet har ikkefått krav om utbetaling så lenge ordningen hareksistert.Rapport 2010Mål 1:Sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om,forståelse og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk,design og arkitektur av god kvalitetRapportKunst i offentlige rom (KORO)Kunst i offentlige rom (KORO) er Norges størsteprodusent av kunst i offentlige rom. KOROs formåler å legge til rette for og stimulere til at kunstblir et vesentlig element i offentlige bygg og rom.Gjennom arbeidet innenfor hovedområdene –kunstproduksjon, kunstforvaltning og kunstformidlingog som kompetansesenter, skal KORO stimuleretil økt interesse for kunst i offentlige rom.Dette skjer bl.a. gjennom forvaltning av tre ulikeordninger som skal sikre at det skapes kunst istatlige bygg, for statsinstitusjoner i leiebygg, ikommunale og fylkeskommunale bygg og i offentligeuterom.KOROs kunstprosjekt gjennomføres normalt irom og områder der mange ferdes. Denne lavterskeltilnærmingen til publikum bidrar til at kunstnår ut til folk i by og bygd over hele Norge. Valgetav de offentlige rom som arena for kunsten ivaretarog oppfyller statens og regjeringens politikkog satsinger på området.KORO legger stor vekt på formidling av kunnskapog informasjon om kunst i offentlige rom.Ved bruk av trykksaker og lærings- og formidlingsprogrammeroverfor utvalgte grupper bidrarKORO til å sikre publikum et stabilt og mangfoldigkunst og kulturtilbud med vekt på kunstneriskog faglig kvalitet. KORO deltar i utviklingen avinternasjonale nettverk innenfor fagfeltet. KOROigangsatte i 2010 arbeidet med å utarbeide ny strategiskkommunikasjonsplan. Planen skal være endel av ny strategisk plan for KORO for perioden2013-2016.Norsk kulturfondPå billedkunstområdet er de overordnede målenefor Norsk kulturråd å styrke kvaliteten og mangfoldeti samtidskunsten, og å styrke formidlingenslik at den profesjonelle kunsten når et størrepublikum og får en tydeligere plass i offentligheten.Samlet avsetning under Norsk kulturfondutgjorde i 2010 24,6 mill. kroner. Avsetningen i2009 var på 19,8 mill. kroner. Av 1044 søknader i2010 ble det gitt tilskudd til 304 prosjekter. For2009 var tallet 754 søknader og 269 tilskudd. Tildelingenei 2010 utgjorde 13,7 pst. av samlet søknadsbeløp,en nedgang fra 2009 da tildelingsprosentenvar 18.Tabell 8.6 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2010 og 2011 til ulike formål:(i 1 000 kr)2010 2011Ymse tiltak (tidligere prosjektstøtte BK) 15 621 21 541Kunst og ny teknologi 2 683 2 600Kulturelle endringsprosesser og samtidskunst/Mangfoldstiltak 2 477Utstyrsstøtte fellesverksteder 1 321 1 300Utstillingsstøtte – kunstnere i etableringsfasen 1 445 1 400Kunstfestivaler 1 032 1 500Sum 24 579 28 341Kilde: Norsk kulturråd

2011–2012 Prop. 1 S 87KulturdepartementetNasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designNasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design erlandets fremste institusjon for samling, bevaring,dokumentasjon, forskning og formidling av billedkunst,kunsthåndverk, design og arkitektur.Museet skal sikre at flest mulig får tilgang til, forståelsefor og opplevelse av visuell kunst av godkvalitet og målrette arbeidet for bedre dokumentasjon,sikring og bevaring av samlingene. 2010var det sjuende driftsåret for Nasjonalmuseet.I Oslo ble det i 2010 vist tre utstillinger inneneldre kunst, fem innen samtidskunst, åtte innendesign og kunsthåndverk og fire innen arkitektur.Fem basisutstillinger formidlet samlingene i Oslo.Det samlede besøkstallet for Nasjonalmuseet i2010 var 688 685. Antall besøkende gjelder for visningsstedeneNasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst,Kunstindustrimuseet og Arkitektmuseeti Oslo og det landsdekkende formidlingsprogrammetbestående av det nasjonale skolenettverketog det nasjonale gallerinettverket. Det nasjonalegallerinettverket består av kunstforeninger,fylkesgallerier, kunstnersentre, kulturhus og høgskoler.Visningsstedene i Oslo hadde 573 505 besøkendei 2010 mot 568 657 i 2009, en økning på ca.5 000. Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunsthar i 2010 hatt en økning i besøkstall påhhv. 20 pst. og 13 pst.. Også Nasjonalgalleriet harhatt en økning i besøkstallet i 2010 med 8 000 flerebesøkende enn i 2009. Besøkstallet på Nasjonalmuseet- Arkitektur holdt seg relativt stabilt.Nasjonalmuseet avviklet i 2010 Kunsthallen påTullinløkka i Oslo.Utover aktiviteten i Oslo turnerte 27 utstillingerinnenfor det landsdekkende formidlingsprogrammet(det nasjonale skolenettverket og detnasjonale gallerinettverket) i 2010 med et samletantall besøkende på115 180 mot 116 970 i 2009. 17utstillinger med et besøksantall på 52 867 turnerteinnenfor det nasjonale skolenettverket, en økningpå 16 pst. fra 2009. 10 utstillinger med et samletbesøksantall på 62 313 turnerte innenfor detnasjonale gallerinettverket. Antall turnéstoppinnenfor det nasjonale gallerinettverket økte i2010 til 53 mot 39 i 2009.Fem utstillinger innen arkitekturfeltet, allefinansiert av Utenriksdepartementet, ble tatt tilutlandet i 2010. Det ble lånt ut 164 verk fra samlingene,hvorav 95 verk til 20 utstillinger i Norge og69 verk til 18 utstillinger i utlandet.I 2010 har Nasjonalmuseet arbeidet med tilgjengeliggjøringav samlingene på Internett viasamlingsdatabasen Primus. Som ledd i satsingenpå å dokumentere og fotografere museets samlingerdigitalt, er 6 070 verk så langt digitalisert.Nasjonalmuseets nettsted er et av museets viktigsteverktøy for ekstern kommunikasjon ogåpner for flere muligheter innenfor publikumsarbeid.Museet lanserte i 2010 en ny versjon av nettstedet.Dette har medført økt trafikk og gitt bedremuligheter for integrering av sosiale medier ogdialog med publikum. Antall personer som følgermuseet på Facebook og Twitter øker jevnlig. I2010 har Nasjonalmuseet styrket sin satsing påkulturelt mangfold gjennom utstillingsprosjekter,formidlingsarrangement og rekrutteringsarbeid.Ved utgangen av 2010 hadde Nasjonalmuseet155 ansatte, hvorav 133 fast ansatte og 22 personeri engasjements- og vikarstillinger. Omregnet iårsverk disponerte museet 140 årsverk i 2010 mot126 årsverk i 2009. Fordelingen mellom kjønnenei 2010 var 67,1 pst. kvinner og 32,9 pst. menn.Tabell 8.7 Økonomiske nøkkeltall for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i 2010Statstilskudd(KUD)AndreinntekterKilde: Institusjonens årsrapport/årsmelding og årsregnskapDriftskostnaderDriftsresultatÅrsresultatEgenkapital(i 1 000 kr)AntallårsverkNasjonalmuseet 244 824 12 600 273 316 -8 271 -5 875 71 059 140Tabell 8.8 Antall besøkende i 2008-2010 ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designAntall besøkende2008 2009 2010Nasjonalmuseet 633 224 685 627 688 685

88 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetNordnorsk Kunstnersenter (NNKS)Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS)ble etablert i1979 og fikk fra 1995 status som knutepunktinstitusjonmed ansvar for formidling av billedkunst ogkunsthåndverk i Nord-Norge. NNKS er en kunstnerstyrtinstitusjon eid av Nordnorske bildendekunstnere og Norske kunsthåndverkere Nord-Norge.Tilskudd til Lofoten Internasjonale kunstfestival(LIAF) overføres gjennom NNKS. LIAF ersiden høsten 2009 en egen avdeling under NNKS.NNKS har ansvar for forpliktelser, oppgaver ogorganisering av ”nye LIAF”. Fra 2010 er LIAF endel av NNKS’ totale regnskap. LIAF er organisertmed egen kunstnerisk ledelse, men ligger juridiskog økonomisk under NNKS.NNKS opplevde en økning i besøkstallet fra2009 til 2010. 13 228 personer besøkte NNKS’ gallerii Svolvær. Dette er en økning på nesten 23 pst.fra 2009, da 10 205 besøkte senteret. Økningenskyldes i første rekke flyttingen inn til Svolværsentrum og kveldsåpent i samband med Hurtigrute-anløpene.NNKS mottar driftsstøtte fra Kulturdepartementet,fylkeskommunene Finnmark, Troms ogNordland og Vågan kommune.Norsk FormStiftelsen Norsk Form er en formidlings- og prosjektinstitusjonog arena for tverrfaglighet, innovasjon,debatt og nettverksbygging for fagfeltenearkitektur, design og by- og stedsutvikling. NorskForm skal i et bredt samfunnsmessig perspektivøke forståelsen for arkitektur og design ogarbeide for kvalitet og nytenkning i utviklingen avomgivelser og produkter. Norsk Form videreførtei 2010 samarbeid med partnere nasjonalt og internasjonalt,herunder departementer, kommuner,offentlige etater, privat næringsliv, utdanningsinstitusjoner,gallerier og museer i Norge og utlandet,frivillige organisasjoner, norske utenriksstasjoneretc.Stiftelsen administrerte også i 2010 Utenriksdepartementetstilskuddsordning for presentasjonav norsk design og arkitektur i utlandet.Mål 2:Sikre at det samles inn, forskes på og bevares etkvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst,kunsthåndverk, design og arkitekturRapportResultatene av FoU-aktiviteten i Nasjonalmuseetfor kunst, arkitektur og design i 2010 ble formidletgjennom store utstillinger og publikasjoner innenalle av museets fire samlingsområder. Antallløpende forskningsprosjekter i 2010 var 39 ogantallet faglige publiseringer (artikler og foredrag)var 52. Nasjonalmuseet arrangerte seksforskningsseminarer i 2010, med til sammen vel400 deltakere. Innenfor alle de seks fagfeltenesom inngår i Nasjonalmuseets forskningsfelt, erdet utarbeidet utkast til fireårige handlingsplaner.Planene skal sammen med delstrategi for FoU styrebehandlesi løpet av 2011.I 2010 gjorde Nasjonalmuseet et samlet innkjøpav107 verk til en kostnad 9,2 mill. kroner mot6,7 mill. kroner til innkjøp i 2009. Nasjonalmuseetmottok 27 verk i gave. Arbeidet med å bedredokumentasjonen av samlingene ble videreført i2010.Særskilte satsingsområder i 2010 er kunst ogdigital teknologi samt forskning og bevaring.Mål 3:Styrke produksjon, kunstnerisk bredde ognyskapning av kunst i offentlige romRapportKunst i offentlig rom (KORO)Siden etableringen i 1976 har KORO produsert ca.6 000 kunstprosjekt i statlige bygg over hele landetog i tillegg gitt tilskudd til ca. 700 fylkeskommunaleog kommunale bygg og uterom.Antall stillinger i KORO er i 2010 økt fra 13 til15. I kunstprosjekter over 1 mill. kroner engasjeresto konsulenter til kunstutvalgene. KOROengasjerte i 2010 147 kunstkonsulenter - hvorav37 nye kunstkonsulenter. KORO ga i 2010 oppdragtil 113 kunstnere.I 2010 hadde KORO 264 prosjekter gående. Avdisse prosjektene var 80 i statlige bygg, herav 10prosjekter under innkjøpsordningen for leiebygg/eldre statsbygg. 184 prosjekter var i kommunaleog fylkeskommunale bygg og 44 i offentlige uterom.113 kunstprosjekter var under arbeid per31.12.2010 og 27 prosjekter ble avsluttet i 2010.Størrelse og omfang på de enkelte prosjektene erøkende eller medfører større kompleksitet i saksbehandlingog oppfølging. De fleste kunstprosjekteneomfatter mer enn ett kunstverk, og antalletvarierer mellom 1 – 100 verk per prosjekt. Samledeutbetalinger til kunstprosjekter i regi av insti-

2011–2012 Prop. 1 S 89Kulturdepartementettusjonen var i 2010 38 mill. kroner, uendret fraåret før. Utbetalinger til kunstprosjektene kanvariere mye fra år til år, avhengig av fasen det konkreteprosjekt befinner seg i.Aktivitetsøkningen har vært størst innen ordningenfor fylkeskommunale og kommunale byggog ordningen offentlige uterom, med til sammen52 nye prosjekter. KORO fikk 13 nye oppdrag fraStatsbygg i 2010 med en samlet kunstramme på31,7 mill. kroner, en vesentlig økning fra 2009.KORO fikk i 2008 et nytt oppdrag fra Forsvarsbyggorganisert i fem regionale grupper der detper 2010 er etablert i alt 10 kunstprosjekter meden ramme på 14,3 mill. kroner. Gjenstående budsjettfor statlige kunstprosjekter i arbeid i 2010 var40,3 mill kroner.Det ble i 2010 registrert 18 avsluttede prosjekterunder ordningen for statlige bygg, 27 underordningen for kommunale og fylkeskommunalebygg og 22 prosjekter for kunst i offentlige uterom.Under ordningen for kunst til statlige leiebyggog eldre statsbygg er det i løpet av 2010pågått arbeid med kunstplaner og gjennomføringav kunstprosjekter innenfor et totalbudsjett på5 mill. kroner. Ordningen er til nå utlyst annethvertår. Neste utlysning er 2012.KORO utarbeidet i 2009 en ny standard kunstnerkontraktsom ivaretar både statens og kunstnernesinteresser i de offentlige kunstprosjektene.Kontrakten benyttes fra 2010 i alle KOROskunstprosjekter, og foreligger som åpen mal tilgratis avbenyttelse også for andre produsenter avkunst – offentlige som private.Norsk kulturrådPå billedkunstområdet har de overordnedemålene for Norsk kulturråd i 2010 vært å styrkekvaliteten og mangfoldet i samtidskunsten, og åstyrke formidlingen slik at den profesjonellekunsten når et større publikum og får en tydeligereplass i offentligheten.Norsk FormStiftelsen Norsk Form hadde fire satsingsområderi 2010:– Design og samfunn– Lokalmiljø og offentlig rom– Innsikt og undervisning– Profilering og policy.Blant de viktigste aktivitetene innen satsingsområdetDesign og samfunn var videreutvikling avprosjektet ”Design uten grenser” i samarbeid medNorad og Fredskorpset, der design brukes til åbedre levekårene i den tredje verden. Under satsingsområdetLokalmiljø og offentlig rom ble det i2010 satt fokus på oppvekstvilkårene til barn ogunge og på eldre i mellomstore norske byer.Våren 2010 ble norske byer invitert til å delta i prosjektetBylab. Målsettingen med Bylab er bedrebyer å vokse opp i og bli gammel i. Prosjektet setterfokus på barn, unge og eldre og arbeider medsosiale og fysiske omgivelser i små og mellomstorenorske byer. I arbeidet med Bylab har NorskForm etablert partnerskap med kommunene Haugesund,Florø, Jessheim, Moelv, Sarpsborg ogKongsberg. Under satsingsområdet Innsikt ogundervisning ble det lagt vekt på å gi økt kunnskapom arkitektur og design til fagfolk, skoleeleverog det allmenne publikum. Det ble arrangertbl.a. utstillinger, verksted for barn og unge, lærerkursi arkitektur og design. Oppfølging av regjeringensplandokument arkitektur.nå sto sentraltunder satsingsområdet Profilering og policy. NorskForm arbeidet i 2010 aktivt for å promotere norskdesign og arkitektur internasjonalt. Den størstesatsingen var utstillingen Nasjonale turistveger iden norske paviljongen på Expo Shanghai i Kina. Iden sammenheng hadde Norsk Form også ansvaretfor et seminar om norsk arkitektur.Norsk Form arbeider for at kulturelt mangfoldskal ivaretas i alle aktiviteter. I 2010 tematiserteutstillingen Interweavings migrasjon det flerkulturelleNorge gjennom tekstiler, film og fotografierlaget av innvandrerkvinner tilknyttet tekstilverkstedeti bydel Alna og asylmottaket Ytre Arna.Prosjektet Man Made Community belyste gjennombl.a. en utstilling hvordan et hus for hjemløseøstafrikanere på Grønland i Oslo kan bli et kulturhusfor nabolaget.Mål 4:Bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingenei henhold til nødvendige oppdatertesikrings- og bevaringsplanerRapportKunst i offentlig rom (KORO)Kunstverkene som KORO produserer i statligebygg, blir forvaltet gjennom skriftlige avtaler sominngås med brukeretatene og ved registrering iinstitusjonens database og billedarkiv. I forbindelsemed omorganisering og flytting av statligevirksomheter, er det en stor utfordring å følge oppkunstens tilstand og plassering. Forvaltning av

90 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetkunsten vil være et prioritert område innenfor ressurseneinstitusjonen disponerer.NasjonalmuseetNasjonalmuseet har i 2010 revidert sin bevaringsplan2009 – 2016. Planen er knyttet til flyttingen tilnytt museumsbygg på Vestbanetomten og inneholderbl.a. videreutvikling av museets ulike systemfor bevaring (PRIMUS-Kunst og NILS), utbedringav nåværende magasiner og bemanningsplan.Det er i 2010 utarbeidet en sikringsplan foralle bygg og magasiner som Nasjonalmuseet leiereller eier.I løpet av 2010 avviklet Nasjonalmuseet to avsine eldre magasinarealer, Ask og Parkveien, meden samlet størrelse på cirka 1 200 m2. Ved utgangenav 2010 hadde Nasjonalmuseet dermed ettotalt fellesmagasinareal på cirka 7 500 m 2 fordeltpå seks ulike magasiner mot ti i 2008. Omfangeter nå fordelt over fire museumsbygg, samt toeksterne magasinanlegg.I 2010 ble det arbeidet videre med byggeprosjektetNasjonalmuseet på Vestbanetomta. Resultatetav fase 2 i den internasjonale arkitektkonkurransenom Nasjonalmuseets nye museumsbyggpå Vestbanetomten ble offentliggjort 12. april2010. Nasjonalmuseet var representert i juryenmed styreleder som juryens formann og direktørog en representant for museet som medlemmer.Seks konkurranseprosjekter var med i fase 2, ogjuryens førstevalg var ”Forum Artis”, tegnet avdet tyske arkitektfirmaet Kleihues + SchuwerkGesellschaft von Architekten mbH. 15. novemberble regjeringens beslutning om at dette prosjektetskulle legges til grunn for realiseringen avNasjonalmuseets museumsbygg offentliggjort.30. november ble kontrakten underskrevet mellomarkitekten og Statsbygg. Statsbyggs foreløpigeframdriftsplan forutsetter at skisseprosjektetavsluttes sommeren 2011, så følger forprosjektog deretter stortingsbehandling i 2012/13. Byggestartkan bli i 2014 og innflytting i 2017.Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig romPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Ymse inntekter 50 106 10918 Refusjon av sykepenger 35Sum kap. 3322 85 106 109Post 01 Ymse inntekterPosten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til prosjekteri regi av Kunst i offentlige rom (KORO), jf.kap. 322, post 01.

2011–2012 Prop. 1 S 91KulturdepartementetKap. 323 MusikkformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Driftsutgifter 161 926 167 445 158 31555 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 56 126 277 133 192 144 49056 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 55 19 652 20 26170 Nasjonale institusjoner 221 259 235 018 242 30471 Region-/landsdelsinstitusjoner 219 154 231 311 257 20372 Knutepunktinstitusjoner 64 409 66 906 72 85474 Landsdelsmusikere i Nord-Norge 17 163 17 695 18 24478 Ymse faste tiltak 94 123 92 091 105 146Sum kap. 0323 904 311 963 310 1 018 817Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Rikskonsertene,avsetning til musikk under Norskkulturfond, tilskudd til to nasjonale symfoniorkestre,fem region-/landsdelsorkestre og tolv festspill/festivalermed status som knutepunktinstitusjoner.Kapitlet omfatter også tilskudd til faste tiltakpå musikkområdet. I tillegg bevilges det midlertil musikkformål over kap. 320 Allmenne kulturformål,post 74 Tilskudd til tiltak under Norskkulturråd.For tilskudd til norsk rytmisk musikk spesielt ermålet å legge til rette for og utvikle et mangfoldsom er anerkjent for høy kvalitet, preget av musikalskbredde, mangfold og nyskaping og som nåret stort publikum i Norge og internasjonalt - gjennomet godt konserttilbud over hele landet, godtilgang på innspilt musikk av høy kvalitet og styrketkompetanseutvikling og kvalitet.I tillegg til ovennevnte mål vises det til viktigehensyn – bl.a. tiltak rettet mot barn og unge, ivaretakelseav likestilling og mangfoldsperspektiv –som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner,jf. omtale under programkategori 08.20Kulturformål.Budsjettforslag 2012Budsjettforslaget for 2012 innebærer en økning på62,2 mill. kroner totalt til musikkformål. Med budsjettforslagetfor 2012 vil musikkformål samlet hafått en økning på 524,9 mill. kroner i løpet av årene2006–2012.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengeligfor flest mulig2. fremme kunstnerisk utvikling og fornyelsePost 01 DriftsutgifterBevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifterfor Rikskonsertene. Det foreslås en driftsbevilgningtil Rikskonsertene i 2012 på 158,3 mill.kroner.Rikskonsertene har i samarbeid med fylkeskommuneneansvaret for skolekonsertordningen.Alle kommuner får tilbud om skolekonserterfor sine grunnskoleelever. Midlene til skolekonserterfra spilloverskuddet fra Norsk Tipping skalerstattes med midler over statsbudsjettet i forbindelsemed innføring av Den kulturelle skolesekkentil den videregående skolen i tråd medSt.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk forframtida og Innst. S. nr. 200 (2007–2008). I 2009ble den første delen av midlene innfaset. For 2012blir ytterligere 3 mill. kroner innfaset. Det tassikte på å innfase resten av spilloverskuddet tilskolekonserter i 2013.

92 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetDet er igangsatt en prosess for å legge om denoffentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertenei sin nåværende form, jf. programkategoriomtalen.Deler av midlene til offentlig konsertvirksomheti Rikskonsertene overføres til tilskuddsordningenefor arrangører og musikere under Norskkulturråd. Videre omdisponeres også deler avmidlene innenfor Rikskonsertenes virksomhet tilå utvikle kombinasjonsturneer med utgangspunkti skolekonsertordningen, der konsertprogrammettilpasses mindre steder og andre arenaer somarbeidsplasser og institusjoner. Oslo World MusicFestival skilles ut av Rikskonsertene.Omleggingen av Rikskonsertenes offentligekonsertvirksomhet gjelder fra andre halvår 2012,med unntak for Oslo World Music Festival, somskilles ut fra 1. januar 2012. Helårsvirkning avomleggingen vil bli innarbeidet i budsjettet for2013.Budsjettrammen til Rikskonsertene for 2012er på denne bakgrunn redusert med til sammen8,75 mill. kroner, hvorav 4,35 mill. kroner overførestil Norsk kulturråd, jf. omtale under kap. 320,post 01 og kap. 323, post 55. Overføringene tilNorsk kulturråd inkluderer lønnsmidler til 4 stillinger.4,4 mill. kroner knyttet til Oslo WorldMusic Festival er overført til kap. 323, post 78, jf.omtale under denne posten. Overføringen til OsloWorld Music Festival inkluderer også lønnsmidlertil 4 stillinger.Videre omdisponeres 3,75 mill. kroner knyttettil Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhettil kombinasjonsturneer og nye konsertformer iRikskonsertene fra andre halvår i 2012, medutgangspunkt i skolekonsertordningen. Omdisponeringeninkluderer lønnsmidler til 6 stillinger.Som følge av omleggingen vil Rikskonsertenefå lavere aktivitet, noe som også får følger for denøvrige driften. Departementet legger derfor tilgrunn at Rikskonsertene må foreta en nedbemanningav 4 merkantile stillinger ved naturlig avgangi løpet av 2012 og 2013. Det er lagt inn et kutt på0,6 mill. kroner i forbindelse med slik nedbemanningi 2012.Som en følge av omleggingen vil Rikskonsertenefå en nedgang i inntekter av offentlige konserterpå 6,2 mill. kroner, og inntektsrammenunder kap. 3323, post 01 er som følge av dette nedjustert.Utgiftsrammen er nedjustert parallelt medinntekstrammen.Rikskonsertene utfører også internasjonalerepresentasjons-, rådgivnings- og operative oppgaverinnen musikkfeltet i samarbeid med Utenriksdepartementet.Det gjennomføres bl.a. programmeri det sørlige Afrika, Palestina, Nepal og India.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som Rikskonsertene får i merinntekterunder kap. 3323, post 01 Ymse inntekter, jf. forslagtil vedtak II, nr 1.Post 55 Norsk kulturfond - ettårigprosjekttilskudd, kan nyttes under post 56Bevilgningen gjelder ulike tilskuddsordninger ogavsetninger til musikk under Norsk kulturfond,herunder tilskuddsordning for arrangører, tilskuddsordningfor musikere, tilskuddsordning formusikkfestivaler, tilskuddsordning for musikkensembler,kirkemusikk, innkjøpsordning formusikk, andre formål (omfatter prosjektstøtte tilmusikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk ogbestillingsverk) og enkelttiltak.Det foreslås en samlet avsetningen til musikkformålunder Norsk kulturfond under postene 55og 56 på 164,8 mill. kroner.Det er igangsatt en prosess for å legge om denoffentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertenei sin nåværende form med virkning fra andrehalvår 2012, jf. omtale i programkategorien ogunder kap. 323, post 01. Deler av midlene tiloffentlig konsertvirksomhet i Rikskonserteneoverføres som et ledd i omleggingen til tilskuddsordningenefor arrangører og musikere underNorsk kulturråd. Styrking av disse ordningeneskal bidra til å utvikle og bygge opp arrangørmiljøerover hele landet og til at musikere kan turnerei større deler av landet. Tilskuddsordningenfor arrangører og musikere i Norsk kulturråd skalvidere innrettes slik at de i enda større grad kansikre god geografisk spredning og nå ut til fleredesentraliserte konsertarenaer, spesielt for ungdom.For å få bedre oversikt over resultatene avordningene, forutsetter departementet at Norskkulturråd utarbeider et system for registrering ogsystematisering av data for antall konserter, publikumstallog geografisk spredning i rapporteringskravenefor ordningene.ArrangørordningenTilskudd fra arrangørordningen skal gå til konsertarrangørerinnen alle musikksjangre som har etkonsertilbud av høy kvalitet, herunder også arrangørersom formidler musikk til barn og unge.Arrangørordningen ble styrket med 5 mill. kroneri 2011, herunder 3 mill. kroner som ble omdisponertfra Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet.Samtidig ble ordningen utvidet fra åomfatte rytmisk musikk til å omfatte alle musikk-

2011–2012 Prop. 1 S 93Kulturdepartementetsjangre. For 2012 styrkes ordningen med ytterligere4,7 mill. kroner.For å gi en bedre geografisk spredning av tildelingenefra arrangørordningen vil det fra 2012bli åpnet for å gi tilskudd til enkeltkonserter ogfestivalarrangementer som ikke kvalifiserer tilstøtte fra tilskuddsordningen for festivaler. Dermedlegges det til rette for flere tildelinger til sjangerområderog deler av landet som har et svaktutbygd arrangørnettverk, og støtte til flere konsertarrangementerfor ungdom. Støtte til konsertarrangementuten aldersgrense og uten inntekterfra alkoholsalg skal prioriteres.MusikerordningenGjennom musikerordningen har det til nå værtgitt støtte til musikere innenfor rytmisk musikk.Tilskuddsordningen har som formål å stimuleretil økt turnévirksomhet og konsertproduksjon,samt å styrke rammevilkårene for profesjonellemusikere. For 2012 styrkes ordningen med7,3 mill. kroner. Ordningen utvides fra 2012 til åomfatte alle musikksjangre. For å stimulere tilbedre geografisk spredning av konsertene, skalstøtte til turneer med konsertvirksomhet på mindresteder prioriteres fra 2012.Fra 2012 skal tilskudd fra musikerordningenavgrenses til innenlandsturneer. Musikerordningener derfor redusert med 4 mill. kroner som eravsatt til ny tilskuddsordning for utenlandsturneerjf. omtale under kap. 323, post 78.EnsemblestøttenDet forventes at Norsk kulturråd som et minimumviderefører sin satsing på korfeltet ved tildelingerfra ensemblestøtten i 2012. Korene som fårstøtte under kap. 320, post 74 vil fortsatt kunnesøke ensemblestøtte. Orkestre og øvrige institusjonermed fast tilskudd over statsbudsjettet harikke anledning til å søke ensemblestøtte.Omlegging av innkjøpsordningen for musikkInnkjøpsordningen for musikk ble opprettet i1985, i første omgang som en treårig prøveordning.Formålet med ordningen er å øke kjennskapentil og spredningen av musikk fra Norge,og bidra til å opprettholde en bred produksjon avnorske kvalitetsutgivelser. Det er innenfor avsetningenkjøpt inn musikk i de til enhver tid gjeldendeformater (LP-plater og CD-er). Da musikkfileneøkte i omfang i andre halvdel av 2000-tallet,var det naturlig å vurdere å inkludere disse i ordningenpå samme måte som ved tidligere formatskifte.Etter hvert er det imidlertid blitt klart at enstår overfor noe mer enn et enkelt skifte av format.Overgangen fra fysisk til digitalt salg er langtmer vidtrekkende og har konsekvenser for heleforretningsmodellen for produksjon og salg avmusikk. Abonnementsbaserte musikktjenesterser per i dag ut til å bli den nye forretningsmodellenfor distribusjon av musikk – ved siden av annetdigitalt salg og salg av fysiske formater.Det er derfor behov for en omlegging av destatlige virkemidlene rettet mot produksjon ogpublisering av musikk. Departementet foreslår isamråd med Norsk kulturråd og aktørene innenforplatebransjen, FONO og IFPI, at det igangsettesen prosess for å legge om innkjøpsordningenfor musikk til en tilskuddsordning for innspilling/utgivelse av musikk. Formålet for ordningen vilfortsatt være å øke kjennskapen til og spredningenav musikk fra Norge, og å bidra til å opprettholdeen bred produksjon av norske kvalitetsutgivelser.Departementet forutsetter at Norsk kulturrådarbeider videre med den konkrete utformingenav den nye ordningen i nær dialog med bransjen.I Kulturløftet II, punkt 6 heter det bl.a. ”Detskal etableres en digital innkjøpsordning som gjørmusikk tilgjengelig via bibliotekene.” Tilbudet avdigitale musikktjenester som gjør musikk enkelttilgjengelig for publikum utvikles stadig og er ikontinuerlig endring. Overgangen til salg av digitaletjenester har konsekvenser for all produksjonog formidling av musikk. Departementet har isamråd med bransjeorgansiasjonene, FONO ogIFPI, derfor kommet til at det ikke er behov for åigangsette en prøveordning med digital formidlingav musikk i bibliotekene nå. Midler som tidligerehar vært satt av til dette vil gå inn i den nyetilskuddsordningen for innspilling/utgivelse avmusikk. Rammen for ordningen videreføres i 2012på samme nivå som i 2011.Post 56 Norsk kulturfond, flerårigprosjekttilskudd, kan nyttes under post 55Jf. omtale under post 55.Under denne posten gis det tilsagn om tilskuddtil prosjekter for flere år.

94 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetPost 70 Nasjonale institusjonerBevilgningen under denne posten omfatter tilskuddtil Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonieni Bergen. Staten dekker hele det offentligedriftstilskuddet til disse to orkestrene.Fordeling av bevilgningen:(i 1 000 kr)2011 2012Oslo-Filharmonien 128 477 132 460Stiftelsen Harmonien 106 541 109 844Sum 235 018 242 304Post 71 Region-/landsdelsinstitusjonerBevilgningen under denne posten gjelder driftstilskuddtil de institusjonene som er ført opp i tabellennedenfor.Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teaterog Opera Sør flyttet 1. september 2011 inn i nyttfelles teater- og konserthus, Kilden Teater- ogkonserthus for Sørlandet IKS. Tilskuddet til KristiansandSymfoniorkester er for 2012 økt med11,5 mill. kroner til styrking av den kunstneriskeaktiviteten og til dekning av økte driftsutgifter inytt hus, herunder 1,7 mill. kroner til økte kostnaderi forbindelse med endringer i overenskomstene,jf. omtale i programkategorien.Stavanger Symfoniorkester flytter i løpet av2012 inn i nytt konserthus. Det nye konserthusetgir orkestret bedre rammebetingelser og muligheterfor den kunstneriske virksomheten. Orkestretvil få økte kostnader til forvaltning, drift ogvedlikehold i det nye konserthuset, men disse vilbare delvis slå inn i 2012. Tilskuddet til StavangerSymfoniorkester er for 2012 økt med 5,4 mill.kroner og skal dekke økte driftsutgifter i nyttkonserthus og engangsutgifter i forbindelse medflytting.Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkesterer økt med 4,3 mill. kroner, herunder1 mill. kroner til økte kostnader i forbindelse medendringer i overenskomstene, jf. omtale i programkategorien.Økningen i tilskuddet til Det Norske Blåseensembleinkluderer 1 mill. kroner i økte kostnader iforbindelse med endringer i overenskomstene, jf.omtale i programkategorien.Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester erøkt med 3,1 mill. kroner hvorav 1,1 mill. kroner erøremerket orkestrets opera- og musikkteateraktivitet.Fordeling av bevilgningen:(i 1 000 kr)2011 2012Trondheim Symfoniorkester 67 273 70 358Stavanger Symfoniorkester 61 669 67 081Stiftelsen KSO - Kristiansand Symfoniorkester 42 830 54 356Nordnorsk Opera og Symfoniorkester 39 449 43 726Det Norske Blåseensemble anno 1734 20 090 21 682Sum 231 311 257 203

2011–2012 Prop. 1 S 95KulturdepartementetPost 72 KnutepunktinstitusjonerBevilgningen under denne posten omfatter deinstitusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor.Departementet foreslår at Norsk CountryTreff i Breim tildeles knutepunktstatus innenforcountrymusikk fra 2012, jf. programkategoriomtalen.Det foreslås et samlet tilskudd på 1,2 mill.kroner. Beløpet inkluderer tilskuddet som ble tildelttil et ressurs- og kompetansesenter for countrymusikki Breim for 2011 over kap. 320, post 78.Stiftelsen Horisont/Mela har som formål å formidleet åpent verdensbilde der grenser mellomalder, kjønn, nasjonaliteter og etnisitet ikke skalvirke ekskluderende. Horisont/Mela får enøkning på 1,5 mill. kroner bl.a. til styrking driften iforbindelse med innflytting i nye lokaler i Schouskvartaletog til styrking av festivalen.Molde International Jazz Festival får en økningpå 1,2 mill. kroner til dekning av økt husleie ogstyrking av driften i forbindelse med innflytting inytt hus.Olavsfestdagene får en økning på 0,6 mill.kroner til styrking av driften.Som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt og Innst. S. nr. 168 (2007–2008)har departementet innledet arbeidet med periodiskeevalueringer av knutepunktinstitusjoner, jf.programkategoriomtalen. Molde InternationalJazz Festival og Olavsfestdagene i Trondheim bleevaluert i løpet av høsten 2010 og våren 2011. ForMolde International Jazz Festival viser resultatetav evalueringen at festivalen har oppfylt knutepunktoppdragetpå en god måte, og departementetfinner derfor grunnlag for å videreføre knutepunktstatusfor festivalen. Departementet forventerat festivalen har en dialog med andre jazzfestivalermed sikte på å kunne bidra i forbindelsemed koordinering og samarbeid. For Olavsfestdageneavdekket evalueringen utilstrekkeligmåloppnåelse under enkelte av kriteriene for knutepunkt.Departementet forventer derfor at detarbeides med å rette opp dette i neste fireårsperiode,og vil be om at Olavsfestdagene utarbeideren plan for dette.Departementet vil i løpet av høsten 2011 ogvåren 2012 evaluere Festspillene i Nord-Norge ogUltima Oslo Contemporary Music Festival, jf. programkategoriomtalen.Fordeling av bevilgningen:(i 1 000 kr)2011 2012Festspillene i Bergen 18 120 18 682Festspillene i Nord-Norge 12 061 12 435Olavsfestdagene i Trondheim 8 567 9 167Molde International Jazz Festival 5 391 6 558Førde Internasjonale Folkemusikkfestival 4 756 4 903Ultima - Oslo Contemporary Music Festival 4 937 5 090Festspillene i Elverum 2 128 2 194Notodden Blues Festival 2 387 2 461Øyafestivalen 1 808 1 864Stiftelsen Horisont/Mela 5 155 6 655Riddu Riđđu Festivála 1 596 1 645Norsk Country Treff 1 200Sum 66 906 72 854

96 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetPost 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-NorgeLandsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatterMusikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk iFinnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddettil Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.Det er en forutsetning at Landsdelsmusikerordningensamarbeider med Nordnorsk Opera ogSymfoniorkester om formidling av symfoniskmusikk i landsdelen.Post 78 Ymse faste tiltakUnder denne posten er det ført opp midler til ulikefaste tiltak på musikkområdet.Oversikt over tiltak det foreslås midler til for2012 under denne posten følger som trykt vedlegg2.Tilskuddet til den kunstneriske og kunstpedagogiskevirksomheten ved Dissimilis kultur- ogkompetansesenter er økt med 0,9 mill. kroner til3 mill. kroner.Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk,joik og folkedans er i drift. Tilskuddet erøkt med 1,2 mill. kroner, bl.a. for å dekke øktehusleieutgifter. En forutsetning for tilskuddet er atRiksscenen utnytter lokalene gjennom egen ogannen egnet virksomhet, og samarbeider medandre aktører.Tilskuddet til Rådet for folkemusikk og folkedanser økt med 0,7 mill. kroner, bl.a. til fullfinansieringav prosjektet ”Bygda dansar” i tre fylker.Oslo World Music Festival skilles ut av Rikskonsertenefra 1. januar 2012, jf. programkategoriomtalen.Departementet vil arbeide for å finne enorganisatorisk løsning som sikrer at festivalensegenart og den unike kompetansen festivalen harbygget opp blir videreført. Det er et mål at festivalenutvikles videre som en del av verdensmusikkmiljøet,og det er aktuelt å gå i dialog med andreknutepunktfestivaler for et eventuelt organisatorisksamarbeid.Det er satt av 4 mill. kroner til en ny tilskuddsordningfor utenlandsturneer.Rapport 2010Resultatrapporten omfatter aktivitets- og økonomiskeresultater for de institusjonene som eromfattet av mål- og resultatstyringen, dvs. Rikskonsertene,orkestre med status som nasjonaleinstitusjoner, region-/landsdelsinstitusjoner ogfestspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner.Aktivitetstallene for 2010 er levert avRikskonsertene og Norsk teater- og orkesterforeningpå oppdrag fra Kulturdepartementet. I tillegger det rapportert om tildelinger under Norsk kulturfond.Mål 1:Gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengeligfor flest muligRapportRikskonserteneI 2010 gjennomførte Rikskonsertene 10 131 konserterfordelt på 242 offentlige konserter, 9 241skolekonserter og 648 barnehagekonserter. Detteinnebærer en økning på 120 konserter i forhold til2009. Det var en økning på 180 skolekonserter,mens det har vært en reduksjon på 76 innen denoffentlige konsertvirksomheten.Det samlede besøket i 2010 var på 1 294 282publikummere. Repertoaret omfattet klassiskmusikk, jazz, viser, pop, rock, norsk folkemusikkog verdensmusikk. En rekke produksjoner representertemøter mellom flere sjangre.Rikskonsertenes skolekonsertordning erlandsomfattende og involverer om lag 800 musikerepå turné hvert år. Kommunene mottar tokonserter eller tilsvarende per år til sine grunnskoler.Rikskonsertene har det helhetlige ansvaretfor ordningen. På grunnlag av avtaler mellomRikskonsertene og den enkelte fylkeskommuneproduseres rundt 60 pst. av konsertene regionalt.Hele Norge synger, Rikskonsertenes treårigeprofilprosjekt, ble avsluttet i juni 2010. Gjennomprosjektet er det til sammen avholdt 551 konserterog 100 kommunebesøk fordelt på alle landetsfylkeskomuner for 82 883 publikummere. Det harvært deltakelse fra 104 kor med 4 574 sangere og208 profesjonelle artister/musikere. Arbeidetmed å forankre konsertvirksomheten i det lokaleog regionale musikklivet fortsetter ut fra de erfaringeren har høstet fra prosjektet.Formidlingen av offentlige konserter har værtbasert på samarbeid med konsertmottakere overhele landet.Tiltak for barn og unge har et stadig størreomfang i Rikskonsertenes internasjonale virksomhet,både i form av utvekslingsprosjekter i samarbeidmed Utenriksdepartementet og i ulike nettverk.

2011–2012 Prop. 1 S 97KulturdepartementetTabell 8.9 Antall konserter per fylke fordelt etter type konserter: 1Fylke1Tallene for 2008 og 2009 er oppdatert iht. informasjon fra Rikskonsertene.Kilde: Rikskonsertene.2008 2009 2010Off.kons.Off.kons.Skolekons.Barnehagekons.Skolekons.Barnehagekons.Skolekons.Barnehagekons.Off.kons.Østfold 451 24 19 433 20 13 473 20 13Akershus 858 14 820 24 895 26Oslo 618 43 662 35 748 32Hedmark 364 20 12 327 20 8 342 20 4Oppland 307 160 8 339 156 13 310 160 12Buskerud 486 49 21 454 47 29 499 66 9Vestfold 334 22 396 20 422 20Telemark 340 100 16 321 100 19 327 100 10Aust-Agder 190 60 13 195 78 13 181 70 12Vest-Agder 373 20 10 399 20 13 374 20 3Rogaland 913 88 27 840 72 28 902 72 21Hordaland 1 084 18 1 014 14 1 016 9Sogn og Fjordane 325 64 11 313 60 7 301 60 4Møre og Romsdal 537 27 543 27 550 9Sør-Trøndelag 492 18 450 22 450 26Nord-Trøndelag 280 60 9 306 59 7 306 60 9Nordland 590 15 627 14 579 13Troms 469 19 416 7 371 7Finnmark 219 12 203 5 190 3Svalbard 3 5Sum 9 230 645 334 9 061 632 318 9 241 648 242TilskuddsinstitusjoneneI 2010 spilte orkestrene 992 konserter for et publikumpå totalt 374 761, jf. tabell 8.10.Oslo-Filharmonien spilte 197 konserter for etsamlet publikum på 82 000, som er en nedgangsammenlignet med publikumsoppslutningen for2009. Nedgangen skyldes at orkestret feiret 90 år i2009 og markerte dette jubileet med omfattendeturnévirksomhet og høye publikumstall. Publikumsoppslutningeni egen konsertsal er i 2010 påsamme nivå som de foregående år.Kristiansand Symfoniorkester satte i 2010publikumsrekord med et samlet besøk på 50 481og spilte 248 konserter. Økningen i publikumsbesøketog aktiviteten skyldes at orkestret har utnyttetsine ressurser på en mer effektiv måte.Alle institusjonene avgir også en utvidet rapportom sin virksomhet til departementet, sominngår i en samlet vurdering av institusjonensmåloppnåelse.

98 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTabell 8.10 Antall konserter og publikum i orkesterselskapene 2008–2010 1 :Totalt antall konserterTotalt antall publikum2008 2009 2010 2008 2009 2010Oslo-Filharmonien 89 185 197 90 000 110 477 82 000Stiftelsen Harmonien 90 100 96 80 153 87 236 78 018Trondheim Symfoniorkester 110 99 121 55 145 63 246 64 118Stavanger Symfoniorkester 126 84 128 68 890 55 908 66 277Kristiansand Symfoniorkester 172 111 247 32 110 28 220 50 841Det Norske Blåseensemble 74 65 95 12 340 16 687 13 074Tromsø Symfoniorkester 2 65 74 12 006 14 323Nordnorsk Opera og Symfoniorkester 2 57 108 12 119 20 433Totalt 726 775 992 350 644 388 216 374 7611Alle orkestrene utsteder både fri- og sponsorbilletter. I 2010 var antall publikum på billetterte arrangement 277 040 og antallpublikummere med fri- og sponsorbilletter var 30 686. Publikummere med fri- og sponsorbilletter utgjorde 11 pst. av antall publikumpå billetterte arrangement i 2010.2Nordnorsk Opera og Symfoniorkester ble etablert i 2009. Tromsø Symfoniorkester ble fra 1. oktober 2009 innlemmet som endel av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. For 2009 er det for Tromsø Symfoniorkester rapportert for perioden 1. januar til30. september, mens det for Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er rapportert for perioden 1. oktober til 31. desember.Kilde: Norsk teater- og orkesterforening.Festivaler og festspill har i større grad enn orkestreneåpne arrangementer der det bare kan gisanslag over publikumsbesøk. For å gi et mestmulig korrekt bilde av publikumstallet, har departementeti tabell 8.11 for knutepunktinstitusjonenevalgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementerder det utstedes billetter. Totalt antallpublikum på 244 242 for 2010 er inkludert publikummed fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billettersom inngår i markedsføring eller er betalt påannet vis.Festivalene og festspillene hadde til sammen1 533 arrangementer i 2010. Arrangementene kanomfatte andre sjangre enn musikk, bl.a. teater ogdans.

2011–2012 Prop. 1 S 99KulturdepartementetTabell 8.11 Antall arrangementer og publikum i knutepunktinstitusjonene 2008–2010 1 :Totalt antallarrangementAntall publikum påbilletterte arrangementer2008 2009 2010 2008 2009 2010Festspillene i Bergen 327 266 130 32 035 33 813 35 559Festspillene i Nord-Norge 193 249 311 24 518 34 704 24 999Olavsfestdagene i Trondheim 291 208 189 48 958 37 347 42 400Molde Int. Jazz Festival 132 74 75 30 173 34 132 27 812Førde Int. Folkemusikkfestival 102 97 86 13 000 14 000 14 000Ultima – Oslo Contemp. Music Festival 128 64 78 14 370 8 240 5 268Festspillene i Elverum 42 48 48 8 740 7 900 8 500Notodden Blues Festival 95 95 95 16 668 19 500 15 300Øyafestivalen 2 260 276 292 62 330 65 264 68 926Stiftelsen Horisont/Mela 3 127 83 132Riddu Riđđu Festivála 82 97 4 385 1 478Totalt 1 697 1 542 1 533 250 792 259 285 244 2421For enkelte institusjoner kan tallene inkludere formidling i samarbeid med andre kulturaktører.2Publikum på billetterte arrangementer for Øyafestivalen i 2008 er justert iht. korrigert informasjon fra NTO.3Alle arrangementene under Melafestivalen er gratis for publikum. Totalt antall publikum i 2010 og 2009 er stipulert til om lag300 000. For 2008 var totalt antall publikum stipulert til om lag 350 000.Kilde: Norsk teater - og orkesterforening.Mål 2:Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelseRapportTilskuddsinstitusjoneneDe ulike institusjonene på musikkfeltet arbeiderkontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenartog har ulike strategier for videreutvikling ogfornyelse. Institusjonene rapporterer årlig omdette og om hvordan de arbeider for å utvikle etallsidig repertoar.Norsk kulturfondNorsk kulturråds overordnede strategi påmusikkområdet er å gjøre musikk av høy kvalitet ialle sjangre tilgjengelig for nye publikumsgrupper.Musikkscenen i Norge har utviklet et stortmangfold av uttrykk innen ulike sjangre. Økningeni bredde og kvalitet har gitt nye muligheter tilå skape og produsere musikk. Formidlingsarenaenefor musikk er stadig mer varierte, og det er enøkende interesse for betydningen av programmeringog nye formidlingsformer.I 2010 mottok Norsk kulturråd til sammen3 162 søknader på musikkområdet hvorav 1 106mottok tilskudd. Tildelingene utgjorde 26,3 pst. avsøknadsbeløpet i 2010. Tilsvarende tall for 2009var 2 588 søknader og 1010 tilskudd. Tildelingeneutgjorde 29,6 pst. av søknadsbeløpet i 2009. Tildelingsprosenteni 2008 og 2007 var hhv. 28 og26 pst. av søknadsbeløpet.Det ble i tillegg bevilget prosjektmidler til 75ulike prosjekter som ikke faller inn under støtteordningene.Ni kor fikk videreført tilskuddet fraForsøksordningen for kor, som hadde som formålå legge til rette for profesjonalisering/utvikling avutvalgte kor.Avsetningen til musikk under Norsk kulturfondomfatter flere tilskuddsordninger:Ordningen for musikkfestivaler har til formål åbidra til at musikkfestivaler på et høyt kunstneriskog profesjonelt nivå kan opprettholdes og utvikles.Tilskuddsordningen for musikkensembler harsom målsetting å gi grupper og ensembler innenulike sjangre utviklingsmuligheter og profesjo-

100 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetnelle kunstneriske betingelser for produksjon ogformidling.Tilskuddsordningen for kirkemusikk skalbidra til å utvikle kirken som konsert- og kunstarena,samt vitalisere og fornye profesjoneltmusikkarbeid og konsertproduksjon i kirken.Innkjøpsordningen for musikk skal øke kjennskapentil og spredningen av musikk fra Norge,og bidra til å opprettholde en bred produksjon avkvalitetsutgivelser.Formålet med ordningen for musikere er øktturnévirksomhet og konsertproduksjon samt åstyrke rammevilkårene for musikere, særlig innenpop og rock. Målgruppen er profesjonelle utøvere.Formålet med ordningen for arrangører er åsikre drift og programmering av klubber ogscener for rytmisk musikk. Målgruppen er konsertarrangørerog scener, inkludert regionalekulturhus med et rytmisk konserttilbud.I tillegg til disse ordningene opprettet Norskkulturråd i 2010 en forsøksordning for arrangørerinnen klassisk musikk og samtidsmusikk. Forsøksordningenhar hatt som formål å stimulere ogutvikle arrangører innen samtidsmusikk og detklassiske musikkområdet, herunder tidligmusikkog vokalmusikk, med programmering på profesjonelt/høytnivå. Forsøksordningen er videreført i2011 ved at arrangørordningen for rytmiskmusikk er styrket for å åpnes for alle musikksjangre.Til den nye forsøksordningen mottok Kulturrådettil sammen 146 søknader, og det ble bevilgettilskudd til 50 arrangører.Tabell 8.12 Innvilgede søknader fra tilskuddordninger under Norsk kulturfond 2008–2010:2008 2009 2010Musikkfestivaler 79 96 103Musikkensembler 100 89 84Innkjøpte fonogram 189 202 202Kirkemusikk 66 62 73Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk 184Tilskuddsordning for musikere – rytmisk musikk 200 221Tilskuddsordning arrangører – rytmisk musikk 185 184Kilde: Norsk kulturrådTabell 8.13 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2010 og 2011 til ulike formål:2010 2011Tilskuddsordning for musikkfestivaler 30 562 31 450Tilskuddsordning for musikkensembler 22 189 20 900Tilskuddsordning for kirkemusikk 6 562 6 760Innkjøpsordning for musikk 18 912 19 500Tilskuddsordning for musikere 12 000 12 370Tilskuddsordning for arrangører 12 000 17 000Andre formål 24 052 25 212Diverse nye post 56-tiltak 19 652Sum 126 277 152 844Kilde: Norsk kulturråd

2011–2012 Prop. 1 S 101KulturdepartementetØkonomiske nøkkeltall fortilskuddsinstitusjoneneI 2010 hadde Notodden Blues Festival, MoldeInternational Jazz Festival og Festspillene i Nord-Norge negativt årsresultat. Kun Notodden BluesFestival har negativ egenkapital per 31.12.10, jf.tabell 8.14.Den bokførte egenkapitalen kan være sammensattav flere elementer; som aksjekapital, friegenkapital, ikke-likvid kapital i form av bygningsmasse,pensjonsavsetning o.a. Den oppførte egenkapitaler derfor ikke et uttrykk for institusjoneneslikviditet. Som følge av pensjonsreformen harflere institusjoner inntektsført tidligere balanseførteAFP-forpliktelser. Det vises også til programkategorienvedrørende konsekvenser av pensjonsreformenfor egenkapitalsituasjonen.Oslo-Filharmonien fikk i 2010 et årsoverskuddpå 24,4 mill. kroner. Orkestret opplyser at overskuddetfor 2010 hovedsakelig skyldes en endringi føring av pensjonsforpliktelser som har medførten resultatforbedring på 19,9 mill. kroner. Denneendringen har ingen likviditetsmessig effekt fororkestret. Også orkestrets egenkapital, som vedutgangen av 2010 framgår med 22,6 mill. kroner,er tilsvarende påvirket.Stiftelsen Harmonien fikk i 2010 et årsoverskuddpå 9,9 mill. kroner. Årsoverskuddet skyldesogså her endring i føring av pensjonsforpliktelser,som for Stiftelsen Harmoniens del gir en resultatforbedringpå 10,2 mill. kroner. Stiftelsens egenkapital,som utgjør 22,3 mill. kroner per31.12.2010, er tilsvarende påvirket.Notodden Blues Festival fikk i 2010 et årsunderskuddpå 3,5 mill. kroner og hadde per31.12.2010 en negativ egenkapital på 4,1 mill.kroner. Utbetaling av tilskuddet for 2011 forutsattederfor at man fant en løsning for videre drift.Festivalen har nå lagt en plan for gjenoppbyggingav egenkapitalen og Notodden kommune hargarantert for et likviditetslån på 3 mill. kroner tilfestivalen. Denne løsningen for videre drift i 2011har gitt grunnlag for utbetaling av det statlige tilskuddettil Notodden Blues Festival de tre førstekvartalene i 2011. Departementet har fortsatt situasjonenunder særskilt observasjon. Foreløpigprognose for 2011 tyder på at festivalen vil gå medoverskudd i år.Festspillene i Nord-Norge fikk et underskuddpå nesten 0,9 mill. kroner hvorav nesten heleunderskuddet var forhåndsbudsjettert. Festspillenei Nord-Norge har oppgitt at budsjettavviketbl.a. skyldes bortfall av rett til momsrefusjon forfrivillige organisasjoner.Molde International Jazz Festival fikk etunderskudd på 2,3 mill. kroner. Festivalen haroppgitt at avviket skyldes inntektssvikt og merkostnaderpå grunn av dårlig vær de førstedagene.

102 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTabell 8.14 Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene i 2010:InstitusjonStatligdriftstilskuddReg.driftstilskuddAndreinntekterDriftskostnaderDriftsres.ÅrsresultatEgenkap.per31.12.10AntallårsverkOslo-Filharmonien 117 921 22 812 117 024 23 709 24 383 22 555 125Stiftelsen Harmonien 103 338 13 012 107 232 9 118 9 934 22 315 115Trondheim Symfoniorkester 1 65 250 27 964 7 584 101 058 -260 164 8 171 101Stavanger Symfoniorkester 59 815 25 635 8 999 92 778 1 671 2 038 9 179 99Kr.sand Symfoniorkester 38 280 16 406 3 279 57 878 87 265 1 821 66Nordnorsk Opera og Symfoniorkester36 323 15 567 4 225 55 011 1 104 1 182 971 45Det Norske Blåseensemble 19 486 8 351 1 588 29 337 88 105 3 773 32Festspillene i Bergen 17 575 11 706 20 638 49 426 493 638 4 072 13Festspillene i Nord-Norge 11 698 5 013 6 252 24 286 -1 323 -890 4 430 7Molde Int. Jazz Festival 5 229 3 486 18 186 29 308 -2 407 -2 324 4 274 6Førde Int. Folke-musikkfestival 4 128 5 065 11 605 340 405 1 984 5Olavsfestdagene i Trondheim 8 309 5 540 13 124 25 778 1 195 1 256 1 831 7Ultima – Oslo ContemporaryMusic Festival 4 789 3 193 3 536 11 516 2 44 684 4Festspillene i Elverum 2 064 1 485 3 062 6 357 255 262 316 2Notodden Blues Festival 2 315 1 538 11 879 19 217 -3 485 -3 506 -4 090 4Øyafestivalen 1 754 1 169 46 892 46 522 3 293 2 262 4 605 27Stiftelsen Horisont/Mela 5 000 3 333 3 725 11 768 290 348 485 4Riddu Riđđu Festivála 1 548 663 3 848 5 822 237 530 1 511 3Sum 504 822 133 801 197 706 801 923 34 407 37 096 88 887 6651Musikkteater i Trondheim og operasatsningen i Trondheim inngår nå som en del av Trondheim Symfoniorkesters virksomhet.I 2010 fikk musikkteatervirksomheten et statlig tilskudd på 4,5 mill. kroner som er ført som statlig driftstilskudd i tabellen.Kilde: Institusjonenes årsregnskap 2010 og budsjettsøknader for 2012.Kap. 3323 MusikkformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Ymse inntekter 31 476 34 478 29 31216 Refusjon av foreldrepenger 60418 Refusjon av sykepenger 725Sum kap. 3323 32 805 34 478 29 312

2011–2012 Prop. 1 S 103KulturdepartementetPost 01 Ymse inntekterPosten gjelder Rikskonsertenes inntekter fraoffentlige konserter, skolekonserter, barnehagekonserterog prosjektvirksomhet m.m., kap. 323,post 01.Som følge av omleggingen av Rikskonsertenesoffentlige konsertvirksomhet vil Rikskonsertenefå reduserte inntekter av offentlige konserter. Inntektsrammenfor 2012 foreslås derfor redusertmed 6,2 mill. kroner.Kap. 324 ScenekunstformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Driftsutgifter 65 936 61 365 63 63421 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 56 358 68 693 70 35055 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 56 77 419 83 819 90 41756 Norsk kulturråd-flerårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 55 15 532 16 01370 Nasjonale institusjoner 829 208 892 163 927 65371 Region-/landsdelsinstitusjoner 307 029 327 002 351 01472 Knutepunktinstitusjoner 3 512 3 621 3 73373 Region- og distriktsopera 42 924 45 237 50 85875 Dans 45 80378 Ymse faste tiltak 93 414 134 723 143 458Sum kap. 0324 1 521 603 1 632 155 1 717 130Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Riksteatret,avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond,fire nasjonale institusjoner, 13 region-/landsdelsinstitusjoner, én knutepunktinstitusjon,åtte region- og distriktsoperatiltak og en rekkefaste tiltak. Tilskudd til operavirksomheten iNord-Norge og Trondheim gis gjennom NordnorskOpera og Symfoniorkester og TrondheimSymfoniorkester, jf. kap. 323, post 71. I tilleggbevilges det midler til scenekunstformål overkap. 320, post 74.Mål for 2011Det legges til grunn følgende mål, jf. St.meld.nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene og Innst. S.nr. 157 (2008–2009):1. et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillingerog andre scenekunstuttrykk overhele landet2. høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse3. nå hele befolkningen4. større mangfold5. effektiv ressursutnyttelseI tillegg til ovennevnte mål vises det til forutsetningerfor statlig tilskudd og viktige hensyn som forutsettesivaretatt av alle kulturinstitusjoner, jf.omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.Budsjettforslag 2011Budsjettforslaget for 2012 innebærer en økning på86 mill. kroner totalt til scenekunstformål. Medbudsjettforslaget for 2012 vil scenekunstformålsamlet ha fått en økning på 776,7 mill. kroner iløpet av årene 2006–2012.

104 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetPost 01 DriftsutgifterRiksteatret viser et bredt repertoar med 10–12oppsetninger årlig på 74 faste spillesteder overhele landet. Repertoaret omfatter teaterforestillinger,herunder figurteater og forestillinger for barnog unge, samt danseforestillinger. Danseforestillingenevises på 25 faste spillesteder. Riksteatretsproduksjoner er dels egenproduserte og dels oppsetningersom er produsert i samarbeid med ellerinnkjøpt fra andre teatre og frie grupper.Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatretutenom turnévirksomheten samt visse fellestiltak.Bevilgningen til Riksteatret er styrket med1 mill. kroner til samarbeid med Oslo Nye Teaterom fornyelse og videreføring av norsk figurteater,under forutsetning av et tilsvarende bidrag fraOslo kommune.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som Riksteatret får i merinntekter underkap. 3324, post 01 Ymse inntekter, jf. forslag tilvedtak II, nr. 1.Post 21 Spesielle driftsutgifter, kanoverføresBevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatretsturnévirksomhet.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som Riksteatret får i merinntekter underkap. 3324, post 02 Billett- og salgsinntekter.Videre kan ubrukte merinntekter regnes med vedutregning av overførbart beløp på posten, jf.forslag til vedtak II, nr. 2.Post 55 Norsk kulturfond - ettårigprosjekttilskudd, kan nyttes under post 56Det foreslås en samlet avsetning til scenekunstunder Norsk kulturfond under postene 55 og 56på 106,4 mill. kroner. Avsetningen skal nyttes tilordningene for fri scenekunst – teater og dans,basisfinansiering av frie scenekunstgrupper,scenetekst, formidling av scenekunst, koreografiutviklingog andre scenekunsttiltak m.m. Avsetningener økt med 7,1 mill. kroner.Det er lagt inn 2 mill. kroner til en ny ordningfor arrangører av danseforestillinger, inkl. dansefestivaler.Det er videre lagt inn 1 mill. kroner tilstyrking av pilotprosjekter som skal bidra til åutvikle profesjonelle dansemiljøer rundt om i landet.Ordningen for formidling av scenekunst erstyrket med 1 mill. kroner, og det er en forutsetningfor styrkingen at den skal komme danseprosjektertil gode.Post 56 Norsk kulturfond - flerårigprosjekttilskudd, kan nyttes under post 55Jf. omtale under post 55 over.Under denne posten gis det tilsagn om tilskuddtil prosjekter for flere år.Post 70 Nasjonale institusjonerBevilgningen under denne posten gjelder driftstilskuddtil de institusjonene som er ført opp i tabellennedenfor. Staten dekker hele det offentligedriftstilskuddet til disse institusjonene.Tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett erøkt med 20,4 mill. kroner, herunder midler til dekningav utgifter til det langsiktige verdibevarendevedlikeholdet for teaterteknikk og brukerutstyrog til ansettelse av fem nye dansere for å styrkedriften av Nasjonalballetten. Begge tiltak fases innover to år.Departementet tok i 2011 initiativ til en gjennomgåelseav de langsiktige behov for verdibevarendevedlikehold for bygg, teaterteknisk utrustningog brukerutstyr ved Den Norske Opera &Ballett, jf. omtale i Prop. 1 S (2010-2011). Det blenedsatt en arbeidsgruppe med representanter fraKulturdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet,Statsbygg og Den NorskeOpera & Ballett. Arbeidsgruppens konklusjon erat de forpliktelser som knytter seg til periodiskutskiftning og vedlikehold av selve bygget er iprinsippet oppfylt. Når det gjelder de årlige kostnadenetil periodisk utskiftning av teatertekniskutstyr og brukerutstyr, mener arbeidsgruppen atdette best løses ved at noe dekkes gjennom årligeavsetninger, mens kostnader til større utskiftningerløses ved kontantfinansiering. Operaen måutarbeide en langsiktig utskiftningsplan for deutskiftningene som skal kontantfinansieres. Planenmå jevnlig revurderes og rulleres. Departementettar arbeidsgruppens rapport til etterretningog foreslår at et årlig avsetningsbehov til periodiskutskiftning av teaterteknisk utstyr og brukerutstyrpå 8,5 mill. kroner fases inn over to år.Departementet legger vekt på at Den NorskeOpera & Ballett når hele landet både gjennom turneer,ved bruk av ny teknologi og gjennom deulike samarbeidskonstellasjoner som er etablert.Tilskuddet til Operatoriet er teknisk overført tilDen Nye Opera.Tilskuddet til Det Norske Teatret er økt med7 mill. kroner, bl.a. til videreføring av prosjektetDet Multi Norske.

2011–2012 Prop. 1 S 105KulturdepartementetFordeling av bevilgningen:(i 1 000 kr)2011 2012Den Nationale Scene 99 618 102 706Den Norske Opera & Ballett 488 575 508 958Det Norske Teatret 142 076 149 076Nationaltheatret 161 894 166 913Sum 892 163 927 653Post 71 Region-/landsdelsinstitusjonerBevilgningen under denne posten gjelder driftstilskuddtil de institusjonene som er ført opp i tabellennedenfor.Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkesterog Opera Sør flyttet 1. september 2011 inn i nyttfelles teater- og konserthus, Kilden Teater- ogkonserthus for Sørlandet IKS. Tilskuddet tilAgder Teater er økt med 10,1 mill. kroner til øktedriftsutgifter og styrket kunstnerisk aktivitet i nytthus.Tilskuddet til Haugesund Teater er økt med1,1 mill. kroner, bl.a. til styrking av kunstneriskvirksomhet i forbindelse med at Haugesund Teaterog Rogaland Teater har inngått en to-årigavtale om samarbeid og kompetanseoverføring.Tilskuddet til Hordaland Teater er økt med1 mill. kroner, bl.a. til styrking av den kunstneriskevirksomheten.Teatret Vårt og Molde International Jazz Festivalflytter 1. juli 2012 inn i et nytt felles teater- ogjazzhus. Tilskuddet til Teatret Vårt er i den forbindelseøkt med 3,7 mill. kroner, hvorav 2,6 mill.kroner til økt husleie og teknisk bemanning, samt0,5 mill. kroner til barne- og figurteatret i Ålesund.Teater Innlandet er et turnéteater for Opplandog Hedmark. Teatret har behov for bedre lokalerfor produksjon av oppsetninger og administrativefunksjoner. I Hamar kulturhus som er under bygging,er det planlagt slike særarealer for teatret.Det er også lagt opp til sambruk av bl.a. teatersal.I opplegget for finansieringen av lokalene er detforutsatt 93 mill. kroner til teaterdelen, noe somtilsvarer en husleie på om lag 5 mill. kroner per år.Departementet ser positivt på planene forutsatt athusleieøkningen fordeles mellom tilskuddspartenepå vanlig måte.

106 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetFordeling av bevilgningen:(i 1 000 kr)2011 2012Agder Teater 25 397 35 462Carte Blanche 20 951 21 600Haugesund Teater 8 931 10 000Hordaland Teater 9 515 10 515Hålogaland Teater 42 372 43 686Nordland Teater 23 102 23 818Nord-Trøndelag Teater 10 012 10 322Rogaland Teater 48 346 49 845Sogn og Fjordane Teater 16 250 16 754Teater Ibsen 22 450 23 146Teater Innlandet 19 267 19 864Teatret Vårt 20 699 24 441Trøndelag Teater 59 710 61 561Sum 327 002 351 014Post 72 KnutepunktinstitusjonerBevilgningen under denne posten gjelder driftstilskuddtil Peer Gynt-stemnet.Post 73 Region- og distriktsoperaBevilgningen under denne posten gjelder driftstilskuddtil de operatiltakene som er ført opp i tabellennedenfor.Tilskuddet til Opera Sør er økt med 2,1 mill.kroner til økte driftsutgifter og styrket kunstneriskaktivitet i forbindelse med innflytting i KildenTeater- og Konserthus for Sørlandet IKS.Tilskuddet til Opera Nordfjord er økt med300 000 kroner. Tilskuddet til Opera Østfold,OscarsborgOperaen og Ringsakeroperaen er alleøkt med 400 000 kroner. Tilskuddet til SteinvikholmMusikkteater er økt med 0,5 mill. kroner.Tilskuddet til Operatoriet er teknisk overført fraDen Norske Opera & Ballett til Den Nye Opera.Det er en forutsetning for det statlige driftstilskuddettil operatiltakene at det ordinære offentligedriftstilskuddet fordeles mellom de offentligetilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst.på regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 4.

2011–2012 Prop. 1 S 107KulturdepartementetFordeling av bevilgningen:(i 1 000 kr)2011 2012Den Nye Opera 14 963 16 065Opera Nordfjord 2 981 3 281Opera Sør 4 684 6 803Opera Østfold 2 562 2 962Operaen i Kristiansund 12 912 13 312OscarsborgOperaen 1 031 1 431Ringsakeroperaen 3 053 3 453Steinvikholm Musikkteater 3 051 3 551Sum 45 237 50 858Post 78 Ymse faste tiltakOversikt over tiltak det foreslås midler til for 2012under denne posten følger som trykt vedlegg 2.Det er lagt inn en økning av tilskuddet på0,8 mill. kroner til Akershus Teater, bl.a. til styrketkunstnerisk virksomhet under forutsetning avgjennomføring av samarbeidsprosjekter med OsloNye Teater.Tilskuddet til Brageteatret er økt med 1,2 mill.kroner bl.a. til styrking av den kunstneriske virksomheten.Det er satt av 3 mill. kroner til oppstart av enskuespiller- og danserallianse i løpet av 2012, jf.omtale i programkategorien.Rapport 2010Rapporten omfatter aktivitets-, publikums- og økonomiresultaterfor de scenekunstinstitusjonenesom er omfattet av mål- og resultatstyringen, dvs.Riksteatret, Den Norske Opera & Ballett, CarteBlanche og teatre med status som nasjonale institusjonerog region-/landsdelsinstitusjoner, PeerGynt-stemnet, samt for Beaivváš Sámi Teáhter,som mottar offentlig tilskudd gjennom Sametingetav bevilgningen under kap. 320, post 53.Aktivitetstallene for 2010 er levert av Riksteatretog Norsk teater- og orkesterforening på oppdragfra Kulturdepartementet. I tillegg er det rapportertom tildelinger under Norsk kulturfond.For den enkelte institusjon kan aktiviteten,publikumsoppslutningen og det økonomiskeresultatet variere betydelig fra et år til annet. Institusjoneneavgir en utvidet rapport om sin virksomhettil departementet som inngår i en samlet vurderingav institusjonenes måloppnåelse.Mål 1:Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillingerog andre scenekunstuttrykk over helelandetRapportRiksteatretRiksteatret spilte 465 forestillinger på turné samt199 forestillinger/prøveforestillinger i Oslo og 3forestillinger som gjestespill i Stockholm. Forestillingenevar fordelt på 12 produksjoner med etsamlet publikum på 162 251. For 2009 var de tilsvarendetallene 515 turnéforestillinger og 134forestillinger/prøveforestillinger i Oslo fordelt på12 produksjoner med et samlet publikum på121 168, i tillegg til 26 andre arrangementer. Åtteoppsetninger var egenproduksjoner, mens fem bleprodusert i samarbeid med andre teatre, kunstinstitusjonerog frie grupper. Den Nationale Scenevar hovedsamarbeidspartner. I 2009 var HålogalandTeater og Beaivváš Sámi Teáhter hovedsamarbeidspartnere,mens Rogaland Teater var det i2008.

108 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTabell 8.15 Antall forestillinger per fylke 1 :Fylke 2008 2009 2010Østfold 11 13 10Akershus 13 9 16Hedmark 22 22 24Oppland 35 27 28Buskerud 34 27 28Vestfold 31 24 36Telemark 29 26 26Aust-Agder 25 15 21Vest-Agder 24 19 23Rogaland 104 21 31Hordaland 11 11 18Sogn og Fjordane 26 23 17Møre og Romsdal 38 28 31Sør-Trøndelag 28 29 34Nord-Trøndelag 33 31 34Nordland 35 47 46Troms 26 89 23Finnmark 16 54 19Sum 541 515 4651Riksteatret har i stadig økende grad samarbeidsprosjekter med andre teatre, hvor teatret medvirker til forestillinger på ulikemåter. De tidligere kategoriene samarbeidsproduksjoner, egenproduksjoner og innkjøpte forestillinger er derfor slått sammenog presentert som én kategori.Kilde: Riksteatret.ScenekunstinstitusjoneneDen samlede produksjonsaktiviteten i 2010 var ialt 6 923 forestillinger fordelt på 404 produksjoner,jf. tabell 8.16. Den samlede publikumsoppslutningenvar noe høyere enn i 2009. Totalt var det omlag 1 443 000 besøkende, jf. tabell 8.16.Den Norske Opera & Ballett rapporterer om413 ulike oppsetninger, forestillinger og konserterog et samlet publikumsbesøk på 275 518 for 2010.Om lag 1,7 millioner mennesker besøkte operahuset.I 2010 ble det gjort tv-opptak av en operaoppsetningog en ballettoppsetning, og det blelaget en dokumentar om arbeidet fram mot premierenpå denne balletten. En operaoppsetning blevist på tv og hadde 13 000 seere.De fleste teatrene har hatt en relativt stabiloppslutning de siste tre årene sett under ett. Riksteatret,Teater Ibsen og Carte Blanche kan vise tilen god publikumsutvikling i perioden 2008 til2010. Hordaland Teater fikk en nedgang i antalloppsetninger og antall publikummere i 2010 som ihovedsak skyldes en produksjon i forbindelsemed Ole Bull-jubileet. Nord-Trøndelag Teaterviste ingen forestillinger gjennom Den kulturelleskolesekken i 2010, noe som gjenspeiles i nedgangi publikumsbesøket. For Sogn og FjordaneTeater og Trøndelag Teater er årsaken til nedgangeni publikumsoppslutningen i 2010 sammensatt.

2011–2012 Prop. 1 S 109KulturdepartementetTabell 8.16 Hovedtall for virksomheten ved scenekunstinstitusjonene 2008–2010:Totalt antalloppsetningerTotalt antallforestillingerTotalt antallpublikum2008 2009 2010 2008 2009 2010 2008 2009 2010Agder Teater 34 58 48 302 238 220 43 461 30 427 40 051Beaivváš SámiTeáhter 6 7 9 77 90 87 6 372 12 946 9 070Carte Blanche 9 20 14 61 101 111 14 697 17 581 20 903Den NationaleScene 36 36 35 742 774 699 142 035 130 533 146 050Den Norske Opera& Ballett 22 21 40 183 367 413 187 333 275 534 275 518Det Norske Teatret 59 25 31 984 996 947 175 064 187 026 163 684Haugesund Teater 38 34 35 149 160 161 29 170 12 380 29 086Hedmark Teater 1 11 32 206 249 17 762 23 546Hordaland Teater 25 16 4 347 219 142 53 668 26 224 16 839Hålogaland Teater 22 15 14 500 521 399 62 352 63 995 58 064Nationaltheatret 57 49 53 771 756 707 212 365 183 397 195 004Nord-TrøndelagTeater 6 5 10 121 88 64 20 078 13 506 5 423Nordland Teater 25 18 16 277 200 212 25 656 29 137 24 530Peer Gynt-stemnet 2Riksteatret 3 13 12 12 677 675 667 136 897 121 168 162 251Rogaland Teater 15 17 14 744 607 674 144 253 92 407 122 413Sogn og FjordaneTeater 10 11 8 186 180 139 17 987 17 526 10 300Teater Ibsen 9 18 19 134 209 257 16 653 29 856 33 228Teater Innlandet 1 17 316 22 978Teatret Vårt 8 14 15 282 274 301 31 861 29 398 30 684Trøndelag Teater 23 23 27 485 439 445 108 229 107 343 86 745Sum 4 428 431 421 7 228 7 143 6 961 1 445 893 1 403 930 1 452 821Sum justert forgjestespill 5 405 416 404 7 118 6 997 6 923 1 426 492 1 380 130 1 443 0161Teater Innlandet ble etablert 1.4.2010. Tall for aktivitet og publikumsbesøk for Hedmark Teater til 1.4.2010 og Teater Innlandetfra 1.4.2010 framgår samlet under Teater Innlandet.2Knutepunktet Peer Gynt-stemnet hadde 97 arrangementer i 2010 for et samlet publikum på 25 049. Tilsvarende tall for 2009 var53 arrangementer for et samlet publikum på 24 744.3Tallene for Riksteatret inkluderer prøvevisninger samt ordinære forestillinger i Oslo og oppsetninger som ble formidlet fraandre teatre/frie grupper.4Alle institusjonene utsteder både fri- og sponsorbilletter. I 2010 var antall publikum på billetterte arrangement 1 390 907 og antallpublikummere med fri- og sponsorbilletter var 156 480. I 2009 var antall publikum på billetterte arrangement 1 391 136 og antallpublikummere med fri- og sponsorbilletter var 153 352.5Når teatrene gjestespiller hos hverandre, rapporterer begge institusjoner om tilknyttede resultater. I 2010 dreide dette seg om tilsammen 17 oppsetninger med 38 forestillinger og et publikumstall på 9 805.Kilde: Norsk teater- og orkesterforening.

110 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetMål 2:Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelseRapportScenekunstinstitusjoneneScenekunstinstitusjonene arbeider kontinuerligmed å utvikle sin kunstneriske egenart og harulike strategier for videre utvikling og fornyelse.Institusjonene rapporterer årlig om dette og omhvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar,som bl.a. omfatter uroppføringer, norsk ogutenlandsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater,og norsk og utenlandsk koreografi.Norsk kulturfondAvsetningen under Norsk kulturfond skal nyttestil produksjon og formidling av scenekunst utenforde faste institusjonene.Målene for 2010 var økt produksjon og formidling,styrket scenekunst for og blant barn og ungeog kulturelt mangfold. I tildelingene ble det ogsålagt vekt på flerårige prosjekter, sjangerspredning,nyrekruttering og geografisk spredning.Det ble i 2010 behandlet totalt 1 060 søknader,hvorav 305 eller 29 pst. fikk tilskudd. Forholdetmellom søknadssum og tildelinger var 17,6 pst.For 2009 var antallet 975 søknader og 332 tildelinger.For 2008 mottok Norsk kulturråd 926 søknader,hvorav 293 fikk støtte. Forholdet mellom søknadssumog tildeling i 2009 og 2008 var hhv.21,4 pst. og 23,2 pst.I 2010 ble det gitt tilskudd til 46 prosjektermed barn og unge som målgruppe. Tilsvarendetall for 2009 var 54 prosjekter.Under Mangfoldsåret i 2008 ble det gitt tilskuddtil 56 mangfoldsprosjekter. I 2009 mottokNorsk kulturråd færre slike søknader, og 28 prosjekterfikk tilskudd. I 2010 ble det gitt tilskudd til26 mangfoldsprosjekter.Avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfondomfatter flere tilskuddsordninger:Tilskuddsordningen for fri scenekunst (teaterog dans) har som formål å stimulere og styrkeutviklingen av scenekunst utenfor de offentligeinstitusjonene gjennom støtte til enkeltproduksjoner.Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper eren ordning der etablerte scenekunstgrupper kanfå flerårig tilsagn om støtte. I 2010 hadde 5 grupperslikt tilsagn, hvorav 4 innen dans.Støtteordningene for koreografiutvikling ogscenetekst skal bidra til å stimulere til eksperimenteringog utforskning i scenekunstfeltet gjennomstøtte til forprosjekt.Det gis også tilskudd til formidling/gjestespillog andre scenekunsttiltak. Et pilotprosjekt for profesjonelledansemiljøer ble etablert i 2010 og firemiljøer mottok støtte.Med tilskudd fra Norsk kulturfond ble det i2010 vist 4 182 forestillinger innen scenekunst,hvorav 1 170 var danseforestillinger. Totalt 2 168forestillinger var for barn og unge. Tilsvarendetall for 2009 var 2 364 forestillinger hvorav 868 vardanseforestillinger. 1 798 forestillinger var forbarn og unge. Disse forestillingene fikk produksjonstilskuddfra Norsk kulturfond i 2010 og tidligereår.Tabell 8.17 Innvilgede søknader fra tilskuddsordninger under Norsk kulturfond 2008-2010:Kilde: Norsk kulturråd2008 2009 2010Tilskuddsordningen for fri scenekunst - teater 54 64 56Tilskuddsordningen for fri scenekunst - dans 31 47 37Tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og annenscenetekst 43 61 34Tilskuddsordningen for gjestespill 57 61 85Andre formål 21 66 78

2011–2012 Prop. 1 S 111KulturdepartementetTabell 8.18 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2010 og 2011 til ulike formål:( i 1000 kr)2010 2011Tilskuddsordning for fri scenekunst - teater 27 611 27 000Tilskuddsordningen for fri scenekunst - dans 21 313 24 313Tilskuddsordningen for basisfinansiering av faste scenekunstgrupper 15 000 18 000Tilskuddsordningen for scenetekst 1 446 1 446Tilskuddsordningen for formidling av scenekunst 5 108 5 110Andre formål 6 941 7 950Diverse nye post 56-tiltak 15 532Sum 77 419 99 351Kilde: Norsk kulturrådMål 3:Nå hele befolkningenRapportInstitusjonene arbeider kontinuerlig for å formidlescenekunst til et bredt publikum, jf. tabell 8.16.Institusjonene rapporterer årlig om produksjon ogformidling av scenekunsttilbudet til særskiltegrupper, herunder barn og unge.Videre rapporterer institusjonen om sin turnévirksomhet,jf. tabell 8.19. For 2010 rapporteresdet om et publikumsbesøk på turnéforestillingerpå 275 445 fordelt på 1 873 forestillinger. Riksteatretstod for 24,8 pst. av institusjonenes turnétilbudog 42,6 pst. av publikumsbesøket i 2010,mens de øvrige institusjonene stod for 75,2 pst. avturnéforestillingene og 57,4 pst. av publikumsbesøketpå disse forestillingene. Publikumsbesøketog turnéaktiviteten i Norge viser en nedgang sammenlignetmed 2008 og 2009. Departementet vilfølge dette opp i den videre kontakt med institusjonene,jf. omtale av arbeidet med evalueringerav utvalgte kulturinstitusjoner i hovedinnledningen.Den Norske Opera & Ballett rapporterer at deti 2010 ble vist 19 forestillinger på turné i Norge for6 720 publikummere. Det ble vist tre operaforestillinger,åtte ballettforestillinger og åtte konserter.

112 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTabell 8.19 Scenekunstinstitusjonenes turnévirksomhet i Norge 2008–2010:Antall forestillingerPublikumsbesøk2008 2009 2010 2008 2009 2010Agder Teater 59 62 67 5 331 7 634 4 868Beaivváš Sámi Teáhter 22 83 44 948 7 767 2 739Carte Blanche 22 26 33 6 100 7 289 7 701Den Nationale Scene 23 43 25 1 665 3 802 1 939Den Norske Opera & Ballett 19 21 19 4 025 17 071 6 720Det Norske Teatret 47 29 39 3 839 2 252 5 942Haugesund Teater 9 1 2 4 854 982 9 274Hedmark Teater 1 150 167 12 682 13 507Hordaland Teater 6 123 63 19 794 12 500 8 022Hålogaland Teater 95 224 84 20 100 24 435 14 168Nationaltheatret 67 30 42 20 733 6 340 4 982Nord-Trøndelag Teater 102 63 36 17 363 11 342 2 673Nordland Teater 139 118 119 13 186 15 508 13 097Riksteatret 541 515 465 111 954 107 022 117 401Rogaland Teater 191 71 129 27 774 3 201 6 365Sogn og Fjordane Teater 159 149 127 15 360 15 345 9 300Teater Ibsen 80 124 171 7 931 16 090 21 737Teater Innlandet 1 264 20 648Teatret Vårt 129 107 138 20 586 17 014 17 559Trøndelag Teater 41 8 6 3 806 1 406 310Sum 1 901 1 964 1 873 318 031 290 507 275 4451Teater Innlandet ble etablert 1.4.2010. Tall for aktivitet og publikumsbesøk for Hedmark Teater til 1.4.2010 og Teater Innlandetfra 1.4.2010 framgår samlet under Teater Innlandet.Kilde: Norsk teater- og orkesterforening.Mål 4:Større mangfoldRapportKulturelt mangfoldInstitusjonene skal utarbeide langsiktige strategierfor å ivareta det kulturelle mangfoldet gjennomsin ordinære virksomhet. Denne dimensjonenskal være forankret i personalprofil, programprofilog publikumsarbeid. Departementet vilfølge opp arbeidet med å utvikle strategier i denvidere kontakt med institusjonene.Det vises i denne sammenheng også til detarbeidet som den departementsoppnevnte ressursgruppenfor større mangfold har utført, jf.omtale i programkategorien.LikestillingInstitusjonene rapporterer om strategier og planerfor å sikre at kvinner og menn får like mulighetertil kunstfaglige, tekniske og administrativeposisjoner. Det vises for øvrig til omtale av likestillingfor teatrene og Den Norske Opera & Ballett iDel III.

2011–2012 Prop. 1 S 113KulturdepartementetMål 5:Effektiv ressursutnyttelseRapportVirksomheten ved Hedmark Teater ble avsluttet1.3.2010. Alle institusjoner som var i drift ved årsskiftetfikk positivt årsresultat i 2010. Alle institusjonerhadde ved utgangen av 2010 positiv egenkapital,jf. tabell 8.20. Den bokførte egenkapitalenkan være sammensatt av flere elementer; somaksjekapital, fri egenkapital, ikke-likvid kapital iform av bygningsmasse, pensjonsavsetning o.a.Den oppførte egenkapital er derfor ikke etuttrykk for institusjonenes likviditet. Som følge avpensjonsreformen har flere institusjoner inntektsførttidligere balanseførte AFP-forpliktelser. Dettegjelder bl.a. Den Norske Opera & Ballett, CarteBlanche, Hålogaland Teater og Nordland Teater.Det vises også til programkategorien vedrørendekonsekvenser av pensjonsreformen for egenkapitalsituasjonen.

114 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTabell 8.20 Økonomiske nøkkeltall for scenekunstinstitusjonene i 2010:InstitusjonStatligdriftstilskuddReg.driftstilskuddAndreinntekterDriftskostnaderDriftsres.ÅrsresultatEgenkap.per31.12.10(i 1 000 kr)AntallårsverkAgder Teater 1 19 633 8 421 8 553 36 041 566 506 3 130 47Beaivváš Sámi Teáhter 2 16 407 495 16 360 542 651 1 886 21Carte Blanche 20 030 8 585 2 020 29 064 1 571 1 802 4 160 32Den Nationale Scene 3 95 623Den Norske Opera & Ballett 440 4221Agder Teater drev også kulturhuset for Kristiansand kommune. Tallene for Agder Teater gjelder bare teaterdriften så nær somårsresultat, egenkapital og årsverk, hvor kulturhusdriften er inkludert.2Beaivváš Sámi Teáhter får fast årlig driftstilskudd fra Sametinget og Kautokeino kommune som i 2010 utgjorde hhv 15,6 mill.kroner og 0,8 mill. kroner.3Den Nationale Scene fikk i 2010 et ordinært driftstilskudd på kr 96 623 000. Av dette er 1 mill. kroner ikke inntektsført i resultatregnskapet,men avsatt som kortsiktig gjeld i balansen til framtidige kostnader knyttet til å lånefinansiere utbedringsbehov.4Nationaltheatret fikk i 2010 et ordinært driftstilskudd på kr 155 086 000. Av dette er kr 496 000 ikke inntektsført i resultatregnskapet,men avsatt som kortsiktig gjeld i balansen til framtidige kostnader knyttet til å lånefinansiere utbedringsbehov. Teatretinntektsførte i regnskapet for 2010 ekstratilskuddet på 1 mill. kroner avsatt til framtidige pensjonsforpliktelser som ble tildelt i2009.5 For Peer Gynt-stemnet er oppførte tall hentet fra prosjektregnskapet for stemnet, bortsett fra egenkapital, som gjelder PeerGynt AS.Kilde: Institusjonenes årsregnskap for 2010 og budsjettsøknader for 2012.31 807149 115128 154 -724 38581 600 7 937 6 905Det Norske Teatret 137 077 43 273 169 788 10 562 11 644Haugesund Teater 8 662 3 714 3 178 15 205 349 418 1 067 157 10125 17030 676Hedmark Teater(inntil 31.3.2010) 4 672 1 001 1 926 9 223 -1 624 -1 594 730Hordaland Teater 9 229 3 980 1 167 13 878 498 528 1 476 9Hålogaland Teater 41 098 17 613 8 572 61 331 5 952 6 448 20 616 71Nationaltheatret 4 155 590 56 151 205 882 5 859 5 230 27 246 254Nord-Trøndelag Teater 7 577 5 304 1 419 13 734 566 569Nordland Teater 22 407 9 603 4 614 33 022 3 602 2 834 7 236 30Peer Gynt-stemnet 5 3 512 2 088 10 260 14 939 921 542 1 839 8Rogaland Teater 46 893 21 391 25 457 86 925 6 816 7 306Sogn og Fjordane Teater 15 761 6 755 1 227 21 566 2 177 2 232 2 910 23Teater Ibsen 20 805 8 916 2 022 31 350 393 511 2 094 31Teater Innlandet(fra 1.4.2010) 14 016 7 008 5 934 23 020 3 938 4 124 5 124 28Teatret Vårt 18 331 7 856 4 725 30 886 26 115 4 527 33Trøndelag Teater 57 915 24 821 17 744 97 634 2 846 3 051 15 746 154Sum 1 139 253 153 463 379 659 1 619 602 52 773 53 860 199 216 1 8491 76934 71316162518013114

2011–2012 Prop. 1 S 115KulturdepartementetKap. 3324 ScenekunstformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Ymse inntekter 196 106 10902 Billett- og salgsinntekter m.m. 27 194 26 703 27 53115 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 316 Refusjon av foreldrepenger 83417 Refusjon lærlinger 2418 Refusjon av sykepenger 1 489Sum kap. 3324 29 740 26 809 27 640Post 01 Ymse inntekterPosten omfatter ymse inntekter.Post 02 Billett- og salgsinntekterInntektene gjelder salg av billetter og programm.m., jf. kap. 324, post 21.Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museerPostBetegnelseRegnskap201001 Driftsutgifter, kan nyttes under post 73,kan nyttes under kap. 326 post 01 59 61821 Spesielle driftsutgifter 51 38573 Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttesunder post 01 34 755Sum kap. 0325 145 758Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag2012ABM-utvikling ble omorganisert i 2010. Bibliotekoppgavene,med unntak av arbeidet med konsortieavtaler,ble overført til Nasjonalbiblioteket fra1. juli 2010. Konsortieavtaler ble overført til etorgan under Kunnskapsdepartementet. Denresterende delen av ABM-utviklings oppgaver bleoverført til Norsk kulturråd fra 1. januar 2011.Rapport 2010Mål 1:Bidra til at arkiv, bibliotek og museum blir styrketsom aktive og aktuelle samfunnsinstitusjonerRapportGjennom satsingen på utstillinger under programmetHot Spot bidro ABM-utvikling til at museerble mer samfunnsaktuelle og bedre i stand til ådelta i den offentlige debatten. Prosjektet BRUDDbidro til kritisk formidling av marginaliserte historier.BRUDD ble evaluert i 2010 og videreføres i2011. ABM-utvikling arrangerte konferanse omarkivene, bibliotekene og museene som aktivesamfunnsaktører med vekt på kritisk refleksjonog skapende samhandling. Det er gjennomført todagsseminarer om bibliotekplaner.

116 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetMål 2:Fremme læring, kunnskaps- og kulturformidlingRapportSom medarrangør av Arkivdagen 2010 bidroABM-utvikling til formidling av kunnskap omklima og vær. Gjennom kartleggingen av psykiatriskesamlinger, arkiv og museum har ABMutviklingsammen med Nasjonalt medisinskmuseum gitt grunnlag for bedre dokumentasjonog formidling av psykiatriens historie. I prosjektetlesefrø har barnehager fått tilbud om litteratur ogleseaktiviteter. I Leseåret 2010 medvirket ABMutviklingtil aktiviteter rettet mot bl.a. arbeidslivet.Sammen med Høgskolen i Oslo har ABM-utviklingstått for utdanning under programmet Museumsformidling.Det er gitt tilskudd til 37 tiltak ogprosjekter, av disse 23 i regi av museer, for formidlingav kunnskap og kultur.ABM-utvikling har vært sekretariat for Denkulturelle skolesekken (DKS). I tillegg var ABMutviklingnasjonal aktør for kulturarv i DKS. I denforbindelse arrangerte organet konferanse omkvalitet, formidling og kulturarvsproduksjoner iDKS.Flesteparten av fylkesbibliotekene er tildeltmidler for å arrangere kurs for folkebibliotekene iforbindelse med Leseåret 2010. Det ble bevilgetmidler til utvikling av bibliotek som læringsarenafor digital kompetanse ved flere bibliotek. Denårlige konferansen for bibliotekledere og bibliotekeierehadde som hovedtema bibliotek somkunnskapsorganisasjoner i digital utvikling ogutfordringer for ledere av bibliotek.Mål 3:Fremme utvikling av digitalt innhold og tjenesterRapportABM-utvikling støttet utviklingen av Arkivportalen,som ble åpnet i mai 2010.DigitaltMuseum ble utviklet med støtte fraABM-utvikling. Fra juli 2010 kunne publikumlegge inn kommentarer til foto og gjenstander.DigitaltMuseum hadde 200 000 besøk i 2010. TjenestenDigitaltfortalt.no, som ble lansert i 2009,ble videreført. ABM-utvikling arrangerte 14 todagerskursom digitale fortellinger i 2010. Digitalt-Museum og Digitaltfortalt.no tok i bruk Facebooki formidlingen. ABM-utvikling støttet et pilotprosjektsom skal se på hvordan digitale fellesløsningerkan knyttes sammen. På oppdrag fra ABMutviklingble det utviklet en gratis teknisk løsning,Sublima, som vil tilby arkiv, bibliotek og museumemneportaler på nett.ABM-utvikling gjennomførte 10 fagdager meddigitalt innhold i 2010. Målet med disse var åstyrke samarbeidet med bl.a. Riksarkivet, Norskkulturråd, universitetsmuseene, Riksantikvarenog Statens kartverk. Videre samarbeidet ABMutviklingmed fylkeskommunene om digitale planer,satsinger og tjenester. Det ble gitt støtte tilslik planlegging. ABM-utvikling ga støtte til kompetansesenterfor digitalisering i Møre og Romsdal,som ble åpnet i 2010. På ABM-utviklings nettsiderble det publisert 86 artikler om digitale satsingerog god digital praksis.Mål 4:Fremme utvikling og sikring av samlingerRapportABM-utvikling har oppnevnt eller tatt initiativ tiletablering av arbeidsgrupper for innsamling i kulturhistoriskemuseum, nasjonal innsamlingsplanfor fotografi og veiledning i fotojuss. Arbeidsgruppenehadde stor aktivitet i 2010, og arbeidsgruppafor nasjonal innsamlingsplan for fotografi leverterapport fra arbeidet i juni.ABM-utvikling ga støtte til sikring, digitaliseringog tilgjengeliggjøring av privatarkiv. En nasjonalkystkulturkonferanse om vern og dokumentasjonav kystens kulturminner ble gjennomført.Mål 5:Fremme samhandling og nytenkning innenfororganisasjons- og nettverksbyggingRapportSammen med Norges Museumsforbund arrangerteABM-utvikling seminar for museer om målstyringog selvevaluering. ABM-utvikling koordinerteog fulgte opp arbeidet i de nasjonale museumsnettverkenefor arbeiderkultur, bergkunst,bergverk, botaniske hager, bygg, drakt og tekstil,fiskeri- og kystkultur, håndverk, herregårder, kulturlandskap,kunst, kvinnehistorie, landbruk, litteratur,luftfart, magasin og bevaring, medisinsk historie,minoriteter og kulturelt mangfold, musikkog musikkinstrumenter, samisk kultur, samtid,sjøfart, skog og teknologi- og industrihistorie, og ide tre abm-nettverkene for fotografi, universell

2011–2012 Prop. 1 S 117Kulturdepartementetutforming og lokalhistorie. ABM-utvikling videreførtesamarbeidet med Riksantikvaren, Kystverketog Fiskeridepartementet om kystkultur. Disseetatene etablerte et nært samarbeid med museumsnettverkenefor fiskeri- og kystkultur og sjøfart.Som resultat av samarbeidet ble det i 2010bl.a. utgitt tre nye hefter i serien ”Fortellinger omkyst-Norge”.ABM-utvikling videreførte den nasjonale koordineringenav fotobevaring og ga støtte til det regionalefotosamarbeidet Oslobilder.no. For å bedreden internasjonale kompetansen og medvirkningeni internasjonal virksomhet arrangerte ABMutviklingseminar for museum og arkiv.ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket har tilsammen arrangert seks seminarer i 2010, blantannet om modellbibliotek og samarbeidsavtaler.Det er blant annet tildelt utviklingsmidler til vertskommunesamarbeidi Midt-Troms.Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museerPostBetegnelseDet vises til omtale under kap. 325 ovenfor.Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformålRegnskap201001 Ymse inntekter 2 71002 Inntekter ved oppdrag 51 38416 Refusjon av foreldrepenger 60918 Refusjon av sykepenger 413Sum kap. 3325 55 116Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag2012(i 1 000 kr)PostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag201201 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77 450 061 471 384 494 77821 Spesielle driftsutgifter 10 94345 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 20 492 23 611 24 15455 Norsk kulturfond 149 826 154 871 160 67272 Knutepunktinstitusjoner 2 064 2 128 2 62873 Noregs Mållag 3 517 3 626 3 73874 Det Norske Samlaget 13 509 13 928 14 36075 Norsk Ordbok 2014 og Det Norske Akademisstore ordbok 18 645 19 223 19 81976 Ibsenpris m.m. 4 920 5 073 5 23077 Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 01 12 150 12 52778 Ymse faste tiltak 112 675 99 039 103 339Sum kap. 0326 775 719 805 976 841 245

118 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetKapitlet omfatter de statlige virksomhetene Nasjonalbiblioteket,Norsk lyd- og blindeskriftbibliotekog Språkrådet. Kapitlet omfatter også avsetning tillitteratur under Norsk kulturfond og tilskudd tilDet Norske Samlaget, Noregs Mållag, Norsk Ordbok2014 og Det Norske Akademis store ordbokog ymse andre tiltak.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. å sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig,samfunnsbærende språk i Norge2. å sikre og bevare pliktavlevert materiale ogandre samlinger, og gjøre samlingene og informasjonenom disse tilgjengelige3. å produsere og låne ut folkebiblioteklitteraturog studielitteratur i lyd- og blindeskrift4. å fremme utvikling av digitalt innhold ogtjenester5. å sikre nyskaping, bredde og spredning avnorsk fag- og skjønnlitteraturI tillegg til ovennevnte mål vises det til viktigehensyn som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner,jf. omtale under programkategori08.20 Kulturformål.Budsjettforslag 2012Budsjettforslaget for 2012 innebærer en økning på37,7 mill. kroner totalt til språk-, litteratur- og bibliotekformål.Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes underpost 77Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifterfor Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotekog Språkrådet.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som virksomhetene får i merinntekter underkap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.Fordeling av bevilgningen:(i 1 000 kr)2011 2012Nasjonalbiblioteket 394 717 414 907Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek 47 888 49 497Språkrådet 28 779 30 374NasjonalbiblioteketNasjonalbibliotekets virksomhet omfatter oppbygging,bevaring og tilgjengeliggjøring av samlingerinnen alle medietyper. Aktiviteten inkluderer bl.a.depotsamling for fjernlån og gjenbruk, arkivsamling,digitalisering av aviser, innsamling, bevaringog formidling av lyd- og bildemedier, restaureringog konservering, digitalisering og utvikling i tilknytningtil digitalt bibliotek.Nasjonalbiblioteket skal også bidra til å utvikleog styrke bibliotekene i Norge som aktive og aktuellesamfunnsinstitusjoner, samt utforme og gjennomføreen nasjonal bibliotekpolitikk for folke- ogfagbibliotek. Nasjonalbiblioteket disponerer prosjektmidlerfor å stimulere til utvikling i norskebibliotek.Et viktig instrument i Nasjonalbiblioteketsarbeid er lov om avleveringsplikt for allment tilgjengeligedokumenter av 9. juni 1989 nr. 32. Formåletmed loven er å sikre en medieuavhengigavlevering av dokumenter og annet relevant materialemed allment tilgjengelig informasjon tilnasjonale samlinger, slik at vitnemål om norsk kulturog samfunnsliv blir bevart og gjort tilgjengeligsom kildemateriale for forskning og dokumentasjon.Nasjonalbiblioteket er en viktig ressurs påflere områder: som infrastruktur for norsk forskning,bl.a. i rollen som forskningsbibliotek, somkulturpolitisk redskap, som ansvarlig for langtidsbevaringav kulturarv og for markering av forfatterjubileer.Nasjonalbiblioteket har også et språkpolitiskansvar gjennom oppbygging og drift av ennorsk språkbank.Bevilgningen til Nasjonalbiblioteket inkludererogså midler til oppfølging av St.meld. nr. 23(2008–2009) Bibliotek og St. meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidlingav kulturarv. På grunn av digitaliseringsprogrammetog den digitale avleveringen vil behovetfor digital lagringskapasitet i det digitale sik-

2011–2012 Prop. 1 S 119Kulturdepartementetringsmagasinet (DSM) være sterkt økende også itiden framover.Det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalbiblioteketmed ca. 20,2 mill. kroner i 2012 for åstyrke virksomheten.Norsk lyd- og blindeskriftbibliotekNorsk lyd- og blindeskriftbibliotek - NLB - produsererog låner ut lyd- og blindeskriftbøker tilblinde, svaksynte og andre som har vansker medå lese trykt tekst. NLB produserer i tillegg et variertutvalg tidsskrifter og en daglig utgave avAftenposten på lyd. I tillegg til allmenn litteraturproduserer NLB også studielitteratur for synshemmedestudenter ved universiteter, høgskolerog fagskoler. All produksjon og utlån er digitaltbasert.En sterk satsning på utvikling av nye tilbud,produksjonsmåter og distribusjonsformer har deseneste årene gitt NLBs målgruppe et vesentligbedre bibliotektilbud.Fordelingen av midler mellom Nasjonalbiblioteketog NLB kan bli noe justert som følge av atNasjonalbiblioteket utfører oppgaver som liggerunder ansvarsområdet til NLB.Det foreslås å øke bevilgningen til NLB med1,6 mill. kroner i 2012 for å styrke virksomheten.SpråkrådetSpråkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål ogskal følge opp den nye strategiske språkpolitikkensom Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingenav regjeringens språkmelding i april 2009.Hovedoppgaven er å bidra til at det norske språketsstatus og bruk blir styrket og at norsk fungerersom et fullverdig språk på alle samfunnsområder.Språkstyrkingsarbeidet skal omfatte bådenorsk språk generelt og den nynorske målformenspesielt.Språkrådet skal medvirke til at det blir utvikleten parallellspråklig praksis på områder der detogså er behov for internasjonal kommunikasjon:«norsk når du kan, engelsk når du må».Språkrådet fungerer som nasjonalt samordningsorganfor utvikling og tilgjengeliggjøring avnorsk fagterminologi. Språkrådet skal bidra til atdataprogrammer og ulike teknologibaserte produkterog tjenester er tilgjengelig på norsk. Tilgangpå nynorsk programvare er en særlig utfordring.Gjennom en egen språktjeneste for statsorganerarbeider Språkrådet med å fremme et klart ogforståelig forvaltningsspråk og en jevnere bruksfordelingmellom nynorsk og bokmål i statsforvaltningen.Språkrådet har tilsynsoppgaver etterlov om målbruk i offentlig tjeneste og har et genereltansvar for å verne om den enkeltes rettigheternår det gjelder bruken av språket.Arbeidet med å styrke norsk språk skal skjesom ledd i en helhetlig språkpolitikk som ogsåskal ivareta det nordiske språkfellesskap og detflerspråklige mangfoldet. Språkrådet har derforfått et utvidet ansvar for andre språk enn norsk, ogdette omfatter både tegnspråk og minoritetsspråk.Språkrådet har forvaltnings- og rådgivningsfunksjonerinnenfor språkdyrking og språkrøkt,herunder oppgaver knyttet til den offisielle normeringenav skriftnormalene nynorsk og bokmål.Innføring av nytt rettskrivningssystem fornynorsk vil være en viktig oppgave i 2012.Det foreslås å øke bevilgningen til Språkrådetmed nær 1,6 mill. kroner i 2012 for å styrke virksomheten.Post 45 Større utstyrsanskaffelser ogvedlikehold, kan overføresBevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer.Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderingerog utskiftinger av den tekniske infrastrukturen,inkludert digitalt sikringsmagasin.Post 55 Norsk kulturfondMålet med Norsk kulturråds støtteordninger tillitteraturformål er å sikre et bredest mulig tilbudav nye bøker i bestemte sjangre, av allmenne kulturtidsskriftog nye norske tegneserier. Det gis toformer for støtte: enten som innkjøp av bøkerunder en av de fem innkjøpsordningene for litteratur,eller som produksjonstilskudd. I tillegg kandet gis tilskudd til ulike litteraturprosjekt. Her leggesdet vekt på litteraturformidling, forsøk på å nånye lesergrupper og på nye litterære uttrykksformer.Det gis også bidrag til tiltak som skal styrkekontakt mellom norske og minoritetsspråkligelitterære miljøer.Midlene går til innkjøpsordningene for litteratur,til festivaler, produksjonsstøtte og til andre tiltak,jf. programkategoriomtalen. Avsetningen for2012 foreslås økt med 5,8 mill. kroner til160,7 mill. kroner.Post 72 KnutepunktinstitusjonerTilskuddet skal dekke driftsutgifter for knutepunktinstitusjonenNorsk litteraturfestival –Sigrid Undset-dagene. Tilskuddet foreslås økt

120 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetmed 0,5 mill. kroner til 2,6 mill. kroner for 2012.Økningen gir rom for å styrke satsningen pånynorsk litteratur.Post 73 Noregs MållagBevilgningen under denne posten gjelder driftstilskuddtil Noregs Mållag. Tilskuddet går til arbeidetmed å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.Post 74 Det Norske SamlagetBevilgningen under denne posten gjelder driftstilskuddtil Det Norske Samlaget. Tilskuddet går tilarbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur ogkultur og skal bidra til et bredere tilbud av bøkerutgitt på nynorsk. Tilskuddet omfatter også midlertil Allkunne AS til produksjon av artikler omnynorsk kulturhistorie på Internett.Departementet legger til grunn at Samlagetselv skaper rom for produksjonsstøtte til nynorsklitteratur innenfor sine budsjetter. Samlaget skalderfor ikke kunne søke Norsk kulturråd om midlerfra denne avsetningen.Post 75 Norsk Ordbok 2014 og Det NorskeAkademis store ordbokBevilgningsforslaget under denne posten er ihovedsak knyttet til det leksikalske dokumentasjonsprosjektetNorsk Ordbok 2014. Prosjektet fårtilskudd fra departementet og Universitetet i Osloog følger en plan for å sikre at verket i tolv bindforeligger i jubileumsåret 2014. Det foreslås et tilskuddpå 15,6 mill. kroner til Norsk Ordbok 2014 i2012.Posten dekker også tilskudd til arbeidet medordbokverket Det Norske Akademis store ordbok.Siktemålet er at et digitalt ordboksverk skalbli tilgjengelig for publikum i løpet av 2014. Detforeslås et tilskudd på 4,2 mill. kroner til DetNorske Akademis store ordbok i 2012.Post 76 Ibsenpris m.m.Den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill.kroner og ble delt ut for tredje gang i 2010. Prisenskal honorere en person, institusjon eller organisasjonsom har tilført verdensdramatikken ellerteatret nye kunstneriske dimensjoner. Bevilgningenpå posten omfatter også midler til stipender tilIbsenprosjekter verden over, tilskudd til Skieninternasjonale Ibsenkonferanse og utgifter tiladministrasjon av prisen mv. Fra 2010 deles Deninternasjonale Ibsenprisen ut annethvert år, jf.Prop. 120 S (2010-2011) og Innst. 420 S (2010-2011). Neste tildeling vil skje i 2012. Det leggesopp til at bevilgningen på posten videreføres påsamme nivå som tidligere. Midler som frigjøresved å dele ut prisen annethvert år, skal benyttes tilå styrke rammene rundt prisarbeidet. Omleggingeninnebærer at informasjonsarbeidet styrkes, atkomiteen får økt rom for utredning av kandidater,samt at forberedelser og gjennomføring av utdelingsarrangementenekan styrkes. Målet medomleggingen er å gjøre Den internasjonale Ibsenprisenmer kjent og øke dens betydning nasjonaltog internasjonalt.Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak, kannyttes under post 01Denne posten skal dekke et variert spekter avsamarbeids- og prosjekttiltak innenfor bibliotekområdet.Midlene stilles til rådighet for Nasjonalbiblioteketog kan brukes både til egeninitierteprosjekter og til å støtte tiltak i regi av andreaktører.Hoveddelen av midlene blir utlyst av Nasjonalbiblioteket.En forutsetning for støtte er at midlenegår til prosjekter som er nyskapende og haroverføringsverdi til større grupper av institusjoner.Områder som bør prioriteres er formidling iform av kompetanseoppbygging og tiltak som harsom mål å inkludere lesesvake og andre gruppersom i liten grad benytter seg av bibliotekets tilbud.Nye former for samarbeid både innad i sektoren,på tvers av offentlige etater/forvaltningsgrenserog mellom bibliotek og frivillige organisasjoner,samt samarbeid mellom arkiv, bibliotek ogmuseer bør også prioriteres. Videre bør nye metoderog bruk av nye medier, tilgjengeliggjøring ogformidling av kunnskaps- og opplevelseskilder ogutvikling av metoder for tilgjengeliggjøring og formidlingav digitalt skapt informasjon og formidlingav minoritetskulturer og det multikulturellesamfunn vurderes prioritert.Post 78 Ymse faste tiltakOversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i2012 under denne posten følger som trykt vedlegg,jf. vedlegg 2.Nynorsk Pressekontor tilbyr nyheter pånynorsk til norsk presse i samarbeid med NTB.Det foreslås å øke tilskuddet med 0,5 mill. kronerfor å gi økt synlighet og bruk av nynorsk i norskeaviser.

2011–2012 Prop. 1 S 121KulturdepartementetKulturdepartementet foreslår å sette av 3 mill.kroner til inkluderingstiltak på bibliotek- og litteraturfeltet.Avsetningen skal ses i sammenhengmed den kommende stortingsmeldingen om kulturog inkludering.I St. meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek ble detforeslått at ansvaret for drift og finansiering avbibliotektjenester i statlige helseinstitusjoneroverføres til helsevesenet, noe Stortinget sluttetseg til. Som en konsekvens av dette rammeoverførestilskuddet på kroner 2 137 000 til Helse- ogomsorgsdepartementet, under kap 732, post 72Basisbevilgning Helse Sør Øst i statsbudsjettet for2012.Rapport 2010Mål 1:Å sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig,samfunnsbærende språk i NorgeRapportSpråkrådet la fram rapporten Språkstatus 2010 ifebruar 2010. Dette var den første av de årligespråkpolitiske tilstandsrapportene som er varslet ispråkmeldingen, som ledd i etableringen av etpermanent språkpolitisk oppfølgingsregime.I rapporteringsåret er det arbeidet med årekruttere ny direktør til Språkrådet, og departementethar også oppnevnt nytt styre. I den forbindelseble styret utvidet fra sju til ni medlemmer.Styret har på sin side oppnevnt nye medlemmer tilde fire fagrådene. Disse har til oppgave å sikre atSpråkrådet har bred samfunnskontakt i arbeidetsitt.I tråd med utvidet ansvar for andre språk ennnorsk fikk Språkrådet i rapporteringsåret klarsignaltil å utlyse en stilling med norsk tegnspråksom arbeidsområde. Departementet har ogsåbedt Språkrådet bygge opp tilpassede rådgivningsfunksjoneri tilknytning til nasjonale minoritetsspråkog nyere innvandrerspråk.Arbeidet med revisjon av rettskrivningssystemeti nynorsk har pågått gjennom hele rapporteringsåreti regi av en egen komité oppnevnt avSpråkrådet. Språkrådets styre har senere sluttetseg til rettskrivningskomiteens forslag. Forslagettil ny rettskivingsmal for nynorsk er nå vedtatt avdepartementet.Det var også i 2010 et problem at de flestestatsorganer fortsatt ikke oppfyller minimumskravenei lov om målbruk i offentlig tjeneste. Språkrådetrapporterer om en viss økning i bruken avnynorsk på nettsider, mens nynorsk i papirtilfangstagnerer. Bare omkring ett av fire sentrale statsorganoppfyller de kvantitative minstekraveneetter loven. En spørreundersøkelse viser at nestenhalvparten av de 114 nynorskkommunene sjeldeneller aldri får brev fra staten på nynorsk, til trossfor at alle statsorganer har plikt til alltid å brukenynorsk ved henvendelser til disse kommunene.Undersøkelsen viser at departementene neglisjererdenne bestemmelsen oftere enn andre statsorganer.Språkrådet opplever en sterk økning iantall klager fra enkeltpersoner når det gjeldermanglende bruk av nynorsk i det offentlige.En terminologitjeneste med tre stillinger komi full virksomhet i Språkrådet i 2010. Det ble arrangertlanseringskonferanse, og det er bl.a. etablerten svartjeneste, en nettside, en termbase forregistrering av fagtermer på bokmål og nynorsk,og det er opprettet en gruppe for dataterminologi.Det er også drevet ustrakt rådgivning om termbrukoverfor aktører på ulike samfunnsområder.Departementet har i 2010 gitt tilskudd til prosjektersom har bidratt til oppfølging av språkmeldingen,i alt 2,2 mill. kroner. Disse har gått til etforprosjekt for nynorsk lystlesing (Noregs Mållag),nettavisen Framtida.no (Landssamanslutningaav nynorskkommunar), pilotprosjekt fornettbasert tilgjengeliggjøring på nett av registrertestedsnavn (Institutt for lingvistiske og nordiskestudier ved UiO), oppgradering av oversettelsesprogrammetNyno og utvikling av Konsekvenssjekk(Nynodata AS), fremme norsk tegnspråk(Norges Døveforbund) og forprosjekt tilSpråkåret 2013 (Nynorsk kultursentrum).Mål 2:Å sikre og bevare pliktavlevert materiale og andresamlinger, og gjøre samlingene og informasjonenom disse tilgjengeligeRapportNasjonalbiblioteket bidrar til å styrke språklig ogkulturell identitet gjennom å sikre og bevare pliktavlevertmateriale og andre samlinger, og ved ågjøre samlingene og informasjonen om disse tilgjengelige,bl.a. gjennom utlån fra depotsamlingenog gjennom ulike utstillinger og arrangementer.For de fleste materialtypene viser pliktavleveringsstatistikkensmå endringer for 2010 sammenlignetmed tidligere år. Omfanget av pliktavlevertmateriale er stabilt, med unntak av musikk der deter registrert en nedgang i 2010 på 13 pst. I tillegghar Datatilsynets konsesjonskrav for nedlasting av

122 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet.no-domenet ført til at det er et betydelig hull for2010 på dette området.I 2010 hadde Nasjonalbiblioteket ansvaret for100-årsmarkeringen for Bjørnstjerne Bjørnsonsdød. Markeringen ble, i tillegg til en lansering iNasjonalbiblioteket i januar, konsentrert rundt trenasjonale markeringer i Oslo, på Maihaugen/Aulestad og i forbindelse med Bjørnsonfestivalen iMolde. Forfatternettstedet www.bjørnstjerne.noble også lansert som ledd i denne markeringen ogfungerte som en sentral kilde til informasjon omBjørnstjerne Bjørnson, hans forfatterskap og jubileumsarrangementene.Det ble også etablert et nettsted knyttet tilmarkering av 25-årsjubileet for popgruppen a-ha,og det ble etablert en digital tjeneste i utstillingenmed tilgang til alle a-has musikkutgivelser i Nasjonalbiblioteketssamling.Mål 3:Å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur ogstudielitteratur i lyd- og blindeskriftRapportNorsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produsererog låner ut allmenn litteratur og studielitteraturi lyd- og blindeskrift. I 2008 oppnådde NLBen samlet produksjonsøkning for lyd- og blindeskriftbøkerpå 62 pst. i forhold til 2007. Det høyeproduksjonsomfanget for lydbøker er opprettholdti 2009 og 2010. Produksjonen av bøker i blindeskriftøkte med 20 pst. i 2010. NLB har øktutviklingsaktiviteten vesentlig de seneste årene.Det totale antall lånere økte med 1 463, en økningpå 12 pst. fra 2009. Utlånet av folkebiblioteklitteraturi lydbokformat økte i samme periode med11 pst. og utlånet av folkebiblioteklitteratur iblindeskriftbøker økte med 37 pst.Utlånet av studielitteratur økte med 12 pst. i2010. Produksjon av studielitteratur i lydbokformatgikk ned med 14 pst. Nedgangen skyldeslavere etterspørsel fra synshemmede studenter,trolig på grunn av høy produksjon i 2008 og bedredekning av pensum. 64 pst. av studielitteraturen ilydformat ble produsert med talesyntese, noe somgir redusert produksjonstid. Høsten 2009 lanserteNLB den nye norske talesyntesen Brage. Bragebidrar til bedre kvalitet på talesynteseproduksjonersom studielitteratur, aviser og tidsskrifter.I samarbeid med Norges blindeforbunds trykkerihar NLB i 2010 effektivisert produksjon ogdistribusjon av bøker i blindeskrift. NLB haransvar for tilrettelegging før trykking, og Norgesblindeforbunds trykkeri står for trykking ogutsendelse. All nyprodusert litteratur for barn ogunge er tilgjengelig både som lyd- og blindeskriftbøker.Antall eksemplarer av blindeskriftbøkerproduseres etter behov. Det er ingen ventelisterpå nyproduserte blindeskriftbøker.NLB har i 2010 lagt ned store ressurser i utviklingav ny distribusjonsløsning. I tillegg til CD-distribusjonvil NLB i 2011 tilby nedlasting og direkteavspilling (streaming) av alle lydbøker i samlingen.I 2010 var det hundre år siden det ble etablertet bibliotek for synshemmede i Norge. Jubileetble markert ved mottakelse i NLB.Mål 4:Å fremme utviklingen av digitalt innhold ogtjenesterRapportDet har vært en sterk økning av Nasjonalbiblioteketsdigitale tjenester også i 2010. Det ble totaltdigitalisert ca. 213 000 objekter i Nasjonalbiblioteketsdigitaliseringsprogram i 2010. Det har værtprioritert å digitalisere bøker, aviser, foto, håndskrifter,notemanuskript, radio og lyd- og videoformatsom står i fare for å bli ødelagt. Målsettingener nådd på viktige områder som bokdigitalisering(12 pst. over målsetting), foto (22 pst. over målsetting),lydbånd i format som står i fare for å bli ødelagt(44 pst. over målsetting), aviser fra mikrofilm(2 pst. over målsetting) og radiomateriale (23 pst.over målsetting). Det ble digitalisert noe færreavishefter enn målsettingen (12 pst. under målsetting).Den primære årsaken er en målefeil, menavviket er også knyttet opp til forsinkelser i selvedigitaliseringen.Digitalisering av historiske aviser ble i 2010gjort i samarbeid med en rekke aviser og det erogså inngått nye digitaliseringsavtaler.Bokhylla har vært en viktig del av Nasjonalbiblioteketsdigitale satsing også i 2010. Målet om50 000 rettighetsbeskyttede bøker i tjenesten blenådd mot slutten av året. Evalueringen av prosjektetble startet i 2010 og vil fortsette i 2011.Forprosjektet med Stortingsarkivet om digitaliseringav Stortingsforhandlingene ble avsluttet i2010, og Nasjonalbiblioteket og Stortingsarkivetskrev under avtalen om å iverksette digitaliseringav alle Stortingsforhandlingene. Dette prosjektetvil starte i 2011.NLB skal være aktiv i utviklingen av tjenesterog skal ta i bruk ny teknologi for å bedre tjenes-

2011–2012 Prop. 1 S 123Kulturdepartementettene for målgruppene med behov for tilrettelagteprodukter. Vi viser i denne sammenheng til rapportunder hovedmål 3, og særlig til omtale avtalesyntesen Brage, utvikling av ny distribusjonsløsningog effektiviseringen av produksjon og distribusjonav bøker i blindeskrift.Mål 5:Å sikre nyskaping, bredde og spredning av norskfag- og skjønnlitteraturNorsk kulturfondI statsbudsjettet 2010 ble det lagt inn en økning pålitteraturområdet med om lag 9,7 mill kroner.Tabell 8.21 Innkjøpsordningene for litteratur – antall innkjøpte titler i 2008-2010:2008 2009 2010Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur – voksne 218 231 219Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur – barn/unge 134 135 138Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur 93 100 118Innkjøpsordningen for faglitteratur barn/unge 25 29 25Innkjøpsordningen for sakprosa 46 66 69Innkjøpsordningene fikk en økning på til sammen7,2 mill. kroner. Svingningene i titteltall er enutfordring i budsjetteringen av ordningene. Innkjøpsordningenefor skjønnlitteratur for voksneog for barn- og ungdom er ennå under press, ogforlagene måtte også i 2010 godta en forskuddsvisavkortning i utbetalingene på 10 pst.Sakprosaordningen ble etter en evalueringgjort permanent fra 2009 og fikk i 2010 en økningpå 2,5 mill. kroner. I 2010 ble det påmeldt i alt 282titler, hvorav 69 ble innkjøpt. Av 117 titler underordningen for oversatt skjønnlitteratur ble åttetitler oversatt til norsk fra de største minoritetsspråkenei Norge.Kulturrådet gjennomførte i 2010 et seminarom kvalitet og vurderingskriterier for alle rådetsvurderingsutvalg og ankenemder. Erfaringsutvekslingenfølges opp i 2011.Nasjonalbiblioteket, Norsk faglitterær forfatter-og oversetterforening, Norsk Tidsskriftforeningog Kulturrådet startet i 2009 et samarbeidom formidling, «Ikke bare skjønt». Tiltaket presentererinnkjøpt sakprosa og tidsskrifter i folkebibliotekenei seminarer og åpne arrangement.Hittil har 13 fylker hatt besøk, og alle fylker skalvære dekket innen en toårsperiode.Elektroniske bøker og digitale lydbøker utgjøri stigende grad en spesiell utfordring for tilpasningav støtteordningene, særlig innkjøpsordningene.Rådet startet i 2010 et samarbeidsprosjektmed ABM-utvikling (fra 1. juli 2010 Nasjonalbiblioteket)for å etablere teknisk infrastruktur ogmodeller for innkjøp og distribusjon av e-bøker tilfolkebibliotekene. Konferansen «Fra trykt tilutrygt?» i Drammen samlet 250 deltakere fra helelitteraturfeltet til diskusjon om e-bøkenes tiltagendebetydning, med vekt på bibliotekene.Innkjøpsordningen for kulturtidsskrift har i2010 bidratt til at alle folkebibliotek fikk tilsendtalle utgaver av 15 utvalgte kulturtidsskrift. I tilleggble 48 tidsskrift tildelt produksjonsstøtte. Treav disse gir et minoritetsperspektiv i tema- ogspråkvalg.Kulturrådet etablerte i 2009 en tilskuddsordningfor uke- og månedsaviser ut fra den tidligerebudsjettposten «Ymse publikasjoner». Ordningenfikk nye retningslinjer og ble revidert i 2010,hovedsakelig innrettet mot ukeavisene. Ti av fjortensøknader ble innvilget. Månedsaviser vurderesheretter sammen med tidsskriftene. Publikasjonerrettet mot eller utgitt av kulturelle minoriteterbehandles under programmet Mosaikk, ordningenfor støtte til oversettelser fra asiatiske ogafrikanske språk.I 2010 mottok Norsk kulturråd 312 søknaderom tilskudd utenfor innkjøpsordningene. Av dissemottok 214 støtte (69 pst.). Tilsvarende tall for2009 var 289 søknader, hvorav 217 mottok støtte(75 pst.).Under avsetningen til litteraturfestivaler bledet i 2010 gitt tilskudd til 32 festivaler, mot 23 i2009.

124 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTabell 8.22 Norsk kulturråds fordeling av midler i 2009 og 2010 til ulike formål:2009 2010Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne 41 860 44 860Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge 27 554 28 554Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur for barn, unge ogvoksne, inkludert oversetterbonus 12 657 13 157Innkjøpsordningen for ny norsk faglitteratur for barn og unge 7 675 7 921Produksjonsstøtte til bildebøker for barn og unge 1 416 1 461Produksjonsstøtte til klassikere 871 899Produksjonsstøtte til nynorsk litteratur 2 530 3 030Produksjonsstøtte til tegneserier 1 865 2 365Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa 13 930 16 430Støtte til litteraturfestivaler 1 634 1 884Støtte til tidsskrift/periodiske publikasjoner 22 656 23 656E-bøker 1 000Andre tiltak 4 466 4 609Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Ymse inntekter 4 878 8 103 8 35402 Inntekter ved oppdrag 10 94315 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 6316 Refusjon av foreldrepenger 1 19218 Refusjon av sykepenger 5 104Sum kap. 3326 11 247 9 046 8 354Post 01 Ymse inntekterPosten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket,Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek,jf. kap. 326, post 01.

2011–2012 Prop. 1 S 125KulturdepartementetKap. 328 Museums- og andre kulturvernformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett 2011(i 1 000 kr)Forslag201255 Norsk kulturfond 9 522 9 817 10 12170 Det nasjonale museumsnettverket 804 879 859 277 908 02178 Ymse faste tiltak 56 645 19 674 30 873Sum kap. 0328 871 046 888 768 949 015Kapitlet omfatter tilskudd til museer i Det nasjonalemuseumsnettverket, ymse faste tiltak påmuseums- og kulturvernområdet, samt midler tilprosjektbasert arbeid innen kulturvern.Det vises også til kap. 320, post 77, der prosjekt-og andre utviklingstiltak på museumsfeltetinngår. En del tiltak til museums- og andre kulturvernformålinngår for øvrig under kap. 320, post74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.Budsjettforslaget for 2012 innebærer en samletøkning i årlig driftstilskudd på 48,7 mill. kronertil museene i Det nasjonale museumsnettverketunder post 70.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. forvaltning– museenes samlinger skal sikres og bevaresbest mulig for ettertiden og gjøres tilgjengeligfor publikum og for forskning, bl.a.gjennom gode sikrings- og bevaringsforholdsamt prioritering og koordinering avsamlingene2. forskning– forskning og kunnskapsutvikling ved museeneer et nødvendig faglig grunnlag for innsamling,dokumentasjon og formidling ogskal sikres gjennom økt forskningssamarbeid,både i museumsnettverket og mellommuseene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren3. formidling– museene skal nå publikum med kunnskapog opplevelse og være tilgjengelig for alle,bl.a. gjennom målrettet tilrettelegging forulike grupper og aktuell formidling somfremmer kritisk refleksjon og skapendeinnsikt4. fornying– museene skal være oppdaterte og aktuelle ialle deler av sin virksomhet, være solideinstitusjoner og ha en aktiv samfunnsrollegjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonaliseringog gjennom utvikling avdigital forvaltning og formidlingI tillegg til ovennevnte mål vises det til viktigehensyn som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner,jf. omtale under programkategori08.20 Kulturformål.Budsjettforslag 2012Post 55 Norsk kulturfondUnder denne posten er det avsatt midler til prosjektbasertarbeid innen kulturvern. Midlene pådenne posten forvaltes av Norsk kulturråd.Post 70 Det nasjonale museumsnettverketBevilgningen under denne posten gjelder ordinærtdriftstilskudd til museer i Det nasjonalemuseumsnettverket.St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum.Forvaltning, forskning, formidling, fornying blebehandlet i Stortinget våren 2010.Meldingens overordnede mål er å styrkemuseenes faglige profil og utvikle museenes samfunnsrolle.Det har museene selv hovedansvaretfor. Fra statlig side vil det bli lagt vekt på tiltaksom styrker samarbeid mellom institusjonene.Norsk kulturråd vil ha en aktiv rolle som samordnerog pådriver, bl.a. ved å initiere kompetanseprogram,evalueringer og samordning av fellestiltak.Digital samlingsforvaltning og digital formidlingvil stå sentralt, og de faglige nettverkene vilvære viktige plattformer for samordning og utvikling.

126 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetMuseene står overfor store utfordringer. Deter stort etterslep innen bygningsvern og samlingsforvaltning,med store behov for bedre magasinerog utbygging av konserveringstjenester.Det må legges vekt på å se samlingsarbeid ogformidling i sammenheng, utstillingsvirksomhetenbør være variert, og det må forventes initiativertil forskning og nye prosjekter. Det legges tilgrunn at museene deltar i utviklingstiltak og at deer aktive deltakere i faglige museumsnettverk. Envital og løpende diskusjon om museenes samfunnsrolle,innhold og relasjon til publikum måforutsettes. Det siste tiårets mange sammenslåingerav museer har skapt behov for også å vektleggeledelse, økonomi, jus og organisering.En rekke strukturendringer er avklart og gjennomført.I 2012 vil det være 70 enheter i Det nasjonalemuseumsnettverket. Det vil imidlertid fortsattvære ønskelig med ytterligere konsolideringeri enkelte fylker og regioner. Følgelig vil departementetse positivt på og legge til rette for at flereenheter i Det nasjonale museumsnettverket finnersammen i konsolideringer også i årene som kommer.Norsk kulturråd har i 2011, i dialog med nettverksdeltakereog -ansvarlige, gjennomført envurdering av de faglige museumsnettverkene.Undersøkelsen viser at museene vurderer detsom meningsfullt og positivt for museene å delta inettverksarbeidet. Nettverk basert på faglig fellesskapog felles prosjektbasert arbeid er en verdifullutviklingsarena og faglig møteplass for sektoren,men at det er rom for å videreutvikle og styrkenettverkene. Det pekes på at nettverkene fungererbest ved arbeid med konkrete prosjekter som ergodt forankret i felles faglig bakgrunn og i ledelseni deltakerinstitusjonene. Faglige temaer somer felles for mindre grupper museer har vist segmest egnet for arbeid i nettverkene.Ryfylkemuseet har på oppdrag fra Kulturdepartementeti 2010-2011 gjennomført en utredningav bygningsvernet ved museene i Rogaland,Bygningsvern på musea. Utredningen omfattetkartlegging og vurdering av bygningene, tilgjengeligkompetanse og andre rammebetingelser forbygningsvernet. Mange av utfordringene somgjelder bygningsvern vil være felles for museer ihele Norge, og funnene fra Rogaland vil kunne haoverføringsverdi for museer i resten av landet.Utredningen etterlyser felles standarder for dokumentasjonav bygningene og arbeidet med bygningsvern,både når det gjelder grunndokumentasjon,tilstandsvurderinger og vedlikehold. Det blirogså pekt på at et viktig aspekt ved museenesarbeid med bygningsvern vil være bevaring avden immaterielle kulturarven som ligger i handlingsbårenkunnskap om håndverk, byggeteknikker,verktøy- og materialbruk.Departementet forutsetter at alle museer somforvalter kulturhistoriske bygninger også arbeiderbevisst med dokumentasjon og videreføringav immateriell kulturarv, inkludert handlingsbårenkunnskap innen bygningsvern og tradisjonelthåndverk. Fellesløsninger og nettverk for å sikregod utnyttelse av ressursene og kompetanseutviklingforutsettes.Håndverksmiljøene i museumsnettverket harblitt styrket det siste tiåret, og flere fungerer somkompetansemiljøer lokalt og regionalt. Det erogså etablert to museumsnettverk som dekker feltet:Byggnettverket særlig rettet mot bygningerog tradisjonskunnskap (der Ryfylkemuseet eransvarlig) og Håndverksnettverket med en brederetilnærming til håndverksfagene (LillehammerMuseum er ansvarlig). Nettverkene har stimulertsamhandling mellom museene.I museumsmeldingen er en nasjonal plan forsamlingsforvaltning et sentralt tiltak. Dette arbeideter startet og vil utvikles videre av Norsk kulturrådi samarbeid med museumsnettverket. Alledeler av samlingene, inkludert kulturhistoriskebygninger, vil inngå i arbeidet. Dette er ogsåunderstreket av stortingskomiteen, jf. Innst. S. nr.161 (2009-2010).Norsk kulturråd har i 2011 levert en rapportom museenes samlingsforvaltning til departementet.Kulturrådet peker i rapporten på at det ermangler når det gjelder tilfredsstillende dokumentasjonav samlingene, og at mangel på informasjonom samlingenes type, omfang og tilstand vanskeliggjørkoordinert samlingsvirksomhet på tvers avsektoren. Kulturrådet peker videre på behov fortydelige kompetansemiljøer innen magasin ogbevaring, bygningsvern, foto og digital samlingsforvaltning,samt behov for felles standarder ogverktøy for dokumentasjon og digital forvaltning.Norsk kulturråd disponerer midler øremerketprosjekt- og andre utviklingstiltak under kap. 320,post 77.Fylkeskommunene, vertskommuner og kommunersom nyter godt av museenes kompetanse,formidling og andre tjenester, har et grunnleggendedelansvar for finansieringen av museene.Forutsetningen vil normalt være at regionen skaldekke minst 40 pst. av det samlede offentligedriftstilskuddet. Det legges opp til nær kontaktmellom staten, fylkeskommunene og de aktuellekommunene i forvaltning av museene.Staten ved Kulturdepartementet har ansvaretfor Eidsvollsbygningen. Hovedbygningen og de to

2011–2012 Prop. 1 S 127Kulturdepartementetpaviljongene skal bevares og restaureres slik atpublikum får inntrykk av hvordan bygningeneframsto i 1814. Statsbygg har arbeidet med prosjektetsiden 2006. Detaljprosjekteringen pågår,og forventet byggestart er primo oktober 2011.Kulturdepartementets oppdrag til Statsbyggomfatter restaurering til 1814-utseende av hovedbygningenseksteriør og interiør; universell utformingog bedring av publikumsfunksjoner i hovedbygningen;reparasjon og restaurering til 1814-utseende for begge paviljongene; oppgradering avtekniske anlegg i hovedbygningen og paviljongeneog istandsetting av parken. I planleggingenhar Statsbygg hatt nært samarbeid med Riksantikvaren.Under budsjettproposisjonen til Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet,kap 2445 Statsbygg er det foreslått 120 mill. kronertil videreføring av prosjektet i 2012. Dette vilsikre at prosjektet kan være ferdig før grunnlovsjubileeti 2014. Prosjektet har en kostnadsrammepå 370,2 mill. kroner i prisnivå 2012. Når prosjekteter ferdigstilt, skal Norsk Folkemuseum betaleårlig husleie til Statsbygg. Museets ansvar for formidlingenav bygningen innebærer bl.a. å bringeinventaret i Eidsvollsbygningen opp til sammestandard som den bygningsmessige tilbakeføringen.Dette er en sentral del av forberedelsene tilgrunnlovsjubileet i 2014, og det foreslås et tilskuddtil inventarprosjektet under kap. 328, post78.Av større prosjekt ved enkeltmuseum skalnevnes to som ferdigstilles og åpnes for publikumi 2012:– Vest-Telemark museums nybygg på Eidsborgvil inneholde publikumsmottak, kafé, utstillingsareal,undervisningsrom, studiesal forarkiv, bibliotek og gjenstandssamling, kontorog møterom. Dette gir museet helt nye muligheterfor å ta imot publikum hele året.– Garborgsenteret på Bryne skal være en formidlingsarenafor å fremme interessen forArne og Hulda Garborg og deres tanker ogvisjoner. Senteret skal inspirere til samfunnsengasjement,til å lese og til å skape, og skalvære en sosial møteplass. Hovedmålgruppener ungdom og unge voksne. Senteret er enavdeling av Jærmuseet og samlokalisert medbiblioteket i Time kommune.Budsjettøkning i 2012Utover vanlig prisomregning foreslås realøkningeri tilskuddet til 18 av museene i Det nasjonalemuseumsnettverket. I likhet med inneværendeårs budsjett er flere av påplussingene i budsjettforslagetfor 2012 knyttet til kystkultur og til samlingsforvaltning,herunder bedre bevaring avmuseenes om lag 5 000 kulturhistoriske bygninger.Stikkord for andre styrkinger er formidlingog konsolidering. De prioriterte økningene knytteri mange tilfeller an til flere av disse stikkordene.Vestfoldmuseene styrkes for å videreutviklesamlingsforvaltningen; museet har fellesmagasinog framhever behovet for digital forvaltning og tilgjengeliggjøringfor å få bedre oversikt over samlingene.Stiklestad Nasjonale Kultursenter styrkesav samme grunn. Østfoldmuseene er også i ferdmed å flytte inn i nytt magasin, men økt innsats forå bevare antikvariske bygninger er museets høyesteprioritet; tilskuddet styrkes noe.Bygningsvern og kystkultur er begrunnelsenfor realøkninger i tilskuddene til Museum Vest iHordaland, Museene i Sør-Trøndelag, MuseetMidt i Nord-Trøndelag og Museum Nord i Nordland.Sistnevnte museum har store vedlikeholdsutfordringerbl.a. ved hovedbygningen fra 1815 påværeiergården i Storvågan. Ved Museene i Sør-Trøndelags friluftsmuseum på Sverresborg har14 kulturhistoriske bygninger omfattende råteskader.Ytterligere seks kommuner i Namdalenmed tilhørende mindre museer slutter seg fra2012 til Museet Midt. Både fylkeskommunen ogde berørte kommunene vil bidra med økte tilskuddfor å sette Museet Midt i stand til å aksledette utvidede ansvaret.Formidling er hovedstikkordet som begrunnerrealøkninger til Oslo Museum, Akershusmuseet,Blaafarveværket i Modum, NorskIndustriarbeidermuseum på Rjukan, MuseumStavanger, Ryfylkemuseet og Nynorsk kultursentrum.Oslo Museum har utarbeidet et konsept forformidling av Akerselvas industri- og arbeiderhistorie.Ideen er å utvikle dette som et økomuseum,der elvas miljø og eksisterende bygningsmessigelandskap står i sentrum for formidlingen. Tilskuddettil museet styrkes med 2,5 mill. kroner forvidere arbeid med dette prosjektet. Det forutsettesat Oslo Museum søker et nært samarbeid medNorsk Teknisk Museum og Bydel Sagene omdette tiltaket, samt involverer andre relevanteaktører, slik som Arbeiderbevegelsens arkiv ogbibliotek.Akershusmuseet ønsker å gjøre samlinger ogdokumentasjon tilgjengelig digitalt; på den måtenkan det være mulig å nå nye målgrupper gjennomsosiale medium. Samtidig tas digital teknologi ibruk i formidlingen til de besøkende på museet.

128 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetBlaafarveværket har et formidlingskonseptsom omfatter både kunst- og kulturhistorie somhar vist seg å være en årviss suksess.Norsk Industriarbeidermuseum skal ha ansvaretfor å formidle Rjukanbanen. På statlig nivå erbevaringen av Rjukanbanen som teknisk/industrieltkulturminne et ansvar for Riksantikvaren/Miljøverndepartementet.Dette omfatter restaurering,istandsetting og vedlikehold av både spor,bygninger, ferjer, kaier og rullende materiell. Kulturdepartementetsøkte tilskudd til museet er øremerketmuseal formidling av dette kulturminnet.Det er en forutsetning at også Telemark fylkeskommuneog Tinn kommune medvirker i finansieringenav denne formidlingsfunksjonen.Museum Stavanger arbeider med å overførekunstsamlingene til en ny digital plattform. Dettevil gjøre både kunsten og den tilhørende dokumentasjonenlettere tilgjengelig for publikum.Museet forbereder også overtakelse av ansvaretfor drift og formidling av Utstein kloster. Departementetforutsetter at de lokale og regionale tilskuddtil dette viktige kulturminnet videreføresminst på samme nivå som hittil.Ryfylkemuseet ønsker å utvikle et bredereengasjement overfor målgruppen barn og unge.Med utgangspunkt i fortellingen ”Kvitebjørnen”av den nynorske barnebokforfatteren RasmusLøland har museet åpnet en svært vellykket interaktivutstilling. Museet ønsker nå å bygge viderepå erfaringene med dette tiltaket.Nynorsk kultursentrum i Ørsta forbereder etspråkår i 2013; prosjektplanen er under utarbeidingog vil bli ferdigstilt ved årsskiftet. Forberedelserog planlegging vil pågå gjennom hele 2012.Likeledes arbeider institusjonen med å bygge oppOlav H. Hauge-senteret i Ulvik.Det er inngått avtale mellom Bogstad stiftelseog Norsk Folkemuseum som gir museet et merhelhetlig ansvar for forvaltningen av dette viktigekulturminnet. Tilskuddet til museet styrkes med1,6 mill. kroner for å styrke bevaringen og formidlingenav Bogstad. Det er viktig at Bogstad framståri god stand til grunnlovsjubileet i 2014. Enrekke møter fant sted på Bogstad i 1814; det varen sentral møteplass for politiske samtaler bådefør og etter Riksforsamlingen på Eidsvoll.Norsk Maritimt Museum har i lengre tid hatten vanskelig driftssituasjon. Departementet leggertil grunn at både museumsfaglige og administrativefunksjoner best kan bli styrket ved atmuseet konsolideres med et av de øvrige museenei hovedstaden, der Norsk Teknisk Museumframstår som det mest nærliggende alternativ. Deter gjort innledende sonderinger, men dette er prosessersom vil måtte ta noe tid. For å legge til rettefor en snarlig avklaring og gjennomføring fra 2013foreslås avsatt 2 mill. kroner til dette tiltaket.Disse midlene utbetales ikke som del av det ordinæretilskuddet til Norsk Maritimt Museum, menstilles til disposisjon som ledd i en konkret prosesssom bereder grunnen for en bærekraftigmuseumsenhet fra 2013.Aust-Agder er ett av de fylkene der konsolideringsarbeidetbør videreføres. Det kan ligge tilrette for at dagens struktur med fire separate enheterbør omdannes til én museumsinstitusjonsom dekker hele fylket. To av de nåværende enhetene– Aust-Agder kulturhistoriske senter iArendal og Setesdalsmuseet – er innstilt på å gåinn i en prosess med sikte på sammenslåing. For ålegge til rette for dette foreslås en styrking av tilskuddettil begge disse museene med 1,5 mill.kroner; disse midlene vil bli stilt til disposisjonførst når det foreligger forpliktende vedtak sombekrefter at en nyorganisering vil bli iverksattsenest fra årsskiftet 2012/2013.

2011–2012 Prop. 1 S 129KulturdepartementetFordeling av bevilgningen, årsverk og besøkstall: 1MuseumÅrsverk2010Besøk2010Bevilget2011(1000 kr)Forslag2012Punkt Ø 14,3 55 995 9 575 9 872Østfoldmuseene 65,6 103 619 21 931 22 931Akershusmuseet 106,8 174 433 20 569 22 069Henie Onstad Kunstsenter 17,6 109 090 9 819 10 123Norsk Folkemuseum 176,5 423 217 96 706 101 304Norsk Maritimt Museum 50,5 60 414 1 304 3 344Norsk Teknisk Museum 51,8 232 917 26 676 27 503Oslo Museum 39,3 79 888 8 554 11 319Hedmark fylkesmuseum 146,4 270 053 50 730 52 303Gudbrandsdalsmusea 13,1 31 034 3 255 3 356Lillehammer Kunstmuseum 10,9 30 015 7 537 7 771Lillehammer Museum 82,0 214 392 42 748 44 073Mjøsmuseet 20,0 20 508 7 015 7 232Randsfjordmuseene 23,1 16 940 6 340 6 537Valdresmusea 26,2 32 314 7 887 8 132Blaafarveværket 39,0 137 382 7 117 7 817Drammens museum for kunst og kulturhistorie 16,5 38 789 6 619 6 824Eiker og Lågendalen museum 12,8 45 733 4 637 4 781Hallingdal museum 10,4 15 220 3 130 3 227Hringariki 7,6 11 269 1 348 1 390Kunstnerdalen Kulturmuseum 19,8 50 236 2 352 2 425Norsk Bergverksmuseum 22,3 67 594 13 730 14 156Preus museum 10,8 10 872 9 744 10 046Vestfoldmuseene 60,3 137 815 22 918 24 418Norsk Industriarbeidermuseum 15,4 40 962 10 080 12 892Telemark Museum 31,9 103 088 10 680 11 011Vest-Telemark Museum 19,0 56 327 4 607 4 750Aust-Agder kulturhistoriske senter 28,9 23 371 6 714 8 422Grimstad bys museer 7,8 17 092 1 331 1 372Næs Jernverksmuseum 7,6 10 002 2 059 2 123Setesdalsmuseet 10,4 12 483 3 485 5 093Agder naturmuseum og botanisk hage 13,5 92 577 3 375 3 480

130 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetMuseumÅrsverk2010Besøk2010Bevilget2011(1000 kr)Forslag2012Sørlandets Kunstmuseum 13,0 22 473 8 101 8 352Vest-Agder-museet 50,2 52 805 13 636 14 059Dalane Folkemuseum 9,8 21 524 3 090 3 186Haugalandmuseene 16,0 38 800 3 386 3 491Jærmuseet 56,1 192 278 15 775 16 264Museum Stavanger 42,3 130 089 14 826 16 326Ryfylkemuseet 13,6 17 620 4 620 5 220Baroniet Rosendal 18,4 44 279 1 202 1 239Bergens Sjøfartsmuseum 14,6 27 144 2 222 2 291Bymuseet i Bergen 63,5 142 630 14 218 14 659Hardanger og Voss museum 65,8 40 644 8 522 8 786Kunstmuseene i Bergen 49,5 189 109 17 780 18 331Museum Vest 28,9 107 539 5 992 6 592Museumssenteret i Hordaland 42,1 26 277 9 975 10 284Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum 19,7 10 541 3 134 3 231Sunnhordland Museum 12,0 15 517 2 659 2 741Musea i Sogn og Fjordane 50,4 99 036 23 168 23 886Kulturkvartalet 8,6 17 780 6 209 6 401Nordmøre museum 33,5 77 981 6 630 6 836Nynorsk kultursentrum 13,7 16 690 12 268 14 468Romsdalsmuseet 15,9 69 317 5 804 5 984Sunnmøre Museum 46,7 80 042 12 149 12 526Museene i Sør-Trøndelag 175,6 545 537 97 821 102 853Museet Midt 41,2 74 170 8 228 9 357Stiklestad Nasjonale Kultursenter 60,5 169 012 19 970 21 460Helgeland museum 55,8 63 409 14 405 14 852Museum Nord 57,9 129 353 12 538 14 538Norsk Luftfartsmuseum 28,5 42 163 11 253 11 602Nordlandsmuseet 44,5 75 547 13 714 13 108Midt-Troms Museum 15,2 6 478 3 785 3 902Nordnorsk Kunstmuseum 7,6 17 278 16 643 17 159Nord-Troms Museum 9,6 3 962 2 647 2 729Perspektivet Museum 8,6 23 614 3 011 3 104Sør-Troms Museum 20,4 40 692 7 968 8 215

2011–2012 Prop. 1 S 131Kulturdepartementet1MuseumÅrsverk2010Besøk2010Bevilget2011(1000 kr)Forslag2012Museene for kystkultur og gjenreisning iFinnmark 18,3 26 517 4 840 4 990Varanger museum 26,1 27 131 7 878 8 122Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum 18,0 47 938 3 079 3 174Svalbard museum 7,0 27 489 1 559 1 607Sum 2 457,2 5 486 046 859 277 908 021Årsverk og besøk fra enheter som i løpet av rapportåret er gått inn i en konsolidert enhet, er i tabellen oppført samlet for denkonsoliderte enheten.Post 78 Ymse faste tiltakBevilgningen under denne posten omfatter ymsetiltak på museums- og kulturvernområdet. Oversiktover hvilke tiltak det foreslås midler til i 2012under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf.vedlegg 2.Departementet har gitt Norsk Folkemuseum ioppdrag å forvalte Eidsvollsbygningen og formidleden til publikum. Dette inkluderer ansvaretfor inventaret i bygningen, dvs. objekter sommøbler, gardiner, kunstverk etc. Av det nåværendeinventaret er det bare en del som er autentisk.En viktig og omfattende oppgave for museetfram til grunnlovsjubileet vil være arbeidet med ålegge til rette for mest mulig tidsriktig møbleringslik at inventaret framstår i like god stand somden nyrehabiliterte bygningen. I prosjektperiodenvil alt inventaret være fjernet fra bygningen, ogmange autentiske objekt må gjennom omfattendeteknisk konservering i perioden fram mot 2014.For å sikre at museet har tilstrekkelige ressursertil å gjennomføre inventarprosjektet og de nødvendigefornyinger av den øvrige formidlingsvirksomhetenved Eidsvoll 1814 på en tilfredsstillendemåte i tide til grunnlovsjubileet, foreslås det et tilskuddpå 7,4 mill. kroner til dette tiltaket i 2012.Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på tilsammen 17,3 mill. kroner for budsjettårene 2013og 2014 for å sikre forutsigbare rammer for inventarprosjektet,jf. forslag til vedtak III. Det forventesogså at Norsk Folkemuseum arbeider medprosjektet innenfor ordinær ramme; museet vilvære en sentral aktør ved feiringen av grunnlovsjubileeti 2014.Rapport 2010I mars 2010 ble St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidasmuseum. Forvaltning, forskning, formidling,fornying behandlet i Stortinget. Meldingen gir enbred statusrapport av det nasjonale museumsnettverketnår det gjelder faglig aktivitet, økonomiog konsolidering, med endringer i reformperioden2001–2008. Meldingens overordnede mål er åstyrke museenes faglige profil og samfunnsrolle.På denne bakgrunnen er museene bedt om å rapporterepå fire overordnede målsettinger.Mål 1:ForvaltningMuseenes samlinger skal sikres og bevaresbest mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig forpublikum og for forskning, bl.a. gjennom godesikrings- og bevaringsforhold samt prioritering ogkoordinering av samlingeneRapportMuseene ble bedt om å rapportere på strategierfor en aktiv samfunnsrolle. Bildet som tegnes eren økende bevissthet i museene om nødvendighetenav gjennomtenkte relasjoner til publikumog samfunn.Formidling og kunnskapsutvikling basererseg på det materielle og immaterielle grunnlagetsom samlingene representerer. Dette betinger atsamlingene forvaltes på en god og gjennomtenktmåte, med planer for utvikling og oversikt oversamlingenes tilstand, omfang og kvalitet. Rapporteringengir inntrykk av økende grad av bevissthetom en gjennomtenkt og prioritert forvaltning,med utvikling av samlingsplaner bedre integrertmed forsknings- og formidlingsarbeidet.

132 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetABM-utviklings arbeidsgruppe for innsamlingi kulturhistoriske museer fortsatte arbeidet sitt i2010. Rapport for arbeidet vil bli lagt fram i 2011.Ved museene i Kulturdepartementets budsjettvar det totalt 3,4 millioner gjenstander, 4 729 kulturhistoriskebygninger og 22 millioner fotografier.Rapporteringen viser en tilvekst av kunsthistoriske,kulturhistoriske, arkeologiske og naturhistoriskegjenstander på hhv. 1 pst., 0,8 pst.,0,4 pst. og 2 pst. i 2010. Tilveksten av fotografiervar på 2 pst.Tabell 8.23 Andelen gjenstander og fotografier som er registrert digitalt og med fotoAntallgjenstandertotaltAntalltilfredsstillenderegistrert ielektroniskformatTilfredsstillenderegistrert ielektroniskformati pst.Antallregistrertmed digitaltfotoRegistrertmed digitaltfotoi pst.Tilgjengeligmedfotografi påinternettKunsthist. gjenstander 259 759 55 477 21,4 64 237 24,7 8 547Kulturhist.gjenstander 2 923 328 1 088 950 37,3 453 797 15,5 190 304Arkeologiske gjenstander 96 048 48 656 50,7 6 673 6,9 5 366Naturhist. gjenstander 178 493 112 734 63,2 1 645 0,9 161Fotografier 22 053 536 1 865 118 8,5 1 119 140 5,1 758 964Fra 2009 har museene rapportert på antall farkoster(båter, fartøy) i museenes samlinger. I 2010var det 297 flytende farkoster, mens 1 376 lå påland.Det var 70 pst. av museene som rapporterteom tiltaksplaner for å komme à jour med registreringen.En stor del av samlingene er ikke tilfredsstillenderegistrert, jf. tabell 8.23. Dette viser atdet gjenstår mye arbeid med å bedre oversiktenover samlingene.Digitalt Museum (DM) er museenes fellespubliseringskanal og et naturlig orienteringspunktfor en koordinert innsamlingspraksis. DMer samtidig viktig som grunnleggende formidlingskanal.Forvaltning og formidling forstås i sammenheng,og nytteverdien i å digitalisere og publiseresamlingene oppleves som stor. Fra rapporteringsåret2009 til 2010 økte antall publiserte samlingerfra 17 til 35 – og antallet objekter passerte800 000.Om lag 78 pst. av museene oppgir at de harvedtatte planer for sikring. Gjennom tilskuddsordningentil sikringstiltak ved museene, forvaltet avABM-utvikling, er det i perioden 1984–2010 gitt ioverkant av 130 mill. kroner i statlige bevilgninger.I 2010 ble 9,1 mill. kroner fordelt til 26 sikringstiltakved 22 museer. Tre museer rapporterteom brann eller branntilløp i 2010, mens 10 rapporterteom tyveri eller tyveriforsøk.Mål 2:ForskningForskning og kunnskapsutvikling ved museene eret nødvendig faglig grunnlag for innsamling,dokumentasjon og formidling, og skal sikres gjennomøkt forskningssamarbeid, både i museumsnettverketog mellom museene og forskningsmiljøeri kunnskapssektorenRapportMuseene rapporterer om økende satsing på forskningog publisering. Mange har også etablertsamarbeid med institusjoner i UH-sektoren ogdeltar i forskningsprosjekter sammen med andreforskningsmiljø, de faglige museumsnettverkeneeller museer i inn- og utland. Flere ansatte er tilknyttetdoktorgradsprogrammer eller har oppnådddoktorgrad, og mange av disse benyttesaktivt i utvikling av forskerkompetansen i institusjonene.Det er 54 pst. av museene som rapporterte omvedtatte planer for forskning i 2010, mens tallet forinnsamlingsplaner var 66 pst. Disse tallene utgjøren tydelig økning sammenliknet med året før. Påspørsmål om ”antall større publikasjoner” rapporteresdet om 260, som er 13 færre enn i 2009.Samarbeidsprosjektet mellom ABM-utvikling,Riksantikvaren og Norsk kulturråd for økt forståelsefor kulturarvens og kulturvernets betydning

2011–2012 Prop. 1 S 133Kulturdepartementetfor samfunnet ble avsluttet i 2009. Rapporten fradette prosjektet ligger til grunn for videre oppfølgingav arbeidet.De sju museene som fikk stimuleringsmidlerfor å utvikle vitenskapelige artikler gjennom pilotprosjektet”Forskning og museum” i 2009, hararbeidet med å gjøre ferdig artiklene for publiseringi Tidsskrift for kulturforskning. Prosjektetvar et samarbeid mellom ABM-utvikling og Norskkulturråd. Denne satsingen ble fulgt opp gjennomen utlysning av midler for 2010 og 2011 til forskningom arkiv og museer. Det ble gitt midler til ialt 11 prosjekter, hvorav to omhandler arkiv. Veddenne utlysningen ble det stilt krav om samarbeidmed institusjoner i UH-sektoren, og alle prosjektenesom fikk tildelt midler har etablert gode samarbeidsrelasjonermed fagmiljøer i denne sektoren.Midlene vil bli brukt i 2011 og 2012. Prosjekteneblir fulgt opp av Norsk kulturråd, bl.a. gjennomseminarer.Mål 3:FormidlingMuseene skal nå publikum med kunnskap og opplevelseog være tilgjengelig for alle, bl.a. gjennommålrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuellformidling som fremmer kritisk refleksjon ogskapende innsiktRapportBesøk og formidlingDe 82 virksomhetene i Kulturdepartementetsbudsjett som inngår i museumsstatistikken haddeet samlet besøk på 6,29 mill. personer. Dette er enøkning på 2,6 pst. sammenliknet med 2009, daantall besøkende var 6,14 mill. personer. Enkeltbesøkav barn økte med 22 pst., mens gruppebesøkav barn sank med nær 14 pst. Noen av museenemå stadig anslå antall besøk av barn, da de ikkeregistrerer dette fortløpende. Samlet gir besøkstalleneen vesentlig og stabil økning i museumsbesøketpå over 35 pst. fra museumsreformens oppstarti 2001 fram til 2010.Det er 72 pst. av museene som oppgir å ha vedtatten generell formidlingsplan. I alt 80 pst. avmuseene hadde åpent til faste tider hele året.Gjennomsnittlig inngangsbillett var 62 kroner forvoksne og 28 kroner for barn for de museene somtok inngangspenger. Økningen i billettprisene erstørre for barn enn økningen i billettprisene forvoksne. Det er 6 pst. av museene som rapporterteom gratis adgang for alle besøkende hele året,mens 80 pst. hadde gratis adgang på enkeltdagereller deler av året. Sammenliknet med 2009 haddefærre museer gratis adgang hele året, men noe avdette ser ut til å bli kompensert ved at fleremuseer har gratis enkeltdager eller sesong. Det er22 pst. av museene som har egen registrering avbesøkende etter språk eller nasjonalitet.Det ble rapportert om 1 286 basisutstillinger.Dette er en økning på 53 sammenliknet med 2009.74 av basisutstillingene var nye. Tallene for temporæreutstillinger var 900; 735 av disse var nye. Detble produsert 233 vandreutstillinger, som totaltble vist 1 146 steder. Antall temporære utstillingerog vandreutstillinger sank noe i forhold til året før,men vandreutstillingene ble vist 151 flere steder.Antall kulturhistoriske bygninger økte med 119 til4 729, og 2 705 av disse var åpne for publikum.Utlånsaktiviteten mellom museene er påsamme nivå som fjoråret, 78 pst. av museenebidro med gjenstander og 68 pst. bidro med fotografiertil utstillinger ved andre museer. Viderelånte 65 pst. av museene ut gjenstander og 76 pst.lånte ut fotografier til andre institusjoner ennmuseer.Formidling til barn og unge og samarbeid medskolen er en sentral utfordring. Det var 73 pst. avmuseene som rapporterte om vedtatte planer forformidlingstiltak for barn og unge. Det nasjonaletiltaket Den kulturelle skolesekken (DKS) har gitten rekke museer muligheten til å utvikle undervisningstilbudi samarbeid med grunnskolen. Irapporteringen om hvor mange som har deltatt iorganisert undervisning ved museene, er antallbesøk i kategorien ”barn og unge” 823 297. Tilsvarendetall for tiltak knyttet til DKS er 347 426, somer en økning på 4 pst. fra året før.TilgjengelighetI museumsstatistikken ble det stilt tre spørsmålom tilgjengelighet: 1. Var museets lokaler tilrettelagtfor mennesker med nedsatt funksjonsevne?2. Var museets formidling tilrettelagt for menneskermed nedsatt funksjonsevne? 3. Fulgte museetshjemmesider WAI-standarden? WAI er WebAccessibility Initiative, et arbeid for å utvikle strategier,veiledning og ressurser for å gjøre nettettilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne.På det første spørsmålet som angår fysiskmiljø, svarte 74 pst. ja, mens 52 pst. svarte ja på atde tilrettela formidlingen for denne gruppen. Nårdet gjelder hjemmesidene, svarte 44 pst. at defulgte WAI-standarden. Dette er en økning sammenliknetmed året før, noe som tyder på at museenearbeider med å legge tilbudet bedre til rette

134 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetfor brukergrupper som ikke uten videre kanbenytte seg av museets tilbud. På museumsfelteter bevaringshensyn og fredningsbestemmelser enutfordring for fysisk tilrettelegging. Mange avmuseene benytter og forvalter kulturhistoriskebygninger, herunder fredede bygninger som iliten grad kan endres. Når det gjelder nye bygg ogutbedring av eksisterende, tar alle institusjonerkriterier for god universell utforming med i prosjekteringen.Mål 4:FornyingMuseene skal være oppdaterte og aktuelle i alledeler av sin virksomhet, være solide institusjonerog ha en aktiv samfunnsrolle gjennom faglig utvikling,nytenking og profesjonalisering og gjennomutvikling av digital forvaltning og formidlingRapportMuseene er bedt om å rapportere på strategier foren aktiv samfunnsrolle. Bildet som tegnes er enøkende bevissthet i museene om nødvendighetenav gjennomtenkte relasjoner til publikum og samfunn.ABM-utvikling har prioritert midler til prosjektersom styrker denne utviklingen, bl.a. et flerårigprosjekt for å rekruttere flere med minoritetsbakgrunntil museene. Det har også blitt prioritertprosjektmidler til kartlegging av psykiatrihistoriskearkiv, museer, samlinger og utstillinger. Forå bidra til mer aktuelle og reflekterte museer, harABM-utvikling i samarbeid med vel 10 museersiden 2003 drevet BRUDD, et prosjekt om marginalisertehistorier og kritisk formidling. Vedutgangen av 2010 forelå det en erfaringsrapportom BRUDD, som anbefalte en videre satsing.Faglige museumsnettverkDe faglige museumsnettverkene er plattformerfor faglig utvikling i museene, gjennom samarbeidog gjensidig inspirasjon. Nettverkene tar utgangspunkti sentrale temaer og funksjoner. Innenutgangen av 2010 var det etablert i alt 24 museumsnettverk.Ifølge rapporteringen fra museene for 2010deltar alle museene i Kulturdepartementets budsjetti ett eller flere faglige museumsnettverk. Påspørsmål om ”hvor mange nettverk museet er tilknyttet”er det samlete tallet 304. Hvert museumer dermed i snitt med i 3,7 nettverk. Rapporteringenviser at de nettverkene som etablerer konkreteprosjekter, er de som kan vise til best aktivitetgjennom året. Mange av nettverkene er stimulertmed prosjektmidler fra ABM-utvikling tilstørre, felles satsinger.Minoriteter og kulturelt mangfoldNorge har gjennom internasjonale avtaler og konvensjonerpåtatt seg forpliktelser overfor densamiske urbefolkningen og de nasjonale minoritetene.Noen museer arbeider kontinuerlig med historienog kulturen til de gamle minoritetsgruppene,andre museer arbeider med nyere minoritetsgrupperog noen få arbeider både med gamleog nye grupper. For museene har dette arbeidetto hovedmål:– å legge til rette for at minoritetene selv kanbevare, utvikle og uttrykke sine kulturer– å dokumentere og formidle kunnskaper omminoritetene og det kulturelle mangfoldet tilalleMuseenes rapportering for 2010 viser at det erstore variasjoner i aktivitet og omfang, men somhelhet er det en interessant og positiv utvikling.Flere museer gir uttrykk for at minoritets- ogmangfoldsperspektivene gir nye innfallsvinkler tilstudiet av kultur og samfunn og bidrar til å utvidedet museale arbeidsfeltet.Relativt mange museer har laget strategiplanersom skal integrere mangfoldsdimensjonen i helemuseets virksomhet – i programprofil, tilbud ogansettelser. Intern bevisstgjøring og kompetanseutviklingsees som viktig, og flere etterlyser tiltakfor kompetanseutvikling på feltet. Museene melderi stor grad om etablering av nye og interessantesamarbeidsrelasjoner med ulike minoritetsorganisasjonerog relevante miljøer, der samarbeidog involvering står sentralt. Mange lager spesielletilbud til ulike minoritetsgrupper bl.a. for åinkludere nye publikumsgrupper. Stadig fleremuseer satser på digital formidling og flere arrangererkurs i digitale fortellinger. Vandreutstillingerog immateriell kulturarv er også viktige satsingerpå mangfoldsfeltet. Relativt mange av tiltakenegjenspeiler i stor grad museenes tradisjonellemåte å arbeide og tenke på. Dokumentasjonog formidling av ”andre kulturer” er fortsatt et tilleggtil majoritetskulturen, uten en helhetlig integreringog retningsforandring.Et viktig bidrag på feltet er det faglige museumsnettverketfor minoriteter og kulturelt mangfold,med Oslo Museum som ansvarlig. I nettverketdeltar vel 20 museer som arbeider med samiskkultur, nasjonale minoriteter og nyere minoriteter.

2011–2012 Prop. 1 S 135KulturdepartementetMålet med nettverket er å styrke arbeidet medminoriteter og kulturelt mangfold i museene og åta initiativ til ulike prosjekter.”Mangfold i museene” er et prosjekt forrekruttering av minoritetspersoner i museene ogå heve museenes kompetanse og utvikle perspektivene.I prosjektets andre år, 2010, har sju rekrutterog seks museer deltatt. Prosjektet er todelt,med tre praktiske hospiteringsperioder og tre teoretiskesamlinger. Erfaringene fra 2009 og 2010 erså langt alt overveiende positive både for rekrutteneog museene.Nasjonalt samisk museumsnettverk er etannet viktig bidrag på feltet. Alle museer underSametinget deltar i nettverket samt andre museersom har samisk kultur og historie som sentraltarbeidsfelt. RiddoDuottarMuseat er ansvarlig fornettverket, som rapporterer til Sametinget.I 2010 ga ABM-utvikling økonomisk støtte til14 prosjekter på feltet minoriteter og kultureltmangfold på til sammen vel 3,1 mill. kroner.Styrking av digitalt innhold og digital formidlingMålsettingen forutsetter at museenes samlingerer tilfredsstillende registrert i elektronisk formatog gjøres tilgjengelig på en brukervennlig måte.Digitalt Museum, som er museenes felles publiseringskanal,har ekspandert betydelig i 2010, og vilbli utviklet videre. Digitalt Museum er et viktiggrunnlag for digital formidling. Samtidig fortsetterarbeidet med formidling av museenes samlingersom del av en større, nasjonal infrastruktur påabm-feltet, og som plattform for overføring av datatil internasjonale søketjenester som Europeana.Utvikling av informasjonsteknologien gir utfordringerbåde med hensyn til formidling til publikumsom besøker museet, og til publikum sombruker museenes tilbud på internett.Det er 46 pst. av museene som har vedtatteplaner for digital formidling. Alle museene har nåegne hjemmesider. Antall internettutstillinger ersynkende, fra 130 i 2008 til 96 i 2010. Totalt antallbesøk på museenes hjemmesider ble oppgitt til7,6 millioner. Dette er en nedgang fra 9,7 millioneri 2009. Tallene må tolkes med forbehold om at deter vanskelig å innhente kvalitetskontrollert webstatistikk.KompetansehevingEt sentralt punkt i videre utvikling av sektoren erstyrking av den museumsfaglige kompetansen.Det er 46 pst. av museene som rapporterer omvedtatte planer for utvikling av personalets kompetanse.Dette er identisk med foregående rapportår.Det har vært arrangert en rekke kurs og seminarerpå disse feltene i regi av Norges Museumsforbund,museumsnettverkene og ABM-utvikling.En vesentlig del av ABM-utviklings prosjektmidlerhar gått til denne type kompetansehevendetiltak.I samarbeid mellom Høgskolen i Oslo ogABM-utvikling er det etablert en utdanning imuseumsformidling. Målgruppen er ansatte iarkiv, bibliotek, museer og andre institusjonersom driver kulturformidling. Våren 2010 ble detgjennomført kurs med tema samlingsforvaltning,og høsten 2010 var temaet fotobevaring.ABM-utviklings satsing i Kulturminneåret2009 var Digitalt fortalt og satsingen er videreført.Ved utgangen av 2010 hadde 220 institusjoner lagtinn fortellinger, og databasen hadde til sammen1700 fortellinger, av disse var 500 multimediale.Rundt 40 pst. av fortellingene er lagt inn av privatpersoner.Digitalt fortalt hadde ca. 130 000 besøk i2010, en oppgang på om lag 30 pst. fra året før. Detkom inn 1100 kommentarer til fortellingene. I2010 er det satset spesielt på skoleprosjekter ogdenne satsingen videreføres i 2011.Et viktig element i Digitalt fortalt er å styrkeden digitale kompetansen i arkiv og museer, medvekt på medvirkning, digital formidling og bruk avsosiale medier. I 2010 arrangerte ABM-utvikling15 todagerskurs. Om lag 500 personer har sidenstarten deltatt på kurs. Fylkeskommunene og deregionale kulturnettene er sentrale aktører i satsingen.Data fra Digitaltfortalt.no er høstet inn i EuropeanaLocal, og et utvalg er levert til Europeana. I2010 er det inngått et samarbeid med lignendeprosjekter i Riksantikvarieämbetet i Sverige ogKulturavsstyrelsen i Danmark for videreutviklingav prosjektet. Digitalt fortalt er blitt presentert påen rekke konferanser både innenlands og utenlands.På bakgrunn av en rapport om bruk av sosialeog mobile medier i abm-institusjonene fra 2009,ble det i 2010 gjennomført et kurs i bruk av sosialemedier rettet mot ansatte i institusjonene. Kurseneble holdt i ni fylker og rundt 400 personerdeltok.Norsk kulturfondNorsk kulturråd har i 2010 har hatt som mål å stimulereprosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjonog formidling av materiale som utgjørgrunnlaget for økt kunnskap om kultur og levesetti Norge. Aktuelle målgrupper har vært kom-

136 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetmuner, fylkeskommuner, arkiv, bibliotek, lag,organisasjoner og forlag som arbeider med kulturhistorieog kulturvern, samt museum og samlingersom står utenfor det nasjonale museumsnettverket.Kulturrådet har i 2010 lagt særlig vekt på åstøtte dokumentasjon og formidling knyttet tilemner som framstår som forsømte. Av slike kannevnes kultur og levesett langs kysten, vekselspilletmellom menneske og natur og handlingsbårenkunnskap. En generell tendens for både søknadstalleneog tildelingene på området i 2010, er at deter langt flere prosjekt som går på dokumentasjonog formidling enn på fysisk sikring/bevaring avkulturhistorisk materiale. I alt 83 prosjekt blant203 søknader som ble behandlet i 2010 mottokstøtte fra Kulturfondets avsetning til kulturvern.Foruten støtten som er gitt enkeltinstitusjoneretter søknad, har Kulturrådet arbeidet videre medtre større egeninitierte prosjekt som bidrar tilkunnskapsproduksjon og refleksjon om kulturvernetsog kulturarvinstitusjoners samfunnsrolle:”Forskning om museum og arkiv 2010-2011”,”Kaff-prosjektet” og ”Museale forstyrrelser”.Norsk kulturråds årsrapport for 2010 harvidere informasjon om hvordan avsetningen erdisponert.Museer med tilskudd fra KulturdepartementetKulturdepartementets budsjettforslag for 2010omfattet i alt 73 museer. I tillegg til kap. 328, post70 Det nasjonale museumsnettverket, ble det gitttilskudd til Norsk Skogfinsk Museum og JødiskMuseum i Oslo over kap. 328, post 78 og Nasjonalmuseetfor kunst, arkitektur og design over kap.322, post 73. Rapporten for 2010 baserer seg påinnsendt statistikk og rapporter fra 82 virksomheterpå Kulturdepartementets budsjett som harlevert museumsstatistikk for 2010. Tall for helemuseumssektoren i Norge blir publisert av StatistiskSentralbyrå (SSB) og Norsk kulturråd.I løpet av 2010 er en rekke strukturendringeravklart. Konsolidering og etablering av sterkerefagmiljøer over hele landet danner grunnlaget foren vitalisert diskusjon om museenes samfunnsrolle,innhold og relasjon til publikum.ØkonomiTabell 8.24 Fordeling av museenes totale driftsinntekteri 2010 på 2,5 mrd. kroner:Pst. av totaleInntektstypedriftsinntekterEgeninntekter 26,6Samlet statlig tilskudd 49,3Samlet regionalt tilskudd 24,2Tilskudd fra Kulturdepartementet utgjør 43,5 pst.av totale driftsinntekter. Det offentlige driftstilskuddetviser en liten tendens til at statens andel øker ogat kommunenes andel går noe ned. Nivået på egeninntekteneøkte fra 24,2 pst. i 2009 til 26,6 pst. i 2010,ellers samsvarer tallene med fjorårets.Tabell 8.25 Fordeling av museenes totale driftskostnaderi 2010 på 2,5 mrd. kroner:Pst. av totaleKostnadstypedriftskostnaderLønns- og pensjonskostnader 50,2Drift av lokaler, husleie ogvedlikehold 19,5Varer og tjenester 6,3Avskrivninger 2,6Andre driftskostnader 21,4Museene mottok 33,3 mill. kroner i form av offentligerefusjoner, bl.a. sykepenger. Det er ingenstore endringer i fordelingen av kostnadene sammenliknetmed året før.Organisering, personale, likestillingAv de 82 institusjonene som inngår i museumsstatistikkenvar 60 stiftelser, 12 aksjeselskap, 9 interkommunaleselskap (IKS) og 1 BA-selskap. Dettegir et bilde av en sektor som oppfyller målsettingenom selvstendige institusjoner med lovregulertorganisasjonsform.Totalt var det 1 933 årsverk i faste stillinger vedmuseene, med en fordeling på 54 pst. kvinner og46 pst. menn. Antall faste årsverk har økt med 76det siste året. Totalt antall lønnede årsverk var2 506, også her med en kvinneandel på 54 pst. I tilleggvar det 175 årsverk frivillige, 3 flere enn i 2009.På ledernivå utgjør andelen kvinner 46 pst. Av de1078 som sitter i museenes styrer, inklusive varamedlemmer,er andelen kvinner 45 pst. Ser vi på styrelederneer derimot andelen kvinner kun 20 pst.

2011–2012 Prop. 1 S 137KulturdepartementetKap. 329 ArkivformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Driftsutgifter 279 965 276 262 297 91521 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 10 911 7 598 7 83445 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 7 938 8 187 9 87578 Ymse faste tiltak 10 171 7 949 8 501Sum kap. 0329 308 985 299 996 324 125Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Arkivverketog Norsk lokalhistorisk institutt. Kapitletomfatter ellers tilskudd til Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek, stiftelsen Asta og Misjonsarkivet.Det vises til kap. 320, post 77, der prosjekt- ogandre utviklingstiltak på arkivfeltet inngår.4. fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid ihele landetI tillegg til ovennevnte mål vises det til viktigehensyn som forutsettes ivaretatt av alle kulturinstitusjoner,jf. omtale under programkategori08.20 Kulturformål.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål:1. sørge for at arkiver som har vesentlig kulturelleller forskningsmessig verdi eller som ivaretaradministrative, rettslige eller velferdsmessigedokumentasjonsbehov, blir bevart og gjort tilgjengelig2. bedre tilgangen til arkivmateriale gjennomdigitalisering3. bevare og tilgjengeliggjøre elektronisk arkivmaterialeBudsjettforslag 2012Budsjettforslaget for 2012 innebærer en økning på24,4 mill. kroner totalt til arkivformål.Post 01 DriftsutgifterPosten skal dekke lønns- og driftsutgifter forArkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som Arkivverket får i merinntekter underkap. 3329, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.Fordeling av bevilgningen:(i 1 000 kr)2011 2012Arkivverket 270 250 291 777Norsk lokalhistorisk institutt 6 012 6 138ArkivverketMed utgangspunkt i rettsstatlige og demokratiskeprinsipper, skal offentlige organer dokumenteresine handlingsprosesser, avtaler og vedtak. Offentligeorganer har derfor plikt til å ha arkiv som erordnet, innrettet og bevart slik at dokumentene erinformasjonskilder i samtiden og senere. De viktigsteoppgavene til Arkivverket er å ta vare påarkivmateriale fra statlige virksomheter, gjøre dettilgjengelig for bruk, føre tilsyn med arkivarbeideti offentlig sektor og bidra til bevaring av privatarkiv.Arkivverket ledes av Riksarkivaren og bestårav Riksarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv.Riksarkivarens myndighet er hjemlet i arkivloven –lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv.

138 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetArkivverket oppbevarer til sammen 230 000hyllemeter arkivmateriale. Her finnes sentrale kilderfor så vel norgeshistorien som lokalhistorienog materiale som dokumenterer privatpersonersrettigheter og interesser. Riksarkivet har ansvaretfor arkivene etter sentrale statlige myndigheter ognasjonalt viktige privatarkiv etter bedrifter, organisasjoner,institusjoner og enkeltpersoner. Statsarkiveneoppbevarer tilsvarende materiale fraregionalt og lokalt nivå. Det er statsarkiv i Oslo,Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen,Trondheim og Tromsø. Samisk arkiv holdertil i Kautokeino. Arkivverkets nettsted for digitaliserteog søkbare kilder er digitalarkivet.no.Det tradisjonelle arkivmaterialet på papir kreverstore oppbevaringsarealer og binder betydeligeutgifter til drift; særlig husleie og energi.Materialet er stort sett 25-30 år gammelt når detblir avlevert til Arkivverket. Derfor vil det væreøkende behov for lagringsplass i lang tid framover.Magasinkapasiteten i Arkivverkets institusjonerer ujevnt fordelt. Når byggeprosjektet forStatsarkivet i Bergen blir ferdig ved utgangen av2012, vil statsarkivene i Bergen, Trondheim ogTromsø og Samisk arkiv ha tilstrekkelig kapasitetfram til 2022 eller senere. Alle de andre institusjonenevil få behov for mer magasinplass i løpet avde nærmeste 5-6 årene – statsarkivene i Hamar ogKristiansand i 2012, Stavanger i 2014, Kongsberg i2015 og Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo i 2017.Det er derfor gjennomført en analyse av alternativeløsninger for håndtering av framtidig avleveringav arkiver til Arkivverket. Analysen og kvalitetssikringenav denne konkluderte at trinnvisutbygging av et sentraldepot vil være både denmest kostnadseffektive og den samfunnsøkonomiskbeste løsningen for håndtering av framtidigavlevering til Arkivverket. På dette grunnlaget erdet bestemt at det skal etableres et sentraldepotfor papirbasert arkivmateriale. Depotet skal byggesut trinnvis. Dimensjonering av depotet og konkretiseringav dets funksjoner skal baseres påsamlokalisering med Norsk helsearkiv på Tynset.Arkivverkets behandling av digitalt arkivmaterialeomfatter bl.a. mottak, langtidslagring, tilgjengeliggjøringog formidling. I tillegg har Arkivverketoppgaver rettet mot forvaltningens arkivdanning,bl.a. standardisering av elektroniske systemermed arkivfunksjoner samt veiledning og tilsynmed statlige organer.Driftsbevilgningene for Arkivverket for 2012foreslås økt med ca. 21,5 mill. kroner. Økningenomfatter midler til oppbevaring, betjening og ordningav arkivmateriale fra departementer som bleberørt av eksplosjonen i Regjeringskvartalet22. juli d.å. Den øvrige styrkingen av budsjettet girrom for økt innsats til behandling og bevaring avdigitalt materiale, opptrapping av digitaliseringsvirksomheten,styrket tilsyn med arkivene i kommunalsektor, planlegging av tiltak i grunnlovsjubileeti 2014, planlegging av sentraldepotet påTynset og tilrettelegging av materiale som skaloppbevares i sentraldepotet.Riksarkivaren har etablert en interimsorganisasjonfor Norsk helsearkiv. Under Helse- ogomsorgsdepartementets budsjett, kap. 781 Forsøkog utvikling mv, post 21 Spesielle driftsutgifter, erdet foreslått å videreføre 10 mill. kroner for 2012til interimsorganisasjonens utgifter.Norsk lokalhistorisk instituttNorsk lokalhistorisk institutt har som oppgave åfremme arbeid med lokal og regional historie iNorge. Instituttet gir råd og veiledning på alletrinn av arbeidet med by- og bygdebøker og andrelokalhistoriske skrifter. Instituttet er ansvarlig fornettstedet lokalhistorie.no og publiserer kilder oghåndbøker, litteratur- og kildeoversikter, spørrelisterog andre hjelpemidler for lokalhistorikere.Post 21 Særskilte driftsutgifter, kanoverføresBevilgningen under denne posten dekker utgifteneved Arkivverkets oppdragsvirksomhet.Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfangsom det kan skaffes inntekter.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som Arkivverket får i merinntekter underkap. 3329, post 02. Videre kan ubrukte merinntekterregnes med ved utregning av overførbartbeløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.Post 45 Større utstyrsanskaffelser ogvedlikehold, kan overføresBevilgningen under denne posten går til inventarog utstyrsinvesteringer i Arkivverket. Økningenpå posten omfatter midler til innredning og utstyri de nye lokalene for Statsarkivet i Bergen.Post 78 Ymse faste tiltakPosten omfatter driftstilskudd til Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek, Misjonsarkivet og stiftelsenAsta. Stiftelsen Asta har ansvar for å videreutvikleog distribuere arkivinformasjonssystemetAsta, som en felles nasjonal standard for registrering,distribusjon og framfinning av arkivdata. Stif-

2011–2012 Prop. 1 S 139Kulturdepartementettelsens virksomhet omfatter ordning og registreringav arkiver som skal avleveres til Arkivverketog andre depotinstitusjoner. Videre tilbyr stiftelsenAsta en rekke konsulenttjenester innenforbåde arkivdanning og depot.Det foreslås å øke tilskuddet til Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek med 0,5 mill. kroner.Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i2012 under denne posten framgår av trykt vedlegg,jf. vedlegg 2.Rapport 20102010 var i særlig grad preget av prosesser somskal styrke Arkivverkets infrastruktur for bevaringog tilgjengeliggjøring av både papirbasert ogdigitalt arkivmateriale.Mål 1:Sørge for at arkiver som har vesentlig kulturelleller forskningsmessig verdi, eller som ivaretaradministrative, rettslige eller velferdsmessigedokumentasjonsbehov, blir bevart og gjort tilgjengeligRapportArkivverkets magasiner for oppbevaring og sikringav papirarkiver hadde ved utgangen av 2010en samlet kapasitet på nærmere 293 000 hyllemeter(hm). Av dette sto 16 pst. ledig og 3,4 pst.var utleid. Arkivverkets bestand av papirarkiverinklusive kart, tegninger og fotografier, var vedutgangen av 2010 på ca. 230 000 hm. Av dettehadde ca. 195 000 hm statlig proveniens og om lag34 000 hm var privatarkiver. Dette innebærer atprivatarkivene utgjør 14,9 pst. av bestanden. I2010 ble det avlevert 258 privatarkiv. Arkivverkethar de siste årene gradvis bygget ut kapasiteten idet digitale sikringsmagasinet for å være i stand tilå møte behovet for digital lagringskapasitet somfølger av digitaliseringssatsingen og digital avlevering.I 2010 er kapasiteten på det digitale sikringsmagasinetytterligere utvidet. Lagringsløsningener fleksibel og skalerbar og gir Arkivverket etgodt grunnlag for å utvide kapasiteten i årene somkommer.Mål 2:Bedre tilgangen til arkivmateriale gjennom digitaliseringRapportArkivportalen er en felles arkivportal for katalogopplysningerfra alle norske institusjoner somoppbevarer arkivmateriale. Den ble åpnet i mai2010. Utviklingen har skjedd i regi av stiftelsenAsta i tett samarbeid med bl.a. Arkivverket. Arkivportalengir nå tilbud om søking etter arkivmaterialefra 25 statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner.Til sammen ligger det 2,7 millionerarkivinnførsler fra over 21 000 arkivskapere i portalen.Av disse er 2,55 millioner innførsler fraArkivverkets kataloger. Fra Arkivportalen ble lanserti mai og ut året 2010 har det til sammen vært27 618 besøkende i portalen. Arkivportalen er lagttil rette for at innholdet skal fanges opp av generellesøkemotorer. Arkivportalen har tatt overfunksjonen til den nasjonale Samkatalogen for privatarkiver,som omfatter opplysinger fra 54 depotinstitusjoner.Det har vært arbeidet med konverteringfor de institusjonene som ikke bruker Asta,men som ønsker å publisere disse på Arkivportalen.I Arkivportalen har brukerne siden 1. oktober2010 kunnet bestille arkivsaker til bruk på lesesaleni Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo.Ved utgangen av 2010 er 161 800 hm av Arkivverketsmateriale registrert i elektroniske katalogsystemer.Dette tilsvarer 70,6 pst. av den totalebestanden og er en økning på 14 800 hm fra åretfør.Arkivverket satser på systematisk tilgjengeliggjøringav kildemateriale på internett. Etatensmest populære publikumstjeneste er kildenettstedetdigitalarkivet.no, der besøkstallet stadig erhøyt. Brukerne åpnet 70,5 millioner sider medtranskribert materiale og 100,5 millioner sidermed skannet materiale – til sammen 171 millionersider med digitalt materiale. I 2010 har en vesentliginnsats blitt lagt ned i å utarbeide ny programvarefor Digitalarkivet. Omleggingen startet1. desember og vil fortsette gjennom hele 2011 oginn i 2012. Den viktigste nyheten i 2010 var folketellingen1910, som ble lansert i søkbar form1. desember. Folketellingen inneholder 2,4 millionerpersonposter og var omfattet av stor interessefra første stund. I 2010 har det også blitt åpnet enbrukertjeneste for skannet rettergangsmateriale.Denne tjenesten inneholder 1,5 millioner skannedesider med referater fra tingsamlinger på allenivåer, hovedsakelig fra 1600- og 1700-tallet. Entredje nyhet var lanseringen av 1600-tallets lensregnskapi skannet versjon.Parallelt med publiseringene digitaliseres nyttarkivmateriale kontinuerlig. I løpet av 2010 er det iRiksarkivet skannet 7,3 millioner dokumentsider.

140 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetSamlet har etaten digitalisert ca. 33,8 millionerdokumentsider. Det tilsvarer ca. 2 pst. av dentotale bestanden. Ved siden av skanningen fortsatteArkivverket i 2010 transkribering av kilder,som folketellingene 1875, 1885, 1891 og 1910 ogemigrantlister.På etatens internettsider ble det i løpet av 2010registrert 2,3 millioner besøk.Mål 3:Bevare og tilgjengeliggjøre den elektroniskekulturarvenRapportFor Arkivverket samlet er det i 2010 foretatt 61varslede tilsyn med offentlige arkivskapere (mot49 tilsyn i 2009). Av disse var 47 tilsyn rettet motstatlig sektor (mot 33 tilsyn i 2009) og 14 tilsynmot kommunal sektor (mot 16 tilsyn i 2009). 43 avtilsynene overfor statlig sektor var rettet mot elektroniskarkivdanning.Til sammen 97 arkivskapere har fått veiledninginnenfor områdene elektronisk arkivdanningog deponering/avlevering av elektroniske arkiv.Riksarkivet har i 2010 foretatt en ny kartleggingav elektronisk materiale hos departementer,direktorater og tilsyn i den sentrale statsforvaltningen.Kartleggingen har ført til at det i 2010 bleinngått 22 avtaler om deponering/avlevering avelektroniske arkiv, journaler og fagsystem fra statligeorganer.Riksarkivet har fortsatt arbeidet med å utviklesystemer som gjør det mulig å hente ut opplysninger,meldinger og dokumenter fra e-postsystem påen teknologiuavhengig form, og slik at dataeneforblir dokumentert autentiske og med opprettholdtintegritet.Videreutvikling av den nasjonale forvaltningsstandardenfor journalføring, arkivering og avlevering,Noark 5, har fortsatt vært et hovedsatsningsområdei 2010. Noark 5 ble tatt inn i Referansekatalogfor IT-standarder i offentlig sektor i 2009.I 2010 igangsatte Riksarkivet arbeidet medekstrahering, indeksering og tilgjengeliggjøringav digitalt skapt materiale fra et privat IT-system.Et prosjekt for løsninger for langtidsbevaringav digitalt skapt arkivmateriale etter nye internasjonalestandarder for integritets- og autentisitetssikringble sluttført i 2010. Et samarbeidsprosjektmed 4 sentrale kommunale aktører om langtidsbevaringav digitalt skapt arkivmateriale ble igangsatti 2010. Prosjektet har som hovedmål å definereen omforent bevaringsstruktur for digitalearkivobjekter i statlige og kommunale arkivdepoter.Mål 4:Fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid i helelandetRapportNorsk lokalhistorisk institutt har utviklet nettstedetlokalhistoriewiki.no i samarbeid med 900bidragsytere, både privatpersoner og representanterfor kommuner, universiteter og høgskoler.Prosjektet inneholder for tiden nesten 10 000 artiklerom lokalhistoriske temaer. Nettstedet hadde i2010 ca. 100 000 unike brukere. Andre nettsatsingervar lokalhistorie.no og mangfoldigeminner.no.I 2010 ga Norsk lokalhistorisk institutt råd tilforfattere, oppdragsgivere og andre i 50 kommuner.Instituttet gjennomgikk og kommenterte bokprosjekter,var medarrangør for seminarer ogarrangerte kurs om lokalhistoriewiki.no.

2011–2012 Prop. 1 S 141KulturdepartementetKap. 3329 ArkivformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Ymse inntekter 10 287 5 207 5 36802 Inntekter ved oppdrag 10 911 7 598 7 83415 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 1 67416 Refusjon av foreldrepenger 88518 Refusjon av sykepenger 2 630Sum kap. 3329 26 387 12 805 13 202Post 01 Ymse inntekterPosten gjelder i hovedsak inntekter fra salg avkildepublikasjoner, fotokopier og transkripsjonerav arkivmateriale i Arkivverket, jf. kap. 329,post 01.Post 02 Inntekter ved oppdragPosten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf.kap. 329, post 21.

142 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetProgramkategori 08.30 Medieformål (kap. 334-339)Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitlerKap.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/12334 Film- og medieformål 639 710 659 387 706 799 7,2335 Pressestøtte 311 224 320 957 326 908 1,9337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk 39 910 41 147 42 423 3,1339 Lotteri- og stiftelsestilsynet 70 068 70 468 0,6Sum kategori 08.30 990 844 1 091 559 1 146 598 5,0Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupperPost-gr.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/1201-01 Driftsutgifter 142 479 202 938 204 997 1,021-23 Spesielle driftsutgifter 7 857 13 744 15 170 10,450-59 Overføringer til andre statsregnskap 366 507 389 361 423 061 8,770-89 Overføringer til private 474 001 485 516 503 370 3,7Sum kategori 08.30 990 844 1 091 559 1 146 598 5,0Programkategorien omfatter statlige virksomheterog tilskuddsordninger m.m. på medieområdet,filmområdet, opphavsrettsområdet ogpengespillområdet.Departementet foreslår en bevilgning for 2012på totalt 1 146,6 mill. kroner. Dette er en økningpå 55 mill. kroner eller 5 pst. sammenliknet medsaldert budsjett for 2011. Økningen skyldes forventetlønns- og prisvekst og midler til oppfølgingav Kulturløftet.Regjeringens overordnede målsetting påmedieområdet slik det er nedfelt i Soria Moriaerklæringen,er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhetog et levende demokrati. Dette uttrykkes ifølgende mål:– mangfold og kvalitet i norske medier– en sterk allmennkringkasting– mangfold i medieeierskap– redaksjonell uavhengighet– styrket norsk filmproduksjon– likestilling på medieområdet– modernisering av samfunnet gjennom digitaliseringMålene på medieområdet er nærmere utdypet iproposisjonens hovedinnledning.Det overordnede målet for norsk lotteri- ogpengespillpolitikk er å sikre at lotterier og pengespillavholdes i betryggende former under offentligkontroll med sikte på å forebygge negative

2011–2012 Prop. 1 S 143Kulturdepartementetsosiale konsekvenser av lotterier og pengespill,samtidig som det legges til rette for at lotterier ogpengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttigog humanitært arbeid, idrett ogkultur.Det overordnede målet for norsk politikkinnen stiftelsesområdet er å skape trygghet og tillittil stiftelser som organisasjonsform. Stiftelseneer samlet sett en betydelig bidragsyter til formålav ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig,økonomisk og annen art.Grunnmuren i kulturpolitikken er sikring avinntektene til kunstnerne. Det er også viktig åsørge for vern av rettighetene til de som investereri og utvikler åndsverk. Åndsverkloven sikreropphavsmannen økonomisk utbytte av sine åndsverkog er vår viktigste kulturlov.TilstandsvurderingEn mediehverdag i utviklingMediebransjen er preget av raske og omfattendeendringer, mange av dem med utgangspunkt i teknologiskeforhold. Ikke minst har overgangen tildigital teknologi preget utviklingen. Digitaliseringsprosessenomfatter hele verdikjeden fra produksjonog distribusjon til mottak og bruk av innhold.Digital teknologi har gjort det både billigereog enklere å produsere og distribuere medieinnhold.Bl.a. har digitaliseringsprosessen åpnet forat det samme redaksjonelle produktet kan formidlesover flere ulike medieplattformer. Digitaliseringsprosessenhar åpnet for et økt antall medietilbydere,noe som betyr at både etablerte selskaperog nye aktører har kunnet utvide sine tilbud.Dette skyldes ikke minst utbredelsen av bredbånd,som gir bedre kapasitet og økte muligheterfor distribusjon av medieinnhold.Bredbåndsutviklingen har gjort at Internett itiltakende grad har blitt en plattform for avansertemedietjenester og audiovisuelt innhold, i tillegg tiltekst, grafikk og bilder. Muligheten for å viselevende bilder på nett er tatt i bruk både av uliketyper etablerte mediebedrifter som de tradisjonellekringkasterne og avishusene, men også avnye aktører som YouTube, og av private personer.Mange av de tradisjonelle kringkasterne haretablert nettfjernsynsportaler som dels tilbyrdirekteavspilling og nedlasting av fjernsynsprogrammerfra hovedkanalene, og dels tilbyr spesialprodusertinnhold. Eksempler på dette er NRKsNett-TV, TV 2 Sumo og TVNorges Maxdome. Forretningsmodellenevarierer: NRK tilbyr sitt innholdgratis, mens de to sistnevnte tilbyr sitt innholdmot betaling, enten per program eller somabonnement.Også flere av de store avishusene tilbyr nettfjernsynsom en del av sitt tilbud. F. eks. har VGlansert nettfjernsynsportalen VGTV, som tilbyrbåde korte nyhets- og underholdningsklipp, direkteoverføringerog mer fjernsynslignende serier.Tendensen med å ta i bruk ny teknologi fordistribusjon av fjernsyn og video over Internettfinner vi også internasjonalt. Tilbydere som Hulu iUSA og BBC iPlayer i Storbritannia har begge fåtthøye seertall. Hulu er et nettsted som tilbyr direkteavspillingav fjernsynsserier og filmer fra flerekjente fjernsynsselskaper. BBC iPlayer er ennettjeneste som i hovedsak tilbyr siste ukes radioogfjernsynsprogrammer fra BBCs mange ulikekanaler. I England har dessuten de store kringkasterneog tilbyderne av audiovisuelle overføringstjenester(BBC, ITV, Channel 4, BT og Talk Talk)gått sammen i et forsøk på å distribuere fjernsynvia Internett, under navnet YouView. YouView erbasert på en felles standard for overføring avfjernsynssignaler over Internett, såkalt IPTV, derman gjennom en digital dekoder kobler fjernsynsapparatettil Internett.Foruten ulike typer nettfjernsynsportaler, derpublikum ser fjernsynslignende innhold fra endatamaskin, er det også kommet på markedetfjernsynsapparater som integrerer funksjonalitetfra tradisjonelt fjernsyn med internettfunksjonalitet.Dette betegnes ofte som ”Smart TV” eller”Connected TV”. Apparatene åpner for at fjernsynsmottakerenikke bare kan se tradisjoneltfjernsyn, men også bestille filmer, laste ned applikasjonerog koble seg direkte på nett. Utbredelsenav denne typen apparater er foreløpig beskjedeni Norge, men forventes å øke de neste årene,da mange av dagens nye fjernsynsmodeller harinnebygde Smart TV-løsninger.Foruten fjernsyn er også svært mange radiostasjoneri dag tilgjengelige på nett. Nettradio gjørtilgangen til radiokanalene helt annerledes enntradisjonell radio, der frekvenser legger storebegrensninger på hvilke radiokanaler som kanhøres hvor. Dette er imidlertid et område hvorkonkurransen foreløpig har vært svakere enn påfjernsynsfeltet, og hvor færre aktører har gåttdirekte inn som konkurrenter til de tradisjonellekringkasterne.Samlet sett har digitaliseringen av produksjon,distribusjon og mottakerutstyr medført betydeligeendringer på mediefeltet. Tre endringstrekker sentrale: For det første har digitalisering åpnetfor økt konkurranse i mediemarkedet ved at flereetablerte aktører kan utvide sitt tilbud, og ved at

144 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetnye aktører – og publikum selv – kan slippe til påarenaer som tidligere var forbeholdt et merbegrenset antall medieaktører.For det andre har digitalisering ført til at skillenemellom de ulike mediebransjene har blittmindre tydelige. Mens mediebransjen tidligereopererte i mer eller mindre avgrensede sektorermed bestemte medietilbud, opererer sværtmange av dagens medieselskaper i flere mediebransjerparallelt, f. eks. som tilbydere av bådepapiravis, nettavis, nettfjernsyn og radio påsamme tid.For det tredje har digitalisering åpnet forstørre valgfrihet for publikum, som selv kan velgehva, når og hvor de ønsker å konsumere medieinnholdet.F. eks. kan publikum selv laste ned innholdfra Internett, benytte seg av bestillingstjenestereller ta i bruk personlige videoopptakere(PVR). Utvikling av mobile mottakere gjør detogså mulig å høre radio, se fjernsyn og lese nettavisermv. på mobiltelefonen. Digitalisering og nyteknologi har dessuten åpnet for at publikum selvi større grad kan produsere innhold, f. eks. ved åetablere sin egen profil på Facebook, laste oppvideoer på YouTube, poste innlegg på egen bloggeller ved å delta i de mange ulike publikumsaktivitetenesom de etablerte massemediene inviterertil.Digitalisering av fjernsynDistribusjon av fjernsynssignaler til forbrukerneskjer hovedsakelig på fire måter: via satellitt,kabel, bakkenett eller bredbånd. Snart er samtligeav disse fullt ut digitaliserte.I 2006 fikk Norges televisjon AS (NTV) konsesjontil å bygge ut og drive et digitalt bakkenett forfjernsyn. Det digitale bakkenettet ble lansert i2007, og avvikling av analoge fjernsynssignalerble sluttført ved utgangen av 2009.Med digitaliseringen av bakkenettet fikk ipraksis hele befolkningen tilgang til et stort antallkanaler. Før digitaliseringen var det flere husstandersom kun fikk inn NRK1. Frekvensutnyttelsener kraftig forbedret som følge av digitaliseringen,og flere kringkastere kan dermed nå ut til helebefolkningen. Dette medfører at forbrukerne fåret større tilbud av fjernsynskanaler. NRKs trefjernsynskanaler og alle radiokanalene sendesukodet, og er fritt tilgjengelige i bakkenettet.Lokalfjernsyn og Frikanalen er også en del avdette tilbudet.Digital teknologi åpner også for nye funksjoner.Seerne får tilgang til ekstratjenester som elektroniskprogramguide (EPG) og personlig videoopptaker(PVR), og ny teknologi gir mulighet til åtilby tilrettelagte tjenester for bl.a. syns- og hørselshemmede.Digitaliseringen gjør det ogsåmulig å tilby bedre lyd-, bilde- og signalkvalitet.Digitalisering av radioPrimærdistribusjonsplattformen for radio er fortsattFM, men også på radiofronten skjer det endigitaliseringsprosess.Siden 1995 har det vært digitalradiosendingervia DAB (Digital Audio Broadcasting). NRK tilbyri dag en rekke nisjekanaler på DAB som ikke erpå FM. P4s hovedkanal, Radio Norge, P5, Radio1og NRJ sendes både på DAB og FM. I tillegg erDAB-kanalene tilgjengelige via det digitale bakkenettetfor fjernsyn. Samlet betyr dette at tilnærmethele befolkningen har tilgang på digital radio viaminst én av de nevnte plattformene.Digitalisering av radio gir digital merverdi iform av integrering av flere medier, mulighet fornye tjenester, mer robust signal og økt kanalmangfold.I likhet med digitaliseringen av fjernsynvil digitalisering av radio føre til at kanaltilbudetblir mer likt uavhengig av hvor i landet manbor. Dette gjør seg særlig gjeldende i distriktene,siden kanaltilbudet på FM utenfor de store byeneer relativt begrenset.I februar 2011 ble det lagt fram en stortingsmeldingom digital radio. Meldingen la opp til atradio kan bli et heldigitalisert medium, og at FMsendingene,under visse forutsetninger, kan avviklesi 2017, jf. omtale nedenfor. Ved behandlingeni Stortinget sluttet et bredt flertall seg til hovedforslagenei meldingen.MediebrukFramveksten av nye medier og medieplattformerhar medført store endringer både i mediemarkedetog i publikums mediebruk. Som omtalt ovenforer tendensen at medietilbudet øker, ikke minstfordi digital teknologi åpner for publisering påflere plattformer. I stedet for å erstatte de tradisjonellemediene, ser det ut til at det økte tilbudetfører til økt samlet mediebruk. Figurene 8.1 og 8.2viser utviklingen i hvilke massemedier som brukes,og hvor mye tid som brukes på de ulike mediene.

2011–2012 Prop. 1 S 145KulturdepartementetFigur 8.1 Andel som har brukt ulike massemedier en gjennomsnittsdag (i pst.)Kilde: Norsk mediebarometer 2010, SSBFigur 8.2 Tid brukt på ulike massemedier en gjennomsnittsdag – i minutter.Kilde: Norsk mediebarometer 2010, SSBInnenfor de tradisjonelle mediene har mediebrukenholdt seg relativt stabil i Norge. I tidsbruker fjernsyn fremdeles det dominerende massemediet.Ifølge Norsk mediebarometer for 2010utgjør fjernsynsseing 37 pst. av den totale tidensom brukes på massemedier.Ifølge TNS Gallups tv-meterundersøkelse for2010 var 2,7 pst. av all fjernsynsseing i 2010 tidsforsinket,mot 1,9 pst. i 2009. Med tidsforsinketseing menes all fjernsynsseing som ikke er sett isanntid, men i opptak ved hjelp av personligevideoopptakere (PVR), video- eller dvd-opptaker

146 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet(i løpet av 7 dager etter opptak). Om man ser påhusstander med PVR isolert, var tilsvarende tall5,9 pst.Ifølge tall fra Norsk mediebarometer for 2010så 82 pst. av befolkningen på fjernsyn en gjennomsnittsdagi 2010. Tall fra TNS Gallups tv-meterundersøkelseviser at nordmenn fortsatt ser myefjernsyn: i gjennomsnitt 3 timer og 3 minutterhver dag i 2010, mot 2 timer og 44 minutter i 2005.Dersom vi holder internettbruk utenfor, erradio det mediet vi bruker mest tid på etter fjernsyn.I følge Norsk mediebarometer utgjør radiolytting19 pst. av den totale tiden som brukes på massemedier.56 pst. av befolkningen lyttet til radio engjennomsnittsdag i 2010, og i gjennomsnitt hørtehver nordmann radio i 1 time og 21 minutter.Avislesingen har hatt en betydelig nedgang iNorge sett over noe tid. Mens 77 pst. leste avis engjennomsnittsdag i 2000, var andelen 64 pst. i2010. I det samme tidsrommet er gjennomsnittligtid brukt på avislesing daglig redusert med 11minutter, til 23 minutter. Det er fremdeles flereavislesere blant personer med høy utdanning ennblant dem med lav utdanning. I noen grad økerogså avislesing med husholdningsinntekt. Alderser også ut til å spille en rolle: I 2010 leste 82 pst. ialderen 67-79 år avis, mot 45 pst. i alderen 16-19år. 1 Det er likevel slik at nordmenn er ivrige avislesereuansett sosial og økonomisk status. Avislesinger også temmelig jevnt fordelt i alle deler avlandet. 2Nedgangen i avislesingen rammer både distriktsaviserog løssalgsaviser. Fra 2009 til 2010gikk det samlede avisopplaget ned med 88 000(3,3 pst.), og 2010 var det ellevte året på rad mednedgang. Det er løssalgsavisene som går mest tilbake:VG og Dagbladet hadde en samlet nedgangi 2010 på 9,8 pst. VG, Dagbladet og AftenpostenAften stod til sammen for nesten halvparten avden samlede nedgangen. De fleste fådagersavisenehar klart seg mye bedre og hadde nestensamme opplag i 2010 som i 2009. 312Norsk mediebarometer 2010, SSB.Norsk mediebarometer 2010, SSBInternett har lenge vist den største endringen imediebruk. 77 pst. av befolkningen i alderen 9-79år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2010, ogtidsbruken utgjorde 85 minutter per dag. Dethøye tallet skyldes ikke minst god tilgang til Internett:Ifølge SSB hadde 90 pst. av husholdningenetilgang i 2010. Det har vært en betydelig økning itilknytning til Internett via bredbånd i husholdningenesiden 2000-tallet, selv om utviklingen detsiste året ser ut til å ha flatet noe ut. Fra 2009 til2010 økte andelen fra 82 pst. til 84 pst.Utbredelsen av Internett, ny kommunikasjonsteknologiog nye dele- og publiseringsverktøy harforenklet brukernes mulighet til selv å delta oguttrykke seg. Dette reflekteres i framveksten avsosiale medier, det vil si medier som muliggjørbrukerskapt innhold og innholdsdeling i sosialenettverk. Tall fra TNS Gallup viser at 44 pst. avbefolkningen besøker nettsiden Facebook hverdag, og hele 80 pst. av nordmenn mellom 15 og 29år besøker Facebook daglig. Nærmere 300 000personer hadde i 2010 egen blogg på Internett.Også bruk av mobilt medieinnhold har økt desiste årene, jf. figur 8.3. Dette har sammenhengmed at salget av såkalte smarttelefoner de sisteårene har eksplodert. I følge TNS Gallup var omlag halvparten av alle mobiltelefoner i 2010 smarttelefoner.4 Dette er mobiltelefoner tilrettelagt forbruk av mobilt Internett, med stor skjerm, raskprosessor og rask dataoverføring. Tilbudet avsåkalte ”apps” – nedlastbare applikasjoner tilsmarttelefoner – er i stadig vekst. Siden 2008 harandelen mennesker som ukentlig bruker mobiltelefontil mediebruk økt fra 11 til 29 pst. Det sisteåret har vi også sett en utvikling av digitale lesebrett.En undersøkelse gjennomført av ResponsAnalyse viste at 5 pst. av befolkningen hadde skaffetseg et digitalt lesebrett innen utgangen av2010.3Sigurd Høst (2011) Avisåret 2010. Høgskulen i Volda:Møreforskning.4 TNS Gallup (2011) Bruk av mobilt medieinnhold Q2 2011.Oslo: TNS Gallup.

2011–2012 Prop. 1 S 147KulturdepartementetFigur 8.3 Bruk av mobilt medieinnhold, 2005 til 2011 (i pst.)Kilde: TNS Gallup (2011) Bruk av mobilt medieinnhold Q2 2011. Oslo: TNS Gallup.De ulike mediene brukes relativt likt i de ulikelandsdelene, ifølge SSBs levekårs- og livsstilsundersøkelsefor 2009. 5 Andelen som brukerfjernsyn, Internett og trykte aviser er høy i alledeler av landet. Bruken av Internett er jevnt overnoe større i de store byene enn i distriktene. Likeveløker bruk av Internett over hele landet, menslesing av papiraviser går ned.SSBs undersøkelse viser også at fjernsyn ogInternett er de mediene som har høyest brukerandelen gjennomsnittsdag både blant befolkningeni Norge totalt sett, blant personer med innvandrerbakgrunnfra Asia/Afrika m.fl. og blant innvandrerefra EU m.fl. Personer med bakgrunn fraAsia/Afrika m.fl. er den gruppen som i minst gradbruker radio og papiraviser.Mangfold i norske medierTilgangen til massemedier og andre informasjonskilderog ytringskanaler har, som gjennomgangeneover viser, aldri vært større. Dette skyldesprimært digitaliseringen og bredbåndsutbyggingen.Det utgis fortsatt svært mange aviser i Norge.Antall utgiversteder har økt jevnt gjennom heleperioden siden pressestøtten ble innført. I 19695 Samfunnsspeilet 5-6/2009: Forskjeller Norge rundt. Sosialeindikatorer 2009.kom det ut avis på 123 steder i landet. I 1990hadde tallet økt til 154, og i 2010 ble det utgitt avispå 186 forskjellige steder.Papiravisene har fortsatt en sterk posisjon ipublikumsmarkedet, selv om 2010 er det ellevteåret på rad med opplagsnedgang. Opplaget falt i2010 med 3,3 pst. sammenliknet med 2009. Samletnedgang siden 1998 er 19 pst. For syvende år pårad var det løssalgsavisene som gikk mest tilbake.6 De største eieraktørene innenfor tryktpresse i 2010 var som tidligere Schibsted(30,1 pst.), A-pressen (17,5 pst.), Edda Media(10,1 pst.) og Polaris media (9,3 pst.).Ved utgangen av 2010 hadde publikum tilgangtil 19 norske fjernsynskanaler, i tillegg til NRKs 12regionale sendinger samt 12 lokale kanaler. Destørste aktørene på fjernsynsmarkedet er NRK,med 41 pst. av seertiden i 2010, og TV 2 somhadde 23 pst. av seertiden.Radiotilbudet besto ved utgangen av 2010 av13 riksdekkende radiokanaler, NRKs 16 distriktssendingersamt 248 lokalradioer og en rekkenettradiokanaler. Også på radio er NRK klart størsteaktør med en andel på 66 pst. av lyttertiden i2010. Deretter kommer Modern Times Group(bl.a. P4) med 22 pst. av lyttertiden. P4 hadde21 pst. av lyttertiden, mens Radio Norge hadde6 Kilde: ”Avisåret 2010”, Sigurd Høst, Høgskulen i Volda /Møreforskning Volda

148 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet10 pst. av lyttertiden. De største lokalradiokanalene– Storbyradioen, P5 og Metro Storby – haddealle om lag 1 pst. av daglig lyttertid.VG.no er fremdeles den største norske nettavisen,med en daglig dekning (dvs. andel av befolkningensom leste avisen i løpet av en dag) på38,3 pst. av befolkningen i 2010. På de neste plassenefølger Dagbladet.no med 24,9 pst. og Aftenpostenmed 15 pst. Største rene nettavis (dvs. avisuten papirutgave) er Nettavisen, som hadde endaglig dekning på 9,9 pst. 7Samlet sett er NRK det mediehuset som harbredest daglig dekning (dvs. andel av befolkningensom har benyttet seg av én eller flere av mediehusetsmediekanaler). I fjerde kvartal 2010hadde NRK en daglig dekning (inkl. fjernsyn,radio, Internett, tekst-tv og mobiltelefoni) på85 pst. av befolkningen. Til sammenlikning haddeTV 2 en samlet daglig dekning på 68 pst. VGspapirutgave, nettutgave og mobiltelefonitilbudhadde en daglig dekning på 50 pst. av befolkningen,mens Dagbladets tjenester hadde en dekningpå 31 pst. 8Økonomisk utvikling i presse og kringkastingMediebransjen har vært preget av turbulens desiste årene. Dette skyldes både store konjunktursvingningerog strukturelle endringer. Dersomman ser bort fra NRK, som finansieres gjennomkringkastingsavgiften, er annonsene mediebedriftenesviktigste inntektskilde. Samlet sett utgjørannonseinntektene om lag halvparten av inntektene.Mediebransjen har derfor blitt sterkt pregetav det siste tiårets oppturer og nedturer i økonomien.Parallelt med konjunktursvingningene har detradisjonelle mediene fått merke konkurransenfra nye medier. Overgangen til digitale plattformerhar særlig vært utfordrende for mange papiraviser,som har mistet et stort antall lesere til nettpublikasjoner.I tillegg har strukturen i annonsemarkedetblitt endret. Bl.a. har den elektroniske markedsplassenFINN.no kapret betydelige markedsandelerfra rubrikkannonser. Søkemotorer på netteter en annen sterk konkurrent til mediene.Blant søkemotorene er Google den dominerendeaktøren i markedet. Sosiale medier som Facebooker også i ferd med å etablere effektive markedsføringskanaler.Den økte konkurransen om reklameinntektenerepresenterer en stor utfordring forde tradisjonelle medieaktørene.Tross dyptgripende strukturendringer er detkonjunktursvingningene de seneste årene somhar betydd mest for mediebransjens samlede økonomi.I perioden fra 2004 til 2008 genererte bransjenrekordstore overskudd. Samlet sett haddemedievirksomhetene over 6 mrd. kroner i driftsoverskuddi denne perioden. 2009 var et utfordrendeår for bransjen og initierte store kostnadskutt.I 2010 var mediebransjen igjen på veioppover, og de store mediekonsernene viser nåsolide resultater. Veksten skyldes både innsparingsprogrammene,men også ny vekst i annonsemarkedet.Når det gjelder sistnevnte er det særligfjernsyns- og nettreklame som viser en positivutvikling, men også dagspressen opplever en klarforbedring fra 2009. 9Dersom vi ser på de ulike mediesektorenehver for seg, er utviklingen noe ulik. For avisbransjensom helhet steg driftsoverskuddet markantfra 2009. Mens driftsoverskuddet i 2009 var på 291mill. kroner, var driftsoverskuddet i 2010 steget til1,1 mrd. kroner. Det bedrede resultatet skyldes iall hovedsak at bransjen har kompensert for opplagsfallmed høyere priser og kostnadskutt, samtidigsom avisenes annonseinntekter også økte noefra et ellers lavt nivå i 2009.For aviser som mottar produksjonsstøtte, bleøkonomien vesentlig styrket fra 2009 til 2010.Samlede inntekter fra annonsering og abonnementøkte med om lag 3 pst., eller nesten 33 mill.kroner i løpet av året. Samtidig sank løssalgsinntektenemed 12,1 pst., eller nær 16 mill. kroner.Driftskostnadene ble redusert med nesten 44 mill.kroner. 10I 2010 har Medietilsynet for første gang samletinn opplysninger om avishusenes digitale inntekter11 . Samlet sett hadde avisene 926 mill. kroner iinntekter fra annonsering i digitale medier og 13,3mill. kroner i inntekter fra salg av elektroniske aviser,pdf-utgaver og liknende. De støtteberettigedeavisene rapporterte om vel 41 mill. kroner i inntekterfra digital annonsering og 3,8 mill. kroner idigitale opplagsinntekter. Samlet utgjorde de digitaleinntektene dermed om lag 45 mill. kroner, detvil si i underkant av 3 pst. av de totale inntektenepå 1,7 mrd. kroner.Når det gjelder kringkastingsbransjen, er NRKøkonomisk sett den dominerende aktøren i78Kilde: MedieNorge, Forbruker & Media 2010 (TNS Gallup)[1] Kilde: MedieNorge, Forbruker & Media 2010 (TNSGallup)9 Institutet för Reklam och Mediestatistik (IRM), statistikkover reklameomsetning.10 Medietilsynet (2011) Økonomisk utvikling i pressen 2010.11 201 aviser svarte på spørsmål om digitale inntekter.

2011–2012 Prop. 1 S 149KulturdepartementetNorge, med om lag halvparten av den totaleomsetningen i bransjen. Blant de private kringkasternegår det et skille mellom nasjonale og lokalekringkastere. De nasjonale kringkasterne pregesav få og store aktører. Størstedelen av deres inntekterkommer fra reklame.For lokalradioene var 2010, i likhet med 2009,et spesielt år. Økonomien var i stor grad preget avovergangen til nye konsesjonsperioder med nyerammevilkår for driften. Mye tyder på at de kommersielleradioenes reklameinntekter samlet setthar en sunn utvikling. Samtidig har kostnadene imange tilfeller vært økende, på grunn av flerenyetableringer, og den totale lønnsomheten harderfor vært svak. Samlet sett viste lokalradiobransjenet driftsunderskudd på 47 mill. kroner i 2010.Resultatet er 45 mill. kroner svakere enn åretfør. 12 For lokalfjernsyn ser situasjonen verre ut. Fra2008 til 2010 har lokalfjernsynsbransjen krympetkraftig. Omsetningen har falt fra 240 mill. kroner i2008 til 33,5 mill. kroner i 2010. Samtidig er antallstasjoner med sendinger redusert fra vel 20 i 2008til sju ved utgangen av 2010. Halvparten av stasjonenei drift har nye eiere. Bransjen har i mange årvært preget av svak driftsøkonomi og lav lønnsomhet.Lønnsomheten ble kraftig forbedret fraåret før, men driftsmarginen er likevel på minus12,5 pst. i 2010. Fire konsesjonærer gikk medunderskudd, og kun to med overskudd i 2010.Norsk film og kino2010 var et godt år for norsk film på kino, med etsamlet besøk på over 2,5 millioner publikummere,og en markedsandel på 23,2 pst. Dette er omtrentlike mange publikummere som i 2009 og den høyestemarkedsandelen som er målt noensinne.Økningen i markedsandel er ledd i en langsiktigtrend, slik figur 8.4 viser.Figur 8.4 Oversikt over norske filmer (antall) og markedsandelen (i pst.) for norske filmer i perioden2000-2010.Kilde: Film & KinoFigur 8.4 viser videre en jevn økning i produksjonsvolum.Dette har sammenheng med densterke økningen i filmbevilgningene etter filmreformeni 2001. Etter omleggingen av støttesystemetfra 1. januar 2010 produseres stadig flere lavbudsjettfilmeruten produksjonsstøtte, men somlikevel har rett til etterhåndstilskudd.Deltakelse på internasjonale filmfestivaler kanbrukes som en indikator for kvaliteten på norskfilm. Norske filmer deltar og vinner priser på enrekke festivaler, men når ikke helt opp i de mest12 Medietilsynet (2011) Økonomisk utvikling i lokalkringkasting.

150 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetprestisjefylte filmfestivalene. Norge var imidlertidrepresentert på filmfestivalen i Berlin i både 2010og 2011. Filmen En ganske snill mann deltok ihovedprogrammet i 2010 og ble tildelt publikumsprisen.I 2011 deltok hele seks norske filmer i Berlin,og ungdomsfilmen Keeper’n til Liverpool vantprisen for beste barnefilm. I 2011 deltok ogsålangfilmen Oslo 31. august og kortfilmen Kjøttsårved den prestisjetunge filmfestivalen i Cannes.Norsk filmbransje er inne i en vital og kreativfase. Dette viser seg bl.a. i at viljen til privateinvesteringer har blitt større. Andelen egenkapitali norsk filmproduksjon har økt fra en tredjedel avsamlet budsjett i 2002 til om lag halvparten avbudsjettet de senere årene. En annen tendens tilsterkere privat satsing er antallet filmer som produseresuten forhåndsstøtte. Disse satser på åoppnå et høyt salg på kino, dvd, fjernsyn osv., slikat de vil gå i balanse basert på markedsinntekterog etterhåndstilskudd. Resultatene så langt tyderpå at de fleste av disse produksjonene vil gå medtap, og antallet slike filmer vil sannsynligvis synkei årene framover.Kino er det kulturtilbudet som flest benytterseg av. 7 av 10 går på kino i løpet av et år, og gjennomsnittligantall kinobesøk per kinogjenger iåret er 3,5. Besøket på norske kinoer i 2010 tippetså vidt over 11 millioner - 13,2 pst. ned fra året før.Blant befolkningen i de større byene var andelensom gikk på kino de siste 12 månedene på 80 pst. i2010, mot 58 pst. i spredtbygde strøk. Kvinner gårlitt mer på kino enn menn, og personer med høyutdanning og inntekt går mer på kino enn andre.Film og kino er et relativt rimelig kulturtilbud, ogbarn og unge utgjør en stor del av publikummet.Tall fra SSBs Mediebarometer viser at barn ogunge opp til 24 år ser mest film på kino. Både dettotale besøket og frekvensen er høyest i dennealdersgruppen.Norske barne- og ungdomsfilmer er populæreblant publikum. I 2010 hadde så mye som 9 norskebarne- og ungdomsfilmer kinopremiere, ogdette er flere enn noen gang tidligere. Barne- ogungdomsfilmene står for 36 pst. av norske kinopremiereri 2010 og hele 43 pst. av besøket.Organisasjonen Film & Kino har i flere årorganisert skolekinoturneer i samarbeid med fylkeskommunene.Tiltaket sikrer barn gode filmopplevelsersom de trolig ikke ville ha oppsøktselv. Dette gjelder særlig barn som bor på stederuten kino og barn med innvandrerbakgrunn.Digitalisering av kinoDigitaliseringen av alle norske kinoer ble gjennomførti perioden 1. juli 2010 til 1. juli 2011. Tilsammen 185 kinoer med 410 kinosaler kan nå visedigital film. Målet med digitaliseringen er å bedretilgangen på film over hele landet, og at kinoenekan vise alternativt innhold, slik som operaforestillingerog sportsarrangementer. Med digitaliseringenhar de små og mellomstore kinoene fått tilgangtil et langt større utvalg av filmer enn tidligere.Det er oftere premierer og filmene kommergenerelt raskere ut til kinoene. De små og mellomstorekinoene melder om stor besøksvekstetter omleggingen.Deler av utgiftene til digitaliseringen dekkesgjennom Norsk kino- og filmfond, som finansieresav den statlige avgiften på film og videogram. Fondetadministreres av Film & Kino. Distributørenevil ha betydelige besparelser på produksjon avkopier, og vil derfor bidra til investeringene gjennomen avgift for bruk av det digitale utstyret – ensåkalt Virtual Print Fee (VPF). Resten av investeringenedekkes av kinoene selv.Norske dataspillDet norske markedet domineres av importertespill – hovedsakelig fra USA, Japan og enkelteeuropeiske land. Siden 2004 har det derfor blittgitt tilskudd til utvikling av norske dataspill. Fra2010 har det også vært mulig å søke om støtte tillansering av interaktive produksjoner. Synlighet imarkedet har vært spillprodusentenes størsteutfordring, og med tilskudd til lansering har demulighet til å nå høyere salgstall enn tidligere.Dette kan generere høyere inntekter som kanbrukes til utvikling av nye prosjekter.Det er svært dyrt å utvikle tradisjonelle spillmed internasjonalt potensial for pc eller konsollersom Playstation 3 og Xbox. Det siste året har markedetbegynt å flytte seg mot spill for maskinerbasert på Apples operativsystemer – spesielt iPadog iPhone. Utviklingskostnadene for disse plattformeneer ikke så høye. Dette senker den økonomisketerskelen for å komme inn på markedet,noe som er særlig relevant for den norske spillbransjensom preges av små produsenter. Søknadenetil Norsk filminstitutts tilskuddsordning fordataspill viser tydelig at den norske bransjen nåsatser på spill for Apple OS og smarttelefoner.Salget av dataspill falt med nesten 20 pst. fra2008 til 2009, etter å ha vært økende i flere år.Norsk Spill- og Multimedia Leverandørforening(NSM) melder imidlertid om at salget økte igjen

2011–2012 Prop. 1 S 151Kulturdepartementetmed 13 pst. fra 2009 til 2010. Svingninger i salgeter sterkt knyttet til lansering av nye konsoller ogspillplattformer. Tallene fra NSM fanger foreløpigikke opp spill solgt over Internett eller eksempelvisApple eller Galaxy OS.Tall fra Norsk Mediebarometer viser at dataspillfremdeles er mest populært blant unge gutter.58 pst. av gutter i aldersgruppen 9-15 år haddespilt dataspill en gjennomsnittsdag i 2010, om lagdet samme som i 2009. Blant jenter i sammealdersgruppe var tallet 30 pst., en nedgang fra42 pst. året før. Blant befolkningen totalt var andelensom hadde benyttet dataspill 15 pst., hvorav18 pst. var menn og 11 pst. var kvinner. Hellerikke disse tallene reflekterer eventuelle endringersom resultat av overgang til spilling på mobileplattformer.Lotteri og pengespillNorsk Tippings overskudd blir fordelt med45,5 pst. til idrett og 36,5 pst. til kultur. 18 pst. fordelestil samfunnsnyttige og humanitære organisasjonersom ikke er tilknyttet Norges idrettsforbundog olympiske og paralympiske komité(NIF). Totalt blir 3,4 mrd. kroner fordelt til formålenevia tippenøkkelen i 2011. I tillegg mottoklokale lag og foreninger 264 mill. kroner i støttegjennom grasrotordningen. Grasrotordningeninnebærer at spillere som deltar i Norsk Tippingspengespill kan bestemme at 5 pst. av deres spillinnsatsskal gå direkte til et lokalt lag eller en lokalforening som de ønsker å støtte.Regelverket for bingo er i ferd med å bliendret. Bingoautomater ble forbudt fra 1. april2010, visse innstramminger i databingo ble vedtattfra 1. januar 2011, og ytterligere endringer vil tre ikraft fra 1. januar 2012. Samtidig har Norsk Tippingiverksatt sitt spilltilbud på bingoterminaler.I henvendelsene til Hjelpelinjen for spilleavhengigeer fortsatt poker det spillet som omtalesoftest. Poker som pengespill er ikke tillatt i Norge.De fleste henvendelsene om dette spillet er frapersoner som spiller det via internettsidene tilutenlandske pengespilloperatører. Lotteritilsynethar anslått at nordmenns kjøp av pengespill iutlandet via Internett var om lag 5 mrd. kroner i2010.Gjennomføringen av forbudet mot betalingsformidlingfor pengespill som ikke har norsk tillatelsehar gått som planlagt. En foreløpig kartleggingav virkningene tyder på at forbudet i noengrad har medvirket til redusert spill og færre problemerknyttet til pengespill på Internett. Virkningeneav forbudet er omtrent som forutsatt før forbudetble vedtatt.Internasjonale forpliktelserInternasjonalt regelverk, avtaler og støtteordningerlegger viktige rammevilkår for mediepolitikken.Dette gjelder tradisjonelle områder somkringkastingspolitikk, filmpolitikk og opphavsrett,men også nye informasjonstjenester. Mest sentraler EØS-avtalen, som har som formål å sikre likekonkurransevilkår for og fri flyt av bl.a. medietjenesterover landegrensene innen EØS-området.Dermed legger EØS-avtalen føringer for nasjonallovgivning og myndighetsutøvelse på feltet og setterflere skranker for utformingen av nasjonale tilskuddsordninger.EU har også ulike støtteordningersom Norge deltar i. Disse har som formål åstyrke bl.a. europeisk språk og kultur. EØSavtalengir samtidig hvert land stor grad av frihettil å bevare og utvikle mediepolitikken i samsvarmed egne tradisjoner og verdier.Et endringsdirektiv til EØS-avtalens fjernsynsdirektivble vedtatt i desember 2007. Departementetgjennomførte i 2009 og 2010 høringer av forslagtil gjennomføring av direktivet i norsk rett.Departementet følger nå opp høringene ved åutarbeide en lovproposisjon. Direktivet opprettholdessom et minimumsdirektiv og utvides til åomfatte alle audiovisuelle medietjenester, uavhengigav hvordan og på hvilke plattformer de distribueres.Direktivet er foreløpig ikke innlemmet iEØS-avtalen. Det har sammenheng med at det forhandlesmed EU om tilpasninger til endringsdirektivetfor å beholde et unntak for Norge. Unntaketgir Norge adgang til å pålegge kabelselskaperå stoppe alkoholreklame i fjernsynssendingersom er særskilt rettet mot norske seere. EU harikke gitt noen signaler om at Norge kan beholdeunntaket. Ingen EU-land har et slikt unntak, hellerikke Sveits i sine avtaler med EU. Saken gjelderkun alkoholreklame som videresendes i norskekabelnett. Norge kan uansett ikke begrense alkoholreklamesom formidles via satellitt, bakkenetteteller Internett.Pengespillområdet er ikke regulert i EØSavtaleneller annen sekundær lovgivning, men erspesifikt unntatt fra virkeområdet i e-handelsdirektivet,fjernsynsdirektivet og tjenestedirektivet.Pengespill defineres som en tjeneste i EØS-rettsligforstand og omfattes i utgangspunktet avreglene for det indre markedet. EF-domstolen hargjennom sin rettspraksis gitt medlemslandene envid skjønnsmargin til å fastsette egne restriktivelover, slik at pengespillvirksomhet kan reguleres

152 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetpå nasjonalt nivå i henhold til nasjonale kulturelle,moralske og religiøse tradisjoner. EU-kommisjonenpubliserte i mai 2011 en grønnbok om ”onlinegambling”.EØS-avtalens statsstøtteregler forbyr somhovedregel offentlig støtte til næringsvirksomhet.Formålet med reglene er å sikre at markedsaktørenestilles overfor forutsigbare og like konkurranse-og rammevilkår i hele EØS-området. Dersomlegitime hensyn rettferdiggjør støtte, kanEFTAs overvåkningsorgan (ESA) godkjenne støtten.ESA har godkjent flere norske støtteordningerpå medieområdet. Tilskudd til audiovisuelleproduksjoner godkjennes i henhold til kriteriene iEU-kommisjonens Cinema Communication fra2001. Denne gjelder ut 2012, og Kommisjonen forberederen ny kommunikasjon som bl.a. skal tahøyde for tilskudd til distribusjon, regional filmstøtte,digitalisering og ulike nasjonale incentivordninger.Norge er involvert i arbeidet via EFTA.Arbeidet med forslagene i EU-kommisjonensmeddelelse om en digital agenda for Europa 13fortsetter. Det er varslet en rekke tiltak innenformediepolitikken. Det er nå fremmet forslag om etdirektiv om såkalte ”hitteverk” (orphan works 14 ).Det vil også komme et direktivforslag om kollektivforvaltning av rettigheter på opphavsrettsområdet.I tillegg har Kommisjonen nylig kommet meden felles strategi 15 om et felles marked for immateriellerettigheter (opphavsrett samt patent,design, varemerker mv.) og det indre marked.Kommisjonen har også varslet en anbefaling omdigitalisering av kinoer.Også andre internasjonale organisasjoner girrammebetingelser for nasjonal regulering påmedieområdet. Dette gjelder først og fremst FNsopphavsrettsorganisasjon WIPO, Verdens handelsorganisasjonWTO, Europarådet ogUNESCO. For å beholde det politiske handlingsrommet,er det langvarig norsk praksis at kulturogaudiovisuelle tjenester ikke liberaliseres iWTO eller bilaterale handelsavtaler. Dersom handelsavtalerforhandles etter såkalte ”negative bindingslister”,dvs. at alle tjenester er liberalisertdersom ikke annet er positivt uttrykt, er det norskposisjon at bl.a. audiovisuelle tjenester skal unntasfra avtalene.13 [1] COM (2010) 245 Communication from the Commissionto the European Parliament, the Council, the EuropeanEconomic and Social Committee and the Committee of theRegions: A Digital Agenda for Europe14 http://ec.europa.eu/internal_market/copyright/orphan_works_en.htm15 http://ec.europa.eu/internal_market/copyright/docs/ipr_strategy/COM_2011_287_en.pdfNorge deltar i tiltak i regi av Nordisk Ministerrådfor å fremme nordisk språk og kultur.UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfoldfra 2005, som er ratifisert av 110 land i tillegg tilEU, omfatter også medieområdet.Pengespilltjenester er i utgangspunktet tattinn i WTOs GATS-avtale (General Agreement onTrade in Services) under kategorien ”Recreational,cultural and sportic services”. Norge harimidlertid ikke forpliktet seg på dette feltet, og erderfor ikke forpliktet med hensyn til utveksling avpengespilltjenester. De fleste EU-land har forpliktetseg gjennom denne kategorien under GATS,men reservert seg spesifikt fra å inngå samarbeidknyttet til pengespilltjenester.Norge deltar i EUs medieprogram MEDIA2007 (2007-2013) for fremme av den europeiskeaudiovisuelle industrien. EU-kommisjonen forberederet nytt MEDIA-program fra 2014. Dette vilinngå i en større satsing innen kultur og mediersom har fått overskriften Creative Europe. Et forslagtil program vil ventelig bli presentert høsten2011.EU har vedtatt å etablere et nytt audiovisueltsamarbeidsprogram: MEDIA Mundus. Målet er åstyrke de kulturelle og kommersielle båndenemellom den europeiske filmindustrien og filmskaperei ikke-europeiske land. Programmet løper fra2011-2013 og har et budsjett på 15 mill. euro.Norge er invitert til å delta gjennom EØS-avtalen,og sluttet seg til programmet i juli 2011. MEDIAMundus vil sannsynligvis inngå i det nye MEDIAprogrammetfra 2014.Norge deltar også i EU-programmet SikrereInternett (2009-2013) som har som mål å fremmesikker bruk av Internett og annen kommunikasjonsteknologiblant barn og unge. Programmetskal også motvirke ulovlig og skadelig innhold.For å nå målet legger programmet særlig vekt påpraktisk informasjon til barn, foreldre, omsorgspersonerog lærere.Gjennom Europarådet er Norge medlem avDet Europeiske Audiovisuelle Observatoriet samtfilmstøtteordningen EURIMAGES som gir tilskuddtil europeiske samproduksjoner. Norge harogså tiltrådt Europarådets konvensjon om samproduksjonav film. Norske samproduksjonerunder konvensjonen godkjennes av Norsk filminstitutt.Nordisk Film- og TV-fond ligger under NordiskMinisterråd og gir tilskudd til film og fjernsynsproduksjonerav høy kvalitet. Norge bidrar tilfondet via Kulturdepartementet, NRK og TV 2.Siden 2006 har Ministerrådet også hatt en tilskuddsordningfor dataspill – Nordisk dataspill-

2011–2012 Prop. 1 S 153Kulturdepartementetprogram. Programmet løper til 2012 og skal stimuleretil produksjon av flere dataspill for barn ogunge, basert på nordisk språk og kultur. Et nyttfireårig dataspillprogram vil settes i gang fra 2012.Budsjett for dette vedtas i november 2011.Utfordringer og strategierI det følgende beskrives de viktigste satsingsområdenepå medie-, film-, opphavsretts- og pengespillområdeti 2012.MedieområdetMediestøtteMediestøtteutvalget, som la fram sin rapport16. desember 2010, slo fast at den etablertemediebransjen nå møter press fra ulikt hold, og atstøttetiltak derfor er nødvendig for at befolkningenogså i framtiden skal være sikret bred tilgangtil nyheter og samfunnsdebatt av høy kvalitet ogredaksjonell standard. Papiravisenes posisjonutfordres ved at nye aktører har begynt å formidlede samme produktene, men med gratis innholdog vesentlig lavere annonsepriser. I tillegg harmange år med gratistilbud gjort at villigheten til åbetale for nyhetsinnhold på nett er lav. Kringkastingsbransjener også preget av substitutter, førstog fremst radio- og fjernsynslignende tjenester pånett, i tillegg til økt nyetablering i bransjen somfølge av digitaliseringen. I nettmarkedet er utfordringenebl.a. høy konkurranse pga. lav etableringsterskel,stadig nye substitutter, lav lojalitetfra kunder og stor markedsmakt hos leverandørerav betalingsløsninger.Mediestøtteutvalget var delt når det gjelderden konkrete utformingen av den framtidigemediestøtten. Et samlet utvalg var likevel enig i atfritaket for merverdiavgift har vært viktig for åopprettholde en differensiert pressestruktur, ogat dagens sterke skille i merverdiavgiftssats mellompapiravisene og tilsvarende digitale tjenester,er uheldig. Videre var utvalget enig i at produksjonstilskuddethar vært viktig for å gi målrettetstøtte til økonomisk vanskeligstilte aviser, men atdet er behov for å gjøre fordelingen av støtte merplattformuavhengig enn dagens papiravisbasertesystem. Høringen underbygger også disse hovedkonklusjonene.Regjeringen ønsker å videreføremålsettingen om et betydelig statlig bidrag tilmediemangfold. I statsbudsjettet for 2013 vil Kulturdepartementetlegge fram en skisse til en mermedieuavhengig produksjonsstøtte. Departementetvil komme tilbake til spørsmålet om hvordandet statlige bidraget til mediemangfold for øvrigbør innrettes.MedieansvarKulturdepartementet oppnevnte i 2009 et utvalgsom fikk i oppdrag å foreta en samlet gjennomgangav reglene om plassering av ansvar for ytringer.Med dette menes reglene som avgjør hvemsom kan eller skal rammes av ulike sanksjonerdersom ytringsfrihetens grenser overskrides.Medieansvarsutvalgets utredning, som ble avgitt15. juni 2011, tar bl.a. opp flere spørsmål som harblitt særlig aktualisert etter angrepene på Norge22. juli. Dette gjelder f. eks. spørsmålet om ansvaretfor brukerskapt innhold (inkl. anonymedebattinnlegg på nett), både i redigerte medier ogi medier uten en sentral redaktørfunksjon. Departementethar lagt til grunn at en balansert vurderingav disse spørsmålene vil kreve en vissavstand til angrepene, og har utsatt høringsfristentil 1. januar 2012.MedieeierskapI mai 2011 ble det nedsatt en ekspertgruppe somskal foreta en full gjennomgang av reguleringenav eierskap i mediene. Medieeierskapsloven er idag basert på en inndeling av mediebransjen i treseparate markeder (dagspresse, radio og fjernsyn),mens elektroniske medier ikke er direkteregulert av loven. Situasjonen i dag er at de tradisjonellemediemarkedene møtes og glir over ihverandre på elektroniske plattformer som Internettog mobiltelefon. Hovedformålet med gjennomgangener derfor å tilpasse regelverket tildagens medievirkelighet, jf. de endringene somhar skjedd innenfor teknologi, mediebruk ogmediemarked. Ekspertgruppen skal avlevere sinutredning innen 31. mars 2012.KringkastingDigitalisering av kringkasting og integrering avtradisjonelt kringkastingsinnhold i nye medieplattformerinnebærer at flere aktører kan tilbyaudiovisuelt innhold til publikum direkte og påforespørsel. Økningen i medietilbud og tilgjengelighetinnebærer ingen automatisk garanti formediemangfold. Kommersielle aktører i et uregulertkringkastingsmarked vil primært tilby programmersom baserer seg på lønnsomhetskriterier.Det er derfor viktig å fortsatt sikre NRK somen avgiftsfinansiert, reklamefri allmennkringkaster.

154 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetFra 2010 distribueres samtlige av NRKs fjernsynskanalerdigitalt, og alle husstander kan mottahele NRKs fjernsynstilbud. NRKs programproduksjoner lagt om og er nå digitalisert i alle ledd.Endringene gjør det mulig å bruke NRKs samlederessurser mer effektivt for å publisere innholdetpå flere plattformer. NRK vil i 2012 videreføre satsingenepå alle plattformene og videreutvikle innholdog tjenester til publikum.I 2010 ble det satt i gang en ordning med forhåndsgodkjenningav NRKs nye nettjenester. Forhåndsgodkjenningsprosedyreninnebærer enparallell prosess med offentlige høringer samtvurderinger av tjenestens kulturpolitiske og konkurransepolitiskevirkninger, gjennomført bådeav Medietilsynet og Konkurransetilsynet. Medietilsynetskal deretter gi en rådgivende samlet vurderingtil Kulturdepartementet. Kongen i statsrådfatter endelig vedtak i slike saker.NRK bør ikke være alene om å tilby allmennkringkasting.Staten ønsker å stimulere til øktmediemangfold ved at kommersielle kringkasteretilbyr norskspråklige programmer som ikke utelukkendebaserer seg på lønnsomhetskriterier. I2010 inngikk departementet en avtale med TV 2som formidlingspliktig allmennkringkaster forfemårsperioden 1. januar 2011 til 31. desember2015. Avtalens formål er å videreføre eksistensenav en kommersiell, riksdekkende kringkastermed visse allmennkringkastingsforpliktelser.Avtalen sikrer bl.a. at TV 2s hovedkanal skalsende daglige egenproduserte nyhetssendinger,ukentlige norskspråklige programmer for barn ogjevnlige norskspråklige programmer for unge.Avtalen sikrer dessuten opprettholdelse av etredaksjonelt fjernsynsmiljø i Bergen.Kulturdepartementet nedsatte i 2009 en partssammensattarbeidsgruppe for å utrede behovetfor ulike tiltak som kan tilrettelegge for og sikreøkt valgfrihet og mangfold for fjernsynsseerne.Arbeidsgruppen har bl.a. vurdert om myndighetenebør pålegge tilbydere av betalingsfjernsynsalg av enkeltkanaler. Arbeidsgruppen avga rapporti februar 2011. Arbeidsgruppen anbefalteikke pålegg om salg av enkeltkanaler. Dette blebegrunnet med at seerne i stor grad uttrykker tilfredshetmed dagens løsning, at den teknologiskeutviklingen vil gi ytterligere mangfold på sikt, ogat regulering vil være utfordrende. Saken harvært gjenstand for høring.Det har skjedd en betydelig utvikling internasjonaltnår det gjelder digitalisering av radiomediet.I Norge er store deler av det eksisterendeFM-nettet i ferd med å nå slutten av sin levetid, ogen videreføring av FM-nettet utover 2014 vil innebærebetydelige investeringer i vedlikehold ogoppgradering. Med dette som bakgrunn framladepartementet i februar 2011 Meld. St. 8 (2010-2011) Digitalisering av radiomediet. Meldingen laopp til at også radio før eller siden vil bli et heldigitalisertmedium, og at FM-sendingene kan bliavviklet i 2017. Det stilles flere krav før en avviklingav FM-nettet kan skje i 2017. Bl.a. må helebefolkningen ha tilgang til et digitalt radiotilbud,og NRKs kanaler må ha befolkningsdekning tilsvarendedagens P1-dekning på FM. Også kommersiellekanaler skal ha minst 90 pst.befolkningsdekning digitalt. Om disse kraveneikke blir tilfredstilt, vil FM-avviklingen bli utsatt til2019. De fleste lokalradioer vil kunne fortsette påFM-nettet etter 2017, om de skulle ønske det.I stortingsbehandlingen fikk meldingen bredtilslutning fra alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet.Den brede politiske oppslutningen gjør atNorge får en av de mest offensive digitaliseringsstrategienepå radiofeltet i verden.FilmområdetI St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren ble detlagt opp til en offensiv satsing på norsk film i trådmed Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet. Defleste av tiltakene i meldingen er gjennomført.Kulturløftet II bekrefter og viderefører satsingenpå norsk film.Siden regjeringsskiftet høsten 2005 er budsjettrammenpå kap. 334 økt med 260,6 mill. kroner,hvorav økningen til produksjon (postene 50og 51) alene utgjør 183,4 mill. kroner. Satsingenpå film- og medieformål øker med 47,4 mill. kroneri 2012. Økningen gir bl.a. rom for å styrkeutvikling av dataspill og produksjon av fjernsynsdrama,styrke regionale filmsentre og særskilt satsingpå regitalenter innen kinofilm – som ogsåskal bidra til økt kvinneandel i norsk filmproduksjon.Regjeringen foreslår å bevilge 3,5 mill. kronertil etablering av en innkjøps- og utlånsordning fornorske filmer i bibliotekene. Muligheten til å lånenorske filmer på biblioteket, slik man i dag kanlåne bøker, vil gjøre norske filmer enda mer tilgjengeligefor alle. Dette gjelder særlig tilgangentil kortfilmer og dokumentarfilmer som normaltikke settes opp på kino. Bibliotekene har en sentralstilling i lokalmiljøet og er en viktig kulturformidlertil alle grupper. Film distribueres i stadighøyere grad digitalt, og en ny innkjøpsordning vilmåtte ta høyde for dette.Regjeringen legger prinsippet om universellutforming til grunn for politikken på filmområdet.

2011–2012 Prop. 1 S 155KulturdepartementetDet er derfor ønskelig at alle norske kinofilmerskal vises med tekst for hørselshemmede. Departementethar sendt på høring et forslag til endringav forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner,der det foreslås at det stilles som vilkår fortilskudd til kinofilmer at de skal vises med tekstfor hørselshemmede. Målet er å gjennomføre endringenfra 1. januar 2012.Den sterke økningen i tilskudd til regionalefilmtiltak har ført til økt aktivitet over hele landet.Opprettelsen av filmsentre har skjedd etter lokaltinitiativ, i tråd med St. meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren.Det er gjennomført et arbeid med å etablereegne kriterier for fordeling av tilskudd tilregionale filmsentre, samt se på regionenes rolle ifilmpolitikken. Et utkast til kriterier har vært gjenstandfor høring. På bakgrunn av høringen foreslårdepartementet nye tildelingskriterier. Detteinnebærer i hovedsak at midlene beregnes ettervektet folketall i fylkene og aktivitet. Det vises forøvrig til omtale under kap. 334, post 73.Regjeringens målsetting om at kvinner skalinneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norskfilm er nådd for kortfilm, dokumentarfilm ogfjernsynsdrama, men ikke for kinofilm. Norskfilminstitutt (NFI) arbeider aktivt for å øke kvinneandeleni filmproduksjonen, bl.a. gjennom tiltaksom kurs, nettverksbyggende seminarer og filmrekrutteringsstipend.NFI praktiserer moderatkjønnskvotering konsekvent i alle tilskuddsordninger.Videre har NFI stilt midler til rådighet forbransjen til etablering av mentorordninger innenfornøkkelrollene regi, forfatter og produsent. Detvil i 2012 bli opprettet et talentprogram med tilskuddtil regitalenter innen kinofilm – Nye veier tillange filmer. Denne satsingen vil også være et virkemiddelfor å stimulere til rekruttering av flerekvinnelige filmskapere. Det vil bli praktisertmoderat kjønnskvotering i ordningen. Kulturdepartementetvil be NFI vurdere å sette i gang ettalentprogram i samarbeid med de regionale filmsentrene.Departementet vil understreke bransjensansvar for å ta i bruk mulighetene og tiltakenestaten legger til rette for, slik at målet kannås. Det er nødvendig å bedre produsentenes rapporteringav hva som gjøres for å oppnå enjevnere kjønnsbalanse.Kortfilmfestivalen i Grimstad har vært gjenstandfor evaluering i forbindelse med en størreevaluering av departementets knutepunktinstitusjoner,jf. nærmere omtale under programkategori08.20. I forbindelse med evalueringen ble det ogsååpnet for søknader fra andre filmfestivaler, ogdepartementet mottok søknad fra Tromsø InternasjonaleFilmfestival, Bergen InternasjonaleFilmfestival, Den norske filmfestivalen i Haugesundog Fredrikstad Animation Festival. Resultatetav evalueringen ble at knutepunktavtalen medKortfilmfestivalen forlenges med fire år. Evalueringenhar imidlertid avdekket utilstrekkeligmåloppnåelse fra festivalen under enkelte av kriterienefor knutepunkt. Departementet forventer atdet arbeides med å rette opp dette i neste periode,og vil be om at Kortfilmfestivalen utarbeider enplan for dette.Gjennomgang av regelverkDen teknologiske utviklingen på filmområdet,inkl. digitaliseringen av kinoene og utviklingen avulike former for elektronisk formidling av levendebilder, krever en gjennomgang og tilpasning avregelverket for beskyttelse av barn mot skadeligmedieinnhold. I tillegg er det utfordringer knyttettil innkreving av avgiften på elektronisk omsetningav videogram. Departementet har derfor satti gang en revisjon av film- og videogramloven,som i dag bl.a. regulerer filmsensuren og kontrollsystemetfor omsetning av videogram. Det pågårogså en gjennomgang av kringkastingslovensbestemmelser om beskyttelse av barn, i forbindelsemed gjennomføringen av direktivet omaudiovisuelle medietjenester. Konvergensen gjørdet i større grad enn før nødvendig å se regelverketpå området i sammenheng.DataspillI St.meld. nr. 14 (2007-2008) Dataspill slår Regjeringenfast at dataspill er en del av Kulturløftet.Dataspill gir arbeids- og utviklingsmuligheter tilen rekke yrkesgrupper innen teknologi, kunst ogkultur og er et selvstendig kulturuttrykk. Det erviktig å sikre at særlig barn og unge får tilgang tilspill av høy kvalitet basert på norsk språk og kultur.Markedet domineres av utenlandske titler,men den norske spillbransjen er i positiv utvikling.Norskutviklede spill topper salgslister og vinnerpriser på internasjonale arenaer. Regjeringenønsker å støtte denne positive utviklingen, ogøker tilskuddene til dataspill med 5 mill. kroner i2012. Målet er at tilskuddene til utvikling av dataspillskal dobles fra 2011-nivået innen 2013.I statsbudsjettet for 2011 ble det vedtatt å etablereen innkjøpsordning for dataspill i bibliotekene.Tradisjonelle innkjøpsordninger er basertpå innkjøp av fysiske eksemplarer. Dataspill distribueresi stadig høyere grad digitalt og via mobileplattformer, og en ny innkjøpsordning vil måtte tahøyde for dette. Departementet utvikler ordnin-

156 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetgen i dialog med Nasjonalbiblioteket, som vilutrede ulike modeller i løpet av høsten 2011.OpphavsrettsområdetÅndsverkloven skal balansere ulike sett av hensyn.På den ene siden skal den verne opphavsmannensgrunnleggende behov for å kunne leveav sitt arbeid. På den andre siden skal lovenfremme samfunnets interesse i tilgang til kultur:ved privat bruk, i undervisningen og på biblioteket.Det er samtidig i samfunnets interesse atskapende innsats vernes. Samfunnet etterspør stadignye kulturuttrykk: bøker, filmer, fjernsynsserier,teater, musikk osv. En aktiv kulturpolitikkkombinert med opphavsretten sikrer et variertkulturtilbud. Å opprettholde denne balansen, eren viktig oppgave for Regjeringen.Åndsverkloven er teknologinøytral og gjelderogså på Internett. Det er likevel klart at digitaliseringog distribusjon i nettverk har gitt opphavsrettennye utfordringer som må løses. Opphavsrettenkrenkes i stort omfang på Internett, og effektivhåndheving har vist seg vanskelig.Etter at spørsmål knyttet til ulovlig bruk avåndsverk ble gjennomgått i en referansegruppeog under et høringsmøte i 2010, ble det arbeidetvidere med et lovforslag om å styrke håndhevingav opphavsretten på Internett. I mai 2011 ble etforslag til endringer i åndsverkloven sendt påhøring. 16 Det er tre hovedelementer i forslaget.Det foreslås for det første regler som klargjør atrettighetshaverne skal kunne registrere IP-adressersom er benyttet til opphavsrettskrenkelser.Datatilsynet kan føre tilsyn med de som benytterseg av adgangen. For det andre foreslås det forenklederegler i åndsverkloven om hvordan rettighetshavernegjennom domstolene kan få utlevertinformasjon om hvilket internettabonnement somkan knyttes til den ulovlige virksomheten. For dettredje foreslås det regler om at en domstol ellerforvaltningsmyndighet skal kunne pålegge internettilbydereå hindre tilgangen til nettsteder derdet i stort omfang finnes materiale som åpenbartkrenker opphavsretten. Forslagene styrker mulighetenfor håndheving overfor dem som krenkeropphavsretten i stor utstrekning og de som leggertil rette for dette. Samtidig tas det hensyn til personvern,rettssikkerhet, informasjons- og ytringsfrihet.16 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/horing---endringer-i-andsverkloven---til.html?id=643799Høringsfristen var 30. september 2011. Departementettar sikte på å fremme forslag til endringeri åndsverkloven for Stortinget i 2012.Lovforslaget er en del av en større revisjon avåndsverkloven. Det øvrige revisjonsarbeidet medåndsverkloven fortsetter i 2012. Loven skal gjennomgåsog gjøres lettere tilgjengelig for alle brukere.Både språkbruk og oppbyggingen av lovenskal vurderes på nytt. Det skal også vurderesenkelte endringer av regelverket på bakgrunn avutviklingen siden den siste større revisjonen i2005.Regjeringen vil ved revisjonen av åndsverklovengå gjennom hvordan opphavsretten ogkunstnernes inntekter og rettigheter best kan sikresi møte med økende digital spredning av kunstog kultur.PengespillområdetDen største utfordringen på pengespillområdet i2012 vil være å fortsette arbeidet med å vitalisereNorsk Tippings spillformidling med nye forsvarligespilltilbud, samt å følge opp de nye og mer forsvarligereglene for spill i bingolokaler.En rekke land i Europa har fokus på spilleavhengighetpå grunn av økende forekomst av slikeproblemer, bl.a. når det gjelder spill på Internett.Samtidig har Storbritannia og flere mindre jurisdiksjoneri Europa gjennomført liberale regelverkfor slik spillformidling. Departementet vil fortsettesamarbeidet med de andre nordiske landeneog med spillemyndigheter i andre land, om å følgeopp den videre utviklingen av EU-retten på detteområdet.Hovedprioriteringer 2012Budsjettforslaget for 2012 inneholder følgendehovedprioriteringer under kap. 334:– 5,4 mill. kroner til regionale filmsentre– 3,5 mill. kroner til etablering av innkjøpsordningav norske filmer til bibliotekene– styrking av rammene til Norsk filminstitutthvorav:– 5,0 mill. kroner til utvikling av norske dataspill– 2,5 mill. kroner til fjernsynsdrama– særskilt satsing på regitalenter innen kinofilmsom også vil være et virkemiddel for åbedre kjønnsbalansen i norsk filmproduksjon.– Nye veier til lange filmer.

2011–2012 Prop. 1 S 157KulturdepartementetKap. 334 Film- og medieformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Driftsutgifter 142 479 138 838 141 68221 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 7 857 7 776 8 01750 Filmfondet, kan nyttes under post 71 366 507 389 361 412 93151 Audiovisuelle produksjoner 10 13071 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 27 187 26 898 30 53273 Regional filmsatsing 42 293 46 307 51 74375 Medieprogram, kan overføres 21 094 23 875 24 61578 Ymse faste tiltak 23 680 25 183 25 96479 Til disposisjon 8 613 1 149 1 185Sum kap. 0334 639 710 659 387 706 799Kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomheteneMedietilsynet og Norsk filminstitutt.Kapitlet omfatter også tilskudd til filmproduksjon,regional filmsatsing, kontingent for å delta i internasjonaleprogrammer og andre tiltak på film- ogmedieområdet.1. styrket produksjon– gjennomsnittlig minst 25 langfilmer i året,av dette 5 dokumentarer og 5 barne- ogungdomsfilmer– et sterkt produksjonsmiljø, med økt talentutvikling,profesjonalitet og kontinuitet ialle deler av produksjonen– en økonomisk solid bransje gjennom effektiveog målrettede tilskuddsordninger, økteprivate investeringer og økte markedsinntekter2. solid publikumsoppslutning– minst 3 millioner besøkende på norskefilmer, tilsvarende 25 pst. av kinomarkedet– 15 pst. norsk andel av dvd-markedet ogklikkefilmmarkedet– økt eksport av norske audiovisuelleproduksjoner3. kvalitet og mangfold– et mangfold i uttrykksform, produksjonskostnadog målgrupper, basert på sterkefilmmiljøer i alle landsdeler– minst 40 pst. kvinner/menn i nøkkelposisjonenei norsk film– norske kort- og langfilmer, dokumentarerog fjernsynsdrama skal konkurrere omviktige internasjonale priser4. filmkultur for alle– sikre den norske filmarven og gjøre dentilgjengelig på alle plattformerMål for 2012Regjeringen har gjennom Kulturløftet forpliktetseg til å følge opp den norske filmsuksessen desenere årene. Målene for filmområdet ble gjennomgåtti St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren.Stortinget sluttet seg til disse gjennom behandlingenav Innst. S. nr. 277 (2006-2007).Målsettingen er et mangfold av film- og fjernsynsproduksjonerbasert på norsk språk, kulturog samfunnsforhold, som er anerkjent for høykvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, ogsom utfordrer og når et stort publikum i Norge oginternasjonalt.I Kulturløftet II er det et mål at Norge skal bliledende i Norden på film, fjernsynsdrama ogdokumentar, og at 25 pst. av kinomarkedet skalbestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seginternasjonalt. Videre skal det satses på filmmiljøeri regionene. Og kvinner skal inneha minst40 pst. av nøkkelposisjonene i norsk film.Det legges til grunn følgende mål på filmområdet:– et bredt filmtilbud i fjernsyn, biblioteker og digitale kinoer i hele landet

158 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet– en sterk posisjon blant barn og unge somfilmpublikum og filmskapere, både i skoleog fritidI St.meld. nr.14 (2007-2008) Dataspill ble dataspillsom medium gjenstand for en større gjennomgang.Følgende mål ble fastsatt for statens satsingpå dataspill:– gode norske dataspill i ulike sjangre basert pånorsk språk og innhold– en livskraftig norsk spillprodusentbransje– kompetanse, innovasjon og teknologiutvikling– trygg bruk av dataspillMålene er ikke tidsavgrensede og må således sespå som langsiktige mål. For flere av målene vurderesresultatene som gjennomsnitt over flere år.Budsjettforslag 2012Økningen på kap. 334 utgjør i 2012 47,4 mill. kroner.Økningene er nærmere omtalt under deenkelte postene nedenfor.Post 01 DriftsutgifterBevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler tilMedietilsynet og Norsk filminstitutt.Bevilgningen finansierer nasjonale ekspertertil EØS-avtalens programmer MEDIA 2007, MediaMundus og Safer Internet 2009-2013.Enkelte utredningsoppgaver mv. kan også blidekket over denne posten. Posten er justert forpris- og lønnsøkning.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som virksomhetene får i merinntekter underkap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71Norsk filminstitutt forvalter de statlige tilskuddsordningenetil audiovisuelle produksjoner i henholdtil gjeldende forskrifter.Det foreslås en bevilgning på 412,9 mill.kroner, en økning på 23,6 mill. kroner sammenliknetmed saldert budsjett for 2011. Økningen påposten gir rom for en særskilt satsing på regitalenterinnen kinofilm – Nye veier til lange filmer.Denne satsingen vil også være et virkemiddel forå bedre kjønnsbalansen innen norsk filmproduksjon,da det vil bli praktisert moderat kjønnskvoteringi ordningen, jf. omtale under programkategori08.30. Økningen på posten skal i tillegg nyttestil å øke tilskuddene til utvikling av dataspill medminst 5 mill. kroner. Målet er å doble tilskuddenetil utvikling av dataspill fra 2011-nivå innen 2013.Økningen gjør det videre mulig å gjennomføre løftetom dobling av tilskuddene til fjernsynsdrama.Med dette er tilskuddene økt fra 16 mill. kroner i2010 til 32 mill. kroner i 2012.I tråd med forslagene i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren skal departementet fastsettehovedfordelingen av midler mellom de ulike ordningeneetter forslag fra styret i Norsk filminstitutt.Fordelingen fastsettes i de årlige tildelingsbrevenetil Norsk filminstitutt.Post 51 Audiovisuelle produksjoner3. desember 2010 ble det inngått en ny avtale mellomKulturdepartementet og TV 2 AS. I avtalen erdet fastsatt at TV 2 AS skal betale et årlig vederlagtil de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjonersom forvaltes av Norsk filminstitutt, jf. nærmereomtale under kap. 5568, post 72.Post 21 Spesielle driftsutgifter, kanoverføresBevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhetved Norsk filminstitutt. Bevilgningenkan bare nyttes i samme omfang som detkan skaffes oppdragsinntekter.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som virksomhetene får i merinntekterunder kap. 3334, post 02. Videre kan ubrukte merinntekterregnes med ved utregning av overførbartbeløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kannyttes under post 50Bevilgningsforslaget under posten omfatter tilskuddtil:– manuskriptutvikling – midlene forvaltes avNorsk filminstitutt– lokalkringkastingsformål – midlene forvaltesav Medietilsynet– innkjøpsordning for dataspill til bibliotekPosten er økt med 3,5 mill. kroner til etablering aven innkjøpsordning for norsk film i bibliotekene,jf. nærmere omtale under programkategori 08.30.Posten er ytterligere økt med 0,8 mill. kronertil filmhuset Tvibit i Tromsø. Tilskuddet skal bidratil prosjektet Filmveksthuset – et treårig pilotpro-

2011–2012 Prop. 1 S 159Kulturdepartementetsjekt som skal skape en regional modell for ungdomsom vil lage film. Det forutsettes at prosjektethar nasjonal overføringsverdi.Posten er redusert med 1,5 mill. kroner somfølge av at bl.a. arbeidet i Medieansvarsutvalgetog Mediestøtteutvalget er avsluttet.Bevilgningen kan også nyttes til utredningsoppgaverog liknende innenfor film- og medieområdet.Post 73 Regional filmsatsingBevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionalefilmtiltak.Den regionale filmsatsingen er en del av densamlede nasjonale filmpolitikken. Kulturløftet IIslår fast at det skal satses på filmmiljøer i regionene.De regionale filmsentrene skal benytte de statligetilskuddene til produksjon av kortfilm ogdokumentarfilm, kompetansehevende tiltak lokaltog tiltak for barn og unge. Et regionalt filmsentermå ha et etablert filmmiljø i regionen og lokal/regional politisk oppslutning.Alle fylker i landet, unntatt Oslo, er fra og med2012 tilknyttet et regionalt filmsenter. Viken filmsenterble etablert i 2011, og skal dekke fylkeneVestfold, Buskerud, Østfold og Akershus. Et viktigprinsipp i den regionale filmpolitikken er at deregionale filmsentrene skal bygge opp talenterregionalt, utvikle en regional bransje, samt økeinteressen for filmkultur lokalt. En betingelse forå tildele Viken filmsenter midler er derfor athovedkontor/koordineringsfunksjon legges utenforOslo- og Akershus-området. Sørnorsk filmsenterhar i 2011 utvidet sin virksomhet til også åomfatte Telemark fylke, i tillegg til Agder-fylkene.Det er gjennomført et arbeid med å etablereegne kriterier for fordeling av tilskudd til regionalefilmsentre, samt se på regionenes rolle i filmpolitikken.Et utkast til kriterier har vært gjenstandfor høring. På bakgrunn av høringen foreslårdepartementet at det fastsettes nye tildelingskriterier.Det foreslås at midlene til de regionalefilmsentrene fordeles ut fra to hovedkriterier:vektet folketallfordeling og aktivitet. 60 pst. avmidlene fordeles ut fra folketallet i de fylkene somdeltar i det enkelte filmsenter. Dette vil gi forutsigbarhetog bidra til jevnere fordeling mellom fylkene.Ut fra lavt folketall og store avstander fårimidlertid de tre nordnorske fylkene folketalletvektet med 2. Fylkene i det sentrale østlandsområdetfår lavere uttelling for folketall, og får folketalletvektet med 0,5. I 2012 vil det nystartedeViken filmsenter kun få beregnet tilskudd ut frafolketall, vektet med 0,5.40 pst. av midlene til sentrene fordeles på bakgrunnav aktivitet. Det viktigste kriteriet her erbransjens størrelse ut fra antall foretak og sysselsatteinnen filmproduksjon, basert på tall fra SSB.86 pst. av de 40 pst. som tildeles på bakgrunn avaktivitet er beregnet ut fra bransjens størrelse. Desiste 14 pst. er beregnet på bakgrunn av aktivitetinnen følgende prioriterte områder: talentutvikling,barn og unge og likestilling.Det foreslås at de nye kriteriene legges tilgrunn for fordelingen fra og med statsbudsjettetfor 2012. For at ingen av filmsentrene skal få redusertsin bevilgning som følge av de nye fordelingskriteriene,vil det i en overgangsperiode kun væreøkningen i bevilgningen som fordeles etter dennye modellen.I St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren ble detinnført en fireårig prøveordning med statlige tilskuddtil regionale filmfond. Det er en forutsetningfor de statlige tilskuddene til regionale fondat regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler, slik at de totale tilskuddenetil norsk filmproduksjon øker. Det pågår enevaluering av ordningen som skal være gjennomførtinnen utgangen av 2011. En eventuell endringi kriteriene for fordeling av midler til regionalefilmfond vil bli vurdert etter at evalueringen ergjennomført.De statlige tilskuddene til regionale filmsentreog filmfond skal ikke nyttes til drift.Regjeringen foreslår at bevilgningen på postenøkes med 5,4 mill. kroner, og at midlene på postenfordeles slik det framgår av tabell 8.26.

160 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTabell 8.26 Fordeling av midlene til regional filmsatsing i 2012:(i 1000 kr)2012FilmsentreNordnorsk filmsenter 8 217Vestnorsk filmsenter 8 267Midtnorsk filmsenter 4 750Østnorsk filmsenter 3 872Filmkraft Rogaland filmsenter 4 757Sørnorsk filmsenter 4 517Viken filmsenter 4 100Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) 2 763Sum 41 243FilmfondFilm3 2 500FUZZ 2 500Midtnorsk filmfond 1 000Filmkraft Rogaland filmfond 2 000FilmCamp 2 500Sum 10 500Totalt 51 743Tildelingen til Internasjonalt samisk filmsenter(ISF) er foretatt på særskilt grunnlag, og ikke utfra de nye kriteriene. For øvrig vil Regjeringenunderstreke at Internasjonalt samisk filmsenterhar nasjonal status, i den forstand at målgruppenfor senterets virksomhet er samiske filmskapere ihele landet (og Norden). Dette har vært premissetsiden oppstarten i 2009. Selv om ISF får statstilskuddover post 73, innebærer dette ikke at senteretbetegnes som et regionalt filmsenter.Post 75 Medieprogram, kan overføresBevilgningen dekker kontingenten til norsk deltakelsei EØS-avtalens Medieprogram MEDIA 2007.Programmet skal stimulere til utvikling av deneuropeiske audiovisuelle industrien.Bevilgningen dekker videre kontingenten fornorsk deltakelse i det nye programmet MEDIAMundus. Programmet skal stimulere til samarbeidmellom europeisk audiovisuell industri ogfilmskapere i ikke-europeiske land. En norsk deltakelsei programmet er et ledd i internasjonaliseringenav norsk filmbransje.Bevilgningen dekker også Norges deltakelse iprogrammet Safer Internet 2009-2013 som skallegge til rette for tryggere bruk av Internett, spesieltfor barn. Programmet skal også bidra til åmotvirke ulovlig og skadelig innhold.Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtakog endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.Post 78 Ymse faste tiltakDenne posten dekker ulike faste tiltak innenforfilm- og medieområdet, bl.a. medlemskap i internasjonaleprogrammer. I tillegg dekker postendiverse utviklings- og forsøkstiltak innenfor området.Enkelte utredningsoppgaver for departementetsamt honorarer mv. på feltet, kan også bli dekketover denne posten.Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midlertil i 2012 under denne posten følger som trykt vedlegg,jf. vedlegg 2.

2011–2012 Prop. 1 S 161KulturdepartementetPost 79 Til disposisjonUnder denne posten disponerer departementetmidler til å dekke uforutsette behov av særskiltkarakter som oppstår i budsjettåret.Rapport 2010I det følgende rapporteres det på måloppnåelse påfilmområdet.Mål 1:Styrket produksjonRapportI 2010 hadde 25 norske langfilmer premiere. Avdisse var 9 barne- og ungdomsfilmer og 3 dokumentarfilmerfor kino. Målet om 25 filmer i åretble nådd i 2010. Målet om 5 barne- og ungdomsfilmerble også nådd i 2010, mens målet om 5 kinodokumentarerennå ikke er helt nådd. Målene ergjennomsnittsmål over flere år, og måloppnåelsenmå følges over tid. For årene 2005-2010 har i gjennomsnitt4,3 norske dokumentarfilmer hatt premierepå kino.Figur 8.5 Antall kinofilmpremierer - siste ti årNorsk filminstitutt (NFI) gir tilskudd til utviklingog produksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentar,fjernsynsdrama og interaktive produksjoner/spill.NFI gir også tilskudd direkte til produksjonsselskapenefor utvikling av en ”pakke” med kinoellerdokumentarfilmer. Tilskuddene går til uavhengigeproduksjonsselskaper.NFI har etablert talentprogrammer for produksjonav kortfilm og dokumentarfilm under vignetten”Nye veier”. I tillegg er det satt av midler tilstipender til etablerte regissører innenfor langfilm.Disse tilskuddene gir nye og etablerte talentermulighet til kunstnerisk fordypning.Mål 2:Solid publikumsoppslutningRapportNorske filmer ble i 2010 sett av over 2,5 mill. tilskuerepå kino. Dette er en svak tilbakegang fra2009 (-1,9 pst), men likevel bra tatt i betraktningden generelle nedgangen i kinobesøket i 2010.Norske filmer sto i 2010 for 23,2 pst. av det totalekinopublikummet og oppnådde dermed den høyestemålte markedsandelen for norsk film noensinne.Publikumsoppslutningen ligger noe unnamålet om 3 millioner tilskuere, men er nær måletom 25 pst. markedsandel.På dvd-markedet anslås norsk markedsandeltil om lag 7,4 pst. Dette er en økning fra 5 pst. markedsandeli 2009, men det er fortsatt langt tilmålet om 15 pst. Det knytter seg stor usikkerhettil tallene for dvd-omsetning, og årsaken til denlave markedsandelen er vanskelige å avdekke. På

162 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetgrunn av manglende tilgang til data, foreliggerikke tall for klikkefilm.Når det gjelder målet om at eksporten avnorsk film skal dobles innen 2010, tok filmmeldingenutgangspunkt i samlet eksportverdi av kinofilmi 2005, som utgjorde om lag 16 mill. kroner.En undersøkelse som Norsk filminstitutt har fåttgjennomført anslår eksportverdien for 2009 til22,5 mill. kroner. Dette er en betydelig nedgangfra 2008, da eksportverdien ble beregnet til30,5 mill. kroner. Norsk filmeksport er dermed tilbakepå 2007-nivå, men er likevel langt høyere enngjennomsnittet for perioden 2002-2009. Nedgangenmå sees i lys av resesjonen på verdens finansmarkederi 2009. Tall for 2010 vil først foreligge i2012, ettersom man trenger en viss tid etterpremiere for å få oversikt over salgstall i utlandet.Mål 3:Kvalitet og mangfoldRapportMålet om variasjon i uttrykksform og målgrupperdefineres dels som variasjon i sjanger og dels somvariasjon i produksjonsbudsjett og tilskudd.Blant filmene som hadde premiere i 2010 varen overvekt kategorisert som drama og komedie.Øvrige filmer var ganske jevnt fordelt mellomkategoriene dokumentar og skrekk/action.De totale produksjonskostnadene for norskfilm har økt de senere årene. Gjennomsnittlig budsjettper film har gått opp med 30 pst. fra 2009 til2010. Over halvparten av premierefilmene i 2010ble produsert med et budsjett på mellom 20 og35 mill. kroner.Det er et mål å ha sterke filmmiljøer i hele landet.Den sterke økningen i tilskuddene til regionalefilmtiltak, har ført til økt aktivitet i mangeregioner. Dette gjelder kinofilm, dokumentarfilm,kortfilm og interaktive produksjoner. 19 av de 35premierefilmene i 2010 er produsert av produksjonsselskapi Oslo og Akershus. Geografiskspredning i innspillingssted viser en større representasjonutenfor Oslo og Akershus, jf. tabell 8.27.Tabell 8.27 Antall kinofilmer spilt inn i de ulike områdene, premierer i 2009 og 2010.Innspillingssteder 2009 2010Oslo og Akershus 7 7Vestlandet 5 4Østlandet 7 6Sørlandet 1Midt-Norge 1Nord-Norge 2 1Utlandet 3Annet 1 31To animasjonsfilmer og én film som er spilt inn i studio.Det er videre et mål å ha minimum 40 pst. kvinneri nøkkelposisjonene manus, regi og produsent ifilmer som får tilskudd fra Norsk filminstitutt.Målet er nådd for dokumentarfilm og kortfilm, jf.tabell 8.28.Tabell 8.28 Kvinneandel i alle tildelinger – 2008, 2009 og 2010 (i pst.)Kvinneandel tildelinger 2008 2009 2010Kinofilm 32 26 27Kortfilm 39 47 42Dokumentarfilm 44 44 45

2011–2012 Prop. 1 S 163KulturdepartementetFor kinofilm er tallene fremdeles for lave. Spesieltskjev er kjønnsfordelingen i filmer som får tilskuddetter markedsvurdering. I denne ordningener kvinneandelen bare 12 pst. blant søkerne,og 15 pst. på tildelingsnivå. Utfordringen medkjønnsbalanse i filmproduksjonen er nærmereomtalt under programkategori 08.30 Medieformål.Når det gjelder internasjonale priser er konkurransenfremdeles hard. I alt har norske kinofilmervunnet 36 priser ved internasjonale festivaleri 2010, men norske filmer nådde ikke opp i konkurransenpå de største festivalene. Norske filmerhar blitt vist i hovedkonkurransen og vunnet priserpå prioriterte festivaler: En ganske snill mann iBerlin, Limbo i Montreal og Hjem til jul i SanSebastian. 21 norske kortfilmer vant 80 priser vedinternasjonale festivaler i 2010, og tilsvarende vant6 dokumentarfilmer 14 priser ved internasjonalefestivaler.Mål 4:Filmkultur for alleRapportNorsk filminstitutt (NFI) har et ansvar for formidlingav den norske filmarven. I 2010 utga NFI 9 filmerpå dvd – totalt salg av disse var 9 453 eksemplarer.I tillegg var 793 (i hovedsak norske) filmertilgjengelige som klikkefilm via filmarkivet.no ogfilmrommet.no. I 2010 ble det lagt inn 97 nye filmeri disse tjenestene, av disse 15 spillefilmer,22 dokumentarfilmer og 60 kortfilmer.Cinemateket ved Norsk filminstitutt arrangereråpne publikumsvisninger av klassisk film samtsamarbeid med eksterne partnere. Cinemateketsamarbeider også med cinematekene i Bergen,Trondheim og Tromsø samt de digitale cinematekenei Kristiansand, Lillehammer og Stavanger.Organisasjonen Film & Kino koordinerer enfelles digitalisering av så godt som alle norskekinoer. Utskifting av teknisk utstyr startet i juni2010, og digitaliseringen av kinoene er gjennomførtsommeren 2011. Digitalisering av kinoene ernærmere omtalt under programkategori 08.30Medieformål.Film & Kino har hovedansvaret for tiltak rettetmot barn og unge, og utarbeidet sammen medNFI i 2010 en handlingsplan for filmsatsing rettetmot denne målgruppen. Handlingsplanen skalgjennomføres i samarbeid med NFI og de regionalefilmvirksomhetene innen utgangen av 2011,og deretter videreutvikles og videreføres. NFI harhovedansvaret for å øke kjennskapen til dennorske filmkulturen blant barn og unge gjennomskole- og folkebibliotekene, og for å støtte opp ombarn og unges egenproduksjon på fritiden. Veiledningsarbeidetskjer i samarbeid med de regionalefilmsentrene.DataspillSpillmarkedet har endret seg betydelig de sisteårene. Mange spill utvikles og selges digitalt gjennomnettbutikker knyttet til mobile plattformereller nettbutikker på Internett, samt gjennomutvikleres egne nettsider. Det utvikles færrepåkostede spill, og få spill for fysisk distribusjon –som var den mest vanlige distribusjonsformen forkun et par år tilbake.Totalt fikk 22 spillprosjekter tilskudd fra Norskfilminstitutt i 2010. Av disse fikk 16 utviklingsstøtteog 6 lanseringsstøtte. Av de 16 med utviklingstilskudder kun 2 av titlene planlagt utgitt ifysisk kopi, mens resten er spill for distribusjon påInternett.De store titlene som er utgitt i 2010 har liggethøyt på salgslistene i lengre perioder. Lanseringstilskuddsom ble innført fra 2010, har gjort at produsentenehar kunnet lansere bredere. Dette hartrolig bidratt til å styrke salget. Økte salgstall fornorskutviklede spill viser at det er et sterkt ønskeom norske spill blant det norske publikummet.Det er et bredt spekter i både sjanger, budsjettog plattform blant prosjektene som har mottattutviklingstilskudd.Spillbransjen er fremdeles en relativt ny bransje.I tillegg til enkelte større aktører, er detmange mindre selskap med svak økonomi. Defleste av de etablerte selskapene er organisert iProdusentforeningen. Bransjen består av anslagsvis40-50 selskaper med om lag 200 ansatte tilsammen. Antall selskaper har økt, mens antallansatte har avtatt. Nedgangen i antall ansatte skyldesi hovedsak at spillproduksjonsselskapet Funcomhar flyttet store deler av sin virksomhet ut avNorge.NFI gir reisestøtte til spillbransjen i forbindelsemed ulike konferanser og salgsmesser.Dette bidrar til å heve bransjens kompetanse ogbygge nettverk både i Norge og i utlandet.Flere læresteder satser på utdanning innenspillutvikling, bl.a. Norges Informasjonsteknologiskehøgskole (NITH), Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU), Høgskolen iHedmark og Høgskolen på Gjøvik.Medietilsynet skal bevisstgjøre barn, unge ogforeldre om bruk av dataspill. Tilsynet gir råd og

164 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetgjennomfører informasjonskampanjer for å gjøreforeldre oppmerksomme på alders- og innholdsmerkingav dataspill.For fjerde gang siden 2003 gjennomførteMedietilsynet i 2010 en undersøkelse blant barnog unge i alderen 9 til 16 år (”Barn og digitalemedier 2010”). Et av hovedfunnene viser en storøkning i antall 12-åringer som spiller dataspill med18-årsgrense. På bakgrunn av dette gjennomførteMedietilsynet, i samarbeid med Norsk Multimedialeverandørforening og International SoftwareFederation of Europe, en ny landsdekkende bransjekampanjefor alders- og innholdsmerking avdataspill høsten 2010. Informasjonsbrosjyrer omaldersgrenser og foreldreveiledning ble distribuerttil alle spillbutikker i Norge.I 2010 presenterte også Medietilsynet nettportalen“Dataspill i skolen”. Portalen er en videreutviklingav Games in Schools, en håndbok forlærere om dataspill, som ble finansiert av ISFE ogdrives av European Schoolnet. “Dataspill i skolen”skal bidra til å gi lærere en pedagogisk forståelsefor bruk av dataspill.Kap. 3334 Film- og medieformålPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Ymse inntekter 8 181 10 468 9 79302 Inntekter ved oppdrag 7 857 7 776 8 01716 Refusjon av foreldrepenger 1 18518 Refusjon av sykepenger 2 08770 Gebyr 15 727 15 500 15 500Sum kap. 3334 35 037 33 744 33 310Post 01 Ymse inntekterPosten gjelder inntekter fra salg og distribusjon avfilm, video og dvd, inntekter fra Cinemateket ogFilmmuseet samt inntekter knyttet til mediedeskeni MEDIA 2007. I tillegg omfatter posteninntekter fra egenandeler for kurs og diverseandre inntekter ved Norsk filminstitutt samtMedietilsynets inntekter knyttet til SAFT-prosjektet.Norsk filminstitutt har som oppdrag å formidleden norske filmarven gjennom ulike kanaler. Desiste årene har det vært en generell nedgang idvd-salget, både når det gjelder omsetning og talletpå solgte eksemplarer. Dette har også rammetNorsk filminstitutts salg av filmarven på dvd. Påbakgrunn av dette er inntektene under kap. 3334,post 01, redusert med 0,7 mill. kroner.Post 02 Inntekter ved oppdragPosten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomhetenved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21.Post 70 GebyrInntektene under denne posten omfatter følgende:– gebyr for registrering og merking av videogram,som fastsettes årlig av Stortinget, jf. § 10i lov om film og videogram– gebyr for forhåndskontroll av kinofilm, somfastsettes av Kulturdepartementet, jf. § 4 i lovom film og videogramDet foreslås at gebyret for merking og registreringav videogram settes til kr 0,60 per videogrami 2011, jf. forslag til vedtak VI, nr. 1. Samlet inntektsanslagunder kap. 3334, post 70 blir etterdette 15,5 mill. kroner.Avgift til Norsk kino- og filmfondNorsk kino- og filmfond mottar avgifter fra kinoogvideobransjen, jf. lov om film og videogram § 3.Stortinget fastsetter satsene for registrering avvideo som skal omsettes i næring.I 2010 utgjorde inntektene fra avgiften81,6 mill. kroner, hvorav 22,7 mill. kroner kom fra

2011–2012 Prop. 1 S 165Kulturdepartementetkinoene og 58,9 mill. kroner fra video- og dvdomsetning.Avgiften foreslås videreført på samme nivåsom i 2011, med kr 3,50 per videogram, jf. forslagtil vedtak VI, nr. 2.Kap. 335 PressestøttePostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201271 Produksjonstilskudd 272 899 281 374 287 94473 Anvendt medieforskning og etterutdanning 13 418 13 924 12 92475 Tilskudd til samiske aviser 22 319 23 011 23 36776 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner 789 793 81877 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 1 799 1 855 1 855Sum kap. 0335 311 224 320 957 326 908Kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd tildagsaviser, medieforskning og etterutdanning,støtte til samiske aviser, støtte til minoritetsspråkligepublikasjoner og distribusjonstilskudd tilavisene i Finnmark.Mål for 2012Pressestøtten er et sentralt virkemiddel for åoppnå målene på medieområdet, jf. omtale ihovedinnledningens pkt. 1.2.2.Det legges til grunn følgende mål:1. Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholdeet mangfold av avisutgivelser i hele landetog stimulere til lokal aviskonkurranse2. Tilskuddet til samiske aviser og samiskspråkligeavissider skal legge til rette for demokratiskdebatt, meningsdanning og språkutviklingi det samiske samfunnet3. Tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjonerskal bidra til framvekst av publikasjoner forspråklige minoriteter, og til utvikling av redaksjonellkvalitet i disse publikasjonene4. Tilskuddet til anvendt medieforskning og etterutdanningskal legge til rette for økt kunnskapom og kvalitet i norske medierAv hensyn til pressens redaksjonelle frihet børstaten i minst mulig grad gripe aktivt inn i pressemønsteret.Det er derfor ikke fastsatt resultatmålpå disse områdene.tillegg bør rådet prioritere forskning på medie-Budsjettforslag 2012Post 71 ProduksjonstilskuddProduksjonstilskudd til avisene er, i tillegg til fritakfor merverdiavgift, det viktigste virkemiddeletfor å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser,både geografisk og når det gjelder innhold og verdiforankring.Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet.Tildeling skjer etter forskrift om produksjonstilskuddtil dagsaviser, som er fastsatt av Kulturdepartementet.Forskriften fastsetter kriterierfor fordeling av tilskudd til nummertoaviser medopplag under 80 000 og nummerénaviser og aleneavisermed opplag under 6 000.Posten foreslås økt med 6,6 mill. kroner sammenliknetmed 2011.Post 73 Anvendt medieforskning ogetterutdanningBevilgningen på denne posten går til Rådet foranvendt medieforskning, tilskudd til etterutdanningi mediebransjen via Institutt for journalistikkog tilskudd til særskilte prosjekter i regi av MediebedriftenesLandsforbund og Landslaget for lokalaviser.Rådet for anvendt medieforskning fremmerforslag til fordeling av midlene til forskning.Medietilsynet fordeler midlene. Departementetforutsetter at Rådet for anvendt medieforskningfortsatt fokuserer på barn og unges mediebruk. Ibruk blant personer med innvandrerbakgrunn.

166 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetRegjeringen har satt ned et utvalg som skallevere en rapport om forsknings- og utviklingsarbeidinnenfor kulturfeltet i løpet av våren 2012.Rapporten skal danne grunnlag for en forskningsstrategifor kulturfeltet. Departementet vil i dennesammenheng også gjennomgå tiltakene innenforanvendt medieforskning og etterutdanning somfinansieres over post 73, og vurdere om midlenebør inngå i en større forskningsstrategi innenfordepartementets ansvarsområder.Posten er redusert med 1 mill. kroner sammenliknetmed 2011.Post 75 Tilskudd til samiske aviserTo samiske dagsaviser, Ávvir og Ságat, mottokproduksjonstilskudd i 2010. I tillegg mottok LokalavisaNord-Salten og Snåsningen tilskudd til produksjonav avissider på hhv. lulesamisk og sørsamisk.Posten foreslås økt med 0,36 mill. kroner sammenliknetmed 2011.Post 76 Tilskudd til minoritetsspråkligepublikasjonerPosten omfatter bevilgninger til tilskudd til minoritetsspråkligepublikasjoner, regulert i forskriftfastsatt av Kulturdepartementet. Midlene fordelesav Medietilsynet i tråd med forskriften.To publikasjoner på bosnisk og én publikasjonpå kinesisk mottok til sammen 748 000 kroner i2010. I 2010 ble det gjennomført opplæringstiltakoverfor minoritetsspråklige miljøer for å stimuleretil etablering av publikasjoner. Opplæringen skjerved Institutt for journalistikk.Posten foreslås økt med kr 25 000 sammenliknetmed 2011.Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene iFinnmarkBevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddettil avisene i Finnmark. Bevilgningenforeslås videreført på samme nominelle nivå som2011.Rapport 2010Mål 1:Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholdeet mangfold av avisutgivelser i hele landetog stimulere til lokal aviskonkurranseRapportVed utgangen av 2010 ble det utgitt 226 aviser iNorge, én mer enn i 2010. Avisene ble utgitt på186 forskjellige steder. 5 steder har konkurrerendedagsaviser. 8 steder hadde konkurransemellom en dagsavis og en betalt fådagersavis, og6 steder hadde 2 konkurrerende fådagersaviser. 17Avisenes samlede opplag er anslått til 2,6 millioneri 2010. Det er en nedgang på 88 000 (3,3 pst.)sammenliknet med 2009. 2010 er dermed detellevte året på rad med opplagsnedgang, og samletnedgang siden 1998 er 19 pst.Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelserav den økonomiske situasjonen i dagspressen.Tallene for 2010 omfatter 213 av landets om lag240 aviser. I alt 138 aviser mottok produksjonstilskuddi 2010. Disse avisene hadde et samletunderskudd før støtte på 179 mill. kroner i 2010,en betydelig forbedring fra 2009. Etter støtteutgjorde overskuddet 93,8 mill. kroner, en forbedringpå 92,9 mill. kroner fra 2009. Økonomien idisse avisene er dermed blitt vesentlig styrket,noe som i hovedsak skyldes en reduksjon avdriftskostnadene med nesten 44 mill. kroner.Mål 2:Tilskuddet til samiske aviser og samiskspråkligeavissider skal legge til rette for demokratiskdebatt, meningsdanning og språkutvikling i detsamiske samfunnetRapportTo samiske dagsaviser, Ávvir og Ságat, mottokhhv. 12,5 og 9,1 mill. kroner i produksjonstilskuddi 2010. I tillegg mottok Lokalavisa Nord-Saltenkr 446 400 og Snåsningen kr 260 400 til produksjonav avissider på hhv. lulesamisk og sørsamisk.Mål 3:Tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjonerskal bidra til framvekst av publikasjoner for språkligeminoriteter, og til utvikling av redaksjonellkvalitet i disse publikasjoneneRapportTo publikasjoner på bosnisk og én publikasjon påkinesisk mottok til sammen kr 748 000 i 2010. I tilleggmottok den franske publikasjonen Le Norvégienkr 20 000 i minstetilskudd.17 Kilde: ”Avisåret 2009”, Sigurd Høst, Høgskulen i Volda,Møreforskning Volda.

2011–2012 Prop. 1 S 167KulturdepartementetMål 4:Tilskuddet til anvendt medieforskning og etterutdanningskal legge til rette for økt kunnskap omog kvalitet i norske medierRapportRådet for anvendt medieforskning (RAM) tildelte2,9 mill. kroner til 13 forskningsprosjekt og 5 masterstipenderi 2010. Forskning om mediebrukblant barn og unge og personer med innvandrerbakgrunnble prioritert.Bevilgningen til etterutdanning for mediebransjenutgjorde 9,6 mill. kroner. Mediebedrifteneslandsforening, Landslaget for lokalaviser og Instituttfor journalistikk (IJ) mottok midler.KringkastingMål for 2012Målet på kringkastingsområdet er å opprettholdeet sterkt allmennkringkastingstilbud. NRK måderfor sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.Forslag til kringkastingsavgift for 2012Kringkastingsavgiften foreslås økt med kr 95 tilkr 2 389 ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtakVI, nr. 3. Dette utgjør kr 2 580 inkl. merverdiavgift(8 pst.). Forslaget innebærer en økning på 4,1 pst.Siden 1998 er det lagt til grunn at kringkastingsavgiftenbør økes tilsvarende forventet prisoglønnsvekst. Eventuelle økninger utover dettemå vurderes og begrunnes særskilt. NRK leggertil grunn at prognoser for pris- og lønnsvekst i2012 vil øke utgiftssiden med 141 mill. kroner. I tilleggvil økningen i kringkastingsavgiften for 2012dekke NRKs økte kostnader til sportsrettigheter,videreutbygging av DAB-nettet og oppgraderingav kontribusjonsnettet som gjør det mulig å overføresendinger i HD-kvalitet fra distriktskontorenetil NRKs sendesentral. Økningen vil også dekkeavsetning til ny AFP-ordning. NRK legger i tilleggopp til effektiviseringer og innsparinger.Det er et grunnleggende prinsipp at kringkastingsavgiftenikke skal finansiere aktiviteter somfaller utenfor NRKs samfunnsoppdrag. Dette prinsippeter nedfelt i kringkastingsloven. Den førstelinjen i tabell 8.29 viser NRKs bruttokostnader vedå produsere allmennkringkastingstilbudet. Nettokostnadeneframkommer ved at eventuelle andreinntekter enn kringkastingsavgiften trekkes frabruttokostnadene. Inntekter fra kringkastingsavgiftenskal tilsvare NRKs nettokostnader. Eventuelleavvik vil forekomme dersom NRKs kostnaderover- eller undervurderes, eller hvis antall avgiftsbetalerevarierer fra år til år.Tabell 8.29 Tall for NRK AS i perioden 2005-2012: 112Tallene for 2011 og 2012 er budsjetterte tallInntekter fra kringkastingsavgiften og tilleggsavgifter, inkasso m.v.(i mill.kr)År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012Brutto kostnaderallmennkringkasting 3 618 3 801 4 092 4 341 4 497 4 713 4 773 4 994Andre inntekter fraallmennkringkastingsoppdrag-56 -77 -66 -60 -53 -42 -46 -33Kommersielle inntekter -115 -144 -127 -122 -103 -138 -64 -65Utbytte fra datterselskaperNetto kostnaderallmennkringkasting 3 446 3 579 3 899 4 158 4 340 4 533 4 663 4 895Kringkastingsavgift 2 3 455 3 581 3 739 4 078 4 325 4 573 4 670 4 898Overskudd/underskudd 9 2 -160 -80 -15 40 7 3Resultat i pst. av bruttokostnader 0,3 0,1 (3,9) (1,8) 0,1 0,8 0,1 0

168 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetRapport 2010For 2010 var Regjeringens mål å beholde NRKsom reklamefri allmennkringkaster finansiert viakringkastingsavgiften, samt å videreføre NRKsrolle som formidler av kultur, språk og nasjonalidentitet. Det var også et mål å gi NRKs distriktskontorergode utviklingsmuligheter.NRK AS hadde i 2010 totalt om lag 4,5 mrd.kroner i inntekter fra kringkastingsavgiften. Fordelingenframgår av tabell 8.30.Tabell 8.30 NRKs inntekter i 2010:(i mill.kr)NRK AS KonsernInntekter fra kringkastingsavgiften 4 573 4 573Annen driftsinntekt 200 289Totalt 4 773 4 862Antall betalere av kringkastingsavgiften viser enøkning på 28 000 fra desember 2009 til desember2010, og antallet var ved utgangen av 2010 på1,9 millioner. NRK legger til grunn at snaut 10 pst.av husstandene ikke betaler kringkastingsavgift,selv om de er avgiftspliktige.Regnskapet for NRK AS (morselskapet) viseret overskudd i 2010 på 41 mill. kroner, og konsernetfikk et overskudd på 14 mill. kroner.Medietilsynet har ansvar for å føre tilsyn medom NRK etterlever allmennkringkastingsforpliktelsene.Tilsynet utarbeider hvert år en allmennkringkastingsrapport.Denne rapporten dannergrunnlaget for generalforsamlingens vurdering avom NRK oppfyller allmennkringkastingsoppdraget.Medietilsynet konkluderte i allmennkringkastingsrapportenfor 2010 med at NRK i det store oghele oppfyller sitt allmennkringkastingsoppdrag. Ipositiv retning framheves NRKs satsing på programsom bidrar til kunnskap, innsikt og læring,bl.a. tiltak som har styrket nyhetsdekningen påradio- og fjernsyn, et eget nyhetstilbud til barn,den internasjonale dekningen og formidlingen avkultur. Det ble videre vist til at NRK gjennom samspillmellom program og nett, samt eget innholdfor nett, ivaretar det utvidede oppdraget på nyemedieplattformer. Tilsynet hadde merknader tilNRKs oppfyllelse av oppdraget når det gjelder:– tilbudet på samisk i helgene som er marginaltog problematisk med tanke på kravet om dagligesendinger– at kravene til nynorskandel ikke er innfriddAllmennkringkastingsrapporten for 2010 blebehandlet på NRKs generalforsamling i 2011. Kulturministerenga, som NRKs generalforsamling,uttrykk for generell tilfredshet med NRKs etterlevelseav allmennkringkastingsforpliktelsene.Statsråden noterte seg imidlertid merknadenesom gjelder NRKs programtilbud og forventer atdette blir fulgt opp av NRK på en tilfredsstillendemåte.NRK styrket sin posisjon som allmennkringkasteri 2010. 74 pst. oppgir at de får god valuta forkringkastingsavgiften, og 9 av 10 nordmenn giruttrykk for at NRK oppfyller rollen som allmennkringkaster.Nesten 85 pst. av befolkningenbrukte ett av NRKs tilbud daglig 18 . Både NRKsfjernsyns- og radiokanaler økte sine totale markedsandeleri 2010. Fjernsynskanalene hadde enandel på 41 pst. av seingen, mens radiokanalenessamlede andel av total radiolytting var 66 pst.18Kilde: TNS Gallup Forbruker&Media

2011–2012 Prop. 1 S 169KulturdepartementetKap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat brukPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201270 Kompensasjon 39 910 41 147 42 423Sum kap. 0337 39 910 41 147 42 423Mål for 2012Åndsverkloven gir adgang til å kopiere åndsverktil privat bruk. Etter loven § 12 skal opphavsmennenegis en rimelig kompensasjon gjennom årligebevilgninger over statsbudsjettet. Bevilgningenover kap. 337 skal gi kompensasjon til rettighetshaverefor privat kopiering av lydopptak og film.Budsjettforslag 2012Post 70 KompensasjonPosten gjelder kompensasjonsordning for kopieringav åndsverk til privat bruk. Ordningen skal giindividuell kompensasjon til rettighetshaverne forlovlig kopiering til privat bruk. Kompensasjonsordningenher må ses i sammenheng med kompensasjonsordningentil kollektive formål gjennomFond for lyd og bilde på kap. 320 post 51. Deter disse to bevilgningene som samlet utgjør kompensasjontil rettighetshaverne for den privatbrukskopieringensom er tillatt etter åndsverkloven.Posten videreføres på samme nivå som i 2011,justert for forventet prisstigning.Rapport 2010Kompensasjonsordningen ble innført i 2005. Fordelingenskjer som et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonenNorwaco. Norwaco representerer34 organisasjoner for rettighetshavere. De 34medlemsorganisasjonene omfatter om lag 37 000individuelle rettighetshavere, dvs. opphavsmenn,utøvende kunstnere og produsenter. Norwaco fordelertilskuddet til sine medlemsorganisasjoneretter en avtalt fordelingsnøkkel. Medlemsorganisasjonenefordeler deretter midlene videre til sineenkelte medlemmer. Beløpet fordeles også til rettighetshavereinnen EØS-området i henhold tilutvekslingsavtaler.Norwaco innhenter statistikk og opplysningersom er relevante for fordelingen mellom rettighetshavergrupper.Det gjøres en årlig undersøkelseover omfanget av kopiering av åndsverk tilprivat bruk. Denne undersøkelsen legges tilgrunn for fordelingen av privatkopieringsvederlaget.Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynetPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Driftsutgifter 64 100 63 31521 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 5 968 7 153Sum kap. 0339 70 068 70 468Kapitlet omfatter den statlige virksomhetenLotteri- og stiftelsestilsynet, jf. omtalen underprogramkategoriinnledningen.Mål for 2012Det legges til grunn følgende mål for Lotteri- ogstiftelsestilsynets virksomhet:

170 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet1. Forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge2. Forsvarlig fordeling av inntekter fra lotterier ogpengespill3. Lovlig forvaltning av stiftelser4. Forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon,som gjelder for frivillige organisasjonerog bygging av idrettsanleggBudsjettforslag 2012Post 01 DriftsutgifterBevilgningen under denne posten skal dekkelønns- og driftsutgiftene for Lotteri- og stiftelsestilsynet.Bevilgningen skal også dekke tilsynetsutgifter til kjøp av tjenester hos Brønnøysundregistrene,til drift av Hjelpelinjen, Lotterinemndaog utredningstjenester i regi av departementetm.m.Utgiftene til lotterirelaterte oppgaver skal i sinhelhet dekkes ved refusjon og gebyrer som påleggesdriftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf.kap. 3339, post 02 og kap. 5568, post 73. Arbeidsoppgaveretter stiftelsesloven skal dekkes fullt utav avgifter og gebyrer etter stiftelsesloven, herunderen forholdsmessig andel av Lotteri- og stiftelsestilsynetsfelleskostnader, jf. kap. 3339, post04 og kap. 5568, post 71.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekterunder kap. 5568, post 73, jf. forslag tilvedtak II, nr. 1.Post 21 Spesielle driftsutgifter, kanoverføresBevilgningen under denne posten dekker utgifteneved Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirksomhet,herunder tilsynets administrasjon avmerverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner,jf. omtale under kap. 315, post 70, ogmerverdiavgiftskompensasjon ved bygging avidrettsanlegg, jf. omtale under kap. 315, post 82.Bevilgningen er økt med 1,2 mill. kroner tildette arbeidet. Bevilgningen kan bare nyttes isamme omfang som det kan skaffes inntekter.Posten kan overskrides med inntil samme beløpsom tilsynet får i merinntekter under kap. 3339,post 07. Videre kan ubrukte merinntekter regnesmed ved utregning av overførbart beløp påposten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.Rapport 2010Mål 1:Sikre et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud iNorgeRapportLotteritilsynet har ført løpende tilsyn med pengespillvirksomheteni Norsk Tipping og Norsk Rikstoto,og drevet kontrollvirksomhet overfor lotterier.Tilsynet har også utarbeidet forslag til endringertil deler av lotteriregelverket. Flere omfattendesaker om utenlandske aktører som tilbyrpengespill ulovlig i Norge har vært fulgt opp. Tilsynethar også håndhevet det nye regelverketknyttet til forbud mot formidling av betaling tilpengespill uten norsk tillatelse.Mål 2:Sikre en forsvarlig fordeling av inntekter fra lotteriog pengespillRapportTilsynet har ført tilsyn med at lag og foreningerfår sin rettmessige andel av lotteriinntektene, oghar fordelt deler av overskuddet fra NorskTippings spillvirksomhet etter gjeldende regler.Mål 3:Sikre lovlig forvaltning av stiftelserRapportStiftelsestilsynet har åpnet deler av stiftelsesregisteretfor publikum og fortsatt utviklingen av forvaltnings-og tilsynsarbeidet. Registeret vil bli etverktøy for å framskaffe statistikk og informasjonom de registrerte stiftelsene. Saksbehandlingstidog saksrestanser for forvaltningssaker etter stiftelseslovenble redusert i 2010, sammenliknetmed 2009.

2011–2012 Prop. 1 S 171KulturdepartementetKap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelserPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201201 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS 833 333 770 13302 Gebyr – lotterier 6 606 6 72004 Gebyr – stiftelser 238 26007 Inntekter ved oppdrag 5 968 7 153Sum kap. 3339 846 145 784 266Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk TippingASSpilleoverskuddet fra Norsk Tipping fordeles med45,5 pst. til idrettsformål, 36,5 pst. til kulturformålog 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitæreorganisasjoner. Samtlige spillemidler til idrettsformålog samfunnsnyttige og humanitære organisasjonerfordeles av Kongen. Av midlene til kulturformålfordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 avKongen.Midler til idrettsformål, samfunnsnyttige oghumanitære organisasjoner og kulturformål utenforstatsbudsjettet fordeles ved kongelig resolusjonetter at det enkelte års spilleoverskudd erfastsatt av Norsk Tippings generalforsamling.Den resterende delen av spilleoverskuddet til kulturformålblir inntektsført i statsbudsjettet etter atNorsk Tipping AS’ regnskap for foregående spilleårer godkjent i generalforsamlingen. Utgifter tilkulturformål blir på samme måte som for andrestatsutgifter, bevilget over statsbudsjettet. Det erikke direkte sammenheng mellom utgiftene tilkulturformål og størrelsen på de årlige spilleoverskuddenefra Norsk Tipping AS.I tillegg til det ordinære spilleoverskuddet, leggerdepartementet opp til å tilføre midler fraNorsk Tippings investeringsfond og udisponertemidler fra tidligere overskudd. Samlet overskuddtil fordeling via tippenøkkelen blir dermed om lag3,2 mrd. kroner i 2012. Dette vil gi en fordeling påom lag 1,4 mrd. kroner til idrettsformål, 1,2 mrd.kroner til kulturformål og 570 mill. kroner til samfunnsnyttigeog humanitære organisasjoner,utenom idrettsorganisasjoner.I 2012 antas at lokale lag og foreninger i tilleggvil motta om lag 275 mill. kroner i støtte gjennomgrasrotordningen.Kulturdepartementet foreslår å avsette inntil0,5 pst. av spilleoverskuddet for 2011 til fordeling i2012 til forskning, informasjon, forebygging ogbehandling av spilleavhengighet. Fordeling av deavsatte midlene mellom ulike tiltak vil bli fastsattav Kongen, jf. pengespilloven § 10 annet ledd.Post 02 Gebyr – lotterierPosten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a.behandling av søknader om godkjenning og autorisasjonav aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 339,post 01. Posten foreslås videreført på samme nivåsom for 2011, justert for prisstigning.Post 04 Gebyr – stiftelserPosten gjelder registreringsgebyret som stiftelsermå innbetale ved første gangs registrering istiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Årsavgiften forstiftelser blir inntektsført under kap. 5568, post 71.Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiftenfor stiftelser, dekke kostnader ved drift av Lotteriogstiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven,herunder driften av stiftelsesregisteret.Posten foreslås økt med forventet prisstigning.Post 07 Inntekter ved oppdragBevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomhetentil Lotteri- og stiftelsestilsynet.Lotteri- og stiftelsestilsynet har påtatt seg forvaltningenav den nye ordningen for merverdiavgiftskompensasjonfor frivillige organisasjoner og dennye ordningen for merverdiavgiftskompensasjonved bygging av idrettsanlegg. Posten foreslås øktmed 1,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 339,post 21.

172 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetKap. 5568 Sektoravgifter under KulturdepartementetPostBetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011(i 1 000 kr)Forslag201271 Årsavgift – stiftelser 17 879 18 404 19 78472 Vederlag TV 2 10 13073 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS 38 852 36 551Sum kap. 5568 17 879 57 256 66 465Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser og det inntektsuavhengigevederlaget fra TV 2.Budsjettforslag 2012Post 71 Årsavgift – stiftelserPosten gjelder den årlige avgiften alle stiftelserregistrert i stiftelsesregisteret må betale i henholdtil § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 omstiftelsesloven. Det forventes at årsavgiften forstiftelser vil utgjøre om lag 19,8 mill. kroner i2012. Dette er en økning på 1,4 mill. kroner sammenliknetmed 2011. Økningen skyldes forventetprisøkning.Post 72 Vederlag TV 23. desember 2010 ble det inngått en ny avtale mellomKulturdepartementet og TV 2 AS. I avtalen erdet fastsatt at TV 2 AS skal betale et årlig vederlagtil de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjonersom forvaltes av Norsk filminstitutt. TV 2AS skal f.o.m. 2011 innbetale et vederlag til statenpå 10 mill. kroner innen 1. juli hvert år. Beløpetskal indeksreguleres. Beløpet for 2012 er anslåtttil 10,1 mill. kroner.Post 73 Refusjoner – pengespillPosten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontrollav spillene til Norsk Rikstoto og NorskTipping AS. Det forventes at inntektene fra refusjoneri 2011 vil utgjøre om lag 35,9 mill. kroner.Dette er en nedgang fra 38,8 mill. kroner i 2011.Reduksjonen skyldes endret ressursbehovknyttet til det kontrollarbeid m.m. som Lotteritilsynetutfører.

Del IIIAndre saker

2011–2012 Prop. 1 S 175Kulturdepartementet9 Fornyelse-, organisasjons- og strukturendringer istatsforvaltningenFra 1. januar 2011 er arkiv- og museumsoppgaversom lå til tidligere ABM-utvikling, lagt til Norsk kulturråd,jf. Meld. St. 20 (2009-2010) Omorganiseringav ABM-utvikling. Omlag 40 årsverk er overført tilKulturrådet. Med dette er det faglig og organisatorisklagt til rette for å utvikle et sterkt fagmiljø og åstyrke forvaltning og rådgivning innenfor hele kulturområdet.Norsk kulturråds administrasjon haretter dette om lag 100 årsverk, fordelt på forvaltnings-og sekretariatsoppgaver for Norsk kulturrådog Fond for lyd og bilde samt for Utvalget for statensstipend og garantiinntekter. Kulturdepartementetvil gjennomgå regelverket for Kulturrådet.Det gjeldende regelverket stammer i all hovedsakfra etableringen av rådet i 1965 og avspeiler i mindregrad virksomheten slik den er i dag.Kulturdepartementet har igangsatt en prosessfor å legge om den offentlige konsertvirksomheteni Rikskonsertene i sin nåværende form, med virkningfra andre halvår 2012. Kulturdepartementetlegger opp til at deler av midlene til offentlig konsertvirksomheti Rikskonsertene i stedet skal inngåi tilskuddsordningene under Norsk kulturråd formusikere og arrangører. Det legges også opp til aten del av de midlene som i dag går til Rikskonsertenesoffentlige konserter, skal omdisponeresinnenfor Rikskonsertenes virksomhet, bl.a. til konserterpå mindre steder og andre arenaer. Målet foromleggingen er bl.a. å sikre bedre ressursutnyttelseog et bedre konserttilbud over hele landet.Stortinget vedtok 14. juni 2010 å oppheve denkommunale konsesjonsordningen for videoomsetning.Lovendringene trådte i kraft fra 1. januar2011. Endringene innebærer i praksis at ”videogram”– inkl. dvd, Blu-ray eller video formidletover Internett – vil kunne omsettes (selges ellerleies ut) uten kommunal tillatelse, jf. Prop. 102 L(2009-2010) og Innst. 274 L (2009-2010).Som oppfølging av St.meld. nr. 22 (2006-2007)Veiviseren ble det fastsatt nye forskrifter for tilskuddtil filmformål. Forskriftene trådte i kraft1. januar 2010.Regjeringen fremmet i oktober 2010 et lovforslagfor Stortinget med forslag om å gi Medietilsynetøkt uavhengighet fra Kulturdepartementet,jf. Prop. 7 L (2010-2011). Lovforslaget innebærerfølgende:– Kulturdepartementet skal ikke lengerbehandle klager over Medietilsynets vedtaketter kringkastingsloven (med unntak av tilsynmed riksdekkende konsesjoner).– Klager skal behandles av en uavhengig klagenemnd.– Departementets adgang til å instruere Medietilsyneti enkeltsaker og omgjøre vedtakavskjæres.– For å sikre legitim demokratisk kontroll medtilsynsmyndigheten, skal Kongen i statsrådkunne omgjøre tilsynets eller klagenemndasvedtak i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessigbetydning.Stortinget sluttet seg til forslaget, og lovendringentrådte i kraft fra 1. juli 2011. Det norske tilsynssystemeter med dette organisert på en måte som er isamsvar med det som er vanlig ellers i Europa.Etableringen av et frivillighetsregister må seesi sammenheng med den betydningen frivilligeorganisasjoner har i det norske samfunnet. Et sentraltformål med etableringen av registeret er åforbedre og forenkle samhandlingen mellom frivilligvirksomhet og offentlige myndigheter.Regjeringen har et klart mål om å forenkle samhandlingenmellom det offentlige og frivillig sektor.I Soria Moria II heter det: ”Regjeringen vil forenkleog avbyråkratisere samhandlingen mellom detoffentlige og frivillig sektor og vri støtten over fraprosjektstøtte til frie midler.” St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle skisserer strukturer ogrammevilkår som vil inngå i forenklingsarbeidetoverfor frivillig sektor. Kulturdepartementet harsatt i gang et prosjekt som har som mål å kommefram til konkrete forslag som vil forenkle barne- ogungdomsorganisasjonenes samhandling med detoffentlige knyttet til tilskuddsordninger. Departementethar satt ned en arbeidsgruppe hvor representanterfra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner(LNU) deltar.

176 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementet10 LikestillingLikestillingsloven pålegger offentlige myndigheteren målrettet og planmessig pådriverrolle forlikestilling på alle samfunnsområder. Alle departementerhar et selvstendig ansvar for å fremmelikestilling som en integrert del av politikken påsine fagområder.Nedenfor følger likestillingsvurdering for deenkelte områdene under departementets ansvarsområde.Kjønns- og likestillingsperspektivet ibudsjettetKulturområdetKulturdepartementet har siden 2006 endret rapporteringsrutinenefor å få bedre oversikt overlikestillingsdimensjonen når det gjelder aktiviteteni kulturinstitusjoner og fordeling av stipend ogandre støtteordninger. Nedenfor følger oversiktover hovedtallene.Underliggende virksomheter på kulturområdetDe underliggende virksomhetene på kulturområdet rapporterte følgende tall for 2010 (tall i parentes gjelder2009):Kilde: Virksomhetenes årsrapporter for 2010.(i pst.)Totalt Lederstillinger Øvrige stillingerVirksomhet Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner MennNorsk kulturråd 63 (61) 37 (39) 78 (69) 22 (31) 59 (57) 41 (43)Rikskonsertene 54 (50) 46 (50) 58 (45) 42 (55) 51 (51) 49 (49)Riksteatret 49 (46) 51 (54) 50 (70) 50 (30) 50 (45) 50 (55)Kunst i offentlige rom – KORO 73 (77) 27 (23) 50 (50) 50 (50) 77 (82) 23 (18)Nasjonal-biblioteket 56 (58) 44 (42) 59 (59) 41 (41) 54 (58) 46 (42)Norsk lokalhistorisk institutt 50 (40) 50 (60) 100 (100) 47 (44) 53 (56)Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek 58 (61) 42 (39) 40 (25) 60 (75) 61 (64) 39 (36)Språkrådet 61 (50) 39 (50) 33 (25) 67 (75) 63 (54) 37 (46)ABM-utvikling 61 (61) 39 (39) 17 (29) 83 (71) 67 (65) 33 (35)Arkivverket 51 (52) 49 (48) 38 (31) 62 (69) 52 (54) 48 (46)Garantiinntekter og kunstnerstipendDet ble i juli 2007 gjort endringer i forskriften om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Detidligere stipendene reise-/studiestipend, vikarstipend, etableringsstipend og materialstipend ble slåttsammen til et diversestipend med et videre formål. Diversestipend kan bl.a. omfatte støtte til etablering,reiser, studier, fordypning, materialer, utstyr, markedsføring, konsulentbistand osv.I hht. forskrift om statens stipend- og garantiinntekter skal det ved tildeling bare legges vekt på kunstneriskaktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner ellerreligiøs eller politisk oppfatning. For alle typer stipend og tildelt garantiinntekt utenom utdanningsstipendog stipend for eldre fortjente kunstnere, er det en relativt lik fordeling mellom menn og kvinner.

2011–2012 Prop. 1 S 177KulturdepartementetFordelingen av stipend og garantiinntekter som er tildelt for 2010 under kap. 321 viser følgendekjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2009):StipendKilde: Statens kunstnerstipends årsmelding for 2010.AntalltildelteKvinner(i pst.)Menn(i pst.)Arbeidsstipend 127 50 (50) 50 (50)Arbeidsstipend yngre kunstnere 90 56 (56) 44 (44)Diversestipend 444 53 (52) 47 (48)Utdanningsstipend 231 72 (69) 28 (31)Stipend eldre fortjente kunstnere 23 52 (22) 48 (78)Garantiinntekt 35 51 (52) 49 (48)Totalt 950 57 (56) 43 (44)Fordelingen av nye stipend og garantiinntekter i 2010, viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder2009):StipendKilde: Statens kunstnerstipends årsmelding for 2010.Beløp(i kroner)Kvinner(i pst.)Menn(i pst.)Arbeidsstipend 23 622 000 50 (50) 50 (50)Arbeidsstipend yngre kunstnere 16 740 000 56 (56) 44 (44)Diversestipend 14 437 000 53 (53) 47 (47)Utdanningsstipend 14 190 309 73 (70) 27 (30)Stipend eldre fortjente kunstnere 410 000 49 (22) 51 (78)Garantiinntekt 3 600 151 50 (51) 50 (49)Totalt 72 999 460 56 (56) 44 (44)Innkjøpsordningene i Norsk kulturrådKulturrådets innkjøpsordninger for litteratur kan gjøres rede for i et likestillingsperspektiv. Opplysningeneunder viser prosentandel kvinnelige og mannlige forfattere representert i innkjøpte titler i Kulturrådetsinnkjøpsordninger for skjønnlitteratur og sakprosa i perioden 2008-2010:Kilde: Norsk kulturråds årsrapport for 2010.Skjønnlitteraturfor voksneSkjønnlitteraturfor barn/ungeFagbøker forbarn/unge(i pst.)Sakprosafor voksneÅr Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn2008 33 67 52 48 52 48 18 822009 31 69 59 41 41 59 25 752010 30,6 69 52 48 40 60 31 69

178 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetFond for lyd og bildeFond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for den lovlige kopiering av deresverker som skjer til privat bruk. Styremedlemmene utenom styreleder oppnevnes etter innstilling fraopphavsrettsorganisasjonene. Utvalgsmedlemmer oppnevnes av fondets styre etter forslag fra organisasjonene.Kjønnsfordeling i fagutvalgene for 2010 (tall i parentes gjelder 2009):Kilde: Fond for lyd og bilde.Antall( i pst.)I alt Kvinner Menn Kvinner MennFonogramproduksjon 8 4 4 50 (37) 50 (63)Musikk 8 3 5 37 (50) 63 (50)Scene 8 5 3 63 (75) 38 (25)Tekst 6 4 2 67 (33) 33 (67)Video/film 6 3 3 50 (67) 50 (33)Sum 36 19 17 53 (53) 47 (47)Kunst i offentlige rom – KOROKjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre utsmykkingsprosjekter i statlige byggog virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer utsmykkingsprosjekter hvor kommuneeller fylkeskommune er tilskuddspart.I KOROs virksomhet kan likestillingsperspektivet belyses ved å se på kjønnsfordelingen blant kunstneriskekonsulenter og kunstnere. KORO hadde i 2010 264 aktive prosjekter. Kjønnsfordelingen blantkunstneriske konsulenter i perioden 2008-2010 var som følger:År Antall Kvinner (i pst.) Menn (i pst.)2008 132 73 272009 145 72 282010 147 69 31Kilde: KOROs årsrapport for 2010.Tabellen viser at det er en klar overvekt av kvinnelige kunstneriske konsulenter som brukes i KOROsutsmykkingsprosjekter. Dette skyldes at det tradisjonelt har vært en større interesse blant kvinner fordette fagfeltet. KORO opplever imidlertid en generell økende interesse for fagfeltet både blant kvinnerog menn. KORO arbeider aktivt med faglig skolering av sine kunstkonsulenter.Blant de kunstnere som i 2008-2010 mottok utbetaling i statlige prosjekter, var fordelingen på antallkunstnere og utbetalt beløp slik:ÅrKilde: KOROs årsrapport for 2010.AntallKvinner(i pst.)Menn(i pst.)Beløp(i 1000 kr)Kvinner(i pst.)Menn(i pst.)2008 118 51 49 16 047 54 462009 118 50 50 11 182 45 552010 113 56 44 13 900 54 46

2011–2012 Prop. 1 S 179KulturdepartementetAntall utbetalinger til kvinner er økt fra 45 pst. i 2009 til 54 pst. i 2010.Når det gjelder utbetaling av beløp, viser tabellen at fordelingen mellom kvinner og menn varierer.De kunstneriske utsmykkingsprosjektene KORO gjennomfører, varierer i omfang og størrelse, og dettekan gi utslag på fordelingen av utbetalte beløp.Teatrene og Den Norske OperaLikestilling mellom kvinner og menn og like muligheter til å oppnå ulike posisjoner og arbeidsoppgaverer et viktig mål også innenfor kunstområdet. Som oppfølging av St. meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulisseneskal scenekunstinstitusjonene fra 2010 bl.a. utvikle og rapportere om strategier og gjennomførte tiltakfor å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner.Departementet mottar rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordanårsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2010 viser 1935 rapporterte årsverkfølgende mønster (tall i parentes gjelder 2009):Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.AntallKvinner(i pst.)Menn(i pst.)Samlede årsverk 2010 1 935 49 (49) 51 (51)Teatersjef/operasjef/ballettsjef 18 38 (44) 62 (56)Adm. leder 17 65 (61) 35 (39)Kunstnerisk personale 719,6 45 (44) 55 (56)Administrativt og teknisk personale 1 180 52 (52) 48 (48)Andelen kvinner i de kunstneriske lederstillingene teatersjefer/operasjef/ballettsjef er fra 2009 til 2010gått fra 44 pst. til 38 pst. Fordi det her er snakk om bare 18 stillinger, som i tillegg er åremålsstillinger, vilkjønnsfordelingen lett kunne variere fra ett år til et annet. Innenfor de øvrige rapporteringskategorieneer forholdet mellom kvinner og menn relativt stabile med en overvekt av kvinner som administrativeledere.Styresammensetningen for de samme scenekunstinstitusjonene samt Peer Gynt-stemnet, som harstatus som knutepunktinstitusjon på scenekunstkapitlet, viser følgende kjønnsfordeling i 2010 (tall iparentes gjelder 2009):Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.KvinnerMennStyreleder 53 (55) 47 (45)Styremedlemmer 44 (41) 56 (59)Varamedlemmer 60 (61) 40 (39)

180 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetOrkestrene m.m.Når det gjelder orkestrene og Det Norske Blåseensemble under kap. 323, post 70 og 71, er det for 2010rapportert inn i alt 572 årsverk som viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2009):Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.AntallKvinner(i pst.)Menn(i pst.)Samlede årsverk 2010 572 40 (41) 60 (59)Daglig leder 7 14 (14) 86 (86)Sjefsdirigent 7 100 (100)Musikere 479 40 (41) 60 (59)Kunstnerisk administrativt personale 11 36 (40) 64 (60)Administrativt personale 68 43(43) 57 (57)Menn er i klart flertall i ulike posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette er mest uttalt for sjefsdirigenter ogdaglig ledere. Departementet har bidratt finansielt til et program for rekruttering av kvinner til ledendestillinger innen scenekunst, musikk, film og TV. Programmet er evaluert som vellykket.Styresammensetningen i 2010 for de samme institusjonene samt knutepunktinstitusjonene som fikkstøtte over kap. 323, post 72, viser følgende tall i prosent (tall i parentes gjelder 2009):Kilde: Iinstitusjonenes rapportering til KUD for 2010.KvinnerMennStyreleder 44 (33) 56 (67)Styremedlemmer 49 (49) 51 (51)Varamedlemmer 48 (54) 52 (46)MuseeneDe museer som får tilskudd over kap. 328, post 70 samt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designrapporterer om kjønnsfordelingen blant årsverk fordelt på ulike stillingskategorier. For 2010 viser 2 382fordelte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2009):StillingskategoriAntallKvinner(i pst.)1 Noen museer fører opp flere daglige ledere. Derfor er antallet større enn antallet institusjoner i det nasjonale nettverket.Kilde: Iinstitusjonenes rapportering til KUD for 2010.Menn(i pst.)Samlede årsverk 2010 2 382 54 (54) 46 (46)Daglig leder 1 94 47 (44) 53 (56)Vitenskaplig/faglig personale 1 242 61 (62) 39 (38)Administrativt personale 459 75 (78) 25 (22)Teknisk personale 588 24 (27) 76 (73)Tabellen viser at kjønnsfordelingen er ganske god samlet sett, med en liten overvekt av kvinner. Stillingenesom daglig leder er også relativt jevnt fordelt mellom kjønnene. Kategoriene ”vitenskaplig/fagligpersonale” og ”administrativt personale” domineres imidlertid av kvinner, mens kategorien ”teknisk per-

2011–2012 Prop. 1 S 181Kulturdepartementetsonale” domineres av menn. Den samlede kjønnsfordelingen har vært stabil siden departementet innførterapporteringen (2006). I perioden 2006-2010 har derimot prosentandelen årsverk utført av kvinner ikategorien daglig leder økt fra 37 til 47 pst.De samme museenes styrer viser for 2010 følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2009):(i pst.)Kvinner MennStyreleder 21 (18) 79 (82)Styremedlemmer 45 (43) 55 (57)Varamedlemmer 51 (53) 49 (47)Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.Tabellen viser stor overvekt av menn i styreledervervene på museumsfeltet, selv om overvekten harminket noe fra 2009. Styremedlemmer og varamedlemmer har en relativt jevn fordeling, selv om menn eri flertall som styremedlemmer og kvinner er i flertall som varamedlemmer. Antallet styrer og styremedlemmeri sektoren som helhet har gått ned de siste årene pga. museumsreformen.Blant de museene som stiller ut og erverver kunst, får departementet oversikt over hvordan kvinneligeog mannlige kunstnere er representert i utstillinger og nyervervelse. Tall i parentes gjelder 2009:(i pst.)Kunstnere representert i: Kvinner MennFaste utstillinger 21 (21) 79 (79)Temporære utstillinger 42 (41) 58 (59)Innkjøp/gaver 36 (35) 64 (65)Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2010.Tabellen viser at mannlige kunstnere er vesentlig mer representert i faste utstillinger enn kvinneligekunstnere. Kjønnsfordelingen er jevnere når det gjelder temporære utstillinger, mens innkjøp og gaverogså domineres av mannlige kunstnere. Fordelingen er tilnærmet lik som i 2009.MedieområdetUnderliggende virksomheter på medieområdetVirksomhetene rapporterte følgende tall for 2010:(i pst.)Totaltallene for virksomhetene viser at minst halvparten av de ansatte er kvinner. I Norsk filminstituttdominerer kvinnene på ledernivå.TotaltLederstillingerØvrigestillingerVirksomhet Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner MennNorsk filminstitutt 50 50 75 25 47 53Medietilsynet 60 40 40 60 58 42Lotteri- og stiftelsestilsynet 52 48 33 67 54 46

182 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetFilmbransjenRegjeringen har i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviserensatt som mål at kvinneandelen i nøkkelposisjoner(manuskript, regi og produsent) skalvære minst 40 pst. innen utgangen av 2010. Dettegjelder produksjon av både kinofilm, kortfilm ogdokumentarfilm. Begrunnelsen er et rettferdighetsprinsippom like muligheter for kvinner ogmenn, og at en bedre kjønnsbalanse i norsk filmproduksjonvil øke mangfoldet og bidra til atnorsk film blir ytterligere forbedret. Stortinget harved behandlingen av meldingen sluttet seg tildette, jf. Innst. S. nr. 277 (2006-2007).Målet er nådd for kortfilm og dokumentarfilm,men ikke for kinofilm. Andelen kvinner i nøkkelrolleri filmproduksjoner med tilskudd fra Norskfilminstitutt i 2010 var:(i pst.)Manusforfatter Regissør Produsent TotaltKinofilmer 27 24 31 27Dokumentarfilmer 45 48 43 45Kortfilmer 43 43 40 42Tabellen viser en relativt god kjønnsfordeling nårdet gjelder kortfilm og dokumentarfilm. Menn erfremdeles dominerende i nøkkelposisjoner innenkinofilm. I 2010 gikk ca. 27 pst. av samlet tildelingfor året til kinofilmer med kvinner i nøkkelposisjoner,mens tallene for dokumentarfilm og kortfilmvar hhv. 45 pst. og 42 pst.Norsk filminstitutt arbeider aktivt for å økeandelen kvinner blant norske filmskapere, bl.a.gjennom tiltak som kurs, nettverksbyggendeseminarer og filmrekrutteringsstipend. Instituttetpraktiserer moderat kjønnskvotering konsekvent ialle tilskuddsordninger. Filmforskriftene somtrådte i kraft f.o.m. 2010 legger vekt på at tildelingeneover tid skal bidra til å oppnå målet om likestillingi filmbransjen.For bl.a. å stimulere til rekruttering av flerekvinnelige filmskapere, vil det i 2012 bli opprettetet talentprogram med tilskudd til regitalenterinnen kinofilm, jf. omtale under programkategori08.30.IdrettsområdetKulturdepartementet støtter opp om likestillingsarbeidetinnenfor idretten. Sentrale verdier fornorsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet oglikeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesieltivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiskeog paralympiske komité (NIF). I § 2-4Kjønnsfordeling heter det bl.a.:”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting,samt medlemmer til styre, råd ogutvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsleddskal det velges personer fra begge kjønn.”Likestilling i idretten omfattes også av punkt 2.4Inkludering i ”Idrettsglede for alle, Idrettspolitiskdokument 2011-2015”.NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidetmed likestilling innenfor idrettsorganisasjonen.Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioriteringav aktiviteter for jenter og kvinner oggjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordelingblant trenere og tillitsvalgte. En rekke særforbundarbeider aktivt for å aktivisere jenter og kvinnerinnenfor sine idretter.Undersøkelser viser at barn og ungdom medinnvandrerbakgrunn, spesielt jenter, i mindregrad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnitteti befolkningen for øvrig. Inkludering av innvandrerjenteri idretten prioriteres gjennomdepartementets ordning med tilskudd til inkluderingi idrettslag.Begge kjønn benytter alle typer idrettsanlegg.Det er anleggseier, i første rekke kommunene,som fordeler trenings- og brukstid.Idrettsmeldingen som legges fram for Stortinget,vil omhandle generell likestilling på idrettsområdet,bl.a. ved å belyse hvordan inkluderingog aktivisering av nye grupper vil kunne sikre enåpen og inkluderende idrett.FrivillighetsområdetForskningsresultat om kjønnsforskjeller i deltakelsei det frivillige organisasjonsliv er omtaltunder programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål.

2011–2012 Prop. 1 S 183KulturdepartementetArbeidet med likestilling i departementetMålsettingDet er et mål for Kulturdepartementet å opprettholdeen god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene.Kulturdepartementet legger også vektpå å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.Kjønnsfordeling lønnTabellen nedenfor viser stillinger og bruttomånedslønn fordelt på kjønn:Kjønnsfordeling(i prosent)Lønn(i kroner)Fast tilsatte Menn Kvinner Menn KvinnerTotalt i virksomheten 131 38 62 48 446 42 933Toppledelse(dep.råd, eksp.sjef ogkommunikasjonssjef) 8 38 62 81 193 80 322Mellomleder (avd.direktør) 17 59 41 54 843 49 975Underdirektør 10 40 60 47 100 46 886Seniorrådgiver 43 47 53 43 599 41 367Rådgiver 30 33 67 39 113 37 433Seniorkonsulent 2 100 37 029Førstekonsulent 13 8 92 33 083 33 283Konsulent 2 100 32 254Andre(byråsjef, spesialrådgiver,direktør, utredn.leder m.m) 6 33 67 72 854 47 083Det var i 2010 130 fast tilsatte i departementet, ogkvinneandelen var på 62 pst.Fordelingen av mannlige og kvinnelige ansattevarierer imidlertid mellom de ulike avdelingeneog stillingskategoriene.Flere kvinner er de siste årene rekruttert inn itopplederstillinger, og kjønnsfordelingen på dettenivå er nå relativt jevn. Departementet hadde i2010 åtte toppledere, hvorav fem kvinner - endepartementsråd, tre ekspedisjonssjefer og enkommunikasjonssjef. Det var tre mannlige ekspedisjonssjefer.Kvinneandelen blant mellomledernevar på 41 pst.De to største gruppene av medarbeidere erseniorrådgivere og rådgivere. Blant seniorrådgiverevar andelen kvinner i 2010 53 pst. Mangekvinnelige rådgivere har den senere tiden fått opprykktil seniorrådgivere. Blant rådgiverne varkvinneandelen på 67 pst.Stillingsgruppene seniorkonsulent, førstekonsulentog konsulent er kvinnedominerte.Det er i hovedsak i stillingsgruppene mellomlederog seniorrådgiver det finnes forskjeller i dengjennomsnittlige månedsfortjenesten mellomkvinner og menn.DeltidDet var i 2010 tilsatt seks kvinner i deltidsstillinger.En hadde 90 pst. stilling, tre hadde 80 pst., ogto hadde 50 pst. stilling. Fire kvinner arbeidet iredusert stilling for en periode.Det var tilsatt en mann i 80 pst. deltidsstilling.En mann arbeidet i redusert stilling for enperiode.Midlertidig tilsettingDet var tilsatt seks kvinner i midlertidige stillinger.Dette utgjorde en andel på 7 pst. av de kvinneligetilsatte.Det var tilsatt seks menn i midlertidige stillinger.Dette utgjorde en andel på 12 pst. av de mannligetilsatte.

184 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetLegemeldt sykefraværI 2010 fordelte det legemeldte sykefraværet segmed 5 pst. for kvinner og 2,2 pst. for menn.Tiltak for å fremme likestillingDepartementet har satt i gang tre sentrale tiltakfor å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorierog dermed bidra til å utjevne lønnsforskjellermellom kjønnene.Det er påvist lønnsforskjeller mellom mannligeog kvinnelige tilsatte i to stillingsgrupper. Detlokale forhandlingssystemet blir brukt bevisst forå utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner ogmenn.Et annet tiltak for bedre likestilling i departementetvil være målrettet rekruttering. I ledergruppeneer kvinneandelen relativt høy. Dette vilutgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidigetoppledere i departementet.Et tredje tiltak vil være å skape bedre interneavansementsmuligheter for å jevne ut lønnsforskjellenemellom kjønnene. Viktige virkemidlervil være å gi kvinnelige ansatte kvalifiserendearbeidsoppgaver og tilbud om etterutdanning.Departementet har påbegynt eller planlagtfølgende tiltak:Tiltak Status BakgrunnRekrutterepersoner medikke-vestligbakgrunnKartleggelikelønnssituasjonenPåbegyntKartleggekjønnsbalansenved rekrutteringPåbegyntLangsiktig målsetting.Harført til jevnerekjønnsbalanse itoppledelse ogblant mellomledereAvansementsmuligheterPlanlagtRekrutterepersoner mednedsatt funksjonsevnePåbegyntPåbegyntFørste kartleggingviste lønnsforskjellpå 11pst. i mennsfavør totalt idepartementetEnkelte stillingsgrupperog avdelingerhar skjev fordelingi antalletkvinner ogmenn.Det er overrepresentasjonav kvinner i delaveste stillingskategorieneDet er mulig årekruttere flerepersoner mednedsatt funksjonsevneDet er mulig årekruttere flerepersoner medikke-vestligbakgrunnMålsettingFinne årsakertil lønnsforskjellerTilsettepersonerfra underrepresentertkjønn iden enkeltestillingsgruppeog/elleravdelingØke kvinnersmuligheter forå avansere istillingskategoriviaetterutdanningog nyeoppgaverTilsette flerepersoner mednedsatt funksjonsevneTilsette flerepersoner medikke-vestligbakgrunnMålgruppeKvinnerKvinnerog mennKvinnerPersonermed nedsattfunksjonsevnePersonermed ikkevestligbakgrunnForankringToppledelsenAnsvarlig forgjennomføringPersonalogorg.-seksjonenToppledelsenAvdelingsledelsenPersonalogorg.-seksjonenResultaterAdm.- ogøkonomiavdelingenLønnsforskjellenmellomkvinner ogmenn er redusertmed 13 pstfra 2010 til 2011Langsiktig målsetning.Vil tanoe tid å sehvordantiltaketfungererLangsiktig målsetting.Andelentilsatte mednedsatt funksjonsevneharøkt noeLangsiktig målsetting.Andelentilsatte medikke-vestligbakgrunn harøkt noe

2011–2012 Prop. 1 S 185Kulturdepartementet11 Systematiske brukerundersøkelserStatlige virksomheter med ansvar for publikumsrettedetjenester skal videreutvikle tjenestene bl.a.med sikte på bedre kvalitet, utforming, tilgjengelighetog brukermedvirkning, jf. omtalen underkap. 11 Fornyelse og utvikling av offentlig sektor iSoria Moria-erklæringen av 13. oktober 2005. Statligevirksomheter med ansvar for publikumsrettedetjenester skal gjennomføre systematiskebrukerundersøkelser som ledd i ovennevntearbeid.Alle underliggende virksomheter på kulturområdetsom har ansvar for publikumsrettede tjenester,gjennomfører brukerundersøkelser i størreeller mindre grad. Hyppigheten avhenger av hvorressurskrevende det er for virksomheten å gjennomføreundersøkelsene.Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettedetjenester skal videreutvikle tjenestenebl.a. med sikte på bedre kvalitet, utforming,tilgjengelighet og brukermedvirkning, jf. omtalenunder kap. 11 Fornyelse og utvikling av offentligsektor i Soria Moria-erklæringen av 13. oktober2005. Statlige virksomheter med ansvar for publikumsrettedetjenester skal gjennomføre systematiskebrukerundersøkelser som ledd i ovennevntearbeid.Alle underliggende virksomheter på kulturområdetsom har ansvar for publikumsrettede tjenester,gjennomfører brukerundersøkelser i størreeller mindre grad. Hyppigheten avhenger av hvorressurskrevende det er for virksomheten å gjennomføreundersøkelsene.Rikskonsertene gjennomførte en ny omdømmeundersøkelsepå slutten av 2009 der resultateneforelå på nyåret 2010. Omdømmeundersøkelsentok utgangpunkt i en sammenligning av resultatenefra samme undersøkelse fra 2006. 1 tilleggble det i 2010 gjennomført en publikumsundersøkelse.Alle utøvere som er på offentlig turnemed Rikskonsertene, får anledning til å gi tilbakemeldinger/evalueringbåde av Rikskonsertene ogarrangørenes tilrettelegging og gjennomføring avturne og konsert (reiseopplegg, markedsføring,valg av konsertlokale tekniske forhold m.m.).Dette skjer enten gjennom egne evalueringsmøterog/eller skriftlige tilbakemeldinger.Publikum gir Riksteatret tilbakemeldinger viaepost, via Facebook og andre sosiale medier, samtverbal kontakt i tilknytning til forestilingene. I tillegghar Riksteatret noen mer systematiskebrukerkanaler:– Publikummere på visninger i Nydalen får viaRiksteatrets web tilsendt spørsmål i etterkantom hvorvidt de likte stykket, og eventuelt hvorfor/ hvorfor ikke.– Nye publikummere på visninger i Nydalen får itillegg spørsmål om hvordan de opplevde kvelden;hvordan de ble mottatt, hva de syntes ominformasjonen de fikk i forkant av forestillingen,fasilitetene etc.Som et ledd i arbeidet med å tilrettelegge tjenestenefor publikum gjennomfører Nasjonalbiblioteketbrukerundersøkelser med to års intervall. Detplanlegges en ny undersøkelse i 2011. I 2010 erdet gjennomført mindre, nettbaserte undersøkelseri forbindelse med evaluering av bokhylla.no.Norsk lokalhistorisk institutt gjennomførerbrukerundersøkelser hvert fjerde år, og innhenterda informasjon fra de fleste kommunene i Norge.Neste undersøkelse gjelder for 2010 og vil gjennomføresi 2011.I samarbeid med Sentio Research Norge gjennomførteNorsk lyd- og blindeskriftbibliotek(NLB) høsten 2008 en brukerundersøkelse rettetmot lydbokutlånerne. 500 av NLBs aktive lydbokutlånereble intervjuet. Hensikten med undersøkelsenvar å kartlegge lånernes bruksmønster,samt å måle tilfredsheten med de ulike tilbudene.Undersøkelsen viser stor grad av tilfredshet medNLBs tilbud. De eldste lånerne er mest fornøydmed tilbudet.NLB skal gjennomføre en ny, bredt anlagtbrukerundersøkelse i 2012.Vinteren 2009-2010 ble det gjennomført enabonnementsundersøkelse for Språknytt, Språkrådetsblad for alle språkinteresserte. Om lag entredjedel av alle som mottar Språknytt svarte påundersøkelsen. Undersøkelsen viste bl.a. at abonnenteri alle aldersgrupper er mest interessert i ålese om rettskriving, nyheter fra Språkrådet,etymologi og språk i media og kulturlivet. Lærere

186 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementeter den største enkeltstående kategorien blantabonnentene. Flertallet av lærerne i undersøkelsenhar brukt tekster fra Språknytt i undervisningaflere ganger. Når lærerne holdes utenfor, erdet blant lesere mellom 30 og 65 år om lag likemange abonnenter i ulike typer privat virksomhetsom i offentlig.Resultatene av brukerundersøkelsene er viktigefor virksomhetene, da de får verdifull informasjonom sine brukere og kan gjennomføre tiltakpå bakgrunn av disse.

2011–2012 Prop. 1 S 187Kulturdepartementet12 MiljøomtaleBeskrivelse og målKulturdepartementets miljøarbeid og virkemidleromfatter følgende felter:– museene– tilskudd til idrettsanlegg og bygninger forkultur og idrett– estetisk kvalitet i omgivelseneMange museer forvalter kulturminner i form avbygninger og anlegg, og flere kulturminner erorganisert som museer. Museenes gjenstandsbasertebevarings- og formidlingsarbeid bidrar til åspre kunnskap om og opplevelse av sammenhengerog endringer i de natur- og kulturbaserte miljøersom omgir oss. Over Kulturdepartementetsbudsjett gis det nå driftstilskudd direkte til vel 70museer i det nasjonale museumsnettverket.Under Norsk kulturfond gir Norsk kulturråds fagutvalgfor kulturvern tilskudd til prosjektbasertarbeid innen kulturvern.Fra Kulturdepartementets del av statsbudsjettetblir det bevilget investeringstilskudd til kulturbyggfor institusjoner og tiltak som har en nasjonaloppgave, en landsomfattende funksjon eller enviktig landsdelsfunksjon. Midlene gis til nybygg,ombygging og modernisering. Byggeprosjekteneskal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet,og/eller økt sikkerhet. Bygningene skalha høy arkitektonisk kvalitet. For å oppnå høyarkitektonisk kvalitet må prosjektene ha visuellekvaliteter, være funksjonelle og universelt utformetog ta hensyn til omgivelsene. De av byggeprosjektenesom gjennomføres av Statsbygg må tilfredsstilleStatsbyggs krav til miljødokumentasjon.Fra overskuddet fra statlige spill blir det gitt tilskuddtil kulturhus og andre bygg for kulturvirksomhet.Midlene forvaltes av fylkeskommunene. Iretningslinjene for forvaltningen av midlene stillerdepartementet krav om at prosjektene som mottartilskudd må gis en god estetisk utforming i samsvarmed bygningenes funksjon og etter reglergitt i plan- og bygningsloven.I forbindelse med søknad om tilskudd fra spillemidlenetil anlegg for idrett og fysisk aktivitetskal det gjennomføres en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenningav planer for idrettsanlegget.Departementet utfører slik forhåndsgodkjenningav større idrettsanlegg. I tillegg til det idrettsfunksjonelleskal estetiske og miljømessige forholdvektlegges. De temaer som søkeren skal redegjørefor er miljøstyring, materialvalg, energi,avfall, transport og naturinngrep.Rapport 2010Statsbygg hadde i 2010 ansvar for følgende byggeprosjektersom ble finansiert med tilskudd fraKulturdepartementet: Østsamisk museum, NorskBergverksmuseum og Senter for nordlige folk(tidligere Ája Samisk Senter). Maihaugen sto foristandsettingen av den kulturhistoriske hovedbygningenpå Aulestad, Karoline og BjørnstjerneBjørnsons hjem.Departementet har i 2010 behandlet 229 søknaderom idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenningav større idrettsanlegg hvor miljømessige forholdhar blitt vurdert.For bruk i planarbeidet for etablering avidrettsanlegg brukes det to veiledere:– ”Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering avidrettsbygg”– ”Miljøriktige idrettsbygg”Disse veilederne retter seg mot byggherrer, bl.a.kommuner og idrettslag, deres rådgivere ogentreprenører som skal planlegge, prosjektere oggjennomføre bygging eller rehabilitering avidrettsbygg.Prosjekt Hvit Vinter er Skiidrettens engasjementi miljø- og klimaspørsmål. Kulturdepartementetstøtter prosjektet med kr 100 000 per år ifire år – fra og med 2008 til og med 2011.Kunst i Offentlige rom – KORO har mål, policyog tiltak for miljøledelse. KORO innarbeidet miljøhensynog miljøkrav i kunstprosjekter som institusjonenhar ansvar for, bl.a. krav om begrensningav miljøbelastninger, reduksjon i bruk av helse- ogmiljøskadelige stoffer, miljøbevisst materialbruk,og krav om å motvirke tap eller skade på verneverdigkulturminner. KORO har også lagt vekt på

188 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetmiljøvennlig drift av egne lokaler. KOROS ansvarfor oppfølging av ”Grønn stat”, miljøledelse i statener fulgt opp i 2010, bl.a. ved utarbeidelse avplan for konkrete tiltak innenfor egen virksomhetog i kunstprosjekter som KORO har ansvaret for.De siste årene har interessen for og innsatsenpå feltene arkitektur og design økt betraktelig.Høsten 2009 ble regjeringens arkitekturplan arkitektur.nålansert – som det første politiske dokumentfra regjeringen på arkitekturfeltet i Norge.Dokumentet understreker behovet for en ny, helhetligarkitekturpolitikk. Det favner bredt medutgangspunkt i en bred definisjon av arkitekturbegrepet– de menneskeskapte omgivelser i vid forstand.13 departementer har samarbeidet omdokumentet og deltar i oppfølgingen av en rekketiltak på følgende seks innsatsområder:– miljø- og energivennlige løsninger skal pregearkitekturen– byer og tettsteder skal utvikles med arkitekturav god kvalitet– staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv– kunnskap, kompetanse og formidling skal løftearkitekturen– staten skal være et forbilde– norsk arkitektur skal være synlig internasjonaltVisjonen for den statlige arkitekturpolitikken er atgod arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og giattraktive, funksjonelle og universelt utformedebyggverk og omgivelser. Arkitekturen skal bidratil velferd, bærekraft og verdiskaping. Et siktemålmed dokumentet er å bidra til god koordineringog samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser ogeffektivisere og styrke den samlede innsatsen påarkitekturfeltet.Kulturdepartementet leder og koordinererarbeidet med arkitekturpolitikken, der de enkeltedepartementer og deres underliggende etater eransvarlige for oppfølgingen av tiltak. Blant Kulturdepartementetsinstitusjoner er det Norsk Formsom har en sentral rolle i oppfølgingen av relevantetiltak innenfor arkitekturfeltet. Norsk Formskal bl.a. styrke arbeidet med by- og stedsutviklingog utforming og bruk av det offentlige rom.Det er et mål å bidra til at kommunenes kompetanseheves på disse områder – spesielt medtanke på barn, unge og eldre. Arbeidsfeltet ble i2010 samordnet i form av et byutviklingsprogramkalt BYlab. BYlab inngår i regjeringens arkitekturplanarkitektur.nå.Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar ioffentlige anskaffelserKulturdepartementet har som mål å gjennomføresine oppgaver med så liten negativ miljøpåvirkningsom mulig. Miljøhensyn skal ivaretas iplanlegging og gjennomføring av alle innkjøps-,drifts- og produksjonsaktiviteter. Miljøledelse bleinnført som en del av det løpende lederansvaret i2003. Dette innebærer bl.a. at ledere og medarbeiderei departementet forplikter seg til å ta miljøhensyni sitt daglige virke.Departementet har i senere tid hatt økt fokuspå bevisstgjøring og forståelse for god miljøledelse.Som et tiltak har departementet tilbudtkompetanseheving for enkelte tilsatte som arbeidermed innkjøp. Kulturdepartementet bruker deetablerte returordningene som er etablert i regjeringskvartaletog foretar avrop på rammeavtalerfra leverandører som er godkjente miljøbedrifter.Fra og med 2010 deltar Kulturdepartementet iet nyetablert forum som har som mål å bidra til enmer miljøvennlig drift i departementsfellesskapet.

2011–2012 Prop. 1 S 189KulturdepartementetKulturdepartementettilrår:1. I Prop. 1 S om statsbudsjettet for år 2012 føres opp de summene som er nevnt i et framlagt forslag:a. Sum utgifter under kap. 300–339 kr 8 858 852 000b. Sum inntekter under kap. 3300–3339, 5568 kr 964 099 000

190 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetForslagtil vedtak om bevilgning for budsjettåret 2012,kapitlene 300–339, 3300–3339, 5568IUtgifter:Kap. Post Kroner KronerAdministrasjon300 Kulturdepartementet01 Driftsutgifter 111 350 00021 Spesielle driftsutgifter 3 712 000 115 062 000Sum Administrasjon 115 062 000310 Tilskudd til trossamfunn m.m.Samfunns- og frivillighetsformål70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn,overslagsbevilgning 207 616 00076 Tilskudd til råd for tro og livssyn 5 540 000 213 156 000314 Kultur og samfunn71 Kultur og næringsprosjekter 8 033 00072 Kultursamarbeid i nordområdene 9 567 00075 Kultur i inkluderende arbeidsliv 5 485 00079 Ymse kultur og samfunnsformål 10 768 000 33 853 000315 Frivillighetsformål70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivilligeorganisasjoner 627 500 00071 Tilskudd til frivilligsentraler 110 811 00072 Tilskudd til frivillig virksomhet for barnog unge 50 952 00073 Tilskudd til sekretariat for frivilligeorganisasjoners interessepolitiske virksomhet 4 394 00074 Frivillighetsregister, kan overføres 3 329 00077 Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 7 073 00079 Ymse frivillighetsformål 5 414 000

2011–2012 Prop. 1 S 191KulturdepartementetKap. Post Kroner Kroner82 Merverdiavgiftskompensasjon ved byggingav idrettsanlegg 61 850 000 871 323 000Sum Samfunns- og frivillighetsformål 1 118 332 000320 Allmenne kulturformålKulturformål01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77 112 471 00021 Forskning og utredning 5 500 00051 Fond for lyd og bilde 30 530 00052 Norges forskningsråd 4 910 00053 Sametinget 70 379 00055 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 56 45 906 00056 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 55 22 854 00060 Den kulturelle spaserstokken og kulturkortfor ungdom 19 250 00073 Nasjonale kulturbygg, kan overføres 168 500 00074 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd,kan overføres 218 743 00075 Kulturprogram, kan overføres 10 977 00077 Prosjekt- og utviklingstiltak på museumsogarkivfeltet, kan nyttes under post 01 35 360 00078 Ymse faste tiltak 29 714 00079 Til disposisjon, kan nyttes under post 01 7 283 00082 Nobels Fredssenter 26 949 00084 Pilegrimssatsing 5 315 000 814 641 000321 Kunstnerformål01 Driftsutgifter 14 801 00072 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning,overslagsbevilgning 16 335 00073 Kunstnerstipend m.m., kan overføres 121 811 00074 Garantiinntekter, overslagsbevilgning 111 226 00075 Vederlagsordninger 147 832 000 412 005 000322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom01 Driftsutgifter 14 791 00050 Kunst i offentlige rom 18 860 000

192 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetKap. Post Kroner Kroner55 Norsk kulturfond 29 220 00072 Knutepunktinstitusjoner 5 525 00073 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 260 239 00075 Offentlig rom, arkitektur og design 33 139 00078 Ymse faste tiltak 40 108 000 401 882 000323 Musikkformål01 Driftsutgifter 158 315 00055 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 56 144 490 00056 Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 55 20 261 00070 Nasjonale institusjoner 242 304 00071 Region-/landsdelsinstitusjoner 257 203 00072 Knutepunktinstitusjoner 72 854 00074 Landsdelsmusikere i Nord-Norge 18 244 00078 Ymse faste tiltak 105 146 000 1 018 817 000324 Scenekunstformål01 Driftsutgifter 63 634 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 70 350 00055 Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 56 90 417 00056 Norsk kulturråd-flerårig prosjekttilskudd,kan nyttes under post 55 16 013 00070 Nasjonale institusjoner 927 653 00071 Region-/landsdelsinstitusjoner 351 014 00072 Knutepunktinstitusjoner 3 733 00073 Region- og distriktsopera 50 858 00078 Ymse faste tiltak 143 458 000 1 717 130 000326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77 494 778 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 24 154 00055 Norsk kulturfond 160 672 00072 Knutepunktinstitusjoner 2 628 00073 Noregs Mållag 3 738 00074 Det Norske Samlaget 14 360 000

2011–2012 Prop. 1 S 193KulturdepartementetKap. Post Kroner Kroner75 Norsk Ordbok 2014 og Det NorskeAkademis store ordbok 19 819 00076 Ibsenpris m.m. 5 230 00077 Prosjekt- og utviklingstiltak,kan nyttes under post 01 12 527 00078 Ymse faste tiltak 103 339 000 841 245 000328 Museums- og andre kulturvernformål55 Norsk kulturfond 10 121 00070 Det nasjonale museumsnettverket 908 021 00078 Ymse faste tiltak 30 873 000 949 015 000329 Arkivformål01 Driftsutgifter 297 915 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 7 834 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres 9 875 00078 Ymse faste tiltak 8 501 000 324 125 000Sum Kulturformål 6 478 860 000334 Film- og medieformålMedieformål01 Driftsutgifter 141 682 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 8 017 00050 Filmfondet, kan nyttes under post 71 412 931 00051 Audiovisuelle produksjoner 10 130 00071 Filmtiltak m.m., kan overføres,kan nyttes under post 50 30 532 00073 Regional filmsatsing 51 743 00075 Medieprogram, kan overføres 24 615 00078 Ymse faste tiltak 25 964 00079 Til disposisjon 1 185 000 706 799 000335 Pressestøtte71 Produksjonstilskudd 287 944 00073 Anvendt medieforskning og etterutdanning 12 924 00075 Tilskudd til samiske aviser 23 367 00076 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner 818 00077 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark 1 855 000 326 908 000

194 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetKap. Post Kroner Kroner337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk70 Kompensasjon 42 423 000 42 423 000339 Lotteri- og stiftelsestilsynet01 Driftsutgifter 63 315 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 7 153 000 70 468 000Sum Medieformål 1 146 598 000Sum departementets utgifter 8 858 852 000Inntekter:Kap. Post Kroner KronerAdministrasjon3300 Kulturdepartementet01 Ymse inntekter 70 000 70 000Sum Administrasjon 70 000Kulturformål3320 Allmenne kulturformål01 Ymse inntekter 1 371 000 1 371 0003322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom01 Ymse inntekter 109 000 109 0003323 Musikkformål01 Ymse inntekter 29 312 000 29 312 0003324 Scenekunstformål01 Ymse inntekter 109 00002 Billett- og salgsinntekter m.m. 27 531 000 27 640 0003326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål01 Ymse inntekter 8 354 000 8 354 0003329 Arkivformål01 Ymse inntekter 5 368 00002 Inntekter ved oppdrag 7 834 000 13 202 000Sum Kulturformål 79 988 0003334 Film- og medieformålMedieformål01 Ymse inntekter 9 793 000

2011–2012 Prop. 1 S 195KulturdepartementetKap. Post Kroner Kroner02 Inntekter ved oppdrag 8 017 00070 Gebyr 15 500 000 33 310 0003339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS 770 133 00002 Gebyr-lotterier 6 720 00004 Gebyr-stiftelser 260 00007 Inntekter ved oppdrag 7 153 000 784 266 000Sum Medieformål 817 576 000Skatter og avgifter5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet71 Årsavgift-stiftelser 19 784 00072 Vederlag TV2 10 130 00073 Refusjon-Norsk Rikstotto og Norsk Tipping AS 36 551 000 66 465 000Sum Skatter og avgifter 66 465 000Sum departementets inntekter 964 099 000

196 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetFullmakter til å overskride gitte bevilgningerIIMerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2012 kan:1. overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt underkap. 300 post 01 kap. 3300 post 01kap. 320 post 01 kap. 3320 postene 01 og 03kap. 322 post 01 kap. 3322 post 01kap. 323 post 01 kap. 3323 post 01kap. 324 post 01 kap. 3324 post 01kap. 326 post 01 kap. 3326 post 01kap. 329 post 01 kap. 3329 post 01kap. 334 post 01 kap. 3334 post 01kap. 339 post 01 kap. 5568 post 732. overskride bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter medet beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324, post 02 Billett- og salgsinntekter. Ubruktemerinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.3. overskride bevilgningene under post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 329, kap. 334, ogkap. 339 med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på hhv. kap. 3329, post 02 Inntekter vedoppdrag, kap. 3334, post 02 Inntekter ved oppdrag og kap. 3339, post 07 Inntekter ved oppdrag.Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgningerIIITilsagnsfullmakterStortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:Kap. Post Betegnelse Samlet ramme320 Allmenne kulturformål73 Nasjonale kulturbygg 470,3 mill. kroner322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom50 Kunst i offentlige rom 23,0 mill. kroner328 Allmenne kulturformål78 Ymse faste tiltak 17,3 mill. kroner

2011–2012 Prop. 1 S 197KulturdepartementetIVDekning av forsikringstilfelleStortinget samtykker i at Kongen i 2012 kan inngåavtaler om forsikringsansvar i forbindelse medstørre utenlandske utstillinger innenfor en samletramme for nytt og gammelt ansvar som ikke måoverstige 4 000 mill. kroner.Andre fullmakterVFastsetting av fordelingsnøkler for vissetilskuddStortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for2012:1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet tilregion-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellomde offentlige tilskuddspartene med 70 pst.på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjonerog kap. 324 Scenekunstformål, post 71Region-/landsdelsinstitusjoner.2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til denordnorske knutepunktinstitusjonene medunntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordelesmellom de offentlige tilskuddspartene med70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap.322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentligrom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap.323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til deøvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellomde offentlige tilskuddspartene med 60 pst.på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner,kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner,kap. 326 Språk-, litteraturogbibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjonerog kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål,post 70 Det nasjonale museumsnettverket.4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltakfordeles mellom de offentligetilskuddspartene med 70 pst. på staten og30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål,post 73 Region- og distriktsopera.VIFastsetting av gebyrer og avgifter m.m.Stortinget samtykker i at for 2012 skal:1. gebyret for merking og registrering av hverkopi av et videogram for utleie eller salg være0,60 kroner. Kulturdepartementet kan settened eller frita for gebyr i visse tilfelle.2. avgiften pr. videogram for omsetning i næringtil Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakerevære 2 389 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiftenved forsinket betaling av kringkastingsavgiftenog når melding ikke blir gittetter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være15 pst. av kringkastingsavgiften.

198 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetVedlegg 1Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2012 underkap. 320, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturrådog hvilke beløp det ble avsatt til disse i 2011TiltakAllmenne kulturformål:(i 1 000 kr)Tilskudd2011Center for Afrikansk Kulturformidling (CAK) 2 234Folkeakademienes Landsforbund 7 334The Thor Heyerdahl Institute 1 159Kulturtiltak på Svalbard (Longyearbyen lokalstyre) 162Nordland Akademi for Kunst og Kultur 1 228Norges Døveforbund, kulturarbeid 830Norsk kulturforum (NOKU) 842Norske Festivaler BA 532Norske Kirkeakademiers Fellesråd 1 800Seanse – senter for kunstproduksjon. 500Stiftelsen Arkivet 1 251Voksenåsen – kulturvirksomhet 750Billedkunst og kunsthåndverk:Barnas Historie, Kunst og Kultur 3 682Birka 1 804Fotogalleriet 1 154Kunst på Arbeidsplassen 812Landsforeningen Norske Malere 1 536Nordic Light – International Festival of Photography 500Norsk Billedhoggerforenings Skulpturkontor 1 512Norsk kritikerlag (kunstkritikk.no) 722Norske Grafikere (NG) 1 657Norske Kunstforeninger (NKLF) 4 964Norske Kunsthåndverkere 8 692

2011–2012 Prop. 1 S 199KulturdepartementetTiltakNorske Tekstilkunstnere 1 271Samorganisasjon for kunstformidling i Nord-Norge - SKINN 1 939Tegnerforbundet 1 536Unge Kunstneres Samfund (UKS) 2 904Musikkformål:(i 1 000 kr)Tilskudd2011Aktivitetsmidler til kor 1 159Bok- og blueshus, Notodden 1 489Brak – Bergen Rock Aktører 1 064Cosmopolite Scene 2 002Det Norske Solistkor 1 210Dokkhuset Scene 1Kompetansesentre for rytmisk musikk 5 155Kor Vest 810Midtnorsk Jazzsenter 1 951Musikk og ungdom 665Nordic Voices 710Norsk Jazzarkiv 1 207Norsk Komponistforening – tilskudd trykking av noter 426Norsk Visearkiv 1 722NOTAM – norsk senter for teknologi i musikk og kunst 4 314Ny Musikk 3 192Regionalt senter for kirkemusikk i Bodø 306Samspill – International Music Network 958Strunkeveko 50Sørnorsk Jazzsenter 1 695Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps 10 250Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner 27 632Tilskuddsordning for utstyr 30 930Trondheim Jazzorkester 1 901Trondheim Voices 710Vestnorsk Jazzsenter 2 857Vocal Nord 560Østnorsk Jazzsenter 2 503

200 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTiltakScenekunstformål:ASSITEJ Norge 442Buskerud Teater 843Dansearena Nord 2Døvetolking av teaterforestillinger 373Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival 4 788Landsforbundet Teatrets Venner 348Markedet for Scenekunst, Sandefjord 204Rom for Dans 1 596Studium Actoris 932Tilskuddsordningen for historiske spill/friluftsspill 3 402Unima Norge 450Litteratur og språk:Agenda X Skriveverksted 1 276Bjørnsonakademiet 412Bjørnsonfestivalen 1 793Bokbyen i Fjærland 333Bokbyen ved Skagerak 333Foreningen !Les 2 861Leser søker bok, Foreningen 5 671Norsk Barnebokforum (IBBY Norge) 75Museums- og kulturvernformål:(i 1 000 kr)Tilskudd2011VilVite – Bergen Vitensenter – skolesekkmidler 996Emanuel Vigelands Museum 192Falstadsenteret 500Landslaget for lokalhistorie 434Midtnorsk Vitensenter – skolesekkmidler 1 493Nordnorsk Vitensenter – skolesekkmidler 996Norges Husflidslag 12 392Norges kulturvernforbund inkl. den norske kulturminnedagen 735Norges museumsforbund, inkl. Museum of the Year Award 1 360Norsk Folkeminnelag 80

2011–2012 Prop. 1 S 201Kulturdepartementet12TiltakNorsk ICOM 274Tidsskriftet Museumsnytt 737Arkivformål:Landslaget for lokal- og privatarkiv 475Sum: 207 531Det foreslås et tilskudd på 0,8 mill. kroner i 2012.Det foreslås et tilskudd på 0,5 mill. kroner i 2012.(i 1 000 kr)Tilskudd2011

202 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetVedlegg 2Oversikt over tiltak det foreslås midler til i 2012under 78-posteneTiltakTilskudd2011(i 1 000 kr)Forslag2012Kap. 320 Allmenne kulturformål:Ars Baltica – årlig kontingent 24 25Finsk-norsk kulturinstitutt 115 119Foreningen Norden 4 121 4 248Fransk-norsk kultursamarbeid 516 532Inkluderingstiltak – for senere fordeling 5 500Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge 719 741Nordisk Informasjonskontor i Sør-Norge 258 266Norsk Publikumsutvikling 850 876Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival 2 128 2 194Norsk teater- og orkesterforening (NTO) 426 439Norske dansekunstneres internasjonale arbeid 55 57Norsk-finsk kulturfond 115 119Norsk-islandsk kultursamarbeid 1 359 1 401Scene Finnmark 1 000 1 500Ungdommens Kulturmønstring 8 126 8 377UFS Verftet 2 250 2 320Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen 1 000 1 000Sum: 23 062 29 714Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom:Bergen Kunsthall 6 359 8 206Bomuldsfabriken Kunsthall 2 192 2 260Kunstnernes Hus 6 769 6 979Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen (NKD) 2 797 2 884RAM Galleri 1 343 1 385Statens Kunstutstilling, Norske Billedkunstnere 4 543 4 684

2011–2012 Prop. 1 S 203KulturdepartementetTiltakTilskudd2011(i 1 000 kr)Forslag2012Office for Contemporary Art, Norway (OCA) 11 216 11 563Vestfossen Kunstlaboratorium 1 847 2 147Sum: 37 066 40 108Kap. 323 Musikkformål:Arne Nordheims Komponistpris 125 125Det Norske Kammerorkester 7 154 7 376Dissimilis kultur- og kompetansesenter 2 102 3 000Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranseog Prinsesse Astrids Musikkpris 2 321 2 393MIC Norsk musikkinformasjon 9 421 9 713Music Export Norway 6 186 6 378Nasjonal Jazzscene 8 171 8 424Noregs Ungdomslag 500 516Norges musikkhøgskole, praktikantplasser 1 012 1 043Norsk Jazzforum 8 181 8 435Norsk Musikkråd 4 124 4 252Ole Bull Akademiet 3 298 3 400Riksscenen – scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk,joik og folkedans 20 560 21 797Rock City Namsos 3 724 3 839Rådet for folkemusikk og folkedans 10 615 11 315Tilskuddsordning for utenlandsturneer 4 000TrondheimSolistene 2 764 2 850ULTIMA – husleietilskudd 1 833 1 890World Music Festival 4 400Sum: 92 091 105 146Kap. 324 Scenekunstformål:Akershus Teater 5 662 6 500BIT Teatergarasjen 4 785 4 933Black Box Teater 3 318 3 421Brageteatret 9 764 10 964Danseinformasjonen 3 783 3 900Dansens Hus 32 580 33 589Danse- og teatersentrum 2 730 2 815Dramatikkens Hus 11 858 12 226

204 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTiltakTilskudd2011(i 1 000 kr)Forslag2012Nordic Black Theatre 6 280 6 475Nordland Teater – husleietilskudd 2 025 2 088Norsk scenekunstbruk 13 013 13 416Norsk Skuespillersenter 1 641 1 692Norsk teaterråd 13 681 14 105PRODA (Profesjonell Dansetrening) 2 049 2 113Skuespiller- og danserallianse 3 000Teater Manu 11 852 12 219Teaterhuset Avant Garden 3 206 3 305Østfold Teater 6 496 6 697Sum: 134 723 143 458Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål:Bibliotektjeneste for innvandrere og flyktninger 8 886 9 161Bibliotektjeneste i fengsel 19 671 20 281Bibliotektjeneste på Svalbard 274 282Den Norske Forfatterforening – ytringsfrihetspris 212 219Døves Tidsskrift 311 321Finsk bibliotektjeneste 376 388Inkluderingstiltak – for senere fordeling 3 000Kainun institutti – Kvensk institutt 4 823 4 973Kristelig Pressekontor (KPK) 495 510Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte - KABB 1 864 1 922KUDs premiering av barne- og ungdomsbøker 298 307Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde 265 273Landssamanslutninga av nynorskkommunar 986 1 017Lyd- og videoboktiltak 738 761Nordisk råds litteraturpris 121 125Nord-Sør-biblioteket 457 471Norges Blindeforbund – Punktskrifttrykkeri 4 916 5 068NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet 11 042 11 384Norsk barnebokinstitutt 6 646 6 852Norsk Bibliotekforening 241 248Norsk Forfattersentrum 11 365 11 718Offentlig utvalg for blindeskrift 709 731

2011–2012 Prop. 1 S 205KulturdepartementetTiltakTilskudd2011(i 1 000 kr)Forslag2012Oppfølging av språkmeldingen 2 578 2 658Riksmålsforbundet 289 298Ruijan Kaiku – kvensk avis 1 000 1 031Stedsnavnstjenesten, Statens kartverk 3 463 3 570Stiftinga Nynorsk Pressekontor 4 278 4 778Tiltak for døvblinde (Foreningen Norges døvblinde) 4 550 4 691Videogram for døve 6 112 6 301Sum: 96 966 103 339Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål:Fullriggeren Sørlandet 4 371 4 507Grunnlovsjubileet – inventarprosjektet ved Eidsvollsbygningen 7 400Jødisk museum i Oslo 2 491 2 568Norsk Skogfinsk Museum 2 467 2 543Seilskipet Statsraad Lehmkuhl 5 038 5 194Skibladner 825 851Skoleskipet Christian Radich 4 420 4 557Skværriggerne – vedlikehold 3 093 3 189Årets norske museum 62 64Sum: 22 767 30 873Kap. 329 Arkivformål:Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek 6 255 6 755Misjonsarkivet 491 506Stiftelsen Asta 1 203 1 240Sum: 7 949 8 501Kap. 334 Film- og medieformål:Tilskudd til diverse filmkulturelle tiltak, forvaltes av Norsk filminstitutt 2 680 2 700Støtte til deltakelse på kurs m.m., forvaltes av Norsk filminstitutt 1 570 1 600Nordisk Film- og TV-fond 7 503 7 800Eurimages – Europarådets samproduksjonsfond 3 532 3 670Det Europeiske Audiovisuelle Observatoriet 325 300Statistisk sentralbyrå: Norsk mediebarometer 1 480 1 480Medienorge, statistikk-database 1 765 1 810Kulturdepartementet sin nynorskpris for journalistar 275 275

206 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetTiltakTilskudd2011(i 1 000 kr)Forslag2012Telefonavis Norges Blindeforbund 550 565Nordiske Mediedager 410 410Radiodagene 50 50Ulike film- og medietiltak, inkl. filmvederlagsavtalen 5 242 5 304Sum: 25 183 25 964

2011–2012 Prop. 1 S 207KulturdepartementetVedlegg 3Omtale av ledernes ansettelsesvilkår i heleide statligeforetakNedenfor redegjøres det for daglig leders ansettelsesvilkåri de heleide statlige foretakene somligger under Kulturdepartementet. Med heleidstatlig foretak forstås her aksjeselskap eid avstaten ved Kulturdepartementet. Med den forutsetningsom er nevnt ovenfor, gis det opplysningerom daglig leders ansettelsesvilkår i DenNorske Opera & Ballett AS, Nationaltheatret AS,Norsk Tipping AS og NRK AS.Den Norske Opera & Ballett AS – administrerende direktør Tom RemlovÅrslønn kr 1 303 088Lønn i oppsigelsestidenSpesielle vilkårPensjonRett til ventelønn ved åremålsperiodens utløp dersom han ikke strakshar rett til løpende pensjon. Rett til ventelønn etter denne avtale inntrerogså om tjenesteforholdet opphører fra et tidligere tidspunkt enn avtalt.Ventelønnen utgjør inntil 80 pst. av avtalt lønn. Ved eventuell overgangtil stilling med lavere lønn enn ventelønnen, har han rett til å få utbetaltdifferansen. Ved eventuell overgang til stilling med høyere lønn, ellerhar oppbåret ventelønn i 2 år, opphører ventelønnen.Arbeidsgiver dekker bredbåndsabonnement og mobiltelefon. Forbegge regnes 20 pst. som privatandel.Ordinær pensjonsopptjening ihht. kollektiv pensjonsordning i Vitalforsikring.Nationaltheatret AS – teatersjef Hanne TømtaÅrslønn kr 1 079 500Inkluderer arbeid som instruktør for oppsetninger ved eget teater.Lønn i oppsigelsestidenSpesielle vilkårPensjonOpptjening av 3 måneders ventelønn per år begrenset oppad til12 måneder. Ventelønn avkortes ved overgang til annet lønnet arbeid.Ventelønn utbetales ikke hvis avgangen skyldes forhold som teatersjefenselv er ansvarlig for.Fri telefon og avis.Pensjonsordning i Vital forsikring med full opptjening etter 30 år.

208 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetNorsk Tipping AS – administrerende direktør Torbjørn AlmlidÅrslønn kr 2 090 000Lønn i oppsigelsestidenVed ordinær oppsigelse/fratredelse før fylte 65 år ytes et sluttvederlagtilsvarende 3 månedslønner. Ved ufrivillig fratredelse skal det gis etsluttvederlag på inntil 12 månedslønner dersom ikke annet avtalessærskilt i forbindelse med fratredelse.Pensjon Pensjonsytelsen ved fylte 65 år skal tilsvare 66 pst. av 20 G.Fratredelse før fylte 65 år gir lavere pensjonsnivå.NRK AS – kringkastingssjef Hans Tore BjerkaasÅrslønn kr 2 147 418Lønn i oppsigelsestidenPensjon1 år ved fratredelse etter minimum 3 års ansettelse.Avtalt pensjonsalder 60 år med alderspensjon tilsvarende 70 pst. avpensjonsgrunnlaget. Ordinære opptjeningsvilkår.

Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer fra:Departementenes servicesenterInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 20 00Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpubPublikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.noTrykk: OFA – 10/2011MILJØMERKET241491